Til de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte
budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 209,9 mill. kroner for
2015 mot 207 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 206,8 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 0,2 mill. kroner til andre kapitler
fra dette kapitlet. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift
er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 2,3 mill. kroner
i 2015.
Komiteen merker seg
at det foreslås bevilget 209,935 mill. kroner under denne posten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått en
innsparing i den sentrale helseforvaltningen på totalt 75 mill.
kroner. Disse medlemmer mener det er rom for en generell
reduksjon i bevilgningen til Helsedepartementet på 10 mill. kroner,
sammenlignet med regjeringens forslag. Reduksjonen skal skje ved
å desentralisere oppgaver til helseregionene og sykehusene, redusere
kjøp av konsulenttjenester og ved å avslutte unødig arbeid med helsereformer
og privatisering initiert av Høyre og Fremskrittspartiet. Disse
medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet er imot reformen
Fritt behandlingsvalg, og i innledende merknad har skissert alternativ
bruk av de 20 mill. kroner som i regjeringens forslag er satt av
til drift av ordningen. Disse medlemmer viser følgelig
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 ville
medført at kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet, post 1 Driftsutgifter
reduseres med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at regjeringen foreslår
en bevilgning på 20 mill. kroner til å forberede innføringen av
Fritt behandlingsvalg, og at deler av disse midlene skal gå til
bedre IKT-løsninger for Fritt sykehusvalg, fristbruddordningen og
ordning for utenlandsbehandling.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag
om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Disse
medlemmer er imot innføring av nøytral merverdiavgift i
staten og helseforetakene og vil peke på at forslaget har som mål
å øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor, noe som
ifølge beregninger fra NHO Service åpner et privat marked i helseforetakene
i størrelsesorden 10 mrd. kroner.
Disse medlemmer vil
peke på at med dette forslaget blir lønns- og pensjonsordningene
til de ansatte satt under ytterligere press, og det vil føre til
at ressurser skyves over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging
vil selskaper også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale
skatteinngangen vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer
som vanskeliggjør offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ikke innføre ordningen
med nøytral merverdiavgift i staten og i helseforetakene.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen foreslår å innføre en ordning med nettoføring
av merverdiavgiften i ordinære statlige forvaltningsorgan fra 1. januar 2015. Disse
medlemmer påpeker at forslaget har konsekvenser beheftet
med stor usikkerhet. Forslaget kan åpne for en uheldig vridning
mot stadig mer konkurranseutsetting i offentlig sektor, som igjen
kan ramme lønns- og pensjonsordningene til de ansatte i de aktuelle
virksomhetene. I tillegg kommer en rekke andre faktorer som kan
vanskeliggjøre offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Arbeiderpartiet i budsjettspørsmål 475 har bedt om en oversikt over hvordan
budsjettet ville sett ut uten regjeringens foreslåtte grep. Det
vil ikke regjeringen svare på. Stortinget har derfor ikke mulighet
til å sammenligne regjeringens budsjettforslag med tidligere budsjetter, og
følgelig ikke til å avdekke hva som er reelle satsinger/kutt, og
hva som skyldes nettoføring av merverdiavgifter. Disse medlemmer mener
dette er uheldig. Disse medlemmer ber regjeringen
på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en presis oppstilling
av budsjettet på kapittel og post hvor merverdiavgiften føres på
vanlig måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet påpeker at fra 2015 innføres nøytral
merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Ordningen
fjerner en konkurranseulempe for private aktører. For å unngå nye
konkurransevridninger som går ut over private aktører, holdes enkelte
forvaltningsorgan utenfor ordningen. Det innføres ikke nøytral merverdiavgift
for helseforetakene fra 2015, men det vil bli sendt på høring et
slikt forslag med sikte på innføring fra 1. januar 2016.
Det foreslås bevilget 355 mill. kroner for 2015 mot
314,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 322,7 mill.
kroner. Det foreslås netto flyttet 13,8 mill. kroner til andre kapitler
fra dette kapitlet. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift
er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 35,2 mill.
kroner i 2015.
Komiteen er tilfreds
med at IKT i 2013 ble lagt inn som et eget budsjettkapittel med
virkning fra inneværende år, og at det foreslås en styrking av vedtatte
satsinger det er bred enighet om, slik som én innbygger – én journal,
til informasjonssikkerhet og til helseadministrative registre. Komiteen vil
særlig påpeke betydningen av organisering og styrking av gjennomføringsevnen
knyttet til å skape nasjonal og digital infrastruktur for digitale
helseopplysninger og velferdsteknologi. I arbeidet med IKT er standardisering
og utveksling av data mellom ulike systemer svært viktig. I Norge,
med svært mange kommuner og ulike statlige instanser, blir det mange
aktører og systemer å forholde seg til. Komiteen viser
til Riksrevisjonens gjennomgang av elektronisk meldingsutveksling
og påfølgende høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité,
med de forslag til læring og framtidig organisering som kom fram. Komiteen vil
oppfordre til at IKT og digital informasjon i større grad enn i
dag behandles som såkalt kritisk, nasjonal infrastruktur. Med økende
bruk av velferdsteknologi vil signalvolumet stige svært raskt, og
det må derfor være både tilstrekkelig nettverkskapasitet og sikkerhet
over hele landet. I neste omgang vil dette stille krav til framtidig
struktur og størrelse på alarmmottak. Økt bruk av telemedisin og
digital utveksling av pasientinformasjon og særlig billeddiagnostikk
vil stille samme krav til en kritisk, nasjonal infrastruktur både
i kapasitet, sikkerhet og sårbarhet.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014, der det er enighet
om 30 mill. kroner på kap. 701 post 21 til velferdsteknologi.
Flertallet mener det er viktig
å legge til rette for kunnskapsutvikling som fører til implementering av
velferdsteknologi i helsetjenesten i større skala. Det finnes et
stort potensial i eksisterende løsninger som kan møte fremtidens
omsorgsbehov gjennom helsemonitorering på avstand for kronisk syke.
Flertallet ønsker å etablere
et stort nasjonalt prosjekt med følgeforskning av brukererfaringer
og helseøkonomiske konsekvenser. Flertallet foreslår
derfor å bevilge 30 mill. kroner til etablering av et nasjonalt
prosjekt innen teknologi og tjenester for behandling og pleie hvor
kronisk syke blir fulgt opp av helsepersonell på avstand ved hjelp
av velferdsteknologiske løsninger. Flere naboland og land i Europa,
hver for seg eller sammen, er i gang med liknende prosjekter. Det
er lærdom å hente fra disse på en mer effektiv gjennomføring, men
det er også en lærdom at det er nødvendig å gjøre et storskala prosjekt
per land da det er ulike standarder, teknologiske grensesnitt og
varierende kompetanse. Dette er viktig for videre implementering.
Flertallet ber om at Helsedirektoratet
igangsetter prosjektet snarlig, og i løpet av 2015, med anslagsvis
400–500 brukere i gjennomføringen, og pasientene skal rekrutteres
fra minst fire fylker. Pengene skal kunne overføres.
Flertallet viser for øvrig til
at det i budsjettforliket ble lagt inn et ytterligere driftskutt
for en rekke virksomheter på 0,1 prosent i tillegg til regjeringens
opprinnelige forslag om driftskutt på 0,5 prosent som en del av
regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at kap. 701 post 21 økes med netto kroner 29,783 mill.
kroner og bevilges med 264,514 mill. kroner.
Flertallet er glad for at regjeringen
moderniserer IKT-løsningene i helse- og omsorgssektoren, og at det
totalt bevilges om lag 390 mill. kroner til det nasjonale arbeidet,
en styrking med 80 mill. kroner i 2015. I tillegg kommer den innsatsen
som de regionale helseforetakene gjør gjennom sin ordinære drift. Flertallet viser
til at regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste, og
ser at bedre helseinformasjonssystemer er avgjørende for den enkeltes
kontakt med helse- og omsorgstjenestene og større mulighet til å
delta i tilrettelegging av egen behandling.
Flertallet merker seg spesielt
at regjeringen bevilger 55 mill. kroner til informasjonssikkerhet
og helseadministrative registre for å utvikle digitale løsninger
som ivaretar krav til informasjonssikkerhet og personvern. Flertallet er
opptatt av at pasientene selv settes i stand til å styre hvem som
skal se i journalen, og også gis anledning til å skjerme for innsyn. Flertallet mener
det er viktig å sikre at innbyggerne og pasienter kan ha tillit
til at opplysninger blir behandlet på en trygg og sikker måte.
Videre er flertallet glad for
at regjeringen bevilger 20 mill. kroner til utredning av «Én journal», slik
at nødvendige helseopplysninger kan følge pasienten gjennom hele
pasientforløpet. Flertallet mener det er avgjørende
for rask og sikker pasientbehandling at helsepersonell har tilgang
til relevante opplysninger, uavhengig av hvor pasienten har vært behandlet
tidligere.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen bevilger 1,4 mill. kroner til å flytte tjenesten frittsykehusvalg.no
til portalen helsenorge.no, og at dette gjøres for å forenkle de
elektroniske helsetjenestene slik at pasientene kan finne alle tjenestene
på ett sted. Flertallet er også tilfreds med at regjeringen
bevilger 4,2 mill. kroner til nødvendige IKT-investeringer knyttet
til oppfølgning av vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.
Videre merker flertalletseg
at regjeringen bevilger 20 mill. kroner til å forberede innføringen
av Fritt behandlingsvalg, og at deler av disse midlene vil gå til
bedre IKT-løsninger for Fritt sykehusvalg, fristbruddordningen og ordningene
for utenlandsbehandling, samt til å understøtte Fritt behandlingsvalg. Flertallet er
fornøyd med at dette vil komme pasienter som benytter disse ulike
ordningene, til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at det er avgjørende at det satses på de offentlige sykehusene, med
nye behandlinger og investering i IKT og medisinsk-teknisk utstyr. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å bevilge mer til dette
enn hva regjeringen har lagt opp til i sitt budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett styrker
bevilgningen til nye behandlingsmetoder, IKT og utstyr med 500 mill.
kroner. Dette kan sykehusene bruke etter eget behov, for å gi best
og mest mulig framtidsrettet behandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det er viktig at helsetjenesten kan samhandle via IKT, på tvers
av nivåer og foretak. Stoltenberg II-regjeringens Meld. St. 9 (2012–2013)
Én innbygger – én journal peker på betydningen av sterkere nasjonal
styring, og disse medlemmer mener at dette perspektivet
må prege regjeringens arbeid.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende to forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden
legge fram oppdaterte stortingsmeldinger innen IKT og kvalitet i
helsetjenesten, med tanke på å redegjøre for framdrift og lansere
nye tiltak for å oppnå målsettingene i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger
– én journal og Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle
deler av spesialisthelsetjenesten, herunder også de prehospitale
tjenestene, får tilgang til den nasjonale kjernejournalen.»
Komiteen vil understreke
betydningen av at pasienter og brukere kan være interaktive på nett
for informasjon og kunnskapsinnhenting. IKT-meldingen Én innbygger
– én journal tar også til orde for at den enkelte kan kommunisere
med helsevesenet og hente opplysninger fra egen journal. Det skal
også kunne være mulig å spore innlogging i journalen, noe som etter komiteens mening
er viktig med tanke på å ivareta godt personvern.
Komiteen vil peke på at Nasjonalt
senter for samhandling og telemedisin (NST) i Tromsø har gode telemedisinske
løsninger for mange tjenester innen helsesektoren. Komiteen vil
særlig peke på NSTs arbeid med desentralisert legevaktsamarbeid, samt
utprøving med bruk av telemedisin i behandling av psykisk syke pasienter.
NST har også iverksatt et viktig arbeid for å knytte alle kommuner
i Universitetssykehuset i Nord-Norge sitt nedslagsfelt til IKT-løsningene
i helseforetaket, slik at samhandling kan understøtte hele pasientforløpet,
på tvers av nivåer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er
viktig å implementere slike løsninger som NST og andre aktører utvikler
innen telemedisin, som særlig med vårt lands geografi vil kunne
spille en avgjørende rolle for å gi gode tjenester over hele landet.
Flertallet viser til Meld. St.
29 (2012–2013) Morgendagens omsorg som skisserer nye tiltak og mer
visjonær tenking rundt eldrepolitikken, hvor særlig velferdsteknologi
kan understøtte ordninger som gir den enkelte større mulighet til
å leve gode selvstendige liv langt opp i høy alder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til omtale av temaet under kap. 761 Omsorgstjeneste og
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett øker kommunesektorens
frie midler med 2,3 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag,
for blant annet å styrke kommunenes mulighet til å investere i omsorgsteknologi.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der kommunerammen økes med
2,665 mrd. kroner som vil kunne muliggjøre mer midler til investering
i omsorgsteknologi i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det
nasjonale programmet for velferdsteknologi ikke må avvikles. Det er
opprettet flere delprosjekter som er direkte svar på felles behov
og utfordringer i kommunene. En fragmentering av tilskuddsordningen
vil gjøre det vanskelig å se utfordringene på tvers og å utvikle
og spre innovative velferdsløsninger. Nettverket som er etablert
i programmet, er blitt en svært viktig læringsarena for kommunene. Disse
medlemmer er kritiske til at fylkesmannen skal bygges opp
som innovasjonsrådgiver overfor kommunene. Dette er ikke en rolle
tilsynsmyndigheten bør ha, verken når det gjelder forvaltning av
tilskudd eller rådgiving. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at tilskudd
til innovasjonsprosjekter på velferdsteknologiområdet og innenfor
rammen av morgendagens omsorg videreføres som en nasjonal ordning
i Helsedirektoratet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens forslag om å flytte forvaltningen av tilskudd til
kommunene til fylkesmennene. Flertallet viser til
at programmet videreføres, og at Helsedirektoratet fortsatt skal
ha hovedansvaret for velferdsteknologiprogrammet. Flertallet mener
det er hensiktsmessig å samle innovasjons- og kompetansetilskudd
til kommunene innenfor omsorgstjenestene ett sted. Dette er blant annet
fordi kommunenes utprøving av velferdsteknologi bør ses i sammenheng
med kompetanseheving av ansatte og andre satsinger som for eksempel
hverdagsrehabilitering. Flertallet mener det også
blir enklere for kommunene å sende én søknad enn flere søknader
til ulike tilskuddsordninger og aktører.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at partiet ikke støtter den oppsplitting og kommersialisering
av det norske helsevesen som ligger i det såkalte «Fritt behandlingsvalg». Dette
medlem mener pengene som settes av til IKT-løsninger knyttet
til Fritt behandlingsvalg bør brukes på å forbedre logistikken gjennom
Fritt sykehusvalg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at regjeringen foreslår
en bevilgning på 20 mill. kroner til å forberede innføringen av
Fritt behandlingsvalg, og at deler av disse midlene skal gå til
bedre IKT-løsninger for Fritt sykehusvalg, fristbruddordningen og
ordning for utenlandsbehandling.
Komiteen viser til hovedfunnene
i Riksrevisjonens undersøkelse i 2013 om elektronisk meldingsutveksling
i helse- og omsorgssektoren, jf. Dokument 3:6 (2013–2014), der det
blant annet påpekes at:
Meldingsutveksling
mellom helseforetak, kommuner og legekontor kjennetegnes fortsatt
ved mye bruk av papir. Tekniske løsninger for å kunne avvikle sending
av papir er ikke utviklet eller tatt i bruk av alle aktørene.
Det er klare svakheter ved Helse- og omsorgsdepartementets
planlegging, styring og oppfølging av arbeidet med elektronisk meldingsutveksling.
Komiteen understreker betydningen
av at Riksrevisjonens merknader følges opp i det videre arbeidet.
Dette er viktig både for en effektiv pasientbehandling og for at
personvernet skal kunne ivaretas tilstrekkelig i de nye systemene,
herunder én journal.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
videre til Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige
selskaper for 2013, Dokument 3:2 (2014–2015), der det fremgår at:
Helseforetakene
mangler eller har mangelfulle risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner
for IKT, vann og strøm.
Helseforetakene gjennomfører få øvelser
på innsatsfaktorene vann, strøm og IKT.
Ledelsen i helseforetakene følger i liten
grad opp beredskapsarbeidet.
Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene
har lagt til rette for beredskapsarbeidet, men oppfølgingen har
vært svak.
9 av de 19 undersøkte helseforetakene mangler ROS-analyser
for én eller flere av innsatsfaktorene. 13 helseforetak mangler
én eller flere beredskapsplaner. Disse medlemmer mener
disse funnene gir stor grunn til bekymring og ber regjeringen sørge
for at helseforetakene gjør de nødvendige endringer for å sikre
en forsvarlig beredskap innen IKT, vann og strøm.
Disse medlemmer vil også vise
til at det i samme rapport fra Riksrevisjonen påpekes at en undersøkelse
av styring og kontroll av tilgang til helseopplysninger i elektroniske
pasientjournaler i fire helseforetak (Oslo Universitetssykehus HF,
Helse Bergen HF, St. Olavs Hospital HF og Universitetssykehuset
Nord-Norge HF) har avdekket:
Helseforetakene
har ikke i tilstrekkelig grad implementert gjeldende regelverk om
informasjonssikkerhet og behandling av helseopplysninger.
Ansatte i helseforetakene har tilgang
til helseopplysninger utover tjenstlig behov.
Helseforetakene har ingen systematisk
kontroll og oppfølging av ansattes tilganger til EPJ.
Helseforetakene har mangelfull internkontroll
av tilgangsstyringen i EPJ.
Det er avdekket at ansatte låner hverandres
ID, det er lav kunnskap om ulike tilgangsrettigheter, ingen av helseforetakene
har gjennomført sikkerhetsrevisjoner slik regelverket pålegger,
og ingen fører journalansvarlig i journalen. Disse medlemmer mener
funnene er bekymringsfulle og må rettes opp dersom norske pasienters
rett til personvern skal ivaretas på en god måte. Disse medlemmer ber
regjeringen sørge for at helseforetakene endrer sin praksis.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det utbetales store beløp over statsbudsjettet til pasient-,
pårørende- og brukertelefoner. Det gjøres mye godt arbeid blant
mange bruker- og pasientorganisasjoner for å betjene disse. Dette
medlem har imidlertid et ønske om å samordne driften av
disse mer enn i dag. Bare over Helse- og omsorgsdepartementet bevilges
det mer enn 46 mill. kroner årlig til slik virksomhet, og svært
få av de mange aktørene samarbeider om teknisk drift, opplæring
og markedsføring av tilbudet. Dette virker lite rasjonelt, og det gis
ingen samlet vurdering av hvilket tilbud som gis. Dette medlem vil
derfor be departementet i forbindelse med den varslede primæromsorgsmeldingen
å gjennomgå både tekniske løsninger for 116 117, 800 Helse og alle
frivillige aktørers tilbud, for å se på hva som kan samordnes –
gjerne i retning av en nasjonal plattform for en døgnåpen helseservicetjeneste
etter modell av NHS24 i Skottland.
Det foreslås bevilget 33,5 mill. kroner for
2015 mot 39,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Det foreslås
flyttet 5 mill. kroner til andre kapitler fra dette kapitlet. Som
følge av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 2,6 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
at helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse
og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys ved krig, kriser
og ved katastrofer i fredstid.
Beredskap har, slik komiteen ser
det, en dobbelt funksjon. Den første og viktigste er å sørge for
at fellesskapet har reaksjons- og håndteringsevne når alvorlige
hendelser og forhold inntreffer. Den andre er å sikre at befolkningen
berettiget er trygg på at offentlige myndigheter har kompetanse
og kapasitet til å være der når situasjonen krever det. Trygghet
er også helse.
Komiteen registrerer at de regionale
helseforetakene foreslås å overta oppgavene knyttet til å ivareta
beredskapslagre for legemidler i spesialisthelsetjenesten. Komiteen understreker
at beredskap knyttet til legemidler er avgjørende for den nasjonale sikkerhet,
og ber regjeringen forsikre om at endrede ansvarsforhold ikke går
på bekostning av befolkningens sikkerhet. Komiteen finner
videre grunn til å understreke at det er regjeringens ansvar å forsikre seg
om at ikke ansvarsforhold utvannes når de fire regionale helseforetakene
får et ansvar som tidligere har vært nasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, peker på at legemiddelleveranser baserer
seg på kommersielle aktører. Dette utgjør i seg selv en risiko i
forsyningssikkerheten. Flertallet understreker viktigheten
av å ta høyde for denne økte risikoen.
For øvrig viser komiteen til
at beredskap i hovedsak er integrert i de enkelte fagområder, og
viser til omtale under de respektive kapitler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil påpeke at både mat- og legemiddelleveranser
er håndtert av kommersielle produsenter i vår del av verden. God
beredskap er derfor avhengig av en god rolleforståelse aktørene
imellom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til rapporten
fra 22. juli-kommisjonen som påpeker et læringsbehov når det gjelder
oppfølging av overlevende og pårørende, systemer for varsling, kommunikasjon
og informasjon (inklusive nødmeldetjenesten), behov for nasjonale retningslinjer
om samarbeid mellom nødetatene, samt behov for å videreutvikle planer,
rutiner og kompetanse. I tillegg til at Helsedirektoratet og de
regionale helseforetakene har fått ansvar for å iverksette tiltak,
mener disse medlemmer at det er behov for å styrke
den nasjonale kompetansen innen krisepsykologi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber
regjeringen arbeide for at det etableres et nasjonalt senter for
krisepsykologi som bygger på fagmiljøet i Bergen.
Komiteen viser til
at forsyning av trygt drikkevann til befolkningen er et beredskapsmessig
ansvar, og at om lag 75 prosent av vannverkene har beredskapsplan
etter lov om helsemessig og sosial beredskap og matloven. Det kommer
stadig nye trusler mot vannforsyningen, som forurensning som følge av
klimaendringer og innførsel av nye smittestoffer. Gammelt og dårlig
ledningsnett utgjør den viktigste sikkerhetsutfordring for vannkvaliteten,
og derfor understreker komiteen viktigheten av at
regjeringen følger opp arbeidet med å sikre hele befolkningen tilgang
til trygt drikkevann.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningen
til Folkehelseinstituttets arbeid for trygge drikkevann økes med
15 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at sentraliseringen som pågår av spesialisthelsetjenesten, blant annet
ved nedleggelse av lokalsykehus og lokalsykehusfunksjoner, kan utfordre
helseberedskapens formål som er å verne liv og helse. Dette
medlem viser til at den lokale beredskapen i lokalsykehusene har
vært en svært viktig del av beredskapen ved alvorlige hendelser
de senere årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
understreker at den medisinske og teknologiske utvikling går fort;
denne utviklingen er den aller største drivkraften for endring i
sykehusene. Det påvirker også hvor sykehustjenester utføres. De
prehospitale tjenestene har utviklet seg fra å være ren transport
av syke til høyspesialisert behandling av pasienter under reisen
og er i dag en viktig del av akuttberedskapen. I dag handler kommunikasjon
også om overføring av informasjon via lyd og bilde, noe som gir
nye muligheter og arbeidsformer.
Flertallet minner om at det ble
gjennomført en rekke endringer i norske sykehus under den rød-grønne
regjeringen. Fødetilbud og akuttilbud ble flere steder avviklet
og sykehus ble lagt ned.
Det foreslås bevilget 81,5 mill. kroner for
2015 mot 72,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 79,2 mill.
kroner. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget
til bevilgning på kapitlet redusert med 0,1 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
at en gjennom norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid bidrar
til å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn
i internasjonal sammenheng. Komiteen viser til at
regjeringen foreslår økt bevilgning med 7 mill. kroner til årlige
kontingenter til EU-programmer og -byråer der Norge deltar.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen
oppgir at direktivet om anvendelse av pasientrettigheter ved helsetjenester
over landegrensene er et prioritert område i det internasjonale
samarbeidet. Disse medlemmer finner samtidig ingen
begrunnelse fra regjeringen for at Pasientrettighetsdirektivet fremmer
norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn, som oppgis som mål for
2015 i det internasjonale samarbeidet opp mot EU/EØS. Disse
medlemmer frykter snarere det motsatte og viser blant annet
til Helsedirektoratets høringssvar på Prop. 135 S (2013–2014) Samtykke til
godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 153/2014 av 9. juli
2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2011/24/EU om anvendelse
av pasientrettigheter ved helsetjenester over landegrensene.
Direktoratet har tidligere pekt på at det kan
utgjøre en betydelig risiko dersom resistente bakterier blir hyppigere
forekommende i Norge. Resistensforekomsten i Europa utenfor Skandinavia
er langt høyere enn i Norge, og en økt eksponering for andre lands helsesystemer
vil medføre en betydelig forhøyet risiko for økning i resistensforekomsten
i Norge. Dette er en særlig aktuell utfordring knyttet til sykehusbehandling.
Foruten å utgjøre en betydelig økt risiko for den enkelte pasient
som reiser ut med formål om behandling på særlig resistensutsatte
steder, vil resistensforekomsten kunne øke betydelig i den offentlige norske
helsetjenesten som følge av at resistensutsatte pasienter videre-
eller ferdigbehandles her.
Komiteen mener det
er viktig at Norge deltar i fora hvor helsepolitiske beslutninger
fattes, for å fremme norske helseinteresser og bidra til at nasjonale
tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Komiteen anser
at erfaringsutvekslingene som foregår via det internasjonale samarbeidet,
også kommer norske innbyggere til gode.
Komiteen viser til at hovedprioriteringene
for det internasjonale samarbeidet for 2015 er som følger:
støtte gjennomføringen
av styringsreformen i WHO, organisasjonens normative arbeid globalt og
WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer, samt helseutfordringer
knyttet til miljø, antimikrobiell resistens og klima
fremme norske helse- og mattrygghetspolitiske hensyn
ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på
helse- og mattrygghetsområdet
delta i samarbeidet i Europarådet i tråd
med norske interesser
styrke samarbeidet og ivareta norske interesser
i Nordisk Ministerråd.
ivareta norsk deltakelse i Barents helse-
og sosialsamarbeid, bidra til gjennomføring av Barents helse- og
sosialsamarbeidsprogram og videreføre helsesamarbeidet med Russland
ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler
og frihandelsavtaler
videreutvikle helseavtalen med Kina
videreutvikle helsesamarbeidet med Moldova
Komiteen viser til Nordisk ministerråds
arbeid for å styrke det nordiske samarbeid på helseområdet. Könberg-rapporten
trekker spesielt frem antibiotikaresistens, høyspesialisert behandling,
sjeldne diagnoser, folkehelse, velferdsteknologi, e-helse, psykiatri,
forskning og legemidler. Komiteen mener det er viktig
å tilrettelegge for økt nordisk samarbeid, spesielt på områder der
Norden har vist seg å ha gode velferdstilbud og løsninger, men også
der vi trenger større miljøer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen skriver
at helsesystemene i Norge og andre land og verdensdeler utfordres
av økt mobilitet av helsearbeidere og pasienter. Regjeringen skriver
også at det er en tendens til at internasjonale normer og regler
blir mer forpliktende og berører vår nasjonale helsepolitikk. Disse
medlemmer vil understreke at denne utviklingen i stor grad er
resultat av bevisste politiske valg, og viser i den forbindelse
til Prop. 135 S (2013–2014) om anvendelse av pasientrettigheter
ved helsetjenester over landegrensene, Pasientrettighetsdirektivet.
Flere tunge høringsinstanser, som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet,
påpeker at økt pasientmobilitet med stor sannsynlighet øker faren
for utbredelse av antibiotikaresistens som forekommer langt hyppigere
i land utenfor Norden og Nederland. Disse medlemmer vil
fremheve betydningen av at Norge er pådrivere for at dette arbeidet
gis nødvendig oppmerksomhet i det internasjonale samarbeidet.
Det foreslås bevilget 1 289,2 mill. kroner for 2015
mot 1 254 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 1 267,6 mill.
kroner.Det foreslås netto flyttet 21,6 mill.
kroner til dette kapitlet fra andre kapitler. Som følge av innføring
av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning på kapitlet
redusert med 72,6 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
at Nasjonalt folkehelseinstitutt har et helt sentralt kunnskapsoppdrag
for det norske samfunnet. Arbeidet med å systematisere og tilgjengeliggjøre
kunnskap om helsetilstanden er vesentlig for å fatte informerte
beslutninger. Komiteen har merket seg arbeidet med
folkehelseprofiler for fylker og kommuner og ser frem til videreutviklingen
av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke
viktigheten av at det til enhver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet
knyttet til rettsmedisinske analyser, og at disse har god kvalitet
og utføres på en måte som ivaretar de rettssikkerhetsmessige hensyn. Flertallet viser
til at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet
i oppdrag å utrede prosjektforslag om tilrettelegging av sikker
kommunikasjon og forvaltning av informasjon ved bruk av flere leverandører
av DNA-analyser i straffesaker. Flertallet viser
for øvrig til Innst. 59 S (2014–2015), jf. Dokument 8:67 S (2013–2014) om
at Rettsgenetisk senter i Tromsø kan utføre DNA-analyser i straffesaker.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er bred enighet
i det rettsmedisinske miljøet og i Stortinget om at Rettsgenetisk
senter (RGS) ved UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø, skal
være et offentlig miljø nummer to for å utføre DNA-analyser til
bruk i strafferettspleien i tillegg til å ha det nasjonale ansvaret
for utdanning og forskning på feltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber
regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at RGS kan utføre
slike analyser i tråd med dette. Det er også tilslutning til at
Rettsgenetisk senter forblir underlagt UiT, Norges arktiske universitet,
slik at dette blir et uavhengig fagmiljø, og at sammenhengen mellom
forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt. Disse
medlemmer ber regjeringen snarest mulig legge til rette
for å utvikle og utvide dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos
kan kommunisere med de to viktigste offentlige miljøene som kan
utføre rettsgenetiske tjenester – Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk
Institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk senter (RGS).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015, der det er foreslått en innsparing
i den sentral helseforvaltningen på totalt 75 mill. kroner. Disse
medlemmer viser videre til at antallet årsverk ved Nasjonalt
folkehelseinstitutt økte fra 730 til 798 årsverk fra 2013 til 2014,
og at det i regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått
en ny økning på om lag 30 mill. kroner i instituttets driftsbudsjett. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2015 ville medført at kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post
1 Driftsutgifter reduseres med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til rapport
fra tverrsektoriell ekspertgruppe på antibiotikaresistens, Antibiotikaresistens
– kunnskapshull, utfordringer og tiltak, Nasjonalt Folkehelseinstitutt
2014. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av at denne rapporten følges opp med konkrete politiske tiltak,
og at Folkehelseinstituttet sikres rammer til å innta en koordinerende
rolle i dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet vil styrke Folkehelseinstituttets arbeid mot
antibiotikaresistens med 10 mill. kroner i 2015 og viser til Dokument
8:2 S (2014–2015) Representantforlag om en handlingsplan i helsevesenet
mot utbredelse av antibiotikaresistente bakterier. Dette
medlem vil presisere at i Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2015 foreslås en bevilgning på til sammen 30 mill. kroner til
styrking av arbeidet for bekjempelse av antibiotikaresistens.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen foreslår å virksomhetsoverføre Giftinformasjonen fra Helsedirektoratet
til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Ifølge en studie fra Giftinformasjonen
ved Helsedirektoratet i 2011 fant man en stor økning i antall henvendelser
til Giftinformasjonen om paracetamoloverdose etter at det i 2003
ble lovlig å selge reseptfrie legemidler utenom apotek. I en nyere
studie fra Oslo universitetssykehus, som ble publisert i 2012, var konklusjonen
at man måtte regne det som trygt å selge tabletter utenom apotek.
Men avdelingsdirektør i Giftinformasjonen uttalte i den forbindelse
at man mangler god statistikk om hvor mange alvorlige forgiftninger
som skyldes paracetamolbruk i Norge, og hvor mange som behandles
for dette i norske sykehus. Disse medlemmer mener
at slik statistikk må innhentes, og imøteser at Giftinformasjonen
får i oppdrag å starte kartlegging av alvorlige paracetamolforgiftninger
i Norge.
Det foreslås bevilget 59 mill. kroner for 2015 mot
48,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Som følge av innføring
av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning på kapitlet
redusert med 1 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
at den største andelen av for tidlig død i befolkningen skyldes
de ikke-smittsomme sykdommene. Komiteen viser til
at WHO anslår at kostholdet påvirker fire av de seks viktigste risikofaktorene
for død i Europa. Norge har forpliktet seg til WHO sitt mål om å
redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent
innen 2025. Komiteen mener dette vil kreve en offensiv folkehelsepolitikk
som treffer på befolkningsnivå, og viser i denne sammenhengen til
viktigheten av at dette også tydelig gjenspeiles i folkehelsemeldingen som
etter planen skal legges fram våren 2015.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at befolkningen i hele landet sikres trygt drikkevann, og at vannverkene
bistås i arbeidet med å etterleve drikkevannsforskriften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at en gjennomføringsplan for mål på drikkevannsområdet
legges frem høsten 2014.
Flertallet viser til at Norge
har sluttet seg til Protokollen for vann og helse i regi av Verdens
helseorganisasjons europakontor og FNs økonomiske kommisjon for
Europa (UNECE). Denne forpliktelsen krever at vi skal utarbeide
nasjonale mål for å bedre vann- og avløpssituasjonen, noe som ble
gjort av regjeringen i 2014. Målet er at alle skal ha tilgang til
trygt drikkevann, uansett hvor en bor.
Flertallet merker seg at Helse-
og omsorgsdepartementet har et førsteutkast til arbeidsprogram kalt
«Nasjonale mål for vann og helse – Arbeidsprogram 2014–2016». Denne
følger opp målene som ble vedtatt i mai 2014, og er utarbeidet av
Folkehelseinstituttet og Mattilsynet etter dialog med bransjeorganisasjonen
Norsk vann. Regjeringen forventer å kunne forelegge forslaget for
berørte departementer i begynnelsen av 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i budsjettforslaget i 2014 fra den rød-grønne regjeringen var
foreslått 15 mill. kroner til en statlig satsing på drikkevannet
for å nå de nasjonale mål under «Protokoll om vann og helse», men
at denne satsingen ikke ble fulgt opp i tilleggsproposisjonen eller
i budsjettforliket. Disse medlemmer mener det er
behov for en mer kraftfull innsats for å sikre landets om lag 1 600 vannverk.
Rent vann er grunnleggende for å sikre god folkehelse, og spesielt
mange mindre vannverk trenger bistand til oppgradering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til regjeringens forslag om bevilgning på 20 mill. kroner på post
21 Spesielle driftsutgifter, som skal dekke en rekke formål innen
mattrygghets- og ernæringsområdet. Dette medlem mener
dette ikke vil sikre nødvendig arbeid for trygg vannkvalitet. Dette
medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
og økningen på 15 mill. kroner på denne programposten, øremerket
arbeidet for en statlig drikkevannsoffensiv i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre økt statlig
satsing på drikkevannsområdet og i løpet av 2015 informere Stortinget
på egnet måte om status og tiltak som gjøres for å nå de nasjonale
målene for sektoren, jf. «Protokoll for vann og helse».».
Komiteen merker seg
at det sammen med matvarebransjen arbeides videre med å gjøre matvarer
sunnere, og at tydeligere merking av næringsinnholdet i matvarer
vil bli diskutert. Komiteen merker seg at arbeidet
med saltreduksjon vil bli prioritert i dette arbeidet, og slutter
seg til dette. Komiteen registrerer at Helsedirektoratet
viderefører arbeidet med å stimulere til sunnere tilbud i kiosker
og kantiner i offentlige instanser, og komiteen er
positiv til å se på muligheten for å bruke ernæringskriterier i anbudsrunder. Komiteen registrerer
også at bransjens selvregulering av markedsføring mot barn og unge
skal videreføres, og imøteser at en plan for evaluering av systemet
skal være på plass i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at dagligvarebransjen melder
om nedgang i bruk av merkeordningen «Nøkkelhullet» begrunnet med
matvarebransjens priskrig på slike varer. Flertallet mener
dette er en svært uheldig utvikling for forbrukerne og deres mulighet til
å ta informerte helsevalg. Flertallet forutsetter at
regjeringen følger opp dette overfor dagligvarebransjen for å sikre
fortsatt godt utvalg av varer merket med «Nøkkelhullet».
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er opptatt av å øke kunnskapsnivået
i befolkningen knyttet til kosthold og ernæring.
Disse medlemmer mener det er
bra med et samarbeid mellom det offentlige og dagligvarebransjen
for å utvikle ordninger til fordel for forbrukeren. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har et samarbeid med
næringslivet gjennom etableringen av en næringslivsgruppe som skal
bidra til tettere samarbeid mellom myndigheter og matvarebransjen, og
til at bransjen forplikter seg til å utvikle og gjøre matvarer sunnere
og lettere tilgjengelig. Det vil gjøre det lettere for forbrukeren
å ta sunne valg i hverdagen, og det er et godt folkehelsetiltak.
Disse medlemmer viser til at
norsk matvarebransje har gjort mye for å bedre produktene, og støttet
opp om informasjonsarbeid om nøkkelhullmerket. Disse medlemmer viser
til den nye matinformasjonsordningen som trer i kraft 13. desember,
der forbrukerne vil få bedre informasjon om hva mat- og drikkevarer
inneholder.
Disse medlemmer ønsker å fortsette
satsingen på Nøkkelhullet fremover. Ordningen er nå under revisjon.
Samarbeidet med næringslivsgruppen skal bidra til at flere produkter
kan merkes med Nøkkelhullet fremover. Disse medlemmer viser
til at Helsedirektoratet, i samarbeid med Mattilsynet, har fått
i oppdrag å utrede grunnlaget for å utvide bruken av Nøkkelhullet
til markedet innenfor kiosker, bensinstasjoner, serveringssteder
og lignende for å kunne gjøre det enklere for forbruker å velge
sunt utenfor dagligvarehandelen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil videre peke på
at når det avdekkes at de frivillige samarbeidsordningene med matvarebransjen,
blant annet om merking og markedsføring, ikke gir ønskede resultater,
så må det gripes inn med sterkere virkemidler som pålegg og lovreguleringer.
Nøkkelhullet må bli en obligatorisk ordning og gi forbrukerne presis
og etterrettelig informasjon.
Komiteen vil vise
til at antibiotikaresistens er et økende problem både i Norge og
globalt. I de siste 10–20 årene har det skjedd en stor og dramatisk
økning i forekomst av antibiotikaresistente mikrober i alle økologiske
nisjer. Bakterier finnes i alle miljø både i og på mennesker og
dyr, og er assosiert til planter og matvarer, i jordsmonn og vann. Komiteen viser
til at trusselen antibiotikaresistens utgjør for folkehelsen er
gjort rede for i rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe på antibiotikaresistens
«Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og tiltak» (Nasjonalt
folkehelseinstitutt 2014). Komiteen deler ekspertgruppens
syn på at kampen mot antibiotikaresistens må ses i et «one health
perspective» og derfor også systematisk være del av arbeidet med økt
mattrygghet og sikkert drikkevann.
Komiteen mener at det innenfor
helsetjenesten er viktig å utvikle det ernæringsfaglige arbeidet og
videreutvikle ernæringskompetansen i kommunene. Enkelte grupper
er særlig utsatt for under- og feilernæring og vil ha særlig god
nytte av økt ernæringsfaglig kompetanse i helsetjenesten. Komiteen viser
til at forekomst av underernæring er særlig høy blant eldre pasienter
og kronikere. Under- og feilernæring er vanlig også innen psykiatri
og rusomsorg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015, hvor det foreslås å gjeninnføre
gratis skolefrukt til alle elever i ungdomsskolen fra skoleåret
2015/2016. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015 følgelig ville medført at kap.
711 Ernæring og mattrygghet, post 74 Skolefrukt økes med 100 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det finnes solid dokumentasjon for at tilgjengelighet, synlighet
og pris påvirker våre valg av mat- og drikkevarer. I alkoholpolitikken
er det stor enighet om at tilgjengelighet påvirker drikkevanene våre.
Også på matvareområdet har avgifter tradisjonelt blitt brukt til
både å fremme sunne vaner og dempe for eksempel sukkerforbruket.
Det forholder seg slik for de fleste matvarer at befolkningen konsumerer
for mye av det helseskadelige, og det er slik at det er en sammenheng
mellom kosthold og utdanningsnivå (Folkehelserapporten 2014). Dette
medlem mener at det er en myndighetsoppgave å drive en aktiv
folkehelsepolitikk som kan redusere de sosiale helseforskjellene.
Dette medlem vil be regjeringen
om å ta i bruk skatter, avgifter og prispolitiske virkemidler mer
aktivt for å dreie befolkningens forbruk mot sunne mat- og drikkevarer. Dette
medlem ber også om at ernæringskriterier blir innført som
gyldige hensyn i anbudsregelverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
i skolene vil barn og unges kostholdsvaner kunne påvirkes positivt
gjennom faget mat og helse, samt ved å sikre ernæringsfaglig kompetanse
i skolen. Disse medlemmer mener det er positivt om
skoler legger til rette for kantinedrift med tilbud om sunn mat
og skolemåltid, og merker seg tilbudet om abonnementsordningen for
frukt og grønt i skolen og at målet med denne er å stimulere barn
og ungdom til økt inntak av frukt og grønnsaker.
Disse medlemmer viser til at
det er en global trend med økt forekomst og for tidlig død av hjerte-
og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft, definert
av Verdens helseorganisasjon som NCD-sykdommer (Noncommunicable Chronic
Diseases). I 2009 døde nær 8 000 personer i Norge før de fylte 75
år av disse sykdommene. Det er godt dokumentert at sentrale risikofaktorer
for denne type sykdommer er tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet
og skadelig bruk av alkohol. I mai 2012 vedtok Verdens helseforsamling
(WHA) målet om å redusere for tidlig død av NCD-sykdommer med 25 prosent
innen 2025. Norge har stilt seg bak denne målsettingen.
