Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
en ny lov om rituell omskjæring av gutter.
Det finnes i Norge i dag ingen egen lov som
regulerer rituell omskjæring av gutter, og heller ikke noe eksplisitt
forbud mot at rituell omskjæring kan utføres av andre enn helsepersonell.
Det er derimot flere lover som berører ulike sider ved rituell omskjæring,
og det redegjøres i proposisjonen for relevante bestemmelser i straffeloven, helsepersonelloven,
pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven,
helse- og omsorgstjenesteloven, pasientskadeloven, helsetilsynsloven,
kjønnslemlestelsesloven, barneloven og alternativ behandlingsloven.
Det redegjøres for forholdet til Grunnloven
og for de forpliktelser Norge har i henhold til internasjonale konvensjoner
og særlig FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Departementet konkluderer med at internasjonale konvensjoner ikke
medfører at rituell omskjæring av gutter må forbys, og at de ikke
er til hinder for at det ved lov vedtas begrensninger med hensyn
til hvem som kan utføre rituell omskjæring av gutter. Departementet
viser i den forbindelse til at lovforslaget medfører at rituell
omskjæring som utføres i strid med loven, vil kunne straffes.
Det redegjøres for arbeid med rettslig regulering av
rituell omskjæring av gutter i Sverige, Danmark, Finland og Tyskland.
Det redegjøres for tidligere behandling av saken i
Dokument nr. 8:6 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 82 (1998–1999),
St.prp. nr. 1 (1999–2000), vedtak i Nasjonalt råd for prioriteringer
i helsevesenet fra 2001, tilråding fra Sosial- og helsedirektoratet
av 2003 og vurdering fra Sosial- og helsedirektoratet av 2005.
Det ble i april 2011 sendt ut høringsnotat om saken.
44 høringsinstanser har hatt kommentarer til høringen.
Det vises til at spørsmål om rituell omskjæring av
gutter er vurdert i NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunn, og det
redegjøres for utvalgets uttalelser om saken.
Det redegjøres for bakgrunnen for rituell omskjæring
og for omfanget på verdensbasis. Departementet legger til grunn
at det i Norge kan være aktuelt med rituell omskjæring av anslagsvis
2 000 nyfødte gutter per år.
Departementets utgangspunkt i proposisjonen
er at rituell omskjæring av gutter har blitt praktisert i Norge
i lang tid. Hensikten med lovforslaget er å foreslå rettslige rammer
som skal sikre at rituell omskjæring utføres på en forsvarlig måte.
Det framholdes at den foreslåtte reguleringen vil skape klarhet
i ansvarsforhold, samtykkeregler og kompetansekrav, samt sikre adekvat smertelindring
og oppfølging etter inngrepet. Lovregulering vil også sikre at inngrepet
blir utført av kompetent person og på forsvarlig måte. Departementet
mener det er behov for å skape sikkerhet rundt inngrepet for å beskytte
barna.
Departementet foreslår å tydeliggjøre at lovens formål
også er å sikre at et tilbud om rituell omskjæring blir tilgjengelig.
Det foreslås å lovfeste at de regionale helseforetakene skal organisere spesialisthelsetjenesten
på en slik måte at de som ønsker det, kan få utført rituell omskjæring
av gutter.
Departementet foreslår kun å lovregulere omskjæring
av gutter som gjøres av religiøse grunner. Omskjæring som utføres
etter medisinsk indikasjon, faller utenfor loven.
Departementet foreslår at loven skal gjelde
for den som tilbyr eller utfører rituell omskjæring i riket. Rituell
omskjæring som utføres av andre personer enn det som følger av loven,
vil være forbudt og vil også kunne straffes.
Det foreslås at det kan gis forskrift om lovens
anvendelse på Svalbard og Jan Mayen.
Rituell omskjæring faller ikke inn under begrepet
«helsehjelp», men departementet foreslår å presisere i lovforslaget
at helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven skal
komme til anvendelse så langt de passer ved utførelse av rituell
omskjæring. Departementet legger til grunn at rituell omskjæring
som gjennomføres innenfor helse- og omsorgstjenesten av helsepersonell,
er omfattet av pasientskadeloven.
Departementets foreslår at rituell omskjæring som
hovedregel skal utføres av lege, men at det på visse vilkår åpnes
for at også andre enn lege kan utføre inngrepet når lege er til
stede og står ansvarlig for inngrepet.
