Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond
utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Fondet har ikke
eget styre eller egen administrasjon og er ingen juridisk person. SPU
og SPN forvaltes av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet
innenfor mandater fastsatt av Finansdepartementet.
I denne meldingen legger Finansdepartementet fram
resultater og vurderinger av forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2013. Videreutvikling av fondets investeringsstrategi omtales,
og det gjøres rede for arbeidet med å følge opp rammeverket for
forvaltningen.
Etter at Norge fant olje i Nordsjøen i 1969,
ble det tidlig klart at verdiene antakelig kunne være store. Det
ble erkjent at inntektene fra petroleumsvirksomheten ikke er inntekter
i vanlig forstand, men dels har et motstykke i uttapping av en ikke-fornybar
ressurs. Det ble også erkjent at inntektene ville svinge kraftig
med oljeprisen. For å sikre balanse i økonomien på kort og lang sikt
var det derfor viktig å styre bruken av statens oljeinntekter. Det
såkalte Tempo-utvalget (NOU 1983:27), ledet av Hermod Skånland,
lanserte i 1983 ideen om å opprette et oljefond. Forslaget var å
sette opp et fond som kunne utjevne bruken av oljeinntekter over
noen få år. Utvalgets tillit til statens evne til å bygge opp et
sparefond, og ikke bare et utjevningsfond, var imidlertid begrenset.
Det skrev:
«De politiske organer må selv ta stilling til om
en slik fondsoppbygging for å unngå framtidig inntektsnedgang er
realistisk. Utvalget velger for sin del ikke å bygge på en slik
forutsetning.»
Tanken om et statlig oljefond modnet i løpet
av 1980-tallet. regjeringen Willoch gikk inn for å etablere et fond
i Langtidsprogrammet som ble lagt fram våren 1986, jf. St.meld.
nr. 39 (1985–1986). Loven om Statens petroleumsfond ble vedtatt
i 1990 etter forslag fra regjeringen Syse.
Til å begynne med var fondskonstruksjonen for det
meste en øvelse i bokføring. Den gjorde synlig at oljepengene ble
brukt løpende: Statens petroleumsinntekter ble tilordnet fondet,
men hele beløpet ble ført tilbake til statsbudsjettet for å dekke
deler av underskuddet utenom oljeinntektene. I takt med bedringen
i norsk økonomi utover 1990-tallet ble den første netto avsetningen
til fondet gjort i mai 1996, jf. figur 1.1 i meldingen.
Statens pensjonsfond er etter hvert blitt en
viktig kilde til finansiering av offentlige utgifter. I statsbudsjettet
for 2014 er overføringen fra SPU for å dekke det oljekorrigerte
underskuddet anslått til 139 mrd. kroner. Det tilsvarer 10 pst. av
de samlede utgiftene over offentlige budsjetter. Fondets betydning
som kilde til finansiering av offentlige utgifter anslås å øke videre
de nærmeste årene. For 2020 anslås den forventede realavkastningen
av SPU på usikkert grunnlag å tilsvare 8 3/4 pst. av BNP Fastlands-Norge.
Dersom utgiftene videreføres på dagens nivå, målt som andel av verdiskapingen
i fastlandsøkonomien, vil fondet da kunne finansiere over 15 pst. av
de offentlige utgiftene. Denne andelen vil imidlertid etter hvert
igjen falle, siden fondet ikke vil vokse i samme takt som bruttonasjonalproduktet
for fastlandsøkonomien. Reduksjonen i finansieringsbidraget fra
SPU sammenfaller i tid med en anslått sterk økning i offentlige
utgifter, særlig til pensjoner, helse og omsorg.
Statens pensjonsfond oppnådde et godt resultat
i 2013. Avkastningen før forvaltningskostnader av SPU var 15,9 pst.
målt i utenlandsk valuta og av SPN 15,7 pst. målt i norske kroner.
Dette er blant de beste resultatene som er oppnådd i fondets historie.
Norges Banks aktive avvik fra referanseindeksen bidro positivt til
fondets avkastning, mens det var en mindreavkastning som følge av
forvaltningen i Folketrygdfondet. Ved utgangen av året var den samlede
verdien av Statens pensjonsfond om lag 5 206 mrd. kroner, etter
en økning på 1 245 mrd. kroner i løpet av året.
Forvaltningskostnadene i SPU og SPN utgjorde i
fjor henholdsvis 0,07 pst. og 0,09 pst. av gjennomsnittlig kapital.
Departementet legger vekt på en kostnadseffektiv forvaltning av
Statens pensjonsfond over tid. Sammenlikninger med andre fond viser
at forvaltningskostnadene, målt som andel av forvaltet kapital,
er lave både for SPU og SPN.
De gode resultatene i 2013 gjenspeiler den positive
utviklingen i verdens aksjemarkeder. Aksjekursene steg gjennom året,
blant annet som følge av at den amerikanske sentralbanken fortsatte
å tilføre likviditet til økonomien. Det var bred oppgang i de utviklede
aksjemarkedene. Avkastningen av aksjeporteføljen til SPU var 26,3
pst. Det var investeringene i utviklede markeder som bidro til den
høye avkastningen. Avkastningen av fondets obligasjonsinvesteringer
var i 2013 om lag null.
Fra januar 1998 til desember 2013 er det oppnådd
en gjennomsnittlig årlig avkastning før forvaltningskostnader på
5,7 pst. i SPU og 7,1 pst. i SPN. Svingningene i avkastningen har
i løpet av denne 15-årsperioden vært betydelige.
Den gjennomsnittlige realavkastningen i SPU har
fra januar 1997 til desember 2013 vært snaut 3,9 pst. etter fradrag
for inflasjon og forvaltningskostnader, mot vel 3,2 pst. målt ved
utgangen av 2012. Det er litt lavere enn den langsiktige forventningen
om 4 pst. realavkastning. Gitt normale svingninger i gjennomsnittlig
avkastning over perioder på 15 år er likevel avkastningen nær den
langsiktige forventningen.
Avkastningen i fondet varierer mye fra år til
år, men de løpende inntektene fra aksjer, obligasjoner og eiendom
i form av utbytte, rentekuponger og leieinntekter er mer stabile.
De løpende inntektene til SPU utgjør for tiden i størrelsesorden
130 mrd. kroner per år, eller om lag 3 pst. av fondskapitalen. For
SPN utgjør de løpende inntektene vel 6 mrd. kroner, som svarer til
om lag 4 pst. av kapitalen.
Av den samlede verdien til SPU på 5 038 mrd. kroner
ved utgangen av 2013 utgjør den oppnådde avkastningen 1 799 mrd.
kroner. Mer enn en tredjedel av fondets verdi kan dermed tilskrives
avkastning av plasseringene, målt i internasjonal valuta. Nærmere
70 pst. av den oppnådde avkastningen kommer fra investeringer i
aksjer, mens om lag 30 pst. kommer fra obligasjonsinvesteringene.
Avkastningen av Statens pensjonsfond har både i
2012 og 2013 vært svært god sammenliknet med den avkastningen som
forventes over tid. Departementet vil peke på at en må være forberedt
på at verdien til fondet vil kunne svinge betydelig i årene som
kommer. I løpet av fondets historie har svingningene i avkastningen
vært betydelige. Den årlige avkastningen av SPU har i perioden 1998–2013
variert mellom 23 pst. og 26 pst. Tilsvarende svingninger ville
med dagens fondsverdi tilsvare et verdifall på om lag 1 200 mrd.
kroner eller en verdiøkning på 1 300 mrd. kroner.
I Sundvolden-plattformen står det at «Regjeringen
vil bygge videre på det rammeverket som er skapt rundt forvaltningen
av SPU».
Det overordnede målet for investeringene er
å oppnå høyest mulig avkastning innenfor et moderat risikonivå.
På den måten kan mer velferd finansieres over tid ved hjelp av avkastningen
fra fondet.
Det legges vekt på åpenhet om og etisk bevissthet
i forvaltningen. Det er etablert et system for ansvarlig investeringspraksis
der selskaper som bryter med visse etiske kriterier, utelukkes fra fondets
investeringsunivers, herunder grove brudd på menneskerettigheter,
grov korrupsjon og alvorlig miljøskade. Norges Bank integrerer miljø-
og samfunnsmessige hensyn i forvaltningen, og har solgt seg ut av
selskaper der vurderingen har vært at selskapenes forretningsmodell
ikke er bærekraftig på sikt. Slike nedsalg gjøres innenfor rammen
for tillatte avvik fra referanseindeksen. Eierskapsutøvelsen baseres
på internasjonale anerkjente prinsipper og standarder, blant annet
fra FN og OECD. I avsnitt 4.5 er det gjort nærmere rede for arbeidet med
ansvarlig investeringspraksis.
