Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, fremmer i denne innstillingen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2015 under de kapitler som ble
fordelt til komiteen på rammeområde 4 og 8 (utenriks og forsvar)
ved Stortingets vedtak 16. oktober 2014, jf. Innst. 1 S (2014–2015).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster rammeområde 4
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 2 |
| | | |
Utgifter |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 931 794 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 10 515 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 11 516 000 |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske ambassader | 970 000 |
| 71 | Diverse tilskudd | 18 075 000 |
| 72 | Hjelp til norske borgere i utlandet | 164 000 |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 583 000 |
104 | | Kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 380 000 |
115 | | Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 | 26 623 000 |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og
informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes
under post 1 | 38 136 000 |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 1 293 554 000 |
117 | | EØS-finansieringsordningene | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009-2014,
kan overføres | 2 350 000 000 |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres | 2 150 000 000 |
118 | | Nordområdetiltak mv. | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 og 71 | 25 627 000 |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 355 688 000 |
| 71 | Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | 59 189 000 |
| 76 | Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres | 37 444 000 |
119 | | Globale sikkerhetstiltak | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 | 2 044 000 |
| 70 | Globale sikkerhetstiltak, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 11 665 000 |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 246 759 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 21 556 000 |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | |
| 1 | Driftsutgifter | 236 607 000 |
144 | | Fredskorpset | |
| 1 | Driftsutgifter | 44 849 000 |
150 | | Bistand til Afrika | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan
overføres | 2 111 900 000 |
151 | | Bistand til Asia | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres
| 844 500 000 |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres | 556 000 000 |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika,
kan overføres | 144 000 000 |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | |
| 1 | Driftsutgifter | 21 291 000 |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | 1 788 000 000 |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset,
kan overføres | 160 000 000 |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | 259 000 000 |
| 75 | NORFUND - tapsavsetting | 370 000 000 |
162 | | Overgangsbistand (gap) | |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres
| 239 000 000 |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | |
| 70 | Nødhjelp og humanitær bistand, kan
overføres | 3 336 433 000 |
| 72 | Menneskerettigheter, kan overføres
| 378 300 000 |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak,
kan overføres | 655 900 000 |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan, kan
overføres | 355 000 000 |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres
| 154 700 000 |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan
overføres | 515 500 000 |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | |
| 1 | Driftsutgifter | 140 955 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 67 000 000 |
| 70 | Forskning og høyere utdanning, kan
overføres | 183 000 000 |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | 415 900 000 |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | 5 000 000 |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres | 742 200 000 |
| 74 | Fornybar energi, kan overføres | 1 090 000 000 |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 615 698 000 |
168 | | Kvinner og likestilling | |
| 70 | Kvinner og likestilling, kan overføres
| 313 500 000 |
169 | | Global helse og utdanning | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 000 000 |
| 70 | Global helse, kan overføres | 2 915 000 000 |
| 73 | Utdanning, kan overføres | 1 650 000 000 |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 660 000 000 |
| 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 431 000 000 |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF) | 520 000 000 |
| 73 | Verdens matvareprogram (WFP), kan
overføres | 212 000 000 |
| 74 | FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) | 300 000 000 |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 000 |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet mv.,
kan overføres | 608 300 000 |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres
| 175 000 000 |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner mv.,
kan overføres | 157 300 000 |
| 79 | Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres | 77 000 000 |
| 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres | 140 000 000 |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling
(UN Women),
kan overføres | 95 000 000 |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | 901 000 000 |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres
| 861 500 000 |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner,
kan overføres | 259 500 000 |
172 | | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | |
| 70 | Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres | 250 000 000 |
Justis- og beredskapsdepartementet |
480 | | Svalbardbudsjettet | |
| 50 | Tilskudd | 283 565 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 4 | 37 054 680 000 |
Inntekter |
Inntekter under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | |
| 1 | Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene | 15 849 000 |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | 177 475 000 |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger mv. | 47 033 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 4 | 240 357 000 |
| | Netto rammeområde 4 | 36 814 323 000 |
Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop.
1 S (2014–2015), og Prop. 1 S tillegg 2 (2014–2015) 31. oktober.
Ved vedtak i Stortinget 1. desember 2014 er netto utgiftsramme for
rammeområde 4 endelig fastsatt til kr 37 264 343 000, jf. Innst.
2 S Tillegg 1 (2014–2015). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen
bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.
I del I pkt. 9 til Prop. 1 S (2014–2015) fra
Utenriksdepartementet er det gitt en nærmere beskrivelse av programområde
2 som omfatter utenriksforvaltningen og i del I pkt. 10 er det redegjort
for programområdet 3 som dekker internasjonal bistand.
I proposisjonens del III gis det en omtale av
følgende tema:
Nordområdepolitikken
– Langsiktig satsing på kunnskap, næring, infrastruktur, beredskap
og samarbeid i nord
Rapport om samstemt politikk for utvikling
Tusenårsmålene og status for måloppnåelse
i 2014
Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk
Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken
Likestilling og ikke-diskriminering internt
i utenrikstjenesten
Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak
under Utenriksdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet fremmer svalbardbudsjettet
som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for
dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaken som begrenser adgangen til
å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan
anvendes. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard skal
i sin helhet komme Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg til regjeringens
ønske om å videreføre ordningen med eget svalbardbudsjett under
behandlingen av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.
Budsjettrammen på svalbardbudsjettet for 2015 er
417,892 mill. kroner. Dette er 37,434 mill. kroner eller 8,2 pst.
nedgang i forhold til vedtatt budsjett for 2014.
Komiteen viser til
at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk forankret i folkeretten
og bygget på forpliktende internasjonalt samarbeid. Det legges vekt
på sikring av sentrale norske interesser, bidrag til internasjonal
avspenning, sikkerhet og stabilitet, økonomisk utvikling og varig
fattigdomsreduksjon. Respekt for demokrati og menneskerettigheter
og et forpliktende samarbeid er sentrale premisser for norsk utenrikspolitikk.
Regjeringen viderefører på dette grunnlaget hovedlinjene i norsk
utenrikspolitikk. Komiteen mener det er viktig at Norges
linje er forutsigbar over tid uavhengig av skiftende regjeringer.
Komiteen understreker samtidig
betydningen av at norsk utenrikspolitikk våger å gå foran og viser
endringsvilje i møte med nye utfordringer der det er nødvendig.
Komiteen vil understreke betydningen
av å kanalisere innsatsen til områder hvor Norge kan gjøre en forskjell.
Det er viktig at arbeidet for å redusere barne- og mødredødelighet
videreføres og at Norge tar en lederrolle i arbeidet for å sikre alle
rett til utdanning.
Komiteen er enig i at handel
er av stor betydning for å skape varig utvikling. Inkluderende vekst
som skaper jobber og gir mennesker mulighet til å finne veien ut
av fattigdom er viktig og den må samspille med utvikling av gode
institusjoner, fordelingsmekanismer og investeringer i grunnleggende
velferdstjenester.
Komiteen understreker viktigheten
av at det etableres mekanismer som sikrer mer rettferdig fordeling.
Arbeidsplassene som skapes må være gode, med trygge arbeidsforhold,
rett til organisering og demokratisk deltagelse. Handelen som promoteres
må være etisk ansvarlig, respektere menneskerettigheter og ivareta
helse- og miljøhensyn. Samtidig må hvert land gis selvstendighet
og handlingsrom til å bygge opp en nasjonal industri, og å ta vare
på innenlandske markeder som sikrer en bærekraftig produksjonsutvikling
for både primærnæringer og industri. Komiteen påpeker
at investeringer og næringsutvikling også må følges av en videreføring
av arbeidet mot ulovlig kapitalflukt og skatteparadiser.
Komiteen viser til at hovedlinjene
i norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk ligger fast, basert på deltakelse
og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, det transatlantiske
forholdet og et nært samarbeid med våre naboer i Norden, i EU og
i det øvrige Europa.
Komiteen viser til at regjeringen
har utnevnt en egen statsråd for samordning av EØS-saker og oppnevnt
et eget Europautvalg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
understreker at dette skal bidra til et tydeligere og tidligere
engasjement i disse spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti noterer seg at
det gjenstår å se om denne organiseringen vil bidra til tydeligere og
tidligere engasjement i disse spørsmålene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil peke på at det er behov for tidlig innsats for
å ivareta norske interesser, og at ivaretakelse av vår markedsadgang
og vårt samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen i seg selv er en sentral nasjonal
interesse.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar
kor viktig det er at alle medlemer av regjeringa har som målsetjing
å forsvare norske interesser. Det siste året har ein sett døme på
saker der norske interesser enten ikkje er tekne i vare eller der
ansvarlege statsrådar ikkje har uttrykt eit forsvar for det politiske
fleirtalet sitt ynskje. Døme på slike saker er fjerninga av differensiert
arbeidsgjevaragift i energi-, transport- og finanssektoren i Noreg,
samt til dels fråverande forsvar for Stortinget sitt vedtak om auka
ostetoll, ei ordning som framleis er støtta av eit fleirtal på Stortinget.
Komiteen vil peke
på nordområdenes store strategiske betydning for Norge. Issmelting
og tilgang til nye handelsveier som følge av klimaendringer og økt
aktivitet bidrar til større oppmerksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser blant annet til Innst. 236 S (2011–2012) om nordområdene. Visjon
og virkemidler, jf. Meld. St. 7 (2011–2012), og går ut fra at regjeringen
holder Stortinget informert om videreutviklingen av satsingen i
nord på ordinær måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
blant annet til Innst. 236 S (2011–2012) om nordområdene. Visjon
og virkemidler, jf. Meld. St. 7 (2011–2012), og forutsetter at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for videreutvikling av
satsingen i nord.
Komiteenslår fast at det er viktig at Norge, sammen
med ulike partnere i internasjonal politikk, står opp til forsvar
for folkeretten.
Komiteen viser til at Russlands
annektering av Krim og konflikten i Ukraina har skapt alvorlige sikkerhetsutfordringer
i Europa.
Til tross for dette anser komiteenat et fast, avklart og konstruktivt forhold
til Russland er viktig. Dette blant annet for å sikre en bærekraftig
fiskeriforvaltning, redningssamarbeid og videreutvikling av folk
til folk-samarbeidet.
Komiteen vil understreke betydningen
av internasjonalt samarbeid for å løse klimautfordringene.
Komiteen støtter regjeringens
arbeid for et moderne, sterkt og mer effektivt FN. Det er viktig
at Norge fortsetter som en stabil og påregnelig bidragsyter.
Utenrikstjenesten skal fremme kulturlivets internasjonale
interesser. Komiteen vil fremheve betydningen av
en sterk kultursektor med gode internasjonale forbindelser.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til viktigheten av at Norge fortsetter å ta en ledende rolle
i arbeidet med likestilling internasjonalt og i arbeidet med globale
miljø – og klimaspørsmål.
Komiteen har merket
seg at regjeringen i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår å gjennomføre
en sterkere geografisk konsentrasjon av Norges bilaterale bistand.
Som nye virkemidler foreslås at 12 land blir «fokusland», og det
settes opp en landliste på i alt 84 land som skal kunne motta norsk
bistand i 2015. Komiteen har merket seg at rundt
32 land som i 2013 mottok norsk bilateral bistand er utelatt fra
denne listen og at regjeringen tar sikte på å øke antallet utviklingsland
som ikke får norske bistandsmidler. Komiteen har
notert seg at tiltak for geografisk konsentrasjon er omtalt flere
steder i Prop. 1 S (2014–2015).
Komiteen har merket seg at det
i budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti og Venstre også ble enighet om følgende politiske føringer
når det gjelder geografisk konsentrasjon:
Det legges til grunn
et prinsipp om en forsiktig geografisk konsentrasjon.
Denne geografiske konsentrasjonen skal
ikke omfatte humanitære midler og frivillige organisasjoner.
Regjeringen skal legge frem en egen sak
før budsjettet for 2016 når det gjelder fokusland og geografisk
konsentrasjon.
Komiteen slutter seg til disse
føringene om prinsipper for og videre prosess i arbeidet for en forsiktig
geografisk konsentrasjon av norsk utviklingsbistand.
Komiteen registrerer
en rekke endringer i poster og kapitler i budsjettet for 2015.
Komiteen har merket seg at det
over noen år er skjedd flere sammenslåinger av budsjettposter. Budsjettstrukturen
har dermed fått mer preg av samleposter. Slike endringer kan vanskeliggjøre Stortingets
mulighet for å påvirke og føre kontroll med hvordan midlene benyttes. Komiteen mener
det nå er grunn til å se nærmere på hvordan budsjettstrukturen og
budsjettproposisjonen kan gi Stortinget bedre informasjon og større mulighet
for påvirkning og kontroll. Komiteen ber regjeringen
forberede budsjettekniske endringer som forbedrer Stortingets mulighet
til innsyn, innflytelse og kontroll med bruken av budsjettmidlene
i budsjettet for 2016.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet registrerer at dette i hovedsak er
naturlige konsekvenser av at én minister dekker både utenriks- og
utviklingspolitikken. I tillegg er det gjort endringer som samordner
prioriterte innsatsområder som utdanning og sivilt samfunn på en
bedre måte.
Tabellen under viser Prop.
1 S med tillegg 2, budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, innenfor vedtatt ramme, jf. Innst.
2 S Tillegg 1 (2014–2015), samt primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
slik de framkommer i tillegget til finansinnstillingen. Bare kapitler/poster
med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold
til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 2 | H, FrP,
KrF, V | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen kroner) |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 931 794 | 1 930 000
(-1 794) | 1 931 794
(0) | 1 931 794
(0) | 1 931 794
(0) | 1 931 794
(0) | 1 931 794
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 515 | 10 503
(-12) | 10 515
(0) | 10 515
(0) | 10 515
(0) | 10 515
(0) | 10 515
(0) |
103 | | Regjeringens
fellesbevilgning for representasjon | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 583 | 55 535
(-48) | 55 583
(0) | 50 583
(-5 000) | 55 583
(0) | 55 583
(0) | 55 583
(0) |
104 | | Kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 380 | 9 371
(-9) | 9 380
(0) | 9 380
(0) | 9 380
(0) | 9 380
(0) | 9 380
(0) |
115 | | Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 26 623 | 26 595
(-28) | 26 623
(0) | 26 623
(0) | 26 623
(0) | 26 623
(0) | 26 623
(0) |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur-,
norgesfremme- og
informasjonsformål | 38 136 | 38 136
(0) | 38 136
(0) | 48 136
(+10 000) | 58 136
(+20 000) | 58 136
(+20 000) | 71 736
(+33 600) |
117 | | EØS-finansieringsordningene | | | | | | | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009-2014 | 2 350 000 | 2 350 000
(0) | 2 350 000
(0) | 1 850 000
(-500 000) | 1 000 000
(-1 350 000) | 2 350 000
(0) | 2 350 000
(0) |
| 76 | Den norske finansieringsordningen
2009-2014 | 2 150 000 | 2 150 000
(0) | 2 150 000
(0) | 2 150 000
(0) | 930 000
(-1 220 000) | 2 150 000
(0) | 2 150 000
(0) |
118 | | Nordområdetiltak mv. | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 627 | 25 596
(-31) | 25 627
(0) | 25 627
(0) | 25 627
(0) | 25 627
(0) | 25 627
(0) |
119 | | Globale sikkerhetstiltak | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 044 | 2 042
(-2) | 2 044
(0) | 2 044
(0) | 2 044
(0) | 2 044
(0) | 2 044
(0) |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 246 759 | 1 245 501
(-1 258) | 1 246 759
(0) | 1 246 759
(0) | 1 246 759
(0) | 1 246 759
(0) | 1 246 759
(0) |
141 | | Direktoratet for
utviklingssamarbeid (Norad) | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 236 607 | 236 373
(-234) | 236 607
(0) | 236 607
(0) | 236 607
(0) | 236 607
(0) | 236 607
(0) |
144 | | Fredskorpset | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 44 849 | 44 804
(-45) | 44 849
(0) | 44 849
(0) | 44 849
(0) | 44 849
(0) | 44 849
(0) |
150 | | Bistand til Afrika | | | | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika | 2 111 900 | 2 111 900
(0) | 2 111 900
(0) | 2 211 900
(+100 000) | 2 141 900
(+30 000) | 2 196 900
(+85 000) | 2 182 349
(+70 449) |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | | | | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og
Nord-Afrika | 556 000 | 556 000
(0) | 556 000
(0) | 556 000
(0) | 556 000
(0) | 556 000
(0) | 556 000
(0) |
153 | | Bistand til
Latin-Amerika | | | | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika | 144 000 | 144 000
(0) | 144 000
(0) | 164 000
(+20 000) | 174 000
(+30 000) | 144 000
(0) | 184 850
(+40 850) |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 21 291 | 21 258
(-33) | 21 291
(0) | 21 291
(0) | 21 291
(0) | 21 291
(0) | 21 291
(0) |
| 70 | Sivilt samfunn | 1 788 000 | 1 965 300
(+177 300) | 1 838 000
(+50 000) | 2 038 000
(+250 000) | 2 038 000
(+250 000) | 1 853 000
(+65 000) | 1 890 760
(+102 760) |
| 71 | Tilskudd til
opplysningsarbeid | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 30 000
(+30 000) | 0
(0) | 0
(0) |
161 | | Næringsutvikling | | | | | | | |
| 70 | Næringsutvikling | 259 000 | 259 000
(0) | 259 000
(0) | 259 000
(0) | 259 000
(0) | 259 000
(0) | 235 500
(-23 500) |
| 75 | NORFUND -
tapsavsetting | 370 000 | 370 000
(0) | 370 000
(0) | 307 500
(-62 500) | 370 000
(0) | 370 000
(0) | 370 000
(0) |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og
menneskerettigheter | | | | | | | |
| 70 | Nødhjelp og
humanitær bistand | 3 336 433 | 3 339 042
(+2 609) | 3 386 433
(+50 000) | 3 586 433
(+250 000) | 3 836 433
(+500 000) | 3 511 433
(+175 000) | 4 336 433
(+1 000 000) |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | | | | | | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak | 655 900 | 655 900
(0) | 705 900
(+50 000) | 655 900
(0) | 655 900
(0) | 655 900
(0) | 655 900
(0) |
165 | | Forskning, kompetanseheving og
evaluering | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 140 955 | 140 817
(-138) | 140 955
(0) | 140 955
(0) | 140 955
(0) | 140 955
(0) | 140 955
(0) |
| 70 | Forskning og høyere utdanning | 183 000 | 183 000
(0) | 183 000
(0) | 183 000
(0) | 233 000
(+50 000) | 183 000
(0) | 183 000
(0) |
| 71 | Faglig samarbeid | 415 900 | 415 900
(0) | 415 900
(0) | 415 900
(0) | 445 900
(+30 000) | 425 900
(+10 000) | 445 900
(+30 000) |
| 72 | Nedrustning | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 9 000
(+9 000) |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | | | | | | | |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling | 742 200 | 942 200
(+200 000) | 742 200
(0) | 742 200
(0) | 802 200
(+60 000) | 947 200
(+205 000) | 1 392 200
(+650 000) |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 615 698 | 1 689 197
(+73 499) | 1 615 698
(0) | 1 779 298
(+163 600) | 1 670 298
(+54 600) | 1 615 698
(0) | 2 106 398
(+490 700) |
168 | | Kvinner og likestilling | | | | | | | |
| 70 | Kvinner og likestilling | 313 500 | 313 500
(0) | 313 500
(0) | 313 500
(0) | 413 500
(+100 000) | 333 500
(+20 000) | 363 500
(+50 000) |
169 | | Global helse og
utdanning | | | | | | | |
| 70 | Global helse | 2 915 000 | 2 915 000
(0) | 2 915 000
(0) | 3 135 000
(+220 000) | 2 915 000
(0) | 2 915 000
(0) | 3 015 000
(+100 000) |
| 73 | Utdanning | 1 650 000 | 1 650 000
(0) | 1 700 000
(+50 000) | 1 650 000
(0) | 1 650 000
(0) | 1 655 000
(+5 000) | 1 665 000
(+15 000) |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | | | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 660 000 | 660 000
(0) | 1 060 000
(+400 000) | 710 000
(+50 000) | 690 000
(+30 000) | 660 000
(0) | 660 000
(0) |
| 72 | FNs barnefond
(UNICEF) | 520 000 | 520 000
(0) | 520 000
(0) | 520 000
(0) | 590 000
(+70 000) | 520 000
(0) | 520 000
(0) |
| 76 | Tilleggsmidler via
FN-systemet mv. | 608 300 | 608 300
(0) | 608 300
(0) | 608 300
(0) | 608 300
(0) | 602 300
(-6 000) | 608 300
(0) |
| 78 | Bidrag andre
FN-organisasjoner mv. | 157 300 | 157 300
(0) | 157 300
(0) | 157 300
(0) | 157 300
(0) | 137 300
(-20 000) | 157 300
(0) |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling
(UN Women) | 95 000 | 95 000
(0) | 95 000
(0) | 95 000
(0) | 95 000
(0) | 95 000
(0) | 120 000
(+25 000) |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | | | | |
| 50 | Tilskudd | 283 565 | 283 665
(+100) | 283 565
(0) | 283 565
(0) | 283 565
(0) | 283 565
(0) | 283 565
(0) |
| | Sum utgifter | 37 054 680 | 37 504 556
(+449 876) | 37 654 680
(+600 000) | 37 550 780
(+496 100) | 35 739 280
(-1 315 400) | 37 613 680
(+559 000) | 39 648 539
(+2 593 859) |
Inntekter (i tusen kroner) |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | | | | | |
| 1 | Diverse gebyrer ved
utenriksstasjonene | 15 849 | 15 834
(-15) | 15 849
(0) | 15 849
(0) | 15 849
(0) | 15 849
(0) | 15 849
(0) |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | 177 475 | 177 353
(-122) | 177 475
(0) | 177 475
(0) | 177 475
(0) | 177 475
(0) | 177 475
(0) |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger mv. | 47 033 | 47 026
(-7) | 47 033
(0) | 47 033
(0) | 47 033
(0) | 47 033
(0) | 47 033
(0) |
| | Sum inntekter | 240 357 | 240 213
(-144) | 240 357
(0) | 240 357
(0) | 240 357
(0) | 240 357
(0) | 240 357
(0) |
| | Sum netto | 36 814 323 | 37 264 343
(+450 020) | 37 414 323
(+600 000) | 37 310 423
(+496 100) | 35 498 923
(-1 315 400) | 37 373 323
(+559 000) | 39 408 182
(+2 593 859) |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk
skal være bygget på tydelige prioriteringer, forankret i liberale
verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser.
Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet
for mer demokratisk solidaritet. En utenrikspolitikk bygget på et
forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk
utenriks- og utviklingspolitikk befestes.
Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO
og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk
med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og
Norges øvrige avtaler med EU.
Disse medlemmer mener samtidig
at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar
for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.
Disse medlemmer støtter regjeringens
mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser
på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom
og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som helse,
utdanning og næringsutvikling sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet
for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang
til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan
mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.
Disse medlemmer støtter konsentrasjon
av bistand fra 116 mottakerland i 2014 til 84 land i 2015, da bedre
resultater oppnås av en økt grad av fokusering og målrettet innsats
der bistanden virker. Derfor støttes regjeringens forslag om langsiktige
og brede partnerskap med 12 utvalgte fokusland, hvor bistanden skal
økes og satsing på utdanning styrkes.
Disse medlemmer imøteser regjeringens kraftløft
for at Norge nå går i bresjen internasjonalt i arbeidet med utdanning
for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser lederskap
ved den formidable økningen i støtten til utdanning i fattige land
hvor 2,35 mrd. kroner skal gå til utdanning i 2015, som er 550 mill.
kroner mer enn i 2014. Utdanning for alle er ikke bare en menneskerett,
det er en betingelse for vekst og utvikling.
Disse medlemmer støtter regjeringens
løft på global helse med en økning på 150 mill. kroner i 2015 som
dermed viderefører og videreutvikler Norges innsats og globale lederrolle
for helse, særlig innenfor kvinne- og barnehelse og vaksine. Det
er sentralt at den norske helseinnsatsen innrettes mot å maksimere
resultater på tusenårsmålene 4 (redusere barnedødelighet), 5 (redusere
mødredødelighet) og 6 (redusere aids, malaria og tuberkulose).
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen
på helse.
Disse medlemmer støtter regjeringens satsing
på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland for å sikre
gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste landene. Tiltak
som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima og
sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape en
varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger med 250 mill.
kroner til prosjekter i regi av Norfund øker den målrettede satsingen
på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig
grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av regjeringens økte humanitære bidrag på 424 mill.
kroner i 2015. FNs samlede humanitære appell for 2014 var den største
noensinne, på over 12 mrd. dollar. Flere situasjoner har forverret seg,
og krisene vi ser i dag i Syria, Den sentralafrikanske republikk,
Sør-Sudan og Irak er på nivå 3, noe som utgjør det høyeste krisenivået definert
av FN. I tillegg kommer en rekke både akutte og langvarige kriser
der man også har betydelig underfinansiering av hjelpearbeidet.
Disse medlemmer fremhever videre
betydningen av regjeringens kraftige opptrapping av innsatsen til
bekjempelse av ebola og behovet for en vidtrekkende og langvarig
innsats i landene som er hardest rammet av ebola-epidemien.
Disse medlemmer ser positivt
på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og
kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen.
En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert
utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt
eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.
Disse medlemmer er glad for retningsendringen
mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen
og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer
en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.
Disse medlemmer mener Prop. 1
S (2014–2015) gjenspeiler regjeringsplattformens målsettinger på
en god måte og slutter seg til de prioriteringer som er gjort, og
viser til enighet oppnådd i budsjettforliket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at de fire samarbeidspartiene i arbeidet med finansinnstillingen
ble enig om en budsjettavtale for 2015. Flertallet viser
til at avtalen innebar at bistandsbudsjettet for 2015 ble økt med
451,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2014–2015), slik at bistanden fortsatt skal utgjøre 1 pst. av forventet
brutto nasjonalinntekt (BNI).
Flertallet viser til at det som
del av budsjettavtalen ble oppnådd enighet om at bevilgningen til
det grønne klimafondet økes med 200 mill. kroner. Fondet skal finansiere
klimatiltak i utviklingsland, både utslippsreduksjoner og tilpasning
til klimaendringer i sårbare utviklingsland.
Flertallet viser videre til at
avtalen innebærer at bevilgningen til sivilt samfunn (kap. 160)
økes med 177,3 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.
Dette gir rom for en betydelig økt støtte til utviklingsprosjekter
i regi av sivilt samfunn. 31 mill. kroner av denne økningen på post 70,
Sivilt samfunn, er øremerket til informasjonsstøtte og medfører
at forslagene i Prop. 1 S (2014–2015) om innstramminger i info-støtten ikke
får virkning for 2015. Flertallet understreker også
ordningen med at demokratistøtte via partier videreføres på samme
nivå som i 2014, dvs. med 8 mill. kroner.
Flertallet vil legge til at budsjettavtalen
også innebærer at antall kvoteflyktninger økes med 500 i 2015. Økt
antall kvoteflyktninger, bedre barnehagetilbud samt plasser i mottak
tilpasset enslige mindreårige asylsøkere (EMA) finansieres ved en
økning på 74,4 mill. kroner på kap. 163, Flyktningtiltak i Norge,
samt ekstra bevilgninger over andre departementers budsjetter.
Flertallet vil videre vise til
at det under budsjettforhandlingene mellom samarbeidspartiene ble
enighet om følgende politiske føringer når det gjelder norsk utviklingsbistand:
Det legges til grunn
et prinsipp om en forsiktig geografisk konsentrasjon. Denne geografiske konsentrasjonen
skal ikke omfatte humanitære midler og frivillige organisasjoner.
Regjeringen skal legge frem en egen sak
før budsjettet for 2016 når det gjelder fokusland og geografisk
konsentrasjon.
Norfund skal ikke innbefatte naturgassinvesteringer
i sin investeringsportefølje i utviklingsland.
Flertallet viser for øvrig til
sine merknader under de enkelte kapitler på Utenriksdepartementets
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
under rammeområde 4 til sitt budsjettopplegg slik det fremgår av
Innst. 2 S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015)
og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015), samt Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at et bredt flertall i Stortinget gjennom flere år har gått
inn for å bevilge en prosent av BNI til bistand. I årets forslag
til statsbudsjett gikk regjeringen bort fra dette målet. Etter forliket
med sentrumspartiene har man igjen kommet opp på dette nivået. Disse
medlemmer finner at denne fremgangsmåten er uverdig og skaper
usikkerhet om Norges vilje til å holde bistandsbudsjettet på et
høyt nivå, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avsette 1 prosent
av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at FN er den viktigste organisasjonen for internasjonalt samarbeid
og vil understreke betydningen av at FN-organisasjonene og andre
viktige bistandsaktører sikres forutsigbare rammer. Disse
medlemmer viser til regjeringens reduksjon i antall samarbeidsland
og vil understreke betydningen av at det snarest sendes en egen
sak til Stortinget som grunnlag for en drøftelse av valg av fokus-
og samarbeidsland og geografisk konsentrasjon.
Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.
Her møtes grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske
utfordringer. Disse medlemmer støtter regjeringens
opplegg på dette området, men vil understreke viktigheten av god
dialog med våre naboer i nord, og da særlig med Russland i den internasjonalt
spente situasjon man nå står oppe i.
Disse medlemmer viser til at
økonomisk utvikling, maktforskyvninger, klimaendringer, hurtig befolkningsvekst
og store migrasjonsstrømmer endrer verden og derved rammene for vår
utviklingspolitikk. Store befolkningsgrupper er løftet ut av fattigdom.
Samtidig har ulikheten økt innad i mange utviklingsland. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at Norge bidrar
til en god fordelingspolitikk. Både vekst og fordeling er nødvendige
elementer i en bærekraftig utvikling.
Disse medlemmer har gjennom flere
år prioritert innsatsen for bedret mødrehelse, mot barnedødelighet
og vaksinasjon av verdens barn gjennom GAVI. Det er viktig at dette
arbeidet videreføres. I tillegg kommer det bebudete utdanningsløftet.
Arbeiderpartiet støtter dette arbeidet og vil særlig fremheve funksjonshemmede
og barn i krig og konfliktområder som viktige målgrupper. Det er
også viktig å øke satsingen på yrkesutdanning som en del av utdanningsløftet. Disse
medlemmer anser det positivt at bevilgningen til RORG-samarbeidet
og sivilt samfunn etter forhandlinger er kommet opp på akseptabelt
nivå. Organisasjonene gir verdifulle bidrag både i form av opplysningsvirksomhet
i Norge og gjennom prosjekter i utviklingsland. Disse medlemmer merker
seg også at demokratistøtten gjennom de politiske partier videreføres
på dagens nivå. Disse medlemmer støtter videre økningen
til det grønne klimafondet og forslaget om å ta inn 500 flere flyktninger
fra Syria.
Målet med Norges internasjonale kultursatsing er
å styrke kulturlivets internasjonale muligheter, bidra til et aktivt
og levende kulturliv og bidra til at norsk kultur er en del av den
globale utviklingen innenfor ulike kulturfelt. Disse medlemmer mener
at forslaget til betydelig kutt på dette området vil gjøre det umulig
å nå målsettingen som regjeringen selv skisserer, og foreslår at
33,6 mill. kroner overføres til kap. 115, og øremerkes kulturaktiviteter. Disse medlemmer viser
til at bevilgningene til EØS-finansieringsordningene er overslagsbevilgninger,
jf. Stortingets behandling av Prop. 30 S (2014–2015) og mener beløpet
33,6 mill. kroner kan dekkes fra overslagsbevilgningen i kap. 117 post
73.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 foreslo å bruke om lag 1 mrd. kroner mer
enn regjeringen til internasjonalt utviklingssamarbeid. Kristelig Folkepartis
forslag innebar at bistandsbudsjettet for 2015 ville utgjøre 1,01
pst. av BNI.