Disse medlemmer vil understreke
at Norge ikke kan nå sin målsetting uten en målrettet forebyggende
folkehelseinnsats rettet mot barn og unge. I en slik folkehelsesatsing
står det å etablere sunne kostholdsvaner tidlig sentralt. Disse
medlemmer er derfor svært skuffet over at den sittende regjeringen ikke
følger opp NCD-strategien og har fjernet ordningen som den rød-grønne
regjeringen innførte med gratis frukt og grønt i ungdomskolen og
ved kombinerte barne- og ungdomsskoler. Disse medlemmer vil
videre påpeke at abonnementsordningen som er innført, kan bidra
til å forsterke de sosiale helseforskjellene, jf. Meld. St. 16 (2010–2011)
Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015. Disse medlemmer viser
til ekspertrapporten utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet,
Sosial ulikhet i helse (HiOA mars 2014), der det oppgis at:
«..ordningen med gratis frukt og grønt i grunnskolen
har vist seg å ha varig positiv effekt på utjevning av barn og ungdoms
kostvaner og bør ifølge Verdens Helseorganisasjon sin evaluering
utvides til å omfatte alle skoler.»
Ekspertgruppen peker på at de brede, strukturelle tiltakene,
slik som gratis frukt og grønt i skolen, sannsynligvis har hatt
gunstig effekt på de sosiale helseforskjellene blant barn og unge. Disse
medlemmer mener at skolen trenger en ernæringsreform og
økt ernæringsfaglig kompetanse. Gratis frukt og grønt i skolen er
en viktig start på et slikt arbeid.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre ordning
med gratis frukt og grønt i skolen.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det bevilges 155 mill.
kroner til gratis frukt og grønt til alle elever i grunnskolen med
oppstart høsten 2015 og 20 mill. kroner i tilskuddsordning for skoler
som legger til rette for skolemåltid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at god ernæring fra tidlig i livet er avgjørende for helsen senere. Dette medlem viser
til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås
skolefrukt for alle elever gjeninnført, og elever på de første fire
trinnene på barneskolen skal få et brødmåltid hver dag.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det settes av 266 mill. kroner
til frukt for alle elever og 500 mill. kroner til brødmåltid.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener en kvalitativ god skole er det
viktigste tiltaket for å utjevne sosiale ulikheter. Læreren er den
viktigste ressursen vi har i skolen, og derfor satser regjeringen
på videreutdanning av lærere og et kunnskapsløft i skolen fremfor skolefrukt.
Disse medlemmer viser til at
abonnementsordningen i budsjettet for 2014 ble utvidet for å bidra til
at elevene fortsatt skal kunne ha tilgang til frukt og grønt i løpet
av skoletiden. Denne ordningen er foreslått utvidet og styrket med
9,7 mill. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2015.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har
valgt å bruke omfattende midler på å utvide taxfree-ordningen, samtidig
som elevene fratas skolefrukten sin. Disse medlemmer mener
denne prioriteringen står som et monument over regjeringens folkehelsepolitikk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at alkoholholdig drikke er det eneste næringsmiddelet hvor det ikke
stilles krav til innholdsmerking. Alkoholholdig drikke inneholder
en betydelig mengde kalorier i form av sukker. Disse medlemmermener det må innføres innholdsmerking
av alkohol på lik linje med andre mat- og drikkevarer. Forbrukerne
har rett til å vite hva mat og drikke inneholder, og dette er også
nødvendig for å kunne ta informerte valg.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til regjeringspartienes enighet
i Sundvollen-erklæringen og samarbeidspartienes enighet i samarbeidsavtalen,
der det står at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skal opprettholdes.
Det har blitt fremmet en lovproposisjon til Stortinget der det foreslås
endringer i åpningstidene til Vinmonopolet for å fjerne unødvendige
og uvirksomme reguleringer. Dette kan bidra til å sikre legitimiteten
til norsk alkoholpolitikk.
Disse medlemmer viser til regjeringens
mål om at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest
levealder, redusere sosiale forskjeller i helse og skape et samfunn
som fremmer helse i hele befolkningen. Disse medlemmer vil
styrke det forebyggende helsearbeidet. Dette er bakgrunnen for at
det kommer en ny stortingsmelding om folkehelsepolitikken i 2015.
Komiteen viser til
at amming gir helsegevinst, og mener det er viktig å legge til rette
for at så mange som mulig ammer sine spedbarn. Komiteen er
bekymret over Helsedirektoratets tall som for første gang på 40
år viser en nedgang i andel kvinner som ammer. Andelen som fullammes
ved to ukers alder er nå lavere sammenlignet med 2006, og i andre
levehalvår er det færre barn som ammes i 2013 enn i 2006. Komiteen vil
understreke at både en god barselomsorg i spesialisthelsetjenesten,
gode helsestasjoner i kommunene og den frivillige organisasjonen
Ammehjelpen er viktige i arbeidet for å fremme amming og hjelpe
mødre som trenger mer kunnskap om amming.
Komiteen viser til at det i 2014
ble lansert faglige retningslinjer for barselomsorgen. Komiteen legger
til grunn at retningslinjene også vil bidra til å fremme amming
og sikre nødvendig, faglig tilpasset oppfølging av mor og barn i
barseltiden.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det øremerkes
395 mill. kroner til et løft for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Dette vil bidra til bedre muligheter til å gi trygg oppfølging av
nybakte foreldre og dermed til å styrke amme- og ernæringsveiledningen.
Det foreslås bevilget 8,8 mill. kroner for 2015
– det samme som i saldert budsjett for 2014. Som følge av innføring
av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning på kapitlet
redusert med 0,3 mill. kroner i 2015.
Komiteen merker seg
at Bioteknologinemnda har endret navn til Bioteknologirådet fra
1. juni 2014, og stadfester at navnet bedre reflekterer organets
virksomhet. Bioteknologirådet er et frittstående og rådgivende organ,
oppnevnt av regjeringen. Rådet er høringsinstans i forbindelse med
saker som vedrører moderne bioteknologi.
Komiteen merker seg at dette
feltet har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, og vil fremheve
rådets viktige rolle som informasjonsleverandør overfor publikum
og forvaltning, samt viktig samfunnsdebattant i spørsmål knyttet
til etiske og samfunnsmessige konsekvenser av bruk ved moderne bioteknologi.
Komiteen stadfester viktigheten
av at rådet bistår i arbeidet med evaluering av bioteknologiloven.
Komiteenmerker
seg Bioteknologirådets reduserte bevilgning for 2015, som er knyttet
til innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreform.
Det foreslås bevilget 22,9 mill. kroner for
2015 mot 22,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Som følge
av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 0,3 mill. kroner i 2015.
Komiteen merker seg
at Vitenskapskomiteen skal sikre uavhengige, vitenskapelige risikovurderinger
for Mattilsynet for å sikre trygg mat og på områdene dyrehelse,
dyrevelferd, plantehelse og kosmetikk. Videre utfører Vitenskapskomiteen
miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer på oppdrag fra
Miljødirektoratet. Komiteen merker seg at direktoratet
vil legge flere miljørisikovurderinger til Vitenskapskomiteen for
mattrygghet for en prøveperiode på to år, og at bevilgningen er
på omtrent samme nivå som saldert budsjett 2014. Komiteen vil
vise til rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe på antibiotikaresistens,
«Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og tiltak» (Nasjonalt
folkehelseinstitutt 2014), og at den er et viktig kunnskapsgrunnlag
også for Vitenskapskomiteens arbeid. Komiteen registrerer
at Norge i økende grad gjennom handel og internasjonale avtaler
kommer i berøring med genmodifiserte organismer, og at viktigheten
av Vitenskapskomiteens arbeid med dette dermed også er økende.
Det foreslås bevilget 112,6 mill. kroner for
2015 mot 113 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Som følge
av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 3,7 mill. kroner i 2015.
Komiteen merker seg
at Strålevernet i 2015 skal følge opp kartleggingen av innholdet
av strålevern i grunnutdanningen hos helsepersonellgrupper i 2013.
Kartleggingen viste at det er behov for å styrke utdanningene på
dette området. Videre merker komiteen seg at Statens
strålevern skal utrede behovet for en styrket kompetanse i medisinsk
fysikk i helsevesenet og med en nasjonal sertifiseringsordning av
denne yrkesgruppen.
Komiteen peker på viktigheten
av arbeidet med å følge opp strategien for å redusere radoneksponeringen
i Norge (2009–2014). Komiteen viser til at eksponering
for radon kan øke risikoen for bl.a. lungekreft, og mener at redusering
av radoneksponering i befolkningen er en svært viktig folkehelsesatsing.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at
regjeringen vil informere Stortinget om planene for det videre arbeidet
på dette området, og at behovet for en handlingsplan eller ny strategiplan
vurderes. Disse medlemmer legger til grunn at dette
feltet må omtales og vektlegges i regjeringens varslede folkehelsemelding.
Komiteen vil understreke
viktigheten av Strålevernets og Mattilsynets arbeid med å sikre
trygg mat og trygt drikkevann med hensyn til radioaktiv forurensning.
Komiteen viser til at det er
dokumentert at overdreven soling, herunder også solariebruk i ung alder,
innebærer økt risiko for kreft. Nyere forskning konkluderer med
at slik bruk av solarier øker risikoen for føflekkreft, samt at
denne risikoen er større for dem som starter solariebruken i tidlig
alder. Komiteen merker seg at regjeringen i Prop.
1 S Tillegg 1 (2013–2014) varslet at den ville gjøre en ny vurdering
av betjeningskravet, og at den 7. juli 2014 sendte på høring «Forslag
om å oppheve betjeningskrav for solarier og alternative løsninger
for å håndheve aldersgrensen» med høringsfrist 29. september 2014.
Komiteen har merket seg at deler
av bransjen ikke overholder forskriftskravene, for eksempel ved at
innhold i godkjente solariumsrør byttes for å skjule bruk av rør
med ulovlig høy effekt. Komiteen mener at den useriøse
delen av bransjen må følges opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, merker seg at
solariumsbransjen selv etterlyser strengere regulering av egen næring
gjennom blant annet krav om autorisasjon og krav om kompetanse for
å drive et solarium, samt at bransjen selv er positivt innstilt
til innføringen av en avgift for solarier for å kunne finansiere
et mer omfattende tilsyn i bransjen. Dette mener flertallet er
en positiv holdning og utvikling.
Flertallet viser at det er kontroll
av næringen i dag. Både kommunene og Statens strålevern fører tilsyn
med solarievirksomheten.
Flertallet er glad for at regjeringen
stoppet innføringen av betjeningskravet, da dette anses som en unødvendig
tyngende ordning for næringen. Alternative og mindre tyngende tiltak
for å håndheve aldersgrensen enn et betjeningskrav er i tråd med
regjeringens mål om forenkling og mindre byråkrati.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker betydningen
av å sørge for fornuftig drift av solariene med tanke på gode rutiner
og tilstrekkelig kontroll. Disse medlemmer mener
det er svært viktig å sørge for at unge under 18 år ikke får tilgang
til solariene, og at bransjen sørger for at disse drives seriøst. Disse
medlemmer viser til at overdreven bruk av soling kan føre til
føflekkreft. Det er etter disse medlemmers mening
derfor viktig at solariene kan være bemannet, og at man herigjennom
kan ha kontroll med adgang og solingsaktivitet.
Disse medlemmer viser til at
det i høringsrunden kom frem at Statens strålevern ikke støtter
å oppheve kravet til betjente solarier av helsemessige årsaker.
Strålevernet viser også til at det utarbeides felleseuropeiske retningslinjer
som innebærer betjente solarier, og at regjeringens forslag strider
mot disse. Legeforeningen skriver i sitt høringssvar:
«Legeforeningen mener at en oppheving av betjeningskravet
for solarier vil svekke kontrollen og føre til økt bruk av solarier
blant unge. Gjennom møte med pasienter under 18 år ser vi at uvettig
solariebruk er et problem. Dette tilsier at behovet for regulering
av bruk og informasjon, spesielt overfor yngre personer, er stort.
Legeforeningen var svært tilfredse med vedtaket om betjente solarier,
og så dette som et av de viktigste tiltakene helsemyndighetene har
gjort for å redusere hudkreftforekomsten i Norge.»
Disse medlemmer viser også til
at flere av høringsinstansene påpeker at betjeningskravet har en funksjon
ut over å håndheve aldersgrensen. Veiledning i bruk av solarium
trengs for alle brukere av solarier og særlig for unge storbrukere.
Veiledning bør også skje på solariene av kompetente personer.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er fornuftig med 18-års aldersgrense for solariebruk, men mener
et pålegg om bemanning er uforholdsmessig inngripende overfor bransjen. Dette
medlem støtter annet arbeid for bedre informasjon og kontroll.
Det foreslås bevilget 47,2 mill. kroner for
2015 mot 47,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Som følge
av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 1,2 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
at Statens institutt for rusmiddelforskning er det nasjonale kompetanseorganet på
rusmiddelsituasjonen i Norge. I 2014 startet instituttet opp en
pilotstudie for en nasjonal, longitudinell studie av ungdom, hvor
det planlegges å følge et utvalg på 10 000 ungdommer i alderen 13–18
år, gjennom flere år. Komiteen mener at studien vil
kunne gi oss verdifull informasjon om rusbruk og avhengighetsadferd.
Det foreslås bevilget 212,3 mill. kroner for
2015 mot 217 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Det foreslås
flyttet 3,95 mill. kroner til andre kapitler fra dette kapitlet.
Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til
bevilgning på kapitlet redusert med 4,9 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
at formålet med bevilgningen er å begrense rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte
skader gjennom forebygging og tidlig intervensjon og bidra til utredninger,
evalueringer, informasjon om rusmiddelforebygging og holdningsskapende
arbeid.
Komiteen viser videre til at
kapitlet støtter opp om fylkesmennenes veiledning av kommunene i forvaltningen
av alkoholloven.
Komiteen støtter opp om en bevilgning
på 3,5 mill. kroner til Atferdssenteret, som har som hovedmål å
utvikle tverrfaglig kunnskap og kompetanse i arbeidet med å forebygge
og behandle alvorlige adferdsproblemer blant barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
tilfreds med at det kan se ut som om forbruket av alkohol blant
ungdom er synkende, men er samtidig urolig for forbruket blant den
voksne del av befolkningen, særlig når man vet hvilken risikofaktor
høyt alkoholforbruk for sykdom og tidlig død. Forebyggende tiltak
som økt kunnskap og forståelse om skadevirkningene, herunder alkoholrelatert
sykdom og dødelighet, bør prioriteres. Særlig er det viktig med økt
informasjon og kompetanseheving når det gjelder helserisiko ved
bruk av rusmidler under graviditet.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at mange mennesker lever svært vanskelige liv med sin narkotikaavhengighet,
og er urolig for det høye antallet narkotikarelaterte dødsfall. Disse
medlemmer forventer at regjeringen følger dette nøye og sørger
for at særlig helsevesenet, skolehelsetjenesten, kommunene og frivillige-ideelle
organisasjoner settes i stand til å løse disse utfordringene og
da også gjennom forebyggende tiltak.
Disse medlemmer vil understreke
at alkohol er det mest brukte og det rusmiddel som forårsaker flest
sosiale og helsemessige skader. Disse medlemmer mener
at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk bør videreføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Ny nasjonal strategi
mot overdoser ble lansert våren 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at
alkohol er det mest brukte og det rusmiddel som forårsaker flest
sosiale og helsemessige skader. Disse medlemmer viser
til at alkoholbruk ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er én
av de tre viktigste risikofaktorene for dårlig helse og tidlig død
i Europa. Gjennomsnittsforbruket i Norge ligger nå ifølge Folkehelseinstituttet
på nærmere åtte liter ren alkohol i året, en økning på 40 prosent
i løpet av de siste 20 årene. Disse medlemmer viser
til at Stortinget har vedtatt at alkoholpolitikken skal bremse økningen
i alkoholforbruket, redusere forekomst av alkoholrelatert sykdom
og øke befolkningens kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og
helse (jf. Meld. St. 30 (2011–2012) «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk.
Alkohol – narkotika – doping» og Innst. 207 S (2012–2013).
Disse medlemmer mener viktig
forebygging må skje ved at Stortinget på en målrettet måte ivaretar
alkohollovens § 1-1 (Lovens formål):
«Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig
drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning
de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.
Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige
drikkevarer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i Meld. St. 30 (2011–2012) ble pekt på store utfordringer
knyttet til overskjenking og salg og skjenking til mindreårige,
samtidig som bruk av reaksjoner ligger lavt. Det ble pekt på behovet
for nasjonale krav til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven
og økte krav til kommunenes kontroll med bevillinger. Disse
medlemmer viser til at forslag om normerte regler for inndragning
av bevilling, økte krav til kontroll med bevillinger mv. ble sendt
på høring med høringsfrist 17. januar 2014. Disse medlemmer mener
det er stort behov for en styrking av kommunenes kontroller og tilsynsfunksjoner
og å sikre at brudd på alkoholloven fører til ensartede sanksjoner
fra bevillingsmyndighetenes side – også for å skape forutsigbarhet
for næringen. Disse medlemmer etterlyser derfor regjeringens
oppfølging av dette høringsforslaget.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren
2015 fremme sak for Stortinget om innføring av nasjonale krav til
kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven og økte krav til
kommunenes kontroll med bevillinger.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen våren 2015
vil komme med en oppfølging av høringsforslaget knyttet til kommunenes
kontroller og tilsynsfunksjoner for å hindre brudd på alkoholloven.
Komiteen støtter at
det under denne posten bevilges 7 mill. kroner til Rustelefonen.
Komiteen viser til at det er
skrevet feil i proposisjonen, der det står 0,7 mill. kroner til
Rustelefonen. Komiteen er kjent med at det har blitt
sendt et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet for å korrigere
feilen, og er glad for at den korrekte summen er 7 mill. kroner. Komiteen støtter
videre at det bevilges 1,7 mill. kroner til rådgivningstjenesten Klara
Klok.
Komiteen er glad for at Dopingtelefonen
bevilges 1,4 mill. kroner. Videre støtter komiteen en bevilgning
på 3,1 mill. kroner i driftsstøtte til Antidoping Norge, samt 12,9
mill. kroner til Arbeidslivets kompetansesenter for rusmiddelspørsmål
(Akan).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de
fire partiene hvor det var enighet om 1 mill. kroner til avholdshotellkjeden
NM-hoteller.
Flertallet foreslår at kap. 718
post 70 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 116,354 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 141 mill. kroner for 2015 mot
166,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 168,2 mill.
kroner. Det foreslås flyttet netto 21,2 mill. kroner fra dette kapitlet
til andre kapitler. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift
er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 9,1 mill. kroner
i 2015.
Komiteen er klar over
utfordringene knyttet til folkehelsen og er opptatt av å styrke
folkehelsearbeidet. Livsstilssykdommer blir en stadig større utfordring
for helsetjenesten og samfunnet. Samfunnet må gjøre det enklere
for folk flest å ta gode helsevalg, samtidig som vi bevarer enkeltmenneskets
frihet. Gode vaner etableres tidlig i livet. Komiteen er derfor
glad for at Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
som er lagt til Høgskolen i Bergen, får videreført øremerket tilskudd.
Senteret har som mål å fremme betydningen av god ernæring og regelmessig
fysisk aktivitet for barn og unges læring og bidra til å styrke
barnehagenes og skolenes bidrag som helsefremmende og forebyggende
arenaer for alle barn og unge.
Komiteen merker seg at det foreslås
å øremerke 3,3 mill. kroner til Høgskolen i Oslo og Akershus for
å sikre finansieringen av Ungdata. Komiteen støtter
at regjeringen legger opp til at bevilgningen skal gå fra å være
prosjektfinansiert til å bli en mer permanent bevilgning. Ungdata
er et kvalitetssikret og standardisert system for gjennomføring
av lokale spørreskjemaundersøkelser for elever på ungdomsskolen
og i videregående opplæring, og er med på å legge grunnlag for kommunalt
plan- og utviklingsarbeid knyttet til forebyggende virkemidler for
å sikre unge en god og helsebringende oppvekst.
Komiteen mener at vi må ha som
mål at så få mennesker som mulig utvikler astma og allergier. De som
har sykdommene, må også kunne leve best mulig, ogkomiteen støtter
derfor det øremerkede tilskuddet som foreslås til Norges astma-
og allergiforbund, som blant annet skal sikre at tjenesten Pollenvarsling
opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser behovet for
et betydelig løft for folkehelsearbeidet i årene som kommer. Ensidig
fokus på reparasjon vil kunne føre til at vi får en befolkning som
blir sykere, og et stadig mer kostnadskrevende velferdssystem.
Disse medlemmer mener at en god
folkehelse må omfatte både menneskers fysiske og psykiske helse.
Forebygging gjennom tidlig innsats, mer fysisk aktivitet i skolen,
et rikt friluftsliv, gjeninnføring av frukt og grønt i skolen og
en styrket skolehelsetjeneste som tilføres øremerkede midler, er
noen viktige virkemidler for en bedre folkehelse.
Disse medlemmer merker seg at
denne regjeringen prioriterer skattekutt til de rikeste framfor eksempelvis
nødvendige og viktige folkehelsetiltak som frukt og grønt i skolen. Disse
medlemmer mener slike prioriteringer vitner om liten forståelse for
hvor viktig en satsing på folkehelse er, sett i et bredt og langsiktig
samfunnsperspektiv.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener en kvalitativt god skole er
det viktigste tiltaket for å utjevne sosiale ulikheter. Læreren
er den viktigste ressursen i skolen, og derfor satser regjeringen
på videreutdanning av lærere og et kunnskapsløft fremfor skolefrukt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen har valgt å bruke omfattende midler på å utvide
taxfree-ordningen, samtidig som elevene fratas skolefrukten sin. Dette
medlem mener denne prioriteringen står som et monument over
regjeringens folkehelsepolitikk.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av
å sikre alle mennesker som oppholder seg i Norge, grunnleggende
helsetjenester. Disse medlemmer viser til det viktige
arbeidet som skjer i regi av helsesenteret for papirløse i Oslo.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det
settes av 4 mill. kroner til helsetjenester for papirløse i regi
av frivillige organisasjoner i Oslo, Bergen og Trondheim.
Dette medlem mener helsetjenesten
må flyttes nærmere folk flest. Mange helsestasjoner opererer med
ordninger der mennesker som lurer på noe, kan komme innom uten å
ha bestilt time. Dette gir en nærhet og trygghet som er viktig. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der det settes av midler til en forsøksordning for lavterskel
helsetilbud for alle innbyggere. Tilbudet skal basere seg på åpen
dør og mulighet til å stikke innom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at helse- og omsorgsministeren har etablert en næringslivsgruppe som
skal bidra til tettere samarbeid mellom myndigheter og matvarebransjen,
og til at bransjen forplikter seg til å utvikle og gjøre produkter
sunnere og lettere tilgjengelig for folk flest. Dette er et viktig
folkehelsetiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Flertallet er
glad for at regjeringen har varslet at det vil komme en folkehelsemelding
i 2015. I stortingsmeldingen vil regjeringen presentere ny politikk
på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert eller
som krever nye løsninger. Meldingen vil inkludere psykisk helse
som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, satse på aktive eldre
og gi arbeidet med livsstilsendring en ny og positiv vinkling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen under kapittel 719 Annet folkehelsearbeid har
foreslått å omdisponere 15,7 mill. kroner fra post 73 Fysisk aktivitet
til post 60 Kommunetilskudd. Omdisponeringen innebærer at midler
som tidligere har vært gitt som tilskudd til frivillige organisasjoner
som arbeider med fysisk aktivitet, nå i stedet skal brukes til utviklingsarbeid
i kommuner. Disse medlemmer viser til at blant annet
Norges Idrettsforbund har mottatt og fordelt midler over post 73
siden 2009, og har benyttet midlene til tiltak koordinert av idrettskretser
og særforbund for å fremme økt fysisk aktivitet blant skolebarn,
inaktive ungdom og voksne, samt utsatte grupper. Gjennom felles
innsats med idretten har man fått mer ut av pengene. Disse
medlemmer viser til omtale i innledende merknader i denne
innstillingen og til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2015 ville medført at kap. 719 post 60 reduseres med 15,7 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen skal gå til å støtte lokalt folkehelsearbeid. Flertallet er
glad for enighet i forliket mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti om at anleggsbygg nå skal få full momskompensasjon
over Kulturdepartementets budsjett, kap. 315 post 82. Flertallet viser
også til at regjeringen har nådd målet i Idrettsmeldingen som ble
lagt frem i 2011. Det bevilges 1,2 mrd. kroner for å kompensere
for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift
ved kjøp av varer og tjenester. Dette gir frivilligheten og kommunene
en forsterket mulighet til å utøve lokalt folkehelsearbeid. Regjeringen
er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller i helse, og idrettsarenaen
er i mange nærmiljøer en viktig del av integrering, samhold og inkludering. Gode
lokalsamfunn med gode muligheter for bevegelse og aktivitet har
en positiv innvirkning på livskvalitet og helse.
Flertallet viser til at det øremerkede
tilskuddet til folkehelsetiltak i Groruddalssatsingen og Handlingsprogram
Oslo Sør videreføres.
Komiteen er oppmerksom på arbeidet
med å utvikle en ny modell for finansiering og organisering av hiv-forebyggende
arbeid i regi av frivillig sektor. Komiteen deler
regjeringens syn på betydningen av at brukerne selv deltar i forebyggende
og helsefremmende arbeid også på hiv-området. Komiteen merker
seg viktigheten av likemannsarbeid og er positiv til organisasjoner
som ivaretar denne tilnærmingen.
Komiteen mener at friluftsliv
gir gode opplevelser og bedre folkehelse. Friluftsliv har stor helsefremmende
betydning, og det bidrar til at enda flere utøver friluftsliv jevnlig.
Personer som deltar aktivt i friluftsliv, får også et engasjement
for å ta vare på naturen og miljøet. Folk ønsker å være mer aktive,
og seks av ti oppgir at de vil bruke nærområdet og naturen dersom
de skal bli mer aktive. Særlig viktig er det at barn og unge oppdager
gleden ved friluftsliv og gis ferdigheter til å utøve friluftsliv. Komiteen mener det
er en lav terskel for å delta i friluftslivet, noe som gjør aktiviteten
egnet til å øke den samlede fysiske aktiviteten i befolkningen.
Komiteen viser til at folkehelseutfordringene er
en stor kostnad for samfunnet og fører til redusert helse, trivsel
og livskvalitet for mange mennesker. Komiteen mener
at samfunnet må legge til rette for at det blir lettere å være fysisk
aktiv i hverdagen. Komiteen mener et viktig tiltak
vil være å satse mer på friluftsliv for å bedre folkehelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter at 20,9 mill. kroner flyttes til Klima- og miljødepartementets
budsjett, kap. 1420 post 78, for å forenkle tilskuddsordninger og
søknadsprosesser.
Flertallet viser til budsjettforliket
mellom samarbeidspartiene, der kap. 1420 post 78 i Klima- og miljødepartementets
budsjett styrkes med 10 mill. kroner, noe som åpner for et ytterligere
insentiv til å bedre folkehelsen gjennom friluftsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015, hvor det foreslås å starte innføringen
av én times fysisk aktivitet i skolen.
Disse medlemmer viser videre
til at det i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015
er foreslått å reversere regjeringens fjerning av tilskudd til frivillige
organisasjoner til tiltak for fysisk aktivitet. Disse medlemmer viser
til at Norges Idrettsforbund har mottatt og fordelt midler fra den opprinnelige
potten siden 2009 og har benyttet dem til tiltak koordinert av idrettskretser
og særforbund for å fremme økt fysisk aktivitet blant skolebarn,
inaktive ungdom og voksne, og utsatte grupper. Gjennom felles innsats
med idretten har vi som samfunn fått mer ut av pengene. Disse
medlemmer mener det er riktig å fortsette samarbeidet med
idretten på dette feltet, og har i alternativt statsbudsjett gått inn
for at tilskuddet til idretten kan videreføres.
Disse medlemmer viser følgelig
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville medført at
kap. 719 Annet folkehelsearbeid, post 73 Fysisk aktivitet styrkes
med til sammen 55,7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
påpeke at økte bevilgninger til Friluftslivets år er finansiert
ved å kutte i tilskudd til sikring av friluftsarealer ute i kommunene,
og ved å ta bort tilskuddspost kap. 719 post 73 (Annet folkehelsearbeid/Tilskudd
til frivillige organisasjoner som arbeider med fysisk aktivitet).
15,7 mill. kroner er foreslått overført til kap. 719 post 60 for
kommunebasert utviklingstiltak innen folkehelse. I inneværende budsjett beløp
post 70 seg til 35,385 mill. kroner. Dette medlem viser
til at denne omfordelingen av penger i realiteten innebærer et kutt
i satsingen på fysisk aktivitet. Dette medlem viser
til Senterpartiets styrking av det fysiske aktivitetsområdet i partiets
alternative budsjett ved at bevilgningen økes med 15,7 mill. kroner
på kap. 1400 post 76 Fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner
(friluftsliv), KMD og 10 mill. kroner på kap. 762 post 60 HOD til
frisklivssentraler/lærings- og mestringssentra i kommunene. I tillegg
prioriteres 30 mill. kroner til en tilskuddsordning for skoler som
ønsker å innføre én times fysisk aktivitet i skolen og 75 mill.
kroner til svømmeopplæring i skolen. Til sammen blir dette en betydelig
satsing for å legge til rette for økt fysisk aktivitet i befolkningen.
Komiteen vil understreke
at Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsø-undersøkelsen
står sentralt i folkehelsearbeidet i Norge. De to store befolkningsundersøkelsene
gir oss svært viktig kunnskap om folkesykdommer, livsstilssykdommer,
helsetilstand og forebygging. Forskningsprogrammene er enestående
ved at de gir mulighet til å følge utvikling i helse og sykdom i
den samme befolkningen over flere år. Begge planlegger nye, store undersøkelser,
og de har også et utstrakt samarbeid. Komiteen viser
til at den syvende Tromsø-undersøkelsen starter i 2015 og den fjerde
HUNT-undersøkelsen i 2017. Nylig fikk de to viktige folkehelseprogrammene
LHLs ærespris for 2014 for sitt arbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at begge
undersøkelsene må få støtte over statsbudsjettet for sitt viktige og
unike folkehelsearbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til høringsuttalelser fra HLF om
behov for å innlemme data om hørsel og hørselshemming i folkehelseprofilene,
og at hørsel og tinnitus bør bli en del av befolkningsundersøkelsen
HUNT 4. Kartlegginger viser at kommuner har manglende rehabiliteringstilbud
for hørselshemmede og manglende informasjon over hvor utbredt hørselshemming
er i den aktuelle kommune/bydel.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre innlemming
av data om hørsel og hørselshemming i folkehelseprofilene og nasjonale
folkehelsestatistikker.»
«Stortinget ber regjeringen innlemme data om hørsel
og tinnitus i HUNT 4.»
Det foreslås bevilget 1 116,1 mill. kroner for 2015
mot 1 084,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 1 093,3 mill.
kroner. Det foreslås netto flyttet 28,3 mill.
kroner til dette kapitlet fra andre kapitler. Som følge av innføring
av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning på kapitlet
redusert med 37,9 mill. kroner i 2015.
Komiteen har merket
seg satsingsområdene og resultatmålene for 2015 og slutter seg til
Helsedirektoratets prioriteringer. Komiteen har videre merket
seg at direktoratet som hovedmål for sitt arbeid skal jobbe for
å bedre kvaliteten i helse- og omsorgssektoren, redusere forskjellene
i helse og levekår, samt fremme faktorer som gir god helse i befolkningen. Komiteen vil
fremheve direktoratets arbeidsmåte, som skal være kunnskapsbasert
og basere seg på tverrfaglig arbeid med særskilt fokus på samhandling,
både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå.
Direktoratet skal også se helse i et globalt perspektiv. Komiteen viser
for øvrig til rapportering om de viktigste tiltakene i 2013 og 2014,
som på en god måte beskriver allerede igangsatte tiltak.
Komiteen viser til at bevilgningene
foreslås økt med 6 mill. kroner mot tilsvarende økning over kap.
3720 post 2, og at den foreslåtte økningen er begrunnet i mer aktivitet
og dermed større inntekter over tid, jf. også regnskapsførte inntekter
i statsregnskapet. Komiteen viser også til at det
foreslås 20 mill. kroner til forvaltning og IKT som følge av ordningen
med fritt behandlingsvalg. Komiteen viser videre
til at det foreslås til sammen 13,5 mill. kroner til å gjennomføre
vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. Midlene
skal i hovedsak gå til forvaltning i Helfo, nødvendige IKT-investeringer
og revisjon av prioriteringsveiledere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015, der det er foreslått en innsparing
i den sentral helseforvaltningen på totalt 75 mill. kroner. Disse
medlemmer viser videre til at antallet årsverk ved Helsedirektoratet
økte fra 1 222,8 til 1 290,2 årsverk fra 2013 til 2014, og at det i
regjeringens forslag til statsbudsjett er foreslått en ny økning
på om lag 53 mill. kroner i direktoratets driftsbudsjett. Arbeiderpartiet
går i sitt alternative statsbudsjett på denne bakgrunn inn for å
redusere den generelle driftsbevilgningen til direktoratet med 45
mill. kroner. I tillegg viser disse medlemmer til
at Arbeiderpartiet er imot innføringen av ordningen Fritt behandlingsvalg,
og at regjeringen har foreslått en bevilgning på 20 mill. kroner
til drift av denne reformen på Helsedirektoratets budsjett. Samlet viser disse
medlemmer til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2015 ville medført at kap. 720 Helsedirektoratet, post 1 Driftsutgifter
reduseres med 65 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen bevilger
20 mill. kroner til å forberede innføringen av Fritt behandlingsvalg,
og at deler av disse midlene vil gå til bedre IKT-løsninger for
Fritt sykehusvalg, fristbruddordningen og ordningene for utenlands
behandling, samt til å understøtte Fritt behandlingsvalg. Disse
medlemmer er fornøyd med at dette vil komme pasienter som
benytter disse ulike ordningene, til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på det
viktige tilbudet som nettjenesten Klara Klok driver med helseinformasjon
til ungdom. Hvert år får nettstedet henvendelse fra flere titall
tusen unge mennesker om blant annet tvangstanker, spiseforstyrrelser,
selvmordstanker og seksualitet. Disse medlemmer viser
til at et fagpanel av leger, psykologer, helsesøstre og sexologer
så langt har besvart over 80 000 henvendelser fra barn og unge i
alderen 10 til 25 år. Disse medlemmer vil peke på
at nettstedet hadde god finansiering med over 9 mill. kroner over
statsbudsjettet både i 2012 og 2013. Dette ble betydelig redusert
av den borgerlige regjeringen i 2014. Foreløpig har man finansiering
ut inneværende år. Disse medlemmer mener
nettjenesten Klara Klok må løftes i budsjettet og få forutsigbare
og tilstrekkelige rammer for sitt viktige arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til kap. 718 post 63 hvor tilskudd til rådgivingstjenesten
Klara Klok foreslås videreført for 2015 med 1,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om bevilgning
til IKT i forbindelse med innføringen av såkalt «Fritt behandlingsvalg». Disse
medlemmer advarer mot en kommersialisering som på sikt vil
svekke det felles helsetilbudet, utdanningskapasitet og føre til
en urettferdig vridning av ressursene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
derfor at de 20 mill. kronene som er avsatt til IKT for Fritt behandlingsvalg,
bør brukes til å bedre informasjonen om Fritt sykehusvalg for å
bedre logistikken mellom norske sykehus til beste for pasientene.
Komiteen viser til
at det i 2011 ble etablert et fireårig gjennomføringsprosjekt for
Samhandlingsreformen, og at det foreslås 19,6 mill. kroner til gjennomføringsarbeidet
knyttet til Samhandlingsreformen i 2015. Komiteen viser
videre til at det er inngått en intensjonsavtale mellom Helse- og
omsorgsdepartementet og KS om gjennomføring av reformen.
Komiteen viser til forskrift
om stønad til helsetjenester som ble innført 1. januar 2011. Pasienten må
selv betale alle utgifter til behandlingen og deretter kreve refusjon
fra Helfo. Det ble utbetalt refusjoner for 20,7 mill. kroner på
posten i 2013. Helfo sender krav om dekning av utgiftene til henholdsvis kommunene,
fylkeskommunene og regionale helseforetak. De fleste sakene og utbetalingene
gjelder fysioterapibehandling i utlandet som belastes kommunene. Komiteen viser
til Stortingets behandling av Prop. 118 L (2012–2013) om bl.a. nødvendige
lovendringer for å gjennomføre EUs pasientrettighetsdirektiv. Som
ledd i gjennomføringen av Pasientrettighetsdirektivet vil dagens
forskrift utvides til å omfatte sykehusbehandling. Komiteen viser
til at fra 2015 inkluderer også posten utgifter til sykehusbehandling,
og det foreslås bevilget 45 mill. kroner i 2015. Komiteen vil
for øvrig understreke at det er en usikkerhet knyttet til omfanget
av utvidelsen av forskriften.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er glad for at regjeringen er i gang
med å utvikle pasientens helsetjeneste og med det setter pasienten
i sentrum. Disse medlemmer viser til at for mange
pasienter venter unødvendig lenge på nødvendig behandling, og at
den forrige regjeringen ikke satset tilstrekkelig på å øke kapasiteten
i helsevesenet. Disse medlemmer er derfor fornøyd
med at regjeringen ønsker å benytte ledig kapasitet, både offentlig
og privat, samt ledig kapasitet i utlandet gjennom implementering
av Pasientrettighetsdirektivet.
Disse medlemmer støtter departementet
i at det ikke stilles krav til forhåndsgodkjenning for refusjon
av utgifter til sykehusbehandling. Disse medlemmer mener
Pasientrettighetsdirektivet vil gi pasientene økte valgmuligheter
og kan bidra til å redusere ventetidene i helsevesenet for pasienten. Dette
vil ha stor betydning for den enkelte pasient. For et lite land
som Norge vil et internasjonalt samarbeid om pasientbehandling være
viktig. For noen pasientgrupper med sjeldne sykdomstilstander har Norge
kun begrensede og små fagmiljøer, og for noen pasienter er ikke
valgfrihet gjennom Fritt sykehusvalg til stede. For disse pasientene
vil en mulighet til å velge mellom flere behandlingstilbud være
av stor betydning.
Disse medlemmer mener videre
at krav om forhåndsgodkjenning er en restriksjon i den frie bevegeligheten
av tjenester. Disse medlemmer vil påpeke at refusjonen
er begrenset til hva helsehjelpen ville ha kostet det offentlige
her i landet, og at helsetjenestene skal ytes i overensstemmelse
med de standarder og retningslinjer for kvalitet og sikkerhet som er
fastsatt av EU-lovgivningen som sikkerhetsstandarder.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti registrerer at budsjettavtalen
mellom Kristelig Folkeparti og Venstre fører til at effektivitetskravet
til sykehusene er økt med vel 100 mill. kroner uten at beløpet som
skal tilbakeføres i basisbevilgningen til bruk for investeringer
og medisinsk-teknisk utstyr, økes. Disse medlemmer er
overrasket over at disse partiene slik svekker sykehusøkonomien
og foretakenes mulighet til å styrke pasientbehandlingen og investeringer
i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til atArbeiderpartiet er imot regjeringens
forslag om at det skal refunderes utgifter til sykehusbehandling
i utlandet uten at det stilles krav om forhåndsgodkjenning. Disse
medlemmer tar til etterretning at bevilgningen i 2014 er
på om lag 25 mill. kroner, at det kan være behov for noe økt aktivitet
også i 2015, og viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2015 følgelig ville medført at post 70 Helsetjenester i annet
EØS-land reduseres med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Prop.
135 S (2013–2014). Disse medlemmer viser til at regjeringens
forslag til metode for innarbeidelse av Pasientrettighetsdirektivet
vil innebære at helse i enda større grad skal behandles som om det
var en vanlig vare i et vanlig marked. Disse medlemmer vil
advare mot en slik utvikling fordi det bereder grunnen for å undergrave
grunnleggende helserettferdighet.
Det er disse medlemmers syn at
den tunge drivkraften i retning kommersialisering som ligger i EØS,
gjør at det er en stor fare for at eventuelle norske begrensninger
og restriksjoner ikke vil stå seg over tid. Når dette kombineres
med regjeringens ønske om kommersialisering av helsevesenet gjennom det
såkalte «Fritt behandlingsvalg», øker risikoen for at direktivet
kan presse frem ytterligere kommersialisering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser
med bekymring på de organisatoriske utfordringene knyttet til nasjonale
prioriteringer og de folkehelsemessige utfordringene knyttet til
forhøyet smittefare målsettingen om økt pasientmobilitet i Europa medfører. Dette
medlem merker seg de økte kostnadene til dette formålet
og at det knyttes usikkerhet til hvor mye disse kan komme til å
øke.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ikke deler regjeringens mål om å øke pasientmobiliteten, jf. Prop
135 S (2013–2014) og kutter bevilgningen på 5,4 mill. kroner til
dette formålet i partiets alternativt statsbudsjett for 2015.
Det foreslås bevilget 131,6 mill. kroner for
2015 mot 127,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Som følge
av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 2,2 mill. kroner i 2015.
Komiteen vil understreke
at Statens helsetilsyn har en viktig funksjon som overordnet faglig
tilsyn med helse- og sosialtjenestene og barnevernstjenestene. Tilsynet
skal også følge opp klager som retter seg mot manglende oppfylte
rettigheter.
Komiteen mener det er av stor
betydning at vi har et godt og velfungerende helsetilsyn for å sikre det
enkelte menneske gode og faglig forsvarlige tjenester.
Det er særlig viktig at helsetilsynet som klageinstans
fungerer godt, og at denne funksjonen er godt kjent og tilgjengelig
for befolkningen.
Komiteen mener det er av avgjørende
betydning at tilsynsressursene styres mot områder av stor betydning
for enkeltmenneskets rettsikkerhet, og der sannsynligheten for svikt
er stor. Komiteen vil spesielt peke på viktigheten
av at sårbare gruppers behov blir ivaretatt, for eksempel barn og
unge i familier som sliter.
Det er etter komiteens mening
viktig at spesielt barn som er under barnevernets omsorg, blir fulgt opp,
og at man har godt og grundig tilsyn med de omsorgsordningene som
blir iverksatt.