Investeringsstrategien for SPU er blitt utviklet gradvis
over tid basert på grundige faglige vurderinger. Disse vurderingene
gir også grunnlag for forankring av fondets strategi i Stortinget. Den
langsiktige investeringsstrategien angir en fast andel aksjer på
60 pst. Aksjeandelen bestemmer langt på vei risikonivået i fondet.
Siden fondet har god risikobærende evne, er ikke strategien innrettet
med sikte på å minimere svingningene i avkastningen. En slik strategi
ville gitt en vesentlig lavere forventet avkastning over tid. Statsobligasjonenes
rolle i fondet er særlig å dempe svingningene i fondets avkastning.
Den forventede avkastningen er her ikke høy. Aksjeplasseringene,
som gir oss eierandeler i selskaper globalt, ventes å gi det største
bidraget til avkastningen over tid. Investeringene, både i aksjer,
obligasjoner og eiendom, gir løpende inntekter i form av utbytte,
rentebetalinger og leieinntekter.
Investeringene er fordelt på et stort antall
enkeltaksjer og -obligasjoner, og etter hvert også flere eiendommer.
Ved å spre investeringene i en portefølje vil den samlede risikoen
bli lavere enn summen av risiko fra hver enkelt investering. Departementet
har fastsatt en referanseindeks for SPU som innebærer at sammensetningen
av investeringene i aksjer og i selskapsobligasjoner følger prinsippet
om markedsvekter, mens sammensetningen av investeringene i statsobligasjoner
tar utgangspunkt i størrelsen på landenes økonomi målt ved bruttonasjonalprodukt
(BNP-vekter). Indeksen og det globale mandatet for eiendomsinvesteringer
bidrar til at investeringene spres bredt på ulike land og regioner.
Det meste av risikoen i fondet følger over tid
av utviklingen i de brede aksje- og obligasjonsmarkedene, slik disse
kommer til uttrykk i referanseindeksen. Norges Bank kan i den operasjonelle
gjennomføringen av forvaltningen likevel avvike noe fra indeksene
innenfor bestemte risikorammer fastsatt i mandatet fra departementet.
Bidraget til fondets risiko fra Norges Banks avvik fra referanseindeksen
har over tid vært moderate.
I avsnitt 2.1 i meldingen gjøres det rede for hovedtrekkene
ved investeringsstrategien i SPU. Investeringsstrategien for SPU
omtales i avsnitt 3.1 i meldingen. Styringsstrukturen for de to
delene av Statens pensjonsfond er omtalt i kapittel 5 i meldingen.
En god og langsiktig forvaltning av Statens
pensjonsfond forutsetter bred oppslutning om og tillit til måten
fondet forvaltes på. Departementet legger derfor vekt på jevnlig
å vurdere hvordan forvaltningen av fondet kan utvikles videre. En rettesnor
for arbeidet vil være at endringer som gjøres i investeringsstrategien
skal bygge på grundige faglige vurderinger og analyser. Viktige
endringer i forvaltningen av fondet legges fram for Stortinget.
Årets melding drøfter flere temaer, herunder
en bred gjennomgang av Norges Banks forvaltning av SPU, i tråd med
de regelmessige gjennomganger som tidligere er varslet til Stortinget.
Reglene for tilbakevekting av aksjeandelen i både SPU og SPN drøftes.
Videre drøftes SPUs investeringer i olje- og gassaksjer. Tidligere
analyser er oppdatert og utvidet i denne meldingen. Meldingen behandler
videre rådene fra Strategirådet for Statens pensjonsfond utland
om arbeidet med ansvarlige investeringer. Det legges også fram flere
konkrete tiltak som følger opp Sundvolden-erklæringen om investeringer
i framvoksende markeder og fattige land og investeringer i fornybar
energi. Til slutt omtales videre arbeid med å adressere klimaspørsmål
i forvaltningen av SPU.
Investeringsstrategien for Statens pensjonsfond tar
utgangspunkt i formålet med fondet, oppfatninger om finansmarkedenes
virkemåte og hvilke særtrekk og fortrinn fondet kan ha. Investeringsstrategien
kjennetegnes ved at det søkes å utnytte fondets lange tidshorisont
og tjene på investeringer som gir risikopremier over tid. Videre
er det lagt vekt på en bred spredning av investeringene, en ansvarlig
investeringspraksis, kostnadseffektivitet, moderate rammer for avvik
fra referanseindeksen og en klar styringsstruktur.
Ved Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2009–2010)
Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009, ble det lagt opp til
at Norges Banks forvaltning av SPU skal vurderes jevnlig. Bakgrunnen
er at det er behov for en bred forankring også av den operasjonelle
gjennomføringen av forvaltningen av SPU. Departementet legger vekt
på at risikoen som Norges Bank tar i forvaltningen, må styres og
kommuniseres på en god måte.
I tråd med dette har departementet fått vurdert bankens
forvaltning. Departementet har også ønsket å drøfte hvordan fortsatt
delegering av forvaltningsoppgaver til Norges Bank kan bedre forholdet
mellom forventet avkastning og risiko. Både Norges Bank og en gruppe
som bestod av tre internasjonalt anerkjente eksperter, ble derfor bedt
om å legge fram slike analyser.
I avsnitt 2.2 i meldingen drøftes ulike typer
forvaltningsaktiviteter som kan bedre forholdet mellom avkastning
og risiko sammenliknet med referanseindeksen departementet har fastsatt.
En ramme for avvik fra referanseindeksen gir mulighet for bedre
spredning av risikoen i fondet og til at en kan forvente bedre forhold
mellom avkastning og risiko. Bidragene vil imidlertid variere over
tid, og avvik fra indeksen kan også gi negative bidrag til fondets
resultater. Banken har hittil oppnådd gode resultater i forvaltningen.
Brutto meravkastning tilsvarer nå om lag 90 mrd. kroner utover avkastningen
av referanseindeksen. Avvikene fra indeksen har over tid gitt moderate
utslag i den absolutte risikoen. Departementet legger ikke opp til
å endre rammen for avvik fra referanseindeksen nå, uttrykt ved såkalt
relativ volatilitet, men vil komme tilbake til dette spørsmålet
i meldingen våren 2015.
Markedsbevegelser vil føre til at aksjeandelen
i fondet beveger seg bort fra den strategiske vekten på 60 pst.
En høyere (eller lavere) aksjeandel vil endre avkastnings- og risikoegenskapene
til fondet. Såkalt rebalansering eller tilbakevekting har som formål
å gjenopprette den strategiske vekten, og dermed sikre at risikoen
i fondet over tid ikke avviker vesentlig fra det som er forankret
i valget av fondets langsiktige fordeling på aktivaklasser. Samtidig
kan tilbakevekting ha et visst motsyklisk trekk ved at fondet selger
aktiva som har steget relativt mye i verdi og kjøper aktiva som
har falt i verdi. Reglene for tilbakevekting omtales i meldingens
avsnitt 2.3. Det legges opp til at relativ volatilitet ved tilbakevekting holdes
utenfor rammen for avvik.
I avsnitt 2.4 i meldingen drøftes avkastning
og risiko i olje- og gassaksjer. Det viktigste virkemiddelet for
å redusere statens olje- og gassprisrisiko er omplasseringen av
formue fra olje og gass på sokkelen til finansielle investeringer
i SPU. Departementet har analysert hvorvidt det er grunnlag for
å forvente at oljeprisrisikoen kan reduseres ytterligere ved å endre
sammensetningen av investeringene i SPU. Det er ikke lagt opp til
endringer i referanseindeksen på bakgrunn av disse analysene.
Departementet legger vekt på at Statens pensjonsfond
skal forvaltes på en ansvarlig måte. Det er høstet bred erfaring
fra dette arbeidet de siste ti årene, og strategien for ansvarlig
investeringspraksis er blitt utviklet over tid. De etiske retningslinjene
ble innført i 2004. Retningslinjene ble evaluert i 2009. I 2010
ble det fastsatt et nytt mandat for Norges Banks arbeid med ansvarlig
investeringspraksis og nye retningslinjer for å observere og utelukke
selskaper som fondet kan investeres i.
Departementet har som ambisjon at alle deler
av forvaltningen av Statens pensjonsfond skal være i tråd med ledende
praksis internasjonalt. I januar 2013 ba derfor departementet Strategirådet
for SPU om å vurdere hvordan de samlede ressursene og kompetansen
i Finansdepartementet, Etikkrådet og Norges Bank best kan utnyttes
for å styrke arbeidet med ansvarlig investeringspraksis i SPU.
