(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 10
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Nærings- og fiskeridepartementet |
917 | | Fiskeridirektoratet | 374 160 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 366 380 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 780 000 |
919 | | Diverse fiskeriformål | 231 140 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 180 000 000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 070 000 |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | 7 000 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan
overføres | 39 000 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan
overføres | 930 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 605 300 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3917 | | Fiskeridirektoratet | 476 105 000 |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | 109 000 |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 17 274 000 |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | 932 000 |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 450 000 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning | 7 790 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 476 105 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 10 | 129 195 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 917 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917 post
22.
2. overskride bevilgningen på kap. 919
post 60 med 40 pst. av merinntekt under kap. 3917 post 13.
Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 124 195 000.
Dette er 5 000 000 kroner mindre enn regjeringen Solbergs forslag
i Prop. 1 S (2013–2014) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at sjømatnæringen er en
av våre største eksportnæringer. Norge eksporterer for over 50 mrd.
kroner i verdi til 130 land. Sjømateksporten utgjør 36 millioner
sjømatmiddager hver dag hele året. Generasjoner av nordmenn har
hatt havet som arbeidsplass, og disse medlemmer støtter
regjeringens ambisjon om å legge til rette for en fiskeri- og havbrukspolitikk
som kan bidra til at også fremtidige generasjoner kan leve av å
høste av de betydelige sjømatressursene vi har langs kysten vår.
Historien har vist at fiskeri- og havbruksnæringene vokser sterkere
når de gis friere rammer for bærekraftig vekst. Bærekraftig vekst
vil skape trygge arbeidsplasser langs hele kysten.
Disse medlemmer viser til at
Norge har kunnskap og kompetanse til å spille en viktig rolle globalt
for å sikre nok næringsrik mat til en voksende befolkning. Disse
medlemmer mener forskning er et viktig virkemiddel for å styrke
sjømatnæringens vekstpotensial. Nærheten til markedet for fersk
sjømat, samt kunnskap fra landbasert foredling av fisk, gjør at
det er muligheter for økt verdiskaping i foredlingsleddet. Disse
medlemmer er derfor tilfredse med regjeringens forslag om
å øke forskningen på bioressurser fra havet og økt havbruksforskning gjennom
Norges forskningsråd med 20 mill. kroner. Norge er rikt på marine
ressurser som kan gi opphav til både nye produkter og miljøvennlige prosesser
innenfor et bredt spekter av områder. Det skal legges vekt på å
stimulere teknologi- og kompetanseutveksling mellom offshore, maritim
sektor og havbruksnæringen. Satsingen vil gi økt kunnskap om produksjon
av marine ingredienser til mat, fôr og andre spesialprodukter. Gjennom
økt havbruksforskning styrkes arbeidet med utvikling av nye driftsformer
og nye teknologiske løsninger.
Disse medlemmer er tilfredse
med at fiskeri- og kystministeren har varslet en ny kurs i fiskeripolitikken. Disse
medlemmer viser til at regjeringen mener at framtidsrettede
og gode rammebetingelser vil kunne kreve endringer også i strukturpolitikken
for fiskeflåten, og regjeringen vil raskt se nærmere på spørsmålet om
innføring av strukturkvoteordning i lukket gruppe med hjemmelslengde
under 11 meter. Disse medlemmer viser videre til
at regjeringen allerede har sendt på høring spørsmålet om å reversere
endringene som ble gjort i reglene for kystfiskeflåten tidligere
i år, der det ble innført en utvidet avkortning ved strukturering. Disse medlemmer mener
dette er positivt og viser videre til at regjeringen har vist handlekraft
ved å igangsette prosesser som vil gi en ny kurs. Det vises spesielt
til høring om instruks om administrerende redere og høring om unntak
fra fylkesbinding ved generasjonsskifte.
