5. Forslag under det enkelte departement

5.1 Utenriksdepartementet

5.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortingsrepresentant Jens Stoltenberg tiltrer stillingen som generalsekretær i NATO 1. oktober 2014. I den forbindelse foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6,9 mill. kroner. Økningen skal dekke lønn, reiser og andre driftsutgifter som vil påløpe for Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det vil også være utgifter til en interimstab som skal bistå i forberedelsene fram til tiltredelsen 1. oktober. Videre skal bevilgningsøkningen dekke utgifter til norske medarbeidere i generalsekretærens stab etter tiltredelsen, herunder lønnsutgifter til en militært tilsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.2 Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Av sikkerhetsmessige grunner er det nødvendig å leie deler av nabobygget til statsministerboligen. Merutgiftene i 2014 er beregnet til 1,2 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 1,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.3 Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres, og post 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

Sammendrag

Den norske kronen har svekket seg betydelig fra det anslaget som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2014. Nye anslag for EØS-finansieringsordningene 2009–2014 viser at svekkelsen av kronen overfor euro kan gi økte utgifter på om lag 300 mill. kroner i 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningene under kap. 117 post 75 med 160 mill. kroner og kap. 117 post 76 med 140 mill. kroner.

Programmene under EØS-finansieringsordningene er nå inne i en driftsfase. Selv om prosjektene er startet opp i de fleste programmene, er det fortsatt usikkerhet knyttet til utbetalingsanslagene for 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.4 Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 83 mill. kroner til dekning av økte utgifter til den sivile transporten av kjemiske våpen ut av Syria. Gjennomføringsperioden for Sikkerhetsrådsresolusjon 2118 om uttransporteringen av de kjemiske våpnene er utvidet til utløpet av juni 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.1.5 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner. Utviklingshuset, lokalisert i den gamle Stasjonsmesterbygningen på Vestbanetomta, ble besluttet nedlagt i 2013. Leiekontrakten med Statsbygg er sagt opp. Forslaget innebærer også noe endret innretting av Norads arbeid med informasjon om norsk utviklingspolitikk.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker viktigheten av frivillige organisasjoners opplysningsarbeid om globale utviklingsspørsmål, for å sikre en bred og kritisk debatt om utviklingspolitikk i Norge. Dette medlem ser behovet for at midlene som bevilges til dette blir brukt på best mulig måte, samtidig som organisasjonene får tilstrekkelig forutsigbarhet for sitt arbeid.

5.1.6 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 71 Humanitær bistand, kan overføres

Sammendrag

FN ber i 2014 om totalt 15,7 mrd. dollar i humanitær støtte til 23 ulike humanitære kriser. Dette beløpet er det høyeste noensinne. Per mai er bare 24 pst. av disse appellene dekket. De mest omfattende humanitære behovene er i forbindelse med krisene i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Syria. Norge er allerede en betydelig humanitær giver, men på bakgrunn av krisen i Sør-Sudan foreslås det ytterligere norske bidrag. I Sør-Sudan varsler FN om stor fare for hungersnød som kan berøre opp mot 7 millioner mennesker. I denne situasjonen er det avgjørende at FN og de humanitære organisasjonene kan få inn nok mat til landet før regntiden starter. I tillegg er det en økende strøm av flyktninger fra Sør-Sudan til nabolandene Kenya, Uganda og Etiopia. Dersom de humanitære behovene i den forbindelse ikke dekkes raskt, kan flyktningsituasjonen ha en farlig destabiliserende effekt.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 166,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av å bistå ofrene for den akutte humanitære krisen i Syria. Dette medlem mener det ville være uheldig å sette lidende i verden opp mot hverandre ved å finansiere hjelp til Syria ved å kutte i nødhjelp og bistand til andre land. Dette medlem foreslår derfor å styrke bevilgningen med 200 mill. kroner til nødhjelp til ofrene for krigen i Syria. Dette medlem viser videre til forslag om å legge til rette for å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger, jf. kap. 167 post 21.

Dette medlem viser videre til behovet for nødhjelp til Den sentralafrikanske republikk, og foreslår å styrke bevilgningen med 50 mill. kroner til nødhjelp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

71

Humanitær bistand, kan overføres, forhøyes med

416 622 000

fra kr 2 394 600 000 til kr 2 811 222 000»

Post 72 Menneskerettigheter, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke støtten til FNs høykommissær for menneskerettigheter og frivillige organisasjoner som arbeider for å fremme sivile og politiske rettigheter. I flere land er handlingsrommet for menneskerettighetsforsvarere og demokratisk opposisjon under sterkt press. Det er blant annet en bekymringsfull tendens at lovgivning og praksis begrenser muligheten til fredelige protester, frie ytringer og forsamlings- og foreningsfrihet.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den viktige arenaen for menneskerettighetsforkjempere og -debatt som Oslo Freedom Forum (OFF) har utviklet seg til å bli. Flertallet er kjent med at OFF har behov for en styrket bevilgning for å kunne gjennomføre høstens planlagte arrangement, bl.a. grunnet uforutsette kanselleringskostnader i vår. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

163

Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

72

Menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med

6 000 000

fra kr 348 300 000 til kr 354 300 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er positivt at bevilgningen til nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ble økt med 109,7 mill. kroner i statsbudsjettet 2014, og videre med 5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2014. Dette medlem deler regjeringens bekymring for tendensen mot at lovgivning og praksis begrenser muligheten til fredelige protester, frie ytringer og forsamlings- og foreningsfrihet. Eksempelvis skildrer Amnesty International situasjonen i Tibet som særdeles anspent, ettersom kinesiske myndigheter har stått for en gradvis opptrapping av undertrykkingen. Den vanskelige menneskerettighetssituasjonen i Tibet krever derfor spesiell oppfølging.

På denne bakgrunn mener dette medlem at de ekstra midlene som er foreslått i revidert nasjonalbudsjett, skal brukes i arbeidet med å styrke demokratiutviklingen i Tibet.

5.1.7 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 35 mill. kroner til dekning av påløpte utgifter til den sivile transporten av kjemiske våpen fra Syria.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Sammendrag

Ukraina befinner seg i en svært vanskelig politisk og økonomisk situasjon. I løpet av kort tid har en allerede kritisk situasjon utviklet seg til en akutt krise. Det er i norsk interesse å bidra til å stabilisere Ukraina. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 130 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å gi totalt 150 mill. kroner i støtte til Ukraina i 2014. Videre omfatter økningen 20 mill. kroner til økt innsats i Moldova.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

5.1.8 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Flyktningutgifter i Norge som er godkjent som utviklingshjelp (ODA), forventes redusert med 406,6 mill. kroner i 2014, til 1 704,2 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at forventet antall asylsøkere er lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2014. Bevilgningen på posten dekker deler av utgiftene til tiltak som bevilges over budsjettene til Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Disse utgiftene refunderes over Utenriksdepartementets kap. 167 post 21 og motsvares av tilsvarende inntektsbevilgninger under ovennevnte departementer. Det vises til nærmere omtale under disse departementene.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 406,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:43 S (2013–2014) om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger i 2014, og Innst. 224 S (2013–2014), og sitt partis merknader som framgår der. Dette medlem viser til at flyktningekatastrofen i Syria har utviklet seg til å bli en humanitær katastrofe. Dette medlem viser til at det per 14. mai 2014 er 6,5 millioner internt fordrevne i Syria og 2,5 millioner identifiserte syriske flyktninger i naboland, og at det er Syrias naboland som mottar den desidert største andelen flyktninger. De fattige nabolandene Libanon og Jordan har alene tatt imot nesten halvparten av de syriske flyktningene, og disse landene har åpenbart et sterkt behov for bistand til å håndtere situasjonen. Dette medlem mener det er viktig at Norge og det internasjonale samfunnet stiller opp. Å gi syrere beskyttelse kan ikke være en oppgave for bare noen få land. Norge må ta sin del av ansvaret for å bidra til at syriske flyktninger får beskyttelse. Den stadig forverrede situasjonen i Syria gjør at det haster med å sette i gang dette arbeidet, og dette medlem mener derfor at Stortinget snarest må opprette et program for å ta imot flere syriske flyktninger, slik det for eksempel ble gjort i forbindelse med krigen i Kosovo i 1999, slik det blir foreslått i Dokument 8:43 S (2013–2014). Dette medlem mener Norge må styrke arbeidet for å hjelpe syriske flyktninger, og i samarbeid med UNHCR sørge for at et større antall syriske flyktninger i flyktningleirene i Syrias naboland blir hentet til og gjenbosettes i Norge. Det må også legges til rette for at syriske borgere som allerede befinner seg i Norge og som har familiemedlemmer på flukt fra krigen, får anledning til å få sine slektninger til Norge slik at de kan bli gjenforent her. Dette medlem foreslår å bevilge i alt 600 mill. kroner til å sette i gang innsatsen for å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

167

Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

21

Spesielle driftsutgifter, nedsettes med

106 822 000

fra kr 2 110 812 000 til kr 2 003 990 000»

5.1.9 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Sammendrag

Det er bevilget 35 mill. kroner til kapitaløkningen i Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD). Som følge av endringer i valutakurser foreslås bevilgningen på posten redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Skatteparadiser – Norfund

Sammendrag

Regjeringen legger stor vekt på det internasjonale arbeidet mot finansielt hemmelighold, hvitvasking, økonomisk kriminalitet, skatteunndragelser og terrorfinansiering som gjøres i OECD, Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax Purposes, Financial Action Task Force (FATF) og G20-landene. Regjeringen vil derfor legge opp til at Norfunds bruk av tredjeland ved investeringer skjer i samsvar med internasjonale retningslinjer og at Norfunds retningslinjer på dette området skal være i samsvar med de regler som gjelder for øvrige statlige selskaper og fond.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.1.10 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Bistand

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av målet om at 1 prosent av BNI fortsatt skal gå til bistand. Regjeringen ser i tilleggsproposisjonen ut til å videreføre dette med en samlet økning til å finansiere sivil transport av kjemiske våpen fra Syria og bistand til Sør-Sudan, Syria, Ukraina mv. på til sammen 420 mill. kroner. Dette er etter disse medlemmers syn viktig for hvordan Norge skal oppfattes i verden, og for å føre en fortsatt aktiv politikk mot større ulikheter internasjonalt.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge gjør mer for å møte den humanitære katastrofen i Syria. De humanitære konsekvensene av borgerkrigen i Syria er av de verste i moderne tid. Over 120 000 er drept. Ni millioner er på flukt. 12 millioner er rammet. Norge kan og bør gjøre en forskjell. Disse medlemmer vil forsterke den samlede innsatsen overfor Syria med 1 mrd. kroner i 2014. Den økte innsatsen bør settes inn både til humanitær nødhjelp, innsats for flyktninger og utdanning for barn i konfliktområder. Den humanitære støtten bør kanaliseres gjennom FN, de norske og internasjonale hjelpeorganisasjonene og den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Etter disse medlemmers syn bør Norge også ta sin del av ansvaret ved å ta imot flere overføringsflyktninger fra Syria. Norge må legge stor vekt på flyktningekommissærens prioriteringer når vi fordeler innsatsen mellom ute og hjemme.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anvisning av omdisponeringer innenfor den samlede bistandsramma, slik at den samlede innsatsen overfor Syria styrkes med 1 mrd. kroner i 2014.»

5.2 Kunnskapsdepartementet

5.2.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.2 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere og barn av asylsøkere

Sammendrag

Endrede prognoser for belegg i mottak og omsorgssentre gir et mindrebehov på 17,7 mill. kroner i tilskudd til grunnskoleopplæring.

Fra høsten 2014 innføres det en lovfestet rett til videregående opplæring for asylsøkere i alderen 16 til 18 år. Bevilgningen ble økt med 15,4 mill. kroner i saldert budsjett 2014 som følge av dette. For å få en enkel og enhetlig tilskuddsforvaltning, bør refusjonen til fylkeskommunene følge samme etterskuddsvise utbetalingsmodell som benyttes for grunnskoleopplæring. Det vil innebære at kompensasjon for videregående opplæring høsten 2014 bevilges i budsjettet for 2015. Dette medfører et redusert bevilgningsbehov på 15,4 mill. kroner i 2014.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 33,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Sammendrag

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen har en utbetalingsmodell hvor 20 pst. av tilskuddet til fylkeskommunene avregnes endelig når revidert regnskap foreligger, det vil si etter årsskiftet det gjeldende budsjettår. Hensikten med dette er å kunne justere tilskuddet etter at godkjent regnskap foreligger. Slik tilsagnsfullmakt ble gitt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013, men er ved en feil ikke blitt videreført i statsbudsjettet 2014. Regjeringen foreslår derfor at det nå gis tilsagnsfullmakt til å utbetale 20 pst. av tilskuddet påfølgende budsjettår, når endelig regnskap foreligger, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.1 under kapittel 8 komiteens tilråding.

5.2.3 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Bevilgningen justeres på bakgrunn av bevilgningsbehovet for tilskuddet til opplæring av barn og unge asylsøkere på kap. 225 post 64. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3225 post 4 med 21,5 mill. kroner. Av dette gjelder 14 mill. kroner omleggingen til etterskuddsvis utbetaling for tilskudd til videregående opplæring og 7,6 mill. kroner nye tall for belegg og prognoser i mottak og omsorgssentre fra UDI, jf. omtale under kap. 225 post 64.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.4 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Skattedirektoratet har besluttet at utbetalinger fra Utdanningsdirektoratet til statlige sentre, høyskoler og universiteter til utvikling av nasjonale prøver må anses som vederlag for en avgiftspliktig tjeneste. Merverdiavgiftsplikten på salg av tjenester fra universiteter og høyskoler til direktoratet er gitt tilbakevirkende kraft fra 2005. Skatteetaten har fremmet krav overfor institusjonene som har levert tjenestene om betaling av renter som følge av for sent innbetalt merverdiavgift. Utdanningsdirektoratet må dekke kravene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5,9 mill. kroner til dekking av rentekrav for perioden 2005 til 2011.

Regjeringen ønsker å etablere en felles IT-plattform for skolen for enklere tilgang til digitale læringsressurser, deling av informasjon og en mer effektiv skolehverdag. Utviklingen av Felles Elektronisk IDEntitet (Feide) står sentralt i den forbindelse. Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for en enhetlig nasjonal identitetsforvaltning i utdanningssektoren, jf. St.prp. nr. 1 (2006–2007). Regjeringen foreslår å benytte 5 mill. kroner av disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 til å øke rammene til felles IT-plattform for skolen og videreutvikling av tjenestetilbudet innenfor Feide.

Fra og med høsten 2014 avvikles tre av fire statlige heltids grunnskoletilbud for hørselshemmede. Det er viktig at dette følges av en bedre statlig deltidsopplæring, kompetanseutvikling i kommunene, og at det stimuleres til interkommunalt samarbeid for at hørselshemmede elever skal få en god faglig, sosial og tegnspråklig utvikling. Regjeringen foreslår å benytte ytterligere 5 mill. kroner av disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 til disse tiltakene i 2014.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i

grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med

4 108 000

fra kr 795 173 000 til kr 791 065 000»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sitt forslag om ytterligere 10 mill. kroner til nye lærebedrifter i kap. 572 post 60, samt omtale av dette viktige tiltaket. Dette dekkes inn ved at 5 mill. kroner tas fra disponibel bevilgning på kap. 226 post 21 som er foreslått disponert til felles IT-plattform for skolen og videreutvikling av tjenestetilbudet innenfor Feide. De resterende 5 mill. kronene tas som en reduksjon av tildelingene til øvrig kvalitetsutviklingstiltak på kap. 226 post 21. Dette flertallet foreslår derfor å redusere bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4 108 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at ordningen med gratis frukt og grønt i grunnskolen er en god ordning og går mot regjeringens forslag om å fjerne denne ordningen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyesmed

95 892 000

fra kr 795 173 000 til kr 891 065 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem forutsetter at omprioriteringen ikke får negative konsekvenser og slutter seg til forslaget om å omprioritere 10 mill. kroner fra denne posten.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Sammendrag

Regjeringen vil øke lærernes formelle kompetanse. Det er bevilgningsmessig lagt til rette for at 3 050 lærere kan få videreutdanning i 2014. Antall søknader som kommunene har godkjent er høyere. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner for å utvide ordningen med 500 nye studieplasser fra høsten 2014. Av disse foreslås 200 fordelt til matematikk og naturfag under vikarordningen, der staten dekker 75 pst. av vikarkostnadene, og 300 til matematikk og naturfag i stipendordningen. Stipendordningen ble opprettet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og innebærer at det gis stipend på 100 000 kroner for å stimulere lærere til å ta videreutdanning på 30 studiepoeng i prioriterte fag. Lærere som mottar stipend får utbetalt 50 000 kroner ved oppstart av studiet høsten 2014 og 50 000 kroner utbetales etter fullført studium vår 2015, jf. forslag til romertallsvedtak. Det foreslås å gi rom for eventuelle omdisponeringer mellom stipendordningen og vikarordningen innenfor budsjettrammen.

For stipendordningene er det avklart at skoleeier må betale arbeidsgiveravgift av stipendmidlene. For å kunne opprettholde stipendbeløpet på 100 000 kroner som varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), foreslås det å kompensere skoleeierne for arbeidsgiveravgiften på 3,2 mill. kroner i 2014. Dette dekker merutgiftene til de 450 stipendene det ble bevilget midler til i statsbudsjettet 2014statsbudsjettet 2014, jf. Innst. 12 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 226 post 22 med 53,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.2 under kapittel 8 komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det under den rød-grønne regjeringen ble gjennomført en kraftig opptrapping i det statlige tilskuddet til etter- og videreutdanning for lærere. Regjeringen har videreført denne opptrappingen i 2014 og fått Stortingets enstemmige støtte til dette. Nå viser det seg imidlertid at lærernes interesse for etter- og videreutdanning øker mye raskere enn bevilgningene, og at det derfor ligger an til at mange lærere vil få nei til sitt ønske om faglig påfyll.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet gikk til valg på en dobling av de statlige tilskuddene til etter- og videreutdanning for lærere i forhold til nivået i 2013. I revidert budsjett legger regjeringen opp til en ekstrabevilgning på kun 50 mill. kroner til dette formålet. Når ønsket blant lærerne for etter- og videreutdanning er sterkt økende, er det grunn til å foreta en opptrapping raskere enn det regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 73 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 126,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til at de økte bevilgningene kun skal gå til en satsing på matematikk og realfag. Disse medlemmer mener det gir en for snever satsing. Det er viktig at den økte satsingen på etter- og videreutdanning kan komme mange områder i skolen til gode, og bidrar til en bred kvalitetsøkning i norsk skole. Av viktige områder vil disse medlemmer blant annet vise til økt kompetanse på tidlig innsats i lesing og skriving og økt pedagogisk kunnskap om hvordan læringstrykket i skolen kan stimuleres og faglig fordypning i flere fag enn matematikk og realfag. Disse medlemmer viser til at det allerede er laget en overordnet plan for etter- og videreutdanning i norsk skole, og at statens midler bør brukes til å følge opp denne planen og de lokale planer som skoleeier har.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere, forhøyes med

126 173 000

fra kr 563 600 000 til kr 689 773 000»

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at de statlige øremerkede midlene til etter- og videreutdanning for lærere brukes i henhold til vedtatte planer for etter- og videreutdanning.»

5.2.5 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 74 Tilskudd til Signo og Briskeby

Sammendrag

Signo grunn- og videregående skole får tilskudd over kap. 228 Tilskudd til private skoler mv. I tillegg får skolen et ekstra tilskudd over kap. 227 post 74 slik at skolen får tilskudd på samme nivå som før overgangen til privatskoleloven.

Skolen ble godkjent etter privatskoleloven fra høsten 2012. Før dette fikk skolen tilskudd over kap. 230 Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Da ble det også gitt tilskudd til sju hjemreiser for elevene per år. Hjemkommunene til elevene dekket de øvrige hjemreisene.

Etter overgangen til privatskoleloven har ikke skolen lenger mulighet til å stille som vilkår for inntak at hjemkommunen skal betale hjemreisekostnader. Dette har resultert i ulike vilkår for elever fra ulike kommuner. Det foreslås å øke bevilgningene på kap. 227 post 74 med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd for å sikre like vilkår for elevene. Beløpet tilsvarer utgiftene som kommunene tidligere dekket.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.6 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.

Post 70 Private grunnskoler, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 228 post 70 med 2,6 mill. kroner for å videreføre ordningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.

70

Private grunnskoler, overslagsbevilgning, forhøyes med

2 600 000

fra kr 1 601 993 000 til kr 1 604 593 000»

Post 72 Private skoler godkjent etter kap. 4 i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning

Sammendrag

Høsten 2013 ble et nytt studium ved NISS Høyskole AS akkreditert som høyskoleutdanning. Dette studiet får tilskudd over kap. 228 post 72 ut skoleåret 2013–2014, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Regjeringen foreslår at midlene for andre halvår 2014 flyttes fra kap. 228 post 72 til kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 70 Private høyskoler. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen reduseres med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post 70. Se omtale under kap. 260 post 70. Det foreslås videre at NISS får tilskudd til opptak av nye kull høsten 2014 over kap. 228 post 72, som ledd i en overgangsperiode mellom tilbud etter voksenopplæringsloven og høyskoletilbud.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 228 post 73 med 152 000 kroner for å videreføre ordningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

228

Tilskudd til private skoler mv.

73

Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med

152 000

fra kr 111 458 000 til kr 111 610 000»

5.2.7 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Post 74 Narviksenteret, kan overføres

Sammendrag

Narviksenteret fikk i 2013 tilsagn om 81,5 mill. kroner, tilsvarende 84,4 mill. 2014-kroner, til lokaler i et planlagt nytt næringsbygg på Narvik Torv, jf. Innst. 470 S (2012–2013) og Prop. 149 S (2012–2013). Planlagt byggestart er 2. kvartal 2014 og planlagt ferdigstillelse i 2015/2016.

Samlet byggekostnad er nå anslått til 97,3 mill. kroner. Dette skyldes høyere entreprise-kostnader og lavere momskompensasjon enn tidligere anslått, samt økte krav ved reguleringen. Narviksenteret har fått tilsagn om 5 mill. kroner i støtte til byggekostnadene fra en privat aktør. Behovet for tilskudd fra staten utgjør dermed 92,3 mill. kroner.

Det er bevilget 67,5 mill. kroner til byggeprosjektet i statsbudsjettet 2014. Gitt tilsagn dekker 16,9 mill. kroner av bevilgningsbehovet på 24,7 mill. kroner utover gitt bevilgning. Det foreslås derfor å øke tilsagnet med 7,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III.3 under kapittel 8 komiteens tilråding.

5.2.8 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Tildelte midler til Norges forskningsråd over kap. 258 post 21 ble ved en feil utbetalt to ganger i 2013. Forskningsrådet betalte tilbake midlene i 2014, og innbetalingen er inntektsført på kap. 5309 post 29.

Uten feilutbetalingen i 2013 ville det vært en overføring til 2014 på 2,4 mill. kroner på kap. 258 post 21. Årsaken til at det var ubrukte midler på posten er at enkelte prosjekter har blitt ferdig senere enn ventet. Midlene skal derfor utbetales i 2014. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 258 post 21 økes med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.9 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

I 2014 ble det bevilget 31 mill. kroner over kap. 260 post 50 til nye rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler, jf. Innst. 12 S (2013–2014). Seks av rekrutteringsstillingene ble tildelt private høyskoler. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post 70.

Brukerutstyr for nybygg for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet på Ås

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 ble det gitt startbevilgning til nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet på Ås (Campus Ås), jf. Innst. 470 S (2012–2013) og Prop. 149 S (2012–2013). For 2014 bevilget Stortinget 50 mill. kroner over kap. 260 post 50 til brukerutstyr til Campus Ås. Midlene skal benyttes til innkjøp og videre prosjektering av brukerutstyr, for både samlokaliseringsbygget for veterinærmiljøene og nytt Senter for husdyrforsøk. Det foreslås å flytte gjenstående beløp av årets bevilgning til Statsbygg på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det foreslås derfor å redusere kap. 260 post 50 med 33,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 530 post 45. For å holde framdriften i byggeprosjektet, vil det være nødvendig å pådra staten forpliktelser til utstyrsinnkjøp utover årets budsjett, jf. forslag til romertallsvedtak.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 35,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen med 49 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13 823 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med

13 823 000

fra kr 28 148 145 000 til kr 28 161 968 000»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at forbedret grunnfinansiering for universiteter og høyskoler har vært et felles mål for disse partier gjennom en årrekke. I forbindelse med behandlingen av inneværende års statsbudsjett ble rammen for den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO) økt med 100 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Dette flertallet er tilfreds med dette, men ser at det fortsatt er udekkede behov i sektoren både for å styrke studiekvaliteten og å gi institusjonene økt handlingsrom med tanke på en forsterket forskningssatsing.

Dette flertallet viser i denne forbindelse til at søkertallene til høyere utdanning i 2014 er de høyeste noensinne. I tillegg foreslås det i Prop. 93 S (2013–2014) å øke bevilgningene til kompetanseheving av lærere. Begge momenter forutsetter økt kapasitet i UH-sektoren. På denne bakgrunn foreslår dette flertallet å samlet øke bevilgningen til UH-sektoren med 50 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur. Av de resterende midlene skal 24,5 mill. kroner kobles til EU-indikatoren i den resultatbaserte omfordelingen basert på oppnådde forskningsresultater (RBO), mens 24,5 mill. kroner fordeles forholdsmessig på de statlige institusjonene i sektoren som en forsterkning av institusjonenes grunnfinansiering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti gjør oppmerksom på at allerede i dag styres en andel av bevilgningene til UH-sektoren av ulike konkurranseindikatorer. Dette medlem legger merke til at regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti ikke begrunner hvordan flere tellekanter skal bidra til bedre forskning. Derimot vil det fungere å øke grunnbevilgningene. Dette medlem vil derfor styrke grunnfinansiering, uten at dette kobles til økt konkurranse. Dermed vil økningen gå til å styrke selvstyret og den frie forskningen ved institusjonene, ikke til konkurranse og markedsstyring.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler, forhøyes med

13 823 000

fra kr 28 148 145 000 til

kr 28 161 968 000»

Post 70 Private høyskoler

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50 grunnet tildeling av seks nye rekrutteringsstillinger til private høyskoler i statsbudsjettet 2014. Se omtale under kap. 260 post 50.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 228 post 72 grunnet akkreditering av et nytt høyskolestudium ved NISS Høyskole AS, jf. omtale under kap. 228 post 72.

Flytting av studenter fra Oslo International Bible College til Det teologiske menighetsfakultet

I statsbudsjettet 2014 ble tilskuddet til fagskolen Oslo International Bible College (OIBC) vedtatt avviklet fra høsten 2014. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) trakk 13. februar 2014 tilbake godkjenningen av fagskoleutdanning ved OIBC med umiddelbar virkning. Ifølge NOKUT har skolen ikke hatt en aktivitet i tråd med fagskolelovens krav, og heller ikke i tråd med forutsetningene for å motta tilskudd. Det foreslås derfor å trekke tilbake tilskuddet til OIBC på 4,1 mill. kroner for vårsemesteret 2014.

For at studentene ved OIBC skal kunne fullføre sin påbegynte fagskoleutdanning, har Det teologiske Menighetsfakultet (MF) fått godkjenning av NOKUT til å tilby 120 tidligere OIBC-studenter fagskoleutdanning våren 2014. Kunnskapsdepartementet har i samråd med MF beregnet kostnadene av at studentene fullfører utdanningen våren 2014 ved MF til 3,5 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 260 post 70 med 3,5 mill. kroner mot en reduksjon på 4,1 mill. kroner på kap. 276 post 72.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 260 post 70 med 5,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

70

Private høyskoler, forhøyes med

8 828 000

fra kr 1 141 772 000 til kr 1 150 600 000»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtale av å øke bevilgningen til universitets- og høyskolesektoren med 50 mill. kroner under post 50 over. Av denne bevilgningen vil 1 mill. kroner bevilges under post 70 til private høyskoler.

Dette flertallet viser til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Dette flertallet vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge, og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt enkelte institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammet dette Mediehøgskolen Gimlekollen, som i dag er fusjonert med NLA, fordi kuttet fjernet økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005. Dette flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke basistilskuddet til Høyskolen NLA med 2 mill. kroner.

Dette flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8 828 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 260 post 50.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

260

Universiteter og høyskoler

70

Private høyskoler, forhøyes med

6 828 000

fra kr 1 141 772 000 til kr 1 148 600 000»

5.2.10 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) sin forrige levekårsundersøkelse viser at én av ti studenter har alvorlige psykiske plager (13 pst.), og at tallet har økt. Det er særlig de ferske studentene som har psykiske plager. Samtidig er studenthelsetilbudet for dårlig utbygd til å møte denne utfordringen og gi alle studenter et godt nok tilbud. Disse medlemmer ønsker å styrke forebyggende lavterskeltilbud og behandlingstilbud for studenter som får eller har psykiske lidelser. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

270

Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

74

Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med

5 000 000

fra kr 77 436 000 til kr 82 436 000»

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener 11 måneders studiefinansiering og økt boligbygging er de viktigste grepene for å bedre studentenes økonomiske situasjon. Norge vil ha om lag 280 000 studenter i høyere utdanning i 2020. Flere boliger er en nøkkel både til å gi ungdom mulighet til å studere og til å dempe presset på boligmarkedet. Boligsituasjonen er særlig vanskelig i pressområdene. I fjor høst sto over 14 500 studenter i kø for studentbolig, ifølge Norsk studentorganisasjon. Det antas å bli høye køtall også i år.

I perioden 2005–2013 ble de statlige tilskuddene til studentboliger mer enn doblet. For å møte behovet må takten økes ytterligere. Disse medlemmer ønsker en forpliktende opptrappingsplan for studentboliger som sikrer at bygginga skjer raskt nok.

Disse medlemmer påpeker at studentsamskipnadene er den viktigste aktøren for å sikre tilstrekkelig studentboligbygging, og at de statlige tilskuddene fortsatt bør tildeles gjennom disse. Studentsamskipnadene og studentene fungerer som en ideell aktør på boligmarkedet, og har som hovedmål å bygge så mange og rimelige enheter som mulig uten å ta utbytte.

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at det bygges 500 ekstra studentboliger, 2/3 i pressområder, og foreslår derfor å øke bevilgningene med 140 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

270

Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med

140 000 000

fra kr 358 981 000 til kr 498 981 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til rekordutbyggingen av studentboliger under den rød-grønne regjeringen. Dette medlem viser til behovet for fortsatt styrket innsats på dette feltet, og foreslår å styrke bevilgningen med 100 mill. kroner, noe som vil tilsvare om lag 400 nye studentboliger i 2014.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

270

Internasjonal mobilitet og sosiale formål for

studenter

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med

100 000 000

fra kr 358 981 000 til kr 458 981 000»

5.2.11 Kap. 276 Fagskoleutdanning

Post 72 Annen fagskoleutdanning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 276 post 70 med 4,1 mill. kroner grunnet avvikling av tilskuddet til Oslo International Bible College (OIBC), jf. omtale under kap. 260 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.12 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 70.

I perioden 2011–2013 er det tildelt 12 mill. kroner til utvikling av internasjonale fellesgrader i samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner, jf. Prop. 1 S (2013–2014). Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) forvalter midlene. Antallet søknader har vært lavere enn forventet, og det gjenstår derfor midler. Fra og med statsbudsjettet for 2013 er det tildelt midler til pilotprogrammet UTFORSK, som også forvaltes av SIU. Programmet skal styrke koblingen mellom høyere utdanningssamarbeid og forskningssamarbeid med BRIKS-landene og Japan. Regjeringen foreslår å omdisponere 6 mill. kroner i 2014 fra ordningen for internasjonale fellesgrader til UTFORSK-programmet for å prøve ut modeller for internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Andre overføringer, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif) er utvidet til også å gjelde mangfold i forskning. Kif er i den forbindelse utvidet med tre representanter. Videre skal Kif arrangere en større konferanse om kjønnsperspektiver som norsk konkurransefortrinn i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Det foreslås derfor å øke tilskuddet til sekretariatet for komiteen med 1,2 mill. kroner mot en reduksjon på 0,6 mill. kroner hver på hhv. kap. 281 post 1 og kap. 287 post 21.

I Butenschøn-utvalgets utredning Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning (2012) ble det foreslått blant annet å opprette et samordningsråd for samisk høyere utdanning og et urfolksnettverk for samisk forskning. Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn av dette foreslått for Sametinget å opprette et fagstrategisk organ for samisk høyere utdanning og forskning under Universitets- og høgskolerådet (UHR). Det foreslås 250 000 kroner til formålet i 2014. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 125 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 287 post 21. I tillegg vil Kunnskapsdepartementet benytte 125 000 kroner innenfor gjeldende bevilgning på kap. 281 post 1 til formålet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

I 2014 er det bevilget 58,1 mill. kroner til Nordisk avtale om adgang til høyere utdanning for å bidra til studentmobilitet mellom de nordiske landene. Medlemslandene betaler en sats fastsatt av Nordisk Ministerråd for 75 pst. av netto utreisende studenter til et annet nordisk land som mottar studiestøtte fra hjemlandet. På grunn av flere utreisende norske studenter enn tidligere antatt samt endret valutakurs, er den norske kontingenten økt til 64,7 mill. kroner i 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 6,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.13 Kap. 283 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Sammendrag

Meteorologisk institutt har fått oppført en ny garasje ved den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya. Dette innebærer at husleien for stasjonen øker med 0,1 mill. kroner per år. I tillegg er anslagene for driftskostnader for de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen økt med 0,4 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 283 post 50 med 0,5 mill. kroner mot at kap. 480 post 50 økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker kontingenten til flere internasjonale meteorologiske organisasjoner som Norge og Meteorologisk institutt er medlem av. På grunn av økt kontingent til den europeiske organisasjonen EUMETSAT på 0,3 mill. EURO i 2014 samt endringer i valutakurser, har bevilgningsbehovet på posten økt med 7,9 mill. kroner. Videre foreslås det å holde Norges andel av Working Capital Fund (WCF) under EUMETSAT på om lag fem mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Kunnskapsdepartementet. Det forventes at WCF vil være på 7,4 mill. kroner ved utgangen av 2014. Det foreslås derfor å redusere fondet med 2,4 mill. kroner for å dekke deler av Norges kontingent til EUMETSAT. Totalt foreslås bevilgningen på posten økt med 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.14 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 281 post 70.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at instituttsektoren er en essensiell del av det norske forskningssystemet. Målt i antall enheter er den norske instituttsektoren stor sammenlignet med mange andre land, og svært sammensatt.

Flertallet mener at det i større grad bør legges til rette for – og stimuleres til – at flere institutter kan innlemmes i basisfinansieringsordningen.

Flertallet viser til at fem ulike institutter har bedt Forskningsrådet om å bli faglig vurdert for inkludering i ordningen med basisbevilgninger.

Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14 275 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

287

Forskningsinstitutter og andre tiltak

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med

14 275 000

fra kr 10 803 000 til kr 25 078 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.15 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 27,1 mill. kroner grunnet endret valutakurs og økte kontingentkrav. 21,3 mill. kroner gjelder organisasjonen for partikkelfysisk forskning CERN og skyldes svakere norsk krone mot sveitsiske franc. Merbehovet på 2,5 mill. kroner til European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) skyldes hovedsakelig at norske forskere har økt forbruket av stråletid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 255,8 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak endret valutakurs og etterberegninger av Norges utbetalinger i 2012 til det syvende rammeprogrammet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.16 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner, jf. omtale under post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 2410 post 1. Deler av arbeidet i moderniseringsprogrammet LØFT som var planlagt utført av eksterne konsulenter skal i stedet utføres av Lånekassens egne ansatte. Lønnsutgifter i Lånekassen føres på post 1, og midlene foreslås derfor flyttet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 65 mill. kroner på grunn av flere støttemottakere i høyere utdanning i Norge og gradsstudenter i utlandet enn tidligere antatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 35,1 mill. kroner. Færre mottakere av grunnstipend, utstyrsstipend og bostipend enn tidligere forventet medfører redusert anslag for stipend til elever i videregående opplæring på i overkant av 86 mill. kroner. Færre mottakere av sykestipend og foreldrestipend, men flere mottakere av flyktningstipend og ekstrastipend for personer med redusert funksjonsevne øker imidlertid anslaget med 54,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,6 mill. kroner. Merbehovet skyldes økte utgifter til skolepenger og reisestøtte som følge av flere elever og studenter i utlandet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 15,3 mill. kroner på grunn av lavere anslag for ikke-rentebærende lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 8,7 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak økt ettergivelse av utdanningslån på grunn av varig uførhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tap på utlån

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 85,7 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak et etterslep fra tidligere år i antall saker som overføres permanent til Statens innkrevingssentral. Disse sakene kan behandles i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Startstipend for kvotestudenter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner grunnet flere utbetalte stipend.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 477 mill. kroner grunnet flere låntakere.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.17 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Post 29 Termingebyr

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,1 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at flere kunder benytter eFaktura enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Purregebyrer

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at færre kunder mottar andre- og tredjegangs betalingsvarsel enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 50,5 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak økt anslag for ettergivelse av rentebærende lån og avskrivinger av tap, jf. omtale under kap. 2410 post 74.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen til lån som omgjøres til stipend ved avlagt eksamen med 36,7 mill. kroner på grunn av justerte anslag for konvertering etter likningskontrollen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.2.18 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 63,8 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes i hovedsak mindre opptjente ikke-betalte renter fra kundene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage.

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2014 ba Stortinget om at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 vurderer skjermingsordninger for barnefamilier med dårlig råd og barn i barnehage, jf. Innst. 2 S (2013–2014).

Regjeringen har satt i gang arbeid med å vurdere regelverket for moderasjonsordninger i foreldrebetalingen i barnehage. Støtteordninger som kan gi moderasjon i foreldrebetalingen finnes også i annet regelverk. Dette kompliserer arbeidet. Et godt regelverk på dette området er viktig både for å få flere barn i barnehage, og for å redusere barnefattigdommen i Norge. Samtidig må hensynet til administrativ enkelhet og arbeidsinsentiver vurderes. Regjeringen vurderer ulike modeller. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering

Uttrekk fra kommunerammen ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehagene

Sammendrag

Ved endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene legges det til grunn at etterspørselen etter barnehageplasser endres. Bevilgningen på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd har blitt endret tilsvarende anslått effekt på antall barnehageplasser. Metoden som har vært benyttet for å anslå effekter av endringer i perioden 2012–2014, har vist seg å ha svakheter som sannsynligvis gjør at det har blitt lagt til grunn for sterke etterspørselseffekter. Dette vil i så fall bety at det har blitt lagt inn for mye i kommunenes rammetilskudd i forbindelse med avviklingen av kontantstøtten for toåringene i 2012 og i forbindelse med nominell videreføring av foreldrebetalingen i barnehagene i 2012 og 2013, og at det har blitt trukket ut for mye fra kommunenes rammetilskudd i forbindelse med økt kontantstøtte for ettåringene i 2012 og 2014.

Regjeringen vil derfor vurdere metoden for å beregne etterspørselseffekter, og vil gå i dialog med KS om dette. Formålet med en slik gjennomgang vil være å få et best mulig grunnlag for å anslå etterspørselseffekter av eventuelle framtidige endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene. Regjeringen vil som en del av dette arbeidet sammen med KS, gjennomgå bevilgningsendringene ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012–2014.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.2.19 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Stimuleringstilskudd til lærebedrifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), der det under kapitlet om Kunnskapsdepartementets budsjett står:

«For å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger, foreslår regjeringen å gi et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen har avsatt 10 mill. kroner til dette formålet. Nå viser det seg at dette er altfor lite for å dekke utgiftene til dette formålet. De siste årene har det i gjennomsnitt kommet over 2000 nye lærebedrifter hvert år. Med et tilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter, tilsier dette et bevilgningsbehov på minst 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål nr. 24 fra Arbeiderpartiet. Her skriver kunnskapsministeren at tilskuddet ligger i rammen til fylkeskommunene. Disse medlemmer konstaterer at det dermed blir fylkeskommunen som må dekke de manglende midlene, bare 10 pst. av utgiftene er dekket av staten. Disse medlemmer ser det som svært problematisk at regjeringen går ut med tallfestede tilskudd til lærebedrifter uten samtidig å sørge for realistisk budsjettering. Disse medlemmer mener dette er i strid med § 3 i Stortingets bevilgningsreglement.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hvordan tilskuddet på 50 000 kroner til nye lærebedrifter skal finansieres.»

Levekårsundersøkelse

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at levekårsundersøkelsen blant norske studenter gir viktig kunnskap om studieforhold, helse, boligsituasjon, familieliv, fritidsvaner, økonomi og arbeidsforhold. Den siste levekårsundersøkelsen ble lagt fram høsten 2012. Disse medlemmer mener at forhold som økningen i antall studenter, press på boligmarkedet og studenters økonomiske situasjon tilsier at det ikke bør gå for mange år mellom hver ny levekårsundersøkelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for snarlig oppstart av arbeidet med neste levekårsundersøkelse.»

5.3 Kulturdepartementet

5.3.1 Kap. 300 Kulturdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Utredning om Norsk kulturråd

Kulturdepartementet har igangsatt en gjennomgang av Norsk kulturråd. Det er behov for 700 000 kroner til dekning av kostnadene i forbindelse med arbeidet i utrednings- og referansegruppene. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 300 post 1 med 700 000 kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 320 post 79.

Endret departementsstruktur – tilbakeføring av midler

Som følge av endret departementsstruktur ble ansvaret for kirkeområdet overført til Kulturdepartementet fra 1. januar 2014, og bevilgningen under kap. 300 post 1 ble økt med 16,3 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Beløpet inkluderte midler til dekning av utgifter til fellesadministrative ressurser. Det har i etterkant vist seg at personalressurser tilsvarende 0,5 stillinger likevel ikke skal overføres til Kulturdepartementet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 300 post 1 med 250 000 kroner, mot tilsvarende økning under kap. 500 post 1 under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 500 post 1.

Drift av lønnstjenesten for departementene

Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 100 000 kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 300 post 1 med 350 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.3.2 Kap. 314 Kultur og samfunn

Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil bidra til at Norge kan være vertsnasjon for enkelte internasjonale idrettsmesterskap, også innen idrett for funksjonshemmede. Flertallet ønsker å legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å bidra i idretten, og samtidig sikre trygge og stabile rammebetingelser for Special Olympics Norge (SON).

Flertallet er tilfreds med at behovet til Special Olympics Norge imøtekommes da arbeidet som nedlegges for disse utøverne er av stor betydning. Videre er verdien av at utøverne skal kunne få muligheten til å få lov til å prøve seg på en idrettsarena særdeles stor. Flertallet vil fremheve viktigheten av å sikre deltakerne fysisk aktivitet i hverdagen. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, og oppfordrer til et nært samarbeid mellom SON og NIF.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

314

Kultur og samfunn

79

Til disposisjon, forhøyes med

2 000 000

fra kr 5 343 000 til kr 7 343 000»

5.3.3 Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

I statsbudsjettet 2014 er det avsatt 5 mill. kroner under kap. 315 post 78 til å opprette en ny tilskuddsordning for å redusere sosiale forskjeller i kultur- og organisasjonsdeltakelse blant barn og unge. Tilskuddsordningen er foreløpig ikke opprettet. I stedet for å opprette en egen ordning under Kulturdepartementet er det hensiktsmessig at midlene inngår i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets ordning under kap. 857 post 61. Formålet med begge ordningene er å bidra til at flere barn og unge i familier med lav inntekt skal kunne delta på sosiale arenaer som kultur- og fritidsaktiviteter. Samarbeidstiltak mellom frivillige organisasjoner og forebyggende tjenester skal prioriteres.

Regjeringen foreslår derfor å samle midlene til fattigdomstiltak for barn og unge under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Dette vil bidra til å samordne og styrke en eksisterende ordning. Det innebærer også en forenkling ved at det ikke opprettes en ny ordning med tilnærmet samme formål.

Det foreslås på dette grunnlag å redusere bevilgningen under kap. 315 post 78 med 5 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 857 post 61 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap. 857 post 61.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Sammendrag

Det ble i 2010 opprettet en ny ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer for idrettslag og -foreninger. Tilskuddsordningen forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet, med Lotterinemnda som klageinstans.

I 2013 ble det utbetalt 62,3 mill. kroner fra ordningen. Innen søknadsfristen 1. mai 2014 var det kommet inn søknader om merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg for 2014 på om lag 120 mill. kroner. Lotteri- og stiftelsestilsynet skal kvalitetssikre søknadene og fastsette godkjente søknadsbeløp. I saldert budsjett 2014 er det bevilget 55,8 mill. kroner til ordningen. For å bidra til en høyere innvilgelsesprosent, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 315 post 82 med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at antallet anlegg som har søkt momskompensasjon har økt, og at kompensasjonsbeløpet for hvert anlegg går ned. Disse medlemmer vil understreke at for kommunale idrettsanlegg refunderes all momsen i sin helhet.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg, forhøyes med

35 000 000

fra kr 55 777 000 til kr 90 777 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og forslaget om å øke bevilgningen med 10 mill. kroner utover saldert budsjett for 2014. Dette medlem har merket seg at dette på langt nær er tilstrekkelig for å imøtekomme søknadene for inneværende år og at kun litt over halvparten av de omsøkte midler vil kunne innvilges med regjeringens forslag. Dette påvirker økonomien i anleggsprosjektene svært negativt.

Dette medlem mener en prosentvis avkortning av omsøkte beløp som følge av for lav rammebevilgning skaper usikkerhet og vil redusere idrettens egen anleggsutbygging og føre til at færre anlegg blir realisert.

Dette medlem mener primært at merverdiavgiftskompensasjonen ved bygging av idrettsanlegg bør være en rammestyrt og ikke en regelstyrt ordning. En regelstyrt ordning ville ha gitt bedre forutsigbarhet og bedre understøttet den lokale og frivillige innsatsen som er avgjørende for å realisere sårt tiltrengte idrettsanlegg.

For å ytterligere bedre økonomien i de anleggsprosjektene som har søkt om merverdiavgiftskompensasjon for inneværende år, foreslår dette medlem å øke bevilgningen under kap. 315 post 82 med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

82

Merverdiavgiftskompensasjon, ved bygging av idrettsanlegg, bevilges med

20 000 000»

Post 85 Sjakk-OL

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

85

Sjakk-OL, forhøyes med

12 000 000

fra kr 65 000 000 til kr 77 000 000»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at Sjakk-OL i Tromsø og den forutgående verdenscup-turneringen har fått et større omfang enn forutsatt i søknaden, og at selve OL-arrangementet nå har fått deltagere fra hele 181 land. Dette flertallet er også kjent med at arrangøren til tross for gode sponsorinntekter likevel ikke har greid å innfri det enda høyere budsjettmålet. Dette flertallet er tilfreds med at forslaget i innstillingen sikrer en god ramme rundt gjennomføringen av Sjakk-OL og samtidig bidrar til profilering av Tromsø og Nord-Norge. Dette flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til sjakk-OL i Tromsø, for å sikre arrangementet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

315

Frivillighetsformål

85

Sjakk-OL, forhøyes med

15 000 000

fra kr 65 000 000 til kr 80 000 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å sikre at Sjakk-OL i Tromsø får tilstrekkelig bevilgninger. Dette medlem merker seg at regjeringen til slutt gikk med på å bevilge midler til Sjakk-OL i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, og støtter forslaget om å øke posten med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.

5.3.4 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Det vises til forslag om bevilgningsøkninger under kap. 300 post 1 og kap. 324 post 1.

Som inndekning for utgiftsøkninger på disse postene foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 320 post 79 med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.3.5 Kap. 324 Scenekunstformål

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Innenfor bevilgningen på posten er det avsatt 0,5 mill. kroner for å dekke utgifter til evaluering av scenekunstinstitusjoner. Det pågår evaluering av tre scenekunstinstitusjoner (Det Norske Teatret, Trøndelag Teater og Nordland Teater). Det er ønskelig å sette i gang evaluering av tre nye institusjoner i 2014. Til dette arbeidet er det behov for ytterligere 0,3 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 324 post 1 med 0,3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 320 post 79.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.3.6 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Bymuseet i Bergen har ansvaret for bruken av Håkonshallen både som publikumstilgjengelig kulturminne/museum og som representasjonslokale. Museet har også ansvaret for alt innbo, herunder nødvendig fornyelse av inventaret. Stoler og bord i representasjonslokalene er i svært dårlig forfatning og må erstattes.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 328 post 78 med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.3.7 Kap. 340 Den norske kirke

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter endringer i kirkeloven våren 2013 er det bestemt at det skal gjennomføres direkte valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet samtidig med kommune- og fylkestingsvalgene i 2015, jf. Innst. 363 L (2012–2013) og Prop. 78 L (2012–2013). Det er lagt til grunn at utgiftene til kirkevalgene i 2015 skal dekkes innenfor tilsvarende rammer som for kirkevalgene i 2009 og 2011. Til gjennomføring av kirkevalgene i 2011 ble det bevilget 72 mill. kroner.

Kirkerådet vil være ansvarlig for å tilrettelegge for den praktiske gjennomføringen av kirkevalgene, slik som ved valgene i 2009 og 2011. Ifølge Kirkerådet er det nødvendig å påbegynne forberedelsene av valgene i 2015, i løpet av høsten 2014. Det foreslås derfor å bevilge deler av utgiftene til kirkevalgene i 2014. Aktivitetene i 2014 vil blant annet bestå i å forberede kommunikasjons- og informasjonsopplegget og å forberede tekniske systemløsninger. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 340 post 1 med 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kostnader knyttet til kirkevalget er en utgift for 2015, og bør budsjetteres deretter. Dette medlem slutter seg derfor ikke til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 5,5 mill. kroner.

