Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser
til at Norge har sterke forbrukerrettigheter for forbrukere og næringsdrivende.
Det er svært viktig å opprettholde et høyt nivå på forbrukervernet. Komiteen har merket
seg at regjeringen understreker at endringene som gjøres i Prop.
64 L (2013–2014), ikke reduserer det høye forbrukervernet som følge
av gjeldende lov om opplysningsplikt og angrerett.
Komiteen merker seg at en ny
lov skal sikre forbrukeren relevant og nødvendig informasjon før
avtale inngås ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. Komiteen viser
videre til at etter lovforslaget får forbrukeren krav på flere opplysninger
før avtale inngås. Reglene forenkles ved at bestemmelser om angrerett
blir felles for avtaler som inngås ved fjernsalg og ved salg utenom
faste forretningslokaler.
Komiteen vil understreke at det
blir strengere krav til næringsdrivende, som blant annet ikke kan
kreve dekket kostnader det ikke er opplyst om før avtale inngås.
Komiteen merker seg at det foreslås
økt adgang til å angre kjøp av vare, selv om den ikke kan returneres
i samme stand og mengde.
Komiteen mener at det bør vurderes
å lage en pedagogisk veileder, da dette er en lov som har allmenn
interesse, som bør være lett tilgjengelig og lett å forstå.
Overskriftene nedenfor viser til overskrifter
i proposisjonen.
Kap. 3 Ny lov om opplysningsplikt og angrerett
Komiteen er kjent med at direktivets
virkeområde får anvendelse på avtaler som inngås mellom en næringsdrivende
og en forbruker. Komiteen har videre merket seg at
direktivet gjør unntak fra sitt virkeområde for visse avtaler, men
det er opp til statene om de likevel vil la direktivet gjelde i
sin nasjonale rett.
3.2.3 Småkjøp – maksimum 50 euro
Komiteen merker seg at unntaket
i § 2 bokstav g med en beløpsgrense for småkjøp utenom faste forretningslokaler
er satt til 300 kroner. Dette har praktisk betydning ved for eksempel
gatesalg der omsetningen stort sett er lavere beløp, og komiteen bifaller
dette.
3.2.5 Fast eiendom
Komiteen merker seg at når det
gjelder utleie av bolig, innføres ikke direktivets adgang til å gjøre
unntak. Dette mener komiteen er fornuftig, og er
enig i at all utleie av fast eiendom omfattes av angrerettloven,
§ 2 bokstav b.
3.2.6 Avtaler om deltidsbruksrett og langtidsferieprodukter
mv., og pakkereiser
Komiteen viser til at forbrukerrettighetsdirektivet
unntar både avtaler som omfattes av timesharedirektivet og avtaler
som omfattes av direktivet om pakkereiser, jf. artikkel 3 nr. 3 bokstavene
g og h. Pakkereiser reguleres gjennom pakkereiseloven.
3.2.8 Visse avtaler som inngås med ekomtilbyder
Komiteen merker seg at unntaket
i § 2 f ikke gjelder abonnement, men avtaler som inngås med ekomtilbyder
gjennom offentlig tilgjengelige betalingstelefoner for bruk av disse,
eller som er inngått for bruk av én enkelt telefon-, internett-,
eller telefaksforbindelse opprettet av en forbruker. Bestemmelsen
er en videreføring av artikkel 3 nr. 1 tredje strekpunkt i fjernsalgsdirektivet,
som gjaldt avtaler som inngås med teleoperatører ved bruk av offentlige telefonbokser.
Unntaket ble imidlertid ikke gjennomført i angrerettloven. Komiteen viser
videre til departementets samlede vurdering der de gjennomfører
direktivets bestemmelse i ny lov om angrerett, dvs. at slike avtaler
unntas fra lovens anvendelsesområde.
3.3 Den næringsdrivendes opplysningsplikt
Komiteen merker seg at det stilles
krav til at den næringsdrivende bekrefter sitt tilbud på et varig
medium etter telefonsamtalen, og at forbrukeren aksepterer tilbudet
skriftlig, før avtalen er bindende. Komiteen viser
til at dette kravet gjelder ikke når det gjelder oppringing om salg av
varer eller tjenester fra frivillige organisasjoner, og salg av
avisabonnement. Komiteen støtter dette.