Disse medlemmer viser til at
sjømatnæringen, som en stor eksportnæring, er svært avhengig av
en velfungerende samferdselssektor. Disse medlemmer merker
seg at bevilgningene til vei og bane økes betydelig i statsbudsjettet
for 2014, noe som er svært viktig for sjømatnæringens konkurransekraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke at sjømatnæringen er et
satsingsområde i næringspolitikken, og av stor betydning for verdiskaping,
sysselsetting og bosetting langs kysten. Disse medlemmer har
ambisjoner om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon og
viser i den forbindelse til Meld. St. 22 (2012–2013) verdens fremste
sjømatnasjon.
Det står klart for disse medlemmer at
det som regjeringen Solberg kalte et vekstbudsjett er det motsatte
av dette, også for fiskerinæringen. Ikke engang fiskerfradraget
blir økt, slik regjeringen Stoltenberg II hadde lagt opp til i Prop.
1 S (2013–2014). Dette innebærer en skatteskjerpelse på 33 mill.
kroner. Regjeringen Solberg fører en politikk for økte forskjeller,
og det er tydelig at fiskere, bønder, alle med vanlig og lav inntekt,
ikke får skattelettelser i motsetning til de med høyest inntekt
og formue.
Disse medlemmer vil understreke
at fiskeressursene, men også andre viltlevende marine ressurser
og det tilhørende genetiske materialet, er fellesskapets eiendom. Disse
medlemmer vil satse på de naturgitte fortrinn den lange
kystlinja gir oss, sikre en bærekraftig forvaltning og en rettferdig
fordeling av fiskeressursene. Verdiskapingen av våre felles fiskeressurser
skal i størst mulig grad komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene
til gode. Fiskeflåten skal sikres rammebetingelser som legger til
rette for økt samlet verdiskaping i Norge. Det må legges til rette
for at mest mulig fisk kan bearbeides i Norge, og at foredlingsindustrien
skal sikres stabil tilgang på råstoff hele året. Det er et politisk mål
for disse medlemmer å opprettholde en variert fiskeflåte
langs kysten og å legge til rette for en kontrollert strukturering
i tråd med behovet for økt inntekt.
Disse medlemmer er derfor svært
kritiske til kuttene overfor fiskerisektoren som regjeringen Solberg
fremmer forslag om på neste års statsbudsjett, noe som underbygger
at regjeringen Solberg har forlatt målet om at Norge skal være verdens
fremste sjømatnasjon.
Disse medlemmer mener det er
feilslått politikk å legge ned Fiskeri- og kystdepartementet som
næringen og kystens eget departement. Når det i tillegg foreslås
å redusere bevilgningene til Fiskeridirektoratet med 14,1 mill.
kroner på neste års budsjett, vil det få store konsekvenser for
fiskerinæringen.
Disse medlemmer viser til at
også fiskerinæringen har blitt rammet av finanskrisa i Europa. Derfor
foreslo regjeringen Stoltenberg at Stortinget skulle vedta en vekstpakke
for hvitfisknæringen, med alt fra ekstraordinære markedsføringsmidler,
ekstra midler til markedsarbeid gjennom NOFIMA, program for å bedre kvaliteten,
ekstra midler til Mattilsynet (som gjør en viktig jobb ute i markedene
med å dokumentere kvaliteten til norsk fisk) og ikke minst føringstilskudd
og tilskudd til lineegning. Disse medlemmer er forundret
over at regjeringen Solberg ikke vil iverksette vekstpakken.
Disse medlemmer vil understreke
at fiskerinæringen er i en særstilling og påvirkes av tilgang på
råstoff. Derfor var forslaget til regjeringen Solberg om å ta bort
særreglene og endre permitteringsordningene uforståelige. At regjeringen
ble presset til å gå tilbake til regjeringens Stoltenbergs politikk
på dette feltet er bra, men det endrer likevel ikke på det faktum
at Høyre og Fremskrittspartiet med dette forsøkte å slå beina under
den landbaserte fiskeindustrien.
Disse medlemmer vil også understreke
alvoret i at sikkerhetsopplæringen kuttes.