5.3.8 Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

342

Kirkebygg og gravplasser

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser, forhøyes med

6 000 000

fra kr 10 665 000 til kr 16 665 000»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Nidarosdomen i Trondheim er av stor nasjonal betydning, både som nasjonalhelligdom og som forvalter av kirkemusikalske tradisjoner. Flertallet viser til at Steinmeyer-orgelet, Nidarosdomens hovedorgel, er et av Europas største konsertorgler med nesten 10000 piper. I 2007 ble det vedtatt at orgelet skulle bevares, restaureres og tilbakeføres til sin originale tilstand fra 1930. Flertallet mener det er viktig for menigheten nå og ikke minst for dens virksomhet framover at staten bidrar med et tilskudd til restaureringen, og foreslår derfor å bevilge 6 mill. kroner til restaurering av Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til restaureringen av Steinmeyer-orgelet i Nidarosdomen og mener at det er viktig at staten bidrar til dette arbeidet. Dette medlem viser til at regjeringspartiene i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre nå har gått inn for dette, og støtter forslaget om å øke posten med 6 mill. kroner i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Andre saker

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

Sammendrag

Sykkel-VM i Bergen i 2017

Sykkel-VM i Bergen i 2017 har i søknad av 10. juli 2013 søkt om statlige midler til arrangementet. Det samlede budsjettet er på 156,4 mill. kroner. Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Øygarden kommune har vedtatt å bidra med til sammen 36,5 mill. kroner. Regjeringen ønsker å bidra med inntil 30 mill. kroner. Det foreslås derfor at Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet kan inngå avtale med arrangøren om å dekke inntil 30 mill. kroner i forbindelse med sykkel-VM i Bergen i 2017, under forutsetning at Bergen tildeles mesterskapet, jf. forslag til romertallsvedtak. Avgjørelsen om hvem som blir tildelt sykkel-VM i 2017 ventes i september 2014. Fullmakten gjelder økte utgifter i forbindelse med arrangementet under Samferdselsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Midlene over Samferdselsdepartementets budsjett vil dekke utbedring, oppgradering og midlertidige vegtiltak, sikkerhetskostnader som følge av bruk av vegnettet samt ekstraordinære kostnader som følge av omlegging av kollektivtransporten. Midlene over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett vil dekke ekstraordinære politikostnader som følge av bruk av vegnettet. Midlene over Kulturdepartementets budsjett vil gå til oppbygging og gjennomføring av et frivillighetsprogram i forbindelse med mesterskapet. Det vil ikke være aktuelt å utbetale midler eller inngå kontrakter i 2014, men først nærmere tidspunktet for arrangementet, anslagsvis i 2016 og 2017.

Det foreslås at Kulturdepartementet kan inngå avtale med arrangør av sykkel-VM i Bergen i 2017 om at staten forplikter seg til å dekke utgifter til veg-, politi/sikkerhets- og kollektivtiltak og frivillighetsprogram på inntil 30 mill. kroner. Det legges opp til følgende fordeling:

Samferdselsdepartementet, inntil

26 mill. kroner

Justis- og beredskapsdepartementet, inntil

3 mill. kroner

Kulturdepartementet, inntil

1 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 8 komiteens tilråding.

5.4 Justis- og beredskapsdepartementet

5.4.1 Kap. 61 Høyesterett

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Lønnsjustering for høyesterettsdommere fastsettes av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2013 ble lønnen til Høyesteretts medlemmer regulert, jf. Innst. 117 S (2013–2014) Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Virkningen for perioden 1. oktober 2013 til 31. desember 2014 utgjør 1,7 mill. kroner, som det ikke er tatt høyde for i saldert budsjett 2014. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 61 post 1 med 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.2 Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Utstyr til gradert videokonferanse

Gjennom kongelig resolusjon av 15. juni 2012 er Justis- og beredskapsdepartementet tildelt rollen som fast lederdepartement i sivile kriser med mindre annet er bestemt. For å ivareta denne rollen må justis- og beredskapsministeren kunne delta på graderte videokonferanser med statsministeren og forsvarsministeren. Statsministerens kontor benytter Forsvarets system for gradert videokonferanse. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 4 mill. kroner for at Justis- og beredskapsdepartementet skal kunne ta i bruk dette systemet.

Sikrere Internett pluss (EU-kontingent)

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 400 post 71.

Bidrag til EUs Daphne-program

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 400 post 71.

Ompostering av tilskudd til Østersjørådet

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 400 post 71.

Merverdiprogrammet og IKT-styring

Deler av bevilgningen i saldert budsjett 2014 på kap. 440 post 1 er avsatt til arbeid med IKT/Merverdiprogrammet i politiet. Deler av utgiftene til departementets oppfølging av Merverdiprogrammet og utvikling av IKT-styring i politiet er av en karakter som tilsier at de bør bevilges under kap. 400 post 1.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 2 mill. kroner i 2014 mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 400 post 1, til å dekke utgifter til ekstern konsulentbistand i forbindelse med gjennomføring av det videre arbeidet med IKT/Merverdiprogrammet.

Beredskapssenteret for politiet

Deler av bevilgningen i saldert budsjett 2014 på kap. 440 post 1 er avsatt til ekstern bistand til oppfølging av videre arbeid med nytt beredskapssenter for politiet. Utgiftenes karakter tilsier at de bør bevilges på kap. 400 post 1. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 0,6 mill. kroner i 2014 mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 400 post 1.

Det nordiske juristmøtet i 2014

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 400 post 71.

Oppgaveoverføring til Kriminalomsorgsdirektoratet

Justis- og beredskapsdepartementets avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker etter lov om overføring av domfelte (til soning i hjemlandet) er overført til Kriminalomsorgsdirektoratet med virkning fra 1. januar 2014. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 430 post 1.

Drift av lønnstjenesten for departementene

Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 400 post 1 med 0,3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 post 1 med 2,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, Forskning og kunnskapsutvikling, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400 post 50 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 400 post 23. Bevilgningsendringen gjelder gjennomføring av et forskningsprosjekt om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til ekstrem islamisme.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Norges forskningsråd

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400 post 50 med 0,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 400 post 23.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at trusselen fra høyreekstreme har vært undervurdert i Norge i lengre tid, og at rasisme og høyreekstremisme er i framgang i hele Europa. Dette medlem mener det er behov for mer forskning og kunnskap som kan bistå samfunnet i kampen mot rasisme og høyreekstremisme, og foreslår å sette av 3 mill. kroner til formålet, en økning på 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

400

Justis- og beredskapsdepartementet

50

Norges forskningsråd, forhøyes med

2 200 000

fra kr 22 070 000 til kr 24 270 000»

Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Sammendrag
Sikrere Internett pluss (EU-kontingent)

Justis- og beredskapsdepartementet gir bidrag til EUs Fellesprogram for vern av barn som benytter Internett og annen kommunikasjonsteknologi (Sikrere Internett). Bidraget dekkes av bevilgningen under kap. 400 post 1.

Bidraget er å anse som et tilskudd, og bør derfor bevilges på en tilskuddspost. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 400 post 71.

Bidrag til EUs Daphne-program

Justis- og beredskapsdepartementet gir bidrag til EUs Daphne-program, som skal utvikle, etablere og støtte tiltak i samfunnet for å forebygge og bekjempe vold mot barn, ungdom og kvinner. Bidraget dekkes over bevilgningene på kap. 400 post 1 og kap. 440 post 1.

Bidraget er å anse som et tilskudd, og bør derfor bevilges på en tilskuddspost. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 400 post 1 med 0,9 mill. kroner og bevilgningen på kap. 440 post 1 med 0,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 400 post 71.

Ompostering av tilskudd til Østersjørådet

Justis- og beredskapsdepartementet gir bidrag til drift av Østersjørådets arbeidsgruppe mot menneskehandel. Bidraget dekkes av bevilgningen under kap. 400 post 1 og kap. 440 post 1.

Bidraget er å anse som et tilskudd, og bør derfor bevilges på en tilskuddspost. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 400 post 1 med 0,1 mill. kroner og bevilgningen på kap. 440 post 1 med 0,2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 400 post 71.

Det nordiske juristmøtet i 2014

Det nordiske juristmøtet avholdes hvert tredje år i ett av de nordiske lands hovedsteder. Det ble avholdt første gang i 1872 og har vært et nordisk møtepunkt for jurister. Det er vanlig at tiltaket støttes av arrangørlandet uten støtte fra de andre nordiske landene. Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet støtter Det nordiske juristmøtet i 2014 med 0,5 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 400 post 1 med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 400 post 71.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 2,0 mill. kroner på kap. 400 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Lønnen for dommere i tingrettene og lagmannsrettene er regulert i et eget system og fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Med virkning fra 1. oktober 2013 ble lønnen for dommere i tingrettene og lagmannsrettene økt. Virkningen for perioden 1. oktober 2013 til 31. desember 2014 utgjør 33,5 mill. kroner. Det er ikke tatt høyde for disse utgiftene i saldert budsjett 2014. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 33,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at rettssikkerhetsgrunner taler for at forklaringer avgitt under hovedforhandlingen i straffesaker bør sikres for ettertiden.

På dette grunnlag fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å igangsette et arbeid med raskt å få på plass lyd- og bildeopptak i domstolene. Forprosjektet må kartlegge investeringsbehov. Basert på tidligere grundig forarbeid fra Domstoladministrasjonen forventes det at forprosjektet kan gjennomføres uten økt budsjettramme.»

5.4.4 Kap. 430 Kriminalomsorgsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Oppfølging av innsatte med særlig behov

En del innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt har særlige behov på grunn av sin psykiske helse. Det er behov for ekstra bemanning for å kunne tilrettelegge aktiviteter ut fra den enkelte innsattes individuelle behov og situasjon. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner.

Oppgaveoverføring til Kriminalomsorgsdirektoratet

Justis- og beredskapsdepartementets avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker etter lov om overføring av domfelte (til soning i hjemlandet) er overført Kriminalomsorgsdirektoratet med virkning fra 1. januar 2014. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 400 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 7,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for at regjeringen følger opp prioriteringene gitt i Kriminalomsorgsdirektoratets kapasitetsplan av 2013. Særlig pekes det på viktigheten av raskt å få bygd nytt fengsel i Agder, Ålesundområdet og Nordland. Dette medlem ber regjeringen om snarest å starte forprosjekteringen, slik at man kan ha byggestart i 2015 for ett eller flere av disse fengslene.

Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen til Vardeteateret med 700 000 kroner for å sikre videre drift.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgsdirektoratet

70

Tilskudd, forhøyes med

700 000

fra kr 20 464 000 til kr 21 164 000»

5.4.5 Kap. 440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Flere uttransporteringer

Regjeringen ønsker en mer effektiv saksbehandling og vil forsterke innsatsen for soningsoverføring og retur av personer uten lovlig opphold og kriminelle.

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble det gitt en bevilgningsøkning på 150 mill. kroner til politiets ID-arbeid og for å øke måltallet for uttransporteringer i 2014. Måltallet ble økt med 1 800, fra 4 900 som lagt til grunn i Gul bok 2014 til 6 700 uttransporteringer.

Oppdaterte prognoser for inneværende år tilsier at det er mulig å øke antall uttransporteringer av bort- og utviste ytterligere. Erfaringsmessig gjelder over halvparten av sakene i denne kategorien utlendinger som er anmeldt eller straffet for kriminalitet i Norge. Det legges opp til å øke måltallet for antall tvangsreturer med ytterligere 400 personer i 2014, fra 6 700 til 7 100. Regjeringen forslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til politiet med til sammen 17,5 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner på kap. 440 post 1 og 12,5 mill. kroner på kap. 440 post 21.

Operativt arbeid på utlendingsfeltet i Oslo politidistrikt

I 2009 ble det etablert et samarbeidsprosjekt mellom Oslo politidistrikt, Politiets utlendingsenhet og Utlendingsdirektoratet for å følge opp utlendinger som pågripes i tilknytning til det åpne rusmiljøet i Oslo. Formålet er å forebygge at asylinstituttet utnyttes til å begå kriminalitet, skape trygghet for publikum ved tilstedeværelse av synlig politi og å forebygge og iretteføre narkotikakriminalitet. Målet er hurtig pådømmelse og uttransportering av utlendinger som kommer til Norge for å drive narkotikakriminalitet.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det operative arbeidet på dette området i Oslo politidistrikt med 10 mill. kroner.

Rammeoverføring – elektronisk fakturabehandling for politietaten

Statens innkrevingssentral (SI) utfører elektronisk fakturabehandling for politietaten. Antall elektroniske fakturaer har økt vesentlig de siste årene, og ressursbehovet hos SI er som følge av dette redusert. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under Finansdepartementets kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter reduseres med 1 mill. kroner mot at bevilgningen under kap. 440 post 1 økes tilsvarende, jf. omtale under kap. 1634 post 1.

Rammeoverføring – transport av psykisk syke

Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble bevilgningen på kap. 440 post 1 økt med 100 mill. kroner for å frigjøre politiårsverk ved at sivile overtar oppgaver fra politiutdannede. 10 mill. kroner var til å la spesialutdannet helsepersonell overta transport av psykisk syke mellom ulike helseinstitusjoner. Spesialutdannet helsepersonell har gjennom et prøveprosjekt overtatt oppgaven med transport av psykisk syke mellom ulike helseinstitusjoner i Hordaland politidistrikt. Erfaringene fra dette prosjektet er gode, og regjeringen vil derfor utvide ordningen til også å gjelde andre utvalgte politidistrikt.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 10 mill. kroner mot tilsvarende økning under Helse- og omsorgsdepartementets kap. 732 Regionale helseforetak, post 70 Særskilte tilskudd, jf. omtale under kap. 732 post 70. Helse- og omsorgsdepartementet vil disponere midlene i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet.

Merverdiprogrammet, IKT-styring

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 400 post 1. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 400 post 1.

Beredskapssenteret for politiet

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 400 post 1. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 400 post 1.

Justis- og beredskapsdepartementets bidrag til EUs Daphne-program

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 0,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 400 post 71.

Ompostering av tilskudd til Østersjørådet

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 440 post 1 med 0,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 400 post 71. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 400 post 71.

Innledende asylsaksbehandling

Fra 1. april 2014 overtok politiet enkelte oppgaver fra Utlendingsdirektoratet knyttet til ankomstsamtaler med nyankomne asylsøkere. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen på kap. 440 post 1 økes med 2,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 490 post 22.

Økte utgifter mot økte salgsinntekter

Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å kunne overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440 post 3. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning av inntektene under kap. 3440 post 3.

Personalbarnehage

Justis- og beredskapsdepartementet har fullmakt til å kunne overskride bevilgningen under kap. 440 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3440 post 5. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 3440 post 5.

Datalagringsdirektivet

Det vises til omtale under kap. 440 post 72 om endringer i forutsetningene for planlagt ikrafttredelse av datalagringsreglene 1. juli 2014, som følge av at EU-domstolen har kjent Datalagringsdirektivet ugyldig.

Det er i saldert budsjett 2014 bevilget 6,5 mill. kroner til politiets mottak av data. Innenfor denne bevilgningen er det pådratt utgifter på 1 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med resterende beløp (5,5 mill. kroner).

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440 post 1 med 9,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at det enkelte politidistrikt ikke skal forskuttere en fremtidig politireform ved å endre lovbestemte strukturer. Dette medlem understreker at såkalt samlokalisering av lensmannskontor, som i realiteten innebærer nedleggelse, ikke kan gjennomføres uten at det har vært gjennomført politiske prosesser. Dette medlem forutsetter at regjeringen følger opp at slike endringer ikke gjennomføres uten politisk forankring.

Dette medlem viser til behovet for styrking av politiets IKT-systemer, for å sikre rask fremdrift for iverksettelse av ny straffelov.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Politidirektoratet å omdisponere 2,5 mill. kroner i 2014, ved intern effektivisering. Effektiviseringstiltakene skal gjelde i PODs egen organisasjon, og ikke gjennomføres på politidistriktsnivå. Pengene skal omdisponeres til styrking av politiets IKT-systemer, for å sikre rask fremdrift for iverksettelse av ny straffelov.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 7,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

440

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1

Driftsutgifter, forhøyes med

16 800 000

fra kr 12 810 475 000 til kr 12 827 275 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med 12,5 mill. kroner for å øke antall tvangsmessige uttransporteringer med 400 i 2014. Det vises til nærmere omtale av forslaget om å øke antall uttransporteringer under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Søk etter omkomne

Sammendrag

Bevilgningen på post 22 gjelder utgifter til søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. På bakgrunn av særskilte utgifter til en dykkerulykke i Nordland i 2014, regnskapstall de siste årene og forventede søk resten av året, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 22 med 6,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Datalagringsdirektivet, kan overføres

Sammendrag

I saldert budsjett 2014 er det bevilget til sammen 116,5 mill. kroner til gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett, fordelt med 110 mill. kroner til etablering av lagringssystemer hos ekomtilbyderne under kap. 440 post 72 og 6,5 mill. kroner til politiets mottak av data under kap. 440 post 1. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) la regjeringen opp til ikrafttredelse av datalagringsreglene fra 1. juli 2014 og fremmet bevilgningsforslag i tråd med dette. Stortinget sluttet seg til forslaget. 8. april 2014 ble datalagringsdirektivet kjent ugyldig av EU-domstolen. Regjeringen går nå grundig gjennom EU-domstolens kjennelse og vurderer om det er behov for å gjøre endringer i de nasjonale reglene for datalagring fra april 2011, jf. Innst. 275 L (2010–2011). Regjeringen vil følgelig ikke fremme forslag om kostnadsfordelingsmodell for Stortinget i vårsesjonen 2014, slik det tidligere var lagt opp til. Datalagringsreglene vil heller ikke tre i kraft fra 1. juli 2014. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 72 med 110 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.6 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi og lensmannsetaten

Post 3 Salgsinntekter

Sammendrag

Bevilgningen gjelder inntekter fra salg av utrangerte transportmidler og utstyr samt inntekter fra Politiets Fellestjenesters (tidligere Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)) nettbutikk. På bakgrunn av regnskapstall for de siste årene og forventet utvikling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3440 post 3 med 10 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.7 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 5 Personalbarnehage

Sammendrag

Bevilgningen gjelder inntekter fra politiets personalbarnehage. På bakgrunn av regnskapstall de siste årene og forventet utvikling foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 5 med 0,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.8 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 6 Gebyr utlendingssaker

Sammendrag

Bevilgningen gjelder gebyr i forbindelse med søknad om statsborgerskap, familieinnvandring og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser. På bakgrunn av noe færre gebyrpliktige utlendingssaker i 2014 enn hva som er lagt til grunn i saldert budsjett 2014, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 6 med 6,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 490 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.9 Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
EUs samordningsmekanisme

EUs samordningsmekanisme for sivil krisehåndtering og beredskap er EUs hovedverktøy for sivil katastrofeinnsats og for annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Norge har deltatt i samordningsmekanismen siden 2002. Et revidert lovgrunnlag for EUs samordningsmekanisme ble formelt vedtatt i EU 17. desember 2013, og trådte i kraft 1. januar 2014. Det nye grunnlaget gjelder for perioden 2014 til 2020. Fortsatt deltakelse i samordningsmekanismen medfører økt kontingent som følge av at samordningsmekanismens innhold er utvidet i forbindelse med fornyelse av rettsakten. Norges kontingent ved deltagelse økes fra om lag 3,5 mill. kroner til anslagsvis 9 mill. kroner i året. Dette innebærer et merbehov i 2014 på 5,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2014.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 451 post 1 med 5,5 mill. kroner til økt kontingent for EUs samordningsmekanisme.

Prosjektkostnader – anskaffelse av nye redningshelikoptre

For å dekke deler av merbehovet i 2014 til prosjektet for redningshelikopteranskaffelsen foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 451 post 1 med 3 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 454 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 451 post 1 med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) administrerer helikopterberedskapen for skogbrann i Norge. Bevilgningen gjelder blant annet ordningens variable kostnader, slik som flytimer. Brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 har medført merutgifter på 2,4 mill. kroner som følge av mer omfattende bruk av skogbrannhelikopter enn forventet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 451 post 21 med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.10 Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Prosjektkostnader – anskaffelse av nye redningshelikoptre

På grunn av høy aktivitet til oppfølging av inngått kontrakt med AgustaWestland om anskaffelse av nye redningshelikoptre er det behov for å øke bevilgningen til prosjektorganisasjonen for anskaffelsen. Bevilgningen er foreslått å dekke utgifter til kjøp av nødvendig bistand i prosjektet. Dette vil legge til rette for god oppfølging av den inngåtte kontrakten. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 454 post 1 med 11,8 mill. kroner.

For å dekke deler av bevilgningsøkningen på kap. 454 post 1 foreslås det å redusere bevilgningene under kap. 451 post 1, kap. 455 post 45 og kap. 456 post 1 med henholdsvis 3 mill. kroner, 0,8 mill. kroner og 1 mill. kroner, til sammen 4,8 mill. kroner.

Vedlikeholdsprogrammet Sea King 2020

Bevilgningen på kap. 454 post 1 gjelder blant annet vedlikeholdstiltak for dagens Sea King-redningshelikopterflåte, som skal sikre forsvarlig drift og god beredskap fram til de nye redningshelikoptrene er innfaset. Utgiftene til vedlikeholdsprogrammet i 2014 forventes å bli 23,8 mill. kroner lavere enn det som er bevilget i saldert budsjett 2014, og bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 454 post 1 med 12,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

I oppfølgingen av kontrakten med AgustaWestland om kjøp av nye redningshelikoptre er det behov for utløsning av opsjon for kjøp av et mer robust eksternt kamerasystem enn det som er standardutstyr for helikoptrene. Systemet er bedre egnet for norsk klima, og vil bedre sikkerheten for mannskapet i de nye helikoptrene. De samlede investeringsutgiftene for det nye utstyret er om lag 10 mill. kroner, hvorav 1,6 mill. kroner vil påløpe i 2014. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 454 post 45 med 1,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.11 Kap. 455 Redningstjenesten

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

For å dekke deler av merbehovet i 2014 til prosjektet for redningshelikopteranskaffelsen foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 455 post 45 med 0,8 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 454 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 455 post 71 med 2,5 mill. kroner til dykkeropplæring til frivillige som deltar i redningsdykkerberedskap, og som må ha redningsdykkersertifisering. Midlene vil fordeles gjennom den ordinære tilskuddsordningen for frivillige i redningstjenesten. Det er knyttet usikkerhet til når tilskuddene til dykkeropplæringen kan bli gitt. Det er en forutsetning at opplæringen blir utført av en opplæringsinstitusjon som tilfredsstiller regelverkets krav til denne type sikkerhetsopplæring. Bevilgningen på kap. 455 post 71 foreslås økt i tråd med dette med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.12 Kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Utrullingen av Nødnett pågår, og prosjektet vil gjennomføres innenfor de rammer Stortinget har fastsatt. Målsettingen er at nettet skal være bygd ut i hele landet innen utgangen av 2015. Bevilgningen til drift av Nødnett foreslås økt som følge av flytting av investeringsmilepæler og en forventet økning av engangsutbetalinger til eiere av basestasjoner.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 456 post 1 med 14,2 mill. kroner.

Prosjektkostnader – anskaffelse av nye redningshelikoptre

For å dekke deler av merbehovet i 2014 knyttet til prosjektet for redningshelikopteranskaffelsen foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 456 post 1 med 1 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 454 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 456 post 1 med 13,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Utrullingen av Nødnett pågår, og prosjektet vil gjennomføres innenfor de rammer Stortinget har fastsatt. Målsettingen er at nettet skal være bygd ut i hele landet innen utgangen av 2015. Etter at saldert budsjett 2014 ble lagt fram, har Justis- og beredskapsdepartementet foretatt en ny gjennomgang av bevilgningsbehovet for prosjektet i 2014. Gjennomgangen viser at disponibel bevilgning på posten er for lav til å dekke det som anslås som utbetalingsbehovet i 2014. Framdriften i prosjektet er uendret og forslaget til bevilgningsendring er i tråd med den fastlagte styringsrammen for prosjektet. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 456 post 45 med 247,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.13 Kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

Post 1 Brukerbetaling

Sammendrag

Oppdaterte prognoser viser at det er forventet høyere inntekter fra brukerne i første utbyggingsområde for Nødnett enn tidligere antatt. Prognosen for inntekter fra brukerne i utbyggingsområde 2 er imidlertid nedjustert, da disse nå er forventet å ta i bruk nettet noe senere enn planlagt. Betaling for driftstjenester fra 110-sentralene (kommunene) foreslås nedjustert etter beslutning om nedleggelse av noen 110-sentraler. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3456 post 1 med 18,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Variable refusjoner

Sammendrag

Leverandøren bygger ut trinn 2 av Nødnett i flere faser parallelt. Dette har konsekvenser for engangskostnadene som Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) betaler eiere av basestasjoner, og som DNK løpende får refundert fra leverandør.

Utbetalingene til eiere av basestasjoner vil øke sammenlignet med prognosen som lå til grunn i saldert budsjett 2014. Dette medfører at de forventede refusjonene direktoratet løpende får fra leverandør også øker. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3456 post 2 med 47,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Faste refusjoner

Sammendrag

DNK legger ut for utgifter for brukerne av Nødnett, som deretter refunderes av brukerne på kap. 3456 post 3. Oppdaterte prognoser tilsier økte refusjonsinntekter på posten i 2014. Det foreslår å øke bevilgningen på kap. 3456 post 3 med 14,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.14 Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vil påløpe betydelige merutgifter til pågående etterforskning av en sak med mistanke om grov korrupsjon. Saken vil kreve en intensiv etterforskningsinnsats som foreløpig er estimert til en varighet på ni måneder i 2014.

De ekstraordinære merutgiftene omfatter overtid, reiseutgifter, pressevakt mv. for personell i Spesialenheten for politisaker samt lønn til avgitt personell fra Kripos, Økokrim og politidistriktene.

Det totale bevilgningsbehovet for utgifter påløpt fra mars og ut resten av året er anslått til 17,8 mill. kroner. Dette fordeler seg med 5 mill. kroner til overtid, reiseutgifter, pressevakt, materiell mv. for ansatte i Spesialenheten for politisaker, 6,3 mill. kroner til overtid og reise for avgitt personell fra Kripos, Økokrim og politiet og 6,5 mill. kroner til delvis kompensasjon for grunnlønn til avgitt personell fra Kripos, Økokrim og politidistriktene.

For å sikre uavhengighet har Spesialenheten midlertidig overtatt arbeidsgiveransvaret for alle personene som politiet avgir til etterforskning mens dette arbeidet pågår. De ordinære lønnsutgiftene til avgitt personell utover den foreslåtte bevilgningsøkningen dekkes innenfor politiets budsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 460 post 1 med 17,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.15 Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til sakkyndige og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel.

På bakgrunn av regnskapstallene for 2013 og forventet behov for resten av 2014 foreslås det å øke bevilgningen under kap. 470 post 1 med 4,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Fri sakførsel

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til advokat m.m. i saker hvor det helt eller delvis er innvilget fri sakførsel etter reglene i loven om fri rettshjelp.

For å øke saksbehandlingskapasiteten og redusere de høye restansene i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker foreslås det å tilsette syv nemndledere i fem måneders engasjement i 2014. Utgifter til nemndlederstillinger bevilges på kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, post 1 Driftsutgifter på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett. Bevilgningen på kap. 853 post 1 foreslås økt med 5,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 853 post 1 under Barne- og likestillingsdepartementet. Flere nemndlederstillinger vil medføre tilsvarende økning i utgiftene til fri sakførsel på kap. 470 post 70.

I tråd med dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 470 post 70 med 5,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.16 Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Post 71 Erstatningsansvar m.m.

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgifter som følge av at staten er erstatningsansvarlig etter de alminnelige erstatningsregler eller har inngått forlik uten å erkjenne ansvar. Unntatt er utbetalinger som følge av statens ansvar i kontraktsforhold og ansvar i forbindelse med statens forretningsdrift. Bevilgningen på posten er regelstyrt.

Etter et opprydningsarbeid i posteringene på kap. 471 post 71 og 72, er det forventet at enkelte posteringer som tidligere har vært ført under post 72, fra og med 2014 vil føres under post 71. Dette tilsier en økning i bevilgningsbehovet på kap. 471 post 71. Samtidig forventes det at utbetalingsbehovet i 2014 vil være mer i tråd med forbruket på posten i 2012 og 2013, noe som tilsier en reduksjon i bevilgningen sammenlignet med saldert budsjett 2014. Samlet forventes det at utbetalingsbehovet i 2014 på kap. 471 post 71 vil være 45 mill. kroner lavere enn bevilgningen i saldert budsjett 2014.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 45,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4.17 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Post 50 Tilskudd

Sammendrag
Styrings- og sikkerhetssystem (HUMS) i nye helikoptre

I saldert budsjett 2014 er det bevilget 14,4 mill. kroner til installasjon av styrings- og sikkerhetssystem (HUMS) i Sysselmannens nye helikoptre. Et noe enklere HUMS-system enn opprinnelig forutsatt er nå installert. Dette innebærer at utgiftene til HUMS ble 3,4 mill. kroner lavere enn forslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2014.

Utsettelse av nytt tjenestefartøy

Sysselmannen har fra 2014 inngått kontrakt om leie av nytt tjenestefartøy. Leveransen av det nye fartøyet er blitt noe forsinket og det vil bli satt inn et erstatningsfartøy fra seilingssesongens oppstart medio mai til det nye fartøyet blir levert omkring månedsskiftet august/september. Forsinkelsen innebærer at bevilgningsbehovet på posten reduseres med 3,5 mill. kroner.

Helikoptersamband

Bevilgningen på posten foreslås samtidig økt med 1,2 mill. kroner til anskaffelse av digitalt mobilsamband i sysselmannens helikoptre.

Husleie mv. for statens bygninger

Videre foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner til økte husleie- og driftsutgifter for statens bygninger på Bjørnøya og Hopen, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 283 Meteorologiformål, post 50 Meteorologisk institutt under Kunnskapsdepartementet, jf. omtale under kap. 283 post 50.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 480 post 50 med 5,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd, nedsettes med

5 072 000

fra kr 322 780 000 til kr 317 708 000»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine merknader om finansiering av barnehager på statsbudsjettets kap. 571 post 60 og om å øke bevilgningen til barnehager på Svalbard med 88 000 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 5 072 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om finansiering av barnehager på statsbudsjettets kap. 571 post 60 om å øke statens finansiering av barnehagene og foreslår å øke bevilgningen på under kap. 480 post 50 med 88 000 kroner i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.

5.4.18 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I saldert budsjett 2014 er det lagt til grunn en prognose på 14 000 asylankomster i 2014, og at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal behandle 12 000 asylsaker i 2014. Prognosen for antall asylankomster til Norge nå er redusert fra 14 000 til 11 000. På denne bakgrunn legges det opp til at UDI skal behandle færre saker enn opprinnelig lagt til grunn. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 490 post 1 med 15 mill. kroner.

På bakgrunn av reduserte gebyrinntekter over kap. 440 Politidirektoratet, post 6 Gebyr – utlendingssaker og en noe lavere saksinngang av oppholdssaker enn forventet, foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 490 post 1 med 6,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 1 med 21,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at den siste tids asylankomster til Norge viser relativt kraftige svingninger på kort tid, og at det er stor usikkerhet om utviklingen fremover. Flertallet viser til at konsekvensene for UDI, som behandler sakene i førsteinstans, er sterkere og mer umiddelbare enn senere i asylkjeden. Flertallet foreslår derfor å styrke kapasiteten til å håndtere raske skifter i innkomne asylsaker i UDI gjennom å omdisponere 6,5 mill. kroner fra Utlendingsnemnda (kap. 491 post 1). Flertallet viser til at dette betyr at bevilgningen økes med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 15,0 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter, nedsettes med

15 000 000

fra kr 839 794 000 til kr 824 794 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gå imot regjeringens forslag om kutt i driftsbudsjettet til UDI på 15 mill. kroner. Regjeringen argumenterer med at prognosen for asylankomster har gått ned. Dette medlem viser til at saksbehandlingstidene hos UDI fortsatt er for lange, og mener derfor at midlene bør brukes til å få saksbehandlingstidene ned. Sakene som utlendingsmyndighetene behandler er av stor betydning for den enkelte, og det er viktig at sakene blir avgjort så raskt som mulig. Dette medlem viser til at regjeringen, i samarbeid med støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre, har foreslått en engangsløsning for enkelte av de lengeværende asylbarna. I høringsbrevet framgår det at utlendingsforvaltningen ikke på eget initiativ vil gjenoppta saker hvor det foreligger endelig vedtak. Asylsøkere med endelig avslag har ikke rett på fri rettshjelp. Den foreslåtte regelverksendringen er komplisert og vil oppleves som krevende for mange familier som omfattes av bestemmelsen. Mange vil derfor trenge veiledning. Dette medlem mener derfor det må bevilges midler til gratis rettshjelp for disse familiene slik at de får en reell mulighet til å få prøvd sin sak. I 2006 fikk NOAS midler øremerket et rettshjelpsprosjekt for afghanske asylsøkere etter initiativ fra regjeringen fordi man skulle foreta en ny gjennomgang av sakene til mange afghanske asylsøkere. Mange barnefamilier henvender seg allerede til NOAS for bistand og informasjon. Etter at regjeringen avsluttet NOAS sitt besøksprogram i mottak i vinter, er NOAS i en situasjon med sterkt redusert kapasitet. Dette medlem vil derfor at 1 mill. kroner av disse midlene overføres til NOAS, øremerket rettshjelpsprosjekt for de lengeværende asylbarna.

Dette medlem viser for øvrig til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

15 500 000

fra kr 839 794 000 til kr 855 294 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder statens utgifter til drift av mottak for asylsøkere og flyktninger. I saldert budsjett er det lagt til grunn et gjennomsnittlig belegg i mottak på 18 900 beboere, hvorav 380 i mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Oppdaterte prognoser viser at det kan ventes et belegg i mottak på om lag 15 560 beboere, hvorav 330 enslige mindreårige mellom 15 og 18 år. Nedjusteringen av prognosene for belegg i mottak har blant annet sammenheng med at prognosen for antall asylankomster i 2014 er redusert fra 14 000 til 11 000. Isolert sett tilsier dette et redusert bevilgningsbehov på 334,3 mill. kroner på posten.

På grunn av en feil i beregningsgrunnlaget er bevilgningen på kap. 490 post 21 i saldert budsjett 2014 10 mill. kroner lavere enn daværende prognoser for belegg i mottak tilsa. Samlet foreslås det derfor at bevilgningen under kap. 490 post 21 reduseres med 324,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder UDIs utgifter til tolking og oversettelse i forbindelse med saksbehandlingen av asylsaker. På grunn av nedjusterte prognoser for ankomster legges det til grunn at UDI skal gjennomføre intervjuer knyttet til 1 000 færre asylsaker i 2014 sammenlignet med prognosen som lå til grunn for saldert budsjett 2014, jf. omtale under kap. 490 post 1. På denne bakgrunn foreslås det at utgiftene på kap. 490 post 22 reduseres med 4,8 mill. kroner.

1. april 2014 overtok politiet noen av UDIs oppgaver knyttet til ankomstsamtaler med asylsøkere. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 490 post 22 med 2,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 490 post 22 med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak

Sammendrag

Vertskommunetilskuddet skal dekke kommunenes utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak i kommunen. Oppdaterte prognoser tilsier et lavere gjennomsnittlig belegg i mottak enn det som ligger til grunn for saldert budsjett 2014. Den oppdaterte prognosen innebærer isolert sett at utgiftene til tilskudd til vertskommuner reduseres med 49,2 mill. kroner.

Ved en feil er deler av tilskuddet som skulle blitt utbetalt til kommunene i desember 2013 blitt utbetalt først i januar 2014. På grunn av denne forskyvningen er det behov for å øke bevilgningen på posten med 17,5 mill. kroner. Utgiftene på posten var i 2013 av samme grunn 17,5 mill. kroner lavere enn anslått.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490 post 60 med 31,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i mottak

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder utgiftene til økonomiske ytelser til asylsøkere og flyktninger som bor i mottak. Oppdaterte prognoser tilsier færre beboere i mottak enn lagt til grunn i saldert budsjett 2014. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 490 post 70 med 108,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 20,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60, forhøyes med

20 300 000

fra kr 6 977 000 til kr 27 277 000»

Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen gjelder reiseutgifter for overføringsflyktninger, familiemedlemmer til personer med beskyttelse og for flyktninger som vender tilbake til hjemlandet. Reiseutgiftene forventes å bli høyere sammenlignet med prognosen som lå til grunn for saldert budsjett 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 490 post 75 med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemfra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 16,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

490

Utlendingsdirektoratet

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes med

18 690 000

fra kr 15 497 000 til kr 34 187 000»

5.4.19 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Inntektene på kap. 3490 post 3 motsvares av utgifter på kap. 167 post 21 under Utenriksdepartementet, jf. omtale under kap. 167 post 21. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 3490 post 3 med 1,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 490 post 75.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 16,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3490

Utlendingsdirektoratet

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med

18 443 000

fra kr 17 945 000 til kr 36 388 000»

Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Noen innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Inntektene på kap. 3490 post 4 motsvares av utgifter på kap. 167 post 21 under Utenriksdepartementet, jf. omtale under kap. 167 post 21. På bakgrunn av reduserte utgiftsanslag under kap. 490 postene 21, 60 og 70 foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3490 post 4 med 348,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opp til 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 20,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3490

Utlendingsdirektoratet

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter, forhøyes med

20 300 000

fra kr 6 977 000 til kr 27 277 000»

5.4.20 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine merknader om å omdisponere 6,5 mill. kroner fra Utlendingsnemnda til UDI, jf. flertallets merknader til kap. 490 post 1. Flertallet foreslår derfor å redusere bevilgningen med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, nedsettes med

6 500 000

fra kr 281 637 000 til kr 275 137 000»

Andre saker

Svalbardbudsjettet – endring i merinntektsfullmakter

Sammendrag

I saldert budsjett 2014, II Svalbardbudsjettet, under Meirinntektsfullmakter er det gitt følgende fullmakt:

«Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 kan overskride løyvinga under […] 3. kap. 9, post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3009 post 2.»

Det foreslås å endre fullmakten slik at den gjelder kap. 3009 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

I saldert budsjett 2014, II Svalbardbudsjettet, under Meirinntektsfullmakter er det gitt følgende fullmakt:

«Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet i 2014 kan overskride løyvinga under 1. kap. 22, post 1 tilsvarende det inntektsførte beløpet under kap. 3022, post 2.»

Det foreslås å endre fullmakten slik at den gjelder kap. 3022 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXII og XXIII under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Svalbardbudsjettet – endring i postbenevnelse

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 7 post 1 i Svalbardbudsjettet gjelder informasjonstiltak, støtte til ulike velferdsformål, støtte til utredninger og liknende samt mindre uforutsette utgifter. På bakgrunn av at bevilgningen dekker tilskudd til ulike formål foreslår regjeringen at post 1 under Svalbardbudsjettets kapittel 7 endrer benevnelse til post 70 Diverse tilskudd, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XXIV under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Vergemålsordningen – nytt saksbehandlingsverktøy

Sammendrag

Fylkesmennene ble lokal vergemålsmyndighet ved ikraftsettelse av ny vergemålslov 1. juli 2013. Overføringen av saker og saksansvar fra kommunale overformynderi til fylkesmennene har i det vesentlige gått etter planen.

Det har imidlertid vært store utfordringer med saksbehandlerverktøyet til både lokal og sentral vergemålsmyndighet. Fortsatt foreligger det ingen godkjennelse av IKT-løsningen som skal benyttes i saksbehandlingen. Dette skyldes at verktøyet blant annet har mangelfull ytelse og stabilitet. Som en følge av de vedvarende problemene ligger restansene på et høyt nivå, og fylkesmennene opplever situasjonen som kritisk. Det pågår et intensivt arbeid i alle ledd for å løse problemene, og Justis- og beredskapsdepartementet er i tett dialog med leverandøren av datasystemet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Samarbeid mellom kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsforvaltningen

Sammendrag

Arbeidsdepartementet (nåværende Arbeids- og sosialdepartementet) og Justis- og beredskapsdepartementet nedsatte i april 2013 en arbeidsgruppe som skulle se på mulighetene for å styrke samarbeidet mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og kriminalomsorgen. På bakgrunn av arbeidsgruppens rapport gjennomfører departementene tiltak som har til formål å styrke samhandlingen mellom kriminalomsorgen og arbeids- og velferdsforvaltningen for å bedre innsattes tilgang til tjenester i regi av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

5.5.1 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Sammendrag

Bevilgningen skal dekke særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff.

Sikkerhetstiltak for kongefamilien

Kongefamiliens sikkerhet er et statlig ansvar. For å ivareta sikkerheten til kongefamilien foreslås det å bevilge 7 mill. kroner på posten til nødvendige sikkerhetstiltak.

Oppgradere veier og stier i Slottsparken

Det er behov for å oppgradere stier og veier i tilslutning til Slottsplassen for å oppnå gode estetiske og praktiske løsninger. Tiltakene er kostnadsberegnet til 2,5 mill. kroner og kan utføres i 2014. På kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, er det overført en ubrukt bevilgning på 20,3 mill. kroner fra 2013 til 2014. Det foreslås å redusere det overførte beløpet på kap. 531 post 30 med 2,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av overført beløp på kap. 1 post 51, jf. omtale under kap. 531 post 30 og forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VI under kapittel 8 Komiteens tilråding.

5.5.2 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Endret departementsstruktur

Som en konsekvens av endret departementsstruktur fra 1. januar 2014, er det behov for ytterligere bevilgningsendringer for å justere fordelingen av personalressurser mellom departementene.

Samlet foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 0,8 mill. kroner som følge av følgende rammeoverføringer mellom departementene:

  • Kap. 500 post 1 nedjusteres med 2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning av kap. 1400 post 1 under Klima- og miljødepartementet.

  • Kap. 500 post 1 økes med 950 000 kroner, mot en tilsvarende nedjustering av kap. 900 post 30 under Nærings- og fiskeridepartementet.

  • Kap. 500 post 1 økes med 250 000 kroner, mot en tilsvarende nedjustering av kap. 300 post 1 under Kulturdepartementet.

Regjeringen vil også foreslå tilsvarende bevilgningsendringer på de berørte postene i statsbudsjettet for 2015. Regjeringen kommer tilbake til dette i Prop. 1 S (2014–2015).

Drift av lønnstjenesten for departementene

Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 300 000 kroner mot tilsvarende oppjustering av bevilgningen under kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Samlet sett foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 500 post 1 med 1,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.3 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Drift av lønnstjenesten for departementene

I forbindelse med innføring av nytt lønns- og personalsystem for departementene har drifts- og vedlikeholdskostnadene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) økt. Kostnadene ved det nye systemet er høyere enn for det gamle. I tillegg er utgiftene til vedlikeholdslisenser høyere med det nye systemet. Det foreslås at merkostnaden fordeles på tjenestebrukerne.

Merutgiftene i 2014 er beregnet til 3,4 mill. kroner. DSS sine egne merutgifter er på 800 000 kroner. Det foreslås at restbeløpet på 2,6 mill. kroner dekkes ved rammeoverføring fra tjenestebrukerne til DSS i henhold til tabell i proposisjonen.

Merutgifter som følge av ny departementsstruktur

DSS er leverandør av fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. Regjeringsskiftet høsten 2013 og ny departementsstruktur medførte merutgifter for DSS. Merutgiftene er bl.a. knyttet til tekniske endringer i IKT-systemene.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,4 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 510 post 1 med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.4 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet legger til grunn at fylkesmannsembetene effektiviserer sin drift og fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

525

Fylkesmannsembetene

1

Driftsutgifter, nedsettes med

30 000 000

fra kr 1 490 899 000 til kr 1 460 899 000»

5.5.5 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 ble det gitt startbevilgning til nybygg for NMBU og Veterinærinstituttet på Ås (Campus Ås), jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 og Innst. 470 S (2012–2013). I 2014 bevilget Stortinget 50 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets kap. 260 Universiteter og høyskoler, post 50 Statlige universiteter og høyskoler til brukerutstyr for nybygg på Campus Ås. Midlene skal benyttes til innkjøp og videre prosjektering av brukerutstyr, for både samlokaliseringsbygget for veterinærmiljøene og nytt Senter for husdyrforsøk. Det foreslås å flytte gjenstående beløp av årets bevilgning til Statsbygg på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Det foreslås derfor å øke kap. 530 post 45 med 33,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 260 post 50. For å holde framdriften i byggeprosjektet, vil det være nødvendig å pådra staten forpliktelser til utstyrsinnkjøp som går utover årets budsjett. Se forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V under kapittel 8 Komiteens tilråding.

5.5.6 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen skal dekke rehabilitering av Slottsplassen og taket på Det kongelige slott. Det er ikke bevilgning på posten i 2014, men det er overført en ubrukt bevilgning på 20,3 mill. kroner fra 2013 til 2014.

Styringsrammen for rehabiliteringen av taket på Det kongelige slott er på 116 mill. kroner. Arbeidet sluttføres i 2014, og sluttkostnaden vil bli lavere enn tidligere anslått. Regjeringen vil orientere Stortinget om sluttkostnaden når denne foreligger. Det foreslås å redusere det overførte beløpet på 20,3 mill. kroner med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av overført beløp på kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen, post 51 Særskilte prosjekt ved Det kongelige hoff, jf. omtale under kap. 1 post 51 og forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.7 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag
Nasjonalt minnested

Bevilgningen skal dekke rehabilitering av eiendommer utenfor husleieordningen. I 2013 bevilget Stortinget 1 mill. kroner til et nasjonalt minnested etter angrepet på Utøya ved Sørbråten i Hole kommune, jf. Prop. 9 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Innst. 76 S (2013–2014). Stortinget vedtok en kostnadsramme for prosjektet på 13,5 mill. kroner. I 2014 er det behov for 2,5 mill. kroner for å videreføre arbeidet med blant annet reguleringsplanen. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 2,5 mill. kroner.

Bruforbindelse mellom Bygdø kongsgård og Killingen

I 2014 er det bevilget 8 mill. kroner til ny bruforbindelse mellom Bygdø kongsgård og Killingen. I dom avsagt i desember 2013 i Oslo tingrett ble reguleringsplanen for bruforbindelsen kjent ugyldig. Staten har anket dommen. Bruforbindelsen vil derfor ikke kunne etableres i år. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken når det foreligger rettskraftig dom. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.8 Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Statsbygg har oppdraget med å skaffe til veie midlertidige erstatningslokaler for de departementer som måtte flytte ut av regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Statsbygg har leid lokaler til Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet i det private markedet. Videre er det skaffet til veie lokaler til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon på flere midlertidige adresser. Lokalene må tilpasses departementsvirksomhet og sikres i tråd med faglige råd.

Flyttekostnader Studentsamskipnaden

I statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget 20 mill. kroner på kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat til å dekke kostnader ved flytting av Studentsamskipnaden i Oslo, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 og Innst. 470 S (2012–2013). Midlene ble ikke brukt i 2013 og er overført til 2014. Statsbygg arbeider med å finne nye, egnede lokaler til Studentsamskipnaden. Det legges til grunn at flytting kan skje høsten 2014. Siden flyttekostnadene er knyttet til erstatningslokaler, bør midlene bevilges over kap. 534 post 1, som ble opprettet i 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 534 post 1 med 20 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 2445 post 24, jf. omtale under kap. 2445 post 24.

Samlokalisering av departementene

Endringene i departementsstrukturen høsten 2013 har medført at noen departementer nå er lokalisert på flere adresser. Det foreslås endringer for å samle Nærings- og fiskeridepartementet i større grad i Kongensgate 8, hvor Nærings- og fiskeridepartementet har sine hovedlokaler. Dette krever leie av ytterligere arealer og en viss fortetting i kontorlandskapet. I tillegg vil ledige lokaler i Kongens gate 20, hvor Klima- og miljødepartementet holder til, utnyttes.

Samlet er kostnadene for å tilpasse lokalene til Nærings- og fiskeridepartementet anslått til 17,7 mill. kroner. Av dette utgjør økt husleie 0,7 mill. kroner i 2014. Helårsvirkningen av husleieøkningen utgjør 1,25 mill. kroner. I tillegg kommer engangskostnader på 5 mill. kroner til flytting av tekniske installasjoner og 12 mill. kroner til tilpasning, oppussing og møblering mv. av tilleggsarealet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på posten med 17,7 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 37,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter ikke endringen i departementsstrukturen, og støtter følgelig heller ikke regjeringens forslag om å øke bevilgningen til samlokalisering av departementene. Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter ikke endringen i departementsstrukturen, og støtter følgelig heller ikke regjeringens forslag om å øke bevilgningen til samlokalisering av departementene med 17,7 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

534

Erstatningslokaler for departementene

1

Driftsutgifter, forhøyes med

20 000 000

fra kr 406 107 000 til kr 426 107 000»

5.5.9 Kap. 2445 Statsbygg

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2013 ble det bevilget 20 mill. kroner på kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat til å dekke kostnader ved flytting av Studentsamskipnaden i Oslo, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 og Innst. 470 S (2012–2013). Flyttekostnadene gjelder erstatningslokaler, og midlene bør derfor bevilges over kap. 534 Erstatningslokaler for departementene, post 1 Driftsutgifter. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner og at kravet til driftsresultat økes tilsvarende, mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 534 post 1, jf. nærmere omtale under kap. 2445 post 24.

Videre foreslås en ytterligere økning av kravet til Statsbyggs driftsresultat med 20 mill. kroner.

Samlet foreslås kravet til driftsresultat økt med 40 mill. kroner til 563,9 mill. kroner i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 30 Prosjektering av bygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at prosjektet om nybygg for nytt fellesdepot for Arkivverket og Norsk helsearkiv på Tynset er til utredning i regjeringen, og at eventuelle bevilgninger fra Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2014 ikke vil ha betydning for prosjektets fremdrift fordi det først er når regjeringens behandling er ferdigstilt at det eventuelt vil være aktuelt å fremme saken for Stortinget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at forslaget til oppstartbevilgning til nybygg for Arkivverkets fellesdepot og Norsk helsearkiv på Tynset på 75 mill. kroner fra den rød-grønne regjeringen ble trukket tilbake i regjeringens tilleggsproposisjon til budsjettet for 2014. Stortingets flertall ga sin tilslutning til å trekke ut denne bevilgningen med henvisning til manglende KS 2-vurdering. KS 2-vurderingen er nå oversendt regjeringen, og begrunnelsen for utsettelse av bevilgningen foreligger derfor ikke lenger. Dette medlem ønsker at arbeidet igangsettes snarest, og ber derfor regjeringen bevilge midler til oppstart av prosjektet.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Sammendrag
Sikker teknisk infrastruktur

Det arbeides for å etablere en sikker teknisk infrastruktur i regjeringskvartalet. Så langt er det bevilget til sammen 92,4 mill. kroner til prosjekteringen, jf. Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 og Prop. 1 S (2013–2014) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Prosjektet inkluderer etablering av et råbygg for forsyningsstabilitet på kraft, teknisk kjøling og IKT-drift mv. I tillegg legges det til rette for et sivilt situasjonssenter. Arealene etableres under bakkeplan og inngår som fundamentering av framtidige bygg i regjeringskvartalet.

For 2014 foreslås en oppstartbevilgning på 40 mill. kroner på denne posten.