Strategirådets rapport ble lagt fram i november 2013
og har vært på offentlig høring. I avsnitt 2.5 gjøres det nærmere
rede for Strategirådets anbefalinger, mottatte høringsinnspill og
departementets oppfølging. I meldingen varsles det flere endringer
som etter departementets vurdering vil styrke arbeidet med ansvarlig
investeringspraksis. Blant annet vil virkemidlene i arbeidet med ansvarlige
investeringer samles i Norges Bank.
I avsnitt 2.6 i meldingen er det en omtale av
oppfølgingen av formuleringene i Sundvolden-plattformen, der det
står:
«Regjeringen vil opprette et investeringsprogram
innen SPU, med samme krav til forvaltning som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og framvoksende markeder. Regjeringen vil i tillegg
vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi med
de samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU.»
Departementet legger i meldingen blant annet opp
til at mandatet som er gitt til Norges Bank, endres slik at investeringene
i fornybar energi øker.
Tidligere vurderinger har konkludert med at eierskapsutøvelse
og påvirkning overfor kull- og petroleumsselskaper vil være en mer
effektiv strategi for å håndtere klimaspørsmål og skape endringer
enn å utelate selskaper fra fondet. Meldingen gjør rede for oppfølgingen
av Stortingets anmodning om å sette ned en ekspertgruppe for å se
på om disse vurderingene fortsatt står seg og om arbeidet med å
belyse klimaendringenes betydning for SPU mer generelt.
En bred forankring av hovedprinsippene for forvaltningen
av Statens pensjonsfond er et viktig bidrag til at vi kan stå fast
ved den langsiktige strategien, selv når det er uro i markedene.
En langsiktig og god forvaltning er en forutsetning for at inntektene
fra petroleumsressursene skal komme både dagens og kommende generasjoner til
gode.
Departementet legger vekt på at risikoen som
tas i forvaltningen av fondet må styres, kontrolleres og kommuniseres
på en klar og god måte. Samtidig viser erfaringene at det er krevende
å avdekke alle former for risiko i forkant. I avsnitt 4.4 er det
gjort rede for kontrollberegninger av avkastningstall og uavhengige
vurderinger av rammeverk og prosesser for styring og kontroll av
risiko.
Åpenhet er en forutsetning for at det skal være bred
tillit til forvaltningen av Statens pensjonsfond. Departementet
søker å legge til rette for en bred debatt om viktige sider ved
fondets investeringsstrategi. Vesentlige endringer i strategien legges
fram for Stortinget. En grundig beslutningsprosess er en styrke
for investeringsstrategien.
Sammen med den løpende rapporteringen fra Norges
Bank og Folketrygdfondet er denne meldingen ment å bidra til åpenhet
og bred debatt om forvaltningen av fondet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
tar omtalen til orientering.
Det vises til meldingen for omtale av bakgrunnen
for investeringsstrategien for SPU.
Komiteen viser til
Meld. St. 19 (2013–2014) om forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2013 med tilhørende omtaler av resultater, vurderinger av forvaltningen
og omtale av videreutviklingen av fondets investeringsstrategier
fremover.
Komiteen viser til at formålet
og bakgrunnen for investeringsstrategien i SPU er å understøtte statlig
sparing for finansiering av folketrygdens utgifter samt å underbygge
langsiktige hensyn ved anvendelsen av inntektene fra Statens petroleumsvirksomhet.
Komiteen viser til at målet for
investeringene i SPU er over tid å oppnå høyest mulig avkastning av
kapitalen med en moderat risiko, og at departementet setter en ramme
for hvordan investeringene kan skje med fastsatte tillatte avvik
fra referanseindeksen for å begrense risiko.
Komiteen viser videre til at
SPU skal følge en ansvarlig investeringspraksis som fremmer god selskapsstyring
i de selskaper det investeres i, fremmer åpenhet og som tar hensyn
til miljø- og samfunnsmessige forhold. I den forbindelse er det
fastsatt etiske retningslinjer med tilhørende kriterier for å utelukke
selskaper fra investeringsporteføljen basert på deres virksomhet. Komiteen understreker
at dette er kriterier som har stor samlet politisk oppslutning og
i tillegg er i henhold til anerkjente internasjonale standarder.
Komiteen viser til at fondet
slik det ser ut vil fortsette sin vekst og at behovet for store
uttak ikke vil være til stede. Det medfører at fondet har stor risikobærende
evne og kan fastholde sin investeringsstrategi selv ved betydelige
temporære verdisvingninger i aksjemarkedet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Statens pensjonsfond utland (SPU) snart er dobbelt så stort
som Norges brutto nasjonalprodukt og er et av de største fondene
i verden. Med en samlet avkastning på 15,9 pst. i 2013 hadde SPU
det nest beste resultatet i fondets historie. Fondet har en gjennomsnittlig
eierandel på om lag 1,3 pst. i de globale aksjemarkedene. Ved utgangen
av 2013 var 58 land godkjent som markedsplass der fondet kan handle
aksjer. Fondet stemte på nærmere 10 000 generalforsamlinger rundt
om i verden, og det ble avholdt godt over 2 000 møter mellom representanter
for fondet og selskapenes ledelse. Enten vi liker det eller ikke
har det norske folks felles formue blitt en internasjonal maktfaktor. SPU
kan ikke betraktes som en slags «nøytral sparebøsse». De valgene
som fondet tar, får konkrete konsekvenser i verden. Derfor følger også
verden nøye med på hvordan fondet forvaltes.
Dette medlem understreker at
fondet tilhører det norske folk og skal forvaltes på en måte som det
brede lag av befolkningen kan slutte opp om. Målet om å oppnå høyest
mulig avkastning til moderat risiko ligger fast, men det er samtidig bred
enighet om at det også ligger et etisk rammeverk til grunn for de
investeringsvalgene som tas. Stortinget har bestemt at det må ligge
en del føringer til grunn for hvordan vår felles formue forvaltes.
Etableringen av blant annet Etikkrådet, de etiske retningslinjene
og åpenhetskriterier er eksempler på at Stortinget har etablert
visse demokratiske strukturer for forvaltningen av SPU. Dette er
en styrke for fondets legitimitet både i inn- og utland. I Innst.
96 S (2013–2014) skriver finanskomiteen at «god finansiell avkastning
over tid antas å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk,
miljømessig og samfunnsmessig forstand, og av velfungerende, effektive
og legitime markeder.» SPU må dermed forvaltes på en måte som tar
langsiktige hensyn.
Dette medlem mener at hensynet
til miljø, menneskerettigheter og internasjonal lovgivning må settes
først i forvaltningen av SPU. Dette er også i tråd med de langsiktige
mål som det er bred enighet om. For framtidas pensjoner er det særlig
viktig at fondets investeringsstrategi gjenspeiler den globale klimakrisen
og konsekvensene som følger av denne. På alle samfunnets områder
haster det å iverksette tiltak som bidrar til å snu de farlige klimaendringene. SPU
er en mektig global aktør, og vi har derfor både et ansvar og en
langsiktig interesse for at fondets investeringsstrategi gjenspeiler
arbeidet mot nullutslippssamfunnet. Gjennom å videreutvikle de demokratiske
strukturene og den ansvarlige investeringspraksisen kan og bør Norge lede
an i den internasjonale utviklingen for ansvarlig investeringspraksis
i bred forstand. Fondets egenart, med en nær uendelig tidshorisont
og stor evne til å fastholde investeringsstrategi over tid, kan
dermed brukes for å fremme viktige felles mål for bærekraft og ansvarlighet.
Det vises til meldingen for omtale av gjennomgangen
av Norges Banks forvaltning.
Komiteen viser til
at meldingen om Statens pensjonsfond i 2009 drøftet alternative
forvaltningsmodeller. Vurderingen var da at dagens modell har fungert
godt og at en ved behov ville foreta ytterligere justeringer for
å videreutvikle organiseringen i Norges Bank i tråd med beste internasjonale
praksis. Komiteen viser til at oppgaven med å forvalte
fondet vokser hele tiden, og at styrings- og kontrollstrukturen
for Norges Bank må utvikles i takt med de oppgavene banken har og
være i tråd med internasjonal praksis og anerkjente prinsipper for
god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring.
Komiteen legger til grunn at
regjeringen vurderer behovet for å komme nærmere tilbake til Stortinget
om arbeidet med å videreutvikle styrings- og kontrollstrukturen
i lys av bankens stadig endrede oppgaver, internasjonal praksis
på området og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og
god sentralbankstyring.
Komiteen viser til at SPU i 2013
oppnådde en avkastning på 15,9 pst. målt i internasjonal valuta,
noe som er et av de beste resultatene i fondets historie og gjenspeiler
en god utvikling gjennom året på verdens aksjemarkeder, mens avkastningen
av fondets obligasjonsinvesteringer i 2013 var omtrent null.