Departementet foreslår at det i loven presiseres at
inngrepet kun skal utføres med tilfredsstillende smertelindring.
Departementet ser at enkelte helsepersonell
vil kunne finne det faglig og etisk problematisk å utføre eller
bistå ved rituell omskjæring, men foreslår ikke en særskilt reservasjonsrett
for helsepersonell når det gjelder rituell omskjæring. Departementet
mener at eventuelle ønsker blant helsepersonell om ikke å delta
ved rituell omskjæring bør kunne løses i praksis uten at det vil
være nødvendig å fastsette en særskilt reservasjonsrett i lov. Departementet
foreslår imidlertid å presisere at i den grad det ikke er til hinder
for et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell
som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere
ved slikt inngrep.
Departementet foreslår at det i loven innføres
en 18-årsgrense for å kunne samtykke til rituell omskjæring. Departementet
er av den oppfatning at det generelle prinsippet om at barns vilje
skal hensyntas i takt med stigende alder og modenhet, også bør gjelde
ved rituell omskjæring. Departementet foreslår derfor å presisere
at guttens innstilling til inngrepet skal klargjøres så langt det
lar seg gjøre. Det foreslås at rituell omskjæring ikke skal utføres
mot guttens vilje.
Departementet foreslår inntatt en egen straffebestemmelse
i lovforslaget slik at den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer
bestemmelser i loven, kan straffes.
Departementet har kommet til at det bør innføres en
egenbetaling for å få omskjæring utført i offentlig regi, og at
slik egenbetaling ikke skal kunne inngå i frikortordningen. Departementet mener
at størrelsen på slik egenbetaling bør avgjøres på bakgrunn av Stortingets
behandling av proposisjonen. I etterkant av slik behandling vil
fastsettelse av egenbetaling, og dermed de budsjettmessige konsekvenser
av ikraftsetting av loven, inngå i det ordinære budsjettarbeidet.
Lovforslaget medfører merkostnader for de regionale
helseforetakene ved at de pålegges å organisere spesialisthelsetjenesten
slik at de som ønsker det innen helseregionen, kan få utført rituell
omskjæring. Departementet viser også til at et tilbud om rituell
omskjæring vil legge beslag på noe av sykehusenes økonomiske og
personellmessige ressurser. Basert på ISF-ordningen og et volum
på 2 000 nye inngrep anslår departementet at kostnadene ved å gjøre
disse inngrepene vil være 16,8 mill. 2014-kroner eller 8 400 kroner
per inngrep. For hver 500 kroner som tas i egenbetaling vil de totale
utgiftene synke med 1 mill. kroner.
Departementet legger til grunn at forslaget
vil ha visse administrative konsekvenser, men at disse sannsynligvis
vil være små for det enkelte sykehus, og at de kan dekkes innenfor
gjeldende budsjettrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Mari Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til regjeringens forslag til en ny lov om rituell omskjæring
av gutter i Prop. 70 L (2013–2014). Lovens formål er å sikre at
rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte, samt
sikre at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig. Omskjæringen
skal utføres av lege, men forslaget åpner også for at inngrepet
kan utføres av andre dersom lege er til stede og står ansvarlig
for inngrepet. Viktigheten av nødvendig smertelindring før, under
og etter inngrepet understrekes også i regjeringens lovforslag.
Komiteen viser til at det i forslaget
påpekes at det er vanskelig å finne holdepunkter for at rituell
omskjæring kan anses å være en spesialisthelsetjeneste som man er
forpliktet til å «sørge for». Dette er imidlertid ikke i seg selv
til hinder for at helsepersonell og spesialisthelsetjenesten kan
tilby rituell omskjæring. Problemstillingen har blitt aktualisert
de siste årene som følge av at store deler av den offentlige helse-
og omsorgstjenesten ikke lenger tilbyr dette inngrepet. I Sosial-
og helsedirektoratets vurdering (2002) problematiseres det at ikke
alle sykehus prioriterer disse inngrepene, og hvorvidt dette kan medføre
at man får et økende antall tilfeller hvor inngrepet blir utført
av personer uten kompetanse. Direktoratet foreslo derfor at rituell
omskjæring av guttebarn ble lovregulert.