Disse medlemmer står fast på
ambisjonene om at Norge skal ha videre vekst i produksjonskapasitet
og verdiskaping i havbruksnæringen innenfor rammen av miljømessig
bærekraft. Videre er det et mål å være en ledende internasjonal produsent
og leverandør av akvakulturprodukter og -teknologi, være internasjonalt
ledende på forskning, innovasjon og forvaltning innenfor havbruksområdet,
og ha en havbruksnæring som står for bærekraftig og effektiv matproduksjon.
Disse medlemmer vil vise til
viktigheten av å ha en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur
som optimaliserer produksjon og ivaretar miljø og sykdomshensyn.
De grønne konsesjonene som nå er utlyst var et godt tiltak i så
måte, og er noe som disse medlemmer mener bør videreføres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette
medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen
også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer.
Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen
direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.
Dette medlem viser til at deltakerloven
og fiskesalgslagsloven er viktige pilarer for å forvalte felles
fiskeriressurser, og mener kvotesystemet må opprettholdes for å
sikre en langsiktig og bærekraftig avkastning. Dette medlem mener
det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge,
og viser til at frakt av fisk til Østen for bearbeiding og retur
til markedet i Europa er både miljømessig feil og dårlig for distriktsarbeidsplasser
knyttet til næringen.
Dette medlem mener det er viktig
å rekruttere unge til å satse på fiskeri og havbruk. Både utdannelse
og likeverdige vilkår med supplynæringen/annen sjøfart er viktig
for å lykkes med det.
Dette medlem understreker at
det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering,
samtidig som man legger til rette for levering av bifangst. Straffereaksjonene
for forsettlig ressurskriminalitet må skjerpes.
Dette medlem viser til at bestander
av villaks representerer betydelige verdier som næringsgrunnlag
for rettighetshaverne og som grunnlag for turisme i en rekke lokalsamfunn.
Villaksen er også en viktig kilde til rekreasjon og naturopplevelser.
For oppdrettsnæringen utgjør livskraftige bestander av villaks både
grunnlaget for dagens næring og en viktig genetisk ressurs for fremtidig
utvikling.
Dette medlem ønsker en sterk
oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for
at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Bærekraft er
en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport
av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk
bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette
medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen
kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft.
Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi
fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien
påvirker miljøet: genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning
og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har
vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og
selv om det de siste årene har vært en betydelig fremgang, er dette
medlem fremdeles bekymret for at næringen ikke er bærekraftig.
Dette slås også fast i Riksrevisjonens rapport Dokument 3:9 (2011–2012)
Dette medlem mener at lukkede
oppdrettsanlegg eller tilsvarende teknologi i sjø kan ivareta både
næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring,
og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes
dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå. Dette
medlem viser til at lukkede anlegg allerede er i drift i
Kina og Canada. Lukkede systemer kan bidra til å redusere problemene
med rømming og sykdoms- og parasittspredning.
Dette medlem mener det ikke bør
innvilges nye oppdrettskonsesjoner før lakselusproblemene og rømningene
er under kontroll. Dette medlem peker på at det er
et faktum at større og tettere oppdrettsenheter og dårligere lokaliteter utgjør
større risiko for rømming og spredning av lakselus, og gjør at det
må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi samt mer robuste operasjoner
for å mestre lusesituasjonen og forhindre rømming i fremtidens lakseoppdrett.
Dette medlem mener at Norge har
alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende
på miljø. For å oppnå det må regjeringen legge frem en plan for
langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen.
Næringen må kontrolleres og stilles krav til på samme måte som tidligere
SFT, nå Miljødirektoratet, gjør overfor landbasert industri.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2014,
jf. Innst. 2 S (2013–2014). Venstres alternative statsbudsjett tar
utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf.
Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer i Venstres
alternative budsjett på rammeområde 10 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under og under de ulike kapitler og poster i
denne innstilling.
Dette medlem viser til at Norge
med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår
over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt,
har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer
varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene
sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har
innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn
ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom
generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig
sjømatnæring.