Komiteen viser til at de regionale
helseforetakene fra januar 2012 har en lovfestet plikt til å sørge for
at Statens helsetilsyn blir varslet umiddelbart etter at en alvorlig
hendelse har skjedd ved behandling i spesialisthelsetjenesten. Komiteen vil
peke på at denne plikten gir pasienter, brukere og pårørende innsyns-
og uttalerett i tilsynssaker. Loven tydeliggjør også helse- og omsorgstjenestenes
informasjonsplikt til pasienter og pårørende ved uønskede hendelser.
I statsbudsjettet for 2014 ble det bevilget 18 mill. kroner for
å følge opp denne lovendringen. Komiteen noterer
seg at denne bevilgningen videreføres, og at det også legges opp
til noe omdisponering av midler, slik at kunnskapen man høster,
skal kunne brukes i videreutvikling av tjenestene. Komiteen støtter
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter satsingsområder og mål for 2015.
Komiteen understreker
viktigheten av at fylkesmennene skal gjennomføre landsomfattende
tilsyn med hvordan tjenester til ungdom over 17 år styres av kommunen
i Nav, herunder samhandling med barnevern og helse- og omsorgstjenesten. Komiteen understreker
også viktigheten av tilsyn med samhandling av utskriving av pasienter
fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det planlegges
landsomfattende tilsyn på tre områder i 2015. Disse medlemmer støtter
disse initiativene. Disse medlemmer viser til Nova-prosjektet
«Formell og uformell omsorg – Samspillet mellom familien og velferdsstaten»
som viser at det er systematiske forskjeller ved tildeling av omsorgstjenester
basert på om den pleietrengende har sønn eller datter. Disse
medlemmer mener dette er et alvorlig funn, og mener det
er nødvendig å avdekke og stanse praksis som er kjønnsdiskriminerende. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å vurdere et landsomfattende
tilsyn med denne problemstillingen.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige
tiltak og tilsyn for å stoppe kjønnsbasert diskriminering i tildelingen
av omsorgstjenester.»
Det foreslås bevilget 282,7 mill. kroner for
2015 mot 303,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 302,1 mill.
kroner. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget
til bevilgning på kapitlet redusert med 8,1 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav
fra pasienter som mener de er blitt påført skade etter behandling
innen helsetjenesten. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge
advokat for å søke erstatning.
Komiteen har merket seg at saksmengden
– eksklusive legemiddelsaker – hadde en liten nedgang fra 5 124
saker i 2012 til 5 026 saker i 2013. 470 av sakene knyttet seg til
privat sektor. 1 384 pasienter fikk medhold, og 3 362 fikk avslag
i 2013. Det blir 29 prosent som har fått erstatning, mens snittet
de siste seks årene har vært i overkant av 30 prosent. I 2013 ble
erstatningsutbetalingene i offentlig sektor 946 mill. kroner, som
er en økning på over 30 prosent. Hovedårsaken til økningen i utbetalingene
i 2013 var bedret kapasitet på utmålingssiden. Gjennomsnittbeløpet
var på 681 000 kroner i 2013, mot 647 000 kroner året før.
Komiteen har merket seg at NPEs
arbeid med å redusere saksbehandlingstiden har gitt en ytterligere
nedgang i 2013. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er nå 278 dager
mot 316 året før, og saksbehandlingstid for å fastsette erstatningens
størrelse er redusert fra 383 til 338 dager.
Komiteenregistrerer
at regjeringen foreslår å sette av 80 mill. kroner til dekning av
erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader.
Det er funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn som ble vaksinert
med Pandemrix mot influensa høsten 2009. Per 1. mai 2014 hadde NPE
mottatt 448 saker knyttet til Pandemrix. 89 har fått medhold, hvorav
barn med narkolepsi utgjorde 61. Frem til mai var det utbetalt 95,2
mill. kroner i erstatninger. Det er knyttet stor usikkerhet til
prognosene for erstatningsutbetalinger.
Komiteen ser positivt på arbeidet
NPE gjør med å bruke erfaringsmateriale for å bedre kvaliteten på
helsetjenestene. I tillegg til at relevant faglig informasjon er
gjort tilgjengelig på nett, er det viktig med systematisk arbeid
for å finne frem til årsakssammenheng og forbedringer. Komiteen viser blant
annet til studien basert på 161 erstatningssaker i perioden 1994–2008,
der 54 nyfødte døde og 107 fikk alvorlig hjerneskade etter surstoffmangel
under fødselen som følge av menneskelig svikt. Funnene viser til
at utilstrekkelig overvåking av fosteret og manglende kliniske kunnskaper
og ferdigheter er de vanligste årsakene som fører til surstoffmangel
hos barnet.
Det foreslås bevilget 68,7 mill. kroner for
2015 mot 61,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Som følge
av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 1,9 mill. kroner i 2015.
Komiteen merker seg
at driftsrammen er styrket med 7 mill. kroner fra saldert budsjett
2014 og støtter dette. Komiteen merker seg videre
at nemnda er berørt av innføring av nøytral merverdiavgift og avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreform på lik linje med andre forvaltningsorgan,
noe som utgjør et samlet beløp på 2,2 mill. kroner.
Komiteenmerker
seg at det er planlagt oppnevning av et sjette sett med nemndmedlemmer. Komiteen støtter
dette på grunnlag av den tverrpolitiske målsettingen om å redusere
saksbehandlingstiden og imøteser regjeringens intensivering av arbeidet
som følge av et stadig økende antall saker.
Det foreslås bevilget 37,4 mill. kroner for
2015 mot 37,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 35,8 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 0,1 mill. kroner fra dette kapitlet
til andre kapitler. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift
er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 1,4 mill. kroner
i 2015.
Komiteen mener autorisasjonsordningen
er viktig av hensyn til pasientsikkerhet og mener ordningen med
autorisasjon fungerer som en bekreftelse på at helsepersonell oppfyller
de kravene som gjelder for den enkelte yrkestittel, både faglig
og formelt. Komiteen merker seg at autorisasjonskontoret
fatter årlig omkring 23 000 enkeltvedtak om autorisasjon eller lisens,
og at 45,3 prosent av sykepleierne og 54,8 prosent av legene som
får autorisasjon, er utdannet utenfor Norge. Komiteen merker
seg også at antall autorisasjoner som innvilges til helsepersonell
fra land utenfor EU/EØS, øker betraktelig.
Komiteen vil peke på at Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har en viktig oppgave
med å godkjenne ulike helseutdanninger fra andre land. SAK skal
også se til at helsepersonell som skal arbeide i Norge, har god
vandel og for øvrig er skikket til oppgaven.
Komiteen mener det er positivt
at norsk ungdom vil ta utdannelse i utlandet og slik skaffe seg viktig
erfaring gjennom sitt utenlandsopphold. Komiteen har
merket seg at flere opplever å få avslag på autorisasjon i Norge
etter fullendt utdanning i utlandet. Komiteenhar forståelse for at det oppleves som
svært frustrerende ikke å få praktisert yrket man har ønsket å utdanne
seg til. Komiteen merker seg at enkelte av disse
oppgir å ha opplevd å ikke få god nok informasjon i forkant, samt
at saksbehandling av studenter fra samme studiested samtidig har
vært ulikt vurdert av SAK.
Komiteen er opptatt av at regelverket
for autorisasjon er godt utformet og at det sikrer forutsigbare krav
for autorisasjon. Det må være et mål at søkerne vurderes etter like
vilkår, og at hver enkelt får en så rask og effektiv saksbehandling
som mulig når man søker autorisasjon. Komiteen mener
videre det er viktig å sikre at studenter som ønsker å ta utdannelse i
utlandet, får god informasjon om hvilke krav som stilles for å få
autorisasjon i Norge, og at informasjonen fra NOKUT, Lånekassen
og SAK bør samordnes bedre. Komiteen mener det er
viktig at SAK i begrunnelsen for avslag gir opplysninger som gjør
at søker kan tilegne seg nødvendig kompetanse for å oppnå autorisasjon.
Komiteen viser til at uklarhet
rundt SAKs praksis har ført til offentlig debatt om regelverk og praktisering
av dette. Stortinget har i flere år vært oppmerksom på saken.
Komiteen noterer seg at Helse-
og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endret autorisasjonsordning
for helsepersonell utenfor EØS. Komiteen støtter
dette og legger til grunn at man sikrer grundig behandling av hver
enkelt søker, slik at avgjørelsene blir akseptert og forstått.
Komiteen mener det bør ses på
hvordan søkere som ligger nær autorisasjon, men har konkrete mangler,
kan få tilegnet seg den nødvendige kompetanse for å innfri kravene
i Norge. Her er det viktig at utdanningsinstitusjonene tilrettelegger
for at de utenlandsstudenter som har behov for konkrete tillegg
for å innfri autorisasjonskravene, får opptak til de nødvendige
kurs.
Komiteen viser til at de siste
årene har en rekke personellgrupper fremmet ønske om å bli inkludert
i helsepersonellovens autorisasjonsordning. Komiteen merker
seg at Helse- og omsorgsdepartementet i juni 2014 besluttet å ikke
foreslå å inkludere nye personellgrupper i denne ordningen. Komiteen merker
seg at Helse- og omsorgsdepartementet sluttet seg til Helsedirektoratets
vurderinger om at ingen av gruppene i tilstrekkelig grad oppfyller vilkårene
for å bli autorisert. Komiteen merker seg at pasientsikkerhet
blir ivaretatt ved at helsepersonelloven uansett vil gjelde for
personell som arbeider i helse- og omsorgstjenesten og yter helsehjelp. For
personell utenfor helse- og omsorgstjenesten vil brukernes sikkerhet
og forbrukervern bli ivaretatt innenfor rammen av lov om alternativ
behandling. Komiteen viser også til at de ulike personellgruppene
senere står fritt til å be om å bli vurdert for autorisasjon, og
at departementet da eventuelt vil foreta en vurdering av om det
har skjedd endringer av betydning for autorisasjonsspørsmålet.
Det foreslås bevilget 172,2 mill. kroner for
2015 mot 182,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2014 162,1 mill. kroner. Det foreslås flyttet
20,4 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler. Som følge
av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 16,7 mill. kroner i 2015.
Komiteen understreker
at både klinisk praksis og helsepolitiske beslutninger må være kunnskapsbaserte
for å fremme kvalitet, pasientsikkerhet og god ressursbruk. Slik komiteen ser
det, gjør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten et viktig arbeid
med dette.
Komiteen peker på at Nasjonalt
råd for kvalitet og prioritering har som oppgave å drøfte sentrale helsepolitiske
spørsmål, slik at dette kan bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget
på helsefeltet.
Komiteen viser til at Kunnskapssenteret
i 2013, i samarbeid med de regionale helseforetakene, Statens legemiddelverk
og Helsedirektoratet, implementerte et nytt system for innføring
av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Komiteen merker
seg at denne funksjonen skal styrkes gjennom nasjonale metodevurderinger,
metodevarslingsfunksjon og støttefunksjoner for å gi god og kunnskapsbasert
veiledning.
Komiteen vil understreke betydningen
av Kunnskapssenterets arbeid med Pasientsikkerhetskampanjen (2011–2013)
for å styrke sikkerheten for norske pasienter og få ned antall uheldige
hendelser i helsesektoren. Komiteen viser til at
et femårig pasientsikkerhetsprogram tar dette arbeidet videre fra
inneværende år. Dette prosjektet skal søke etter oppsummert kunnskap
om effekt av spesifikke tiltak, som for eksempel bruk av sjekklister
og systematisk opplæring. Eksisterende kvalitetssikrede oppsummeringer
fra andre pasientsikkerhetskampanjer vil bli inkludert.
Komiteenviser
til atpasientsikkerhetskampanjen har
undersøkt alle landets helseforetak når det gjelder forekomst av
pasientskader. Helseforetakene benytter samme standardiserte prosedyre
for strukturert journalundersøkelse: Global Trigger Tool (GTT).
GTT er en internasjonalt anerkjent prosedyre som ser etter kriterier
for å kartlegge pasientskader og for bruk i helseforetakenes eget
forbedringsarbeid. Komiteen peker på at Kunnskapssenteret
har som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen estimert
lokale resultater til nasjonale tall for å følge utviklingen over
tid med tanke på å kartlegge omfanget av pasientskader.
Komiteen har merket seg en studie
foretatt av forskere ved Helse Bergen i 2012, som viser at de anslagene
Kunnskapssenteret har gjort for uventede dødsfall i norske sykehus,
kan ha vært langt høyere enn hva som viser seg å være reelt. Komiteen mener
at store sprik mellom ulike estimater for pasientskader kan være
uheldig og forvirrende, og legger til grunn at Kunnskapssenteret
søker de beste metodene for slik kartlegging.
Komiteen viser til at Kunnskapssenteret
selv har oppgitt at det er usikkerhet knyttet til presisjon for
antall uheldige hendelser, særlig for dødsfall, men at metoden vil
gi grunnlag for over flere år å si noe om utviklingen.
Komiteen viser til at Nasjonalt
råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgssektoren er
tilknyttet Kunnskapssenteret, som har sekretariatsfunksjon for rådet. Komiteen vil
i tilknytning til dette nevne at det regjeringsoppnevnte Prioriteringsutvalget
for prioriteringer i helsetjenesten ble oppnevnt i 2013. Dette utvalget,
ledet av professor Ole Norheim, leverte sin utredning høsten 2014. Komiteenmerker seg at utvalget har foreslått
at det gjøres endringer i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering sitt
mandat og sammensetning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 forsterket ledelsesansvaret
for kvalitet og pasientsikkerhet i helsesektoren. I Innst. 422 S
(2010–2011) skriver en samlet komité:
«Komiteen vil også trekke fram at det er et ledelsesansvar
å ha oversikt over kvalitet og pasientsikkerhet i egne virksomheter.»
Komiteen påpekte også at:
«Komiteen er enig i at det kan være krevende å etablere
felles kultur og samhørighet mellom forskjellige enheter. Dette
er et ledelsesansvar, og komiteen noterer seg at meldingen presiserer
at enkelte sykehus har lyktes med dette ved å beholde lokal administrativ
ledelse.»
Dette medlem viser til at det
i årene etterpå er etablert stedlig ledelse ved flere sykehus. Dette medlem vil
påpeke sammenhengen mellom organisering og ledelsesmodell og arbeidet
med kvalitet og pasientsikkerhet, og mener at studier og opplysningsarbeid
om slike sammenhenger skal være en sentral del av arbeidet til Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten.
Det foreslås bevilget 13,2 mill. kroner for
2015 mot 8,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 11,5 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 3,2 mill. kroner til dette kapitlet
fra andre kapitler. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift
er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 0,1 mill. kroner
i 2015.
Komiteen viser til
at Statens helsepersonellnemnd behandler klager fra helsepersonell
over avslag på søknad om autorisasjon og spesialistgodkjenning,
samt administrative reaksjoner som advarsel og tilbakekall av autorisasjon. Komiteen merker
seg at Helsepersonellnemndas sekretariat våren 2014 ble slått sammen
med sekretariat for Preimplantasjonsdiagnostikknemnda og Klagenemnda
for behandling i utlandet, og at det foreslås en økning på 1,5 mill.
kroner til økt saksbehandlingskapasitet i helsepersonellsaker. Komiteen merker
seg at det i 2013 var en markant økning i antall klagesaker til
nemnda, og at økningen i innkomne saker har fortsatt i 2014, mens det
fra 2011 til 2012 var rapportert om en nedgang. Komiteen viser
til at målet for saksbehandlingstid skal være fire måneder. Komiteen mener
det er viktig at dette målet nås, da søkere som venter på autorisasjon,
bør få en så rask og effektiv behandling av sin klagesak som mulig.
Samtidig understreker komiteen at arbeidet med klagesaker
må være av høy kvalitet, da autorisasjon og spesialistgodkjenning
er en viktig sikring av at pasienter gis et kvalifisert helsetilbud.
Det foreslås bevilget 61 mill. kroner for 2015 mot
59,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Som følge av innføring
av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning på kapitlet
redusert med 0,4 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
at Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasienter
og brukeres behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Ombudet har således
en viktig rolle for å hjelpe pasienter og brukere som opplever brudd
på sine lovfestede rettigheter, feilbehandling eller pasientskader,
samt hjelpe personer som trenger bistand i forbindelse med søkeprosesser.
Komiteen merker seg at det er
et pasient- og brukerombud i hvert fylke, og at denne ordningen skal
bidra til å bedre kvaliteten i tjenestene.
Komiteen merker seg at antallet
henvendelser til Pasient- og brukerombudet har vært stigende. De fleste
henvendelsene gjelder spesialisthelsetjenesten. Komiteen stiller
seg bak målsettingen om å gjøre denne ordningen bedre kjent for
befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
andelen henvendelser fra kommunale helse- og omsorgstjenester har
økt fra 25 prosent til nå opp mot 40 prosent i enkelte fylker. Henvendelsene
handler oftest om brudd på lovfestede rettigheter, feil behandling
og pasientskader. Pasient- og brukerombudene er et viktig lavterskeltilbud
som bidrar til å ivareta rettssikkerheten til sårbare innbyggere. Disse
medlemmer ser det som positivt at ombudene i 2015 vil rette
innsatsen spesielt mot kommunene og praktiseringen av brukermedvirkning.
I komiteens høring viste ombudene til at saker fra den kommunale
helse- og omsorgstjenesten ofte er komplekse, og at kommunene også
organiserer tjenestene ulikt og tilbyr svært ulike tjenestetilbud. Disse
medlemmer er bekymret for ombudenes tilbakemelding om at
mange kommuner har mangelfull saksbehandling og liten kunnskap om
pasient- og brukerrettigheter, og at innbyggerne dermed opplever
store forskjeller i tjenestetilbudet kommunene imellom. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen følge dette opp.
Disse medlemmer registrerer at
ombudene ikke er blitt tilført nye stillinger, til tross for at
evalueringsrapporten fra 2012 konkluderte med et behov for 30 årsverk
for at ombudene skal kunne utføre sitt oppdrag i tråd med Stortingets
vedtak om at ombudene også skulle ha ansvar for helse- og omsorgstjenestene
i kommunene. Disse medlemmer ber regjeringen følge
nøye med på utviklingen fremover.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets alternative statsbudsjett som inneholder en styrking
av bevilgningen til pasient- og brukerombudene med 1 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 131 732,2 mill. kroner
for 2015 mot 118 592,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen
for 2014 118 593,2 mill. kroner.Det
foreslås netto flyttet 5 510,9 mill. kroner til dette kapitlet fra
andre kapitler.
Komiteen viser til
at spesialisthelsetjenesten løser oppgaver som krever kompetanse
og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
De fire regionale foretakene skal planlegge, styre og organisere
virksomhetene i de foretakene de eier. Sørge for-ansvaret ivaretas
primært gjennom den offentlige helsetjenesten og driftsavtaler med
ideelle institusjoner, supplert med ytterligere kjøp av tjenester
fra andre private aktører.
Komiteen mener spesialisthelsetjenesten
skal utvikles så den i større grad ivaretar pasientens behov, verdier
og preferanser. Pasientenes muligheter til valg av behandlingsted
skal styrkes. Pasienter og brukere skal trekkes aktivt med i utviklingen
av egen behandling.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti anser ikke at innføring av Fritt
behandlingsvalg vil styrke pasientenes rettigheter og pasientenes
helsetjeneste. Disse medlemmer mener at sentralisering
av lokalsykehusfunksjoner ikke er å styrke pasientenes helsetjeneste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er en utfordring at mange venter lenge på behandling når
det er ledig kapasitet hos private og ideelle aktører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til innledende merknad i denne innstillingen
og til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for beskrivelse
av Arbeiderpartiets satsing på sterke offentlige sykehus, og våre
tiltak for å øke kvaliteten, behandle flere og styrke pasientsikkerheten.
Disse medlemmer viser videre
til at både Arbeiderpartiet og nåværende regjeringsparti Høyre før
valget høsten 2013 lovet å øke driftsbevilgningene til sykehusene
med 12 mrd. kroner (ikke iberegnet innvesteringslån, pensjon og
budsjettekniske endringer). Måloppnåelse må måles på Statsbudsjettet
for 2017 sammenlignet med Statsbudsjettet for 2013, i 2013-kroner.
Opptrappingen skal skje gradvis, og det ble bevilget en økning på
2,7 mrd. kroner i 2014 sammenlignet med 2013. Disse medlemmer mener at
det er et sterkt behov for en videre opptrapping, i tråd med lovnadene
fra valgkampen. Befolkningen øker, og det vil være en alderssammensetning
med et økt antall eldre de neste ti årene. Det vil gi økte behov spesialisthelsetjenester.
Opprustningen må skje nå, og disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett på denne
bakgrunn har gått inn for en økning på om lag 1,2 mrd. kroner til spesialisthelsetjenesten
utover regjeringens forslag, slik at økningen i sykehusbudsjettene
etter Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett samlet blir på
om lag 3,2 mrd. kroner for 2015. Økningen på om lag 1,2 mrd. kroner
i forhold til regjeringens forslag er fordelt på postene 70 Særskilte
tilskudd, og 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester, omtalt
i innledende merknad, samt kort referert under berørte poster.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen har økt ISF fra 40 til 50 prosent. Arbeiderpartiet
mener at denne økningen kan gi feil insentiver, og blant annet bidra
til at somatiske pasienter blir uforholdsmessig «lønnsomme» sammenlignet
med pasienter som behandles for rus eller psykiske lidelser. Arbeiderpartiet
ønsker å holde ISF stabilt på 40 prosent. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen redusere den innsatsstyrte
finansieringen (ISF) i sykehusene til 40 prosent.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet er imot økningen av den innsatsstyrte finansieringen
av sykehusene (ISF) til 50 prosent, og vil sette den til 30 prosent
som er i tråd med Stortingets vedtak da Samhandlingsreformen ble
innført, jf. St.meld. nr. 47 (2008–2009), Innst. 212 S (2009–2010). Dette
medlem mener videre at ISF bør utfases i løpet av en femårsperiode
slik at sykehus i hovedsak blir rammefinansiert.
Dette medlem viser også til at
Prioriteringsutvalget, NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer
i helsetjenesten, peker på behovet for å gjennomgå stykkprisfinansieringen
av helsetjenesten og at den kan bidra til feilprioriteringer. Dette
medlem viser til forsøk med innføring av kvalitetsbasert finansiering
og er kritisk til om ordningen vil oppnå ønskede effekter, fordi
virksomheter som ikke oppfyller kravene, vil bli ytterligere økonomisk
presset. Resultatet kan være at virksomheten står enda dårligere
rustet til å oppfylle kvalitetskravene. Dette medlem ser
derfor for seg en avvikling av denne finansieringsreformen etter
forsøksperioden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen foreslår å innføre den nye prestisjereformen Fritt behandlingsvalg
i 2015 på tross av at høringsuttalelsene er tydelige på at dette
vil være en komplisert reform for pasientene med liten merverdi,
og at Helse- og omsorgsdepartementet selv tydelig advarer mot at
reformen er en lite kostnadseffektiv måte å anskaffe helsetjenester
på sammenlignet med dagens organisering. Disse medlemmer har
merket seg at Helsedirektoratet kun har fått i oppdrag å vurdere
reformen «innenfor rammene av forslaget i høringsnotatet» fra departementet. Disse
medlemmer mener det er uheldig at direktoratet, som departementets
viktigste faglige rådgiver, ikke har fått anledning til å uttrykke
seg om hvorvidt reformen som sådan bør innføres. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med eventuell
fremleggelse av proposisjon om «fritt behandlingsvalg», inkludere
Helsedirektoratets argumenter for og imot å innføre ordningen.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at en av satsingene i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
er på bedre og tryggere kreftbehandling, og at Arbeiderpartiet går
inn for å bevilge 50 mill. kroner ekstra til protonbehandling og
annen partikkelterapi i 2015, omtalt i innledende merknad.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett
2015 legge frem en opptrappingsplan for strålekapasiteten for kreftbehandling
i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett går inn for
30 mill. kroner årlig i tre år, til et prosjekt for å bidra til
omstilling og ny aktivitet i Rjukan, ledet av Helse Sør-Øst. Prosjektet
er ytterligere beskrevet i Arbeiderpartiets innledende merknad i
denne innstillingen. Disse medlemmer fremmer i tillegg
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
at det etableres et prosjekt for å bidra til omstilling og ny helserettet
aktivitet i Rjukan, ledet av Helse Sør-Øst.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til regjeringens garanti om å sikre en forsvarlig akuttberedskap
på Rjukan. I Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble det
foreslått 5 mill. kroner til dette formål, som et supplement til den
forventede satsingen for å trygge akuttberedskapen i området fra
regjeringens side.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet har fremmet forslag om oppretting av «friklinikk»
og spesialistsenter på Rjukan, i tråd med Tinn kommunes vedtatte
mål, jf. Dokument 8:17 S (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at Tinn kommune i budsjettforliket har fått 10 mill.
kroner i omstillingsmidler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at MS-pasienter er en pasientgruppe som ofte opplever at sykdommen
medfører svært redusert livskvalitet, og at nye metoder for behandling
i beste fall kan være et kvantesprang for denne pasientgruppen. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en arbeidsgruppe
bestående av Haukeland universitetssykehus, de regionale helseforetakene,
Helsedirektoratet og MS-forbundet, som skal arbeide parallelt med
Kunnskapssenteret for å komme opp med et forslag til et behandlingsbasert
forskningsprosjekt som får særskilt finansiering fra Stortinget
i revidert nasjonalbudsjett for 2015 etter mal fra Ipilimumab-prosjektet.»
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at alle pasienter med cystisk fibrose
(CF) får likeverdig tilgang til persontilpassede årsakskorrigerende
legemidler. Medisinsk indikasjon vurderes etter protokoller utarbeidet
av nasjonal kompetansetjeneste for personer med CF. Disse
medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en overordnet
plan for hvordan persontilpassede årsakskorrigerende legemidler
kan tilbys barn og voksne med CF og hvordan effekten av behandlingen
kan evalueres, og deretter komme tilbake til Stortinget med eventuelle
budsjettkonsekvenser i revidert nasjonalbudsjett for 2015.»
Komiteen mener luftambulanseberedskapen er
avgjørende for å sikre trygghet for innbyggerne i hele Norge. Komiteen vil
i den forbindelse understreke at luftambulanseberedskapen må gjennomgås i
forbindelse med arbeidet med ny nasjonal helse- og sykehusplan,
og at regjeringen må vurdere hvordan man kan sikre likeverdig luft-,
bil- og båtambulansetilbud i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
viktig at Stortingets tidligere vedtak om å få på plass en høysikkerhetsavdeling
for særlig farlige pasienter følges opp, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest iverksette
tiltak for å få på plass en høysikkerhetsavdeling for særlig farlige
pasienter i tråd med Stortingets tidligere lovvedtak på området.»
Disse medlemmer viser
til at helsepersonell er en knapp ressurs, som blir enda knappere
i fremtiden. Disse medlemmer understreker at kommersialisering
og flere private aktører ikke gjør at det blir mer tilgjengelig
helsepersonell i Norge. Disse medlemmer understreker
at kommersialisering, slik regjeringen varsler med såkalt «Fritt
behandlingsvalg», først og fremst vil ta ressurser fra fellesskapets
sykehus og akuttmottak slik at kommersielle kan tjene penger på
velferd. Dette vil svekke kapasiteten til å prioritere de pasientene
som trenger behandlingen mest og først, og det vil ramme utdanningskapasiteten
i norske sykehus. Disse medlemmer vil advare sterkt
mot en slik utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at lange ventetider innen psykisk helse og rusbehandling
gjør at mange får livene sine satt på vent. Under den rød-grønne
regjeringen vokste dessverre køene for disse pasientgruppene. Dette
er pasienter som har krav på den samme kvalitativt gode og like
raske behandlingen som pasienter med somatiske lidelser får i dag. Flertallet mener
at det må tenkes nytt og settes inn flere ressurser for dem som
har problemer innen psykisk helse og med rus. Det er behov for nye
løsninger. Reformen gjør det mulig å ta alle gode krefter i bruk,
både i private og offentlige sykehus. Reformen skal mobilisere ledig
kapasitet, uavhengig av om den er i private eller offentlige sykehus.
Samtidig hindrer forslaget at køen flyttes fra det offentlige til det
private, fordi denne regjeringen gir de offentlige sykehusene muligheten
til å behandle flere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener Fritt behandlingsvalg
er en viktig styrking av disse pasientenes rettigheter i helsetjenesten.
Det vil gi den enkelte mer valgfrihet og tilgang til raskere behandling. Dette
flertallet vil videre påpeke at all helsetjeneste, uansett
om den er i offentlig eller privat regi, krever velfungerende systemer
for å sikre god kvalitet. I hovedsak vil reformen etableres innenfor
rammen av de systemene som allerede finnes. Dette flertallet mener
det er defensivt å avvise en reform grunnet mangel på helsepersonell. Dette
flertallet vil påpeke at reformen vil utnytte ledig kapasitet
hos ideelle og private institusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at det er flere virkemidler for å øke kapasiteten i sykehusene og
få ned sykehuskøer og ventetider. Flertallet er glad
for at det i budsjettproposisjon for 2015 er lagt opp til en ytterligere
aktivitetsvekst i foretakene, at sykehusenes økonomi er styrket
fra 2014 med om lag 2 mrd. kroner og at veksten i behandlingen på
2,15 prosent skal gjelde innen somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling
og rehabilitering. Flertallet er fornøyd med at departementet
fortsetter satsingen fra 2014 da helseforetakene fikk en vekst på
2,7 mrd. kroner for å øke aktiviteten i sykehusene.
Flertallet er positiv til at
Helse- og omsorgsdepartementet vil gå vekk fra dagens system med streng
aktivitetsstyring, og at det vil legges til rette for at sykehusene
kan øke aktiviteten der kapasitet og økonomi tilsier det mulig.Flertalleter positiv til at aktivitet ut over
budsjettert aktivitet vil utløse 50 prosent ISF-refusjon.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at disse partier lenge har vært
bekymret for at innsatsstyrt finansiering brukes til å prioritere
hva slags behandling sykehusene gir, og dermed øke inntektene til
sykehusene. Det har vært tilfeller av uheldig praksis. Pasienten
skal stå i sentrum i helsetjenesten. Disse medlemmer ønsker
ikke en markedstankegang rundt pasienter og helsetjenester. Helsepersonell
må få yte helsehjelp i tråd med egen fagkunnskap og profesjonsetikk.
Helsepersonell må få mer tid til pasientbehandling og færre krav
om rapportering og skjemaskriving. Det er viktig å ha stedlig ledelse.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forventer
at regjeringen vil følge nøye med på effektene av å øke den innsatsstyrte
finansieringen fra 40 til 50 prosent.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til partienes respektive
alternative budsjett der økonomien i spesialisthelsetjenesten foreslås
styrket sammenlignet med regjeringens opplegg. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å sikre at sykehusene er i stand til å gjøre investeringer
slik at utstyr og lokaler kommer opp på en tidsriktig standard.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti der ordningen
med såkalt «kvalitetsbasert finansiering» avskaffes og midlene overføres
sykehusenes basistilskudd. Dette medlem mener ressursene
bør brukes der de kan gi mest behandling og størst trygghet for
befolkningen.
Dette medlem viser videre til
at alternativt budsjett fra Sosialistisk Venstreparti innebærer
en avskaffelse av dagens stykkprisordning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti minner om at formålet med sykehus
er å gi god behandling til folk som trenger det, ikke å realisere
utdaterte ideologiske drømmer om et perfekt balansert marked bestående
av rasjonelle aktører.
Disse medlemmer stiller seg undrende
til at fri konkurranse mellom offentlige sykehusapotek og private
apotek virker å være viktigere for regjeringen enn at publikum er
sikret god tilgang på apotektjenester ved sykehus, men er ikke overrasket
over at ESA har slått fast at dagens praksis er i strid med EØS-avtalen. Disse
medlemmer mener gode, offentlige helsetjenester i Norge
er viktigere enn drømmen om EUs frie marked, og foreslår at Stortinget
ikke etterkommer ESAs vedtak. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens ordning
med sykehusapotek som i dag gjennom at ESAs forslag til ‘formålstjenlige
vedtak’ avvises.»
Komiteen mener at psykisk helse
og rusbehandling må prioriteres opp i arbeidet med å få ned ventetidene. Komiteen mener
det derfor er riktig fortsatt å videreføre reglen om at rusbehandling
og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er
høyere enn somatikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er glad for at regjeringen innfører reformen Fritt behandlingsvalg
i spesialisthelsetjenesten i 2015 for dem som har ventet lenge innen
tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern og enkelte
områder av somatikken. Flertallet er fornøyd med
at det er satt av til sammen 170 mill. kroner til reformen i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag om såkalt «Fritt behandlingsvalg» har møtt
tydelig faglig kritikk, ikke minst for forslaget om å starte med
rusbehandling og psykisk helse. Dette er behandling som omhandler
mennesker i en svært sårbar situasjon, og som kan bli skadelidende
når kommersielle interesser skal presse ut profitt. Disse
medlemmer advarer mot eksperimenter med helsen til psykisk
syke og rusavhengige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, mener det er en riktig dreining at det i psykisk helsevern
for voksne legges til rette for mer ambulant behandling/poliklinikk/dagbehandling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det må arbeides videre for
et mer desentralisert psykisk helsevern. Dette flertallet vil
påpeke at det er nødvendig med kompetansestyrking av de distriktspsykiatriske sentre
(DPS) slik at de også tilbyr akutt døgnberedskap. Dette flertallet mener
også det er riktig at DPS får videreutviklet kompetanse innen rus-
og avhengighetslidelser. Dette flertallet mener det
er en riktig prioritering at veksten innen psykisk helsevern skjer
ved DPS og innenfor gruppen barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at ventetiden for behandling i psykisk helsevern er 55
dager. Ventetiden for barn og unge er redusert de siste årene, og er
i underkant av 60 dager. Flertallet mener det er avgjørende
å intensivere innsatsen for å redusere ventetiden innen psykisk
helsevern, spesielt for barn og unge. Flertallet vil
få ned ventetiden og øke kapasiteten, blant annet ved å ta i bruk
ledige plasser utenfor det offentlige, bl.a. i ideelle institusjoner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
påpeke at vekst i poliklinikk og DPS ikke bør skje ved å akselerere
nedlegging av sengeplasser i psykisk helsevern. Dette medlem viser
til at regjeringen foreslår i statsbudsjettet å pålegge foretakene ytterligere
nedlegging av sykehussenger i psykiatrien ved at 50 mill. kroner
tas fra basisbevilgningen kap. 732 post 77 og overføres til poliklinisk
aktivitet kap. 732 post 72, 73, 74 og 75. Dette medlem er
imot denne vridningen av penger og viser til at Senterpartiet i
sitt alternative statsbudsjett omgjør denne prioriteringen. Dette
medlem merker seg de klare meldingene fra fagfolk om at
syke pasienter ikke får den behandling de har behov for, på grunn
av knapphet på døgnplasser, og at omleggingen av psykisk helsevern
har skjedd for fort og før kommuner og DPS har fått bygd opp tilstrekkelig
kapasitet og kompetanse. Dette medlem mener at nedleggingen av
sengekapasiteten i psykiatrien må stanses inntil en opptrappingsplan
for det kommunale rus- og psykiatritilbudet er på plass.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse nedlegging
av døgnsenger i psykisk helsevern inntil kommuner har fått bygd
opp sitt behandlingstilbud.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, er fornøyd med at regjeringen ønsker å styrke
det døgnbaserte tilbudet innen tverrfaglig spesialisert behandling
av rus og avhengighet, og at de regionale helseforetakene i 2014
vil ha inngått avtaler med private, ideelle institusjoner om 200
plasser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til alternativt budsjett fra Sosialistisk
Venstreparti der helseforetakene styrkes med ytterligere 100 mill.
kroner for å styrke tilbudet innen psykisk helse. Dette medlem mener
det er riktig å bygge opp et tilbud nær der folk bor, blant annet
ved styrking av DPS, men er samtidig bekymret for konsekvensene
av nedbygging av døgnbehandling for de aller sykeste.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at svært mange er
bekymret for konsekvensene av nedleggelsen av traumeenheten i Bodø.
De som har brukt tjenestene, og deres pårørende, opplever at tilbudet
som er igjen etter nedleggelsen, ikke er i nærheten av å være godt
nok sammenlignet med tidligere tilbud. Disse medlemmer viser
til at lignende prosesser flere steder i landet trekker mot å legge
ned tunge døgntilbud som gir de aller sykeste mer trygghet og ekstra
tett oppfølging. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å sette spørsmålstegn ved om denne utviklingen er i ferd med å gå for
langt, slik at tilbudet svekkes, og flere må leve med dårlig psykisk
helse.
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet som er gjort ved Nordfjord DPS for å slippe folk raskere
inn i tjenesten og for å fjerne ventelister. Dette medlem mener
disse erfaringene er svært viktige.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det
settes av 5 mill. kroner for å bidra til å spre disse erfaringene
til resten av landet.
Komiteen mener at
tidlig diagnose og behandling av kreft skal ha høy prioritet. Komiteen er derfor
fornøyd med at arbeidet med og styrking av pakkeforløp innen kreftbehandlingen
videreføres fra 2014. Komiteen merker seg at det
i pakkeforløp er nasjonal standard for tidsfrister. Det gjelder
for henvisning til sykehus, for utredning og for oppstart av behandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at pasienter
med alvorlige sykdommer er utsatt for funksjonsnedsettelse, tap
av viktige kroppsfunksjoner eller sanser, og har risiko for tidlig
død. Flertallet viser til høring fra Helse- og omsorgsdepartementet
om innføring av rett til kontaktlege for pasienter med alvorlig
sykdom, skade eller lidelser. Kontaktlegen skal bidra til at pasienten
får den nødvendige informasjon, og har en rolle i behandlingsteamet.
Kontaktlegeordningen skal være mer målrettet enn tidligere ordning
med pasientansvarlig lege eller koordinator, ved at ordningen skal
gjelde ved alvorlig sykdom og for pasienter som har behov for oppfølging av
en viss varighet. Ordningen med pasientkoordinator videreføres og
rettes mot å være mer en praktisk tilrettelegging for behandlingen
og samordning av tjenestene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at sykehusene i dag har plikt til å oppnevne koordinator,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a, til pasienter med behov
for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester. Disse medlemmerregistrerer at kontaktlege skal være
en rett som gjelder pasienter med alvorlig sykdom, ikke alle pasienter
med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Disse
medlemmer er kjent med at mange pasienter med behov for
langvarige og koordinerte tjenester i dag ikke får tilbud om koordinator fordi
sykehuset ikke har opprettet dette tilbudet. Disse medlemmer mener
dette er svært alvorlig siden det i flere år har vært en plikt for
foretakene å tilby dette, og imøteser regjeringens arbeid for å
sikre at alle foretak sikrer pasienter med komplekse eller langvarige
og koordinerte tjenester tilbud om koordinator. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at alle sykehus
i løpet av første halvår 2015 gir tilbud om koordinator til pasienter
med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester.»
Komiteen viser til
at det stadig utvikles nye metoder og legemidler for behandling
av kreft. Komiteen er fornøyd med fullfinansieringen
av forskningsstudien som ble startet i 2013 for behandling av føflekkreft,
der 100 pasienter inngår i utprøving av nytt legemiddel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at eventuell
bruk av legemidler i pasientbehandling i 2015 dekkes innenfor den
foreslåtte vekst.
Komiteen viser til
at Helse Nord RHF og Helse Sør-Øst RHF fikk i oppdrag i 2013 å sette
i verk en pilot med tverrfaglige diagnosesentre for pasienter med
uavklart diagnose og mistanke om kreft. Komiteen er
glad for at det nå etableres slike sentre i hver helseregion.
Komiteen er fornøyd med opprettelsen
av prostatasentre og imøteser opprettelse av flere av disse.
Komiteen mener at pasienter med
langvarige smerte- og/eller utmattelsestilstander har betydelige smerter
og funksjonssvikt og ofte opplever å bli «kasteballer» i helsevesenet. Komiteen er
glad for at det settes av 20 mill. kroner til et pilotprosjekt der det
opprettes tverrfaglige poliklinikker/diagnosesentre for slike pasienter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til høringsinnspill fra
ME-foreningen som uttrykker bekymring for at prosjektet ikke vil
treffe gruppen på en god nok måte. Disse medlemmer viser
til at foreningen skriver at den hadde håp om at arbeidet «ville
basere seg på internasjonale diagnosekriterier slik som anbefalt
av Helsedirektoratet for ME», men at de nå er usikre på om dette
er tilfelle. Disse medlemmer understreker at det
er viktig at helsemyndighetene holder en god dialog med representanter
for dem dette gjelder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det fortsatt
er mange som ikke møter opp til avtalt time på poliklinikk uten
gyldig grunn, og det fører til dårlig ressursutnyttelse i sykehus
og lengre ventetider. Dette er med på å forlenge ventetidene og
fører til mer administrativt arbeid og ineffektivitet. Flertallet støtter
at pasienter som ikke møter til avtalt tid uten grunn, får en økning
i gebyret. Flertallet mener at det er riktig å skjerme
rusavhengige og mennesker med psykiske lidelser der det er grunner til
dette. Flertallet mener videre at de regionale helseforetak
må henvise foretakene til å utvise skjønn i praktisering av reglene
for denne pasientgruppen. Flertallet mener det må
utvikles enklere måter å meddele at man er forhindret fra å møte
til time, for eksempel SMS-varsling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at regjeringen i statsbudsjettet for 2015 legger opp til å doble
gebyret for uteblitt time for undersøkelse og behandling, fra 320 kroner
til 640 kroner. Disse medlemmer er enig i at noe
må gjøres med det store antall pasienter som ikke dukker opp til
avtalt tid. Men disse medlemmer støtter ikke den
foreslåtte økningen, all den tid prosedyrer for informasjon om time,
og deretter påminning om denne, på ingen måte kan sies å være tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at dette påslaget
vil ramme svært skjevt sosialt. Det kan generelt være problematisk
å forstå kompliserte, skriftlige formuleringer slik de ofte framkommer
i korrespondanse fra sykehusene, i tillegg til at mange pasienter,
f.eks. med et annet morsmål, ikke behersker det norske språk så
godt. Disse medlemmer ber derfor regjeringen følge tett
det arbeidet sykehusene gjør, med tanke på grunnleggende forbedringer
i kommunikasjonen med pasientene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at økte gebyrer
for manglende oppmøte løpende må vurderes opp mot negative sosiale
og helsemessige konsekvenser, og viser til at regjeringen har en
sterk forpliktelse for å sikre at befolkningens helse settes først.