Komiteen er opptatt av at et
eventuelt lovfestet tilbud om rituell omskjæring av guttebarn i
regi av den offentlige spesialsithelsetjenesten må ses i lys av
prioriteringsmodellen som i stor grad benyttes innenfor den norske
helsetjenesten i dag. Rituell omskjæring av guttebarn kan ikke defineres
som nødvendig helsehjelp, og komiteen understreker
at rituell omskjæring ikke skal fortrenge annen behandling i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen viser til at det i behandlingen
av Prop. 70 L (2013–2014) ikke er snakk om å avgjøre hvorvidt rituell
omskjæring av guttebarn skal forbys eller ei. Forslaget dreier seg
om hvorvidt denne tjenesten bør tilbys innenfor den offentlige spesialisthelsetjenesten,
sett i lys av helsefaglige argumenter, prioriteringsspørsmål, juridiske
spørsmål og etikk. Et viktig spørsmål vil også være hvilke konsekvenser
det kan få om det ikke finnes tilbud om rituell omskjæring av guttebarn
i den offentlige spesialisthelsetjenesten.
Komiteen støtter proposisjonen. Komiteen er
av den oppfatning at så lenge praksisen med rituell omskjæring foregår
i Norge, er det viktig at helsevesenet har et trygt tilbud om dette inngrepet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om rettslige
rammer som sikrer at rituell omskjæring skjer på en forsvarlig måte. Flertallet legger stor
vekt på at omskjæring er sterkt religiøst forbundet, og at det er
et vanlig inngrep i store deler av verden. Flertallet vil
påpeke at alle inngrep har en potensiell risiko, men legger vekt
på at det er synliggjort gjennom internasjonale studier og systematiske
oversikter at omskjæring av gutter er et trygt inngrep forutsatt
at inngrepet gjennomføres av kompetent helsepersonell.
Flertallet legger også vekt på
departementets vurdering av at inngrepet ikke kan anses å være i
strid med internasjonale konvensjoner og særlig FNs barnekonvensjon
og Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Flertallet vil understreke at
lovforslaget innebærer en egen straffebestemmelse i lovforslagets
§ 9 slik at den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelsene
i loven, kan straffes. Flertallet støtter dette og
er også enig i forslaget om en forhøyet strafferamme dersom inngrepet
gjennomføres på annen måte enn det som tillates i loven, og at strafferammen da
er bøter og fengsel inntil 2 år.
Flertallet legger til grunn at
når innføring av et offentlig tilbud skjer samtidig som det gjøres straffbart
– altså forbudt – å utføre av andre enn leger eller med lege til
stede som står ansvarlig for inngrepet, vil det til sammen bidra
til å sikre at rituell omskjæring skjer på forsvarlig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet opplever saken som etisk og politisk utfordrende.
Lovforslaget foreslår aksept for irreversible inngrep uten medisinsk
indikasjon på nyfødte guttebarn, som ikke har samtykkekompetanse,
og enkelte hevder at lovforslaget bryter med Barnekonvensjonen.
Samtidig innser disse medlemmer at hvis det ikke
reguleres, kan barn utsettes for enda større risiko for komplikasjoner. Disse medlemmer mener
at saken samtidig handler om religionsfrihet, tusenårige religiøse
og kulturelle tradisjoner med stor utbredelse, og som er et av de
viktigste identitetsskapende ritualer for jøder og muslimer som
foreldrene ønsker ut fra barnets beste, for mange også helsemessig
begrunnet. Omskjæring av gutter foregår og er lov i alle verdens
land. Også i USA foregår omskjæring av guttebarn i stort omfang.
Etter nøye vurdering mener derfor disse medlemmer at lovforslaget
som regulerer rituell omskjæring av gutter, med barnets beste som
begrunnelse, vil være en løsning som vil sikre at praksisen foregår
i ordnede og faglig forsvarlige former, framfor en fortsatt uregulert
praksis.
Disse medlemmer støtter forslaget
fra regjeringen om å lovregulere omskjæring av gutter for å sørge
for at slik omskjæring skjer i trygge former. Disse medlemmer understreker samtidig
at regjeringen som en oppfølging av et lovvedtak bør gjennomføre
en følgeevaluering av tilbudet og den nye loven, hvor en også ser
på langtidsvirkningene for den enkelte som har fått utført rituell
omskjæring. Regjeringen bør også be Kunnskapssenteret gjennomføre
en kunnskapsinnhenting for å fastslå den siste medisinske kunnskap
knyttet til omskjæring av gutter.
