I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommunene
mulighet til å sette vilkår om null- og lavutslippssaker for nye
drosjer gjennom § 11 i yrkestrafikkloven.»
For nærmere begrunnelse for forslaget vises
til dokumentet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kjell-Idar Juvik, Ingvild Kjerkol, Sverre Myrli, Magne Rommetveit
og Eirin Sund, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad
Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Ingebjørg
Amanda Godskesen, Åse Michaelsen og Roy Steffensen, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo
Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til Dokument
8:94 S (2013–2014), representantforslag fra stortingsrepresentantene
Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre fylkeskommunene
mulighet til å stille miljøkrav til drosjenæringen, samt til vedlagte
uttalelse fra Samferdselsdepartementet v/statsråden mottatt i brev
datert 24. oktober 2014.
Komiteen har merket seg at forslagsstillerne ønsker
endringer i yrkestransportregelverket for å sikre hjemmel for fylkeskommunene
til å stille særskilte miljøkrav til drosjenæringen. Komiteen viser
til at yrkestransportlova per i dag ikke gir løyvemyndigheten eller
departementet hjemmel til å sette krav om at det skal brukes null-
eller lavutslippsbiler i drosjenæringen, noe statsråden bekrefter
i sitt brev til komiteen.
Komiteen er enig i at alle tiltak
som kan ha en positiv effekt for luftkvaliteten i byene, bør vurderes. I
det lokale klimaarbeidet spiller kommunene og fylkeskommunen en
sentral rolle, og det er viktig at staten legger til rette for nødvendig
handlingsrom lokalt.
Komiteen vil samtidig bemerke
at det kan være behov for en overgangsperiode før eventuelle nye
krav innføres. Hensynet til taxinæringen og forutsigbarheten for
næringen må tillegges vekt. Komiteen vil derfor be
regjeringen se på hvordan forutsigbarheten for taxinæringen kan
ivaretas ved en eventuell endring av yrkestransportlovgivningen. Komiteen erkjenner
at dersom det innføres vesentlig strengere krav til nye drosjer
for raskt, kan dette medføre en så stor kostnadsøkning for drosjenæringen
at man utsetter utskifting av bilparker, noe som vil være negativt
både for miljøet og for næringen.
Komiteen viser til den tverrdepartementale
arbeidsgruppen som nå er i sluttfasen av sitt utredningsarbeid,
slik det refereres i statsrådens brev. Komiteen imøteser
en sak til Stortinget hvor det på egnet måte gjøres rede for hvorledes
fylkeskommuner kan gis mulighet til å stille krav om null- og lavutslippsbiler,
samt hvordan det kan legges til rette for forutsigbare og hensiktsmessige
overgangsordninger slik at drosjenæringen ikke blir skadelidende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, mener fylkeskommunen bør gis mulighet til å
sette vilkår om null- og lavutslippsbiler for nye drosjer. Flertallet støtter
således forslaget som fremmes i representantforslaget.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommunene
mulighet til å sette vilkår om null- og lavutslippssaker for nye
drosjer gjennom § 11 i yrkestrafikklova.»
Komiteens tilråding til romertall I fremmes
av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre.
Komiteens tilråding til romertall II fremmes
av en samlet komité.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen sikre fylkeskommunene
mulighet til å sette vilkår om null- og lavutslippssaker for nye
drosjer gjennom § 11 i yrkestrafikklova.
II
Dokument 8:94 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja
om å sikre fylkeskommunene mulighet til å stille miljøkrav til drosjenæringen
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 02.10.2014 fra Transport-
og kommunikasjonskomiteen i Stortinget, vedlagt representantforslag
Dokument 8:94 S (2013-2014) fra stortingsrepresentantene Heikki
Eidsvoll Holmås og Abid Q. Raja om å sikre fylkeskommunene mulighet til
å sette vilkår om null- og lavutslippsbiler for nye drosjer gjennom
§ 11 i yrkestransportloven.
Forslagsstillerne viser til at om Norge skal
nå klimamålet og bedre den kritiske luftkvaliteten i storbyene,
må man gjennomføre alle tiltak man kan for å nå målet. Det vises
videre til at Oslo kommune har foreslått at det stilles krav til
alle løyvehavere i drosjenæringen om at nye drosjer som tas i bruk
skal være null- eller lavutslippsbiler. Avslutningsvis refererer forslagsstillerne
svaret jeg ga i brev av 14. mai 2014 til spørsmål nr. 745 fra stortingsrepresentant
Guri Melby, om jeg ville endre yrkestransportregelverket slik at
løyvemyndigheten gis en tydelig hjemmel til å stille miljøkrav til
drosjenæringen.
I det lokale klimaarbeidet spiller kommunene
en viktig rolle, og er gitt en rekke oppgaver og virkemidler som
gir mulighet til å påvirke kilder til miljøskadelig utslipp. Kommunene
er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere,
eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og tilrettelegging
for gode levesteder for befolkningen. Innen drosjesektoren kan kommunene
for eksempel selv vektlegge miljøperspektiver når man bestiller transporttjenester.
Teknologiutvikling og miljøfokus hos bilprodusentene
gjør at miljøskadelige utslipp generelt har blitt gradvis redusert
de siste årene. Per i dag gir ikke yrkestransportloven løyvemyndighet
eller departementet hjemmel til å sette krav om at det skal brukes null-
eller lavutslippsbiler i drosjenæringen. Samtidig ligger det i drosjenæringens
natur, med utskifting av biler etter drøyt tre år, at man raskt
tar i bruk mer miljøvennlig teknologi etter hvert som den blir moden
for markedet.
De nye utslippene til kjøretøy (Euro6/VI) ser foreløpig
ut til å ha en gunstig effekt på utslippene, spesielt for tunge
kjøretøy. Det gir en ytterligere positiv utvikling i miljøregnskapet.
Beregninger fra TØI viser at utslippene av NO2 i Osloområdet med en
naturlig utskifting av kjøretøyene vil synke fra 2015, og at gjeldende
grenseverdier for NO2 vil kunne bli overhold innen en tiårsperiode.
Det arbeides samtidig tett mellom flere departementer, koordinert av
Klima- og miljødepartementet, med tiltak som kan innføres og ha
effekt på kortere sikt.
Regjeringen har blant annet nedsatt en tverrdepartemental
arbeidsgruppe som skal ”vurdere behovet for
virkemidler for å nå EU’s grenseverdier, samt vurdere hvilke virkemidler
som evt. vil være hensiktsmessige å innføre, herunder effektiviteten
av tiltakene og kostnader for offentlige og private”.
Regjeringen ønsker en løsningsorientert tilnærming
i dette arbeidet. En rekke ulike virkemidler og tiltak vurderes
av arbeidsgruppen, herunder om det bør legges til rette for at kommunene
kan velge å innføre lavutslippssoner og om det bør innføres dieselforbud
på dager med høy luftforurensing, samt spørsmålet om å åpne opp
for å stille miljøkrav til drosjenæringen. Krav om at nye drosjer
benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier
dette, er en del av vår politiske plattform. Jeg er opptatt av å
komme frem til effektive virkemidler for å løse problemene knyttet
til lokal luftkvalitet. En av problemstillingene som må adresseres
er om vesentlig strengere krav til nye drosjer medfører en så stor
kostnadsøkning for drosjenæringen at man utsetter utskiftning av
bilparken. Det vil i så fall medføre utslippsøkning fremfor -reduksjon.
Arbeidsgruppen er nå i sluttfasen av dette utredningsarbeidet, og
vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte så snart Regjeringen
har fått behandlet den utredningen som nå pågår.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den
2. desember 2014
Linda
C. Hofstad Helleland | Hans Fredrik Grøvan |
leder | ordfører |