3.3.2 Direktivet mv. – opplysningskrav generelt
Komiteen merker seg at direktivet
skjerper opplysningskravene sammenlignet med gjeldende rett, ved
at flere opplysningskrav spesifiseres.
3.3.3 Når opplysningene gis
Komiteen merker seg i ny § 8
første ledd at forbrukeren i fjernsalgsavtale eller avtale utenom
faste forretningslokaler skal få en mulighet til å sette seg inn
i opplysninger som skal gis før avtale inngås. Dette mener komiteen er positivt.
3.3.4 Språkkrav
Komiteen merker seg at direktivet
gir medlemsstatene adgang til å beholde eller innføre språkkrav
for å sikre at forbrukeren forstår enkeltopplysningene. Dette mener komiteen er viktig,
og viser til at språkkravet gjelder både for forhåndsopplysninger
og selve avtalen såfremt den er rettet mot norske forbrukere.
3.3.6 Opplysninger om digitalt innhold
Komiteen merker seg at både Forbrukerombudet
og Forbrukerrådet ønsker at en definisjon av digitalt innhold inntas
i ny lov om angrerett, dette fordi det er så mye usikkerhet for
hvilke regler som gjelder, og komiteen er enig i
at en definisjon av begrepet «digitalt innhold» i loven vil bidra
til å øke bevisstheten om at også denne kategorien er omfattet av
angrerettloven.
3.3.8 Opplysninger om pris
Komiteen merker seg at direktivets
krav om at det skal gis pris pr. tidsenhet, gjelder avtaler uten tidsbegrensning
og for abonnementsavtaler. Videre merker komiteen at
forbruker skal sikres fullstendig informasjon om prisen på varen
eller tjenesten før avtale inngås.
3.3.11 Generelle opplysninger om angrerett
Komiteen merker seg at direktivet
høyner opplysningskravene, og er en forbedring av forbrukervernet.
Dette mener komiteen er en positiv endring for forbrukeren.
3.3.12 Opplysninger om returkostnader for varer ved
bruk av angreretten
Komiteen viser til at det som
hovedregel er forbrukeren som skal betale retur ved bruk av angreretten.
Dersom den næringsdrivende unnlater å gi denne opplysningen, må
den næringsdrivende dekke returkostnadene, jf. § 9. Det er kun dersom
varen ikke kan returneres pr. post, at kostnadene ved retur skal
opplyses.
3.3.16 Opplysninger om ettersalgsservice, kommersielle
garantier mv.
Komiteen merker seg departementets synspunkt
om kommersielle garantier og at disse ikke defineres i lov om angrerett. Komiteen viser
til at Forbrukerrådets innspill om at «kommersiell garanti» bør
defineres eller omskrives. Komiteen forutsetter at
dette klargjøres i veiledningen til loven. Komiteen bifaller
for øvrig § 8 første ledd bokstav l, da dette vil være ekstra garanti
som den næringsdrivende har påtatt seg i tillegg til de rettighetene
forbruker har.
3.3.19 Opplysninger om minstetid for forbrukerforpliktelser
Det å få opplysninger om minste bindingstid
ved løpende ytelser er sentral for forbrukeren å kjenne til før
inngåelse av avtale, og komiteen bifaller forslaget.
3.3.20 Opplysninger om eventuelle depositum
Komiteen merker seg at nødvendig
informasjon om depositum eller delbetaling foreslås inn i ny lov
om angrerett. Komiteen bifaller forslaget.
3.3.22 Opplysninger i forbindelse med offentlige auksjoner
– valgfrie unntak
Komiteen merker seg at departementet
har inntatt en definisjon av offentlig auksjon i loven. Komiteen finner
dette hensiktsmessig. Komiteen merker seg videre
uenigheten mellom departementet, Forbrukerrådet, NHO og Virke som har
ulike tilnærminger til forslaget om at de næringsdrivende skal identifisere
seg eller benytte seg av auksjonarius’ identitet. Komiteen viser
til at etter departementets syn vil et krav om selgerens identitet
mv. kunne forhindre salg av for eksempel kunstgjenstander, fordi
selgeren ikke ønsker å bli identifisert, men har likevel funnet
å anvende unntaksbestemmelsen i direktivet.
