2.1 Avtale om statsbudsjettet for 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

2.1.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket inngått mellom partene 21. november 2014. Flertallet viser til at forliket innebærer en økt satsing på sosialt sikkerhetsnett og solidaritet, tiltak for å ruste Norge for fremtiden, klima og miljø. Flertallet viser til at forliket medfører følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015:

Samarbeidspartiene

Hovedinnretning

2015

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

Utgiftsøkninger sosialt sikkerhetsnett og solidaritet

1 945 400 000

1 945 400 000

Utgiftsøkninger ruste Norge for fremtiden

1 035 217 000

1 035 217 000

Utgiftsøkninger klima og miljø

1 528 800 000

1 528 800 000

Utgiftsøkninger annet

161 745 000

161 745 000

Sum økte utgifter

4 671 162 000

4 671 162 000

Reduserte utgifter og økte utbytter

1 905 162 000

1 905 162 000

Sum reduserte utgifter og økte utbytter

1 905 162 000

1 905 162 000

Grønt skatteskift, økte skatter og avgifter

2 198 000 000

1 993 000 000

Andre økte skatter og avgifter

3 105 000 000

2 510 000 000

Sum, økte skatter og avgifter

5 303 000 000

4 503 000 000

Grønt skatteskift, reduserte skatter og avgifter

995 000 000

728 000 000

Sosial profil, reduserte skatter og avgifter

1 283 000 000

1 009 000 000

Sum, reduserte skatter og avgifter

2 278 000 000

1 737 000 000

Sum utgiftsøkninger og skattelettelser

6 949 162 000

6 408 162 000

Sum utgiftsreduksjoner og skatteøkninger

7 208 162 000

6 408 162 000

Sum alle endringer

14 157 324 000

12 816 324 000

Detaljert opplegg:

2015

Dep.

Kap.

Post

Beskrivelse

Påløpt endring

Bokført endring

Utgiftsøkninger sosialt sikkerhetsnett og solidaritet

UD

160

70

Sivilt samfunn, opprettholde RORG på dagens nivå

177 300 000

177 300 000

UD

166

72

Det grønne klimafondet (GCF)

200 000 000

200 000 000

UD

167

21

Refusjon til JD og BLD ODA-godkjente utgifter (500 flere kvoteflyktninger)

54 600 000

54 600 000

UD

167

21

Sum ODA-effekter av barnehage og EMA

19 800 000

19 800 000

KD

255

76

Raftostiftelsen

2 000 000

2 000 000

KUD

326

78

Kristent arbeid blant blinde (KABB)

1 000 000

1 000 000

JD

430

70

Tilskudd til frivillige organisasjoner, kriminalomsorg

2 000 000

2 000 000

JD

440

1

Registrering politiet (500 flere kvoteflyktninger)

1 800 000

1 800 000

JD

440

1

Styrke kapasiteten ved Statens Barnehus; etablere egne spesialiserte grupper i politiet i de største byene med både etterforskere og jurister som skal etterforske menneskehandelsaker.

25 000 000

25 000 000

JD

440

70

Humanitære tiltak EØS-borgere, tilskudd til organisasjoner

10 300 000

10 300 000

JD

440

70

Menneskehandel og voldsoffer, til oppfølging av stortingsmelding

7 000 000

7 000 000

JD

440

70

Styrke tilskuddsordningen til arbeid mot vold i nære relasjoner

2 500 000

2 500 000

JD

444

1

Uttak PST (500 flere kvoteflyktninger)

500 000

500 000

JD

470

72

Økt støtte til fri rettshjelp i asylsaker

2 000 000

2 000 000

JD

490

1

UDI, Drift (500 flere kvoteflyktninger)

6 700 000

6 700 000

JD

490

21

Mottaksplasser enslige mindreårige asylsøkere

4 700 000

4 700 000

JD

490

60

Gratis barnehage for 4–5-åringer i asylmottak

42 200 000

42 200 000

JD

490

71

Aktivitetstilbud barn asylmottak

4 000 000

4 000 000

JD

490

71

Informasjonssenter au-pairer

3 000 000

3 000 000

JD

490

73

Gjenbosetting – støttetiltak (500 flere kvoteflyktninger)

3 600 000

3 600 000

JD

490

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet (500 flere kvoteflyktninger)

3 100 000

3 100 000

KMD

571

60

2600 flere barnehageplasser og mer fleksible opptak

207 000 000

207 000 000

KMD

571

60

Foreldremoderasjon, inntektsgrense utvides til 473.000 og innføres fra 1.5.2015

123 000 000

123 000 000

KMD

571

60

Rusarbeid i kommunene, øremerking av midler

-100 000 000

-100 000 000

KMD

571

60

Utsette økningen i barnehagemakspris til 1.5.2015

108 000 000

108 000 000

KMD

571

60

Økt kommuneramme begrunnet med flere stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjoner

70 000 000

70 000 000

KMD

572

60

Styrking av barnevernet i Oslo

10 000 000

10 000 000

KMD

572

60

Styrking av tapskompensasjonsordningen

60 000 000

60 000 000

KMD

572

60

Økning i rammen som gjør fylkeskommunen i stand til å videreføre tiltak under den kulturelle spaserstokken

30 800 000

30 800 000

KMD

575

60

Ressurskrevende tjenester. Reversering av innslagspunkt utover lønns- og prisjustering.

220 000 000

220 000 000

ASD

605

1

200 flere plasser for varig, tilrettelagt arbeid (VTA)

5 200 000

5 200 000

ASD

605

1

500 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne

13 000 000

13 000 000

ASD

634

76

500 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne

46 000 000

46 000 000

ASD

634

77

200 flere plasser for varig, tilrettelagt arbeid (VTA)

16 800 000

16 800 000

HOD

718

70

Bevilgning til NM-avholdshotellene, rusfrie arenaer for ungdom

3 000 000

3 000 000

HOD

732

70

Økt rekruttering av blodgivere

1 000 000

1 000 000

HOD

732

78

Forskning, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser

10 000 000

10 000 000

HOD

761

21

Senter for alders- og sykehjemsmedisin (prosjektmidler)

2 000 000

2 000 000

HOD

761

21

Verdighetssenteret (2 mill.) Kompetansetiltak, lindrende enheter (8 mill.);

10 000 000

10 000 000

HOD

762

73

Etablering av Sex og samfunn-sentre i samarbeid helsestasjon for ungdom

5 000 000

5 000 000

HOD

762

74

Tilskudd til abortforebyggende tiltak, Amathea

2 000 000

2 000 000

HOD

765

60

Ettervern rus og psykisk helse

2 000 000

2 000 000

HOD

765

60

Oppsøkende behandlingsteam alvorlig psykisk syke

10 000 000

10 000 000

HOD

765

62

Rusarbeid i kommunene, øremerking av midler

100 000 000

100 000 000

HOD

765

72

Frivillig arbeid: Rus og psykisk helse, inkludert Kirkens SOS

30 000 000

30 000 000

HOD

765

72

Prosjektet "Snakk om mobbing"

1 500 000

1 500 000

HOD

765

73

Fontenehus

10 000 000

10 000 000

HOD

781

79

Etablering av flere Kompasset-tilbud (lavterskeltilbud for barn og unge fra alkoholiserte hjem); Diabetesforbundet (videreføre prosjektmidler, innvandrerkvinner).

6 000 000

6 000 000

BLD

820

1

IMDi, drift (saksbehandling og kulturorienteringsprogram) (500 flere kvoteflyktninger)

4 100 000

4 100 000

BLD

821

60

Integreringstilskudd (500 flere kvoteflyktninger)

87 500 000

87 500 000

BLD

821

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige (500 flere kvoteflyktninger)

600 000

600 000

BLD

821

62

Utvidelse av gratis kjernetid i barnehage 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier

51 000 000

51 000 000

BLD

821

71

Mirasenteret + tidsskriftet Samora

1 000 000

1 000 000

BLD

822

60

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap (500 flere kvoteflyktninger)

6 000 000

6 000 000

BLD

842

1

Opptrapping av familievernet

25 000 000

25 000 000

BLD

842

70

Til stiftelsen Kirkens familievern (2 mill. kr); kapasitetsøkning, kirkelige kontorer (8 mill. kr)

10 000 000

10 000 000

BLD

847

71

Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne – universell utforming

9 800 000

9 800 000

BLD

852

70

Økt adopsjonsstøtte til 1G

6 000 000

6 000 000

BLD

853

1

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

10 000 000

10 000 000

BLD

854

60

Styrke det kommunale barnevernet

20 000 000

20 000 000

BLD

854

65

Refusjon barnevernsutgifter (500 flere kvoteflyktninger)

3 000 000

3 000 000

BLD

854

71

Tilskudd til organisasjoner på barnevernsområdet, for eksempel Forandringsfabrikken

2 000 000

2 000 000

BLD

857

61

Styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom

20 000 000

20 000 000

BLD

857

61

Økt støtte til ferietiltak til vanskeligstilte barn

2 000 000

2 000 000

BLD

858

1

Rekruttering av fosterhjem og ideelle barne- og familiesentre, mødrehjem, samlivskurs og foreldrekurs

45 000 000

45 000 000

KD

2410

70

Fjerne behovsprøving borteboerstipend

85 700 000

85 700 000

BLD

2530

71

Økt engangsstønad fra 38.750 kr til 44.190 kr ved fødsel og adopsjon

55 700 000

55 700 000

JD

3490

3

ODA-godkjente utgifter, reiseutgifter 500 flere kvoteflyktninger

-3 100 000

-3 100 000

JD

3490

4

ODA-effekt gratis barnehage 4- og 5-åringer asylmottak

-17 700 000

-17 700 000

JD

3490

4

ODA-effekt mottaksplass EMA

-2 100 000

-2 100 000

JD

3490

6

ODA-godkjente utgifter, gjenbosetting 500 flere kvoteflyktninger

-3 600 000

-3 600 000

BLD

3821

1

ODA-godkjente utgifter, integreringstilskudd 500 flere kvoteflyktninger

-46 800 000

-46 800 000

BLD

3821

2

ODA-godkjente utgifter, integreringstilskudd (EM) 500 flere kvoteflyktninger

-1 100 000

-1 100 000

Sum utgiftsøkninger sosialt sikkerhetsnett og solidaritet

1 945 400 000

1 945 400 000

Utgiftsøkninger ruste Norge for fremtiden

KD

225

60

Sogn jord- og hagebruksskule

5 000 000

5 000 000

KD

225

74

Antimobbearbeid i regi av frivillige organisasjoner

3 500 000

3 500 000

KD

226

22

Kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell

50 000 000

50 000 000

KD

226

63

(Ny) Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet fra 1.-4. trinn.