Dette medlem verdsetter det gjennomslag som
statsbudsjettet for 2015 innebærer for en kraftig opptrapping av
norsk bistand til utdanning. Økningen på 550 mill. kroner innebærer
en viktig kursendring og et taktskifte som gjør det mulig å fordoble
utdanningsinnsatsen i stortingsperioden.
De største påplusningene i forhold til regjeringens
budsjettforslag ga Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjettforslag
til tre prioriterte bistandsformål; humanitær bistand, sivilt samfunn og
global helse. De fikk hver om lag en kvart milliard mer enn regjeringen
foreslo i Prop. 1 S (2014–2015):
+ 250 mill. kroner til nødhjelp og humanitær
bistand, som trenger økte ressurser til å møte den største humanitære
krisesituasjon verden har opplevd på flere tiår – med fire kriser
på nivå 3, dvs. det høyeste krisenivå ifølge FNs kriterier. Konflikten
i Syria og Irak, samt flere land i Afrika, har gjort mange millioner
mennesker til flyktninger og internt fordrevne.
+ 250 mill. kroner til kapitlet for sivilt samfunn. Forslaget
innebar en økning på 210 mill. kroner til frivillige organisasjoners
langsiktige utviklingstiltak og 40 mill. kroner økning for å fjerne
kuttet på 31 mill. kroner i informasjonsstøtten som regjeringen
har foreslått.
+ 220 mill. kroner til Global helse, den hovedsatsingen
går til ebola-beredskap og vaksinering av verdens barn. Den globale
vaksinealliansen GAVI er nå i ferd med å samle finansiering til økt
satsing i neste planperiode, og Kristelig Folkeparti mener Norge
da må tilby et løft på 10 pst. i støtten til økt vaksineinnsats
og forsterkede helsesystemer.
+ 172,9 mill. kroner mer til flyktninger i Norge. I
lys av den akutte krisesituasjonen i flere land, blant annet i Syria
og Irak, foreslo Kristelig Folkeparti å doble antall kvoteflyktninger
fra 1 500 til 3 000. Dette er flyktninger FN har klarert som personer
med krav på beskyttelse.
+ 100 mill. kroner til regionbevilgningen til
Afrika. I denne økningen inngikk både styrket beredskap mot ebola-epidemien
og en tiltaksplan mot barneekteskap på ca. 50 mill. kroner.
+ 50 mill. kroner for å hindre kutt i Norges kjernebidrag
til FNs utviklingsprogram (UNDP), som regjeringen hadde foreslått.
I tillegg innebar Kristelig Folkepartis alternative bistandsbudsjett
en økning på 20 mill. kroner i regionbevilgningen til Latin-Amerika
for å reversere regjeringens forslag om kutt i tiltak for menneskerettigheter,
urfolk og miljø.
Det ble også foreslått å reversere kutt i Utenriksdepartementets
budsjettkapittel for Næringsfremme, kultur- og Norgesfremme mv.
ved å øke denne bevilgningen med 10 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Samlet foreslo Kristelig Folkeparti å øke innsatsen
for mennesker fra konflikt- og ebola-rammede områder med rundt en
mrd. kroner i forhold til 2014. Økningen bestod i en påplusning
på vel 600 mill. kroner ut over den 420 millioners økningen som
regjeringen foreslår til humanitær bistand i 2015-budsjettet. Kristelig Folkepartis
påplusninger til krisehåndtering og bedre beredskap i 2015 var fordelt
slik: 250 mill. kroner til humanitær bistand, 172,9 mill. kroner mer
til flyktninger i Norge, 120 mill. kroner øremerket ebola-beredskap
i Vest-Afrika under kapitlet for «Global helse». I tillegg kom økte midler
til krisehåndtering og ebola-beredskap også under regionbevilgningen
for Afrika og kapitlet for sivilt samfunn.
Dette medlem vil understreke
at i møte med disse akutte krisene må vi ikke bare tenke kortsiktig,
men også bygge opp en ebola-beredskap og helsesystemer som kan gjøre
disse utsatte områdene mindre sårbare i framtida. Økt evne til å
forebygge nye kriser er det mest kostnadseffektive.
Dette medlem viser for øvrig
til at det ved behandlingen av finansinnstillingen for 2015 ble oppnådd
en budsjettavtale mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene.
Når det gjelder utviklingspolitikk var hovedpunktene i denne avtalen
følgende:
Bistandsrammen økes slik at den fortsatt skal
utgjøre 1 prosent av forventet BNI i 2015. Rammeøkningen ble fordelt
slik:
Kap. 160, post 70:
Sivilt samfunn, økes med 177,3 mill. kroner. Innenfor denne posten
økes bevilgningen til info-støtten til 91 mill. kroner, dvs. samme
nivå som i 2014. Demokratistøtte gjennom partier videreføres på
samme nivå som i 2014, dvs. med 8 mill. kroner.
Kap. 166, post 72: Internasjonale miljøprosesser og
bærekraftig utvikling, økes med 200 mill. kroner. Økningen disponeres
i sin helhet til Det grønne klimafondet, noe som betyr at Norges bidrag
fordobles i forhold til regjeringens forslag og settes for 2015.
Kap. 167, post 21: Flyktningtiltak i Norge,
spesielle driftsutgifter. Denne posten økes med 74,4 mill. kroner.
Av denne økningen går om lag to tredjedeler til å finansiere mottak
av 500 flere kvoteflyktninger til Norge enn rammen for 2014, mens
om lag en tredjedel går til å forbedre barnehagetilbudet og til
å etablere plasser i mottak tilpasset enslige mindreårige asylsøkere.
Det ble dessuten gjort endringer i regjeringens forslag
til prinsipper for geografisk konsentrasjon av Norges bilaterale
bistand ved at humanitær nødhjelp og støtte via frivillige organisasjoner
skal være unntatt fra konsentrasjonen. Dessuten skal regjeringen
legge fram egen sak for Stortinget slik at premissene og valg av
fokusland og retningslinjene for geografisk konsentrasjon kan drøftes
mer utførlig. Det ble også gjort en presisering vedrørende Norfunds investeringsportefølje,
som ikke skal omfatte naturgassinvesteringer.
Dette medlem viser til felles
flertallsmerknader fra Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene
i denne innstilling, hvor budsjettavtalens konsekvenser for utviklingspolitikken
omtales.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Noreg må medverke til eit samfunn med mindre ulikskapar, både nasjonalt
og globalt. Dette er ei viktig målsetjing med Noregs bistandspolitikk.
Senterpartiet foreslår på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett
å auke bistandsbudsjettet med ca. 1,2 mrd. kroner utover regjeringa
sitt forslag.
Det er etter denne medlemen sitt
syn rett av Noreg å ta imot fleire kvoteflykningar. Det er svært
mange som treng hjelp, og hardt skadde flyktningar bør prioriterast.
Det siste året har ein sett ei rekkje humanitære kriser utspele
seg samstundes. Irak, Syria, Vest- Afrika, Gaza og Ukraina er alle
døme på område der den sivile del av folket lir under sjukdom, naud
og valdshandlingar. Alle desse krisene har skapt eit historisk behov
for bistand og akutt hjelp til fleire menneske som ikkje har nok
mat, medisinar eller helsehjelp.
Med dette som bakteppe meiner denne medlemen at
Noreg i år må bidra med eit ekstraordinært stort bistandsbudsjett.
Gjennom å hjelpe landa som har teke imot tusenvis av flykningar
kan vi gje heilt naudsynt hjelp til desse menneska der dei er. Å
syte for at alle menneske får dekka sine mest grunnleggjande behov
må ha høgaste prioritet i bistandspolitikken. Noreg må bruke meir
ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat.
Denne medlemen viser til Verdsbanken
sin World Development Rapport for 2008, som fortel at den mest effektive
måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland. Det
er ingen andre næringar som kan måle seg med landbruket når det
gjeld å skape sysselsetting og økonomiske ringverknader for dei
aller fattigaste i verda. Noreg har høg kompetanse innan landbruket.
Å styrke landbruket sin del av bistandsbudsjettet vil kunne gje
viktig helsevinst, samt økonomiske og sosiale tilskot til mottakarlanda.
Denne medlemen viser til at regjeringa
vil oppretthalde målsetjinga om å auke landbruksbistanden med 500
mill. kroner i perioden 2013–2015. Det vil auke landbruksbistanden
til cirka 3,5 pst. av norsk bistand. Senterpartiet ynskjer ei klårt
tydelegare satsing, og målet er at landbruksbistanden skal utgjere
10 pst. av bistandsbudsjettet.
Denne medlemen foreslår at minst
10 pst. av Noregs bistand til Afrika, Asia, Midtausten, Nord-Afrika
og Latin-Amerika går til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og
andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 føreslo å løyve 1,2 mrd.
kroner meir enn regjeringa til internasjonalt utviklingsarbeid.
Senterpartiet har i sitt alternative statsbudsjett føreslått å styrkja følgjande
postar samanlikna med det regjeringa føreslo i Prop. 1 S (2014–2015):
+ 500 mill. kroner i auke til naudhjelp og humanitær
bistand. For å avhjelpe den akutte nauda i mellom anna Vest-Afrika
og i Midtausten foreslo Senterpartiet å auke løyvingane til naudhjelp med
500 mill. kroner, frå ca. 3,3 til 3,8 mrd. kroner. Dette er ein
auke på drygt 15 prosent i høve regjeringa sitt framlegg.
+ 50 mill. kroner til auka støtte til klima-
og landbruksforsking. Senterpartiet føreslo å auke løyvingane over
post 70 med 50 mill. kroner, og at midlane vert øyremerka klima-
og landbruksforsking i samarbeid mellom vitskaplege institusjonar
og landbrukets eigne organisasjonar i utviklingsland.
+30 mill. kroner til Fisk for Utvikling. Senterpartiet
meiner norsk utviklingshjelp bør fokusere tematisk på område der
Noreg kan medverke med særskild kompetanse. Forvalting av marine ressursar
er eit slikt område. Difor føreslår Sp å auke løyvingane til programmet
Fisk for Utvikling med 30 mill. kroner.
+ 60 mill. kroner til klimatilpassing og katastrofeførebygging.
Utan auka tiltak for klimatilpassing vil mange menneske i fattige
land møte store problem i åra som kjem, sjølv om temperaturauken
vert avgrensa til 2 grader. Senterpartiet auka
i sitt alternative budsjett løyvingane til klimatilpassing med 60
mill. kroner.
+ 100 mill. kroner som øyremerka midlar til
arbeid mot barneekteskap. Ei særs viktig sak for å fremje likestilling
er kampen mot barneekteskap. Barneekteskap fører til vald mot born
og det er i tillegg i mange land den viktigaste årsaka til at jenter
ikkje tek høgare utdanning. I Senterpartiets
alternative budsjett slo ein fast at post 168 må gjevast auka prioritet.
Senterpartiet føreslo å auke denne posten med 100 mill. kroner,
øyremerka til arbeid mot barneekteskap.
+ FNs utviklingsprogram – reversere regjeringa sitt
kutt. Senterpartiet reverserte i sitt
alternative budsjett regjeringa sitt føreslåtte kutt i kjernebidraget
til FNs utviklingsprogram med 30 mill. kroner.
+ 70 mill. kroner til Unicef. Senterpartiet
føreslo at Noreg doblar løyvingane til ein heilskapleg barndom for
læring, dvs. ein auke på 70 mill. kroner til Unicef sitt programarbeid
innan ernæring, sosial inkludering og vern, samt vatn, sanitær og
hygiene.
+ 250 mill. kroner til sivilt samfunn. Senterpartiet
føreslo i sitt alternative budsjett å auke løyvingane til sivilt
samfunn med 250 mill. kroner, og at 150 mill. kroner vert øyremerka
til landbruksbistand og til bondeorganisasjonar og andre organisasjonar
og nettverk som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg
landbruk.
+ 30 mill. kroner til å oppretthalde informasjonsstøtta.
I Senterpartiet sitt alternative budsjett vart informasjonsstøtta
halde på dagens nivå, ved at posten vart auka med 30 mill. kroner
ut over regjeringa sitt budsjettforslag.
+ 20 mill. kroner til næringsfremme, kultur-, Norgesfremme-
og informasjonsføremål. Senterpartiet føreslo å auka støtta til
næringsfremme, kultur-, Norgesfremme- og informasjonsføremål, med
20 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt budsjettforslag.
Desse løyvingane er viktig for å støtte norsk kulturliv.
Redusere overføringane til EU. I budsjettet
for neste år løyver regjeringa ei historisk høg overføring til EU
på 4,5 mrd. kroner gjennom dei såkalla EØS-finansieringsordningane.
Noreg sine overføringar til EU gjennom EØS aukar vesentleg meir
enn Noregs overføringar i bistandsmidlar. Senterpartiet føreslo
i sitt alternative budsjett å redusere løyvingane til EØS-finansieringsordningane
med 2,57 mrd. kroner i høve til regjeringa sitt forslag for 2015.
Med Senterpartiets forslag vil løyvingane for 2015 verte 1,93 mrd.
kroner, noko som framleis er meir enn 100 mill. kroner høgare enn
beløpet som vart brukt i 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale
målet om frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Venstre mener
dette målet nås best gjennom å styrke og videreutvikle internasjonale
institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi,
miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For Venstre er det
viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at vi respekterer
demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men
Venstre mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt
for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at vi kan stimulere
til en positiv og bærekraftig global utvikling.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og en sunn markedsøkonomi har løftet flere mennesker
ut av fattigdom de siste tre tiårene enn noen gang tidligere i verdenshistorien. Denne
utviklingen skyldes blant annet velfungerende nasjonale og internasjonale
markeder, sterkere forpliktelser overfor sivile og politiske menneskerettigheter
i de fleste stater, og fungerende internasjonalt samarbeid på en
rekke områder.
Dette medlem vil imidlertid understreke
at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands-
og utviklingsbidrag. Det er, etter dette medlems mening,
viktig å legge til rette for næringsutvikling i utviklingsland.
På dette området er det en rekke positive satsinger i Prop. 1 S
(2014–2015).
Dette medlem vil påpeke at innenfor
frivillige og ideelle organisasjoner (sivilsamfunn) vil det være
kompetanse og kapasitet som går ut over de land norske myndigheter
prioriterer, og denne kompetanse og kapasitet må sikres støtte uavhengig
av norske myndigheters prioritering av samarbeidsland for offentlig
bistand.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 4 settes til 37 373 323 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 559 000 000
kroner. Venstres alternative statsbudsjett innebærer en rekke endringer
i forhold til Prop. 1 S (2014–2015), blant annet med siktemål at
bevilgningene skal ligge om lag på nivået av 1 pst. av BNI til utviklingsformål.
Dette medlem viser til at disposisjonene
i Venstres alternative statsbudsjett blant annet innebærer å reversere
og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-,
kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, regionbevilgningen
til Afrika, sivilt samfunn, opplysningsarbeid og demokratistøtte
og nødhjelp og humanitær bistand.
+ 85 mill. kroner styrker nettopp regionbevilgningen
til Afrika for å prioritere de fattige.
+ 65 mill. kroner til reversering av kutt på
sivilt samfunn for å rette opp kutt på informasjonsstøtten.
+ 20 mill. kroner til en styrking av kvinner
og likestilling med et tilsvarende kutt på bidrag til andre FN-organisasjoner.
+ 10 mill. kroner til utviklingsprogram «Fisk
for utvikling». Norge besitter viktig kompetanse på enkelte områder
som fiskeriforvaltningen, som kan være nyttig å benytte.
+ 200 mill. kroner til Det grønne klimafondet. Dermed
dobles innsatsen til klimafondet, noe som understreker betydningen
av å satse på kanaler for multilateral klimafinansiering til utviklingsland
i de kommende årene.
+ 5 mill. kroner til klimatilpasning.
6 mill. kroner til støtte av narkotikaprogram
i Iran som går via FN.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å
bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta
imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre
deler av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere.
Dette medlem mener Norge er i
stand til å ta inn flere kvoteflyktninger enn det regjeringen legger
opp til, jf. Prop. 1 S (2014–2015) og viser til at Venstres alternative
statsbudsjett legger opp til en økning på 500 kvoteflyktninger,
noe som også har budsjettkonsekvens på rammeområde 4.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at vi aldri før i vår levetid har hatt så mange parallelle humanitære kriser.
Hele fire situasjoner kategoriseres i dag med FNs høyeste krisenivå.
Flere enn 50 millioner mennesker er på flukt. Det er det høyeste antallet
som er registrert siden flyktningstrømmene etter andre verdenskrig. Dette medlem mener
at situasjonen i verden i dag krever ekstraordinære løsninger og
viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
derfor bevilget 1 mrd. kroner øremerket til humanitære kriser, på
toppen av 1 prosent av BNI til bistand.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt forslag til budsjett går vekk fra prinsippet om at 1 prosent
av BNI skulle gå til bistand. Dette er et symbolsk og reelt tilbaketog
for Norge som global aktør. Det er få land i Europa som de siste årene
har kuttet i sin andel av BNI til bistand. Selv land som har opplevd
svært vanskelige tider gjennom finanskrisen og den påfølgende sosiale krisen
har valgt å øke sin andel til bistand. Dette medlem mener
at dette sender et svært uheldig signal til omverdenen, og er samtidig
tilfreds med at dette ble endret gjennom forhandlinger.
Dette medlem viser til regjeringens
satsing på utdanning og mener dette er et viktig og positivt element
i budsjettet, som dette medlem støtter. Det er samtidig
skuffende at regjeringen ikke tar ledelsen på viktige utenrikspolitiske
felt som klima/ miljøspørsmål, likestilling, atomnedrustning og
humanitær satsing i tilstrekkelig grad. Det er også for få spor
av at regjeringen adresserer grunnleggende årsaker til global ulikhet,
som kapitalflukt og det internasjonale handelssystemet.
Dette medlem viser til at regjeringens
klimasatsing ikke følger opp de løfter Norge har gitt i klimaforhandlingene.
Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv
om de har bidratt minst til problemet. Dersom klimautslippene skal
ned må veksten i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten
i Vesten. Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land
i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett styrket
norsk klimafinansiering i fattige land med 650 mill. kroner som
del av en årlig opptrapping mot 4 mrd. kroner i 2020. Bevilgningen
kom, som lovet på klimatoppmøte i København i 2009 og i Cancun i
2010, i tillegg til det ordinære bistandsbudsjettet på 1 prosent av
BNI til bistand.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti mener Norge må ta lederansvar i arbeidet med nedrustning.
Global nedrustning bidrar til en tryggere verden og arbeidet for
en verden uten kjernevåpen må styrkes, ikke svekkes. Norge må investere
for å opprettholde sin viktige posisjon i dette arbeidet. Som sentrale
i etableringen av det humanitære sporet er tiden nå inne for å videreføre
dette arbeidet og ta det et steg videre. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor
reverserte regjeringens kutt i nedrustningsarbeidet, og med dette
styrket satsingen.
Dette medlem viser til regjeringens
manglende satsing på likestilling og peker på at det er tverrpolitisk
enighet om at kvinner og likestilling er en av fem hovedpilarer
i utenriks- og forsvarspolitikken. Økonomisk står ikke regjeringens
forslag til budsjett i stil med hvordan regjeringen omtaler egen
innsats for kvinner og likestilling. Dette medlem viser
til FOKUS som i sitt høringsinnspill påpeker at kvinner og likestilling
er den «økonomisk svakeste pilaren» i utenriks- og utviklingsbudsjettet. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tar Norges
komparative fortrinn i dette feltet på alvor og styrket derfor satsingen
på likestilling med 75 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett.
Dette medlem viser til at fattigdomsbekjempelse
også er et spørsmål om fordeling innad i land. Etter hvert som økonomien
vokser, øker behov for fordeling fordi samfunn med små forskjeller
er gode samfunn. Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke satsningen
på rettferdig fordeling i utviklingspolitikken. Det er kritisk at en
satsing på jobbskapende vekst, slik regjeringen legger opp til,
har som underliggende mål å endre samfunnets maktstrukturer. Arbeidsplassene
som skapes må være gode, med trygge arbeidsforhold, rett til organisering
og demokratisk deltagelse. Handelen som promoteres må være etisk
og ansvarlig. Investeringer og næringsutvikling må følges av en
videreføring av arbeidet mot ulovlig kapitalflukt og skatteparadiser
i mye større grad enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag
til statsbudsjett.
Dette medlem viser til at regjeringens
budsjettforslag innebærer store endringer uten en egen melding til
Stortinget, noe som i praksis medfører mer makt til regjeringen.
Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop.
1 S (2014–2015). I del 2 til Prop. 1 S (2014–2015) fra Utenriksdepartementet
gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine
forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programkategori
2 utenriksforvaltning og programkategori 3 internasjonal bistand.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 4 er gitt nedenfor.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 850 466 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 973 394 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 144 727 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 240 675 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår 1 931,8 mill. kroner for 2015 i driftsmidler
på Utenriksdepartementets budsjett. Dette er en økning på ca. 138
mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2014. Størstedelen
av bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for Utenriksdepartementet
og utenriksstasjonene.
Komiteen viser til at utenrikstjenesten
skal ivareta norske interesser i utlandet på en best mulig måte.
Utenrikstjenesten skal yte tjenester til norske borgere, statsforvaltningen
og næringslivet.
Komiteen er tilfreds med at prinsippet
om nulltoleranse for økonomiske misligheter legges til grunn i Utenriksdepartementets
arbeid, og viser til at utenriksstasjonene er en viktig kilde til varsling
om mulige økonomiske misligheter og at styrket oppfølging betyr
at misligheter oppdages og forebygges.
Komiteen viser til at utenrikstjenesten
utfører tjenester av betydelig omfang på utlendingsfeltet og vil
understreke verdien av det nordiske og europeiske samarbeidet om
representasjonsavtaler.
Komiteen støtter ambisjonen om
å ha en samordnet, effektiv og serviceorientert utlendingsforvaltning
med mål om kort saksbehandlingstid. Arbeidet for å etablere ytterligere returavtaler
er en viktig del av dette.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at arbeidet med å videreutvikle samarbeidet mellom de nordiske utenriksstasjoner
videreføres. Samlokalisering av utenriksstasjoner, innplassering av
tjenestemenn på annen nordisk ambassade, samarbeid innen krise-
og sikkerhetshåndtering og felles honorære konsulater er viktige
elementer i dette samarbeidet.
Komiteen viser til at arbeidet
for å styrke sikkerheten for de ansatte ved utestasjonene og på tjenestereiser
vil ha høy prioritet også i 2015.
Komiteen tar til orientering
at antall oppholds- og visumsaker til behandling på utenriksstasjonene
forventes å øke samt at enkelte gebyrer er oppjustert.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 47 524 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 55 583 |
Komiteen viser til at det i
regjeringens budsjett for 2015 foreslås bevilget 55,6 mill. kroner. Komiteen merker
seg at av dette er 7 mill. kroner øremerket for prosjektering og
planlegging av regjeringens gave til kongeparet i forbindelse med
kongeparets 25 års regentjubileum i januar 2016. Komiteen registrerer
at bevilgningen dekker utgifter knyttet til statsbesøk, besøk på stats-
og regjeringsnivå og driften av regjeringens representasjonsanlegg.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 9 179 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 9 380 |
Komiteen viser til at regjeringen
for 2015 foreslår å bevilge 9 380 mill. kroner. Komiteen merker
seg at bevilgningen dekker utgifter forbundet med kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet. Komiteen mener kongefamilien markedsfører
Norge på en meget god måte og fremmer norske interesser ved besøksvirksomhet
til utlandet.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 84 712 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 64 759 |
Komiteen viser til at bevilgningene
på denne posten skal dekke tilskudd til et bredt spekter av oppgaver,
som næringsfremme, kultur, norgesfremme og informasjonsformål. Målsettingen
er å fremme norske bedrifter og kunnskapsmiljøer som attraktive
samarbeidspartnere, styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter
og kontaktflate og bidra til engasjement og debatt om sentrale utenrikspolitiske
spørsmål som menneskerettigheter, utdanning og handel.
Komiteen viser til at regjeringen
vil kommunisere viktige utenrikspolitiske prioriteringer og søke
å øke forståelsen for norske synspunkter blant relevante målgrupper
i viktige samarbeidsland om sentrale spørsmål som menneskerettigheter,
næringsfremme og internasjonale handel.
Komiteen merker seg at regjeringen
ser kultursatsingen som en integrert del av arbeidet for norske
interesser og at målet er å styrke norsk kulturlivs internasjonale
muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av den globale
utvikling innenfor de ulike kulturfeltene.
Komiteen viser til at regjeringen
ønsker å gjennomføre et taktskifte i arbeidet med å fremme norske
næringsinteresser internasjonalt og at en hovedprioritering for
utenrikstjenesten vil være å yte tjenester til bedriftene i utlandet,
være døråpner og bidra til nettverksbygging.
«Team Norway», under ledelse av Nærings- og fiskeridepartementet,
skal bidra til bedre samordning ute og hjemme, mellom berørte departementer
og virkemiddelapparatet.
Regjeringen vil styrke arbeidet med samfunnsansvar
overfor norske bedrifter som etablerer seg ute, basert på FNs veiledende
prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv. Komiteen vil
understreke betydningen av dette.
Komiteen vil understreke at et
av kapitlets hovedformål er å styrke norsk kulturlivs internasjonale
muligheter. Komiteen vil understreke betydningen
av at regjeringen følger opp viktige ambisjoner som er framhevet
i budsjettproposisjonen, både innen internasjonalt kulturarbeid
og innen kulturdimensjonen i nordområdesatsingen. Komiteen viser
også til at bruk av norske kulturkrefter kan bidra til å fremme
andre viktige formål som budsjettkapitlet skal ivareta.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser for øvrig til den budsjettavtalen som er inngått om budsjettet og
til de enkelte partienes generelle merknader for rammeområde 4.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet støtter regjeringens målsettinger
på dette området, og finner at ambisjonene kan nås innenfor den
foreslåtte budsjettrammen ved å fokusere og prioritere innsatsen
i sentrale samarbeidsland.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter regjeringens
målsettinger på dette området, men finner det underlig at regjeringen
med så sterke ambisjoner på dette feltet, foreslår å redusere bevilgningen
med 18,6 mill. kroner eller vel 23 pst. Overfor kulturfeltet er
reduksjonen enda sterkere og kommer på toppen av et kutt på 15 mill.
kroner i inneværende års budsjett i forhold til budsjettforslaget
fra regjeringen Stoltenberg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
ogSosialistisk Venstreparti mener at forslaget
til betydelige kutt på dette området vil gjøre det umulig å nå målsettingen
som regjeringen selv skisserer og foreslår å styrke Norges internasjonale
kultursatsing med 33,6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen over kap. 115
med 10 mill. kroner for å styrke norsk kulturlivs muligheter til
å markere seg internasjonalt. Dette medlem viser
for øvrig til budsjettforliket som ble inngått med regjeringspartiene
og Venstre.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
peike på at kuttet regjeringa føreslår i statsbudsjettet vil svekkje
norsk kulturliv sine moglegheiter internasjonalt.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslo å reversere regjeringa sitt
føreslåtte kutt, og difor føreslo å auke denne posten med 20 mill.
kroner.
Komiteen viser til
det pågående arbeidet med oppføring av et nytt Norway House i Minneapolis,
Minnesota i USA. Komiteen viser til at Minnesota
og de omkringliggende delstatene anses som kjerneområdene i det
norske Amerika og vil understreke viktigheten av at de norsk-amerikanske
relasjonene videreutvikles og forsterkes ytterligere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, anser Norway House
som en potensielt viktig arena for dette arbeidet, og viser i tillegg
til at initiativtakerne til Norway House i Minneapolis har uttrykt
en visjon om at dette samlingspunktet skal videreutvikles til et
samlingspunkt for det norsk-amerikanske miljøet i hele USA.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 195 697 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 1 293 554 |
Forslag Prop. 1 S med Tillegg 1
(2014–2015) | |
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning for 2015 er på 1 293 554 000 kroner, en økning på
97 857 000 kroner fra saldert budsjett 2014.
Komiteen deler regjeringens syn
på nulltoleranse for økonomiske misligheter i internasjonale organisasjoner
som forvalter norske tilskudd og forutsetter at det legges opp til
streng kontroll med anvendte midler. Det er viktig at bistandsmidler
benyttes på en målrettet og hensiktsmessig måte. Dette forutsetter
et gjennomarbeidet avtaleverk når det gis tilsagn om økonomisk støtte.
Komiteen støtter aktiv deltakelse
i internasjonale organisasjoner. FN og NATO er i en særstilling
i den sammenheng. Komiteen støtter også regjeringens
engasjement for å reformere FN-systemet og målet om å styrke FNs rolle
når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering,
videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeide
for demokrati og fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig
utvikling. Arbeidet for å oppfylle tusenårsmålene må gis høy prioritet.
Komiteen viser til at støtte
til FNs fredsbevarende operasjoner er ett av flere elementer i regjeringens
bidrag til et sterkt og relevant FN, og registrerer at den norske
politiinnsatsen er konsentrert om innsats i Haiti, Liberia og i
Sør-Sudan, mens de største militære kontingentene befinner seg i
Sør-Sudan og i Midtøsten. Komiteen har merket seg
at målet om felles nordiske bidrag ligger fast.
Komiteen vil understreke det
viktige arbeidet som utføres gjennom WHO og støtter innsatsen for
å styrke organisasjonens budsjett og styringsmekanismer. Komiteenstøtter regjeringen i at ebola-utbruddet
i Vest-Afrika aktualiserer behovet for å sette organisasjonen bedre
i stand til å takle denne type kriser.
Arbeidet for å fremme global helseforskning, styrking
av helsesystemer, arbeid mot smittsomme sykdommer og det globale
koordineringsansvaret for helse i humanitære kriser, er av avgjørende
betydning.
Komiteen viser til at Den internasjonale
arbeidsorganisasjonens (ILO) overordnede mål er å fremme sosial
rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold
verden over. Komiteen viser for øvrig til komiteens merknader
under kap. 170 post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet.
Komiteen merker seg at reformprosessen
som har vært gjennomført i FNs organisasjon for ernæring og landbruk
(FAO) har gitt betydelige resultater, men at det fortsatt gjenstår
utfordringer knyttet til desentralisering og for liten grad av samarbeid
på tvers av avdelingene.
Komiteen vil understreke at FAOs
arbeid er viktig for å nå FNs tusenårsmål om fattigdomsreduksjon
og om en miljømessig bærekraftig utvikling, og at reformarbeidet
derfor må fortsette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom
stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer
og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig
og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at Norge er en aktiv alliansepartner i NATO og deler målsettingen
om å trygge norsk sikkerhet og bidra til internasjonal stabilitet
gjennom alliansens felles operasjoner.
Komiteen viser til
at Norge er ett av de få land i alliansen som har økt sine forsvarsbevilgninger de
siste årene og har nådd målsettingen om å benytte 20 pst. av forsvarsbevilgningen
til investeringer.
Komiteenstøtter
arbeidet med å bedre planprosessene og samarbeide sterkere om anskaffelser,
såkalt «smart defence».
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil også peke
på viktigheten av å sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO
og utvikling av det strategiske samarbeidet mellom NATO og EU, samt videreutvikling
av samarbeidet med partnerlandene, og med FN, OSSE og AU.
Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjon
i Europa vil komiteen peke på behovet for å styrke
den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer,
innad i alliansen, med partnerland, i internasjonale organisasjoner
og med Russland.
Komiteen vil understreke betydningen
av å arbeide for et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russland.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge som NATO-medlem har et spesielt ansvar for å bidra
til å dempe og arbeide mot vår tids opprustning, og mot at NATO
engasjerer seg utenfor sitt territorium uten FN-mandat. Dette
medlem viser til våre alliansepartneres atomvåpen og førstebruksdoktrinen
for disse. Tanken på å ta i bruk atomvåpen i krig er farlig og uakseptabel,
og Norge bør bekjempe atomvåpen og rollen våpnene spiller i NATO.