Regjeringen foreslår at kostnadsrammen for prosjektet settes til 2 400 mill. kroner (prisnivå desember 2013), jf. forslag til romertallsvedtak. Styringsrammen er beregnet til 2 124 mill. kroner. Et prosjekt for brukerutstyr og inventar vil bli etablert på et senere tidspunkt, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette.

Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er satt i gang. Det er avgjørende at prosjektet kommer raskt i gang, bl.a. slik at det ikke forsinker de øvrige arbeidene med gjenreisning av regjeringskvartalet. Regjeringen foreslår derfor at kostnadsrammen fastsettes nå, før kvalitetssikringen er ferdigstilt. Dersom kvalitetssikringen skulle tilsi at kostnadsrammen bør revideres, vil regjeringen fremme forslag om revidert kostnadsramme for Stortinget.

Anslagsendring

Bevilgningen dekker igangsetting av prosjekter som Statsbygg skal forvalte innenfor statens husleieordning. I 2014 er det bevilget 36,5 mill. kroner til Ila fengsel og forvaringsanstalt. Prosjektet vil starte noe senere enn først planlagt, og det er behov for 12,1 mill. kroner til prosjektet i år. I tillegg er det overført 45,6 mill. kroner fra 2013 til 2014 som gjelder prosjekter som ble igangsatt i 2013 og har bevilgning på kap. 2445 post 33 i 2014. På denne bakgrunn foreslås posten redusert med 70 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og regjeringen Stoltenberg IIs forslag om en bevilgning på 75 mill. kroner til oppstart av nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv. Dette ble ikke fulgt opp av regjeringen Solberg. Dette medlem synes det er leit at regjeringen heller ikke har prioritert dette i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem viser til den store innsatsen og investeringen Tynset kommune har lagt ned i forbindelse med dette prosjektet. Kommunen har investert om lag 40 mill. kroner for å kunne ta imot arkivene. Dette medlem legger til grunn at lokaliseringen for nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv ligger fast, og dette medlem vil derfor foreslå 5 mill. kroner til oppstart til nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2445

Statsbygg

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med

25 000 000

fra kr 36 500 000 til kr 11 500 000»

Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra departementene. Kurantprosjekter er statlige byggeprosjekter der leietakeren forplikter seg til å dekke husleieutgiftene innenfor sine økonomiske rammer. For å kunne sette i gang flere prosjekter foreslås det å øke bevilgningen på posten med 51,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen dekker videreføring av kurantprosjekter som er startet opp i tidligere budsjetterminer. Prosjektene omfatter tilpasning og rehabilitering av eksisterende lokaler, tilbygg og nybygg. Som følge av høyt aktivitetsnivå foreslås bevilgningen på posten økt med 80 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.10 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal blant annet dekke lønns- og driftsutgifter for Direktoratet for forvaltning og IKT.

Det er behov for å ivareta effektivitet og sikkerhet i Offentlig elektronisk postjournal (OEP). OEP bidrar til åpenhet i forvaltningen gjennom en brukervennlig felles digital tjeneste på tvers av sektorområder og forvaltningsnivåer. Elektroniske postjournaler fra 115 statlige virksomheter er i dag tilknyttet løsningen. Om lag 3,5 millioner offentlige dokumenter er blitt publisert og over 300 000 innsynsforespørsler er mottatt.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Betaling av elektronisk ID og digital post til private leverandører

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker utgifter for bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. Bevilgningen inkluderer overførte midler fra virksomhetene basert på anslag om framtidig bruk.

Den totale bruken av ID-porten og innlogging gjennom elektronisk ID utstedt av private leverandører øker mer enn lagt til grunn i statsbudsjettet 2014. I tillegg har flere tjenesteeiere tatt i bruk signeringsløsningen. Dette genererer utgifter på om lag 2,5 mill. kroner som Direktoratet for forvaltning og IKT forskutterer for tjenesteeierne.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner.

På bakgrunn av endelig avregning av transaksjonsvolumet for den enkelte virksomhet i 2014 vil overføringene fra virksomhetene bli foreslått justert. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysaldert budsjett for 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.11 Kap. 3540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Post 5 Tilbakebetaling for bruk av elektronisk ID og digital post

Sammendrag

Posten er knyttet til inntekter fra kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter som benytter faktura for utgifter til bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå og digital posttjeneste.

Direktoratet for forvaltning og IKT vil i 2014 kreve innbetaling fra noen tjenesteeiere for utestående inntekter fra 2013. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 225 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.12 Kap. 542 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker norsk deltakelse i EU-program. Bevilgningen dekker også etterslep fra avsluttede programmer.

Forordningen om opprettelse av en ordning for et sammenkoplet Europa 2014–2020 (Connecting Europe Facility – CEF) oppretter et program for investeringer i grensekryssende infrastrukturer i Europa på områdene transport, energi og telekommunikasjon (bredbånd og digitale tjenester). Det vises til Prop. 91 S (2013–2014) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1316/2013 om opprettelse av en ordning for et sammenkoplet Europa (2014–2020). Norges deltakelse vil begrenses til området bredbånd og digitale tjenester, samlet i programmet CEF Digital.

CEF Digital kobler sammen digitale tjenester i landene innen EØS-området på områder som justis, kultur, arbeidsliv, velferd, helse, utdanning og næringsliv. CEF Digital legger også opp til et bedre internasjonalt samarbeid om informasjonssikkerhet, der nasjonale sikkerhetsmyndigheter vil kunne bruke felles løsninger og systemer for å forbedre varsling om alvorlige sikkerhetshull og hendelser.

For at Norge skal kunne ta del i programmet fra starten av er det lagt opp til at Stortingets samtykke blir innhentet før det fattes beslutning i EØS-komiteen. Avgjørelsen i EØS-komiteen er ventet 2. kvartal 2014.

Det norske bidraget til finansiering av CEF Digital er estimert til om lag 270 mill. kroner for programperioden. Bevilgningsbehovet for programkontingenten i 2014 anslås å utgjøre om lag 20 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner. Behovet for økt bevilgning forutsetter at Stortinget gir tilslutning til norsk innlemmelse av CEF-forordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.5.13 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

For å legge til rette for oppstart av regionale prosesser i forbindelse med kommunereformen, vil regjeringen gi støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete fra høsten 2014. I tillegg skal det utarbeides et opplegg for standardiserte, lokale spørreundersøkelser rettet mot innbyggerne og et standardisert system for å sammenstille nødvendige fakta for å vurdere kommunesammenslåing. På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på posten økes med 6,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571 post 64.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Det foreslås å overføre 1,4 mill. kroner til kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler, post 74 Tilskudd til Signo og Briskeby under Kunnskapsdepartementet. Midlene tilsvarer kostnadene som kommunene tidligere har dekket til hjemreise for elever ved Signo grunn- og videregående skole, jf. nærmere omtale under kap. 227 post 74.

Videre foreslås det å overføre 1 mill. kroner til kap. 732 Regionale helseforetak, post 70 Særskilte tilskudd under Helse- og omsorgsdepartementet. Dette tilsvarer kommunenes netto mindreutgifter som følge av en omlegging av rutinene i arbeidet med å forebygge tuberkulose fra 1. juli 2014, jf. nærmere omtale under kap. 732 post 70.

Det foreslås også å overføre 0,4 mill. kroner til kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester under Arbeids- og sosialdepartementet. Dette tilsvarer kommunenes mindreutgifter som følge av endret finansiering av tilbudet om barnepass ved Ål folkehøyskole og kurssenter i tilknytning til tilpasningskurs for døve og sterkt tunghørte og deres pårørende, jf. nærmere omtale under kap. 2661 post 76.

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er opptatt av valgfrihet og gode vilkår for familiene. Flertallet viser til at søkningen til barnehageopptaket til høsten har blitt høyere enn anslått i statsbudsjettet. Flertallet vil be regjeringen etablere en ny metode for å beregne etterspørselseffekter av endringer i kontantstøtten og foreldrebetalingen i barnehagene. Bevilgningsendringene ved endret kontantstøtte og foreldrebetaling i perioden 2012-2014 gjennomgås sammen med KS som en del av arbeidet. Flertallet forutsetter at dette danner grunnlaget for beregning av endringer i innbyggertilskudd som følge av etterspørselsendringer på barnehageområdet fra og med 2015. Flertallet vil foreslå å øke bevilgningen til barnehagene med 175 mill. kroner, for å møte høyere søkning i inneværende år enn tidligere anslått. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 175 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 172,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

172 200 000

fra kr 115 616 047 000 til kr 115 788 247 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen har feilberegnet antallet småbarnsfamilier som vil velge kontantstøtte framfor barnehageplass. Resultatet er at det er skapt utrygghet for småbarnsfamilier, og problemer for mange kommuner som har som sitt fremste ønske å kunne gi barnehagetilbud til sine småbarnsfamilier. For disse vil regjeringens arbeid med revurdering av beregning av etterspørselseffekter være uten betydning. Disse medlemmer viser også til at Kommunenes Sentralforbund har reagert kraftig på at regjeringen fullstendig overser at det ikke er 4090 færre som velger barnehageplass, men faktisk er flere som søker barnehageplass. Disse medlemmer viser til svarbrev fra Finansdepartementet, der man bekrefter at man på bakgrunn av feilberegningen har trukket ut 344 mill. kroner av rammetilskuddet til kommunene. Videre har disse medlemmer merket seg at Kommunenes Sentralforbund har slått fast at det er et ytterligere behov for 500 nye barnehageplasser.

Disse medlemmer er overrasket over at barnehagelærere ikke er inkludert i strategien «Kompetanse for kvalitet», når kunnskapsministeren har hevdet dette i den offentlige debatten. Disse medlemmer mener at en best mulig kvalitet i barnehagen vil gi en best mulig start når barnet begynner på skolen. Disse medlemmer viser til at bl.a. NHO har understreket dette, i forbindelse med deres siste årlige NHO-konferanse.

For å sikre at flere barnefamilier faktisk får barnehagetilbud, vil disse medlemmer bevilge 378 mill. kroner til barnehageplasser. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har inngått budsjettforlik hvor 175 mill. kroner, eller i underkant av halvparten av regjeringens ubetalte barnehageregning, dekkes.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 378 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 375,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

375 200 000

fra kr 115 616 047 000 til kr 115 991 247 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknadene i forbindelse med statsbudsjettet 2014 og behandlingen av Prop. 68 L (2013–2014) om å oppheve kommunenes plikt til å gi gratis frukt og grønnsaker til alle elever i ungdomsskolen og ved kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette medlem går imot regjeringens forslag om oppheving av ordningen.

Dette medlem mener at tilbud om barnehageplass er et grunnleggende velferdstilbud. Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett feilberegnet behovet for barnehageplasser og er kritisk til at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett ikke kompenserer kommunene fullt ut for feilberegningen.

For å rette opp feilberegningen fra regjeringens side foreslår dette medlem følgende:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

448 400 000

fra kr 115 616 047 000 til kr 116 064 447 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egen hovedmerknad, og det dokumenterte behovet for økt finansiering av barnehageplasser i kommunene. Dette medlem mener regjeringen forsømmer et klart ansvar for velferden til folk flest ved å bevisst underfinansiere et viktig velferdstilbud.

Dette medlem viser til stortingsflertallets enighet om at det skal innføres rabatt på dobbeltrom på sykehjem fra høsten 2014, og har merket seg at regjeringen kun delvis har lagt opp til å kompensere kostnadene. Dette medlem vil påpeke at 3 pst. av dem som bor på sykehjem fortsatt må dele rom mot sin vilje, stikk i strid med føringer det har vært bred enighet om i Stortinget. Dette medlem viser til at en rekke pensjonistorganisasjoner har reagert sterkt på regjeringens forslag om rabatt, og at de frykter dette vil føre til en legitimering av dobbeltrom, og være en billigere løsning for enkelte kommuner enn å bygge nye enkeltrom. Dette medlem frykter at ordningen, stikk i strid med rabattens intensjon, kan bidra til å forsinke arbeidet med å innfri kravet om enkeltrom til alle som ønsker det.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

360 200 000

fra kr 115 616 047 000 til kr 115 976 247 000»

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Sammendrag

I saldert budsjett 2014 ble bevilgningen til arbeidet med psykisk helse økt med 16 mill. kroner. Ved en feiltakelse ble midlene bevilget over rammeområde 18 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv. i stedet for rammeområde 15 Helse. På bakgrunn av dette foreslås det å overføre 16 mill. kroner fra kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd til kap. 762 Primærhelsetjeneste, post 60 Forebyggende helsetjenester og kap. 764 Psykisk helse, post 72 Utviklingstiltak og post 73 Vold og traumatisk stress under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Dette er i tråd med helse- og omsorgskomiteens og Kommunal- og forvaltningskomiteens merknader til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst. 11 S (2013–2014) og Innst. 16 S (2013–2014).

I tillegg foreslås det at bevilgningen reduseres med 6,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 571 post 21, jf. nærmere omtale under kap. 571 post 21.

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 22,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens støtte til oppbyggingen av Lærdal etter katastrofebrannen i Lærdal i vinter er langt unna det kommunen har søkt om. Disse medlemmer foreslår å bevilge det beløpet som fylkesmannen har tilrådd, som er en økning på 15,6 mill. kroner i forhold til regjeringens løfter om til sammen 19 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til skjønnstilskudd med 15,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 7,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, nedsettes med

7 300 000

fra kr 2 157 000 000 til kr 2 149 700 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det etter katastrofebrannen i Lærdal i år ble utarbeidet et treårig program for gjenreising og utvikling av Lærdalsøyri. For 2014 er det så langt bevilget 14 mill. kroner, mens kommunens søknad er på 33,5 mill. kroner. Fylkesmannen har tilrådd at det bevilges 24,8 mill. kroner. Situasjonen for Lærdal kommune er dramatisk siden brannen skapte ødeleggelser på kritisk infrastruktur. Både statsministeren og justis- og beredskapsministeren besøkte Lærdal og ga signaler som ble oppfattet som at det skulle gis hjelp slik at katastrofen ikke skulle gå ut over kommunens tjenester for øvrig. Dette medlem mener det er nødvendig å øke de statlige bidragene vesentlig og mener de minst må på nivå med fylkesmannens tilrådning.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

571

Rammetilskudd til kommuner:

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, nedsettes med

11 900 000

fra kr 2 157 000 000 til kr 2 145 100 000»

5.5.14 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

10 000 000

fra kr 28 766 999 000 til kr 28 776 999 000»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2014 (Prop. 1 S (2013–2014)), foreslo å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger ved å gi et stimuleringstilskudd på 50 000 kroner til nye lærebedrifter. Dette flertallet konstaterer at bevilgningen som ble gitt til dette formålet ikke var tilstrekkelig. Dette flertallet foreslår derfor ytterligere 10 mill. kroner til dette tiltaket, for at noen flere bedrifter skal komme inn under ordningen. Dette flertallet understreker viktigheten av at beregninger av bevilgningsbehov fremstår som realistiske. Dette flertallet foreslår å legge inn 10 mill. kroner ekstra i rammetilskuddet til fylkeskommunene mot en tilsvarende reduksjon på kap. 226 post 21. Dette flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Kvam i Nord-Fron kommune flere ganger har vært hardt rammet av flom. Disse medlemmmer peker på at sikring mot fremtidige flommer krever omlegging av fylkesvei 419, bygging av bunnlastsperrer, og etablering av fordrøyningsmagasin. Disse medlemmer viser til at staten må bidra til at arbeidene utføres snarest, og at omlegging av fylkesveien må gjøres før det øvrige sikringsarbeidet kan gjennomføres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen selv har erkjent en regnefeil ved tildelingen av lærlingetilskudd, og foreslår derfor en økning i bevilgningen for å dekke det reelle behovet i fylkeskommunene. Økningen er på 90 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd, forhøyes med

90 000 000

fra kr 28 766 999 000 til kr 28 856 999 000»

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 65

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at innføringen av vekslingsmodellen i fagopplæringen, slik Stortinget sluttet seg til i fjor etter forslag fra den rød-grønne regjeringen, vil muliggjøre økt faglig fordypning og bedre progresjon for elevene. Dette medlem mener at en tidligere kopling mellom teori og praksis vil øke læringsutbyttet og motivasjonen for elevene. Dette medlem vil understreke at vekslingsmodellen vil kreve økte ressurser til organisering og drift siden elevene med denne modellen skal veksle løpende mellom skole og lærebedrift. Dette medlem registrerer at regjeringen ikke har lagt inn ekstra ressurser for at skoleeier kan ta i bruk denne modellen fra neste skoleår. Dette medlem er bekymret for at dette vil føre til at skoleeier velger å ikke tilby modellen. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 572 post 64 med 20 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, forhøyes med

20 000 000

fra kr 512 000 000 til kr 532 000 000»

5.5.15 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Sammendrag

Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Bevilgningen på posten er 495,3 mill. kroner i 2014, og tilsagnsrammen er 572,4 mill. kroner. Denne rammen gir rom for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 1 100 utleieboliger i 2014.

Kommunene skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Mange kommuner disponerer imidlertid for få egnede boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette gjelder også boliger til flyktninger som har fått lovlig opphold i Norge. Regjeringen ønsker å bidra til flere utleieboliger for å bedre boligsituasjonen for disse gruppene.

Regjeringen foreslår derfor å øke tilsagnsrammen på posten med 222,2 mill. kroner i 2014, fra 572,4 mill. kroner til 794,6 mill. kroner. Dette vil gi rom for å gi tilsagn om tilskudd til mellom 400 og 450 flere utleieboliger. Forslaget fører til et økt bevilgningsbehov på posten på 100 mill. kroner i 2014.

Forslaget innebærer at tilsagnsfullmakten knyttet til posten må økes med 122,3 mill. kroner for å dekke forpliktelsene knyttet til utleieboligene som får tilsagn om tilskudd i 2014, men som ikke vil være ferdigstilt før i 2015–2017.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble tilsagnsrammen på posten økt med 33,3 mill. kroner, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 og Innst. 470 S (2013–2013). Budsjettkonsekvensene av denne økningen ble ikke innarbeidet i saldert budsjett for 2014. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 11,3 mill. kroner. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakten økt med 7 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 111,3 mill. kroner i 2014, fra 495,3 mill. kroner til 606,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås økt med 129,3 mill. kroner, fra 423,7 mill. kroner til 553,0 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 8 Komiteens tilråding.

5.5.16 Kap. 590 Byutvikling og planlegging

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Som en oppfølging av endringene av departementsstrukturen fra 1. januar 2014 er det nå besluttet at ansvaret for Framtidens byer skal overføres fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på posten økes med 9,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1400 Klima- og miljødepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I tillegg foreslås det at bevilgningen nedjusteres med 94 000 kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 590 post 71, jf. nærmere omtale under kap, 590 post 71.

Samlet foreslås det at bevilgningen på posten økes med 9,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Bærekraftig byutvikling, kan overføres

Sammendrag

Det er besluttet at ansvaret for Framtidens byer skal overføres fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. omtale under kap. 590 post 21. Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på posten økes med 19 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1400 post 61 Framtidens byer og bærekraftig utvikling under Klima- og miljødepartementet, jf. omtale under kap. 1400 post 61.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Sammendrag

I 2014 er bevilgningen på posten 640 000 kroner. Bevilgningen dekker Norges medlemskap i International Hydrographic Organization, en rådgivende og teknisk organisasjon som skal sørge for at sjø- og havområdene blir målt og at fartøy får tilgang til autoriserte sjøkart. Kontingenten betales i euro og er bl.a. basert på en samlet norsk tonnasje. Kontingenten for 2014 er fastsatt til 734 131 kroner, dvs. 94 000 kroner høyere enn budsjettert. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 94 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 590 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres

Sammendrag

Det er besluttet at ansvaret for Framtidens byer skal overføres fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, jf. omtale under kap. 590 post 21. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6 mill. kroner, med en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1400 post 81 Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming under Klima- og miljødepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Oppfølging av anmodningsvedtak

Sammendrag

Ved behandling av Innst. 16 S (2013–2014) 4. desember 2013 ble anmodningsvedtak nr. 76 vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014.»

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbanken per 1. april 2014 har mottatt søknader for 21,9 mrd. kroner. Prioriterte formål er blant annet lån til utleieboliger til flyktninger, utbedring av bolig for eldre og funksjonshemmede, studentboliger og bolig i distriktene. Disse medlemmer mener at lånerammene til Husbanken bør økes til 25 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Husbanken i 2014 kan gi tilsagn om lån for 25 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2014 og senere år.»

Investeringer i Kartverket – utvidet fullmakt til omdisponering

Sammendrag

I 2014 er det budsjettert med totalt 30,3 mill. kroner til investeringer i Kartverket. Dette omfatter bevilgningen på 15,3 mill. kroner på kap. 2465 post 45. I tillegg er det lagt til grunn at det omdisponeres 15 mill. kroner fra kap. 595 post 1 og 21 til kap. 2465 post 45. jf. romertallsvedtak nr. 27 under energi- og miljøkomiteen (vedtak 264) som lyder:

«Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014 kan omdisponere inntil 15 mill. kroner mellom kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter, og kap. 2465 Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.»

Kartverket har behov for å gjennomføre flere investeringer bl.a. knyttet til sikring av dataregistre og serverkapasitet. På bakgrunn av dette foreslås det at fullmakten til å omdisponere midler fra drift til investeringer økes med 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Utfasing av oljekjeler innen 2016

Sammendrag

Gjennom klimaforliket er det enighet om at fossil fyringsolje som grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen 2018. Regjeringen vil forsterke klimaforliket og har som ambisjon å fase ut oljekjeler for grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Innlemme Eidsvollsbygningen i statens husleieordning

Sammendrag

I Prop. 9 S (2013–2014) Endringer i statsbudsjettet 2013 under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslo regjeringen å innlemme Eidsvollsbygningen i statens husleieordning fra 1. januar 2014, og varslet at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014 om budsjettekniske justeringer. Det vises til omtale i proposisjonen.

Innlemmingen innebærer samlet sett ingen endringer på kap. 2445 post 24. Det vises for øvrig til omtale under kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger og kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapital.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.5.17 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det etter katastrofebrannen i Lærdal i år ble utarbeidet et treårig program for gjenreising og utvikling av Lærdalsøyri. For 2014 er det så langt bevilget 14 mill. kroner, mens kommunenes søknad er på 33,5 mill. kroner. Fylkesmannen har tilrådd at det bevilges 24,8 mill. kroner. Situasjonen for Lærdal kommune er dramatisk siden brannen skapte ødeleggelser på kritisk infrastruktur. Både statsministeren og justis- og beredskapsministeren besøkte Lærdal og ga signaler som ble oppfattet som at det skulle gis hjelp slik at katastrofen ikke skulle gå utover kommunens tjenester for øvrig. Dette medlem mener det er nødvendig å øke de statlige bidragene vesentlig og mener de minst må på nivå med fylkesmannens tilråding. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til gjenoppbygging av Lærdal med 11 mill. kroner og viser til egen merknad om dette.

5.6 Arbeids- og sosialdepartementet

5.6.1 Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 130 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.2 Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

Sammendrag

Det er ingen bevilgning på posten.

Bevilgningen på kap. 604 er 701,4 mill. kroner. Hele beløpet ble bevilget på post 45 i saldert budsjett for 2014. Basert på forbruket i 2013 og forventet forbruk i 2014 foreslås en annen fordeling mellom postene på kapitlet enn opprinnelig lagt til grunn.

Det foreslås bevilget 130 mill. kroner på kap. 604 post 21 mot tilsvarende reduksjon på post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 701,4 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 604 post 45 foreslås redusert med 130 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.3 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 10 850,4 mill. kroner.

Beslutningsstøtteverktøy for sykmeldere

Regjeringen vil sikre større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen ved å innføre veiledende, normerte sykmeldingsperioder, men hvor legens beslutning veier tyngst. Det iverksettes derfor et utviklingsarbeid under ledelse av Helsedirektoratet og med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet med sikte på implementering av beslutningsstøtteverktøy for sykmeldere så snart det er faglig forsvarlig.

For nærmere omtale vises det til Helse- og omsorgsdepartementets kap. 762 post 21.

Forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneder

Regjeringen vil stille krav om at ingen skal kunne sykmeldes i mer enn seks måneder av egen fastlege. Det iverksettes derfor et avgrenset forsøk med ny medisinsk vurdering av en annen lege enn pasientens fastlege innen utgangen av seks måneders sykmelding. Bevilgningsbehovet i 2014 er knyttet til drift av forsøket og evaluering. Forsøket vil gå over to år (2015 og 2016). Forsøket vil bli evaluert.

Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås økt med 1 mill. kroner.

EESSI

EESSI-prosjektet (Electronic Exchange of Social Security Information) har som målsetning å muliggjøre elektronisk utveksling av trygdeopplysninger mellom Norge og EU/EØS-medlemsland. I saldert budsjett for 2014 ble kap. 605 post 1 økt med 22,5 mill. kroner for å igangsette arbeidet med EESSI. Siden EESSI fra EUs side planlegges igangsatt på nytt først i august 2015, er det ikke behov for midler til dette formålet i 2014.

Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert med 22,5 mill. kroner.

Virksomhetsoverdragelse av Statens seniorråd

Ansvaret for Statens seniorråd er overført fra Arbeids- og sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet fra 1. januar 2014. Sekretariatet for rådet ble flyttet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet med virkning fra 1. mars 2014. Utgifter til rådets virksomhet i 2014, herunder driftsutgifter til sekretariatet for 10 måneder, er beregnet til 4,5 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert med 4,5 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 720 Helsedirektoratet, post 1.

Samarbeidsavtale mellom arbeids- og velferdsetaten og skatteetaten om printproduksjon

Skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten har inngått samarbeidsavtale om printproduksjon. Det er enighet om at tjenester knyttet til utskrift av brev mv., etterbehandling, grafisk produksjon (hustrykkeritjenester) og utbetalingsmeldinger overføres fra arbeids- og velferdsetaten til skatteetaten.

For 2014 skal det overføres totalt 13,8 mill. kroner fra arbeids- og velferdsetaten til skatteetaten. Dette består av engangsutgifter på 8,7 mill. kroner og varige utgifter på 5,1 mill. kroner. Av 13,8 mill. kroner gjelder 7 mill. kroner postene for ordinære driftsutgifter i begge etatene. Det resterende beløpet overføres mellom de to etatenes 45-poster.

Bevilgningen på kap. 605 post 1 foreslås redusert med 7 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1618 Skatteetaten, post 1.

Omdisponering fra tiltakspost

Det vises til nærmere omtale av omdisponering fra bevilgningen på kap. 634 post 76. Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 økt med 25 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 605 post 1 redusert med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenig i å innføre normerte sykmeldinger fordi de fleste pasienter har flere diagnoser og normeringer vil lett føre til motsatt resultat av formålet om å redusere sykemeldingsperioden ved at den diagnosen som gir lengst sykemeldingsperiode velges. Disse medlemmer mener sykmeldingsperioden må vurderes ut fra den enkeltes arbeids- og familiesituasjon. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 762 post 21 med 7 mill. kroner til utvikling av støtteverktøy for sykmeldere.

Disse medlemmer går videre imot regjeringens forslag om å øke kap. 605 post 1 med 1 mill. kroner for å igangsette et treårig forsøk med ny medisinsk vurdering etter seks måneder. Disse medlemmer mener et slikt forslag må vurderes som en større helhet og at det er feil å foreslå dette som et enkelt tiltak i revidert nasjonalbudsjett uten videre begrunnelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, nedsettes med

9 000 000

fra kr 10 855 430 000 til kr 10 846 430 000»

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 247,2 mill. kroner.

Det vises til omtale av samarbeidsavtale mellom arbeids- og velferdsetaten og skatteetaten om printproduksjon under kap. 605 post 1.

Bevilgningen på kap. 605 post 45 foreslås redusert med 6,8 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1618 Skatteetaten, post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.4 Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 18,5 mill. kroner. Posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse. På grunnlag av oppdatert anslag foreslås en reduksjon av bevilgningen.

Bevilgningen på kap. 611 post 1 foreslås redusert med 4,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.5 Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på post 1 er 8 663 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 612 post 1 foreslås redusert med 387 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på post 70 er 96 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 612 post 70 foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.6 Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på post 1 er 1 016 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 613 post 1 foreslås økt med 175 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på post 70 er 11 mill. kroner.

Bevilgningen på post 70 foreslås økt med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.7 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 18 400 mill. kroner og omfatter utbetaling av nye lån samt beregnede opptjente renter ved utgangen av året. Bevilgningen på posten foreslås økt med 11 400 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for antall utbetalte nye lån per uke i 2014 er økt fra 248 til 410 utbetalte lån per uke.

Bevilgningen på kap. 614 post 90 foreslås økt med 11 400 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.8 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 1 Gebyrinntekter, lån

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 49 mill. kroner og gjelder innbetaling av gebyrer for låntakere i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på kap. 3614 post 1 foreslås økt med 18 mill. kroner til 67 mill. kroner som følge av høyere etterspørsel etter boliglån enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 10 000 mill. kroner og omfatter innfrielser og avdrag samt tilbakeføring av opptjente renter ved inngangen til året. Bevilgningen foreslås økt med 600 mill. kroner.

Dette skyldes blant annet en økning i gjennomsnittlig innfridd beløp fra 850 000 kroner til 903 000 kroner. Dette innebærer at budsjetterte innfrielser øker med om lag 400 mill. kroner. Samtidig legges det til grunn at ekstraordinære avdrag på lån øker med om lag 150 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 3614 post 90 foreslås økt med 600 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.9 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 80 Renter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 2 266 mill. kroner og gjelder innbetaling av renter fra lånekundene i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Innbetalinger av renter anslås å øke med 195 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak høyere vekst i netto utlån.

Bevilgningen på kap. 5607 post 80 foreslås økt med 195 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.10 Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 83 mill. kroner og gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger og Statens pensjonskasses kostnader ved å administrere yrkesskadeordningen. Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til utbetalte yrkesskadeerstatninger.

Bevilgningen på kap. 615 post 1 foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.11 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Sammendrag

Arbeids- og sosialdepartementet er i Innst. 15 S (2012–2013), vedtak 2 Omdisponeringsfullmakter, gitt adgang til å omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, driftsutgifter. Det er gitt en tilsvarende fullmakt i saldert budsjett 2014. Omdisponeringsfullmakten skal gi rom for å finansiere et forsøk med å prøve ut og vurdere om deler av de tjenestene som vanligvis kjøpes eksternt, kan leveres rimeligere og mer effektivt om de utføres av etaten selv.

I 2013 benyttet arbeids- og velferdsetaten 25 mill. kroner på sitt driftsbudsjett til dette forsøket, noe som ga et tilsvarende mindreforbruk på kap. 634 post 76. Det ble overført 25 mill. kroner på kap. 634 post 76 fra 2013 til 2014 som følge av dette.

Det foreslås nå å redusere bevilgningen under kap. 634 post 76 med 25 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 605 post 1.

Det foreslås også å redusere bevilgningen under kap. 634 post 76 med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 78, jf. omtale nedenfor.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 634 post 76 redusert med 26 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet foreslo 2000 flere tiltaksplasser for arbeidsledige i budsjett 2014 enn det som ble vedtatt av stortingsflertallet. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i revidert budsjett varsler en økning i arbeidsledigheten fra 2,6 pst. i 2013 til 2,8 pst. i 2014 (registrert) og fra 3,5 pst. i 2013 og 3,7 pst. i 2014 (AKU-ledighet), og at dagpengebevilgningen foreslås økt med 509 mill. kroner som følge av oppjusterte anslag for arbeidsledighet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er behov for å øke innsatsen overfor de arbeidsledige ved at 2000 flere kan få tilbud om arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 115 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 89 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, forhøyes med

89 000 000

fra kr 6 210 330 000 til kr 6 299 330 000»

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Sammendrag

For å dekke regnskapsmessig etterslep knyttet til aktivitet i 2013 som først kommer til utbetaling i 2014, foreslås det at bevilgningen under kap. 634 post 78 økes med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 634 post 76.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.12 Kap. 640 Arbeidstilsynet

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg fremmet tre handlingsplaner mot sosial dumping med en rekke tiltak. På tross av dette, er sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fortsatt et stort og voksende problem i norsk arbeidsliv. For å bekjempe denne alvorlige situasjonen er det behov for flere og forsterkede tiltak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg til nå ikke har fremmet noen nye tiltak for å bekjempe sosial dumping og vil etterlyse forslag om kraftfulle tiltak. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sin vurdering av Holden-utvalgets innstilling skriver at:

«Regjeringen vil videre fortsette arbeidet mot sosial dumping ved å styrke Arbeidstilsynet.»

Disse medlemmer kan ikke se at en styrking av Arbeidstilsynet er fulgt opp i revidert nasjonalbudsjett 2014. I tillegg mener disse medlemmer at regjeringen synes å ha et for snevert syn på hvilke tiltak som må iverksettes mot sosial dumping.

Disse medlemmer mener at Arbeidstilsynet gjør en meget viktig jobb for å forebygge og avdekke bl.a. arbeidsulykker, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke Arbeidstilsynet med 5 mill. kroner og de regionale verneombudene med 2 mill. kroner fra 1. juli 2014, slik at deres innsats mot sosial dumping kan forsterkes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

5 000 000

fra kr 510 600 000 til kr 515 600 000»

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

640

Arbeidstilsynet

21

Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud, forhøyes med

2 000 000

fra kr 10 600 000 til kr 12 600 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på den vellykkede innføringen av Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i flere norske byer. 115 000 mennesker besøkte sentrene i Oslo, Stavanger og Kirkenes i 2013. SUA er et sted hvor Arbeidstilsynet, politiet, skatteetaten og Utlendingsdirektoratet samarbeider om å gi god veiledning og rask søknadsbehandling til utlendinger som kommer til Norge for å jobbe. Disse sentrene bidrar til at næringslivet lettere kommer i kontakt med kompetansen bedriftene behøver. De sørger for at flere kommer i arbeid hos seriøse arbeidsgivere, og at færre utsettes for sosial dumping. Samarbeidet mellom ulike etater har også gitt resultater i form av mer samordnet og effektiv kontroll i kampen for å motvirke sosial dumping og svart økonomi.

Dette medlem vil påpeke at flere norske byer opplever stor pågang fra utenlandske arbeidstakere. Dette medlem viser til at behovet for bedre samordning av innsatsen mot sosial dumping og svart økonomi er stort også i andre byer enn de tre hvor SUA til nå er etablert. Dette medlem etterlyser initiativ fra regjeringen til å etablere servicesentre i flere byer. Dette medlem peker på at det er igangsatt et samarbeid i Bergensregionen mellom næringsliv og offentlige aktører om å etablere SUA i Bergen. Det er behov for 7 mill. kroner for å få etablert senteret, og flere regionale aktører har stilt finansielle midler til rådighet. Det er imidlertid også behov for statlig finansiell medvirkning. Dette medlem foreslår å bevilge 4 mill. kroner til etablering av et servicesenter i Bergen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

4 000 000

fra kr 510 600 000 til kr 514 600 000»

5.6.13 Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Post 71 (Ny) Oppreisning, kan overføres

Sammendrag

I 2009 og 2010 stevnet syv tidligere nordsjødykkere Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). EMDs dom i saken forelå 5. desember 2013. Staten ble frifunnet på de fleste punkter, men dykkerne fikk medhold i at Norge overfor de syv klagerne har krenket artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) om retten til privatliv. Dommen er rettskraftig.

EMD har pålagt staten å betale 8 000 euro i oppreisning for ikke-økonomisk skade som de syv dykkerne er påført som følge av konvensjonsbruddet. Staten er også pålagt å betale klagernes sakskostnader i forbindelse med saken for EMD. Domstolen la imidlertid til grunn at det ikke var grunnlag for å idømme staten plikt til å betale erstatning for økonomiske tap. Staten har betalt ut oppreisning og saksomkostninger til de syv som er direkte omfattet av dommen.

Dommen har i utgangspunktet kun rettsvirkninger for sakens parter. Det er imidlertid betydelige elementer i dommens premisser som tilsier at den må få betydning også for andre dykkere som har befunnet seg i tilsvarende situasjon som klagerne, dvs. for de som har lidd reell overlast. For det første forholder EMDs dom seg i stor grad til Høyesteretts dom 8. oktober 2009 i samme sakskompleks. Saken for Høyesterett var en pilotsak, med forutsatt betydning for andre enn sakens parter. EMDs resonnementer er for øvrig i det vesentlige av generell art. Dommens konklusjoner om krenkelse av artikkel 8 og oppreisningserstatning på 8 000 euro må følgelig legges til grunn også for andre dykkere som har befunnet seg i tilsvarende situasjon. Også etterlatte skal motta oppreisningserstatningen på 8 000 euro når det kan godtgjøres at avdøde fylte ovennevnte vilkår for å få oppreisning.

Kommisjonen som gransket dykkersaken i 2003, anslo at det var ca. 350 dykkere med varig tilknytning til Norge som hadde operert på norsk sokkel fram til 1990. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at det totalt vil være rundt 350 dykkere og pårørende som vil kunne ha rett til utbetalingen på 8 000 euro. Samlet vil dette utgjøre om lag 25 mill. kroner.

Uavhengig av dommen i EMD har regjeringen 9. mai 2014 lagt fram for Stortinget Prop. 88 S (2013–2014) Om endringer i statsbudsjettet 2014 om oppfølging av tidligere nordsjødykkere, hvor det foreslås en tilleggskompensasjon til nordsjødykkere som omfattes av dagens kompensasjonsordning, som grunnlag for en verdig avslutning av dykkersaken.

Det foreslås at det under kap. 646 opprettes ny post 71 Oppreisning, kan overføres, med bevilgning på 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.14 Kap. 2470 Statens pensjonskasse

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 2470 post 24 foreslås redusert med 0,4 mill. kroner, fra et positivt driftsresultat på -23,0 mill. kroner til et positivt driftsresultat på -22,6 mill. kroner.

Forslaget består av følgende elementer:

Post 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Driftsinntektene foreslås økt med om lag 9 mill. kroner. Av dette skyldes om lag 7 mill. kroner økt volum knyttet til administrasjon av løpende og nye pensjoner, mens øvrige inntekter knyttet til blant annet kapitalforvaltning, kursinntekter og salg av aktuartjenester øker med om lag 2 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2470 post 24.1 foreslås økt med 9,2 mill. kroner.

Post 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Driftsutgiftene foreslås økt med 9,2 mill. kroner, jf. omtale under post 24.1 Driftsinntekter.

Bevilgningen på kap. 2470 post 24.2 foreslås økt med 9,2 mill. kroner.

Post 24.3 Avskrivninger

Avskrivningene foreslås redusert med 2 mill. kroner som følge av lavere avskrivingsgrunnlag enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 2470 post 24.3 foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Post 24.4 Renter av statens kapital

Anslaget for renter av statens kapital foreslås økt med 2,4 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak en korreksjon i beregningen av gjennomsnittlig lånebeløp i saldert budsjett 2014.

Bevilgningen på kap. 2470 post 24.4 foreslås økt med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.15 Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

I 2013 var de samlede utbetalingene til dagpenger 10 301 mill. kroner, mens bevilgningen i saldert budsjett 2014 er på 10 891,5 mill. kroner. Utgiftene i 2014 anslås nå til 11,4 mrd. kroner. Økningen kan i hovedsak tilskrives oppjusterte anslag for antallet helt ledige, og andelen helt ledige som har dagpengerettigheter.

Bevilgningen på kap. 2541 post 70 foreslås økt med 508,5 mill. kroner i 2014.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med

549 500 000

fra kr 10 891 500 000 til kr 11 441 000 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Solberg i statsbudsjettet 2014 foreslo og fikk vedtatt betydelige innstramminger i permitteringsregelverket, blant annet forlenging av arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager og reduksjon av perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering fra 30 til 26 uker. Disse medlemmer viser til at innstrammingene ble møtt med massiv kritikk fra både arbeidsgiverorganisasjonene, mange virksomheter og arbeidstakerorganisasjonene. Disse medlemmer viser til at blant annet LO og NHO har ytret seg negativt til at innstrammingene ikke ble foreslått reversert i revidert budsjett, og at den massive motstanden også kom klart til uttrykk under finanskomiteens høring. Boligprodusentenes forening skriver i sitt høringsinnspill blant annet at:

«Det er svært skuffende at regjeringen ser bort fra at partene i arbeidslivet står samlet når det gjelder reversering av innstramningene i permitteringsregelverket som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2014. Innstramningene øker faren for flere oppsigelser, skaper uforutsigbarhet for de ansatte og en ytterligere belastning spesielt for små og mellomstore bedrifter. Dagens regelverk har allerede ført til at bedriftene sier opp ansatte fremfor å permittere og dermed mister bedriftene viktig kompetanse. Offentlig statistikk bekrefter denne utviklingen.»

Disse medlemmer mener, på bakgrunn av de siste måneders utvikling i arbeidsmarkedet, og med tanke på den varslede forverringen, at det er behov for å reversere innstrammingene i permitteringsregelverket fra 1. juli 2014, slik at arbeidsgiverperioden igjen blir 10 dager og at den perioden arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering øker fra 26 til 30 uker.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 41 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 549,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at de vedtatte endringene i permisjonsregelverket rammer både industri og de ansatte i industrien gjennom flere oppsigelser og økte kostnader for bedrifter som ønsker å beholde verdifull arbeidskraft. Dette medlem mener at arbeidsgiver kun skal dekke lønnskostnader for permitterte i 10 dager.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den sterke bekymring partene i arbeidslivet har uttrykt knyttet til regjeringens endringer i permitteringsregelverket. Dette medlem er bekymret for konsekvensene av regjeringens politikk, og mener det er uansvarlig å legge til rette for flere oppsigelser i industrien. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å reversere regjeringens politikk på området. Dette medlem foreslår å styrke bevilgningen med 41 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med

541 000 000

fra kr 10 891 500 000 til kr 11 432 500 000»

5.6.16 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 707 mill. kroner.

Hittil i år er det kommet inn 360 saker til Navs lønnsgarantienhet, som er en økning på 12,5 pst. fra samme periode i fjor. På bakgrunn av utviklingen i 1. kvartal 2014 anslås det at antall konkurser for hele året vil være noe høyere enn tidligere antatt. Antall saker inn til garantiordningen vil tilsvarende kunne øke noe mer enn tidligere anslått for 2014. Det ventes videre noe nedbygging av restanser hos Navs lønnsgarantienhet i løpet av året, men omfanget av dette er usikkert.

Bevilgningen på kap. 2542 post 70 foreslås økt med 73 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.17 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 2 381 mill. kroner. Regnskapstall fra 2013 viser noe høyere utgifter enn tidligere anslått. På bakgrunn av dette anslås utgiftene å bli noe høyere enn tidligere anslått også i 2014.

Bevilgningen på kap. 2620 post 70 foreslås økt med 29 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Stønad til barnetilsyn

Sammendrag

Bevilgningen er på 385 mill. kroner. Utviklingen hittil i år tilsier at både antallet mottakere og gjennomsnittlig ytelse kan bli noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 2620 post 72 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Utdanningsstønad

Sammendrag

Bevilgningen er på 62 mill. kroner. Antallet mottakere ventes å bli noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 2620 post 73 foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag

Sammendrag

Bevilgningen er på 784 mill. kroner. Antall mottakere i 2014 ser ut til å bli lavere enn tidligere antatt. I saldert budsjett 2014 ble det lagt til grunn en nedgang i antall mottakere på om lag 4 pst. fra 2013 til 2014, mens reduksjonen nå anslås til om lag 6 pst. Videre ble utgiftene i 2013 lavere enn forventet, noe som gir et lavere inngangsnivå i 2014 enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2620 post 76 foreslås redusert med 29 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.18 Kap. 2650 Sykepenger

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 33 770 mill. kroner.

Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt økte med 0,2 pst. fra 2012 til 2013, mot antatt nullvekst i saldert budsjett. Basert på regnskapstall hittil i år opprettholdes anslag om nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet i 2014. Forventet økning i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst blant sykmeldte) nedjusteres fra 3,5 pst. i saldert budsjett til 3,3 pst. nå, mens sysselsettingsveksten er nedjustert fra 1,0 pst. til 0,8 pst. Samlet sett innebærer dette en liten reduksjon i bevilgningen.

Bevilgningen på kap. 2650 post 70 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 1 690 mill. kroner.

Det legges nå til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet blant selvstendige i 2014 reduseres med 3 pst. mot en forventet reduksjon på 1 pst. i saldert budsjett. Videre nedjusteres anslått vekst i sykepengegrunnlaget og sysselsettingen, jf. omtale under post 70.

Bevilgningen på kap. 2650 post 71 foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 565 mill. kroner.

Det legges nå til grunn en reduksjon i antall mottakere av omsorgs- og pleiepenger på 1 pst. i 2014 mot en antatt nullvekst i saldert budsjett. Videre nedjusteres økningen i omsorgs- og pleiepengegrunnlaget fra 3,5 pst. til 3,3 pst.

Bevilgningen på kap. 2650 post 72 foreslås redusert med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.19 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 33 860 mill. kroner.

I 2013 var det i gjennomsnitt om lag 166 000 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Antall mottakere ble noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2014. Det anslås nå at gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2014 blir om lag 157 500. Dette er en økning på 2 100 mottakere sammenlignet med anslaget som lå til grunn for saldert budsjett. Oppjusteringen skyldes hovedsakelig at forventet overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon for mottakere som har nådd grensen for maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger kommer noe senere enn tidligere lagt til grunn. Denne økningen på arbeidsavklaringspenger motsvares således av en redusert tilgang til uførepensjon.

Bevilgningen på kap. 2651 post 70 foreslås økt med 250 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 390 mill. kroner.

Gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggsstønad er så langt i 2014 noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2651 post 71 foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Legeerklæringer

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 350 mill. kroner.

Utgiftene på posten i 2013 ble noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2014. Dette har sammenheng med at det ble utstedt mange spesialisterklæringer i forbindelse med avklaring av personer som mottok arbeidsavklaringspenger, og som hadde søkt om uførepensjon.

Bevilgningen på kap. 2651 post 72 foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.20 Kap. 2655 Uførhet

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 24 035 mill. kroner.

Gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon i 2013 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det legges nå til grunn om lag 310 100 mottakere i 2014, en nedjustering på 3 200 mottakere fra saldert budsjett. Nedjusteringen av utgiftene til uførepensjon skyldes delvis at forventet overgang fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon for mottakere som har nådd grensen for maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger kommer noe senere enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 2655 post 70 foreslås redusert med 225 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 37 010 mill. kroner.

Gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon i 2013 ble noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det legges nå til grunn om lag 302 000 mottakere i 2014, en nedjustering på om lag 3 500 mottakere fra saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2655 post 71 foreslås redusert med 480 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 2 285 mill. kroner.

Utgiftene i 2014 anslås å bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2655 post 72 foreslås redusert med 35 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.21 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Sammendrag

Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 690 mill. kroner.

Basert på utviklingen hittil i år anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av hjelpestønad vil bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2661 post 71 foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 154,7 mill. kroner.

Utgiftene i 2014 anslås å bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2661 post 73 foreslås redusert med 7,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til biler

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 810 mill. kroner. Det anslås nå at utgiftene vil bli noe lavere enn bevilgningen i saldert budsjett. Det vises også til omtale under kap. 5701 post 3 nedenfor.

Bevilgningen på kap. 2661 post 74 foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Sammendrag

Stønad til ordinært datautstyr ble tatt ut av hjelpemiddelsortimentet i Nav Hjelpemiddelsentral i 2010. Begrunnelsen var at dette er ordinært utstyr, og som dermed ikke lenger var å anse som et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Regjeringen mener at det er behov for å styrke tilbudet til elever med lese- og skrivevansker og foreslår på denne bakgrunn at ordningen blir gjeninnført fra høsten 2014. Det foreslås at elever i grunnskolen og videregående opplæring igjen gis rett til PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral dersom de har legeattest på behovet, vurdering fra PP-tjenesten e.l., og at midlene ikke blir dekket etter annet regelverk. Elever som har behov for PC av andre grunner enn lese- og skrivevansker, skal fortsatt få dette dekket av skolen.

Bevilgningen på kap. 2661 post 75 foreslås økt med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at etter at ordinært PC-utstyr for elever med lese- og skrivevansker i 2010 ble fjernet fra denne hjelpemiddelordningen, mistet også blinde og svaksynte elever rett til PC som hjelpemiddel. Dette medlem mener det er svært positivt at elever med store lese- og skrivevansker igjen vil få rett til støtte til PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral. Dette medlem mener at blinde og svaksynte bør defineres som elever med lese- og skrivevansker, slik at disse også gis rett til PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Sammendrag

Ål folkehøyskole og kurssenter for døve tilbyr tilpasningskurs etter folketrygdloven § 10-7 også til barn under skolepliktig alder. For at folkehøyskolen skal kunne gjennomføre dette kurstilbudet på en god måte, gir skolen tilbud om barnepass for familier som deltar på skolens kurs i døvespråk. Dette tilbudet har tidligere blitt finansiert som et barnehagetilbud, men må betraktes som et kurstilbud for døve barn og deres pårørende, eller døve voksne og deres familier. Det bør derfor etter regjeringens vurdering finansieres over folketrygden. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 266 post 76 med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 571 post 60.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener taket på 20 timer pr. år er for lite for mange til å dekke hjelp til utfylling og lesing av selvangivelse, helsepapirer, forsikringsdokumenter, bankdokumenter, regningsbetaling mv. I tillegg kommer behovet for hjelp til butikkhandling, avislesing mv. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at også blinde og svaksynte defineres som elever med lese- og skrivevansker, slik at også disse gis rett til PC og annet utstyr fra Nav Hjelpemiddelsentral.»

5.6.22 Kap. 2670 Alderdom

Sammendrag

Det foreslås en samlet økning av bevilgningen til alderspensjon på 445,5 mill. kroner. Anslagene for utgifter til grunnpensjon og tilleggspensjon, på hhv. post 70 og 71, økes med 570 mill. kroner. Anslag for utgifter til særtillegg, pensjonstillegg på post 73 reduseres med 124,5 mill. kroner.

Utgiftene til alderspensjon oppjusteres med om lag 540 mill. kroner knyttet til etterbetalinger og omregning av alderspensjonen til etterlatte. Arbeids- og velferdsetaten har foretatt en gjennomgang av alderspensjonen til etterlatte, for å undersøke om de har krav på en høyere pensjon. En del alderspensjonister som har mistet sin ektefelle kan ha gått glipp av etterlatterettigheter, ved at de har unnlatt å søke om å få omregnet alderspensjonen etter at de ble enslige. Arbeids- og velferdsetaten har nå kartlagt alle som kan ha rett til tillegg i sin alderspensjon etter opptjente rettigheter til avdød ektefelle, og tar sikte på at sakene skal være ferdigbehandlet innen 1. juli i år.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 59 190 mill. kroner. Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av grunnpensjon i 2014 oppjusteres noe sammenlignet med saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2670 post 70 foreslås økt med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 110 980 mill. kroner. Både anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av tilleggspensjon i 2014 og anslått gjennomsnittlig tilleggspensjon i 2014 oppjusteres noe.