200 000 000

200 000 000

KD

228

82

Kapitaltilskudd friskoler

10 000 000

10 000 000

KD

231

70

Tilskudd for svømming i barnehagene, prøveprosjekt frivillige organisasjoner

10 000 000

10 000 000

KD

253

70

Økt bevilgning til folkehøyskoler

22 700 000

22 700 000

KD

254

70

Studieforbund

40 000 000

40 000 000

KD

260

50

100 nye stipendiatstillinger (hvorav 50 øremerkes nye universitet), private får sin andel

37 867 000

37 867 000

KD

260

50

Basisbevilgninger UH-sektoren, økning av den resultatbaserte omfordelingen (RBO)

50 000 000

50 000 000

KD

260

50

Ekstra tilskudd til arkivarutdanning Høgskolen Sør-Trøndelag, jf. fremtidig helsearkiv på Tynset

6 000 000

6 000 000

KD

260

50

Fjerne studieavgift for utenlandske studenter

80 500 000

80 500 000

KD

260

50

Studiesenter Finnsnes, bevilget under UiT

5 700 000

5 700 000

KD

260

70

Basisbevilgninger UH-sektoren

4 000 000

4 000 000

KD

270

75

500 flere studentboliger

28 500 000

28 500 000

KD

287

21

Forskningsinstitutt

10 000 000

10 000 000

JD

410

1

KVU Stavanger Tinghus

3 500 000

3 500 000

KMD

567

72

Opplysningstiltak i regi av det mosaiske trossamfunn

3 500 000

3 500 000

KMD

572

60

Økt lærlingtilskudd med 4.000 per kontrakt

78 400 000

78 400 000

HOD

761

21

Velferdsteknologi

30 000 000

30 000 000

NFD

900

75

Nasjonalt pilegrimssenter

2 000 000

2 000 000

NFD

910

1

Døgnbemanning på skipsregistrene

5 000 000

5 000 000

NFD

920

50

Forny 2020 TTO

25 000 000

25 000 000

NFD

920

50

Marin forskning

5 000 000

5 000 000

NFD

925

1

Havforskningsinstituttet

10 000 000

10 000 000

LMD

1137

50

Landbruksforskning

32 000 000

32 000 000

LMD

1138

70

Rette opp kutt i støtte til organisasjoner

5 500 000

5 500 000

LMD

1149

72

Økt bruk av tre

6 700 000

6 700 000

SD

1380

71

Tilskudd bredbåndsutbygging

60 000 000

60 000 000

FD

1719

71

Det frivillige skyttervesen

1 600 000

1 600 000

OED

1820

73

Overføringstariffer

20 000 000

20 000 000

KD

2410

50

10 mnd. studiestøtte folkehøyskoler

11 900 000

11 900 000

NFD

2421

51

Tapsfond, såkornkapitalfond

89 250 000

89 250 000

NFD

2421

53

Risikoavlastning for nye såkornfond

45 000 000

45 000 000

NFD

2421

74

Reiseliv, internasjonal markedsføring

20 000 000

20 000 000

NFD

2426

70

SIVA, styrke inkubasjonsvirksomheten

8 000 000

8 000 000

ASD

2650

72

Omsorgs- og pleiepenger, selvstendig næringsdrivende. 100 % kompensasjon

9 100 000

9 100 000

Sum utgiftsøkninger ruste Norge for fremtiden

1 035 217 000

1 035 217 000

Utgiftsøkninger klima og miljø

KD

285

53

Forskning, klima, miljø og miljøvennlig energi

25 000 000

25 000 000

KMD

581

77

Bærekraftig bolig- og byggkvalitet

2 000 000

2 000 000

LMD

1161

75

Fjellstyrer

1 800 000

1 800 000

SD

1300

71

Tilskudd til organisasjoner på trafikksikkerhetsområdet

6 000 000

6 000 000

SD

1320

63

Belønningsordning gang- og sykkelveier

75 000 000

75 000 000

SD

1330

61

Belønningsordning for kollektivtransport, som åpner for økt planlegging og avtaler med for eksempel Tromsø

325 000 000

325 000 000

SD

1350

23

Jernbane drift og vedlikehold

380 000 000

380 000 000

SD

1350

30

Økte jernbaneinvesteringer, herunder planlegging av Intercity-strekningene

100 000 000

100 000 000

SD

1351

70

Bratsbergbanen

18 000 000

18 000 000

SD

1351

70

Styrke lokaltogtilbudet Salten-pendelen

4 000 000

4 000 000

KLD

1400

21

Skogplanting

12 000 000

12 000 000

KLD

1400

70

Frivillige miljøorganisasjoner

3 000 000

3 000 000

KLD

1410

21

Miljøovervåkning

25 000 000

25 000 000

KLD

1420

22

Kalking villaks

35 000 000

35 000 000

KLD

1420

22

Laksesperre, Driva

35 000 000

35 000 000

KLD

1420

35

Nytt skogvern

210 000 000

210 000 000

KLD

1420

71

Marin forsøpling

10 000 000

10 000 000

KLD

1420

78

Friluftsorganisasjoner

10 000 000

10 000 000

KLD

1420

82

Truede naturtyper

20 000 000

20 000 000

KLD

1420

85

Våtmarkssentre/sjøfuglsentre

2 000 000

2 000 000

KLD

1429

74

Fartøyvern

5 000 000

5 000 000

KLD

1432

50

Kulturminner

15 000 000

15 000 000

OED

1820

22

Flom og skredsikring, kartlegge faresoner

20 000 000

20 000 000

OED

1825

50

Enova, utvidelse av ramme til enøk-tiltak i hjemmet

40 000 000

40 000 000

OED

1825

50

Overføring til Energifondet blant annet for å styrke satsing på lav- og nullutslippsbiler

50 000 000

50 000 000

NFD

2421

76

Innovasjon Norge, miljøteknologiordning

100 000 000

100 000 000

Sum utgiftsøkninger klima og miljø

1 528 800 000

1 528 800 000

Utgiftsøkninger annet

KUD

310

70

Øvrige trossamfunn

2 400 000

2 400 000

KUD

310

75

Tilskudd private kirkebygg

5 000 000

5 000 000

KUD

315

82

Mva.-kompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

27 400 000

27 400 000

KUD

323

55

Tilskudd til ensembler, kor og det frie feltet

10 000 000

10 000 000

KUD

323

55

Økt festivalstøtte til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival

2 000 000

2 000 000

KUD

326

55

Innkjøpsordning, litteratur for barn

5 000 000

5 000 000

KUD

326

78

Kristelig pressekontor

500 000

500 000

KUD

326

78

Litteraturhus

7 000 000

7 000 000

KUD

326

78

Nynorsk Avissenter

2 200 000

2 200 000

KUD

328

70

Lysbuen museum

1 500 000

1 500 000

KUD

328

78

Jødisk museum, Oslo

1 000 000

1 000 000

KUD

328

78

Jødisk museum, Trondheim

500 000

500 000

KUD

334

78

New Nordic Films

400 000

400 000

KUD

335

71

Pressestøtte

50 000 000

50 000 000

KUD

335

73

Institutt for journalistikk i Fredrikstad

1 500 000

1 500 000

KUD

335

75

Samiske aviser

4 100 000

4 100 000

KUD

340

1

Den norske kirke – omstillingsmidler

16 000 000

16 000 000

KUD

342

60

Rentekompensasjon kirkebygg, utvidet investeringsramme på 500 mill. kroner

245 000

245 000

KUD

342

70

Sikring kirkebygg

2 000 000

2 000 000

KMD

571

64

Omstillingsmidler Tinn kommune

10 000 000

10 000 000

SD

1310

70

Kjøp av innenlandske flyruter

10 000 000

10 000 000

KUD

2445

30

Saemien Sijte, prosjekteringsmidler, nytt forprosjekt

3 000 000

3 000 000

Sum utgiftsøkninger annet

161 745 000

161 745 000

Reduserte utgifter og økte utbytter

KD

226

50

Kutt i nasjonale sentre under Utdanningsdirektoratet

5 000 000

5 000 000

KD

260

50

Kutt i oppgradering av bygg i UH-sektoren

10 000 000

10 000 000

JD

468

1

Redusert driftsbevilgning – kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

1 000 000

1 000 000

KMD

530

33

Endret utbetalingstakt for byggeprosjektet i Tromsø, Helsebygg UiT

160 000 000

160 000 000

HOD

732

70

Anslagsendring: Det antas nå at de private institusjonenes pensjonskostnader i 2014 går ned med anslagsvis 700 mill. kroner. Dette trekkes ikke inn i nysalderingen. Nedjusteringen er et resultat av levealdersjustering av pensjonene for personer født i 1954 eller senere.

200 000 000

200 000 000

BLD

860

50

Forskjøvet oppstart av ny tvisteordning

3 000 000

3 000 000

NFD

920

50

Moderert styrking av basisbevilgningen for de teknisk-industrielle forskningsinstituttene

10 000 000

10 000 000

NFD

920

50

Moderert styrking av Muliggjørende teknologier

10 000 000

10 000 000

NFD

926

45

Bygging av nytt isgående forskningsfartøy (ren forskyvning av utgifter)

50 000 000

50 000 000

SD

1320

30

Nasjonale turistveier

30 000 000

30 000 000

SD

1320

30

Redusert fornying

245 000 000

245 000 000

SD

1320

36

Kutt i E16 over Filefjell

55 000 000

55 000 000

KLD

1481

22

Redusert kvotekjøp

306 300 000

306 300 000

OED

1810

21

Mindre geologisk kartlegging i nordområdene

20 000 000

20 000 000

OED

1840

72

Ingen nye investeringer ved testsenteret på Mongstad (TCM)

40 000 000

40 000 000

KMD

2445

33

Sikring av departementsbygg. Bevilgning til sikker teknisk infrastruktur (STI) kan settes ned uten at det påvirker planlagt ferdigstillingstidspunkt.

76 000 000

76 000 000

HOD

2751

70

Redusere apotekavansen med et halvt prosentpoeng

37 500 000

37 500 000

ASD

5607

80

Øke normrenten med 15 basispunkter. Virkning via SPK.

95 000 000

95 000 000

FIN

5618

85

Økt utbytte fra Posten Norge AS

100 000 000

100 000 000

FIN

5656

85

Økte utbytter fra statlig eide selskaper, opp på Entra og Ambita, ned på Cermaq

131 500 000

131 500 000

Mange

Sette avbyråkratiseringsreformen til 0,6 pst.

275 195 000

275 195 000

FIN

2309

1

Ymse

44 667 000

44 667 000

Sum reduserte utgifter og økte utbytter

1 905 162 000

1 905 162 000

Grønt skatteskift, økte skatter og avgifter

FIN

5501

72

Nytt bunnfradrag på 16.000 kroner i reisefradraget (opp fra 15.000)

110 000 000

90 000 000

FIN

5536

73

Omdisponere regjeringens forslag til lettelse i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy

200 000 000

200 000 000

FIN

5538

72

(Ny) Utvide veibruksavgift til også å omfatte naturgass og LPG, fra 1. juli

45 000 000

38 000 000

FIN

5541

70

Økt elavgift 1 øre

640 000 000

480 000 000

FIN

5543

70

Økt CO2-avgift på 0,48 kroner per liter for innenriks kvotepliktig luftfart og 0,19 kroner for annen innenriks luftfart.

