Justis- og beredskapsdepartementet legger frem forslag
til en ny lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven). De foreslåtte
reglene vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis
som vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke
som legitimasjon.
I dag er passet det eneste offentlig utstedte
identitetsdokumentet som tilfredsstiller internasjonale sikkerhetskrav
og godkjennes som dokumentasjon for norsk statsborgerskap i utlandet.
Passets primære funksjon er å være et reise- og identifikasjonsdokument
overfor utenlandske myndigheter, men det må i mange tilfeller brukes
også nasjonalt når det kreves identifikasjon med høy sikkerhet og
tillit. I motsetning til de fleste andre europeiske land, mangler
Norge et nasjonalt identitetsbevis med mer funksjonelt format enn
passet. Økt bruk av sikre identitetsbevis vil bidra til å styrke
den enkeltes vern mot identitetstyveri, og til å forebygge og bekjempe annen
kriminalitet som involverer falsk eller stjålet identitet.
Det er lang tradisjon i Norge for at det offentlige har
tatt ansvar for borgernes fysiske legitimasjon gjennom utstedelse
av pass og førerkort. Lovforslaget legger til rette for at alle
som fyller vilkårene for å få et nasjonalt ID-kort, også skal kunne
få et offentlig utstedt elektronisk identitetsbevis (eID). En eID
utstedt på samme vilkår og basis som det nasjonale ID-kortet vil
gi ID-kontrollen for eID samme høye kvalitet som for de fysiske
identitetsbevisene. En slik offentlig eID-løsning vil være et supplement
til dagens private løsninger, og gi flere mulighet til å få et elektronisk
identitetsbevis. Det gjenstår noe utredning for å sikre at planlagt
løsning blir brukervennlig og kostnadseffektiv før det tas en endelig
beslutning om å realisere eID.
Lovforslaget vil gi norske statsborgere rett
til å få et nasjonalt ID-kort som angir statsborgerskap, og derfor
kan erstatte passet på reiser i EØS-området (reiserett). Av hensyn
til sammenhengen i regelverket foreslås de samme reglene for samtykke
og hindringer for å få nasjonale ID-kort med reiserett som for å
få pass. Norske statsborgere som ikke kan få nasjonalt ID-kort med reiserett,
skal ha rett til å få et nasjonalt ID-kort som ikke angir statsborgerskap.
Dette ID-kortet vil være et rent identitetsbevis. Reglene som foreslås
innebærer ingen plikt til å ha et nasjonalt ID-kort, men vil gi
flest mulig anledning til å bekrefte og beskytte egen identitet
i møte med stadig økende behov for sikker legitimasjon. Intensjonen
er at nasjonalt ID-kort også skal være et tilbud til utenlandske
statsborgere med rettigheter og plikter overfor norske myndigheter. Det
må imidlertid vurderes nærmere hvilke krav som bør stilles blant
annet til godtgjøring av identitet, statsborgerskap og tilknytning
til Norge. Lovforslaget er derfor utformet slik at regler om utenlandske
statsborgeres rett til å få nasjonalt ID-kort kan gis i forskrift.
Samme saksbehandlingssystem, kompetanse, personell
og kontrollrutiner vil bli benyttet for utstedelse av pass og nasjonale
ID-kort. Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme sikkerhetsnivå
som passet. På grunn av den nære tekniske og organisatoriske sammenhengen
mellom det nasjonale ID-kortet og passet, foreslås ansvaret for
utstedelsen lagt til samme etat (politiet). Det kan gis forskrift
om at nasjonale ID-kort også kan fås ved norske utenriksstasjoner, etter
en nærmere vurdering av behovet og de økonomiske og administrative
konsekvensene av et slikt tilbud.
Lovforslaget har i likhet med passloven regler om
at biometriske personopplysninger i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk
kan innhentes og lagres i det nasjonale ID-kortet. Dermed kan biometri
fra den som fremviser kortet sammenlignes med biometrien som ligger
i kortet. Det foreslås også regler om etablering av et eget nasjonalt
ID-kortregister med ansiktsfoto og andre opplysninger som er nødvendige
for forvaltning av registeret og utstedelsen av nasjonalt ID-kort, på
linje med ordningen for passregisteret.
Etter lovforslaget skal regler om gyldighetstid og
gebyr fastsettes i forskrift.
Nasjonale ID-kort skal etter planen kunne utstedes
fra 2017.
Anskaffelsen av nye produkter og tjenester for pass
og ID-kort gjennomføres som en del av IDeALT-programmet. Samlet
er utgiftene til dette anslått til 264 mill. kroner, fordelt over
perioden 2014–2016. I tillegg kommer merutgifter til årlig drift
når investeringene er gjennomført. Det er gitt ekstra bevilgning
til gjennomføring av tiltaket i 2014 og 2015 over Justis- og beredskapsdepartementets
budsjett. Bevilgningsbehovet for 2016 vil bli vurdert i forbindelse
med regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2016.
Det legges opp til at de årlige faste og variable kostnadene
for nasjonalt ID-kort med tilknyttet eID skal finansieres gjennom
et gebyr som belastes sluttbruker.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 66 L (2014–2015)
om lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven). Komiteen viser
til at regjeringen fremmer forslag til ny lov om nasjonalt identitetskort,
ID-kortloven. Passet er i dag det eneste offentlige utstedte identitetsdokumentet som
tilfredsstiller internasjonale sikkerhetskrav og godkjennes som
dokument for norsk statsborger i utlandet. Passet brukes primært
som reise- og identifikasjonsdokument overfor utenlandske myndigheter,
men i noen tilfeller også overfor nasjonale myndigheter når det
er krav om identifikasjon med høy sikkerhet og tillit. De fleste
land i Europa har nasjonale identitetsbevis i tillegg til pass. Komiteen viser
til at formålet med loven er å styrke den enkeltes vern mot identitetstyveri
og forebygge og bekjempe annen kriminalitet som involverer falsk
eller stjålet identitet.
Komiteen viser til at lovforslaget
innebærer at alle som oppfyller vilkårene for å få nasjonalt ID-kort,
også skal kunne få utstedt elektronisk identitetsbevis (eID) som
utgis på samme vilkår og basis som det nasjonale ID-kortet. Komiteen viser
til at det fremgår av proposisjonen at det gjenstår noe utredning
knyttet til å sikre at planlagt løsning blir brukervennlig og kostnadseffektiv
før det tas en endelig beslutning om å realisere eID.
Komiteen viser til at lovforslaget
vil gi norske statsborgere rett til å få et nasjonalt ID-kort som angir
statsborgerskap, og derfor kan erstatte passet på reiser i EØS-området. Komiteen viser
til at de samme vilkår for å få pass må være oppfylt for å få ID-kort
med reiserett.
Komiteen viser til at proposisjonen
legger opp til at reglene om utenlandske statsborgeres rett til å
få nasjonalt ID-kort kan gis i forskrift. Det er politiet som skal
utstede nasjonale ID-kort.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven)
§ 1 Rett
til nasjonalt ID-kort
Norske statsborgere som fyller vilkårene i loven, har etter
søknad rett til å få nasjonalt ID-kort med funksjonalitet som gyldig
reisedokument i EØS-området (reiserett).
Norske statsborgere som ikke kan få nasjonalt ID-kort med
reiserett, men fyller lovens øvrige vilkår, har etter søknad rett
til å få nasjonalt ID-kort uten reiserett.
§ 2 Ansvarlig myndighet
Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av nasjonalt
ID-kort (ID-kortmyndighet).
§ 3 Søknad om nasjonalt ID-kort
Søknad om nasjonalt ID-kort fremmes ved personlig oppmøte
med mindre særlige grunner vanskeliggjør fremmøte.
Søker plikter å godtgjøre sin identitet og statsborgerskap,
blant annet ved å avgi opplysninger og fremlegge dokumenter som
ID-kortmyndigheten anser nødvendige. Det kan innhentes biometrisk
personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk til bruk
for senere kontroll av kortinnehaverens identitet.
Tidligere nasjonalt ID-kort skal innleveres for makulering
før nytt utleveres.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om søknaden, godtgjøring
av identitet og statsborgerskap og innhenting av biometrisk personinformasjon.
§ 4 Mindreårige og personer
uten rettslig handleevne
For utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige
under 18 år og personer uten rettslig handleevne kreves samtykke
fra verge. Har foreldrene felles foreldreansvar for den mindreårige,
må begge samtykke, med mindre barneloven gir adgang for en av foreldrene
til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. Når
barneverntjenesten har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-8
eller § 4-12, skal samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.
Samtykke fra verge kreves også for utstedelse av nasjonalt
ID-kort uten reiserett til mindreårige under 13 år. Har foreldrene
felles foreldreansvar, må begge samtykke.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan i særlige tilfeller
utstedes til person som nevnt i første ledd uten samtykke dersom
det er åpenbart ubetenkelig.
§ 5 Hindringer for å få nasjonalt
ID-kort med reiserett
Nasjonalt ID-kort med reiserett skal ikke utstedes
a) når søkeren er etterlyst med henblikk på pågripelse,
er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket
i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14
b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11 eller
konkursloven § 102
c) når det foreligger lovhjemlet beslutning av offentlig
myndighet som innebærer at utreise vil være ulovlig.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan nektes utstedt når
søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av
a) dom, kjennelse eller annen lovhjemlet beslutning av
offentlig myndighet som pålegger frihetsberøvelse
b) innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 34,
39, 45, 46, 48, 52 og 62 (jf. psykisk helsevernloven § 5-3), straffegjennomføringsloven § 43
eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd.
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan også nektes utstedt
når
a) det foreligger vedtak om passnektelse eller
tilbakekall av pass etter passloven § 5 tredje ledd, jf. § 7 første
ledd bokstav b
b) omstendighetene gir skjellig grunn til å tro at formålet
med reisen er ulovlig virksomhet
c) søkeren tidligere har forfalsket eller brukt falskt nasjonalt
ID-kort med reiserett, rettsstridig har overlatt kortet til tredjemann
eller på annen måte har misbrukt det.
Nasjonalt ID-kort med reiserett må ikke nektes uten at
tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas
i betraktning hvilken betydning kortet vil ha for søkeren. Etter
annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse
av den lovhjemlede forpliktelsen.
§ 6 Innholdet i nasjonalt ID-kort
Nasjonalt ID-kort skal bare inneholde opplysninger som
er nødvendige for å kontrollere kortets ekthet og bekrefte innehaverens
identitet. Biometriske personopplysninger innhentet etter § 3 annet
ledd lagres i det nasjonale ID-kortet på en slik måte at hensynet til
informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt.
Utfylling av personopplysninger i de enkelte nasjonale
ID-kortene skal gjøres i Norge.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om innholdet i
nasjonalt ID-kort, blant annet om hvordan biometriske personopplysninger
kan lagres og hvilke opplysninger som skal fremgå på kortet.
§ 7 Oppbevaring og tap
Det nasjonale ID-kortet skal oppbevares på betryggende
måte. Kortinnehaver skal straks skriftlig eller ved personlig oppmøte
melde tap av kortet til ID-kortmyndigheten.
Kort som er meldt tapt kan ikke tas i bruk på nytt.
§ 8 Tilbakekall, innlevering
og beslag
Nasjonalt ID-kort med reiserett kan tilbakekalles når
a) det foreligger hindring som nevnt i § 5
b) kortet er utstedt med, eller på bakgrunn av, informasjon
som ikke var, eller lenger er, riktig
c) kortets utseende eller innhold er endret
d) kortet er skadet eller slitt eller av andre årsaker ikke
er tjenlig som identitetsbevis
e) kortet finnes i uvedkommendes besittelse.
Første ledd bokstavene b, c, d og e gjelder for alle nasjonale
ID-kort.
Når det er fattet vedtak om tilbakekall av nasjonalt ID-kort
etter første ledd, skal kortet innleveres. Når kortet ikke innleveres
frivillig, kan politiet ta det fra besitteren.
Politiet kan ta beslag i nasjonalt ID-kort med reiserett
som forevises ved grensekontroll i inntil 3 uker når vilkårene etter
første ledd antas oppfylt. Kortet skal tilbakeleveres hvis ID-kortmyndigheten
ikke har fattet vedtak om tilbakekall innen 3 uker. Straffeprosessloven
§ 208 gjelder tilsvarende.
§ 9 Nasjonalt ID-kortregister
Det skal opprettes et nasjonalt ID-kortregister. Registeret
kan kobles mot passregisteret.
