Toll- og avgiftsetatens grensekontroll er kontroll av
gods, reisende og transportmidler for å avdekke smugling. Etatens
hovedmål om å hindre/motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer
er nært knyttet til toll- og avgiftsetatens samfunnsbeskytterrolle.
Ifølge regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet fra
2011 har det vært en kraftig økning i gods- og passasjertrafikken
til og fra Norge de siste årene, samtidig som smugling er stadig
mer profesjonelt organisert. Store volum av gods, reisende og transportmidler,
samt en langstrakt kystlinje og landegrense med mange grenseoverganger,
skaper utfordringer i grensekontrollen.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelse
og effektivitet i toll- og avgiftsetatens arbeid med å hindre/motvirke
ulovlig inn- og utførsel av varer gjennom grensekontrollen. Undersøkelsen omfatter
perioden 2010–2013.
Toll- og avgiftsetaten hadde en bemanning tilsvarende
1840 årsverk i 2013, hvorav 260 netto årsverk gikk til operativ
grensekontroll.
Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i følgende vedtak
og forutsetninger fra Stortinget:
Finansdepartementets
budsjettproposisjoner (St.prp. nr. 1/Prop. 1 S) med tilhørende innstillinger
for årene 2007–2013
Innst. 6 S (2011–2012) jf. Prop. 1 S (2011–2012) for
Justis- og politidepartementet
Innst. S. nr. 321 (2008–2009) jf. St.meld.
nr. 19 (2008–2009)
Innst. 79 S (2010–2011) jf. Dokument 3:10 (2009–2010)
Innst. 300 S (2010–2011) jf. Meld. St.
7 (2010–2011)
Innst. 315 S (2010–2011) jf. Dokument
8:88 S (2010–2011)
Innst. 207 S (2012–2013) jf. Meld. St.
30 (2011–2012)
Rapporten ble forelagt Finansdepartementet ved brev
19. desember 2013. Departementet har i brev 28. januar 2014 gitt
kommentarer til rapporten. Kommentarene er i hovedsak innarbeidet
i Riksrevisjonens rapport.
Manglende prioritering
av arbeidet med å avdekke alvorlige overtredelser for å bekjempe
organisert kriminalitet.
Store regionale variasjoner i kontrollen
av reisende.
Lave beslag for flere typer narkotika
og valuta.
Bemanningen tilpasses i liten grad til
økt trafikkmengde i helger og ferier, og etaten mangler oversikt
over trafikken ved flere ubemannede grenseoverganger.
Svakheter i sentrale virkemidler som ikt,
kontrollfasiliteter, skanner og kanaler for tips.
På flere områder sikrer ikke etats- og
virksomhetsstyringen et tilstrekkelig grunnlag for en kunnskapsbasert
styring av toll- og avgiftsetatens grensekontroll.
Toll- og avgiftsetaten måles på antall kontroller, treffprosent
av disse kontrollene og på antall avdekkede alvorlige overtredelser
som et uttrykk for smuglingens alvorlighetsgrad. Selv om etaten
har god resultatoppnåelse for de fleste styringsparameterne, settes
resultatmålet per styringsparameter i de aller fleste tilfeller
lavere enn resultatet for det foregående året, og i mange tilfeller
også lavere enn for to år tilbake. Etter Riksrevisjonens vurdering
kan det virke som resultatmålene settes utfra hva etaten er sikker på
å oppnå, og konsekvensen av dette kan bli at målene blir mindre
ambisiøse over tid.
Undersøkelsen viser at resultatmålet for avdekking
av alvorlige overtredelser var omtrent uforandret fra 2011 til 2012,
og det ble nedjustert for 2013 etter at antallet avdekkede alvorlige
overtredelser gikk ned i både 2011 og 2012. Antallet avdekkede alvorlige
overtredelser er gått opp igjen i 2013. Resultatmålet for 2014 er
imidlertid fortsatt satt lavere enn resultatene for perioden 2010–2013.