Komiteen er opptatt
av at det er et kontinuerlig arbeid med å sikre kvalitet på alle
nivå i sykehusene. Det er en kontinuerlig prosess som må forankres
i ledelsen. Komiteen mener det er viktig for forbedring
av kvalitet at data fra de nasjonale kvalitetsregistre brukes til
evaluering og forbedring av praksis. Komiteen mener
antall uønskede hendelser på sykehus må reduseres. Det er ledelsen
som har ansvar for å sikre at systemer for melding av uønskede hendelser
fungerer og at hendelsene følges opp. Komiteen mener
det er viktig at helseforetakene finner løsninger med å offentliggjøre
slike hendelser og pasientskader på en egnet måte.
IKT er verktøyet for å bidra til at nødvendige
pasientopplysninger følger pasienten gjennom behandlingsforløp på
tvers av behandlingssteder. IKT er i tillegg en forutsetning for
å forbedre administrative rutiner og effektivisere disse. Komiteen mener
at IKT et viktig verktøy for å skape et helsevesen der pasienten
er i sentrum. Komiteen er positiv til at det i budsjettet
er satt av 350 mill. kroner til det nasjonale arbeidet med IKT i
helse- og omsorgtjenesten, og at det er en styrking på 80 mill.
kroner til oppfølgingen av Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger –
én journal. Komiteen mener det er viktig at det utvikles
en nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for å styrke den enkeltes personvern,
og er glad for at det settes av 35 mill. kroner til dette.
Helseforetakenes langtidsplaner viser at det
er planlagt investeringer for mer enn 40 mrd. kroner 2015–2018. Komiteen viser
til at planene forutsetter årlige effektiviseringer i helsevesenet
og svært god økonomistyring. Styring og kontroll med ressursbruken
er avgjørende for å gjøre gode faglige prioriteringer med hensyn
til pasientbehandling og investeringer. Komiteen merker
seg at de to universitetssykehusene i hovedstaden i 2013 samlet
sett hadde et regnskapsmessig underskudd på om lag 0,5 mrd. kroner,
men at OUS forventes å gå i balanse i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at det vil være vanskelig å skaffe rom til nødvendige investeringer
i sykehusene ved kun å vise til effektivisering og god økonomistyring;
det krever også budsjetter som gir rom for investering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der sykehusenes
økonomi styrkes betydelig sammenlignet med regjeringens forslag, ikke
minst for å sikre bedre rom for helt nødvendige investeringer.
Komiteen er fornøyd
med at nytt senter for barn, unge og fødende ved Haukeland universitetssjukehus
og Tønsberg-prosjektet, fullføring av somatikkutbyggingen og erstatningsbygg
for sykehuspsykiatrien ved Sykehuset i Vestfold får lån som sikrer byggestart. Komiteenvil peke på omtalen av de regionale helseforetakenes
økonomiske langtidsplaner for 2015–2018 hvor det bl.a. fremkommer
at nytt sykehus i Vestre Viken videreføres til konseptfase, at konseptfasen
for nytt sykehus i Helse Stavanger planlegges ferdigstilt i 2015,
og at nytt sykehus i Helse Møre og Romsdal er under planlegging. Komiteen er
glad for dette. Komiteen er også fornøyd med at PET-sentret
ved Universitetssykehuset i Nord-Norge planlegger byggestart i 2016–2017.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, støtter at helseforetakene fra
2015 vil bli gitt økt fleksibilitet knyttet til å inngå langsiktige
leieavtaler, og at helseforetakenes vedtekter vil gi åpning for
å inngå leieavtaler for inntil 100 mill. kroner per avtale.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil
styrke de offentlige sykehusene. Dette medlem mener
det sentrale målet i sykehuspolitikken må være å sikre beredskap
og likeverdige sykehustjenester av god kvalitet i hele landet. Dette medlem mener
det er påkrevd med lokal ledelse, mindre markedsstyring og styrket
økonomi, for å muliggjøre økt pasientbehandling, faglig utvikling og
nødvendig fornying av utstyr og bygninger. Dette medlem viser
i den forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett der sykehusbevilgningene økes
med 850 mill. kroner ut over regjeringens forslag.
Dette medlem mener effektiviseringskravene
til sykehusene på 625 mill. kroner i 2015 kan bli en økonomisk belastning
som vil gå ut over pasientbehandlingen. Dette medlem viser
til at Senterpartiet er imot innføring av nøytral merverdiavgift, som
skal skje i helseforetakene i 2015. Dette er en privatiseringsreform,
som vil bidra til oppsplitting av ansattefellesskapene og gi mindre
forutsigbarhet for drift av de ulike tjenestene ved sykehusene.
Dette medlem er enig med regjeringen
i at spesialisthelsetjenesten må utvikles med utgangspunkt i pasientenes
behov og perspektiver, og understreker viktigheten av et desentralisert
spesialisthelsetjenestetilbud. Dette medlem mener
det nå skjer en sentralisering av spesialisthelsetjenesten som er
kostbar, som utfordrer beredskapen og befolkningens rett til likeverdige
helsetjenester, og som ikke tar hensyn til Norges særegne geografiske
forhold. Dette medlem viser til Dokument 8:17 S (2014–2015)
Representantforslag om oppretting av Rjukan spesialistsenter, oppgaver
og finansiering, og til Senterpartiets alternative budsjett der
det bevilges 90 mill. kroner over tre år for oppretting av Rjukan spesialistsenter
og «friklinikk».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at Tinn kommune i budsjettforliket har fått 10 mill.
kroner i omstillingsmidler.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at mye tyder på at
Rjukan sykehus ble lagt ned grunnet økonomiske forhold og ikke for
å styrke pasientsikkerheten. Disse medlemmer viser
til at når avstandene til nærmeste akuttsykehus øker, betyr det
at det går lengre tid før man får behandling. Med det følger økt
risiko for at liv går tapt, eller at tilstanden til den som er syk
eller skadet, forverres. Arbeidet for nedleggelse skyter stadig
større fart. Disse medlemmer er bekymret for lokalsamfunnet
og tryggheten til dem som har Rjukan som sitt lokalsykehus. Disse
medlemmer understreker at gode sykehus er til sørgelig liten
hjelp hvis pasienten ikke rekker dit i tide. Disse medlemmer mener
det ville vært naturlig å behandle et slikt spørsmål i en helhetlig
sammenheng. Like før valget uttalte nåværende statsminister Erna
Solberg følgende til Bergens Tidende:
«Slik vi har en Nasjonal transportplan for samferdsel,
bør vi få en nasjonal helseplan for sykehusene. Da vil vi lytte
til lokale innspill, faglige råd og la Stortinget ta avgjørelsene.»
Disse medlemmer har vanskelig
for å skjønne hvordan nedleggelsen av Rjukan sykehus er i tråd med
dette helt klare løftet. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen omgjøre nedleggelsen
av Rjukan sykehus.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke at medisinsk og teknologisk
utvikling går fort, og denne utviklingen er den aller største endringsfaktoren
for behandlingen som skjer på sykehusene, og også hvor tilbudene
skal ligge.
Disse medlemmer vil påpeke at
dagens plassering av sykehus i stor grad ble bestemt ut fra behovene
for 100 år siden, den gang det tok tid å bevege seg fra et sted
til et annet. Behandlingen skjedde på det lokale sykehuset, der
de som oftest kunne litt om alt. I dag drar vi fra en landsdel til
en annen i løpet av en knapp time. Helikopter og ambulansefly har gjort
et langt land kortere. De prehospitale tjenestene har utviklet seg
fra å være ren transport av syke til høyspesialisert behandling
av pasienter under reisen. I dag handler kommunikasjon også om overføring
av informasjon via lyd og bilde, som gir oss nye muligheter og arbeidsformer.
Disse medlemmer vil påpeke at
fremtidig sikring av kvalitet og robusthet på akuttilbud er begrunnelsen
for at statsråden har stadfestet vedtaket som er gjort av styret
i Sykehuset Telemark, om at akuttfunksjoner på Rjukan og i Kragerø
skal avvikles. Disse medlemmer mener vedtaket skal sikre
en helt nødvendig utvikling av to robuste akuttsykehus, Notodden
og Skien. Sammen med gode prehospitale tjenester vil disse sykehusene
gi innbyggerne i Telemark et kvalitativt bedre tilbud. Det skal fortsatt
være spesialistpoliklinikk og dagbehandlingstilbud på Rjukan og
i Kragerø.
Disse medlemmer understreker
at det under den rød-grønne regjeringen ble foretatt mange omstillinger.
Et stort antall sykehus har blitt berørt av enten avvikling av fødetilbud,
akuttilbud eller at sykehus har blitt lagt ned. Foretakene sto for
beslutningen.
Disse medlemmer vil påpeke at
effektiviseringskravet som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre økte til 741 mill. kroner. Av
disse skal 590 mill. kroner tilbakeføres i basisbevilgningen til
de regionale helseforetakene til bruk for investeringer og medisinsk-teknisk
utstyr. Tilbakeføringen legger til rette for at effektiviseringskravet
i liten grad påvirker de regionale helseforetakenes muligheter til
å investere i nytt utstyr og bygg.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at i 2013 gjennomførte
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret)
en nasjonal spørreskjemaundersøkelse for å undersøke pasienters
erfaringer med norske somatiske sykehus. Rjukan sykehus gjorde det
svært godt her, også når det gjaldt pasientsikkerhet. Det er et
paradoks at en regjering som har som uttalt mål å skape pasientenes helsetjeneste,
nettopp gjør det motsatte når den legger ned akuttfunksjonene. Disse
medlemmer vil understreke at de gjentatte påstandene om
robusthet, som i praktisk politikk svært ofte innebærer sentralisering,
er svært svakt faglig begrunnet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til den varslede nasjonale helse- og sykehusplanen der Stortinget
ifølge regjeringen skal behandle de overordnede prinsipper for utvikling
og struktur i planperioden. Dette medlem merker seg
at den opprinnelige intensjonen med planen – nemlig å styrke den
demokratiske styringen av sykehusene – nå er sterkt endret sett
i forhold til hva regjeringspartiene uttalte før valget. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Innst. 199 S (2013–2014),
Dokument 8:25 S (2013–2014) Representantforslag om at sjukehusstruktur
og endring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal avgjerast av
Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet ikke støtter reformen Fritt behandlingsvalg. Reformen
vil kunne svekke de offentlige sykehusene og pasientrettighetene,
sentralisere tilbud, og redusere myndighetenes mulighet til å kontrollere
og prioritere helsetilbud etter befolkningens behov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
påpeker at det høsten 2015 skal legges frem en nasjonal helse- og
sykehusplan for Stortinget. Stortingsmeldingen skal skissere prinsipper
og kriterier for ulike typer sykehus og fremtidig sykehusstruktur,
slik at Stortinget kan vedta nasjonale prinsipper for sykehusstruktur
og hvilke typer sykehus vi skal ha i spesialisthelsetjenesten. Planen
skal ta utgangspunkt i hvordan helsetjenesten bør se ut fra pasientenes
perspektiv. Både prosess og plan skal reflektere brukernes erfaringer,
kompetanse og synspunkter.
Flertallet understreker at planen
vil inneholde forslag til tiltak for å sikre tilstrekkelig personell,
riktig kompetanse og arbeidsdeling i fremtidens spesialisthelsetjeneste.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at
Fritt behandlingsvalg både gir pasientene en sikkerhetsventil og
de offentlige sykehusene et insentiv til å bli mer effektive. Intensjonen
med reformen er at kjøp av tjenester fra private skal gjennomføres
på en annen måte enn gjennom anskaffelsene som de regionale helseforetakene
styrer.
Dette flertallet vil påpeke at
et bredt flertall av høringsinstansene sluttet seg til de to av
hovedelementene i Fritt behandlingsvalg-reformen som omhandler avvikling
av aktivitetstaket og økt kjøp fra private gjennom anbud. Dette
flertallet vil videre vise til at det legges opp til en
gradvis og styrt innfasing av tjenester i Fritt behandlingsvalg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett der regionale helseforetak styrkes
med totalt 950 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjett.
Dette medlem viser til at det
er nødvendig med økt kapasitet for å sikre flere mulighet til å
komme seg ut av rusavhengighet. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det ligger
200 mill. kroner, ut over regjeringens budsjett, som skal gå til
å sikre flere behandlingsplasser.
Dette medlem viser til den fantastiske
jobben Stiftelsen sykehusklovnene gjør for barn som er innlagt i
norske sykehus. Dette medlem mener det er på tide
at Stortinget anerkjenner og støtter dette arbeidet. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett der sykehusklovnene gis en øremerket bevilgning på
2 mill. kroner.
Komiteen mener at
barn som er alvorlig syke, og deres familier, trenger særlig oppmerksomhet
og støtte. Komiteen viser til de svært gode resultatene
og det viktige arbeidet som gjøres med Avansert hjemmesykehus ved
Oslo universitetssykehus. Ordninger der barn kan bo hjemme, og familier
får bedre mulighet til å leve gode liv til tross for sykdom, er
en viktig del av fremtidens sykehus. Komiteen viser til
at barna som er aktuelle for å bruke avansert hjemmesykehus, likevel
ville vært innlagt, med de ressursene det kreves. Avansert hjemmesykehus
er annen bruk av ressursene og vil i mange tilfeller være mindre
ressurskrevende, samtidig som barn og familier får et bedre tilbud.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at et slikt tilbud bør være tilgjengelig for dem som ønsker avansert
hjemmesykehus.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen pålegge helseforetakene
å innføre ordningen med avansert hjemmesykehus ved alle sykehus
der dette er mulig.»
«Stortinget ber regjeringen pålegge Oslo universitetssykehus
å doble kapasiteten ved avansert hjemmesykehus for å gi alvorlig
syke barn og familiene deres et best mulig tilbud.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de
store utfordringene med å rekruttere nok kvalifisert personell til
norsk helsevesen. Disse medlemmer understreker det sterke
ansvaret regjeringen har for å sikre arbeidsvilkår som bidrar til
å sikre fremtidens rekruttering. Disse medlemmer viser
til at det både er nødvendig å sikre tilstrekkelig utdanningskapasitet
i helsetjenesten og at arbeidsvilkårene i sektoren må være trygge
og gode. Hvis fremtidsmulighetene er utrygge jobber, deltidsstillinger
og stadig fare for konkurranseutsetting, vil dette svekke mulighetene
for at ungdom velger de avgjørende viktige helseyrkene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at blant de store
fremskrittene for tryggere helse var bedre hygiene blant helsepersonell.
I dag vurderes renholdstjenester konkurranseutsatt. Slik konkurranseutsetting
vil presse priser og kan bidra til dårligere kvalitet. Disse
medlemmer understreker at det er nødvendig å regne en stor
bredde av tjenester, slik som renhold, som kjerneaktivitet i sykehusene. Disse
medlemmer understreker at økt bruk av kommersialisering
kan gå ut over kvalitet og pasientsikkerhet.
Disse medlemmer mener at regjeringens forslag
om innføring av nøytral merverdiavgift i helseforetakene vil være
en driver for økt privatisering av normal sykehusdrift, og viser
til at disse partier går imot regjeringens forslag om dette.
Disse medlemmer mener regjeringen
på flere områder fører en politikk som kan svekke rekruttering og
kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre de klare målsettingene
om å øke antall ansatte som får tilbud om hele stillinger.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at oppgaver
som hører til normal drift, blir gjennomført internt i sykehusene,
ikke ved bruk av fordyrende konsulenter.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene går
foran i arbeidet for å sikre nok lærlingplasser, både for helsefag
og for alle andre relevante utdanninger.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at avgjørende driftsoppgaver
i sykehusene, for eksempel renhold, blir ivaretatt som intern drift
i stedet for å konkurranseutsette tjenestene.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens forslag
til svekkelser av arbeidsmiljøloven vil kunne gå på bekostning av
trygghet og kvalitet i sykehusene. Særlig er disse medlemmer bekymret
for hvordan ansatte som er utrygge på om de har en jobb om en uke
eller en måned, skal kunne forholde seg til plikten til å varsle
om forhold som er kritikkverdige eller farlige. Disse medlemmer mener
regjeringens svekkelser av arbeidsmiljøloven er alvorlig for norsk
helsetjeneste, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at sykehusene fortsatt
ansetter folk i faste stillinger i tråd med dagens arbeidsmiljølov
for å sikre kompetanse og trygghet til å ta opp kritikkverdige forhold
i sykehusene våre.»
Komiteen viser til
at mange unge med leppe-gane-spalte ikke får avsluttende behandling
innen anbefalte tidsrammer. Komiteen mener det er nødvendig
at helseforetakene følger de vedtatte retningslinjer for behandling
av barn og unge med leppe-gane-spalte, og at det tilstrebes gode
behandlingslinjer og organisering på dette feltet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen
har varslet en egen strategi for ungdomshelse. Disse medlemmer registrerer
at land som Sverige og Storbritannia har egne kvalitetskriterier
og retningslinjer for ungdomsvennlige helsetjenester eller egne
ungdomsavdelinger på sykehus, mens dette i liten grad eksisterer
i Norge.
Disse medlemmer mener en nasjonal
strategi for ungdomshelse kan bidra til et bedre og mer tilpasset
helsetilbud til ungdom i Norge, forutsatt at den implementeres bredt. Disse
medlemmer mener derfor at strategien bør inkludere primær-
og spesialisthelsetjenesten, somatikk og psykiatri, forebygging
og rehabilitering. Disse medlemmer ber om at en nasjonal
strategi for ungdomshelse inkluderes i oppdragsdokumentene til de
regionale helseforetakene.
Disse medlemmer registrerer at
det er store forskjeller mellom norske sykehus når det gjelder overganger
mellom barne- og voksentilbud, samtidig som mange sykehus nå arbeider
med ungdomsmedvirkning og etablerer egne ungdomsråd. Disse medlemmer mener
at ungdom og unge voksne i Norge skal ha et tilpasset tilbud i spesialisthelsetjenesten,
uansett hvilket sykehus de behandles på. Disse medlemmer mener
en strategi for ungdomshelse må inneholde faglige retningslinjer
for overganger og for ungdomsmedvirkning i spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer mener at en nasjonal strategi
for ungdomshelse bør legge til rette for at det etableres en permanent
kompetansetjeneste for ungdomsmedisin i Norge, og ber regjeringen
arbeide med sikte på dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at lik rett til helsetjenester uavhengig av bosted også må innebærer
likhet i utgifter, og viser i den forbindelse til Senterpartiets
alternative statsbudsjett hvor det bevilges 15 mill. kroner til
økt godtgjørelse for pasienter som har lang reisevei og må overnatte
i forbindelse med dagbehandling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket der det er enighet om en reduksjon av
kap. 732 post 70 på 200 mill. kroner til dekning av anslått økte pensjonskostnader
i 2015 hos private, ideelle virksomheter som årlig mottar oppdrags-/bestillerdokument
fra Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF. Dette må ses i sammenheng
med de vesentlig reduserte pensjonskostnadene i 2014 som følge av
levealdersjustering av pensjoner for personer født i 1954 eller
senere, der bevilgningsnivået ikke ble redusert tilsvarende.
Flertallet viser til at det i
budsjettforliket også er enighet om en økning av kap. 732 post 70
på 1 mill. kroner til økt rekruttering av blodgivere gjennom Røde
Kors’ arbeid.
Flertallet viser for øvrig til
at det i budsjettforliket ble lagt inn et ytterligere driftskutt
for en rekke virksomheter på 0,1 prosent i tillegg til regjeringens
opprinnelige forslag om driftskutt på 0,5 prosent som en del av
regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at kap. 732 post 70 reduseres med netto 199,631 mill. kroner og
bevilges med 477,349 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 innebærer
en styrking av de økonomiske rammene for helseforetakene med om lag
1,2 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, hvor om lag
1,1 mrd. kroner går til å styrke tiltak under kap. 732 post 70. Disse
medlemmer viser til innledende merknader til rammeområde
15 for ytterligere beskrivelse av følgende satsinger som inngår
i økningen:
Kvalitetspakke til
sykehus, IKT, utstyr og nye behandlingsmetoder (500 mill. kroner)
Kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter
for ventetidsreduksjon (180 mill. kroner)
Protonterapi i kreftbehandling (50 mill.
kroner)
Flere turnusleger (50 mill. kroner)
Styrking av arbeidet med pasientsikkerhet
(10 mill. kroner)
Finansiering av økt rusbehandling (160
mill. kroner)
Kvinner i fengsel – flere psykologstillinger
(7,8 mill. kroner)
Satsing på psykisk studenthelse (10 mill.
kroner)
Kompensasjon til helseforetakene for oppgaver innlemmet
i deres rammer (medisin mot føflekkreft, ME-sentre, m.m.), reversering
av kutt i laboratorietjenester og reversering av effektiviseringskrav
i sykehusene.) (254,1 mill. kroner)
Omstillingsprosjekt Rjukan (30 mill. kroner)
I tillegg viser disse medlemmer til
at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett er opptatt av at
egenandeler skal holdes lave. Disse medlemmer viser
til at det følgelig er synliggjort i alternative statsbudsjett en
økt bevilgning på til sammen 55,9 mill. kroner til helseforetakene
for å beholde lave gebyrer for manglende oppmøte (30 mill. kroner), øking
av refusjonen for overnatting i forbindelse med helsereiser (19
mill. kroner), samt reduksjon av egenandelen ved bruk av Fritt sykehusvalg
utenfor egen region (6,9 mill. kroner) til samme nivå som for egen region.
Til fratrekk kommer et kutt på 150 mill. kroner ved
ikke å innføre Fritt behandlingsvalg og 200 mill. kroner, jf. anslagsendringer
i forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre,
for en samlet økning på til sammen 957,8 mill. kroner på kap. 732
post 70, sammenlignet med regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre er foreslått 1 mill. kroner til økt rekruttering av blodgivere.
Arbeiderpartiet mener dette er et viktig arbeid, og viser til at
forslaget om økt sykehusramme på nærmere 1,2 mrd. kroner i forhold
til regjeringens forslag gir handlingsrom i helseforetakene til
å støtte dette arbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett legger til grunn at midlene
kan overføres post 72, 73, 74, 75, 76 og 77, og at fordelingen skjer
etter gjeldende fordelingsnøkler i samråd med helseforetakene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å bevilge 20 mill. kroner til et prøveprosjekt på Heskestad i regi
av Frelsesarmeen, som gir spesialisert omsorg for ruspasienter med lavt
funksjonsnivå. Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning
i Helse-Vest (KORFOR) er svært interessert i å få på plass et pilotprosjekt
og vil bidra med forskningsstøtte. De ønsker å vurdere utviklingen
blant deltakerne på en rekke områder, som blant annet endringer
i rusmiddelbruk, helsetilstand, kognitiv og sosial fungering, motivasjon
og samfunnsintegrasjon. Dette medlem viser til at
etableringen av dette tilbudet også er sterkt etterspurt fra LAR
Helse Stavanger. Dette medlem mener dette er et viktig
pilotprosjekt som kan bane vei for lignende behandlingstilbud under
spesialisthelsetjenesten (TSB), for videre å evne å ivareta ruspasienter som
trenger sterkere grad av spesialisert omsorg enn de får gjennom
det kommunale tilbudet.
Som ledd i byggingen av et bærekraftig demokrati
og velferdssamfunn, mener dette medlem det er viktig
at regjeringen viderefører et langsiktig samarbeid med ideelle aktører
på helse- og velferdsfeltet. I dag kan offentlige etater som kjøper
helse- og sosialtjenester fra eksterne private aktører, velge å
reservere konkurransen til bare ideelle aktører. Dette unntaket
i forskrift om offentlige anskaffelser kom inn i 2004, og er rettslig
basert på at helse- og sosialtjenester etter EU/EØS-retten er såkalte
«uprioriterte» tjenester, som ikke er regulert av det gjeldende anskaffelsesdirektivet,
og der medlemsstatene derfor har relativt stort handlingsrom. Dette
medlem viser til at i februar 2014 vedtok EU et nytt generelt anskaffelsesdirektiv,
som opphever skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester,
og gir egne regler for kjøp av helse- og sosialtjenester. Som utredningen
fra Fredrik Sejersted viser, er det fullt mulig å videreføre en
politikk som innebærer at det offentlige etterspør den merverdien
de ideelle representerer også i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at i Skottland har myndighetene nylig
vedtatt at de vil legge vekt på «public benefit» i sin offentlige
anskaffelsespolitikk. De begrunner det blant annet med at de ideelle
aktørene bygger opp under og fremmer «eksterne effekter som åpenbart
er samfunnsøkonomisk besparende». Med andre ord er det også samfunnsøkonomisk
fornuftig å benytte seg av de ideelle aktørene på grunn av merverdien
de produserer. Eksempelet fra Skottland viser hvordan denne merverdien
kan inkorporeres i anskaffelsespolitikken.
Disse medlemmer viser til budsjettforliket mellom
Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, som
har gitt tilslutning til anmodningsforslag om at Stortinget skal
be regjeringen utforme tiltak som kan bedre de ideelle tjenesteleverandørenes
rammebetingelser i anbudskonkurranser. Disse medlemmer viser
til at det er fremmet forslag om dette i finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at lysbehandling er et viktig behandlingstilbud for flere kategorier
hudpasienter. For at dette tilbudet skal bli reelt for hudpasienter
i hele landet, trengs noen flere lysbehandlingsenheter. Psoriasis- og
eksemforbundet har anslått at behovet langt på vei vil være dekket
med ti nye enheter. Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det øremerkes 10 mill. kroner til etablering
av desentralisert lysbehandling i 2015.
Dette medlem viser også til at
det i Senterpartiets alternative sykehusbudsjett er lagt inn 50 mill.
kroner i øremerkede midler for å prioritere mottak av hardt skadde
flyktninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at det er behov for økt kunnskap og tverrfaglig kompetanse
innenfor muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Flertallet mener
det ersærlig viktig å styrke innsatsen
knyttet til de store folkehelseutfordringene. Muskel- og skjelettlidelser
beslaglegger sammen med psykiske lidelser flest sengeplasser og
er hovedårsaker til et stort sykefravær og uførhet. Samlet «koster»
disse lidelsene samfunnet 70 mrd. kroner årlig. Bedre folkehelse
og bedre forebygging kan på sikt redusere disse kostnadene betydelig
og frigjøre midler som kan brukes til andre gode formål. Flertallet viser
til at det er behov for mer spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser
og kompetanse på å jobbe tverrfaglig, siden disse lidelsene rammer så
store deler av befolkningen.
Flertallet merker seg at Stortinget
flere ganger har gått inn for å etablere en norsk kiropraktorutdanning.
I tråd med at kiropraktorer og manuellterapeuter har fått en såkalt
«portvokterfunksjon» i norsk helsevesen, vil flertallet råde
regjeringen til å legge til rette for utdanning også av kiropraktorer
i Norge og i tråd med dette styrke den forskningsbaserte kompetansen
som grunnlag for en slik utdanning.
Flertallet viser til budsjettforliket
av 21. november 2014 der det er enighet om en økning på 10 mill.
kroner til forskning på muskel- og skjelettlidelser, samt psykiske
lidelser.
Flertallet viser for øvrig til
at det i budsjettforliket ble lagt inn et ytterligere driftskutt
for en rekke virksomheter på 0,1 prosent i tillegg til regjeringens
opprinnelige forslag om driftskutt på 0,5 prosent som en del av
regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at kap. 732 post 78 økes med netto 8,917 mill. kroner og
bevilges med 1,124 327 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015, hvor det foreslås et løft på 100
mill. kroner til medisinsk forskning. Disse medlemmer viser
følgelig til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015
ville medført at kap. 732 Regionale helseforetak, post 78 Forskning og
nasjonale kompetansetjenester styrkes med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at det
innenfor forslaget om 100 mill. kroner bør settes av særskilte midler
til økt forskning på muskel- og skjelettlidelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
betydningen av kontinuerlig innsats for å forebygge sykdom, gi riktig
behandling og sørge for god rehabilitering for å få sykmeldte raskere
tilbake i arbeid. Disse medlemmermener
det er behov for mer kunnskap om hvilke tiltak som har effekt, og
at forskning og evaluering av ulike behandlingstilbud for sykmeldte kan
sikre at det blir gitt riktig behandling og at ressursene utnyttes
på best mulig måte.
Disse medlemmer viser til at
det var bred politisk enighet om oppdraget som Helse Midt-Norge
fikk fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2010, med å etablere et
rehabiliteringstilbud rettet inn mot sykmeldte i arbeidslivet som
et femårig prosjekt gjennom ordningen Raskere tilbake. Ti prosent
av bevilgningene til prosjektet har vært øremerket forskning. Tilbudet
har vært driftet av Hysnes Helsefort og er landsdekkende. Disse
medlemmer viser til at prosjektet evalueres, og at det er
viktig å avvente resultatet av forskningen som er gjennomført før det
tas stilling til eventuell videreføring av tiltaket. Disse
medlemmer er kjent med at det kan være tilgjengelig med
midler til å finansiere prosjektet, også med en forskjøvet tidsplan
og påfølgende drift i 2015 og 2016. Disse medlemmer mener
en endelig beslutning om videre drift må tas etter at evalueringen
foreligger. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utsette beslutningen om
videre drift av Hysnes Helsefort til resultatet av den pågående
evalueringen foreligger medio 2015.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at når regjeringen har besluttet
at den nasjonale finansieringen av Hysnes Helsefort skal opphøre
fra 2016, kan det begrunnes i at dette har vært et svært kostbart
prosjekt, der man har brukt 227 mill. kroner på et rehabiliteringstilbud
som har gitt færre behandlingsplasser enn annen bruk av pengene
kunne gjort.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen ønsker å styrke rehabiliteringstilbudet i norsk helsetjeneste,
og mener at vi må sørge for at flest mulig pasienter kan få best
mulig behandling for de ressursene vi har. Disse medlemmer viser
til at alle midlene som har gått til Hysnes Helsefort, vil bli tilbakeført
til den nasjonale rammen for Raskere tilbake-ordningen, som fordeles
til helseregionene for å sørge for at flere pasienter kan komme
raskere tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til at det er flere fagmiljøer som jobber med arbeidsrettet rehabilitering,
og at Helse Midt-Norge har avtaler med flere private rehabiliteringsinstitusjoner,
som også har aktivitet innenfor tiltaket Raskere tilbake. Herunder kan
kort nevnes Røros rehabiliteringssenter, Betania Malvik og Smednes
Trivselsgård i Aure kommune på Nordmøre.
Disse medlemmer mener at kostnadsnivået ved
Hysnes Helsefort per pasient er så høyt at det ikke vil være forsvarlig
å gjøre tilbudet permanent.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på et
annet vellykket rehabiliteringsprosjekt under ordningen Raskere
tilbake. iBedrift er et tverrfaglig rehabiliteringstiltak som rettes
direkte inn mot arbeidslivet, med tanke på å nå de arbeidstakerne
som er sykmeldt eller står i fare for å bli det. iBedrift bygger
på tidlig intervensjon overfor arbeidstakere som har plager og lidelser som
kan bedres helt eller delvis gjennom systematisk forebyggende rehabiliteringsinnsats. Disse
medlemmer vil peke på at muskel- og skjelettplager og lettere
psykiske plager utgjør nesten 60 prosent av langtidssykmeldingene
i Norge, og at disse gruppene ser ut til å respondere svært godt
på iBedrifts metodikk. Disse medlemmer mener at den
form for samarbeid som iBedrift legger opp til, ser ut til å fungere
svært bra, med deltakelse fra både bedriftsledelse, arbeidstaker,
arbeidslivets organisasjoner og Nav. Disse medlemmer er
kjent med at det pågår et arbeid for å innlemme iBedrift og metodene
som benyttes i IA-avtalen, i arbeidslivet. Disse medlemmer mener
dette er positivt. iBedrift tilbys ved Sykehuset i Vestfold (SiV)
og ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), i samarbeid med
Nav Arbeidslivssenter i fylkene Vestfold, Telemark, Akershus og
Troms.
Det foreslås bevilget 154 mill. kroner for 2015 mot
147,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 146,5 mill.
kroner.Det foreslås flyttet 1 mill.
kroner fra dette kapitlet til andre kapitler. Som følge av innføring
av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning på kapitlet
redusert med 0,2 mill. kroner i 2015.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at rehabiliterings- og habiliteringstjenestene er
koordinerte, tverrfaglige og målrettede. Komiteen er
videre opptatt av at tilbud om habilitering og rehabilitering gis
alle som trenger det, og at den enkelte i størst mulig grad skal
få mulighet til å oppleve mestring i livet sitt.
Komiteen er av den oppfatning
at det er sammenheng mellom omfanget av og kvaliteten på rehabilitering
på den ene siden og sykefravær, uføretrygd og deltakelse i samfunnet
på den andre siden. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser
er to av de viktigste årsakene til sykefravær og uføretrygd. Videre
er det store kronikergrupper som har behov for å lære seg å leve
med sin sykdom, eller som har behov for gjentatte behandlinger for
å fungere i vanskelige perioder.
Komiteen mener det er nødvendig
med en kontinuerlig innsats for å utvikle nye og målrettede habiliterings-
og rehabiliteringstjenester. Komiteen mener at vi
fortsatt har en vei å gå for å gi flere en mulighet i yrkeslivet
og redusere antallet mottakere av trygd. For å nå målsettingen om
å gi folk muligheter til å takle hverdagen, samt delta i arbeidslivet
helt eller delvis, må rehabiliteringstilbudet utvikles og styrkes. Komiteen understreker
samtidig spesialisthelsetjenestens ansvar for å veilede kommuner
og andre aktører i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til kap.
732 Regionale helseforetak, post 79 Raskere tilbake, for merknad
og forslag vedrørende Hysnes Helsefort, samt omtale av ordningen
iBedrift.
Disse medlemmer viser videre
til at hverdagsrehabilitering er lavterskelsatsing på forebygging
og rehabilitering, som tilbys mens brukeren bor i eget hjem. Det
dreier seg om å mestre den vanlige hverdagen og de daglige gjøremål
som å stelle seg selv, lage mat, gå til butikken, oppsøke sosiale
tilbud eller komme seg ut i naturen. Disse medlemmer vil
peke på at hverdagsrehabilitering krever tverrfaglig innsats. Ulike
faggrupper innen helse og omsorg må sørge for tilpassede tilbud
for den enkelte tjenestemottaker, gjennom å etablere rehabiliteringsteam rundt
hver enkelt bruker.
Disse medlemmer understreker
at hverdagsrehabilitering må ta utgangspunkt i at brukerne har fått
en vurdering av sitt rehabiliteringspotensial. Målet må være best
mulig mestring av egen hverdag, basert på den enkeltes muligheter
og med bistand av gode og kompenserende tilbud, når man trenger
det.
Disse medlemmer viser til at
god satsing på velferdsteknologi i kommunene kan gi nye muligheter
for den enkelte til å bo lenger i eget hjem og leve gode, selvstendige
liv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale av temaet under kap. 761 Omsorgstjeneste, og til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative statsbudsjett øker kommunesektorens frie midler
med 2,3 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, for blant
annet å styrke kommunenes mulighet til å investere i omsorgsteknologi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener det er viktig
å ha god spesialistrehabilitering, både i sykehusene og i de mange rehabiliteringsinstitusjonene,
som ofte blir drevet av ideelle organisasjoner. Disse medlemmer mener
det er viktig å ha gode avtaler mellom det offentlige helsevesen
og de faglig beste private, særlig ideelle, rehabiliteringsaktørene.
Disse medlemmer vil peke på at
god rehabilitering er avhengig av en riktig ansvarsfordeling mellom
kommunene og spesialisthelsetjenesten, for best mulig resultat.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Helsedirektoratet i 2011 utarbeidet
rapporten «Avklaring om oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunene
og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsfeltet». Rapporten
inneholder en gjennomgang av dagens pasientforløp, beskrivelse av
tjenestetilbudet i henholdsvis spesialistrehabiliteringen og kommunal
rehabilitering og anbefalinger knyttet til det best mulige pasientforløp. Disse
medlemmer mener rapporten har viktige innspill og gode anbefalinger. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om
fritt rehabiliteringsvalg ved å inkludere alle rehabiliteringsinstitusjoner
i Fritt sykehusvalg.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen har varslet at den vil legge frem en opptrappingsplan for
habilitering og rehabilitering i løpet av 2015. Flertallet viser
til at planen vil ha sitt hovedfokus rettet mot kommunene. Flertallet viser
til at det for 2015 legges opp til en høy vekst i spesialisthelsetjenesten
sammenlignet med tidligere år. Flertallet mener valgfrihet
er viktig også for pasienter og brukere med behov for rehabilitering
i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner med avtale med
regionale helseforetak. Flertallet viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet i budsjettproposisjonen tydeliggjør at departementet
arbeider med å utrede de organisatoriske, juridiske og økonomiske konsekvenser
en slik utvidelse vil innebære, med sikte på å sende et lovforslag
på høring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
mange gode tiltak ble iverksatt på habiliteringsfeltet under forrige
regjering, med utgangspunkt i habiliteringsplanen for barn og unge
som kom i 2009. Disse medlemmer mener man må gi enda
større oppmerksomhet til habiliteringsfeltet. Ikke minst er det
viktig å styrke tilbudet for barn og unge, slik at de som trenger
det kan ha best mulig utbytte og tidlig kunne oppnå mulig forbedring.
Det er derfor viktig å fortsette med både utviklingsprosjekter og
permanente tilbud til denne gruppen, med særlig fokus på tidlig
innsats, kompetanseheving og bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten
og primærhelsetjenesten.
Disse medlemmer registrerer at
brukerne og deres familier innenfor feltet må forholde seg til et komplekst
og sammensatt hjelpeapparat. Derfor er det viktig med god samhandling
mellom alle berørte instanser i kommunen og at koordinator er på
plass.
Disse medlemmervil
peke på at det mange steder gjøres et godt arbeid på habiliteringsfeltet, men
at tilbud og oppfølging varierer i for sterk grad. Brukerstyrt personlig
assistanse (BPA) er et godt verktøy for å oppnå gode tjenester.
Det er derfor etter disse medlemmers mening svært
viktig at man følger tett hvordan dette lovpålagte tilbudet implementeres
i kommunene, slik at brukerne sikres et likeverdig og godt tilbud,
uavhengig av bosted.
Disse medlemmer merker seg at
debatten om finansiering og utforming av tjenester til mennesker
med store hjelpe- og omsorgsbehov har avdekket at flere ikke får
det tilbudet de har krav på for å kunne leve likeverdige og gode
liv. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
«Stortingetber regjeringen
styrke koordinatorfunksjonen i kommunene for brukere med store behov
og deres familier (jf. § 7-2 i lov om helse- og omsorgstjenester)
for å sikre tett og samordnet oppfølging.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til viktigheten av behandlingsreiser
for mange pasientgrupper. Disse medlemmer mener tilbudet må
vurderes utvidet til flere som kan ha nytte av slike reiser, for
eksempel grupper av muskelsyke, og mener regjeringen må utrede dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at barn
og unge må sikres et likeverdig habiliterings- og rehabiliteringstilbud
som andre grupper og tilrettelagt informasjon om hvilke tilbud som
finnes, uavhengig av hvilken kommune eller helseregion de bor i.
Disse medlemmer viser til at
det mangler en samlet oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet
til barn og unge, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortingetber regjeringen
utarbeide en samlet oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet til
barn og unge for å bedre beslutningsgrunnlaget knyttet til et helthetlig
tilbud for gruppen.»
Det foreslås bevilget 160,2 mill. kroner for
2015 mot 147,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
er bevilgningen for 2014 152,4 mill. kroner.
Komiteen viser til
at det er et mål at tjenesten innen psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling skal være samordnet og tilpasset pasienten
og fortrinnsvis tilbys nær pasientens bosted. Dette krever gode
rutiner for samarbeid med kommunen før, under og etter behandling.
Det er nødvendig med en styrking av distriktspsykiatriske sentre med
en videre utvikling av økt tilgjengelighet og beredskap gjennom
døgnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt
gjenstår mye før alle rusmiddelavhengige, mennesker med en psykisk
lidelse eller dobbeltdiagnose får god nok hjelp. Rusmiddelavhengighet
er en sykdom og en stor påkjenning for den enkelte og for de pårørende. Disse
medlemmer mener vi må se hele mennesket, og at både behandlingen
og ettervernet må styrkes. Behandlingen må i større grad tilpasses
den enkelte med mål om gradvis å få kontroll over eget liv og mestring. Disse
medlemmer viser til frivilligheten, ideelle organisasjoner
og de pårørendes innsats for denne gruppen. Frivillige og pårørende
er brukerkontakter, veivisere, tilretteleggere og kontaktpunkt hele
døgnet når det blåser som verst. Uten frivillige, ideelle og pårørende
ville mange rusmiddelavhengige fått en mye tøffere hverdag.
Komiteen er bekymret
for bruken av tvang innen norsk psykisk helsevern. Dette gjelder
tvangsmedisinering, tvangsinnleggelser og bruken av andre tvangsmidler.
I 2010 påla daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
de regionale helseforetakene å vurdere mer bruk av medisinfrie tilbud,
uten at dette har gitt de ønskede resultater. Komiteen viser
til innspill fra bruker- og pårørendeorganisasjoner som representerer
personer som tidligere har vært utsatt for tvang innen psykisk helsevern,
og som tydelig etterlyser arbeidet med medisinfrie tilbud og bedre
aktivitetstilbud i institusjon. Komiteen mener det
er viktig at regjeringen følger opp arbeidet med å etablere medisinfrie
alternativ innen psykisk helsevern og bedrer aktivitetstilbudet. Komiteen er
også opptatt av at regjeringen følger opp arbeidet med å redusere
bruken av tvang. Tvang må problematiseres i utdanningsmiljøene og institusjonene
innen psykisk helsevern.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med
at det er store forskjeller i kvaliteten og omfanget av helsetilbudet innsatte
i fengsler får, og ber regjeringen komme til Stortinget med informasjon
om hvordan en kan sikre likeverdige helsetilbud for innsatte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at det haster å få på plass kvalitetsindikatorer
innen rusbehandling og psykisk helsevern, samt systematisk oppfølging
og kontroll med at rus- og psykiatripasientene får god behandling.