Samtidig mener komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Venstre at regjeringen bør sette
i gang forebyggende informasjonsarbeid for å kunne bidra til å redusere
rituell omskjæring av barn.
Komiteen understreker
at støtten til den nye loven handler om å sørge for at rituell omskjæring
skjer på en så forsvarlig og trygg måte som mulig, og ikke må forstås
som noen offentlig anbefaling om å gjennomføre slike inngrep. Komiteen understreker
videre det dilemma Stortinget står overfor i denne saken, og tar innspillene
fra de kritiske høringsinstansene på største alvor. Barns rett til
selv å velge sin religiøse tilknytning og uttrykk for denne, bør være
viktig for alle foreldre. Komiteen vil påpeke viktigheten
av at foreldre gis grundig informasjon om den risiko for komplikasjoner
som faktisk er knyttet til omskjæring av gutter. Komiteen viser
til at ønske om bedre informasjon ble tatt opp i komiteens høring
om saken.
Komiteen understreker at helsepersonell
innenfor dagens lovverk plikter å gi god informasjon i forkant av
et kirurgisk inngrep. Dette vil også gjelde informasjon til foreldre,
i forkant av inngrepet, om mulig helserisiko eller følgevirkninger
ved omskjæring. Dette er videre ivaretatt i lovforslagets informasjonsbestemmelse
i § 7.
Komiteen er opptatt av at det
gjennomføres en følgeevaluering av tilbudet om rituell omskjæring,
og at denne evaluerer viktige spørsmål som hvor inngrepet utføres,
om det gjøres av sykehus eller private spesialister som man har inngått
avtale med, om det oppstår komplikasjoner knyttet til inngrepene,
og om tilbudet lar seg innpasse i virksomheten uten at det går på bekostning
av andre typer helsehjelp som sykehuset er forpliktet til å yte
eller prioritere foran rituell omskjæring.
Komiteen opplyser
om at argumentene mot rituell omskjæring av guttebarn i Norge har
pekt på at det er problematisk at gutter som nyfødte eller i ung
alder omskjæres etter foreldrenes ønske, uten at gutten er i stand
til å gi samtykke eller forstår hva som skjer. Noen vil etterlyse
en mer inngående drøfting av det rettslige og etiske ved å gjøre
inngrep av denne typen mot barn som ikke har samtykkekompetanse.
Dette kom også tydelig frem under komitéhøringen 20. mai 2014, hvor
det av flere av høringsinstansene ble tatt til orde for både forbud
mot og aldergrense for omskjæring av gutter.
Komiteen viser til at rituell
omskjæring av guttebarn er tett sammenvevd med majoriteten av jøders
og muslimers religiøse identitet. Både innenfor jødedommen og islam
anser mange religiøse ledere mannlig omskjæring som et viktig religiøst
ritual.
Selv om den religiøse funksjonen er forskjellig fra
dåp, er den religiøse betydningen like viktig. Komiteen påpeker
at rituell omskjæring av gutter er et vanlig inngrep over hele verden.
Verdens helseorganisasjon anslår at på verdensbasis er rundt 30
prosent av alle menn i alderen 15 år og eldre omskåret. Hos jøder,
muslimer, koptiske kristne, og eksempelvis blant amerikanere og
koreanere, er tidlig omskjæring av guttebarn vanlig.
Komiteen merker seg at det i
Helse- og omsorgsdepartementets proposisjon til Stortinget vises
til at det i nyere internasjonale studier og systematiske oversikter
konkluderes med at omskjæring av gutter er et trygt inngrep med
få alvorlige komplikasjoner (Prop. 70 L, s. 15). Dette forutsetter
at inngrepet gjennomføres av kompetent helsepersonell. Hvorvidt
omskjæring av guttebarn har helsemessige fordeler, og i hvilken grad
slike fordeler i så fall kan sies å oppveie risikoen for mulige
komplikasjoner, er det i fagmiljøene delte meninger om.
Komiteen viser til
at Helse- og omsorgsdepartementet anslår at det kan være aktuelt
med omskjæring av anslagsvis 2 000 nyfødte gutter hvert år i Norge.
