Målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært
å vurdere hvordan Olje- og energidepartementet sikrer at Stortingets
mål om CO2-håndtering blir realisert,
og å belyse årsaker til utviklingen i ressursbruk og framdrift i
CO2-håndteringsprosjektene. Undersøkelsen
omfatter perioden 2006–2012.
Olje- og energidepartementet har det overordnede
ansvaret for å gjennomføre CO2-håndteringsprosjektene.
Ansvaret for å forvalte statens interesser i prosjektene er delegert
til Gassnova SF. Undersøkelsen omfatter utvikling, bygging og drift
av Teknologisenteret på Mongstad (TCM) og planlegging av fullskalafangst med
løsninger for transport og lagring på Kårstø og Mongstad. Arbeidet
med å realisere TCM og fullskalaanlegget på Mongstad skjer i nært
samarbeid med Statoil ASA, jf. «Avtalen mellom Olje- og energidepartementet
og Statoil om samarbeid om håndtering av CO2 på
Mongstad» fra 2006 (heretter kalt Gjennomføringsavtalen) og Miljøverndepartementets
utslippstillatelse. Bygging og drift av TCM er organisert gjennom teknologiselskapet
TCM DA der staten og Statoil er de største eierne. Statoil har vært
prosjektleder for utbyggingen av TCM og er ansvarlig for driften.
Statoil er også prosjektleder for planleggingen av fullskalaanlegget
på Mongstad. Gassnova ivaretar statens interesser i TCM- og fullskalaprosjektet
hovedsakelig gjennom å delta i styrende organer. I Kårstø- og transport-
og lagringsprosjektet har Gassnova vært prosjektleder i planleggingsfasen.
I perioden 2007–2012 har staten samlet brukt
7,4 mrd. kroner til CO2-håndteringsprosjektene
på Kårstø og Mongstad. Staten har brukt om lag 5 mrd. kroner på
planlegging og gjennomføring av TCM. Planlegging av fullskala CO2-fangst på Mongstad og Kårstø med løsninger
for transport og lagring har til sammen kostet 1,9 mrd. kroner.
Kompleksiteten i
gjennomføring av CO2-håndtering på Mongstad ble undervurdert da
Gjennomføringsavtalen ble undertegnet i 2006.
Teknologisenteret (TCM) er realisert med
høyt ambisjonsnivå og høy standard, men høye kostnader kan redusere
interessen for økt industriell deltakelse.
Investeringsbudsjettet til partnerne i
TCM DA var betydelig høyere enn det som ble presentert ved Stortingets
behandling av investeringen i TCM.
Det er få virkemidler for god kostnadsstyring
og rask framdrift i fangstprosjektene på Mongstad.
Inngåtte avtaler
begrenser statens styringsmuligheter.
Insentivene for kostnadsstyring i TCM er
svake.
Det ble ikke gjennomført uavhengig kvalitetssikring
av TCM.
Statoil har få insentiver for en tids-
og kostnadseffektiv utvikling av fullskalaprosjektet.
Det er utfordrende for Gassnova å ivareta
statens interesser.
Juridisk og organisatorisk rammeverk for
transport og lagring av fanget CO2 er ikke avklart.
Det har vært svakheter i Olje- og energidepartementets
risikostyring og Gassnovas internkontroll.
Riksrevisjonen har merket seg at det har vært
betydelige kostnadsøkninger i gjennomføringen av CO2-håndtering
på Mongstad. Byggekostnadene og de årlige driftskostnadene for TCM
er henholdsvis 1,7 mrd. kroner og 65 mill. kroner høyere enn estimatet
som ble presentert ved Stortingets behandling av investeringen i
TCM i 2009, jf. St.prp. nr. 38 (2008–2009). For fullskalaprosjektet
på Mongstad og transport- og lagringsprosjektet har både planleggingskostnadene
og anslag for byggekostnader blitt betydelig høyere enn de foreløpige
og svært grove anslagene på tidspunktet for undertegning av Gjennomføringsavtalen
mellom Olje- og energidepartementet og Statoil i 2006.