Finansdepartementet opplyser at det er en kjent problemstilling
at dagens styringsparametere medvirker til kontroller der resultatene
kommer enklest. Departementet mener derfor det er viktig å ha en
hensiktsmessig balanse mellom antallsmål og effektmål for å motvirke
dette.
I Innst. 207 S (2012–2013) understreker helse- og
sosialkomiteen at det er viktig å motarbeide organisert kriminalitet
blant annet ved å medvirke til redusert distribusjon og omsetning
av narkotika. Avdekking av alvorlige overtredelser er viktig i arbeidet mot
organisert kriminalitet. Etter Riksrevisjonens vurdering er en nedjustering
av ambisjonene for avdekking av alvorlige overtredelser ikke et
godt og målrettet tiltak for å bidra til redusert distribusjon og omsetning
av narkotika.
Revisjonen viser videre at arbeidet med å avdekke
alvorlig overtredelser i begrenset grad følges opp i styringsdialogen
mellom Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet. I referatene
fra styringsmøtene mellom Toll- og avgiftsdirektoratet og tollregionene
vektlegges det særlig å opprettholde kontrollnivået, men referatene
omhandler i liten grad avdekking av alvorlige overtredelser.
Departementet forutsetter i tildelingsbrevene
for 2012–2014 at toll- og avgiftsetaten kontinuerlig arbeider med
å utvikle kontrollmetoder for å møte endringer i kriminalitets-
og trafikkbildet. Dette omfatter ifølge departementet også organisert
kriminalitet som en del av det endrede kriminalitets- og trafikkbildet.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det behov for tydeligere føringer
til toll- og avgiftsetaten om at arbeidet for å bekjempe organisert
kriminalitet skal prioriteres høyere.
Antall kontroller av reisende har økt i perioden 2007–2012,
og treffprosenten har i hovedsak holdt seg stabil i samme periode.
Hvis økningen i antall kontroller sammenstilles med økningen i bemanningen
og trafikken i det samme tidsrommet, er kontrollnivået uendret.
Undersøkelsen viser at det er til dels store
regionale variasjoner i både antall og omfang i kontroll av reisende.
Det er en større andel av de reisende som blir kontrollert i Tollregion
Sør- og Vest-Norge enn i Tollregion Oslo og Akershus. Det utføres
videre langt flere kontroller av reisende per årsverk i tollregionene
Nord- og Midt-Norge enn i tollregionene Øst-Norge og Oslo og Akershus.
I 2012 ble det utført 1976 kontroller per årsverk i Tollregion Nord-Norge, mens
det samme år ble utført 571 kontroller per årsverk i Tollregion
Oslo og Akershus. Flere grenseoverganger i Tollregion Nord- og Midt-Norge
har begrensede kontrollfasiliteter som kan gi mindre grundige kontroller.
I tillegg har disse grenseovergangene lav eller ingen fast bemanning
til grensekontroll, og benytter derfor i større grad mobile enheter
til å utføre massekontroller. Slike kontroller er i mindre grad basert
på målrettet objektutvelgelse. Dette gir en betydelig lavere treffprosent
i disse regionene.
Riksrevisjonen ser at regionale forskjeller
vil gi ulikheter i omfang og innretning av kontrollvirksomheten.
Ulike rammebetingelser for en mer målrettet kontroll påvirker etter
Riksrevisjonens vurdering mulighetene for effektiv ressursbruk og
god kvalitet på de kontrollene som gjennomføres.
Stortinget har satt som mål at innsatsen for
å hindre grensepassering av narkotika og valuta skal prioriteres,
og at mengden som beslaglegges, skal opp for alle typer narkotika.
Det meste av narkotikaen på det illegale markedet i Norge er smuglet
inn i landet, og toll- og avgiftsetatens grensekontroll har derfor
en sentral rolle i narkotikabekjempelsen. Antall narkotikabeslag
har økt betydelig i perioden 2007–2013, men det er store variasjoner
i beslaglagt mengde fra år til år. Sett opp mot anslått mengde narkotika
som er i omløp, er det lite som tas i toll- og avgiftsetatens grensekontroll.