180 000 000

165 000 000

FIN

5548

70

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) økes med 5 %

20 000 000

18 000 000

FIN

5549

70

Avgift på utslipp av NOx økes med 1,50 kroner per kg

3 000 000

2 000 000

FIN

Nytt. kap 5560

70

Miljøavgift på plastposer, kr 1,50 per pose

900 000 000

900 000 000

FIN

Nytt. kap 5560

71

Miljøavgift på papirposer, kr 1,50 per pose

100 000 000

100 000 000

Sum grønt skatteskift, økte skatter og avgifter

2 198 000 000

1 993 000 000

Andre økte skatter og avgifter

FIN

5501

72

Endringer i formuesskatten. 0,1 pst.poeng økning til 0,85 %. Verdsettelsesrabatten for næringseiendom og alle sekundærboliger settes til 30 %

1 410 000 000

1 130 000 000

FIN

5501

72

Øke normrenten med 15 basispunkter. Proveny av økt skattepliktig fordel.

5 000 000

5 000 000

FIN

5521

70

Ny grense for avgiftsfri import settes til 350 kroner ink. frakt og forsikringskostnader

105 000 000

90 000 000

FIN

5501

70

Toppskatt. Innslagspunktet justeres til 550 550 kroner

145 000 000

115 000 000

FIN

5700

71

Omdisponere regjeringens lettelse i trygdeavgiften på lønn/trygd, fiske, fangst og barnepass

1 370 000 000

1 100 000 000

FIN

5700

71

Omdisponere regjeringens lettelse i trygdeavgiften på næringsinntekt

70 000 000

70 000 000

Sum andre økte skatter og avgifter

3 105 000 000

2 510 000 000

Sosial profil, skatte- og avgiftsreduksjoner

FIN

5501

72

Beholde skatteklasse 2 for ektepar

310 000 000

250 000 000

FIN

5501

72

Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8.000 kr.

8 000 000

6 000 000

FIN

5501

72

Øke gavefradraget fra 16.800 kroner til 20.000 kroner

15 000 000

5 000 000

FIN

5501

72

Øke grensen for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 50.000 kroner per ansatt / 500.000 per organisasjon

10 000 000

8 000 000

FIN

5501

72

Øvre grense i minstefradraget justeres til 89.050 kroner

775 000 000

620 000 000

FIN

5501

72

Økt maksgrense for skattefradrag fra 20.000 til 100.000 i overgangsordningen fra gammel til ny uføretrygd, og innslagspunktet holdes på 6000 kroner.

40 000 000

20 000 000

FIN

5521

70

Beholde omsetningsgrensen for registreringsplikt moms på dagens nivå

125 000 000

100 000 000

Sum sosial profil, skatte- og avgiftsreduksjoner

1 283 000 000

1 009 000 000

Grønt skatteskift, skatte- og avgiftsreduksjoner

FIN

5501

72

Øke avskrivningssatsen for lastebil, vogntog og busser fra 20 til 22 pst.

220 000 000

45 000 000

FIN

5536

71

Lavere avgift på hybridbiler: bortfall av laveste oppnåelige engangsavgift (3713 kr)

10 000 000

9 000 000

FIN

5536

71

Øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 % for plug-in hybrider

340 000 000

312 000 000

FIN

5536

71

Økning i CO2-fradrag i engangsavgiften fra 0 gram/km til 105 gram/km, med 50 kroner

50 000 000

45 000 000

FIN

5538

70

Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk til fra 3,5 til 5,5 pst. Halv veibruksavgift på bioetanol. Endringene gjelder fra 1.7.2015

30 000 000

25 000 000

FIN

5538

71

Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk fra 3,5 til 5,5 pst. Fjerning veibruksavgift på biodiesel. Endringene gjelder fra 1.7.2015

275 000 000

230 000 000

FIN

5542

71

Beholde avgiftsfritaket for spillolje m.m.

70 000 000

62 000 000

Sum grønt skatteskift, skatte- og avgiftsreduksjoner

995 000 000

728 000 000

«Under streken»

NFD

2421

95

Egenkapital, såkornfond

255 000 000

255 000 000

Sum «under streken»

255 000 000

255 000 000

Eventuelle endringer forutsetter enighet mellom alle de fire samarbeidspartiene i fagkomiteen.

Flertallet henviser for øvrig til vedleggget i denne innstillingen for oversikt over de enkelte rammeområder samt kapittel og post.

Flertallet presiserer at innføringen av avgifter på poser gjelder poser i forbindelse med handel i dagligvare- og detaljhandelen. Finansdepartementet vil komme tilbake med nærmere retningslinjer og avgrensninger før avgiften innføres 15. mars 2015.

Flertallet viser til regjeringens varslede gjennomgang av bil- og drivstoffavgifter. Kristelig Folkeparti og Venstre inngår som følge av denne avtalen i arbeidsgruppen som skal gjennomgå disse avgiftene, og partiene vil i fellesskap legge frem en omforent avtale om fremtidens bil- og drivstoffavgifter.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen frem til revidert nasjonalbudsjett for 2015 avklare rammer og finansiering for en ny folkehøyskole, SKAP, i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet i Lindesnesregionen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen som en del av finansmarkedsmeldingen.»

«Stortinget ber regjeringen følge opp at Nav-kontorene styrker barneperspektivet, i tråd med formålsbestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, og at arbeids- og velferdsetatens oppfølging av familier med alvorlig syke barn bedres.»

«Stortinget ber regjeringen i fremtidige nasjonalbudsjett videreutvikle omtalen av bærekraftig utvikling med vekt på grønn vekst.»

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for utfasing av fossil grunnlast i alle statlige bygg.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal handlingsplan for naturmangfold som en stortingsmelding.»

«Stortinget ber regjeringen medvirke til at helseforetakene følger opp HelseOmsorg21-strategiens målsettinger om mer innovative innkjøp.»

«Stortinget ber regjeringen om å ivareta de langtidsledige i forbindelse med endringer i dagpengeordningen og gjøre nødvendige tilpasninger i regelverket eller kompensasjonsgraden, og komme tilbake til Stortinget med forslag til løsninger som ivaretar denne gruppen.»

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med økt rekruttering av fosterhjem, slik at barn ikke må stå i uforsvarlig lange køer i venting på et hjem.»

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte gi en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad påvirker fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav til nullutslippsteknologi (og lavutslippsteknologi) når teknologien tilsier dette.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide statistikk over ventetid for å komme inn på arbeidsmarkedstiltak.»

«Stortinget ber regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser i anbudskonkurranser.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en betalingsordning for utenlandske vogntog for å sikre at disse betaler sin andel av bruken av norsk infrastruktur.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for formuesskatt der arbeidende kapital fritas for beskatning.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for å kunne kombinere kontantstøtte og barnehage.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på fossilt CO2-innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgiften. Regjeringen bes om å vurdere om en slik avgift kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere en modell for avgiftsendringer eller en incentivordning som vil bidra til økt lønnsomhet for fly som går på biodrivstoff.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett i arbeidet med oppfølging av pelsdyrutvalget.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats i lys av at det etableres ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, bl.a. datasentre, og legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2016.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetens formål. Utredningen bør blant annet se på hvordan selskapene også kan dekke kommersiell risiko knyttet til investeringer i fornybar energi, i tillegg til andre risikoavlastende og investeringsfremmende tiltak.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita biodiesel fra veibruksavgift og innføre halv veibruksavgift på bioetanol i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Det bes særlig om at det tas hensyn til de avgiftstekniske, EØS-rettslige, miljømessige og økonomiske konsekvenser av endringene.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med mer gunstige avskrivinger på vindkraftanlegg også vurdere avskrivingsregler for vindkraft med 40 prosent meravskriving over de fire første år.»

Flertallet er videre enig om noen spesielle enkeltpunkter:

Flertallet støtter regjeringens forslag om overgangsordning for uføre med store skattefradrag, i tilknytning til ny uføreordning som ble vedtatt i Stortinget 2011 med virkning fra 2015. Flertallet er opptatt av at uføre som har vært omfattet av skattebegrensningsregelen og således har hatt større fradrag enn de får med ny ordning, gis anledning til gradvis å tilpasse endringer i nettoinntekt ved at øvre tak for skattefradrag økes fra 20 000 kroner i regjeringens forslag til 100 000 kroner i 2015 og trappes ned over foreslåtte tre år.

Flertallet viser til at ny ordning med uføretrygd er enstemmig vedtatt av Stortinget, og at denne reformen skulle gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd ved å forenkle regelverket og likestille trygdeytelser med arbeidsinntekt. Flertallet vil understreke betydningen av arbeidslinjen og at offentlige trygdeordninger må utformes slik at de gir arbeidsincentiv. Samtidig skal kvalitet og nivå på offentlige ytelser utformes slik at mottakerne gis trygge og forutsigbare sosiale rammer og kan ivareta sitt forsørgeransvar. I tråd med dette viser flertallet til enighet om at dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg videreføres samtidig som det innføres et tak på 95 pst. kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 pst. av inntekt før uførhet (IFU). Ny ordning innføres fra 1. januar 2016 med tre års overgangsperiode.

Flertallet viser til at for å ta høyde for uforutsette utslag knyttet til uførereformen samt endringer i kompensasjonsnivået, bes regjeringen følge konsekvensene nøye og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom innretningen av uføreordningen og gjennomføringen av overgangsreglene skulle tilsi dette.

Flertallet viser til den pågående høringen vedørende endringer i folketrygdloven når det gjelder regler knyttet til overgangsstønad og avventer en egen sak om dette til Stortinget.

Flertallet viser til regjeringens forslag om å endre retten til ferietillegg for personer som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår. Flertallet støtter regjeringens forslag om lik kompensasjonsgrad uavhengig av lengden på dagpengeperioden. Samtidig er flertallet opptatt av at de som blir langtidsledige utover 52 uker skal gis en økonomisk mulighet til å ta ferie uten reduksjon i dagpengene eller andre ytelser i denne perioden.

Flertallet viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet skal se på ytterligere endringer i kostnadsnøkkelen for båt og ferje i sammenheng med Stortingets ønske om å utrede en ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer innenfor inntektssystemet, jf. Innst. 300 S (2013–2014). Det vil kreve mer tid å vurdere en ferjeavløsningsordning, og den vil også kunne påvirke utformingen av andre deler av inntektssystemet. Det holdes derfor fast på kriteriene i delkostnadsnøkkelen for båt og ferje som ble presentert i kommuneproposisjonen for 2015, mens fylkesfaktoren for båter oppdateres med siste tilgjengelige regnskapstall og baseres nå på et gjennomsnitt for årene 2011–2013. Flertallet imøteser at regjeringen vil komme med en vurdering av en ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer og forslag til delkostnadsnøkkel for båt og ferje i kommuneproposisjonen for 2016.

Flertallet viser til at finansministeren har varslet en evaluering av land-for-land-regelverket. Flertallet ber om at det i den forbindelse vurderes utvidelse av rapporteringskravene til også å gjelde land hvor det norske selskapet har støttefunksjoner, herunder skatteparadiser.