Etter Riksrevisjonens oppfatning utgjør de høye kostnadene
en risiko for at utbyttet av satsingen på CO2-håndtering
ikke vil stå i forhold til den økonomiske innsatsen. Høye kostnader
kan også øke risikoen for at CO2-håndtering
for kull- og gasskraftverk ikke vil vinne fram som klimatiltak.
På den annen side er det positivt at satsingen på CO2-håndtering
har bidratt til kompetansebygging hos statlige og industrielle aktører
som kan medføre lavere kostnader for CO2-håndtering
på sikt.
Statoils utslippstillatelse for kraftvarmeverket som
ble gitt av Miljøverndepartementet, og Gjennomføringsavtalen mellom
Olje- og energidepartementet og Statoil danner utgangspunktet for
etablering av anlegg for fangst og lagring av CO2 fra
Mongstad. Etter Riksrevisjonens vurdering ble kompleksiteten i gjennomføring
av CO2-håndtering på Mongstad undervurdert
i 2006. Det har blant annet vist seg at det er svært komplisert
å planlegge og å bygge fangstanlegg i stor skala nær et raffineri
og kraftvarmeverk i drift.
Statoil er konsesjonshaver for raffineriet og kraftvarmeverket
på Mongstad. Det er imidlertid DONG Generation Norge AS som eier
og driver kraftvarmeverket. Dette selskapet har verken gjennom konsesjonskrav,
utslippstillatelsen eller avtaler med staten direkte insentiver
til å bidra til gjennomføringen av fangstprosjektene. Dette innebærer
etter Riksrevisjonens oppfatning at planleggingen og realiseringen
av CO2-håndtering på Mongstad blir vanskeligere.
I tillegg er driftsmønsteret ved raffineriet
endret, og behovet for varme fra kraftvarmeverket er derfor i perioder
redusert. For å være sikret tilstrekkelig og kontinuerlig røykgass
til testaktivitetene ved TCM var det derfor behov for å bygge flere
tilkoblingspunkter.
Teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad (TCM) skal bidra til teknologiutvikling for økt global
utbredelse av anlegg for CO2-fangst. Formålet
er å kvalifisere og teste teknologier, høste erfaringer og bidra
til spredning av løsninger for CO2-håndtering.
Det har vært et mål for regjeringen å etablere et samarbeid mellom staten
og selskaper som har betydelig faglig kompetanse og erfaring med
utvikling av CO2-fangstteknologier. I
tillegg til statlige bidrag er det helt avgjørende å få ledende
kraftprodusenter, oljeselskaper og industriforetak til å utnytte sine
ressurser og sin kompetanse til å realisere teknologier som reduserer
utslippene av CO2.
TCM startet driften sommeren 2012, om lag ett og
et halvt år senere enn det som var lagt til grunn i utslippstillatelsen,
og om lag ett halvt år senere enn det som ble lagt til grunn ved
Stortingets behandling av investeringen i TCM. To industrielle
selskaper, A/S Norske Shell og Sasol New Energy Holdings Pty Ltd.,
deltar i TCM DA sammen med Gassnova og Statoil. Statens eierandel
er 75 pst. To utenlandske kraftselskaper valgte ikke å videreføre
samarbeidet etter planleggingsfasen. Etter at Sasol kom inn på eiersiden
i 2010 har ikke Olje- og energidepartementet og Gassnova fått med
flere partnere som kunne ha styrket gjennomføringen og redusert statens
risiko.
Avtalene som Olje- og energidepartementet og Gassnova
har inngått med de andre eierne i TCM DA legger opp til høyt ambisjonsnivå
og standarder og rutiner for bygging og drift som gir høy sikkerhet
og kvalitet. TCM er realisert med muligheter for å teste ut flere
forskjellige teknologier på utslipp fra både raffineriet og kraftvarmeverket.