Bevilgningen på kap. 2670 post 71 foreslås økt med 540 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Særtillegg, pensjonstillegg, mv. overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 5 794,5 mill. kroner. Både anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av særtillegg og gjennomsnittlig ytelse nedjusteres noe sammenlignet med saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2670 post 73 foreslås redusert med 124,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.23 Kap. 2680 Etterlatte

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 1 210 mill. kroner. Anslaget oppjusteres hovedsakelig som følge av at gjennomsnittlig ytelse i 2014 anslås å bli litt høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2680 post 70 foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 950 mill. kroner. Anslaget oppjusteres hovedsakelig som følge av at gjennomsnittlig ytelse i 2014 anslås å bli litt høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2680 post 71 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.24 Kap. 2686 Gravferdsstønad

Post 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 197 mill. kroner. Anslaget nedjusteres hovedsakelig som følge av at gjennomsnittlig antall mottakere i 2014 anslås å bli litt lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2686 post 70 foreslås redusert med 17 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.6.25 Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 2 Diverse inntekter

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 570 mill. kroner.

Regnskapet for 2013 viste inntekter på om lag 793 mill. kroner. Sammenlignet med regnskapet for 2013 legges det til grunn lavere inntekter knyttet til gebyrer på sykefraværsoppfølging som følge av at det ikke lenger praktiseres utskriving av gebyrer. Inntekter knyttet til «prosjekt merinnkreving», som ble etablert i juni 2013 ved Nav Innkreving, forventes å øke noe sammenlignet med regnskapet for 2013. «Prosjekt merinnkreving» går ut på at det iverksettes manuell oppfølging av misligholdte saker som ellers bare ville blitt fulgt opp maskinelt. Samlet anslås inntektene på posten til 759 mill. kroner i 2014.

Bevilgningen på kap. 5701 post 2 foreslås økt med 189 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 3 Hjelpemiddelsentraler mv.

Sammendrag

Bevilgningen på posten er 36,6 mill. kroner.

Inntektene på posten foreslås økt, hovedsakelig som følge av overføring av inntekter på bilområdet som tidligere ble regnskapsført under kap. 2661 post 74.

Bevilgningen på kap. 5701 post 3 foreslås økt med 23,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

Sammendrag

Bevilgningen er på 310 mill. kroner. Anslagene for refusjonsinntekter avhenger av forventet utbetalt bidragsforskudd på kap. 2620 post 76 i samme periode. I saldert budsjett er det lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 39 pst. av utgiftene på kap. 2620 post 76. På bakgrunn av oppdaterte anslag forventes inntektene i 2013 å utgjøre om lag 36 pst. av anslåtte utgifter på kap. 2620 post 76.

Bevilgningen på kap. 5701 post 73 foreslås redusert med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak i 2014

Sammendrag

I saldert budsjett 2014 lå det til grunn en reduksjon i antallet tiltaksplasser for ledige med 4 000 og en økning i antallet plasser for personer med nedsatt arbeidsevne med 3 000 sammenlignet med 2013, til henholdsvis om lag 12 000 og 57 700 plasser.

Gjennomføringen hittil i år avviker fra dette, med et høyere antall plasser for ledige og et lavere antall plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Avvikene har sammenheng med at det har vist seg krevende å gjennomføre endringene i tiltaksnivå tilstrekkelig raskt. Det samlede antallet tiltaksplasser er imidlertid om lag som planlagt.

Regjeringen legger til grunn at det ikke vil være tilrådelig å gjennomføre et så lavt tiltaksnivå for ledige i andre halvår at gjennomsnittet for 2014 blir på om lag 12 000 plasser. Dette vil kunne kreve inntaksstopp på flere tiltak og i flere fylker og innebære at tiltaksnivået ved utgangen av 2014 blir så lavt at det skaper problemer for tiltaksgjennomføringen for ledige ved inngangen til 2015.

Målene om 12 000 og 57 700 tiltaksplasser for hhv. ledige og personer med nedsatt arbeidsevne i 2014 vil derfor ikke bli nådd. I stedet arbeides det mot å nå målene om 12 000 og 57 700 plasser i andre halvår isolert sett, og Arbeids- og velferdsdirektoratet er bedt om en plan som skal sørge for dette.

De budsjettmessige konsekvensene av avvikene vil være små, da det totale nivået er om lag som planlagt og gjennomsnittlig månedspris for de to innsatsgruppene er tilnærmet lik.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Korrigering av tilsagnsfullmakt under kap. 634 post 76.
Sammendrag

I Innst. 15 S (2013–2014) vedtak 5 Tilsagnsfullmakter er det lagt til grunn at tilsagnsfullmakten på kap. 634 post 76 skal være 2 590,68 mill. kroner, tilsvarende som i Prop. 1 S (2013–2014). Det korrekte beløpet skal være 2 555,37 mill. kroner, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Det fremmes forslag til ny tilsagnsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Stikkordsfullmakt knyttet til kap. 634 post 60 Arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune
Sammendrag

Det foreslås å knytte stikkordsfullmakten kan nyttes under post 78 til post 60 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser i Oslo kommune, slik at eventuelle ubenyttede midler til Oslo kommune kan brukes på kap. 634 post 78 etter overgang til statlig ordning fra september 2014, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVI under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Modernisering av arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer
Sammendrag

IKT-moderniseringsprogrammet i arbeids- og velferdsetaten er planlagt gjennomført som tre prosjekter med separat beslutningsprosess for hvert av prosjektene. Prosjekt 1 har en godkjent kostnadsramme på 1,75 mrd. 2012-kroner, inkl. usikkerhetsavsetning. Prosjektet var planlagt å vare fra august 2012 til april 2015. Prosjektet skulle i henhold til opprinnelig plangrunnlag bl.a. levere systemløsninger for ny uføretrygd, en gjenbrukbar vedtaksmodul for ytelsesområdene, selvbetjeningsløsninger for brukerne, systemløsninger for innsyn i egen sak og nye løsninger som tilfredsstiller økonomireglementets bestemmelser. Det vises til omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering

Korrigering av statsregnskapet knyttet til feil bokført verdi av leieboerinnskudd.
Sammendrag

I forbindelse med den årlige rapportering til statsregnskapet (kapitalregnskapet) har det i perioden 2008–2011 vært mangelfull rapportering av tilbakebetalinger av leieboerinnskudd til arbeids- og velferdsetaten. Tilbakebetalinger er løpende blitt inntektsført over bevilgningsregnskapets kapittel 5701 post 2 Diverse inntekter, men den tilhørende fordringskontoen i kapitalregnskapet (konto 62-80-06 Leieboerinnskudd mv under Arbeids- og sosial-departementet) har ikke blitt tilsvarende nedjustert. Fordringskontoen for leieboerinnskudd framstår derfor i kapitalregnskapet med et beløp som er 4,1 mill. kroner høyere enn den reelle verdien av utestående leieboerinnskudd. I kapitalregnskapet per 31. desember 2013 er leieboerinnskudd oppført med 4 858 840 kroner, mens riktig beløp skal være 758 840 kroner. Arbeids- og sosialdepartementet har ifm. Meld. St. 3 (2013–2014) Statsrekneskapen 2013 bedt om at det inkluderes en fotnote om forholdet, hvor det også opplyses at departementet i 2014 vil søke om fullmakt til å korrigere verdien direkte mot konto for forskyvning i balansen (statens egenkapitalkonto). Det vises til Meld. St. 3 (2013–2014), side 222/223, note 1.

I arbeids- og velferdsetatens interne regnskaper er innbetalingene korrekt registrert, og forholdet har ikke noen konsekvenser for etatens mellomværende med statskassen.

På bakgrunn av ovenstående foreslås det å korrigere saldo for kapitalregnskapets konto 62-80-06 med 4,1 mill. kroner mot konto for forskyvning i balansen, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Uførereformen

Sammendrag

I desember 2011 vedtok Stortinget at dagens uførepensjon i folketrygden skal erstattes av ny uføretrygd med nye beregningsregler. Ytelsen skal skattlegges som lønn. Dagens uførepensjonister kommer ikke under de nye reglene for beregning av uføretrygd, men omfattes av de nye skattereglene. Ytelsene før skatt vil derfor bli økt for å kompensere for de nye skattereglene. Målet er at endringene i inntekt etter skatt blir så små som mulig. Ny uføretrygd skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2015.

Ved omregningen til ny uføretrygd tas det utgangspunkt i hva man ville hatt i inntekt etter skatt om man var 100 pst. ufør, hadde folketrygdens uføreytelse som eneste inntekt og ingen fradrag utover standard fradrag (personfradrag og minstefradrag). Med disse forutsetningene blir nettoinntekten upåvirket av omregningen. I andre tilfeller blir nettoinntekten endret. Endringene skyldes først og fremst at avviklingen av dagens skattebegrensningsregel endrer skatten på inntekt ved siden av folketrygdens ytelser og også den skattemessige verdien av fradrag i alminnelig inntekt. Den samlede effekten for den enkelte avhenger av individuelle forhold, som størrelsen på uførepensjonen og forholdet mellom andre inntekter og fradrag. Omregningen vil kunne endre både den enkeltes inntekt etter skatt og den samlede nettoutgiften for det offentlige.

I Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven ble det uttrykt at dagens uførepensjonister ville beholde tilnærmet samme ytelse etter skatt som tidligere, men at endringene totalt sett ville kunne medføre noe økte nettoutgifter. Da forslag om endring av skattereglene ble lagt fram for Stortinget i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll 2013, ble det vist til at samlet inntekt etter skatt for personer med uførepensjon fra tjenestepensjonsordninger ville bli endret med nye skatteregler. På dette tidspunktet var det ikke grunnlag for å endre anslaget på effekter av omregningen. Nå indikerer nye beregninger at utslagene for den enkelte kan bli større og nettoutgiften for det offentlige kan øke mer enn opprinnelig antatt. Regjeringen vil vurdere dette nærmere og komme tilbake til Stortinget om saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.6.26 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Permitteringsregelverket

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringens innstramming av permitteringsregelverket møtte sterk motstand fra både arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og bedriftene. Dette medlem er bekymret over effekten innstrammingen vil ha for næringslivet, og viser til at vi allerede hører om bedrifter som tvinges til å si opp sine ansatte fremfor å permittere dem. Dette medlem viser til Finansdepartementets beregninger, der det fremkommer at dersom arbeidsgiverperioden i permitteringsregelverket reduseres fra 20 til 10 dager med virkning fra 1. juli 2014, vil bevilgningen til dagpenger øke med anslagsvis 41 mill. kroner.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å reversere endringen som ble gjort i permitteringsregelverket. Endringen får virkning fra 1. juli 2014.»

5.7 Helse- og omsorgsdepartementet

5.7.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen vil innføre den mye omtalte ordningen «fritt behandlingsvalg» innenfor rus og psykisk helsevern i 2015. Disse medlemmer viser til at «fritt behandlingsvalg», ifølge helse- og omsorgsministerens svar til Stortinget, skal «bidra til å redusere ventetider, øke pasientenes valgfrihet og stimulere til økt effektivitet i sykehusene. Det skjer først innen rus og psykisk helsevern. Pasienter med rett til behandling skal få tilbud om og mulighet til å få behandling og slippe å vente unødvendig lenge».

Disse medlemmer merker seg at Høyre og statsråd Bent Høie tilsynelatende har gått bort ifra sin opprinnelige definisjon av «fritt behandlingsvalg» slik det ble beskrevet blant annet på helseministerens egen blogg i Dagens medisin, 2013 og før valget:

«Høyre vil innføre fritt behandlingsvalg. Det betyr at alle som har fått vurdert at de har behov for behandling eller undersøkelse, kan ta med seg denne retten til offentlige og godkjente private sykehus. Regningen skal dekkes av det offentlige.»

Disse medlemmer viser videre til at ordningen «fritt behandlingsvalg» også har blitt beskrevet av Høyres fremste helsepolitiker Bent Høie og daværende statsministerkandidat Erna Solberg i Innst. 305 S (2010–2011):

«Den enkelte pasient kan med en slik ordning velge leverandør av helsetjenester der det er ledig kapasitet, enten privat eller offentlig. I etterkant skjer det et direkte oppgjør mellom tilbyder og det offentlige etter en fast pris.»

Disse medlemmer viser til at departementet har startet arbeidet med å forberede innføringen av «fritt behandlingsvalg» og at forslag til lovendringer vil bli sendt ut på høring i 2014. Disse medlemmer mener det er uklart hva som vil ligge i ordningen og foreslår å redusere bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

700

Helse- og omsorgsdepartementet

1

Driftsutgifter, nedsettes med

2 200 000

fra kr 206 951 000 til kr 204 751 000»

5.7.2 Kap. 701 IKT i helse- og omsorgssektoren

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 8 mill. kroner til fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Samlet foreslås det i dette budsjettframlegget en styrking på 17 mill. kroner til fritt behandlingsvalg og ny pasient- og brukerrettighetslov, jf. omtale under kap. 781 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

701

IKT i helse- og omsorgssektoren

21

Spesielle driftsutgifter, forhøyes med

4 000 000

fra kr 217 150 000 til kr 221 150 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen i revidert budsjett har foreslått «17 mill. kroner til fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasientrettighetsloven». Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgsministeren overfor Stortinget har opplyst at mesteparten av denne summen går til implementering av pasient- og brukerrettighetsloven og noe til fritt behandlingsvalg. Det er fra statsrådens side ikke presisert hvor mye som skal gå til disse to helt ulike tiltakene. Disse medlemmer må derfor skjønnsmessig anta at 4 mill. kroner er knyttet til «fritt behandlingsvalg».

Disse medlemmer vet ikke hva «fritt behandlingsvalg» er, og det er heller ikke godtgjort hva som skal brukes til hva.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 781 post 21 i saken om «fritt behandlingsvalg».

5.7.3 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 7,1 mill. kroner til årlige kontingenter til EU-programmer og -byråer der Norge deltar. Kontingentenes størrelse fastsettes av EU og varierer fra år til år med BNP, valutaforhold og programkostnader.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.4 Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 13,6 mill. kroner til en leveringsavtale som skal sørge for leveranser av vaksine mot pandemisk influensa i en pandemisituasjon. Avtalen gjelder ett år fra det tidspunkt avtalen inngås.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.5 Kap. 719 Annet folkehelsearbeid

Post 79 Andre tilskudd, kan overføres

Komiteen påpeker viktigheten av pålitelig informasjon og varsler om spredning av pollen, en tjeneste som angår over en million nordmenn. Dette muliggjør regulering av medisinering, aktivitetsnivå og utendørsopphold i forhold til pollentype og spredningsgrad. Norges Astma- og allergiforbund (NAAF) finansierer som ideell organisasjon den nasjonale tjenesten for pollenvarsling delvis gjennom sine medlemsinntekter. Komiteen foreslår derfor å øke bevilgningen til NAAF med 2 mill. kroner, som bl.a. vil sikre opprettholdelse av tjenesten Pollenvarslingen i 2014.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

719

Annet folkehelsearbeid

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med

2 000 000

fra kr 18 691 000 til kr 20 691 000»

5.7.6 Kap. 720 Helsedirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner til fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Samlet foreslås det i dette budsjettframlegget en styrking på 17 mill. kroner til fritt behandlingsvalg og ny pasient- og brukerrettighetslov, jf. omtale under kap. 781 post 21.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på Arbeids- og sosialdepartementets kap. 605 post 1, som følge av at Helse- og omsorgsdepartementet har overtatt styringen av Statens seniorråd f.o.m. 2014.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 725 post 1. Endringen gjelder nasjonalt program for pasientsikkerhet, jf. nærmere omtale under kap. 725 post 1.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet utsatt elektronisk informasjonsutveksling i EØS. Gjennom en EU-forordning er det innført krav om utveksling av elektronisk informasjon mellom EØS-land innenfor områdene sosial-, trygde- og helserettigheter. Forordningen skal sikre informasjonsutveksling mellom landene ved bruk av særskilte strukturerte elektroniske dokumenter, og den papirbaserte informasjonsutvekslingen vil falle bort.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 720 post 1 med 9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.7 Kap. 719 Annet folkehelsearbeid

Post 79 Andre tilskudd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

719

Annet folkehelsearbeid

79

Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med

2 000 000

fra kr 18 691 000 til kr 20 691 000»

5.7.8 Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,7 mill. kroner grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2013 til 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.9 Kap. 724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,9 mill. kroner grunnet overføring av ubrukt bevilgning fra 2013 til 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.10 Kap 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20,2 mill. kroner mot at bevilgningene på kap. 720 post 1 og kap. 781 post 21 økes med henholdsvis 10,5 mill. kroner og 9,7 mill. kroner. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har vært sekretariat for Nasjonalt program for pasientsikkerhet. Det foreslås å legge sekretariatet til Helsedirektoratet for å forenkle organiseringen og styringen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.11 Kap. 726 Statens helsepersonellnemnd

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 728 post 1. Sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd og sekretariatet for Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda foreslås slått sammen. Nemndsekretariatene er faglig beslektet, og sammenslåingen skal forbedre oppgaveløsningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.12 Kap. 728 Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 726 post 1, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.13 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10,8 mill. kroner fordi utgiftene til reise- og oppholdsutgifter for pårørende og etterlatte etter angrepene 22. juli 2011 er blitt lavere enn budsjettert, jf. Prop. 154 S (2010–2011) og Innst. 21 S (2011–2012).

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner til transporttilbud for psykisk syke, mot en tilsvarende reduksjon på Justis- og beredskapsdepartementets kap. 440 post 1. Det er bevilget 10 mill. kroner på Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for at spesialistutdannet helsepersonell skal gjennomføre transport av psykisk syke personer, jf. Prop. 1 S (2013–2014) Tillegg 1 og Innst. 11 S (2013–2014). Det er et mål å etablere en verdig og helsefaglig god transporttjeneste, hvor politi kun bistår når det er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Forslaget om flytting av bevilgningen er knyttet til arbeidet Helse- og omsorgsdepartementet skal gjøre med å videreutvikle transporttilbudet. Det tas sikte på å etablere et treårig prosjekt. Helse- og omsorgsdepartementet vil disponere beløpet i samråd med Justisdepartementet.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 732 post 70 med 0,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener sykehus-klovnene er et enkelt og billig, men svært viktig tiltak for barn i norske sykehus. Dette medlem foreslår derfor å styrke bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, for å sikre sykehus-klovnenes fortsatte virke ved norske sykehus.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

732

Regionale helseforetak

70

Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med

700 000

fra kr 630 705 000 til kr 631 405 000»

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 9,1 mill. kroner knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,5 mill. kroner til tuberkuloseforebyggende arbeid. Rutinene for det tuberkuloseforebyggende arbeidet legges om f.o.m. juli 2014. Omleggingen av screeningprogram for tuberkulose av asylsøkere og andre innvandrere innebærer at testing som nå gjennomføres i kommunene, faller bort og erstattes av test som gjøres av helseforetakene. Det foreslås videre at BCG-vaksinering av nyfødte i risikogruppene for tuberkulose flyttes fra nyfødtavdelingene på sykehusene til den kommunale helsetjenesten (helsestasjonene). Utgiftsøkningen i helseforetakene er fordelt på kap. 732 postene 72–75.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732 post 72 med 9,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3,2 mill. kroner knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,2 mill. kroner til tuberkuloseforebyggende arbeid, jf. omtale under kap. 732 post 72.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732 post 73 med 3,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,4 mill. kroner knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,1 mill. kroner knyttet til tuberkuloseforebyggende arbeid, jf. omtale under kap. 732 post 72.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732 post 74 med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,3 mill. kroner knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 0,1 mill. kroner knyttet til tuberkuloseforebyggende arbeid, jf. omtale under kap. 732 post 72.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 732 post 73 med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Sammendrag

I saldert budsjett 2013 ble det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,7 pst. fra 2012 til 2013 med utgangspunkt i anslag for 2012 basert på aktivitetstall for første tertial 2012. Endelig aktivitet i 2012 ble om lag 0,4 pst. lavere enn anslått. Dette innebærer at saldert budsjett 2013 la til rette for en vekst på 2,1 pst. fra faktisk nivå i 2012. Til fradrag fra dette kommer økt pasientbehandling som følge av opprettelse av nye døgntilbud i kommunene. I budsjettet for 2013 er dette anslått til å utgjøre om lag 0,8 pst. av aktiviteten i spesialisthelsetjenesten.

Faktisk aktivitet i 2013 viser en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1 pst. fra endelig nivå i 2012. Dette er noe lavere enn lagt til grunn for Prop. 12 S (2013–2014), jf. Stortingets behandling av Innst. 72 S (2013–2014), hvor bevilgningen for 2013 ble økt med 80 mill. kroner bl.a. som følge av økt anslag for aktivitet i 2013. Foreløpig avregning for 2013 tilsier samlet økning i bevilgningsbehov for ISF i 2013 på 10 mill. kroner. Dette er om lag 70 mill. kroner lavere enn lagt til grunn basert på aktivitetstall per andre tertial.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2013 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet 2014, inkl. ev. justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget. Ev. mer- eller mindreutbetalinger i 2013 vil på vanlig måte bli motregnet mot akontoutbetalingene til de regionale helseforetakene for 2014.

Faktisk aktivitet i 2013 tilsier at kommunenes utgifter til kommunal medfinansiering er 5,31 mrd. kroner. Dette er om lag 40 mill. kroner lavere enn anslått i Prop. 12 S (2013–2014).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 77 Poliklinisk virksomhet mv.

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 16,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning i basisbevilgningene til regionale helseforetak, jf. omtale under kap. 732 postene 72–75. Flyttingen gjelder aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk radiologi, jf. omtale under kap. 2711 post 76.

I saldert budsjett 2013 var det lagt til rette for en vekst i poliklinisk aktivitet på om lag 6,5 pst. fra 2012 til 2013 basert på regnskapstall per mai 2012. Utbetalingene i 2013 viste seg å bli lavere enn dette. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 12 S (2013–2014) ble derfor bevilgningen redusert med 84 mill. kroner. Endelige tall for hele 2013 viser at utbetalingene ble 6 mill. kroner høyere enn anslått i Prop. 12 S (2013–2014).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.14 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,9 mill. kroner knyttet til overføring av ubrukte midler fra 2013 til 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.15 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 6 mill. kroner til kontrollkommisjonene innen det psykiske helsevernet. Kontrollkomisjonenes utgifter avhenger av antall saker som skal behandles og sakenes kompleksitet. Antallet er høyere enn budsjettert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til overføring av ubrukte midler fra 2013 til 2014.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,7 mill. kroner knyttet til nasjonal strategi for frivillighet, jf. omtale under post 72.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 743 post 21 med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus

Sammendrag

Det foreslås å flytte 0,7 mill. kroner fra post 21 knyttet til gjennomføring av nasjonal strategi for frivillighet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.16 Kap. 761 Omsorgstjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 4 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 761 post 60 reduseres tilsvarende, jf. omtale der. Videre foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 761 post 67 reduseres tilsvarende, jf. omtale der. Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Kommunale kompetansetiltak

Sammendrag

Grunnet behov for anskaffelser knyttet til Mitt Livs ABC, foreslås bevilgingen redusert med 4 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 761 post 21 økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 62 Dagaktivitetstilbud

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 30 mill. kroner. I Prop. 1 S (2013–2014) ble det lagt til rette for etablering av 1 200 nye plasser inneværende år. Tilskudd til plasser opprettet i 2012 og 2013 var forutsatt finansiert av overført beløp på posten fra 2013. Overført beløp fra 2013 er nå større enn det som kreves for å finansiere tilskudd til plasser opprettet tidligere år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til det foreslåtte kuttet på 30 mill. kroner. Disse medlemmer viser i den forbindelse til gjentatte merknader fra helse- og omsorgskomiteen hvor regjeringen bes om å følge utviklingen i tilskuddsordningen nøye og vurdere behovet for endringer fortløpende, i Innst. 477 S (2012–2103), Innst. 11 S (2012–2013) og Innst. 11 S (2013–2014).

Disse medlemmer registrerer at det øremerkede tilskuddet til dagaktivitet ikke er blitt brukt i det omfang som var ønskelig, og at det derfor er redusert i regjeringens forslag til revidert budsjett. Disse medlemmer har merket seg at dette ikke innebærer en redusert ambisjon i forhold til det som ble varslet i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer ser likevel med bekymring på at målene som ble satt i Demensplan 2015 ikke kommer til å bli nådd med dagens takt i etableringen av dagtilbud, og mener det er nødvendig med en omlegging av virkemidlene overfor kommunene. Målet i Demensplan 2015 «Den gode dagen» er at landets kommuner i 2015 bør kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens. Disse medlemmer mener denne målsettingen er viktig å nå. Slike tilbud kan bidra til å bremse sykdomsutviklingen og gi nødvendig avlastning for pårørende. Særlig viktig er dette når pårørende er i arbeid. Det er omtrent 42 000 personer med demens som bor hjemme. Den siste evalueringen gjort i 2011 viser at kun 9,3 pst. av disse hadde dagaktivitetstilbud.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for en økt takt i etableringen av dagtilbud i statsbudsjettet for 2015.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag til å redusere dagaktivitetstilskuddet som gis til dem med demens. Dette medlem viser til at det var et samlet storting i satsingen på demensomsorgen. Dagaktivitetstilbud er et sentralt tiltak i behandlingskjeden av demens, og vil også virke som god avlastning til pårørende som er i en vanskelig situasjon. Dette medlem er klar over at midlene til tilskuddet ikke har blitt brukt like mye som forventet fra kommunenes side, men mener det er feil vei å gå å fjerne midlene. Derfor ønsker dette medlem heller at en skal se på muligheten for å gjøre endringer i ordningen, slik at det blir lettere for kommunene å benytte seg av den.

Post 63 Investeringstilskudd

Sammendrag

I Stortingets behandling av Prop. 15 S (2013–2014) for Kommunal- og regionaldepartementet ble det vedtatt en justering av budsjetteringsmodellen for investeringstilskuddet. De endrede forutsetningene for når tilsagn om tilskudd kommer til utbetaling ble ikke fullt ut innarbeidet i bevilgningen for 2014. De nye forutsetningene tilsier at anslåtte utbetalinger i 2014 skal reduseres med 85,3 mill. kroner. I tillegg foreslås det å redusere bevilgningen i 2014 med 59,9 mill. kroner som følge av at 399 mill. kroner av tilsagnsrammen for 2013 ikke ble brukt.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 761 post 63 med 145,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 67 Utviklingstiltak

Sammendrag

På grunn av behov for anskaffelser til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, foreslås bevilgningen på posten redusert med 2 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 761 post 21 økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.17 Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 7 mill. kroner til utvikling av beslutningsstøtteverktøy for sykmeldere. Regjeringen vil sørge for større forutsigbarhet og mer likebehandling i sykmeldingsprosessen ved å innføre veiledende, normerte sykmeldingsperioder, men hvor legens beslutning veier tyngst. Det iverksettes derfor et utviklingsarbeid under ledelse av Helsedirektoratet og med bistand fra Arbeids- og velferdsdirektoratet med sikte på innføring så snart det er faglig forsvarlig.

Det er viktig at anbefalingene i beslutningsstøttesystemet er i tråd med medisinsk fagkunnskap og er godt forankret blant gruppene som skal sykmelde (primært legene). Utviklingsarbeidet vil derfor bli gjennomført i samarbeid med medisinsk-faglig kompetanse. Det legges til grunn at løsning for beslutningsstøttesystemet er integrert i fastlegenes elektroniske pasientjournalsystem (EPJ).

Prosjektet vil ha kostnader knyttet til utviklingen av systemet på 7 mill. kroner i 2014. Av disse er 6 mill. kroner utviklingskostnader og 1 mill. kroner er til systemutvikling av EPJ.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at normerte sykemeldinger er feil vei å gå. Med et slikt system menerdette medlem at en vil overstyre den enkelte vurdering som legen selv må gjøre. Dette medlem mener òg at et system med normerte sykemeldinger er en byråkratisering og reduksjon av legens handlingsrom. En sykemelding bør gis etter legens vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er svært kritisk til ideen om at menneskers sykdom og deres sykdomsvarighet kan innplasseres i en statlig definert boks. Dette medlem mener sykdom ikke er noe som kan «normeres».

Post 60 Forebyggende helsetjenester

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 10 mill. kroner mot at bevilgningen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571 post 64 reduseres tilsvarende, jf. merknader i Innst. 11 S (2013–2014) og Innst. 16 S (2013–2014). Midler til styrking av skolehelsetjenesten i videregående skole ble bevilget på feil kapittel og post.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Fengselshelsetjeneste

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,5 mill. kroner. I Stortingets behandling av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), ble det vedtatt å øke soningskapasiteten med 70 plasser. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for tilskuddet til vertskommunene og fylkeskommunene for å yte helse- og omsorgstjenester og fengselshelsetjenester. Utvidelsen av antall fengselsplasser i 2014 medfører konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner som har ansvar for å tilby nødvendige helse- og tannhelsetjenester til de innsatte.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.18 Kap. 763 Rustiltak

Post 61 Kommunalt rusarbeid

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 6 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 763 post 72. Det er bevilget 6 mill. kroner i 2014 til etterutdanning og opplæring av personell som fremmer saker om tilbakehold og tvang overfor rusavhengige. De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål skal stå for utviklingen av opplæringsprogrammet og tilby kommunene opplæring.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Kompetansesentre mv.

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 6 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 763 post 61, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.19 Kap. 764 Psykisk helse

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,4 mill. kroner mot at bevilgningen på kap. 764 post 73 reduseres tilsvarende, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Utviklingstiltak

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner mot at bevilgningen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571 post 64 reduseres tilsvarende, jf. merknader i Innst. 11 S (2013–2014) og Innst. 16 S (2013–2014). Midler til MOT og Harry Benjamin Ressurssenter ble bevilget på feil kapittel og post.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Kirkens SOS i 2013 hadde en oppgang på over 10 prosent i innringertall. Samtidig fikk de lokale sentrene til Kirkens SOS redusert tilskuddene fra kommuner og fylkeskommuner. Kirkens SOS svarer på over halvparten av alle hjelpe- og krisetelefoner i Norge og har et særlig fokus på å forebygge selvmord gjennom sine tjenester. Flertallet ønsker derfor i 2014 å tilrettelegge for organisasjonens viktige tjenester. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til Kirkens SOS med 1 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

764

Psykisk helse

72

Utviklingstiltak, kan overføres, forhøyes med

2 000 000

fra kr 433 415 000 til kr 435 415 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Vold og traumatisk stress

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 764 post 21. Bevilgningen til RVTS-ene ble styrket med 10 mill. kroner i statsbudsjettet 2014 til arbeid mot vold i nære relasjoner. Hele styrkingen er bevilget over kap. 764 post 73. RVTS-Sør tildeles midler gjennom en belastningsfullmakt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet over kap. 764 post 21.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner mot at bevilgningen på Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 571 post 64, reduseres tilsvarende, jf. merknader i Innst. 11 S (2013–2014) og Innst. 16 S (2013–2014). En styrking av arbeidet mot selvmord og selvskading er et viktig bidrag inn i psykisk helsearbeid. Midlene skal brukes til å følge opp tiltak i handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 764 post 73 økt med 2,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.20 Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen vil innføre fritt behandlingsvalg innenfor rus og psykisk helsevern i løpet av 2015, og tar sikte på å sende ut et høringsnotat om ordningen før sommeren d.å. Målet med fritt behandlingsvalg er å redusere ventetider, øke pasientenes valgfrihet og stimulere til økt effektivitet i sykehusene.

Det foreslås til sammen 17 mill. kroner knyttet til ordningen med fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, hvorav 5 mill. kroner foreslås bevilget på denne posten til prioriteringsveiledere.

Den foreslåtte bevilgningsøkningen på 17 mill. kroner skal i hovedsak gå til nødvendige IKT-investeringer, forvaltning og revisjon av prioriteringsveiledere. Det vil være behov for å forberede forvaltning og drift av ordningen med fritt behandlingsvalg. Det legges opp til at Helsedirektoratet skal forvalte fritt behandlingsvalg og at ordningen skal inngå som et element i en utvidelse av eksisterende systemer, bl.a. fritt sykehusvalg og oppgjørsordningen i Helfo. Konsekvensene for Helfo av vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven vil være at de skal motta sykehusenes automatiske henvendelser om fristbrudd, samt bistå pasienter. Det vises til omtale under kap. 720 post 1. Det vil i forbindelse med vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven være behov for revisjon av over 30 prioriteringsveiledere, utvikling av henvisningsveileder, samt bedre informasjonsflyt mellom sykehus og regionale helseforetak og mellom fastleger og sykehus. Innføring av fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven krever utvikling av nødvendig IKT-støtte. Det vises til omtale under kap. 701 post 21.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5 mill. kroner knyttet til pakkeforløp for kreft. Pakkeforløp er en standardisert plan som beskriver det helsefaglige forløpet, informasjon til pasientene, organisatorisk tilrettelegging og forløpstider. Formålet er at pasientene skal oppleve god tilrettelegging av utredning og behandling, uten unødig ventetid, og med god prognose og livskvalitet. Helsedirektoratet har ansvar for utvikling av tiltaket, inkl. diagnoseveiledere til fastlegene og implementeringsplan i sykehusene. Arbeidet vil bl.a. kreve frikjøp av fagekspertise, drift av nye faggrupper og utarbeiding av informasjonsmateriale. Pakkeforløpene skal integreres med de eksisterende handlingsprogrammene for kreft.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 3 mill. kroner til innføring av nødnett. For å holde framdriften i innføringen av nødnett i hele landet innen utgangen av 2015, foreslås det å styrke Helsedirektoratets områdelederfunksjon inn mot kommunene.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 9,7 mill. kroner knyttet til nasjonalt program for pasientsikkerhet mot en tilsvarende reduksjon på kap. 725 post 1, jf. omtale der.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 781 post 21 økt med 22,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener kreftpasientene har krav på helhetlig, god, trygg og rask behandling. Disse medlemmer viser til at Stoltenberg II-regjeringen de siste årene har styrket kreftområdet betraktelig, selv om det fortsatt er mye som gjenstår. Derfor mener disse medlemmer det er bra at regjeringen nå videreutvikler og viderefører det arbeidet som Stoltenberg II-regjeringen igangsatte på kreftområdet med blant annet diagnosesentre, helhetlige behandlingsforløp og rask behandling.

Disse medlemmer viser også til at Stoltenberg II-regjeringen lanserte en ny kreftstrategi sommeren 2013. Denne ble utformet i samarbeid med Kreftforeningen. Strategien peker ut veien for norsk kreftomsorg i årene fremover, og har fem hovedmål:

  • En mer brukerorientert kreftomsorg

  • Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp

  • Norge skal bli et foregangsland innen kreftforebygging

  • Flere skal overleve og leve lenger med kreft

  • Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg ikke til innføringen av såkalt «fritt behandlingsvalg», og slutter seg ikke til bevilgningene knyttet til oppstart av dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

781

Forsøk og utvikling mv.

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, forhøyes med

5 700 000

fra kr 71 062 000 til kr 76 762 000»

5.7.21 Kap. 783 Personell

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,8 mill. kroner knyttet til overføring av ubrukt bevilgning fra 2013 til 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Turnustjeneste

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener nyutdannede leger er en verdifull ressurs som trengs i en offentlig helsetjeneste som stadig har behov for mer kapasitet. 364 norske nyutdannede leger stod til slutt uten turnusstilling i 2013. Disse nyutdannede legene må ikke forbli en ressurs på vent. Disse medlemmer mener dette er noe Norge ikke har råd til, og presiserer at legene raskest mulig må få muligheten til å komme videre, for å bidra inn i et stort fremtidig udekket behov for leger i helsetjenesten. Disse medlemmer viser til statistikk fra Legeforeningen som viser at antallet uteksaminerte leger stiger jevnt. Samtidig er antallet turnusstillinger nå konstant. Fortsetter denne utviklingen, vil grafene krysse hverandre om få år, og turnuskøen vil begynne å øke igjen. Disse medlemmer viser til svar til Stortinget fra helse- og omsorgsministeren hvor det står at når det gjelder leger er tilsettingene for turnusoppstart høsten 2014 enda ikke avsluttet. Videre skriver statsråden at det vil være om lag 491 søkere som ikke får tilbud om turnusstilling i denne omgang. Konsekvensen er at mange kvalifiserte norske søkere blir satt på vent og ikke får starte turnus. Disse medlemmer mener derfor, for å starte en mer effektiv avvikling av køen og å få flere spesialister på sikt, at det bør opprettes 100 flere plasser i opptaket i august 2014 og deretter tilsvarende i de to opptakene i 2015. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet har beregnet at en turnusstilling for leger i gjennomsnitt koster om lag 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer anslår at opprettelsen av 100 turnusplasser fra 15. august 2014 vil koste 56, 5 mill. kroner i 2014. Disse medlemmer mener regjeringen nå må følge opp regjeringen Stoltenberg IIs bestilling til Helsedirektoratet for å sikre flere turnusplasser fra og med opptaket august 2014.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 56,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 56,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

783

Personell

61

Turnustjeneste, forhøyes med

56 500 000

fra kr 133 400 000 til kr 189 900 000»

5.7.22 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Post 70 Spesialisthjelp

Sammendrag

Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tannbehandling

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil gjeninnføre ordningen med stønad på 800 kroner fra folketrygden til tannhelsekontroll hvert annet år for personer 75 år og eldre. Tilbudet ble innført 1. juli 2013, men avviklet av den nye regjeringen etter bare et halvt år. Det er imidlertid først nå vi har fått tall som dokumenterer hvor stor effekt denne ordningen hadde. Om lag 34 000 eldre benyttet seg av ordningen inntil den ble opphevet 1. januar 2014. Dette medlem mener disse tallene viser at ordningen var i ferd med å bli en suksess, og virket etter hensikten. Forebygging av tannskader er et viktig tiltak for både livskvalitet og økonomi blant våre eldre. Dette medlem ser på denne stønaden som en begynnelse på en større tannhelsereform, som dette medlem vil komme tilbake til i budsjettet for 2015. Dette medlem viser til at den rød-grønne regjeringen beregnet at stønadsordningen ville koste 80 mill. kroner for et helt år, og foreslår å bevilge 20 mill. kroner til gjeninnføring fra 1. oktober 2014.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

72

Tannbehandling, forhøyes med

20 000 000

fra kr 2 055 000 000 til kr 2 075 000 000»

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Sammendrag

Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil i 2014 tilsier at utgiftene vil bli høyere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2014 anslås høyere enn tidligere antatt. Bevilgningen på posten foreslås økt med 41 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås videre redusert med 0,12 mill. kroner mot en tilsvarende økning av basisbevilgningene til regionale helseforetak knyttet til aktivitetsbasert refusjonssystem for poliklinisk radiologi. Det aktivitetsbaserte refusjonssystemet for poliklinisk radiologi foreslås endret f.o.m. juli 2014 slik at utgifter til radioaktive legemidler ved pet-skanning (positronemisjonstomografi) refunderes etter fastsatte satser i tråd med de etablerte prinsippene for aktivitetsbasert finansiering. Det vises for øvrig til forslag til bevilgningsendringer på kap. 732 postene 72–75 og 77.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 2711 post 76 økt med 40,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.23 Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Sammendrag

Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.24 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 70 Egenandelstak 1

Sammendrag

Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 8,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.25 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Post 70 Allmennlegehjelp

Sammendrag

Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 51,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.26 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Post 70 Bidrag

Sammendrag

Regnskap for 2013 og utgiftsutviklingen hittil i 2014 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått i saldert budsjett. Volumveksten for 2014 anslås lavere enn tidligere antatt. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.7.27 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Post 85 Statens overskuddsandel

Sammendrag

Statens andel i 2014 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2013 før ekstraordinære poster. Bevilgningen på posten foreslås økt med 12,3 mill. kroner som følge av at resultatet i 2013 ble noe høyere enn budsjettert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Leger i spesialisering

Sammendrag

Det er etablert en forsøksordning der leger i spesialisering skal kunne ta seks måneder av den veiledede tjenesten hos avtalespesialister. Til nå har hele utdanningsforløpet blitt gjennomført ved sykehus, der pasientbehandling som blir utført av leger i spesialisering inngår i utbetalingsgrunnlaget til ordningen med innsatsstyrt finansiering. Når leger i spesialisering i forsøksordningen nå skal utføre pasientbehandling i avtalepraksis, vil dette utløse refusjon bevilget på kap. 2711 post 70. Forsøksordningen vil ikke medføre en økning i det samlede antallet leger i spesialisering. Videre vil forsøksordningen i 2014 omfatte kun et begrenset antall leger i spesialisering, anslagsvis to til tre leger. Selv om det samlede antallet leger i spesialisering holdes uendret, vil statens samlede utbetalte refusjoner kunne øke noe ved drift av forsøksordningen. Dette skyldes at det er to forskjellige aktivitetsbaserte systemer som finansierer pasientbehandlingen, avhengig av om den skjer på sykehus eller i avtalepraksis. Omfanget vil imidlertid være svært begrenset i 2014, og det foreslås derfor ikke endringer i bevilgningene på kap. 2711 post 70, eller kap. 732 post 76, som følge av forsøksordningen i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Endringer i tobakksskadeloven

Sammendrag

Stortinget vedtok 19. mars 2013 en rekke endringer i tobakksskadeloven, herunder hjemmel til å gi forskrifter om nasjonale retningslinjer for grenser for tillatt innbygging av uteserveringer, om meldeplikt og kriterier for røykerom og om minstestørrelser for andre tobakksprodukter enn sigaretter. Regjeringen har besluttet at denne hjemmelen ikke skal benyttes, da det er grunn til å tro at slike forskrifter vil føre til mer byråkratisering og ha liten effekt på tobakksdødeligheten.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.7.28 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Helsetjenester til barn og unge

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av gode og helhetlige helsetjenester for barn og unge, og er derfor glad for at det ser ut til at regjeringen legger litt mer i potten for nettopp dette. Det er i tråd med blant annet intensjonene i folkehelsemeldingen og samhandlingsreformen. Disse medlemmer ser derfor positivt på midler som avsettes til områdene psykisk helse, rus, helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Samtidig mener disse medlemmer at dette må ses i sammenheng med den totale kommunerammen, og vil hevde det hjelper lite å si at bevilgede penger skal brukes til et formål hvis kommunene i prinsippet får avkortede budsjetter. Disse medlemmer merker seg at hverken 200 mill. kroner til helsestasjoner og skolehelsetjenesten eller de 200 mill. kroner til rus og psykisk helse er øremerket. Disse medlemmer vet av erfaring, og gjennom en undersøkelse fra bladet Sykepleien, at mange kommuner prioriterer å bruke slike midler til andre formål i kommunene, for eksempel til å dekke lovpålagte oppgaver – som barnehageplasser – hvor regjeringen løper fra deler av regninga. Disse medlemmer understreker at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er svært viktige forebyggende tjenester for barn og unge 0–20 år, og at den når ut til alle og har høy oppslutning. En god helsestasjons- og skolehelsetjeneste er viktig for blant annet å gi nye foreldre trygghet gjennom god svangerskaps- og barselsoppfølging, forebygge sykdom og fange opp tidlige signaler på mistrivsel, utviklingsavvik og atferdsproblemer, og bidra til iverksetting av tiltak tidlig i forløpet. Det er opp til den enkelte kommune å sørge for at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er tilstrekkelig dimensjonert. Disse medlemmer er også opptatt av at skolehelsetjenesten trenger større tverrfaglighet med bruk av psykologer, fysioterapeuter og fastleger i skolen. Disse medlemmer viser til at Stoltenberg II-regjeringen foreslo 180 mill. kroner i 2014 til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer merker seg videre at Kommunenes Sentralforbund (KS) er positiv til at det er lagt inn midler til psykisk helse, rus og helsestasjon og skolehelsetjeneste i revidert budsjett, men at de også har påpekt at dette er frie midler som kommunene står fritt til å bruke, og at de samtidig ser at de store udekkede regningene på barnehageområdet fortsatt står udekket. Disse medlemmer deler KSs bekymring om at mange kommuner vil kunne oppleve dette som ikke annet enn «luftpenger».

Forskriftsarbeid i forbindelse med ny tobakksskadelov

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter ikke regjeringens forslag om å stoppe forskriftsarbeidet som er en del av Stortingets vedtak om ny tobakksskadelov. Dette medlem viser til høringsinstansenes svar i forbindelse med stortingsbehandlingen av ny tobakksskadelov som mente det var hensiktsmessig at nærmere regler for lovlig innbygging av uteserveringsstedene fastsettes som forskrift. Dette medlem viser til at regelverket har vært utydelig, og at flere serveringssteder har unngått regelverket ved innbygging av uteserveringer. Dette medlem mener at regjeringens forslag om å stoppe prosessen med forskriftsfesting er i strid med Stortingets vedtak, og et signal om at de som ikke ønsker å følge lovverket skal kunne gjøre det ved enkle grep. Dette medlem viser til at det over lengre tid har vært et mål å redusere tobakksbruken i Norge, og konsekvensene av blant annet passiv røyking.

På denne bakgrunn fremmer dette medlemfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fortsette arbeidet med forskriftsfesting i tråd med stortingsvedtak i behandlingen av Prop. 55 L (2012–2013) om ny tobakksskadelov.»

5.8 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

5.8.1 Kap. 800 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 800 post 1 med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.2 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen har besluttet å avvikle Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Det vises til omtale under kap. 823 post 1.

Det foreslås at 3,5 mill. kroner av de midlene som frigjøres ved avviklingen benyttes til å dekke utgifter til fire årsverk i IMDi til å styrke arbeidet med bosetting og kontakt med frivillige innvandrerorganisasjoner. Videre foreslås det at 0,5 mill. kroner benyttes til å arrangere en årlig dialogkonferanse med innvandrerorganisasjoner og andre relevante aktører.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 820 post 1 med 4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 823 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 22,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

820

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

26 900 000

fra kr 191 246 000 til kr 218 146 000»

5.8.3 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 821 post 21 med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 823 post 1. Midlene skal benyttes til kunnskapsutvikling.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til den prekære humanitære situasjonen i Syria som følge av borgerkrigen og mener at Norge må ta et større ansvar for å ta imot flykninger enn regjeringen legger opp til. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres, forhøyes med

21 049 000

fra kr 38 483 000 til kr 59 532 000»

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 821 post 60 med 123,5 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak at det ankom færre familiegjenforente og overføringsflyktninger i 2013 enn det som lå til grunn i saldert budsjett 2014.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge gjennom tilslutning til internasjonale konvensjoner har forpliktelser og et moralsk ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra sine hjemland på grunn av forfølgelse eller inhuman behandling. Norske myndigheter behandler søknad om opphold og vurderer behovet for beskyttelse. Når det er innvilget opphold i Norge, skal flyktningene bosettes i kommuner rundt om i landet.

Disse medlemmer mener at det er av stor betydning at mennesker som har fått opphold i Norge som flyktning så raskt som mulig blir bosatt i en kommune slik at de kan komme i gang med introduksjonsprogrammet. Disse medlemmer har merket seg tall fra IMDI som viser at kommunene i perioden 2009–2013 har bosatt om lag 30 000 flyktninger. Kommunene har lagt godt til rette for at disse flyktningene nå er godt i gang med integreringen gjennom å lære seg norsk og samfunnskunnskap.

Disse medlemmer viser til at det bor over 5 500 personer på asylmottak som har fått opphold i Norge. Dette er en økning siden 2013. Til tross for regjeringens gjentatte oppfordringer til alle landets kommuner om å bosette flere flyktninger, blir for mange sittende på mottak og vente.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har tatt til orde for en bosettingsdugnad. Disse medlemmer mener at det utover gjentatte oppfordringer i liten grad er satt inn virkemidler for å møte den akutte situasjonen og øke bosettingen i kommunene.

Disse medlemmer viser til at regjeringens innføring av en egenandel for barnevernstiltak for enslige mindreårige flyktninger har ført til at flere kommuner sier de vil være mer restriktive med å ta imot og bosette flyktninger.

Disse medlemmer er svært kritisk til at ventetiden i mottak nå ser ut til å øke. For å få til en økning i antall bosettinger foreslås det en offensiv satsing som tar mål av seg å få bosatt langt flere med opphold i løpet av 2014 og 2015.

Disse medlemmer foreslår derfor at integreringstilskuddet for flyktninger økes midlertidig med kr 100 000 pr. bosatte flyktning for 2014 og 2015, og at posten økes med 185 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 61,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med

61 464 000

fra kr 5 895 503 000 til kr 5 956 967 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 459 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med

335 464 000

fra kr 5 895 503 000 til kr 6 230 967 000»

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 821 post 61 med 29,1 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er at anslaget for antallet enslige, mindreårige asylsøkere er nedjustert sammenlignet med saldert budsjett 2014.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 3,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning, nedsettes med

25 378 000

fra kr 448 165 000 til kr 422 787 000

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Sammendrag

Det foreslås å endre innretningen av deler av forsøket med gratis kjernetid i barnehage. Staten har finansiert forsøk med gratis kjernetid i barnehage i utvalgte områder med høy andel minoritetsspråklige barn siden 2006. I dag omfatter forsøket områder i Oslo, Drammen og Bergen. En evaluering som er i ferd med å bli gjennomført av SSB og Fafo, indikerer at barn med innvandrerbakgrunn i forsøksområdene har hatt utbytte av forsøket, men at dette ikke gjelder barn uten innvandrerbakgrunn. Regjeringen vil åpne for at kommunene kan prøve ut alternative innretninger i mindre områder innenfor eksisterende økonomiske ramme, for eksempel målretting basert på inntekt. Hovedformålet med forsøket skal fortsatt være å forberede barn på skolestart gjennom barnehagedeltakelse, ved å stimulere sosial og språklig læring hos barna. Kobling av krav om deltakelse i aktivitet eller norskopplæring for foreldre kan også prøves ut.