Dette medlem mener det er en
forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert
sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren
må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig,
bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser
slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige.
Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks
med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være
en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter
må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale
avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i
Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem er positiv til at
det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt
vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles
mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum
(MTB).
En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra
til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil
således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også har preget
Norge de siste årene. Dette medlem mener at en vekst
via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til
at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttiggjorte. En
økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli
realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har
bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener
en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt med
å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.
Dette medlem mener at veksten
i næringen, bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll
over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør
stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for
å hindre at de lokale kysttorsk-stammene kan rammes av sykdom eller
blandes genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange
eksempler på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil
i så måte vise til forslag om totalt 40 mill. kroner til ulike tiltak
knyttet til bevaring av villaksstammen i Venstres alternative statsbudsjett
for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Dette medlem mener at nettolønnsordningen for
sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og
over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens forskjellsbehandling
mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen
og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig
i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.
Dette medlem viser til at den
forrige regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske
undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette
medlem er derfor svært fornøyd med avtalen mellom Venstre,
Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene der det entydig slås
fast at det ikke skal være petroleumsvirksomhet i de sårbare områdene
utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreflaket, Jan Mayen og i iskanten
de kommende fire årene.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 10, Fiskeri i Venstres alternative
statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014):
Kap. Post | Tekst | Endring i forhold til Prop. 1 S
(2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
H/Frp |
919.72 | Videreføring av tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | 0,0 | 7,1 |
919.75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 25,0 | 50,0 |
Sum ramme 10: Fiskeri | 25,0 | 57,1 |
Dette medlem viser til den framforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter
vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag
til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er
spesielt glad for at forslaget om en kraftig innstramming når det
gjelder permittering i fiskeindustrien reverseres.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2013–2014),
og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre,
slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende
forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens
forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp | V |
| | | | | | |
Utgifter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
917 | | Fiskeridirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 366 380 | 361 380 (-5 000) | 0 (-366 380) | 366 380 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 780 | 7 780 (0) | 0 (-7 780) | 7 780 (0) |
919 | | Diverse fiskeriformål | | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 180 000 | 180 000 (0) | 0 (-180 000) | 180 000 (0) |
| 71 | Sosiale tiltak | 2 070 | 2 070 (0) | 0 (-2 070) | 2 070 (0) |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for
fiskere | 7 000 | 7 000 (0) | 0 (-7 000) | 14 150 (+7 150) |
| 74 | Erstatninger | 2 140 | 2 140 (0) | 0 (-2 140) | 2 140 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 39 000 | 39 000 (0) | 0 (-39 000) | 89 000 (+50 000) |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning | 930 | 930 (0) | 0 (-930) | 930 (0) |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 132 000 (+132 000) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 16 740 (+16 740) | 0 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 0 | 0 (0) | 10 130 (+10 130) | 0 (0) |