3.6.2 Definisjoner – faste forretningslokaler
Komiteen merker seg at direktivet
definerer hva faste forretningslokaler er, og at det gjennomføres
i den nye loven. Komiteen bifaller dette.
3.6.4 Opplysningsplikt ved avtaleinngåelse og bekreftelse
på inngått avtale
Komiteen viser til at etter gjeldende
angrerettlov er det krav om at den næringsdrivende skal gi forbrukeren
opplysninger på varig medium ved inngåelse av avtale, samt bekrefte
inngått avtale. Forslaget om å gjennomføre direktivets krav i artikkel
7 nr. 1 og 2 om at den næringsdrivende skal gi forbrukeren avtalevilkårene
skriftlig i forbindelse med inngåelse av avtalen, vil likevel bedre
forbrukerens rettsstilling, fordi omfanget av opplysninger etter
direktivet er noe mer omfattende enn etter gjeldende lov. Komiteen er glad
for dette.
3.6.5 Oppstart av levering av tjenester før
angrefristen utløper
Komiteen merker seg § 12 om at
den næringsdrivende kan kreve at forbrukeren anmoder om oppstart
av levering på varig medium dersom levering av tjenesten skal starte
før angrefristen er utløpt. Komiteen merker seg at
avtaler om for eksempel nettleie og elektrisk kraft skal behandles
som tjenesteavtaler.
3.7.2 Formelle krav til avtalen – utgangspunkt
Komiteen merker seg at bestemmelsene
i direktivets artikkel 8 nr. 1 er totalharmonisert. Det betyr at
det ikke er adgang for medlemsstatene til å innføre avvikende regler. Komiteen bifaller
forslaget om å gjennomføre forbrukerrettighetsdirektivet artikkel
8 nr. 1, som da vil gjelde i tillegg til bestemmelsene i ehandelsloven.
3.7.4 Informasjon om leveringsbegrensninger
Komiteen merker seg at det etter
det nye direktivet skal gi tydelig beskjed om det foreligger noen
form for leveringsbegrensninger ved elektronisk handel. Komiteen bifaller
at dette krav legges inn. Det vises til forslaget til § 17.
3.7.5 Begrenset plass eller tid til informasjon
Direktivets bestemmelse knyttet til begrensninger
i fjernkommunikasjonsmediets plass eller tid er ikke knyttet til
elektroniske medier, slik flere av direktivets øvrige bestemmelser
er. Se forslag til ny lov om angrerett § 15.
Komiteen merker seg at bestemmelsen
også vil gjelde fjernkommunikasjon per telefon og støtter dette.
3.7.6 Minimumskrav ved uanmodet telefonhenvendelser
Komiteen viser til at etter markedsføringsloven
§ 16 sikres forbruker at næringsdrivende som ringer for å inngå
en fjernsalgavtale, skal oppgi identitet og det kommersielle formålet
ved telefonsamtalens begynnelse.
3.7.7 Formelle krav ved telefonsalg
Komiteen merker seg at telefonsalg
er en salgsform hvor kjøperen kan ha behov for ekstra beskyttelse
mot pågående selgere. Komiteen merker seg at det
pågår en undersøkelse om hvordan markedsføringsloven virker og blir
etterlevd, og støtter derfor unntaksordningene som vil videreføres
i ny lov. Komiteen støtter også at hjemmel til å
stille krav i forskrift om registrering i frivillighetsregisteret
for å anses som frivillig organisasjon, videreføres i ny lov om angrerett.
3.7.8 Bekreftelse til forbrukeren
Komiteen merker seg at direktivet
vil stille krav til bestillingsbekreftelse og støtter gjennomføring
av artikkel 8 nr. 7, slik det er foreslått i lovforslaget.
3.7.10 Direktivet om elektronisk handel
Komiteen merker seg at direktivet
om elektronisk handel er gjennomført i norsk rett ved ehandelsloven
med forskrifter.