Flertallet viser til økningen i bevilgning på 207 mill. kroner til 2 600 flere barnehageplasser, noe som vil gi en samlet bevilgning til mer fleksibelt opptak i 2015 på 307 mill. kroner. Satsingen vil være noe større enn det regjeringen Stoltenberg II la opp til i sitt budsjettforslag for 2014, og vil legge til rette for at betydelig flere barn født om høsten vil kunne få plass i barnehage det året de fyller ett år.

Flertallet viser til omtalen i Meld. St. 19 (2013–2014) kapittel 2.6 om investeringer i fornybar energi og fremvoksende markeder. Flertallet har merket seg at regjeringen for 2015 har valgt å øke ressursene til Norfund for å kunne øke volumet av risikable investeringer i fremvoksende markeder innenfor fornybar energi og slutter seg til dette. Flertallet mener likevel at dette ikke utelukker at en kommer tilbake til spørsmålet om det skal åpnes for at Statens pensjonsfond utland kan foreta unoterte investeringer, herunder investeringer i fattige land og fremvoksende markeder samt investeringer i infrastrukturprosjekter og fornybar energi, med samme krav til forvaltning som andre investeringer. Flertallet ber om at dette omtales i meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland våren 2015, slik at Stortinget kan ta stilling til dette gjennom behandlingen av meldingen. Flertallet viser videre til at det i Innst. 200 S (2013–2014) ble vedtatt å øke rammene for de miljørelaterte investeringsmandatene. Intervallet for markedsverdiene av disse mandatene har normalt utgjort 20–30 mrd. kroner, men det ble vedtatt å øke disse fremover, til en normalinvestering på 30–50 mrd. kroner. Flertallet viser til omtalen av disse investeringer i Meld. St. 19 (2013–2014) og vil understreke at det er aktuelt å vurdere ytterligere økninger i eksisterende miljøinvesteringsmandater i Statens pensjonsfond utland når det er høstet erfaring fra den siste økningen. Flertallet forventer at dette spørsmålet blir vurdert og omtalt i meldingen til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland våren 2015.

Flertallet viser til Kulturdepartementets omtale av innføring av felles lav merverdiavgift for papir- og e-aviser i Kulturdepartementets fagproposisjon, Prop. 1 S (2014–2015). Flertallet ber regjeringen foreta samtidig ESA-notifisering av lav, plattformnøytral merverdiavgiftssats på 8 pst., og plattformnøytral likebehandling gjennom nullsats for merverdiavgift både for papiraviser, e-aviser og digitalt redaksjonelt innhold. Flertallet ber regjeringen samtidig med notifisering av lav sats, å notifisere en overgangsordning for papiravisene hvor dagens nullmoms videreføres i fem år fra innføringspunktet for lav sats. Flertallet ber regjeringen foreta avgrensingen av e-aviser på prinsipielt grunnlag. Dette for å sikre at mediestøttens intensjon om å stimulere til mediemangfold og en åpen og opplyst offentlig samtale bevares, uavhengig av den påvirkning den teknologiske utviklingen har for mediestøttens virkemiddelapparat. Flertallet forutsetter at resultatet av notifiseringen meddeles Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser til at det er flere humanitære kriser av kategori 3 i verden. På den bakgrunn åpnes det for et ekstraordinært mottak av FN-godkjente kvoteflyktninger i 2015 på 500 personer. Flertallet ber om at barnefamilier prioriteres.

Flertallet støtter prinsippet om en forsiktig geografisk konsentrasjon av bistand. Denne geografiske konsentrasjonen skal ikke omfatte humanitære midler og frivillige organisasjoner. Flertallet ber regjeringen legge frem en egen sak før budsjettet for 2016 når det gjelder fokusland og geografisk konsentrasjon. Flertallet mener at det ikke er riktig at Norfund skal kunne innbefatte naturgassinvesteringer i sin investeringsportefølje i utviklingsland.

Flertallet viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 omtaler arbeid med forslag om mer gunstige avskrivinger for vindkraftanlegg. Flertallet viser til at et forslag vil bli sendt på høring med sikte på fremleggelse for Stortinget våren 2015 og med virkning for inntektsåret 2015. Flertallet merker seg videre at notifikasjonsplikt etter EØS-avtalen må vurderes før forslaget fremmes.

Flertallet viser til at en forutsetning for at bevilgningsøkningen for 2015 ikke gjennomføres under rammeområde helse, er at den forventede kostnadsreduksjonen for de private institusjonenes pensjonskostnader i 2014 som følge av planendringer er større enn økningen på 200 mill. kroner i 2015.

Flertallet viser til forslaget om 200 mill. kroner til tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet på 1.–4. trinn. Flertallet vil komme nærmere tilbake til anvendelse og innretning av denne bevilgningen i fagkomiteen.

Flertallet foreslår at NRK-lisensen for 2015 økes med 25 kroner utover regjeringens forslag.

2.1.2 Forslag til rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning

6 173 469 000

2

Familie og forbruker

45 670 067 000

3

Kultur

10 186 479 000

4

Utenriks

37 264 343 000

5

Justis

25 319 716 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

15 841 077 000

7

Arbeid og sosial

400 595 381 000

8

Forsvar

38 183 395 000

9

Næring

3 972 356 000

10

Fiskeri

-159 264 000

11

Landbruk

16 581 106 000

12

Olje og energi

-112 085 249 000

13

Miljø

7 955 658 000

14

Konstitusjonelle institusjoner

2 204 710 000

15

Helse

170 341 458 000

16

Kirke, utdanning og forskning

64 134 264 000

17

Transport og kommunikasjon

54 334 497 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

160 868 380 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

10 308 033 000

20

Finansadministrasjon mv.

40 071 189 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 095 559 065 000

22

Utbytte mv.

-31 932 490 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-129 730 490 000

2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

2.2.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre til etterretning. Disse medlemmer mener Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, beskrev budsjettforliket godt da han under presentasjonen av forliket slo fast: «Hovedgrepene i regjeringens budsjett ligger fast.»

Det er fortsatt slik at skattekutt som i all hovedsak tilfaller de mest velstående fremstår som budsjettets definitive hovedsatsing, mens norske kommuner må gå inn i 2015 med en anstrengt økonomi som vil føre til kutt i velferdsoppgaver for folk flest over hele landet. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) for nærmere omtale av Arbeiderpartiets syn på statsbudsjettet og hovedprioriteringer innenfor de enkelte rammeområdene.

Disse medlemmer vil videre påpeke at komiteen på grunn av at forlikspartienes forhandlinger som foregikk langt utover komiteens frister, har jobbet med tilleggsinnstillingen med en svært tidskritisk fremdriftsplan. Til tross for at finansdebatten måtte flyttes som følge av fristbrudd, har disse medlemmer hatt liten tid til å sette seg inn i realitetene i forliket, og konsekvensene av de ulike bevilgnings- og kuttforslagene som presenteres. Det har heller ikke vært anledning for Stortinget til å stille spørsmål i etterkant av forliket. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved om Stortinget er tilstrekkelig informert om konsekvensene av de vedtak som Stortinget er i ferd med å gjøre. Det er uheldig.

Disse medlemmer mener statsbudsjettet har fått en noe bedre miljøprofil og en noe mindre skjev sosial profil gjennom dette forliket. Kristelig Folkeparti og Venstre har således brakt budsjettet noen skritt nærmere stortingsflertallet. Disse medlemmer merker seg at en stor del av enigheten i forliket delvis møter Arbeiderpartiets alternative budsjett på sentrale punkter. Dette gjelder blant annet på områdene bistand, kollektivtrafikk, jernbane, klimateknologi, skogvern, flere barnehageplasser, styrket tidlig innsats i skolen, flere tiltaksplasser, opprettholdelse av gratisprinsippet i høyere utdanning, flere studentboliger, økt satsing på idrett og frivillighet, reversering av kutt til folkehøyskoler og studieforbund, grønnere avgiftsprofil og reversering av enkelte usosiale kutt.

Disse medlemmer merker seg at forlikspartiene sikrer seg inndekning for en rekke nye enkeltforslag, blant annet gjennom økt utbytte fra enkelte statlige selskaper, anslagsendring for private institusjoners pensjonskostnader og endret fremdrift for enkelte prosjekter. Disse medlemmer vil understreke at komiteen på grunn av tidspress har hatt liten mulighet til å vurdere konsekvensene av disse inndekningsforslagene, men legger til grunn at forskyving av investeringer skyldes at fremdriften i prosjektene reelt sett er endret, og at finansieringsbehovet i 2015 således er redusert. Disse medlemmer velger på denne bakgrunn å slutte seg til flere av forlikspartienes inndekningsforslag, og disponerer disse midlene slik det redegjøres for under.

Disse medlemmer er imidlertid kritiske til at posten Fornying under Samferdselsdepartementets budsjettområde foreslås redusert med hele 245 mill. kroner i 2015. Dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens argumentasjon i Prop 1 S (2014–2015) der en sier: «Med foreslått bevilgning til fornying vil vedlikeholdsetterslepet reduseres i 2015.»

Disse medlemmer merker seg regjeringens reduserte ambisjoner på veivedlikehold.

Disse medlemmer registrerer også med forundring at budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at veiprosjektet E16 over Filefjell foreslås redusert med 55 mill. kroner i 2015. Disse medlemmer påpeker at dette kuttet står i sterk kontrast til regjeringens retorikk om at de satser ekstra på veiutbygging, og raskest mulig prosjektering, planlegging og gjennomføring for å redusere kostnader i veiprosjektet.

Kjøp av klimakvoter er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale klimaforpliktelser. Norge skal kjøpe kvoter for perioden 2013–2020, som supplement til nasjonale tiltak, jf. omtale i Prop. 173 S (2012–2013) Samtykke til godkjennelse av endringer av 8. desember 2012 i Kyotoprotokollen av 11. desember 1997. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen, etter budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre, vil sette bevilgningen for 2015 på kap 1481 post 22 Kjøp av klimakvoter, lik null. Ifølge departementet er dette ikke i samsvar med realistisk budsjettering. Av Prop. 26 S (2014–2015) framgår det at erfaringene så langt viser at en bør komme tidlig i gang om en skal få levert tilstrekkelig antall kvoter før utløpet av forpliktelsesperioden (2013–2020) under Kyotoprotokollen. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 100 mill. kroner til kvotekjøp i 2015, i tillegg til overføringer fra 2014.

Disse medlemmer er også kritiske til de reduserte bevilgningene til nasjonale sentre under Utdanningsdirektoratet og testsenteret ved Mongstad da dette fremstår som rene kutt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot disse forslagene.