Riksrevisjonen mener at anlegget derfor har et stort potensial for
å bidra til relevant teknologiutvikling. De høye driftskostnadene skyldes
hovedsakelig høye personalkostnader, høye utgifter til blant annet
elektrisitet og damp og betydelig eiendomsskatt. Etter Riksrevisjonens
oppfatning er det en risiko for at TCM DAs betydelige gjeld og høye
driftskostnader kan redusere industrielle aktørers interesse for
å bidra med finansiering.
I St.prp. nr. 38 (2008–2009), som ble oversendt Stortinget
30. januar 2009 og behandlet 7. mai 2009, ble det angitt en forventet
byggekostnad for TCM på 4,2 mrd. kroner (uten merverdiavgift). Dette
inkluderte et usikkerhetstillegg som var høyere enn for andre store
byggeprosjekter. Det ble ikke lagt opp til en prosjektreserve for
å håndtere eventuelle endringer i prosjektets omfang og uventede
kostnadsøkninger. 17. juni 2009 besluttet Olje- og energidepartementet
og de andre eierne i TCM DA å bygge TCM på grunnlag av et kostnadsestimat
på 4,64 mrd. kroner. I tillegg ble det avsatt en prosjektreserve
på 1,3 mrd. kroner slik at det totale investeringsbudsjettet var
5,9 mrd. kroner. Olje- og energidepartementet og Gassnova har forholdt
seg til investeringsbudsjettet på 5,9 mrd. kroner i prosjektgjennomføringen.
St.prp. nr. 1 (2009–2010) for Olje- og energidepartementet inneholder
ikke opplysninger om prosjektreserven. Stortinget har blitt orientert om
oppdaterte kostnadsestimater underveis i byggeprosessen gjennom
de årlige budsjettforslagene.
Underveis i byggeprosessen har det vært kostnadsøkninger
spesielt for teknologianleggene, men også for infrastruktur og hjelpesystemer. Konsekvensen
har vært at hele prosjektreserven er brukt opp. Etter Riksrevisjonens
oppfatning burde Olje- og energidepartementet ved behandlingen av
St.prp. nr. 38 (2008–2009) samtidig ha framlagt informasjon om at
departementet hadde til hensikt å inngå en avtale med Statoil som
la opp til å avsette en prosjektreserve som reelt sett har inngått
i den totale kostnadsrammen for prosjektet.
Energi- og miljøkomiteen i Stortinget har sterkt understreket
viktigheten av streng budsjettkontroll og kostnadsstyring i tilknytning
til investeringen i TCM og ved planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Avtalene som
er inngått med Statoil og de andre partnerne i TCM DA, regulerer
statens adgang til å styre prosjektene.
Etter Riksrevisjonens vurdering har Olje- og
energidepartementet gjennom forhandlinger om de utdypende avtalene
til Gjennomføringsavtalen gitt fra seg vesentlig styringsrett og
muligheter for å utøve kostnadsstyring i gjennomføringen av CO2-håndteringsprosjektene gjennom deltakelse
i styrende organer. Blant annet er det i de senere avtalene bestemmelser
om at beslutninger krever enighet mellom Statoil og Gassnova under
utbygging og drift av TCM og for planlegging av fullskalaprosjektet.
Selv om statens eierandel i TCM er på 75 pst., kan Gassnova derfor
ikke overstyre Statoil for eksempel i spørsmål om kostnadsreduksjoner
i driftsfasen.
Riksrevisjonen mener det er lite gunstig at
Statoil leder styringskomiteen i planleggingen av fullskalafangst
på Mongstad og samtidig er prosjektleder, når staten dekker alle
kostnadene. Selv om Gassnova deltar i styringskomiteen er konsekvensen
av dette at statens styringsmuligheter er svekket. Riksrevisjonen
er på den annen side positiv til at statens rett til innsyn og verifikasjon
er styrket i den siste avtalen om planlegging av fullskalafangst
på Mongstad. Riksrevisjonen vil framheve viktigheten av at Gassnova
utnytter retten til innsyn i planleggingsarbeidet slik at eventuelle
framtidige fangstprosjekter andre steder enn på Mongstad kan dra nytte
av erfaringene.