Komiteen viser til at fondet
ved utgangen av 2013 hadde en samlet verdi på 5 206 mrd. kroner,
etter en økning på 1 245 mrd. kroner i løpet av året. Det vises
videre til at forvaltningskostnadene utgjorde 0,07 pst. av fondets
gjennomsnittlige kapital, noe som er tilfredsstillende sammenlignet
med andre fond.
Komiteen vil understreke at det
de siste par årene har vært en særlig god utvikling i fondets verdier,
men at betydelige svingninger i utviklingen alltid må påregnes,
noe svingningene over lengre tidsperioder for fondet klart viser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at målet for forvaltningen er høyest mulig avkastning til moderat
risiko, slik at mer velferd over tid kan finansieres fra fondet.
I kombinasjon med dette målet skal forvaltningen legge vekt på åpenhet og
etisk bevissthet gjennom etablerte systemer for ansvarlig investeringspraksis,
blant annet utelukkelse fra fondet og gjennom nedsalg av selskaper
som ikke anses å ha bærekraftige forretningsmodeller.
Flertallet henviser til nærmere
omtale i senere kapittel i innstillingen når det gjelder vurderingen
av endringene i organiseringen av fremtidig ansvarlig investeringspraksis
for fondet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at fondet hele tiden vokser, eiendomsforvaltningen er
praktisk krevende og omfatter mer aktiv forvaltning og at det er
Norges Banks ansvar å videreutvikle og tilpasse sin interne organisering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Statens
pensjonsfond utland (SPU) har utviklet seg betydelig siden det opprinnelig
ble lagt under Norges Bank, både når det gjelder midler under forvaltning
og aktivaklassene det opereres i. Samtidig har Norges Banks hovedstyre
mange og utfordrende roller som er krevende å sammenfatte i ett
styre – pengepolitikk, rollen som bankenes bank, finansiell stabilitet
og forvaltning av oljefondet. Dette reflekteres i at dagens hovedstyremedlemmer
i hovedsak har kompetanse på pengepolitikk og Norges Banks tradisjonelle
funksjoner, ikke finansforvaltning. Norges Banks representantskap har
heller ikke inngående kompetanse på finansforvaltning. Dermed har
fondet i dag styre- og kontrollfunksjoner som etter alt å dømme
ikke er optimale. Dette er uheldig og gir økt grad av for og gale
beslutninger. Det kan i denne sammenheng også være grunn til å reflektere
over om det er hensiktsmessig at sentralbanksjefen er leder for
hovedstyret.
Disse medlemmer viser til at
det bør foretas en vurdering av om den valgte organiseringen av Statens
pensjonsfond utland er optimal sett i forhold til fremtidige utfordringer
og de mål som er satt for forvaltningen, og ønsker en utredning
av alternative måter å organisere fondet på. En slik vurdering bør
også omfatte spørsmålet om det i fortsettelsen skal være ett eller
flere fond.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med neste
års forvaltningsmelding om Statens pensjonsfond utland foreta en
utredning av alternative måter å organisere fondet på, herunder spørsmålet
om etablering av egen pengepolitisk komité i Norges Bank.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er særlig grunn til å se nærmere på om Stortinget i dag har
en tilsynsfunksjon med som med tilstrekkelig kompetanse og innsyn
sikrer parlamentarisk kontroll med NBIMs virksomhet. Det er flere
muligheter til å forbedre dette. Dette medlem vil
i den forbindelse vise til EOS-utvalget, som er et uavhengig utvalg
med eget sekretariat som ser til at et viktig statlig organ handler
i tråd med Stortingets mandat.
Det vises til meldingen for omtale av tilbakevekting
av aksjeandelen.
Komiteen viser til den foreslåtte
endring i reglene for tilbakevekting av aksjeandelen i porteføljen,
hvor det legges opp til at utslagene i forventet relativ volatilitet
som følge av tilbakevektingen holdes utenfor rammen for aksjeandel,
men at det påhviler Norges Bank å sannsynliggjøre at når rammen
overstiges, så skyldes det en pågående rebalansering som ikke isolert
skal betraktes som brudd på mandatet.
Komiteen understreker at det
er en forutsetning for endringen at Norges Bank rapporterer nærmere
om virkningen på relativ volatilitet og meravkastning, slik at det
kan vurderes nærmere hvordan endringen slår ut i praksis.
Det vises til meldingen for omtale av olje-
og gassaksjer i SPU.
Komiteen viser til
at oljeprisrisikoen for SPU har vært vurdert tidligere i de årlige
meldinger, senest i St.meld. nr. 20 (2008–2009), Innst. S. nr. 277
(2008–2009), hvor et samlet Storting sluttet opp om at SPU fortsatt
burde ha olje- og gassaksjer i sin investeringsportefølje.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at analysene som lå til grunn i 2009 nå
er oppdatert og at sammenhengen mellom oljepris og avkastning av
olje- og gassaksjer både på kort og lengre sikt er vurdert i lys
av dette. For SPU vil særlig de langsiktige virkningene av å investere
i olje- og gassaksjer være relevante for fondets formål, som er
høyest mulig finansiell avkastning over tid, innenfor moderat risiko. Flertallet viser
til at de oppdaterte analyser ikke viser noen klar sammenheng mellom
avkastningen på olje- og gassaksjer og utviklingen i oljepriser
på lang sikt, at denne type aksjer over tid oppfører seg mer som
det øvrige aksjemarked enn som oljeprisen, og tilsvarende med selskapenes
lønnsomhet. Flertallet understreker at også meldingens
gjennomgang av forskning av de historiske sammenhenger mellom oljepris,
makroøkonomien og finansmarkedene understøtter dette synet.
Flertallet slutter seg derfor
til at det ikke foreligger grunner nå, som er tungtveiende nok,
sett hen til fondets formål, til å vurdere å utelukke denne sektoren
fra fondets investeringsunivers og at eventuelle fremtidige justeringer
i denne strategien må bygge på grundige faglige vurderinger.
Flertallet viser imidlertid til
at det skal opprettes en ekspertgruppe som i tråd med Stortingets
vedtak også skal vurdere finansiell risiko ved investeringer i kull-
og petroleumsselskaper.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at SPU kan sitte med en risiko forbundet med å være for tungt
investert i fossil energi. Dette medlem merker seg
den korte gjennomgangen som er gjort på sammenhengen mellom oljepris
og henholdsvis oljeaksjer og finansmarkedene som sådan. Det gjøres blant
annet et poeng av at investeringer i olje- og gassaksjer ikke er
det samme som å eie petroleumsressurser på norsk sokkel. Mer alvorlig
er det at en bruker historisk utvikling for lønnsomhet i oljeselskaper
som grunnlag for hva som vil skje i framtida. Et slikt perspektiv
tar verken inn over seg samfunnsmessige eller teknologiske endringer
som kan komme. Om verden skal greie å oppnå fastsatte klimamål vil
situasjonen for oljeselskapene åpenbart endre seg målt mot historisk
utvikling. Denne manglende forståelsen for hvilke tiltak som er
nødvendige er grunn til bekymring, ikke minst med tanke på at regjeringen
skal komme tilbake til Stortinget med en vurdering av forslag om
å trekke SPU ut av kull.
Det vises til meldingen for omtale av strategien for
ansvarlige investeringer.
Komiteen vil understreke
at det er Norges Banks representantskap som fører tilsyn og kontroll
med bankens virksomhet, herunder også arbeidet med ansvarlige investeringer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Finansdepartementet i januar 2013 ba Strategirådet vurdere hvordan
de samlede ressursene og kompetansen i departementet, Etikkrådet
og Norges Bank best kunne utnyttes slik at arbeidet med en fremtidig
ansvarlig investeringspraksis kunne styrkes. Det ble også bedt om
forslag til endringer i den operasjonelle og institusjonelle organiseringen
slik at SPU kan fremstå som en pådriver i utviklingen av ansvarlig
investeringspraksis.
Flertallet støtter opp under
denne målsettingen, og viser til at det fra regjeringen Stoltenberg II
allerede i evalueringen av de etiske retningslinjene i 2009 ble
lagt opp til et økt samspill mellom eierskapsutøvelsen og arbeidet
med å utelukke selskaper. Da virkemidlene for dette arbeidet lå
og fortsatt ligger i separate institusjoner, har intensjonen fra
evalueringen i 2009 om økt samspill bare delvis latt seg gjennomføre.
Flertallet vil understreke at
uansett organiseringen av SPUs ansvarlige investeringspraksis, så vil
kriteriene for hvilke selskaper som utelukkes av etiske hensyn fortsatt
være fastsatt av politiske myndigheter. Flertallet har
merket seg at det er lagt opp til å videreføre de etiske kriteriene for
utelukkelse og observasjon.