Det handler om våre mest sårbare medmennesker. Disse medlemmer ber regjeringen
få fortgang i dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
i den forbindelse vise til Dokument 8:102 S (2013–2014) om en gjennomgang
av LAR-ordningen i Norge.
Komiteen viser til
at det finnes til sammen 56 kontrollkommisjoner som skal ivareta
rettssikkerheten til pasienter i møte med det psykiske helsevernet. Analyser
av data fra kontrollkommisjonene og fylkesmennenes klagesaksbehandling
viser til dels betydelige forskjeller i medholdsprosent. Det skal
derfor i løpet av 2014 ferdigstilles et eget opplæringskurs for
kontrollkommisjonens medlemmer, og den menneskerettslige kompetansen
skal styrkes. Komiteen støtter en styrking av bevilgningen
til kommisjonens arbeid.
Komiteen viser til den statlige
delen av Nasjonal strategi for økt frivillighet og bedre kvalitet
i de psykiske helsetjenester. Hovedprioriteringene for siste del
av strategiperioden er å utarbeide veiledning om frivillige og brukerstyrte
tilbud, herunder medisinfrie behandlingstilbud. Komiteen er
kjent med at dette er sterkt ønsket fra pasienter, og imøteser ferdigstillelsen
av dette arbeidet.
Komiteen viser til at det er
behov for å styrke ettervernstilbudet innenfor rusbehandling og
psykisk helse, og at det er viktig med et bredt og mangfoldig tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 der det er enighet
om å øke kap. 734 post 72 med 2 mill. kroner til ettervern innenfor
rusbehandling og psykisk helse.
Flertallet vil at det bevilges
2 mill. kroner til forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til
fysisk aktivitet i rehabilitering av rusavhengige og psykisk syke
med bakgrunn i forsøk ved blant annet Beitostølen Helsesportssenter,
Fekjær Psykiatriske Senter, stolpejakten.no i Oppland og Veksthuset
i Rogaland.
Flertallet foreslår at kap. 734
post 72 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 19,041 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har funnet
rom for en økning på 2 mill. kroner på kap. 734 post 72 til ettervern
innenfor rusbehandling og psykisk helse.
Det foreslås bevilget 240,3 mill. kroner for
2015 mot 232,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Som følge
av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 11,3 mill. kroner i 2015.
Komiteen slutter seg
til den økte bevilgningen på 1,95 mill. kroner til system for innføring
av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Komiteen mener målet for legemiddelpolitikken
må være riktig legemiddelbruk, legemidler skal brukes riktig, både
medisinsk og økonomisk, og pasienter skal ha lik tilgang til sikre
og effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne.
Statens legemiddelverk er det nasjonale forvaltnings-
og tilsynsorgan på legemiddelområdet og skal bidra til at målene
for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylt. Komiteen viser
til at antall preparater med markedsføringstillatelse på det norske
markedet er firedoblet de siste ti årene. Antall apotek har i samme
periode økt betydelig. Samtidig er forfalskede legemidler en stadig
større trussel. Feilbruk av legemidler og uønskede bivirkninger
er stadig et stort helseproblem. Komiteen mener dette
viser behovet for et kompetent organ til å forvalte legemiddelpolitikken.
Komiteen viser til økningen av
bagatellgrensen under kap. 2751. Dette vil gi Legemiddelverket utvidede
fullmakter og sørge for at flere legemidler hurtigere blir forhåndsgodkjent
for refusjon. Med dette kan flere legemidler bli raskere tilgjengelig
for pasientene.
Komiteen mener Statens legemiddelverk
har et særlig ansvar for å bidra til kunnskap om riktig legemiddelbruk.
Dette gjelder for helsepersonell og for den enkelte pasient. Komiteen vil
hevde at Statens legemiddelverk selv også har et viktig ansvar i
å samarbeide med aktørene i bransjen for å tilpasse informasjon
og informasjonskanalene til folks behov. Det er en rivende teknologisk
utvikling innen tele- og datateknologi. Det gir en stor mulighet
til å oppdatere informasjon og tilby tilpassede tilbud. Konsekvensen av
uriktig bruk av legemidler er ofte tap av effekt og har i noen tilfeller
tragiske utfall.
Det foreslås bevilget 75,6 mill. kroner for
2015 mot 75,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Det foreslås
flyttet 2 mill. kroner fra dette kapitlet til andre kapitler.
Komiteen merker seg
at bevilgningen til kompetansenettverk for legemidler til barn videreføres. Komiteen mener
tverrfaglig samarbeid om pasientsikkerhet, kompetanseheving, kunnskapsformidling
samt vitenskapelig kompetanse og kunnskapsoppsummering innen dette
er viktig for å sikre god legemiddelbehandling til barn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til vedtak i Stortinget om å åpne for
nettapotek i Norge og ser frem til realiseringen av dette tiltaket. Flertallet ber
regjeringen følge utviklingen i antall apotek og fraktrefusjon for
legemidler i lys av den kommende nettapoteketableringen i Norge.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at en helt avgjørende
del av beredskapen i Norge er å sikre at det finnes raskt tilgjengelige
legemidler over hele landet. Disse medlemmer understreker
at nettbaserte apotek kan undergrave muligheten til å sikre rimelig
umiddelbar tilgang til legemidler der folk bor. Det er disse
medlemmers syn at regjeringen ikke kan liberalisere apotekmarkedet
på nett før befolkningen er sikret rask og trygg tilgang til de
medisinene som trengs.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
innføring av nettapotek for reseptpliktige legemidler ble bestemt
uten å vite konsekvensen av vedtaket. Dette medlem mener
det er lite tillitvekkende at regjeringen i ettertid skal følge
med på hva dette vil føre til for antall apotek i Norge. Dette vil
i praksis si at innbyggerne i distriktene må forvente lengre avstand
til apotek når nettapotek innføres.
Dette medlem vil også
vise til at farmasøyter kan brukes mye mer i arbeidet for å hindre
feilbruk av medisiner. Dette medlem er bekymret for
at innføring av nettapotek betyr at man mister et viktig kontaktpunkt
mellom farmasøyt og pasient, og at farmasøytenes kompetanse slik
blir mindre tilgjengelig i helsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at etablering av nettapotek i kombinasjon med elektroniske resepter
vil gi befolkningen bedre tilgang til trygge og effektive legemidler.
Det vil gjøre hverdagen lettere for mange, særlig for dem som bor
i distriktene og har lang vei til nærmeste apotek. Flertallet viser
videre til at salg av legemidler via nettapotek må skje under forhold
som sikrer trygg forsendelse og god pasientinformasjon.
Komiteen mener riktig
og produsentuavhengig legemiddelinformasjon er viktig. Relis dekkes gjennom
kap. 751 post 70 og er en viktig aktør i dette arbeidet. De gir
forskrivningsstøtte, driver bivirkningsovervåkning og svarer på
spørsmål om legemiddelbruk tilpasset den enkelte pasient.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti påpeker
at kunnskapsoppsummeringer viser at tilgang til gratis prevensjon
har markant effekt på aborttallene. Aborttallene er i dag høyest
i aldersgruppen 20–24 år. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge
30 mill. kroner til innføring av gratis prevensjon for innledningsvis
aldersgruppen 20–22 år for å forebygge uønskede graviditeter. Dette medlem mener
ordningen bør inkludere tilbud om langtidsvirkende prevensjon for
den utvalgte aldersgruppen, da det er dokumentert at langtidsvirkende prevensjon
er den sikreste. Dette er tiltak det er på høy tid å prioritere.
Det er bred politisk enighet om at vi må gjøre mer for å få ned
de høye aborttallene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 9 mill. kroner til
oppretting av Sex og samfunn-sentre i samarbeid med helsestasjon
for ungdom i flere byer. Dette medlem viser til at
Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge
100 000 kroner til veiledningsorganet for gravide, Amathea, for
oversettelse av kursmateriell til samisk.
Det foreslås bevilget 4 587,9 mill. kroner for 2015
mot 3 922,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 3 741,3 mill.
kroner. Det foreslås netto flyttet 26,5 mill. kroner til andre kapitler
fra dette kapitlet. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift
er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 6 mill. kroner
i 2015.
Komiteen vil peke
på at et hovedmål med omsorgstjenestene er å sikre likeverdige og
individuelt tilpassede tjenester. Disse må ha god kvalitet, og det må
være tilstrekkelig kapasitet. Det er et mål at tjenestene skal legge
til rette for mestring, selvstendighet og verdighet. Kommunene har
fått en rekke nye oppgaver de siste årene, og det er viktig at kommunene
sikres gode rammevilkår.
Det er et mål at unge personer med nedsatt funksjonsevne
ikke skal bo i institusjoner beregnet på eldre. Komiteen har
merket seg at Norges Handikapforbund (NHF) i sitt høringsinnspill
viser til problematikken om at unge personer med nedsatt funksjonsevne
er bosatt i alders- og sykehjem. I 2013 bodde 145 personer med funksjonsnedsettelser
i aldersinstitusjoner. En arbeidsgruppe bestående av representanter
fra KS, Helsedirektoratet, NHF og FFO har blitt enige om at fylkesmenn
skal bistå og veilede kommunene for å få til utflytting. Komiteen har merket
seg at NHF ber om en rapportering fra fylkesmennenes oppfølging
av kommunene før slutten av 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er tid for å tenke nytt om kvalitet i omsorgstjenestene.
Over år har mange av tjenestene blitt mer og mer preget av stoppeklokker
og overdreven detaljstyring. Det er tid for en grunnleggende tillitsreform
for omsorgstjenestene. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det innføres tre viktige
tiltak for bedre omsorgstjenester og mer kvalitet for våre eldre.
Dette medlem mener en tillitsreform
må ta mål av seg å gjøre det mulig for ansatte i omsorgstjenesten,
sammen med dem som får hjelp, å bruke sunn fornuft i utformingen
av tjenestene. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett
foreslås en tillitspott på 100 mill. kroner som kommuner som vil innføre
ordninger med tillitsbasert omsorg til beste for våre eldre, kan
søke på.
Dette medlem vil videreføre viktig
arbeid for å sikre heltid og redusere sykefravær i omsorgen gjennom
økt grunnbemanning på sykehjem. Til dette formålet er det satt av
50 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett.
Dette medlem mener de aller sykeste
som trenger omsorgstjenester i hjemmet, trenger ekstra frihet. Dette
medlem mener det er tid for å innføre en ordning med klippekort
der de største brukerne av hjemmetjenester får en halvtime ekstra
i uken til fri anvendelse. Det er dette medlems syn
at muligheten til en tur i parken, til å gå på kafé en sjelden gang
eller bare litt ekstra tid til å ta en prat er avgjørende for gode
liv. Dette medlem mener det er tid for å se at nødvendig
omsorg er noe mer enn bare helt grunnleggende hygiene og ernæring;
det handler også om god livskvalitet.
Dette medlem viser til regjeringens
lille rabatt for de om lag 2 000 eldre som tvinges til å bo sammen
med et fremmed menneske på sykehjem. Dette medlem mener
rabatten er en uverdig løsning fordi det gir kommunene mulighet
til å kjøpe seg ut av uverdig behandling av våre eldre for småpenger. Dette
medlem mener det må sterkere lut til. Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
om å endre lov om kommunale helse- og omsorgstjenester slik at praksisen
i mange kommuner med å tvinge eldre i sykehjem til å bo på dobbeltrom mot
sin vilje, blir forbudt.»
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
om å innføre kraftige sanksjoner mot kommuner som tvinger eldre
i sykehjem til å bo på dobbeltrom mot sin vilje.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har innført
redusert egenandel for personer som ufrivillig må dele rom med en
annen på langtidsplass i institusjoner. Disse medlemmer viser
til at sykehjemsbeboere betaler en stor andel av bokostnadene selv
gjennom egenandel, og mener derfor det er urimelig at en skal betale
det samme om man får eget rom eller om en blir tvunget til å dele
rom med fremmede. Disse medlemmer viser til at den
rød-grønne regjeringen ikke maktet å gjennomføre den helt nødvendige
kapasitetsveksten i antall institusjonsplasser, noe som dessverre
medfører at for mange kommuner fortsatt tilbyr dobbeltrom ved langtidsopphold
i sine institusjoner. Disse medlemmer er glad for
at Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen etter regjeringsskiftet har
økt utbyggingstakten betydelig, og viser også til at den reduserte
egenbetalingen er en økonomisk straff for de kommuner som tar i bruk
dobbeltrom mot beboernes vilje.
Komiteen merker seg
at blant annet Norges Parkinsonforbund og Norsk Epilepsiforbund
i sine høringsinnspill reagerer på reduksjonen i midlene til Nevroplan
2015, og det fremheves at Nevroplan 2015 har hatt stor betydning
for nevrologiske pasientgrupper.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er opptatt av å styrke ledelse, rekruttering og fagutvikling over
post 21 i 2015. Flertallet viser spesielt til at
det er igangsatt et arbeid med å utvikle en ny lederopplæring for
ledere i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og fylkeskommuner,
i samarbeid med KS. Flertallet merker seg at satsingen
finansieres med 5 mill. kroner over post 21 og med 5 mill. kroner
over kap. 765 post 21. Flertallet viser til at regjeringen
styrker ernæringskompetansen i helse- og omsorgssektoren gjennom
Kompetanseløftet 2015. Flertallet mener arbeidet
med kompetanseheving og implementering av rutiner for god ernæringspraksis
er viktig, og er glad for at regjeringen ønsker å se dette i sammenheng
med utvikling og implementering av kvalitetsindikatorer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det
innenfor utvikling av velferdsteknologi er viktig å satse bredere
enn kun å utvikle trygghetspakker. Lister og Lindås kommune er blant
de 33 pilotkommunene som har kommet langt med å ta i bruk ny teknologi
og nye arbeidsmetoder, slik at innbyggerne får realisere sine ønsker
om å bo lenger hjemme, gjennom økt trygghet og funksjonalitet. Det
er fortsatt stort behov for utprøving. Disse medlemmermener at det er behov for modellkommuner
som kan fungere som spydspisser. Det er stort behov for å utvikle
standardisering på nasjonalt nivå for at flest mulig kommuner kan
tilby sine innbyggere gode tilbud ved hjelp av velferdsteknologi
fra 2020. Disse medlemmer er bekymret for den nasjonale
koordineringen etter at regjeringen har gitt fylkesmennene ansvaret for
å følge opp det nasjonale programmet for utvikling og implementering
av velferdsteknologi 2014–2020. Videre er det rapportert om et stort
behov for å utvikle en norsk leverandørindustri for bedre å møte behovene
for individuell tilpassing.
Disse medlemmer viser til at
Helsedirektoratet rapporterer at det fortsatt er store utfordringer med
å gi gode tjenestetilbud til personer med demens og deres pårørende.
Det vises spesielt til mangler ved utredning og diagnostisering,
samt tidlig innsats og styrking av tjenestetilbudet til hjemmeboende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til regjeringens varsling av ny demensplan 2020. Disse medlemmer støtter
dette arbeidet og er glad for brukerinvolveringen i prosessen. Dette vil
styrke demensomsorgen og være viktig for de mange som er berørt
av demens nå, og som vil bli det i fremtiden. Basert på tidligere
erfaringer, innspill fra Nasjonalforeningen for folkehelsen og kunnskap
fra ulike fagrapporter vil disse medlemmer oppfordre
regjeringen til å sikre at tiltak for ytterligere opptrapping av
dagaktivitetstilbud i kommunene, lovregulering som sikrer at alle
med demens får et tilstrekkelig dagaktivitetstilbud, tiltak for
å sikre tidlig diagnose, tiltak som gir tettere oppfølging av personer
etter diagnosetidspunkt, styrking av demensteam i alle kommuner,
styrking av demensforskning, samt økt informasjon om potensialet
for forebygging av demens, er med i en ny demensplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til eldresentrenes viktige funksjon for å forebygge ensomhet og
sosiale helseforskjeller blant eldre. Det er vel dokumentert at
ensomhet øker risikoen for død og selvmord hos eldre. Eldre befinner
seg i en livsfase der nettverk i form av jobb, venner og familie
oftere faller fra enn i andre faser av livet. Disse medlemmer mener
arbeidet med å forebygge ensomhet og utvikle en omsorgstjeneste
som er bedre rustet til å møte hjemmeboende eldre som ufrivillig tilbringer
mye tid alene, må gis økt prioritet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der tilskuddsordningen
for tilskudd til aktivitet i eldresentre økes med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
riktig ernæringsbehandling bidrar til å forebygge, samt utsette
sykdomsprogresjon eller utvikling av komplikasjoner ved sykdom.
Kliniske ernæringsfysiologers forening (KEFF) påpeker at ernæringsbehandling
er vesentlig for å oppnå ønsket effekt av annen behandling, og beregner
at innføring av god ernæringspraksis vil gi en årlig besparelse
på minst 800 mill. kroner i sykehusene og antakelig mer enn dette
i kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer mener det
er et stort potensial for å forbedre ernæringspraksisen i omsorgstjenestene
og mener det er bekymringsfullt at hjemmeboende eldre og eldre på
institusjon er særlig utsatt for feil- og underernæring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om det skal opprettes
en tilskuddsordning som stimulerer kommunene til å rekruttere flere
ansatte med klinisk ernæringsmessig kompetanse.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der arbeidet med mat, måltid
og ernæring i omsorgstjenestene styrkes med 5 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at hverdagsrehabilitering kan bidra til økt livskvalitet og forbedret funksjonsnivå
hos hjemmeboende eldre. Dette medlem viser i den
forbindelse til Senterpartiets alternative budsjett der øremerket
tilskudd til hverdagsrehabilitering i kommunene er inne med en satsing
på 30 mill. kroner.
Dette medlem understreker at
Senterpartiet er imot en statlig finansiering av eldreomsorgen og går
imot innføringen av forsøksordning i sitt alternative statsbudsjett
og reduserer bevilgningen med 20 mill. kroner. Dette medlem mener
en statliggjøring vil være en reform for økt byråkratisering og
økt avstand mellom brukerne av omsorgstjenestene, befolkningen og
ansvarshavende myndigheter. Eldreomsorgen er og bør være et kommunalt
ansvar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket og at det der var enighet om en økning
på 10 mill. kroner for å sikre økt kompetanse om lindrende behandling
og palliativ pleie ved livets slutt, herunder 2 mill. kroner til
Verdighetssenteret ut over videreføringen av midler i Prop. 1 S
(2014–2015).
Flertallet foreslår å øremerke
1,5 mill. kroner av den øvrige bevilgningen til JLOB for å styrke
deres kurs- og opplysningsvirksomhet om barnepalliasjon. Flertallet foreslår
i tillegg at det bevilges 1,5 mill. kroner til etablering av et
videreutdanningstilbud innen barnepalliasjon for helsepersonell.
Flertallet viser til at det i
budsjettforliket også var enighet om 2 mill. kroner i prosjektstøtte
til Senter for alders- og sykehjemsmedisin, ut over øvrig ramme
på 10 mill. kroner.
Flertallet ber om at det resterende
beløpet innen den økte bevilgningen til kompetanseheving innen palliasjon
og lindrende behandling blir benyttet etter Helsedirektoratets anbefaling
og i tråd med anbefalinger i fagrapporten som fokuserer på tjenestetilbudet
innen palliasjon og lindrende behandling, som forventes ferdigstilt
i 2014.
Flertallet viser for øvrig til
at det i budsjettforliket ble lagt inn et ytterligere driftskutt
for en rekke virksomheter på 0,1 prosent i tillegg til regjeringens
opprinnelige forslag om driftskutt på 0,5 prosent som en del av
regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at kap. 761 post 21 økes med netto 11,786 mill.
kroner og bevilges med 214,753 mill. kroner.
Komiteen understreker
at det er en politisk oppgave å sørge for omsorg og lindring for
mennesker ved livets slutt. Helsepersonell i store deler av helse-
og omsorgstjenesten trenger kunnskap om hvordan behovene for lindring
av både fysisk og psykisk smerte kan dekkes hos mennesker i livets
siste fase og hos deres pårørende.
Verdighetssenteret er et nasjonalt kompetansesenter
med fokus på sårbare gamle i deres siste levetid, lokalisert i Bergen.
Verdighetssenteret tilbyr etterutdanning, kompetanseutvikling og
konferanser om verdighet og frivillighet i eldreomsorgen. Midlene
skal tilrettelegge for utvidet kursvirksomhet innen palliasjon og
lindrende behandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
styrke Verdighetssenteret i Bergen som et nasjonalt kompetansesenter
med fokus på sårbare eldre i deres siste levetid. Verdighetssenteret
tilbyr etterutdanning, kompetanseutvikling og konferanser om verdighet
og frivillighet i eldreomsorgen. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett, innenfor
en økning på til sammen 12 mill. kroner på kap. 761 post 67, har
funnet rom for å øke bevilgningen til Verdighetssenteret med 2 mill.
kroner ut over regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at «Ja til lindrende enhet og omsorg for barn» (JLOB) er den eneste
organisasjon i Norden med registrert formål om å styrke og formidle
kunnskap om barnepalliasjon. Organisasjonens overordnede mål er
å bidra til at alvorlig syke og døende barn og deres pårørende skal
få et kvalitativt godt, helhetlig og likeverdig behandlings- og
omsorgstilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett, innenfor
en økning på til sammen 12 mill. kroner på kap. 761 post 67, har
funnet rom for støtte til JLOB med 1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener palliativ behandling av barn, og oppfølging av deres pårørende, er
av største viktighet.
Komiteen viser til at barnepalliasjon
er et relativt ferskt fagområde i Norge hvor det trengs mer kunnskap.
Det er viktig at barn som er alvorlig syke og døende, får et verdig
og forsvarlig tilbud så nært hjemmet som mulig. Alvorlig syke barn
lever ofte lenger med en dødelig sykdom og har et mer komplekst
og sammensatt sykdomsforløp enn voksne. Barn med uhelbredelige sykdommer
har økt risiko for å oppleve unødig lidelse, da mange av barna ikke er
i stand til å kommunisere hvordan de har det. De viser også andre
symptomer enn voksne mennesker med samme diagnose. Komiteenpåpeker at det er et økende behov for
en spesialisert oppfølging av dødssyke barn og deres pårørende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett, innenfor
en økning på til sammen 12 mill. kroner på kap. 761 post 67, har
funnet rom for å bevilge 1,5 mill. kroner til etablering av et videreutdanningstilbud
innen barnepalliasjon for helsepersonell.
Komiteen viser til
at Frelsesarmeen i sitt høringsinnspill ber om midler for å utvide
Gatehospitalets kapasitet, og herunder at tre av plassene skal disponeres
til palliativ behandling for rusmisbrukere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett, innenfor
en økning på til sammen 12 mill. kroner på kap. 761 post 67, har
funnet rom for å bevilge 2,5 mill. kroner til opprettelse av hospice-plasser
for mennesker med rusavhengighet ved Gatehospitalet.
Komiteen viser til
at Hospice-bevegelsen har vært pionerer for en helhetlig behandling
av alvorlig syke og døende. Høyt kompetente helsearbeidere innen
lindrende behandling evner å se hele mennesket. Komiteen ser
viktigheten av spesialisert omsorg ved livets slutt. Hospice-enhetene
i Norge leverer tjenester av høy kvalitet og har en unik kompetanse. Komiteen ser
nødvendigheten av et styrket tilbud, og viser videre til fagrapporten
om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg
ved livets slutt, som skal ferdigstilles i 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det bør legges til rette for at 150 av de nye heldøgns omsorgsplassene
som det nå tilrettelegges for i kommunene, forbeholdes kommunale
hospice-plasser. Alvorlig syke og døende trenger en helhetlig og spesialisert
omsorg, og det er av stor viktighet at pasienter, også barn og deres
familier, får tilpasset omsorgstilbudet etter den enkeltes situasjon.
I byene finnes flere spesialiserte tilbud, men disse medlemmer er
opptatt av at alvorlig syke og deres pårørende skal sikres tilbud
av høy kvalitet uavhengig av bosted.
Komiteen anerkjenner
pårørendes viktige rolle i helsetjenesten og har merket seg at Helsedirektoratet
er i ferd med å utarbeide en overordnet pårørendeveileder for kommunene,
på tvers av alle pårørendegrupper. Komiteen stiller
seg positiv til at regjeringen foreslår 10 mill. kroner til Pårørendeprogrammet
i 2015. Komiteen mener engasjerte pårørende er viktige
endringsagenter for bedre kvalitet i eldreomsorgen, og at dette
er viktig spesielt der eldre selv ikke er i stand til å stille krav,
klage eller har nære pårørende. Komiteen viser til
at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å se nærmere på potensialet
og utfordringene knyttet til formalisert samspill mellom brukere/pårørende
og tjenesteleverandørene. Komiteen mener f.eks. bruker-
og pårørendeutvalg ved norske sykehjem vil være en god mulighet
til en formalisert dialog mellom ledelsen ved avdelingen/sykehjemmet
og brukere/pårørende. Komiteen mener dette kan bidra
svært positivt i kvalitetsarbeidet i omsorgen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
betydningen av at Pårørendeprogrammet 2020 gis tilstrekkelig fokus
og økonomiske rammer til å oppnå resultater. Familien og frivillige
organisasjoner vil i framtiden bli enda viktigere som en ressurs
i eldreomsorgen. Den familiebaserte omsorgen må bli en inkludert
og verdsatt del av det offentlige tilbudet. Framtidens eldreomsorg
vil møte en bemanningsutfordring i takt med at eldres andel av befolkningen
øker, og pårørende må sikres økonomisk kompensasjon og rett til
opplæring og avlastning. Disse medlemmer viser til at
omtrent 100 000 årsverk allerede i dag utføres av familie og frivillige,
det er nesten like mye som den offentlige omsorgen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der satsingen på pårørendeprogrammet
dobles ved at det legges inn en styrking på 10 mill. kroner for
2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, registrerer at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
(FFO) etterlyser større grad av brukermedvirkning i arbeidet med
Pårørendeprogrammet 2020, og understreker at berørte parter må involveres
på overordnet nivå.
Komiteen viser til
at Senter for alders- og sykehjemsmedisins (SEFAS) forskning er
rettet mot smerte og demens, palliativ omsorg ved livets slutt og
hvordan ivareta eldre gjennom omsorgstilbudene i kommunene. Komiteen påpeker
at et øvrig mål for SEFAS er å løfte kompetansen og innovasjonen
i kommunehelsetjenesten, og at dette videre kan bidra til å avlaste
spesialisthelsetjenesten, bidra til økt rekruttering i kommunehelsetjenesten
og gode prioriteringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett, innenfor
en økning på til sammen 12 mill. kroner på kap. 761, post 67, har
funnet rom for å bevilge 2 mill. kroner i prosjektstøtte til Senter for
alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS).
Disse medlemmerviser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å opprettholde
ordningen med «Den kulturelle spaserstokken». Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 legger til
grunn at kap. 761 post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med
5 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Kompetanseløftet 2015 skal sikre omsorgssektoren tilstrekkelig,
kompetent og stabil bemanning og bidra til utvikling av kompetanse,
tjenester og fagmiljø i omsorgssektoren. Det foreslås videre å utvikle
en handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i
omsorgstjenestene, Kompetanseløft 2020. Planen skal bygge videre på
de gode erfaringene fra Kompetanseløftet 2015. Planen planlegges
lagt fram i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at regjeringen er i ferd med å utvikle en
faglig sterk omsorgstjeneste, og viser også til den varslede meldingen
for primærhelsetjenesten som vil komme i 2015. Flertallet viser
til at regjeringen varsler en ny plan for kompetanseheving gjennom Kompetanseløftet
2020, og at planen skal inneholde nasjonale strategier for blant
annet utdanning, rekruttering og forskning. Flertallet mener
at de ansatte er helsetjenestens viktigste ressurs, og er glad for
at regjeringen vil heve kompetansen nå, for å styrke kvaliteten
i pasientbehandlingen i fremtiden.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
understreke betydningen av utviklingstiltak i omsorgstjenestene. Dette
medlem vil vise til Senterpartiets alternative budsjett
der bevilgningen til utviklingstiltak innen demensomsorgen, for
dem som arbeider med barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier,
og når det gjelder lindrende behandling ved livets slutt, økes med
10 mill. kroner.
Komiteen viser til
at formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere
de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen.
Komiteen viser til at det i 2012
ble innført et øremerket stimuleringstilskudd til dagaktivitet for personer
med demens. Alle kommuner kan søke om tilskudd, og tilskuddet utgjør
om lag 30 prosent av kostnadene for etablering og drift av en dagaktivitetsplass.
Bevilgningsforslaget for 2015 legger til rette for 1 070 nye plasser
i 2015. Bevilgningen foreslås økt med 133,8 mill. kroner i 2015,
hvorav 62 mill. kroner går til 1 070 nye plasser.
Komiteen påpeker at ved å etablere
dagtilbud for hjemmeboende personer med demens kan man utsette behov
for institusjonsplass i lengre tid. Disse dagtilbudene gir mening
i hverdagen og kan også være til avlastning for pårørende.
Komiteen viser til at Nasjonalforeningen
for folkehelsen støtter arbeidet med Demensplan 2020, men etterlyser
tiltak i planen for en ytterligere opptrapping av dagaktivitetstilbud
og en lovregulering som sikrer at alle med demens får et tilstrekkelig
tilbud. Komiteen støtter lovfesting av et slikt dag- og
aktivitetstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, merker seg at regjeringen vil styrke satsingen på
tilbudet til personer med demens og legge til rette for økt dag-
og aktivitetstilbud. Flertallet er opptatt av at
de siste årene av livet må ha et meningsfylt innhold, også for mennesker
som rammes av demens og andre lidelser. Flertalletviser til at regjeringen foreslår å bevilge
62 mill. kroner til 1 070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende
personer med demens i 2015. Flertallet er videre
fornøyd med at arbeidet med Demensplan 2020 er i gang, og at pasienter
og pårørende skal delta aktivt i arbeidet med planen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt bekymret
for at det anslås at 23 000 eldre personer med demens er hjemmeboende
og trenger dagaktivitetstilbud, men ikke får tilbud om dette. Disse
medlemmer mener det trengs en mye sterkere prioritering
av dette tilbudet for at køen av dem som venter på dagplass, skal kunne
reduseres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett som prioriterer 30 mill.
kroner ekstra til dagaktivitetstilbud i 2015, slik at nye plasser
neste år kan bli om lag 1 500. Dette medlem vil også
vise til Innst. 11 S (2013–2014) der komiteen skriver:
«Komiteen viser til merknad i Innst. 477 S (2012–2013)
der en enstemmig komité ba regjeringen følge utviklingen i tilskuddsordningen
nøye og vurdere behovet for endringer fortløpende.»
Dette medlem vil påpeke at det
er sannsynlig at flere kommuner vil søke om tilskudd dersom den statlige
andelen av kostnader til etablering og drift øker.
Komiteen viser til
at bevilgningsforslaget til investeringstilskuddet til heldøgns
omsorgsboliger innebærer en tilsagnsramme på 3 982,5 mill. kroner
i 2015. Rammen vil kunne dekke tilskudd til om lag 2 500 heldøgns
omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Ved Stortingets behandling
av Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), jf. Innst.
11 S (2013–2014), ble investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser
styrket betydelig. Den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelen
per enhet ble økt fra 35 prosent til 50 prosent av den maksimale godkjente
anleggskostnaden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at KS i sitt høringsinnspill anbefaler
å ikke bevilge driftsmidler til kommunene, da det økte investeringstilskuddet
i kombinasjon med økt bevilgning til driftsmidler kan resultere
i en vridning av kommuneøkonomien som går ut over andre prioriterte
oppgaver i kommunen, som hjemmesykepleien. Fagforbundet er derimot
kritisk til at det økte investeringstilskuddet ikke følges opp med
driftsmidler, og de uttrykker videre at de er skeptiske til statlig
fullfinansiering av omsorgsboliger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er svært tilfreds med regjeringens
viktige satsing på å bedre kapasiteten i omsorgstjenestene. Dette
er viktig for at vi fremover skal kunne gi et bedre tilbud enn i
dag. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre
at omsorgstjenester og omsorgsbolig-/sykehjemsplasser er tilgjengelig
når behovet oppstår. Disse medlemmer er derfor svært
fornøyd med regjeringens styrking av investeringstilskudd til heldøgns
omsorgsplasser og at det for 2015 bevilges 199 mill. kroner til investeringstilskudd
til heldøgns omsorgsplasser. Midlene dekker første års utbetaling
av innvilgede tilskudd til utskifting, oppgradering og bygging av 2 500
heldøgns omsorgsplasser. Disse medlemmer viser til
at tall fra SSB viser at det det i den rød-grønne regjeringsperioden
fra 2005 til 2013 kun var en tilvekst på 567 plasser. Disse
medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet og daværende statsminister Jens
Stoltenberg i 2007-valgkampen lovet 12 000 nye sykehjemsplasser
innen 2015.
Disse medlemmer støtter regjeringen
i at staten bør ta et større økonomisk ansvar for å bidra til at
kommunene bygger ut tilstrekkelig kapasitet i omsorgstjenesten. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen vil utrede lovfestet
rett til heldøgns pleie og omsorg og etablere en plan sammen med
KS om årlige mål for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti påpeker
viktigheten av å sikre eldre en verdig alderdom. De sykeste eldre
må få tjenestene de trenger. For å oppfylle verdighetsgarantien,
som blant annet garanterer at alle skal få sykehjemsplass ved behov,
vil det være behov for vesentlig flere omsorgsplasser i kommunene. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett, og i finansinnstillingen, legger opp til 1500 flere omsorgsplasser
enn regjeringen, det vil si totalt 4000 nye plasser, ved å øke investeringstilskuddet
til heldøgns omsorgsplasser med 119,475 mill. kroner. Dette
medlem understreker at poenget ikke er flest mulig sykehjemsplasser,
men heldøgns plasser til de som medisinsk sett trenger det. Dette
medlem merket seg også at KS i sitt høringsinnspill påpekte
at om det bevilges midler til drift av heldøgns omsorgsplasser,
kan dette resultere i en vridning av kommuneøkonomien mot økt institusjonalisering
og en svekket hjemmesykepleie, som også er en viktig og forebyggende
helsetjeneste i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre påpeker at behovet for heldøgns omsorgsplasser
i dag er langt større enn tilbudet. Stoltenberg II-regjeringen lovet
at 12 000 flere eldre skulle få sykehjemsplass. Med kun 567 nye sykehjemsplasser
på plass etter åtte år, ifølge Aftenpostens kartlegging publisert
den 5. september 2014, er det tydelig at den forrige regjeringen
ikke innfridde løftene. Disse medlemmer mener det
er avgjørende at den nye regjeringen leverer på et annet nivå i
eldreomsorgen. Det er nødvendig å intensivere utbyggingen til antall
plasser har kommet opp på et forsvarlig nivå. Disse medlemmer er
opptatt av at verdighetsgarantien for eldreomsorgen oppfylles i alle
kommuner, blant annet ved å sørge for at garantien omfatter lovfestet
rett til sykehjemsplass ved medisinsk behov.
Disse medlemmer mener det bør
legges til rette for at 150 av de nye heldøgns omsorgsplassene forbeholdes
kommunale hospice-plasser. Alvorlig syke og døende trenger en helhetlig
og spesialisert omsorg, og det er av stor viktighet at pasienter,
også barn og deres familier, får tilpasset omsorgstilbudet etter
behov og den enkeltes situasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringspartiene skriver at regjeringen vil «utrede lovfestet
rett» til heldøgns omsorg. Disse medlemmer understreker
at de som har behov for slik omsorg har en klar rett til dette etter
dagens lov. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen
svekker betydningen av eksisterende lovverk kun for å markere et
politisk poeng. Disse medlemmer ber derfor Stortinget stadfeste
helt tydelig at den som har behov for slik omsorg, allerede har
rett til det, slik at all tvil som måtte finnes, feies til side.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen klargjøre overfor
norske kommuner at mennesker som har behov for heldøgns pleie og
omsorg, har en klar lovfestet rett til dette allerede i dag, og
at det ikke er noen grunn til å forstå det slik at denne retten
svekkes av at regjeringen driver med utredninger på området.»
Komiteen viser til
rettighetsfestelse av BPA-ordningen fra januar 2015 for personer
under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse ved
endringene i pasient- og brukerrettighetsloven, jf. Prop. 86 L (2013–2014). Komiteen merker
seg at regjeringen foreslår å overføre 33 mill. kroner fra opplæringsmidlene
til BPA for å styrke kommunenes frie inntekter i forbindelse med
innføring av rettighetsfestet BPA, og at resterende beløp flyttes
til post 68, knyttet til opplæring om BPA.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer
at blant annet Uloba og Norges Handikapforbund reagerer på at opplæringsmidlene
til BPA ikke videreføres på opprinnelig post i forbindelse med rettighetsfestingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det for denne regjeringen
er viktig å skape et samfunn der alle kan delta, slik at flere fremover
kan leve selvstendige liv. Disse medlemmer mener
BPA gir mange med nedsatt funksjonsevne nettopp denne muligheten
og setter den enkelte bruker i sentrum. Disse medlemmer er
svært tilfreds med at regjeringen bevilger 300 mill. kroner til
oppfølging av rettighetsfestingen av BPA over Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringens lovforslag som ble vedtatt i
Stortinget våren 2014, innebar viktige utvidelser fra det forslaget
som den rød-grønne regjeringen sendte ut på høring. Den rød-grønne
regjeringen la opp til en kostnadsnøytral rettighetsfesting, mens
Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen legger inn 300 mill. kroner mer
til en ordning som utvider rettigheten til også å omfatte støttekontakt
og avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med
nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer er svært glad
for at regjeringens vedtatte lovfesting bedrer hverdagen for mennesker
med stort behov for assistanse og for deres pårørende. Lovfesting
av BPA er et frigjøringsverktøy som gir funksjonshemmede større
handlingsrom til livsutfoldelse. Det gir flere en langt større mulighet
til å jobbe, delta i kulturliv, dyrke hobbyer og foreta reiser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er en grunnleggende verdi i ethvert menneskes liv å kunne ha
en god ramme rundt sin hverdag; med arbeid, studier og skolegang, et
godt sosialt liv, en aktiv fritid – og en mulighet til å leve i
pakt med egen vilje og egne behov. Disse medlemmer mener
ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan bidra til
at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan få realisert dette.
Disse medlemmer viser til at
det har vært gjort et betydelig arbeid de siste årene med å utarbeide
en ordning med rettighetsfestet BPA. De rød-grønne partiene intensiverte
dette arbeidet etter valget i 2005, og to år etter bekreftet et
flertall i Stortinget at man ønsket å rettighetsfeste BPA, med fritt valg
av arbeidsgivermodell. I forbindelse med høringen for lovforslaget
samme høst gikk 70 prosent av høringssvarene inn for rettighetsfesting.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets landsmøte i 2011 vedtok at det skal etableres en rett
til BPA for brukere med stort hjelpebehov, og at kostnadene skulle
utredes og drøftes med KS, brukerorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene. Disse
medlemmer viser til at dette arbeidet lå til grunn for et
forslag til rettighetsfesting lagt fram av Helse- og omsorgsdepartementet
våren 2013. Disse medlemmer er glad for at det arbeidet
som ble gjort under forrige regjering, la grunnen for at et samlet
storting våren 2014 kunne vedta brukerstyrt personlig assistanse
som en lovfestet rettighet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti påpeker
at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er sentral
for å fremme selvstendighet og uavhengighet for mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett og i finansinnstillingen
foreslo å videreføre 90 mill. kroner som opplæringsmidler til BPA. Dette
medlem påpeker at Norsk Handikapforbund og Uloba reagerer
på at deler av midlene overføres til kommunenes frie midler, da
dette svekker ordningen. Dette medlem mener det er
avgjørende at det følger tilstrekkelig med opplæringsmidler til
kommunene for arbeidsledere og deres assistenter når BPA-ordningen
rettighetsfestes og trer i kraft fra januar 2015. Det er en forutsetning
at kommunene får tilstrekkelig informasjon om opplæringsmidlene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der finansieringen
av BPA økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteen viser til
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, jf. Innst. 477 S (2012–2013), og
at bevilgningen til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester
ble økt med 10 mill. kroner i 2014 som følge av dette, og foreslås
videreført i 2015 som en del av Kompetanseløftet.
Komiteen mener kompetansehevende
tiltak i kommunene for lindrende behandling og omsorg ved livets
slutt er nødvendige. Komiteen merker seg at det for
2015 foreslås å videreføre tilskuddsordningen som skal bidra til
kompetansehevende tiltak for lindrende behandling ved livets slutt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser
behovet for å styrke livskvalitet og verdighet for alvorlig syke
og døende. Det er en politisk oppgave å sikre alvorlig syke og døende
en verdig omsorg. Disse medlemmer påpeker viktigheten
av å stimulere til kompetanseheving i hele helsetjenesten om lindrende
behandling og omsorg ved livets slutt. Helsepersonell i store deler
av helse- og omsorgstjenesten trenger kunnskap om hvordan behovene
for lindring av både fysisk og psykisk smerte kan dekkes hos mennesker
i livets siste fase og hos deres pårørende.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen,
hvor det ble foreslått å bevilge 30 mill. kroner til kompetansehevende tiltak,
herunder 5 mill. kroner til Senter for alders- og sykehjemsmedisin,
og en økning på 2 mill. kroner til Verdighetssenteret.
Komiteen merker seg
at det foreslås å etablere et kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd for
videre å styrke kommunenes evne og mulighet til å utvikle bærekraftige
og gode omsorgstjenester. Komiteen påpeker viktigheten
av å gi en tydelig prioritet til noen av de viktigste framtidsutfordringene
for å kunne utvikle en omsorgstjeneste som sikrer likeverdige tjenester
i kommunene, og som tilrettelegger for individuell tilpasning ut
fra lokale forutsetninger og behov.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
mens det fortsatt er vekst i høyere utdanning rettet mot helse,
så er det nullvekst i antall ungdommer som utdanner seg til helsefagarbeider.