Regjeringen foreslår videre å øke antallet plasser i bo- og støttetilbudet for personer utsatt for tvangsekteskap, da behovet for slike plasser har vist seg å være større enn anslått i saldert budsjett 2014. Bevilgningen under kap. 821 post 62 foreslås derfor økt med 1,4 mill. kroner mot en reduksjon under kap. 858 post 1 på 0,4 mill. kroner og kap. 823 post 1 på 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

62

Kommunale innvandrertiltak, forhøyes med

11 350 000

fra kr 209 796 000 til kr 221 146 000»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at staten siden 2006 har finansiert forsøk med gratis kjernetid i barnehage i utvalgte områder med høy andel minoritetsspråklige barn. I dag omfatter forsøket områder i Oslo, Bergen og Drammen. Dette flertallet har merket seg at evalueringen som er i ferd med å bli gjennomført av SSB og Fafo, indikerer at barn med innvandrerbakgrunn i forsøksområdene har hatt utbytte av forsøket, men at dette ikke gjelder barn uten innvandrerbakgrunn.

Dette flertallet vil fremheve at regjeringen på bakgrunn av dette, i Prop. 93 S (2013–2014), foreslår å endre innretningen av deler av forsøket med gratis kjernetid i barnehage. Dette gjøres ved å åpne for at kommunene kan prøve ut alternative innretninger i mindre områder, for eksempel målretting basert på inntekt eller kobling av krav om deltakelse i aktivitet eller norskopplæring for foreldre. Dette flertallet legger vekt på betydningen av gode sosiale kunnskaper og gode norskkunnskaper som en forutsetning for å lykkes i samfunnet. Dette flertallet vil derfor gi økte rammer for ordningen, for å gjøre det mulig å stimulere sosial og språklig læring hos flere barn som trenger det.

Dette flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 11,35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og forslaget om økt bevilgning til gratis kjernetid i barnehage. Dette medlem støtter forslaget om å øke bevilgningen med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Sammendrag

Regjeringen ønsker ikke å videreføre Mangfoldsuken. De 0,4 mill. kroner som er satt av til denne uken, foreslås i stedet benyttet til å styrke intensjonsavtalene mellom IMDi og frivillige organisasjoner med sikte på å få flere innvandrerkvinner i arbeid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Caritas Norge driver et informasjonssenter for arbeidsinnvandrere i Oslo. På senteret får arbeidsinnvandrere hjelp med å orientere seg i det norske arbeidsmarkedet og samfunnet. De tilbys hjelp til utarbeidelse eller oversettelse av CV og søknad, gratis lån av PC og Internett i forbindelse med jobbsøking, råd i saker om sosial dumping og menneskehandel, råd om hvordan skaffe bolig, juridisk bistand, samt informasjon om norskopplæring. Senteret har åpent tre dager i uken, og det er i overkant av 60 arbeidsinnvandrere innom senteret hver av disse dagene. 70 prosent kommer fra Øst- og Sør-Europa, og siden oppstarten i 2011 har 12 000 vært innom senteret. På senteret jobber to fast ansatte og 15–20 frivillige. Infosenteret har så langt blitt drevet ved hjelp av prosjektstøtte, men for å kunne opprettholde tilbudet har senteret behov for et tilskudd som kan dekke driftskostnader og lønn til de fast ansatte i år. Flertallet foreslår derfor å øke prosjektstøtten til Caritas Norge med 1 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, forhøyes med

1 000 000

fra kr 51 582 000 til kr 52 582 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener et samfunn hvor alle føler seg inkludert og får mulighet til å være aktive deltakere, uavhengig av etnisk bakgrunn, alder og kjønn, er et felles prosjekt. Inkludering gir god livskvalitet for den enkelte, men også økt utnyttelse av de ressurser og den kompetanse som finnes i samfunnet. I samarbeid med Røde Kors ble det for første gang i 2013 arrangert en mangfoldsuke for å løfte fram de positive sidene ved mangfoldet. Særlig når det gjelder deltakelse i storsamfunnet – i det offentlige, på skoler, i organisasjoner og i arbeidslivet. Dette medlem mener det er viktig å synliggjøre muligheter og positive effekter som ligger i økt mangfold gjennom erfaringer til enkeltpersoner og samfunnsaktører. Målet med en årlig mangfoldsuke var blant annet å motivere til åpenhet og innovasjon i inkluderings- og rekrutteringsarbeidet. Dette medlem mener det fortsatt er behov for å arrangere en årlig mangfoldsuke, og foreslår derfor 0,4 mill. kroner til dette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

71

Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, forhøyes med

400 000

fra kr 51 582 000 til kr 51 982 000»

5.8.4 Kap. 3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til bosetting av overføringsflyktninger kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). I saldert budsjett 2014 ble de ODA-godkjente utgiftene som følger av den økte satsen for særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, ført under kap. 3821 post 1. Disse skulle i stedet vært ført under kap. 3821 post 2. Dette utgjør 9,7 mill. kroner. I tillegg kommer en mindre reduksjon som følge av endret prosentvis fordeling mellom barn og voksne.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3821 post 1 med 10,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 262,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

1

Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med

246 154 000

fra kr 156 816 000 til kr 402 970 000»

Post 2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 6 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er at 9,7 mill. kroner feilaktig ble ført under kap. 3821 post 1 i saldert budsjett 2014, jf. egen omtale. I motsatt retning trekker en reduksjon på 3,7 mill. kroner som følger av endret metode for beregning av de ODA-godkjente utgiftene på posten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under post 1 over, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

3821

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

2

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med

12 246 000

fra kr 30 700 000 til kr 42 946 000»

5.8.5 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Sammendrag

Antallet asylsøkere ser nå ut til å bli lavere enn tidligere lagt til grunn, og dermed blir det færre som har rett til norskopplæring i mottak. Det anslås også at færre vil inngå i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Bevilgningen på kap. 822 post 60 foreslås derfor redusert med 52,3 mill. kroner.

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring et forslag til endring i utlendingsforskriften som innebærer en engangsløsning for langtidsboende barn og deres familier. Engangsløsningen vil innebære at flere personer skal bosettes i kommunene og utløse integreringstilskudd, og at flere personer kommer i målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap utbetales når en person er i målgruppen for rett og plikt eller rett til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Når dette får budsjettvirkning, er avhengig av tidspunkt for innvilgelse av oppholdstillatelsen. Det er lagt til grunn at i overkant av 180 personer vil utløse tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som følge av endringen, og at 20 pst. av personene får vedtak og utløser førsteårstilskudd i 2014. Dette utgjør en økning på kap. 822 post 60 på 1,2 mill. kroner i 2014.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 822 post 60 med 51,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 36,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

822

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, nedsettes med

14 768 000

fra kr 1 659 768 000 til kr 1 645 000 000»

5.8.6 Kap. 3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Deler av utgiftene over kap. 822 post 60 kan i henhold til retningslinjer fra OECD/DAC godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 3822 post 1 med 34,2 mill. kroner. Hovedårsaken til endringen er en reduksjon i antallet som utløser tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.7 Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen har besluttet å avvikle Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Det foreslås at bevilgningen under kap. 823 post 1 reduseres med 6,7 mill. kroner mot en økning på 4 mill. kroner under kap. 820 post 1, 1 mill. kroner under kap. 821 post 21, 1 mill. kroner under kap. 821 post 62, 0,5 mill. kroner under kap. 840 post 21, og 0,2 mill. kroner under kap. 857 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.8 Kap. 840 Krisetiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 823 post 1. Midlene skal benyttes til å utvikle et veiledningsopplegg rettet mot foreldre og foresatte som ledd i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under kap. 858 post 1

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 858 post 21, jf. nærmere omtale under kap. 858 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.9 Kap. 842 Familievern

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 842 post 1 med 6,9 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 854 post 21.

Midlene skal nyttes til å styrke familievernets kompetanse og kapasitet i arbeidet med å følge opp biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse av barnevernet. Målet er å bedre tilbudet om foreldreveiledning og gi bedre støtte til foreldrene ved samvær med barna. Bedre oppfølging av foreldre som har barn plassert i barnevernet, kan bidra til å redusere konflikter, forebygge utilsiktede rettslige prosesser og gi barna økt stabilitet. Dette er et område der barnevernet og familieverntjenesten samarbeider. Målgruppen vil ha behov for bistand fra begge tjenester.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til kirkens familievernstjenester mv., kan nyttes under post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at familievernet er den eneste delen av hjelpeapparatet som har forebygging av samlivsbrudd og veiledning for familier i konflikt som hovedarbeidsområde. Antall samlivsbrudd er fortsatt høyt, og mange foreldre har høyt konfliktnivå før, under og etter samlivsbrudd. Familievernet har en nøkkelrolle i å forebygge samlivsbrudd og gi hjelp og veiledning ved samlivsbrudd, noe som er spesielt viktig for barn som er involvert. Flertallet anerkjenner Stiftelsen Kirkens Familieverns sentrale rolle i norsk familievern og mener det er viktig å bevare dagens tosporsmodell for familievernet. Familievernet får stadig nye oppgaver og det er derfor viktig at også Stiftelsen Kirkens Familievern får mulighet til kompetanseutvikling i sentralleddet slik at familievernskontorer over hele landet kan få veiledning og økt kompetanse i møte med familier med alle slags utfordringer. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til Kirkens Familievern, herunder støtte til kompetanseutvikling sentralt, med 2 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

842

Familievern

70

Tilskudd til Kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1, forhøyes med

2 000 000

fra kr 143 248 000 til kr 145 248 000»

5.8.10 Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 14 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere fødselstall enn lagt til grunn i saldert budsjett 2014. Dette gir færre barn i kontantstøttealder. Det forventes samme andel barn med kontantstøtte som i 2013.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet stemte imot økt kontantstøtte i gjeldende budsjett. Disse medlemmer opprettholder sitt standpunkt og foreslår en reduksjon på 199 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 213 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med

213 000 000

fra kr 1 414 000 000 til kr 1 201 000 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet vedtok å øke kontantstøtten for ettåringer i 2014. Dette medlem vil videre vise til at regjeringen anslo et økt behov for kontantstøtte i 2014 som følge av kuttene de selv varslet i finansieringa av barnehageplasser. Dette medlem viser til eget forslag om å rette opp den manglende finansieringen av barnehageplasser i 2014. Dette medlem foreslår å reversere økninga i kontantstøtte for ettåringer fra 1. juli 2014.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med

113 500 000

fra kr 1 414 000 000 til kr 1 300 500 000»

5.8.11 Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 125 mill. kroner til 15 235 mill. kroner.

Det foreslås en økning på 50 mill. kroner grunnet høyere anslag på barn som mottar barnetrygd enn lagt til grunn i saldert budsjett 2014.

EFTA-domstolen avsa 11. september 2013 dom i sak E-6/12 mot Norge. Saken gjelder rett til barnetrygd for arbeidstakere fra EØS-området i tilfeller der foreldrene ikke lever sammen og barnet bor fast hos den andre forelderen i en annen EØS-stat. Dommen innebærer at Norge må legge om praksis i behandlingen av barnetrygdsaker, noe som vil bety utbetaling av barnetrygd i noen flere tilfeller enn i dag.

Det anslås at dette vil utgjøre en årlig merutgift på om lag 60 mill. kroner. Praksis må legges om med virkning fra måneden etter at dommen falt. Dette innebærer etterbetaling i 2014 med virkning fra 1. oktober 2013. Dette gir en anslått merutgift på 75 mill. kroner i 2014.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 845 post 70 med 125 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.12 Kap. 846 Forsknings- og utredningsvirksomhet, tilskudd mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 846 post 21 med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 846 post 70, jf. omtale under kap. 846 post 70.

Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering og handlingsplanen Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner utløp i 2013. I 2014 vil Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, sammen med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og andre berørte departementer, oppsummere ny kunnskap og anbefalinger på disse feltene. Dette vil danne grunnlag for å vurdere videre innsats på disse områdene, herunder behovet for eventuelt nye handlingsplaner fra 2015. Allerede pågående tiltak vil videreføres i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 846 post 21. Midlene skal benyttes til tiltak i regi av den nasjonale kampanjen Stopp hatprat på nett. Kampanjen er knyttet opp til Europarådets kampanje Young people combating hate speech online. Midlene skal benyttes til å forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på Internett og støtte ungdom og grupper i samfunnet som i større grad enn andre utsettes for dette.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.13 Kap. 847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 847 post 21 med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 847 post 70. Bevilgningen på posten blir benyttet til informasjons-, forsknings- og utviklingstiltak for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det foreslås å tilpasse omfanget av de ulike tiltakene for å muliggjøre den foreslåtte omdisponeringen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

Sammendrag

Det er vedtatt nytt regelverk for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner fra 2014. Søknadsfristen var 1. mars for tilskudd i inneværende år. Det nye regelverket er enklere og skal gi en mer rettferdig fordeling av tilskuddsmidler og stimulere til færre og større organisasjoner. I overgangsfasen er det viktig å sørge for tilstrekkelige midler til at omleggingen kan gjennomføres på en god måte. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 847 post 70 med 6 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 847 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Barnevernlovens målsetting er at saker etter barnevernloven med forhandlingsmøte skal behandles innen seks uker. I 2013 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 13,8 uker. Riksrevisjonen har siden 2008 hatt merknader til urovekkende lang saksbehandlingstid i fylkesnemndene, senest i Dokument 1 (2013–2014). Rask saksbehandling er viktig for at barn og foreldre ikke skal måtte vente unødig lenge for å få avklart omsorgssituasjonen.

For å øke saksbehandlingskapasiteten foreslås det at fylkesnemndene tilføres syv ekstra nemndledere i fem måneders engasjement i 2014. Dette skal bidra til å redusere den lange saksbehandlingstiden. Forslaget innebærer at bevilgningen til fri rettshjelp over kap. 470 post 70 under Justis- og beredskapsdepartementet må økes med tilsvarende som økningen over kap. 853 post 1, jf. egen omtale.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 853 post 1 økes med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.15 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71

Sammendrag
Midler til RKBU

Det er i saldert budsjett 2014 bevilget 9,5 mill. kroner til å opprette et nasjonalt opplæringstilbud om håndtering av undersøkelsessaker i barnevernet. Av dette skal 1,2 mill. kroner gå til de regionale kunnskapssentrene for barn og unge (RKBU) for å utarbeide opplæringstilbudet. Det foreslås at 1,2 mill. kroner flyttes til kap. 854 post 72. Dette påvirker ikke bruken av midlene, men gjør postbruken korrekt.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 854 post 21 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 854 post 72.

Bedre oppfølging av biologiske foreldre

Det foreslås at bevilgningen til et nasjonalt opplæringstilbud om håndtering av undersøkelsessaker i barnevernet reduseres med 3,9 mill. kroner, til 5,6 mill. kroner. Videre foreslås posten redusert med ytterligere 3 mill. kroner som følge av at prosjekter avsluttes. De frigjorte midlene foreslås omdisponert til familieverntjenesten. Midlene skal nyttes til å styrke familievernets kompetanse og kapasitet i arbeidet med å følge opp biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse av barnevernet. Det vises til omtale under kap. 842 post 1.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 854 post 21 med 6,9 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 842 post 1.

Samlet foreslås det at kap. 854 post 21 reduseres med 8,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for innsats mot vold og seksuelle overgrep mot barn. For å kunne gjennomføre en kunnskapsbasert politikk, er det behov for ny forskning om omfang og virkninger av vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom i og utenfor hjemmet. Det foreligger få undersøkelser om forekomsten av seksuelle overgrep i Norge. I enda mindre grad finnes det omfangsundersøkelser i Norge om forekomsten av ulike former for vold mot barn. Dette medlem foreslår derfor 2,5 mill. kroner til regelmessige omfangsundersøkelser for å kartlegge omfanget av vold og seksuelle overgrep mot barn.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71, nedsettes med

5 550 000

fra kr 85 083 000 til kr 79 533 000»

Post 50 Forskning og utvikling

Sammendrag

I 2012 ble det overført 1 mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementets kap. 762 post 70, til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets kap. 854 post 21. Midlene skulle gå til Sametingets arbeid med barne- og familievern. På grunn av en feil ble midlene til Sametinget ikke utbetalt i 2012. Fra 2013 ble midlene overført til kap. 854 post 50. Det foreslås derfor at Sametinget får en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner på denne posten i 2014.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 854 post 50 med 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 854 post 61.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Utvikling i kommunene

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 854 post 61 med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 854 post 50, jf. omtale under kap. 854 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 65 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Fra og med 1. januar 2014 er andelen av kommunenes barnevernutgifter som refunderes av staten, redusert fra 100 pst. til 80 pst. Dette ga 620 mill. kroner i merutgifter til ordningen i 2013 som følge av at kommunene framskyndet en del av de refusjonskravene de ellers ville sendt inn i 2014 og senere år. Forskyvningen anslås å gi 520 mill. kroner i reduserte utgifter i 2014. Samtidig øker utgiftene med om lag 150 mill. kroner, i hovedsak som følge av oppjusterte anslag for gjennomsnittlige utgifter per barn. Til sammen anslås utgiftene til ordningen å bli redusert med 370,9 mill. kroner.

Noen kommuner søkte om refusjon så sent i 2013 at de kun fikk refundert 80 pst. av sine utgifter. Det foreslås at disse kommunene får utbetalt også de resterende 20 pst., noe som utgjør en bevilgningsøkning på 12,3 mill. kroner.

Samlet foreslås det at kap. 854 post 65 reduseres med 358,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap. 167 om å ta imot opptil 5 000 syriske flyktninger, og foreslår å øke bevilgningen med 11,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

65

Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning, nedsettes med

347 104 000

fra kr 1 023 534 000 til kr 676 430 000»

Post 72 Tilskudd til forskning og utvikling i barnevernet

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 854 post 72 med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 854 post 21, jf. omtalen under kap. 854 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.16 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Post 61 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Av bevilgningen på posten går 105 mill. kroner til den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Det foreslås å øke bevilgningen til ordningen under kap. 857 post 61 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under Kulturdepartementets kap. 315 post 78, jf. omtale under kap. 315 post 78.

Den nasjonale tilskuddsordningen er ny i 2014. Offentlige og private instanser, bydeler, frivillige organisasjoner og ungdomsgrupper kan søke om midler. Kommunene koordinerer og prioriterer søknadene og videresender dem til Bufdir. Begrunnelsen for å gi kommunene en slik rolle er å sikre best mulig koordinering av arbeidet mot barnefattigdom innen den enkelte kommune. Tilskuddsmidlene utbetales til kommunene som så videreformidler midlene til søkerne.

Bufdir har tildelt midler etter en første søknadsrunde og har foretatt en ny utlysning av midler med søknadsfrist i juni 2014. Det foreslås at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å endre tildelingskriteriene for ordningen slik at det åpnes for at deler av midlene på tilskuddsordningen kan utbetales direkte til frivillige organisasjoner. Dette innebærer at frivillige organisasjoner som arbeider for å gi et tilbud til barn i fattige familier, for eksempel Ferie for alle, kan sende søknad direkte til Bufdir. For å sikre korrekt postbruk legges det opp til at eventuelle utbetalinger til private regnskapsføres på kap. 857 post 71 Utviklingsarbeid. Det foreslås derfor at kap 857 post 61 får stikkordet «kan nyttes under post 71».

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 823 post 1. Midlene skal benyttes til å øke bevilgningen til tilskuddsordningen Mangfold og inkludering, slik at frivillige organisasjoner og andre kan søke om midler til tiltak som forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid, mv., kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 2,9 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 3859 EUs ungdomsprogram. Midlene skal nyttes til tiltak som stimulerer til internasjonalt samarbeid på barne- og ungdomsområdet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.17 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 821 post 62. Midlene skal benyttes til bo- og støttetilbud for personer utsatt for tvangsekteskap.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 840 post 70. Bufdir har fra 2014 fått ansvaret for faglig vedlikehold og utvikling av saksbehandlersystemet SEP-SKIL ved fylkesmannsembetene, et system for behandling av separasjons- og skilsmissesaker. Det er behov for å utrede hvordan dette saksbehandlingssystemet kan videreutvikles. Den foreslåtte økningen på posten skal nyttes til dette formålet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Reguleringspremie til KLP og andre fylkeskommunale pensjonskasser

Sammendrag

Bevilgningen på posten skal dekke utbetalinger til pensjonskasser hvor ansatte i Bufetat var medlemmer før staten overtok det fylkeskommunale barne- og familievernet. Tildelingen dekker utgifter til ordinær reguleringspremie og engangspremier for tidligpensjon. Utover dette skal det beregnes arbeidsgiveravgift av premiebeløpene.

Utviklingen i utgiftene til reguleringspremien de siste årene tilsier at det er behov for å øke bevilgningen til dette formålet sammenlignet med saldert budsjett 2014.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 858 post 22 med 20,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.18 Kap. 859 EUs ungdomsprogram

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 0,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 3859 EUs ungdomsprogram. Midlene vil gå til å styrke Bufdirs funksjon som nasjonalt kontor ved iverksettelsen av det nye EU-programmet Erasmus+ (2014–2020).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.19 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram

Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Sammendrag

Det eksisterer en likviditetsreserve på en konto som disponeres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som nasjonalt kontor for EUs ungdomsprogram. Saldoen er per mars 2014 på 3,4 mill. kroner. Beløpet stammer fra overføringer fra kap. 857 post 79, i hovedsak fra perioden 2000 til 2005. Hensikten var opprinnelig å avsette midler til nasjonal finansiering av tiltak innenfor EUs ungdomsprogram. Senere har beløpet blitt benyttet som likviditetsreserve i perioden da man fikk prosjektmidler fra EU-kommisjonen etterskuddsvis.

Det foreslås at den aktuelle kontoen avvikles og at beløpet inntektsføres på kap. 3859 post 1. Inntektene på kap. 3859 foreslås på denne bakgrunn økt med 3,4 mill. kroner. Det foreslås tilsvarende økninger i utgiftsrammene. Kap. 857 post 79 foreslås økt med 2,9 mill. kroner og kap. 859 post 1 foreslås økt med 0,5 mill. kroner. Jf. omtale under nevnte poster.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.20 Kap. 860 Forbrukerrådet

Post 51 Markedsportaler

Sammendrag

På grunnlag av en foreløpig utredning som Forbrukerrådet laget i 2013 om en mulig informasjonsportal for dagligvarer, har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet kommet til at et videre arbeid med dette tiltaket ikke bør prioriteres i 2014.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet besluttet at det skal utvikles en ny kraftprisportal for husholdningene. Denne skal erstatte nettsiden som Konkurransetilsynet i dag driver og som skal legges ned blant annet fordi den ikke lenger gir et korrekt bilde av tilbudet i strømmarkedet. Arbeidet skal finansieres ved midler som er bevilget på posten til arbeid med en informasjonsportal for dagligvarer, samt at Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet bidrar med 0,5 mill. kroner hver til utviklingskostnader.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 860 post 51 økes med 1 mill. kroner mot en reduksjon under Nærings- og fiskeridepartementets kap. 900 post 21 Spesielle driftsutgifter på 0,5 mill. kroner og reduksjon under Olje- og energidepartementets kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter på 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.21 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

På denne posten er det bevilget 0,5 mill. kroner til tiltak som skal stimulere offentlige virksomheter til å ta sosiale hensyn i innkjøp. Midlene kommer i tillegg til finansieringen av aktiviteter i regi av Direktoratet for forvaltning og IKT. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har fram til 2014 vært oppdragsgiver på dette området. Finansieringen ble overført fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettramme for 2014, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ikke lenger noe engasjement på området. På denne bakgrunn foreslås det at 0,25 mill. kroner omprioriteres til tilskuddsordningen for forbrukerrettede tiltak på samme post. Videre foreslås at 0,25 mill. kroner omprioriteres til kap. 866 post 50, jf. omtale under kap. 866 post 50.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 865 post 70 med 0,25 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 866 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.22 Kap. 866 Statens institutt for forbruksforskning

Post 50 Basisbevilgning

Sammendrag

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i samråd med styret i Statens institutt for forbruksforskning besluttet å legge ned instituttets testvirksomhet (laboratorium). I den forbindelse har det oppstått behov for omstillingstiltak for de ansatte ved laboratoriet.

Til dekning av merutgifter til slike omstillingstiltak, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 866 post 50 med 0,25 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 865 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8.23 Kap. 2530 Foreldrepenger

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen til foreldrepenger foreslås redusert med 495 mill. kroner til 17 190 mill. kroner. Årsaken er at utgiftene til foreldrepenger ved fødsel ble lavere i 2013 enn lagt til grunn for saldert budsjett 2014. I tillegg anslås det ikke lenger en vekst i antall familier som mottar foreldrepenger fra 2013 til 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at regnskapsførte utgifter til foreldrepenger ved fødsel på post 70 ble lavere i 2013 enn lagt til grunn for anslaget for feriepenger i saldert budsjett 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på 15 mill. kroner. Årsaken er at det forventes en større nedgang i antall adopsjonstilfeller enn lagt til grunn for anslaget i saldert budsjett 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9 Nærings- og fiskeridepartementet

5.9.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Endringer i departementsstrukturen

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble det foreslått budsjettmessige endringer som følge av endringer i departementsstrukturen. Endringene var basert på et anslag over hvor mange årsverk som skulle overføres til og fra de respektive departementene. Det faktiske antallet overførte årsverk tilsier at det er behov for å overføre 1,7 mill. kroner mer fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet i 2014. Videre er det behov for å overføre 950 000 kroner fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014.

Bevilgning som følge av manglende utbetaling i 2013

Ved en feil ble flere utbetalinger på kap. 1000 post 1 ikke gjennomført som planlagt i 2013. Utbetalinger på til sammen 1,3 mill. kroner ble gjennomført forsinket i januar 2014. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 900 post 1 økes med 1,3 mill. kroner.

Forenklingsprosjektet

Det legges opp til at forenklingsprosjektet under Nærings- og fiskeridepartementet blir en permanent oppgave for departementet. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2,4 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Drift av lønnstjenesten for departementene

Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 900 post 1 økt med 4,055 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen om å se på mulige tiltak og virkemidler på kort sikt, herunder tilgang på råstoff, for å sikre driftsgrunnlaget til den gjenværende rekeindustrien i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti etterlyser handlekraft fra regjeringen for å sikre viktige næringer i Nord-Norge. Dette medlem mener det er av nasjonal betydning å sikre rekenæringens tilstedeværelse og økonomi i nordområdene. Årlig rekefiske i Barentshavet er under 1/3 av anbefalt TAC (Total Allowable Catch) på 60 000 tonn. Kombiflåten, som tidligere dannet ryggraden i det norske rekefisket, er i stor grad oppstrukturert på torsk/hvitfisk, og interessen for å fiske reker blant den norske flåten er lav. Dette medfører problemer med å sikre nok råstoff til deler av industrien og kan hindre vekst og ny utvikling i næringa. Dette gjelder særlig en av de to gjenværende industriaktørene, som beskriver situasjonen som prekær. Det er behov for umiddelbare tiltak som vil bedre situasjonen for hele rekenæringa både på hav og land.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag
Konseptvalgutredninger på det nukleære området

Konseptvalgutredningene (KVU) om etablering av et nytt mellomlager for radioaktivt avfall og framtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden ble satt i gang i 2013. Det Norske Veritas er hovedleverandør for begge KVU-ene, og har meldt at det er vesentlige mangler i datagrunnlaget om atomanleggene, som ikke kunne forventes ved prosjektoppstart. Det er på usikkert grunnlag anslått at det vil påløpe 7,7 mill. kroner i merkostnader samlet for de to KVU-ene.

Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen på posten med 7,7 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd, jf. omtale under kap. 920 post 50.

Forenklingsprosjektet

Det vises til omtale under kap. 900 post 1 om at forenklingsprosjektet gjøres til en permanent oppgave for Nærings- og fiskeridepartementet. Det fremmes derfor forslag om å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 2,4 mill. kroner.

Omdisponering til tilskudd

Det foreslås å omdisponere 2,9 mill. kroner fra posten til kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, jf. nærmere omtale under kap. 900 post 75.

Økte kostnader til sekretariatsarbeid for sjømatindustriutvalget

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 0,5 mill. kroner. Det vises til omtale og tilsvarende utgiftsøkning under kap. 928 post 72.

Ny kraftprisportal i regi av Forbrukerrådet

Forbrukerrådet skal starte arbeidet med å utvikle en ny kraftprisportal for husholdningene, til erstatning for den nettsiden som Konkurransetilsynet i dag driver og som skal legges ned. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med 0,5 mill. kroner. Det vises til forslag om en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 860 post 51 under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900 post 21 med 1,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres

Sammendrag

Store deler av bevilgningen for 2014 er bundet opp i strukturprosjektet for reiseliv og til to professorater ved NTNU. For å kunne gi tilskudd til flere nye prosjekter i løpet av året foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900 post 75 med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning på kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det foreslås blant annet 0,2 mill. kroner i støtte til Fylkesmannen i Troms til prosjektet Grunnlovsseilasen 2014. Videre foreslås det å benytte 0,7 mill. kroner til samarbeidstiltak med Russland innen fiskeriområdet.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 900 post 75 med 2,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.2 Kap. 904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Brønnøysundregistrene må iverksette sikringstiltak for å beskytte funksjoner av stor samfunnsmessig betydning og for å oppfylle kravene i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 904 post 1 med 9,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Sammendrag

Det er behov for å forsterke Altinn-plattformens sikkerhetsarkitektur og gjennomføre risikoreduserende tiltak.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 904 post 22 med 5 mill. kroner i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.3 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Post 1 Gebyrinntekter

Sammendrag

Omfanget av gebyrpliktige forretninger i Brønnøysundregistrene øker mer enn forventet. Det gjelder særlig Foretaksregisteret hvor gebyrpliktige forretninger har stabilisert seg på et høyt nivå.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3904 post 1 med 25 mill. kroner i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.4 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Sammendrag

I saldert budsjett for 2014 er det bevilget 35 mill. kroner til miljøtiltak på Løkken. Det har vært forsinket framdrift i prosjektet, og arbeidet kan ikke starte opp før Miljødirektoratet har gitt sin tilslutning til tiltaksplan for området. Nærings- og fiskeridepartementet anslår derfor at det ikke vil være behov for mer enn 8 mill. kroner av den vedtatte bevilgningen i 2014.

På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 906 post 31 med 27 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.5 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres

Sammendrag

Det ble lyst ut 45 grønne oppdrettstillatelser i 2013. Inntektene fra salg av konsesjoner er i saldert budsjett 2014 anslått til 450 mill. kroner, hvorav 180 mill. kroner skulle tildeles vertskommunene for oppdrettstillatelsene.

For 30 av tillatelsene er det fastsatt en pris på 10 mill. kroner per tillatelse. De resterende 15 konsesjonene ble auksjonert ut i en lukket budrunde. Samlet vederlag for de 15 tillatelsene ble 904,2 mill. kroner, seks ganger høyere enn anslaget på 150 mill. kroner. Forutsatt at alle konsesjonene blir tildelt, medfører dette at inntektene øker med 754,2 mill. kroner, til totalt 1 204,2 mill. kroner.

Vertskommunene for oppdrettstillatelsene skal motta 40 pst. av inntektene, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Som følge av at tillatelsene som ble solgt på auksjon oppnådde høyere priser, øker kommunenes andel med 301,7 mill. kroner, til 481,7 mill. kroner.

Vederlaget skal tildeles de kommunene der tillatelsen lokaliseres. Dersom tillatelsen knyttes til lokaliteter i mer enn én kommune, fordeles beløpet likt mellom hver kommune. Tillatelser med fastsatt lokalitet per 1. november 2014 legges til grunn. Dersom det etter dette gjenstår tilsagn om tillatelser som ikke har fastsatt lokalitet, holdes kommunens andel tilbake i påvente av avklaring.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på kap. 91 post 60 med 301,7 mill. kroner. Posten foreslås tilføyd stikkordet «kan overføres» i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.6 Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd

Sammendrag
Kommersialisering gjennom Forny2020

Forskningsbasert nyskaping (Forny2020) skal bidra til økt verdiskaping ved å bringe forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner ut i markedet. Programmet gir støtte til kommersialiseringsaktører (TTO-er) og nystartede bedrifter basert på resultater og ideer fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Støtte til verifisering av prosjekter gjennom å videreutvikle forskningsresultater teknologisk og markedsmessig er programmets hovedaktivitet. Forny2020 skal også bidra til økt profesjonalisering og spesialisering av kommersialiseringsaktørene.

Regjeringen foreslår å øke Nærings- og fiskeridepartementets bevilgning til Forny2020 med 15 mill. kroner.

Omdisponering til Innovasjon Norges arbeid med Horisont 2020

Innovasjon Norges oppdrag i forbindelse med EUs rammeprogram for forskning, Horisont 2020, er høyere enn for de tidligere rammeprogrammene. Deltakelsen forutsetter et tett samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge for å mobilisere norske miljøer. Det legges opp til at Innovasjon Norge blir nasjonalt kontaktpunkt for små og mellomstore bedrifter og finansielle instrumenter. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 2421 Innovasjon Norge, post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon med 5 mill. kroner, mot tilsvarende inndekning på kap. 920 post 50. Reduksjonen vil dekkes innenfor departementets tildeling til internasjonalt forskningssamarbeid.

Omdisponering til gjennomføring av konseptvalgutredninger

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter med 7,7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 920 post 50. Midlene skal benyttes til konseptvalgutredningene om etablering av et nytt mellomlager for radiokativt avfall og framtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden, jf. nærmere omtale under kap. 900 post 21. Reduksjonen på 7,7 mill. kroner vil dekkes innenfor departementets tildeling til strategiske universitetsprogrammer (SUP).

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 920 post 50 med 2,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener forslaget knyttet til Forny2020 må tas i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 og går imot forslaget om økning på 15 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd, nedsettes med

12 700 000

fra kr 1 522 000 000 til kr 1 509 300 000»

5.9.7 Kap. 922 Romvirksomhet

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Sammendrag

Kontingent til den europeiske romorganisasjonen ESA betales i euro. Oppdaterte valutaanslag gjør det nødvendig å øke bevilgningen på posten med 17,4 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 922 post 70 med 17,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Sammendrag

Utbetalinger til internasjonal romvirksomhet gjøres i euro og amerikanske dollar. Oppdaterte valutaanslag gjør det nødvendig å øke bevilgningen på posten med 34,6 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen på kap. 922 post 71 økt med 34,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.8 Kap. 926 Drift av forskningsfartøyene

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Stortinget har godkjent en samlet kostnadsramme for nytt isgående forskningsfartøy på 1 423 mill. 2013-kroner. I saldert budsjett 2014 er det bevilget 300 mill. kroner på posten. Ut fra fastsatt betalingsplan i kontrakten med verftet og oppdatert prosjektbudsjett for det enkelte år er det laget et nytt anslag for utbetalinger i 2014. I tillegg settes det av en usikkerhetsavsetning.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 926 post 45 med 86,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.9 Kap. 928 Marin forskning og utvikling

Post 22 (Ny) Kompensasjon for merverdiavgift

Sammendrag

Omlegging av forskningsfangst til fiskeriforskningsavgift ble innført fra 1. januar 2014. Ordningen innebærer at det meste av kvoten som før ble satt av til forskning nå blir fordelt i det ordinære fisket. Samtidig er det innført en avgift på førstehåndsomsetningen av fisk som skal tilsvare gjennomsnittlig verdi på forskningskvotene de siste årene.

Den nye ordningen har et totalomfang på 151 mill. kroner i 2014 og finansierer i hovedsak fiskeriforskning og overvåkning for Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og fiskeriforskning (NIFES). I tillegg kan øvrige norske forskningsaktører søke om tilskudd innenfor en ramme på 16 mill. kroner i 2014.

Det ble lagt vekt på at omleggingen ikke skulle innebære endringer i aktivitetsnivået, men føre til en mer transparent og stabil finansiering. Den nye ordningen har imidlertid medført utilsiktede kostnadsøkninger til merverdiavgift. Dette skyldes at Havforskningsinstituttet, NIFES og Fiskeridirektoratet ikke lenger har muligheten til å motregne merverdiavgift fra salg av fisk mot merverdiavgift på leie av fartøyskapasitet fra avgiftspliktige tilbydere. Det er anslått at de samlede økte kostnadene vil bli om lag 29 mill. kroner i 2014.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på 29 mill. kroner på kap. 928 post 22. Bevilgningen skal dekke dokumenterte merkostnader til merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres

Sammendrag

I forbindelse med arbeidet med å tilrettelegge for økt levendelagring av fisk foreslås det omdisponert 2 mill. kroner fra kap. 928 post 71 til kap. 2421 post 75. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til Nofima, kan overføres

Sammendrag

Nofima har sekretariatsansvaret for det offentlige utvalget som vurderer sjømatindustriens rammevilkår. I saldert budsjett 2014 er det bevilget 1,5 mill. kroner til dette formålet over posten. Arbeidet har blitt mer omfattende enn forutsatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 928 post 72 med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 900 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.10 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 71 (Ny) Tap på statens lån til Secora AS

Sammendrag

Ved behandlingen av Innst.118 S (2012–2013), jf. Prop. 142 S (2011–2012), bevilget Stortinget i desember 2012 et konvertibelt ansvarlig lån på 50 mill. kroner til Secora AS. Staten solgte selskapet til Torghatten ASA i november 2012.

Secora AS har så langt ikke vært i stand til å betale renter på det statlige lånet. Lånet skulle forfalle i ett avdrag i 2015, og det ble avtalt årlige rentebetalinger på 4 mill. kroner. Statens utestående er nå 55 mill. kroner inkludert påløpte renter.

Nærings- og fiskeridepartementet har med bistand fra eksterne finansielle og juridiske rådgivere vært i dialog med selskapet om misligholdssituasjonen. Departementet har sammen med Secora AS og Torghatten ASA forhandlet fram et forslag til avtale om restrukturering av statens lån til Secora AS. Forslaget innebærer at Torghatten ASA kjøper statens utestående fordring på 55 mill. kroner for 35 mill. kroner.

Etter regjeringens vurdering er den foreslåtte avtalen den løsningen som best ivaretar statens verdier. Avtalen er også vurdert opp mot EØS-avtalens bestemmelser om ulovlig statsstøtte.

Det foreslås at statens tap på hovedstol og renter, til sammen 20 mill. kroner, bevilges på kap. 950 post 71. Salget av fordringen og den foreslåtte utgiftsbevilgningen gir grunnlag for å inntektsføre lånets hovedstol samt de påløpte rentene. Hovedstolen på 50 mill. kroner foreslås inntektsført på kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, (Ny) post 90 Secora AS, salg av fordring og tap på lån. Renteinntektene på 5 mill. kroner bevilges på kap. 5650 Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet, post 81 Renter på lån til Secora AS.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 20 mill. kroner på kap. 950 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.11 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

Post 71 (Ny) Gebyrinntekter fra lån til SAS-konsernet

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 38 S (2012–2013) ga Stortinget samtykke til at staten deltok i en trekkfasilitet som ble stilt til rådighet for SAS-konsernet fram til 31. mars 2015. Statens andel av rammen utgjorde 500,5 mill. svenske kroner ved full utnyttelse.

SAS AB har ikke benyttet seg av låneadgangen, og 4. mars 2014 ble avtalen om trekkfasiliteten kansellert av selskapet. Samtidig betalte SAS AB gebyrinntekter til staten på 24,6 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning 24,6 mill. kroner på kap. 3950 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 (Ny) Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA

Sammendrag

Eksportfinans ASA inngikk i mars 2008 en avtale med selskapets største private aksjonærer som innebar at selskapet på nærmere angitte vilkår sikres mot verdifall i en definert portefølje av verdipapirer etter 29. februar 2008, innenfor en totalramme på 5 mrd. kroner. De øvrige aksjonærene ble i etterkant invitert til å delta i avtalen på proratarisk basis. Garantiavtalen skjermer Eksportfinans ASA mot ytterligere regnskapsmessige tap som følge av verdifall i verdipapirporteføljen. Den bidrar dermed til å beskytte egenkapitalen i selskapet. Med hjemmel i fullmakt fra Stortinget tiltrådte Nærings- og handelsdepartementet avtalen i juni 2008 med et garantiansvar begrenset oppad til 750 mill. kroner, som tilsvarer 15 pst. av den totale garantirammen, jf. St.prp. nr. 62 og Innst. S. nr. 308 (2007–2008).

Ifølge garantiavtalen er den enkelte garantist hvert år fra og med 2011 forpliktet til å foreta utbetaling til Eksportfinans av et beløp som tilsvarer garantistens andel av eventuelt verdifall på likviditetsporteføljen ved utgangen av februar. På den annen side skal Eksportfinans foreta utbetaling til garantistene dersom det inntreffer verdistigning på porteføljen.

Per 28. februar 2014 utgjorde den urealiserte verdistigningen som dekkes av garantiavtalen 391,8 mill. kroner. Statens andel av dette utgjorde 58,8 mill. kroner. Beløpet ble innbetalt til Nærings- og handelsdepartementet i mars 2014, i samsvar med ovennevnte avtalemessige forpliktelser og etter fullmakt fra Stortinget, jf. Prop. 1 S og Innst. 8 S (2013–2014).

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning på 58,8 mill. kroner på kap. 3950 post 87.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 90 (Ny) Secora AS, salg av fordring og tap på lån

Sammendrag

Det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner på kap. 3950 post 90. Det vises til nærmere omtale under kap. 950 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.12 Kap. 5650 Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet

Post 81 Renter på lån til Secora AS

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 5650 post 81 med 1 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 950 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.13 Kap. 953 Kings Bay AS

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

I saldert budsjett 2014 er det bevilget 8,5 mill. kroner til etablering og drift av ny forskningsstasjon for Tsjekkia i Ny-Ålesund. Kings Bay AS har underrettet Nærings- og fiskeridepartementet om at Tsjekkia har trukket seg fra prosjektet.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 953 post 70 med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.14 Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen for etablerertilskudd i Innovasjon Norge med 15 mill. kroner. Formålet med ordningen er å få fram flere gode gründere som etablerer selskaper med vekstpotensial og bidrar med noe nytt i nasjonal eller internasjonal sammenheng. Tiltaket skal, gjennom mindre tilskudd, bedre kapitaltilgangen til gründere med virksomheter yngre enn tre år. Unntaksvis kan Innovasjon Norge støtte noe eldre bedrifter, eller støtte prosjekter med et større beløp.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 2421 post 50 økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 51 (Ny) Tapsfond, såkornkapitalfond

Sammendrag

Det vises til nærmere omtale av de ulike årganger og ordninger med såkornfond under Resultatrapport 2012 i Prop. 1 S (2013–2014) Nærings- og handelsdepartementet. Låneavtalene for de fire gjenværende av de seks såkornfondene som det ble bevilget statlig kapital til i perioden 1997–2000, utløp 31. desember 2013. Det ble bevilget til sammen 390 mill. kroner i lån og 97,5 mill. kroner i tapsfond til de seks fondene. 385,3 mill. kroner av lånemidlene og 96,3 mill. kroner av tapsfondet for fondene ble benyttet. Fondene investerte totalt i 173 selskaper, men oppnådde kun positiv avkastning fra 20 enkeltinvesteringer. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Tilbakeføring av gjenværende kapital og oppgjør for lånene til de fire fondene er nærmere omtalt under kap. 5325 og 5625 nedenfor.

Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning på kap. 2421 post 51 på til sammen 381,1 mill. kroner til dekning av tap på hovedstol og renter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Sammendrag

Deltakelsen i Horisont 2020 forutsetter et tett samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge for å mobilisere norske miljøer. Det legges opp til at Innovasjon Norge blir nasjonalt kontaktpunkt for små og mellomstore bedrifter og finansielle instrumenter. Som følge av at Innovasjon Norges oppdrag økes ved den norske deltakelsen i Horisont 2020 sammenlignet med deltakelsen i tidligere rammeprogrammer for forskning, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2421 post 70 med 5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 920 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres

Sammendrag

Det er overført 10,2 mill. kroner fra 2013 til 2014 på posten. I Prop. 1 S (2013–2014) for Nærings- og handelsdepartementet ble det lagt til grunn at det overførte beløpet ville være tilstrekkelig til å dekke behovet for 2014.

Bedriftene får utbetalt halvparten av tilskuddet når Innovasjon Norge har mottatt aksept på tilbudet og kraftavtalene er signert. Den siste halvparten blir utbetalt når det foreligger revisorbekreftelse på at avtalt innkjøpt kraft er forbrukt og betalt. Dette skjer normalt rundt et år etter at tilsagn er gitt. Som følge av dette vil om lag 6,8 mill. kroner av de overførte midlene bli benyttet til å dekke tilsagn fra tidligere år. Dermed gjenstår det om lag 3,4 mill. kroner til nye tilsagn i 2014. Dette vil ikke fullt ut dekke mottatte søknader om støtte i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å styrke posten med 7,3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2421

Innovasjon Norge

73

(NY) Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres, bevilges med

7 300 000»

Post 75 Marint verdiskapingsprogram

Sammendrag

Det fremmes forslag om å øke bevilgningen på kap. 2421 post 75 med 2 mill. kroner. Det vises til omtale og tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 928 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.15 Kap. 5325 Innovasjon Norge

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapet for 2013 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført 49,9 mill. kroner til statskassen i 2014. Midler bevilget på kap. 2421 post 50 som ikke er bundet opp ved tilsagn om lån, garantier eller tilskudd innen utgangen av et år, skal tilbakeføres til statskassen påfølgende budsjettår. Videre skal også annullerte eller reduserte tilsagn om tilskudd tilbakeføres ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt. Tilbakeføringen i 2014 gjelder i sin helhet prosjekter som det ble gitt tilsagn til i 2010 og som ikke ble gjennomført eller ble nedskalert. 31,5 mill. kroner av tilbakeføringen gjelder tilsagn fra miljøteknologiordningen.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 5325 post 50 økes med 44,9 mill. kroner i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag

Den foreslåtte utgiftsbevilgningen av statens tap fra de avviklede såkornfondene, jf. nærmere omtale under kap. 2421 post 51, gir grunnlag for å inntektsføre tilbakeføring av statens lån til såkornfondene samt rentene staten skulle hatt. Statens rentetap på 221 mill. kroner foreslås bevilget kap. 5625 post 83. Statens tap på hovedstol (utover tapsfond) på 160,1 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 5325 post 91.

Videre skal ubenyttet lån- og tapsfondsbevilgning og gjenværende likvide midler i fondene tilbakeføres til statskassen i 2014. Dette utgjør 128,9 mill. kroner. Utover fondene som nå avvikles, er det en tilbakebetaling på 23,8 mill. kroner fra fondene som ble opprettet i perioden 2003–2005. Dette er tilbakebetalte avdrag fra fondene til Innovasjon Norge i 2013, som skal tilbakeføres statskassen etterfølgende år.

Oppsummert gir det en total tilbakeføring på 312,8 mill. kroner på kap. 5325 post 91 i 2014, fordelt med 23,8 mill. kroner fra fondene som fikk bevilgninger i perioden 2003–2005 og 289 mill. kroner fra fondene som mottok bevilgninger i perioden 1997–2000.

Det kan vise seg mulig for Innovasjon Norge å inndrive noen midler tilknyttet enkelte av porteføljeselskapene fra de avviklede fondene. Bevilgningsforslag vil bli fremmet dersom slike inntekter forventes.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 5325 post 91 med 302,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.16 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Sammendrag

Statens renteinntekter på lån til Innovasjon Norge forventes å bli lavere enn bevilgningen i saldert budsjett 2014. Dette skyldes reviderte renteanslag for resterende del av 2014 og faktiske renter på inngåtte lån som har hatt eller vil få renteforfall i 2014.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 5625 post 80 redusert med 55 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Sammendrag

Innovasjon Norges innovasjonslåneordning finansieres ved innlån fra statskassen, hvor renten følger statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes normalt av rentemarginen mellom innlån og utlån. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. Netto rentemargin for 2013 med utbetaling i 2014 ble budsjettert til 5 mill. kroner. Netto rentemargin ble større enn ventet, i overkant av 16 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 5625 post 81 økes med 11 mill. kroner i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 (Ny) Tilbakeføring av renter fra såkornkapitalfond

Sammendrag

Det vises til omtale av rentetap i såkornkapitalfond under kap. 2421 post 51. På grunnlag av den foreslåtte utgiftsbevilgningen til dekning av rentetapene foreslås det en inntektsbevilgning på 221 mill. kroner på kap. 5625 post 83.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Sammendrag

Utbyttet fra lavrisikolåneordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresultat, men begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner. Administrasjonskostnadene ved ordningen blir dekket av rentemarginen. Statens gjennomsnittlige innlånsrente var lavere i 2013 enn lagt til grunn i saldert budsjett 2014. Utbyttet ble budsjettert til 17,4 mill. kroner, mens utbetalt utbytte er beregnet til om lag 11,1 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 5625 post 85 reduseres med 6,3 mill. kroner i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Sammendrag

Årsresultatene for investeringsfondene for Øst-Europa og Nordvest-Russland viste underskudd på henholdsvis 1,4 og 5,4 mill. kroner. Det foreslås derfor ikke utbytte i 2014.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 5625 post 86 reduseres med 0,5 mill. kroner i 2014, til 0.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.17 Kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) har over lengre tid vært i en prosess med å anskaffe og oppgradere et nytt saksbehandlings- og dokumenthåndteringssystem. Opprinnelig var det planlagt at GIEK skulle betale leverandøren om lag 11 mill. kroner i 2013, men på grunn av forsinkelser ble ikke dette gjort. Dette medførte et mindreforbruk i 2013. På dette grunnlag foreslås det at rammen for administrasjonsbudsjettet økes med 11 mill. kroner, fra 143 til 154 mill. kroner. Endringene påvirker ikke driftsresultatet til GIEK da driftsutgiftene dekkes inn av premieinntekter fra ordningene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.18 Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner

Sammendrag

Det ble lyst ut 45 grønne oppdrettstillatelser i 2013. Inntektene fra salg av konsesjoner er i saldert budsjett 2014 anslått til 450 mill. kroner.

For 30 av tillatelsene er det fastsatt en pris på 10 mill. kroner per tillatelse. De resterende 15 konsesjonene ble auksjonert ut i en lukket budrunde. Samlet vederlag for de 15 tillatelsene ble 904,2 mill. kroner, seks ganger høyere enn anslaget på 150 mill. kroner. Forutsatt at alle konsesjonene blir tildelt medfører dette at inntektene øker med 754,2 mill. kroner, til totalt 1 204,2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 3917 post 13 økes med 754,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.9.19 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NFDs forvaltning

Post 85 Utbytte

Sammendrag

Basert på nye opplysninger fra selskapene hvor Nærings- og fiskeridepartementet forvalter statens eierinteresser foreslås det å øke de samlede utbytteinntektene i 2014 med 847,8 mill. kroner, til 12 067,3 mill. kroner.