Flertallet viser til at nåværende
organisering er at departementet fatter beslutninger om å utelukke
eller observere selskaper i tråd med de etiske retningslinjer etter
anbefalinger fra Etikkrådet, men at også Norges Bank gjennomfører nedsalg
av investeringer i tråd med de etiske retningslinjer og ansvarlig
investeringspraksis. Flertallet har merket seg at
det legges opp til å flytte beslutninger om utelukkelse og observasjon
til Norges Bank, og at dette er anbefalt av Strategirådet. Flertallet viser
til at det er delte oppfatninger hos høringsinstansene til å flytte beslutninger
om utelukkelse ut av departementet. Flertallet erkjenner
at en flytting kan ha betydning for departementets operasjonelle kompetanse
på et viktig område, men mener at den nødvendige kompetansen likevel
vil bli beholdt gjennom det ansvar departementet fortsatt vil ha
når det gjelder å fastsette og følge opp kriterier for hvilke typer
produksjon og selskapsatferd som skal gi grunnlag for utelukkelser,
samt argumentere for og foreslå endringer i retningslinjene slik
at de blir forankret i Stortinget. Flertallet har
også merket seg meldingens omtale av at departementet vil arbeide
videre for å styrke arbeidet med ansvarlige investeringer, noe som
også vil bidra til å opprettholde høy kompetanse. Flertallet understreker
at dette er en oppgave som gjør at departementets kompetanse må
opprettholdes uansett om selve uttrekksbeslutningen overføres til
Norges Bank.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til rådet fra Strategirådet om en sammenhengende kjede av virkemidler
og intensjonen fra evalueringen i 2009 om et samspill mellom virkemidlene.
Samtidig vises det til at ordningen med et uavhengig etikkråd har
mange fordeler. Dette flertallet mener derfor at
ordningen med Etikkrådet bør opprettholdes også når uttrekksmekanismen
overføres til Norges Bank, og mener at det da bør organiseres en
ordning hvor Etikkrådet oppnevnes av Finansdepartementet etter innstilling
fra Norges Bank, og at rådets anbefalinger sendes Norges Bank som beslutter
om selskaper i porteføljen skal utelukkes. Dette flertallet slår
fast at beslutning om uttrekk skal begrunnes etter objektive kriterier fastsatt
i de etiske retningslinjene, slik praksis har vært til nå. Dette
flertallet viser videre til Strategirådets rapport der forslaget
om å delegere beslutningene om utelukkelser til Norges Bank er begrunnet
i at disse avgjørelsene tydelig skal oppfattes på denne måten.
Dette flertallet understreker
at organiseringen av Etikkrådets sekretariat videreføres, og tilrådingene
fra Etikkrådet skal offentliggjøres. Et nytt ekspertråd for ansvarlige
investeringer slik det er skissert i meldingen, vil ikke være en naturlig
del av en slik løsning.
Dette flertallet vil understreke
at når uttrekksmekanismen flyttes til Norges Bank, så vil det være
viktig at Strategirådets anbefalinger om tydeligere ansvarslinjer
og bedre kommunikasjon og integrering av arbeidet mellom Norges Bank
og Etikkrådet følges opp og forbedres, slik at man får til en mest
mulig sammenhengende kjede av virkemidler og oppfattes utad som
entydig. Dette flertallet viser til at tydeligere
ansvarslinjer nettopp vil kunne styrkes ved at Norges Bank får ansvaret
for å innstille medlemmer til Etikkrådet for en endelig oppnevning foretatt
av Finansdepartementet. Dette flertallet forutsetter
derfor at prosessen ved utpeking av medlemmer til rådet i fortsettelsen foregår
på en slik måte, og at en faglig sterk sammensetning av rådet fortsatt
sikres. Dette flertallet mener også dette vil bidra
til et klarere bilde utad om hvem som har det endelige og hele ansvar
for viktige beslutninger som uttrekk og observasjon. Dette
flertallet vil understreke at den internasjonale oppfatningen
av SPU når det gjelder ansvarlig investeringspraksis, er svært viktig
for fondets omdømme, og at en mest mulig effektiv organisering av
dette arbeidet i kombinasjon med det løpende investeringsarbeidet
er avgjørende for et slikt mål. Dette flertallet forutsetter
derfor at den nye organiseringen som det legges opp til i denne
innstillingen får en løpende evaluering fra regjeringen i de årlige
meldinger om fondets virksomhet.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
vil understreke at det også bør vurderes hvordan retningslinjene
for observasjon og utelukkelse kan justeres slik at Norges Bank
kan legge økt vekt på bredden i et selskaps aktiviteter for på den
måten å bidra til en sammenhengende kjede av virkemidler i arbeidet med
ansvarlige investeringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at arbeidstakeres
og urfolks rettigheter må høyere opp på dagsorden, i alle ledd av
den ansvarlige forvaltningsstrategien. Dette er viktig for å styrke
legitimiteten til fondet. De forventningsdokumentene Norges Bank
har utviklet på områder som barns rettigheter, vann og klima gir
tydelige signaler overfor selskapene det investeres i. Det bør derfor
utvikles tilsvarende forventningsdokument på hele spekteret av menneskerettigheter,
inklusive urfolks-, og arbeidstakerrettigheter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til strategi for styrking av menneskerettighetene generelt
med særlig fokus på urfolks rettigheter i utsatte sektorer, forankret i
FNs erklæring om urfolks rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169,
og arbeidstakerrettighetene hjemlet i ILOs kjernekonvensjoner.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at SPU skal følge
en ansvarlig investeringspraksis som fremmer god selskapsstyring
og tar hensyn til samfunnsmessige og miljømessige forhold, i tråd
med beste praksis internasjonalt.
Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland ble opprettet
i 2004, samme år som Stortinget innførte etiske retningslinjer for
Oljefondet.
Etikkrådet består i dag av fem medlemmer og
et sekretariat på åtte. Disse medlemmer viser til den
internasjonale betydningen av Etikkrådets åpne tilrådinger. Svært
få organer vurderer selskapers etiske aktivitet opp mot et sett
med regler, slik Etikkrådet gjør.
Disse medlemmer ønsker et bredere
beslutningsgrunnlag før det tas endelig stilling til fremtidig organisering.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en overføring av
beslutningskompetansen om uttrekk av selskaper fra SPU fra Finansdepartementet
til Etikkrådet. Stortinget ber videre regjeringen utrede en styrking
av Etikkrådet i form av økte ressurser.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser at
det er krevende for et departement å skulle treffe beslutninger
om utelukkelse av selskaper fra SPU. Dette medlem støtter
regjeringens ønske om en klargjøring av at eierskapsutøvelse i enkeltselskaper
og utelukkelse av selskaper ikke er et uttrykk for regjeringens
syn på bestemte selskaper eller stater, men er et resultat av de
etiske begrensningene som er pålagt forvaltningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Finansdepartementet januar 2013 ga Strategirådet for SPU
i oppdrag å lage en rapport om fondets overordnede strategi for
ansvarlig investeringspraksis. Strategirådet skulle blant annet
vurdere hvordan Etikkrådet, Norges Bank og Finansdepartementet best
kan utnytte sine samlede ressurser og kompetanse for å styrke arbeidet
med ansvarlig investeringspraksis.
Dette medlem viser til at Høyre,
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har kommet fram til en avtale
om å opprettholde Etikkrådet, men overføre uttrekksmekanismen til
Norges Bank. Dette medlem merker seg at regjeringen
har snudd i spørsmålet om Etikkrådets uavhengighet. Samtidig er
det åpenbare utfordringer med denne måten å organisere uttrekksmekanismen
på. Uttrekksmekanismen overføres med dette fra et demokratisk organ som
kan holdes direkte ansvarlig av Stortinget til et lukket forvaltningsorgan.
Det foreligger heller ingen ambisjon om økt åpenhet med dette grepet. Den
overordnede målsettingen for eierskapsutøvelsen i Norges Bank er,
ifølge § 1-2 tredje ledd, å oppnå høyest mulig avkastning. Denne må
ikke føre til at Etikkrådets tilrådinger overstyres av Norges Bank.
Det er en styrke for den etiske forvaltninga at beslutninger om
uttrekk blir sanksjonert av et organ som er direkte ansvarlig overfor
Stortinget. Videre er det ingen selvfølge i at overføring av uttrekksmekanismen til
Norges Bank vil gjøre at beslutninger der ikke oppfattes som den
norske stats syn på et land eller selskap. Dette medlem viser
til at regjeringa skriver i meldinga at det er «en risiko for at beslutningene
i departementet oppfattes som den norske stats syn på et selskap
eller et land». Dette kan være en reell utfordring, men dette vil
ikke nødvendigvis løses ved at de samme beslutningene blir tatt
i et annet organ. Det siste er godt illustrert gjennom Kinas reaksjon
på en beslutning tatt av en uavhengig nobelkomité. Statens pensjonsfond
utland er, enten vi liker det eller ikke, en mektig internasjonal
aktør. De valgene som blir gjort, vil bli lagt merke til. Regjeringen kunne
derfor forsøkt å oppnå sine mål ved heller å vurdere hvordan en
kan korte ned behandlingstiden for tilrådinger, og se på rutiner
hvor det i større grad kan gå en viss automatikk i at Etikkrådets
tilrådinger blir fulgt.