Rammeområde 1 (Statsforvaltning)

Disse medlemmer viser til at regjeringens såkalte avbyråkratiseringsreform, som økes til 0,6 pst. i forliket, innebærer et ostehøvelkutt på flere hundre poster. Disse medlemmer velger for enkelthets skyld å legge hele kuttet på kapittel 20 post 1. Følgelig vil ramme 1 (statsforvaltning) bli redusert med 275,2 mill. kroner. Dette er å anse som en teknisk justering.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 settes til 5 898 853 000 kroner, som er en reduksjon på 511 200 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 2 (Familie og forbruker) og 3 (Kultur)

Til tross for en grunnleggende skjev fordelingsprofil i stortingsflertallets forslag til statsbudsjett, er disse medlemmer glade for at deler av det økonomiske handlingsrommet i forliket brukes til å styrke innsatsen mot barnefattigdom. Disse medlemmer vil peke på utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til alle 4- og 5-åringer som et godt forslag som vil få Arbeiderpartiets støtte. Disse medlemmer vil videre uttrykke støtte til styrking av tilskuddsordningen mot barnefattigdom, økt støtte til ferietiltak for vanskeligstilte barn, flere midler til rekruttering av fosterhjem, økt engangsstønad ved fødsel og adopsjon og styrkede tiltak overfor personer med nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 2 settes til 46 054 819 000 kroner, som er en reduksjon på 443 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 settes til 10 864 418 000 kroner, som er en økning på 790 300 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 4 (Utenriks)

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor prinsippet om at en prosent av vår velferd skal gå til verdens fattige, legges til grunn. Dette er en målsetting som har flertall i Stortinget, og disse medlemmer er forundret over at regjeringen i sitt budsjettforslag valgte å overse dette. Disse medlemmer merker seg at budsjettforliket bidrar til å øke bistandsrammen sammenlignet med regjeringens forslag, men at nivået fortsatt ligger under Arbeiderpartiets forslag.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og forslag i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2014, og støtter forlikets punkt om å ta imot 500 nye kvoteflyktninger. Dette følges opp på alle aktuelle budsjettposter innenfor ulike rammeområder.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 settes til 37 414 323 000 kroner, som er en økning på 600 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 5 (Justis)

Disse medlemmer viser til en rekke mindre enkeltforslag på justisområdet i forliket, knyttet til blant annet styrking av kapasiteten ved Statens Barnehus, humanitære tiltak for EØS-borgere og arbeid mot menneskehandel og vold i nære relasjoner, og slutter seg til disse.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 settes til 25 394 054 000 kroner, som er en økning på 105 600 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig)

Disse medlemmer viser til at det foreslås flere endringer i forliket, herunder 500 flere kvoteflyktninger, gratis barnehage for 4–5-åringer i asylmottak og en rekke andre mindre endringer som disse medlemmer slutter seg til.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 6 settes til 16 349 195 000 kroner, som er en økning på 660 600 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 7 (Arbeid og sosial)

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en rekke kutt på ytelser til syke, uføre, funksjonshemmede og arbeidsledige. Flere av disse usosiale kuttene blir reversert i forliket, men ikke regjeringens kutt i bilordningen for gruppe 1-biler eller forsørgertillegget for personer over 65 år. Disse medlemmer ønsker å rette opp i dette.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 7 settes til 400 606 592 000 kroner, som er en reduksjon på 26 200 000 kroner sammenlignet med Gul Bok

Rammeområde 8 (Forsvar)

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen der regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform settes til 0,6 prosent. Dette utgjør sammen med regjeringens budsjettforslag som ikke skjermer forsvarssektoren fra et dobbelt effektiviseringskrav, et kutt under Forsvarsdepartementets budsjettområde på over 112 mill. kroner.

Forsvaret har tatt ut en samlet, dokumenterbar effektiviseringsgevinst på over 40 mrd. kroner siden årtusenskiftet, som tilsvarer mer enn et årlig forsvarsbudsjett. Disse medlemmer understreker at dette i sum utgjør en av de mest omfattende omstillingsprosesser i det offentlige Norge, og har muliggjort en betydelig styrking og modernisering av Hæren og Heimevernet, innfasing og drift av nye fregatter, korvetter, helikoptre og transportfly, betydelig fornyelse av Kystvakten og styrking av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Cyberforsvaret.

Disse medlemmer viser til at Forsvaret er vesentlig styrket, og forsvarssektoren er en del av staten som allerede drives mest effektivt. Kravet til interneffektivisering i Forsvaret for 2015 som følger av langtidsplanen for Forsvaret er på 193 mill. kroner. Et ytterligere trippelt krav til interneffektivisering, som ikke investeres i prioritert virksomhet fremstår som meget urimelig for en sektor som har vist betydelige resultater knyttet til effektiv forvaltning av fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer viser til at verden rundt oss er i sterk sikkerhetspolitisk endring. Dette har konsekvenser også for norsk forsvarspolitikk. Disse medlemmer prioriterer derfor i sitt budsjettforslag å reversere budsjettavtalens triple effektiviseringskrav for Forsvaret. Dette vil etter disse medlemmers syn skape bedre balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Disse medlemmer prioriterer en styrking av budsjettet under Forsvarsdepartementets område for å følge opp langtidsplanens forutsetninger og bidra til å sikre økt operativ aktivitet og evne i Norge.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 settes til 38 321 701 000 kroner, som er en økning på 113 600 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 9 (Næring), 10 (Fiskeri) og 11 (Landbruk)

Disse medlemmer er glade for at det i budsjettforliket er satt av penger til nye såkornfond, og støtter disse bevilgningene. Disse medlemmer har merket seg at næringsklyngene på Sørlandet samarbeider om etableringen av Mechatronic Innovation Lab, også kalt Sørlandslaben, som et senter for utvikling, testing og pilotering av nye og innovative teknologiske løsninger. Disse medlemmer mener at dette initiativet er et viktig bidrag til å flytte mer kompetanse og teknologi fra petroleums- til fornybarsektoren, og foreslår en oppstartsbevilgning på 5 mill. kroner til dette prosjektet i 2015.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 settes til 4 171 971 000 kroner, som er en økning på 459 250 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 settes til ‑136 919 000 kroner, som er en økning på 22 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 11 settes til 16 744 822 000 kroner, som er en økning på 176 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 12 (Olje og energi) og 13 (Miljø)

Disse medlemmer støtter styrking av enkelte poster under KLDs budsjett. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslo å redusere tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10 mill. kroner, og at budsjettforliket innebar en styrking av posten med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Tilskudd til utjevning av overføringstariffer reduserer geografiske forskjeller i nettleien, som oppstår på grunn av naturgitte forhold, nærings- og bosettingsstruktur. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til utjevning av overføringstariffer med 30 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 12 settes til ‑111 962 762 000 kroner, som er en økning på 190 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 settes til 8 142 151 000 kroner, som er en økning på 229 400 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 15 (Helse)

Disse medlemmer viser til en rekke mindre enkeltforslag på helseområdet i forliket, knyttet til blant annet rus og psykisk helse, oppfølging av barn og unge, forskning på muskel- og skjelettlidelser og slutter seg til disse.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 15 settes til 171 754 678 000 kroner, som er en økning på 1 277 800 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 16 (Kirke, utdanning og forskning)

Disse medlemmer viser til at et svakt budsjettforslag fra regjeringen ble styrket gjennom forliket og således trakk stortingsflertallet nærmere Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Forliket inneholder tiltak som kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell, tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4. trinn, 100 nye stipendiatstillinger, økte basisbevilgninger UH-sektoren og en rekke mindre endringer som disse medlemmer slutter seg til.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 16 settes til 64 132 343 000 kroner, som er en økning på 633 545 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 17 (Transport og kommunikasjon)

Disse medlemmer vil fremheve behovet for en stor satsing på kollektivtrafikk. Etter at nye midler er frigjort gjennom forliket ønsker disse medlemmer å støtte økte jernbaneinvesteringer, herunder planlegging av Intercity-strekningene.

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 17 settes til 55 288 144 000 kroner, som er en økning på 1 584 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 18 (Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 2 S (2014–2015) og fagkomiteenes innstillinger.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 18 settes til 163 613 700 000 kroner, som er en økning på 3 050 400 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 19 (Tilfeldige utgifter og inntekter)

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 19 settes til 10 250 105 000 kroner, som er en reduksjon på 252 595 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 20 (Finansadministrasjon mv.)

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 20 settes til 40 078 985 000 kroner, som er det samme som regjeringens forslag.

Rammeområde 21 (Skatter, avgifter og toll)

Disse medlemmer vil understreke at det samlede skatte- og avgiftstrykket i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett skal ligge fast. Disse medlemmer viser til Innst. 3 S og 4 L for nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 21 settes til ‑1 103 816 065 000 kroner, som er en økning på 10 425 000 000 kroner sammenlignet med Gul Bok.

Rammeområde 22 (Utbytte mv.)

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 22 settes til ‑31 932 490 000 kroner, som er en reduksjon på 231 500 000 kroner sammenlignet med Gul Bok, og i tråd med budsjettforliket.

2.2.2 Forslag til rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning

5 898 853 000

2

Familie og forbruker

45 054 819 000

3

Kultur

10 864 418 000

4

Utenriks

37 414 323 000

5

Justis

25 394 054 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

16 349 195 000

7

Arbeid og sosial

400 606 592 000

8

Forsvar

38 321 701 000

9

Næring

4 171 971 000

10

Fiskeri

-136 919 000

11

Landbruk

16 744 822 000

12

Olje og energi

-111 962 762 000

13

Miljø

8 142 151 000

14

Konstitusjonelle institusjoner

2 204 892 000

15

Helse

171 754 678 000

16

Kirke, utdanning og forskning

64 132 343 000

17

Transport og kommunikasjon

55 288 144 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

163 613 700 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

10 100 105 000

20

Finansadministrasjon mv.

40 078 985 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 103 816 065 000

22

Utbytte mv.

-31 932 490 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-131 712 490 000

2.3 Merknader fra Senterpartiet

2.3.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til Senterpartiets merknader til Innst. 2 S (2014–2015).

Dette medlem viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett hadde en svært dårlig sosial og geografisk fordelingsprofil. Budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer ingen vesentlige endringer. Resultatet er fortsatt en politikk som tar Norge i feil retning.

Dette medlem vil vise til at skattelettelse til høyinntektsgrupper etter budsjettavtalen fortsatt er den aller største satsingen i budsjettet. Siden regjeringen overtok i fjor høst, har Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettforlikene gitt 4,3 mrd. i kroner i skattelettelse på formuesskatten alene. Disse pengene burde etter dette medlems mening heller blitt brukt til å bevare gode velferdstjenester i hele landet og til å utvikle næringslivet gjennom målrettede skatte- og avgiftslettelser. I stedet gjennomføres omfattende lettelser i formuesskatten, som regjeringen selv ikke er i stand til å dokumentere vil bidra til økt sysselsetting og verdiskaping. Senterpartiet gir målrettede skattelettelser til næringslivet på Fastlands-Norge og til den halvdelen av befolkningen som har lavest inntekt. Det er en slik skattepolitikk som gir sterkest positiv effekt for næringsliv og arbeidsplasser.