3.8 Bruk av angreretten
Komiteen merker seg at dersom
forbrukeren vil bruke angreretten, må forbrukeren gi melding til
den næringsdrivende om sin beslutning om å gå fra avtalen før utløpet
av angrefristen.
Komiteen merker seg videre presiseringen
i direktivet at det er opp til den næringsdrivende å gi forbrukeren
adgang til elektronisk utøvelse av angreretten, og støtter dette.
Komiteen har merket seg at angrefristen regnes
fra den dag avtalen om tjenesten inngås, så fremt nødvendige opplysninger
er gitt. 14-dagersfristen gjelder både varer og tjenester.
Komiteen merker seg at det i
ny lov om angrerett legges inn en ny bestemmelse om fristberegning. Komiteen bifaller
dette.
3.10 Angrefristens utløp når opplysningsplikten ikke
er oppfylt
Komiteen viser til at artikkel
10 ikke sondrer mellom varer og tjenester. Reglene er de samme. Dersom
den næringsdrivende ikke har gitt forbrukeren opplysninger om angrerett,
utvides angreretten til å gjelde ytterligere 12 måneder etter utløpet
av den opprinnelige angrefristen. Dersom den næringsdrivende før
dette tidspunktet gir forbrukeren opplysninger om angrerett, utløper
angreretten likevel 14 dager etter dette, jf. artikkel 10 nr. 2.
Det betyr at angreretten uansett vil opphøre 12 måneder og 14 dager
etter det tidspunktet fristen skal regnes fra, jf. direktivet artikkel
9 nr. 2.
Komiteen merker seg at nytt direktiv
og dets regler er vesentlig enklere å forholde seg til enn gjeldende
bestemmelser.
3.11 Unntak fra angrerett
Komiteen merker seg at ved visse
avtaler om varer og tjenester bør det av ulike årsaker ikke være
angrerett. Dette støtter komiteen.
Komiteen merker seg unntaket
fra angreretten for fullførte tjenester. Komiteen støtter
dette.
Komiteen merker seg at i enkelte
tilfeller vil en vare anses å ha et tydelig personlig preg, som
innebærer at den ikke har interesse for andre forbrukere, og vanskelig
kan selges videre. Disse tilfellene unntas fra angreretten, og komiteen støtter
dette.
Komiteen har merket seg at direktivet
gjør unntak fra angreretten for varer som kan forringes eller foreldes
raskt. Komiteen støtter lovforslagets § 22 bokstav
b.
Komiteen har merket seg at legemidler
og medisinsk utstyr unntas fra angreretten. Dermed vil man fjerne
et hinder for fjernsalg av slike produkter, og øke tilgjengeligheten
for forbrukerne. Komiteen støtter dette.
Komiteen har merket seg at det
ikke er krav for unntak at varene som leveres skal kunne skilles fra
hverandre, men at varene ikke blandes med forbrukerens andre varer,
slik at det i praksis er umulig å levere varene tilbake igjen. Komiteen bifaller
dette.
Komiteen har merket seg at angrerettloven ikke
gjelder avtaler om levering av forseglet lyd- og bildeopptak eller
forseglet programvare som forbrukeren har brutt forseglingen på. Komiteen bifaller
dette.
Komiteen har merket seg at varer
som selges ved offentlig auksjon, unntas fra angrerett, ikke fra
resten av loven.
Komiteen merker seg at det ved
spill og lotteri ikke gjøres unntak for angreretten, men et unntak følger
imidlertid av unntaket for tjenester som er levert fullt ut, i lovforslaget
§ 22 bokstav c. Forslaget innebærer en styrking av forbrukervernet,
ved at gjeldende angrerett utvides til å gjelde også ved fjernsalg
som ikke er telefonsalg. Komiteen støtter dette.
Komiteen merker seg at angreretten
bør være pedagogisk og lett tilgjengelig, derunder at unntaket fra
angrerett for avtaler om digitale ytelser bør synliggjøres i loven.