Olje- og energidepartementet og Statoil har inngått
en avtale der staten påtok seg et større ansvar for kostnadsoverskridelser
for teknologianleggene ved bygging av TCM, mens Statoil skulle dekke
statens andel av overskridelser for hjelpesystemer og infrastruktur.
Avtalen tok utgangspunkt i investeringsbudsjettet på 5,9 mrd. kroner.
Fordi avtalen om kostnadsoverskridelser initialt inkluderte hele
prosjektreserven, har denne etter Riksrevisjonens oppfatning i liten grad
bidratt til å begrense kostnadene i prosjektgjennomføringen.
Finansieringsmodellen innebærer videre at de industrielle
partnerne i TCM DA kan få redusert skatt på grunn av fradrag i inntekt
ved kjøp av forskningstjenester som skal dekke investeringskostnadene
i TCM. De industrielle partnernes insentiver til å begrense kostnadene
er etter Riksrevisjonens vurdering svekket som følge av denne skatteeffekten.
A/S Norske Shell, som er partner i TCM DA og deleier
av raffineriet på Mongstad, gjennomførte en kvalitetssikring av
kostnadsestimatet for TCM-prosjektet før investeringsbeslutningen. Det
ble imidlertid ikke gjennomført en uavhengig kvalitetssikring. Etter
Riksrevisjonens oppfatning kunne en uavhengig kvalitetssikring tilsvarende
den statlige KS-ordningen ha bidratt til å etterprøve valg av gjennomføringsmodell, styringsunderlag
og kostnadsoverslag før investeringsbeslutningen, og i større grad
sikret at de organisatoriske løsningene som ble valgt er hensiktsmessige.
En ekstern revisjon av Statoils praktisering av avtalen om kostnadsoverskridelser
konkluderte blant annet med at et ufullstendig kostnadsestimat ved
avtaletidspunktet gjorde det utfordrende å utføre en revisjon av
i hvilken grad avtalen ble overholdt. Riksrevisjonen mener derfor
at et bedre grunnlag for investeringsbeslutningen kunne ha styrket
Gassnovas muligheter for oppfølging og styring av kostnadene som
påløp underveis i prosjektgjennomføringen.
Staten skal bruke om lag 3 mrd. kroner på å
planlegge fullskalaprosjektet på Mongstad. Gjennomføringsavtalen
anga at investeringsbeslutningen skulle tas i 2012. Meld. St. 9
(2010–2011) anga at et samlet beslutningsgrunnlag om bygging av
fullskalaanlegget på Mongstad vil kunne legges fram for Stortinget senest
i 2016. I tillegg til faktorene som er framhevet i punkt 2.1, er
de viktigste årsakene til endringer i gjennomføringstid:
svakheter i Masterplanen
om gjennomføringen av CO2-fangst på Mongstad som Statoil var forpliktet
til å levere ifølge utslippstillatelsen og Gjennomføringsavtalen
usikkerhet rundt helse- og miljøeffekter
ved bruk av aminteknologi og beslutning om bredere teknologikvalifisering
Meld. St. 9 (2010–2011) og Innst. 295 S (2010–2011)
anga et foreløpig, grovt investeringsestimat for fullskalaanlegget
inkludert transport og lagring på i størrelsesorden 20–25 mrd. kroner. Fordi
Statoil er ansvarlig for budsjettoverskridelser i gjennomføringsfasen,
mens staten dekker alle planleggingskostnadene, kan en omfattende
planleggingsprosess bidra til å begrense Statoils risiko for senere
kostnadsøkninger. Etter Riksrevisjonens vurdering har Statoil få
insentiver til å gjennomføre prosjektet raskt og til å bidra til
et lavest mulig investeringsestimat.