NATO-medlemskapet gir også Norge et spesielt ansvar for å løfte
arbeidet med nedrustning og forbud mot kjernefysiske våpen.
Komiteen støtter regjeringens
ambisjon om å være en aktiv bidragsyter for de globale og folkerettslig
bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC
og CWC, og vil understreke betydningen av at disse spørsmålene kommer
høyere opp på den internasjonale dagsorden.
Komiteen viser til at Norge har
påtatt seg formannskapet i Zangger-komiteen mot spredning av kjernefysiske
våpen og regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) i 2014–2015,
og støtter ambisjonene om å drive fram enighet om utestående spørsmål,
bl.a. styrking av retningslinjene for nasjonal gjennomføring av
kontrollen med missilteknologi.
Komiteen mener Norge skal være
en aktiv bidragsyter i å bevare og styrke en forutsigbar internasjonal
rettsorden, herunder være pådriver for et styrket ikke-spredningsregime,
og en vellykket NPT-tilsynssyklus. Dette er avgjørende forutsetninger
for å lykkes i å oppnå det langsiktige målet om en verden fri for
masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler
som omfatter alle land.
Komiteen viser til at Europarådet
spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet for å sikre rettsstatsutvikling
og demokrati. Respekt for menneskerettigheter og innsats mot korrupsjon, kamp
mot intoleranse og hatefulle ytringer, er andre viktige satsingsområder.
Komiteen vil understreke viktigheten
av koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at Norge gjennom EFTA-samarbeidet arbeider for å utvide
nettverket av frihandelsavtaler. Flertallet ser dette som
viktig for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på nye og
voksende markeder.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understrekar at spørsmålet
om korvidt frihandelsavtalar vil bidra til bærekraftig utvikling
kjem an på kva premissar avtalane byggjer på, og kva sektorar som
vert underlagt frihandel. For at avtalane skal legge til rette for bærekraftig
vekst må det vere ein heilt grunnleggjande premiss at alle land
får ta vare på sin nasjonale matproduksjon og primærnæring, at alle utviklingsland
vert gitt rom til å byggje opp og utvikle eigen nasjonal industri
og at avtalar må ta omsyn til og styrke menneskerettar og arbeidstakarrettar.
Komiteenmerker seg også at regjeringen har intensivert
arbeidet for å redusere etterslepet av rettsakter i EØS-avtalen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener dette er viktig
for å sikre et mest mulig harmonisert regelverk i det indre marked.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeike at Noreg ikkje
er medlem av EU og dermed ikkje automatisk skal akseptere lovene frå
EU. Det er naturleg at Noreg brukar lengre tid enn EU-landa på å
implementere EU sine lover. Desse medlemene understrekar
også at det føyre til mange problem for Noreg å ha eit mest mogleg
harmonisert lovverk med EU. På mange område tilseier nasjonale omsyn
at Noreg burde oppretthalde eigne lover basert på nasjonale tilhøve.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, minner om de forpliktelsene som ligger i EØS-avtalen
og som Norge har sluttet seg til.
Det nordiske samarbeidet er styrket
de siste årene, ikke minst på utenriks- og forsvarsområdet. Komiteen støtter
engasjementet i Nordisk ministerråd for å effektivisere og aktualisere
samarbeidet, bl.a. gjennom et moderniseringsprogram.
Komiteen vil vise til at det
også gjennomføres reformer i det parlamentariske samarbeidet i Nordisk
Råd.
Komiteen vil peke på at kjernen
i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill, basert
på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsordenen, settes
av politikere og at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å
fremme livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden.
Komiteen vil også understreke
betydningen av det parlamentariske samarbeidet i Nordisk Råd, hvor
Norge hadde formannskapet i 2013.
Komiteen viser til norsk deltakelse
i en rekke viktige internasjonale organisasjoner som OECD, WTO,
Østersjørådet og støtter regjeringens forslag til bevilgninger til
de enkelte organisasjoner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 EØS-finansieringen | 1 790 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 2 350 000 |
Saldert budsjett 2014 den norske
finansieringsordningen | 1 520 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 2 150 000 |
Komiteen viser til at forslaget
til bevilgning for 2015 er på 2 350 000 mill. kroner for EØS-finansieringen,
en økning på 560 mill. kroner fra saldert budsjett 2014, og på 2 150 000 mill.
kroner for den norske finansieringsordningen, en økning på 630 mill.
kroner fra saldert budsjett 2014.
Komiteen viser til at regjeringens
budsjettforslag for 2015 innebærer en økning i bevilgningene på
mer enn en tredjedel for de to ordningene samlet. Grunnen til den
sterke økningen for 2015 er at mange av programmene er kommet senere
i gang enn opprinnelig forutsatt, og at mange programmer derfor
kommer til utbetaling i 2015. Utbetalingene vil deretter avta i 2016
og ferdigstilles i 2017 (jf. svar fra regjeringen til komiteen på
spørsmål 195 fra Arbeiderpartiet).
Komiteen viser til avtalene med
EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning
for 2009–2014. Formålet med de nye EØS-finansieringsordningene er
å bidra til en reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene
i EØS-området.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Riksrevisjonens
forvaltningsrevisjon av finansieringsordningene viser at midlene
har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på lokalt
nivå.
Flertallet merker seg også at
Riksrevisjonens rapport viser at EØS-midlene har bidratt på områder
hvor det har vært lite tilgjengelige midler fra EU, som sivilt samfunn,
justisreform og kulturarv.
Flertallet vil videre peke på
at Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon viser at EØS-bidragene har
bidratt til etableringen av partnerskap mellom aktører i Norge og
i mottakerlandene. Flertallet er tilfreds med at
ordningen derved også bidrar til å styrke forbindelsen mellom Norge
og mottakerlandene og således er et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk.
Komiteen vil også
fremheve betydningen av støtten til særskilte tiltak for sårbare
grupper og minoriteter som for eksempel romfolk.
Medlemene i komiteen frå Fremskrittspartiet
og Senterpartiet merkar seg at EØS-midlane er nytta til
mange ulike, til dels kuriøse føremål. Døme på bruk av midlane strekker
seg frå oppussing av landemerket på torget i Krakow, maritimt museum
i Gdańsk, oppussing av kyrkeklokke i Budapest til finansiering av
eit underjordisk søppelinnhentingssystem i Sevilla.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar
at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn
gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser
til Europameldinga, NOU 2012:2, der det er nedfelt at store delar
av det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv
og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt
i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår.
Denne medlemen vil peike på at
det i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal
opprettast «[…] på grunnlag av likskap og gjensidighet og ein samla
balanse av fordeler, rettigheter og forplikting for avtalepartane». Noregs
aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av
ein slik balanse. Det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtalar
der ein part blir pressa til å betale pengar til ein annan part,
for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre.
At ein part må betale for ein gjensidig marknadstilgong bryt med
EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter.
Denne medlemen peiker på at Noregs
betalingar til EØS-midlar ikkje står i høve til utviklinga i løyvingane
til norsk bistand. For perioden 2009 til 2014 får Polen over 50
gangar så mye i EØS-midlar som til dømes Sierra Leone tek imot i
norske bistandsmidlar mellom 2009 og 2013. I Sierra Leone lever
store deler av innbyggjarane i absolutt fattigdom. Det same er ikkje
tilfellet i Polen. Polen får meir EØS-midlar for perioden 2009 til
2014 enn det 80 mottakarland til saman har fått i norsk bistand
frå 2009 til og med 2013.
Denne medlemen vil understreka
at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har
ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar. Noreg
har framleis ikkje nokon forplikting etter EØS-avtala til å bidra økonomisk
til EU-medlemsland.
Denne medlemen viser til Europameldinga, NOU
2012:2, som slår fast at Noreg har måtta gå med på store aukar i
utbetalingane i EØS-midlar for dei siste periodane, og at Noreg
har ingen eller liten påverknad over kva for land i EU som skal
få ta imot støtte.
Denne medlemen vil peike på at
Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 skriv at det er usikkert i
kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane bidreg
til sosial og økonomisk utjamning. Denne medlemen meiner pengane
Noreg gir i EØS-midlar kan nyttast på ein betre måte. Senterpartiet
foreslår difor i sitt alternative budsjett å redusere Noregs betalingar til
EØS-midlar og til EFTA-organ med 2,57 mrd. kroner i høve til regjeringas
budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Senterpartiets alternative budsjett bryter med internasjonale
forpliktelser fremforhandlet av en regjering Senterpartiet selv
deltok i, og som fikk enstemmig tilslutning i Stortinget, jf. Innst.
22 S (2010–2011). Flertallet vil advare mot slik budsjettering.
Komiteen viser for
øvrig til partienes respektive merknader i Innst. 34 S (2012–2013),
jf. Melding St. 20 (2011–2012) EØS-midlene. Solidaritet og samarbeid
i Europa.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 467 744 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 477 948 |
Komiteen viser til at regjeringen
for 2015 foreslår å bevilge 477 948 mill. kroner.
Komiteen vil understreke at nordområdene
er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde, og er av
svært stor betydning både sikkerhetspolitisk og økonomisk.
Komiteen støtter regjeringens
offensive nordområdepolitikk som vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse,
bærekraftig forvaltning av naturressursene, styrking av miljøvernberedskapen,
søk- og redning, utbyggingen av infrastruktur og ivaretakelse av
norske interesser.
Komiteen vil understreke betydningen
av en nær dialog og utstrakt samhandling med våre naboland i nord.
Komiteen vil understreke
at utviklingen i Russland har gått i en foruroligende retning de
senere årene der demokratiutvikling, menneskerettigheter og sivilt
samfunn er under økende press. Russlands folkerettsstridige annektering
av Krim har utløst en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa,
som også har følger for Norges forhold til Russland.
Komiteen er opptatt av å videreføre
folk-til-folk-samarbeid med Russland og samarbeid innenfor områder
som fiskeriforvaltning, klima og miljø, helse, atomsikkerhet, forskning
samt søk og redning.
Komiteen vil likevel understreke
viktigheten av at det gis særlig prioritet til prosjekter som fremmer
miljø, demokratiutvikling, menneskerettigheter og styrking av det
sivile samfunn.
Komiteen har merket seg de positive
resultatene etter samarbeidet med Russland om håndteringen av den
radioaktive forurensningen fra atominstallasjoner og avfallslagrene
i Nordvest-Russland og vil understreke viktigheten av at Norge deltar
videre i dette arbeidet samt at miljøovervåkningen av dumpede radioaktive kilder
i Barents- og Karahavet videreføres. Men komiteen vil
understreke at det er Russland som har hovedansvaret for dette arbeidet
og at det forventes at de fortsetter å ta stadig større del av ansvaret
for den videre oppryddingen.
Komiteen støtter regjeringens
prioritering av at tilskuddsmidler skal støtte opp om Norges rolle
som polarnasjon og følge norske prioriteringer innenfor samarbeid
med arktiske stater, våre nordiske naboer, nærstående europeiske land
og aktører med interesse i Arktis. Komiteen stiller
seg også bak regjeringens prioriteringer av prosjekter innen økt
samhandling over grensen i nord, kunnskapsbasert næringssatsing, forskning,
utdanning og kompetanse om nordområdene, kunnskap om klimaendringer,
miljø og naturressurser i nordområdene, infrastruktur og sjøsikkerhet,
rednings- og oljevernberedskap.
Komiteen viser til
at sikkerhetssituasjonen er vanskelig i store deler av Nord-Kaukasus.
Den sosioøkonomiske utviklingen er svak, med høy arbeidsledighet
og utbredt korrupsjon.
Komiteen støtter arbeidet med
å styrke det sivile samfunnet med mål om større respekt for menneskerettighetene,
bedre levevilkårene for utsatte grupper og styrking av kvinners
juridiske rettigheter samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.
Komiteen støtter bevilgningen
til reformarbeidet i Europarådet og styrkingen av Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen.
Komiteen støtter arbeidet med
å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid
for fred, med særlig vekt på en verden fri for atomvåpen, arbeide
for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning
og overholdelse av internasjonale forpliktelser som følge av Prøvestansavtalen.
Komiteen mener at
et miljøsamarbeid i nordområdene er viktig for Norge og ser behovet
for en helhetlig, langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene.
Klima og miljø må forvaltes på en bærekraftig måte og områdets miljøverdier må
ivaretas gjennom økt samarbeid.
Komiteen støtter at Norge skal
bidra til økt nasjonal og internasjonal forskningskompetanse på
klima og miljø i disse områdene for bedre ressursutnyttelse og miljøforvaltning.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 7 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 13 709 |
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å bevilge 13,7 mill. kroner for 2015. Komiteen merker
seg at dette er en økning på 6,7 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2014.
Komiteen oppfatter at globale
sikkerhetsutfordringer er et vidt begrep som blant annet viser til
cybertrusler og angrep i det digitale rom, terrorisme, internasjonal
organisert kriminalitet, sjørøvervirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Komiteen ser
at arbeidet mot globale sikkerhetsutfordringer krever ressurser
og vilje til langsiktig og helhetlig tenkning og tilnærming. Komiteen anerkjenner
at sikkerhet, utvikling, godt styresett og menneskerettigheter må
ses i sammenheng i utformingen av politikk så vel som tiltak.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 280 796 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 1 268 315 |
Komiteen viser til at bevilgningen
dekker driftsutgifter til administrasjon av bistandsprosjekter i
Utenriksdepartementet og ved utestasjonene. Det betyr bevilgninger
som defineres av OECDS DAC komite som godkjent official development
assistence (ODA).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg
at bevilgningen over kapitlet reduseres fra 2014 til 2015.
Komiteen vil understreke
betydningen av tilstrekkelig bemanning ved utestasjonene til å følge
opp norske utviklingsprosjekter. Komiteen vil bl.a.
vise til at Riksrevisjonen i flere rapporter har pekt på manglende
kontroll av prosjekter ute i felten.
Komiteen har merket seg at utenriksstasjonenes
regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Komiteen har
videre merket seg at departementet ber om samtykke fra Stortinget
til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 post 89, og at eventuell
kursgevinst foreslås ført på kap. 3140 post 89, jf. Forslag til
romertallsvedtak IV.
Komiteen gir sitt samtykke til
dette.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 233 550 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 236 607 |
Komiteen viser til at NORAD
forvalter utviklingsprosjekter på vegne av Utenriksdepartementet.
NORAD yter i tillegg faglig rådgivning til hele utenrikstjenesten.
Komiteen har merket seg at departementet
understreker at det vil være risiko knyttet til forvaltningen av
bistandsmidler. Nye bistandsformer krever stadig utvikling av forvaltningen.
Komiteen har for øvrig merket
seg at i forbindelse med overføring av ansvaret for klima- og skoginitiativet
fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljødepartementet, skal
NORAD bistå Klima- og miljødepartementet i forvaltning og spørsmål
i tilknytning til klima- og skogsatsingen.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 44 950 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 44 849 |
Komiteen vil vise til at Fredskorpset
bidrar til å skape utvikling ved å bringe folk sammen for å lære,
dele og forstå. Fredskorpset tilrettelegger for utveksling av unge
mellom 18 og 35 år til land i Afrika, Asia eller Latin-Amerika.
Komiteen vil understreke at Fredskorpset
ikke selv sender ut folk, men bidrar til at representanter for organisasjoner
eller bedrifter som er partnere med Fredskorpset kan reise på utveksling.
Komiteen vil vise til at Fredskorpsets
mål er utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.
Komiteen mener at Fredskorpset
representerer en internasjonal unik modell der gjensidig utveksling
brukes til å fremme utvikling og samfunnsendringer.
Komiteen vil vise til at Fredskorpsets
intensjon er å medvirke til varige bedringer i økonomiske, sosiale
og politiske kår for folk i utviklingsland og ved utveksling bedre
kunnskapen i Norge om land i sør.
Komiteen har merket seg at forvaltningen
av sør-sør-programmet skal flyttes fra eksterne konsulenter i Bangkok
og Kampala til Oslo fra 1. januar 2015, noe som vil kunne effektivisere administrasjonen
av sør-sør-utveksling.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 180 900 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 2 111900 |
Komiteen anser det positivt
at den sterke økonomiske veksten i Afrika sør for Sahara fortsetter, men
vil peke på at veksten skjer fra et svært lavt utgangspunkt. Det
har vært betydelig framgang etter at FNs tusenårsmål ble vedtatt
ved århundreskiftet, men forbedringen er likevel for liten til at
målet om en halvering av fattigdommen innen 2015 blir nådd i Afrika.
Komiteen registrerer at en betydelig
del av befolkningen på det afrikanske kontinent fortsatt er preget
av ekstrem fattigdom og at krig, konflikt og klimaendringer gjør
arbeidet for framgang ekstra krevende mange steder.
Komiteen viser til at vi nå –
for første gang på flere tiår – står overfor fire humanitære kriser
på nivå 3, det høyeste krisenivå ifølge FN. Flere av disse er i
Afrika, men de kommer i skyggen av konflikten og krisesituasjonen
i Syria og Irak.
Komiteen viser blant annet til
den tragiske utviklingen i Sør-Sudan, der optimismen etter at landet
fikk sin selvstendighet er erstattet med fortvilelse over en blodig
intern konflikt. Det er risiko for en sultkatastrofe dersom det
ikke lykkes å stabilisere situasjonen, skape økt sikkerhet og få
mer normale vilkår for økonomisk virksomhet, transport, skole og
helsevesen.
Komiteen vil dessuten peke på
at Den sentralafrikanske republikk også er rammet av en krise på
nivå 3. Mer enn en fjerdedel av landets innbyggere er flyktninger.
Mange lever i kummerlige flyktningleirer i Tsjad hvor selv de mest grunnleggende
behov ikke dekkes.
Komiteen vil også minne om den
alvorlige humanitære krisen i Den Demokratiske Repubikken Kongo.
Den har vart lenge og vies lite oppmerksomhet, noe som har ført
til at landets rundt 3 millioner internt fordrevne får lite humanitær
hjelp. Komiteen vil berømme flere frivillige organisasjoner,
blant dem Leger Uten Grenser, som utfører et imponerende hjelpearbeid
i landet. Organisasjonen har samtidig belyst svikten i det internasjonale
samfunns innsats for ofrene for en av verdens mest «glemte» humanitære
kriser. Norge har gjennom mange år hatt et omfattende humanitært
program via sivilt samfunn, organisasjoner og FN i DR Kongo.
Komiteen påpeker at Norge har
stilt opp med kritisk hjelp påløpende 329 mill. kroner til innsatsen
mot ebola i Afrika i løpet av 2014.
Komiteen vil også understreke
den enorme tragedien som ebola-epidemien representerer, spesielt
i en del land i Vest-Afrika. Det internasjonale humanitære hjelpesystemet
har vist betydelige svakheter i møtet med denne epidemien, men etter
en treg start har det etter hvert blitt satt inn økende ressurser
for å stanse ebola-spredningen og styrke landenes evne til å håndtere
utfordringene.
Komiteen vil understreke at ebola-epidemien viser
at det ikke er nok å reagere i ettertid med humanitær bistand, men
trekker den lærdom at langsiktig arbeid for å styrke landenes helsevesen,
høyne befolkningens utdannings- og kunnskapsnivå og etablere en
bedre, permanent beredskap er viktig for å forebygge nye utbrudd og
ukontrollert spredning av ebola-epidemien. Dette viser, etter komiteens syn,
at bistanden til denne regionen ikke bare må innrettes som kortsiktig
nødhjelp, men ha et mer langsiktig siktemål og utformes i samsvar
med det.
Komiteen vil for øvrig vise til
at flere av de hardest rammede landene ikke stod på listen over
de land som regjeringen i budsjettproposisjonen foreslo Norge skulle
gi bistand til i 2015.
Komiteen har merket seg at barnedødeligheten er
redusert og levealderen er økt i de fleste av Norges samarbeidsland,
men at sykdommer som malaria, hiv og aids fortsatt gjør at levealderen forblir
lav sammenlignet med i andre verdensdeler.
Komiteen mener at ebolakrisen
har illustrert den mangelfulle utviklingen av robuste helsesystemer
som kan levere tjenester til hele befolkningen på varig basis. Dette
er en stor utfordring hvor det trengs klare forbedringer og økt
innsats. Komiteen mener at en varig forbedring av folkehelsen
også forutsetter at den oppvoksende generasjon sikres bedre utdanning
og helsetjenester og at spesielt kvinners rettigheter og likestilling
blir bedre ivaretatt. Komiteen mener en naturlig
konsekvens av dette er at arbeidet mot barneekteskap må styrkes
i norsk utviklingssamarbeid.
Komiteen mener Norge kan og bør
gjøre mer for å styrke utdanningstilbudet for barn, både når det
gjelder skoledekning og læringsutbytte. Komiteen viser
i denne sammenheng til behandlingen av Meld. St. 25 (2013–2014)
Utdanning for utvikling og støtter en kraftig opptrapping av norsk
utdanningsbistand. Komiteen har positivt merket seg
økningen i støtten til jenters utdanning i utviklingssamarbeidet. Komiteen gir sin
fulle støtte til ambisjonen om at Norge skal ta et globalt lederskap
i arbeidet for å styrke innsatsen for utdanningstilbud med god kvalitet i
lavinntekstland, ikke minst i Afrika.
Etter komiteens syn er det overfor
Afrika sør for Sahara viktig å følge en bred utviklingsstrategi,
der politiske reformer, bistand, handel og investeringer spiller
sammen. Komiteen mener det er viktig å fremme både
økt verdiskaping og bedre fordeling, slik at den ekstreme fattigdommen
kan overvinnes.
Komiteen vil understreke at Afrika
sør for Sahara fortsatt må gis høyeste prioritet i norsk bistand. Komiteen har
spesielt merket seg at rundt en fjerdedel av befolkningen i Afrika
sør for Sahara er utsatt for sult. Etter komiteens syn
gjør dette at arbeid for ansvarlig naturressursforvaltning, for
klimatilpasset matproduksjon, økt matsikkerhet, rent vann og trygg ernæring
er spesielt viktig i denne regionen.
Komiteen viser til at Madagaskar
er et av Norges samarbeidsland og blant de fattigste land i Afrika.
Landet har betydelige naturverdier og andre forutsetninger for økonomisk
utvikling, men har opplevd tilbakeslag etter statskuppet i 2011.
Det medførte et regime som ikke har vært internasjonalt akseptert. Komiteen har
merket seg at en ny president og en ny regjering nå gir muligheter
for å gjenoppta mer normalt diplomatisk samkvem og et norsk bistandssamarbeid som
var under utvikling.
Komiteen vil peke på at Madagaskar
har naturverdier som er unike, en truet regnskog, store fiskeriressurser
som ikke blir overvåket da landet reelt mangler en effektiv kystvakt
og at det er andre naturressurser som det er viktig å sikre ansvarlig
forvaltning av. Komiteen vil dessuten peke på at
landet på grunn av den politiske unntakstilstanden har hatt et tilbakeslag
i innrullering av barn i skolen, slik at bistand til utdanning er
en presserende oppgave. Komiteen vil videre peke
på behovet for tiltak for å sikre matsikkerhet. Komiteen vil
be departementet gi prioritet til nødvendige forundersøkelser og avklaring
av mulighetene for å gjenoppta og styrke utviklingssamarbeidet til
beste for befolkningen på Madagaskar.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med
at organisasjonen Mercy Ships driver sykehusskip som møter det akutte
behovet for kirurgi hos mennesker langs kysten av Afrika, særlig
Vest-Afrika. Mercy Ships jobber uavhengig av politikk og religion
og har årlig over 1200 frivillige som arbeider på skipene. Behandlingen
er gratis. Organisasjonen driver også landbaserte opplæringsstasjoner
innen bl.a. jordbruk, mental helse, tannlegetjenester og opplæring
av lokalt helsepersonell. Flertallet viser til at
det nå er planer om innkjøp av enda et nytt sykehusskip som skal
bidra til at enda flere får hjelpen de trenger. Flertallet viser
til betydningen av å styrke sykehustilbudet i de vanskeligst stilte
land i Afrika og at bidrag til Mercy Ships fra norsk side bør vurderes
i et slikt perspektiv.
Komiteen har merket
seg at 69 mill. kroner som tidligere er bevilget over kap. 150,
Bistand til Afrika, nå er flyttet til kap. 169, post 73 Utdanning
(Ny).
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens kutt
i bilateral bistand til Afrika. Afrika er verdens fattigste kontinent
og behovet for bistand er stor.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til regjeringens kutt i bilateral bistand til Afrika. Afrika er
verdens fattigste kontinent, og dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der denne posten
øker med 70,4 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke
denne posten med 30 mill. kroner.
Denne medlemen meiner det bør
vere eit mål at minst 10 pst. av Noregs bistand til Afrika vert løyvd
til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og
andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 934 500 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 844 500 |
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2014–2015). Komiteen merker seg at Asia
som region har opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene,
og at veksten har holdt seg robust til tross for den økonomiske
krisen i verden. Komiteen har merket seg den positive
utviklingen og at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland
til å få status som mellominntektsland. Komiteen merker
seg at på tross av den økonomiske veksten har regionen fortsatt
noen av verdens fattigste land, og at selv i de landene som har
høy økonomisk vekst, øker forskjellen mellom den rike og den fattige
delen av befolkningen. Komiteen oppfatter at årsakene
til denne skjeve fordelingen i enkelte land i Asia ligger i manglende
evne og vilje til politisk reform, omfordeling, svake forvaltningsstrukturer og
vedvarende befolkningsvekst. Komiteen merker seg
at utviklingen i Asia har fått og vil få konsekvenser for innretningen
av norsk bistand.
Komiteen viser til at Afghanistan
er valgt som et av tre fokusland for norsk bistand til Asia, og deler
regjeringens valg av Afghanistan som et fokusland innenfor kategorien
sårbare stater. Afghanistan vil ha behov for betydelig bistand i tiden
som kommer.
Komiteen understreker behovet
for at Norge fortsatt skal prioritere innsatsen for å styrke kvinners
stilling i det afghanske samfunnet og noterer at bistanden vil gå
til tre hovedområder: godt styresett med vekt på menneskerettigheter og
kvinners stilling, utdanning og landsbygdutvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti noterer at hva satsingen innebærer
ikke kan leses ut av budsjettforslaget, og understreker behovet
for at Norge fortsatt skal prioritere innsatsen for å styrke kvinners
stilling i det afghanske samfunnet.
Komiteen noterer at
Myanmar og Nepal er valgt som de to andre fokuslandene for norsk
bistand i regionen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noregs bistand til Asia
vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og
andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 540 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 556 000 |
Komiteen viser til
at selve grunnplanken i det langsiktige norske engasjementet i Midtøsten
er ønsket om en fredelig løsning på konflikten mellom israelere
og palestinere gjennom en fremforhandlet avtale om en to-stats-løsning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at bare
to-statsløsningen kan gi palestinerne suverenitet, israelerne sikkerhet
og tilgang til Jerusalem for kristne, jøder og muslimer. For å bidra
til dette, gir Norge bistand til samfunnsutvikling, offentlige tjenester,
bedre styresett og den forvaltningskapasitet som skal til for å
bygge en palestinsk stat.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at bakgrunnen for utviklingssamarbeidet med Midtøsten er ønsket
om å bidra til en levedyktig, palestinsk statsdannelse, og understreker
at dette innebærer at Israel avslutter okkupasjonen og respekterer
grensene fra 1967.
Komiteen understreker
at Norge, som leder av giverlandsgruppen AD Hoc Liaison Committee (AHLC),
har et særlig ansvar for å samordne den internasjonale bistanden
til Palestina.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på
farene når fredsprosessen stanser opp og militante grupper ser en
interesse i voldelige konfrontasjoner framfor fredelige forhandlinger.
Sommeren 2014 ble følgelig preget av eskalerende vold og stridigheter
på Vestbredden. Voldsspiralen økte etter drapene på tre jødiske
ungdommer ved Hebron og hevndrapet på en palestinsk ungdom.
Flertallet viser til at Hamas
og andre militante grupper har bygget opp omfattende militær kapasitet
i Gaza med langtrekkende raketter og infiltrasjonstunneler mot israelsk
territorium. Stridighetene utløste i sommer den tredje Gazakrigen
på seks år. Sivilbefolkningen ble påført helt uakseptable lidelser.
Komiteen registrerer
at voldsbruken, krigshandlingene og den polariserende propagandaen synes
å svekke de moderate kreftene som ønsker en forpliktende fredsavtale
og slutt på okkupasjonen. Oppslutningen øker om ensidige tiltak
og aksjoner som undergraver forhandlinger om politisk løsning. Det
regionale naboskapet blir bare mer krevende for begge sider og det
kompliserer Israels sikkerhetssituasjon, når ekstreme islamistiske
grupper som ISIL styrker sin posisjon.
Komiteen støtter regjeringens
initiativer ved å lede giverkonferansen som ble avholdt i Kairo og
for å benytte AHLC-mekanismen i gjenoppbyggingen av Gaza og kontrollen
med finansieringen av denne. Komiteen peker på at bistanden
er viktig både for å sikre stabiliteten i området og for sikkerheten
for Israel og for palestinerne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til den ulovlige bosettingsekspansjonen
på okkupert land og understreker at den stadig tiltagende okkupasjonen
av Vestbredden er et hovedproblem i konflikten i dag. Israels ulovlige bygging
av muren rundt Vestbredden, kombinert med utvidelse av de eksisterende
bosettingene, reduserer mulighetene for å komme frem til en fredelig
tostatsløsning. Disse medlemmer anerkjenner Israels
rett til å eksistere og har forståelse for landets utsatte posisjon
og stadige trusselbilde. Disse medlemmer vil like
fullt understreke at denne konflikten er en asymmetrisk konflikt
der Israel som den sterkeste part bærer et spesielt ansvar for å
komme til en fredelig løsning. En fredelig løsning vil måtte innebære
at Israel avslutter sin ulovlige okkupasjon av Vestbredden, river
muren og at byggingen av de ulovlige bosettingene opphører.
Komiteen viser til
at det økonomiske bidraget til Den palestinske selvstyremyndigheten
(PA) fra giverlandsgruppen (AHLC) har som mål å bygge et institusjonelt
fundament og et bærekraftig økonomisk grunnlag for driften av en
selvstendig palestinsk stat. Giverbidrag, sammen med effektivt reformarbeid
i PA og lettelser i israelske restriksjoner, bidro til en betydelig økonomisk
vekst frem til 2011. Man registrerer at veksten deretter har avtatt
og at det er fare for regresjon i 2014.
Komiteen har merket seg at Verdensbanken
og Det internasjonale pengefondet viser til at det er vanskelig
å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en palestinsk stat
uten betydelige lettelser i de restriksjonene Israel har iverksatt
av sikkerhetshensyn og for å holde kontroll i okkuperte områder.
Komiteen ser det som viktig at
PA viderefører reformer selv med store økonomiske utfordringer. Komiteen mener
det er avgjørende viktig å få til et samlet, legitimt styre både
på Vestbredden og i Gaza, slik at internasjonale givere får ansvarlige
myndigheter de kan samarbeide med også ved bistand til Gaza. Der
er det massivt behov for å få økonomien på fote og sikre en effektiv
og trygg gjenoppbygging.
Komiteen registrerer at bosettingsekspansjonen
i de okkuperte områdene fortsetter. Samtidig har militante grupper
forsøkt å mobilisere til en ny intifada. Det er gjennomført en rekke voldelige
aksjoner mot israelske sivile, i form av drap, knivstikking og væpnet
angrep med drap av jøder samlet til bønn i en synagoge. Voldelige aksjoner
mot palestinere er også gjennomført av radikale bosettere. C-området,
som kontrolleres av Israel, er fremdeles stengt for palestinske
utviklingsprosjekter. Menneskerettssituasjonen er bekymringsfull.