Forslaget om at dette unntak fra angrerett inntas i en egen bestemmelse
i ny lov om angrerett støttes av komiteen.
3.12 Virkningen av at angreretten brukes
Komiteen merker seg at dersom
angreretten benyttes, bortfaller partenes forpliktelser til å gjennomføre
avtalen.
3.14 Den næringsdrivendes forpliktelser når
angreretten brukes
Komiteen har merket seg at når
forbruker benytter angreretten, må den næringsdrivende tilbakebetale
det som forbrukeren har betalt, uansett hvordan avtalen ble inngått.
Komiteen viser til at det er
ikke lenger særregler for telefonsalg, annet enn krav om skriftlig bekreftelse
av tilbud og forbrukerens aksept ved uanmodet oppringning.
Komiteen har merket seg at tilbakebetalingen fra
næringsdrivende skal skje ved å benytte de samme betalingsmidlene
som forbrukeren om ikke annet er avtalt.
Komiteen merker seg at direktivet
i stor grad har like regler for ulike salgsformer. Reglene om gjennomføring
av angreretten, innebærer en vesentlig forenkling i forhold til
gjeldende angrerettlov. Dette opplever komiteen som
positivt.
3.15 Forbrukerens forpliktelser ved gjennomføring
av angreretten
Komiteen har merket seg at etter
direktivet skal forbrukeren sende tilbake varene uten unødig opphold,
og senest 14 dager fra den dag beslutningen om å bruke angreretten
er meddelt den næringsdrivende.
Komiteen viser til at forbrukeren
skal i henhold til direktivet betale for de direkte kostnadene ved
en retur av varer. Komiteen merker seg også at det
finnes unntak fra denne hovedregel.
3.15.3 Hvordan retur av varer skal foregå
Komiteen registrerer at direktivet
ikke har bestemmelser om hvordan retur av varer skal foregå, når
forbruker skal returnere varene.
3.15.4 Ansvar for redusert verdi på varene
Komiteen har merket seg at forbrukeren
bare skal være ansvarlig for eventuell redusert verdi på varene
som følge av håndteringen av varene.
3.15.5 Angrerettoppgjør ved tjenester
Komiteen viser til at når angreretten
brukes etter at forbrukeren uttrykkelig har anmodet om påbegynnelse
av en tjeneste, skal forbrukeren betale et beløp som står i forhold
til det som er levert frem til det tidspunkt den næringsdrivende ble
underrettet om bruk av angreretten.
3.16 Fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler
av finansielle tjenester
Komiteen merker seg at forbrukerrettighetsdirektivet
artikkel 3 nr. 3 bokstav d gjør unntak fra sitt virkeområde for
avtaler om finansielle tjenester. Det fremgår av fortalen punkt
32 at eksisterende unionsregelverk inneholder en rekke bestemmelser
om forbrukervern for finansielle tjenester. Direktivet bør derfor
ikke få anvendelse på slike avtaler. Komiteen bifaller
dette.
Komiteen merker seg at gjeldende
bestemmelser om finansielle tjenester ble foreslått videreført i
en egen del i ny lov om angrerett. Komiteen bifaller
dette.
3.17 Håndheving og sanksjoner
Komiteen merker seg at etter
direktivet skal medlemsstatene påse at det finnes egnede og effektive
midler, samt fastsette bestemmelser om sanksjoner som får anvendelse
på overtredelser av de nasjonale bestemmelsene for å sikre at bestemmelsene
i direktivet overholdes.
3.18 Voldgift
Komiteen merker seg at direktivet
ikke har noen bestemmelser om voldgift. Komiteen bifaller
dette.
3.19 Verneting
Komiteen merker seg at direktivet
ikke har tatt inn bestemmelser om verneting. Komiteen mener
det er behov for klargjøring av reglene om lovvalg og verneting,
men at dette må gjøres uavhengig av ny lov om angrerett.
3.21 Levering
Komiteen merker seg at departementet
har i utgangspunktet lagt opp til at bestemmelser som tjener forbrukerne
i gjeldende angrerettlov, skal videreføres i ny lov om angrerett,
med mindre direktivet er til hinder for det.