Dette medlem viser til at regjeringens
opprinnelige forslag om å gjøre Etikkrådet til en del av Norges
Bank i praksis ville innebære å legge ned det eneste uavhengige
kontrollorganet med mulighet til å vurdere enkeltinvesteringer.
Dette ville ha hatt flere uheldige virkninger. For det første ville
Etikkrådet ikke lenger vært et uavhengig organ. Om rådets funksjoner
blir gjort til en del av fondets forvaltning, vil det per definisjon
ikke lenger være et uavhengig råd. Etikkrådet vil underlegges Norges
Banks overordnede mål og være underordnet de avkastningskravene
som er satt. I mandatet for Norges Banks forvaltning av fondet er
det slått fast i § 1-2 tredje ledd at den overordnede målsettingen
for eierskapsutøvelsen er å oppnå høyest mulig avkastning. Dette
åpner opp for åpenbare rollekonflikter mellom etiske vurderinger
og fondets totale krav til avkastning, hvor etikk blir underordnet
butikk.
For det andre ville det blitt mindre åpenhet
rundt de beslutningene som tas. Dette vil gjøre rolleblandingen
mellom et integrert etikkråd og banken enda mer skadelig. Strategirådet
anbefalte at tilrådingene fra et slikt internt etikkråd skal være hemmelige.
Etikkrådets anbefalinger har blitt offentliggjort og fulgt med stor
interesse i verden. Uten denne åpenheten om uttrekk forsvinner de positive
ringvirkningene, hvor omdømmetap for de mest uetiske selskapene
fører til at også andre investorer trekker seg ut. De grundige og
veldokumenterte tilrådningene brukes som veiledning for selskaper
og investorer som ønsker å sikre ansvarligheten i sine investeringer.
De gir tydelige signaler om hvilke forhold som vektlegges og hvor
grensene for ansvarlighet går. Slik har tilrådningene en forsterkende
effekt på ansvarlighet, langt ut over fondets egne investeringer.
Etikkrådets vurderinger har vært en viktig del av arbeidet som har
blitt gjort med for eksempel FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter. Slike institusjonelle smitteeffekter vil
også forsvinne dersom åpenheten rammes.
For det tredje var begrunnelsen for forslaget svakt.
Formålet med Etikkrådet er at et uavhengig organ skal ivareta visse
etiske minstestandarder. Dette formålet kan ikke bli ivaretatt ved å
legge rådet inn under fondet. I meldinga trekkes det fram at «Etikkrådet
fanger opp nyheter om selskaper gjennom andre informasjonskanaler
enn Norges Bank», og at dette dermed «kan føre til at Etikkrådet
i utredningen av en sak ikke får utnyttet alle informasjonskilder
som en eier normalt har tilgang til». Det er vanskelig å problematisere
at Etikkrådet benytter andre informasjonskanaler enn banken. Normalt
vil det være en styrke med et bredere tilfang av informasjon. Men
dette er et godt argument for å øke dialogen og informasjonsflyten
mellom Etikkrådet og Norges Bank. Dette medlem er
enig i at det er nødvendig med bedre koordinering mellom eierskapsutøvelse,
observasjon og uttrekk for å sikre en mer helhetlig virkemiddelkjede. Dette
medlem mener at Etikkrådet skal beholdes som et uavhengig
organ utenfor Norges Bank.
Dette medlem viser til at behovet
for klimaansvar i for liten grad gjenspeiles i de etiske retningslinjene
for SPU. Å inkludere minstestandarder for i hvor stor grad fondet
gjennom sine investeringer kan bidra til å redusere klimaendringene
vil være et tiltak med mange konkrete positive virkninger. For det
første vil det oppfylle grunnleggende etiske minstenormer for hvilke
aktiviteter fellesskapets midler skal tjene penger på. For det andre
vil det være et kraftfullt signal til omverdenen om at fondet tar
klimaendringene på alvor, noe som igjen kan utløse positive ringvirkninger. Dette
medlem viser til oppsummeringen av Etikkrådets høringsuttalelser
som er oppsummert i meldingen, hvor det blant annet står:
«Etikkrådet mener det synes rimelig å legge til grunn
at klimaødeleggelser vil ha økonomiske konsekvenser for fondet,
og viser til at Finansdepartementet har tatt grep både for å kartlegge
klimakonsekvenser og for å vri investeringene i klimavennlig retning.
Etikkrådet mener at Finansdepartementet fortsatt må være tydelig
på at fondet skal ta hensyn til klimatrusselen i sine investeringer.
For at dette skal få nødvendig tyngde, er det nødvendig at departementet
beskriver målsetting og strategi for arbeidet.»
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre § 1 tredje
ledd punkt c) i Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av
selskaper fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers til:
c) alvorlig miljø- og klimaskade. Med alvorlig klimaskade forstås blant
annet utslipp av CO2-ekvivalenter per
produsert enhet i et omfang som overstiger gjennomsnittlige utslipp
av CO2-ekvivalenter for å frembringe
et sluttprodukt med sammenlignbart anvendelsesområde.»
Det vises til meldingen for omtale av investeringer
i fornybar energi og framvoksende markeder.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at det er målet om høyest mulig avkastning
innenfor en moderat risiko som ligger til grunn for dagens referanseindeks
og at overvekting av enkelte markedssegmenter eller land på bekostning
av andre vil sette restriksjoner på bankens forvaltning og kunne
begrense meravkastningen på grunn av begrensningene i å gjøre investeringer som
avviker fra referanseindeksen.
Flertallet viser til at SPU allerede
har store investeringer i miljøvennlige investeringer og i fremvoksende
markeder, men at dette er krevende investeringer som forutsetter
grundige vurderinger, spesialkompetanse og nærhet til markedene.
Flertallet har imidlertid merket
seg at regjeringen legger opp til å øke investeringene innen fornybar
energi gjennom å øke rammene for de miljørelaterte investeringsmandatene
med opp til 30–50 mrd. kroner. Flertallet viser til
at investeringene skal ha de samme krav til avkastning og risiko
som fondets øvrige investeringer og har merket seg at disse investeringer
kan være godt egnet for aktiv forvaltning, noe som vil bidra til
å øke NBs kompetanse på et område egnet for slik forvaltning i fremtiden. Flertallet har
også merket seg at regjeringen vil starte et arbeid med å vurdere
virkningene på avkastning og risiko av å øke fondets investeringer
innen fornybar energi ytterligere, basert på de samme krav som andre
investeringer i SPU.
Flertallet viser til at SPU ikke
bør være et instrument for risikable investeringer i lite utviklede
land og mener at investeringer i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i denne type land mest effektivt kan gjøres gjennom f.eks. Norfund
eller tilsvarende selskapskonstruksjoner og med bevilgninger over
de ordinære budsjetter. Flertallet har merket seg
at regjeringen i meldingen varsler at den vil komme tilbake til Stortinget
med bevilgninger over de ordinære budsjetter til denne type investeringer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en ny og
mer grundig gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer
for statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene
ligger til grunn.»
Disse medlemmer viser til at
en betydelig andel av fondets midler er investert i statsobligasjoner. Disse
medlemmer understreker behovet for en grundigere gjennomgang
av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner,
der åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger til grunn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
med formål om å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi-
og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og miljøvennlig
energiteknologi.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at formålet med SPU er en ansvarlig
forvaltning av fellesskapets formue med mål om høyest mulig avkastning
innenfor en moderat risiko for å sikre finansiering av pensjonsutgifter
på sikt.
Disse medlemmer viser til at
målet om avkastning ikke skal gå på bekostning av menneskerettigheter
eller miljøet. Disse medlemmer vil at det skal settes
av kapital fra oljefondet til investeringer innenfor to prioriterte
områder. Den ene delen skal ha et utviklingsmandat og investere
i infrastruktur og selskaper som kan bidra til bærekraftig vekst
i utviklingsland der det er gode avkastningsmuligheter og akseptabel risiko.
Den andre delen skal ha et klimamandat og investere i fornybar energi
og annen klimavennlig virksomhet både i rike og fattige land. Disse
medlemmer vil at disse investeringene skal investeres og
forvaltes ut fra et mandat og en akseptabel risikoprofil som er
tilpasset målene om bærekraftig utvikling og reduserte klimagassutslipp,
med sikte på høyest mulig langsiktig avkastning.