Dette medlem vil vise til beregninger fra Finansdepartementet, gjengitt av VG 26. november 2014, som viser at personer med inntekt under 500 000 kroner etter budsjettavtalen kun vil få 200–400 kroner i skattelettelse neste år, mens de som tjener over 2 mill. kroner i gjennomsnitt får en skattelette på 22 600 kroner. I tillegg velger avtalepartene å la være å lønnsjustere det særskilte fradraget i lønnsinntekt, foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn og særfradraget for enslige forsørgere. Det innebærer en reell svekkelse av disse ordningene. Satsene for toppskatt lønnsjusteres derimot. I sum bidrar budsjettforliket etter dette medlems syn til å videreføre regjeringens usosiale profil, en politikk som øker inntektsforskjellene.

Dette medlem ser at statsbudsjettet etter budsjettavtalen på områder som frivillighet, miljø og bistand har kommet nærmere sentrum, og at Kristelig Folkeparti og Venstre har bidratt til å reversere noen av de mest ytterliggående forslagene fra regjeringen. På alle disse områdene ville Kristelig Folkeparti og Venstre imidlertid oppnådd bedre resultater og kunne fått flertall gjennom samarbeid med andre partier på Stortinget. Gjennom et slikt samarbeid ville man kunnet få reelle forbedringer, i stedet for å være kun en bremsekloss for Høyre og Fremskrittspartiet. Dette medlem har merket seg at Kristelig Folkepartis leder uttalte til NTB 17. november 2014 at «de to regjeringspartiene kan sette agendaen 365 dager i året.» Dette illustrerer etter dette medlems syn på en tydelig måte konsekvensene av at Kristelig Folkeparti og Venstre har innsatt Høyre og Fremskrittspartiet i regjeringskontorene.

Dette medlem vil vektlegge at budsjettavtalen ikke er i nærheten av å gi tilstrekkelige rammer for kommunenes økonomi og innebærer en fortsatt nedbygging av tiltak for desentralisering og livskraft i hele landet. Statsbudsjettets store taper er de gamle og de pleietrengende. Kommuner over hele landet forbereder i disse dager dramatiske kutt innenfor eldreomsorg, helsevesen og skole. Budsjettavtalen er et gedigent løftebrudd fra samarbeidspartiene overfor disse gruppene.

Etter dette medlems syn tar Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke hensyn til kommunesektorens rolle som tilrettelegger for nye arbeidsplasser og økt verdiskaping ved siden av å dekke innbyggernes tjenestebehov innen omsorg, helse, oppvekst, kultur og tekniske tjenester. Dette medlem er sterkt bekymret over flertallets store kutt i bevilgningene til regional utvikling og nyskaping. Fylkeskommunene må redusere sitt samarbeid med kommuner, næringsliv, Innovasjon Norge og andre om verdiskapingsprogram som har stor betydning for at distriktene skal kunne få sin del av nyskapingen i Norge. Dette medlem merker seg for øvrig at budsjettavtalen viderefører det alt vesentlige av det omfattende kutt som Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foretok i ordningen for utjevning av overføringstariffer i budsjettet for 2014.

Dette medlem viser til at Senterpartiet gjennom endringer i næringsbeskatningen gir en rekke skattelettelser for næringsliv i hele landet, blant annet å fjerne gevinstbeskatning på jord- og skogeiendom, øke fiskerfradraget og jordbruksfradraget, bedre avskrivningssatser for industrien, lønnsjustere sjømannsfradraget og nettolønnsordningen, øke føringstilskuddet, samt redusere totalisatoravgift og kjøttkontrollgebyr. Dette medlem har merket seg at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke innebærer lettelser for næringsdrivende på noen av disse områdene.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår lettelser i årsavgiften for tyngre kjøretøyer på 200 mill. kroner, samtidig som det foreslås lettelser gjennom endring av avskrivningssatsene på 380 mill. kroner. I sum vil dette gi vesentlig forbedrede rammevilkår for en transportnæring som møter sterk konkurranse og som har fått økte kostnader gjennom endringene som stortingsflertallet vedtok i forhold til differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2014. Dette medlem har merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i budsjettavtalen går imot regjeringens forslag til lettelser i årsavgift for tyngre kjøretøy og bare foretar en begrenset bedring i avskrivningssatsene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkurransevilkår og øvrige rammebetingelser for transportnæringen med sikte på bedrede vilkår.»

Dette medlem vil vise til at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom budsjettavtalen kutter i bevilgningene til vei og gir skatteskjerpelser for pendlerne. Mens Senterpartiet foreslår skattelettelser for pendlere på 235 mill. kroner, gjennom økning i skattefradraget til 1,60 kr/km uavhengig av reiseavstand, forverrer Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i stedet vilkårene for pendlere gjennom en skatteskjerpelse på 110 mill. kroner.

Dette medlem merker seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kutter 55 mill. kroner i arbeidet med fornying av stamvegtraseen mellom Oslo og Berge (E16 over Filefjell) til akseptabel standard. Videre foretar avtalepartene ytterligere kutt på 245 mill. kroner i fornying av veier. Dette medlem forventer at flertallet gir det norske folk tydelig svar på hvilke veistrekninger som kommer til å rammes av dette kuttet, og hvorfor det for flertallet ikke er viktig å ruste opp disse strekningene som planlagt.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å medvirke til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter fra inntekt til forbruk av fossilt karbon. Derfor foreslår partiet å ilegge CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. Dette medlem viser også til at produksjonen av ny fornybar energi er en viktig del av en omlegging av energiforbruket, men at de fire samarbeidspartiene ikke foreslår endringer i skattereglene som raskt vil kunne bidra til økt produksjon av sertifikatkraft, slik Senterpartiet har foreslått. Norge risikerer dermed at en uforholdsmessig stor andel av denne produksjonen vil skje i Sverige og at norske forbrukere vil subsidiere svensk produksjon.

Dette medlem foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen om at det innføres en ordning for 40 pst. meravskrivning de første fire årene på all fornybar kraft som inngår i sertifikatmarkedet. Ordningen får virkning fra 1. mars 2015.»

Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår halvering av flyplassavgiftene på de 31 flyplassene med statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning på øvrige flyplasser med 2.9 pst. Dette bidrar til en klar reduksjon i kostnadene til flyreiser på strekninger der kostnadene for de reisende i dag er klart høyest, samtidig som det ofte finnes få og dårlige alternativer til fly på disse strekningene. Samtidig bedres konkurranseforholdene for alternativet til fly på strekningene der disse alternativ er reelle.

Dette medlem har merket seg at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ikke har gitt støtte til noen av disse forslagene, men derimot sørger for en generell økning av avgiftene på alle flygninger innenlands. Overfor NRK 22. november 2014 forsvarer Fremskrittspartiets Per Sandberg den nye plast- og papirposeavgiften med at «det er tross alt en avgift folk kan velge bort». I store deler av landet er fly en helt nødvendig del av transporttilbudet for næringslivet og befolkningen, og økt flyavgift er ikke noe man kan velge bort. Dette medlem vil understreke at Fremskrittspartiet sammen med sine budsjettpartnere bidrar til en betydelig avgiftsøkning på flyreiser for næringsdrivende og befolkning i store deler av landet der fly er en helt avgjørende del av transporttilbudet, i stedet for å øke avgiftene på tjenester og produkter som folk kan velge bort.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå flyplassavgiftene, med sikte på å redusere flyplassavgiftene på flyplasser med statlig finansierte flyruter, noe som finansieres gjennom en økning på øvrige flyplasser.»

Dette medlem har merket seg at budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer avgiftsskjerpelser på netto 3 mrd. kroner, samtidig som alkohol- og tobakksavgiftene holdes urørt i forhold til regjeringens opplegg. Dette medlem vil videre vise til at Kristelig Folkeparti med dette budsjettforliket gir sin tilslutning til den liberalisering av taxfree-ordningen som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foretok i revidert nasjonalbudsjett for 2014. Den samlede avgiftssubsidien til taxfree-salget er på 5,6 mrd. kroner ifølge statsbudsjettet. Dette medlem finner grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det for Kristelig Folkeparti og Venstre, sammen med regjeringspartiene, eksempelvis skal være viktigere å innføre avgift på papirposer i stedet for å redusere den gedigne avgiftssubsidien som taxfree-ordningen innebærer.

Dette medlem er uenig i at det skal innføres en avgift på papirposer, og mener også at plastposer basert på bioplast må unntas fra plastposeavgiften. På den måten vil man stimulere til overgang fra plastposer basert på olje og over til mer miljøvennlige alternativer, og til utvikling av en grønn industri.

Dette medlem vil vise til at statsminister Erna Solberg, ved fremleggelsen av Høyres alternative statsbudsjett for 2012, blant annet ga følgende begrunnelse for plastposeavgiften som partiet foreslo: «Plastposer er miljøavfall. Vi bør bekjempe denne type avfall som det tar lang tid å bryte ned, og heller motivere folk til å bruke papirposer eller handlenett av stoff, sier Solberg» ifølge TV2/Politisk.no, 15/11-2012.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge for at poser basert på bioplast unntas fra avgiften.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av de nærmere regler for plastposeavgiften, sørge for at papirposer unntas fra avgiften.»

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet ønsker å videreføre dagens mva.-grense på netthandel på 200 kroner, noe som vil bidra til å sikre og utvikle norske arbeidsplasser. Dette medlem viser til at regjeringens forslag om økt grense til 500 kroner har skapt sterke protester fra næringslivet i Norge. Netthandel fra utenlandske nettselskaper som er unntatt merverdiavgift øker sterkt i omfang og underminerer merverdiavgiftssystemet. Den økte mva.-grensa for netthandel innebærer reduserte avgiftsinntekter som det norske folk må betale for gjennom økte avgifter fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på andre områder.

Dette medlem har merket seg at budsjettforliket innebærer at grensen økes til 350 kroner, samtidig som avtalepartene holder fast ved sin ambisjon om å øke grensen ytterligere. Venstres leder uttaler til E24 21/11: «På grunn av innvendinger og kritikk må vi se hva konsekvensene egentlig blir først.» Dette medlem vil vise til at en rekke næringsdrivende har advart mot at også en forhøyet grense til 350 kroner vil kunne få dramatiske konsekvenser for norske bedrifter og arbeidsplasser. Denne politikken favoriserer utenlandske bedrifter og utenlandsk produksjon og svekker netthandel som en mulig vekstnæring i Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med næringslivets organisasjoner utrede konsekvensene av å øke omsetningsgrensen for netthandel med hensyn til tap av norsk merverdiavgift og norske arbeidsplasser.»

Dette medlem vil vise til at regjeringen 20. november 2014 fikk overlevert en rapport fra Skattedirektoratet om tiltak for å bekjempe det som omtales som mafialignende tilstander i byggenæringen, der det gjennom fiktive fakturaer, falske identiteter, sosial dumping, hvitvasking og skatteunndragelse omsettes for mellom 130 og 140 mrd. kroner i svarte penger. I forbindelse med overrekkelsen av rapporten, sa skattedirektør Hans Christian Holte, gjengitt av NRK 20. november 2014, at «de seriøse aktørene ber om hjelp til å rydde opp. De opplever at de blir presset ut av markedet».