Toll- og avgiftsdirektoratet erkjenner at beslag
i forhold til total smuglingsmengde er relativt lavt. Direktoratet
påpeker likevel at beslagsresultatene er gode sett i sammenheng
med befolkningens størrelse, bruksmønstre og at Norge ikke er et
transittland for narkotikasmugling. Etter Riksrevisjonens vurdering
er resultatene neppe tilfredsstillende sett i lys av Innst. 207
S (2012–2013), der helse- og sosialkomiteen uttrykker at den er
tilfreds med at regjeringen vil sikre målrettet arbeid for å avdekke
og begrense organisert narkotikakriminalitet og øke mengden beslaglagt
stoff på det norske markedet.
Hvis inn- og utførsler av valuta og andre betalingsmidler
mistenkes å være forbundet med kriminalitet, skal toll- og avgiftsetaten
anmelde forholdet til politiet. Til tross for forsterket innsats
mot valutasmugling ved å øremerke midler i 2009 og 2010 utgjorde
politianmeldte beslag i 2012 bare i underkant av 9 mill. kroner.
Beløpet er dessuten vesentlig redusert sammenlignet med tilsvarende
beslag de fem forutgående årene. Beløpet er i tillegg svært lite
når Tollvesenet antar at det smugles ut milliardbeløp i kontanter
fra Norge hvert år, jf. Meld. St. 7 (2010–2011).
Beløp over 25 000 kr som føres ut av landet,
må ifølge tollforskriften deklareres for å unngå overtredelsesgebyr.
Undersøkelsen viser at det har vært en økning i antall valutadeklareringer
de siste årene. Toll- og avgiftsdirektoratet mener at det er grunn
til å anta at stabilt kontrollnivå, effektiv sanksjonering (overtredelsesgebyr),
samt økt informasjonsvirksomhet har ført til at flere velger å deklarere
framfor å smugle valuta.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det lite
trolig at valuta som stammer fra kriminell virksomhet vil bli deklarert.
Det er heller ingen indikasjoner på at omfanget av valutasmuglingen
som stammer fra kriminalitet er redusert. Riksrevisjonen mener derfor
at innsatsen må forsterkes ytterligere på dette området.
Toll- og avgiftsetaten er en sentral samarbeidspartner
for politiet i arbeidet med å hindre ulovlig utførsel av blant annet
tyvegods og valuta. Ved overtredelse av valutabestemmelsene kan
enten politiet bøtelegge forholdet, eller toll- og avgiftsetaten
ilegge gebyr. En tollregion opplyser om at det er ulik praksis mellom
de fem politidistriktene regionen grenser til når det gjelder hvilke
tilfeller som skal bøtelegges. Finansdepartementet erkjenner at
en avklaring på dette området er viktig, og viser til Toll- og avgiftsdirektoratets
pågående dialog med Riksadvokatembetet og Politidirektoratet.
Det er viktig at Toll- og avgiftsdirektoratet
og Politidirektoratet avklarer bruk av sanksjoner ved ulovlig inn-
og utførsel av valuta, slik at det uavhengig av geografi sikres
lik bruk av sanksjonsmidler. Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
vil følge opp saken mot Justis- og beredskapsdepartementet dersom
dette blir nødvendig.
Det er om lag 140 grenseoverganger i landet.
Et mindretall av disse har fast bemanning, og ingen av grenseovergangene
har kontinuerlig døgnbemanning i grensekontrollen. Det har blitt
innhentet tall for bemanning og trafikk ved sju grenseoverganger
for tre utvalgte uker (vår, sommer og høst) i 2012. Toll- og avgiftsetaten
legger selv til grunn at forsøk på smugling skjer som en del av
den ordinære trafikken. Trafikken er generelt størst i helger og
ferier. Undersøkelsen viser likevel at ved flere sentrale grenseoverganger
er antall personer på vakt minst når trafikken er størst. Forholdet
mellom bemanning og trafikkstrøm er ikke behandlet i toll- og avgiftsetatens
risikovurderinger, og det har heller ikke vært tema i styringsdialogen
internt i toll- og avgiftsetaten eller med departementet.