1001 | | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 10 950 (+10 950) | 0 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 373 740 (+373 740) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 7 780 (+7 780) | 0 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold | 0 | 0 (0) | 1 740 (+1 740) | 0 (0) |
1050 | | Diverse fiskeriformål | | | | |
| 60 | Tilskudd til kommuner | 0 | 0 (0) | 180 000 (+180 000) | 0 (0) |
| 71 | Sosiale tiltak | 0 | 0 (0) | 2 070 (+2 070) | 0 (0) |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | 0 | 0 (0) | 14 150 (+14 150) | 0 (0) |
| 74 | Erstatninger | 0 | 0 (0) | 2 140 (+2 140) | 0 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 0 | 0 (0) | 67 000 (+67 000) | 0 (0) |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning | 0 | 0 (0) | 930 (+930) | 0 (0) |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | | | | |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 0 | 0 (0) | 54 000 (+54 000) | 0 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 605 300 | 600 300 (-5 000) | 873 370 (+268 070) | 662 450 (+57 150) |
Inntekter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
3917 | | Fiskeridirektoratet | | | | |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | 109 | 109 (0) | 0 (-109) | 109 (0) |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 17 274 | 17 274 (0) | 0 (-17 274) | 17 274 (0) |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | 932 | 932 (0) | 0 (-932) | 932 (0) |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 450 000 | 450 000 (0) | 0 (-450 000) | 450 000 (0) |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og
veiledning | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 7 790 (+7 790) |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | | |
| 1 | Refusjoner | 0 | 0 (0) | 10 (+10) | 0 (0) |
4030 | | Fiskeridirektoratet | | | | |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | 0 | 0 (0) | 109 (+109) | 0 (0) |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 0 | 0 (0) | 17 274 (+17 274) | 0 (0) |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | 0 | 0 (0) | 932 (+932) | 0 (0) |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 0 | 0 (0) | 300 000 (+300 000) | 0 (0) |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og
veiledning | 0 | 0 (0) | 7 790 (+7 790) | 0 (0) |
3917 | | Fiskeridirektoratet | | | | |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og
veiledning | 7 790 | 7 790 (0) | 0 (-7 790) | 0 (-7 790) |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 476 105 | 476 105 (0) | 326 115 (-149 990) | 476 105 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 129 195 | 124 195 (-5 000) | 547 255 (+418 060) | 186 345 (+57 150) |
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og har ingen merknader.
Det foreslås bevilget kr 374 160 000 på kap. 917.
Komiteen viser til
at Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og utøvende forvaltningsorganet
for fiskeri- og havbruksnæringen. Komiteen har merket
seg at de faglige oppgavene i Fiskeridirektoratet er fordelt på
tre virksomhetsområder; havressursforvaltning, havbruksforvaltning
og marin arealforvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen foreslår å legge opp til en generell effektivisering
av Fiskeridirektoratets virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å redusere
driftsbevilgningen til Fiskeridirektoratet med 9,1 mill. kroner. Disse
medlemmer merker seg videre at det i budsjettforliket med
Venstre og Kristelig Folkeparti er enighet om å kutte ytterligere
5 mill. kroner i driftsbevilgningene til Direktoratet. Disse
medlemmer er overrasket over dette store kuttet, og viser
til at Fiskeridirektoratets hovedmål er å fremme lønnsom og verdiskapende
næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning
av marine resurser og marint miljø. Disse medlemmer har
ikke fått klarlagt hvilke forenklingstiltak eller effektiviseringstiltak
som skal gjennomføres allerede i 2014. Disse medlemmer mener
det store kuttet ikke kan sees på en annen måte enn en forsterking
av todelingen av norsk næringsliv og Norges oljeavhengighet på bekostning
av bl.a. å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom
bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine resurser og marint
miljø. Disse medlemmer støtter ikke dette kuttet,
og er bekymret for hvordan dette vil påvirke direktoratets mulighet
til å gjøre viktige oppgaver knyttet til ressurskontroll og ressursforvaltning.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev
til komiteen datert 25. november 2013, der det bekreftes at den
foreslåtte reduksjonen av driftsbudsjettet vil kunne berøre Fiskeridirektoratets
ressurskontroll og ressursforvaltning.
Det foreslås bevilget kr 366 380 000 på post
1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med
5 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013.
Det foreslås bevilget kr 476 105 000 på kap. 3917.
Komiteen viser til
at det er lyst ut 45 grønne oppdrettskonsesjoner høsten 2013, hvorav
30 konsesjoner med fast vederlag på 10 mill. kroner per konsesjon.
De resterende 15 oppdrettstillatelsene skal tildeles etter en lukket
budrunde.
Det anslås at hoveddelen av vederlagene for konsesjonene
blir innbetalt i 2014.
Komiteen viser til at det i Prop.