Dette medlem vil understreke at dette ytterligere synliggjør en særdeles alvorlig situasjon som krever rask handling, og at regjeringens tiltak i statsbudsjettet mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet er altfor tafatte. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alternative statsbudsjett inneholder mer enn 1,8 mrd. kroner i forsterkede tiltak for å styrke grunnlaget for norske bedrifter som driver seriøs virksomhet, blant annet gjennom kraftig styrking av Arbeidstilsynet, skatteetaten, innføring av ROT-fradrag og forsterkede grensekontroller. Dette medlem merker seg at budsjettavtalen dessverre ikke innebærer en styrking på noen av disse områdene.

Dette medlem viser til at forliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at de fire partiene finansierer sine endringer ved hjelp av overraskende utbytteuttak, anslagsendringer på tilfeldige enkeltområder i budsjettet som egentlig burde vært kjent for alle og forskyvning av kostnader over tid. Dette medlem merker seg at Miljøvernministeren i brev til Stortingets energi- og miljøkomité har opplyst at «I budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti er det foreslått å sette ned bevilgningen for 2015 på kap. 1481, post 22 Kjøp av klimakvoter, til 0. Med den foreslåtte reduksjonen i 2014-budsjettet vil en slik reduksjon ikke være i samsvar med realistisk budsjettering».

Dette medlem har for eksempel merket seg at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår 100 mill. kroner i økt utbytte fra Posten Norge AS i 2015. Samtidig har regjeringen lagt frem forslag om innføring av EUs tredje postdirektiv i Norge og å fjerne kravet om postombæring 6 dager i uka. I sum vil dette etter dette medlems mening føre til dyrere og dårligere posttjenester for mange nordmenn. Dette medlem vil understreke at statens ambisjon for eierskap i Posten ikke bør være å gi staten overskudd, men å gi best mulig posttjenester for det norske folk.

Dette medlem viser til at Senterpartiets alternative budsjett øker tapskompensasjonen til fylkeskommunene med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette er nødvendig for å redusere virkningene av omleggingen av kostnadsnøklene for de fylkene som har fått størst reduksjon. Det forutsettes at tapskompensasjonsordningen videreføres inntil kriteriene for fylkesnøklene er gjennomgått på nytt. Det er i Senterpartiets opplegg forutsatt at økt tapskompensasjon fordeles etter egen nøkkel.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon:

  • 70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200–799 kr/innbygger.

  • 85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kr/innbygger.»

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innenfor kvoten for mottak av flyktninger prioritere hardt skadde flyktninger.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram et endret forslag til opplegg for korrigering av inntektsrammene til de 31 kommunene som omfattes av redusert sats for differensiert arbeidsgiveravgift. Korrigeringen av overføringene skal skje gjennom skjønnstilskuddet og slik at kommunene får beholde en vesentlig del av de innsparinger redusert arbeidsgiveravgift gir.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere til 2 600 kroner ekskl. merverdiavgift for 2015.»

2.3.2 Forslag til rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning

6 479 653 000

2

Familie og forbruker

46 497 619 000

3

Kultur

10 306 828 000

4

Utenriks

35 498 923 000

5

Justis

25 788 254 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

16 823 995 000

7

Arbeid og sosial

401 264 132 000

8

Forsvar

38 338 101 000

9

Næring

4 294 721 000

10

Fiskeri

-140 219 000

11

Landbruk

17 385 822 000

12

Olje og energi

-111 706 762 000

13

Miljø

8 471 751 000

14

Konstitusjonelle institusjoner

2 204 892 000

15

Helse

171 907 578 000

16

Kirke, utdanning og forskning

64 538 098 000

17

Transport og kommunikasjon

55 704 144 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

163 268 300 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

9 829 520 000

20

Finansadministrasjon mv.

40 258 085 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 107 099 383 000

22

Utbytte mv.

-31 700 990 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-131 786 938 000

2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

2.4.1 Generelt om endringer i det økonomiske opplegget

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett i Innst. 2 S (2014–2015), der det synliggjøres hvordan Norge kunne tatt en annen retning enn økte forskjeller, usosiale kutt og treg klimapolitikk. Dette medlem konstaterer at Kristelig Folkeparti og Venstre er mer opptatt av å beholde en regjering der Fremskrittspartiet har avgjørende makt, enn å få så stort gjennomslag for sin politikk som mulig.

Dette medlem stiller seg undrende til at især Kristelig Folkeparti kan si seg fornøyd med et budsjett der kuttene i bl.a. bilordning til trygdede, kuttene i tilretteleggingstilskudd for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, kuttene i stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere, kuttene i tilretteleggingstiltak under sykepenger, kuttene i hjelpemidler for bedring av funksjonsevnen, kuttene i stønad til barnetilsyn for mottakere av etterlattepensjon, kuttene i gravferdsstønaden, og kuttene i ferietillegget for dagpengemottakere opprettholdes. Dette medlem mener det er spesielt oppsiktsvekkende at Kristelig Folkeparti lever godt med et budsjett som rommer slike urettferdige og usosiale kutt, mens landets aller rikeste elite får rekordstore skattekutt. Dette medlem konstaterer at Kristelig Folkeparti legger noe ganske annet i begrepet «sosial profil» enn det Sosialistisk Venstreparti gjør, og at vi etter en lengre periode der forskjellene i Norge har gått ned, nå går inn i en tid med økte sosiale forskjeller, godkjent og politisk sanksjonert av Kristelig Folkeparti.

Dette medlem merker seg videre at Kristelig Folkeparti og Venstre i flere offentlige medier hevder å ha reddet barnetillegget for uføre, ved å erstatte kuttet i det behovsprøvde barnetillegget med en regel som gjør at ingen skal kunne motta mer enn 95 pst. av tidligere inntekt i trygd. Dette medlem har ikke lyktes i å få klarhet i hvilke utslag dette måtte få for uføre forsørgere som tidligere har hatt lav inntekt eller har vært uten arbeid, og frykter, med bakgrunn i det lille som er tilgjengelig av tallmateriale, at enigheten mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre kan innebære store kutt i ytelsene til de mest vanskeligstilte uføre som har flere enn to barn. Dette medlem mener det er uheldig at de faktiske konsekvensene av det budsjetterte kuttet i barnetillegget ikke er tilgjengelig for offentligheten i det denne innstillingen avgis, og mener det påhviler forlikspartene et stort ansvar i å sannsynliggjøre at disse kuttene ikke rammer vanskeligstilte, uføre forsørgere.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås styrket refusjon til kommunene for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere, en styrking av sikkerheten for ansatte i barnevernet, styrking av fylkesnemndene, økt tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet, som Forandringsfabrikken, og 300 mill. kroner til øremerking av stillinger i det kommunale barnevernet. Dette medlem mener en sterkere satsing på trygg oppvekst og barns levevilkår er blant de viktigste sakene å løfte fram, og finner budsjettforliket utilstrekkelig på området, og langt svakere enn den styrking av barnevernet som fant sted under forrige regjering.

Dette medlem merker seg at Trine Skei Grande den 21. november 2014 uttalte at budsjettforliket vil:

«føre til at vi har et statsbudsjett som er det første i historien der man med trygghet kan si at utslippene fra transportsektoren vil gå ned».

Dette medlem har forståelse for behovet for å grønnmale et statsbudsjett som markerer et milliardetterslep i arbeidet med kollektivsatsing i byene og bymiljøavtaler, samt slutten på den økte veksten til jernbane framfor vei, men vil likevel vise til at utslippene i transportsektoren i 2013 gikk ned med 250 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette medlem merker seg den betydelige avstanden mellom lovnadene om en ny klimapolitisk kurs, og det budsjettet flertallet nå går inn for å vedta i Stortinget. Dette medlem er kritisk til hvorvidt kvotemekanismene i dag fungerer som en effektiv bekjemper av farlige klimagassutslipp, og slutter seg derfor til flertallets forslag om å kutte i statens kvotekjøp i 2015. Men det er viktig at et slikt kutt ikke går på bekostning av den samlede innsatsen for klima i utviklingsland. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås en økning på 650 mill. kroner til det grønne fondet, ut over den viktige 1 pst. av BNI til bistand. Dette medlem merker seg at forlikspartnerne samlet sett svekker Norges internasjonale klimainnsats sammenliknet med regjeringens forslag, og vil påpeke at graden av kreativitet utvist i hvordan en oppnår 1 pst. av BNI til bistand øker år for år. Dette medlem vil hevde at spesielt Kristelig Folkeparti og Venstre ville reagert kraftig hadde de bevitnet en slik politisk manøver fra opposisjon.

Dette medlem viser til stadige utsagn fra de borgerlige partiene i forrige stortingsperiode om at landet trengte en ny kurs og et nytt flertall. Så langt har det nye flertallet gitt milliarder av kroner i skattekutt til landets rikeste, såkalt «modernisering» av offentlig sektor ved hjelp av banale ostehøvelkutt i staten, usikkerhet knyttet til kvinners rett til legehjelp ved ønske om selvbestemt abort, en rekke forslag til, og gjennomføring av, usosiale kutt i velferdsordningene, åpning for økt kommersialisering av helsevesenet, lang tids usikkerhet knyttet til hverdagsøkonomien til landets fattigste forsørgere, og nå sist endeløs minutiae om det egentlige opphavet til en milliardavgift uten påvisbar miljøeffekt av betydning. Dette medlem stiller seg spørrende til hvorvidt det var en slik politisk merittliste de borgerlige partiene hadde i tankene da de for første gang samlet seg for å få på plass en ny regjering, og minner om at det kan ha vært en grunn til at det i tidligere politiske tider har vært ansett som umulig å samle hhv. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre til forpliktende samarbeid.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg for 2015:

Påløpt (mill. kroner)

Bokført (mill. kroner)

Skatteendringer

Formuesskatt: Sats 1,1 pst. Bunnfradrag 1 mill. kroner. Verdsetting av sekundærbolig og næringseiendom 90 pst.

7240

5620

Innføring av progressiv formuesskatt: 0,2 pst. tilleggsats på formue over 20 mill. kroner

680

620

Merverdiavgift på finansielle tjenester og avgift på margininntekter

8500

7000

Redusere skattesats for alminnelig inntekt til 26 pst.

-11200

-9000

Redusere skattesats for næringsinntekt til 26 pst.

-2700

0

Toppskatten. Beholde eksisterende innslagspunkt på 2014-nivå. Øke sats i trinn 1 til 12 pst. og trinn 2 til 15 pst. Innføre nytt trinn 3 på 25 for inntekter over 1,5 mill. kroner.

13210

10570

Øke minstefradraget til 48 pst.

-475

-380

Øke minstefradraget i pensjonsinntekt til 34 pst.

-410

-330

Økt øvre grense i sjømannsfradraget i takt med lønnsveksten

-11

-9

Økt øvre grense i fiskerfradraget i takt med lønnsveksten

-6

-4

Øke sats i fiskerfradraget fra 30 til 35 pst.

-10

-8

Økt øvre grense i jordbruksfradraget

-21

-17

Øke sats i jordbruksfradraget fra 38 til 42 pst.