Undersøkelsen viser videre at etaten i begrenset grad
har oversikt over trafikkmengden ved flere av de ubemannede grenseovergangene.
Det er også flere grenseoverganger der det ikke er utført kontroller
i perioden 2010–2012. Ved et stort antall ubemannede overganger
utføres det sjelden trafikktellinger. Toll- og avgiftsetaten opplyser
imidlertid at de har dialog med Statens vegvesen og politiet om
trafikkmengden. Det er 47 ubemannede grenseoverganger i Tollregion
Øst- og Midt-Norge. I Tollregion Øst-Norge er det utplassert kameraer
ved fem av de ubemannede grenseovergangene, og dette planlegges
utvidet. Sett i lys av at smugling i økende grad skjer over ubemannende
grenseoverganger, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet,
mener Riksrevisjonen det er uheldig at etaten ikke har skaffet seg
mer systematisk kunnskap om trafikkmengden ved disse overgangene som
grunnlag for sin prioritering av kontrollarbeidet.
Toll- og avgiftsetaten benytter flere virkemidler som
er viktige for god måloppnåelse i grensekontrollen. For enkelte
virkemidler er det potensial for at bedre utnyttelse kan bidra til
en mer effektiv ressursbruk i grensekontrollen.
Ifølge Toll- og avgiftsdirektoratet er riktig
objektutvelgelse den viktigste suksessfaktoren for etaten, og ikt-systemene
er svært sentrale verktøy i arbeidet med å velge ut objekter til
kontroll. Undersøkelsen viser at det er svakheter i etatens ikt-systemer
for effektiv informasjonsutveksling. Utfordringer i etatens utvikling
av sentrale ikt-systemer blir også påpekt i Det Norske Veritas’
gjennomgang av toll- og avgiftsetatens ikt-område fra 2013. Direktoratet
erkjenner at det er et forbedringspotensial i bruk av ikt-støtte
i etatens kontrollutvelgelse. Riksrevisjonen mener det er viktig
at etaten gir økt prioritet til arbeidet med utvikling av ikt-systemer
som kan bidra til bedre objektutvelgelse. Det vil kunne bidra til
en mer målrettet grensekontroll og mer effektiv bruk av etatens
ressurser.
Hensiktsmessige kontrollfasiliteter, som for
eksempel oppstillingsplasser og kontrollhaller, er en forutsetning
for en effektiv kontroll. De siste årene har toll- og avgiftsetaten
satset på å bygge/oppgradere kontrollfasiliteter ved flere grenseoverganger, blant
annet Magnormoen, Junkerdal, Storskog og Ørje. Riksrevisjonen merker
seg likevel at fem av seks tollregioner opplyser at uegnede og manglende
kontrollfasiliteter er en utfordring for kontrollarbeidet. Mangelfulle
kontrollfasiliteter ved flere grenseoverganger gir redusert kvalitet
i den kontrollen som utføres. Etter Riksrevisjonens vurdering vil
en forbedring av kontrollfasilitetene bidra til at de samlede ressursene
benyttes på en mer effektiv måte.
Skanner er et svært effektivt virkemiddel for grensekontrollen.
Toll- og avgiftsetaten anser skannere sammen med mindre røntgenmaskiner
som den viktigste forbedringen i kontroll- og utvelgelsesmetodene
de siste årene. Skannerne utnyttes på den annen side ikke fullt
ut blant annet på grunn av organisering av turnus, mangler i kompetansen
og begrensninger ved enkelte kontrollfasiliteter. Etter Riksrevisjonens
vurdering forutsetter effektiv utnyttelse av toll- og avgiftsetatens
kontrollressurser at bruken av avansert teknologisk utstyr ses i
sammenheng med øvrige driftsmessige rammebetingelser.
Ifølge Finansdepartementets Prop. 1 S (2009–2010),
jf. Innst. 5 S (2009–2010), er det en utfordring for toll- og avgiftsetaten
å systematisere og følge opp informasjon og tips fra publikum. Undersøkelsen
viser at det har vært en nedgang i antall tips til toll- og avgiftsetaten
fra 1 184 i 1990, til mellom 31 og 49 tips per år i perioden 2007–2012.
