Se proposisjonens kapittel 8 med innledning (8.1),
regjeringens arbeid for å styrke rettssikkerheten for skattyter
(8.2), arbeidet med ny skatteforvaltningslov (8.3), klagesystemet
(8.6) og skattehjelpen (8.7)
Komiteen tar omtalene
til orientering.
Regjeringa legg fram forslag til innstrammingar i
reglane om offentlege skattelister. Gjeldande ordning med utlegging
av skattelista på skatteetaten si heimeside på Internett inneber
ei heilt anna spreiing og bruk av opplysningane enn då lista blei
lagt ut i papirform på dei lokale likningskontora. Fleire opplever
ubehag ved at opplysningane blir offentlege på Internett. For å
betre personvernet til den einskilde skattytar, sende departementet
derfor 24. januar 2014 på høyring eit forslag til innstrammingar
i reglane om offentlege skattelister.
I punkt 8.4.2 i proposisjonen er det ei omtale
av gjeldande rett, medan det under punkt 8.4.3 i proposisjonen er
gjord reie for høyringa. Departementet har under punkt 8.4.4 vurdert
alternativ for innstrammingar i reglane om offentlege skattelister.
Dei forslaga som departementet tilrådde i høyringsnotatet, er med
einskilde justeringar ført vidare i denne proposisjonen.
Departementet foreslår å oppretthalde ordninga med
offentleggjering av skattelista på skatteetaten sine heimesider
på Internett, men då slik at opplysningar om kven som har søkt i
skattelista blir gjort tilgjengeleg for skattytaren elektronisk på
skatteetaten.no. Dessutan foreslår departementet at skattytar skal
ha tilgang til informasjon om kven som har fått opplysningane òg
ved skriftleg utlevering av skattelisteopplysningar. Dette gjeld
berre når opplysningane skriftleg blir gitt til andre enn ektefelle,
dødsbu, konkursbu eller domstol. Departementet foreslår òg at opplysningar
i ei viss utstrekning skal kunne givast til offentleg styresmakt
utan at skattytar blir gitt informasjon om dette. Departementet
foreslår at dette blir lovfesta i likningslova § 8-8. Departementet
sitt forslag er nærare omtala under punkt 8.4.5, 8.4.6 og 8.4.7
i proposisjonen.
Departementet foreslår ikkje endringar i ordninga
med at pressa blir gitt tilgang til ein elektronisk kopi av skattelista,
men det vil bli lagt opp til å gi informasjon på skatteetaten sine
heimesider på Internett om kva for redaksjonar som har fått ein
kopi. Det er ikkje naudsynt med lovendring for å gjere dette offentleg.
Forslaget er likevel kort omtala under punkt 8.4.8 i proposisjonen.
Skattelista for upersonlege skattytarar (aksjeselskap
m.m.) blir òg lagt ut til alminneleg gjennomsyn. Etter departementet
si vurdering gjer ikkje omsynet til personvern seg gjeldande i same
grad ved offentleggjering av skattelistene for aksjeselskap og andre
upersonlege skattytarar. Departementet foreslår derfor ikkje innstrammingar
i dei reglane.
Dei økonomiske kostnadene ved ordninga vil for etaten
i første rekkje knytte seg til utvikling av ny dataløysing og seinare
drift og vedlikehald av denne. Kostnadene til utvikling av løysinga
er berekna til om lag 2 mill. kroner i 2014, sjå punkt 8.4.9 i proposisjonen.
Departementet foreslår i punkt 8.4.10 i proposisjonen at lovendringane tek
til å gjelde straks, men at dei først vil gjelde for skattelista
for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartietviser til regjeringens
forslag til innstramminger i reglene om offentlige skattelister. Disse
medlemmer viser til Innst. 430 L (2010–2011) om endringer
i skatte- og avgiftsreglene mv., og de innstramminger som den rød-grønne
regjeringen gjorde i måten skattelisten gjøres offentlig på. Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet la vekt på at offentliggjøring
av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet, og bidrar
til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. De
rød-grønne partiene på Stortinget vektla samtidig at hensynet til
åpenhet må balanseres mot andre samfunnsmessige interesser. Disse
medlemmer mener at dagens løsning gjør det på en god måte,
og støtter derfor ikke regjeringens endringsforslag. Disse
medlemmerstøtter følgelig heller
ikke at det prioriteres 2 mill. kroner i 2014 til utvikling av ny dataløsning,
og senere drift og vedlikehold av denne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å opprettholde
åpenheten rundt skattelistene og går derfor imot regjeringens forslag
til innstramminger. Disse medlemmer mener at regjeringens
politikk på dette området fører til mindre åpenhet og reduserer mulighetene
som blant andre frilansjournalister og organisasjoner har for å
undersøke og synliggjøre konsekvensene av skatteendringer.
Det er brei semje om at opplysningar om eigarar i
aksjeselskap skal vere tilgjengelege for publikum. Aksjeeigarbøkene
hos aksjeselskapa er og skal framleis vere offentleg tilgjengelege.
Pressa og frivillige organisasjonar bidreg med sine undersøkingar
til viktige debattar om eigarskap og økonomiske forhold. Skattestyresmaktene
har òg fordel av det arbeidet pressa gjer, til dømes når ny kunnskap
om skatteunndraging blir kjend. Regjeringa vil derfor setje i verk
tiltak for å sikre betre offentlegheit om aksjeeigarskap, både samanlikna
med det aksjeeigarbøkene i dag gir eller det aksjonærregisteret
til Skattedirektoratet vil kunne gi.