-13

-10

Øke fagforeningsfradraget til 4 000

-40

-30

Øke grunnrenteskatt for vannkraftproduksjon til 32 pst.

150

0

Sum skatt

14894

14022

Avgifter

Gå mot forslag om økt avgiftsfri grense for privat innførsel av varer

180

150

Gå mot forslag om å øke beløpsgrensen for mva.-registrering

-125

-100

Nullmoms på aviser. Innføring fra 1. juli

-75

-62,5

Endring alkoholavgift

155

140

Reversere årsavgiftreduksjon for campingtilhengere

70

70

Reversere forslag om reduksjon i engangsavgift på motorsykler og snøscootere

100

90

Reversere forslag om redusert omregistreringsavgift

660

660

Gjeninnføre båtmotoravgifta

215

195

Fritak elavgift elbusser

-0,016

-0,012

Fritak elavgift skip

-1

-0,75

Øke elavgiften med 3 øre per kWh

1880

1410

Flyseteavgift på 100 kr per billett

2450

2450

Oppheve avgiftsfritak for diesel til båtmotorer

40

35

Momsfritak for elsykkel

-80

-65

Gå mot forslaget om økt nedre grense for statlig grunnrenteskatt

20

0

Øke CO2-avgiften for mineralolje med 50 øre

1050

970

Innføre grunnavgift på gass til oppvarming på 1,55 kr/Sm3

150

135

Øke avgift på HFK/PFK til 500 kr/tonn

190

180

Gå mot forslaget om oppheving av avgiftsfritak for spillolje

-70

-65

Senke nedre grense i CO2-komponenten i engangsavgifta til 100 g

400

370

Senke effektsatsen til 125

-230

-210

Øke vektfradrag for ladbare hybridbiler til 25 pst.

-300

-275

Innføre veibruksavgift på gass

90

80

Fjerne veibruksavgiften på autodiesel for biodiesel og bioetanol som tilfredsstiller EUs bærekraftskriterier

-400

-370

Øke veibruksavgift for diesel (unntatt biodiesel som oppfyller bærekraftskriteriene) med prisjustering + 50 øre

1525

1400

Øke veibruksavgift for bensin med prisjustering + 50 øre

575

530

Sum avgift

8 469

7 717

Sum skatte- og avgiftsendringer

23 363

21 739

Forslag under strek

Redusere subsidieringen av oljenæringen ved å fjerne friinntekten for investeringer på sokkelen

2100

1050

Fordelingseffekt av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg sammenlignet med 2014 (anslag i kroner på utslag av endring i skattesats, toppskatt, minstefradrag og gjeninnføring av formuesskatten)

Bruttoinntekt

Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt

Gjennomsnittlig endring i formuesskatt

Totalt

0 – 150 000 kr

-400

100

-300

150 000 – 200 000 kr

-1 100

100

-1 000

200 000 – 250 000 kr

-1 400

200

-1 200

250 000 – 300 000 kr

-1 600

200

-1 400

300 000 – 350 000 kr

-1 800

200

-1 600

350 000 – 400 000 kr

-2 300

200

-2 100

400 000 – 450 000 kr

-2 800

200

-2 600

450 000 – 500 000 kr

-3 200

200

-3 000

500 000 – 600 000 kr

-2 700

300

-2 400

600 000 – 750 000 kr

-100

400

300

750 000 – 1 mill. kr

3 700

700

4 400

1 mill. kr – 2 mill. kr

12 831

1 700

14 531

2 mill. kr og over

91 653

14 900

106 553

2.4.2 Forslag til rammevedtak

Nr.

Betegnelse

Kroner

1

Statsforvaltning

6 428 053 000

2

Familie og forbruker

46 839 819 000

3

Kultur

10 743 988 000

4

Utenriks

39 408 182 000

5

Justis

25 414 354 000

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

17 333 095 000

7

Arbeid og sosial

401 554 292 000

8

Forsvar

37 123 301 000

9

Næring

4 185 170 000

10

Fiskeri

-143 919 000

11

Landbruk

16 595 022 000

12

Olje og energi

-111 588 262 000

13

Miljø

8 503 751 000

14

Konstitusjonelle institusjoner

2 204 892 000

15

Helse

172 114 178 000

16

Kirke, utdanning og forskning

64 180 358 000

17

Transport og kommunikasjon

56 033 144 000

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

165 706 300 000

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

10 350 000 000

20

Finansadministrasjon mv.

40 092 585 000

21

Skatter, avgifter og toll

-1 116 179 803 000

22

Utbytte mv.

-31 700 990 000

Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland

-134 802 490 000

2.5 Oppsummering av forslagene til rammevedtak

Oversikt over forslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015) med Tillegg 1–3 fordelt på rammeområder, samt forslag til netto rammebeløp fra de respektive fraksjoner. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. (Alle tall i 1 000 kroner)

Komité

Nr

Prop 1 S med Tillegg 1–3

Budsjettforliket (komiteens tilråding)

A

KrF

Sp

V

SV

Kommunal- og forvaltningskomiteen

1

Statsforvaltning

6 410 053

6 173 469 (-236 584)

5 898 853 (-511 200)

6 388 053 (-22 000)

6 479 653 (+69 600)

6 056 053 (-354 000)

6 428 053 (+18 000)

Familie- og kulturkomiteen

2

Familie og forbruker

45 497 819

45 670 067 (+172 248)

45 054 819 (-443 000)

46 157 119 (+659 300)

46 497 619 (+999 800)

44 210 619 (-1 287 200)

46 839 819 (+1 342 000)

3

Kultur

10 074 118

10 186 479 (+112 361)

10 864 418 (+790 300)

10 191 218 (+117 100)

10 306 828 (+232 710)

10 303 475 (+229 357)

10 743 988 (+669 870)

Utenriks- og forsvarskomiteen

4

Utenriks

36 814 323

37 264 343 (+450 020)

37 414 323 (+600 000)

37 310 423 (+496 100)

35 498 923 (-1 315 400)

37 373 323 (+559 000)

39 408 182 (+2 593 859)

Justiskomiteen

5

Justis

25 288 454

25 319 716 (+31 262)

25 394 054 (+105 600)

25 414 254 (+125 800)

25 788 254 (+499 800)

25 285 254 (-3 200)

25 414 354 (+125 900)

Kommunal- og forvaltningskomiteen

6

Innvandring, regional utvikling og bolig

15 688 595

15 841 077 (+152 482)

16 349 195 (+660 600)

16 429 895 (+741 300)

16 823 995 (+1 135 400)

16 199 995 (+511 400)

17 333 095 (+1 644 500)

Arbeids- og sosialkomiteen

7

Arbeid og sosial

400 632 792

400 595 381 (-37 411)

400 606 592 (-26 200)

400 972 792 (+340 000)

401 264 132 (+631 340)

399 101 292 (-1 531 500)

401 554 292 (+921 500)

Utenriks- og forsvarskomiteen

8

Forsvar

38 208 101

38 183 395 (-24 706)

38 321 701 (+113 600)

38 215 101 (+7 000)

38 338 101 (+130 000)

37 803 701 (-404 400)

37 123 301 (-1 084 800)

Næringskomiteen

9

Næring

3 712 721

3 972 356 (+259 635)

4 171 971 (+459 250)

3 917 721 (+205 000)

4 294 721 (+582 000)

2 996 721 (-716 000)

4 185 170 (+472 449)

10

Fiskeri

-158 919

-159 264 (-345)

-136 919 (+22 000)

-140 219 (+18 700)

-140 219 (+18 700)

-133 919 (+25 000)

-143 919 (+15 000)

11

Landbruk

16 568 822

16 581 106 (+12 284)

16 744 822 (+176 000)

16 636 022 (+67 200)

17 385 822 (+817 000)

16 508 022 (-60 800)

16 595 022 (+26 200)

Energi- og miljøkomiteen

12

Olje og energi

-112 152 762

-112 085 249 (+67 513)

-111 962 762 (+190 000)

-112 002 762 (+150 000)

-111 706 762 (+446 000)

-111 769 562 (+383 200)

-111 588 262 (+564 500)

13

Miljø

7 912 751

7 955 658 (+42 907)

8 142 151 (+229 400)

8 034 751 (+122 000)

8 471 751 (+559 000)

8 398 251 (+485 500)

8 503 751 (+591 000)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

14

Konstitusjonelle institusjoner

2 204 892

2 204 710 (-182)

2 204 892 (0)

2 204 892 (0)

2 204 892 (0)

2 183 392 (-21 500)

2 204 892 (0)

Helse- og omsorgskomiteen

15

Helse

170 476 878

170 341 458 (-135 420)

171 754 678 (+1 277 800)

171 279 078 (+802 200)

171 907 578 (+1 430 700)

170 157 478 (-319 400)

172 114 178 (+1 637 300)

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

16

Kirke, utdanning og forskning

63 483 798

64 134 264 (+650 466)

64 132 343

(+648 545)

64 250 021 (+766 223)

64 538 098 (+1 054 300)

65 813 598 (+2 329 800)

64 180 358 (+696 560)

Transport- og kommunikasjonskomiteen

17

Transport og kommunikasjon

53 704 144

54 334 497 (+630 353)

55 288 144 (+1 584 000)

54 349 844 (+645 700)

55 704 144 (+2 000 000)

54 707 444 (+1 003 300)

56 033 144 (+2 329 000)

Kommunal- og forvaltningskomiteen

18

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

160 563 300

160 868 380 (+305 080)

163 613 700 (+3 050 400)

161 715 800 (+1 152 500)

163 268 300 (+2 705 000)

162 470 000 (+1 906 700)

165 706 300 (+5 143 000)

Finanskomiteen

19

Tilfeldige utgifter og inntekter

10 352 700

10 308 033 (-44 667)

10 100 105 (-252 595)

9 752 700 (-600 000)

9 829 520 (-523 180)

9 280 300 (-1 072 400)

10 350 000 (-2 700)

20

Finansadministrasjon mv.

40 078 985

40 071 189 (-7 796)

40 078 985 (0)

40 078 985 (0)

40 258 085 (+179 100)

40 088 985 (+10 000)

40 092 585 (+13 600)

21

Skatter, avgifter og toll

-1 093 391 065

-1 095 559 065 (-2 168 000)

-1 103 816 065 (-10 425 000)

-1 101 441 565 (-8 050 500)

-1 107 099 383 (-13 708 318)

-1 099 158 065 (-5 767 000)

-1 116 179 803 (-22 788 738)

22

Utbytte mv.

-31 700 990

-31 932 490 (-231 500)

-31 932 490 (-231 500)

-31 395 990 (+305 000)

-31 700 990 (0)

-31 954 790 (-253 800)

-31 700 990 (0)

1)

-129 730 490

-129 730 490

(0)

-131 712 490

(-1 982 000)

-131 681 867

(-1 951 377)

-131 786 938 (-2 056 943)

-134 078 433

(-4 347 943 973)

-134 802 490 (-5 072 000)

1) Sum før lånetransaksjoner og overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland