Jeg viser til Representantforslag 90 S (2013-2014)
fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, Terje
Breivik og Abid Q. Raja om å gi kommunene konkrete virkemidler for
å redusere luftforurensningen og klimautslipp.
Følgende forslag er fremmet:
1. ”Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å gi kommunene hjemler for å regulere
bruk av dieselbiler på hele eller deler av riksveiene i kommunene
i perioder der luftforurensningsverdiene overskrider eller er i
fare for å overskride grenseverdiene angitt i forskrift nr. 9 331 om begrensning av forurensning.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å gi kommunene hjemmel i vegtrafikkloven til å opprette lavutslippssoner.
3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om å gi kommunene myndighet til å innføre lokale miljøavgifter på
oljefyrer”.
Klimautfordringen er en av vår tids største
utfordringer. Partene til FNs klimakonvensjonen (UNFCCC) er enige
om å begrense økningen i den globale middeltemperaturen til under
2 °C sammenliknet med førindustrielt nivå. Ifølge den seneste hovedrapporten
fra FNs klimapanel krever det at verdens samlede utslipp av klimagasser
i 2050 reduseres med 40–70 pst. fra dagens nivå. Innen 2100 må nettoutslippene
være nær null eller under null.
I det lokale klimaarbeidet spiller kommunene
en viktig rolle, og er gitt en rekke oppgaver og virkemidler som
gir mulighet til å påvirke kilder til betydelige utslipp av klimagasser.
Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere,
innkjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og tilrettelegging
for gode levesteder for befolkningen.
I likhet med representantene Elvestuen, Skei Grande,
Breivik og Raja er jeg av den oppfatning at en bærekraftig utvikling
av lokalsamfunn og regioner er avgjørende for at Norge skal kunne bidra
til å løse de globale klimautfordringene og redusere den lokale
luftforurensningen. Jeg er tilsvarende opptatt av å styrke lokaldemokratiet og
gi kommunene konkrete virkemidler til å bidra i dette arbeidet.
Når det gjelder lokal luftforurensning viser
forskning at eksponering for slik luftforurensning utløser og forverrer
sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjerte-karsystemet. Det
er også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning kan
påvirke nervesystemet og sykdommer som diabetes. Helserisikoen knyttet
til lokal luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjonen
av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for
stoffene.
Veitrafikk er hovedkilden til overskridelsene
av grenseverdiene for lokal luftkvalitet. Veitrafikk er også en
av hovedkildene til klimautslipp i Norge i dag. På lengre sikt skal
renere kjøretøy og økt satsing på kollektiv, sykkel og gange, bidra
til å redusere lokal luftforurensning og klimagassutslipp.
De nye utslippskravene til kjøretøy (Euro 6/VI) ser
foreløpig ut til å ha en gunstig effekt på utslippene, spesielt
for tunge kjøretøy. Beregninger fra TØI viser at utslippene av NO2 i Osloområdet med en naturlig utskifting
av kjøretøyene vil synke fra 2015, og at gjeldende grenseverdier
for NO2 vil kunne bli overholdt innen
en tiårsperiode. Det er likevel et faktum at luftkvaliteten i byene
er en utfordring som har helsemessige konsekvenser her og nå. Derfor
er det viktig at det også arbeides med tiltak som kan innføres og
ha effekt på kortere sikt.
Kommunene er forurensningsmyndighet for lokal
luftkvalitet, med hovedansvar for å iverksette tiltak for å bedre
luftkvaliteten og utarbeide tiltaksutredninger. Staten har i tillegg
en viktig rolle i å tilrettelegge for at kommunene har tilstrekkelig
virkemidler til å iverksette effektive tiltak. Staten har bidratt
indirekte ved å gi kommunene anledning til å innføre virkemidler
som køprising, forhøyede bompenger på dager med høy luftforurensning,
miljøfartsgrense, midlertidig trafikkregulerende tiltak ved fare
for overskridelser av grenseverdiene, samt vedta piggdekkgebyr.