I motsetning til aksjeeigarbøkene hos aksjeselskapa
har opplysningar i likningssystemet for aksjonærar (aksjonærregisteret)
aldri vore offentleg tilgjengelege. Opplysningane i aksjonærregisteret
er heller ikkje jamleg oppdaterte slik som aksjeeigarbøkene. Aksjonærregisteret
er ikkje eigna for offentleg innsyn og skattestyresmaktene avslår
i dag førespurnader om innsyn med heimel i offentleglova § 9. Dersom
skattestyremaktene skal gi innsyn i aksjonærregisteret, vil det
måtte gjerast tekniske endringar, og ei slik teneste vil vere til
fortrengsel for andre oppgåver for skattestyresmaktene. Regjeringa vil
derfor istaden syte for ei offentleg tilgjengeleg, digital løysing
for innsyn i dei jamleg oppdaterte aksjeeigarbøkene til selskapa.
Den konkrete utforminga av løysing må utgreiast nærare.
Departementet legg fram forslag om endring i offentleglova
slik at det går klarare fram at det kan gjerast unntak frå innsyn
for opplysningane i aksjonærregisteret til Skattedirektoratet. Siktemålet
er mellom anna å unngå at skattestyresmaktene må byggje eit system
for spreiing av opplysningar skattestyresmaktene har innhenta for
likningsføremål. Eit anna omsyn er å gi Skattedirektoratet eit klarare
regelverk å vise til når dei får spørsmål om innsyn og slik motverke urimeleg
bruk av ressursar.
Føremålet med tiltaket som er varsla og forslaget som
departementet legg fram no, er såleis å gjere det enklare å få informasjon
om eigarar i aksjeselskap, og unngå å bruke ressursar på ei dårlegare
løysing i Skattedirektoratet. Etter departementet sitt syn vil den
foreslåtte løysinga sikre betre offentlegheit og rett bruk av ressursane.
Forslaget vil òg bidra til å avklare dei rettslege spørsmåla om
opplysningane i aksjonærregisteret. Departementet foreslår at regelen
skal setjast i verk straks.
Departementet viser til forslag til offentleglova § 26
nytt sjette ledd.
Komiteen påpeker at
det er bred enighet på Stortinget om at opplysninger om eiere i
aksjeselskaper skal være tilgjengelige for publikum. Komiteen viser
til at alle aksjeselskaper allerede er pålagt å ha aksjeeierbok
etter § 4-5 i aksjeloven, og at aksjeeierboken skal være tilgjengelig
for enhver i henhold til § 4-6 i samme lov. Allmennaksjeloven har
tilsvarende bestemmelser i § 4-4 og § 4-5. Komiteen viser til
at de som ønsker å kartlegge eierforhold i næringslivet dermed har
mulighet til å skaffe seg informasjon som er mer oppdatert enn Skattedirektoratets
aksjonærregister. Komiteen vil videre påpeke at årsmeldingene
for alle norske selskaper er tilgjengelige i Brønnøysundregistrene. Komiteen ser
at det kan være behov for å sentralisere informasjonen for å sikre
bedre brukervennlighet. Dette vil bedre allmennhetens mulighet til
å få oversikt over eierstrukturer i næringslivet, og styrke journalisters
mulighet til å utøve undersøkende journalistikk. Komiteen vil
samtidig vise til at Skattedirektoratets aksjonærregister kun inneholder
opplysninger om forhold i selskapet frem til utgangen av inntektsåret
det rapporteres for, og derved er mindre egnet til å løse utfordringen
med at det i dag ikke finnes noe offentlig register, digital plattform eller
standardisert løsning for innhenting av aksjonæropplysninger.
Komiteen mener at det er viktig
med åpenhet, og mener at regjeringen så snart som mulig bør iverksette
tiltak for å sikre bedre tilgang på informasjon om eiere av aksjeselskaper,
både sammenlignet med informasjonen i dagens aksjeeierbøker og med
opplysningene i Skattedirektoratet aksjonærregister. Komiteen mener at
det er på tide at Nærings- og fiskeridepartementet sammen med Finansdepartementet
vil utrede en løsning som gir bedre tilgjengelighet for opplysninger
om aksjeeiere. Komiteen viser til at dette forslaget
støttes av Norsk Redaktørforening i deres høringsuttalelse til Prop.
94 LS (2013–2014). Komiteen vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning
med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet,
med etablering i løpet av 2015.»
Komiteen mener at det ikke er
nødvendig å endre offentlighetsloven § 26.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at norske skattemyndigheter allerede utveksler store mengder
informasjon med skattemyndighetene i andre land, og at internasjonalt
skattesamarbeid bygger på en forutsetning om at opplysningene holdes
fortrolig. Flertallet viser til at andre land har
strengere forutsetninger om personvern og fortrolighet enn Norge. Flertallet viser
til at OECD har utviklet en standard for automatisk informasjonsutveksling
mellom statene (CRS – Common Reporting Standard) som ytterligere underbygger
behovet for konfidensialitet om skatteopplysninger. Flertallet viser
til at det er viktig at Norge tilfredsstiller de internasjonale kravene
til konfidensialitet om skatteopplysninger, men at det foreløpig
ikke er nødvendig å styrke de konfidensialitetsbestemmelsene som
allerede gjelder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen vil opprette et nytt aksjonærregister. I det nye registeret
skal man få tilgang til eierskapsinformasjon, men ikke skattemessige forhold. Disse
medlemmer er svært betenkt over at regjeringen har signalisert
vilje til å begrense innsynsmuligheten. Disse medlemmer vil
understreke at opplysninger om aksjeposter og eierinteresser er
offentlig informasjon, tilgjengelig blant annet gjennom selskapenes
aksjebøker. Disse medlemmer har merket seg kritikken
til så vel endringene som prosessen.