Rivningen av boliger og infrastruktur fortsetter. Menneskerettsorganisasjoner
på begge sider er under press fra både palestinske og israelske
myndigheter. Komiteen konstaterer at denne utviklingen
gjør det svært krevende å få fortgang i arbeidet med en fredsavtale
og en to-statsløsning, som er nøkkelen til sikkerhet og framgang
for alle folkegrupper i området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstrepartier bekymret
for den uproporsjonale bruk av militær makt fra Israel som i særlig
grad rammer sivile i Gaza og på Vestbredden.
Komiteen merker seg
at det er skjøre statsdannelser i mange av de arabiske landene i
kjølvannet av protestbølgen og omveltningene i 2011. «Den arabiske
våren» innledet vesentlige forandringsprosesser, men i stedet for
en befriende fornyelse opplever folk i mange land en vedvarende
maktkamp mellom demokratiske reformkrefter, gamle autoritære regimer
og militante islamistiske grupper.
Størst framgang registrerer komiteen i
Tunisia, der det pågår krevende omstillingsprosesser for å bygge
opp nye og demokratiske institusjoner. Dersom den positive utviklingen
fortsetter, kan Tunisia etter komiteens syn stå fram
som et eksempel for andre arabiske land som leter etter modeller
de kan følge i moderniserings- og demokratiseringsarbeidet.
Også det som skjer i Libya gir grunn til bekymring,
etter komiteens mening. Fragmentering og maktvakuum
i Libya bidrar til destabilisering i store deler av Europas sørlige
nabolag. Komiteen støtter regjeringen når den påpeker at
en viktig årsak til opprørene har vært mangel på økonomiske og sosiale
muligheter og ønsker om et nytt og ansvarliggjort politisk lederskap. Flere
land preges av sosial uro og politisk polarisering, og en vanskelig
situasjon både på det økonomiske og sikkerhetsmessige området.
Komiteen merker seg at også framvoksende
jihadistbevegelser er en trussel mot stabilitet og sikkerhet. En
særlig stor utfordring er å innfri befolkningens forventninger til
sosiale og økonomiske forbedringer. Dette krever et langsiktig engasjement
fra det internasjonale samfunn.
Komiteen er derfor tilfreds med
at Norge arbeider nært med multilaterale aktører som FN og EU og
prioriterer innsats for menneskerettigheter og demokratisering,
ikke minst gjennom støtte til sivilt samfunn og til inkluderende
politiske prosesser, samt støtte til økonomisk utvikling og sikkerhet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noregs bistand til Midtausten
vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar
og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 184 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 144 000 |
Forslag Prop. 1 S med Tillegg 1
(2014–2015) | |
Komiteen viser til
at det for 2015 foreslås bevilget 144 mill. kroner på post 78 Regionbevilgning
for Latin-Amerika. Komiteen merker seg at dette er
en reduksjon på 40 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2014.
Komiteen noterer at innenfor
bevilgningen på posten vil styrket vern av menneskerettighetene og
godt styresett, med særlig vekt på urfolks rettigheter, bekjempelse
av straffefrihet og retten til utdanning bli prioritert.
Komiteen registrerer at det i
tillegg vil gis støtte til enkelte tiltak for bedret forvaltning
av naturressursene: vern av biologisk mangfold, og bedret tilpasning
til klimaendringer og reduserte utslipp av klimagasser. Komiteen merker
seg at overholdelse av inngåtte avtaler vil prioriteres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom de fire partiene innebærer at frivillige
organisasjoner vil bli unntatt fra det geografiske konsentrasjonsprinsippet.
Dette åpner for at budsjettmidler kan gis til frivillige organisasjoners
prosjekter i flere land i Latin-Amerika enn de som står på landlisten. Flertallet viser
til at muligheten for slik finansiering også er til stede over kap.
160, Sivilt samfunn, som er betydelig styrket gjennom budsjettavtalen.
Komiteen oppfatter
at de latinamerikanske demokratiene i dag står økonomisk langt sterkere
enn for noen tiår siden. Komiteen merker seg at de
største utfordringene er knyttet til menneskerettigheter, kriminalitet,
fattigdom og store ulikheter i inntekter og formue. Komiteen ser positivt
på at det er blitt større aksept for at tradisjonelt ekskluderte
grupper må slippe til, og at representanter for bl.a. fagbevegelse,
urfolk og kvinner har fått større innpass i det politiske landskapet
i flere land. Komiteen vil peke på at korrupsjon
og vold i enkelte deler av regionen er elementer som fremdeles ikke
ser ut til å bedre seg nevneverdig. Dette er sterkt beklagelig,
særlig fordi bærekraftig utvikling er avhengig av at det ikke er
parallelle økonomier i et land, være seg grå eller svarte.
Komiteen understreker at det
er viktig for Norge å støtte kvinners reproduktive rettigheter og
helse samt bekjempelse av vold mot kvinner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at arbeid for å bekjempe miljøødeleggelser, ekstrem fattigdom
og brudd på menneskerettigheter og urfolksrettigheter, herunder
også tiltak for å motvirke det høye voldsnivået i enkelte land i
Latin-Amerika, aktivt må følges opp både gjennom dette budsjettkapitlet
og kapittel 160 om «Sivilt samfunn og demokratiutvikling». Det er
viktig å videreføre dette arbeidet for å sikre reell fattigdomsreduksjon
og bærekraftige investeringer i regionen. Flertallet viser
til at det i budsjettavtalen mellom Kristelig Folkeparti, Venstre
og regjeringspartiene ble avklart at det geografiske konsentrasjonsprinsippet
ikke skal gjelde for humanitær nødhjelp og for utviklingstiltak
i regi av frivillige organisasjoner, slik at grunnlaget for å videreføre
dette viktige arbeidet er styrket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens
kutt på 41 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2014 og
mener dette kuttet ikke reflekterer de utfordringene kontinentet
står overfor. Disse medlemmer viser til at Latin-Amerika
fremdeles er et kontinent med stor fattigdom, der naturresurskonflikter
og brudd på menneskerettighetene er sterkt tilstedeværende. Da den
rød-grønne regjeringen kom til makten i 2005 ble bistanden til kontinentet
trappet opp. Store ulikheter og høyt voldsnivå står i fare for å ødelegge
den framgangen flere av landene på kontinentet har opplevd det siste
tiåret. Disse medlemmer viser til høringsuttalelse
fra Regnskogfondet som understreker at regionbevilgningen benyttes
i all hovedsak til miljø- og menneskerettighetsarbeid i regionen.
Disse medlemmer ser det som viktig
at Norge opprettholder støtten til tiltak som fremmer sosial dialog.
Norge har over flere år opparbeidet en viktig posisjon som forsvarer
av menneskerettigheter og urfolks rettigheter i Latin-Amerika. Det
er viktig å videreføre dette arbeidet for å sikre reell fattigdomsreduksjon
og bærekraftige investeringer i regionen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke
løyvingane til Latin-Amerika gjennom denne posten med 30 mill. kroner
i forhold til samarbeidspartias budsjettavtale.
Denne medlemen meiner det bør
vere eit mål at minst 10 pst. av Noregs bistand til Latin-Amerika
vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar
og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der regjeringens
kutt reverseres gjennom en økning på denne posten med 40 mill. kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 003 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 1 990 791 |
Forslag Prop. 1 S med Tillegg 2 (2014–2015) | 1 969 291 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 1 990 791 mill. kroner.
Komiteen merker seg Prop. 1 S
Tillegg 2 (2014–2015) der det fremkommer endring i forslag til statsbudsjett
under Utenriksdepartementet, etter godkjenning i statsråd 31. oktober 2014.
Endringen berører kap.160 post 70 Sivilt samfunn, som reduseres
med 21,5 mill. kroner som følge av at denne utgiften er ført på
to poster i budsjettet. Bevilgningen til arbeidet med IDI (INTOSAI
Development Initiative) skal bevilges direkte til Riksrevisjonen
og fremkommer der på kap. 51 post 75 med 21,5 mill. kroner. Bevilgningen
oppfyller kriteriene for å rapporteres som offisiell utviklingshjelp
(ODA) og endringen vil således ikke påvirke størrelsen på samlet bistand.
Komiteen mener, som regjeringen,
at det er et mål å styrke sivilt samfunn i utviklingsland. Arbeidet
for å konsentrere norsk utviklingsbistand omfatter også dette kapitlet,
og komiteen merker seg at dette vil skje i dialog
med involverte organisasjoner og andre aktører.
Komiteen merker seg
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 2 (2014–2015) foreslår å bevilge 1 788 000 mill.
kroner på denne posten.
Komiteen viser til at post 70
nå omfatter bevilgninger under tidligere post 70 Sivilt samfunn, post
71 Tilskudd til opplysningsarbeid, post 73 Kultur og post 75 internasjonale
organisasjoner og nettverk. Videre inngår i posten ordningen med
demokratistøtte/partier og ordningen med støtte til tros- og livssynsminoriteters
rettigheter, tidligere støttet over bevilgningene på kap. 160 post
72, kap. 163 post 72 og kap. 164 post 70.
Komiteen merker seg også at demokratistøtten gjennom
politiske partier skal gjennomgås.
Komiteenmerker
seg at regjeringen ønsker en omlegging og spissing av informasjonsstøtten, og
at man vil at de innsparte midlene prioriteres til støtte for sivilsamfunnsorganisasjonenes
informasjonsarbeid der ytringsfriheten er under press.
Komiteenviser
til at midlene på post 70 Sivilt samfunn skal brukes til å styrke
det sivile samfunns kunnskaper, ferdigheter og evne til å levere
tjenester for eksempel innenfor helse, utdanning, sport, kultur
og miljø. Komiteen er positiv til at regjeringen
også inkluderer helsefremmende tiltak som ett av de prioriterte målene
for ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom partiene ble enighet om
at støtteordningen for organisasjonenes opplysningsarbeid videreføres,
og at bevilgningen til kap. 160 post 70, Sivilt samfunn, økes med
177,3 mill. kroner ut over regjeringens forslag i budsjettproposisjonen. Flertallet vil
framheve den mulighet som budsjettøkningen gir for å styrke sivilt
samfunns utviklingsengasjement i 2015.
Komiteen har merket
seg at det i forbindelse med budsjettforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre også ble avklart at bistand til
de frivillige organisasjonenes utviklingsprosjekter ikke skal være
underlagt prinsippet om geografisk konsentrasjon.
Komiteen viser til at avtalen
også innebar at bevilgningen til organisasjonens opplysningsarbeid
blir økt til 91 mill. kroner også for 2015, slik at støttens omfang
og innretning blir som i 2014. Komiteen viser videre
til at det er behov for en gjennomgang og revisjon av regelverket
for støtteordningen og forutsetter at dette arbeidet gjennomføres
i naturlig konsultasjon med organisasjonene i løpet av 2015.
Komiteen viser også til at ordningen
med demokratistøtte gjennom partier er finansiert over kap. 160
post 70. Det er gitt støtte til prosjekter gjennom fem ulike partier,
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, samt to ungdomspartier (KrFU og AUF). Flere av
prosjektene har vært rettet mot å styrke interndemokrati i søsterpartier
og spesielt styrke mulighetene for deltakelse og innflytelse av
kvinner.
Komiteen viser til at ordningen
er evaluert og at den videreføres på samme nivå i 2015 som i 2014,
det vil si med en ramme på 8 mill. kroner. Evalueringen av ordningen
ble gjort ferdig i oktober 2014. Den viser en positiv utvikling
i arbeidet og anbefaler en styrking av ordningen med økt satsing
på oppfølging og koordinering for å sikre resultater, faglig utvikling
og erfaringsoverføring. Komiteen går ut fra at departementet,
når partienes innspill på basis av evalueringen er behandlet, vil
kunne gi NORAD mandat til å behandle og innvilge nye avtaler som
går ut over 2015.
Komiteen viser til at kvinner
og likestilling er et av de prioriterte områdene i norsk utenriks-
og utviklingspolitikk.
Komiteen viser til at kvinne-
og likestillingstematikk er under press i en rekke land. Kvinners
rettigheter generelt og rett til seksuell og reproduktiv helse,
rett til økonomisk selvbestemmelse, vold mot kvinner, politisk deltagelse,
kvinner, fred og sikkerhet og deltagelse i klima og miljøspørsmål
er blant viktige områder hvor kvinneorganisasjoner internasjonalt
opplever tilbakeslag og marginalisering. Det er viktig med direkte
samarbeid med norske organisasjoner med kompetanse på disse feltene, og
med midler til kvinneorganisasjoner i land i det globale sør og
deres arbeid.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
Noreg bør bruke bistand aktivt for å medverke til at det blir produsert
nok mat i verda og samstundes redusere klimautsleppa gjennom auka
satsing på småskalaproduksjon i landbruket. Denne medlemen syner
til at mellom anna Verdsbanken i sin rapport for 2008 viser at den
mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder
i utviklingsland.
Denne medlemen viser til at om
lag ein av tre personar i Afrika sør for Sahara i dag er definert som
underernært. I dette området er matproduksjonen redusert dei siste
åra, og det er lite rom for å ekspandere jordbruksarealet i mange
land. Samstundes er usikkerheita om framtidas prisar på den internasjonale
matmarknaden stor. Dersom det blir vanskelegare både å få tak i
og betale for mat, vil nasjonal sjølvforsyning bli viktigare for
kvart enkelt land. Dette gjer at det er viktig å styrkje jordbruket
og kvart enkelt land si evne til å produsere mat om tilgangen på
det internasjonale matmarknaden blir redusert.
Denne medlemen viser til tal
frå FNs organisasjon for landbruk og ernæring som indikerer at Afrika
dei seinaste åra har importert om lag ein fjerdepart av sitt matbehov.
I dei siste tiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Med aukande
folkesetnad og lite industri blir den eksisterande matproduksjonen
delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utarma. Det hastar
med å starte ei utvikling der produktiviteten i jordbruket aukar,
basert på ei berekraftig forvalting av jorda, som kjem heile befolkninga
til gode, samt komande generasjonar.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslo å auke post 70 med 250 mill.
kroner, der 150 mill. kroner vert øyremerka til landbruksbistand
og til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar og nettverk
som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk.
Her føreslo òg Senterpartiet at løyvinga til informasjonsstøtta
vert auka med 30 mill. kroner ut over regjeringa sitt opphavlege
budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt alternative budsjett og øker denne posten med 81 mill.
kroner, hvorav 20 mill. kroner er øremerket Atlas-alliansen som
en del av en målrettet satsing på funksjonshemmede i bistandsbudsjettet. Dette medlem viser
til at mange funksjonshemmede barn står fortsatt uten skoletilbud,
og viser til Atlas-alliansen som peker på at 40 pst. av barna som
ikke får utdanning har en funksjonsnedsettelse. En satsing på funksjonshemmede
må innebære en styrking av funksjonshemmedes egne organisasjoner.
En slik organisasjonsbygging vil sette funksjonshemmede selv i stand
til å forsvare og kreve sine rettigheter, noe som vil sikre et langsiktig
engasjement for funksjonshemmedes rettigheter.
Dette medlem viser til det foreslåtte
kuttet i opplysningsstøtten med en tredjedel. Opplysningsstøtten
er viktig for å fremme kritisk debatt og kunnskap om verden rundt
oss i Norge. Opplysningsstøtten gir organisasjonene mulighet til å
drive informasjonsarbeid der kritiske røster fra sør får en plass
i den norske debatten, og kan påvirke norske aktører og norsk utviklingspolitikk. Dette
medlem viser til høringsuttalelsen fra RORG som understreker
gjennomgangen av ordningen og påpeker at dette ikke kan beskrives som
en evaluering av ordningen. Dette medlem foreslår
at 2015 brukes til å evaluere støtteordningen. Dette medlem stiller
seg ikke kritisk til å innføre strammere retningslinjer for bruken
av midlene, men mener regjeringens forslag om at midlene ikke skal
kunne brukes på sekretariat eller på informasjonsvirksomhet mot medlemmer
er feil og ikke godt nok faglig fundert.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 449 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 1 739 000 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 1 739 000 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at det
i kap. 161 Næringsutvikling foreslås en kapitalpåfylling til Norfund
i 2015 på 1 480 mill. kroner, hvorav 370 mill. kroner på post 75
i tapsavsetning, dvs. en økning på til sammen 250 mill. kroner i
forhold til kapitalpåfyllingen i 2014. Videre økes bevilgningene
på post 70 med 40 mill. kroner til næringsutvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter denne økningen og begrunnelsen for denne. I kampen mot fattigdom
er det avgjørende at det skapes lønnsomme arbeidsplasser i utviklingsland.
Komiteen mener at
næringsutvikling og handel er en betingelse for å skape vekst og
varig endring i utviklingsland. I tillegg ønsker en gjennom ulike
støttetiltak også å bidra til å styrke institusjonell og fysisk
infrastruktur og utvikle kompetanse. Komiteen understreker
at det er fattigdomsbekjempelse og varig økonomisk vekst i utviklingsland
som er formålet med bevilgningene.
Komiteen sier seg enig i at det
er sektorer hvor Norge har særlig kompetanse som gis prioritet, f.eks.
fornybar energi, miljørelatert teknologi, landbruk, skogbruk og
maritim og marin virksomhet.
Komiteen mener at investeringer
og næringsutvikling er en helt nødvendig forutsetning for at fattige
land skal kunne skape varig utvikling. Økonomisk vekst og privat
næringsliv er nødvendig for å redusere fattigdom og skape demokrati
og en levedyktig statsmakt. Slik vekst kan i liten grad skapes utenfra,
men internasjonale aktører og bistandsytere kan bidra, ikke minst
gjennom å legge til rette for investeringer gjennom kapasitetsbygging.
Komiteen mener at det fortsatt
er for mange politiske institusjonelle, praktiske og logistiske hindringer
i veien for at utviklingsland får utnyttet sitt kommersielle potensial.
Landbruk er en sektor hvor dette er særlig merkbart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i forbindelse med budsjettavtalen også ble gjort
en presisering for Norfunds investeringsportefølje i utviklingsland
og viser til denne.
Komiteen viser til
at arbeidet i Norfund skal ha en klar kvinne- og likestillingsprofil.
Dette må gjenspeiles i rapporteringen.
Komiteen vil påpeke at hvis man
skal nå målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030 må det satses
mer på kvinner og likestilling. En klar majoritet av verdens aller
fattigste pr. i dag er kvinner. Erfaring viser at der hvor kvinner
i utviklingsland får selvstendig økonomi kanaliseres ca. 90 pst.
av inntekt tilbake til familien. Det bidrar til bedret helse, mer
midler til barns utdanning og en sakte løfting ut av fattigdom.
Komiteen viser til små og mellomstore
bedrifters betydning for et lands økonomi, og legger til grunn at
mye av norsk støtte til næringsutvikling målrettes også til småskalaaktiviteter.
Ikke minst er satsing på mikrofinans (spare- og lånegrupper) et
viktig instrument i denne innsatsen.
Stilt overfor de store utfordringer med å sikre inntekt
og arbeid til nye ungdomskull i svært mange utviklingsland, mener komiteen at jobbskaping
er spesielt viktig, ikke minst for kvinner, og at Norfund må legge
stor vekt på sysselsettingseffekten av investeringer og andre utviklingstiltak.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett reduserte denne
posten med 23,5 mill. kroner. Dette medlem viser
til regjeringens økte satsing på investeringer i utviklingsland
og understreker viktigheten av at investeringene involverer lokale
samvirkelag slik at en større andel av inntektene faktisk går til
småskala bønder og produsenter. Økt støtte til Norfund bør følge
med økt ansvar for grundig gjennomgang av prosjekter før disse finansieres.
Både samarbeidsinstitusjon og prosjekt bør gjennomgå en grundig sjekk,
inkludert urfolks rett til konsultasjon ved infrastrukturutbygginger.
Dette medlem viser til regjeringens
storstilte satsning på næringslivsutvikling i utviklingsland og
er bekymret over at satsingen ikke synes å være tett koblet til
de overordnede utviklingspolitiske målsettingene og arbeidet for
menneskerettigheter og miljø. Budsjettet gir ingen føringer for
hvordan regjeringen vil følge opp at næringslivet respekterer menneskerettighetene og
ivaretar miljøhensyn. Andre norske storsatsinger, som klima- og
skoginitiativet, har fra begynnelsen hatt tette koblinger til overordnede mål
i norsk utviklingspolitikk, og dette har bidratt til å gjøre satsingen
bedre og mer effektiv. Dette medlem mener det er
essensielt at hensynet til miljø og menneskerettigheter ivaretas
som en integrert del av satsingen. Det bør rapporteres om dette
til Stortinget.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 216 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 239 000 |
Komiteen viser til
at det i samarbeidspartia sin budsjettavtale er sett av 239 mill.
kroner til overgangsbistand. Komiteen merkar seg
at det i den raud-grøne regjeringa sitt budsjettforslag for 2014
blei foreslått ei overføring til overgangsbistand på 286 mill. kroner,
og at denne summen blei redusert med 40 mill. kroner i budsjettet
for 2015 av den noverande regjeringa.
Komiteen viser til at overgangsbistanden
vert nytta i situasjonar der den akutte krise- og naudsituasjonen
er over, men der folket enno ikkje kan hjelpe seg sjølv, eller i
påvente av at meir langsiktig bistand vert etablert.
Komiteen peiker på at overgangsbistand
skal vere eit fleksibelt verkemiddel som raskt kan brukast etter
valdelege konfliktar eller naturkatastrofar. Komiteen vil
understreka tydinga av å ha midlar til disposisjon som kan stillast
til rådvelde på kort varsel og som kan setjast inn der ein treng
det mest. Støtte til tidleg attreising etter krig eller naturkatastrofar
samt hjelp til å fremje kvinners rettar og til å støtte offer for
seksualisert vald er viktige mål for satsinga.
Komiteen merkar seg at støtta
til overgangsbistand aukar frå 216 til 239 mill. kroner. Med dei konfliktane
og naturkatastrofane som i den siste tida har utspelt seg både i
Midtausten og fleire stader i Afrika vil behovet for midlar som
kan stillast raskt til disposisjon vere stort.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 3 260 400 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 3 714 733 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 3 714 733 mill. kroner.
Komiteen viser til at behovet
for humanitær bistand/nødhjelp har økt kraftig de seneste årene uten
at budsjettene har økt tilsvarende. Komiteen anser
det som positivt at bevilgningen på post 70 til nødhjelp og humanitær
bistand øker med 424 mill. kroner, en økning på nærmere 15 pst.
sammenlignet med saldert budsjett i 2014, til 3 336 mill. kroner
i 2015.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti understrekar
at med dei humanitære krisene som pågår no har det sjeldan vore
større trong for auka løyvingar til naudhjelp og humanitær bistand.
I Irak, Syria, Liberia, Ukraina og mange andre område lir sivile
under sjukdom, naud og valdshandlingar. For å kunne gje akutt hjelp
til fleire menneske som ikkje har nok mat, medisin eller helsehjelp
er det naudsynt at Noreg bidreg gjennom eit tydeleg løft i bistandsbudsjettet.
Fordelinga av midlane må ta omsyn til den svært alvorlege og heilt
ekstraordinære situasjonen ein ser i dei kriseråka landa.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å auke
løyvingane til naudhjelp og humanitær bistand med 500 mill. kroner.
Komiteen støtter den
økte satsingen på post 72 Menneskerettigheter med en økning på 30
mill. kroner fra saldert budsjett 2014 til totalt 378,3 mill. kroner
i 2015.
Komiteen viser til at humanitær
hjelp, fredsbygging og menneskerettigheter står sentralt i norsk
utenriks- og utviklingspolitikk. Å redde enkeltmenneskers liv, lindre
nød og sikre menneskelig verdighet er selve kjernen i humanitær innsats.
Komiteen har merket seg at bevilgningene
skal bidra til at mennesker i nød får hjelp og beskyttelse, det
være seg som følge av krig, naturkatastrofer eller andre forhold
som skaper humanitære kriser.
Komiteen viser særlig til det
økende omfang av naturkatastrofer og de humanitære kriser som oppstår
i kjølvannet av disse. Komiteen understreker betydningen
av å styrke den internasjonale beredskapen for naturkatastrofer
og viktigheten av arbeidet med forebygging av de humanitære konsekvenser
som følge av slike naturkatastrofer.
Komiteen imøteser den styrkede
innsatsen på utdanning, særlig for jenter og barn i kriserammede
områder, som drivkraft for vekst og fattigdomsbekjempelse.
Komiteen viser til betydningen
av innsatsen for å styrke menneskerettighetene. Støtte til aktive
menneskerettighetsforkjempere, kampen for ytringsfrihet, innsats
for barn og unge, styrking av rettsstaten, kamp mot dødsstraff og
forfølgelse av minoriteter, bedring av urfolks rettigheter og arbeidet
mot diskriminering er viktige satsingsområder.
Komiteen vil spesielt peke på
det viktige arbeidet FNs høykommissær for menneskerettigheter OHCHR
gjør på dette området.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det for første gang i historien er fire parallelle humanitære
kriser så prekære at de kategoriseres som nivå 3-kriser, FNs høyeste
krisenivå. For første gang siden andre verdenskrig er 50 millioner
mennesker på flukt. Dette medlem viser til et samlet
bistandsmiljø som oppfordrer til ekstraordinære virkemidler i en
ekstraordinær situasjon. På bakgrunn av dette økte Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett bevilgningen til denne
posten med 1 mrd. kroner, utover 1 prosent av BNI som går til bistand.
Komiteen er opptatt
av at flyktninger ikke unødig skal bo i telt. Om lag ni millioner
av verdens flyktninger lever i teltleirer, ifølge UNHCR (The UN
Refugee Agency). Gjennomsnittlig tid tilbragt i en flyktningleir
er 12 år. I de fleste flyktningleirer er klimaet sterkt skiftende
fra sommer til vinter, noe som gjør teltene nær ubeboelige. Teltene
har i liten grad elektrisitet til leselys. Komiteen er
klar over at flykninger ikke bor i telt i disse 12 årene, men ønsker
å gjøre teltoppholdet så kort som mulig. Komiteen mener
Norge kan være et foregangsland for å sikre annen form for innkvartering
på et så tidlig tidspunkt som mulig. Komiteen ønsker
å gi flyktningene så gode levekår som mulig i den uheldige situasjonen
de er. Det er viktig at huslyløsningen sikrer et tilfredsstillende
bomiljø med tanke på sanitære forhold, leselys og inneklima.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn
et forslag om å be regjeringen igangsette et prosjekt for å se på
ulike huslyløsninger som sikrer et kortest mulig opphold i telt
for flyktninger og internt fordrevne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette et prosjekt for
å kartlegge behov og huslyløsninger for flyktninger innenfor norsk
internasjonal humanitær innsats.»
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 509 400 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 1 681 100 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 1 681 100 mill. kroner.
Komiteen er enig i at norsk utenrikspolitikk skal
bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Kriser og konflikter
langt unna berører også oss, og Norge må bidra både for å redde
liv og for å hindre, dempe og løse konflikter. Komiteenviser til at FN er den viktigste internasjonale
organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden.
Komiteener
enig med regjeringen i at det fortsatt skal være et satsingsområde
å følge opp Sikkerhetsresolusjon 1325, fordi aktiv deltagelse fra kvinner
er nødvendig for å løse konflikter og skape varig fred.
Komiteenstøtter
beskrivelsen av at landene på Vest-Balkan har vært hardt rammet
av den økonomiske krisen. Disse landene ønsker medlemskap i EU og
tettere samarbeid med NATO, for å skape stabilitet og legge grunnlaget
forøkonomisk fremgang. Komiteen mener
at varig stabilitet og demokratisk utvikling er et mål i regionen
og sier seg enig i at den økonomiske krisen og den nye sikkerhetspolitiske
situasjonen i Europa tilsier økt vekt på økonomisk utvikling i den
norske bistanden i regionen.
Komiteen støtter også regjeringens
vurdering av behovet for økt innsats for våre naboer i regionen
som omfatter Ukraina og Moldova, ikke minst fordi det er et mål
å hindre ytterligere destabilisering, og bidra for å avhjelpe i
den humanitære situasjonen i området og landene.
Komiteenmener
– som regjeringen – at arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen
må være en hovedprioritering og at det er et mål å arbeide for at
utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål kan styrkes, slik
at disse kan delta aktivt i internasjonale nedrustningsregimer og
nedrustningsinitiativer. Komiteenviser
også til viktigheten av å følge opp Oslo-konferansens perspektiv
om humanitære konsekvenser av kjernevåpen og arbeidet i Det internasjonale
atomenergibyrået (IAEA).
Komiteenviser
til at Østerrike arrangerer en oppfølgingskonferanse i desember
i år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Senterpartiet, anser det positivt at det etter
mange års manglende framgang i arbeidet med atomnedrustning nå er
kommet internasjonal bevegelse i spørsmålet. Flertallet viser til
initiativet om å følge «det humanitære sporet» – som Norge og enkelte
andre land har vært pådrivere for. Flertallet mener
arbeidet for å legge grunnlaget for en verden fri for atomvåpen
må følges opp og styrkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det etter mange års manglende framgang i arbeidet med atomnedrustning
utelukkende gjennom NPT ser man nå internasjonale bevegelse i spørsmålet. Disse medlemmer viser
til den rød-grønne regjeringens initiativ til «det humanitære sporet»
og Norges lederskap internasjonalt på dette spørsmålet. Disse
medlemmer viser til regjeringens kutt og understreker at
dette er en tid da arbeidet for å få på plass et forbud mot atomvåpen
må styrkes, ikke svekkes.
Komiteenviser til at kvinner og barn utsettes for
grove overgrep og stor lidelse i forbindelse med krig og konflikt.
Norge var et av de første landene i verden som fikk en egen handlingsplan for
å følge opp FNs sikkerhetsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.
Det arbeidet som gjøres for å følge opp den norske handlingsplanen
og strategien er delt mellom fire departement. Stortinget bør holdes
orientert om den totale innsatsen i dette arbeidet.
Stortinget imøteser regjeringens nye handlingsplan
for kvinner, fred og sikkerhet, og forventer å bli holdt informert
om hvilke resultater denne gir.
Komiteen vil påpeke at Norge
må bidra til at kvinner og sivilsamfunnsorganisasjoner deltar i fredsprosesser
og oppfordrer partene i konflikter til å øke kvinneandelen i sine
forhandlingsdelegasjoner. Norge må arbeide for at kvinner har fått
økt kapasitet og mulighet til å delta i fredsprosesser og -forhandlinger.
Det er i 2015 femten år siden FNs sikkerhetsråd gjorde
det historiske vedtaket om en egen resolusjon som synliggjorde koblingene
til kvinner, fred og sikkerhet. Stortinget imøteser regjeringens
nye handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, og forventer å
bli holdt informert om hvilke resultater denne gir.
Komiteen vil påpeke at Norge
må bidra til at kvinner og sivilsamfunnsorganisasjoner deltar i fredsprosesser
og oppfordrer partene i konflikter til å øke kvinneandelen i sine
forhandlingsdelegasjoner. Norge må arbeide for at kvinner oppnår
økt kapasitet og mulighet til å delta i fredsprosesser og -forhandlinger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øke denne posten med 9 mill. kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 076 900 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 806 855 |
Komiteenviser til at regjeringen foreslår for 2015
å bevilge 806 855 mill. kroner.
Komiteen vil understreke at kunnskap
er kjernen i en bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv.
Komiteen viser til at bevilgningene som belastes over dette kapitlet
skal dekke kunnskaps- og kapasitetsutvikling i sør, kunnskapsutvikling
om utviklingsrelaterte spørsmål i Norge og Norden, utviklingssamarbeid,
samt faglig styrking og kvalitetssikring. Etter komiteens mening
er dette fortsatt viktige elementer i norsk utviklingspolitikk.