Flere kommuner har allerede iverksatt en rekke tiltak, og i Kristiansand
og Trondheim har man innført rushtidsavgift. I Bergen og Oslo har
man innført piggdekkgebyr.
Som det vises til i representantforslaget, har EFTA
Surveilance Authority (ESA) åpnet sak mot Norge for brudd på grenseverdiene
i luftkvalitetsdirektivet. Saken om luftkvalitet i byene er ikke
ny. Direktivet ble innført i 2003, og det har vært en overskridelse
av EUs grenseverdier over mange år. Norge mottok allerede den 2.
november 2011 et brev fra ESA der ESA pekte på at Norge de siste
fem årene hadde rapportert flere overskridelser av grenseverdiene
for lokal luftkvalitet. Den 6. november 2013 mottok Norge et formelt
åpningsbrev for brudd på luftkvalitetsdirektivet. .
Derfor vil Regjeringen nå prioritere å finne
praktiske løsninger og styrke arbeidet med luftkvalitet i byene.
Miljødirektoratet følger nå kommunenes arbeid med tiltaksutredninger
tett, og det er satt frister for når tiltaksutredningene skal leveres.
Miljødirektoratet er i sluttfasen med å utarbeide en veileder for
utarbeidelse av tiltaksutredninger. I tillegg vil vi sørge for god
oppfølging overfor ESA. Derfor har regjeringen nedsatt en tverrdepartemental
arbeidsgruppe. Målet til arbeidsgruppen er å vurdere ”behovet for virkemidler for å nå EUs grenseverdier,
samt vurdere hvilke virkemidler som eventuelt vil være hensiktsmessig
å innføre, herunder effektiviteten av tiltakene og kostnader for
offentlige og private”.
Regjeringen ønsker en løsningsorientert tilnærming
i dette arbeidet. En rekke ulike virkemidler og tiltak vurderes
av arbeidsgruppen, herunder om det bør legges til rette for at kommunene
kan velge å innføre lavutslippssoner og om det bør innføres dieselforbud
på dager med høy luftforurensning, samt spørsmålet om å åpne opp
for å stille miljøkrav til drosjenæringen. Krav om at nye drosjer
benytter lav- eller nullutslippsteknologi når teknologien tilsier dette,
er en del av vår politiske plattform. Jeg er opptatt av å komme
frem til effektive virkemidler for å løse problemene knyttet til
lokal luftkvalitet. Vi er nå i sluttfasen av dette utredningsarbeidet,
og vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte så snart Regjeringen
har fått behandlet den utredningen som nå pågår.
Når det gjelder forslaget om å gi kommunene myndighet
til å innføre lokale miljøavgifter på oljefyrer, vises det til at
det gjennom klimaforliket er enighet om å fase ut fyring med fossil olje
i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg fram mot 2020. Regjeringen
arbeider nå med å utforme et forbud som skal gjelde fra 2020, slik
Stortinget har bedt om. Regjeringen foreslår at man i statsbudsjettet
for 2015 utvider og endrer Enovas tilskuddsordning for enøk-tiltak
i husholdninger. Dette vil gjøre det lettere for husholdningene
å legge om til fornybar energi.
Å gi kommunene myndighet til å innføre lokale miljøavgifter
på oljefyring forutsetter omfattende utredninger. Blant annet må
hjemmelsgrunnlaget vurderes. Jeg mener det viktigste vi kan gjøre
nå er å få på plass det nasjonale forbudet mot fyring med fossil
olje.
Jeg er imidlertid positiv til at kommunene også tar
egne initiativ for å fase ut fyring med fossil olje. Dette kan bidra
til at utfasingen går raskere og gjøre det enklere å gjennomføre
et forbud fra 2020. Kommunale initiativ kan bidra til at vi når både
lokale og nasjonale klimamål. I byområder kan utfasing av oljefyring
også bidra til å forbedre den lokale luftkvaliteten. Jeg har gjerne
dialog med kommunene om aktuelle lokale virkemidler for å fase ut
fyring med fossil olje.