Medisinsk fødselsregister får ikke informasjon om mors eller fars
religiøse eller etniske bakgrunn, og det vil derfor være vanskelig
å anslå eksakt hvor mange som reelt sett kan ha et ønske om rituell
omskjæring. I de jødiske miljøene utføres inngrepet av en mohel fortrinnsvis
åttende døgn etter fødsel og vanligvis i en religiøs seremoni. I
forbindelse med omskjæringen er det alltid en lege til stede. Etter hva
departementet har kunnet bringe på det rene, eksisterer det per
i dag ikke noe etablert tilbud om rituell omskjæring av guttebarn
med muslimske foreldre utenfor de offentlige sykehusene. For de
guttene som ikke blir omskåret i forbindelse med fødsel, vil omskjæringen
skje på et senere tidspunkt, for eksempel ved private klinikker/sykehus
eller i forbindelse med utenlandsopphold (Prop. 70 L, s.13).
Komiteen merker seg at rituell
omskjæring av guttebarn i stadig mindre grad tilbys ved norske sykehus.
De fleste rituelle omskjæringer skjer utenfor helsetjenesten. Vi
vet derfor ikke om inngrepet blir utført forsvarlig og med nødvendig
smertelindring.
Komiteen viser til
departementets høringsnotat hvor det ble påpekt at full eller høy
egenbetaling ville innebære en tung økonomisk belastning for foreldrene,
noe som igjen ville medføre økt risiko for at enkelte ville se seg
nødt til å få omskjæringen gjennomført av ikke-kompetent personell
(Prop.70 L s. 59). Videre vises det til at departementet i høringen
mottok mange innspill vedrørende egenbetaling, og flere som støttet forslaget
om lovregulering, var uenig i at inngrepet skulle gjøres uten noen
form for egenbetaling. Noen mente det burde være full egenbetaling,
mens andre mente at inngrepet kunne gjøres av det offentlige mot
lavere egenbetaling. Slik departementet ser det, er det særlig det
faktum at rituell omskjæring ikke er å anse for helsehjelp, som
kan tale for at det innføres egenbetaling dersom inngrepet skal
gjøres innenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Departementet
mener at det finnes gode argumenter for å innføre egenbetaling,
men ber Stortinget vurdere størrelsen på denne, herunder hvorvidt egenbetalingen
bør være symbolsk, en mellomløsning eller kostnadsdekkende.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at departementet legger
opp til at størrelsen på egenbetaling skal avgjøres på bakgrunn
av Stortingets behandling av lovproposisjonen, og i etterkant av
slik behandling vil fastsettelse av egenbetaling, og dermed de budsjettmessige
konsekvenser av ikraftsetting av loven, inngå i det ordinære budsjettarbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, støtter innføring av egenbetaling for å få utført
rituell omskjæring. For å markere at dette ikke er en del av det
ordinære norske helsetilbudet, kan egenbetalingen være større enn
for andre helsetilbud. Samtidig vil full kostnadsdekning være en
så høy sum at intensjonen bak forslaget blir svekket, nemlig å hindre
uforsvarlig utførelse av rituell omskjæring. Det er nødvendig at
en sørger for at tilbudet kan gis i alle helseregioner for å sikre
at man ikke velger ulovlige alternativer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, går inn for
at egenbetalingen blir en mellomløsning mellom full kostnadsdekning
og symbolsk egenbetaling, for eksempel ved at inntil 50 prosent
av kostnadene dekkes gjennom egenbetalingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at rituell omskjæring ikke er et medisinsk nødvendig
inngrep og derfor ikke bør prioriteres. Disse medlemmer ønsker
derfor at rituell omskjæring bør tilbys til selvkost, det vil si
at inngrepet skal finansieres med full egenbetaling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det vil være avgjørende at egenbetalingen
ikke blir for høy, da dette kan resultere i at tilbudet ikke blir
benyttet av gruppene ordningen er tiltenkt. Dette medlem tar derfor
til orde for en lav til moderat egenbetaling.
Komiteens medlem fra Venstre mener egenbetalingen
skal være minst 50 prosent av inngrepets kostnad.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig med regjeringen i at det nye tilbudet om rituell omskjæring
bør innføres med egenbetaling. Siden inngrepet ikke er medisinsk
begrunnet, er egenbetaling rimelig, og det vil også bidra til å
understreke at dette ikke er en prioritert oppgave for helsevesenet. Dette medlem vil
samtidig understreke at egenbetalingen ikke må være så høy at den
virker mot ordningens hensikt, som er å hindre at guttebarn omskjæres
under forhold som innebærer smerte og øker risikoen for komplikasjoner. Dette medlem mener
det er naturlig at departementet gjør en nærmere vurdering av hva
slags sum som best ivaretar begge hensyn, og ber regjeringen komme
tilbake med et forslag til egenbetaling i statsbudsjettet.