Det forventes nedgang i årene som kommer, som følge av mindre årskull
og at færre voksne velger å ta videregående utdanning. Disse medlemmer ber
regjeringen i tett samarbeid med partene prioritere rekrutteringstiltak
for å øke antall fagarbeidere. Regjeringen bør også sørge for at
helseforetakene tar et større ansvar for opplæring av lærlinger
i helsearbeiderfaget for å sikre rekruttering, men også for å gi
god breddekompetanse i tråd med Samhandlingsreformen.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra
Sykepleierforbundet som mener at mangel på spesialsykepleiere er
en av de store kvalitetsutfordringene. Disse medlemmer ber
regjeringen prioritere arbeidet med å dimensjonere utdanningstilbudet
i samsvar med fremtidige helsetjenestebehov i spesialisthelsetjenesten
og kommunene.
Disse medlemmer viser til at
musikkterapi har fått sterkeste grad av anbefaling i de nye nasjonale
retningslinjene til Helsedirektoratet. I Storbritannia, der musikkterapi
er en autorisert helseprofesjon, har musikkterapi vært en del av
slike retningslinjer i flere år. I Norge er det under 20 musikkterapistillinger
i psykisk helsevern og bare en håndfull innen rusbehandling. I psykiatri-
og rusomsorgen er det et stort behov for å ta i bruk ny kunnskap. Disse medlemmer er
bekymret for at det er så få som får tilbud om en faglig anbefalt
behandling, og mener at dette strider mot prinsipper om rettferdighet
og likeverdighet i tilbudet innen offentlig finansierte helsetjenester. Disse
medlemmer mener derfor at det er behov for en offensiv satsing
for at ny metodikk og bruk av en ny yrkesgruppe skal bli implementert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
regjeringen å komme til Stortinget med et forslag om en nasjonal
opptrappingsplan som kan sikre integrasjon av en ny profesjonskompetanse,
en systematisk tjenesteutvikling og kvalitetssikring av et godt
helsetilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til rapport fra Helsedirektoratet
om «Kompetansebehov i ambulansefag» som anbefaler utvikling av en
bachelor-utdanning i ambulansefag, og ber regjeringen sørge for
at det blir startet pilotprosjekt for å videreutvikle dette utdanningstilbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de
mange ulike høringsinnspill bl.a. fra Norske Boligbyggelags Landsforbund
om tiltak for at flere kan bo lenger i eget hjem, og ber regjeringen
komme til Stortinget med forslag om hvordan en i samarbeid med relevante
aktører innenfor boligbygging og tilrettelegging av bosituasjon
kan få økt mangfold i boligtilbudet tilpasset innbyggere med redusert
funksjonsnivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å
opprettholde ordningen med «Den kulturelle spaserstokken». Disse
medlemmer viser følgelig til at Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2015 ville medført at kap. 761 post 68 reduseres
med 10,4 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag om å kutte de øremerkede midlene til «Den kulturelle
spaserstokken» over Helse- og omsorgsdepartementets og Kulturdepartementets
budsjetter har blitt møtt med massiv og høylytt motstand fra brukere,
pasienter, kunstnere, frivilligheten, pårørende og de ansatte i
omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener reaksjonene
viser at de gode møtene som ordningen har muliggjort mellom profesjonelle kunstnere
og eldre mennesker, har svært stor betydning. Disse medlemmer vil
peke på at det dreier seg om verdighet, respekt og likeverd, og
viser til at ordningen med «Den kulturelle spaserstokken» på en unik
måte imøtekommer et grunnleggende behov hos en stor gruppe mennesker
som ellers ikke er blant de mest kravstore.
Disse medlemmer har valgt å lytte
til brukere over hele landet som har bedt om at man ikke ødelegger
ordningen med «Den kulturelle spaserstokken», og opprettholder derfor
det øremerkede tilskuddet til dette formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer
sin bevilgning til kompetanse og innovasjon i omsorgssektoren med
totalt 15,4 mill. kroner. Flertallet mener det tvert
imot er behov for å bygge en sterkere faglig omsorgstjeneste i kommunene,
og er glad for regjeringens forslag til bevilgning til kommunene. 10,4
mill. kroner av disse midlene skal gå til tilskudd som skal understøtte
regjeringens målsettinger om å utvikle en omsorgssektor som i større
grad preges av aktivitet, egenmestring og kvalitet. Flertallet er fornøyd
med at ordningen skal legge til rette for at kommunene setter i
verk kompetansetiltak og nybrotts- og utviklingsarbeid ut fra lokale
forutsetninger og behov.
Videre foreslår regjeringen 5 mill. kroner til
tiltak for å øke kunnskap og kompetanse om bruk av kultur- og kulturuttrykk
i omsorgssektoren.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at det er godt dokumentert at integrert
bruk av sang og musikk ved stell og daglige aktiviteter, fungerer
mot uro, depresjon og utagering, og at andre gevinster er reduksjon
i bruk av psykofarmaka og økt tilfredshet blant ansatte og pårørende. Dette
flertallet ser at det er et stort behov for opplæring og veiledning
av ansatte for å bidra til systematisk bruk av musikk i omsorgstjenestene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er glad for at de 5 mill. kronene skal målrettes til å videreutvikle
og spre opplæringsprogram og miljøbehandling og integrert bruk av
musikk.
Komiteen vil anerkjenne
det viktige arbeidet frivillige organisasjoner gjør på omsorgsfeltet.
I henhold til Omsorgsplan 2020 skal det utvikles en strategi for
å mobilisere, ivareta og støtte frivillige omsorgsytere og å styrke
samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor. Strategien skal
angi tiltak for å rekruttere og beholde frivillige i helsetjenesten,
sikre økt frivillig aktivitet og redusere ensomhet i samfunnet.
Komiteen viser til brev datert
7. november 2014 fra Helse- og omsorgsdepartementet som omhandler
rettinger i Prop. 1 S (2014–2015). Her fremkommer det at den korrekte
bevilgningssummen til Hørselshemmedes Landsforening skal være på
2 mill. kroner og ikke 1,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Nasjonalforeningen
for folkehelsens Demens- og hjertelinje er et lavterskeltilbud som
dekker betydelige behov i befolkningen når det gjelder informasjon,
støtte, råd og veiledning for pasienter og pårørende. I 2013 økte
antall henvendelser til Demenslinjen med 40 prosent.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett og i finansinnstillingen
foreslo en økning på 750 000 til disse viktige tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til det viktige arbeidet frivillighetskoordinatorene gjør for omsorgstjenestenes
brukere og pårørende og vil i den forbindelse berømme Verdighetssenteret
i Bergen for deres svært viktige arbeid.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
understreke at de frivillige organisasjonene som arbeider med folkehelse,
er svært viktige samarbeidspartnere for helse- og omsorgstjenestene
og må være en integrert del av en folkehelsesatsing. Dette medlem viser
i denne sammenheng til Senterpartiets alternative budsjett der det
bevilges 5,2 mill. kroner i økt støtte til landsdekkende frivillige/ideelle
organisasjoners informasjons- og opplysningsarbeid og kontaktskapende
arbeid, herunder Diabetesforbundets arbeid rettet mot innvandrerkvinner
med særlig risiko for diabetes, Hørselshjelpordningen, Hjertelinjen,
Demenslinjen, Røde Kors Besøkstjeneste og Stiftelsen Organdonasjon.
Dette medlem viser til det viktige
informasjonsarbeidet som gjøres i regi av Stiftelsen Organdonasjon,
og vil understreke behovet for at virksomheten sikres forutsigbare
og tilstrekkelige ressurser. Dette medlem viser til
Senterpartiets alternative statsbudsjett som foreslår en styrking
av tilskuddet til Stiftelsen Organdonasjon med 0,4 mill. kroner
for 2015.
Komiteen viser til
at Camphill Landsbystiftelsen får bevilget midler som skal bidra
til drift av stiftelsens institusjoner. For 2015 utgjør denne summen 72,465
mill. kroner. Stiftelsen tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap
for unge og voksne med særlige omsorgsbehov.
Komiteen viser til at bevilgningen
på 22,206 mill. kroner skal dekke utgifter til drift av en spesialisert
fagavdeling ved stiftelsen Signo Conrad Svendsen Senter, Mosserød
alders- og sykehjem for adventister og Jødisk bo- og seniorsenter.
Det foreslås bevilget 1 057,8 mill. kroner for 2015
mot 875,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 895,2 mill.
kroner. Det foreslås netto flyttet 160,2 mill. kroner fra andre
kapitler til dette kapitlet. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift
er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 1,8 mill. kroner
i 2015.
Komiteen vil peke
på betydningen av å satse på gode helsetilbud der folk bor og lever
sine liv. Rask tilgang på helsehjelp kan forbygge og hindre at sykdom
får utvikle seg. God tilgang på helsepersonell i kommunene fordelt
over hele landet er viktig for å styrke helsetilbudet til befolkningen,
uansett bosted.
Komiteen viser til den varslede
meldingen for primærhelsetjenesten som kommer i 2015. Komiteen forventer
at meldingen vil reflektere de store utfordringene i norske kommuner
og i tilbudet som gis til den enkelte. Tilgang på kvalifisert personell, riktige
tekniske hjelpemidler, moderne medisinsk utstyr og kunnskap om bruk
av disse vil være viktig for å ha et kvalitativt godt, desentralisert
tilbud.
Komiteen mener det er avgjørende
å forebygge sykdom og sørge for et godt grunnlag for helsefremmende
aktiviteter der livene leves. Dette gjelder alle hverdagsarenaer
der folk møtes; i barnehagen og skolen, i arbeidsliv og fritid.
Det er derfor ønskelig å sette inn ressursene med tanke på tidlig
innsats og forebyggende arbeid. Det dreier seg om å forebygge både
fysiske og psykiske plager gjennom tidlig intervensjon.
Komiteen mener at i et slikt
perspektiv er skolehelsetjenesten viktig. Det er derfor positivt
at budsjettet gir 450 mill. kroner av kommunenes frie midler til
skolehelsetjenesten. Komiteen ber likevel regjeringen
følge nøye med på utviklingen i antall ansettelser og årsverk til
dette. I høring 11. november 2014 fikk komiteen utsagn
fra Norsk Sykepleierforbund om at undersøkelser tyder på at skremmende få
kommuner hadde tenkt å bruke bevilgningene som kom til skolehelsetjeneste
på forrige års budsjett til dette formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil fremheve regjeringens satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i
kommunene og viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2015
foreslår en vesentlig styrking av midlene til kommunenes forebyggende
innsats innenfor disse tjenestene. Flertallet viser
til at det i 2014 ble gitt 180 mill. kroner til kommunene begrunnet med
dette formålet. De midlene ble videreført i 2015. I tillegg legger
budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig
Folkeparti og Venstre opp til en ytterligere styrking i 2015 på
270 mill. kroner.
Flertallet viser til at den totale
økte satsingen innenfor rusbehandling, psykisk helse og helsefremmende
og forebyggende arbeid i neste års statsbudsjett kan bety mellom
600 og 650 nye fagfolk i kommunene.
Flertallet vil peke på at tjenestene
i dag er ulikt dimensjonert i kommunene. Helsesøster er en viktig
aktør, men mange kommuner har behov for å styrke også andre personellgrupper
knyttet til skole- og helsestasjonstjenesten. Flertallet mener
vi må se på helsetjenester til barn og unge i kommunene som en helhet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener en må bygge
opp under prinsippet om at det er kommunene som kjenner sine innbyggeres
behov best og dermed er nærmest til å vurdere omfang av og bredde
i tjenestetilbudet. Dette flertalletstøtter derfor
at disse midlene skal inngå som en del av kommunenes frie inntekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett og øremerking av
midlene til skolehelsetjenesten for at flere unge skal få tidlig
hjelp. Sykepleierforbundets undersøkelse fra 2014 viste at kun 50
prosent av midlene som ble bevilget til skolehelsetjenesten, ble
brukt til formålet. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett en øremerking i en opptrappingsfase.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen
for primærhelsetjenesten legge frem en forpliktende opptrappingsplan
for skolehelsetjenesten.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at Arbeiderpartiets forslag i alternativt budsjett om å styrke kommuneøkonomien med
2,5 mrd. kroner bidrar til større muligheter for kommunene til å
prioritere velferd til innbyggerne. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet vil bruke 6 mill. kroner på å starte prosjektet
«Raskere psykisk helsehjelp» også i de tre nordligste fylkene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er lite sannsynlig at midler til skolehelsetjenesten blir prioritert
lokalt når satsingen skal skje innen for en forholdsvis stram kommuneramme. Dette
medlemmerker seg at KS’ områdedirektør har
omtalt satsingen som luftpenger i og med at kommunene har mange
ubetalte regninger på andre felt. Dette medlem mener
det er sterkt behov for en mer tydelig satsing på skolehelsetjenesten,
og viser til Senterpartiets alternative budsjett der det er foreslått
en økning på 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten ut over regjeringens
budsjettforslag.
Dette medlem vil også vise til
Senterpartiets forslag om en 5-årig kommunal opptrappingsplan for psykisk
helse og til at Senterpartiets alternative budsjett legger opp til
en øremerket satsing på 400 mill. kroner for å starte en slik opptrappingsplan.
Også innenfor denne øremerkede opptrappingen vil det kunne skje
en styrking av skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Dette
medlem vil understreke at kommuneøkonomien er styrende for
prioriteringer, og viser til at Senterpartiet i sitt alternative
statsbudsjett i tillegg øker rammen til kommunesektoren med 2,6
mrd. kroner ut over regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til den grundige dokumentasjonen fra Norsk Sykepleierforbund som
viser at kommunene lar være å bruke penger avsatt til helsestasjoner
og skolehelsetjenesten til det pengene skulle vært brukt til. Dette
medlem viser til barnevernsløftet der øremerking ble brukt
for å sikre at pengene gikk til det de skulle. Dette medlem viser
videre til Sykepleierforbundets nye undersøkelse der kommunene får
spørsmål om de vil bruke de nye midlene til helsestasjonene. Svaret
er urovekkende og viser at de pengene regjeringen «setter av» til
helsestasjoner og skolehelsetjeneste kommer til å brukes på feil
måte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett der det settes av øremerkede midler til 300
nye stillinger på toppen av regjeringens forslag. På bakgrunn av
tilgjengelig kunnskap mener dette medlem det er umulig
å kalle regjeringens bevilgningsforslag for en satsing, med mindre
pengene øremerkes. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at midler
som blir bevilget til helsestasjoner og skolehelsetjenesten under
kommunenes frie inntekter, går til formålet, gjennom å varsle at
rammene vil reduseres med de beløp som ikke kan dokumenteres å ha
gått til formålet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at den kommunale medfinansieringen
for medisinske behandlinger er foreslått tatt vekk. Disse
medlemmer undrer seg over dette, all den tid man per dato
ikke har rukket å høste tilstrekkelig med erfaring fra en slik bevilgning.
Denne medfinansieringen var først og fremst innrettet på kommunenes
forebyggende og helsefremmende arbeid, slik at man i neste instans
kunne se eventuelle effekter på spesielt livsstilssykdommer som
kols, diabetes, hjerte- og lungesykdommer. Disse medlemmer mener
at man dermed ikke får fullført evalueringen av virkemidlene i Samhandlingsreformen,
og at det blir vanskeligere å måle bredt effekten av reformen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at som en del av Samhandlingsreformen ble det i 2012 innført kommunal
medfinansiering av utgifter til spesialisthelsetjenesten for de
somatiske pasientene, samtidig som det ble innført betalingsplikt
for kommunene for utskrivningsklare pasienter med somatiske sykdommer.
Flertallet viser til at det er
bred politisk tilslutning i Stortinget til målene i Samhandlingsreformen. Flertallet mener
samtidig at den økonomiske risikoen som følger av kommunal medfinansiering,
er for stor for kommunene, og viser til at det i regjeringserklæringen
slås fast at man skal «følge opp enigheten mellom partiene under
Stortingets behandling av samhandlingsreformen, herunder reversere
kommunal medfinansiering».
Flertallet mener at målene i
Samhandlingsreformen kan nås bedre med en justert virkemiddelbruk,
der behovet for bedre kompetanse og kvalitet til å forebygge, diagnostisere
og behandle i kommunene er viktig, sammen med utbygging av tjenester innen psykisk helse, rehabilitering
og rusbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i kommuneproposisjonen
foreslo å avvikle kommunal medfinansiering fra og med 2015, og at
dette er i tråd med regjeringsplattformen. Disse medlemmer viser
videre til at som en oppfølging av dette avvikles kommunal medfinansiering
fra 1. januar 2015, og grunnlaget for overføring av midler fra kommunene til
helseforetakene baseres på beste anslag for kommunenes faktiske
utgifter til kommunal medfinansiering i 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at KS har advart mot å fjerne medfinansieringen, og at ordningen
har bidratt positivt til samhandlingen gjennom det politiske trykket
den har skapt. Dette medlem mener også kommunene
har fått manglende kompensasjon for avvikling av kommunal medfinansiering,
og viser i denne sammenhengen til Senterpartiets alternative budsjett
der det bevilges 50 mill. kroner til slike kompensasjonsmidler.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
avviklingen av kommunal medfinansiering. Denne ordningen bidrar
til at pasienter ender med å bli gjenstand for økonomisk press mellom
sykehus og kommuner. Dette medlem mener utviklingen
som følger av kommunal medfinansiering ikke er heldig og bidrar
til at markedsmekanismer blir brukt på enkeltpersoner, og dette medlem er
bekymret for hvilke virkninger ordningen ville kunne hatt fremover. Dette
medlem er særlig bekymret for at pasienter som hadde hatt
godt av mer tid på sykehus, blir sendt ut til et kommunalt apparat
som ikke er i stand til å gi et faglig fullgodt tilbud.
Dette medlem mener det teoretiske
grunnlaget for kommunal medfinansiering vanskelig vil fungere fordi
det er vanskelig, på kort sikt, for kommunene å gjøre noe med kostnadene
knyttet til at innbyggere blir innlagt i sykehus. Det er for dette medlem tydelig
at kommunal medfinansiering alene ikke vil kunne bidra til den store
folkehelsesatsingen som er nødvendig for å gi bedre liv og helse.
Dette medlem viser til høringsinnspill
fra Fagforbundet som understreker at en avvikling av kommunal medfinansiering
må følges av satsing på forebyggende arbeid i kommunene. Dette
medlem støtter et slikt syn.
Dette medlem viser videre til
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det satses på viktige
folkehelsetiltak, som helsestasjoner og skolehelsetjenesten, frukt
og mat i skolen og mer fysisk aktivitet for barn og unge.
Komiteen viser til
samarbeidsavtalen mellom staten og leverandører av helse- og sosialtjenester
og forutsetningen i denne om at regjeringen vil gjennomføre jevnlige
dialogmøter med de ideelle aktørene med sikte på å utvikle en innkjøpspolitikk
som reflekterer regjeringens ønske om fortsatt samarbeid. Komiteen vil
understreke at blant de viktige spørsmålene som må drøftes, er håndtering
av historiske pensjonskostnader og ideell sektors rolle og bidrag
i kunnskapsutvikling, innovasjon og kvalitetsutvikling av tjenestene,
fritt brukervalg m.m.
Komiteen vil understreke at samarbeidsavtalen
må være plattformen for dette arbeidet. Komiteen viser
til at regjeringen ved flere anledninger har sagt at samarbeidsavtalen
den forrige regjeringen inngikk med de ideelle organisasjonene,
skal videreføres og styrkes. Komiteen vil påpeke
at Ideelt Nettverk i sitt høringsnotat etterlyser den nye regjeringens
oppfølging av samarbeidsavtalen med de ideelle organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dette er
bekymringsfulle tilbakemeldinger som gir grunn til stor uro for den
nye regjeringens manglende intensjoner for ideell sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at mange av de ideelle tjenesteleverandørene innen helse-
og sosialområdet har høy kompetanse, gode fagmiljøer og andre positive
særtrekk som gjør dem til viktige samarbeidspartnere for regjeringen. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen ønsker å videreutvikle samhandlingen
med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester, bl.a.
gjennom å styrke den eksisterende samarbeidsavtalen med Hovedorganisasjonen Virke,
Frivillighet Norge, Ideelt nettverk og KS Bedrift. Flertallet viser
til at regjeringen jobber med å finne gode tiltak som kan bedre
de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetingelser. Flertallet viser
til at regjeringen inviterte partene i samarbeidsavtalen til et
innspillsmøte den 13. november og vil fortsette denne dialogen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil i tillegg vise til brev datert
23. november 2014 til Nærings- og fiskeridepartementet fra Ideelt
Nettverk, hvor det fremgår at de ser frem til et samarbeid også
om samarbeidsavtalen, og disse medlemmer mener således
at Ideelt Nettverk må oppfattes å være tilfreds med pågående prosess.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at helseforetakene må sørge for å tilpasse sin kapasitet
til kategorien ø-hjelpspasienter, før man har tilstrekkelig med
slike plasser i kommunene.
Komiteen viser til
at etableringstilskudd i perioden 2012–2015 til kommunene for døgnopphold ø-hjelp
i somatikk er delt i to, hvorav halvdelen fra staten utbetales når
avtale mellom kommunene og helseforetaket er behandlet av Helsedirektoratet
og søknad innvilget, og den andre halvdelen fra helseforetaket utbetales
når tilbud er etablert eller i henhold til lokalt inngått avtale.
Plikten for alle kommuner til å ha et slikt tilbud gjelder fra 2016.
Om lag halvparten av landets kommuner har fått tilskudd i 2012 og
2013.
Komiteen vil påpeke at ny helse-
og omsorgstjenestelov vil gi kommunene fra 2016 en lovpålagt plikt
til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Tilbudet skal fases
inn i kommunene frem til plikten trer i kraft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil
peke på den betydelige oppgave- og ansvarsoverføring til kommunene
som er implementert i forbindelse med Samhandlingsreformen. Dette
forutsetter en raskere vekst i legeårsverkene i primærhelsetjenesten
enn i spesialisthelsetjenesten. Rekrutteringstiltak iverksatt gjennom
Prop. 1 S (2012–2013) indikerer gledelig en økt nyrekruttering fra
høsten 2012 sammenlignet med foregående år.
Komiteen ser positivt
på fortsettelsen av arbeidet med å styrke kvaliteten i kommunal
legevakttjeneste i Prop. 1 S (2014–2015). Videre er komiteen også
positiv til at det skal stilles krav til minimumskompetanse for
leger som skal ha legevakt alene (uten kvalifisert bakvakt) gjennom
arbeidet med å revidere forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester
utenfor sykehus. Komiteen imøteser resultatet av
dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at det ikke stemmer at det har vært en betydelig oppgave-
og ansvarsoverføring i forbindelse med Samhandlingsreformen. Et
av målene med Samhandlingsreformen er at det skal være mer helhetlige
helse- og omsorgstjenester, og at det skal være økt grad av kontinuitet
i behandlingsforløpet for den enkelte pasient. Målet har i tillegg
vært å styrke innsatsen i de kommunale tjenestene, slik at brukere
skal kunne få hjelp i den kommunen de bor og lever i.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det trengs en samlet
strategi for å styrke kvaliteten i legevakttjenesten. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har gått vekk fra valgkampløftet
om en egen handlingsplan for legevakt og nå følger opp det arbeidet
som den rød-grønne regjeringen startet på dette området. Disse
medlemmer er bekymret for at regjeringen planlegger å innføre
en forskrift uten at de organisatoriske kravene og økonomiske konsekvensene
er skikkelig utredet. Disse medlemmer viser til at
det i flere høringsuttalelser gis uttrykk for bekymring for at kommunenes
forutsetninger for å innføre kompetansekrav som foreslås i ny forskrift,
ikke er til stede, og at en eventuell innføring av forskriften vil
kunne medføre økte kostnader, vansker med rekruttering og økt sentralisering av
legevakt. Dette kan føre til dårligere tilgjengelig legevakt for
kommunens innbyggere med mindre nærhet til de kommunale helse- og
omsorgstjenestene.
Disse medlemmer mener at forslag
til løsning på legevaktutfordringene gjennom forskrift legger for
ensidig vekt på legenes kompetanse for selvstendig vaktarbeid og
for liten vekt på spesifikke krav rettet mot den ansvarlige myndigheten
– kommunen. Systemperspektivet må styrkes. Disse medlemmer viser
til erfaringene med mange kommuners manglende utvikling av legevakttjenesten
og merker seg at Legeforeningen har tatt til orde for mer spesifikke
krav; om standard på innføring i legevaktarbeid, faglig opplæring,
utstyrsnivå, hjelpepersonell mv. Disse medlemmer viser
til at forslaget har ingen spesifikke krav til kommunen om at det
skal drives kvalitetsarbeid ved legevakten. Disse medlemmer mener
det er behov for at det også stilles tydeligere krav til faglig
og administrativ ledelse av legevakten. Det er et ledelsesansvar
at de legene som arbeider ved legevakten, har tilstrekkelig kompetanse.
Dette lokale ansvaret er like viktig som at det settes formelle
krav til kompetanse, siden legevaktsdistrikter er og vil være svært
ulike. Disse medlemmer viser til at KS i sitt høringssvar foreslår
at departementet utarbeider en handlingsplan/program for legevakt
og legetjenester i kommunene, og at denne ses i sammenheng med videreutvikling
av fastlegeordningen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet kan
derfor ikke støtte at regjeringen innfører en forskrift som et stort
flertall av kommunene på grunn av dagens legedekning og faktisk
mulighetsrom ikke vil kunne oppfylle. Dette medlem mener
at regjeringens satsing på kvalitet i legevakt er for svak, og viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett som prioriterer 20
mill. kroner ekstra for å styrke kvaliteten i legevakttjenestene.
Komiteen vil understreke at legevaktordningen
har utfordringer med tanke på at svært mange fastleger ikke deltar
i ordningen. Andelen fastleger har gått ned sammenlignet med for
få år siden, og bruken av vikarer med lavere kompetanse blir dermed
høy. En stor andel av øyeblikkelig hjelp-innleggelser foretas av
legevakt. Komiteen er bekymret over at forskning
viser at uerfarne leger legger inn pasienter oftere på sykehus enn
mer erfarne leger.
Komiteen mener at stor bruk av
uerfarne leger i legevakt en uønsket utvikling, både med tanke på
situasjonen for den enkelte pasient og med hensyn til ressursbruken
i helsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten
av å sikre rekruttering til allmennlegetjenesten, særlig i distriktene
hvor rekruttering og stabilisering av leger har vært en utfordring. Disse
medlemmer viser til at 20 prosent av fastlegestillingene
i Sogn og Fjordane var ubesatte eller ble betjent av vikarer i 2013,
og er kjent med at det i fylket har vært flere uheldige episoder
med vikarleger som ble brukt ved legevakt. Disse medlemmer mener
at rekruttering og faglig utvikling av allmennlegetjenesten har
stor betydning for kvaliteten i det nære helsetilbudet, også fordi
man slik kan redusere behovet for vikarer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det legges inn
en styrking på 20 mill. kroner til rekrutteringstiltak i allmennlegetjenesten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til tilskuddordningene som er opprettet for å styrke forebyggende
helsetjenester i kommunene, og er glad for at disse har blitt positivt
mottatt i kommunene. Prosjekter som har fått tilskudd, er forebyggende
tjenester, etablering av frisklivstilbud som frisklivssentraler,
lærings- og mestringstilbud og tiltak som er særlig rettet mot personer
som kan utvikle kroniske lidelser. Dette medlem merker
seg at regjeringen foreslår å slå sammen de ulike tilskuddsordningene
til friskliv, læring og mestring av sykdom til én tilskuddsordning. Dette
medlem mener det er å vise manglende forståelse for folkehelseutfordringene
vi står overfor, når regjeringen kutter de samlede tilskuddsbeløpene
til forebyggende helsetjenester fra 30,5 mill. kroner i 2014, til
19,4 mill. kroner i 2015. Dette medlem viser til
Senterpartiets alternative statsbudsjett sin folkehelsesatsing,
som omfatter 10 mill. kroner i økning til forebyggende helsetjenester
i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at retningslinje
for barselomsorgen, Nytt liv og trygg barseltid for familien, ble
publisert i april 2014. Det anbefales hjemmebesøk både av jordmor og
helsesøster i barseltiden for å gi tett oppfølging til både mor
og barn. Disse medlemmer vil understreke at for å
kunne gi et forsvarlig tilbud i tråd med de nye retningslinjene,
trengs det en styrking av bemanningen av både jordmødre og helsesøstre
på helsestasjonene. Disse medlemmer forventer at
regjeringen følger utviklingen på dette område nøye og på egnet
måte melder til Stortinget om tiltak som gjøres for å sikre at de
nye retningslinjene blir oppfylt. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:121 S (2010–2011), jf. Innst. 407 S (2010–2011),
om tiltak for å styrke kapasitet og kvalitet i den kommunale jordmortjenesten
og følgende komitémerknad:
«Komiteen slutter seg til statsrådens beslutning om
å gjennomgå takstsystemet for jordmødre og vurdere dette ut fra
formålet og eventuelt i sammenheng med tilsvarende systemer for
andre yrkesgrupper. Komiteen er enig i at dagens takstsystem kan
virke begrensende på jordmødrenes yrkesutøvelse, og som økonomisk
insitament kan det virke mot sin hensikt. Komiteen vil understreke
at finansieringsordningen må bygge opp under å sikre kvaliteten
i tilbudet og at helsefremmende og forebyggende arbeid skal lønne seg.
Komiteen mener at tilbud som gruppeveiledning (foreldreforberedende
samtaler mv.) og livsstilsveiledning er viktige forebyggende arbeid
som må utvikles. Større vektlegging av forebyggende helsetjenester
i kommunene er også et sentralt mål i Samhandlingsreformen.»
Disse medlemmer imøteser at regjeringen følger
opp denne merknaden og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren
2015 fremme forslag for Stortinget om å endre takstsystemet for
jordmødre for å stimulere til bedre rekruttering av jordmødre til
kommunehelsetjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at reviderte
retningslinjer for svangerskapsomsorgen vil omfatte et tilbud om
tidlig samtale om livsvaner under graviditet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet er imot innføringen av normerte sykmeldingsperioder,
og at legene allerede i dag følger veiledninger som sier noe om
hvor lenge man bør være sykmeldt. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 ville
medført at kap. 762 Primærhelsetjeneste, post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres
med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen ønsker
å utvikle et beslutningsstøttesystem for sykmeldere og innføre veiledende,
normerte sykmeldingsperioder. Målet er ifølge regjeringen å utvikle
mer likebehandling i sykmeldingsprosessen. Disse medlemmer er
uenig med regjeringen i denne vurderingen og går imot å bruke 10
mill. kroner på dette formålet i 2015. Normerte sykmeldinger vil
etter disse medlemmers syn ikke bidra til mer riktig
sykmeldingspraksis. Dette fordi utgangspunktet for å lykkes er troen
på at pasienter skal reagere likt på samme tilstand, noe som ikke
er virkeligheten. Disse medlemmer viser til at erfaring
tyder på at det er svært ulikt hva slags diagnose som faktisk blir
formell sykmeldingsdiagnose. Mange pasienter har sammensatte problemstillinger,
flere sykdommer, og hva som blir hoveddiagnose, viser seg å variere
sterkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner at det
er godt dokumentert at forebygging og tidlig intervensjon hindrer at
muskel- og skjelettsykdommer utvikler seg til kroniske tilstander
og dermed til at folk faller ut av skole og arbeidsliv. Disse
medlemmer er oppmerksomme på at manuellterapeuter er eksperter
på muskel- og skjelettsykdommer, og at de i 2006 fikk fullmakter
som er sammenlignbare med fastlegenes. Sintefs evaluering av forsøket
som gikk forut for beslutningen om å gi pasienter direkte adgang
til manuellterapeuter, indikerer muligheten for betydelige besparelser
når det gjelder sykepengeutbetaling. Besparelsene er et resultat
av redusert ventetid for og raskere relevant behandling av pasienter.
Komiteen viser til
at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er viktige arenaer for
å forebygge helseplager hos barn og unge, og da særlig innen psykisk
helse. Skolehelsetjeneste og helsestasjon er viktige lavterskeltilbud
som må bli mer tilgjengelige. Tidlig intervensjon er viktig, og
det er avgjørende at det er kapasitet til å ta imot barn, unge og
familier som har behov for samtale eller ytterligere oppfølging.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å øremerke 100 mill. kroner til flere stillinger og tverrfaglig
kompetanse på helsestasjonene og i skolehelsetjenestene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
bekymret over at midlene til skolehelsetjeneste og helsestasjon
nedprioriteres i kommunene, og mener det er avgjørende å få på plass
en styrket førstelinje og flere stillinger for å øke kapasiteten
betraktelig ved lavterskeltilbudene. Disse medlemmer påpeker
at en styrking av lavterskeltilbudene er et tiltak som kan bidra
til å forebygge og å avdekke vold mot barn og unge, som disse
medlemmer mener må være en politisk prioritet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen nå bevilger 12,5 mill. kroner til avansert
videreutdanning på masternivå for sykepleiere for å øke kompetansen
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og mener en slik tilskuddsordning
er viktig for å stimulere sykepleiere til å ta mastergrad etter
modell av såkalt «nurse practitioners». Flertallet ser
positivt på at sykepleiere i avansert klinisk sykepleie, rettet mot
behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester, kan avlaste fastlegene
for oppgaver de i dag utfører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er et stort behov for å få økt kunnskap om primærhelsetilbudet,
og mener at Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) må få
videreført støtte til å samle inn helsedata i forlengelse av den
forskningsbaserte evalueringen av fastlegeordningen. Disse dataene
er samlet inn fortløpende fra 2001 og utgjør en svært viktig kilde
når de blir koblet til andre registre. Det er fra slike koblinger en
kan analysere fastlegenes praksisprofil, legemiddelbruk, innvandrerspørsmål,
takstbruk, legevaktdeltagelse osv. Det foreslåtte kuttet samsvarer
ikke med føringene i post 21 der man setter av 30 mill. kroner til
utvikling av helseregister for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Fastlegedatabasen er en helt vesentlig koblingskilde for det kommunale
helse- og omsorgsregisteret. Disse medlemmer mener det
er viktig at NSD gis muligheten til å videreføre arbeidet med datainnsamling
til fastlegedatabasen i Helsedirektoratet ved Helfo.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at helse- og velferdstilbudet til studenter bør styrkes, og
foreslår at det gjennomføres forsøk med etablering av sentre for
ung seksualitet – Sex og samfunn – i samarbeid med studentsamskipnaden
i Stavanger (SiS), Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP), samt helsestasjoner
i Oppland. Sentrene for ung seksualitet er spesialisert innenfor
seksuell og reproduktiv helse og jobber for å forebygge seksuelt
overførbare infeksjoner, uplanlagte graviditeter og abort. Flertallet understreker
at førsøksprosjektene i Stavanger og Oppland må inkludere evaluering
med tanke på fremtidig implementering i andre byer og tettsteder med
universitet og/eller høgskole.
Flertallet viser til budsjettforliket
av 21. november 2014 der det er enighet om 5 mill. kroner til etablering
av pilotprosjekter Sex og samfunn-sentre i tilknytning til studiesteder.
Flertallet foreslår at 762 post
73 økes med 5 mill. kroner og bevilges med 32,177 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer med
glede at forbruket av prevensjon øker, og at abortraten har gått tilbake
blant de yngre årskullene. Det har også vært en jevn nedgang på
om lag fire prosent årlig i forekomsten av klamydia.
Disse medlemmer mener at det
arbeidet som gjøres av blant annet Sex og samfunn og Senter for
ung seksualitet, er meget viktig. Det er verdt å merke seg at virksomheten
når ut til målgrupper som ellers er vanskelige å nå, deriblant gutter
og brukere med ikke-vestlig bakgrunn. Disse medlemmer mener
derfor at 5,5 mill. kroner av midlene i samlepost 73 skal øremerkes
Sex og samfunn for å legge til rette for økt aktivitet og forutsigbarhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Sex og Samfunn er landets største senter for seksuell og
reproduktiv helse for unge voksne. Senteret jobber aktivt for å
forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte graviditeter
og abort. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative statsbudsjett setter av 5 mill. kroner på kap.
762 post 73 til opprettelse av Sex og samfunn-sentre i flere byer,
gjerne organisert sammen med helsestasjoner for ungdom.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes
av midler til at Sex og samfunn kan begynne utbyggingen av regionkontorer.
Det er dette medlems syn at senterets solide arbeid
trenger å nå bredere ut.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Stiftelsen Amathea er en helsetjeneste som tilbyr gratis
veiledning til kvinner, menn og par som er blitt uplanlagt gravide.
Amathea er den eneste stiftelsen i Norge som har slik veiledning
som hovedoppgave, og de har lang erfaring på dette området. Flertallet viser til
budsjettforliket mellom de fire partiene, hvor bevilgningen til
Amathea økes med 2 mill. kroner, og at 150 000 av disse øremerkes
til oversettelse av kursmateriell til samisk.
Flertallet foreslår at kap. 762
post 74 økes med 2 mill. kroner og bevilges med 18,758 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at en egen linje i statsbudsjettet krever særlig oppfølging
fra myndighetene. Dette medlem viser til at Stiftelsen
Amathea mottar betydelige beløp årlig. Dette medlem mener
stiftelsen bør evalueres for å sammenligne ressursbruk med andre
aktører på samme felt. Det er naturlig at alle aktører på feltet
behandles likeverdig, og for å sikre det mener dette medlem at
post 73 og 74 under kapittel 762 bør slås sammen.
Det foreslås bevilget 1 721,4 mill. kroner for 2015.
Kapitlet er nytt i 2015 og erstatter tidligere kapitler 763 og 764.
Det foreslås flyttet 1 741,4 mill. kroner fra andre kapitler til
dette kapitlet. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift
er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 3,7 mill. kroner
i 2015.
Komiteen viser til
at dette kapitlet gjelder statlige stimuleringstilskudd til kommunalt
rus- og psykisk helsearbeid, midler til brukerstyring, prosjekter, drift
av kompetansesentre og arbeid mot vold, traumatisk stress og selvmord.
Tidligere lå dette i to kapitler, kap. 763 og kap. 764. Komiteen støtter
at en sammenslåing av disse to kapitlene kan gi mer og bedre tverrfaglighet
og samarbeid. Komiteen viser videre til at 200 mill.
kroner av kommunenes frie inntekter skal gå til å styrke tjenester
til personer med rusproblemer og/eller psykiske problemer, samt
200 mill. kroner til å bedre skolehelsetjenesten og helsestasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått
med Venstre og Kristelig Folkeparti, der det er enighet om ytterligere
bevilgning på 70 mill. kroner øremerket til flere stillinger i skolehelsetjenesten
og helsestasjonene. Dette er bevilget over Kommunal- og moderniseringsdepartmentets
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartier
enig i at sammenslåing av disse to kapitlene kan gi mer og bedre
tverrfaglighet og samarbeid, men er kritiske til at overføringene
og kuttene som er gjort i forbindelse med sammenslåingen ikke kommer
tydeligere frem. Videre er disse medlemmer opptatt
av at innsatsen på de ulike feltene ikke må overskygge hverandre,
slik at innsatsen på de respektive feltene blir redusert. Disse medlemmer viser
til at når 200 mill. kroner av kommunens frie inntekter skal gå
til å styrke tjenester til personer med rusproblemer og/eller psykiske
problemer, så innebærer ikke det noen reell økning av de frie inntektene,
snarere binder det opp midler kommunen har til disposisjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Stoltenberg-regjeringens økte bevilgning til skolehelsetjenesten
i Prop. 1 (2013–2014) og til Arbeiderpartiets øremerking av disse midlene
i sitt alternative budsjettet for 2015.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til de erfaringer som finnes med skolehelsetjeneste og helsestasjoner.
Tjenester i denne kategorien blir ikke prioritert tilstrekkelig
selv om Stortinget og regjeringen mener penger skal gå til psykisk
helse, til rusarbeid eller helsestasjoner. Dette medlem mener
det er nødvendig å sørge for at kommunene prioriterer disse gruppene
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett som tar
til orde for øremerking.
Komiteen viser til
at Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging er
foreslått bevilget et øremerket beløp på 17,5 mill. kroner. Komiteen ser
positivt på at tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid
for høgskoleutdannet personell som jobber med barn og unge, videreføres. Komiteen er
også fornøyd med at det øremerkes midler til å følge opp Overdosestrategien som
ble lansert våren 2014.
Komiteen er enig i at det er
nødvendig å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, spesialisthelsetjenesten
og bruker- og pårørendeorganisasjoner. Komiteen støtter
at tiltak som lavterskeltilbud, MO-sentre, behandlingsforberedende
tiltak, oppsøkende behandlingstilbud og oppfølgingstjenester i bolig
prioriteres. Det foreslås 192 mill. kroner til utvikling av tilbud
til mennesker med langvarige og sammensatte behov.
Komiteen viser til at enkelte
kommuner har varslet at de vurderer å ikke videreføre samarbeid med
spesialisthelsetjenesten om ACT-team på grunn av usikkerhet om statlig
finansiering. Dette er svært uheldig i lys av den positive evalueringen
som nå foreligger, og som blant annet viser betydelig færre liggedøgn
i spesialisthelsetjenesten før og etter oppfølging av ACT-team.
Det er viktig å få etablert en varig finansieringsmodell for ACT-team,
der både kommunene og helseforetakene ansvarliggjøres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått
med Venstre og Kristelig Folkeparti, der det er enighet om at det
i påvente av en slik varig finansieringsmodell foreslås ytterligere
10 mill. kroner til finansiering av ACT-team på kap. 765 post 60.