Komiteen viser til den tidligere
vedtatte byggingen av nytt forskningsskip, og ser dette som svært
viktig med tanke på å innhente informasjon om marine ressurser,
miljø og klima, samt bidra til økobasert fiskeriforvaltning på Afrikas kyst.
Komiteen viser til at utdanning
er et viktig satsingsområde og viser til ny post for utdanning,
jf. kap. 169 post 73. Komiteen understreker at det
er viktig med videre satsing på kunnskap slik at utviklingspolitikken
blir mer kunnskapsbasert, den globale kompetansen øker og internasjonaliseringen
av norske forskningsmiljø styrkes.
Komiteenviser
til at flere land ønsker å trekke erfaring av norsk erfaring og
kunnskap om naturressurser. Komiteen viser til at
videreføring av programmet Olje for utvikling (Ouf) og oppstarten
av programmet Fisk for utvikling er sentralt i dette faglige samarbeidet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar
at norsk utviklingshjelp bør fokusere tematisk på område der Noreg
kan medverke med særskild kompetanse. Forvalting av marine ressursar
er eit slikt område.
Denne medlemen meiner Fisk for
utvikling må bli eit viktig program for å styrkje lokal forvaltingskompetanse
og matvaresikkerheit, og sikre at ein veksande sjømatmarknad fører
til lokal verdiskaping.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett føreslo ei auking på 30 mill. kroner
samanlikna med samarbeidspartias budsjettavtale.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der post 71
ble foreslått økt med 15 mill. kroner øremerket skatt for Utvikling
og 15 mill. kroner øremerket Fisk for utvikling.
Utviklingsland har i dag en veldig lav skatteinngang
i forhold til BNP. Det var grunnen til at den forrige regjeringen
satte i gang programmet Skatt for utvikling. I budsjettet for 2015
er programmet kun nevnt én gang. Dette medlem viser
til at den rød-grønne regjeringen plasserte Norge i en lederposisjon
internasjonalt i kampen mot ulovlig kapitalflyt. Dette arbeidet
ble gjennomført gjennom viktige norske og internasjonale sivilt
samfunn organisasjoner, mellomstatlige organisasjoner og tenketanker. Dette
medlem understreker viktigheten av å videreføre dette arbeidet.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 526 835 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 1 837 200 |
Komiteen merker seg
at regjeringen for 2015 foreslår bevilget 1,837,2 mill. kroner.
Videre at regjeringen i tillegg foreslår tilsagnsfullmakt på 30
mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VI.
Komiteen oppfatter at klima,
miljø og bærekraftig utvikling er et av hovedsatsingsområdene for
regjeringens utviklingspolitikk. Komiteen ser at
klimaendringene vil kunne føre til økt fattigdom. Lavere matproduksjon
flere steder og dårligere tilgang på vann kan føre til flere flyktninger. Komiteen ser
det positive i at tiltak mot klimaendringer kan skape utvikling
og arbeidsplasser og bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. Komiteen merker
seg at regjeringen vil fortsette arbeidet med å skaffe til veie mer
miljøvennlig energi til husholdninger og økonomiske virksomheter
gjennom stimulering til utbygging av elektrisitetsnett og produksjon.
Komiteen noterer at bevilgningen
under dette kapitlet i hovedsak skal brukes til å nå mål på dette
feltet.
Komiteen vil understreke at klimaforebygging er
limet mellom utviklingsarbeid og humanitær respons, og sikrer at
vi følger føre var-prinsippet. Fattigdomsbekjempelse bidrar til
å redusere sårbarhet for naturhendelser, og fattigdom er både en
årsak til og effekt av naturkatastrofer/hendelser. Komiteen mener
derfor at katastrofeforebygging er en viktig del av utviklingsbistanden,
og bør være en prioritert satsing både for norsk humanitær og utviklingsbistand
i tråd med det globale rammeverket for katastrofeforebygging som
Norge har sluttet seg til. Katastrofeforebygging globalt har også
betydning for samfunnssikkerheten i Norge. Det er derfor viktig
å sikre samstemthet mellom det internasjonale og nasjonale arbeidet.
Komiteen mener at det knyttet
til miljø og bærekraftig utvikling må tydeliggjøres at man fra norsk
side har et tydelig fokus på inkludering av kvinner og likestilling.
Kvinner utgjør flertallet av småbønder på verdensbasis og har en
viktig rolle for å skape bærekraftig utvikling.
Komiteenunderstreker
betydningen av en styrket satsing på kvinner, landbruk og matsikkerhet
med klare virkemidler for økt tilgang til informasjon, teknologi
og økonomiske virkemidler.
Komiteen viser til at det i 2015
skal ferdigforhandles nye bærekraftsmål i regi av FN, og at det
her er viktig at man fra norsk side har kvinner og likestilling
som en prioritet, både for å få et eget bærekraftsmål på kvinner
og likestilling med tydelige indikatorer, og at indikatorer også inkluderes
i andre relevante bærekraftsmål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiber
om at det utarbeides en egen handlingsplan for en styrket satsing
på kvinner.
Komiteen viser til
Det grønne klimafondet og mener at man fra norsk side må påse at
fondet raskt får på plass gode retningslinjer for kjønnsdimensjonen
ved fondets virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Det grønne klimafondet
ble etablert som en del av klimaforhandlingene og er en viktig brikke
i den globale klimaløsningen. Sentralt i forutsetningen for fondets
opprettelse var begrepet «new and additional funds» – altså at det
skal bevilges penger til det grønne klimafondet uten at det går
utover bistandsbudsjettene til rike land.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom de fire partiene innebærer at
det bevilges 200 mill. kroner ekstra til Det grønne klimafondet.
Bevilgningen til dette kapitlet øker dermed fra vel 1,5 mrd. kroner
i 2014 til vel 2 mrd. kroner i 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øke bevilgningen til Det grønne klimafondet med 650 mill. kroner
utover bistandsrammen på 1 prosent.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti peika på at miljøproblema rammar
dei fattigaste i verden hardast. Utan auka tiltak for klimatilpassing
vil mange menneske i fattige land møte store problem i åra som kjem,
sjølv om temperaturauken vert avgrensa til 2 grader. Norsk bistand
må være klimasmart i den forstand at utviklingsprosjekta skal føre
til reduserte utslepp, og samstundes tilpasse seg klimaendringane
som uansett vil kome. Klimatilpassing og katastrofeførebygging må
sørgje for at me minskar forskjellane mellom rike og fattige innan
og mellom i- og u-land.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslo ei
auking i løyvingane til klimatilpassingstiltak med 60 mill. kroner
i forhold til det regjeringa føreslo i sitt opphavlege budsjettforslag.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 110 812 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 1 615 698 |
Komiteen syner til
at etter OECD/DAC sine retningsliner kan visse flyktningutgifter
knytt til opphald i Noreg og heimreise til sine heimland klassifiserast
som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkar også enkelte
utgifter knytta til integrering på nytt i opphavsland, mellom anna
finansiering av omsorgstilbod for einslege, mindreårige asylsøkarar.
Komiteen syner elles til at tiltaka
administrativt ligg under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Komiteen vil understreke at spesielt
konfliktane i Syria og Irak har skapt ei flyktningkrise. I ein slik
situasjon har Noreg eit ansvar for å bidra til å ta vare på menneske
som treng vern, i tillegg til å avlaste Irak og Syria sine naboland
som i dag tek imot svært mange flyktningar. Komiteen merkar
seg at det i Prop. 1 S (2014 – 2015) er foreslått løyvd 1 615,7
mill. kroner.
Komiteen noterer seg at post
21 har auka med 74,4 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2014–2015).
Denne auka gjer det muleg for Noreg å ta imot 500 ekstra kvoteflyktningar,
og prioritere tyngre skada flyktningar.
Komiteens flertall,medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre innebærer at tallet på kvoteflyktninger som Norge skal
motta i 2015 blir øket med 500 ut over dagens nivå. Samtidig innebærer
budsjettavtalen et bedre barnehagetilbud og egne plasser i mottak
tilpasset enslige mindreårige asylsøkere. Samlet medfører disse endringer
i norske flyktningtiltak en økning på 74,4 mill. kroner over kap.
167 post 21, i forhold til forslaget i Prop. 1 S (2014–2015). Flertallet er
enig i denne økning av antall kvoteflyktninger og de nye tiltak
for å forbedre tilbudet for barn og mindreårige asylsøkere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at regjeringen foreslår å videreføre kvoten for overføringsflyktninger
på 1 620 fra 2014. Dette medlem viser til at flyktningsituasjonen
i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land, bl.a.
i Syria og Irak og enkelte land i Afrika, gjør at flere millioner
mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i naboland,
eget land eller andre steder i verden. Dette medlemmener det er helt nødvendig at Norge
bidrar både med hjelp der flyktningene oppholder seg og ved å ta
imot flere flyktninger til Norge.
Verden står overfor den største flyktningkatastrofen
siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig
av vår støtte og solidaritet. En ekstraordinær situasjon krever
ekstraordinære tiltak. Dette medlem mener Norge må
gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det
derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger
fra andre konfliktområder. Dettemedlemviser derfor til at denne posten foreslås økt
i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med 490,7
mill. kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Dette
medlem understreker at disse utgiftene i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett regnes utenfor 1 prosent av BNI til bistand.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 313 500 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 313 500 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 313 500 mill. kroner.
Komiteen viser til at kvinner
og likestilling er et satsingsområde i norsk utviklingspolitikk.
Komiteen har forventninger til
effekt av den økte satsingen på utdanning for jenter, jf. Meld. St.
25 (2013–2014) Utdanning for utvikling, også når det gjelder kvinner
og likestilling.
Komiteen registrerer at bevilgningen
i denne posten hovedsakelig skal benyttes til formål som ikke naturlig
faller inn under andre bevilgninger.
Komiteen har merket seg den toårige
handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks-
og utviklingspolitikken fra 2013, der Norge skal videreføre sin
aktive internasjonale pådriverrolle, og gjennom politisk lederskap, diplomati
og økonomisk støtte bidra til en robust global konsensus om kvinners
rettigheter. Viktige innsatsområder er kvinners politiske og økonomiske
rettigheter, seksuell og reproduktiv helse og arbeid for å forhindre
vold mot kvinner.
Komiteen viser til at i tillegg
til å være direkte tiltenkt jenter og kvinner, kan bevilgningen
også benyttes til tiltak rettet mot gutter og menn for å påvirke
holdninger og handlingsmønster. I et likestillingsperspektiv vil komiteen også
understreke betydningen av at utviklingspolitikken fremmer demokratiutvikling,
utdanning, vekst og fattigdomsbekjempelse.
Komiteen vil framheve betydningen
av kamp mot barneekteskap og tvangsekteskap som et viktig ledd i
arbeidet for menneskerettigheter og likestilling. Mange jenter frarøves
retten til utdanning og til selv å velge sin framtid ved at de tvangsgiftes
som barn. Komiteen ber regjeringen være pådriver
internasjonalt i kampen mot barneekteskap og tilby bistand til
utvikling av juridisk rettsvern mot tvangsekteskap og opplysningsvirksomhet
for å få foreldre til å slutte med slik frihetsberøvende praksis. Komiteen mener at
også den store satsingen på utdanning for jenter vil være et sterkt
bidrag i kampen mot barneekteskap, samtidig som en ikke vil lykkes
i å gi alle jenter utdanning hvis praksis med barneekteskap fortsetter.
Komiteen viser til at denne bevilgningen
skal bidra til å styrke arbeidet med kvinner og likestilling og
til kvinners deltagelse, godt styresett, økonomisk og sosial endring
m.m. I 2015 er det 20 år siden FNs forrige kvinnekonferanse. Den fant
sted i Beijing i september 1995. Et viktig resultat av denne konferansen
var Beijing Platform for Action – handlingsplanen som løfter tolv kritiske
områder for kvinner og likestilling. Denne er 20 år etter fremdeles
det viktigste verktøyet man har internasjonalt for å fremme en helthetlig
kvinne- og likestillingspolitikk. FN markerer i 2015 Beijing+20
under møtene i FNs Kvinnekommisjon. Den slutterklæringen som FNs
medlemsland der blir enige om blir svært viktig som signal inn mot
sluttforhandlingene til de nye bærekraftsmålene.
Komiteen er bekymret over at
en rekke av FNs medlemsland ønsker å svekke kvinners rettigheter
og likestilling på områder som tilgang til god seksualundervisning
til jenter og gutter, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter,
implementering av lovgivning på vold mot kvinner og kvinners rett
til selvstendig økonomi. Ved markeringen av Beijing+20 og inn mot bærekraftsmålene
må kvinner som selv rammes høres.
Komiteen mener det er viktig
å styrke kompetansen på kvinner og utvikling, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 3 (2007–2008) og Innst. S. nr. 233 (2007–2008), jf. St.meld.
nr. 11 (2007–2008). Denne kompetansen må styrkes både i Norge og internasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti påpeker
viktigheten av at arbeidet med forberedelse til Beijing+20, tilstedeværelse
og oppfølging av møtet, og inkludering av diskusjoner derfra prioriteres
fra norsk side i det videre arbeidet mot nye bærekraftsmål.
Komiteen mener også
at det er viktig at det gjennom midlene som ligger i dette kapittelet
gis prioritet til inkludering av midler til reisestipend for kvinner
fra det globale sør, slik at de kan delta på FNs Kvinnekommisjons
møte i New York. Mange kvinner fra organisasjoner i det globale sør
har ikke selv midler til å delta, og den ordningen man har hatt
fra norsk side gjennom de siste 10 år med reisestipend formidlet
via FOKUS er et viktig instrument som bidrar til viktige perspektiver
og stemmer. I 2015 bør en slik ordning ytterligere prioriteres og
styrkes innen eksisterende budsjettmidler.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peker
på at likestilling er eit område der Noreg kan bidra med særskilt
kompetanse. Denne medlemen peker på at det i Sundvollen-plattforma
er det presisert at «Det er behov for å styrke kvinneperspektivet
i utviklingspolitikken», men at det er ikkje satt av friske midlar
til dette.
Denne medlemen slår fast at ei
særs viktig sak for å fremje likestilling er kampen mot barneekteskap.
Barneekteskap fører til vald mot born og det er i tillegg i mange
land den viktigaste årsaka til at jenter ikkje tek høgare utdanning.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å auke posten til
kvinner og likestilling med 100 mill. kroner ,og at desse midlane
øyremerkas til arbeid mot barneekteskap.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til høringsinnspill fra SRHR-nettverket som peker på at slik budsjettet nå
er satt opp, er det en reell nedgang på rundt 3.3 pst. i bevilgningen
til Kvinner og likestilling. Dette medlem etterlyser
en helhetlig satsing på kvinners rettigheter i forslag til statsbudsjett og
viser til at Sosialistisk Venstreparti øker posten med 50 mill.
kroner. Dette medlem viser til
at dette er en del av en større satsing på kvinner og likestilling
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som også omfatter
kap. 170 post 82.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti peker på at Stortinget i 2012
vedtok at inntil 100 mill. kroner av løyvingane skulle øyremerkast
til kvinner og tilpassing til klimaendringane, med hovudvekt på
klimarobust landbruk, noko som må følgjast opp i årets budsjett.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 765 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 4 573 000 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår for 2015 å bevilge 4 573 000 mill. kroner.
Komiteen støtter regjeringens
mål om at Norge skal ta lederansvar og engasjere seg i globale utdanningsspørsmål.
Å sikre barns rett til utdanning vil på sikt bidra til fattigdomsbekjempelse, arbeidsplasser,
næringsutvikling, bedret helse og ernæring, likestilling, fred og
demokrati.
Komiteen viser til at Norge også
har en internasjonal lederrolle i arbeidet for global helse og de
helserelaterte tusenårsmålene og støtter at oppnåelsen av tusenårsmålene
for helse og utdanning har en nær sammenheng; god helse bidrar til
bedre læring og høyere kunnskapsnivå bidrar til bedre helse.
Komiteen imøteser den økte satsingen
på bistand til utdanning, som foreslås med en nominell økning på
550 mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2014, til ca.
2 350 mill. kroner i 2015. Komiteen vektlegger særlig
viktigheten av satsingen på jenters utdanning samt utdanning i krise-
og konfliktsituasjoner, som er en investering i stabilitet, demokrati
og utvikling.
Komiteen mener at skoletilbud
til funksjonshemmede barn og barn i krigs- og konfliktområder bør
prioriteres.
Komiteen støtter den foreslåtte
økningen til global helse (post 70) med 150 mill. kroner til 2 915
mill. kroner i 2015 for å bidra til oppnåelse av tusenårsmålene
4 og 5 om reduksjon i barne- og mødredødelighet, og til oppnåelse
av tusenårsmål 6 om å stoppe spredning av hiv og aids, tuberkulose
og malaria. Komiteen peker på at spesielt kvinne-
og barnehelse er viktige fokusområder.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der post 70
er foreslått økt med 100 mill. kroner til forskning og utvikling av
vaksiner og medisiner for glemte sykdommer som rammer fattige. Dette
medlem viser til årets ebolaepidemi som illustrerer at selv
om det er stor vilje til å finansiere vaksinasjonsprogrammer i verden
er det liten vilje til å utvikle vaksiner og medisiner for sjeldne
og glemte sykdommer. Ebola hadde fram til det enorme utbruddet heller
begrenset oppmerksomhet. Dette medlem ber om at det
under denne satsingen settes av midler til å forske på sjeldne,
dødelige sykdommer.
Dette medlem vil vise til at
kun ca. 4,7 pst. av det globale nødhjelpsbudsjettet går til forebygging.
Mange av krisene vi i dag ser utspiller seg, inkludert utbruddet
av ebola, kunne hatt redusert omfang ved tidlig tilstedeværelse
og forebygging. Dette medlem mener det er viktig
å integrere et forebyggingsperspektiv også i den langsiktige bistanden. Dette
medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
der post 73 er foreslått økt med 15 mill. kroner, er øremerket for
å styrke funksjonshemmedes eget arbeid med inkluderende utdanning. Dette
er en del av en større satsing på funksjonshemmede i Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 4 431 800 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 3 525 600 |
Komiteen viser til
forslaget til bevilgning til FN-organisasjonene for 2014 på 3 525 600
mill. kroner, og at bistand til utdanning, tidligere bevilget under
post 72 og post 76 foreslås fra 2015 bevilget under kap. 169, ny
post 73 Utdanning. Bistand til klima- og miljøtiltak, tidligere
bevilget under post 76 og post 78, foreslås fra 2015 bevilget under
kap. 166 post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling.
Komiteen merker seg at Norge
forblir en av de største økonomiske bidragsyterne til FN, både absolutt
og relativt.
Komiteen understreker viktigheten
av at FNs ulike organisasjoner samlet og hver for seg ivaretar sine
kjernemandat og utfører sine oppgaver på en effektiv, velkoordinert
og kompetent måte.
Komiteen mener at en robust kjernefinansiering
er en forutsetning for at organisasjonen kan drives effektivt og
planmessig, og at FN kan være operativ i de mange tilfeller som
krever handling i krise- og nødstilfeller.
Komiteen merker seg at det til
FNs matvareprogram (WFP), som en sentral samarbeidspartner i akutte
krisesituasjoner, foreslås en økning med 42 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett i 2014.
Komiteen viser til at det i organisasjonen
er store ulikheter knyttet til resultat og effektivitet. Derfor
er det komiteens oppfatning at FNs evne til kontinuerlig effektivitet
og resultater må styrkes. Komiteen forutsetter derfor
at Norge er pådriver i arbeidet med å gjøre FN mer effektivt og
resultatorientert.
Komiteen merker seg ønsket om
å vektlegge prinsippet om byrdefordeling sterkere når kjernebidragene
skal fastsettes og derav den foreslåtte reduksjon i kjernebidraget
til UNDP i 2015, som følge av at Norges kjernebidrag til UNDP i
mange år har vært vesentlig høyere enn bidrag fra andre givere.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
peike på at det er svært vanskeleg for born å lære utan sikker tilgang
til vatn og ernæring.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslo å auke Noregs løyvingar til
UNICEF sitt programarbeid innan ernæring, sosial inkludering og
vern, samt vatn, sanitær og hygiene med 70 mill. kroner. Senterpartiet
føreslo og i sitt alternative budsjett å reversere regjeringa sitt
kutt i kjernebidraget til FNs utviklingsprogram med 30 mill. kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 334 500 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 2 022 000 |
Komiteen mener utviklingsbankene
er både viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere og sentrale
aktører i utviklingsdebatten. Komiteen vil framheve
Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe
fattigdom. Blant annet har Verdensbankens fond for de fattigste
landene (IDA) det siste tiåret bidratt til å gi over 100 millioner
barn muligheten til å gå på skole.
Komiteen har notert seg at norsk
støtte til Verdensbankens bidrag til «Global Partnership for Education»
og til Multi-donor Educations and Skills Fund (MESF) ikke lenger
går over dette kapitlets post 72, Samfinansiering, men er flyttet over
til en egen budsjettpost for utdanning på bistandsbudsjettet.
Komiteen er kjent med at den
norske samfinansieringsstøtten til Verdensbanken og de regionale
utviklingsbankene brukes strategisk for å påvirke og utvikle bankenes
politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer. Komiteen mener
Norge aktivt må arbeide for at de multilaterale finansinstitusjonene
både i sine skoleinvesteringer og andre programmer ivaretar funksjonshemmedes
behov og sikrer deres rettigheter i utviklingssamarbeidet.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 250 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 250 000 |
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) og regjeringens prioriteringer av internasjonal gjeldspolitikk. Komiteen viser
til at Norge i flere år har arbeidet for at gjeldsbyrden til de
fattigste og mest gjeldtyngede landene skal ned på et håndterbart
nivå, og at frigjorte betalingsplikter blir omdisponert til utviklingsfremmende
og fattigdomsreduserende tiltak.
Komiteen merker seg at for de
fattigste, mest gjeldsrammede landene tilsier dette fortsatt sletting
av både den bilaterale gjelden, landenes gjeld til internasjonale
finansinstitusjoner og landenes gjeld til private kreditorer. Komiteen viser
til at internasjonal økonomisk uro de siste åra har forsterket behovet
for å være ansvarlige långiver, og for å styrke fattige lands kapasitet
til å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøkonomisk politikk.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 455 326 000 |
Forslag Prop. 1 S (2014–2015) | 417 892 000 |
Komiteen viser til sine merknader
til Prop. 1 S (2014–2015) Svalbardbudsjettet for budsjettåret 2015.
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 8
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter |
Forsvarsdepartementet |
1700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 371 412 000 |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 32 679 000 |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 3 317 685 000 |
| 46 | Komponentutskifting, kan overføres | 104 274 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 1 541 795 000 |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 186 117 000 |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak
under Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 263 853 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning
| 206 600 000 |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet,
kan overføres | 14 829 000 |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | 55 037 000 |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter, kan overføres | 260 000 000 |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 821 908 000 |
1721 | | Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker | |
| 1 | Driftsutgifter | 34 050 000 |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | |
| 1 | Driftsutgifter | 204 437 000 |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 095 299 000 |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | 8 974 000 |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | 18 950 000 |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 226 167 000 |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 452 649 000 |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 573 004 000 |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 214 133 000 |
1735 | | Etterretningstjenesten | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 222 912 000 |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 937 193 000 |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
kap. 1760, post 45 | 983 759 000 |
| 44 | Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel, kan overføres | 66 533 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres,
kan nyttes under kap. 1761, post 45 | 5 935 893 000 |
| 48 | Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel, kan overføres | 80 764 000 |
| 75 | Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs
investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44 | 87 907 000 |
1761 | | Nye kampfly med baseløsning | |
| 1 | Driftsutgifter | 115 862 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 3 054 857 000 |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 716 975 000 |
1790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 034 780 000 |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter | 737 888 000 |
1792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter | 570 367 000 |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | |
| 1 | Driftsutgifter | 265 793 000 |
| 72 | Overføringer til andre | 2 492 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 8 | 43 817 827 000 |
Inntekter |
Inntekter under departementene |
4700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsinntekter | 2 320 000 |
4710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | |
| 1 | Driftsinntekter | 4 101 002 000 |
| 47 | Salg av eiendom | 171 701 000 |
4719 | | Fellesinntekter til foretak under Forsvarsdepartementet | |
| 1 | Driftsinntekter | 775 000 |
4720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | |
| 1 | Driftsinntekter | 69 682 000 |
4723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | |
| 1 | Driftsinntekter | 7 028 000 |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | |
| 1 | Driftsinntekter | 56 560 000 |
4731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsinntekter | 64 628 000 |
4732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsinntekter | 53 247 000 |
4733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsinntekter | 179 664 000 |
4734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsinntekter | 5 896 000 |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | |
| 1 | Driftsinntekter | 107 479 000 |
4760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | |
| 1 | Driftsinntekter | 1 069 000 |
| 48 | Fellesfinansierte investeringer, inntekter | 80 800 000 |
4790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsinntekter | 1 058 000 |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsinntekter | 686 454 000 |
4792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsinntekter | 10 368 000 |
4795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | |
| 1 | Driftsinntekter | 9 495 000 |
4799 | | Militære bøter | |
| 86 | Militære bøter | 500 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 8 | 5 609 726 000 |
| | Netto rammeområde
8 | 38 208 101 000 |
Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop.
1 S (2014–2015).
Ved vedtak i Stortinget 1. desember 2014 er
netto utgiftsramme for rammeområde 8 endelig fastsatt til kr 38 183
395 000, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). De fremsatte bevilgningsforslag
i innstillingen, bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden
§ 43.
Stortinget ga ved behandlingen av gjeldende langtidsplan,
jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), tilslutning
til at Forsvaret skal bidra til å oppfylle en rekke forsvarspolitiske
målsettinger. Disse er nærmere beskrevet i del I pkt. 1.1.1. gjeldende
langtidsplan i proposisjonen.
I proposisjonens del III gis det en omtale av
følgende tema:
Informasjonssaker
Sektorovergripende klima- og miljøpolitikk
Oppfølging av § 1a i likestillingsloven
NATOs vurdering av Norge
Lederes ansettelsesvilkår i heleide foretak
under Forsvarsdepartementet
Det vises også til proposisjonens fem vedlegg vedrørende:
Ordninger i tilknytning
til verneplikten
Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer
med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Budsjettstatistikk for perioden 2012–2015
Nøkkeltall for perioden 2012–2015
Forsvarets fremtidige styrkestruktur
Komiteen viser til
at fellesskapets midler skal forvaltes på en god og ansvarlig måte.
Forsvarets utvikling må derfor være preget av fremsynthet, langsiktighet,
forutsigbarhet og tilpasningsevne. Opprettholdelse av et robust
og tidsriktig forsvar krever et vedvarende og målrettet fokus for
å sikre at Forsvaret har evne til å utføre sine pålagte oppgaver
på en effektiv og troverdig måte i fred, krise og krig. Komiteen understreker
viktigheten et oppdatert forsvars- og beredskapsplanverk for evnen
til å løse oppgavene i krise og krig.
Komiteen merker seg at den forsvarspolitiske hovedprioritering
i 2015 er å følge opp gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren
for 2013–2016 i samsvar med Stortingets vedtak. Komiteen vil
understreke det kontinuerlige arbeidet med å realisere langtidsplanens
mål gjennom en reell styrking av operativ virksomhet og øvrige prioriterte
områder.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil rette særlig oppmerksomhet og ressurser mot Forsvarets evne
til å løse sine oppgaver i den øvre delen av krisespekteret, og
støtter en slik prioritering.
Komiteen viser til at ved utgangen
av 2014 vil Forsvarets deltakelse i ISAF-operasjonen i Afghanistan
bli avviklet, og bli avløst av operasjon Resolute Support Mission
(RSM) med fokus på rådgivning, opplæring og assistanse. Regjeringen
har varslet at Forsvaret fortsatt vil stille med et viktig bidrag
for sikkerheten i Kabul med norske spesialstyrker til rådgivning
og opplæring av den afghanske spesialpolitienheten i Kabul (CRU). Komiteen imøteser
regjeringens varslede evaluering av den samlede norske sivile og
militære innsats i Afghanistan. Regjeringen har i tillegg varslet
et norsk militært bidrag i den internasjonale koalisjonen mot ISIL,
til kapasitetsbygging av irakske sikkerhetsstyrker. Norge har samtidig
personell i flere FN-ledede internasjonale operasjoner. Komiteen vil
understeke viktigheten av at arbeidet for å ivareta våre veteraner
før, under og etter tjeneste følges opp med full kraft.
Komiteen mener det er svært viktig
at arbeidet med kompetansereformen i forsvarssektoren videreføres
i 2015 med full tyngde, jf. Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St.
14 (2012–2013) «Kompetanse for en ny tid».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at omfattende omstilling og modernisering over tid har resultert
i at Forsvaret i dag er et mer relevant sikkerhetspolitisk instrument
som bidrar til å ivareta norske interesser og verdier både nasjonalt
og internasjonalt. Den inneværende langtidsplanen for forsvarssektoren
ble behandlet i Stortinget 14. juni 2012, jf. Innst. 388 S (2011–2012)
til Prop. 73 S (2011–2012) Et forsvar for vår tid. Langtidsplanen
hviler på en meget nøktern og stram økonomisk ramme, og en rekke viktige
forutsetninger. Flertallet understreker viktigheten
av at hovedretningen i langtidsplanen følges opp og finansieres.
Samtidig må deler av langtidsplanen tilpasses i tråd med endringer
i det sikkerhetspolitiske trusselbildet, forandringer i planforutsetningene
og omgivelsene rundt oss. Flertallet viser til anskaffelsen
av nye kampfly og den store omstillingen i Luftforsvaret.
Flertallet viser til det siste
NATO-toppmøtet i Wales, og understreker og erkjenner utfordringen
i at flere land i alliansen fortsatt reduserer fremfor å styrke
sine forsvarsbudsjetter. Byrdefordelingen mellom USA og alliansen
øvrige medlemmer må forbedres. Flertallet vil vise til
at Norge prioriterer å modernisere og videreutvikle sine militære
kapasiteter slik at Forsvaret både skal bygge god operativ evne
hjemme, og kan ta sin del av ansvaret for å håndtere kriser internasjonalt.
Vekslende storting og regjeringer har over tid fattet beslutninger
om krevende omprioriteringer og omstilling, som Forsvaret deretter
har gjennomført lojalt. Forsvarsbudsjettene er opprettholdt på et
relativt jevnt nivå i en tid hvor svært mange allierte har vært
tvunget til å gjennomføre til dels betydelige reduksjoner. Samlet
sett har dette satt det norske forsvaret i en bedre situasjon sammenlignet
med mange andre land.
Flertallet vil likevel påpeke
at Forsvaret fortsatt står overfor betydelige utfordringer i det
å skape bærekraftig balanse mellom oppgaver, ressurser og struktur,
og at ambisjonsnivå og innretning særlig må revurderes i lys av
de grunnleggende endrede sikkerhetspolitiske forutsetningene i våre
nærområder. Flertallet har merket seg at dette vil
ligge til grunn for arbeidet med neste fagmilitære råd og langtidsplan for
sektoren. Flertallet forutsetter at en styrking av
den operative evnen har høyeste prioritet i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
betydningen av at Norge har et moderne og leveringsdyktig forsvar
med høy operativ evne. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende
terskel og ivareta et bredt spekter av oppgaver nasjonalt og internasjonalt.
Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal
vise evne og vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre
alliertes sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Disse
medlemmer vil anerkjenne den store innsatsen Forsvarets
personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.