Utbyttene fra de børsnoterte selskapene, inkludert Aker Kværner Holding, har samlet sett økt med 835,8 mill. kroner. Videre er utbytteanslaget for GIEK Kredittforsikring AS nedjustert med 2 mill. kroner til null, mens det for Norsk Eiendomsinformasjon AS er oppjustert fra null til 8,6 mill. kroner. Det vises til proposisjonen over endringene i utbytteanslagene for det enkelte selskap.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen på kap. 5656 post 85 økt med 847,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Flytoget AS – vedtektsendring

Sammendrag

I henhold til Flytogets vedtekter § 10 skal styret legge fram saker for statsråden som antas å være av prinsipiell og/eller samfunnsmessig betydning, samt en årlig virksomhetsplan. Denne bestemmelsen kommer fra tiden da Flytoget var et datterselskap av NSB. Siden Flytoget i dag er et kommersielt selskap, plassert i kategori 1 (selskap som utelukkende har forretningsmessig formål) er det prinsipielt og praktisk uheldig med en slik bestemmelse i vedtektene. Nærings- og fiskeridepartementet vil derfor endre vedtektene på neste generalforsamling, ved at bestemmelsen tas ut.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.10 Landbruks- og matdepartementet

5.10.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,1 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår videre at prosjektet «Mat langs norske turistveger» videreføres. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1100

Landbruks- og matdepartementet

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med

1 000 000

fra kr 1 069 000 til kr 2 069 000»

5.10.2 Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Sammendrag

Ved en feil ble det utbetalt 21,3 mill. kroner for lite i 2013 fra Landbruks- og matdepartementet til Veterinærinstituttet. Ved årsskiftet sto det dermed 21,3 mill. kroner ubenyttet på posten som ble tilbakeført til statskassen. For å rette opp dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1112 post 50 med 21,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.10.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er behov for å utvikle Mattilsynets system for utsendelse av attester slik at dette i større grad er tilpasset sjømatnæringens behov. Målet er å bedre fleksibiliteten slik at det er lettere å legge inn nye attester, føre liste over godkjente virksomheter til enkeltland og skrive ut attester.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1115 post 1 med 2,5 mill. kroner. Det foreslås tilsvarende økte gebyrer, jf. omtale under kap. 4115 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er kommet sterke reaksjoner på kuttet i veterinærvakta i bynære områder fra 1. juli 2014. Regjeringen har etter disse medlemmers syn ikke sannsynliggjort at kuttet ikke vil gå utover dyrevelferden. Den norske veterinærforening har også vært tydelig på de negative konsekvensene et bortfall av ekstra veterinærvakt i bynære områder vil ha. Disse medlemmer foreslår derfor at ordningen videreføres.

Disse medlemmer viser til at regjeringen varsler ny organisasjonsstruktur for Mattilsynet. Disse medlemmer peker på hvor viktig det er for både forbrukerinteresser og dyrevelferdsinteresser at Mattilsynet er oversiktlig, desentralt, ubyråkratisk og nært brukerne.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til det viktige arbeidet Mattilsynet gjør for å ivareta mattrygghet og dyrevelferd. På dette grunnlag fremmer dette medlem forslag om at kuttene til ekstra veterinærvakt i bynære områder reverseres. Videre fremmer dette medlem forslag om opprettelse av prøveprosjekt for ordning med dyrepoliti, samt forskning på antibiotikaresistens og smitteoverføring mellom dyr og mennesker (zoonoser).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1115

Mattilsynet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

16 500 000

fra kr 1 205 073 000 til kr 1 221 573 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til merknader under kap. 1143 post 60.

5.10.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Sammendrag

For å finansiere tiltak som skal utvikle Mattilsynets system for utsendelse av attester legges det opp til økte gebyrer, jf. omtale under kap. 1115 post 1. Det foreslås at bevilgningen på kap. 4115 post 1 økes med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.10.5 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at det fra 1. juli er slutt på ordningen med offentlig dyrlegevakt for kjæledyr i Stavanger, Bergen, Trondheim, Vestfold og Østfold. Dagens ordning har virket siden 2007, og dette medlem ser ingen god grunn til å avvikle ordningen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1143

Statens landbruksforvaltning

60

Tilskudd til veterinærdekning, forhøyes med

2 000 000

fra kr 132 449 000 til kr 134 449 000»

5.10.6 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Erstatningene over Statens naturskadeordning skjer etter at skaden er utbedret. Den skadelidte har tre år på seg til å gjennomføre arbeidet. Som følge av flere store naturskadehendelser de siste årene forventes det både økte utbetalinger og tilsagn om erstatning i 2014. Regnskapstall viser at ansvaret ved årsskiftet var på 161 mill. kroner. Dette er en økning på 31 mill. kroner fra det som ligger til grunn for vedtatt budsjett. I tillegg til økningen i ansvaret, har Statens landbruksforvaltning oppjustert antall forventede tilsagn i 2014 fra 1 300 til 1 800.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1148 post 71 økes med 31 mill. kroner. Videre foreslås at tilsagnsfullmakten økes med 21 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og X under kapittel 8 Komiteens tilråding.

5.10.7 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 71 Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2014 er det bevilget 72 mill. kroner på kap. 1150 post 71. Oppdaterte prognoser fra SLF viser et behov på 87 mill. kroner på posten, forutsatt at 2014 blir et normalt avlingsår. Det økte behovet skyldes store avlingsskader og overvintringsskader på eng i 2013. Dette førte til store saksmengder hos enkelte fylkesmenn. En større andel av erstatningene for skader i 2013 kommer derfor først til utbetaling i 2014.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1150 post 71 økes med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.10.8 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte

Post 85 Utbytte

Sammendrag

Utbytte fra Statskog SF settes til 75 pst. av årsresultatet etter skatt, maksimalt tilsvarende bokført egenkapital multiplisert med statens innlånsrente, jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Årsregnskapet for 2013 viser at Statskog SFs resultat etter skatt er på 18 mill. kroner. Ordinært utbytte fra Statskog blir dermed 13,5 mill. kroner.

I tillegg til ordinært utbytte ble det i Prop. 1 S (2013–2014) varslet et ekstraordinært utbytte på 93 mill. kroner. Forslaget om ekstraordinært utbytte var basert på prognoser som inkluderte store engangsinntekter i 2013. Resultatet etter skatt ble imidlertid lavere enn forventet. Hovedårsaken til foretakets svake resultat i 2013 er lavere inntekter fra arronderingssalg og skogvern. Dette gjør at det ikke lenger er tilstrekkelig likvide midler til å ta et ekstraordinært utbytte på 93 mill. kroner. Forutsatt at Statskogs energivirksomhet begrenses til salg og utleie av fallrettigheter er det likevel grunnlag for et ekstraordinært utbytte på 56,6 mill. kroner.

Samlet gir dette grunnlag for et utbytte fra Statskog på 70,1 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 5652 post 85 med 50,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å inndra det beløpet som er avsatt i Statskogs budsjett for å dekke energiinvesteringer, som et ekstraordinært utbytte til staten. Disse medlemmer merker seg at dette i realiteten innebærer at regjeringen gjennom revidert budsjett, og uten grundigere behandling, avvikler energisatsingen som forretningsområde i Statskog. Disse medlemmer støtter ikke dette, og ser på dette som svært uryddig og lite profesjonell eierhåndtering fra regjeringens side. Disse medlemmer viser til at dette gir lite forutsigbarhet for både Statskog og for selskapets samarbeidspartnere og medeiere, som har lagt til grunn at Statskog skal delta i energiinvesteringer og risikodeling ved utvikling av ressursene.

Disse medlemmer viser til at Statskog over flere år har utviklet sin energisatsing, og at dette er gjort i dialog med eierdepartementet. Det vises i denne sammenheng til følgende formulering i eierskapsmeldingen (Meld. St. 13 (2010–2011), der Stoltenberg II-regjeringen blant annet skriver følgende:

«De siste årene har Statskog SF satset stadig mer på energiområdet, innenfor vann, vind og bioenergi. Innenfor dette området skal Statskog SF sikra at foretakets ressurser blir kartlagt og utviklet, herunder at det produseres fornybar miljøvennlig energi og sikres markedsmessig andel av verdiskapingen til grunneier. Foretaket legger til grunn en langsiktig forvaltning av energiverdier, og bygger kompetanse gjennom involvering i ulike faser av energiprosjekter».

Disse medlemmer viser også til Prop. 1 S (2012–2013) fra LMD der det står følgende:

«Etter omorganiseringen i 2006-2007, der energi blei etablert som eige forretningsområde, har Statskog opparbeidd seg mykje kompetanse innanfor fornybar energi. I arbeidet med utvikling av utvikling av fornybar energi samarbeidar Statskog med lokale grunneigarar, tradisjonelle kraftselskap og selskap spesialisert innan småkraft».

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at den i løpet av juni 2014 vil fremme en eierskapsmelding for Stortinget, og ser det som naturlig at regjeringen eventuelt fremmer forslag om å avvikle den eierforankrede energisatsingen i Statskog i den sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å redusere utbyttet med 56,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 107,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatte budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5652

Statskog SF – renter og utbytte

85

Utbytte, nedsettes med

107 500 000

fra kr 121 000 000 til kr 13 500 000»

Andre saker

Endringer i landbruksforvaltningen

Sammendrag

Regjeringen har besluttet å endre organiseringen av den offentlige forvaltningen av reindriften ved å slå sammen Statens reindriftsforvaltning (SRF) og Statens landbruksforvaltning (SLF). Hensikten er både å styrke SRF som et forvaltningsorgan med direktoratfunksjoner, og å forenkle landbruksbyråkratiet. Det legges til grunn at reindriftsoppgavene i den nye organisasjonen fortsatt skal forvaltes fra enheten i Alta, og at denne enheten styrkes ved at det overføres enkelte fagoppgaver fra SLF til SRF. Reindriftsstyret videreføres som i dag. Det er videre besluttet at ingen ansatte må bytte arbeidssted, eller slutte i sine stillinger, på grunn av omorganiseringen. Sammenslåingen skal gjennomføres fra 1. juli 2014. Budsjetttekniske endringer vil bli innarbeidet i forslaget til statsbudsjett for 2015.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Mattilsynet – endringer i organisasjonen

Sammendrag

Det framgår av Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) at arbeidet i Mattilsynet kan effektiviseres og at organisatoriske endringer vil bli vurdert. Mattilsynet fikk i oppdrag å gjennomgå organisasjonsstrukturen og foreslå en skisse til eventuelle endringer.

Mattilsynet har begynt et arbeid med å vurdere dagens organisering. Det er lagt opp til at arbeidet skal resultere i en ny organisasjonsstruktur som skal bygge opp under Mattilsynets strategiske satsinger fram mot 2020.

Mattilsynet har sett på prinsipper og hovedspørsmål knyttet til organisering av hovedkontoret og regionene. Hovedsakelig legges det opp til at etaten organiseres etter en to-nivåmodell og at antall regioner reduseres fra 8 til 5. Alle klagesaker skal behandles på hovedkontoret. Det legges også opp til effektivisering av hovedkontoret og styrking av det operative tilsynet. Mattilsynet arbeider videre med analyse og konkretisering av forslagene.

Landbruks- og matdepartementet vil ta sikte på en grundigere orientering om prosessen til Stortinget høsten 2014, både når det gjelder organisering og eventuelle endringsforslag til matloven.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.10.9 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Resistente bakterier

Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret over at resistente bakterier blir et stadig større helseproblem for både mennesker og dyr. To tredjedeler av de 300 000–500 000 tonnene med antibiotika som brukes i verden gis til dyr for å produsere kjøtt. Dette medlem viser til at Norge ligger på bunnen i Europa i antibiotika-bruk pr. kilo kjøtt. Likevel må også vi ta utfordringen på alvor. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har erklært antibiotikaresistens som en trussel mot verdens folkehelse. Resistente bakterier fra matproduksjon kan smitte fra dyr til mennesker. I vårt naboland Danmark er fire personer bekreftet døde av den resistente «svinebakterien». Disse personene hadde ikke selv tilknytning til svineproduksjon.

Dette medlem vil derfor øremerke 10 mill. kroner til forskning på mattrygghet med vekt på antibiotikaresistens og zoonoser i matproduksjon.

Prosjektet «Mat langs nasjonale turistveger»

Komiteens medlem fra Senterpartiet har notert seg at prosjektet «Mat langs nasjonale turistveger» er avsluttet. Fylkesmannen i Oppland har hatt det praktiske oppfølgingsansvaret for prosjektet. På bakgrunn av erfaringer og tilbakemeldinger i prosjektet anbefaler Fylkesmannen i Oppland at arbeidet videreføres med ytterligere to år, slik at det blir tid til å arbeide frem en organisatorisk plattform som inkluderer kvalitetskriterier for deltakelse og som næringsutøverne selv ser interesse av å videreføre. Østlandsforskning, som har evaluert prosjektet, støtter også at det videreføres, samt utvides til alle nasjonale turistveger. Dette medlem merker seg at det over tre år ble bevilget til sammen 6 mill. kroner til prosjektet. Dette medlem mener at prosjektet bør videreføres.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at prosjektet 'Mat langs nasjonale turistveger' opprettholdes i ytterligere to år. Regjeringen bes om å sette av 1 mill. kroner i nysalderingen 2014 til videreføring av prosjektet fra og med 1. juli 2014.»

Forsøk med dyrepoliti

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Stockholm-politiets satsing mot dyreplageri og dyrevelferdsbrudd. Dette medlem viser til erfaringene fra opprettelsen av Djurskyddspolisen. Djurskyddspolisen viser til at opprettelsen har ført til at flere anmelder brudd på dyrs rettigheter, og at svært mange mishandlede dyr blir reddet fra eierne sine. Det svenske dyrepolitiet peker også på at mennesker som er voldelige mot dyr, ofte også er voldelige mot mennesker. Dette medlem mener at det bør opprettes et prøveprosjekt med dyrepoliti i de største byene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette prøveprosjekt med dyrepoliti i Oslo. Stortinget ber regjeringen prioritere 2 mill. kroner til dette i 2014.»

Skatteregelverket for bønder

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Stortinget i forbindelse med skatteskjerpelsene for landbruket, knyttet til arveavgiften, vedtok at regjeringen skulle gjennomgå skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften.

Det vises til at denne gjennomgangen nå foreligger. Regjeringens gjennomgang fremstår som et kraftig angrep på landbrukets skatteregime. Dette medlem viser til at regjeringen i sin politiske plattform sier: «Regjeringen vil bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling.» Så langt har landbruket opplevd en historisk økning i dieselavgiften og en kraftig skatteskjerpelse som følge av fjerning av diskontinuitetsprinsippet.

I Meld. St. 2 (2013–2014) varsler regjeringen at de ønsker å igangsette et arbeid med å gjennomgå det samlede skatteregelverket for landbruket. Dette medlem viser igjen til regjeringens mål om å bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens stilling, og forutsetter at en slik gjennomgang vil føre til redusert skatte- og avgiftsbelastning.

5.11 Samferdselsdepartementet

5.11.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Utgifter som følge av endringer i departementsstrukturen

I forbindelse med endringene i departementsstrukturen ble det fra 1. januar 2014 overført 32 stillinger fra Fiskeri- og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble bevilgningsforslaget på kap. 1300 post 1 økt med 32,4 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Stortingets vedtak var i tråd med regjeringens forslag. En gjennomgang viser at det ble overført 1,2 mill. kroner for mye. Videre skal Samferdselsdepartementet dekke 0,5 mill. kroner av Nærings- og fiskeridepartementets husleie for januar og februar 2014 for de av Samferdselsdepartementets tilsatte som i dette tidsrommet satt i Nærings- og fiskeridepartementets lokaler i Grubbegata.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1300 post 1 med 1,7 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 900 post 1.

Drift av lønnstjenesten for departementene

Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1300 post 1 med 100 000 kroner mot tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1300 post 1 med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1301

Forskning og utvikling mv.

72

Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova- prosjektet, kan overføres, forhøyes med

10 000 000

fra kr 89 600 000 til kr 99 600 000»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det skal legges til rette for holdbar infrastruktur for lavutslippstransport og mener i denne sammenheng det er viktig at det legges opp til en videre utbygging av ladeinfrastruktur i samarbeid med bilbransjen. Dette flertallet viser videre til at Oslo kommune og Akershus fylkeskommune arbeider med en hydrogenstrategi som etter planen skal ferdigstilles i høst. Dette flertallet er opptatt av å øke mulighetene til å benytte hydrogen som drivstoff i Norge og at Transnova er en støttespiller for å få dette til. Samlet foreslår dette flertallet på denne bakgrunn å styrke bevilgningene til Transnova med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet gir sin tilslutning til å øke bevilgningen til Transnova med 10 mill. kroner, men forutsetter at denne ekstrabevilgningen går til å bygge ladestasjoner i områder av landet som mangler ladestasjonsdekning nå.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1301

Forskning og utvikling mv.:

72

Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova- prosjektet, kan overføres, forhøyes med

10 000 000

fra kr 89 600 000 til kr 99 600 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge ytterligere 10 mill. kroner til Transnova sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.

5.11.3 Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

Sammendrag

Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på 12,5 mill. kroner knyttet til økt kontroll av tunge kjøretøy. Situasjonen på vegene i vintersesongen 2013/2014 viser et stort behov for kontroll av tunge kjøretøy og fører. Bevilgningsøkningen skal gå til å øke kontrollen av tunge biler på grenseoverganger utenfor ordinær arbeidstid, samt til innkjøp og utvikling av effektive verktøy og virkemidler for å bedre kontrollørenes arbeid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 30 Riksveginvesteringer

Sammendrag
Omdisponering av 250 mill. kroner på posten

Regjeringen legger opp til å omdisponere 250 mill. kroner på kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, fra fornying til store prosjekter.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) økte regjeringen bevilgningsforslaget på posten knyttet til fornying med 500 mill. kroner sammenlignet med forslaget i Gul bok 2014. Stortingets vedtak var i tråd med regjeringens forslag. Omdisponeringen på 250 mill. kroner vil føre til noe mindre utbedring og oppgradering av tunneler i 2014. Målene for oppgradering slik de er omtalt i Prop. 1 S (2013–2014), gjelder fortsatt.

De omdisponerte midlene til store prosjekter er forutsatt brukt til prosjektering, arkeologiske utgravinger, grunnerverv og andre forberedende arbeider på fire nye prosjekter. Dette vil legge til rette for anleggsstart på disse prosjektene så snart tilstrekkelige avklaringer foreligger. Før anleggsstart vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med endelig kostnadsoverslag, finansieringsopplegg og framdriftsplan for prosjektene. Videre vil midler nyttes til anleggsstart på prosjektet E105 Elvenes–Rundvannet i Finnmark. Prosjektene er prioritert i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan 2014–2023.

E18 Rugtvedt–Dørdal i Telemark

Prosjektet omfatter bygging av 16,8 km ny firefelts veg og 1,1 km tofelts veg med midtrekkverk som overgang til eksisterende veg ved Dørdal i Bamble kommune. I prosjektet inngår flere store bruer, døgnhvileplass for tunge kjøretøyer, serviceanlegg og rasteplass. Prosjektet vil korte ned E18 med 1,6 km. Prosjektet inngår i KVU/KS1 for E18 Langangen–Grimstad. Det foreligger godkjent reguleringsplan. Kostnadsoverslaget er foreløpig på om lag 4 090 mill. kroner. Det foreligger lokale prinsippvedtak om delfinansiering med bompenger.

Det blir omdisponert 50 mill. kroner til prosjektering, arkeologiske utgravinger, grunnerverv og andre forberedende arbeider i 2014. Bompengeselskapet har fått tillatelse til å forskuttere inntil 170 mill. kroner til arkeologiske utgravinger, planlegging og grunnerverv.

E18 Tvedestrand–Arendal i Aust-Agder

Prosjektet omfatter bygging av 21 km firefelts veg med 20–23 m bredde i Tvedestrand og Arendal kommuner. I prosjektet inngår også tre tunneler, seks større bruer og to planskilte kryss, døgnhvileplass for tunge kjøretøyer og et kollektivknutepunkt med parkering. Prosjektet inngår i KVU/KS1 for E18 Langangen–Grimstad. Reguleringsplan er ventet godkjent i første halvår 2014. Kostnadsoverslaget er foreløpig på om lag 4 510 mill. kroner. Det foreligger lokale prinsippvedtak om delfinansiering av prosjektet med bompenger.

Det blir omdisponert 80 mill. kroner til prosjektering, arkeologiske utgravinger, grunnerverv og andre forberedende arbeider i 2014.

E16 Bagn–Bjørgo i Oppland

Prosjektet er en del av E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo. Anleggsarbeidene på strekningen Fønhus–Bagn startet i 2012. Prosjektet er ventet åpnet for trafikk i 2015. Strekningen Bagn–Bjørgo som er om lag 11 km lang, er planlagt bygd som tofelts veg med 8,5 m bredde. Det foreligger godkjent reguleringsplan. Kostnadsoverslaget er foreløpig på om lag 1 320 mill. kroner.

Det er tidligere fattet lokale prinsippvedtak om å delfinansiere prosjektet med bompenger. Senere har Nord-Aurdal kommune og Oppland fylkeskommune gått imot bompengefinansiering. Regjeringen går inn for å øke de statlige bevilgningene til prosjektet med 120 mill. 2014-kroner. Nord-Aurdal kommune fattet vedtak om delvis bompengefinansiering 24. april 2014, mens Oppland fylkeskommune fattet tilsvarende vedtak 30. april 2014.

For å legge til rette for mest mulig kontinuerlig utbygging av de to delstrekningene blir det omdisponert 40 mill. kroner til prosjektering og andre forberedende arbeider i 2014.

E6 Vindalsliene–Korporalsbrua i Sør-Trøndelag

Prosjektet omfatter utbygging av E6 på en om lag 7,5 km lang strekning i Midtre-Gauldal kommune. Strekningen bygges som tofelts veg med midtrekkverk. Vegen vil gå nær elva Sokna som er en del av det vernede Gaula-vassdraget og i et trangt og svingete dalføre. Vegen bygges derfor uten forbikjøringsfelt og gang- og sykkelveg. Det er heller ikke et parallelt lokalvegnett. Prosjektet er imidlertid planlagt med bred vegskulder for gående og syklister og med mange stopplommer. Prosjektet inngår i KVU/KS1 for E6 Oppland grense–Jaktøya/Melhus og rv 3 Hedmark grense–Ulsberg. Det foreligger godkjent reguleringsplan. Kostnadsoverslaget er foreløpig på om lag 820 mill. kroner.

Det foreligger lokale prinsippvedtak om å delfinansiere prosjektet med bompenger som del av en samlet utbygging av E6 på strekningen Ulsberg–Melhus (Skjerdingstad). Det blir omdisponert 20 mill. kroner til prosjektering og andre forberedende arbeider i 2014.

E105 Elvenes–Rundvannet i Finnmark

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) var det lagt opp til å gjennomføre utbygging av strekningen Elvenes–Hesseng i to etapper, med Rundvannet–Hesseng som første etappe. I 2013 ble det gitt oppstartsbevilgning til delstrekningen Rundvannet–Hesseng. Arbeidet har ennå ikke startet på grunn av problemer med massebalansen i prosjektet. Ved å se de to delstrekningene i sammenheng vil man oppnå god massebalanse i hele prosjektet.

Det blir omdisponert 60 mill. kroner til delstrekningen Elvenes–Rundvannet med sikte på anleggsstart i 2014. Arbeidene på de to delstrekningene kan dermed starte samtidig, noe som vil gi kostnadseffektiv anleggsdrift.

Prosjektet har godkjent reguleringsplan. Samlet kostnadsoverslag (styringsramme) for de to delstrekningene er 474 mill. 2014-kroner. Dette er en økning på 167 mill. kroner, eller 54 pst., sammenlignet med det som ble lagt til grunn da Nasjonal transportplan 2014–2023 ble utarbeidet. Prosjektet er forutsatt finansiert med statlige midler. Med anleggsstart høsten 2014 ventes det at prosjektet kan åpnes for trafikk i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at i deler av landet er mye av forfallsbehovet på vei knyttet til tunneler, og er derfor kritisk til at regjeringen omprioriterer midler fra kap.1320 post 30 til andre poster. Det store investeringsbehovet som foreligger innen oppgradering/fornying av tunneler tilsier at innsatsen ikke må svekkes.

Dette medlem viser til Statens Vegvesens handlingsprogram 2014–2017 som sier at basert på kartleggingen av forfallet på riksvegnettet er det beregnet et behov til vegtunneler på 16–26 mrd. kroner for å kunne lukke avvik mot tunnelsikkerhets- og elektroforskriftene og utbedre forfall som følge av utilstrekkelig vedlikehold over mange år. Etter at tunnelene er utbedret i samsvar med forskriftskravene, samtidig som kritisk forfall utbedres, vil det fortsatt stå igjen mange tunneler med forfall som må utbedres. I tillegg vil det gjenstå et stort antall tunneler kortere enn 500 meter som også må utbedres, selv om de ikke omfattes av forskriftskrav.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og foreslåtte endringer under kap. 1350 post 23.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

30

Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72, nedsettes med

250 000 000

fra kr 10 531 700 000 til kr 10 281 700 000»

Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Sammendrag

For rentekompensasjonsordningen for transporttiltak i fylkene legges det til grunn en rente som tilsvarer den årlige effektive renten på flytende lån i Husbanken. På bakgrunn av oppdaterte anslag for renteforutsetningene foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene med 7,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 62 Skredsikring fylkesveger, kan overføres

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Kvam er et lokalsamfunn i Gudbrandsdalen som har vært hardt rammet av flom flere år på rad. Dette medlem mener det er viktig at staten bidrar for å sikre en langsiktig løsning på flomproblemet i kommunen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1320

Statens vegvesen

62

Skredsikring fylkesveger, kan overføres, forhøyes med

45 000 000

fra kr 564 000 000 til kr 609 000 000»

5.11.4 Kap. 1321 (Nytt) Utbyggingsselskap for veg

Post 70 (Ny) Tilskudd til drift

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1321 post 96 Aksjekapital. Det vil påløpe driftsutgifter i interimsselskapet for utbyggingsselskapet for veg i interimsperioden. Det er vanskelig å anslå hva disse vil beløpe seg til. Det foreslås derfor at Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet får fullmakt til å utgiftsføre driftsutgifter på nytt kapittel 1321 Utbyggingsselskap for veg, ny post 70 Tilskudd til drift, mot tilsvarende innsparing på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift- og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Post 96 (Ny) Aksjekapital

Sammendrag

Regjeringen vil investere i vegnettet, og særlig i de mest lønnsomme hovedvegene som knytter landet sammen. For å bidra til dette vil regjeringen etablere et eget utbyggingsselskap for veg. Det overordnede målet med utbyggingsselskapet er økt effektivitet og større samfunnsøkonomisk lønnsomhet samlet sett i transportsektoren, med en finansiering innenfor de rammene som handlingsregelen setter.

Regjeringen tar sikte på at utbyggingsselskapet skal være operativt i løpet av 2015 og har startet arbeidet med å forberede etableringen av selskapet. For at selskapet skal være operativt fra etableringstidspunktet er det hensiktsmessig å opprette et interimselskap, herunder etablere styrende organer, som kan representere selskapet og arbeide med etableringen fram til oppstart i 2015. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 0,1 mill. kroner i aksjekapital i interimselskapet.

Arbeidet med utbyggingsselskapet for veg er nærmere presentert i Samferdselsdepartementets proposisjon «Ein del saker om luftfart, veg og jernbane».

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti stiller seg ikke bak regjeringens planer om å opprette et eget utbyggingsselskap for vei og går imot regjeringens forslag.

5.11.5 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1330

Særskilte transporttiltak

61

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, kan overføres, forhøyes med

65 000 000

fra kr 945 300 000 til kr 1 010 300 000»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å legge til rette for fleksible kollektivløsninger i byene som gjør at folk i hverdagen kan velge kollektivtransport. Dette flertallet vil fremheve at målsettingen skal være å gjøre kollektivtransportløsningene i byene så gode at folk velger dette fremfor annen transport heller enn å gjøre fremkommeligheten for andre transportløsninger vanskelig. Dette flertallet peker også på at det er et mål å gjøre kollektivtransporten så miljøvennlig som mulig og viser i så måte til at flere storbyområder vurderer å innføre eller legge til rette for biogass på busser. For å styrke belønningsordningen for bedre og mer miljøvennlig kollektivtransport i byområdene foreslår dette flertallet å øke bevilgningen med 65 mill. kroner i 2014.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er positiv til å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområder. Dette medlem er bekymret over regjeringens signaler om å revurdere tilskuddsordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID). Dette medlem viser til komiteens merknader i Innst. 13 S (2013–2014), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet presiserte at behovet for kollektivtransport må finne sin løsning i alle kanter av landet, selv om behovene åpenbart er størst og lettest å organisere i de mest befolkningstette områdene. Det ble fremholdt de gode erfaringene med KID, som har utviklet nye og forbedrete modeller for kollektivtrafikk i områder med spredt bosetting. Det ble videre pekt på at det vil være helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid mellom forvaltningsnivåer og transportaktører, nettopp for å gjøre kollektivtransporten i distriktene mer effektiv, mer klimavennlig og gi et bedre tilbud for de reisende.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil styrke kollektivsatsingen i byene og foreslår å øke bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtransport med 65 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Post 62 Belønningsordning sykkelveier

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det mange steder er et stort behov for å legge bedre til rette for god infrastruktur og tryggere trafikale forhold for de syklende. Flertallet mener det er viktig å prioritere infrastrukturinvesteringer i tilknytning til skoleveier samt mer generelt sykkelinfrastruktur. Flertallet mener at ordningen skal være rettet mot kommunalt og fylkeskommunalt sykkelveinett. Flertallet peker på at sykkel er et billig og miljøvennlig transportmiddel, og mener at samtlige kommuner skal kunne søke ordningen. Flertallet foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til å etablere en belønningsordning for bygging av sykkelveier.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1330

Særskilte transporttiltak

62

(Ny) Belønningsordning sykkelveier, kan overføres, bevilges med

10 000 000»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at avtalepartnerne foreslår en belønningsordning for sykkelveier og en bevilgning på 10 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å bevilge 30 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1330

Særskilte transporttiltak

62

(Ny) Belønningsordning sykkelveier, bevilges med

30 000 000»

5.11.6 Kap. 1350 Jernbaneverket

Post 23 Drift og vedlikehold

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1350 post 23 med 4 mill. kroner i forbindelse med at driftsansvaret for jernbanegodsterminaler overføres til Jernbaneverket, jf. omtale under kap. 1350 post 30.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen legger opp til å omdisponere 250 mill. kroner på kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, fra fornying til store prosjekter. Dette medlem forutsetter at kuttet ikke betyr at vedlikeholdsoppgaver som er viktige for sikkerheten, blir nedprioritert. Siden regjeringen finner rom for å omdisponere midler, mener dette medlem at de omdisponerte midlene heller bør brukes til å øke vedlikeholdsinnsatsen på jernbanen. Det er et stort behov for å gjøre jernbanen mer forutsigbar, og transportetatenes anbefalinger tilsier økte bevilgninger. Omprioriteringen fører til en økning på kap. 23 post 23 på 235 mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag til revidert nasjonalbudsjett. Den resterende omprioriteringen fra kap. 1320 post 30 går til å styrke arbeidet med sykkelveier, som beskrevet i merknadene under kap. 1330 post 62. Dette medlem går også imot forslaget om å konkurranseutsette godsterminalene, noe som fører til en mindrebehov på 4 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1350

Jernbaneverket:

23

Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med

235 000 000

fra kr 6 056 900 000 til kr 6 291 900 000»

Post 30 Investeringer i linjen

Sammendrag
Jernbanegodsterminaler – overføring av driftsansvaret

Regjeringen foreslår at driftsansvaret for jernbanegodsterminalene som i dag driftes av RailCombi AS/CargoNet AS overføres til Jernbaneverket, og at selve driften av terminalene konkurranseutsettes. I tilknytning til dette foreslår regjeringen økte bevilgninger i 2014 på til sammen 23,2 mill. kroner. Av disse gjelder 4 mill. kroner økte utgifter i Jernbaneverket som følge av arbeidet med konkurranseutsettingen og nye oppgaver, jf. forslag under kap. 1350 post 23. Resterende beløp på 19,2 mill. kroner gjelder overtakelse av faste kraner på Alnabru, erstatning til RailCombi AS for nedskriving av verdier i grunnen på terminalene samt sikkerhets- og securitytiltak på terminalene. Beløpet foreslås bevilget over kap. 1350 post 30.

Det har vært konkurranse i godstogtrafikken på det norske jernbanenettet siden 2007. I dag driver RailCombi AS ni jernbanegodsterminaler som staten har bygget. Selskapet eies av CargoNet AS, som er datterselskap av NSB og er det dominerende godstogselskapet i Norge. Spor, lastegater og omkringliggende arealer på disse terminalene eies i all hovedsak av Rom Eiendom, som også er et datterselskap av NSB. Konkurrerende virksomheter til CargoNet AS innenfor godstogmarkedet er således avhengig av tjenester fra RailCombi. En overføring av driftsansvaret for disse terminalene til Jernbaneverket vil gi konkurransenøytralitet og en mer effektiv og sikker bruk av knappe arealer på terminalene. Regjeringen vil sørge for en konkurransenøytral eier- og driftsstruktur av alle jernbaneterminaler. Regjeringen har en positiv innstilling til konkurranseutsetting.

Regjeringen legger opp til at Jernbaneverket gis i oppdrag å forberede konkurranseutsetting av driften av de aktuelle terminalene. Konkurranse mellom flere tilbydere av tjenester på samme terminal kan bidra til bedre konkurransekraft for transport av gods på jernbane. For å vurdere om det er praktisk mulig med flere tilbydere på en og samme terminal legger regjeringen opp til at Jernbaneverket gis i oppdrag å konkurranseutsette driften av Ganddal godsterminal med to tilbydere, og i tillegg på en av godsterminalene hvor det allerede i dag er to tilbydere. Ganddal godsterminal som eies av Jernbaneverket, ble tatt i bruk i januar 2008. Driften av denne terminalen ble konkurranseutsatt, og det skal gjennomføres en ny konkurranse om driften av terminalen. Eventuelle investeringer for å tilrettelegge for flere terminaldrivere ved øvrige terminaler skal kun vurderes i den grad den samfunnsøkonomiske gevinsten ved dette overstiger kostnaden ved tilrettelegging.

Overføringen av driftsansvaret skjer ved at Jernbaneverket inngår avtale med Rom Eiendom om leie av bygg og grunn etter prinsippet om offentlig eid grunn. Jernbaneverket kan deretter iverksette securitytiltak, utforme felles rutiner og forberede konkurranseutsetting. For Alnabru vil det være nødvendig at Jernbaneverket overtar lastekraner som ikke kan flyttes. Terminaldriften foregår uforandret fram til arbeidet med konkurranseutsettingen på den enkelte terminal er avsluttet. Når nye terminaldrivere er på plass, vil ansatte på terminalene bli overført til ny driver i henhold til regler for virksomhetsoverdragelse.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1350 post 30 med 19,2 mill. kroner i forbindelse med at driftsansvaret for jernbanegodsterminaler overføres til Jernbaneverket.

Østfoldbanen, østre linje – ERTMS på erfaringsstrekningen – utrustning av togene

Jernbaneverket bygger ut ERTMS/ETCS (European Rail Traffic Management System/European Train Control System) sammen med sikringsanlegg og fjernstyring på Østfoldbanen, østre linje som en erfaringsstrekning for ERTMS. Prosjektet er sist omtalt i Prop. 1 S (2013–2014) for Samferdselsdepartementet, side 144. Det framgår der at det er usikkerhet knyttet til koordineringen og installasjon av utrustningen om bord i togene. Videre framgår det at NSB og Jernbaneverket har opprettet et felles prosjekt for å samarbeide om nødvendig utrustning om bord i de togene som skal kjøre på erfaringsstrekningen.

På Østfoldbanen, østre linje er det i dag kun persontrafikk som inngår i kjøpsavtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB. NSB planlegger å trafikkere erfaringsstrekningen med nye tog som nå blir leverte. Det legges opp til at ni togsett blir utrustet med ERTMS-utstyr om bord (syv sett for ordinær drift og to sett i reserve). Det er dessuten nødvendig å lære opp 144 lokførere og konduktører som skal bemanne togene. For å ha et klart ansvarsskille mellom Jernbaneverket og NSB ønsker begge parter at NSB påtar seg det økonomiske ansvaret for utrustningen ombord i togene og nødvendig opplæring av personellet i NSB. I tråd med ønske fra NSB og Jernbaneverket foreslås det at NSBs kostnader knyttet til utrustning om bord i togene på erfaringsstrekningen dekkes over kap. 1351 Persontransport med tog, post 70 Kjøp av persontransport med tog gjennom å sette krav til NSB om slik utrustning. Regjeringen har imidlertid ikke tatt stilling til modell for senere utrulling av ERTMS på andre strekninger. Det må blant annet vurderes hvilken modell som er hensiktsmessig på strekninger der det både går person- og godstrafikk. Videre er det viktig at Jernbaneverket evaluerer erfaringene fra erfaringsstrekningen.

Strategien for utrullingen av ERTMS i Norge er at togmateriellet må bygges om før ERTMS-infrastrukturen kan tas i bruk. Selv om utstyret betales av NSB må Jernbaneverket ha et helhetlig ansvar for ERTMS-prosjektet, herunder koordineringen av ombyggingen av togmateriell. Ikke minst gjelder dette overfor leverandører av ERTMS-utstyr som også omfatter nødvendig utrustning om bord i togene.

I Prop. 1 S (2013–2014) for Samferdselsdepartementet er det lagt fram en kostnadsramme for prosjektet ERTMS på erfaringsstrekningen Østfoldbanen, østre linje på 678 mill. kroner. Utgiftene til utrustning inngår i kostnadsrammen. På kap. 1350 post 30 er det bevilget 158 mill. kroner til prosjektet i 2014. For å dekke NSBs utgifter til utrustning av togene på erfaringsstrekningen foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1351 post 70 med 25 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1350 post 30.

Oppsummering

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1350 post 30 med 5,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ber regjeringen sørge for fortsatt statlig finansiert togdrift på Bratsbergbanen. Persontogtilbudet må være minst på dagens nivå. Disse medlemmer understreker at Bratsbergbanen så raskt som mulig bør utrustes for å kunne benytte elektriske lokomotiver frem til nye Notodden kollektivterminal.

5.11.7 Kap. 1351 Persontransport med tog

Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen om utrustning av tog som skal trafikkere på Østfoldbanen, østre linje som er erfaringsstrekning for ERTMS. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1351 post 70 med 25 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon på kap. 1350 post 30. Samferdselsdepartementet vil inngå en avtale som vil være tillegg til eksisterende Trafikkavtale med NSB om kjøp av transporttjenester. Avtalen vil omfatte krav til utstyr på tog som skal trafikkere erfaringsstrekningen og tilhørende utgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11.8 Kap. 1360 Kystverket

Post 30 Nyanlegg og større vedlikehold

Sammendrag
Fiskerihavner

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslo regjeringen å redusere bevilgningsforslaget på kap. 1360 post 30 med 46 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014. Reduksjonen var knyttet til bygging av fiskerihavneanleggene på Napp i Nordland og Sommarøy i Troms. Stortingets vedtak var i tråd med regjeringens forslag.

I Sundvolden-erklæringen er det varslet at regjeringen vil utarbeide en nasjonal havnestrategi. Arbeidet er et ledd i regjeringens arbeid for å oppnå godsoverføring fra veg til sjø, men omfatter også vurderinger om statlig deltagelse i fiskerihavnprosjekter.

Siden strategiarbeidet kan ta noe tid, ønsker regjeringen derfor likevel å starte opp prosjektene på Napp og Sommarøy nå. Prosjektene har stor betydning for næringsaktiviteten på disse stedene og forberedelsene til bygging er kommet langt. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1360 post 30 med 46 mill. kroner til å starte byggingen av de to fiskerihavneanleggene.

Omdisponering

For å dekke utgiftene til bygging av et fartøy til kartmåling ble bevilgningen i 2013 på daværende kap. 1062 Kystverket, post 30 Nyanlegg og større vedlikehold redusert med 13 mill. kroner mot tilsvarende økning på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013/Innst. 470 S (2012–2013). Investeringsutgiften ble 9,6 mill. kroner. I lys av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1360 post 30 med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1360 post 45.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1360 post 30 med 49,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag
Omdisponering

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1360 post 45 med 3,4 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1360 post 30, jf. omtale under kap. 1360 post 30.

Bestillingsfullmakt

Kystverket bygger nye fartøyer til sitt rederi. Avtale for å kunne starte byggingen av det tredje fartøyet er under forberedelse. Betalingen for fartøyene er fordelt på 2014 og 2015. Det er satt av midler til investeringen i saldert budsjett 2014. Ved en feil ble det i statsbudsjettet 2014 ikke foreslått en bestillingsfullmakt som tar høyde for at Kystverket kan inngå avtale om levering av nytt fartøy i 2015. Rammen for en slik bestillingsfullmakt er 85 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at Samferdselsdepartementets fullmakt til i 2014 å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger på kap. 1360 Kystverket, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, økes fra 3 mill. kroner til 88 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og XI under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet

Sammendrag

Redningsselskapet er en landsdekkende, frivillig, humanitær organisasjon. Organisasjonen utfører søk-, rednings- og hjelpetjeneste langs kysten og i tilstøtende havområder. Videre driver organisasjonen med ulykkesforebyggende arbeid og vern av kystmiljøet.

Redningsselskapet har i dag 40 operative redningsfartøy langs kysten, hvorav 25 har beredskap hele døgnet og er bemannet med 170 fast ansatte. De resterende redningsfartøyene er bemannet med 950 frivillige. Redningsselskapet reddet i 2012 elleve personer fra å drukne og 46 fartøy fra forlis. I tillegg fikk mer enn 4 600 fartøy og 11 900 personer assistanse. Gjennom et rammetilskudd bidrar staten med å opprettholde selskapets innsats innen den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet.

Det er viktig at selskapets aktivitet og eksisterende beredskap opprettholdes på dagens nivå. Som følge av økte driftsutgifter for Redningsselskapet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1360 post 70 med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11.9 Kap. 1380 Post- og teletilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1380 post 1 med 4,4 mill. kroner. Dette skal dekke økte lønnskostnader i tilsynet som følge av mer stabil bemanning og få ubesatte stillinger samt økte reisekostnader. Videre vil 1,5 mill. kroner dekke utgifter i forbindelse med Norges bidrag til å etablere GAC-sekretariatet (Governmental Advisory Committee) som gir råd i spørsmål om god styring av Internett til ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers).

Det foreslås tilsvarende økning i gebyrinntektene, jf. kap. 4380 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11.10 Kap. 4380 Post- og teletilsynet

Post 1 Diverse gebyrer

Sammendrag

Post- og teletilsynet er selvfinansiert gjennom gebyrinntekter. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 4380 post 1 med 4,4 mill. kroner tilsvarende forslaget om økt bevilgning på kap. 1380 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11.11 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2014 er det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 260 mill. kroner. Selskapets konsernresultat etter skatt for regnskapsåret 2013 er på 1 030 mill. kroner, hvorav 245 mill. kroner gjelder urealiserte gevinster fra eiendom. Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer at utbytte fra selskapet skal være 50 pst. av konsernresultatet etter skatt. Dette gir et utbytte i 2014 fra NSB AS på 515 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5611 post 85 økes med 255 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11.12 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2014 er det budsjettert med et utbytte fra Posten Norge AS på 217 mill. kroner. For regnskapsåret 2013 var konsernresultatet etter skatt på 512 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer et utbytte på 50 pst. av konsernresultatet etter skatt. Utbyttepolitikken tilsier et utbytte på 256 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5618 post 85 økes med 39 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11.13 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2014 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 478 mill. kroner. Selskapets konsernresultat etter skatt for regnskapsåret 2013 er på 890,9 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer et utbytte på 50 pst. av konsernresultatet etter skatt i 2013. Dette tilsier et utbytte på 445,4 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5622 post 85 reduseres med 32,6 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11.14 Kap. 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS

Post 80 Renter

Sammendrag

Svinesundsforbindelsen AS betaler renter på sine to lån to ganger i året til den norske stat. Renter for andre halvår 2013 ble først innbetalt i januar 2014. Det blir dermed et avvik mellom budsjett og regnskap i 2014.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 5624 post 80 med 16,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11.15 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Regjeringens samferdselsprosjekter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har også merket seg regjeringens noe spesielle omdisponeringspraksis da man la frem revidert nasjonalbudsjett for 2014. Først markedsføres økt satsing på tunnelfornying som en av de store satsingene i regjeringens budsjett for 2014, deretter reiser man rundt i landet og selger økt satsing på enkeltprosjekter uten inndekning, for så igjen i revidert budsjett å proklamere en storsatsing på 250 mill. kroner til riksveginvesteringer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har brukt de samme pengene hele tre ganger. Etter disse medlemmers mening må denne praksisen i beste fall kunne betraktes som en nokså kreativ regnskapsføring.

Disse medlemmer har også merket seg at regjeringen foreslår å overføre driftsansvaret av jernbanegodsterminalene til Jernbaneverket, og i tillegg konkurranseutsette selve driften på godsterminalen. Disse medlemmer slutter seg til at driftsansvaret for jernbanegodsterminalene overføres til Jernbaneverket, men er mer skeptisk til hva regjeringen ønsker å oppnå med å konkurranseutsette selve driften på godsterminalene. Disse medlemmer vil vise til målsettingen om å få mer gods fra veg over på bane og sjø, og mener det ikke er sannsynliggjort at konkurranseutsetting av driften på godsterminalene vil kunne bidra til å nå dette målet, eller bare skape mer byråkrati. Disse medlemmer ber regjeringen lytte til de faglige råd og innvendinger som er gitt i sakens anledning, fremfor å foreslå konkurranseutsetting av rent ideologiske årsaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å bevilge 250 mill. kroner mer til fem vegprosjekt, men at dette i realiteten er en omdisponering av tidligere bevilgede midler i 2014 til tunnelfornying. Disse medlemmer merker seg at konsekvensen er redusert utbedring og oppgradering av tunneler i 2014.

5.12 Klima- og miljødepartementet

5.12.1 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Endret departementsstruktur

Planavdelingen ble overført fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 1. januar 2014. I den forbindelse ble det overført 49,3 mill. kroner mellom departementenes driftsposter. Det foreslås å tilbakeføre 2 mill. kroner fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 500 post 1 til Klima- og miljødepartementets kap. 1400 post 1 som følge av at enkelte av Planavdelingens oppgaver på klima- og miljøområdet skal utføres av Klima- og miljødepartementet.

Drift av lønnstjenesten for departementene

Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å omdisponere 1 mill. kroner til arbeidet med biocider fra kap. 1400 post 21 til kap. 1400 post 76, jf. omtalen under kap. 1400 post 76.

I forbindelse med at ansvaret for Framtidens byer overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslås det å redusere bevilgningen under Klima- og miljødepartementets kap. 1400 post 21 med 9,5 mill. kroner mot tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 590 post 21, jf. omtale under kap. 1400 post 61.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 10,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 61 Framtidens byer og bærekraftig byutvikling, kan overføres

Sammendrag

Ved endringene av departementsstrukturen 1. januar 2014 ble Planavdelingen flyttet fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er nå avklart at det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal ha ansvaret for Framtidens byer. Det foreslås derfor å overføre bevilgninger til Framtidens byer under Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. På kap. 1400 post 61 foreslås det å redusere bevilgningen med 19 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 590 post 61.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 63 (Ny) Forvaltningsplaner for områder vernet etter markaloven

Sammendrag

Det foreslås å opprette ny post 63 Forvaltningsplaner for områder vernet etter markaloven under kap. 1400. Over posten skal det gis tilskudd til Oslo kommunes utgifter til utarbeidelse av forvaltningsplaner for de fire områdene av marka som er vernet innenfor kommunens arealer. Det foreslås en bevilgning på posten på 1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1420 post 30.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

Sammendrag

I saldert budsjett for 2014 ble det bevilget 1 mill. kroner på kap. 1400 post 21 til arbeidet med biocider og det europeiske kjemikaliebyrået ECHA. For å kunne utbetale midlene som tilskudd foreslås det å omdisponere 1 mill. kroner fra kap. 1400 post 21 til post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak.

Det foreslås å redusere posten med 4 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1410 post 73 for å bedre økonomien i Norsk institutt for kulturminneforskning.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 81 Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1400 post 81 med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 590 post 81 i forbindelse med overføring av ansvaret for Framtidens byer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.2 Kap. 1407 Miljøhensyn i offentlige innkjøp

Post 21 (Ny) Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at de øremerkede midlene til Difis miljøarbeid ble kuttet i den nye regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet, og at kuttet ble gjort uten noen evaluering. Dette medlem mener det offentlige har et særskilt ansvar for å gå foran i miljøvennlige innkjøp, og foreslår derfor å styrke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette Direktoratet for forvaltning og IKT sin avdeling for miljøretting av offentlige innkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en kan styrke kompetansen innen miljøhensyn i offentlige anskaffelser.»

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1407

Miljøhensyn i offentlige innkjøp

21

(NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med

10 000 000»

5.12.3 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking

Post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene

Sammendrag

Norsk institutt for kulturminneforskning har de siste årene gått med store underskudd. Dette skyldes hovedsakelig endringer i det oppdragsmarkedet instituttet tradisjonelt har henvendt seg til. En omstillingsprosess ble startet høsten 2013 for å bidra til en mer økonomisk bærekraftig drift.

For å bedre økonomien i instituttet, og støtte omstillingsprosessen, foreslås det å omdisponere 4 mill. kroner fra kap. 1400 post 76 til kap. 1410 post 73.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.4 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke Miljødirektoratets driftsbudsjett ved å omdisponere 2,5 mill. kroner fra kap. 1420 post 35 til post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener at det er viktig å opprettholde tilskuddet til statlig erverv av nytt skogvern. Flertallet foreslår derfor å reversere endringene om å omprioritere 2,5 mill. kroner fra post 35 til post 1 og går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Statlige vannmiljøtiltak

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1420 post 70. En slik omdisponering vil gi en bedre anvendelse av samlede midler til bevaring av villaks.

Ved behandlingen av Klima- og miljødepartementets budsjett for 2014 bevilget Stortinget 10 mill. kroner til start av bygging av fiskesperre i Driva for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra vassdraget (jf. Innst. 9 S (2013–2014)). Regjeringen ble samtidig bedt om å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med en konkret plan for fullfinansiering og realisering av sperren. Utførte kostnadsanalyser viser at fullfinansieringen av fiskesperren vil innebære kostnader på om lag 70 mill. kroner. Siden byggeprosessen hovedsakelig vil måtte foregå i vinterhalvåret, når vannføringen er lavest, vil byggingen måtte gå over flere budsjettår. Videre framdrift vil bli vurdert i de årlige budsjettframlegg for Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at posten reduseres med 1 mill. kroner som omdisponeres til arbeidet med forvaltningsplaner for områder vernet etter markaloven, jf. omtalen under kap. 1400 ny post 63.