Gassnovas styringsmuligheter i TCM og fullskalaprosjektet
på Mongstad er i hovedsak begrenset til rådgivning ved avtaleinngåelser, verifikasjon
av Statoils arbeid og deltakelse i styrende organer. Denne eierstyringsrollen
forutsetter høy kompetanse, og det er krevende for Gassnova å ivareta
denne rollen. Gassnovas organisasjon er styrket over tid, men foretaket
er fortsatt svært avhengig av innleid kompetanse. Riksrevisjonen
vil peke på at Olje- og energidepartementet har gitt Gassnova et
betydelig ansvar sammenlignet med organisasjonens størrelse og egen
kompetanse. Konsekvensen kan etter Riksrevisjonens vurdering bli
at Gassnova ikke på en god nok måte ivaretar statens betydelige økonomiske
engasjement i CO2-håndteringsprosjektene.
Stortinget har forutsatt at en løsning for transport og
lagring av CO2 fra Mongstad skal være
klar ved oppstart av fullskalaanlegget. Transport- og lagringsløsninger
har vært planlagt fra Kårstø, fra Mongstad og fra begge anleggene
samlet. Endringer i tidsfrister og oppdrag underveis, samt et større
behov for kostbare tekniske undersøkelser, har medført betydelig
økte planleggingskostnader.
Industrielle aktører har få kommersielle insentiver
til å delta i transport og lagring av CO2.
EUs lagringsdirektiv gir dessuten industrien et ansvar for å overvåke
og garantere for eventuelle lekkasjer av CO2 i
framtiden. Direktivet er per mai 2013 ikke tatt inn i EØS-avtalen.
Det er derfor ikke etablert noen endelig modell for utbygging og
drift av transport- og lagringssystemet. Avklaring av juridisk og
organisatorisk rammeverk er en forutsetning for sluttføringen av sentrale
prosjektaktiviteter fram mot investeringsbeslutning. Etter Riksrevisjonens
vurdering er det derfor en risiko for at en transport- og lagringsløsning
ikke vil foreligge ved tidspunktet for realiseringen av fullskalaanlegget.
Olje- og energidepartementet skal gjennom å utøve
overordnet styring og kontroll av Gassnova bidra til at selskapet
på en effektiv måte oppfyller sitt formål. Eierstyringen skal vektlegge
at målene som er fastsatt for selskapet oppnås og at styret fungerer
tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at Olje- og energidepartementet har
hatt en tett oppfølging av Gassnova.
Riksrevisjonen har merket seg at det har vært svakheter
i Gassnovas internkontroll, spesielt knyttet til anskaffelser. Etter
Riksrevisjonens oppfatning kan svak internkontroll medføre at statens
midler ikke brukes effektivt. Det er positivt at Gassnova har iverksatt
tiltak for å bedre internkontrollen.
Det brukes betydelige statlige midler til å
utvikle teknologi for CO2-håndtering
i samarbeid med industriselskaper med kommersielle interesser. Olje-
og energidepartementets risikostyring er i all hovedsak basert på
Gassnovas årlige rapportering av overordnede risikoer. Departementet dokumenterer
i liten grad at det har foretatt selvstendige og systematiske risikovurderinger. Etter
Riksrevisjonens vurdering kan dette medføre at departementet ikke
på et tidlig nok tidspunkt iverksetter hensiktsmessige forebyggende
og korrigerende tiltak. Dette tilsier etter Riksrevisjonens oppfatning
økt oppmerksomhet om risikostyring i Olje- og energidepartementets
arbeid med å realisere CO2-håndteringsprosjektene.