Disse medlemmer viser til at
langsiktig satsing på forsvarssektoren, kombinert med omfattende
omstilling og modernisering, har resultert i at Forsvaret i dag
er et relevant sikkerhetspolitisk instrument som bidrar til å ivareta
norske interesser og verdier både nasjonalt og internasjonalt. Den
nye langtidsplanen for forsvarssektoren ble behandlet i Stortinget 14. juni
2012, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) Et
forsvar for vår tid. Langtidsplanen hviler på en nøktern og stram økonomisk
ramme, og en rekke viktige forutsetninger. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at langtidsplanen følges opp og finansieres knyttet
til anskaffelsen av nye kampfly og den store omstillingen i Luftforsvaret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til det siste NATO-toppmøtet i Wales,
og understreker og erkjenner utfordringen i at flere land i alliansen fortsatt
reduserer fremfor å styrke sine forsvarsbudsjetter. Byrdefordelingen
mellom USA og alliansens øvrige medlemmer må forbedres. Disse
medlemmer vil vise til at Norge prioriterer å modernisere
og videreutvikle sine militære kapasiteter slik at Forsvaret både
har god operativ evne hjemme, og kan ta sin del av ansvaret for
å håndtere kriser internasjonalt. Storting og regjering har i den
foregående langtidsplanperioden fulgt opp vedtatte planer med nødvendige
forslag til bevilgninger og økt forsvarsbudsjettene i en tid hvor
de fleste allierte reduserer. Samlet sett er det norske forsvaret
i en privilegert situasjon sammenlignet med mange andre land.
Tabellen under viser Prop. 1 S, budsjettforslaget til
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, samt
primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, slik de framkommer i tillegget til
finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag
i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S | H, FrP, Krf, V | A | KrF | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | |
Utgifter (i tusen kroner) |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 317 685 | 3 317 685
(0) | 3 317 685
(0) | 3 317 685
(0) | 3 317 685
(0) | 3 317 685
(0) | 3 282 685
(0) |
| 47 | Nybygg og nyanlegg | 1 541 795 | 1 541 795
(0) | 1 541 795
(0) | 1 541 795
(0) | 1 546 795
(+5 000) | 1 541 795
(0) | 1 541 795
(0) |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | | | | | | | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 186 117 | 186 117
(0) | 189 117
(+3 000) | 186 117
(0) | 186 117
(0) | 186 117
(0) | 189 117
(+3 000) |
1719 | | Fellesutgifter og
tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 263 853 | 263 853
(0) | 263 853
(0) | 263 853
(0) | 263 853
(0) | 263 853
(0) | 243 853
(0) |
| 71 | Overføringer til andre | 55 037 | 56 637
(+1 600) | 58 637
(+3 600) | 57 037
(+2 000) | 57 537
(+2 500) | 56 637
(+1 600) | 55 037
(0) |
1720 | | Felles ledelse og
kommandoapparat | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 821 908 | 3 821 908
(0) | 3 821 908
(0) | 3 821 908
(0) | 3 821 908
(0) | 3 821 908
(0) | 3 801 908
(0) |
1725 | | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under
Forsvarsstaben | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 095 299 | 2 095 299
(0) | 2 095 299
(0) | 2 095 299
(0) | 2 095 299
(0) | 2 095 299
(0) | 2 075 299
(0) |
1731 | | Hæren | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 226 167 | 5 226 167
(0) | 5 258 167
(+32 000) | 5 226 167
(0) | 5 276 167
(+50 000) | 5 226 167
(0) | 5 206 167
(0) |
1732 | | Sjøforsvaret | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 452 649 | 3 452 649
(0) | 3 472 649
(+20 000) | 3 452 649
(0) | 3 477 649
(+25 000) | 3 452 649
(0) | 3 432 649
(0) |
1733 | | Luftforsvaret | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 573 004 | 4 573 004
(0) | 4 593 004
(+20 000) | 4 578 004
(+5 000) | 4 573 004
(0) | 4 573 004
(0) | 4 553 004
(0) |
1734 | | Heimevernet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 214 133 | 1 214 133
(0) | 1 229 133
(+15 000) | 1 214 133
(0) | 1 244 133
(+30 000) | 1 208 133
(-6 000) | 1 194 133
(0) |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 937 193 | 1 937 193
(0) | 1 942 193
(+5 000) | 1 937 193
(0) | 1 937 193
(0) | 1 937 193
(0) | 1 917 193
(0) |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg
og nyanlegg | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 983 759 | 983 759
(0) | 983 759
(0) | 983 759
(0) | 983 759
(0) | 983 759
(0) | 963 759
(0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 5 935 893 | 5 904 332
(-31 561) | 5 938 893
(+3 000) | 5 935 893
(0) | 5 935 893
(0) | 5 935 893
(0) | 5 935 893
(0) |
1761 | | Nye kampfly med
baseløsning | | | | | | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 3 054 857 | 3 054 857
(0) | 3 054 857
(0) | 3 054 857
(0) | 3 054 857
(0) | 2 654 857
(-400 000) | 2 347 057
(-707 800) |
1790 | | Kystvakten | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 034 780 | 1 034 780
(0) | 1 044 780
(+10 000) | 1 034 780
(0) | 1 052 280
(+17 500) | 1 034 780
(0) | 1 034 780
(0) |
1792 | | Norske styrker i
utlandet | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 570 367 | 570 367
(0) | 570 367
(0) | 570 367
(0) | 570 367
(0) | 570 367
(0) | 405 367
(-165 000) |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 265 793 | 265 793
(0) | 267 793
(+2 000) | 265 793
(0) | 265 793
(0) | 265 793
(0) | 265 793
(0) |
| | 0,5 % effektivisering i total ramme fordelt på flere poster | | | | | | | (-215 000) |
| | Sum utgifter | 43 817 827 | 43 787 866
(-29 961) | 43 931 427
(+113 600) | 43 824 827
(+7 000) | 43 947 827
(+130 000) | 43 413 427
(-404 400) | 42 733 027
(-1 084 800) |
Inntekter (i tusen kroner) |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | | | | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 107 479 | 102 224
(-5 255) | 107 479
(0) | 107 479
(0) | 107 479
(0) | 107 479
(0) | 107 479
(0) |
| | Sum inntekter | 5 609 726 | 5 604 471
(-5 255) | 5 609 726
(0) | 5 609 726
(0) | 5 609 726
(0) | 5 609 726
(0) | 5 609 726
(0) |
| | Sum netto | 38 208 101 | 38 183 395
(-24 706) | 38 321 701
(+113 600) | 38 215 101
(+7 000) | 38 338 101
(+130 000) | 37 803 701
(-404 400) | 37 123 301
(-1 084 800) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre. Flertallet foreslår følgende endringer,
kap. 1760 post 45 reduseres med 31 561 000 kroner og kap. 4740 post
1 utgifts- og inntektspost reduseres med 5 255 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget
viderefører sine målsettinger om å utvikle et sterkt og moderne forsvar
med evne til å løse nasjonale oppgaver og bidra effektivt i alliert
og internasjonalt samarbeid for sikkerhet og fred. Disse
medlemmer er i likhet med regjeringen opptatt av at maktbruk
eller trussel om maktbruk mot Norge ikke skal kunne gi avgjørende
innflytelse på noen del av norsk politikk, det er derfor gledelig å
se at regjeringens budsjettforslag tar dette på alvor. Disse
medlemmer er positive til at regjeringen vil sikre at Norge
har et reelt terskelforsvar med robuste og fleksible operative avdelinger
som kan håndtere skiftende utfordringer i lys av det til enhver
tid gjeldende trusselbildet.
Disse medlemmer er tilfredse
med at regjeringen i budsjettforslaget foreslår er en økning på
2,7 mrd. kroner til anskaffelse av nye kampfly med baseløsning. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen legger opp til å anskaffe
ytterligere seks F-35 med planlagt levering i 2019. Dette er etter disse
medlemmers oppfatning viktig for å sikre operativ kapasitet
i Luftforsvaret de kommende år.
Disse medlemmer er også tilfredse
med at regjeringens bevilgningsforslag gir rom for økt aktivitet
og operativ evne. Disse medlemmer merker seg videre
at budsjettforslaget gir tilstrekkelig aktivitet i en kritisk omstillingsfase i
Luftforsvaret i tillegg til å styrke Forsvarets beredskap. Disse
medlemmer ser positivt på at Hærens operative evne vil øke
blant annet gjennom å bedre kvalitet og tilgjengelighet på materiell
og logistikk. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
i tråd med regjeringsplattformens intensjon gir økt utdanningsnivå
i Brigade Nord. Disse medlemmer støtter at regjeringen
legger opp til ytterligere kompetansehevende kurs og befalstrening
i Heimevernet, noe som vil øke Heimevernets evne til å bistå sivil sektor
i samfunnssikkerhetsarbeidet. Disse medlemmer merker
seg at i tråd med langtidsplanen for Forsvaret 2013–2016 vil den
planlagte nedtrappingen av Norges styrkebidrag til ISAF-operasjonen
i Afghanistan fortsette. Disse medlemmer støtter
regjeringens forslag om å bevilge 33 mill. kroner til å redusere
responstiden for helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss og
merker seg at regjeringen viderefører arbeidet med oppfølging og
ivaretakelse av personell før, under og etter tjeneste i utenlandsoperasjoner,
og at det foreslås å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen
for personell med psykiske belastningsskader etter operasjoner i
utlandet med 64 mill. kroner.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at regjeringen har vedtatt at det skal utarbeides
en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og at Forsvarssjefen skal
utarbeide et nytt helhetlig fagmilitært råd som skal legge føringer
for den videre utviklingen av Forsvaret og forsvarssektoren som
helhet og hvilke ressurser som kreves for å oppfylle målsettingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
under rammeområde 8 til sitt budsjettopplegg slik det fremgår av
Innst. 2 S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015)
og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015), samt Innst. 2 S Tillegg 1
(2014–2015).
Disse medlemmer vil følge opp
og gjennomføre Langtidsplanen for Forsvaret og vil styrke bevilgningen
under Forsvarsdepartementets område. Norge må ta sin del av ansvaret
i NATO, i en tid da mange allierte kutter i sine forsvarsbudsjetter. Disse
medlemmer viser til at det fremlagte forsvarsbudsjettet
øker korrigert for pris og lønnskompensasjon og andre tekniske endringer
med 1,460 mrd. kroner (3,4 prosent). Dette er en varslet økning
for å betale for nye kampfly til Forsvaret, litt under ambisjonen
om en økning på 1,5 mrd. kroner i den vedtatte langtidsplanen for
Forsvaret. Utviklingen i Europa og Midtøsten viser viktigheten av
fortsatt å modernisere Forsvaret og styrke den operative evnen.
Disse medlemmer viser til at
det alternative forlaget til budsjett fra Arbeiderpartiet, jf. Innst. 2
S (2014–2015), jf. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015),
styrker forsvarsbudsjettet med 60 mill. kroner. Disse medlemmer viser
videre til at Arbeiderpartiet i forslaget som følger av budsjettavtalen,
jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), styrker forsvarsbudsjettet
med 113,6 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
den videre gjennomføringen av kampflyanskaffelsen, den store omstillingen
i Luftforsvaret og en fortsatt modernisering av Hæren og Heimevernet,
vil være viktig for et moderne forsvar. Disse medlemmer understreker
at Kystvakten styrkes til økt seiling i våre nordlige havområder.
Det legges videre til rette for økt innsats for beredskap, ressursforvaltning
og tilstedeværelse fra alle forsvarsgrener. Arbeiderpartiet vil
i tillegg prioritere verkstedsvirksomheten i forsvarsgrenene for
å styrke den operative evnen og understøttelsen av forsvarsgrenene,
blant annet ved å styrke Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)
som har fått et krav til interneffektivisering på 100 mill. kroner.
I tillegg vil disse medlemmer prioritere en fortsatt
styrking av Hæren og Heimevernet i tråd med langtidsplanens forutsetninger.
Disse medlemmer vil styrke innsatsen
for forskning blant annet på voldelig ekstremisme og særskilt høyreekstremisme
og vil redusere regjeringens kutt i forskning og utvikling (FoU). Vi
vil prioritere forskningsinnsats knyttet til norsk forsvarsindustri
for å sikre strategisk eierskap i en viktig industri for landets
sikkerhet. Vi vil videre redusere kuttene i støtten til de frivillige
organisasjonene, samt styrke Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon
(FAKT) blant annet for å følge opp målsettingene i Innst. S. nr. 295
(2008–2009), jf. St.meld. nr. 33 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen, jf.
Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der regjeringens avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreform settes til 0,6 prosent. Dette utgjør sammen med
regjeringens budsjettforslag som ikke skjermer forsvarssektoren
fra et dobbelt effektiviseringskrav, et trippelt krav til effektivisering for
Forsvaret. Samlet sett utgjør et trippelt effektiviseringskrav,
et flatt kutt under Forsvarsdepartementets budsjettområde på over
113 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret har tatt ut en samlet, dokumenterbar effektiviseringsgevinst
på over 40 mrd. kroner siden årtusenskiftet, som tilsvarer mer enn
et årlig forsvarsbudsjett. Disse medlemmer understreker
at dette i sum utgjør en av de mest omfattende omstillingsprosesser
i det offentlige Norge, og har muliggjort en betydelig styrking og
modernisering av Hæren og Heimevernet, innfasing og drift av nye
fregatter, korvetter, helikoptre og transportfly, betydelig fornyelse
av Kystvakten og styrking av Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
og Cyberforsvaret.
Disse medlemmer viser til at
Forsvaret er vesentlig styrket, og forsvarssektoren er en del av
staten som allerede drives svært effektivt. Kravet til interneffektivisering
i Forsvaret for 2015 som følger av langtidsplanen for Forsvaret, er
på 193 mill. kroner. Et ytterligere krav til interneffektivisering,
som ikke investeres i prioritert virksomhet, fremstår som meget
urimelig for en sektor som har vist betydelige resultater knyttet
til effektiv forvaltning av fellesskapets ressurser.
Disse medlemmer prioriterer å
redusere det reelle kuttet i forsvarsbudsjettet som følger av regjeringens
(80 mill. kroner) og budsjettavtalens (33 mill. kroner) tre ulike
krav til interneffektivisering i Forsvaret. Disse medlemmer viser
til at verden rundt oss er i sterk sikkerhetspolitisk endring. Dette
har konsekvenser også for norsk forsvarspolitikk. Disse medlemmer prioriterer
derfor i sitt budsjettforslag å reversere det fremlagte forsvarsbudsjettets
doble og budsjettavtalens triple effektiviseringskrav for Forsvaret.
Dette vil etter disse medlemmers syn skape bedre
balanse mellom bevilgninger, struktur og oppgaver. Disse
medlemmer prioriterer en styrking av budsjettet under Forsvarsdepartementets
område for å følge opp langtidsplanens forutsetninger og bidra til
å sikre økt operativ aktivitet og evne i Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre i budsjettavtalen ble enig om rammene for forsvarsbudsjettet
i 2015 og viser til felles merknader om dette.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo at ramme 8 ble
økt med 7 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å tilbakeføre regjeringens
foreslåtte kutt i bevilgningen til Det frivillige Skyttervesen på
2 mill. kroner, samt å øke bevilgningen til Rygge beredskapssenter med
5 mill. kroner.
Dette medlem har merket seg det
mandat Forsvarssjefen har fått for utarbeidelse av sitt faglige
råd før vedtak av ny langtidsplan for Forsvaret. Dette medlem vil
understreke at det gjennom de siste langtidsplanene har funnet sted en
betydelig modernisering av Forsvaret, men vil understreke at endringene
i det sikkerhetspolitiske bildet og i den teknologiske utvikling stadig
skaper nye behov for tilpasninger for å sikre et operativt og fleksibelt
forsvar med evne til å møte et bredt spekter av nye utfordringer.
Dette medlem mener utviklingen
i økende grad gjør internasjonalt samarbeid på forsvarsområdet nødvendig.
Samtidig må folkeretten bygges ut. Dette medlem vil
også framheve den betydning forpliktende og verifiserbare avtaler
om rustningskontroll og nedrustning vil ha for å skape økt sikkerhet
i tiden framover.
Dette medlem vil framheve behovet
for nok trening, øvelse og drift av de avdelinger og kapasiteter
som Forsvaret er oppsatt med. Dette medlem mener
tiltak for å sikre nødvendig personelltilgang, beholde personell
med verdifull erfaring og spisskompetanse samt kompetansehevende
tiltak er viktig for at Forsvarets kapasiteter skal kunne være fullt
ut operative.
Dette medlem viser videre til
betydningen av å beholde og gjenrekruttere personell fra det nedlagte
HV016, som hadde verdifull spisskompetanse som Forsvaret trenger
bl.a. av beredskapshensyn og til sikring av nøkkelpersonell og viktige
installasjoner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar
at det overordna målet med den norske forsvarspolitikken er å ha
eit forsvar som evnar å hevde norsk suverenitet, sikre nasjonale interesser
og medverke til internasjonal stabilitet. Denne medlemen foreslår
å styrkje løyvingane til Forsvaret med 130 mill. kroner. Hovudoppgåva
til Forsvaret er å forsvare norsk territorium. Dette er ei oppgåve
som krev store ressursar og politisk prioritet. Noreg har eit landareal
på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Vi skal
forsvare eit havområde som har nær same storleik som Middelhavet.
Noreg har ein kyst som er rik på energiressursar og fisk. Ressursrike
område er tradisjonelt meir utsette for konfliktar, noko som krev
ein medviten strategi for norsk forsvarspolitikk.
Det er grunn til å påpeike at den internasjonale situasjonen
har utviklingstrekk som berører Noreg og som gir grunn til bekymring.
Noreg og Skandinavia er av større strategisk tyding enn nokon gong
over Nordområda, Polhavet, regionalt over Østersjøen og i det transatlantiske
rom. Den internasjonale situasjonen verkar meir spent og omskifteleg
enn på lenge. I 2014 har vi opplevd omfattande, skarpe militære
operasjoner i hjarte av Europa for første gong etter 1945.
Denne medlemen ynskjer eit folkeforsvar
– eit forsvar av folket for folket. Gjennom verneplikta sikrar vi
ei breiast muleg rekruttering til Forsvaret. Eit folkeforsvar må
vere sett saman av heile folket. Dei best egna og motiverte kan
då velje å halde fram si militære karriere etter avtent verneplikt.
Eit folkeforsvar har ein sterk inkluderande effekt, samstundes som
eit folkeforsvar har eit viktig demokratisk element; eit forsvar
samansett av heile folket er viktig for legitimiteten til Forsvaret.
For å kunne forsvare heile landet er vi avhengig av
at det bur folk over heile landet, og at folk har naudsynt kompetanse
til å forsvare landet når det trengs. Difor ynskjer Senterpartiet
å styrkje Heimevernet. Forsvaret må sikrast auka ressursar for øving
og trening av Heimevernet. Slik kan Noreg sikre eit forsvar med
tilstrekkeleg volum og som er uthaldande i kriser og forsvar av
landet.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett for 2015 føreslo å løyve 130 millionar
meir til Forsvaret samanlikna med regjeringa sitt opphavlege budsjett. Senterpartiet
har i sitt alternative statsbudsjett føreslått å styrkje følgjande
postar samanlikna med det regjeringa føreslo i Prop. 1 S (2014 – 2015):
+ 50 mill. kroner til Hæren. Hæren er det viktigaste
verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet over eige territorium.
Det er store behov mellom anna for ammunisjon og trening. Senterpartiet
foreslo difor i sitt alternative budsjett å auke denne posten med
50 mill. kroner.
+ 25 mill. kroner til Sjøforsvaret. Sjøforsvaret opplever
store utfordringar i bemanningssituasjonen og belastningar på mannskap
på enkelte kompetanseområde. Senterpartiet auka løyvinga med 25
mill. kroner i sitt alternative budsjett.
+ 30 mill. kroner til Heimevernet. Heimevernet skal
gjennom sin desentraliserte og landsdekkande struktur kunne medverke
i både militære og sivile oppdrag i heile landet. Senterpartiet auka
løyvinga til Heimevernet med 30 mill. kroner, der desse midlane
går til opptrapping av treningsfrekvens, trening to av tre år i
staden for dagens eitt av tre år, og investering i ammunisjon og
utstyr.
+ 17,5 mill. kroner til Kystvakta. Kystvakta
er sentral i å hevde Noregs suverenitet i strategisk viktige havområde.
Senterpartiet føreslo i sitt alternative budsjett at løyvinga til
Kystvakta vert auka med 17,5 mill. kroner.
+ 5 mill. kroner til Forsvarsbygg – øyremerka midlar
til Ørlandet. Senterpartietføreslo i sitt alternative å auke driftsmidlane
til Forsvarsbygg med 5 mill. kroner, og øyremerke desse midlane til
å framskunde utgreiingsarbeidet med flytting av gardsbruk og hus
på Ørlandet, grunna det høge støynivået frå flybasen.
+ 2,5 mill. kroner til Det frivillige Skyttarvesen.
Det frivillige Skyttarvesen gjer ein stor samfunnyttig aktivitet
ved mellom anna å tilby trygg våpenopplæring til nye skyttarar.
DFS gir òg ei viktig støtte til Heimevernet gjennom deira tilrettelegging
av skytebanar. Senterpartiet foreslo i
sitt alternative budsjett å auke støtta til DFS med 2,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme
8 settes til 37 803 701 000 kroner, som er en reduksjon i forhold
til regjeringens forslag på 404 400 000 kroner.
Dette medlem mener at norsk sikkerhet
best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i flest
mulig land, kombinert med reell vilje til en rettferdig internasjonal
utvikling. Økt handel, samkvem, samarbeid og dialog er de beste
virkemidlene for fred mellom ulike stater. NATO og det transatlantiske
samarbeidet skal forbli hjørnesteiner i norsk sikkerhetspolitikk, samtidig
som det forsvarspolitiske samarbeidet i Norden og med EU videreutvikles.
Dette medlem mener at Norges
rolle som forvalter av ressurser og vår geopolitiske plassering krever
et selvstendig norsk forsvar og deltakelse i forpliktende internasjonalt
samarbeid. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene
rettigheter og utøve myndighet i norske områder.
Dette medlem foreslår ikke omfattende
endringer av budsjettopplegget for rammeområde 8 i 2015, men varsler
et sterkere fokus fra Venstres side på å sikre tilfredsstillende
driftsvilkår for Forsvaret innenfor vedtatte rammer.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at det er en balanse mellom drift og investeringer i
Forsvaret. Over flere år ser man at investeringene ikke står i forhold
til den driften det legges opp til.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative budsjett la opp til et kutt på 400 mill. kroner som
et rammekutt i nasjonal våpenutvikling, logistikk, logistikkutrustning
og programmeringslaboratorium, nye kampfly. Det er budsjettert med
1,8 mrd. kroner i 2015 i tillegg til 2 mrd. kroner til innkjøp av
kampfly. Dette medlem er av den klare oppfatning,
ut fra erfaring med tidligere budsjett, at dette er summer som ikke står
i forhold til hva som vil bli brukt i 2015.
Dette medlem viser til at HV016
ble nedlagt og dimittert av forsvarssjefen våren 2011. Selv om det
har vært uenighet knyttet til hvorvidt de nedlagte HV016-avdelingene
burde gjenopprettes, har det vært unison enighet om at Forsvaret
måtte søke å beholde personellets meget høye kompetanse. Det har
man ikke klart. Det vil derfor være fornuftig å gjenrekruttere personellet
som Forsvaret har mistet gjennom nedleggelsen av Heimevernets spesialavdeling
HV016.
Dette medlem vil i Venstres alternative
budsjett legge opp til en reversering av kuttet i Det frivillige
Skyttervesenet på 1,6 mill. kroner. Det frivillige Skyttervesen
er en viktig del av det norske forsvaret.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at Norge har et sterkt og moderne forsvar som kan
forsvare landet vårt mot trusler. De siste årene har forsvaret blitt
styrket og modernisert, og langtidsplanene for Forsvaret har blitt
fulgt opp.
Dette medlem viser til at Forsvaret
skal være tilpasset de reelle sikkerhetsutfordringene vi står overfor. Dette
medlem mener utgangspunktet skal være våre nasjonale sikkerhetsoppgaver
innenfor et tett nordisk samarbeid. Kapasiteten til å forsvare Norge
og forvalte de norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets
prioriteringer.
Dette medlem viser til at det
blant NATO-landene bare er USA som bruker mer på forsvar per innbygger
enn Norge. Det er etter Sosialistisk Venstrepartis oppfatning ikke
en riktig prioritering å øke forsvarsutgiftene videre. Vi er allerede på
topp i Europa når det kommer til forsvarsutgifter per innbygger,
og vår sikkerhet avhenger dessuten av en rekke andre forhold som
vi styrker innsatsen mot, som terror, klimatrusselen og den globale
flyktningkrisen. Sosialistisk Venstreparti foreslo derfor i sitt
alternative statsbudsjett et generelt effektiviseringskutt i forsvaret på
0,5 pst.
Dette medlem viser det fagmilitære
rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte med at antallet
kampfly ikke kunne underskride 27–42 kampfly for å kunne betegnes
som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet». Sosialistisk
Venstreparti mener kapasiteten til å forsvare Norge og forvalte
de norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets prioriteringer
og foreslår derfor en reduksjon i antallet kampfly Norge skal bestille. Dette
medlem viser også til at flere partnernasjoner (Canada, Italia,
Nederland og Danmark) allerede har nedjustert sine planlagte anskaffelser,
og mener at Norge også kritisk må gjennomgå sin bestilling.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti mener det er uklokt med nye år med militært engasjement
i Afghanistan. Sosialistisk Venstreparti kutter derfor i bevilgningene
over forsvarsbudsjettet og satser på sivil utviklingshjelp over
bistandsbudsjettet. Sosialistisk Venstreparti mener Norge de neste
årene bør ta et særlig ansvar for å delta i militære operasjoner
i FN-regi.
Dette medlem viser til at Norges
og Europas sikkerhet må etableres gjennom fellesskap og samarbeid,
ikke i opprustning .
Regjeringen Solberg la 8. oktober frem Prop.
1 S (2014–2015). I del 2 til Prop. 1 S (2014–2015) fra Forsvarsdepartementet
gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine
forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programområde
04 militært forsvar.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 8 er gitt nedenfor.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 402 761 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 404 091 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 246 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 2 320 |
Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementets
driftsbudsjettramme for 2015 reduseres med 8,1 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2014 og at dette kommer som følge av en
reell budsjettreduksjon og effekten av departementets effektivisering. Komiteen merker
seg at dette i hovedsak er knyttet til produktivitetsforbedring av
Forsvarsdepartementets funksjoner og arbeidsoppgaver for å kunne
frigjøre ressurser til operativ virksomhet i Heimevernet, samt arbeidet med
kompetansereformen i Forsvarsdepartementet.
Komiteen merker seg videre at
utgiftene dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter
som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon,
kompetanseoppbygging, utgifter til husleie, vedlikehold og drift
av bygningsmassen. I tillegg dekker posten Forsvarsdepartementets
utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets spesialutsending til
den norske ambassaden i Washington, en stilling som assisterende
forsvarsråd i EU-delegasjonen, etisk råd og dekorasjonsråd, samt forvaltningsoppdrag
som Forsvarets forskningsinstitutt utfører for departementet.
Komiteen merker seg at midler
til forskning og utvikling er foreslått videreført på om lag samme reelle
nivå som saldert budsjett for 2014. Komiteen ser
positivt på at departementet legger opp til å tildele forskningsstøtte
til relevant oppdrags- og bidragsforskning som skal sikre en informert
debatt av interesse for forsvarssektoren. Komiteen støtter
at forskning på HR, kompetanse, læring, kultur og ivaretakelse av
personellet skal prioriteres og at nye prosjekter relatert til personell
i internasjonal tjeneste og studier knyttet til innføring av allmenn
verneplikt vil igangsettes.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 4 787 571 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 4 963 754 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 4 049 754 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 4 272 703 |
Komiteen viser til at Forsvarsbygg
er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet, med ansvar
for å levere eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalte
forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg
dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for
utførte oppdrag og bevilgninger.
Komiteen viser til at det i Prop.
1 S (2014–2015) understrekes at effektiviseringsarbeidet i Forsvarsbygg
skal fortsette og at tildelte ressurser skal forvaltes forsvarlig. Komiteen forutsetter
at eiendomsforvaltningen, herunder både vedlikehold, anskaffelser
og avhendinger, skjer i samsvar med regelverket og på en måte som sikrer
Forsvarets verdier og realiserer inntektspotensialet ved salg.
Komiteen har merket seg at budsjettforslaget innebærer
at Forsvarsbygg får noe lavere bevilgninger til post 46, Komponentutvikling
og post 47 Nybygg og nyanlegg, mens det foreslås en økning av driftsutgiftene,
i hovedsak på grunn av økte pensjonsforpliktelser i Statens Pensjonskasse.
Komiteen har merket seg at nedgangen
i post 46 skyldes at departementet ikke ser behov for å videreføre
ekstraordinært vedlikehold av nasjonale festningsverk i 2015. Komiteen har
notert seg at reduksjonen i post 47, Nybygg og nyanlegg, bl.a. skyldes
behovet for å dekke opp økte pensjonsforpliktelser og at reduksjonen medfører
at enkelte planlagte investeringsprosjekter vil måtte terminere
eller utsettes.
Komiteen vil understreke behovet
for å synliggjøre de faktiske kostnader ved bruk og forvaltning
av forsvarssektorens EBA-portefølje. Komiteen er
opptatt av at forvaltningen må skje på en kostnadseffektiv måte
overfor brukerne i Forsvaret i tråd med behov, bestilling og intensjon. Komiteen ber
departementet vurdere om en langt sterkere koordinering mellom Forsvarsbygg
og Statsbygg bør utredes.
Komiteen viser til at arbeidet
med tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt til sivile formål startet opp
i 2006 og er beregnet ferdig i 2020. Komiteen er
opptatt av at det tidligere skytefeltet blir ryddet på en mest mulig
sikker og effektiv måte, slik at sikkerheten under arbeidet og etter
ferdigstillelse vil vær best mulig. Komiteen oppfatter at
det er utfordringer blant annet knyttet til teleutfordringer i forbindelse
med klareringen av området. Komiteen forventer at
regjeringen ser på tekniske løsninger, som er utviklet de senere
år, for å gjøre arbeidet mest mulig risikofritt og gi et best mulig
resultat. Og at eventuelle merkostnader blir bevilget for å sikre
at ferdigstillingen skjer til fastsatt tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at Forsvarsdepartementet har besluttet at Forsvarsbyggs enerett
og plikt til å levere renholdstjenester til Forsvaret opphører snarest,
og senest innen 1. august 2015. Forsvarsministeren har besluttet
at Forsvaret i framtida skal anskaffe renholdstjenester basert på
konkurranse i det kommersielle markedet. Disse medlemmer viser
til at dette berører ansettelsesforholdet for nærmere 400 renholdere landet
over, med kompetanse og fagbrev som er en viktig ressurs for Forsvaret,
jf. Innst. 384 S (2012–2013) til Meld. St. 14 (2012–2013). Disse
medlemmer ber om en nærmere begrunnelse fra statsråden for
hvilket grunnlag departementets beslutning er basert på, med en særlig
redegjørelse om hvordan ansattes pensjonsforhold er vurdert.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 180 600 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 186 117 |
Komiteen merker seg
at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt
(FFI) er videreført på samme reelle nivå som saldert budsjett for
2014. Komiteen merker seg videre at det legges opp
til nok en effektiviseringseffekt utover saldert budsjett for 2014,
som er beregnet til å gi effekt på posten med 0,9 mill. kroner.
Komiteen registrerer at i overkant
av 20 pst. av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen og
at dette er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige
kompetanseoppbygging. Videre vil komiteen understreke
viktigheten av instituttets selvstendige rådgivende rolle overfor
Forsvarsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til Norges fraværende
satsing på forskning på høyreekstremisme og mener dette er høyst
kritikkverdig. Disse medlemmene viser til en økning
i sine alternative budsjett på 3 mill. kroner til å styrke forskning
på voldelig ekstremisme, og for å opprettholde og styrke kompetansemiljøet
ved FFI knyttet til høyreekstremisme.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 750 391 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 800 319 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 750 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 775 |
Komiteen ser at kapitlet
dekker fellesutgifter i tilknytning til Forsvarsdepartementet, dekning av
uforutsette utgifter som trenger rask avklaring, tilskudd til frivillige
organisasjoner og Norges tilskudd til NATOs ulike driftsbudsjett.