Økonomiske forpliktelser i form av gitte tilsagn tilsier at det ikke er behov for hele bevilgningen i 2014. Bevilgningen foreslås derfor ytterligere redusert med 9 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 32 (Ny) Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås satt til 1,978 mill. kroner og skal dekke utestående erstatningsoppgjør for allerede vernede områder.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 12,1 mill. kroner under posten. Tilsagnsfullmakten skal gjelde tilsagn om erstatningsoppgjør for allerede vernede områder som kommer til utbetaling i senere år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XII under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Post 35 Statlige erverv, nytt skogvern, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å omdisponere 2,5 mill. kroner fra kap. 1420 post 35 til kap. 1420 post 1, jf. omtale under kap. 1420 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at det er viktig å opprettholde tilskuddet til statlig erverv av nytt skogvern. Flertallet foreslår derfor å reversere endringene om å omprioritere 2,5 mill. kroner fra post 35 til post 1 og går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 1420 post 22. For en best mulig utnyttelse av midlene til tiltak for viltlevende laksefisk, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1420 post 70 med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1420 post 22.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1420

Miljødirektoratet

70

Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, forhøyes med

7 500 000

fra kr 20 800 000 til kr 28 300 000»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i norske vassdrag gyter nær halvparten av den atlantiske villaksen som er igjen i verden. De norske laksevassdragene er utsatt for mange negative menneskeskapte påvirkningsfaktorer. I dag er parasitten Gyrodactylus salaris den viktigste årsaken til fiskedød. I tillegg er vassdragsforsuringer, fiskesykdommer og fysiske inngrep i vassdragene en trussel mot villaksen. Dette flertallet ønsker derfor å styrke tilskuddene til tiltak for å sikre villaks med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 7,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at villaksbestandene har gått kraftig tilbake i hele artens utbredelsesområde i løpet av de siste tredve årene. Det er behov for å sette inn tiltak for å sikre villaksens utbredelse.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1420

Miljødirektoratet

70

Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres, forhøyes med

14 500 000

fra kr 20 800 000 til kr 35 300 000»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre og støtter forslaget om å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner.

Post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av den todelte målsettingen i rovviltforliket, og at forliket skal etterleves, både av hensyn til det biologiske mangfoldet i Norge, og for å kunne utnytte utmarka til svært miljøvennlig kjøttproduksjon. Dette medlem mener at rovviltforliket ikke er oppfylt.

Dette medlem mener at rovviltnemdene må få økte midler til godtgjøring av fellingslag, eller andre tiltak i tråd med deres behov, og viser til brevet sendt fra alle rovviltnemndslederne til landbruks- og matministeren og klima- og miljøministeren i februar 2014. I brevet vises det til at rovviltnemndene pålegges flere krav, men at disse ikke følges opp av økte midler. Dette medlem foreslår derfor å øke kap. 1420 Miljødirektoratet, post 73 Førebyggjande og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga, med 10 mill. kroner. Midlene skal gå til rovviltnemdene, som kan disponere dem til økt godtgjøring av fellingslag, eller andre tiltak i tråd med deres behov.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1420

Miljødirektoratet

73

Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres, forhøyes med

10 000 000

fra kr 64 600 000 til kr 74 600 000»

«Stortinget ber regjeringen om å øke kap. 1420 Miljødirektoratet, post 73 Førebyggjande og konfliktdempande tiltak i rovviltforvaltninga, med 10 mill. kroner i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 2014. Midlene skal gå til rovviltnemdene, som kan disponere dem til økt godtgjøring av fellingslag, eller andre tiltak i tråd med deres behov.»

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning

Sammendrag

Vrakpanten ble økt med 500 kroner, til 3 000 kroner per vrak, fra 1. juli 2013. Klima- og miljødepartementet la til grunn en for lav sats ved beregning av bevilgningen i saldert budsjett 2014. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 73,68 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.5 Kap. 4420 Miljødirektoratet

Post 1 Oppdrag og andre diverse inntekter

Sammendrag

Skogeiendommen Havnevik skog i Svelvik kommune ble for flere år siden innkjøpt til bruk som alternativ erstatning ved skogvern (makeskifte). Ingen skogeiere har meldt sin interesse for eiendommen. Det foreslås en fullmakt til å selge denne eiendommen i 2014, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Post 6 Gebyr, fylkenes miljøvernavdelinger

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5 mill. kroner. Forventede gebyrinntekter til fylkesmannen ved konsesjonsbehandling, kontroll og tilsyn blir lavere enn anslått grunnet forsinkelser i utarbeidelsen av en ny forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.6 Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på posten på 0,46 mill. kroner grunnet reduksjon i innbetalte fiskeravgifter, jf. omtale under kap. 5578 post 78.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på posten på 1,34 mill. kroner grunnet reduksjon i innbetalte fiskeravgifter, jf. omtale under kap. 5578 post 78.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås en reduksjon i bevilgningen på posten på 1,2 mill. kroner grunnet reduksjon i innbetalte fiskeravgifter, jf. omtale under kap. 5578 post 78.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.7 Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 72 Fiskeravgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3 mill. kroner grunnet reduserte inntekter fra fiskeravgiftene. Det er heller ikke rom for å bruke av fondskapitalen i 2014.

Lavere inntekter fra fiskeravgiftene til Statens fiskefond medfører at refusjonen fra fondet til statskassen må reduseres. Utgiftene til fiskeformål over kap. 1425 postene 1, 21 og 70 motsvares av denne refusjonen og utgiftsbevilgningene foreslås redusert tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.8 Kap. 1429 Riksantikvaren

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

I visse tilfeller er det ikke hensiktsmessig at lokale prosjekteiere gjennomfører bevaringsprosjekter. Riksantikvaren vil da selv sitte med prosjektlederansvar, og oppgavene må utgiftsføres på post 21. Regjeringen foreslår at bevilgningen under kap. 1429 post 21 økes med 46,75 mill. kroner for å dekke forpliktelser for kulturminner der Riksantikvaren har et eier- eller forvalteransvar. Midlene omprioriteres ved at bevilgningen under kap. 1429 post 70 reduseres med 0,4 mill. kroner; bevilgningen under post 71 reduseres med 8,1 mill. kroner; bevilgningen under post 72 reduseres med 2,2 mill. kroner; bevilgningen under post 73 reduseres med 12,2 mill. kroner; bevilgningen under post 74 reduseres med 0,25 mill. kroner; bevilgningen under post 77 reduseres med 0,25 mill. kroner og bevilgningen under post 79 reduseres med 23,35 mill. kroner. Omprioriteringene innebærer ikke reduksjon i den samlede bevilgningen til de 10 bevaringsprogrammene.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1429 post 21 med 3 mill. kroner til Riksantikvarens arbeid med brannsikring av tette trehusmiljø og stavkirker, jf. omtale under kap. 1421 post 73.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 49,75 mill. kroner.

Det foreslås også en tilsagnsfullmakt på 21 mill. kroner under posten. Tilsagnsfullmakten skal gjelde tilsagn om framtidige utgifter til brannsikring av stavkirker.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og XII under kapittel 8 Komiteens tilråding.

Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1429 post 70 med 5 mill. kroner til arkeologiske undersøkelser i forbindelse med dreneringstiltak. Etter kulturminneloven skal staten helt eller delvis dekke utgiftene til arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak dersom utgiftene blir urimelig tyngende for tiltakshaveren. Etter innføringen av ny dreneringsforskrift fra 2013 er praktiseringen etter kulturminneloven at alle utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser i dreneringssaker dekkes av staten dersom arealet det gis tilskudd til er på under 100 dekar. Dette vil bidra til en betydelig økning i utgifter til tilskudd til private tiltakshavere. Den økte bevilgningen skal bidra til at viktige arkeologiske kulturminner ikke går tapt, eller at dreneringstiltak må utsettes.

Det foreslås videre at 0,4 mill. kroner omprioriteres til kap. 1429 post 21, jf. omtale der.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 4,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 8,1 mill. kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 2,2 mill. kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 12,2 mill. kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post 21.

Brannen i Lærdalsøyri og de andre områdebrannene i januar 2014 har vist betydningen av god beredskap og langsiktig sikringsarbeid for å beskytte kulturminner fra brann. Det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til brannsikring av tette trehusmiljø og stavkirker, hvorav 7 mill. kroner foreslås bevilget på kap. 1429 post 73 og 3 mill. kroner på kap. 1429 post 21.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 5,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Tilskudd til fartøyvern, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 0,25 mill. kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1429

Riksantikvaren

74

Tilskudd til fartøyvern, kan overføres, forhøyes med

4 750 000

fra kr 56 712 000 til kr 61 462 000»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Innst. 9 S (2012–2013) fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 vedkommende Miljøverndepartementet, hvor en samlet komité uttalte:

«Komiteen vil peke på at kulturminne knytta til små og større fartøy er en viktig del av norsk kulturminne. En styrking av far tøyvernet er nødvendig for å sette i stand flere av fartøya som står på vernelista. Ved utgangen av 2011 var totalt 119 av 223 fartøy på vernelista satt i stand. Økte midler til fartøyvern vil gi økt aktivitet hos fartøyvernsentrene og ofte utløse tilskudd og bidrag lokalt. Komiteen mener det er rimelig at fartøyvern får en del av den økinga som er gitt til faste kulturminner.»

Dette flertallet mener at verneverdige fartøy er en viktig del av den norske kystkulturen, og er fornøyd med den foreslåtte styrkingen av arbeidet med å ta vare på verneverdige fartøy. Dette flertallet viser til at mange kulturminner er i privat eie, samtidig som mye av det som reddes av kulturmidler lang kysten skyldes frivillig innsats fra foreninger, lag og lokalsamfunn. Dette flertallet er således fornøyd med at avtalepartnerne vil styrke kulturminnearbeidet i Norge, blant annet ved å bedre rammevilkårene for private eiere av kulturminner.

Dette flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at fartøyer er en viktig del av våre kulturminner. Det er viktig å sikre at disse blir ivaretatt for fremtiden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Post 77 Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 0,25 mill. kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 79 Tilskudd til verdensarven, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 23,35 mill. kroner og at midlene omprioriteres til kap. 1429 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.9 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Sammendrag

Bevilgningen til Norsk kulturminnefond i 2013 ble ved en feil ikke utbetalt fra kap. 1432 post 50. Bevilgningen i 2014 foreslås økt med 61,44 mill. kroner for å kompensere for den manglende utbetalingen i 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.10 Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Post 50 Overføringer til Svalbard miljøvernfond

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,98 mill. kroner som følge av merinntekter, jf. omtale under kap. 5578 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.11 Kap. 5578 Sektoravgifter under Klima- og miljødepartementet

Post 70 Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond

Sammendrag

Størstedelen av inntektene til Svalbard miljøvernfond kommer fra et tilreisendegebyr og et gebyr fra cruiseskipene som ankommer Svalbard.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,98 mill. kroner som følge av økte inntektsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.12 Kap. 1481 Kjøp av klimakvoter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ansvaret for arbeidet med kjøp av klimakvoter ble med virkning fra 1. januar 2014 overført fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Regjeringen har besluttet at også ansvaret for salg av klimakvoter skal overføres til Klima- og miljødepartementet. På denne bakgrunn foreslås det at 3,7 mill. kroner overføres fra kap. 1638 post 1 til kap. 1481 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at bevilgningen til post 22 Kvotekjøp, generell ordning, reduseres med 56,3 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 5. juni 2014 i forhold til regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1481

Kjøp av klimakvoter

22

Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres, nedsettes med

56 300 000

fra kr 306 300 000 til kr 250 000 000»

5.12.13 Kap. 4481 (Nytt) Salg av klimakvoter

Post 1 (Ny) Salgsinntekter

Sammendrag

Det foreslås å opprette nytt kap. 4481 post 1 med en bevilgning på 539,6 mill. kroner til salg av klimakvoter, jf. omtale under kap. 1481 post 1. Bevilgningen tilsvarer reduksjonen under Finansdepartementets inntektsbevilgning på kap. 4638 post 1, jf. omtale der.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.12.14 Kap. 1482 Klima- og skogsatsingen

Utbetaling av tilskudd under Klima- og skogsatsingen

Sammendrag

Regjeringen varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) en gjennomgang av praksis for utbetaling av tilskudd under klima- og skogsatsingen. Regjeringen har nå gjennomgått utbetalingspraksisen, og mener at tiltak under klima- og skogsatsingen bør inndeles i tre kategorier, med nærmere angitte kriterier for utbetaling. Inndelingen av tiltakene og de tilhørende kriteriene for utbetaling er nærmere omtalt nedenfor. Regjeringen mener at de foreslåtte kriteriene for utbetaling vil gi forutsigbarhet og være oversiktlig for Stortinget og for prosjektets internasjonale partnere.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

5.12.15 Andre saker

Finansiering av program- og prosjektporteføljer

Sammendrag

En andel av klima- og skogmidlene benyttes til å finansiere spesifiserte program- og prosjektporteføljer. Eksempler er planleggings- og kartleggingsarbeid og kompetanse- og institusjonsbygging. Denne formen for støtte medfører ikke betaling for utslippsreduksjoner. Prosjektene og programmene fremmer tilskuddspostens mål, og kan godkjennes som offentlig bistand. Utbetaling direkte til mottaker finner sted når det er behov for å dekke faktiske utgifter over en periode på normalt seks måneder eller mindre, og vilkårene ellers i avtalen er oppfylt. Dette er i tråd med stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte tilskuddsbevilgninger, og tilsvarer vanlig praksis i norsk bistand.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Betaling for verifiserte utslippsreduksjoner

Sammendrag

Et av klima- og skogsatsingens hovedmål er reduksjon av klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse. En økende andel av tiltakene under klima- og skogsatsingen vil være etterskuddsvis utbetaling til utviklingsland basert på verifiserte reduksjoner av slike utslipp. Stortingets formål med tilskuddsposten oppnås når midlene betales ut på grunnlag av tilfredsstillende dokumentasjon av redusert avskoging og skogforringelse. Slik utbetaling er avhengig av effektive og robuste systemer for å måle og verifisere resultater, og utbetalingens størrelse må stå i et rimelig forhold til det oppnådde resultatet. Leveres det ikke dokumentasjon på oppnådde utslippsreduksjoner, unngåtte utslipp eller økt klimagassopptak i skog, skal midlene ikke utbetales.

Ettersom utbetaling skjer etterskuddsvis, er det ikke nødvendig å foreslå unntak fra stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilgninger. Utbetalingene vil bli gitt til fond, som dermed vil være tilskuddsmottaker. Klima- og miljødepartementets forpliktelser ved oppfølging av midlene er i disse tilfellene begrenset til oppfølging av avtalen mellom Norge og mottakerlandet/fondet. Fondets avtaler med mottakere av støtte reguleres ikke av reglene om tilskuddsforvaltning i det norske økonomiregelverket. Et eksempel på et slikt fond er Brasils Amazonasfond, administrert av Den brasilianske utviklingsbanken. Ettersom unntak fra stortingsvedtak av 8. november 1984 anses å ikke være nødvendig, tilrår regjeringen at gjeldende vedtak for Amazonasfondet utgår.

Alle utbetalinger under klima- og skogsatsingen skal kunne klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Ved utbetalinger til fond må det avtales at fondet kun kan bruke norske midler på tiltak som er godkjent som offisiell bistand. I tillegg skal avtalene fastslå at tilskuddsmottaker skal ha sikringsmekanismer mot korrupsjon og negative sosiale og økonomiske konsekvenser i deres videre utbetalinger til ODA-godkjente aktiviteter, og at det rapporteres på oppnådde resultater. Avtalene skal også ivareta klima- og skogsatsingens mål om å bidra til biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og urfolks rettigheter. Dersom midlene forvaltes i felles fond med flere bidragsytere skal Norge forsøke å etablere felles forvaltningskrav som sørger for effektiv forvaltning.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Fondsoppbygging (multilaterale satsinger) for framtidige utbetalinger for verifiserte utslippsreduksjoner

Sammendrag

I enkelte internasjonale organisasjoner kan det være vanskelig for Norge å få gjennomslag for å følge våre regler om utbetaling etter behov og i terminer. Primært vil dette være i tilfeller hvor fondsforvalter ønsker forskuddsvise utbetalinger for å inngå juridisk forpliktende avtaler med tropiske skogland om framtidig kjøp av verifiserte utslippsreduksjoner. Når Norge ikke finansierer klart avgrensede prosjekter, bør det vurderes om Klima- og miljødepartementet skal gis adgang til å tilpasse utbetalingene til den enkelte organisasjons regelverk. Slik utbetaling krever unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av gitte tilskuddsbevilgninger. Klima- og skogsatsingens krav om at midlene skal rapporteres som bistand vil stå fast, og økonomireglementets øvrige krav til forvaltning av tilskudd vil bli fulgt.

En slik ordning bør vurderes separat for hvert enkelt tilfelle, og kun når følgende kriterier er oppfylt:

  • Betaling for resultater. Unntak bør begrenses til initiativer der Norge bidrar til å bygge opp fond med eksplisitt formål å betale for framtidige verifiserte utslippsreduksjoner fra skog.

  • Norges rolle er ikke av en slik art at vi alene kan beslutte utbetalingspraksis. Nye unntak skal kun vurderes for initiativer der Norge må forholde seg til én eller flere andre store bidragsytere og/eller multilaterale samarbeidspartneres praksis og behov. Norge skal i forhandlinger først ha forsøkt å få gjennomslag for at midlene utbetales til fondet etter at utslippsreduksjonene er oppnådd.

  • Forsvarlig forvaltning. Det må etableres juridiske rammeverk for fondene som sørger for god forvaltning av midlene. Tilskuddsmottaker skal ha sikringsmekanismer mot korrupsjon og negative sosiale og økonomiske konsekvenser. Avtalen med fondet må gi mulighet for kontroll og muligheter for tilbakebetaling av tilskuddet innenfor et rimelig tidsrom dersom det ikke forvaltes i henhold til intensjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Anmodning om romertallsvedtak

Sammendrag

Klima- og skogsatsingen ble 1. januar 2014 overført fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Det er tidligere inngått avtaler med andre givere om samfinansiering hvor det på grunn av giverkoordinering og harmoniseringshensyn er ønskelig å foreta én utbetaling i løpet av året. Dette gjelder FNs klima- og skogprogram (UN REDD) samt Verdensbankens Forest Carbon Partnership Facility, Forest Investment Program og BioCarbon Fund plus. Det er i avtalen med organisasjonene satt krav til forvaltningen og bruken av midlene. Det er også inngått avtale om utbetaling av kjernebidrag til den internasjonale organisasjonen Global Green Growth Institute. Regjeringen anmoder Stortinget om fritak fra stortingsvedtak av 8. november 1984 for å kunne gjennomføre årlige utbetalinger til disse organisasjonene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen ber om samtykke til at opptjente renter på tilskudd som er utbetalt fra Norge til enkelte fond og organisasjoner kan benyttes til tiltak som avtales mellom Klima- og miljødepartementet og den enkelte mottaker, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre ber regjeringen om Stortingets samtykke til fritak fra stortingsvedtak av 8. november 1984 for utbetalinger til Verdensbankens BioCarbon Fund Tranche 3, jf. forslag til romertallsvedtak. Fondets formål er å bidra til raske og kostnadseffektive utslippsreduksjoner. Verdensbanken har bedt om at midler utbetales før skoglandene oppnår utslippsreduksjoner. Ifølge Verdensbanken er forskuttert utbetaling nødvendig for at banken som fondsforvalter skal kunne inngå juridisk forpliktende avtaler med tropiske skogland om framtidig kjøp av verifiserte utslippsreduksjoner.

Kriteriene for unntak anses som oppfylt, jf. omtale ovenfor. Fondet skal bidra til styrket arealplanlegging, samarbeid med privat sektor og investeringer i tiltak mot avskoging innenfor sektorer som benytter store arealer til produksjon. I en oppstartsfase skal fondet gå inn i et lite antall land/jurisdiksjoner. Forsvarlig forvaltning er ivaretatt ved at Verdensbankens relevante regler og prosedyrer vil bli benyttet, herunder finansielle, sosiale og miljømessige sikringsmekanismer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XX under kapittel 8 Komiteens tilråding.

5.12.16 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

CO2-kompensasjonsordningen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i årene som kommer kan bli en attraktiv arena for industrielle investeringer som følge av at Norge og Norden blir et overskuddsmarked med fornybar kraft. I den forbindelse er det viktig å skape tilstrekkelig forutsigbarhet i gjeldende rammebetingelser. I forbindelse med behandling av statsbudsjettet 2014 ble det skapt tvil om CO2-kompensasjonsordningen og dens omfang knyttet til at nåværende regjering foreslo et gulv på 30 kroner. Disse medlemmer har i ettertid registrert at dette har skapt utrygghet for stabilitet i rammebetingelser omkring framtidige investeringer. Disse medlemmer mener det er viktig at dagens CO2-kompensasjonsordning for industrien videreføres ut avtaleperioden 2020. Blir ikke CO2-kompensasjonsordningen videreført ut avtaleperioden, er det en fare for at land som ikke iverksetter klimatiltak er de som vinner kampen om ny industri. En annen faktor er at forutsigbarheten om rammevilkårene for industribedriftene blir svekket. Ordningen er allerede iverksatt og kompensasjonen er noe de fleste industribedrifter har regnet med.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at dagens CO2-kompensasjonsordning for industrien videreføres ut avtaleperioden 2020.»

Vindkraft

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå de økonomiske rammevilkårene for sertifikatpliktig vindkraft i Norge, herunder avskrivningsregelverket, med tanke på å utjevne forskjellene i konkurranseforhold mellom Norge og Sverige. Stortinget ber regjeringen redegjøre for dette på egnet måte, og foreslå nødvendige endringer i statsbudsjettet 2015.»

Kyoto II

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Norge skal være et foregangsland i klimaarbeidet både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer mener et viktig element i dette er å forsterke Norges internasjonale klimamål. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for at Norge, på samme måte som man overoppfylte Kyoto-avtalen, kan overoppfylle Norges forpliktelser etter Kyoto II-avtalen med ti prosentpoeng til 40 pst. av 1990-nivå innen 2020. Dersom det inngås en forpliktende internasjonal klimaavtale, vil disse medlemmer tilrå at målet heves ytterligere tilsvarende 50 pst. av norske utslipp.

Disse medlemmer har merket seg at avtalepartnerne er enige om å redusere kjøp av klimakvoter, til tross for at regjeringen skriver at det bidrar til globale utslippsreduksjoner. Disse medlemmer går imot dette forslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke kvotekjøpene slik at Norge kan overoppfylle sine forpliktelser etter Kyoto II-avtalen med ti prosentpoeng til 40 pst. av 1990-nivå innen 2020.»

Grønne ekstraavskrivninger

Komiteens medlem fra Senterpartiet ber regjeringen innføre grønne ekstraavskrivninger fra 1. januar 2014 for å sikre likere konkurransevilkår innenfor det svensk-norske sertifikatmarkedet. Ordningen bør innrettes slik at det innføres 30 pst. ekstraavskrivninger av investert beløp fordelt over de fire første årene for investeringer i sertifikatkraft. Dette medlem ber regjeringen komme tilbake med konkrete forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

5.13 Finansdepartementet

5.13.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er behov for å anskaffe et ikt-system for å håndtere høygradert informasjon mellom Statsministerens kontor og enkelte virksomheter. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 20 post 1 med 0,4 mill. kroner til formålet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.2 Kap. 21 Statsrådet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Sikkerhetstiltak

Det er behov for å etablere sikkerhetstiltak for enkelte av regjeringens medlemmer. Utgiftene til tiltakene er på til sammen 2,6 mill. kroner, og det foreslås å øke bevilgningen på posten tilsvarende. Av beløpet gjelder 2 mill. kroner engangsutgifter i 2014. Resterende 0,6 mill. kroner gjelder varige økte driftsutgifter.

Fratredelsesytelser

I henhold til stortingsvedtak om fratredelsesytelse av 8. desember 2011 har statsråder og statssekretærer rett til fratredelsesytelser. Utgifter til fratredelsesytelser til politikere blir 4,8 mill. kroner høyere enn tidligere anslått.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 21 post 1 med til sammen 7,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.3 Kap. 41 Stortinget

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er behov for å øke bevilgningen på posten med til sammen 6 mill. kroner. De økte utgiftene gjelder grunnlovsjubileet i 2014. 4 mill. kroner gjelder gjennomføring av prosjektet «Project mapping 16. februar og 17. mai» og 2 mill. kroner gjelder utgifter til tilrettelegging av arenaer og infrastruktur til arrangementer i jubileumsåret.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 41 post 1 med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Sammendrag

Det er behov for å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner som følge av at et nytt parti ble representert på Stortinget høsten 2013 (Miljøpartiet De Grønne). Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 41 post 70 med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.4 Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er behov for å øke bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner for at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) skal kunne øke sin kontrollvirksomhet, blant annet ved å knytte til seg flere sakkyndige. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 44 post 1 med 1,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.5 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag
Drift av lønnstjenesten for departementene

Kostnadene ved nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 250 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.6 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til omtale av omorganiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 1. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1610 post 1 med 5 mill. kroner til toll- og avgiftsetatens arbeid med omorganiseringen i 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 93 S (2013–2014) har besluttet at store deler av tollvesenets oppgaver skal flyttes til skatteetaten, angivelig for å effektivisere og forenkle offentlig sektor gjennom en omorganisering av toll- og avgiftsetaten og skatteetaten. Regjeringen sier at formålet med tiltakene blant annet er å rendyrke etatene til å utføre sine kjerneoppgaver. Toll- og avgiftsdirektoratet skal bli en spesialisert etat med ansvar for grensekontroll og administrasjon av vareførselen, mens skatteetaten skal få et helhetlig ansvar for skatter og avgifter. En bedre samordning skal ifølge regjeringen begrense kostnader, frigjøre ressurser og gi stordriftsfordeler, gi bedre arbeidsprosesser og enklere saksbehandling. Disse medlemmer er kjent med at beslutningen ifølge Norsk Tollerforbund er tatt uten forutgående prosess eller medvirkning, og ble gjort kjent for de ansatte og de berørte etatene den 4. mars i år, samtidig med at beslutningen ble gjort kjent i media. Tillitsvalgte har begjært innsyn i saksdokumenter og forarbeidet som departementet har gjort i saken, samt begjæring om utvidet begrunnelse etter avslag. Begjæringene er avvist av departementet. Disse medlemmer er gjort kjent med at Toll- og avgiftsdirektoratet heller ikke er hørt før regjeringen gjorde sitt vedtak. Bakgrunnen for regjeringens beslutning om overføring av oppgaver synes derfor ikke kjent utenfor regjeringen og Finansdepartementet selv. Disse medlemmer har merket seg at Ukeavisen Ledelse hadde et oppslag 25. april i år, hvor administrerende direktør i NHO Logistikk og Transport uttrykker undring over hvorfor regjeringen vil gjennomføre de vedtatte endringene, og endre Tollvesenet, som er kåret til verdens beste tollvesen av Verdensbanken. I sitt svar på et skriftlig spørsmål om finansministeren kan redegjøre for beslutningsgrunnlaget og hvordan partene er involvert, gjentar finansministeren ovenstående formål, og skriver blant annet at:

«Jeg mener at regjeringen har hatt et godt grunnlag for å fatte sin beslutning i disse sakene.»,

og videre at:

«Når det gjelder involvering av ansatte viser jeg til at tjenestemannsorganisasjonenes rett til medbestemmelse er forankret i Hovedavtalen i staten. Samtidig er det faktisk slik at politiske beslutninger ikke er underlagt medbestemmelse, jfr. blant annet Hovedavtalen § 1 nr. 2 og § 2 nr. 3.»

Det beskrives også hvordan informasjon har vært gitt.

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen her tilsynelatende ikke ser verdien av prosess og medvirkning fra de ansatte og organisasjonen før beslutning tas, og heller ikke er åpne på beslutningsgrunnlaget. Disse medlemmer viser til at Stortinget vil bli orientert om arbeidet for å bedre skatte- og avgiftsforvaltningen i Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet, og vil følge opp saken videre både med hensyn til prosess og uttalte mål for beslutning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at forslaget om å overføre forvaltningen av særavgiftene og merverdiavgift ved innførsel fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten innen 1. januar, er lite forankret, og møter motstand i de ansattes organisasjoner. Dette medlem mener at grundigere forankring av endringene trengs, og foreslår å utsette prosessen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utsette omorganiseringsprosessen og overføringen av ansvar fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten og bes komme tilbake til Stortinget med et bedre forankret forslag til omorganisering hvor de ansattes organisasjoner er involvert.»

5.13.7 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag
Omorganisering av skatte- og avgiftsforvaltningen

Norge har en god skatte- og avgiftsforvaltning. Det er relativt få og oversiktlige skattetyper, utstrakt bruk av elektronisk innlevering og gode registerdata. Likevel mener regjeringen det er rom for forbedring og effektivisering. Regjeringen vil effektivisere offentlig sektor og bruke fellesskapets ressurser mest mulig effektivt. Regjeringen ønsker derfor å fornye, forbedre og effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen, samtidig som skattyters rettssikkerhet skal ivaretas på en bedre måte.

Det skal settes i gang et arbeid med sikte på overføring av forvaltningen av særavgiftene og merverdiavgift ved innførsel fra toll- og avgiftsetaten til skatteetaten innen 1. januar 2016. Samtidig skal Statens innkrevingssentral innlemmes i skatteetaten. Toll- og avgiftsetaten skal videre utrede mulige tiltak for å styrke grensekontrollen.

Formålet med tiltakene er å rendyrke etatene til å utføre sine kjerneoppgaver. Toll- og avgiftsetaten skal bli en spesialisert etat med ansvar for grensekontroll og administrasjon av vareførselen, mens skatteetaten skal få et helhetlig ansvar for skatter og avgifter. Fagområdene rendyrkes og kompetansen samles i sterke enheter. En bedre samordning av skatte- og avgiftsadministrasjonen vil kunne begrense kostnader, frigjøre ressurser og gi stordriftsfordeler. Det vil også kunne gi bedre arbeidsprosesser og enklere saksbehandling. Viktige politikkområder som skatt og avgift, grensekontroll og kampen mot svart økonomi vil bli styrket. Resultatet skal bli en bedre grensekontroll og en mer helhetlig og samordnet skatte- og avgiftsforvaltning.

Skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral har fått i oppdrag i fellesskap å utrede og vurdere hvordan endringene kan gjennomføres. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1618 post 1 med 10 mill. kroner til skatteetatens arbeid med omorganiseringen i 2014.

Stortinget vil bli orientert om arbeidet for å bedre skatte- og avgiftsforvaltningen i Prop. 1 S (2014–2015) for Finansdepartementet.

Driftsutgifter skatteetaten

Altinn II er et samarbeidsprosjekt for felles utvikling av infrastruktur i forvaltningen og ledes av Brønnøysundregistrene. Skatteetaten er største tjenesteeier og har deltatt aktivt i prosjektet. Ved en feil er det i arbeidet med Altinn II i perioden 2009–2013 regnskapsført 53 mill. kroner på kap. 1618 post 1. Disse utgiftene skulle ha vært ført på kap. 1618 post 22 Større IT-prosjekter. Feilføringen har medført at skatteetaten i den aktuelle perioden har prioritert ned blant annet mindre IT-utviklingsprosjekter for å finansiere arbeidet med Altinn II. For å rette opp denne feilen foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618 post 1 med 53 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 1618 post 22.

Det vises også til omtale av Altinn II-prosjektet under kap. 1618 post 22.

Printproduksjon – overføring av midler

Skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten (Nav) har inngått samarbeidsavtale om printproduksjon. Avtalen innebærer at Navs behov for tjenester som utskrift av brev mv., etterbehandling (konvoluttering, pakking og utsendelse), trykkeritjenester og utbetalingsmeldinger utføres av skatteetaten i stedet for av Nav. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1618 post 1 med 7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under Arbeids- og sosialdepartementet. Det vises også til omtale under kap. 1618 post 45.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1618 post 1 med 70 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter, forhøyes med

58 000 000

fra kr 4 541 400 000 til kr 4 599 400 000»

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten omfatter utgifter til tvangsinnfordring av skatter og avgifter. Om lag halvparten av utgiftene gjelder de kommunale skatteoppkrevernes aktivitet. Regnskapstall for 2013 viser at utgiftsnivået i 2013 var anslått for høyt. Basert på regnskapstall for 2013 forventes det nå at utgiftene i 2014 vil bli 15 mill. kroner lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1618 post 21 med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder skatteetatens utgifter til større IKT-utviklingsprosjekter, herunder utgifter til etatens deltakelse i utviklingsprosjektet Altinn II. Altinn II er et samarbeidsprosjekt for felles utvikling av infrastruktur i forvaltningen og ledes av Brønnøysundregistrene, under Nærings- og fiskeridepartementet. Skatteetaten er største tjenesteeier og har deltatt aktivt i prosjektet i perioden 2008–2014. Det har i denne perioden vært bevilget til sammen 385,7 mill. kroner til skatteetatens arbeid med å tilpasse eksisterende tjenester og utvikle nye tjenester. Bevilgningen til prosjektet i 2014 er 11,3 mill. kroner.

Altinn II – mindreforbruk

Det har over flere år bygget seg opp ubrukte midler på posten som er bevilget til Altinn II. Mindrebehovet skyldes delvis at skatteetatens merkostnader til drift og forvaltning i forbindelse med overgangen fra Altinn I til Alinn II er blitt estimert for høyt. Gjennom utviklingsprosessen har prosjektets omfang og innretting blitt endret, og prosjektet har i mindre grad enn opprinnelig forutsatt utviklet funksjonalitet som støtte til sektorovergripende prosesser (E-dialoger), nye tjenester og arkitektur. Dette har redusert de samlede utgiftene til prosjektet. På grunn av usikker framdrift og usikkert samlet prosjektomfang har det blitt overført betydelige beløp på posten mellom budsjettår. Etter at gjenstående behov til Altinn II-formål er dekket, gjenstår det en disponibel bevilgning til Altinn II-prosjektet på 76,8 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 1618 post 22 reduseres med 76,8 mill. kroner.

Driftsutgifter skatteetaten

Det vises til omtale under kap. 1618 post 1. I perioden 2009–2013 er det blitt feilført utgifter til Altinn II på til sammen 53 mill. kroner på skatteetatens driftspost. Utgiftene skulle ha vært ført på post 22. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1618 post 22 med 53 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1618 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 22 redusert med 129,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til regjeringens forslag til innstramminger i reglene om offentlige skattelister. Dette medlem viser til Innst. 430 L (2010–2011) om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv., og de innstramminger som den rød-grønne regjeringen gjorde i måten skattelisten gjøres offentlig på. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet la vekt på at offentliggjøring av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet, og bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. De rød-grønne partiene på Stortinget vektla samtidig at hensynet til åpenhet må balanseres mot andre samfunnsmessige interesser. Dette medlem mener at dagens løsning gjør det på en god måte, og støtter derfor ikke regjeringens endringsforslag. Dette medlemstøtter følgelig heller ikke at det prioriteres 2 mill. kroner i 2014 til utvikling av ny dataløsning, og senere drift og vedlikehold av denne.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om omlegging av regelverket for offentliggjøring av skattelister og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1618

Skatteetaten

22

Større IT-prosjekter, kan overføres, nedsettes med

131 800 000

fra kr 298 800 000 til kr 167 000 000»

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1618 post 1. Skatteetaten og arbeids- og velferdsetaten har inngått samarbeidsavtale om printproduksjon. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1618 post 45 med 6,8 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, jf. nærmere omtale under Arbeids- og sosialdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Statens innkrevingssentral utfører fakturabehandling for politi- og lensmannsetaten. På grunn av redusert bruk av papirfakturaer er behovet for mottak, skanning mv. redusert. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1634 post 1 med 1 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under Justis- og beredskapsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.9 Kap. 1638 Salg av klimakvoter

Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen besluttet høsten 2013 at ansvaret for kjøp av klimakvoter skulle overføres fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet med virkning fra 1. januar 2014. Finansdepartementet har etter dette fortsatt å ha ansvar for salg av klimakvoter.

Regjeringen har besluttet at også ansvaret for salg av klimakvoter bør overføres til Klima- og miljødepartementet. Bevilgningen på kap. 1638 post 1 foreslås redusert med 3,7 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1481 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under Klima- og miljødepartementet.

Videre foreslås eksisterende fullmakt til Finansdepartementet for salg av klimakvoter trukket tilbake, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og XIII under kapittel 8 Komiteens tilråding.

5.13.10 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1638 Salg av klimakvoter. Ansvaret for salg av klimakvoter foreslås overført fra Finansdepartementet til Klima- og miljødepartementet. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, med 539,6 mill. kroner, mot tilsvarende bevilgning på nytt kap. 4481 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, jf. omtale under Klima- og miljødepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.11 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bevilge 4,25 mrd. kroner til kapitalinnskudd i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging, jf. omtale under kap. 1825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi, post 95 Kapitalinnskudd. Kapitalinnskuddet påfører staten renteutgifter. I tråd med vanlig praksis for lignende statlige fond legges det til grunn at innskuddet får en rente tilsvarende gjeldende rente på statsobligasjoner med ti års bindingstid på innskuddstidspunktet. Et kapitalinnskudd på 4,25 mrd. kroner i 2014 tilsier renteutgifter på om lag 59,5 mill. kroner i 2014. Bevilgningen på kap. 1650 post 89 foreslås derfor økt med 59,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.12 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter, nedsettes med

323 788 000

fra kr 10 800 000 000 til kr 10 476 212 000»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at bevilgningen til tilfeldige utgifter reduseres med 323 788 000 kroner som en følge av budsjettforliket av 5. juni 2014 i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er rom for å redusere posten for tilfeldige utgifter og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter, nedsettes med

582 000 000

fra kr 10 800 000 000 til kr 10 218 000 000»

5.13.13 Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 95 (Ny) Fondskapital

Sammendrag

Statens obligasjonsfond ble opprettet ved lov av 6. mars 2009 nr. 13 som et tiltak for å styrke finansiell stabilitet og legge til rette for tilførsel av kreditt til foretak og husholdninger under finanskrisen. Folketrygdfondet ble gitt i oppdrag å forestå den operative forvaltningen av fondet ut fra formålet om å bidra til økt likviditet i og kapitaltilgang til kredittobligasjonsmarkedet. Fondet ble opprettet med en samlet ramme på 50 mrd. kroner. Det ble ved opprettelsen av fondet lagt til grunn at det skulle være et midlertidig tiltak, jf. Ot.prp. nr. 35 (2008–2009).

Regjeringen går inn for å avvikle Statens obligasjonsfond. Finansdepartementet har i brev til Folketrygdfondet av 21. mars 2014 fastsatt en avviklingsplan for fondet, i tråd med mandatet for obligasjonsfondet og råd fra Folketrygdfondet. Avviklingsplanen innebærer at obligasjonsfondet er i en nedbyggingsfase og at det ikke plasseres nye midler i obligasjonsmarkedet.

52,1 mrd. kroner var plassert på fondets konto i Norges Bank ved utgangen av april 2014. Det legges opp til at innestående på fondets konto overføres til statens foliokonto i etterkant av Stortingets behandling av denne proposisjonen. Gjenværende midler i fondet, foreløpig anslått til 240 mill. kroner, vil bli overført til statens foliokonto i tråd med en nærmere fastsatt plan. Det antas at siste obligasjonsforfall skjer høsten 2014. Fondet besitter også noen aksjer som stammer fra konvertering av obligasjoner, og som vil bli søkt avhendet. Av hensyn til fondets finansielle interesser er det ikke satt noen tidsfrist for avhending av aksjene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås en bevilgning 52 100 mill. kroner på kap. 4600 (Ny) post 95.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.14 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

Skatteregnskapssystemet Sofie brukes blant annet til å fordele kostnadene ved skatteinnkrevingen mellom skattekreditorene. Sent i 2013 ble det avdekket at det i 2012 var gjort en feil i regnskapet. Dette innebar at inntektsanslaget fra pante- og tinglysingsgebyr ble satt for høyt i 2013. Inntektsanslaget for 2014 er basert på 2013-anslaget og er derfor også satt for høyt. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 4618 post 1 med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

Bevilgningen på posten gjelder gebyrinntekter fra utleggsforretninger utført av skattekontorene. På grunnlag av oppdaterte regnskapstall og forventede innbetalinger for resten av året foreslås bevilgningen på kap. 4618 post 5 økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.15 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Sammendrag

På dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2014 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 50 mill. kroner.

Inntektene anslås nå til 150 mill. kroner i 2014. Det økte inntektsanslaget skyldes blant annet større innbetalinger fra Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Innbetalingene gjelder hovedsakelig tilbakebetaling av tilskudd fra tidligere år.

Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse foreslås på dette grunnlag økt med 100 mill. kroner, til 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.16 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

På denne posten inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). Forslag til endring av bevilgningene under Statsbygg og Statens pensjonskasse innebærer økte avskrivninger på 4,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445 post 24 og kap. 2470 post 24. Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås derfor økt med 4,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.17 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 72 Fellesskatt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å sette formuesskattesatsen til 1,1 pst. fra og med 1. juli 2014. Disse medlemmer foreslår at inntekten fra formuesskatten økes med 680 mill. kroner sammenlignet med tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5501

Skatter på formue og inntekt

72

Fellesskatt, forhøyes med

680 000 000

fra kr 221 500 000 000 til kr 222 180 000 000»

5.13.18 Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Post 72 Særskatt på oljeinntekter

Sammendrag

Det vises til forslag om å utvide overgangsregelen til friinntektsendringen i petroleumsskatten for samlet prosjekt for utbygging og transport. Se omtale i kapittel 2 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.19 Kap. 5521 Merverdiavgift

Post 70 Merverdiavgift

Sammendrag

Det vises til forslag om endringer av avgiftsfrie kvoter ved privat innførsel av alkohol og tobakk. Se omtale i kapittel 6 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det vises også til utsatt iverksettelse av fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og omsetning av batterier til elbiler. Se omtale i kapittel 12 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Finansdepartementets anslag ved å bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med avgiftsfri vin eller øl på usikkert grunnlag vil redusere statens avgiftsinntekt med 100 mill. kroner påløpt. Det er god grunn til å frykte at provenytapet blir større, og at Vinmonopolets inntekter kan bli betydelig redusert.

Vinmonopolets endelige salgstall for 2013 er ikke klare, men ifølge en prognose vil veksten trolig ligge mellom 0,8 og 1 pst, noe som indikerer en stagnering i salget. Selskapet Travel Retail har taxfree-handelen på majoriteten av de store norske flyplassene. I sist offentliggjorte regnskapsår, hadde selskapet om lag dobbelt så stort overskudd som Vinmonopolet.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot regjeringens forslag om endringer i de avgiftsfrie kvotene ved innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap. 5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 28 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Vinmonopolet er et av de viktigste alkoholpolitiske virkemidlene Norge har. Vinmonopolet har eksistert i over 90 år og bidrar til å begrense omsetningen av alkohol. Dette medlem vil peke på at ordningen innebærer fravær av privatøkonomiske interesser som motiverende for salg, og at omsetningen skjer i kontrollerte former. Dette medlem vil understreke at det finnes omfattende dokumentasjon for at ordningen er et effektivt virkemiddel for å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. Dette medlem viser til at det er stor oppslutning om Vinmonopolet i befolkningen.

Dette medlem viser til at Vinmonopolet er under stadig press, blant annet fra taxfree-salget. Dette salget fører ifølge SIRUS til et merforbruk av alkohol i Norge og at Vinmonopolet mister omsetning. Det er en økonomisk utfordring for Vinmonopolet og bidrar til å svekke Vinmonopolets stilling.

Derfor er dette medlem uenig i regjeringens forslag om å øke taxfree-kvoten med 1,5 liter vin eller øl for de som ikke kjøper tobakk. Dette medlem viser til at forslaget heller ikke har vært forelagt Vinmonopolet. Resultatet av forslaget kan bli at utsalgssteder må stenge, prisene må økes og at Vinmonopolets posisjon svekkes.

Dette medlem viser til at Finansdepartementets anslag ved å bytte den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer med avgiftsfri vin eller øl, på usikkert grunnlag vil redusere statens avgiftsinntekt med 100 mill. kroner påløpt. Det er god grunn til å frykte at provenytapet blir større, og at Vinmonopolets inntekter kan bli betydelig redusert.

Vinmonopolets endelige salgstall for 2013 er ikke klare, men ifølge en prognose vil veksten trolig ligge mellom 0,8 og 1 pst., noe som indikerer en stagnering i salget. Selskapet Travel Retail har taxfree-handelen på majoriteten av de store norske flyplassene. I sist offentliggjorte regnskapsår hadde selskapet om lag dobbelt så stort overskudd som Vinmonopolet.

På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot regjeringens forslag om endringer i de avgiftsfrie kvotene ved innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap. 5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 28 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere omtale av prioriteringene flertallet gjør, vel vitende om udekte behov som rammer folk flest, og foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at økende forskjeller er et globalt problem, og at manglende regulering av finansnæringen var med på å bidra til den internasjonale finanskrisa. Dette medlem viser til at finansnæringen i dag i praksis er unntatt merverdiavgift. Dette medlem mener dette i praksis innebærer en subsidiering av finansnæringen som ikke kan begrunnes saklig, og at disse pengene heller kunne vært brukt på andre og viktigere formål.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til aktivitetsskatt i finansnæringen i tråd med omtalen i statsbudsjettet 2014.»

5.13.20 Kap. 5526 Avgift på alkohol

Post 70 Avgift på alkohol

Sammendrag

Det vises til forslag om endringer av avgiftsfrie kvoter ved privat innførsel av alkohol og tobakk. Se omtale i kapittel 6 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 100 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift, og går imot regjeringens forslag til endringer i de avgiftsfrie kvotene ved innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap. 5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift, og går imot regjeringens forslag til endringer i de avgiftsfrie kvotene ved innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap. 5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å øke posten med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot regjeringens foreslåtte økning i kvotene for kjøp av alkohol i taxfree-butikker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol, forhøyes med

140 000 000

fra kr 12 540 000 000 til kr 12 680 000 000»

5.13.21 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer mv.

Post 70 Avgift på tobakkvarer mv.

Sammendrag

Det vises til forslag om endringer av avgiftsfrie kvoter ved privat innførsel av alkohol og tobakk. Se omtale i kapittel 6 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift, og går imot regjeringens forslag til endringer i de avgiftsfrie kvotene ved innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap. 5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere posten med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift, og går imot regjeringens forslag til endringer i de avgiftsfrie kvotene ved innførsel av alkohol og tobakk. Det innebærer en økning i bevilgningen under kap. 5521 post 70 Merverdiavgift med 20 mill. kroner og kap. 5526 post 70 Avgift på alkohol med 100 mill. kroner. Dessuten blir det en reduksjon i bevilgningen under kap. 5531 post 70 Avgift på tobakkvarer mv. med 40 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere posten med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å endre taxfree-regelverket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot regjeringas forslag om økte taxfree-kvoter.

Dette medlem viser til at røyking fortsatt er et betydelig helseproblem i Norge. Dette medlem mener at pris og tilgjengelighet spiller inn på omfanget av røyking, og foreslår derfor en økning i tobakksavgiftene. Dette medlem vil videre vise til undersøkelser gjennomført av Statens institutt for rusmiddelforskning, som viser at såkalte e-sigaretter kan være et alternativ for røykere, som drastisk reduserer helserisikoen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak for Stortinget om regulering av salg av nikotinholdige e-sigaretter i Norge.»

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv., forhøyes med

100 000 000

fra kr 7 000 000 000 til kr 7 100 000 000»

5.13.22 Kap. 5537 Avgift på båtmotorer

Post 71 Avgift på båtmotorer

Sammendrag

Det vises til forslag om å fjerne avgiften på båtmotorer. Se omtale i kapittel 5 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 90 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot regjeringens forslag om å fjerne avgiften på båtmotorer. Disse medlemmer viser til at det har en provenyvirkning på 90 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke posten med 90 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende at tidligere vedtatt budsjett holdes uendret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot regjeringens forslag om å fjerne avgiften på båtmotorer. Dette medlem viser til at dette har en provenyvirkning på 90 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er feil å prioritere billigere båtmotorer framfor mer presserende oppgaver, og går imot forslaget.

5.13.23 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft

Post 70 Avgift på elektrisk kraft

Sammendrag

Det vises til forslag om midlertidig å oppheve fritaket for avgift på elektrisk kraft for foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent program for energieffektivisering. Se omtale i kapittel 7 i Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til at treforedlingens fritak for el-avgift oppheves med virkning fra 1. juli. Dette medlemviser til at dette betyr en kostnadsøkning på 14 mill. kroner for hele industrien. Norske Skog alene får en kostnadsøkning på 10 mill. kroner. Dette medlem er bekymret for konsekvensene dette kan få. Dette medlemkrever at fritaket for treforedlingsindustrien renotifiseres snarest mulig, og at regjeringen legger ned en betydelig innsats for å få fritaket godkjent.

Dette medlem viser til at regjeringen anslår den årlige innsparingen til 16 mill. kroner. Dette medlem forutsetter at det varslede fritaket ikke oppheves pr. 1. juli 2014, og i Senterpartiets alternative reviderte budsjett reduseres derfor den anslåtte innsparingen med 8 mill. kroner.

5.13.24 Kap. 5543 Miljøavgift for mineralske produkter mv.

Land-for-land-rapportering

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere aktører har påpekt at de vedtatte forskriftene for land-for-land-rapportering (LLR) har hull som vil være til hinder for en effektiv oppfylling av intensjonen med regelverket.

Dette medlem mener det gjenstår noen justeringer før LLR kan sikre en tilfredsstillende rapportering. De peker på tre relativt små grep som vil føre til kraftige forbedringer:

For det første må alle land som er inkludert i den finansielle rapporteringen av oppstrømsresultater omfattes av forskriften for land-for-land-rapporteringen. Dette medlem vil vise til den rådende tvilen om hvorvidt det kun er produsentlandene, eller om det er alle landene som er med i inntekts- og kostnadskjeden knyttet til oppstrømsvirksomhet, som er omfattet av reglene, og mener rapporteringen blir ineffektiv dersom det kun er produsentlandene som blir inkludert. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til at det i reglene i USA og EU ikke foreligger unntak for rapportering av land, og mener det heller ikke bør gjøre det i Norge. Dette medlem mener det bør fremgå spesifikt i forskriften at konsernrapporteringen skal være i tråd med finansregnskapstall for oppstrømsvirksomheten, og at det er denne koblingen til regnskapet som er avgjørende for at betalte skatter skal ha troverdighet blant investorer, media, myndigheter og sivilsamfunn.