Lite markedsføring og mangel på en nettbasert anonym tipsmulighet
kan begrense tips fra publikum som virkemiddel i grensekontrollen.
Hvis etaten ønsker å benytte tips fra publikum på en effektiv måte,
bør etaten etablere relevante kanaler og sørge for at disse er kjent
blant publikum.
Effektiv ressursbruk forutsetter at grensekontrollen
i størst mulig grad er kunnskapsstyrt og basert på risikovurderinger.
Undersøkelsen viser imidlertid at risikovurderingene har varierende
betydning for tollregionene med hensyn til resultatmål, kontrollmetodikk
og bemanning. I referatene fra styringsmøtene mellom direktoratet
og tollregionene er det i tillegg få eksplisitte henvisninger til
de regionale risikovurderingene.
Ifølge Prop. 1 S (2010–2011) Finansdepartementet
skulle toll- og avgiftsetaten forsterke arbeidet med risikovurderinger
og analyse spesielt gjennom opprettelse av egne analyseenheter i
alle tollregionene. Finansdepartementet understreker i sine kommentarer
til rapporten at bekjempelse av organisert kriminalitet ligger til
grunn for stadig sterkere oppmerksomhet på etterretning og analyse,
og for etableringen av analyseenhetene i regionene. Undersøkelsen viser
imidlertid at fire av seks regioner benytter færre ressurser til
analyseenhetene enn opprinnelig forutsatt, og at en region ikke
har ansatte i analyseenheten. Etter Riksrevisjonens vurdering er
det uheldig at satsingen på analyseenhetene ikke er prioritert høyrere
i lys av de signalene som er gitt til Stortinget.
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) Finansdepartementet pekes
det på at den legale og illegale internasjonale handelen er omfattende
og komplisert, og at dette stiller krav til at etaten innehar den
nødvendige kompetansen og disponerer ressursene på en god måte. Direktoratet
har ingen overordnede føringer for kompetanseutvikling i grensekontrollen
i regionene ut over grunnutdanningen ved Tollvesenets kompetansesenter.
I tillegg følger direktoratet i liten grad opp etter- og videreutdanningsbehovene
i styringsdialogen med regionene. Ifølge direktoratet skyldes dette at
dialogen om kompetanse i grensekontrollen skjer samlet mot alle
regioner, og at etter- og videreutdanning stort sett skjer etter
oppståtte behov.
Tollregionenes årsrapporter for 2010–2012 har
få konkrete vurderinger av kompetansebehovene for tjenestemennene
i grensekontrollen. Flere av regionene peker generelt på utfordringer
i planlegging, systematikk og prioritering av kompetanseutvikling
i grensekontrollen. Mangelfull oppmerksomhet fra direktoratets side
om behovet for kompetanseutvikling gir etter Riksrevisjonens mening
risiko for at kontrollarbeidet blir mindre effektivt over tid.
Det er utarbeidet tre interne evalueringer av
enkeltvirkemidler i grensekontrollen, men toll- og avgiftsetaten
har i liten grad fått utarbeidet analyser eller evalueringer som
kan si noe om effekten av etatens arbeid for å nå hovedmålet om
å hindre/motvirke ulovlig inn- og utførsel av varer. Når styringsparameterne
ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å vurdere i hvilken grad toll-
og avgiftsetaten hindrer/motvirker ulovlig inn- og utførsel av varer,
og det heller ikke utarbeides evalueringer og analyser rettet mot
hovedmålet, svekker det styringsgrunnlaget både for departementet
og direktoratet. Riksrevisjonen mener at områdets egenart, risiko
og vesentlighet tilsier at supplerende analyser og evalueringer
rettet mot hovedmålet, ville vært nyttig for en mer målrettet styring
av grensekontrollen.
Hovedmålet for toll- og avgiftsetatens grensekontroll
omfatter både ulovlig inn- og utførsel av varer. Etatens statistikk
skiller ikke antall kontroller i utførsels- og innførselskontroll.