1. S Tillegg 2 (2012–2013) ble lagt til rette for 45 nye såkalte «grønne
konsesjoner». Komiteen viser til at hensikten med
de grønne konsesjonene var å skaffe til veie ny teknologi som kan
bidra til å løse dagens miljøproblem i oppdrettsnæringen. Komiteen understreker
viktigheten av at regjeringen følger opp med en strategi for hvordan
ny teknologi skal implementeres i eksisterende produksjon.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det ikke er rom for produksjonsvekst basert
på åpne merder uten utbedring med teknologiske løsninger for å hindre
lakselus eller rømming.
Disse medlemmer peker på behovene
for å løse problemene med lakselus i åpne merder, og mener arbeidet
med ny teknologi og nye driftsformer må stimuleres og intensiveres. Disse medlemmer mener
det er viktig særlig å ha fokus på lukkede anlegg i sjø eller tilsvarende teknologiske
løsninger, og særskilt følge opp pågående produksjon i slike anlegg
med tanke på en generell teknologiutskifting i norsk oppdrettsindustri.
Det foreslås bevilget kr 231 140 000 på kap. 919.
Det foreslås bevilget kr 180 000 000 på post
60.
Komiteen merker seg
at for å styrke havbruksnæringens bidrag lokalt foreslår regjeringen
å følge opp intensjonen i Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste
sjømatnasjon, om å la deler av konsesjonsvederlaget tilfalle kommunene.
Komiteen viser til at i forbindelse
med de 45 nye grønne oppdrettskonsesjonene foreslår regjeringen
at vertskommuner for nye oppdrettstillatelser skal tildeles en andel
på 40 pst. av de totale inntektene. Av de 45 konsesjonene tildeles
30 av disse med et fast vederlag på 10 mill. kroner pr. konsesjon.
De resterende 15 oppdrettstillatelsene skal tildeles etter en lukket budrunde.
Dersom inntektene pr. konsesjon blir større i denne auksjonen, vil
kommunene få en større del av gevinsten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at spørsmålet om arealavgift for oppdrettsnæringen skal
utredes. Flertallet er av den oppfatning at en slik
utredning må være målrettet og konsentrere seg om hvordan kommunene
skal få en langsiktig og stabil andel av verdiskapningen knyttet
til havbruk. Alle berørte parter inkludert organisasjonen Nettverk
fjord- og kystkommuner (NFKK) bør være representert i utvalgsarbeidet. Flertallet viser
til at både næringen og de berørte kommunene er enige om at en slik avgift
kan være viktig for å sikre at kommunene skal få sin andel av verdiskapningen. Flertallet understreker
at en ev. arealavgift må innrettes slik at den ivaretar små oppdrettere.
Det foreslås bevilget kr 7 000 000 på post 72.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det legges opp til en redusert bevilgning. Forslaget
innebærer at det ikke lenger gis tilskudd til repetisjonskurs og
reisestøtte, men at støtten til grunnkurs videreføres.
Flertallet viser til at reisetilskuddet
som ble innført sommeren 2013 har et begrenset omfang og at repetisjonskursene
som skal gjennomføres hvert 5. år, er langt mindre kostbart enn
grunnkurset som nye fiskere må gjennomføre. Flertallet er
tilfredse med at grunnkurset fortsatt skal dekkes innenfor denne
ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at tilskuddet gis som en refusjon
til opplæringssentre langs kysten, og at kuttet på 7,2 mill. kroner medfører
at det ikke lenger gis tilskudd til repetisjonskurs og reisestøtte. Disse
medlemmer vil understreke at fiskerne har en farlig arbeidsplass
og at deler av næringen også har utfordringer knyttet til lønnsomhet.
Kutt i sikkerhetsopplæringen er derfor feilslått politikk.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknad under post 75 under hvor det framgår at dette
medlem er kritisk til regjeringens mange foreslåtte kutt
når det gjelder fiskerisektoren, inkludert et kutt på 7,1 mill.
kroner til sikkerhetsopplæring for fiskerier.
Det foreslås bevilget kr 39 000 000 på post
75.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner
er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur.
Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere
med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser
ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse
av stadig flere fiskeindustribedrifter, og denne trenden frykter
vi vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd
og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at behovet for føringstilskuddet
enkelte steder er stort. Det er derfor svært alvorlig når regjeringen
Solberg reduserer føringstilskuddet med 10 mill. kroner. Disse
medlemmer viser også til møtet næringskomiteen hadde med
Råfisklaget den 21. november 2013, der nettopp behovet og viktigheten
av føringstilskuddet ble fokusert på. Disse medlemmer støtter
dette synspunktet, og foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til føringstilskuddet,
i tråd med regjeringen Stoltenberg IIs forslag.
Disse medlemmer vil understreke
at det er dokumentert at linefanget fisk har best kvalitet. Dette
er understøttet bl.a. av forskning fra Nofima. På bakgrunn av markedssituasjonen
og de høye utgiftene til linedrift foreslo regjeringen Stoltenberg
II å gjeninnføre lineegnetilskuddet med 18 mill. kroner på neste
års budsjett, for å stimulere til mer linefanget fisk av beste kvalitet. Regjeringen
Solberg fjerner også dette tilskuddet, uten å komme med andre kortsiktige
forslag til stimulering av kvalitet. Disse medlemmer ser
det som svært uheldig.
Komiteens medlem fra Venstre foreslo derfor
at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes
med 25 mill. kroner utover det opprinnelige forslaget i statsbudsjettet fra
regjeringen Stoltenberg II i Venstres alternative statsbudsjett
for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Dette medlem er
skuffet over at den nye regjeringen har foreslått å kutte 28 mill.
kroner i denne ordningen. Det føyer seg inn i en rekke kutt fra
den nye regjeringen mot fiskerisektoren, noe dette medlem er
imot. Det gjelder f.eks. kutt med 7,1 mill. kroner i ordningen med
tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere og kutt i tilskuddet
til NOFIMA på 10 mill. kroner til markedsarbeid med torsk. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S
(2013–2014) hvor det foreslås å reversere disse kuttene.
Det foreslås bevilget kr 930 000 på post 79.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen til Nofima
økes med 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013,
til infrastrukturstøtte. Innen Nofimas virksomhet utføres det med
dagens aktivitet prosjekter innenfor industri- og markedsrettet forskning,
dette innebærer blant annet forskning innen kvalitet og levendelagring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser alvorlig på at regjeringen avvikler
tiltakspakken for torskenæringen, og at den foreslåtte økningen
til Nofima på 10 mill. kroner dermed reverseres. Midlene var øremerket
med 5 mill. kroner til å styrke det strategiske markedsarbeidet
for hvitfisk, og 5 mill. kroner til forsering av arbeid med fangsthåndtering
og levendelagring. Disse medlemmer vil understreke
at dette ikke viser vilje fra regjeringen til å satse på kvalitetsfremmende
tiltak i fiskerinæringen.
Disse medlemmer viser til at
finanskrisen i Europa har svekket vårt viktigste eksportmarked for
fisk. I en tid da prisen på fisk er lav er det viktig å komme inn
på nye markeder, og Mattilsynet spiller en viktig rolle i denne
forbindelse. Det er derfor uheldig at regjeringen Solberg velger
å ikke sette inn tiltak på dette feltet, og at det kuttes i bevilgningen
til Mattilsynet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S
(2013–2014) hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene til Nofima
med 10 mill. kroner ut over bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2013–2014).
Hensikten med forslaget var å bidra til tiltak for å gjøre oppdrettsnæringen
mer miljøvennlig. Dette medlem merker seg videre
at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås å redusere bevilgningen
til Nofimas markedsarbeid for torsk med 10 mill. kroner. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
dette kuttet ble foreslått reversert.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte
ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 10
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP, KrF |
Utgifter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
917 | | Fiskeridirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 366 380 | 361 380 (-5 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 605 300 | 600 300 (-5 000) |
Inntekter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 476 105 | 476 105 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 129 195 | 124 195 (-5 000) |