Disse medlemmer viser til at
fremvoksende markeder ble inkludert i Statens pensjonsfond utlands
referanseindeks for aksjer første gang i 2000, og at man de siste
år har investert mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer
i disse markeder bidrar til å spre risikoen mellom ulike land. Disse
medlemmer minner likevel om at man i flere år har vurdert
å opprette eget fond eller investeringsprogram for investeringer
i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe som er i tråd med
anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Disse medlemmer ønsker
fortgang i denne prosessen, og ønsker at det opprettes et program
for investeringer i fremvoksende markeder i fattige land.
Disse medlemmer viser til at
én mulighet kan være at fondet sammen med Verdensbanken og ev. andre
multilaterale organisasjoner investerer i infrastrukturprosjekter
i fattige land. Infrastrukturinvesteringer er et område med store, udekte
kapitalbehov i fattige land, og gevinsten fra investeringene vil
med stor sannsynlighet være utviklingsfremmende og til hjelp for
brede lag av befolkningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på
minst 10 mrd. kroner.»
Disse medlemmer viser til behovet
for å redusere klimautslippene og mener det bør etableres et investeringsfond
med formål om å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi-
og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og miljøvennlig
energiteknologi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at en betydelig andel av fondets midler er investert i statsobligasjoner. Dette
medlem mener det er behov for en grundigere gjennomgang
av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for statsobligasjoner.
Dette kan for eksempel gjøres ved å etablere retningslinjer for
investeringer i statsobligasjoner der krav om åpenhet og demokratisk
forankring i utstederlandet ligger til grunn. Slike retningslinjer kan
konkret romme krav om innsyn i budsjettprosesser, parlamentarisk
godkjennelse av låneopptak og innsyn i utstederkontraktene for sivilsamfunnet
i det aktuelle landet. Slike retningslinjer må bygge opp under arbeidet
med ansvarlig investeringspraksis i Norges Bank og føre til økt
sikkerhet for fondets investeringer. Retningslinjene skal ikke komme
i konflikt med prinsippet om at SPU ikke skal være et utenrikspolitisk
instrument.
Dette medlem mener det er nødvendig
med klare mål for miljø- og klimarelaterte investeringer for å bidra
til at den kritiske massen som er nødvendig for økt tillit til grønne
investeringer, oppnås. Det må derfor igangsettes en utredning for
å sikre at større deler av oljefondet investeres i grønn infrastruktur
og fornybar energi.
Dette medlem viser til at målet
om avkastning ikke skal gå på bekostning av menneskerettigheter
eller miljøet. Dette medlem vil at det skal settes
av kapital fra oljefondet til investeringer innenfor to prioriterte
områder. Den ene delen skal ha et utviklingsmandat og investere
i infrastruktur og selskaper som kan bidra til bærekraftig vekst
i utviklingsland der det er gode avkastningsmuligheter og akseptabel
risiko. Den andre delen skal ha et miljø- og klimamandat og investere
i fornybar energi og annen miljø- og klimavennlig virksomhet. Dette
medlem vil at disse investeringene skal investeres og forvaltes ut
fra et mandat og en akseptabel risikoprofil som er tilpasset målene
om bærekraftig utvikling og reduserte klimagassutslipp, med sikte
på høyest mulig langsiktig avkastning.
Dette medlem viser til at fremvoksende markeder
ble inkludert i Statens pensjonsfond utlands referanseindeks for
aksjer første gang i 2000, og at man de siste år har investert mye
mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markeder bidrar
til å spre risikoen mellom ulike land. Dette medlem minner
likevel om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller
investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede
markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og
Norfund. Dette medlem ønsker fortgang i denne prosessen,
og ønsker at det opprettes et program for investeringer i fremvoksende markeder
i fattige land. Dette må skje på en måte som skaper fordeling og
kommer fattige mennesker til gode.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i utviklingsland på en måte som skaper
fordeling og kommer fattige mennesker til gode.»
Det vises til meldingen for omtale av SPU og
klima.
Komiteen viser til
at fremtidige globale klimaendringer kan få betydning for SPUs fremtidige
avkastning og at denne klimarisikoen i lengre tid har vært et element
i forvaltningen av SPU. Norges Banks forventningsdokument til selskapene
i porteføljen om klima er fulgt opp ved flere sektorrapporter, og
i 2012 ble forventningsdokumentet revidert slik at blant annet selskapers
håndtering av avskoging i tropiske områder ble inkludert som et
tema. I tillegg har fondet solgt seg ut av flere gruveselskaper
og av en rekke palmeoljeselskaper. Komiteen viser til
at fondet er en støttespiller til CDP (Carbon Disclosure Project)
som er et ledende internasjonalt initiativ for å fremme selskapers
rapportering og målinger av klimagassutslipp og annen miljøinformasjon. Komiteen viser
også til at klimaendringer var et tema i forbindelse med etableringen
av de etiske retningslinjene i 2004 og ikke minst ved evalueringen
i 2009 hvor også regjeringen samme høst tok initiativ til et samarbeid
med konsulentselskapet Mercer om å utrede de langsiktige konsekvenser
av klimaendringers påvirkninger på de globale kapitalmarkeder generelt
og spesielt for SPU-porteføljen. Disse analyser viste bare en moderat
risiko for klimaendringers innvirkning på avkastningen i verdens
kapitalmarkeder i tidsperspektivet frem mot 2030.
Komiteen viser til at det de
siste par år har pågått en diskusjon om hvorvidt fondet bør selge seg
ut av investeringer i fossil energi, både ut fra finansiell og ikke
minst miljømessig argumentasjon. Komiteen viser i
den forbindelse til Strategirådets påpekning av at det trengs forskning
og økt kunnskap om hvilken effekt ansvarlig investeringspraksis
har på avkastningen og hvordan samfunnsmessige og miljømessige forhold påvirker
finansiell avkastning over tid og hvilken klimarisiko som kan ligge
i forskjellige typer investeringer. Komiteen viser
til at klimagassutslipp så langt ikke har vært et selvstendig kriterium
for utelukkelse etter de etiske retningslinjer, heller ikke ved
den brede evalueringen av retningslinjene i 2009. Komiteen viser
imidlertid til Innst. 141 S (2013–2014) hvor det enstemmig ble bedt
om at en ekspertgruppe skulle settes ned for å vurdere om utelukkelse
av kull- og petroleumsselskaper fremstår som en mer effektiv strategi
enn eierskapsutøvelse for å adressere klimaspørsmål og bidra til
fremtidige endringer. Ekspertgruppen skal også gi råd om kriterier
for eventuell utelukkelse, og gruppens anbefalinger skal inngå som
en del av grunnlaget for neste stortingsmelding om SPU våren 2015. Komiteen har
merket seg at en slik gruppe allerede er nedsatt og at den vil arbeide
etter de tidsangivelser Stortinget har bedt om.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å trekke
Statens pensjonsfond utland ut av eierskap i kullselskaper. Disse
medlemmer frykter at det uklare mandatet regjeringen har
gitt ekspertgruppen medfører et tapt år i fremdriften i saken. Disse medlemmer mener
ekspertgruppens mandat burde inkludere å gi råd om kriterier for
utelukkelse av kullselskapene, innenfor hver selskapskategori, og
videre utarbeide et sett med kriterier for uttrekk som tydeliggjør
hvilke selskap som kan utelukkes innenfor hver kategori.
Disse medlemmer ber også regjeringen
inkludere en vurdering av et eget investeringsprogram for fornybar
energi innenfor SPU i den nedsatte ekspertgruppens mandat. Disse
medlemmer mener ekspertgruppen bør vurdere hvordan SPU kan
øke sine investeringer innen fornybar energi, inkludert infrastruktur
til produksjon og distribusjon av fornybar energi, og hvordan dette
kan gjøres i tråd med fondets hovedmål om maksimal avkastning innenfor moderat
risiko.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen varsle at Statens
pensjonsfond utland trekker seg ut av kullgruveselskaper som har
som hovedoppgave å utvinne kull.»
«Stortinget ber regjeringen utvide ekspertgruppens
mandat. Gruppen skal utrede hvordan en muliggjør å trekke ut investeringene
til Statens pensjonsfond utland av øvrige kullselskaper, herunder
en norm for utelukkelse fra investeringer basert på hvor stor andel
av selskapets CO2-utslipp som stammer
fra kull, og hvordan en kan styrke eierskapsutøvelsen og påvirkningen
i de selskapene en forblir investor i.»