Dette medlem mener for det andre at land-for-land-rapporteringens nøkkeltall i sin helhet må tas inn som note til årsregnskapet istedenfor å henvise til separat rapportering.

For det tredje er det en del uheldige unntak som må fjernes. Dette medlem mener forskriften gir omgåelsesmuligheter ved at datterselskap «kan utelates fra den konsoliderte oppstillingen». Dette medlem vil videre påpeke at loven sier at Finansdepartementet kan lage regler som unntar selskaper under en viss størrelse, så vel som «andre unntak». Dette medlem mener dette i praksis gir åpning for at et hvilket som helst unntak kan komme på hvilket som helst tidspunkt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 med forslag til forbedringer i forskriften om land-for-land-rapportering som sikrer den nødvendige åpenheten, herunder forslag som sikrer en sterkere kobling mellom land-for-land-rapportering og årsregnskap.»

5.13.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

På denne posten inntektsføres summen av renter på statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). Forslag til endring av bevilgningene under Statsbygg og Statens pensjonskasse innebærer økte renter på til sammen 2,7 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5603 post 80 foreslås derfor økt med 2,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.26 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

Post 85 Utbytte

Sammendrag

Anslaget for utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank i 2014 er basert på faktisk utbytte i 2013. Bankens utbytte som utbetales Norge i 2014 vil bli høyere enn tidligere lagt til grunn. Utbyttet forventes nå å utgjøre 10,14 mill. euro. Basert på valutakurs per 8. mai 2014 tilsvarer dette 82,9 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5692 post 85 foreslås derfor økt med 5,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13.27 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Post 79 CO2-avgift

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Klimakur, som forutsetter en økning i CO2-avgifta til 1 500 kroner per tonn innen 2020. Dette medlem ønsker derfor en opptrapping av CO2-avgifta på mineralolje ilagt veibruksavgift, og foreslår å øke posten med 520 mill. kroner, tilsvarende 1,16 kroner per liter fra 1. juli 2014.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift, forhøyes med

790 000 000

fra kr 5 400 000 000 til kr 6 190 000 000»

Dette medlem viser til at Stortinget har vedtatt et mål om å fase ut fossil fyring i bygg innen 2020, og viser til at samlet avgift på fossil fyringsolje (mineralolje og CO2-avgift) i dag er på 2,52 kr/l, mens det samme avgiftsnivået i Sverige er på 4,87 kr/l. Dette medlem mener en gradvis avgiftsøkning bør gjennomføres for å forberede markedet på det kommende lovforbudet mot fossil fyring i bygg i 2020. Dette medlem mener videre at overgangen fra fossil til fornybar oppvarming ikke må ende i at fossil gass tas i bruk til oppvarming. Dette medlem mener derfor at avgiftsnivået på fossil gass må økes til samme totale avgiftsnivå som for fossil fyringsolje.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2015 legge fram en opptrappingsplan for avgiftene på fossil fyringsolje opp mot svensk nivå, herunder en kompensasjonsordning til landbruket.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2015 innføre grunnavgift på gass til oppvarming, for å sikre at utfasingen av fossil fyringsolje ikke erstattes av fossil gass.»

5.14 Forsvarsdepartementet

5.14.1 Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 3,5 mill. kroner til dekning av økte utgifter under kap. 1725 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det reviderte budsjettet ikke innebærer noen økning av forsvarsramma, og forutsetter at regjeringen følger opp i tråd med de økonomiske forutsetningene som inneværende langtidsplan (LTP) for Forsvaret bygger på. Disse medlemmer understreker viktigheten av gjennomføringskraft i oppfølgingen av LTP, og fortsatt har et særlig fokus på investeringer og videreutvikling av Hæren samt den store omstillingen i Luftforsvaret.

Post 73 Forskning og utvikling

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Økningen gjelder prosjektet «Utslipp av gasser og partikler fra våpensystemer». Utgiftsøkningen dekkes ved tilsvarende reduksjon av andre poster på Forsvarsdepartementets budsjett, herunder gjennom en reduksjon på 2 mill. kroner på kap. 1719 post 71.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.2 Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 91,4 mill. kroner.

Bevilgningsbehovet på posten øker med 4,5 mill. kroner til oppstart av arbeid med å bygge nytt nødstrømanlegg i Statsministerens kontors og Forsvarsdepartementets lokaler. Det vises til nærmere omtale av dette investeringsprosjektet med forslag om godkjennelse av kostnadsramme under Andre saker.

Bevilgningsbehovet på posten øker videre med 175 mill. kroner til diverse byggeprosjekter. Økningen motsvares av tilsvarende reduksjon på kap. 1760 post 45.

Videre foreslås det å omprioritere 26 mill. kroner til kap. 1719 post 21, og 62,1 mill. kroner til kap. 1761 post 47 til arbeid med rullebaneforlengelse og flyoperative flater på Ørland hovedflystasjon.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.3 Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 14,2 mill. kroner.

Av økningen gjelder 5 mill. kroner et forskningsprosjekt om mulige virkninger vindkraftverk kan ha på Forsvarets aktiviteter, 1 mill. kroner reisestøtte til pasienter ved Nasjonal militær poliklinikk/Kontor for psykiatri og stressmestring, 3,8 mill. kroner er knyttet til kontor- og reguleringsprosesser i Oslo-området som Forsvarsbygg gjennomfører, og 4,4 mill. kroner gjelder utgifter til evaluering av Forsvarsbyggs virksomhet. Økningen motsvares av tilsvarende reduksjoner av andre bevilgninger på Forsvarsdepartements budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 132 mill. kroner.

Forslaget skyldes forventet økt behov for utbetalinger etter den særskilte kompensasjonsordningen for veteraner som har pådratt seg psykiske belastningsskader under deltakelse i militære utenlandsoperasjoner. Statens pensjonskasses anslag over forventet utbetalingsbehov har vært usikre. Oppdaterte prognoser medfører behov for å øke bevilgningen med 132 mill. kroner. Av økningen foreslås 26 mill. kroner dekket ved reduksjon på kap. 1710 post 47.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Overføringer til andre, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner i forbindelse med prosjektet «Utslipp av gasser og partikler fra våpensystemer». Midlene foreslås omprioritert til kap. 1700 post 73. Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,5 mill. kroner, som foreslås omprioritert til kap. 1719 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.4 Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med netto 171,9 mill. kroner.

Bevilgningsbehovet på posten reduseres med 205,5 mill. kroner som følge av fordeling av midler til gjennomføring av fellesøvelser i 2014. Da budsjettforslaget for 2014 ble lagt fram for Stortinget, var fordelingen av utgifter til fellesøvelser ikke endelig avklart. I saldert budsjett 2014 er derfor midlene til gjennomføring av fellesøvelser bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget på de kapitler hvor utgiftene påløper. Dette gjelder kap. 1731 post 1 (122 mill. kroner), kap. 1732 post 1 (28 mill. kroner), kap. 1733 post 1 (30 mill. kroner), kap. 1720 post 1 (8,5 mill. kroner) og kap. 1740 post 1 (17 mill. kroner).

Videre reduseres bevilgningsbehovet med 2,8 mill. kroner i forbindelse med overføring av ansvar for forvaltning av eiendom til kap. 1725 post 1, og 0,8 mill. kroner som gjelder finansiering av ett årsverk på kap. 1721 post 1. 4,5 mill. kroner foreslås omprioritert til kap. 1733 post 1 for å øke antall kampflytimer i Luftforsvaret. Bevilgningen foreslås videre økt med 1,8 mill. kroner til kompetansemidler for Forsvarets spesialstyrker, som foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon på kap. 1721 post 1, og med 1,7 mill. kroner til forvaltning av eiendom til bruk for Forsvarets spesialstyrker, som foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon på kap. 1731 post 1. Bevilgningen foreslås også økt med 3,3 mill. kroner gjennom omprioriteringer fra andre poster på forsvarsbudsjettet.

Utgiftene på posten øker videre med 35 mill. kroner grunnet merinntekter med tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 4720 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.5 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Post 1 Driftsinntekter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 35 mill. kroner.

Økningen gjelder refusjon av utgifter i forbindelse med alliert trening i Norge. Inntektene har en tilsvarende utgiftsside, jf. omtale under kap. 1720 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.6 Kap. 1721 Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 0,2 mill. kroner.

Bevilgningsbehovet på posten øker med 1,2 mill. kroner til kommunikasjonsutstyr og med 0,8 mill. kroner til finansiering av ett årsverk. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon på kap. 1720 post 1. Bevilgningsbehovet på posten reduseres med 1,8 mill. kroner som følge av at kompetansemidler til Forsvarets spesialstyrker foreslås bevilget på kap. 1720 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.7 Kap. 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Økningen gjelder etablering av kryptert mobiltelefonløsning for statsforvaltningen for kryptert tale opp til og med BEGRENSET nivå. Drift av løsningen skal være brukerfinansiert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.8 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner.

Av økningen gjelder 3 mill. kroner merinntekter med tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 4725 post 1. Videre gjelder 2,4 mill. kroner diverse tiltak for sikring og beskyttelse. Resten av økningen, 9,6 mill. kroner, gjelder omprioriteringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet. 5,8 mill. kroner av økningen gjelder utgifter til forvaltning og renhold av forlegninger på Linderud og Huseby, jf. tilsvarende reduksjon på kap. 1731 post 1. 2,8 mill. kroner av økningen gjelder overføring av midler til eiendomsforvaltning fra kap. 1720 post 1. I økningen inngår også 3,5 mill. kroner som foreslås omprioritert fra kap. 1700 post 1, samt noen ytterligere omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av en effektiv offentlig sektor og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1725

Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

1

Driftsutgifter, nedsettes med

10 039 000

fra kr 2 013 488 000 til kr 2 003 449 000»

5.14.9 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben

Post 1 Driftsinntekter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner, som gjelder inntekter fra salg av språktjenester. Inntektsøkningen medfører tilsvarende økte utgifter, jf. omtale under kap. 1725 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.10 Kap. 1731 Hæren

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 168,9 mill. kroner.

Av økningen gjelder 122 mill. kroner gjennomføring av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelserer i saldert budsjett 2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget på de kapitler hvor utgiftene påløper. Videre foreslås 55 mill. kroner tilført posten fra kap. 1792 post 1 i tråd med forutsetningene i langtidsplanen for Forsvaret om at reduksjon av merutgifter til norske styrker i utlandet skal benyttes til prioriterte deler av forsvarssektoren. De omprioriterte midlene skal brukes til økt øving av Hærens avdelinger, økt antall vervede og avdelingsbefal samt økt vedlikehold av materiell. Resten av endringen (-8,1 mill. kroner) gjelder omprioriteringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet. Herunder inngår omprioritering av 5,8 mill. kroner til kap. 1725 post 1 til forvaltning og renhold av forlegninger på Linderud og Huseby, 1,7 mill. kroner til kap. 1720 post 1 til forvaltning av eiendom til bruk for Forsvarets spesialstyrker, samt ytterligere noen omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.11 Kap. 1732 Sjøforsvaret

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 30,2 mill. kroner.

Av økningen gjelder 28 mill. kroner gjennomføring av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelser er i saldert budsjett 2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget på de kapitler hvor utgiftene påløper. Bevilgningen foreslås videre økt med 15 mill. kroner til dekning av utgifter til å stille KNM Valkyrien til disposisjon som kommandofartøy for NATOs stående minerydderstyrke i første halvår av 2014. Oppdraget varer til slutten av juni. Resten av endringen gjelder diverse omprioriteringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.12 Kap. 1733 Luftforsvaret

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 99,2 mill. kroner.

Av økningen gjelder 30 mill. kroner gjennomføring av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelser er i saldert budsjett 2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget på de kapitler hvor utgiftene påløper. 65 mill. kroner av økningen gjelder merutgifter som motsvares av tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap. 4733 post 1. Resten av endringen gjelder diverse omprioriteringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet. I dette inngår en økning på 7,4 mill. kroner til å øke antall flytimer i Luftforsvaret, mot tilsvarende samlet reduksjon på kap. 1720 post 1 og kap. 1734 post 1. Videre inngår en reduksjon på 1,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1734 post 1, til Heimevernets overtakelse av gevær- og pistolutvalget, samt ytterligere noen mindre omprioriteringer innenfor forsvarsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.13 Kap. 4733 Luftforsvaret

Post 1 Driftsinntekter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 65 mill. kroner.

Økningen gjelder økte refusjoner fra Avinor AS knyttet til driftstjenester som Forsvaret leverer til Avinor ved Forsvarets flyplasser. Inntektene motsvares av tilsvarende utgifter, jf. omtale under kap. 1733 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.14 Kap. 1734 Heimevernet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 51,8 mill. kroner.

Av økningen gjelder 8,5 mill. kroner gjennomføring av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelser er i saldert budsjett 2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget på de kapitler hvor utgiftene påløper. Videre foreslås 45 mill. kroner omprioritert fra kap. 1792 post 1. Dette er i tråd med forutsetningene i langtidsplanen for Forsvaret om at reduksjon av merutgifter til norske styrker i utlandet skal benyttes til prioriterte deler av forsvarssektoren. Det legges opp til at økningen på 45 mill. kroner skal gå til innkjøp av personlig bekledning og utstyr til Heimevernets personell og derved øke kvaliteten på øvingsvirksomheten i Heimevernet. Resten av endringen gjelder andre omprioriteringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet, herunder en reduksjon på 2,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1733 post 1, og en økning på 1,9 mill. kroner som følge av overtakelse av ansvar for gevær- og pistolutvalget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.15 Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 31,4 mill. kroner.

Av økningen gjelder 17 mill. kroner gjennomføring av fellesøvelser i 2014. Midler til fellesøvelser er i saldert budsjett 2014 bevilget samlet på kap. 1720 post 1. Midlene foreslås nå bevilget på de kapitler hvor utgiftene påløper. Resten av endringen gjelder andre omprioriteringer innenfor det samlede forsvarsbudsjettet, herunder blant annet en økning på 7,1 mill. kroner som gjelder ammunisjonskontroll, og som motsvares av reduksjoner på flere andre kapitler på forsvarsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.16 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 59,1 mill. kroner.

Av økningen gjelder 38 mill. kroner omprioritering fra post 45 på samme kapittel til å dekke prosjektgjennomføringskostnader, herunder 18 mill. kroner knyttet til Forsvarets økonomistyringsprogram LOS. Videre foreslås til samme formål 11 mill. kroner omprioritert fra post 44 og 6 mill. kroner fra post 48 på samme kapittel. 4,1 mill. kroner av økningen gjelder merinntekter med tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 4760 post 48.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 11 mill. kroner grunnet forsinkelser i gjennomføringen av enkelte NATO-finansierte investeringsprosjekter. Det gjelder prosjekter knyttet til «Trøndelag avfuktning forhåndslager», og prosjektene «Broadcast & Ship Shore System (BRASS)» og «Provide Shelter for AGE Equipment». Midlene foreslås bevilget på post 45 under samme kapittel.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1 740 mill. kroner.

Reduksjonen gjelder omprioriteringer til andre poster på forsvarsbudsjettet. Herav foreslås 1 527 mill. kroner omprioritert til dekning av utgifter til kampflyanskaffelsen på kap. 1761 post 45, jf. nærmere omtale under denne posten. Omprioriteringen er i tråd med at det i Prop. 1 S (2013–2014) Forsvarsdepartementet er vist til at det i 2012 ble avsatt 3 177 mill. kroner på kap. 1760 post 45 til kampflyinvesteringer etterfølgende år. Det framgikk av proposisjonen at planlagt disponering av denne avsetningen i 2014 er 1 527 mill. kroner. Videre foreslås 175 mill. kroner omprioritert til kap. 1710 post 47 til diverse byggeprosjekter, og 38 mill. kroner til post 1 på samme kapittel til dekning av prosjektgjennomføringskostnader for Forsvarets økonomistyringsprogram LOS.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner grunnet forsinkelser i gjennomføringen av enkelte NATO-finansierte investeringsprosjekter. Det gjelder prosjektet «Broadcast & Ship Shore System (BRASS)», og videre prosjektet «Provide Shelter for AGE Equipment», som blir forsinket grunnet manglende godkjenning i NATO. Midlene foreslås omprioritert til andre poster på forsvarsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.17 Kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Post 45 (Ny) Store nyanskaffelser

Sammendrag

Posten foreslås bevilget med 8,3 mill. kroner som følge av innbetaling av erstatning fra leverandørfirmaet UNITEAM.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 48 Fellesfinansierte investeringer, inntekter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner grunnet høyere inntekter fra NATO enn forutsatt. Inntektene har en tilsvarende utgiftsside, jf. omtale under kap. 1760 post 48.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.18 Kap. 1761 Nye kampfly med baseløsning

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 1,2 mill. kroner. Midlene foreslås omprioritert til andre poster på forsvarsbudsjettet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Store nyanskaffelser

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 1 477 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås herunder økt med 1 527 mill. kroner gjennom omprioritering fra kap. 1760 post 45. Det vises til nærmere omtale under kap. 1760 post 45. Midlene skal nyttes til delbetaling for anskaffelsen av de ti første kampflyene med utrustning. Videre foreslås 50 mill. kroner omprioritert til post 47 på samme kapittel for å dekke merbehov til bygge- og anleggsprosjekter knyttet til kampflyanskaffelsen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 112,1 mill. kroner til arbeid med rullebaneforlengelse og flyoperative flater på Ørland hovedflystasjon. Midlene foreslås omprioritert fra post 45 på samme kapittel og kap. 1710 post 47.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.19 Kap. 1790 Kystvakten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 19,7 mill. kroner.

Endringen gjelder i hovedsak en økning på 20 mill. kroner til reparasjon av kystvaktfartøyet KV Andenes, som grunnstøtte i desember 2013. Fartøyet deltar i operasjonen RECSYR, jf. omtale under kap. 1792 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.20 Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med netto 5,3 mill. kroner.

Operasjonen Recovery of Chemical Agents in Syria (RECSYR) medfører økte utgifter på 84 mill. kroner. Operasjonen har pågått siden januar 2014. En internasjonal marinestyrke med bidrag fra Danmark, Storbritannia, Kina, Russland, USA, Finland og Norge samarbeider om oppdraget med uttransportering av kjemiske stridsmidler fra Syria, som ledes av FN og Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW). Et norsk lasteskip eskortert av fregatten KNM Helge Ingstad har flere ganger vært inne i den syriske havnebyen Latakia og hentet containere med kjemiske stridsmidler. Fordi operasjonen er forlenget til 30. juni 2014, er det oppstått behov for å erstatte den norske fregatten med kystvaktskipet KV Andenes.

Bevilgningen foreslås videre økt med 23 mill. kroner til transportoppdrag for operasjonen United Nations Mission in the Republic of South Sudan (UNMISS). UNMISS er en fredsbevarende FN-styrke opprettet i 2011. Styrken har i oppgave å bidra til konsolidering av fred og sikkerhet i landet og styrke den sørsudanske regjeringens kapasitet til å utøve myndighet. Det norske bidraget vil være avsluttet innen utgangen av mai 2014.

I foreslått netto endring på posten inngår også en reduksjon på 100 mill. kroner, som skyldes lavere anslått bevilgningsbehov til operasjonen i Afghanistan i tråd med at det norske styrkebidraget reduseres som planlagt. Midlene foreslås omprioritert til kap. 1731 post 1 og kap. 1734 post 1, i tråd med langtidsplanens forutsetning om at reduksjon av utgifter til norske styrker i utlandet skal benyttes til prioriterte deler av forsvarssektoren. Bevilgningen foreslås også redusert med 1,7 mill. kroner knyttet til konvertering av en stilling fra Central Command Joint Contracting Command til en liaisonstilling i US Special Operations Command i Tampa, USA.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 (Ny) Tilskudd til ettergivelse av lån

Sammendrag

Det foreslås en bevilgning på 4,2 mill. kroner. Beløpet gjelder ettergivelse av et lån som ble utbetalt over 90-post til grunneiere i Meymaneh i Afghanistan medio 2010, som kompensasjon for tomtekjøp i forbindelse med utvidelse av den norske leiren i Meymaneh.

Beløpet ble fra og med kapitalregnskapet for 2009 ført opp som lån til afghanske myndigheter, men ettersom Verdensbanken ikke kunne akseptere en slik løsning, foreslås det nå bevilget som et tilskudd. Dette innebærer at det opprinnelige lånet ettergis, jf. også omtale under kap. 4792 post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.21 Kap. 4792 Norske styrker i utlandet

Post 90 (Ny) Tilbakebetaling lån

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 1792 post 70. Det foreslås en bevilgning på 4,2 mill. kroner, som gjelder omgjøring av et lån til tilskudd.km

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.22 Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 9,8 mill. kroner.

Av økningen på posten gjelder 2,3 mill. kroner overføring av en stilling fra Oslo garnisonsforvaltning til FAKT Stab, og 7,5 mill. kroner merinntekter som medfører en tilsvarende utgiftsøkning, jf. omtale under kap. 4795 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14.23 Kap. 4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Post 1 Driftsinntekter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner som følge av forventede inntekter ifm. Norsk Militær Tattoo 2014. Inntektene har en tilsvarende utgiftsside, jf. omtale under kap. 1795 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Nytt nødstrømanlegg, godkjennelse av kostnadsramme

Sammendrag

Etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011 ble det besluttet at Statsministerens kontor skulle flytte inn i Forsvarsdepartementets lokaler, og deler av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben måtte flytte til Myntgata 1.

Det har vist seg nødvendig å etablere nytt nødstrømanlegg for bygningene, slik at en er sikret pålitelig nødstrømforsyning ved eventuelle strømbrudd. Prosjektet ivaretar behovet for gode tekniske systemløsninger, samtidig med at planmessige, antikvariske og støymessige hensyn ivaretas. Detaljer rundt antikvariske forhold vil bli avklart med Riksantikvaren i forbindelse med detaljprosjekteringen.

Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 124 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Prosjektet vil ha oppstart i 2014 og bli ferdigstilt i 2016. Kostnadene vil bli fordelt over tre år, med 4,5 mill. kroner i 2014, 79,4 mill. kroner i 2015 og 40,1 mill. kroner i 2016. Investeringsutgiftene foreslås bevilget på kap. 1710 post 47, jf. omtale under denne posten. Prosjektet medfører varige økte årlige driftskostnader for Forsvarsdepartementet på 3,1 mill. kroner fra 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XV under kapittel 8 komiteens tilråding.

Endring av bestillingsfullmakter

Sammendrag

Det foreslås følgende endringer i bestillingsfullmakter i 2014:

Kap. 1733 post 1

I saldert budsjett 2014 er det gitt en bestillingsfullmakt til Forsvarsdepartementet på kap. 1733 Luftforsvaret, post 1 Driftsutgifter på 750 mill. kroner.

Bestillingsfullmakten foreslås økt med 750 mill. kroner, til 1 500 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Økningen skyldes at Forsvarsdepartementet nå vurderer en rekke tidligere inngåtte flerårige avtaler om leveranser knyttet til drift av fly og våpensystemer som praktisk uoppsigelige, selv om det juridisk er mulig å si opp avtalene. Dette medfører at betalingsforpliktelsene som disse avtalene medfører i framtidige år, må være dekket av bestillingsfullmakten på posten.

Kap. 1740 post 1

I saldert budsjett 2014 er det gitt en bestillingsfullmakt til Forsvarsdepartementet på kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon, post 1 Driftsutgifter på 1 200 mill. kroner.

Bestillingsfullmakten foreslås økt med 120 mill. kroner, til 1 320 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Økningen skyldes i hovedsak prisstigning på materiell og behov for inngåelse av nye avtaler om blant annet IKT-materiell og vedlikehold og utvikling av stridskjøretøyer, våpen og ingeniørmateriell.

Joint Strike Missile

Sammendrag

Norges nye kampfly, F-35, vil utgjøre en grunnleggende kapasitet i vår nasjonale forsvarsstruktur. For å få mest mulig nytte av flyets kapasitet, må F-35 utstyres med et bredt utvalg våpen tilpasset luftmål, landmål og sjømål.

Joint Strike Missile (JSM) vurderes å være det beste våpenet for å møte det operative kravet om et langtrekkende antioverflatevåpen med sjø- og landmålskapasitet.

Regjeringen går inn for at utviklingen av JSM skal fortsette. Det vil før sommeren 2014 bli lagt fram en egen proposisjon for Stortinget med forslag til kostnadsramme for prosjektet, samt bevilgningsmessige endringer.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering

5.15 Olje- og energidepartementet

5.15.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Utgiftene til nytt lønns- og personalsystem for departementene har blitt noe høyere enn forutsatt. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 150 000 kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 1 Driftsutgifter, jf. nærmere omtale under kap. 510 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72

Sammendrag
Sametinget, behandling av energisaker

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,35 mill. kroner som inndekning for forslag til bevilgning på kap. 1800 post 50, jf. nærmere omtale under kap. 1800 post 50.

Nordland fylkeskommune, planstillinger

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,65 mill. kroner som inndekning for forslag til bevilgning på kap. 1800 post 60, jf. nærmere omtale under kap. 1800 post 60.

Forbrukerrådet, ny kraftprisportal

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets kap. 860 Forbrukerrådet, post 51 Markedsportaler for opprettelsen av en ny kraftprisportal for husholdninger, jf. nærmere omtale under kap. 860 post 51.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1800 post 21 med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 (Ny) Overføring til Sametinget, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å overføre 1,35 mill. kroner til Sametinget i 2014 for å øke Sametingets kapasitet til å behandle energisaker. Dette vil gjøre Sametinget bedre rustet til en forventet økning av energisaker som følge av utbygging av kraftledningsnett og nye kraftsøknader.

Som inndekning for forslag til ny bevilgning foreslås en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1800 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 (Ny) Tilskudd til kommuner, kan overføres

Sammendrag

I forbindelse med vern av Vefsna ble det iverksatt en omfattende kartlegging av Vefsnas nedbørfelt for å kunne vurdere verneverdier og muligheter for skånsom kraftutbygging. I St.prp. nr. 53 (2008–2009) er det forutsatt at et planprosjekt blir utformet av miljø- og vassdragsmyndighetene i samråd med lokale og regionale myndigheter.

Det foreslås et tilskudd på 1,65 mill. kroner til Nordland fylkeskommunes arbeid med regional plan for Vefsna. Tilskuddet skal dekke utgifter til to planstillinger, herunder driftsutgifter og arbeidet med planprosessen. Planen vil trolig bli vedtatt i fylkestinget i løpet av sommeren 2014.

Som inndekning for forslag til ny bevilgning foreslås en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1800 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av en effektiv offentlig sektor og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter, nedsettes med

10 000 000

fra kr 253 100 000 til kr 243 100 000»

5.15.3 Kap. 1815 Petoro AS

Post 70 Administrasjon

Komiteens medlem fra Senterpartiet er opptatt av en effektiv offentlig sektor og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1815

Petoro AS

70

Administrasjon, nedsettes med

10 000 000

fra kr 311 000 000 til kr 301 000 000»

Post 71 Unitisering, kan overføres

Sammendrag

Petoro AS ivaretar statens interesser i forhandlingene om samordnet utvinning av Johan Sverdrup-funnet og fordelingen av eierandeler mellom utvinningstillatelsene, såkalt unitisering. Det pågår et omfattende kartleggings- og avgrensningsarbeid for å anslå ressursene i de tre utvinningstillatelsene og arbeid for valg av utbyggingsløsning.

Det er så langt bevilget 86 mill. kroner til kjøp av eksterne tjenester og bistand til Petoros arbeid med unitiseringen. Kjøp av ekstern bistand har blitt mer omfattende enn opprinnelig planlagt. Dette skyldes hovedsakelig vurdering av betydelig mer undergrunnsdata enn tidligere forutsatt.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 12 mill. kroner, til 36 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 60 og 72, og post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22 og 72

Sammendrag

Utgiftene til diverse tiltak som følge av flommen på Østlandet våren 2013 ble anslått til totalt 80 mill. kroner i Prop. 189 S (2012–2013), hvorav 60 mill. kroner allerede er bevilget.

Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) har utført en kartlegging basert på meldingene kommunene har mottatt om skadeutsatte steder. Kartleggingen har avdekket et større behov for krisetiltak enn opprinnelig anslått. Flere steder i Oppland og Hedmark er det økt fare for skade på bebyggelse som følge av erosjon og masseavlagring som det er viktig å sikre før neste flom. Bevilgningsøkningen på 50 mill. kroner foreslås brukt til opprydding, reparasjon av sikringstiltak og mindre, permanente tiltak som følge av flommen på Østlandet våren 2013.

Distriktsandel for tiltak som gjennomføres under kap. 1820 post 22 er satt til 5 pst. for opprydding, reparasjon av sikringstiltak og mindre, permanente tiltak som følge av flommen på Østlandet våren 2013. Distriktsandel blir først innbetalt etter at tiltakene er gjennomførte. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med senere budsjettframlegg.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningene på kap. 1820 post 22 med 45 mill. kroner, til 241,3 mill. kroner, og kap. 1820 post 60 med 5 mill. kroner, til 24 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Østlandet ble rammet av flom i både 2011 og 2013, og igjen nå i vår, og vil understreke viktigheten av at en kommer à jour med nødvendige sikringstiltak. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en økning i bevilgningene til flom- og skredforebygging på 50 mill. kroner – med bakgrunn i at NVEs kartlegging har avdekket et større behov for krisetiltak i Hedmark og Oppland enn tidligere anslått. Disse medlemmer mener regjeringens foreslåtte tilleggsbevilgning ikke er tilstrekkelig til å dekke behovet for tiltak og nødvendig framdrift.

Disse medlemmer viser videre til at en enstemmig justiskomité i Innst. 426 S (2012–2013) om samfunnssikkerhet, framhevet at det etter omfattende flomskade er en nasjonal målsetting å inkludere forebygging og begrensning av flom ved gjenoppretting av skade. Disse medlemmer vil understreke at dette også må gjenspeiles i størrelsen på de skjønnsmessige tilskudd som tildeles fylkeskommuner som må gjennomføre slike tiltak på fylkesveinettet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72, forhøyes med

90 000 000

fra kr 196 300 000 til kr 286 300 000

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72, forhøyes med

10 000 000

fra kr 19 000 000 til kr 29 000 000»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at flommen på Østlandet i mai 2013 førte til betydelige skader og behov for sikringstiltak. Eksempelvishar Kvam i Nord-Fron kommune opplevd store flomskader flere ganger. Dette medlem viser til forslag under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, der regjeringen bes om å sette av midler til nødvendig omlegging av fylkesvei 419, slik at flomsikringsarbeidet kan gjennomføres uten unødig opphold.

Dette medlemer samtidig bekymret over hvilke konsekvenser skadeflommen i Trysil samt stigende vannstand i Mjøsa vil kunne føre til. Dette medlemviser til at FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil føre til endringer i hvor hyppige og intense fremtidens ekstreme vær- og klimahendelser blir. Dette medlem støtter derfor økningen til flom- og skredforebygging i NVEs bevilgning med 50 mill. kroner i årets reviderte nasjonalbudsjett.

5.15.5 Kap. 1825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi

Sammendrag

Det vises til anmodningsvedtak av 12. desember 2013 fra Stortinget til regjeringen – vedtak nr. 268, jf. Innst. 9 S (2013–2014):

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplan for økningen i avkastningen fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2014.»

Som en oppfølging av vedtak nr. 268 legger regjeringen med dette fram en tidsplan for å øke avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging.

Regjeringen Stoltenberg II la i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk fram forslag om etablering av Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Grunnfond for fornybar energi og energiomlegging. I Klimaforliket ble det vedtatt at fondskapitalen skal utgjøre 50 mrd. kroner innen 2016, jf. Innst. 390 S (2011–2012):

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging med utgangspunkt i Enovas Grunnfond som i dag er på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen skal utgjøre 50 mrd. kroner i 2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5 mrd. kroner i 2014, 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd. kroner i 2016.»

Det er så langt gjennomført fem innskudd på til sammen 40 mrd. kroner. Fondets midler blir plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid på innskuddstidspunktet. På denne bakgrunn har Finansdepartementet fastsatt en årlig rentesats for de ulike innskuddene for en periode på ti år.

Foregående års avkastning fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside under kap. 4825 post 85. I 2014 utgjør avkastningen fra fondet totalt 1 216 mill. kroner.

Regjeringen ønsker å øke den årlige avkastningen fra fondet betydelig. Regjeringen vil foreslå årlige kapitalinnskudd på totalt 9,25 mrd. kroner i 2014, 2015 og 2016. Med dette vil fondet økes til 62,75 mrd. kroner i 2016, mot de 50 mrd. kroner som er ambisjonen i Klimaforliket. Med dagens rentenivå vil denne opptrappingsplanen gi en avkastning fra fondet på anslagsvis 2 mrd. kroner i 2017. Regjeringen vil komme tilbake til opptrappingen i de årlige ordinære budsjettframlegg for Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å prioritere økt støtte til teknologiutvikling, herunder uttesting av vindkraftteknologi, for å få ned enhetskostnadene for møllene. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til ENOVA for 2014 med 50 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

95

Kapitalinnskudd, forhøyes med

4 250 000 000

fra kr 5 000 000 000 til kr 9 250 000 000»

Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag

Det foreslås å øke kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 4,25 mrd. kroner, til totalt 44,25 mrd. kroner. Fondets midler plasseres som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid fra innskuddstidspunktet. Basert på seks måneders opptjening av rente forventes avkastningen fra innskuddet å bli om lag 59,5 mill. kroner i 2015, avhengig av endelig rente på innskuddet.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 4,25 mrd. kroner, til 9,25 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15.6 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2014 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Overføring til Norges forskningsråd, forhøyes med

6 000 000

fra kr 673 600 000 til kr 679 600 000»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Universitetet i Bergen (UiB) ønsker å etablere en nasjonal algepilot på Mongstad for å utnytte fanget CO2 fra Teknologisenter Mongstad (TCM). Målet er å utvikle omega-3 som et bærekraftig produkt. Det skal inngå som ernæringsviktig tilskudd i fôr til oppdrettsfisk. Forskningen vil også kunne gi grunnlag for andre produkter (biodrivstoff, farmasøytisk mfl.). Universitetet skal drive forsknings- og kompetanseutvikling basert på alger. Anlegget skal være et åpent anlegg, hvor brukere i tillegg til UiB vil være havbruksnæringen og andre FoU-miljøer/næringer.

Dette flertallet viser til at algepiloten på Mongstad har en investeringsramme på 12 mill. kroner, det inkluderer bygg (drivhus på 200 m2) samt lab/teknisk (100 m2) for 4 mill. kroner og instrumenter/reaktorer og prosessutstyr for 8 mill. kroner. Hordaland fylkeskommune, kommunene i Nordhordland og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har gitt tilsagn om samlet 6 mill. kroner til prosjektet under forutsetning av bidrag fra staten med et tilsvarende beløp.

Dette flertallet foreslår på den bakgrunn å bevilge de resterende 6 mill. kronene til etablering av en nasjonal algepilot på Mongstad.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen i Prop. 93 S (2013–2014) informerer om status for arbeidet med å utvikle en strategi for CO2-håndering. Dette medlem vil påpeke at det haster å få på plass strategien dersom det skal være noen realisme i regjeringens og Stortingets målsetting om at minst ett fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring skal være på plass innen 2020. Dette medlem forutsetter derfor at det i statsbudsjettet for 2015 legges fram forpliktende tidsfrister for planlagt framdrift i arbeidet med å få på plass minst ett fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring.

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Sammendrag

Det er et etterslep i utbetalingene for Norges deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007 til 2013. Utestående kontingentforpliktelse for norsk deltakelse i energiprogrammet anslås til om lag 7 mill. euro, hvorav om lag 2,1 mill. euro anslås utbetalt i 2014. Bevilgningen til CIP ble redusert med 18 mill. kroner i 2013, jf. Prop. 20 S (2013–2014) og Innst. 92 S (2013–2014).

Det foreslås å øke bevilgningen med 8 mill. kroner, til 27,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15.7 Kap. 1840 CO2-håndtering

Post 71 Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen til kjøp av forskningstjenester dekker driftsutgifter ved teknologisenteret på Mongstad (TCM), herunder eiendomsskatt til Lindås kommune, samt nedbetaling av lån og kapitalkostnader.

Statens andel av driftsutgiftene forventes å bli 76 mill. kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2014. Reduksjonen skyldes hovedsakelig tidsforskyving i testavtalene og kostnadsreduserende tiltak ved senteret. Avdrag og renter på lånet reduseres med 14 mill. kroner som følge av justering av rentesats og periodisering av avdrag, jf. tilsvarende reduksjon og omtale under kap. 4840 post 80 og 86. Disse reduksjonene medfører også lavere utgifter til merverdiavgift på 23 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 113 mill. kroner, til 1 764 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15.8 Kap. 4840 CO2-håndtering

Post 80 Renter, TCM DA

Sammendrag

Renteinntekter fra teknologisenteret på Mongstad anslås til 89 mill. kroner, en reduksjon på 11 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Reduksjonen skyldes en nedjustering av rentesatsen fra 3,25 pst. til 2,9 pst. Det vises til omtale av motsvarende utgiftsreduksjon under kap. 1840 post 71.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 11 mill. kroner, til 89 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Avdrag, TCM DA

Sammendrag

Avdrag på lån til teknologisenteret på Mongstad anslås til 1 111 mill. kroner, en reduksjon på 3 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Reduksjonen skyldes endret periodisering av avdragene. Det vises til omtale av tilsvarende utgiftsreduksjon under kap. 1840 post 71.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3 mill. kroner, til 1 111 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15.9 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Sammendrag

Det vises til tabell over endring av bevilgninger på statsbudsjettet 2014 under kap. 2440 og 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten i proposisjonen.

Bevilgningen under kap. 2440 post 30 Investeringer foreslås økt med 8 000 mill. kroner, til 38 000 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at Petoro oppjusterer investeringsanslaget på porteføljenivå med 6 600 mill. kroner. Dette er en følge av at operatørene i større grad enn tidligere investerer i samsvar med budsjett. Investeringsanslaget på Troll reduseres med 700 mill. kroner grunnet utsettelse av produksjonsboringen. Videre er investeringer på Draugen, Valemon, Åsgard og Gassled økt.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 11 500 mill. kroner, til 190 800 mill. kroner. Økningen skyldes høyere prisforutsetninger og samlet salg fra SDØE-porteføljen enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2014. Anslagene baserer seg på en oljepris for 2014 på 650 kroner per fat sammenlignet med 600 kroner per fat i saldert budsjett for 2014.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 700 mill. kroner, til 34 400 mill. kroner. Økningen skyldes økte kostnader til drift av anlegg på flere felt og rørsystemer samt økte transportkostnader enn tidligere anslått. De største enkeltendringene er økte kostnader for feltutvikling på Draugen og økte ordinære driftskostnader for Gassled. Dette motvirkes noe av lavere kostnader for kjøp av gass for injeksjon på Grane.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er redusert med 900 mill. kroner, til 1 500 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endringer i boreplaner og i prioritering av brønner.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 Avskrivninger er økt med 300 mill. kroner, til 23 100 mill. kroner. Økningen skyldes en justering som følge av økte investeringer og endringer i reserver og produksjon.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 Renter av statens kapital er økt med 800 mill. kroner, til 5 700 mill. kroner. Økningen skyldes en oppdatering av estimatet for statens faste kapital med økte investeringer i 2013 og 2014.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat er økt med 10 600 mill. kroner, fra 115 500 mill. kroner til 126 100 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 113 200 mill. kroner til 116 900 mill. kroner, en økning på 3 700 mill. kroner fra saldert budsjett 2014.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15.10 Kap. 4810 Oljedirektoratet

Post 1 Gebyrinntekter

Sammendrag

Søknadsfristen for 23. konsesjonsrunde er utsatt fra 2014 til 2015 som følge av at Oljedirektoratet vil samle inn mer seismikk for å kunne ha et bedre grunnlag for å gjøre tildelinger. Gebyret betales inn ved søknadsfristen.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner, til 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 4 (Ny) Salg av undersøkelsesmateriale

Sammendrag

Seismiske data fra Barentshavet sørøst og de norske havområdene ved Jan Mayen ble lagt ut for salg som datapakker i 2013. Det ble solgt tre datapakker i desember 2013 som er inntektsført i 2014.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på posten på 36 mill. kroner. Merverdiavgift inntektsføres under kap. 5521.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15.11 Kap. 5582 Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

Post 70 (Ny) Bidrag til kulturminnevern

Sammendrag

Mange vassdragsreguleringer med konsesjon fra før 1960 er utbygd uten at det er gjennomført kulturhistoriske undersøkelser. I tiden framover skal flere konsesjoner fornyes. Konsesjonsvilkårene i eldre konsesjoner kan revideres og vilkår knyttet til kulturminner kan være aktuelle.

I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene finansierer statlige utgifter til kulturminnetiltak i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må innbetale et bidrag på henholdsvis 7 000 og 12 000 kroner per GWh magasinkapasitet.

Bidrag fra konsesjonærer til kulturminnetiltak i vassdrag med reviderte eller fornyede tillatelser budsjetteres som en sektoravgift under Olje- og energidepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Det er fattet vedtak i to nye revisjonssaker, Selbu og Skjerka, som Norges vassdrags- og energidirektorat kan kreve inn avgift fra.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15.12 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

Post 85 Utbytte

Sammendrag

Staten eier 67 pst. av aksjene i Statoil ASA. Konsernets overskudd for 2013 ble 39 200 mill. kroner. Ifølge selskapets utbyttepolitikk er det Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.

For regnskapsåret 2013 har styret i Statoil ASA foreslått et kontantutbytte på 7 kroner per aksje, mot et kontantutbytte for regnskapsåret 2012 på 6,75 kroner per aksje. For staten vil dette bety en utbetaling på 14 955 mill. kroner. Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 14. mai 2014.

Statoil offentliggjorde i forbindelse med selskapets kapitalmarkedsdag 7. februar 2014 at selskapet ønsker å innføre kvartalsvis utbytteutbetalinger fra 1. kvartal 2014. Avhengig av godkjennelse fra selskapets generalforsamling 14. mai 2014, betyr dette at Statoil i 2014 vil betale utbytte både for 2013 samt for to kvartaler i 2014. Olje- og energidepartementet vil komme tilbake til endelig utbytteutbetaling i 2014 i ny saldering av 2014-budsjettet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 534 mill. kroner, til 14 955 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Andre saker

Regjeringens strategi for CO2-håndtering

Sammendrag

Regjeringen vil satse bredt på å utvikle en teknologi for fangst og lagring av CO2 og har besluttet at det skal utarbeides en strategi for arbeidet med CO2-håndtering. Både IEA og FNs klimapanel viser til at fangst og lagring av CO2 vil være nødvendig for å nå togradersmålet. Samtidig er CO2-håndtering utfordrende både med tanke på å utvikle teknologien videre, redusere risiko og kostnader og å finne gode prosjektmodeller. Hovedmålet med strategien er å identifisere tiltak som kan bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Det inkluderer regjeringens ambisjon om å få på plass minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020. Regjeringen er opptatt av å avklare mål og behov for arbeidet og at ulike tiltak blir vurdert på en systematisk og grundig måte. Regjeringen legger med dette fram status inkludert hovedmål for arbeidet med strategi for CO2-håndtering. Regjeringen vil fram mot statsbudsjettet for 2015 arbeide videre med strategien, inkludert videre kartlegging av muligheter for realisering av fullskalaanlegg.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Fangst og lagring av CO2 er en viktig del av løsningen

Sammendrag

Kampen mot klimaendringene kombinert med verdens økende energibehov er bakgrunnen for regjeringens ambisjoner om fangst og lagring av CO2. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår i World Energy Outlook 2013 at verdens energietterspørsel vil øke med en tredel fram til 2035. Fossilt brensel vil da dekke 76 pst. av det globale energiforbruket. Skal vi lykkes må en rekke land satse aktivt på teknologi- og kompetansebygging og legge til rette for CO2-håndtering i stor skala. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Regjeringen har fått innspill fra flere aktører i strategiarbeidet. Det legges opp til en videre dialog mellom myndigheter, næringsliv, forskningsinstitusjoner og andre relevante aktører.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Teknologiutvikling

Sammendrag

Teknologisenteret på Mongstad (TCM)

Teknologisenteret på Mongstad er en sentral del av satsingen på CO2-håndtering. Oppskalering og driftserfaring er en viktig del av å utvikle teknologien. Anlegget er tilrettelagt for langsiktig utvikling, testing, demonstrasjon og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst i industriell skala. Anlegget eies av den norske stat ved Gassnova (75,12 pst.), Statoil (20 pst.), Shell (2,44 pst.) og Sasol (2,44 pst.). I dag er det to testanlegg på senteret. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

CLIMIT og forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Sammendrag

Regjeringen vil satse videre på forskning og utvikling. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon og industri. Programmet har siden 2005 støttet over 250 prosjekter og dekker hele kjeden, fra grunnforskning til innovasjonsprosjekter og prosjekter som demonstrerer CO2-håndteringsteknologi. Prosjektene må ha et klart kommersielt potensial og bidra til teknologi- og kompetanseutvikling i Norge. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Internasjonalt samarbeid

Sammendrag

Stortinget har ved flere anledninger pekt på at det er viktig at fangst og lagring av CO2 tas i bruk internasjonalt. Realisering av gode referanseprosjekter kan utgjøre et betydelig bidrag til teknologiutvikling og etter hvert kommersialisering av teknologien. På denne måten beredes grunnen for fangst og lagring av CO2 som et viktig klimatiltak som fører til reelle, globale utslippskutt

Dersom CO2-håndtering skal nå sitt potensial må det tas i bruk i land som baserer sin energiproduksjon på kullkraft. Kina har verdens største utslipp av klimagasser målt i absolutte tall. Energimiksen består i stor grad av kull. Norge deltar i Europakommisjonens samarbeid med Kina. Dette samarbeidet kalles Near Zero Emission Coal (NZEC). NZEC var i utgangspunktet Europakommisjonens CO2-håndteringssamarbeidsprosjekt med Kina. Det gjennomføres tre mulighetsstudier for tre CO2-håndteringsprosjekter i Kina. Arbeidet med disse studiene er godt i gang og forventes avsluttet i 2015. I tillegg til samarbeidet med Kina, har Norge over de siste fem årene støttet det sørafrikanske CCS-senteret (SACCCS). Senteret har utarbeidet et lagringsatlas for Sør-Afrika. Neste skritt i arbeidet med å realisere CO2-håndteringsprosjekter i Sør-Afrika er å starte testinjeksjon av CO2 for å teste egnede lagringsreservoarer. Om lag 90 pst. av Sør-Afrikas energiforbruk kommer fra fossile brensler, hvorav ca. 72 pst. fra kull.

Internasjonalt deltar Norge i en rekke regionale og internasjonale initiativ. Dette inkluderer Carbon Sequestration Leadership Forum, North Sea Basin Task Force, Verdensbankens fond for kapasitetsbygging på CO2-fangst og -lagring og The 4-Kingdom Initiative. Norge samarbeider også nært med EU og er en viktig partner for EUs forsknings- og teknologisatsing på området.

Olje- og energidepartementet har en samarbeidsavtale med det amerikanske energidepartementet. Avtalen omfatter samarbeid om forskning på CO2 håndtering, petroleum og fornybar energi. Samarbeidet om CO2-håndtering er under utvikling som en følge av etableringen av TCM i Norge og etableringen av en rekke testanlegg i USA. Det nyetablerte nettverket «CCS Test Centre Network» skal bidra til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom testsentre internasjonalt. Målet er å framskynde teknologiutviklingen gjennom samarbeid.

Norge har betydelig kunnskap om fangst, transport og lagring av CO2, og erfaringsutveksling vil være et viktig element i videre internasjonalt samarbeid.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Fullskala

Sammendrag

Regjeringen har en ambisjon om å realisere minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020. Teknologiutvikling vil stå sentralt i arbeidet med fullskala anlegg. Oppskalering og driftserfaring er en viktig del av teknologiutviklingen og for å oppnå kostnadsreduksjoner. Det er få storskalaanlegg under bygging eller planlegging i verden i dag. Det er derfor svært viktig at de første anleggene er egnede referanseprosjekter som kan gi mest mulig læring og bidra til videre spredning av storskala CO2-håndteringsprosjekter internasjonalt. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Terminering av Kristin Gasseksport

Sammendrag

Det vises til Prop. 97 S (2012–2013) Utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet og anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt. Kristin gasseksport innebar planer om en gassrørledning som skulle koble den planlagte gassrørledningen Polarled opp mot den eksisterende gassrørledningen Åsgard Transport, for å gi en alternativ eksportrute i perioder med knapp kapasitet i Åsgard Transport. På grunn av økte kostnader for Kristin gasseksport og lavere kapasitetsutnyttelse i Åsgard Transport framstår ikke lenger Kristin gasseksportprosjekt som lønnsomt, og vil derfor ikke gjennomføres. Kristin gasseksport utgjorde kun en liten del av det totale prosjektet, og beslutningen om å avslutte dette påvirker ikke plan og framdrift for Polarled eller Aasta Hansteen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Valemon gassrørledning skal ikke innlemmes i Gassled ved driftsstart

Sammendrag

Det vises til Prop. 85 S (2010–2011) Utbygging og drift av Valemon. Det framgår av proposisjonen at Olje- og energidepartementet vil gi tillatelse til anlegg og drift av en ny gassrørledning fra Valemon til et nytt tilknytningspunkt på den eksisterende Huldra-Heimdalrørledningen, blant annet på vilkår om at rørledningen senest ved driftsstart skal innlemmes i Gassled. Dette vilkår ble stilt da departementet ga tillatelse til anlegg og drift. Det anses imidlertid ikke lenger som hensiktsmessig å kreve slik innlemmelse allerede ved driftsstart. Departementet vil endre vilkåret slik at det isteden kan kreves innlemmelse på et senere tidspunkt. Selv om rørledningen ikke innlemmes i Gassled, vil Gassco overta som operatør ved driftsstart og rørledningen vil være gjenstand for de generelle adgangsreglene samt myndighetsfastsatte tariffer, jf. kapittel 9 i forskrift 27. juni 1997 nr. 653 til lov om petroleumsvirksomhet (petroleumsforskriften) og forskrift 20. desember 2002 nr. 1724 om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (tarifforskriften).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.