Dette flertallet foreslår at
kap. 765 post 60 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 319,308 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, er opptatt av at ettervernstilbudet i kommunene
skal styrkes og gjerne i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
ACT-team, Dialektisk atferdsterapi (DBT) i grupper og flere lokale
poliklinikker for dagbasert oppfølging er eksempler på viktige tiltak
å fortsette å gjøre systematiske forsøk med og forske mer på.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det har vært nedgang i antall årsverk innenfor kommunalt psykisk helsearbeid
og kommunalt rusarbeid fra 2012 til 2013. Sintefs årlige årsverksstatistikk
(Kommunale tiltak i rus og psykisk helsearbeid 2012) viser at den kommunale
innsatsen er redusert siden Opptrappingsplanen for psykisk helse
ble avsluttet i 2008. Disse medlemmer vil understreke
at denne utviklingen må stoppe fordi den vil gjøre det umulig å oppfylle
intensjonene i Samhandlingsreformen om behandling på lavest mulig
nivå. For mange psykiatri- og/eller ruspasienter opplever å være
utskrivningsklare, men må bli værende på institusjon fordi kommunene
mangler et tilfredsstillende behandlingstilbud og apparat til å
tilby bosetting. Dette skjer parallelt med at liggetiden i psykisk
helsevern går ned, og antall psykiatriske sengeplasser i sykehusene er
i ferd med å bygges ned. Disse medlemmer registrerer
at KS sier at de 200 mill. kronene til psykisk helse og rusbehandling
i rammen er positivt, men at ressursene i de frie midlene ikke vil
strekke til for å møte de statlige forventningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett, innenfor
en økning på til sammen 23 mill. kroner på kap. 765 post 60, har
funnet rom for å bevilge 10 mill. kroner til finansiering av ACT-team.
Disse medlemmer viser videre
til at den første nasjonale handlingsplanen mot radikalisering og
voldelig ekstremisme ble lagt frem i 2010 av Stoltenberg II-regjeringen.
Denne er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i 2014, i tråd med
det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Disse medlemmer viser
til at SLT-rådene, som er samarbeidsorganet mellom politi og kommune,
og som i dag jobber med samordning av tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet
og rus, er et viktig kontaktpunkt som bør få utvidet mandat og dermed
også økte midler for å jobbe konkret og forebyggende overfor unge
i, eller på vei inn i, radikaliserte miljøer. I dag får de 13 mill. kroner
totalt fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
til sammen. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å doble bevilgningene
– til 26 mill. kroner, hvorav 13 mill. kroner på kap. 765 post 60
på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
Til sammen styrker Arbeiderpartiet i sitt alternative
statsbudsjett denne posten med 23 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er påkrevd med en
kommunal opptrappingsplan for rusbehandling og psykiatri med øremerkede midler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er nettopp på grunn av statistikk for nedbygging
av tilbudet innen rusbehandling og psykisk helse de siste årene, at
disse partier i sin tid var imot å fjerne de øremerkede midlene.
Det er av samme grunn at disse partier umiddelbart gjeninnførte
øremerking av midler til dette arbeidet. Flertallet minner
om det var de rød-grønne selv som valgte å fjerne de øremerkede midlene.
Det er derfor grunn til å minne om deres egen merknad fra for bare
ett år siden i Innst. 11 S (2013–2014).
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser også til at den rød-grønne regjeringen
den 22. juni 2012 la frem en egen stortingsmelding om rusmiddelpolitikken,
Meld. St. 30 (2011–2012) «Se meg!» I meldingen legges det til grunn
at tjenester til personer med rusproblemer skal utvikles i tråd
med Samhandlingsreformen, og at oppfølgingen av personer med rusproblemer
i hovedsak skal skje gjennom de ordinære helse- og omsorgstjenestene
– og ikke som særomsorg. Disse medlemmer støtter dette prinsippet.
Disse medlemmer vil samtidig påpeke at det fortsatt er mangler i
rusomsorgen mange steder. Disse medlemmer har tillit til at kommunene
benytter seg av den foreslåtte økningen i kommunenes frie inntekter
til også å styrke arbeidet med rusomsorgen i kommunene.»
Flertallet er derfor glad for
at dette budsjettet inneholder en videreføring og styrking av øremerkede
midler både til kommunalt arbeid innen rusbehandling og psykisk
helse, og også øremerkede midler for kommunene til å ansette flere
kommunepsykologer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til
at den rød-grønne regjeringen den 22. juni 2012 la fram en egen stortingsmelding
om rusmiddelpolitikken, Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! I meldingen
legges det til grunn at tjenester til personer med rusproblemer
skal utvikles i tråd med Samhandlingsreformen, og at oppfølgingen
av personer med rusproblemer i hovedsak skal skje gjennom de ordinære
helse- og omsorgstjenestene – og ikke som særomsorg. Disse medlemmer
støtter dette prinsippet. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at
det fortsatt er mangler i rusomsorgen mange steder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
til etterretning at det er politisk flertall for gjeninnføring av
øremerkede midler til rusarbeid i kommunene. Arbeiderpartiet mener
prinsipielt at tjenester til personer med rusproblemer i hovedsak skal
skje gjennom de ordinære helse- og omsorgstjenestene, og mener at
økningen i bevilgningen til frie midler i kommunene i Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett på 2,3 mrd. kroner i større grad enn regjeringens
opplegg ivaretar dette hensynet. Basert på regjeringens forslag
til kommuneramme velger disse medlemmer likevel å
gå inn for et ytterligere øremerket tilskudd på 100 mill. kroner
til rusarbeid i kommunene, som kommer i tillegg til Arbeiderpartiets
alternative forslag til kommuneopplegg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil vise til veileder til psykisk helsearbeid
for barn og unge i kommunehelsetjenesten. Kommunalt ansatte opplever
fortsatt at ansvaret for barn og unges psykiske helse er uklart, og disse
medlemmer ber regjeringen vurdere om dette kan tydeliggjøres
i forskriften.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en
femårig kommunal opptrappingsplan for kraftfull styrking av forebygging,
behandlings- og oppfølgingstilbudet til personer med psykisk lidelse
og/eller ruslidelser. Det er foreslått 400 mill. kroner i øremerkede
midler i 2015.
Komiteen er glad for
at tilskudd til rusarbeid i kommunene videreføres som øremerkede
midler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket som Høyre og Fremskrittspartiet har inngått
med Venstre og Kristelig Folkeparti, og foreslår at 100 mill. kroner
øremerkes på kap. 765 post 62 til å styrke kommunenes rusarbeid.
Dette er midler ut over de øremerkede 348,8 mill. kroner i Prop.
1 S (2014–2015), og er et tydelig signal om at samarbeidspartene
har et mål om å forsterke kommunenes innsats i tjenester som ytes
til personer med rusavhengighet.
Flertallet foreslår at kap. 765
post 62 økes med 100 mill. kroner og bevilges med 448,874 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil påpeke at forslaget i Prop. 1 S Tillegg
1 (2013–2014) om å øremerke 343 mill. kroner til kommunalt rusarbeid
ikke innebærer en reell styrking av kommunens inntekter, men tas
fra kommunens samlede inntekter. Disse medlemmer mener
det vil være behov for en ytterligere styrking av kommunens inntekter
i årene som kommer, blant annet for å møte behovet for opptrapping
av arbeidet med rusomsorg i kommunene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til en nylig fremlagt rapport fra SINTEF som viser bred enighet
fra kommunenes side om at øremerking må til dersom rusfeltet skal prioriteres
i de lokale budsjettprosessene. Viktigheten av å øremerke midlene
til rusarbeid, med henvisning til SINTEF-rapporten, ble gjentatt
av de store aktørene på rusfeltet, som Actis og Blå Kors, under høringen. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett foreslo å øremerke ytterligere 110 mill. kroner til rusarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener kommunene i større grad enn i dag bør etablere samarbeid med
frivillige og ideelle aktører på rusfeltet for å sikre bedre oppfølging
av rusavhengige. Øremerking og økte midler til rusfeltet øker muligheten
for bedre samarbeid. En rekke aktører på rusfeltet etterlyste i
sine høringsuttalelser til komiteen bedre samarbeid med kommunene. Flertallet ber
regjeringen oppfordre kommunene til i større grad å samarbeide med
frivillige og ideelle organisasjoner på rusfeltet.
Komiteen viser til
at et flertall øremerket midler til MOT og Harry Benjamin ressurssenter
i fjorårets budsjett og er glad for at disse er særskilt nevnt med
øremerkede midler i forslag til budsjett for 2015. Videre støtter komiteen at
Rådet for psykisk helse, Verdensdagen for psykisk helse og Selvhjelp Norge
alle får sine øremerkede tilskudd videreført.
Komiteen viser til at denne posten
er ment som tilskudd til ideelle og frivillige organisasjoner som
i samarbeid med kommunene driver institusjonsbaserte tjenester på
dag- eller døgnbasis. Tiltakene er ment som et supplement til det
offentlige tiltaksapparatet for å oppnå et mest mulig mangfoldig tilbud,
som fanger opp det mangfoldet av mennesker som trenger denne bistanden.
Da det blir lagt vekt på at virksomhetene kan dokumentere et samarbeid
med kommunene, ber komiteen om at kommunene inviterer
til et slikt samarbeid. Brukermedvirkning må også vektlegges. Komiteen er
glad for at tilskuddene videreføres, og at de øremerkede midlene
til Gatehospitalet og 24sju i Oslo videreføres.
Komiteen er kjent med lavterskeltilbudet
som det landsomfattende prosjektet «Sammen om nøden» gir i form
av hjelp, gode tilbud, samt utdeling av mat til rusmiddelavhengige.
«Sammen om nøden» er basert på frivillige organisasjoner som sammen
med IOGT og ulike kommuner samarbeider om lavterskeltilbud. Komiteen har
registrert at prosjektet stadig utvikles og får flere kommuner som
samarbeidspartnere. Disse tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer
livssituasjonen for et betydelig antall rusavhengige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at kap. 765 post 72 etter samtaler og budsjettforlik har
blitt styrket med 30 mill. kroner. Flertallet ønsker
å videreføre styrkingen som ble vedtatt i budsjettet for 2014 for
enkelte organisasjoner. Dette gjelder:
Videreføre fjorårets
styrking på 200 000 kroner til Stabburshella
Videreføre fjorårets styrking på 1,5 mill.
kroner til Retretten
Videreføre fjorårets styrking på 700 000
kroner til Sørum Gård
Flertallet viser til atdet under behandlingen av budsjettet
for 2014 også ble bevilget 300 000 kroner ekstra til Guts. 150 000
kroner av denne ekstrabevilgningen videreføres. Under behandlingen
av budsjettet for 2014 ble det bevilget 500 000 kroner ekstra til
Barn som pårørende, et samarbeidsprosjekt mellom RIO, BAR og kompetansemiljøene
ved høgskolen i Lillehammer og Sykehuset Innlandet, samt Filmmakeriet.
300 000 kroner av denne bevilgningen ønskes videreført.
Under behandlingen av budsjettet for 2014 ble også
gatelagssatsingen i regi av Norsk Toppfotball styrket med 5 mill.
kroner for å kunne videreføre eksisterende arbeid og starte opp
også andre steder i landet. 3 mill. kroner av denne styrkingen videreføres.
Flertallet ønsker videre følgende
tilleggsbevilgning ut over det som tidligere har vært bevilget:
Kirkens SOS styrkes
med 500 000 kroner.
Sammen om nøden styrkes med 2 mill. kroner.
Atrop i Kristiansand styrkes med 700 000
kroner.
A-larm styrkes med 700 000 kroner.
PårørendeSenteret i Stavanger styrkes
med 3 mill. kroner.
P22 styrkes med 3 mill. kroner.
Landsforeningen for forebygging av selvmord
og selvskading (LFSS) gis et tilskudd på 500 000 kroner.
No Limitation Bryne, som er et arbeid
om ettervern for rus, psykiatri og kriminalomsorg, jobber tverrfaglig
med gode resultater. De hjelper personer i ettervern til å komme
i gang med livet, jobb, trening, kost, bolig og sosiale nettverk.
De gis et tilskudd på 500 000 kroner.
Havang brukerstyrt senter på Lillehammer,
som bidrar til videreutvikling og rehabilitering av brukerne gjennom
aktivering, utdanning og arbeid, styrkes med 300 000 kroner.
MS Bergvåg/Havbrus og foreningen «Alle
kan bli rusfri», som tar med rusavhengige på avrusingsturer til
sjøs, basert på likemannsarbeid og fysisk aktivitet (i Sarpsborg),
styrkes med 200 000 kroner.
Veien ut, aktiv behandling og avrusing
av narkomane med fokus på turer i naturen etter modell fra Alfaklinikken
styrkes med 150 000 kroner.
Unge Blåkors i Ålesund, til konseptet
«Aktivitet, hjem og opplæring» som er et aktivitetstilbud for barn
og unge med tanke på forebygging av rus og psykiske helseproblem,
styrkes med 150 000 kroner.
Prosjektet «I Jobb» i Haugesund, som er
et lavterskel arbeidstilbud for rusmiddelavhengige personer styrkes
med 200 000 kroner.
Flertallet viser til at av resten
av midlene går til en styrking av organisasjoner som over tid ikke har
fått en økning, som har igangsatt nye prosjekter. Eller eventuelt
nye organisasjoner.
Flertallet vil særlig nevne Evangeliesenteret og
ber om at deres søknad vurderes spesielt når den økte bevilgningen
på posten skal vurderes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det etter fremleggelse av regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2015 er synliggjort anslagsendringer og mulige andre omdisponeringer
som har frigjort midler til styrking av andre poster. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets innledende merknader
i denne innstillingen for videre omtale av dette.
Disse medlemmer viser videre
til alle de opplistede, foreslåtte bevilgningene nevnt i merknader
fra regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre under kap.
765 post 72, samt henvisningen til at resten av midlene går til
en styrking av organisasjoner som over tid ikke har fått en økning,
eller som har igangsatt nye prosjekter. Disse medlemmer støtter
dette og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
styrker det frivillige arbeidet innenfor rusbehandling og psykiatri
med til sammen 40 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett, innenfor en økt
bevilgning på 40 mill. kroner på kap. 765 post 72, setter av 10
mill. kroner for å styrke økonomien i eksisterende Fontenehus, og
for å etablere to nye Fontenehus i fylker hvor tilbudet ikke finnes
i dag.
Komiteen merker seg
at Blå Kors-prosjektet «Snakk om mobbing» vil være Norges første
chat-tjeneste som spesialiserer seg på temaet mobbing, og skal videre
bidra til at barn og unge berørt av mobbing får lett tilgang til
faghjelp, at pårørende får tilgang til informasjon og råd når deres
barn er utsatt for mobbing og at offentlige instanser får oppdatert info
om problematikken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, hvor det var
enighet om 1,5 mill. kroner til opprettelsen av Blå Kors-prosjektet
«Snakk om mobbing», som et viktig forebyggende tiltak rettet mot
skoleungdom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett setter av
1,5 mill. kroner til Blå Kors-prosjektet «Snakk om mobbing».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, mener flere rusavhengige må få et behandlingstilbud raskere.
Det er avgjørende at vi evner å redusere køene til rusbehandling
og å få ned ventetiden for psykisk helsehjelp. Frivillige og ideelle
aktører er sentrale tjenesteleverandører innen rus og psykisk helse, og
leverer tjenester av høy kvalitet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene hvor bevilgningen
til frivillige aktører innen rus og psykisk helse er økt med 30
mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015).
Dette flertallet viser til at
Kirkens SOS i 2013 besvarte totalt 183 729 henvendelser fordelt mellom
krisetelefon, SOS-meldinger og SOS-chat. Mental Helses hjelpetelefon
mottok 64 064 anrop. Begge tildeles i budsjettforslaget for neste
år 16,5 mill. kroner, til tross for at førstnevnte håndterer nesten
tre ganger så mange henvendelser. Dette flertallet viser
til budsjettforliket mellom de fire partiene hvor bevilgningen til
Kirkens SOS økes med 0,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S
(2014–2015).
Dette flertallet foreslår at
kap. 765 post 72 økes med 31,5 mill. kroner og bevilges med 219,223 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er avgjørende at vi evner å redusere køene til rusbehandling
og får ned ventetiden for psykisk helsehjelp. Dette medlem viser til
at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke
tildelingen til frivillige og ideelle organisasjoner med 50 mill.
kroner, da disse er sentrale tjenesteleverandører innen rusbehandling
og psykisk helse. Det uttrykkes ofte et ønske om økt bidrag fra frivillige
og ideelle, samtidig som disse opplever økende utfordringer og lite
forutsigbarhet. Dette medlem mener det er avgjørende
at vi bidrar til stabilitet og langsiktighet til ideelle og frivillige.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo ytterligere 10 mill. kroner
til utviklingstiltak innen psykisk helse og rusbehandling.
Dette medlem påpeker at Gatehospitalet
må avvise hver tredje ruspasient som henvises dit for behandling.
Gatehospitalet er et helse- og omsorgstilbud i regi av Frelsesarmeen,
rettet mot rusmiddelavhengige som har store og sammensatte helseproblemer
eller problemer som ikke ivaretas i den øvrige helsetjeneste. Dette
medlem ber om at søknaden til Frelsesarmeen vurderes spesielt
når bevilgningen på posten skal fordeles, så Gatehospitalet får
mulighet til å utvide sin kapasitet med syv sengeplasser, herunder
tre plasser til palliativ behandling, to til Hepatitt C-behandling
og tre til ordinær behandling. Dette medlem viser
til at Frelsesarmeen ber om at midlene bevilges over statsbudsjettet,
og ikke først og fremst fra Oslo kommune; da narkomane i Oslo kommer
fra hele landet.
Dette medlem viser til at Frelsesarmeen, som
et resultat av budsjettforliket mellom Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, får bevilget midler til etablering av hospice-plasser for
rusmisbrukere på Gatehospitalet, over kap. 761 post 67.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
peke på den store betydningen mange frivillige og ideelle organisasjoner
og stiftelser har for folkehelsetiltak knyttet til rusbehandling
og psykisk helse. Deres arbeid er unikt og representerer viktige
verdier i det norske samfunnet. De frivillige og ideelle aktørene
er en svært viktig og integrert del av befolkningens helsetilbud. Dette
medlem vil vise til Senterpartiets alternative budsjett
der bevilgningen til Modum bad, institutt for sjelesorg økes med
1,3 mill. kroner, og bevilgningen til Kirkens SOS krisetjeneste
økes med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at frivillige aktører gjør et imponerende arbeid med å bedre
livsvilkårene for rusavhengige. Dette medlem mener
mange av organisasjonene jobber under vanskelige forhold, og at
enkelte kommer i konfliktsituasjoner med det øvrige hjelpeapparatet
og ordensmakten. Det er avgjørende for verdige liv at de som for
eksempel deler ut trygt brukerutstyr, tar seg av folk på gata og
er i rusmiljøene for å gi en hjelpende hånd, får skikkelige arbeidsvilkår. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der det foreslås støtte til slike organisasjoner på 25
mill. kroner.
Komiteen viser til
at denne posten har til hensikt å styrke befolkningens kunnskap
om psykisk helse og rusproblematikk, samt gi økt kompetanse om vold
og traumer. Bevilgningen går til tilskuddsordninger for Jobbmestrende
oppfølging, utprøving av Individuell jobbstøtte og til tilskudd
til drift av landets Fontenehus. Komiteen viser videre
til at tilskuddene også skal gå til å styrke det forebyggende psykisk
helse-arbeidet gjennom å øke kompetansen i skolen. Komiteen er
kjent med at arbeidet med opplæring av helsepersonell i traumebehandling
for barn har pågått over flere år, men at det ikke har vært en tilsvarende
satsing på voksne. Denne mangelen ble aktualisert gjennom problemstillingene
fremmedkrigere representerer for helsetjenesten. Komiteen støtter
en bevilgning for å satse på traumebehandling for voksne og ser
at dette også vil kunne komme asylsøkere, flyktninger og andre voldsutsatte til
gode.
Komiteen viser til at det i rettebrev
av 7. november 2014 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Stortinget
fremgår at tilskudd til Institutt for sjelesorg ved Modum Bad videreføres
med 1,1 mill. kroner i 2015. Institutt for sjelesorg ved Modum Bad
har et lavterskeltilbud for mennesker som ikke trenger psykiatrisk
behandling, men som trenger livshjelp for lettere å komme gjennom
ulike typer av livskriser.
Komiteen er glad for at midlene
til Modum Bad videreføres, og viser til det viktige arbeidet Institutt
for sjelesorg på Modum Bad gjør for enkeltmennesker som trenger
faglige råd, hjelp og støtte.
Komiteen viser til at Fontenehusene
er arbeidsfellesskap for personer som har eller har hatt psykiske
lidelser, der det legges vekt på mestring og tilhørighet og gis
mulighet for å prøve seg i ordinært arbeidsliv. Komiteen vil
peke på at det er stort potensial for bedre samhandling mellom kommuner, Nav
og næringslivet med tanke på arbeidsrettede mestrings- og rehabiliteringstiltak. Komiteen mener
at Fontenehusene er et viktig lavterskeltilbud og en utviklingsarena
som utfyller det offentlige tilbudet, og at det både er behov for
å styrke økonomien i eksisterende Fontenehus og for å etablere to
nye Fontenehus i fylker hvor det ikke er i dag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til budsjettforliket av 21. november 2014, der det er enighet om
å øke kap. 765 post 73 med 10 mill. kroner til Fontenehusene.
Dette flertallet foreslår at
kap. 765 post 73 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 145,499 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet
som er gjort ved Nordfjord DPS for å slippe folk raskere inn i tjenesten
og for å fjerne ventelister.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
disse erfaringene er svært viktige, og viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett der det settes av 5 mill. kroner for å bidra
til å spre disse erfaringene til resten av landet.
Komiteen viser til
at vold og traumatiske hendelser kan gi fysiske og psykiske lidelser,
både på kort og på lang sikt. Konsekvensene kan bli omfattende.
Det er derfor viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen
i ulike deler av tjenesteapparatet om forebygging av vold, traumatisk
stress, kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, selvskading og selvmord.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at hvert femte barn og ungdom har nedsatt funksjon på grunn
av psykiske plager som angst, depresjoner eller atferdsproblemer. Det
er avgjørende at vi får på plass et styrket støtteapparat rundt
den som sliter. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øremerke 100 mill.
kroner til psykisk helse-arbeid i kommunene over en ny post.
Det foreslås bevilget 19 mill. kroner for 2015 mot
33,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Det foreslås flyttet
15,4 mill. kroner til andre kapitler fra dette kapitlet. Som følge
av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 0,1 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til at bevilgningene
skal gå til oppfølging av Omsorg 2020, inkludert oppfølgingen av
Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg og Omsorgsplan 2015
for å styrke kunnskapsutviklingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, samt
utredningsvirksomhet for å utvikle nye og innovative løsninger i
omsorgssektoren.
Komiteen viser til at det er
flere viktige prosjekter som det foreslås økonomisk støtte til for
å bidra til å styrke de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Komiteen ser
med optimisme på at disse prosjektene vil bidra til et kompetanseløft
for de ansatte og et kvalitetsløft for pasienter og brukere.
Komiteen merker seg at Pensjonistforbundets Bekymringstelefon
er utvidet med fire telefonverter under faglig ledelse. De gir eldre
og uføre kvalifisert informasjon, råd og veiledning. Komiteen er
positiv til at det foreslås å videreføre det øremerkede tilskuddet.
Komiteen merker seg at det foreslås
øremerkede midler på 3,2 mill. kroner til Senter for medisinsk etikk
for å styrke senterets arbeid med å utvikle den etiske kompetansen
i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Komiteen merker
seg også at prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving får videreført
sine midler i 2015. De skal bidra til å styrke den etiske kompetansen
blant ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og over
200 kommuner deltar i prosjektet. Komiteen mener
at god etikk blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten vil styrke
kvaliteten på tjenestene og sikre at brukerens behov blir godt ivaretatt. Komiteen understreker viktigheten
av å ivareta hensynet til menneskets verdighet og å realisere grunnleggende
verdier som omsorg, trygghet og rettferdighet i tjenestene, særlig
for dem som er mest sårbare og som trenger det mest. Komiteen viser
til at satsing på etikk også betyr et løft for arbeidsplassen, da
høy etisk standard på arbeidsplassen er stimulerende for arbeidsmiljøet,
gir mening til arbeidet, stimulerer motivasjonen og øker evnen til
mestring.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
har fått i oppdrag å utforme en fagrapport om sentrale temaer ved
helse- og omsorgstjenestens tilbud innen palliasjon og lindrende
behandling. Rapporten skal også ha fokus på barn og ungdom. Komiteen støtter dette
og ser frem til rapporten som skal komme i løpet av 2014, med tanke
på at det trengs mer kunnskap og innsikt på dette området.
Komiteen viser til at Hospice-bevegelsen
har vært pioner for en helhetlig behandling av alvorlig syke og
døende og gjennom sine høyt kompetente helsearbeidere innen lindrende
behandling som evner å se hele mennesket, leverer tjenester av høy
kvalitet og har unik kompetanse.
Komiteen ser viktigheten av spesialisert
omsorg ved livets slutt.
Komiteen viser til fagrapporten
om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg
ved livets slutt, som skal ferdigstilles i 2014, og som skal fremme
faglige råd.
Komiteenmener
palliativ behandling av barn, og oppfølging av deres pårørende,
er av største viktighet, og viser til at «Ja til lindrende enhet
og omsorg for barn» er den eneste organisasjon i Norden med registrert
formål om å styrke og formidle kunnskap om barnepalliasjon.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til arbeidet med en fagrapport
om helsetjenestens tilbud knyttet til palliativ behandling. Disse
medlemmer understreker at en rapport bare er interessant
dersom den følges av politiske prioriteringer og ressurser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, hvor 30,8 mill.
kroner videreføres til «Den kulturelle spaserstokken» over Kommunal-
og moderniseringsdepartementets budsjett (kap. 572 post 60). Flertalletviser til at økningen i rammen gjør fylkeskommunen
i stand til å videreføre tiltak under «Den kulturelle spaserstokken».
«Den kulturelle spaserstokken» bidrar til gode kulturopplevelser
og hverdagsglede for brukere i omsorgstjenesten. En verdig eldreomsorg
handler om mer enn god helsehjelp og sykehjemsplasser. Videreføring
av dette tilbudet vil komme de eldre som av ulike årsaker ikke kan
benytte seg av de ordinære kulturtilbudene i samfunnet, til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at
en samlet komité i fjorårets budsjettbehandling sluttet helhjertet
opp om bevilgningen til «Den kulturelle spaserstokken». Ordningen
ble innført av Stoltenberg II–regjeringen i 2007 og bygger på tanken
om at eldre mennesker eller andre som ikke så lett kan oppsøke ordinære
kulturtilbud, har like stort behov for – og rett til – kunstneriske
og kulturelle opplevelser som alle andre. I 2014 var rammen for
ordningen 30,8 mill. kroner, med 15,4 mill. kroner fra Helse- og
omsorgsdepartementets budsjett og samme beløp fra Kulturdepartementet.
Disse medlemmer er svært kritisk
til at regjeringen i budsjettet for 2015 har foreslått å avvikle ordningen
med «Den kulturelle spaserstokken». Disse medlemmer mener
at den måten man nå skal innrette midlene på, er høyst uklar, og
at regjeringspartienes talspersoner i lang tid har snakket både
om musikkterapi og at ansatte i omsorgssektoren skal lære å synge
for pasienter og beboere. Disse medlemmer vil bemerke
at musikkterapi krever en femårig akademisk utdannelse, og at det
ikke på langt nær finnes nok utdannede musikkterapeuter for å kunne
gi et godt tilbud over hele landet. Derimot vil disse medlemmer understreke
at det per i dag foregår mye godt faglig utviklingsarbeid ved flere
høgskoler i landet og ved de 40 utviklingssentrene for sykehjem
og omsorgsboliger som finnes i alle fylker. Her utvikles metoder
for bruk av film, tekster, musikk, bildende kunst og andre kulturuttrykk
til bruk i det daglige arbeid i omsorgstjenestene. Prosjektene finansieres
av Helsedirektoratet, fylkene og gjennom ulike såkornfond og forskningsmidler.
Disse medlemmer understreker
hvor viktig det er å anerkjenne verdien av at eldre og andre får tilgang
til profesjonell kunst og kultur. Det dreier seg om likeverd, aksept
og respekt for de mangfoldige behovene vi som mennesker har hele
livet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
glad for at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett for 2015
har reversert den borgerlige regjeringens kutt av Den kulturelle
spaserstokken.
Disse medlemmer viser til omtale
i innledende merknader i denne innstillingen og til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015, hvor det foreslås å videreføre
ordningen med Den kulturelle spaserstokken. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 ville
medført at kap. 769 Utredningsvirksomhet mv., post 21 Spesielle
driftsutgifter styrkes med 15,4 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
regjeringens forslag om å øke opplæring innen miljøbehandling og
til utvikling av tiltak for aktivitet og kultur i omsorgstjenestene. Dette
medlem mener det er urimelig at en slik satsing skal gå
på bekostning av «Den kulturelle spaserstokken», og viser til Senterpartiets
alternative budsjett der det bevilges 35 mill. kroner i friske midler
til «Den kulturelle spaserstokken».
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det smålige kuttet i den store suksesshistorien som «Den kulturelle
spaserstokken» er. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der dette kuttet reverseres. Dette
medlem vil advare mot denne typen smålige kutt som kun er
egnet til å gjøre hverdagen for våre eldre dårligere.
Det foreslås bevilget 231,6 mill. kroner for
2015 mot 204,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Det foreslås
flyttet 22 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift
er forslaget til bevilgning på kapitlet redusert med 0,7 mill. kroner
i 2015.
Komiteen ser behovet
for å styrke tannhelsen og utjevne forskjeller mellom landsdeler
og regioner. Komiteen mener prøveprosjektene med
tannhelsetjeneste på sykehus er viktig for å øke sykehusenes kunnskap
om tannbehandling og styrke tilbudet til den enkelte pasient. Komiteen mener
det er et behov for flere tannlegespesialister, og er glad for at
bevilgningen til spesialistutdanning av tannleger foreslås økt med
8 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til tilskuddet
til regionale helseforetak til forsøksordning med tannhelsetjenester på
sykehus. Komiteen er positivt til at Haukeland sykehus
skal inkluderes i forsøket fra 2015.
Komiteen viser til at det er
behov for kunnskap om bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer. Komiteen er
kjent med at noen personer som har fått innlagt tannfyllingsmaterialet
amalgam, opplever bivirkninger. Komiteen støtter
det foreslåtte tilskuddet til et samarbeidsprosjekt om utprøvende
behandling av pasienter ved mistanke om bivirkninger av amalgam
i tennene. Komiteen er positiv til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til Niom AS med 2,4 mill. kroner for
å drive klinisk odontologisk materialforskning, opplæring og kunnskapsformidling.
Det foreslås bevilget 337,5 mill. kroner for
2015 mot 323,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Det foreslås
flyttet 5,2 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.
Komiteen vil under
dette kapitlet også gi merknader til forskning i helseforetakene,
jf. kap. 732.
Komiteen mener det er gledelig
at det er en økning i publiseringspoeng i helseforetakene fra 2012
til 2013, og at det er en klar økning i andelen av forskningen som
er internasjonalt publisert. Komiteen merker seg
at hovedtyngden i forskning er innen pasientrettet forskning, utvikling
av ny diagnostikk og behandling. Komiteen er fornøyd
med at de fire regionale helseforetakene har igangsatt forskning
for å øke pasientsikkerheten, da dette er viktig for utvikling av
kvaliteten. Komiteen mener det er positivt at det
har vært en økning i antall gjennomførte bedriftsetableringer, lisensavtaler, kommersialiseringsprodukter
og forskningsbaserte forretningsideer, og mener at forskning og
innovasjon er et viktig redskap for metodeutvikling i helsetjenesten. Komiteen ser
frem til ferdigstillelse av arbeidet med en innovasjonsindeks for
helseforetakene.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
har lagt frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Satsingen gir forutsigbare rammer gjennom mål og prioriteringer
der infrastruktur, rekrutteringsstillinger og tiltak for å stimulere
til god deltakelse i EUs rammeprogram er gode virkemidler. Komiteen mener
forskning, utvikling og innovasjon er sentrale elementer i arbeidet
for utvikling av kvalitet, pasientsikkerhet og kostnadseffektivitet.
Komiteen støtter den foreslåtte
bevilgningen til Norges forskningsråd. Forskningsrådet har en rekke
programmer som styrker kvalitet og utvikling i helse- og omsorgstjenestene. Komiteen vil
fremheve viktigheten av deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning
og innovasjon Horisont 2020 og andre aktiviteter gjennom European
Research Area som de ulike fellesprogrammene. Her deltar Norge i tre
helserelaterte programmer. Komiteen er positiv til
å videreføre tilskuddet på 5,2 mill. kroner til prosjektet Barn
som pårørende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale av forskning i helseforetakene under kap. 732 Regionale
helseforetak, post 78. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett ville medført et løft
på 100 mill. kroner til medisinsk forskning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at Samhandlingsreformen
forutsetter at den medisinske kompetansen knyttet til kommunenes
ansvar for eldre blir styrket. Senter for alders- og sykehjemsmedisin
(SEFAS) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved UiB
ble etablert i 2012 og driver forskning innen alderspsykiatri, smerte,
demens, legemiddelbehandling, palliativ omsorg og metodeutvikling. Disse medlemmer peker
på at økt kunnskap vil gi eldre større livskvalitet og en mulighet
til å bo hjemme i sin siste livsfase, og videre at tilrettelagt
utplassering og undervisning av studenter i medisin, sykepleie,
ernæring, odontologi og farmasi kan bidra til økt interesse og rekruttering
av fagpersonell i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene
i avtale med Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass 2
mill. kroner i støtte til SEFAS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
for 2015 øke bevilgningen til Senter for alders- og sykehjemsmedisin
(SEFAS) ytterligere.»
Det foreslås bevilget 128,8 mill. kroner for
2015 mot 123,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 145,9 mill.
kroner.Det foreslås flyttet 5,7 mill.
kroner fra dette kapitlet til andre kapitler. Som følge av innføring
av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning på kapitlet
redusert med 5,9 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
viktigheten av at det holdes god framdrift på utbyggingen av nytt
nødnett og forventer at regjeringen følger opp dette. Komiteen viser
for øvrig til at det er viktig med gode løsninger inntil et landsomfattende
nødnett er på plass.
Komiteen er tilfreds med at det
fokuseres på åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet og utvikling av
flere kvalitetsindikatorer i helsetjenesten. Dette er et arbeid
som har stor betydning for å kunne ha fokus på og styrke kvaliteten
i norsk helsetjeneste. Komiteen mener også det er
viktig å tilstrebe likeverdige og like gode helsetjenester i hele
landet.
Komiteen mener det er spesielt
viktig å intensivere arbeidet med bedre og tidligere utredning,
behandling, pleie og omsorg særlig overfor barn og ungdom med ulike
helseutfordringer.
Komiteen vil bl.a. peke på viktigheten
av å videreføre og intensivere forskningen på CFS/ME området. Komiteen mener
man må tilby denne pasientgruppa et bedre og mer helhetlig behandlingsopplegg
og forventer at regjeringen følger dette nøye.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått
30 mill. kroner på Kulturdepartementets budsjett til etablering
av et helsearkiv på Tynset.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
ytterligere 4 mill. kroner til etablering av helsearkivet på Tynset.
Etableringen av et helsearkiv vil blant annet bidra til å trygge
pasientjournaler, ta vare på eldre, bevaringsverdige pasientarkiver
og videre å forvalte disse for bruk til forskningsformål.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett legger inn 75 mill.
kroner til etablering av et helsearkiv på Tynset.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det er lagt
inn en oppstartsbevilgning for å komme i gang med helsearkivet på Tynset.
Komiteen er tilfreds
med at man har fokus på forskning på CFS/ME og setter av ressurser
til dette. Komiteen har også merket seg den positive
utviklingen når det gjelder organdonasjon, og mener det er viktig
å videreføre satsingen på dette området. Komiteen viser
til «Sammen om kreft», nasjonal kreftstrategi 2013–2017, lansert
juni 2013 og utviklet i samarbeid med Kreftforeningen, som bl.a.
legger vekt på en brukerorientert kreftomsorg, gode pasientforløp
uten forsinkelser, kreftforebygging, økt kreftoverlevelse og bedre
livskvalitet for kreftpasienter og pårørende. Komiteen mener
at oppfølging av denne strategien er helt avgjørende for å lykkes
bedre i kampen mot kreft, og at oppfølging av strategien også vil
komme pasienter og pårørende til gode gjennom stadig bedre kreftbehandling
og kreftomsorg.
Komiteen er tilfreds med at man
har fokus på tilbudet til barn av rusavhengige og ser behovet for
å styrke pårørendes rolle generelt og barn som pårørende spesielt.
Komiteen viser til det viktige
informasjonsarbeidet Diabetesforbundet gjør overfor minoritetsgrupper. Komiteenviser til at personer med ikke-vestlig
bakgrunn har en særlig høy risiko for å utvikle type 2-diabetes,
og at det er også en overrepresentasjon i svangerskapsdiabetes i
denne innvandrergruppen. Komiteen har merket seg
at Norges Diabetesforbund drifter motivasjonsgruppeprosjekter rettet mot
disse gruppene, da gruppebaserte aktiviteter synes å gi best informasjonseffekt.
Diabetesforbundet har utarbeidet en strategi for perioden 2013–2015,
og har opparbeidet seg mange erfaringer, god kompetanse og et stort
nettverk. Det overordnede formålet med dette arbeidet er å sikre
likeverdige tjenester for personer med innvandrerbakgrunn og deres
pårørende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom de fire partiene, hvor det var
enighet om 2. mill. kroner til videreføring av prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett, innenfor
en økning på til sammen 9 mill. kroner på kap. 781 post 79, setter
av 2 mill. kroner til videreføring av Diabetesforbundets viktige arbeid rettet mot personer med innvandrerbakgrunn.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett der det er satt av 2 mill.
kroner til Diabetesforbundets prosjekt for bedre innvandrerhelse.
Komiteen viser til
at Kompasset er et godt og velfungerende lavterskel behandlingstilbud
i regi av Blå Kors, rettet mot unge som vokser opp i familier med
alkoholproblemer, og som trenger hjelp og oppfølging. 90 000 norske
barn lider under sine foreldres alkoholmisbruk. Dette er et stort
samfunnsproblem og fanges ofte ikke opp av omgivelsene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket mellom de
fire partiene, hvor det var enighet om 6 mill. kroner til etablering
av to nye Kompass-sentre.
Flertallet foreslår at kap. 781
post 79 økes med 8 mill. kroner og bevilges med 51,160 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett, innenfor
en økning på til sammen 9 mill. kroner på kap. 781 post 79, setter
av 7 mill. kroner til etablering av nye Kompass-sentre.
Komiteen påpeker at
gode og rusfrie arenaer er viktige for alle og spesielt for barn
og unge.
Det foreslås bevilget 84,2 mill. kroner for
2015 mot 53,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Som følge
av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget til bevilgning
på kapitlet redusert med 0,6 mill. kroner i 2015.
Komiteen merker seg
at det er bred enighet om at gode og oppdaterte registre er svært
viktig for helseovervåkning, forskning, kvalitetssikring og forbedring
av helsetjenesten. Komiteen vil peke på betydningen
av at helseregistrene moderniseres og utvikles, og at papirbaserte
registre blir gjort elektroniske. Dette er av betydning for at helsetjenestene skal
kunne nyttiggjøre seg den informasjon som gode registre vil kunne
gi for å øke kunnskapen og forbedre praksis. Derfor må registrene
løpende oppdateres, og det må legges til rette for at informasjon
fra de ulike registrene enklere skal kunne kobles.
Komiteen merker seg at det foreslås
å utvikle et register for kommunale helse- og omsorgstjenester.
Her slås det fast at datagrunnlaget per i dag er mangelfullt, og
at kunnskapsgrunnlaget i utgangspunktet er sparsomt. Komiteen mener
det er viktig å styrke denne kunnskapen og støtter at det settes
i gang et slikt arbeid.
Komiteen viser til at ny pasientjournallov
og ny helseregisterlov ble vedtatt av Stortinget vårsesjonen 2014,
og at journaler og registre skal reguleres gjennom separate lover.
Lovendringens hovedintensjon fikk bred tilslutning i Stortinget
og vil kunne gi forbedret grunnlag for blant annet statistikk, helseopplysninger,
forskning og kvalitetsforbedring.
Komiteen mener det kontinuerlig
må arbeides med å sikre personvernet ved elektronisk registrering og
bruk av helsedata. Tilgang til og bruk av opplysninger i helseregistre
må være autorisert, og det må implementeres gode tekniske og juridiske
verktøy for å ivareta dette. Komiteen vil spesielt
påpeke at den planlagte innsamlingen av data på kommunenivå krever
aktsomhet for å unngå indirekte identifisering eller bakveisidentifisering.
Komiteen viser til Nasjonalt
helseregisterprosjekt og handlingsplanen for perioden 2014–2015. Viktige
tiltak i denne er å lage en plan for å utrede eventuelle nye fellesregistre
og få oversikt over områder der helsetjenester har behov for et
bedre kunnskapsgrunnlag og forutsetninger for å etablere kvalitetsregistre
på disse områdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at kols de siste tiårene harutviklet seg til en folkesykdom. Cirka
400 000 personer i Norge har kols, og det antas at 300 000 av disse
menneskene ikke har fått stilt diagnose. Dette er usikre tall. Disse
medlemmer peker på at helseregistre i første rekke brukes
til helseovervåking i form av helsestatistikk og beredskap, kvalitetsforbedring
av helsetjenester, forskning, administrasjon og styring. Nasjonale
helseregistre finnes for store pasientgrupper som for eksempel hjerte- og
karpasienter (Hjerte- og karregisteret) og kreftpasienter (Kreftregisteret).
Et tilsvarende nasjonalt register over kolspasienter finnes ikke
i Norge. Disse medlemmer mener det på bakgrunn av
den store usikkerhet knyttet til forekomsten av kols bør utredes utviklet
et kolsregister som omfatter hele spesialisthelsetjenesten i Norge,
og i tillegg inkluderer data fra primærhelsetjenesten. Pasientforløpet
for kolspasienter består av et samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten
i alt fra diagnose og utredning til behandling og rehabilitering.
Det er derfor viktig å inkludere pasienter fra mer enn spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer er oppmerksomme
på at det er igangsatt utredning av et nytt register for de kommunale
helse- og omsorgstjenestene (KHOR). Formålet er å få et register
for den samlede aktiviteten i kommunenes helse- og omsorgstjenester.