Generelt brukes det lite ressurser på utførselskontroll, med unntak
av valutakontroll som hovedsakelig er utgående. Riksrevisjonen mener
manglende oversikt over ressursfordelingen mellom inn- og utførselskontroll
svekker sporbarheten av etatens prioriteringer innenfor hovedmålet.
Finansdepartementet har i tildelingsbrevene
til Toll- og avgiftsdirektoratet for både 2012 og 2013 bedt om at
det identifiseres styringsparametere for kostnadseffektivitet uten
at direktoratet i mellomtiden har foreslått egnede styringsparametere
for å måle dette. I tildelingsbrevene fra 2011 og 2012 ber departementet
om at direktoratet redegjør for sammenhengen mellom ressursbruk
og resultater i grensekontrollen (produktivitetsutviklingen). Undersøkelsen
viser at dette heller ikke har blitt gjort. Beregninger av kostnadseffektivitet
og produktivitet kan etter Riksrevisjonens mening gi viktig supplerende styringsinformasjon
om kostnadssammenhenger, og i neste omgang gi grunnlag for bedre
ressursutnyttelse i grensekontrollen.
Riksrevisjonen har merket seg at Finansdepartementet
i sine kommentarer til rapporten opplyser at arbeidet med mulige
former for måling av produktivitet nå er påbegynt.
Samlet viser undersøkelsen at Finansdepartementet
og Toll- og avgiftsdirektoratet på flere områder bør sikre seg et
bedre grunnlag for en kunnskapsbasert styring av toll- og avgiftsetatens
grensekontroll. Riksrevisjonen mener at uten slik kunnskap som grunnlag
for etats- og virksomhetsstyringen, svekkes mulighetene for å kunne
sikre god ressursbruk og en tilstrekkelig effektiv kontrollvirksomhet.
Riksrevisjonen anbefaler at:
Finansdepartement
og Toll- og avgiftsdirektoratet legger økt vekt på arbeidet med
å avdekke alvorlige overtredelser for å bekjempe organisert kriminalitet.
Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet
styrker arbeidet med analyser og evalueringer rettet mot effektivitet
og måloppnåelse i grensekontrollen, slik at kunnskapsgrunnlaget
i etats- og virksomhetsstyringen blir bedre.
Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet
vurderer mulighetene for forbedring av kontrollfasiliteter ved flere
av grenseovergangene, slik at de samlede ressursene kan utnyttes
på en mer effektiv måte.
Toll- og avgiftsdirektoratet generelt
vurderer mulighetene for en bedre tilpasning mellom bemanning i
grensekontrollen og faktisk trafikkmengde, og framskaffer mer systematisk
kunnskap om trafikkmengde ved de ubemannede grenseovergangene som
grunnlag for prioritering av kontrollressursene.
Statsråden framhever at Riksrevisjonens undersøkelse
av toll- og avgiftsetatens grensekontroll er oversiktlig og relevant.
Samtidig mener statsråden at rapporten kan gi inntrykk av at etatens
grensekontroll ikke fungerer eller prioriteres, og at dette ikke
gir et dekkende bilde av grensekontrollen. Statsråden understreker
at det generelt alltid vil være rom for forbedringer på store og
komplekse ansvarsområder. Etaten må, basert på risiko og vesentlighet,
fordele og prioritere ressursene mellom alle ansvarsområder og arbeidsoppgaver.
Dette innebærer at etaten ikke kan gjøre en ubegrenset innsats på
noe enkeltområde.
Ifølge statsråden er det behov for en sterkere
og bedre grensekontroll, og det vil bli lagt til rette for dette.
Regjeringen har i denne sammenheng varslet tre tiltak for en mer
helthetlig og effektiv skatte- og avgiftsforvaltning og en sterkere
grensekontroll. Skatteetaten får et helhetlig ansvar for skatter
og avgifter, mens den nye tolletaten skal styrkes og rendyrkes til
å drive grensekontroll og vareførselsadministrasjon ved grensen.