Komiteen merker seg at både Forsvarsdepartementet
og Forsvaret tidligere har tildelt midler til organisasjoner som
arbeider for synliggjøring, ivaretakelse, anerkjennelse og tilrettelegging
for veteraner. Komiteen registrerer at fra 2015 vil forvalting
av tilskudd til dette formålet i sin helhet delegeres til Forsvaret. Komiteen tar
til etterretning at posten til disse formål foreslås redusert nominelt
med 16,8 mill. kroner, og at den reelle nedgangen i forslaget er
på 7,0 mill. kroner.
Komiteen viser til opprettelsen
av et professorat som vil få ansvar for å holde oppe og videreutvikle
vår kunnskap om annen verdenskrig. Dette er spesielt viktig med
tanke på at vi i 2015 skal markere 70-årsjubileet for frigjøringen
av Norge.Komiteen mener
at dette professoratet bør opprettes på Universitetet i Oslo slik
at det kan innlemmes i sentrale fagmiljøer på dette feltet.
Komiteen viser til at budsjettavtalen
reverserer kutt i støtten til enkelte av de frivillige organisasjonene. Komiteen forutsetter
at støtten til Folk og Forsvar videreføres for å ivareta viktig
informasjonsarbeid om transatlantisk sikkerhetssamarbeid. Dette
er særskilt viktig for å stimulere unges grunnleggende forståelse
av de ulike sammenhengene innen forsvars- og sikkerhetspolitikk
med et sikkerhetsbilde som er i endring internasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene
sikrer at støtten til Det frivillige Skyttervesen (DFS) blir opprettholdt
reelt på samme nivå som i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at støtten
til DFS over kap. 1719 derfor økes med 1,6 mill. kroner ut over regjeringens
forslag.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
DFS’ store samfunnsnyttige aktivitet og ber regjeringa leggja fram
forslag til finansiering og innretningar for DFS, slik at viktige
samfunnsoppgåver og aktivitet vert oppretthalde. DFS må gjevast
føreseielege råmer for organisasjonen si vidare drift og planlegging
av aktivitet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Solli-utvalet si rapport og regjeringa si utgreiing om innretning
på framtidig støtte til Det frivillege Skyttarvesen (DFS). Denne
utgreiinga er ikkje fullført og konkludert. Denne medlemen viser
til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett, der partiet har
foreslått å auke løyvingane til DFS med 2,5 mill. kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 3 872 711 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 3 821 908 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 67 925 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 69 682 |
Komiteen merker seg
at bevilgningen til felles ledelse og kommandoapparat reelt øker
med 24 mill. kroner. Utover denne økningen kommer effekten av effektivisering
på 26 mill. kroner slik at handlingsrommet øker med i overkant av
50 mill. kroner. Komiteen ser at dette medfører at Forsvarets
sanitet, Cyberforsvaret, Forsvarets høgskole, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarets
spesialstyrker og Forsvarets operative hovedkvarter vil kunne videreføre
sin aktivitet i 2015 på om lag samme nivå som i 2014.
Komiteen vil understreke viktigheten
av en sterk og tydelig militær ledelse der Forsvarets operative
hovedkvarter (FOH) har kapasitet og evne til å planlegge og lede
nasjonale og internasjonale operasjoner og fellesoperasjoner. Som operativ
ledelsesenhet må FOH sørge for at oppgaveporteføljen som er gitt,
løses på en forsvarlig måte. Det at FOH knytter seg nærmere til NATOs
nye kommandostruktur vil være et viktig grep for å gi alliansen
en mer synlig rolle i nord og tydeliggjøre viktigheten av nordområdene.
Komiteen registrerer at alliert
treningssenter i Porsangermoen er akkreditert i NATO som Centre
of Excellence for Cold Weather Operations og at Alliert treningssenters
virksomhet videreføres på samme nivå som i 2014.
Komiteen viser til viktigheten
av investeringer i Cyberforsvaret slik at sektoren oppnår en mer helhetlig
styring og ledelse innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT). Komiteen mener dette sikrer at Forsvaret får
en mer effektiv informasjonsutveksling, felles situasjonsforståelse
og økt tempo og presisjon i kommandokjeden. Det vil gi økt operativ
evne å ha IKT-systemer som samvirker både nasjonalt og internasjonalt. Komiteen støtter
derfor tiltak som reduserer sårbarheten i samfunnet, og ser at utskifting
av gamle systemer til fordel for nye mer optimale løsninger vil
bidra til dette.
Komiteen vil understreke viktigheten
av en enhetlig, robust og fremtidsrettet IKT-evne i Forsvaret, med
det hovedoppdrag å opprettholde, sikre og forsvare Forsvarets informasjons-
og kommunikasjonssystemer.Komiteen vil
også understreke viktigheten av god sanitetsstøtte før, under og
etter militære operasjoner i nasjonal og internasjonal tjeneste
og ser positivt på kompetanseoppbygging i et flernasjonalt samarbeid og
samarbeid med det sivile helsevesenet. Komiteen støtter
at arbeidet videreføres for oppbyggingen av robusthet og tilgjengelighet
i FSANs kapasiteter både på kompetanse- og materiellsiden.
Komiteen viser også til det pågående
oppdraget som videreføres i 2015 knyttet til vernepliktige og vervede
mannskaper i form av karriereveiledning, individuelt tilpasset kompetanseheving,
jobb- og karrierekurs samt studiepoenggivende emner i førstegangstjenesten som
gjennomføres ved Forsvarets Høgskole.
Komiteenviser
videre til at Forsvarets spesialstyrker ble etablert som egen driftsenhet 1. januar
2014, og ser positivt på den permanente økte finansieringen av Marinejegerkommandoen for
å styrke den nasjonale beredskapen. Komiteenvil videre peke på tiltaket med styrking
av budsjettet for å rekruttere kvinner til operative stillinger
i Forsvarets spesialkommando og etablere en kvinnelig jegertropp,
og støtter dette.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 32 363 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 34 050 |
Komiteen registrerer at det
budsjetteres med 34 050 000 kroner i 2015 til felles ledelse av Forsvaret
spesialstyrker. Komiteen ser at bevilgningen videreføres
på samme reelle nivå som for saldert budsjett i 2014.
Komiteen viser til at spesialstyrkemiljøene
ble satt under felles ledelse fra 1. januar 2014 og at omorganiseringen
har gått etter planen. Komiteen understreker viktigheten
av Forsvarets spesialstyrkers innsats både med hensyn til internasjonale
oppdrag og den nasjonale beredskapen som innebærer å bistå justissektoren
i å løse kontraterroroppgaver.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 198 466 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 204 437 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 4 868 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 7 028 |
Komiteen viser til at Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM) sammen med Etterretningstjenesten og Politiets
sikkerhetstjeneste utgjør de tre nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.
Komiteen vil understreke betydning
av at det legges stor vekt på samfunnets samlede evne til sikkerhet
i det digitale rom, og støtter derfor arbeidet med å videreutvikle
NSM som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur
av betydning for kritiske samfunnsfunksjoner.
Komiteen merker seg at det foreslås
en bevilgning på dette kapittelet som skal gi et økonomisk handlingsrom
på 9,2 mill. kroner når interneffektiviseringen medregnes. Dette
er i tråd med Langtidsplanen for Forsvaret.
Komiteen viser til at dette skal
bidra til å bedre muligheten for effektiv håndtering av alvorlige IKT-hendelser,
gi økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse
av IKT-risikobildet, samt styrke koordineringen av samarbeidet innenfor
cybersikkerhet. Komiteen understreker videre viktigheten
av å gjennomføre flere årlige tilsyn, et styrket arbeid med objektsikkerhet
og en videreutvikling og styrking av kompetansemiljøene innenfor
forebyggende sikkerhetsarbeid.
Komiteen vil særskilt vise til
viktigheten av å videreutvikle NSMs samarbeid med tilsvarende kompetansemiljøer
innen forebyggende sikkerhetsarbeid internasjonalt.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 019 281 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 2 123 223 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 55 134 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 56 560 |
Komiteen viser til at kapitlet
omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets
militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretnings- og
sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Feltprestkorpset,
Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon,
Vernepliktsverket, Forsvarets personelltjenester, NATO-stillinger
i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Regional
støttefunksjon i Oslo.
Komiteen merker seg at bevilgningsøkningen på
posten gir et økt handlingsrom på 41,7 mill. kroner, og at økningen
i hovedsak skyldes økte utgifter til bonusordning for avdelingsbefal.
Komiteen viser til at Forsvarsstaben
i 2014 vil vektlegge tiltak for å realisere målsettingene i Langtidsplanen
for Forsvaret.
Komiteen merker seg at implementering
av allmenn verneplikt for kvinner blir en sentral oppgave for Forsvarets
personell- og vernepliktsenter neste år, sammen med implementering
av HR-relaterte endringer som følge av Kompetansereformen.
Komiteen er tilfreds med at det
er etablert en oppfølgingsplan for Veteranarbeidet og at arbeidet
med oppfølging av personell fra internasjonale operasjoner fortsetter. Komiteen støtter regjeringens
nye arbeid med å videreutvikle veteranarbeidet også utover forsvarssektoren,
med særskilt fokus på koordinering og kompetansebygging innenfor
sivil forvaltning og i helsevesenet. Ivaretakelsen av våre veteraner
er et helhetlig samfunnsansvar – dette må gjenspeiles også utover
Forsvaret, ogkomiteen ser
at handlingsplanen bygger opp under dette.Komiteen merker
seg at tilskudd til Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner og
Veteranforbundet SIOPS i sin helhet overføres til Forsvaret fra
2015.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 5 240 804 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 5 226 167 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 62 998 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 64 628 |
Komiteen ser en reell økning
i budsjettet på 66,1 mill. kroner til 5 226 167 000 kroner, noe som
vil sikre en videreføring av det generelle øvingsnivået og styrke
deler av øvingsnivået i Brigade Nord.
Komiteen støtter de overordnede
oppgavene Hæren er satt til med å styrkeprodusere og stille landmilitære
kapasiteter på beredskap for innsats hjemme og ute i hele spekteret
fra fred til væpnet konflikt. Komiteen mener det
er viktig at Hæren fortsetter med videreutvikling av øvings- og
treningsmønsteret for å øke operativ evne, tilgjengelighet og øke
kvaliteten på utdanningen. Brigaden er rammeverket for å utdanne
og stille godt trente og tilgjengelige styrkebidrag.
Komiteen støtter at Hæren videreutvikler
brigadens evne til taktiske samvirkeoperasjoner i en fellesoperativ
ramme, og ser positivt på tilførselen av nytt materiell som vil
bidra til økt egenbeskyttelse og større ildkraft. Komiteen merker
seg at Hærens to tyngdepunkter i Indre Troms og Østerdalen garnison
videreføres innenfor rammen av Brigade Nord.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar
seg at dei nominelle løyvingane til Hæren er redusert med 14,6 mill.
kroner.
Denne medlemen understrekar at
Hæren er det viktigaste verktøyet i Forsvaret for å behalde suverenitet
over eige territorium. Den militære landmakta, ved Hæren og Heimevernet,
skal ha ei truverdig evne til territorialt forsvar. Landmakta skal
verke allment stabiliserande og avskrekke bruk av militære maktmidlar
mot norsk territorium og samfunnsinteresse i eventuelle kriser.
Denne medlemen peiker på at det
er store behov for auka overføringar til mellom anna ammunisjon
og trening i Hæren. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslo å auke løyvingane til Hæren
med 50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, stiller seg
positiv til at Hæren i 2015 stiller styrker på beredskap for NATOs
hurtige reaksjonsstyrke og NATO Response Force.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller
seg positiv til at Hæren i 2015 stiller styrker på beredskap til
den nordiske stridsgruppen Nordic Battle Group.
Komiteen støtter at
Panserbataljonen med tilhørende støtteavdelinger fortsetter videreutviklingen
mot en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonsstridsgruppe frem
mot 2020, og at Grensevakten videreutvikles til å håndtere moderne
og effektiv grenseovervåkning av de krav som stilles til Schengenområdets
yttergrenser og Norges forpliktelser iht. Grenseavtalen fra 1949.
Komiteen ser positivt på at HMKG
vil kunne bistå politiet innen for rammen av Bistandsinstruksen
og trene på dette i lag med relevante avdelinger i Forsvaret og
politiet, for på denne måten å kunne bidra til å øke den nasjonale
beredskapen.
Komiteen merker seg at befalsskoleutdanningen
nå er samordnet og samlokalisert i Østerdalen garnison som en underlagt
avdeling av Krigsskolen.
Komiteen støtter at Hæren vil
fortsette videreutviklingen av Hærstaben og brigadestaben for samordnede
funksjoner og effektivisering av ledelses- og styringsfunksjoner
og forutsetter at denne samordningen vil føre til ressursfrigjøring som
kan bidra til økt operativ evne i den spisse enden av organisasjonen.
Komiteen vil også påpeke viktigheten
av at arbeidet med Forsvarets kompetansesenter for logistikk og
operativ støtte utvikles i lys av den helhetlige gjennomgangen av
Hærens logistikk- og støtteorganisasjon.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 3 427 384 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 3 452 649 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 51 904 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 53 247 |
Komiteen viser til at det i
statsbudsjettet foreslås å bevilge 3 452 649 mill. kroner under kap.
1732 Sjøforsvaret.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Sjøforsvarets kapasiteter skal kunne løse et mangfold av oppgaver.
Dette fordrer igjen at nødvendig materiell forefinnes og at man
evner å ha det nødvendige volum av kvalifiserte mannskaper.
Komiteen viser til at den reelle
økningen på 44,1 mill. kroner er knyttet til innfasingen av nye fregatter
og korvetter, vedlikehold og kompensasjon for økt CO2-avgift
for drivstoff.
Komiteen mener budsjettet legger
til rette for en styrket operativ evne og ser positivt på ambisjonene
om økt tilstedeværelse og seilingsaktivitet i Nord-Norge.
Komiteen er positiv til at Sjøforsvaret
i 2015 skal delta med en fregatt og to Skjold-klasse korvetter til
NATOs stående marinerydderstyrke for seks måneder, samt deltakelse
i NATOs Responsible Forces Pool og offiserer til NATO Coordination
and Guidance Shipping.
Komiteenregistrerer
at fregattene per i dag er i stand til å løse de fleste forutsatte
oppdrag.Komiteenmerker seg at korvettene i 2015 vil være operative
med nye sjømålsmissiler. Oppdateringene av undervannsbåtene fortsetter
i 2015. Komiteennoterer at leveringen av et nytt logistikkfartøy
vil skje innen utgangen av 2016.
Komiteen er opptatt av at Sjøforsvarets
fartøyer skal ha tilstrekkelig robuste besetninger og anerkjenner
arbeidet som gjøres med å beholde og re-rekrutterepersonell.Komiteenvil
understreke viktigheten av å ivareta eksisterende kompetanse dersom
Sjøforsvaret skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende
måte.
Komiteen legger derfor til grunn
at arbeidet med å rekruttere og utdanne, beholde og re-rekruttere
tilstrekkelig antall kompetent personell i Sjøforsvaret fortsatt
skal prioriteres høyt.
Komiteen merker seg at den grunnleggende befalsutdanningen
ved Sjøforsvarets befalsskole nå flyttes til KNM Harald Haarfagre
på Madla, og at rekruttutdanning, utskrevet befalsutdanning og grunnleggende
befalsutdanning integreres i én enhet, noe som skal gi mer effektiv ressursbruk
og styrke kvaliteten.Komiteenvil i den forbindelse vise til de gode
erfaringene fra Hærens samordnede og samlokaliserte befalsutdanning
på Rena.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
peike på Sjøforsvaret si viktige rolle, mellom anna med å underbyggje
Hærens og Heimevernets truverde for stabilitet og militær krisehandtering.
Det er avgjerande for Noreg å ha eit sterkt sjøforsvar som kan sikre
viktige farleder og norske kommunikasjonslinjer.
Denne medlemen har merka seg
at sjøforsvaret opplever utfordringar i bemanningssituasjonen og
belastningar på mannskap på enkelte kompetanseområde. Innføringa
av nye fartøyklassar i Sjøforsvaret har også gitt utfordringar ved
midlar til vedlikehald.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslo å auka løyvingane til Sjøforsvaret
med 30 mill. kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 4 403 498 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 4 573 004 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 175 133 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 179 664 |
Komiteen viser til
at posten foreslås økt reelt med 216,7 mill. kroner sammenlignet
med saldert budsjett for 2014. Komiteen oppfatter at
budsjettet foreslås vesentlig styrket for å sikre tilstrekkelig
aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i
en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly
og driftssetting av nye maritime helikoptre. Komiteen ser
positivt på at Norge i 2015 vil motta to F-35 kampfly som stasjoneres i
USA for treningsformål. Komiteen noterer at Lynx-helikoptrene
tas ut av tjeneste i 2014. Komiteen merker seg at
Forsvaret så langt har mottatt fem NH90-helikoptre og at et sjette
helikopter er planlagt levert primo 2015. Komiteen forventer
at regjeringen aktivt følger opp leveransen og påser at operative
kriterier og kapabiliteter oppnås så raskt som mulig. Komiteen tar
til etterretning at det er nylig oppdaget sprekkdannelser i flykroppen
på kampflyet F-16. Komiteen noterer at dette medfører midlertidige,
fredsmessige begrensninger på materiellet og vil kunne medføre redusert
antall flytimer i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at den store omstillingen av
Luftforsvaret er den største gjennomføringsutfordringen i Langtidsplanen (LTP).
Anskaffelse av nye kampfly, endringer i Luftforsvarets struktur,
utfasing av gammelt materiell og innfasing av nytt vil være krevende
og viktige utfordringer. Disse medlemmer viser til
at det i den krevende overgangsfasen vil være avgjørende å sikre
Luftforsvarets styrkeproduksjon og operative evne, særlig knyttet
til verksteder og økonomistyring i Luftforsvaret. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at vi nå må komme opp igjen på det nivået
der F-16 skal være, for å sikre den operative evnen.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 190 838 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 214 133 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 5 747 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 5 896 |
Komiteen merker seg
at det for Post 1 Driftsutgifter for Heimevernet, er budsjettert
med 1 214 133 mill. kroner, og at posten er auka nominelt med 23,3
mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2014.
Komiteen syner til at den mest
grunnleggjande oppgåva til ein stat er å trygge landet sine innbyggjarar.
For at Noreg skal ha eit forsvar med tilstrekkeleg forsvarsevne
er Heimevernet avgjerande. Komiteen peikar på at
Noreg har eit landareal på 0,324 millionar km2, med
mindre enn 5 millionar innbyggjarar. Altså har Noreg eit landareal
på storleik med Italia, men med ein tidel av folketalet. Landet
vårt er rikt på naturressursar og har ei plassering som gjer oss
strategisk viktig i ein geopolitisk samanheng.
Komiteen vil peike på at Noreg
er avhengig av eit forsvar med rask reaksjonsevne, men også med
tilstrekkeleg evne til halde ut for å kunne utføre oppgåvene sine
over tid.Komiteen vil
understreke at for å kunne forsvare heile Noreg må det bu folk i
heile landet, og at et bredt forankra forsvar må ha kompetanse til
å forsvare landet.
Komiteen viser til at Heimevernet
med sin landsdekkjande og lokalt forankra organisasjon spelar ei
sentral rolle i den nasjonale beredskapen. Komiteen merkar
seg at regjeringa foreslår å auke omfanget av årleg trening og øving.
Dette er avgjerande for å gi auka kvalitet på beredskap, løyse militære
oppdrag og på ein god måte støtte sivile styresmakter når det trengs.
Komiteen vil merke at Heimevernet
skal vere ein desentralisert, landsdekkjande og attkjennande del
av Forsvaret som byggjer rekrutteringa si på verneplikta.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
talet på soldatar i Heimevernet må oppretthaldast på minimum same
nivå som i dag, og det må sikrast auka ressursar til effektiv trening.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslo å auke løyvinga til Heimevernet
med 30 mill. kroner, der desse midlane skal gå til opptrapping av
treningsfrekvens (trening to av tre år i staden for dagens eitt
av tre år) og investering i ammunisjon og utstyr.
Denne medlemen viser
til Heimevernet si rolle i den sivile beredskap, jf. § 13 i HV-lova.
I ei tid med stadig fleire naturkatastrofar og andre alvorlige hendingar
er det viktig at Heimevernet sin styrkeproduksjon og desentraliserte
organisasjon vert oppretthalden minst på dagens nivå. Heimvernet,
saman med Sivilforsvaret og friviljuge organisasjonar, er heilt
avgjerande for at samfunnet skal kunne yte maksimal bistand i samband
ulukker og andre alvorlege hendingar.
Komiteen merker seg
at for å kunne oppfylle desse måla må talet soldatar i Heimevernet
oppretthaldast på same nivå som i dag, samstundes som ressursane
til trening av Heimevernet aukar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, viser til at Heimevernet spiller
en viktig rolle i landets samlede beredskap, og at innsatsstyrkene
utgjør den mest operative delen av Heimevernet. Flertallet vil styrke
innsatsstyrkene ytterligere, og ber i den sammenheng regjeringen
vurdere hvordan man best kan rekruttere, beholde og rerekruttere
personell med særskilt høy kompetanse til områdestruktur og HVs
Innsatsstyrker, herunder personell fra den nedlagte HV016.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 145 733 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 222 912 |
Komiteen vil gi uttrykk
for at den internasjonale situasjonen øker behovet for en kompetent
og høyteknologisk etterretningstjeneste. Komiteen mener
det er nødvendig å prioritere å følge utviklingen av islamistiske
nettverk og terrororganisasjoner. Komiteen vil særlig
vise til ISILs framferd i Irak og Syria. Komiteen vil uttrykke
bekymring for den radikaliseringen som skjer i Norge og i andre
europeiske land. Komiteen ser også med uro på framveksten
av høyreekstreme miljøer i et Europa med økonomisk og sosial uro.
Komiteen vil vise til at E-tjenesten
er regulert i egen lov. E-tjenesten skal samle inn relevant og oppdatert
informasjon og analysere disse som støtte til norsk utenriks- og
forsvarspolitikk, i tillegg til å bistå norske styrker i utlandet.
Komiteen vil på denne bakgrunn
støtte den foreslåtte økningen til Forsvarets etterretningstjeneste.
Komiteen vil sterkt understreke
betydningen av at Etterretningstjenesten settes i stand til å opprettholde
sin gode evne til oppdragsløsning i takt med den raske teknologiske
utviklingen og utviklingen av situasjons- og trusselbildet rundt og
mot Norge.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 2 087 765 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 937 193 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 130 384 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 107 479 |
Komiteen merker seg at regjeringens
forslag til budsjett innebærer en reell budsjettmessig reduksjon
av posten med 92,8 mill. kroner. Komiteen oppfatter
at regjeringens budsjettforslag innebærer at effekten av sektorens
effektivisering på 100,0 mill. kroner, øker handlingsrommet på posten
med 7,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2014.
Komiteen viser til at hovedoppgavene
til FLO er å ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold,
levere forsyningstjenester for Forsvaret samt fremskaffe materiellkapasiteter gjennom
investeringsprosjekter over kap. 1760.
Komiteen merker seg at arbeidet
med å innføre Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem fortsetter,
og vil sterkt understreke viktigheten av dette arbeidet, særlig
gitt Forsvarets behov for forsvarlig og effektiv HR- og materiellforvaltning.
Arbeidet med forvaltningssystemet er sterkt forsinket og kostnadsrammen
er utvidet en rekke ganger. Komiteen forventer at
Forsvarsdepartementet legger det nødvendige trykk på at systemet
nå kommer på plass og implementeres av Forsvaret så raskt som mulig. Komiteen noterer
at FLO i 2015 vil arbeide målrettet for å rekruttere nødvendig kompetanse
for å kunne innfase og drifte nytt materiell.
Komiteen er opptatt av at Forsvarets
operative kapasitet til enhver tid skal være så optimal som mulig
ut fra de forutsetninger som er lagt for organisasjonen, og komiteenanser at utviklingen av en Nasjonal Logistikkommando,
med særskilt ansvar for operativ logistikk, vil gi et positivt bidrag
til dette.
Komiteen mener det er svært viktig
at FLO har en innretning og form som gjenspeiler de faktiske behovene
i Forsvaret og sikrer effektiv og forsvarlig forvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre. Flertallet foreslår følgende endring:
kap. 4740 post 1 utgifts- og inntektspost reduseres med 5 255 000
kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 9 078 555 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 7 154 856 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 27 535 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 81 869 |
Komiteen støtter
at regjeringen gjennomfører betydelige investeringer for å videreføre
moderniseringen av Forsvaret. Komiteen har merket
seg at den samlede materiellinvesteringen er på 8 990 750 000 kroner
og utgjør en andel på 20,5 pst. av forsvarsbudsjettet. Komiteen viser til
at en investeringsandel på over 20 pst. er i tråd med NATOs uttalte
ambisjon fra toppmøtet i Cardiff, det medfører en løpende modernisering av
strukturen og bidrar til å sikre operativ evne. Komiteen er
opptatt av at det opprettholdes en god balanse mellom investeringer
og drift i forsvarsbudsjettet. Komiteen vil understreke
betydningen av økte investeringer i Forsvaret i lys av den nye sikkerhetspolitiske
situasjonen og den teknologiske utviklingen.
Komiteen viser til post 1 driftsutgifter,
der gjennomføringskostnader knyttet til investeringsvirksomheten
i Forsvarets logistikkvirksomhet har en reell økning på 15,7 mill.
kroner, og slutter seg til denne styrkingen.
Komiteen viser videre til at
tildelingen på kap. 1760 post 45 er redusert som følge av planlagt overføring
til kap. 1761 post 45 Kampflyprosjektet, og støtter dette.
Komiteen merker seg at investeringene
i 2015 rettes inn mot den strukturen som ble vedtatt ved behandlingen
av langtidsplanen for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til
Prop. 73 S (2011–2012), og at den foreslåtte tildeling for 2015
i all hovedsak er bundet til godkjente prosjekt med pågående leveranser. Komiteen ser
i den forbindelse at det i budsjettet ikke legges frem nye kategori
1-prosjekter for godkjenning i Stortinget. Komiteen viser
for øvrig til Innst. 234 S (2013–2014) der Stortinget ga samtykke
til finansiering av nytt skvadronsbygg for F-35-fly på Ørland, nye
stasjoner til grensevakten i Sør-Varanger og oppgradering av luftvernsystem
til Fridtjof Nansen-klassen fregattene.
Komiteen viser til at utbetalinger
til materiellinvesteringer i hovedsak gjelder påbegynte leveranser
av Kategori 1-prosjekter og støtter disse. Innenfor kap. 1760, post
45 gjelder dette prosjekter som forskningsfartøy, logistikkprosjektet
i LOS-programmet, kampvogner til Hæren, Skjold-klasse MTB korvetter,
nye NH90 maritime helikoptre til Kystvakten og fregattene samt oppdatering
av ULA-klassen ubåter. Det er også planlagt utbetalinger til nye
sjømålsmissiler, nytt logistikk- og støttefartøy, transportfly C-130J,
strukturoppdatering P-3 Orion og oppgradering av F-16 kampfly.
Komiteen merker seg at oppdateringen
av AEGIS-systemet leveres fra 2015 og har forventninger til dette
når det gjelder å opprettholde ytelsen til Fridtjof Nansen-klassens
våpensystemer og derved i vesentlig grad bidra til økt operativ
evne.
Komiteen viser til utfordringene
når det gjelder innføring av Logistikkprosjektet i LOS-programmet,
der prosessen fortsatt er forsinket og kostnadsrammen utvidet ved
flere anledninger. Komiteen forventer at Forsvarsdepartementet
bidrar til at systemet kommer på plass og implementeres av Forsvaret
så raskt som mulig.
Komiteen har merket seg at det
på grunn av forhold hos leverandøren fortsatt er vesentlige forsinkelser
når det gjelder leveransen av NH90-helikoptre til Kystvakten og
fregattene. Så langt er kun fem av totalt 14 maskiner levert, og
det sjette helikoptret, som skulle vært levert i 2014, ser ut til
først å bli levert i 2015. Komiteen har merket seg
at Lynx helikoptre utfases etter 2014, og komiteen vil
derfor understreke betydningen av å få NH90 operativ så raskt som
mulig.
Når det gjelder anskaffelsen av nytt logistikk-
og støttefartøy, vil komiteen påpeke effekten dette
fartøyet vil få ved å gi Forsvarets maritime kapasiteter både betydelig
økt operativ tilgjengelighet og tilstedeværelse over tid, støtte
andre avdelinger i Forsvaret og for øvrig bidra til å styrke den
samlede generelle beredskap i samfunnet.
Komiteen merker seg videre at
Forsvarsdepartementet har påbegynt arbeidet med å finne alternativer
til Archer artilleriskyts, landbasert indirekte ildstøtte, der en
avklaring er planlagt i løpet av 2016. Komiteen merker
seg også at leveringen av nye sjømålsmissiler (NSM) har gått iht.
plan og at de siste missilene vil bli levert i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre. Flertallet foreslår følgende endring,
kap. 1760 post 45 reduseres med 31 561 000 kroner
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen i høst har varslet
utsettelse i konkrete materiellanskaffelses- og moderniseringsprosjekter
for Hæren. Disse medlemmer viser til at det er viktig
at regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om Forsvaret og
industrien tar inn over seg den strategiske betydningen av en nasjonal
forsvars- og sikkerhetsindustri. Disse medlemmer viser til
at det samlede materiellinvesteringsnivået må opprettholdes i tråd
med langtidsplanens forutsetninger, og ambisjonene fra NATOs toppmøte
i Cardiff. Disse medlemmer ber om at det redegjøres
særskilt for eventuelle endringer i planlagte materiellprosjekter
i investeringsproposisjonen våren 2015.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 202 341 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 3 887 694 |
Komiteen viser til
at arbeidet med anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly med baseløsning,
som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av langtidsplanen
for 2013–2016, jf. Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012)
«Et forsvar for vår tid», videreføres i 2015. Ved behandlingen av
Innst. 489 S (2012–2013) til Prop. 136 S (2012–2013) og Innst. 7
S (2013–2014) til Prop. 1 S (2013–2014), har Stortinget gitt bestillingsfullmakt
for de første tolv flyene i hovedleveransen, med planlagt leveranse
av seks fly i 2017 og seks i 2018. Med dette har Stortinget så langt
gitt fullmakt til anskaffelse av totalt 16 F-35 i perioden 2015–2018.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at regjeringen i denne proposisjonen fremmer anmodning om fullmakt
til å kunne bestille ytterligere seks F-35 med nødvendig tilleggsutstyr
og tjenester, med planlagt leveranse i 2019. Flertallet vil særskilt
understreke viktigheten av arbeidet følges opp i tråd med den leveranseplanen regjeringen
informerte om i Prop. 136 S (2012–2013).
Komiteen tar til etterretning
at det i 2015 vil være utbetalinger knyttet til allerede bestilte
fly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Komiteen viser
til at regjeringen varsler at det vil være bygg- og anleggsarbeid
knyttet til etableringen av hovedbasen for kampfly på Ørland. Komiteen vil
understreke viktigheten av gjennomføringskraft i det videre arbeidet
med anskaffelsen av kampfly med baseløsning, og at dette vil utgjøre
en avgjørende og integrert del av forutsetningene for å kunne realisere
etableringen av et nytt og betydelig styrket kampflyvåpen iht. til
den tidsplan som er lagt.
Komiteen vil følge den videre
utviklingen i det samlede kostnadsbildet nøye. Det er etter komiteens syn
positivt at tidligere kostnadsanslag for anskaffelsen, fremlagt
for Stortinget jf. Innst. 7 S (2012–2013) til Prop. 1 S (2012–2013),
fortsatt er gyldige. Komiteen merker seg at en usikkerhetsanalyse
gjennomført våren 2014 stadfestet at de forventede kostnadene for
flyanskaffelsen fortsatt ligger i det forventede området.