Riksrevisjonen anbefaler at Olje- og energidepartementet:
forbedrer den samlede
risikohåndteringen i statens arbeid med CO2-håndtering
sikrer langsiktig bruk av Teknologisenteret
gjennom blant annet å vurdere ytterligere tiltak for å redusere
driftsutgiftene og å motivere til bredere industriell deltakelse
vurderer tiltak for å styrke Gassnovas
arbeid med å utøve kostnadsstyring og medvirke til effektiv framdrift
i planleggingen av fullskalaprosjektet på Mongstad
styrker arbeidet med å få på plass juridiske
og kommersielle rammebetingelser for transport og lagring av CO2
Statsråden viser til at arbeidet med å utvikle teknologi
for CO2-håndtering er utfordrende, og at
det er gjort betydelige framskritt siden 2006. Mye av kunnskapen
og kompetansen som har blitt opparbeidet, vil etter statsrådens
oppfatning bidra til å redusere kostnadene for CO2-håndtering
globalt. Staten har funnet det nødvendig å engasjere seg direkte
i teknologiutvikling med store kostnader. Dette innebærer høy risiko,
og en må alltid være forberedt på at noen veivalg ikke fører fram
eller blir mer krevende enn forventet. Statsråden framhever at risikoen
og forutsetningene for statens innsats er tydelig kommunisert til
Stortinget.
Statsråden understreker at usikkerheten ved
kostnadsestimatene for CO2-håndtering
har vært tydelig kommunisert til Stortinget, og at Stortinget har
blitt orientert om utviklingen i investeringskostnader og budsjettbehov
gjennom den ordinære budsjettprosessen. Statsråden er enig i at
planleggingskostnadene ved fullskalaprosjektet og transport og lagring
har økt. Økningen har blant annet bakgrunn i tiltak for å redusere
teknisk og økonomisk risiko.
Når det gjelder Riksrevisjonens oppfatning om at
de høye kostnadene utgjør en risiko for at utbyttet av satsingen
på CO2-håndtering ikke vil stå i forhold
til den økonomiske innsatsen, er dette ifølge statsråden for tidlig
å konkludere.
Statsråden deler ikke Riksrevisjonens vurdering av
at høye kostnader kan redusere interessen for økt industriell deltakelse
i TCM. Anlegget er bygget innenfor budsjettet ved investeringsbeslutning,
inkludert prosjektreserve. Videre er det ikke grunn til å anta at
økningene i driftsbudsjettet vil virke avskrekkende. Anleggets fleksible
utforming vil være viktig for å tiltrekke seg flere eiere og brukere.
TCMs gjeld betjenes av de nåværende eierne, og det vil være interessen
i markedet som bestemmer vilkårene for å overdra statlige eierandeler
i TCM til eventuelle nye eiere.
Regjeringen la stor vekt på rask framdrift i
arbeidet med TCM. For ikke å forsinke byggeprosessen ble St.prp.
nr. 38 (2008–2009) lagt fram i januar 2009 og behandlet i Stortinget
i mai samme år, før et endelig investeringsestimat forelå. Statsråden
opplyser at partnerne i TCM DA vedtok et investeringsbudsjett på
4,64 mrd. kroner (uten merverdiavgift). Forskjellen fra estimatet
i St.prp. nr. 38 (2008–2009) skyldtes hovedsakelig justering av
kroneverdi og mindre endringer i arbeidsomfanget. I store industrielle prosjekter
er det vanlig med P50-estimat og å sette av reserver. Partnerne
i TCM ble derfor enige om en prosjektreserve på 1,3 mrd. kroner. Staten
har ikke avsatt denne prosjektreserven i budsjettet, men har løpende
redegjort for utviklingen i estimater og revidert bevilgningsbehov
i det enkelte budsjettår. Ifølge statsråden har usikkerheten ved
kostnadsestimatene vært tydelig kommunisert til Stortinget helt
siden St.prp. nr. 38 (2008–2009).
Statsråden viser videre til at Shell ikke hadde spesielle
kommentarer eller merknader til det foreslåtte byggebudsjettet eller
tidsplanen ved selskapets kvalitetssikring av beslutningsgrunnlaget
for byggingen av TCM. Videre anser statsråden Shells eierandel i
raffineriet på Mongstad som lite relevant. Det har vært en forutsetning
for samarbeidet at Statoils modell for prosjektgjennomføring benyttes,
og statsråden mener at kvalitetssikringen av prosjektet var tilstrekkelig.
Avtalene som detaljerer statens og Statoils
rettigheter og plikter, er et resultat av forhandlinger med Gjennomføringsavtalen
som utgangspunkt. Det er få insentiver til å investere i storskala CO2-håndteringsprosjekter, og arbeidet innebærer
høy risiko. I arbeidet med å utvikle avtaleverk for disse prosjektene
har staten derfor søkt å finne god balanse i fordelingen av risiko
og kostnader.
Stemmereglene i TCM er bygget opp etter prinsippene
fra utvinningstillatelsene på sokkelen. Prinsippet reflekterer kompetansen
TCMs eiere bringer inn i prosjektet og verdien av meningsbryting
i styringskomiteen, og dette oppnås bare dersom flere i partnerskapet
har reell innflytelse på beslutninger. Regjeringen har vurdert de
industrielle partnernes kunnskap og erfaring som helt vesentlig
i CO2-håndteringsarbeidet. En mulighet
for å kunne overstyre disse selskapene ville derfor virke mot sin
hensikt.
Statsråden er ikke enig i Riksrevisjonens vurdering
om at planleggingen og realiseringen av CO2-håndtering
på Mongstad har blitt vesentlig vanskeligere grunnet forhold knyttet
til DONG og selskapets avtaler med Statoil. Statsråden understreker
at det er Statoil som har konsesjon for å drive kraftverket.
Statsråden har vanskelig for å se at Statoils
ledelse av styringskomiteen for fullskalaprosjektet er problematisk.
Statoil er prosjektleder for planleggingen, og Statoils styrende
dokumenter skal følges. Da er det naturlig at Statoil også leder styringskomiteen.
Statoil har ikke mulighet til å bruke sin lederposisjon til å vedta
budsjetter eller arbeidsprogram som Gassnova ikke er enig i.
Statsråden er enig i at Gassnova har et betydelig ansvar
i statens engasjement i CO2-håndtering. Det
er en utfordring å bygge opp et nytt statlig foretak på relativt
kort tid. Samtidig bemerkes det at Gassnova så langt har vært i
god stand til å ivareta sine oppgaver innenfor de rammer som er
satt for virksomheten. Fordi Gassnovas oppgaver vil kunne variere
over tid, er det viktig med fleksibilitet i driften av selskapet.
Statsråden deler Riksrevisjonens vurdering om at
det er viktig å få etablert et juridisk og organisatorisk rammeverk
for transport og lagring av CO2 på norsk
sokkel. Dette arbeidet pågår, og departementet har lagt ned et betydelig
arbeid for å finne gode løsninger innenfor direktivets rammer. Statsråden
erkjenner at arbeidet har tatt lang tid, og viser til at dette blant
annet skyldes utfordringer knyttet til hvordan direktivet kan implementeres
i Norge. Det er for enkelt å si at årsaken til at en endelig modell
for utbygging og drift av transport- og lagringsløsninger beror
på at direktivet per mai 2013 ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Forhold
som risiko, kostnadsfordeling og organisering må også avklares.
Statsråden viser til at det er fattet viktige
beslutninger og tiltak som har bidratt til å redusere risikoen i
arbeidet med CO2-håndtering. Gjennomføringen
av CO2-håndteringsprosjektene på Mongstad
i to steg gir bedre kontroll på risikoen. Også opprettelsen av statsforetaket Gassnova
og en egen seksjon i departementet har bidratt til å redusere risiko.
Departementet og Gassnovas styre har i tillegg engasjert seg aktivt i
Gassnovas risikovurderinger, og det har vært en tett dialog mellom
departementet og Gassnova for avklaring av viktige spørsmål underveis. Statsråden
er derfor uenig i Riksrevisjonens kritikk av departementets risikostyring
på dette området. Risiko forbundet med CO2-håndteringsprosjektene
på Mongstad har hovedsakelig vært av teknisk-økonomisk karakter,
og risikohåndteringen har derfor i stor grad vært basert på faglige
vurderinger fra Gassnova og andre involverte parter. De risikoreduserende tiltakene
departementet har hatt til disposisjon, omfatter blant annet organisering,
utforming av juridisk rammeverk og bevilgningsvedtak. Statsråden
viser til at det ikke framgår av Riksrevisjonens undersøkelse hvilke
risikofaktorer som er ignorert av departementet, eller hvilke typer
tiltak departementet kunne ha iverksatt.
Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om
at Olje- og energidepartementet bør forbedre den samlede risikohåndteringen
i statens arbeid med CO2-håndtering,
er det etter statsrådens syn viktig å sikre at tidsbruken til dokumentasjon
og rapportering minst oppveies av reelle forbedringer i forståelsen
av risiko og tilhørende tiltak. Det vises til at Olje- og energidepartementet
har vurdert hvordan en mer systematisk tilnærming til risiko- og
vesentlighetsvurderinger kan tilføre merverdi til departementets
arbeid. Departementet satte høsten 2012 i gang et styringsprosjekt som
skal styrke arbeidet med dokumentasjon av risiko- og vesentlighetsvurderinger
og vurdere forbedringstiltak i departementets risikostyring.
Statsråden slutter seg til Riksrevisjonens anbefaling
om å sikre langsiktig bruk av Teknologisenteret gjennom å vurdere
tiltak for å redusere driftsutgiftene og å motivere til bredere
industriell deltakelse. Resultatmål i tildelingsbrevet til Gassnova
for 2013 vektlegger blant annet tilrettelegging av langsiktig og
god utnyttelse av anleggene og rekruttering av nye brukere og eiere.
Gassnova har orientert om det pågående arbeidet i en arbeidsgruppe
i TCM som ser på driftsutgiftene, og statsråden vil følge dette
arbeidet nøye.
Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om
at departementet bør vurdere tiltak for å styrke Gassnovas arbeid
med å utøve kostnadsstyring og medvirke til effektiv framdrift i
planleggingen av fullskalaprosjektet på Mongstad, uttrykker statsråden
at Steg 2 Utviklingsavtalen er balansert med hensyn til de roller
Gassnova og Statoil har i planleggingsarbeidet. Gassnova har etter
avtalen vide fullmakter når det gjelder innsyn i og revisjon av
Statoils arbeid. Statsråden viser også til at det skal gjennomføres en
KS2-prosess på investeringsestimatet.
Arbeidet med å få på plass juridiske og kommersielle
betingelser for transport og lagring av CO2 er
høyt prioritert av Olje- og energidepartementet. Statsråden viser
til at Gassnova har levert innspill til departementet om utviklingen
av en modell for gjennomføring av transport og lagring av CO2 fra Mongstad som danner grunnlaget for
Olje- og energidepartementets arbeid på området. Det vises videre
til at Olje- og energidepartementet, Arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet
arbeider med utkast til forskrifter for implementering av lagringsdirektivet.
Olje- og energidepartementet vurderer hvordan dette arbeidet kan
styrkes ytterligere.
Statsråden framhever at Riksrevisjonen ikke
har synliggjort hvilke risikofaktorer Olje- og energidepartementet
har ignorert, eller hvilke type tiltak departementet kunne ha iverksatt.
Etter Riksrevisjonens oppfatning har departementets risikostyring
vært for svak når det gjelder å se helheten i rammebetingelser,
organisering og teknisk-økonomiske utfordringer. Riksrevisjonen
er positiv til at Olje- og energidepartementet har igangsatt et
internt prosjekt som har som formål å gjennomgå, forbedre og dokumentere departementets
risikostyring. Riksrevisjonen merker seg ellers at departementet
har iverksatt flere tiltak som er i tråd med Riksrevisjonens merknader
og anbefalinger.