4 Opplysninger før avtaleinngåelsen ved andre avtaler
enn fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler
Komiteen merker seg at den norske
avtale- og kontraktslovgivningen inneholder ikke alminnelige krav
til opplysninger som skal gis før avtale inngås.
Komiteen viser til at direktivet
artikkel 5 oppstiller en plikt for den næringsdrivende til å gi forbrukeren
opplysninger om en rekke nærmere angitte forhold av betydning for
avtalen, før bindende avtale inngås. Komiteen bifaller
dette.
Komiteen merker seg at direktivet
etter artikkel 25 er ufravikelig til vern av forbrukeren.
Komiteen viser til at direktivets
opplysningskrav i norsk rett må suppleres med opplysningskrav forut
for og i forbindelse med avtaleinngåelsen som måtte følge av alminnelige lov-
og ulovfestede avtalerettslige regler.
Komiteen merker seg at medlemsstatene
skal fastsette sanksjonene som får anvendelse ved overtredelse av
dette direktivet, og påses at de håndheves. Komiteen merker
seg at sanksjonene skal stå i forhold til overtredelsen og virke
avskrekkende.
4.3 Forslag i høringsnotatet
4.3.2 Virkeområde
Komiteen merker seg at departementet
har ansett at det ut ifra hensynet til de næringsdrivende og forbrukerne
ikke var ønskelig å gjøre unntak fra reglene med mindre det foreligger gode
grunner for å innføre slike unntak. Komiteen bifaller
dette.
4.5 Departementets vurderinger
4.5.1 Lovteknisk løsning
Komiteen merker seg at i høringen
har enkelte av høringsinstansene uttalt at de er uenig i den lovtekniske
løsningen departementet har foreslått til gjennomføring av direktivet
artikkel 5 ved å gjennomføre de prekontraktuelle informasjonskravene
i avtaleloven. Komiteen merker seg at departementet
viser i den forbindelse til at vi i norsk rett ikke har en generell
sivilrettslig lov som kun gjelder avtaler mellom næringsdrivende
og forbrukere, og som samtidig omfatter alle typer avtaler som en
forbruker og næringsdrivende kan inngå. Komiteen bifaller dette.
4.5.2 Virkeområde
Komiteen har merket seg at grensedragningen for
unntakene i visse tilfeller kan by på tvil. Komiteen merker
seg at unntakene må tolkes direktivkonformt og finne sin løsning
i praksis.
4.5.3 Særlig om unntaket for «daglige transaksjoner»,
artikkel 5 nr. 3
Komiteen har merket seg at departementet
går inn for å innføre unntaket for daglige transaksjoner i samsvar
med direktivet artikkel 5 nr. 3. Komiteen bifaller
dette.
4.5.4 Når og hvordan opplysningene skal gis
Komiteen har merket seg at direktivet
stiller krav om at alle opplysninger må gis «før» forbrukeren er
bundet. Dette i motsetning til å gi forbrukeren informasjon i etterkant
av at avtale er inngått.
4.5.5 Nærmere om de enkelte opplysningskravene
Komiteen merker seg at forslaget
departementet til ny § 38b nr. 3 som gjennomfører artikkel 5 nr.1
bokstav c om prisopplysninger, går på enkelte punkter lenger enn
det direktivet krever. Komiteen bifaller dette.
Komiteen viser til
rettebrev fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
datert 26. mai 2014 (vedlegg).
Komiteen har merket seg at punkt
3.13.4, side 67, spalte 2, setning 2, 3 og 4 skal erstattes med: «I
Norge løses slike spørsmål i samsvar med alminnelig kontraktsrettslige
regler for den konkrete avtaletypen og den enkelte kontrakt.»
Komiteen viser til rettebrev
av 5. juni 2014 (vedlegg). fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
og feil i punkt 5.7.9 som er rettet i henhold til Justisdepartementets
veileder om lovteknikk og lovforberedelse.
Komiteen viser til rettelsene
i lovtekstens § 8 annet ledd og § 8 femte ledd, jf. rettebrev. (Femte
ledd er ved en inkurie angitt som fjerde ledd i brev av 5. juni
2014.)