Komiteen viser til at i Innst.
278 S (2013–2014), jf. Prop. 98 S (2013–2014), sluttet Stortinget
seg til gjennomføring av Joint Strike Missile (JSM) utvikling trinn
3. Gjennomføringen av utvikling av Joint Strike Missile (JSM) gjør
at de forventede kostnader for kampflyprogrammet øker med 2,2 mrd.
kroner, som det ikke er tatt høyde for i det samlede kampflyprogrammet. Komiteen forutsetter
at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om
dette.
Komiteen har merket seg at alle
flyene anskaffes gjennom kontrakter med fast enhetspris. Komiteen merker
seg at enhetsprisen forventes å bli redusert etter hvert som produksjonstallet øker
til optimalt produksjonsvolum. Komiteen merker seg
særskilt at det i den oppdaterte usikkerhetsanalysen er identifisert
usikkerhet knyttet til de årlige produksjonsvolumene for fly som kan
få konsekvens for enhetsprisene. Det forutsettes at regjeringen
følger utviklingen nøye og holder Stortinget orientert på egnet
måte.
Det er etter komiteens syn av
viktig betydning at de nye kampflyene tilfredsstiller de strenge operative
krav Norge har, og vil påpeke viktigheten av at bremseskjerm skal
være tilgjengelig på alle fly som anskaffes av Norge.
Komiteen vil peike på at det
for innbyggjarane i Ørland kommune som bor i flystøysonen rundt den
nye kampflybasen er viktig å få fortgang i ei eventuell innløysing
av deira eigedomar. Forsvarsbygg har eit tidsperspektiv på denne
saka som i lengste fall går heilt fram til 2022.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at etableringen av den nye kampflybasen på Ørland og anskaffelsen
av F-35 kampflyene er sentrale tiltak for å ivareta våre sikkerhetsinteresser
og vår forsvarsevne i fremtiden. Etableringen av basen er etter flertallets syn
svært positiv for Ørlandssamfunnet og Fosenregionen.
Forsvaret skal være på Ørland i mange tiår,
og flertallet viser til betydningen av at Forsvaret har
et godt og inkluderende samarbeid med lokalsamfunnet. Det er viktig
at de beboerne som blir direkte berørt av etableringen blir ivaretatt gjennom
en åpen og ryddig prosess.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser videre til at nødvendige tiltak for å
avbøte de direkte ulemper og konsekvenser som følger av utbyggingen
av kampflybasen forutsettes gjennomført i henhold til en godkjent
reguleringsplan.
Andre ønskede utviklingstiltak i
lokalsamfunnene må etter komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstres syn håndteres gjennom etablerte
prosesser og frikoblet fra selve baseetableringen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet, peiker
på at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å styrkje
Forsvarsbygg sin kapasitet til å utgreie arbeidet med flytting av
garder og bustader på Ørlandet gjennom ei løyving på 5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil særlig
understreke viktighetene av at regjeringen arbeider videre for å
lykkes med å realisere planlagt industrisamarbeid knyttet til JSM
og APEX. Det samme gjelder mulighetene for en europeisk understøttelsesløsning
for F-35 og særskilt arbeidet for å posisjonere AIM Norway SF for
å kunne konkurrere knyttet til motorvedlikehold og mulig etablering
av et F-135 motordepot i Norge. Flertallet vil understreke
at det er viktig for norsk forsvarsindustri at arbeidet med å realisere planlagte
industriavtaler knyttet til anskaffelsen prioriteres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
det fagmilitære rådet som i forkant av kampflybestillingen konkluderte
med at antallet kampfly ikke kunne underskride 27-42 kampfly for
å kunne betegnes som «det minste kompetansebærende kampflyvåpenet».
Sosialistisk Venstreparti mener kapasiteten til å forsvare Norge
og forvaltede norske havområdene skal ligge til grunn for Forsvarets
prioriteringer og foreslår derfor en reduksjon i antallet kampfly
Norge skal bestille. Dette medlem viser også til
at flere partnernasjoner (Canada, Italia, Nederland og Danmark)
allerede har nedjustert sine planlagte anskaffelser, og mener at Norge
også kritisk må gjennomgå sin bestilling. Sosialistisk Venstreparti
mener det er riktig å redusere kampflybestillingen til et minimumsnivå som
dekker Norges behov og foreslår at Stortinget gir fullmakt til å
kunne bestille ytterligere fire F-35 med nødvendig tilleggsutstyr
og tjenester, med planlagt leveranse i 2019.
Dette medlem viser til at JSM-programmet gjennomføres
i tre trinn, hvorav trinn 1 og 2 er gjennomført. Ved oppstart av
programmet ble det lagt til grunn at gjennomføring av trinn 3 kun ville
gjennomføres dersom et flernasjonalt samarbeid om den videre utviklingen
og etterfølgende anskaffelser av missilet. Dette var en eksplisitt
forutsetning for programmet. Dette medlem viser til
at et slikt flernasjonalt samarbeid ikke er på plass, og Sosialistisk
Venstreparti kutter derfor JSM- programmet og reduserer derfor denne
posten med 307,8 mill. kroner. Det er galt å investere betydelige
beløp i dette videre, all den tid det ikke har oppnådd den flernasjonalitet
som var forutsetningen. Det er viktig at Stortinget følger opp det
som er vedtatt, og ikke sender et signal om at det kommer nye midler selv
om man ikke når målene i en investering.
Dette medlem viser til at Forsvaret
erfaringsmessig har langt lavere forbruk enn faktisk budsjettert.
Sosialistisk Venstreparti reduserer derfor denne posten for øvrig
med 400 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 028 239 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 034 780 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 1 031 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 1 058 |
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet Kystvakten gjør. Hovedfunksjonen til Kystvakten
er å hevde suverenitet og å utøve myndighet, og komiteen understreker
viktigheten av at Kystvakten bidrar til god situasjonsforståelse
og operativ evne langs hele kysten, og særlig i nordområdene.
Komiteen viser til Kystvaktens
betydning for ressursforvaltning og kontroll gjennom effektiv overvåking,
relevant tilstedeværelse og jevnlige og målrettede inspeksjoner
i områder med fangst og fiske. Komiteen merker seg
at Kystvakten også gir viktige bidrag for redningsberedskap, sjøtrygghet,
oljevernberedskap og andre sivile oppgaver.
Komiteen vil understreke det
viktige i at Kystvakta opprettheld norsk suverenitet og ressursforvalting
i høve til internasjonal rett og avtaler. Den er ein stabilitetsskapande
faktor i ressursrike og strategisk viktige havstrekningar.
Nordområda er eit svært viktig strategisk satsingsområde
i utanriks- og sikkerheitspolitikken. Å vere til stades i nord vil
difor vere av dei viktigaste nasjonale oppgåvene for Forsvaret. Kystvakta
er sentral i å hevde Noregs suverenitet i Nordområda.
Komiteen imøteser en evaluering
av omorganiseringen som har funnet sted i Kystvakten og om denne
har svart til forventningene.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar
seg at løyvingane til Kystvakta er om lag uendra i årets budsjett.
Denne medlemen understrekar at
det er naudsynt for Noreg å sikre Kystvakta ressursar til å hevda
norsk suverenitet i våre store og strategisk viktige havområde.
Denne medlemen visar til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett har føreslått å auka løyvinga til Kystvakta
med 17,5 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt føreslåtte
budsjett.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 857 541 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 737 888 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 794 292 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 686 454 |
Komiteen viser til
at utgiftene til Forsvarets 330 skvadron – Redningshelikoptertjenesten
– fordeles etter en fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justisdepartementet
og Forsvarsdepartementet, som er formalisert i en driftsavtale.
Komiteen vil videre vise til
at søke- og redningsoppdrag innenfor norsk myndighetsområde utføres
etter oppdrag fra hovedredningssentralene, mens militære oppdrag
utføres etter oppdrag fra Forsvarets operative hovedkvarter.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 851 525 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 570 367 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 10 368 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 10 368 |
Komiteen noterer at regjeringens
budsjettforslag reelt reduserer posten med 263,6 mill. kroner. Komiteen merker
seg at dette i hovedsak er grunnet endret behov i forbindelse med tilbaketrekning
av norske styrker fra Afghanistan. Komiteen oppfatter
at de frigjorte midlene nyttes i sin helhet til å styrke driften
innenfor prioriterte områder i forsvarssektoren i tråd med forutsetningene
i langtidsplanen.
Komiteen støtter at Norge kan
delta med begrensede, men prioriterte styrkebidrag i rammen av den
nye operasjonen Resolute Support Mission i 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti mener det er uklokt med forlenget
engasjement i Afghanistan og foreslår å trekke ut norske styrker
fra Afghanistan og reduserer denne posten med 190 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti mener Norge bør prioritere norske bidrag internasjonalt
til FN operasjoner og øker derfor denne posten med 25 mill. kroner
øremerket FN-operasjoner. I årene som kommer bør Norge prioritere
FN-ledete operasjoner, som sliter med å få vestlige land med, framfor
fortsatt engasjement i Afghanistan.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 270 719 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 268 285 |
| |
Inntekter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 9 256 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 9 495 |
Komiteen viser til
at budsjettet videreføres reelt på samme nivå som i saldert budsjett
for 2014.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2014 | 500 |
Prop. 1 S (2014–2015) | 500 |
Komiteen merker seg at inntektene
gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere
årene.
Rammeområde 4
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen avsette 1 prosent
av BNI til bistand i de årlige budsjetter.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen igangsette et prosjekt for
å kartlegge behov og huslyløsninger for flyktninger innenfor norsk
internasjonal humanitær innsats.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slike
vedtak:
A
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 930 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 10 503 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 11 516 000 | | |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske ambassader | 970 000 | | |
| 71 | Diverse tilskudd | 18 075 000 | | |
| 72 | Hjelp til norske borgere i utlandet | 164 000 | | |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 535 000 | | |
104 | | Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 371 000 | | |
115 | | Næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og
informasjonsformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 26 595 000 | | |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og
informasjonsformål, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 38 136 000 | | |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 1 293 554 000 | | |
117 | | EØS-finansieringsordningene | | | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009–2014,
kan overføres | 2 350 000 000 | | |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009–2014,
kan overføres | 2 150 000 000 | | |
118 | | Nordområdetiltak mv. | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og 71 | 25 596 000 | | |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med
Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1 | 355 688 000 | | |
| 71 | Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og
menneskerettigheter mv., kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 59 189 000 | | |
| 76 | Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak,
kan overføres | 37 444 000 | | |
119 | | Globale sikkerhetstiltak | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 2 042 000 | | |
| 70 | Globale sikkerhetstiltak, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 11 665 000 | | |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon av
utviklingshjelpen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 245 501 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 21 556 000 | | |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 236 373 000 | | |
144 | | Fredskorpset | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 44 804 000 | | |
150 | | Bistand til Afrika | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan overføres | 2 111 900 000 | | |
151 | | Bistand til Asia | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres | 844 500 000 | | |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres
| 556 000 000 | | |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres | 144 000 000 | | |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 21 258 000 | | |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | 1 965 300 000 | | |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset,
kan overføres | 160 000 000 | | |
161 | | Næringsutvikling | | | |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | 259 000 000 | | |
| 75 | NORFUND – tapsavsetting | 370 000 000 | | |
162 | | Overgangsbistand (gap) | | | |
| 70 | Overgangsbistand (gap), kan overføres | 239 000 000 | | |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | | | |
| 70 | Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres | 3 339 042 000 | | |
| 72 | Menneskerettigheter, kan overføres | 378 300 000 | | |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | | | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres | 655 900 000 | | |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres | 355 000 000 | | |
| 72 | Utvikling og nedrustning, kan overføres | 154 700 000 | | |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres | 515 500 000 | | |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 140 817 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 67 000 000 | | |
| 70 | Forskning og høyere utdanning, kan overføres | 183 000 000 | | |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | 415 900 000 | | |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | | | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | 5 000 000 | | |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig
utvikling, kan overføres | 942 200 000 | | |
| 74 | Fornybar energi, kan overføres | 1 090 000 000 | | |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp
(ODA) | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 689 197 000 | | |
168 | | Kvinner og likestilling | | | |
| 70 | Kvinner og likestilling, kan overføres | 313 500 000 | | |
169 | | Global helse og utdanning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 000 000 | | |
| 70 | Global helse, kan overføres | 2 915 000 000 | | |
| 73 | Utdanning, kan overføres | 1 650 000 000 | | |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 660 000 000 | | |
| 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 431 000 000 | | |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF) | 520 000 000 | | |
| 73 | Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres | 212 000 000 | | |
| 74 | FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) | 300 000 000 | | |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 000 | | |
| 76 | Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres | 608 300 000 | | |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres | 175 000 000 | | |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres | 157 300 000 | | |
| 79 | Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps,
kan overføres | 77 000 000 | | |
| 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning,
kan overføres | 140 000 000 | | |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter og
likestilling (UN Women), kan overføres | 95 000 000 | | |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | 901 000 000 | | |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres | 861 500 000 | | |
| 72 | Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres
| 259 500 000 | | |
172 | | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | | | |
| 70 | Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging,
kan overføres | 250 000 000 | | |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | |
| 50 | Tilskudd | 283 665 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 37 504 556 000 |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | |
| 1 | Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene | 15 834 000 | | |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | 177 353 000 | | |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger mv. | 47 026 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 240 213 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2015 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 100 post 1 | kap. 3100 postene 2 og 5 |
kap. 140 post 1 | kap. 3140 post 5 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
2. overskride bevilgningen under kap. 166
Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd, mot tilsvarende
inntekter under kap. 3166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post
1 Salgsinntekter fra salg av bistandseiendommer som er finansiert
over bistandsbudsjettet, og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse
i husleieordningen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas
med ved beregning av overførbart beløp under kap. 166 Miljø og bærekraftig
utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd.
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2015
kan omdisponere inntil 2 mill. kroner per tiltak fra kap. 166 Miljø
og bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd, til øvrige
ODA-godkjente bevilgninger. Beslutning om bruk av midler utover
dette og inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen.
IV
Agio/Disagio
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2015
gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning kursgevinst
og -tap som følge av justering av midlene ved utenriksstasjonene
under kap. 100/3100 Utenriksdepartementet og kap. 140/3140 Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen, post 89 Agio/Disagio.
V
Bruk av opptjente rentemidler
Stortinget samtykker i at opptjente renter på
tilskudd som er utbetalt fra Norge til tematisk støtte, multi-bi-prosjekter,
samarbeidsprosjekter, stat-til-stat-bistand, støtte til internasjonale og
lokale ikke-statlige aktører, kan benyttes til tiltak som avtales
mellom Utenriksdepartementet og den enkelte mottaker.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2015
kan gi tilsagn om:
1. støtte utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
117 | | EØS-finansieringsordningene | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009–2014 | 1 850,7 mill. kroner |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009–2014 | 1 318,9 mill. kroner |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Næringsutvikling | 45,0 mill. kroner |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 225,0 mill. kroner |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | |
| 74 | Fornybar energi | 30,0 mill. kroner |
2. tilskudd til utvikling av en vaksine
mot pneumokokkbakterien innenfor initiativet Advance Market Commitments
for Vaccines (AMC) med inntil USD 57 mill. i perioden 2009–2017
under kap. 169 Global helse og utdanning.
3. tilskudd til International Finance Facility
for Immunisation II (IFFlm II) med inntil 1 500 mill. kroner i perioden
2010–2020 under kap. 169 Global helse og utdanning, samt fravike
stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før
det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og bruke tilskudd som
sikkerhet for lån.
4. tilskudd til Det globale fondet for
bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) med inntil 1 700
mill. kroner samlet i perioden 2014–2016 under kap. 169 Global helse
og utdanning.
5. tilskudd til en global finansieringsordning
for kvinne- og barnehelse med inntil 3 600 mill. kroner samlet i
perioden 2015–2020 under kap. 169 Global helse og utdanning.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2015
kan:
1. gi garantier innenfor
en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner
for å minske norske importørers risiko ved direkte import fra utviklingsland,
jf. kap. 161 Næringsutvikling.
2. inngå garantier for perioden 2013–2018
for avtaler om kjøp av prevensjonsimplantater til bruk i utviklingsland,
innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar for inntil USD
140 mill. Prevensjonsimplantatene skal være godkjent av Verdens
helseorganisasjon (WHO), og avtalene skal være inngått med det formål
å oppnå prisreduksjoner.
VIII
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2015 kan inngå
avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved visningsinstitusjoner
i utlandet innenfor en totalramme på inntil 5 600 mill. kroner. Forsikringsansvaret
omfatter tap og skade under transport, lagring og i visningsperioden.
IX
Toårige budsjettvedtak
Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg
til toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, OECD, WTO, IAEA,
IEA, Havbunnsmyndigheten, Den internasjonale havrettsdomstolen, Rwandadomstolen,
Jugoslaviadomstolen og for regulært bidrag til FN.
X
Ettergivelse av fordringer
Stortinget samtykker i at Kongen i 2015 kan:
1. ettergi statlige
fordringer på utviklingsland i samsvar med kriteriene i handlingsplanen
av 2004 Om gjeldslette for utvikling for inntil 500 mill. kroner
under Garantiinstituttet for Eksportkreditts gamle portefølje (gammel alminnelig
ordning og den gamle særordningen for utviklingsland). Fordringene
verdsettes til faktisk utestående beløp på ettergivelsestidspunktet.
2. ettergi statlige fordringer på Sudan
som stammer fra den norske skipseksportkampanjen (1976–1980) for
inntil 1 050 mill. kroner under Garanti-instituttet for Eksportkreditts
gamle portefølje (gammel alminnelig ordning og den gamle særordningen
for utviklingsland). Fordringene verdsettes til faktisk utestående
beløp, inklusive påløpte renter, på ettergivelsestidspunktet. Gjeldsettergivelsen
gjennomføres uten bevilgning over bistandsbudsjettet og uten å belaste
den norske gjeldsplanens ramme.
XI
Utbetaling av tilskudd
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2015 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak av 8. november
1984 om utbetaling av gitte bevilgninger på følgende måte:
1. Utbetalinger av norske
medlemskapskontingenter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjonale
organisasjoner Norge er medlem av, kan foretas i henhold til regelverket
til den enkelte organisasjon.
2. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan
foretas en gang i året dersom avtaler om samfinansiering med andre
givere innenfor utviklingssamarbeidet tilsier det.
3. Eventuelle utbetalinger av regjeringens
gave til TV-aksjoner kan i sin helhet utbetales som et engangsbeløp.
4. Utbetalinger av tilskudd til Climate
Investment Fund (CIF) kan foretas i samsvar med fondets prosedyrer
for fondsoppbygging.
5. Utbetalinger av tilskudd til følgende
fond forvaltet av Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling
(EBRD) kan foretas i henhold til regelverket til det enkelte fond:
Early Transition Countries Fund, Eastern Europe Energy Efficiency
and Environment Partnership Fund, Eastern Europe Energy Efficiency
and Environment Partnership Regional Fund, EBRD Water Fund, EBRD
Southern and Eastern Mediterranean Multi-Donor Account og EBRD-Ukraine Stabilisation
and Sustainable Growth Multi-Donor Account.
XII
Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2015
kan fravike bevilgningsreglementet § 3 annet ledd ved utstedelse
av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyllinger under Det internasjonale
utviklingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, Det afrikanske
utviklingsfondet og Den globale miljøfasiliteten.
XIII
Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale
utviklingsbanker og fond
Stortinget samtykker i at:
1. Norge deltar i den
sjette generelle kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken med
en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet
av til sammen SDR 30 340 000. Innbetalingen foretas i løpet av årene
2011–2018, og belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner,
post 71 Regionale banker og fond.
2. Norge deltar i den niende kapitaløkningen
i Den interamerikanske utviklingsbanken med en innbetalt andel tilsvarende
motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen USD
2 907 287. Innbetalingen foretas i løpet av årene 2011–2015, og
belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker
og fond.
3. Norge deltar i den fjerde kapitaløkningen
i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og utvikling (IBRD)
med en innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske kroner på innbetalingstidspunktet
av til sammen USD 20 476 585. Innbetalingen foretas i løpet av årene
2011–2015, og belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner,
post 70 Verdensbanken.
4. Norge deltar i den 13. kapitalpåfyllingen
av Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF-13) med en andel på 1 766 mill.
kroner for perioden 2014–2016, innbetalt i tre like årlige bidrag.
Innbetalingene belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner,
post 71 Regionale banker og fond.
5. Norge deltar i den 11. kapitalpåfyllingen
i det Asiatiske utviklingsfondet (AsDF-11) med en andel på 256 mill.
kroner for perioden 2013–2016, innbetalt i fire årlige bidrag. Innbetalingen belastes
kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner, post 71 Regionale banker
og fond.
6. Norge deltar i den 17. kapitalpåfyllingen
av Det internasjonale utviklingsfondet (IDA-17) med en andel på
2 598 mill. kroner for perioden 2014–2016, innbetalt i tre like
årlige bidrag. Innbetalingene belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner,
post 70 Verdensbanken.
7. i forbindelse med formalisering av Sør-Sudans medlemskap
i Afrikabanken foretas en selektiv kapitaløkning i Den afrikanske
utviklingsbanken (AfDB) på inntil UA 96 600 årlig i perioden 2015–2022
og en økning i den norske statsgarantien i AfDB med inntil UA 12 107 200.
8. Norge deltar i kapitalpåfyllingen i
Den globale miljøfasiliteten (GEF) med en innbetalt andel på inntil
432 mill. kroner over perioden 1. juli 2014 – 30. juni 2018. Innbetalingene
belastes kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 72 Internasjonale
miljøprosesser og bærekraftig utvikling.
XIV
Det internasjonale gjeldssletteinitiativet (MDRI)
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2015 kan utstede en bindende forpliktelse til Det internasjonale
utviklingsfondet (IDA) og Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF)
for Norges bidrag til Det internasjonale gjeldssletteinitiativet
(MDRI) i perioden 1. juli 2022 til 30. juni 2025 for Det internasjonale
utviklingsfondet og i perioden 1. juli 2022 til 31. desember 2026
for Det afrikanske utviklingsfondet.
B
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | | | |
Utgifter |
1700 | | Forsvarsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 371 412 000 | | |
| 73 | Forskning og utvikling, kan overføres | 32 679 000 | | |
1710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan overføres | 3 317 685 000 | | |
| 46 | Komponentutskifting, kan overføres | 104 274 000 | | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 1 541 795 000 | | |
1716 | | Forsvarets forskningsinstitutt | | | |
| 51 | Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt | 186 117 000 | | |
1719 | | Fellesutgifter og tilskudd til foretak under
Forsvarsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 263 853 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 206 600 000 | | |
| 43 | Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres
| 14 829 000 | | |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | 56 637 000 | | |
| 78 | Norges tilskudd til NATOs og internasjonale
driftsbudsjetter, kan overføres | 260 000 000 | | |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 821 908 000 | | |
1721 | | Felles ledelse av Forsvarets spesialstyrker | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 34 050 000 | | |
1723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 204 437 000 | | |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under
Forsvarsstaben | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 095 299 000 | | |
| 70 | Renter låneordning, kan overføres | 8 974 000 | | |
| 71 | Overføringer til andre, kan overføres | 18 950 000 | | |
1731 | | Hæren | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 226 167 000 | | |
1732 | | Sjøforsvaret | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 452 649 000 | | |
1733 | | Luftforsvaret | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 573 004 000 | | |
1734 | | Heimevernet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 214 133 000 | | |
1735 | | Etterretningstjenesten | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 222 912 000 | | |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 937 193 000 | | |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 | 983 759 000 | | |
| 44 | Fellesfinansierte investeringer, nasjonalfinansiert andel,
kan overføres | 66 533 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45 | 5 904 332 000 | | |
| 48 | Fellesfinansierte investeringer, fellesfinansiert andel,
kan overføres | 80 764 000 | | |
| 75 | Fellesfinansierte investeringer, Norges tilskudd til NATOs
investeringsprogram for sikkerhet,
kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44 | 87 907 000 | | |
1761 | | Nye kampfly med baseløsning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 115 862 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 3 054 857 000 | | |
| 47 | Nybygg og nyanlegg, kan overføres | 716 975 000 | | |
1790 | | Kystvakten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 034 780 000 | | |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 737 888 000 | | |
1792 | | Norske styrker i utlandet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 570 367 000 | | |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 265 793 000 | | |
| 72 | Overføringer til andre | 2 492 000 | | |
| | Totale utgifter | | | 43 787 866 000 |
Inntekter |
4700 | | Forsvarsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 2 320 000 | | |
4710 | | Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 4 101 002 000 | | |
| 47 | Salg av eiendom | 171 701 000 | | |
4719 | | Fellesinntekter til foretak under
Forsvarsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 775 000 | | |
4720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 69 682 000 | | |
4723 | | Nasjonal sikkerhetsmyndighet | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 7 028 000 | | |
4725 | | Fellesinstitusjoner og -inntekter under
Forsvarsstaben | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 56 560 000 | | |
4731 | | Hæren | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 64 628 000 | | |
4732 | | Sjøforsvaret | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 53 247 000 | | |
4733 | | Luftforsvaret | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 179 664 000 | | |
4734 | | Heimevernet | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 5 896 000 | | |
4740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 102 224 000 | | |
4760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 1 069 000 | | |
| 48 | Fellesfinansierte investeringer, inntekter | 80 800 000 | | |
4790 | | Kystvakten | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 1 058 000 | | |
4791 | | Redningshelikoptertjenesten | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 686 454 000 | | |
4792 | | Norske styrker i utlandet | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 10 368 000 | | |
4795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | | | |
| 1 | Driftsinntekter | 9 495 000 | | |
4799 | | Militære bøter | | | |
| 86 | Militære bøter | 500 000 | | |
| | Totale inntekter | | | 5 604 471 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2015 kan:
1. benytte alle merinntekter
til å overskride enhver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,
med følgende unntak:
a. inntekter
fra militære bøter kan ikke benyttes som grunnlag for overskridelse.
b. inntekter ved salg av større materiell
kan benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kapittel 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg,
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
2. Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2015 kan:
1. foreta bestillinger
ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1720 | | Felles ledelse og kommandoapparat | |
| 1 | Driftsutgifter | 430 mill. kroner |
1725 | | Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben | |
| 1 | Driftsutgifter | 75 mill. kroner |
1731 | | Hæren | |
| 1 | Driftsutgifter | 130 mill. kroner |
1732 | | Sjøforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 810 mill. kroner |
1733 | | Luftforsvaret | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 500 mill. kroner |
1734 | | Heimevernet | |
| 1 | Driftsutgifter | 65 mill. kroner |
1740 | | Forsvarets logistikkorganisasjon | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 320 mill. kroner |
1760 | | Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg | |
| 1 | Driftsutgifter | 100 mill. kroner |
| 44 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert
andel | 80 mill. kroner |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 17 000 mill. kroner |
| 48 | Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert
andel | 165 mill. kroner |
1761 | | Nye kampfly med baseløsning | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 24 400 mill. kroner |
1790 | | Kystvakten | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 080 mill. kroner |
1791 | | Redningshelikoptertjenesten | |
| 1 | Driftsutgifter | 60 mill. kroner |
1792 | | Norske styrker i utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 mill. kroner |
1795 | | Kulturelle og allmennyttige formål | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 mill. kroner |
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt
til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner ut over
det som dekkes av egne avsetninger.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2015 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilgningen, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1700 | | Forsvarsdepartementet | |
| 73 | Forskning og utvikling | 68 mill. kroner |
V
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2015 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell og fast
eiendom fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres under
kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg, post
45 Store nyanskaffelser og kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg,
post 47 Salg av eiendom.
VI
Personell
Stortinget samtykker i at:
1. Forsvarsdepartementet
i 2015 kan fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten
og heimevernstjenesten slik det går frem av Prop. 1 S (2014–2015).
2. enheter oppsatt med frivillig heimevernspersonell
kan overføres til forsvarsgrener og fellesinstitusjoner, og benyttes
i operasjoner i utlandet.
VII
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2015 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter,
herunder større bygg- og eiendomsprosjekter, som er presentert som
nye prosjekter i Prop. 1 S (2014–2015), innenfor de kostnadsrammer
som der er omtalt.
2. endre tidligere godkjente prosjekter
som anført i Prop. 1 S (2014–2015), herunder endrede kostnadsrammer.
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer
og byggeprosjekter av lavere kategori.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom formål, bygg- og eiendomskategorier,
anskaffelser og prosjekter som presentert i Prop. 1 S (2014–2015).
5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen
av planlagte materiellanskaffelser.
6. igangsette planlegging og prosjektering
av bygge-, anleggs- og innredningsprosjekter innenfor rammen av
bevilgningen på de respektive poster.
7. inkludere gjennomføringskostnader i
investeringsprosjektene for eiendom, bygg og anlegg på post 46 og
post 47.
VIII
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2015 kan:
1. avhende fast eiendom
uansett verdi til markedspris når det ikke foreligger annet statlig
behov for eiendommen. Eiendommene skal normalt legges ut for salg
i markedet, men kan selges direkte til fylkeskommuner eller kommuner
til markedspris, innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene
er aktuelle for frilufts- eller kulturformål, kan de selges på samme vilkår
til Statskog SF hvis ikke fylkeskommuner eller kommuner ønsker å
kjøpe eiendommene. Likeledes kan eiendommer som er nødvendige for
å oppfylle samfunnets målsetting om å opprettholde en selvfinansiert
sivil luftfart, selges direkte til Avinor AS. Dette gjelder følgende eiendomskategorier:
rullebaner,
taksebaner med tilhørende sikkerhetsområder, flyoppstillingsplasser
og andre arealer og infrastruktur for flyoperasjoner
terminal innrettet mot det service- og
tjenestebehov som forbrukere og myndigheter har bruk for
områder for kollektiv og privat tilbringertjeneste
kontorer og lignende
eiendommer for fremtidig utbygging
2. avhende fast eiendom til en verdi av
inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige
grunner foreligger.
IX
Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2015 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillinger gjennom NSPA
(NATO Support Agency), andre internasjonale organisasjoner eller
andre lands myndigheter fra det tidspunkt materiell blir bestilt,
selv om levering først skjer senere i budsjettåret eller i et etterfølgende
budsjettår.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den
3. desember 2014
| Anniken Huitfeldt | |
| leder | |
Elin Rodum Agdestein | Regina Alexandrova | Sylvi Graham |
ordf. for kap. 163, 168, 1760 og 4760 | ordf. for kap. 118, 1720, 1731, 4720
og 4731 | ordf. for kap. 160, 164, 169, 1700 og
4700 |
Trine Skei Grande | Øyvind Halleraker | Svein Roald Hansen |
ordf. for kap. 165, 1795 og 4795 | ordf. for kap. 161, 170, 1721, 1732,
4732
og 4799 | ordf. for kap. 116, 117, 1723, 1725,
4723
og 4725 |
Knut Arild Hareide | Trond Helleland | Liv Signe Navarsete |
ordf. for kap. 150, 171, 1710 og 4710 | ordf. for kap. 480 | ordf. for kap. 162, 167, 1734 og 4734 |
Kristian Norheim | Marit Nybakk | Per Sandberg |
ordf. for kap. 119, 166, 1733 og 4733 | ordf. for kap. 140, 141, 144, 1735, 1791
og 4791 | ordf. for kap. 153, 1792 og 4792 |
Kåre Simensen | Bård Vegar Solhjell | Jonas Gahr Støre |
ordf. for kap. 152 og 1716 | ordf. for kap. 151, 172, 1790 og 4790 | ordf. for kap. 100, 115, 1761 og 3100 |
| Christian Tybring-Gjedde | |
| ordf. for kap. 103, 104, 1719, 1740,
4719 og 4740 | |