Regjeringen vil også gi toll- og avgiftsetaten begrenset politimyndighet.
Departementet finner Riksrevisjonens merknad om
manglende prioritering av arbeidet med å avdekke alvorlige overtredelser
for å bekjempe økonomisk kriminalitet, unyansert. Etatens avdekking
av alvorlige overtredelser er en meget viktig del av dialogen mellom
departementet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ifølge direktoratet
er alvorlig overtredelser et sentralt tema i dialogen mellom direktoratet
og regionene. Fraværet av omtale i referater fra styringsmøter er
i seg selv ingen indikasjon på at alvorlige overtredelser ikke er
et tema i dialogen mellom direktorat og region, eller i dialogen
mellom departement og direktorat.
Ifølge Finansdepartementet anfører Toll- og
avgiftsdirektoratet at det ikke har vært en lavere prioritering
av avdekking av alvorlige overtredelser, selv om antallet alvorlige
overtredelser er lavere i 2012 og 2011 enn i 2010. Direktoratet
påpeker at andre aktuelle faktorer også er relevante for å forklare
at resultatene varierer, blant annet har det skjedd en endring i
smuglingsmønsteret. For øvrig bemerkes det at det er en økning i
antall alvorlige overtredelser fra 750 i 2012 til 785 i 2013.
Departementet vurderer det som urealistisk å kunne
stanse all smugling av narkotika til Norge. Både i Norge og andre
land varierer mengden som beslaglegges fra stoff til stoff. Departementet
påpeker at etatens beslagsresultater er gode sett i sammenheng med
befolkningens størrelse, bruksmønstre og det forhold at Norge ikke
er et transittland for narkotikasmugling.
Statsråden mener det er behov for å nyansere Riksrevisjonens
anførsel om at etaten i begrenset grad har oversikt over trafikkmengden
ved flere av de ubemannede grenseovergangene. Samtidig mener statsråden
at det er rom for at etaten stadig forbedrer sin innsats på dette
området. Det er riktig at etaten ikke har den fullstendige oversikten
over all trafikk ved alle ubemannede overganger. Dette vurderes
heller ikke som praktisk mulig eller som en fornuftig bruk av ressurser.
Toll- og avgiftsdirektoratet opplyser imidlertid at dette ikke innebærer
at etaten er uten innsikt i trafikkmengden over ubemannede overganger,
og viser i den sammenheng til dialogen med Statens vegvesen og politiet.
Når det gjelder Riksrevisjonens merknad om svakheter
i sentrale virkemidler som ikt, kontroll-fasiliteter, skanner og
kanaler for tips viser statsråden til regjeringens ambisjon om å
styrke den nye tolletatens grensekontroll. Toll- og avgiftsetaten
har fått i oppdrag å utrede og foreslå tiltak for styrking av grensekontrollen.
Etter statsrådens mening er Riksrevisjonens
vurderinger knyttet til at etats- og virksomhetsstyringen på flere
områder ikke sikrer et tilstrekkelig grunnlag for en kunnskapsbasert
styring av toll- og avgiftsetatens grensekontroll, for bastante.
Det foreligger et godt grunnlag for kunnskapsbasert styring gjennom etatens
risikovurderinger, resultater, ressursbruk og produktivitet. Dette
er elementer som sammen med møtevirksomhet og skriftlig rapportering
gir god kunnskap som aktivt og daglig brukes i styring og oppfølging
av etatens grensekontroll. Ifølge statsråden er det imidlertid også
på dette området rom for forbedringer. Det vises i denne forbindelse
til tildelingsbrevet for 2014, der nye tiltak som rapportering på
forklaringsvariabler er varslet. Videre vil regjeringens styrking
av etatens grensekontroll også kunne bidra til å styrke den kunnskapsbaserte
styringen av grensekontrollen.
Riksrevisjonen er enig med departementet i at
det er urealistisk å kunne stoppe all narkotika som kommer inn til
landet. Det er likevel bekymringsfullt at beslagene av narkotika
i grensekontrollen er lave i forhold til anslått mengde narkotika
i omløp.