«Stortinget ber regjeringen utvide ekspertgruppens
mandat. Gruppen skal utrede hvordan SPU kan øke sine investeringer
innen fornybar energi, inkludert infrastruktur til produksjon og
distribusjon av fornybar energi, og hvordan dette kan gjøres i tråd
med fondets hovedmål om maksimal avkastning innenfor moderat risiko.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at verden står samlet overfor store klimautfordringer
i tiårene som kommer. Det er en tverrpolitisk erkjennelse i Norge
av at det er helt nødvendig med kraftfulle grep både innenfor og
utenfor Norge om vi skal unngå katastrofale og irreversible klimaendringer.
Det er derfor et etisk spørsmål om fondet skal gjennomføre investeringer
som bidrar til at de globale utslippene av klimagasser øker.
Dette medlem viser til Norges
Banks mandat for forvaltning § 2-1 første ledd hvor det står at «god
avkastning på lang sikt anses å være avhengig av en bærekraftig
utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand samt velfungerende,
legitime og effektive markeder». SPU er et globalt fond med et langsiktig
tidsperspektiv. Klimaendringene vil endre lønnsomheten i ulike næringer,
både direkte gjennom konsekvenser av fysiske klimaendringer og indirekte
gjennom samfunnets respons på endringene i form av politiske tiltak
for utslippskutt og klimatilpasning. Endringene vil slå ulikt ut
i ulike regioner og ha stor betydning for verdien av fondets investeringer
på lang sikt. Det er viktig for fondets vurdering av risiko at klimaendringer
og klimapolitikk blir en del av risikovurderingene og at Norges
Bank bygger opp sin kompetanse på dette området.
Dette medlem merker seg at det
i analysene fra Mercer om langsiktige konsekvenser for de globale
kapitalmarkedene trekkes fram at global oppvarming vil føre til
økt usikkerhet rundt forventet framtidig avkastning. Dette
medlem vil derfor understreke at det også er i fondets langsiktige
økonomiske interesse å innta en aktiv posisjon for å redusere miljøødeleggelser
og utslipp som bidrar til klimaendringene.
Dette medlem viser til Dokument
8:6 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Snorre Serigstad Valen, Karin Andersen, Bård Vegar Solhjell og Heikki
Eidsvoll Holmås om å fase ut investeringene i fossil energi i Statens
pensjonsfond utland, samt Innst. 96 S (2013–2014). Dette
medlem vil understreke at SPU ikke bør foreta investeringer
som ikke er forenlige med de globale målene for å redde jordas klima,
og at dette er den viktigste begrunnelsen for å redusere den fossile
eksponeringa i oljefondet.
Dette medlem viser til at Stortinget
i Innst. 141 S (2013–2014) har bedt om at det settes ned en ekspertgruppe
som skal «vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper
framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning
for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid»,
samt «gi råd om kriterier for eventuell utelukkelse av denne type
selskaper». Dette medlem påpeker at Stortingets vedtak
framstår som en uforpliktende gjennomgang, og etterlyser at det
tas konkrete grep så raskt som mulig. Dette medlem viser også
til de forslag som ble fremmet av Sosialistisk Venstreparti i Innst.
141 S (2013–2014) om å foreta en langt bredere vurdering av uttrekk
fra fossilselskaper, samt forslagene fra Sosialistisk Venstreparti
i Innst. 96 S (2013–2014), blant annet om å vurdere utfasing av
kull og tjæresand fra SPU. Et øyeblikkelig uttrekk av de mest utslippsintensive
investeringene, fulgt opp av en bredere utredning av hvordan en
best kan redusere fossileksponeringa i fondet, ville vært en fornuftig
framgangsmåte for å få fortgang i denne prosessen.
Det vises til meldingen for redegjørelse for
investeringsstrategien for SPN.
Komiteen viser til
at investeringsstrategien for SPN er definert gjennom en referanseindeks med
60 pst. aksjer og 40 pst. obligasjoner, fordelt på to geografiske
regioner, henholdsvis Norge 85 pst. og Norden utenom Island med
15 pst., og at man i tillegg har visse rammer for å avvike fra referanseindeksen,
i den hensikt å kostnadseffektivisere forvaltningen og øke meravkastningen. Komiteen har
merket seg at Folketrygdfondet har gjennomgått sine erfaringer med
rebalansering av porteføljen, mener at det har gitt et bedret forhold
mellom risiko og avkastning, hatt moderate kostnader og ikke minst
virket stabiliserende på det norske finansmarkedet hvor SPN er en
tung aktør. Komiteen viser til at Folketrygdfondet
foreslår ytterligere justeringer i rebalanseringsreglene for å redusere ulempene
i forvaltningen uten at risikoeksponeringen endres i vesentlig grad,
og har merket seg at regjeringen vil følge opp disse forslagene.
Det vises til meldingen for redegjørelse for
oppfølgingen av forvaltningen av SPU.
Komiteen viser til
sine merknader under kapittel 2.2 og tar for øvrig omtalen til orientering.
Det vises til meldingen for omtale av måling
av avkastningen i internasjonal valuta.
Komiteen viser til
sin omtale av dette under kapittel 2.2 og tar for øvrig omtalen
til orientering.
Det vises til meldingen for omtale av resultater
i forvaltningen av SPN.
Komiteen viser til
at SPNs resultater for 2013 var om lag 0,9 pst. svakere enn referanseindeksen
og med en mindreavkastning i aksjeforvaltningen og meravkastning
når det gjelder obligasjoner. Resultatene over tid er imidlertid en
meravkastning på 0,4 pst. over referanseindeksen, noe som er tilfredsstillende.
Komiteen viser også til at SPNs
forvaltningskostnader synes lave sammenlignet med andre fond og
tar for øvrig omtalen til orientering.
Det vises til meldingen for omtale av oppfølging av
rammeverket for forvaltningen.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Det vises til meldingen for omtale av ansvarlig investeringspraksis.
Komiteen viser til
sine merknader i kapittel 2.5 i denne innstilling og tar for øvrig
omtalen til orientering.
Det vises til meldingen for omtale av videreutvikling
av rammeverket for forvaltningen av SPU og SPN.
Komiteen viser til
sine merknader under kapittel 2.5 i denne innstilling og tar for
øvrig omtalen til orientering.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen varsle at Statens
pensjonsfond utland trekker seg ut av kullgruveselskaper som har
som hovedoppgave å utvinne kull.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utvide ekspertgruppens
mandat. Gruppen skal utrede hvordan en muliggjør å trekke ut investeringene
til Statens pensjonsfond utland av øvrige kullselskaper, herunder
en norm for utelukkelse fra investeringer basert på hvor stor andel
av selskapets CO2-utslipp som stammer
fra kull, og hvordan en kan styrke eierskapsutøvelsen og påvirkningen
i de selskapene en forblir investor i.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utvide ekspertgruppens
mandat. Gruppen skal utrede hvordan SPU kan øke sine investeringer
innen fornybar energi, inkludert infrastruktur til produksjon og
distribusjon av fornybar energi, og hvordan dette kan gjøres i tråd
med fondets hovedmål om maksimal avkastning innenfor moderat risiko.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til strategi for styrking av menneskerettighetene generelt
med særlig fokus på urfolks rettigheter i utsatte sektorer, forankret i
FNs erklæring om urfolks rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169,
og arbeidstakerrettighetene hjemlet i ILOs kjernekonvensjoner.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen foreta en ny og mer grundig
gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for
statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger
til grunn.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med neste
års forvaltningsmelding om Statens pensjonsfond utland foreta en
utredning av alternative måter å organisere fondet på, herunder spørsmålet
om etablering av egen pengepolitisk komité i Norges Bank.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
med formål om å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi-
og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og miljøvennlig
energiteknologi.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål om å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på
minst 10 mrd. kroner.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen utrede en overføring av
beslutningskompetansen om uttrekk av selskaper fra SPU fra Finansdepartementet
til Etikkrådet. Stortinget ber videre regjeringen utrede en styrking
av Etikkrådet i form av økte ressurser.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen endre § 1 tredje
ledd punkt c) i Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av
selskaper fra Statens pensjonsfond utlands investeringsunivers til:
c) alvorlig miljø- og klimaskade. Med alvorlig klimaskade forstås blant
annet utslipp av CO2-ekvivalenter per
produsert enhet i et omfang som overstiger gjennomsnittlige utslipp
av CO2-ekvivalenter for å frembringe
et sluttprodukt med sammenlignbart anvendelsesområde.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i utviklingsland på en måte som skaper
fordeling og kommer fattige mennesker til gode.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St 19 (2013–2014) – om forvaltningen
av Statens pensjonsfond 2013 – vedlegges protokollen.
Oslo, i finanskomiteen, den 27. mai 2014
|
Hans Olav Syversen
|
Svein Flåtten
|
|
leder
|
ordfører
|