Nasjonalt ID-kortregister kan inneholde opplysninger som
er nødvendige for forvaltning av registeret og utstedelse av nasjonalt
ID-kort, blant annet søkers navn, signatur, fødselsnummer, ansiktsfoto, høyde,
øyenfarge, hårfarge, serienummer eller annen entydig referanse for
tilknyttet eID, og opplysninger om tap og tilbakekall av kortet.
Ved endring av navn eller andre opplysninger, og ved utstedelse
av nytt nasjonalt ID-kort, kan tidligere data beholdes i registeret.
Kongen gir forskrift med nærmere regler om
a) hvilke opplysninger som kan registreres
b) hvem som er behandlingsansvarlig
c) innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger.
§ 10 Tilgang (rett til direkte
søk)
ID-kortmyndigheten, Politidirektoratet, Kripos og ansatte
i politiet som utfører grensekontroll kan gis tilgang til opplysninger
i nasjonalt ID-kortregister, eller opplysningene kan på annen måte
gjøres tilgjengelig for dem når det er tjenestemessig behov for opplysningene
til utstedelse av nasjonalt ID-kort eller utførelse av grensekontroll.
§ 11 Utlevering av opplysninger
Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres
når det er nødvendig for å kontrollere identiteten til innehavere
av nasjonalt ID-kort eller kortets ekthet.
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved
direkte søk som går ut på treff eller ikke-treff.
§ 12 Utlevering av opplysninger
til andre formål
Opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister kan utleveres
til politiet til bruk
a) i arbeid med å finne savnet person eller med
å identifisere en død person eller en person som det hører under
politiets oppgaver å hjelpe
b) i arbeid med å identifisere en person som kan innbringes
eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest
c) ved forebygging eller etterforskning av en handling som
etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder
d) i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten
til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet
e) ved kontroll av opplysninger som skal føres inn i det
sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner
f) når den opplysningene gjelder har gitt et uttrykkelig
samtykke som er basert på frivillighet og informasjon
g) for utførelse av oppgaver etter passloven.
Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved
direkte søk.
Opplysninger som er hentet fra nasjonalt ID-kortregister
etter denne bestemmelsen, skal ikke lagres ut over det som er nødvendig
for å oppfylle formålet med behandlingen av opplysningen eller dokumentere
behandlingen av den saken som opplysningene er innhentet for.
Til oppgaver nevnt i første ledd kan opplysninger fra nasjonalt
ID-kortregister utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter
og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig. Utleveringen
skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker. Første og
annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til å utlevere
opplysninger på annet grunnlag.
§ 13 Klage
Avgjørelser om å nekte eller tilbakekalle nasjonalt ID-kort,
og om innsyn, retting, sperring og sletting etter denne loven, kan
påklages til Politidirektoratet.
§ 14 Forskrifter
Kongen gir forskrifter med nærmere regler om
a) gyldighetstiden for nasjonalt ID-kort, blant
annet om begrenset eller forlenget gyldighetstid
b) fastsetting og betaling av gebyr for søknad om nasjonalt
ID-kort.
Kongen kan gi forskrifter med nærmere regler om
a) tildeling og bruk av tilknyttet eID ved utstedelse av
nasjonalt ID-kort, blant annet om aldersgrenser, gyldighet, sertifikatutsteder,
sikkerhetsnivå, tilbakekall og klage
b) utenlandske statsborgeres rett til å få nasjonalt ID-kort,
blant annet om særlige vilkår om tilknytning til Norge
c) hvem som kan få utlevert opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister
d) gjennomføring av loven, blant annet om søknads- og klagesaksbehandling
e) adgang til å få nasjonalt ID-kort ved norsk fagutenriksstasjon
f) adgang til å få midlertidig ID-dokument ved tap av nasjonalt
ID-kort med reiserett.
§ 15 Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler
Norge er bundet av.
§ 16 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette
i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 17 Endring i andre lover
I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 8 fjerde
ledd lyde:
Bare passmyndigheten, ID-kortmyndigheten, Kripos
og norsk grensekontrollmyndighet skal ha tilgang til passregisteret
med mindre annet er bestemt i lov eller i forskrift i medhold av
lov.
Oslo, i justiskomiteen, den 28. april 2015
Hadia Tajik | Kjell Ingolf Ropstad |
leder | ordfører |