Komiteen slutter seg
til at rituell omskjæring ikke er en del av den ordinære helsehjelpen,
og at egenbetalingen for inngrepet derfor ikke skal inngå i frikortordningen.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om rituell omskjæring av gutter
§ 1 Formål
Lovens formål er å sikre at rituell omskjæring av gutter
utføres på en forsvarlig måte, samt sikre at et tilbud om rituell
omskjæring er tilgjengelig.
§ 2 Definisjon av rituell omskjæring
Med rituell omskjæring menes i denne lov et kirurgisk inngrep
hvor forhud rundt penis fjernes helt eller delvis, og hvor formålet
er religiøst begrunnet.
§ 3 Virkeområdet – forholdet
til andre lover
Loven gjelder den som tilbyr eller utfører rituell omskjæring
i riket.
Ved utførelse av rituell omskjæring kommer helsepersonelloven
og pasient- og brukerrettighetsloven til anvendelse så langt de
passer. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 kommer ikke
til anvendelse.
Pasientskadeloven gjelder ved utførelse av rituell omskjæring.
Kongen kan gi forskrift om at loven helt eller delvis skal
gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette særlige regler
under hensyn til de stedlige forholdene.
§ 4 Offentlig tilbud
Regionale helseforetak i henhold til helseforetaksloven
§ 2 skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker
det innen helseregionen, kan få utført rituell omskjæring av gutter
på en forsvarlig måte. I den grad det ikke hindrer et forsvarlig
tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner
ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep.
§ 5 Adgang til å utføre rituell
omskjæring
Rituell omskjæring av gutter skal utføres av lege.
Rituell omskjæring kan også utføres av andre dersom lege
er til stede og står ansvarlig for inngrepet. Legen skal påse at
inngrepet skjer i henhold til denne loven.
§ 6 Smertelindring
Rituell omskjæring av gutter kan bare utføres dersom det
gis nødvendig smertelindring. Nødvendig smertelindring skal gis
forut for, under og etter inngrepet.
§ 7 Informasjon
Informasjon skal gis i samsvar med helsepersonelloven §
10. Informasjon skal også gis til gutten dersom han har nådd en
alder og modenhet som er nødvendig for å forstå informasjonen.
Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes
i journal som nevnt i helsepersonelloven § 39.
§ 8 Samtykke til rituell omskjæring
Rituell omskjæring av gutter under 18 år kan bare utføres
etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret for gutten.
Gutter som er i stand til å danne seg egne synspunkter
skal ha rett til informasjon om inngrepet og gis anledning til å
si sin mening. Det skal legges behørig vekt på guttens mening i
samsvar med alder og modenhet. Rituell omskjæring kan ikke utføres
mot guttens vilje.
§ 9 Straff
En lege som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer lovens
§§ 5-8, eller bestemmelser gitt i medhold av lovens § 3, straffes
med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
Den som uten å være lege forsettlig eller grovt uaktsomt
overtrer lovens §§ 5-8, eller bestemmelser gitt i medhold av lovens
§ 3, straffes med bøter eller fengsel i inntil to år.
§ 10 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan bestemme at de enkelte bestemmelsene skal tre i kraft til forskjellig
tidspunkt.
§ 11 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft, skal lov 2. juli 1999
nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5-5 nytt andre og tredje
ledd lyde:
For inngrep omfattet av lov om rituell omskjæring
av gutter skal det kreves egenbetaling. Egenbetaling skal kreves
uavhengig av om inngrepet skjer i forbindelse med innleggelse i
sykehus eller ved poliklinisk behandling ved institusjon. Egenbetaling
skal kreves uavhengig av om inngrepet foretas av helseforetaket
eller av spesialist med avtale med det regionale helseforetaket
om å utføre inngrepet på vegne av helseforetaket.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
om innholdet etter annet ledd, herunder fastsette størrelsen på
egenbetalingen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 12. juni 2014
Kari Kjønaas Kjos
|
Olaug Bollestad
|
leder
|
ordfører
|