Et nytt nasjonalt kolsregister bør være en del av et fremtidig KHOR
eller benytte et fremtidig KHOR som datakilde. Andre aktuelle datakilder
kan være Norsk pasientregister, Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret, FD-trygd,
KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjon) og IPLOS (Nasjonalt
register for pleie- og omsorgstjenesten).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av
et nasjonalt kols-register.»
Det foreslås bevilget 200,3 mill. kroner for
2015 mot 192,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 192 mill.
kroner. Som følge av innføring av nøytral merverdiavgift er forslaget
til bevilgning på kapitlet redusert med 2,1 mill. kroner i 2015.
Komiteen viser til
at helse- og omsorgstjenesten er svært personell- og kunnskapsintensiv,
hvor personellet utgjør om lag to tredeler av den samlede ressursinnsatsen. Komiteen mener
satsing på rekruttering, utdanning, kompetanseutvikling og god ledelse
er viktige faktorer for å nå målet om en robust og helsefaglig sterk
helse- og omsorgstjeneste. Komiteen ser positivt
på at regjeringen i kap. 761 vil utvikle et nytt kompetanseløft
for perioden 2016–2020, kalt Kompetanseløft 2020. Komiteen ser dette
i sammenheng med behovet for et betydelig kompetanseløft i omsorgssektoren
og viser til at andelen ufaglærte har ligget stabilt på omtrent
30 prosent de siste årene.
Komiteen noterer at det er en
økning av søkere til turnustjeneste i fysioterapi. Fysioterapeuter
inngår som en viktig del av fagteamene i den kommunale omsorgstjenesten. Komiteen er
derfor positiv til at Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet
om å utrede og eventuelt foreslå endringer som kan redusere behovet
for venteliste på turnusplass for fysioterapeuter.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
prioriterer 4 mill. kroner til ny godkjenningsordning for helsepersonell
med utdanning fra land utenfor EØS-området, og viser for øvrig til
merknad i kap. 724, hvor komiteen registrerer at
det er en stor økning i antallet søknader fra helsepersonell fra
land utenfor EU/EØS. Komiteen ser positivt på at
det i arbeidet med en mulig ny godkjenningsordning planlegges å regulere
krav til språktest, fagprøve og kurs i nasjonale fag for søkere
om autorisasjon, i tillegg til jevngodhetsvurdering av søkernes
utdanning.
Komiteen merker seg at regjeringen
styrker legenes spesialistutdanning med 1,7 mill. kroner, og at
legenes spesialistutdanning og spesialiststruktur revideres i regi
av Helsedirektoratet på anmodning fra Stortinget. Komiteen er
fornøyd med at målet er at utdanningen skal innrettes mot dagens
og morgendagens pasienter, ny teknologi og behandlingsformer, og
der hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet er førende.
Komiteen er fornøyd med at det
opprettes en egen spesialitet i mottaks- og indremedisin for å bedre
kvaliteten i sykehusenes akuttmottak, styrke breddekompetansen for
de store gruppene eldre med samsykdom og styrke helhetlige pasientforløp
både i sykehuset og mot primærhelsetjenesten. Komiteen merker
seg at spesialiteten vil ha særlig vekt på å kunne stille diagnoser,
vurdere hastegrad og beherske livreddende prosedyrer.
Komiteen deler regjeringens syn
på at de vedvarende utfordringene i akuttmottakene, bl.a. dokumentert
i Helsetilsynets gjennomganger, tilsier en raskest mulig detaljering
og oppstart av utdanningsløp for denne spesialiteten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
understreke at egne mottaksleger fordrer et eget vaktskift i norske
sykehus, ofte avskåret fra de andre spesialistavdelingene på sykehusene.
Dette innebærer at ordningen vil være lite hensiktsmessig for mange
av de mindre sykehusene, men vil kunne være en god organiseringsmåte
for de største sykehusene. Dette medlem vil derfor
understreke at egne mottaksleger ikke er løsningen på hele utfordringen med
å øke kvaliteten i norske akuttmottak, men at det alle steder må
sikres at erfarne leger er til stede eller raskt tilgjengelige i
akuttmottak. Dette medlem er opptatt av at tilrettelegging
for egne stillinger for spesialister i akuttmottak ikke må hindre
at yngre leger og turnusleger fortsatt sikres kompetanse i mottaksarbeid,
og slik får bred erfaring med å vurdere og eventuelt behandle vanlige
akuttmedisinske tilstander.
Dette medlem merker seg at et
forslag fra Helsedirektoratet innebærer at samtlige akuttmottak skal
ivaretas av gastrokirurger med seks til åtte kirurger i hvert vaktlag. Dette
medlem er bekymret for at dette kun vil la seg gjennomføre
ved de største sykehusene, og viser til høringsuttalelse fra Helse Nord
RHF til Helsedirektoratets forslag, der det regionale foretaket
frykter at forslaget vil føre til en ytterligere sentralisering
av akuttberedskap i Nord-Norge og da også få konsekvenser for fødetilbudet,
der hvor det er beredskap for keisersnitt.
Dette medlem viser til at nye
krav til spesialister i akuttmottak og ved ortopediske operasjoner også
ble brukt som argument for Sykehuset Telemark HFs nedlegging av
lokalsykehusene i Kragerø og på Rjukan. Dette medlem mener
det skal stilles like store krav til kvalitet ved store og små sykehus,
men synes det er viktig at nye retningslinjer for spesialister og
akuttmottak må legge til rette for at det må være rom for ulike
måter å oppfylle kvalitetskravene på ved de ulike typer sykehus.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at legenes
spesialiststruktur og organisering av akuttmottak utformes på en
måte som sikrer likeverdige spesialisthelsetjenester for befolkningen
i hele Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for
den fremtidige rekrutteringen til helseyrkene og spesielt det store underskuddet
på helsefagarbeidere. Det er mangel på spesialistsykepleiere, jordmødre,
helsearbeidere med kompetanse innen rusbehandling og psykiatri,
farmasøyter, psykologer og bioingeniører innen patologi. Legeforeningen
viser til at det trengs minst 500 nye fastleger per år, og at 2/3
av styrkingen av budsjettet vil gå til å dekke merkostnadene med
innføring av revidert akuttmedisinforskrift. Mangel på nøkkelpersonell
fører til dårligere og dyrere pasientforløp. Disse medlemmer mener
regjeringen derfor må prioritere arbeidet med å få oversikt over fremtidig
kompetansebehov og dimensjonere utdanningstilbudene for de fremtidige
behovene.
Disse medlemmer er bekymret for
konsekvensene innføring av Fritt behandlingsvalg vil få for vår
evne til å utdanne tilstrekkelig med gode helsearbeidere, og ikke
minst for kvaliteten og bredden i en så kunnskapsintensiv sektor
som helse. Disse medlemmer mener det er utfordrende
at fellesskapet skal utdanne helsepersonell som private aktører
i neste omgang skal kunne kapitalisere uten å ta del i utdanningskostnadene.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med heltidskultur er avgjørende for god kvalitet og bedre bruk av
ressursene. Disse medlemmer mener derfor at dette
fortsatt må være en prioritert oppgave for myndighetene, sammen
med partene i arbeidslivet, både i helseforetakene og i kommunene.
Disse medlemmer er fornøyd med
at det opprettes ny legespesialitet i mottaksmedisin. Målet er å
kunne gi pasientene på akuttmottakene den beste behandlingen. De
som kommer inn på akuttmottakene, har sjelden en avklart diagnose,
men sammensatte symptomer som raskt må avklares av en lege med bred
akuttmedisinsk kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens satsing på kompetanse, både innenfor spesialist-
og primærhelsetjenesten, og at regjeringen vil drøfte personell,
kompetanse og kapasitet i meldingen om primærhelsetjeneste og Nasjonal
helse- og sykehusplan som kommer i 2015. Flertallet viser
spesielt til behovet for flere faglærte innenfor helse- og omsorgssektoren
i årene fremover. For å bidra til rekruttering, kompetanse og fagutvikling
i omsorgstjenestene utvikler regjeringen nå et nytt kompetanseløft for
perioden 2016–2020, Kompetanseløft 2020. Flertallet er
glad for at planen skal bidra til å sikre at omsorgssektoren har
tilstrekkelig og kompetent bemanning og bidra til utvikling av en
faglig sterk omsorgstjeneste. Flertallet viser også
til at god ledelse er avgjørende for utviklingen av gode tjenester,
og er fornøyd med at regjeringen viderefører satsingen på lederopplæring
for ansatte i omsorgstjenesten.
Flertallet er også svært fornøyd
med at regjeringen har varslet at man vil innføre kompetansekrav i
lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, og mener dette er viktig
for å skape gode arenaer for større tverrfaglig arbeid i sektoren.
Videre viser flertallet til at det skal innføres
normer eller veiledere for bemanning og kvalitet i omsorgssektoren.
Flertallet er opptatt av at arbeidet
med å oppnå en heltidskultur blant ansatte i helse- og omsorgstjenesten
må handle om innsats på mange ulike områder.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener økt fleksibilitet
og større nytenkning knyttet til turnusordninger kan være en av
løsningene på deltidsproblematikken. Dette flertallet viser
blant annet til forsøk gjennomført i flere år ved intensivavdelingen
ved Oslo universitetssykehus med langvakter på tolv timer i helgene. Dette
flertallet mener økt fleksibilitet er en viktig verdi for
ansatte i helse- og omsorgssektoren og kan bidra til redusert sykefravær
og mindre deltidsarbeid.
Komiteen bemerker
at årets overenskomst mellom Spekter og Akademikerne/Den norske
legeforening stadfester at leger i spesialisering skal ansettes
i faste stillinger så tidlig som mulig og senest innen 1. juli 2015. Komiteen ser
positivt på at dette vil føre til flere faste ansettelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at slik kompetanse også
kan være aktuell på legevaktene i de store byene. Valg av spesialitet
må skje på bakgrunn av våre fremste akuttmottaksmiljø og internasjonale
føringer. I distriktene vil det fortsatt være fastlegene som har
hovedansvaret for å drifte legevakttilbudet, og de må tilbys relevant
akuttmedisinsk videreutdanning.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å bevilge 10 mill. kroner til kurs for blant annet fastleger og
helsepersonell som jobber ved lavterskeltilbud som helsestasjon
og skolehelsetjeneste, for å styrke deres sosialpediatriske kompetanse. Dette
medlem anser tiltaket som viktig for å kunne forebygge og
avdekke vold mot barn.
Det foreslås bevilget 5 176,8 mill. kroner for 2015
mot 4 686 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 4 716,9 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 22,2 mill. kroner fra dette kapitlet til
andre kapitler.
Komiteen registrerer
at de regnskapsførte utgiftene på post 70 økte nominelt fra 1 500
mill. kroner i 2012 til 1 600 mill. kroner i 2013, noe som tilsvarer
en vekst på 6,7 prosent. Komiteen merker seg at den
anslåtte utgiftsveksten i 2014 legger til grunn en volumvekst på
vel 4 prosent, og at takstoppgjøret våren 2014 medførte at folketrygdens
refusjonstakster økte med knapt 5 prosent. Komiteen merker
seg videre at det for 2015 anslås en volumvekst på 4 prosent for
privatpraktiserende spesialister med driftsavtale.
Komiteen merker seg at de regnskapsførte
utgiftene til privatpraktiserende psykologer økte nominelt fra 207
mill. kroner i 2012 til 228 mill. kroner i 2013. Utgiftsveksten
i 2013 skyldes bl.a. takstoppgjøret i 2013, som ga et påslag på
takstene på 3,4 prosent og en anslått volumvekst på 4,6 prosent.
Komiteen merker seg at trygdens
utgifter til stønad til tannbehandling har økt med mer enn 60 prosent
fra 2008 til 2013, noe som er en betydelig vekst ut over politiske
satsinger og takstjusteringer basert på kostnadsutvikling. Komiteen registrerer at
utgiftsveksten så langt i 2014 er betydelig, og at det anslås en
fortsatt vekst i utgiftene fremover. Komiteen tar
til etterretning at takstene på denne bakgrunn ikke oppjusteres
for 2015. Komiteen viser videre til at det anslås
at utgiftene i 2015 vil bli på om lag 2 225 mill. kroner, noe som
er 170 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til omtale i innledende merknader i denne innstillingen og til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2015, hvor det foreslås å gjeninnføre
gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år fra 1. juli 2015. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2015 ville medført at kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.,
post 72 Tannbehandling styrkes med 45 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil påpeke at det i statsbudsjettet kuttes
til tannhelsetjenester for utsatte grupper, og at dette vil ramme
dem med munntørrhet og syreskade.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo
å reversere kuttet med en bevilgning på 11, 6 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der dette kuttet reverseres
med en bevilgning på 11,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til de gradvise utvidelser
av det offentlige ansvar for tannhelsetjenester de siste årene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er tid for å fortsette utvidelsene og viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der regjeringens smålige kutt
av den nyinnførte tannhelsesjekken for eldre over 75 år reverseres.
Til dette formål settes av 90 mill. kroner. Dette medlem viser
til at på de få månedene ordningen fikk eksistere, benyttet 34 000
eldre seg av tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at tannhelsetjenester
er så dyre at folk med dårlig råd sliter med å betale kostnadene
knyttet til å opprettholde en god tannhelse. Disse medlemmer vil
fortsette arbeidet for å utvide fellesskapets ansvar for befolkningens
tannhelse.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det innføres
gratis tannhelsesjekk for langtidsmottakere av sosialhjelp og for
deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Kostnadene til dette beløper
seg til 258 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at formålet med ordningen
gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år, som ble innført av
de rød-grønne 1. juli 2013, kun var beregnet å dekke kontroll av
tennene og ikke nødvendige påløpende kostnader for en eventuell
behandling, som pasienten måtte dekke for egen regning. Disse
medlemmer viser til at de store utgiftene for pasientene
ikke kommer fra kontroller, men behandling. Disse medlemmer viser
til at en undersøkelse fra Universitetet i Oslo viser at ca. 90
prosent av de eldre går regelmessig til tannlege minst hvert andre
år.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i 2014 vedtok å rette midler mer mot personer med dårlig
tannhelse, spesielt til personer som er helt eller delvis tannløse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er grunn til å stille
spørsmål ved om en så stor del som 90 prosent av den eldre befolkning
går så ofte til tannlege som annet hvert år, dersom man måler dette
på landsbasis.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å opprettholde ordningen med gratis tannkontroll for eldre
over 75 år, særlig med tanke på at man gjennom en slik ordning kan
utjevne forskjeller som vi vet også finnes i den eldre befolkningen,
knyttet til økonomi, utdanning, geografi og sosiale forhold.
Disse medlemmer registrerer at
medlemmene fra regjeringspartiene argumenterer for å kutte tannhelsekontroll
ved å si at tannhelsebehandling generelt er dyrt. Disse medlemmer ser
ikke hvordan fjerning av støtte til kontroll gjør generell tannbehandling
billigere. Disse medlemmer håper bekymringen medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser for høye tannhelsekostnader
fører til at disse partiene vil støtte arbeidet for en rettferdig tannhelsetjeneste
formet etter samme prinsipper som det øvrige norske helsevesen.
Komiteen har merket
seg at utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt økte
fra 566 mill. kroner i 2012 til 623 mill. i 2013, noe som er en
økning på 10 prosent. Laboratorieutgiftene økte med 16,6 prosent. Komiteen registrerer
at den anslåtte utgiftsveksten i 2014 legger til grunn en volumvekst tilsvarende
15 prosent for laboratorieundersøkelser og 10 prosent for røntgeninstituttene.
Vekstratene legges også til grunn for budsjettforslaget for 2015. Komiteen merker
seg at utgiftene til laboratorietjenester har vist en sterk og vedvarende
vekst, og at det for å stimulere til økt effektivisering foreslås
at refusjonstakstene ikke prisjusteres i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at de offentlige
sykehusene må styrkes for å kunne ta en større del av oppdraget
med å levere gode laboratorie- og røntgentjenester innen rimelig
tid. Det er også etter disse medlemmers syn svært
viktig at private aktører som har avtale med helseforetakene, prioriterer
offentlig henviste pasienter i sitt arbeid. Disse medlemmer mener
regjeringen må sørge for at helseforetakene stiller tydeligere krav
til private laboratorie- og røntgeninstitutter som har avtale med
offentlige helseforetak, slik at henviste pasienter får hjelp innen
akseptabel tid.
Det foreslås bevilget 11 815,4 mill. kroner
for 2015 mot 10 527 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014
10 507 mill. kroner.
Komiteen mener alle
skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester. Det betyr også tilgang
på nye og effektive legemidler.
Komiteen merker seg at statens
utgifter til legemidler øker. Årsakene til dette er sammensatte
og må også ses i sammenheng med den positive utviklingen en ser
der stadig flere syke kan få behandling og oppfølging for sin sykdom,
og at det kommer stadig flere og bedre medisiner til glede for den
enkelte pasient.
Komiteen mener det er svært positivt
at regjeringen foreslår å øke bagatellgrensen fra 5 mill. kroner
til 25 mill. kroner. I henhold til dagens regelverk skal ikke forhåndsgodkjent
refusjon for et legemiddel innvilges uten Stortingets samtykke dersom
det vil lede til en utgiftsvekst for folketrygden som overstiger
5 mill. kroner. Den lave bagatellgrensen har vært til hinder for
å få på plass flere nye og innovative legemidler til pasientenes
beste. Komiteen viser til at regjeringen lenge har
vært pådriver for å øke bagatellgrensen. I 2005 sto et flertall
i Stortinget samlet bak kravet om å heve bagatellgrensen. Siden har
det ikke skjedd noe i saken. Det at regjeringen nå øker bagatellgrensen,
er av stor betydning for pasientene. Mange medisiner som er godkjente
av helsefaglige myndigheter og blir vurdert som helseøkonomisk lønnsomme,
har blitt rammet av bagatellgrensen og har ikke kommet pasientene
til gode. En heving av denne grensen til 25 mill. kroner vil føre
til at flere legemidler kan bli raskere tilgjengelig for pasientene.
Komiteen viser til at vi i dag
har gode ordninger for egenandeler. Norske pasienter har et godt
sikkerhetsnett gjennom et godt utviklet velferdssamfunn, som sørger
for at innbyggerne har tilgang på trygge medisiner.
Komiteen merker seg at flere
nye og svært kostbare legemidler til behandling av hepatitt C-infeksjon
(HCV) er forventet å få markedsføringstillatelse i Norge i løpet
av kort tid. To nye legemidler er allerede markedsført og tatt i
bruk i 2014. Komiteen viser til at det ble sendt
ut et forslag om å endre blåreseptforskriften på høring i høst for
å få en mer kontrollert innføring av disse legemidlene.
Komiteen er kjent med at statiner
er en legemiddelgruppe som benyttes av pasienter med hjerte/karsykdom
og individer med økt risiko for utvikling av hjerte/karsykdom. Statens
legemiddelverk anser at simvastatin og atorvastatin, som utgjør
størstedelen av salget i Norge, er likeverdige preparater, men prisen
på atorvastatin er høyere enn prisen på simvastatin. Det foreslås
å redusere trinnpris for virkestoffet atorvastatin. Det er anslått
at endringen vil kunne redusere folketrygdens utgifter med om lag
23 mill. kroner. Etter det komiteen er kjent med,
har dette forslaget vært ute på høring. Komiteen er
positiv til at vi forvalter samfunnets ressurser på en måte som
er bærekraftig. At vi reduserer utgifter gjennom trinnprisordningen
vil komme andre pasienter til gode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den avtalte reduksjonen i apotekavansen under kap. 2751
post 70 i budsjettavtalen med samarbeidspartiene. Flertallet foreslår
at inndekningen fra forslaget heller dekkes inn gjennom kutt i trinnprisen
for generiske legemidler, ved at kuttsatsen på 86 prosent økes til
88 prosent med virkning fra så raskt som mulig i 2015. Flertallet legger
til grunn at dette gjøres fra 1. januar 2015. Tiltaket vil redusere
folketrygdens utgifter med 37,5 mill. kroner.
Flertallet foreslår at kap. 2751
post 70 reduseres med 37,5 mill. kroner og bevilges med 9 911,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at forslaget fra budsjettforliket om redusert apotekavanse i
denne innstillingen er forkastet, og at inndekningen i forslaget
i stedet dekkes inn gjennom kutt i trinnprisen på generiske legemidler
fra 86 til 88 prosent. Disse medlemmer viser til
at trinnprissystemet først og fremst er en administrativ prisregulering. Disse
medlemmer imøteser imidlertid en omfattende behandling av
konsekvenser ved endringer i trinnpriser i den kommende legemiddelmeldingen. Disse
medlemmer tar på denne bakgrunn samarbeidspartienes forslag
til etterretning, legger til grunn at forslaget er vurdert faglig
og forsvarlig og inntar endringen også i Arbeiderpartiets alternative
budsjett.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
merket seg at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti og Venstre gir et nytt kutt i apotekenes inntekter fra
reseptlegemidler på nesten 60 mill. kroner, og at det samlede kuttet
i dette budsjettet dermed vil utgjøre nesten 100 mill. kroner. Apotekavansen
bør gjennomgås slik at avansen dekker de kostnadene apotekene har
med resepthåndtering. Kuttet gjøres uten at en slik gjennomgang
er gjort, og dermed også uten at apotekenes oppgaver overfor publikum
er avklart. Dette medlem mener dette er en uklok
håndtering fra regjeringens side, og uttrykker bekymring for at
dette kan gå ut over befolkningens tilgang til god veiledning og
informasjon om legemidler via apotekene.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer
i apotekavansen som dekker apotekets kostnader med resepthåndtering,
basert på en grundig gjennomgang av dagens ordning. Forslag om dette
må senest komme i legemiddelmeldingen i 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
legemiddelbruken i Norge reflekterer mange av de store utfordringene for
morgendagens helsevesen. Av de 25 mest omsatte legemidlene på det
norske markedet i fjor finner man at legemidler for livsstilssykdommer
er kraftig representert. Disse medlemmer viser til
at selv om statens utgifter knyttet til legemidler øker, synker legemiddelutgiftene
som andel målt i prosent av helsebudsjettet. Sammenlignet med andre
land i Europa og i OECD bruker Norge sammen med Danmark en betydelig
mindre del av sine helsebudsjetter på legemidler.
Disse medlemmer synes det er
alvorlig at opptil 2 000 mennesker dør hvert år i Norge av feil legemiddelbruk.
Livskvaliteten til mange forverres, og hvert år brukes 5–10 mrd.
kroner på å behandle uriktig bruk av legemidler. Disse medlemmer viser
til prosjekter i Oslo og Trondheim med legemiddelgjennomgang med
kommunefarmasøyter i hjemmesykepleien, som resulterte i en kraftig
nedgang i feilmedisinering. Disse medlemmer mener
det ligger et stort potensial i å ta i bruk flere yrkesgrupper innen
spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten.
Disse medlemmer vil peke på Haukeland Universitetssykehus’
og Radiumhospitalets sterke fagmiljø for kliniske studier i Norge.
Kliniske studier er viktige for å utvikle nye legemidler, avdekke
bivirkninger og øke kunnskapen. Disse medlemmer mener
det må komme tiltak og virkemidler i den varslede legemiddelmeldingen
som gjør det mer attraktivt å drive med kliniske studier og utvikle
metoder for forskning og kompetanse innen slike studier. Det må
bli mer attraktivt og gi større status å drive fram kliniske studier
i Norge. Disse medlemmer har merket seg en nedgang
i kliniske studier i Norge og mener det er avgjørende at gode legemidler og
god praksis utvikles all den tid man bruker 7–8 mrd. kroner på relatert
forskning. Forskning må i større grad omsettes i praksis. Disse
medlemmer viser til Helse og Omsorg 21 og ber regjeringen prioritere
arbeidet med et mer innovativt samarbeid mellom helseforetakene,
akademia og næringslivsaktørene.
Komiteen viser til
at det foreslås å flytte 25,6 mill. kroner fra kapittel 2790 post
70 som følge av at epidermolysis bullosa flyttes til blåresept.
Flyttingen medfører en forventet merutgift på 0,5 mill. kroner. Bevilgningen
omfatter utgifter til visse typer medisinsk forbruksmateriell som
dekkes av folketrygden. Personer med epidermolysis bullosa kan få
dekket alle utgifter til kremer, salver, oljer, bandasjemateriell
og utstyr til stell av blemmer gjennom denne bidragsordningen.
Komiteen merker seg at utgiftene
til medisinsk forbruksmateriell har økt betydelig de siste årene.
Det er flere årsaker til dette, blant annet bor stadig flere eldre
i eget hjem, kroniske sykdommer øker i befolkningen, og det kommer
stadig nye og bedre produkter på markedet innen medisinsk forbruksmateriell,
noe som for disse pasientgruppene er en positiv utvikling. Komiteen ser
samtidig behov for den varslede gjennomgangen som skal gjøres av
Helfo, for å se på de største produktområdene. Dette skal gjøres
for å sikre riktig prioritering og god kostnadskontroll. Denne gjennomgangen
tar sikte på å vurdere hvilke produkter det gis støtte til, prisfastsetting, avanseregulering,
utleveringsmetode, antallsbegrensing samt vilkår for å få medisinsk
forbruksmateriell på blå resept.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er uakseptabelt at
det gjøres store kutt i medisinsk forbruksmateriell for gruppen
pasienter med lettere inkontinens, uten en nærmere redegjørelse
for prioriteringen fra regjeringens side. Disse medlemmer er
bekymret for at pasientgruppen, som ikke har talspersoner som står
frem, slik skal få en forverret situasjon. Disse medlemmer mener derfor
det er feil å kutte i blåreseptordningen til pasienter med lettere
inkontinens med behov for bomullstruser. Disse medlemmer vil
reversere dette kuttet. Disse medlemmer mener at
denne gruppens utfordringer må kartlegges bedre og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget
om tiltak for å bedre behandlings- og oppfølgingstilbudet for personer
som lider av inkontinens, både med tanke på livskvalitet og økonomiske utgifter
som er knyttet til helsetilstand.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den kraftige veksten i folketrygdens utgifter på området
medisinsk forbruksmateriell. Formålet med endringene er å sikre
rett prioritering til de pasientene som trenger det, samt sikre
en god kostnadskontroll på området. Prisen på trusene på produkt-
og prislistene er 70–97 kroner. For denne prisen kan man få flere
truser i andre butikker.
Flertallet merker seg at produkter
som tas bort fra produkt- og prislistene, er produkter som selges
i dagligvarehandelen og er utgifter på linje med det andre personer
har, eller er produkter som i stor grad brukes til forebygging og
vask fremfor behandling, og dekning av utgifter til dette vil dermed
være i strid med formålet med blåreseptforskriften.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at regjeringspartiene viser manglende forståelse for dem som lider
av inkontinens og sykdommens karakter, når de argumenter med at
truser er noe som alle må ha.
Komiteen viser til
at det foreslås å flytte måle- og administrasjonsutstyr til blåresept
fra 1. januar 2016. Formålet med flyttingen til blåresept er å oppnå
likebehandling mellom ulike tilstander og legemidler, samt å bedre
tilgangen for pasientene. Ved å overføre til blåreseptordningen
vil ordningen være lettere tilgjengelig samtidig som den enkeltes
utgifter til egenandeler vil inngå i tak 1-ordningen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti noterer at det skal gjennomføres
en gjennomgang. Disse medlemmer advarer mot å bruke
medisinsk forbruksmateriell til å kutte velferd og understreker
hvor viktig det er at mennesker som har behov for materiell, får
det, uavhengig av personlig økonomi.
Det foreslås bevilget 4 133,6 mill. kroner for 2015
mot 4 013,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 4 005 mill.
kroner. Det foreslås flyttet 0,1 mill. kroner fra dette kapitlet
til andre kapitler.
Komiteen er opptatt
av at egenandelene holdes lave for å sikre gode helsetjenester til
alle innbyggere, uavhengig av den enkeltes økonomi.
Komiteen registrerer at utgiftene
til refusjon av egenandeler gikk ytterligere ned i 2013, fra 4 010 mill.
kroner i 2012 til 3 589 mill. kroner, en reduksjon på 10,5 prosent.
Reduksjonen har bl.a. sammenheng med en feilføring av egenandel
på blåreseptordningen, i tillegg til innføringen av e-resept. I
2014 ble bagatellgrensen økt fra 100 til 200 kroner, og satsen for
overnattingsgodtgjørelse ble økt fra 350 til 500 kroner per døgn.
I 2013 ble det utstedt 1 132 000 frikort, som er 34 000 færre enn
i 2012. 51,5 prosent av dem som har frikort, er alders- og uførepensjonister. Regjeringen
foreslår å øke egenandelstak 1 med 80 kroner til 2 185 kroner for
2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at egenandelen for overnatting i
forbindelse med behandling må oppjusteres for å ivareta prinsippet
om likeverdig helsetilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for å kutte egenandel ved bruk av Fritt sykehusvalg til andre
regioner til samme nivå som for egen region – fra 400 til 135 kroner
hver vei.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
hvor viktig gratis og billige helsetjenester er for å lage et grunnleggende rettferdig
samfunn. Dette medlem vil advare mot en utvikling
der grenser flyttes, og mener det er nødvendig å lete etter nye
metoder for å skjerme særlig utsatte grupper. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes av
15,3 mill. kroner for å unnta mennesker i LAR fra egenandeler. Dette
medlem vil fortsette arbeidet for likeverdig og rettferdig
tilgang til helsetjenester.
Komiteen understreker
viktigheten av å holde egenandelstak 2 på et lavt nivå. Det sikrer
at alle har mulighet til å benytte seg av helsetjenester som har stor
betydning for å kunne leve et så godt liv som mulig til tross for
sykdom. For mange er det helt avgjørende for å kunne stå i arbeid.
Komiteen registrerer at utgiftene
til refusjonav egenandeler var på 162 mill.
kroner i 2013, samme nivå som året før. Det ble utstedt 44 234 frikort
i 2013, som er 3 prosent færre enn året før. 36,1 prosent av mottakere
av frikort er alders- og uførepensjonister. Om lag 60 prosent av
dem som i 2013 oppnådde frikort i tak 2-ordningen, oppnådde også
frikort under tak 1. Dette omfatter om lag 26 700 innbyggere. Utgiftstaket
for 2014 er 2 670 kroner, og regjeringen foreslår ingen endring
for 2015.
Det foreslås bevilget 527 mill. kroner for 2015 mot
499 mill. kroner i saldert budsjett for 2014.
Komiteen merker seg
at det ble opprettet nye budsjettposter under kap. 2756 Andre helsetjenester som
følge av at ansvaret for helsehjelp i utlandet etter folketrygdloven
§ 5-24 og forordning 883/04, og helsehjelp i Norge etter forordning
883/04 (kap. 2690 post 70 og 77 samt kap. 5701 post 74) i 2013 ble overført
fra daværende Arbeidsdepartementet. Det vises videre til Stortingets
behandling av Prop. 118 L (2012–2013) om bl.a. EUs pasientrettighetsdirektiv. Som
ledd i gjennomføringen av Pasientrettighetsdirektivet vil dagens
forskrift utvides til å omfatte sykehusbehandling.
Komiteen merker seg at utgiftene
til helsehjelp i andre EØS-land har økt med 62,8 prosent fra 4,3
mill. kroner i 2012 til 7 mill. kroner i 2013. Komiteen registrerer
at rapportering fra Helfo viser at det i all hovedsak er blitt refundert
utgifter til tannbehandling ved sykdom, jf. folketrygdloven § 5-6,
på denne budsjettposten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til den pågående behandling av Prop. 135 S (2013–2014) og vil fremheve
Norges adgang til å kreve forhåndsgodkjenning for sykehusbehandling
i annet EØS-land. Disse medlemmer påpeker de uoversiktlige
budsjettkonsekvenser slik behandling uten forhåndsgodkjenning vil
innebære.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier ikke
støtter innlemmelsen av Pasientrettighetsdirektivet i norsk rett,
jf. Prop. 135 S (2013–2014). Disse medlemmer mener
at usikkerheten knyttet til utgifter som følge av økt pasientmobilitet
eksisterer også om det innføres en forhåndsgodkjenningsordning. Disse
medlemmer viser til at formålet med direktivet i artikkel
2 er oppgitt å være:
«Flertallet av bestemmelsene i dette direktivet har
til formål å forbedre det indre markedets funksjon og den frie bevegelighet
for varer, personer og tjenesteytelser.»
Disse medlemmer anser
det derfor som lite sannsynlig at det over tid vil være mulig å
opprettholde et norsk lovverk som er til hinder for dette.
Posten gjelder stønad til helsetjenester i utlandet for
personer som er medlemmer i folketrygden, og som omfattes av bestemmelsene
i folketrygdloven § 5-24. Komiteen viser til at utenlandsboende pensjonister
med rettigheter etter norsk folketrygd gis stønad etter de bestemmelser
som gjelder for tilsvarende behandling i Norge, men med de særregler at
utgiftene dekkes etter særskilte satser, og at utgifter til sykehusopphold
dekkes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget. Komiteen registrerer at
det for 2015 foreslås at det maksimale stønadsbeløpet settes til
3 510 kroner per døgn. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt forskrift
som avskjærer retten til stønad til helsetjenester fra folketrygden
for personer som er sikret rett til dette etter gjensidighetsavtale
med annet land (f.eks. EØS-avtalen). Komiteen registrerer
at dette har redusert folketrygdens utgifter til helsetjenester
i utlandet etter denne refusjonsordningen. Utgiftene var 309 mill.
kroner i 2013 mot 325 mill. kroner i 2012, en reduksjon på 4,9 prosent.
Komiteen merker seg
at for EØS-borgere fra andre EØS-land som fikk behandling i Norge,
var utgiftene på 171 mill. kroner i 2013, mot 152,8 mill. kroner
i 2012, en økning på 12,4 prosent.
Det foreslås bevilget 192,2 mill. kroner for
2015 mot 220 mill. kroner i saldert budsjett for 2014. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2014 205 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at utgiftene for bidragsordningen var 197 mill. kroner i 2013.
Komiteen viser til at kapitlet
bidrar til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene
ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover. Komiteen merker
seg at for utgifter som overstiger 1 695 kroner i 2014, ytes bidrag
som hovedregel med 90 prosent. Det foreslås å flytte bidragsformålet
epidermolysis bullosa til blåresept fra 1. januar 2015, å øke bidraget
til terapiridning med 1,8 mill. kroner og å flytte bidragsformålet
måle- og administrasjonsutstyr til blåresept fra 1. januar 2016.
Det foreslås videre å utvide ordningen med bidrag til prevensjonsmidler
til kvinner mellom 16 og 19 år til også å inkludere langtidsvirkende
prevensjon og i tillegg åpne for utlevering av inntil et halvt års
forbruk av gangen. Det anslås at endringen vil resultere i en merkostnad
på 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
oppmerksomme på at Norges Blindeforbund gjennom denne posten mottar
støtte til 3 000 habiliteringsdøgn. Det er stor etterspørsel etter
disse kursene og behov for støtte til mange flere kursdøgn. Dette gjelder
bl.a. opplæring i bruk av pc, punktskrift, nye tekniske hjelpemidler
og praktiske oppgaver.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er positive til
en utvidelse av denne aktiviteten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
vi i Norge gjennom de siste tiårene har opplevd store forbedringer
i helse og levealder. Men bak gjennomsnittstallene som viser at
norske innbyggeres helse er god, skjuler det seg store forskjeller
i sykelighet og dødelighet. Ikke minst ser vi at helseforskjeller
er nært knyttet til forhold som utdanning og økonomi. Selv om Norge
er et land med små økonomiske forskjeller, så finner vi de tydeligste
sosiale forskjellene nettopp innen helse. Disse medlemmer mener
ett av de viktigste målene for norske helsepolitikk skal være å
redusere helseulikhet og å legge til rette for at folk kan ha flere leveår
med god helse. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for
å redusere sosiale helseforskjeller og forankre dette arbeidet i
alle sine relevante stortingsmeldinger på helseområdet.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettforliket ble lagt inn et ytterligere
driftskutt for en rekke virksomheter på 0,1 prosent i tillegg til
regjeringens opprinnelige forslag om driftskutt på 0,5 prosent som
en del av regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn de reduksjoner som fremgår av nedenforstående tabell. Tabellen
viser konsekvenser av det ytterligere driftskuttet på de poster
som ikke er berørt av andre forslag til endringer i bevilgningene.
For poster som omfattes av andre endringer, vises det til forslag
i merknadene under de respektive postene.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | Forslag til
reduksjon | Forslag til
bevilgning |
| | | | | |
Utgifter |
700 | | Helse- og omsorgsdepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 209 935 000 | -207 000 | 209 728 000 |
701 | | IKT i helse- og omsorgssektoren | | | |
| 70 | Norsk Helsenett SF | 120 231 000 | -98 000 | 120 133 000 |
702 | | Beredskap | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 833 000 | -36 000 | 29 797 000 |
703 | | Internasjonalt samarbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 65 653 000 | -57 000 | 65 596 000 |
710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 645 652 000 | -616 000 | 645 036 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 625 848 000 | -619 000 | 625 229 000 |
711 | | Ernæring og mattrygghet | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 135 000 | -22 000 | 20 113 000 |
712 | | Bioteknologirådet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 788 000 | -9 000 | 8 779 000 |
713 | | Vitenskapskomiteen
for mattrygghet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 22 908 000 | -23 000 | 22 885 000 |
715 | | Statens strålevern | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 77 635 000 | -78 000 | 77 557 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 948 000 | -35 000 | 30 913 000 |
716 | | Statens institutt
for rusmiddelforskning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 47 229 000 | -47 000 | 47 182 000 |
718 | | Rusmiddelforebygging | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 79 957 000 | -87 000 | 79 870 000 |
719 | | Annet folkehelsearbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 75 330 000 | -84 000 | 75 246 000 |
720 | | Helsedirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 092 501 000 | -1 039 000 | 1 091 462 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 612 000 | -20 000 | 28 592 000 |
721 | | Statens helsetilsyn | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 131 567 000 | -127 000 | 131 440 000 |
722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 160 845 000 | -164 000 | 160 681 000 |
723 | | Pasientskadenemnda | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 68 662 000 | -62 000 | 68 600 000 |
724 | | Statens autorisasjonskontor
for
helsepersonell | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 37 373 000 | -38 000 | 37 335 000 |
725 | | Nasjonalt kunnskapssenter
for
helsetjenesten | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 172 158 000 | -182 000 | 171 976 000 |
| | | | | |
726 | | Statens helsepersonellnemnd
mv. | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 13 225 000 | -11 000 | 13 214 000 |
729 | | Pasient- og brukerombud | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 001 000 | -60 000 | 60 941 000 |
732 | | Regionale helseforetak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 19 120 000 | -19 000 | 19 101 000 |
| 71 | Kvalitetsbasert finansiering | 509 845 000 | -497 000 | 509 348 000 |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF | 50 933 711 000 | -46 875 000 | 50 886 836 000 |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF | 17 980 005 000 | -16 499 000 | 17 963 506 000 |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF | 13 592 624 000 | -12 498 000 | 13 580 126 000 |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF | 12 193 621 000 | -11 220 000 | 12 182 401 000 |
| 76 | Innsatsstyrt finansiering | 29 713 995 000 | -23 125 000 | 29 690 870 000 |
| 77 | Poliklinisk virksomhet mv. | 3 634 254 000 | -3 350 000 | 3 630 904 000 |
733 | | Habilitering og rehabilitering | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 408 000 | -13 000 | 12 395 000 |
734 | | Særskilte tilskudd
til psykisk helse og
rustiltak | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 639 000 | -40 000 | 49 599 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 151 000 | -15 000 | 14 136 000 |
750 | | Statens legemiddelverk | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 240 266 000 | -232 000 | 240 034 000 |
751 | | Legemiddeltiltak | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 570 000 | -12 000 | 10 558 000 |
762 | | Primærhelsetjeneste | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 40 314 000 | -30 000 | 40 284 000 |
| 50 | Samisk helse | 5 393 000 | -5 000 | 5 388 000 |
765 | | Psykisk helse og rusarbeid | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 119 120 000 | -127 000 | 118 993 000 |
769 | | Utredningsvirksomhet
mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 281 000 | -33 000 | 18 248 000 |
770 | | Tannhelsetjenester | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 23 822 000 | -24 000 | 23 798 000 |
780 | | Forskning | | | |
| 50 | Norges forskningsråd mv. | 337 505 000 | -323 000 | 337 182 000 |
781 | | Forsøk og utvikling
mv. | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 85 620 000 | -71 000 | 85 549 000 |
782 | | Helseregistre | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 47 001 000 | -17 000 | 46 984 000 |
783 | | Personell | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 28 721 000 | -30 000 | 28 691 000 |
Inntekter |
3710 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 224 283 000 | -199 000 | 224 084 000 |
| 3 | Vaksinesalg | 98 803 000 | -99 000 | 98 704 000 |
3715 | | Statens strålevern | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 29 068 000 | -28 000 | 29 040 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 4 611 000 | -5 000 | 4 606 000 |
| 5 | Oppdragsinntekter | 1 501 000 | -1 000 | 1 500 000 |
3716 | | Statens institutt
for rusmiddelforskning | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 899 000 | -2 000 | 1 897 000 |
3718 | | Rusmiddelforebygging | | | |
| 4 | Gebyrinntekter | 1 257 000 | -2 000 | 1 255 000 |
3720 | | Helsedirektoratet | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 17 812 000 | -3 000 | 17 809 000 |
| 4 | Gebyrinntekter | 3 331 000 | -3 000 | 3 328 000 |
3722 | | Norsk pasientskadeerstatning | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 1 363 000 | -1 000 | 1 362 000 |
| 50 | Premie fra private | 18 308 000 | -18 000 | 18 290 000 |
3723 | | Pasientskadenemnda | | | |
| 50 | Premie fra private | 2 487 000 | -3 000 | 2 484 000 |
3724 | | Statens autorisasjonskontor
for
helsepersonell | | | |
| 4 | Gebyrinntekter | 29 829 000 | -29 000 | 29 800 000 |
3750 | | Statens legemiddelverk | | | |
| 2 | Diverse inntekter | 14 639 000 | -2 000 | 14 637 000 |
| 4 | Registreringsgebyr | 105 694 000 | -103 000 | 105 591 000 |
| 6 | Refusjonsgebyr | 2 908 000 | -3 000 | 2 905 000 |