Klima- og miljødepartementet foreslår i denne proposisjonen
endringer i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og
vassdrag (motorferdselloven).
Forslagene gjelder innføring av adgang til å etablere
snøscooterløyper for fornøyelseskjøring.
Departementet foreslår at det inntas en ny bestemmelse
i motorferdselloven som gir hjemmel for å gi kommunene myndighet
til å fastsette snøscooterløyper. Lovbestemmelsen inneholder de
viktigste vilkårene for fastsetting av slike løyper. I tillegg gis
hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om løypene og
kommunens saksbehandling.
Departementet foreslår også at det gjøres enkelte andre
endringer i motorferdselloven som følge av den nye bestemmelsen,
herunder endringer i reglene om tilsyn og sanksjoner.
Departementet foreslår i proposisjonen også
endringer i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende
m.m. i statsallmenningane (fjellova) for å gi fjellstyrene adgang
til å forby eller begrense motorferdsel i statsallmenninger. Departementet
har utarbeidet utkast til forskriftsbestemmelser om kommunens fastsetting av
snøscooterløyper. Departementet foreslår at bestemmelsene tas inn
i eksisterende forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og på islagte vassdrag. Utkast til forskriftsbestemmelser
er tatt inn som vedlegg til proposisjonen.
Departementet viser til at utgangspunktet er
at all motorisert ferdsel i utmark er forbudt, på både bar og snødekt
mark, jf. § 3 i motorferdselloven. Med motorferdsel menes bruk av
kjøretøy, båt eller andre flytende eller svevende fartøyer drevet
med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy (motorferdselloven
§ 2). Loven gjelder uavhengig av energikilde, hvilket bl.a. innebærer
at kjøretøyer drevet med elektriske motorer omfattes av loven.
Lovens formål er «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn
å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne
om naturmiljøet og fremme trivselen». Det vises i proposisjonen til
at reguleringen av motorisert ferdsel i utmark er å begrense ferdselen
til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi, og
derved å begrense unødvendig kjøring og fornøyelseskjøring. Regelverket
skal samtidig sikre at den kjøring som er tillatt, skjer til minst
mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.
Motorferdselloven med tilhørende forskrifter gjør
flere unntak fra dette forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak
til nyttekjøring.
Bruk av motorkjøretøyer, herunder snøscootere (beltemotorsykler),
i utmark og på islagte vassdrag kan bare skje i samsvar med forskrift
gitt av departementet, jf. motorferdselloven § 4a.
Motorferdselloven og forskriften åpner ikke
for fornøyelseskjøring, med unntak av en helt egen ordning som gjelder
for Nord-Troms og Finnmark. Etter lovens § 5 kan Fylkesmannen etter forslag
fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av snøscooter
på vinterføre langs særskilte løyper i Finnmark og i kommunene Kvænangen,
Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Nord-Troms.
Forskriften § 4 fastsetter i tråd med dette at snøscooter kan brukes
i løyper utlagt av Fylkesmannen etter denne bestemmelsen.
Departementet foreslår at det innføres en hjemmel
i motorferdselloven § 4a for departementet til å gi kommunestyret
myndighet til å fastsette snøscooterløyper. Forslaget til lovbestemmelse inneholder
de viktigste rammene for slike løyper og for kommunens prosess:
hvor løypene kan legges, hvilke hensyn kommunene skal ta når løypene
anlegges og hvilke utrednings- og kartleggingskrav som gjelder.
Bestemmelsen gir også adgang for departementet
til å gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling.
Dette omfatter både nærmere regler om hvilke krav som gjelder for løypene
og om prosessen kommunen skal følge når løypene etableres. Lovbestemmelsen
fastsetter videre at departementet i forskriften kan gi regler om
klage på kommunens vedtak om fastsetting av snøscooterløyper.
Departementet har utarbeidet et utkast til forskriftsbestemmelse
med mer detaljerte regler for løypene og kommunenes saksbehandling.
Forskriftsbestemmelsen foreslås tatt inn som ny § 4a i forskrift
15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på
islagte vassdrag. Departementet foreslår også enkelte andre endringer
i denne forskriften som følge av lovforslaget. Forslaget til endringer
i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark
og på islagte vassdrag samt merknader til de enkelte bestemmelsene
i forskriftsutkastet § 4a er tatt inn som vedlegg til proposisjonen.
Forslaget om endring i motorferdselloven gir hjemmel
for å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter (beltemotorsykler). Bestemmelsen
hjemler ikke fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy, som ATV
med påsatte belter eller snørekjøring etter tråkkemaskiner (catskiing).
Departementet viser til at adgangen til bruk
av motoriserte fremkomstmidler i utmark reguleres av motorferdselloven.
Departementet mener det er prinsipielt viktig å holde fast ved at
eventuelle unntak fra lovens grunnleggende utgangspunkt om at motorferdsel
i utmark er forbudt, skal fremgå av motorferdselloven eller bestemmelser gitt
i medhold av motorferdselloven.
Departementet mener videre det vil være regelteknisk
uheldig om det legges opp til et system hvor plan- og bygningsloven
blir brukt til å fastsette løyper som er forbudt etter annet lovverk.
Departementet foreslår endringer som tydeliggjør
at det er motorferdselloven som er hjemmelsgrunnlaget for vedtak
om snøscooterløyper. Det foreslås videre at regelverket forenkles
ved at saksbehandlingsreglene som kommunen skal følge, fremgår av
motorferdselregelverket, i all hovedsak i forskriftsbestemmelsen
som departementet foreslår inntas i forskrift for bruk av motorkjøretøyer
i utmark og på islagte vassdrag. Det er tydeliggjort at kommunen
skal treffe et vedtak etter motorferdselloven, ikke et planvedtak
etter plan- og bygningsloven. Kommunens saksbehandling skal i utgangspunktet
følge de alminnelige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven
kapittel VII om forskrifter. Fordi snøscooterløyper innebærer arealdisponering som
berører et bredt spekter av til dels motstridende interesser, foreslår
departementet imidlertid at plan- og bygningslovens bestemmelser om
høring i § 11-14 og kunngjøring i § 12-12 fjerde og femte ledd gis
tilsvarende anvendelse for kommunens saksbehandling. Disse bestemmelsene
utfyller de prosessuelle kravene i forvaltningsloven kapittel VII.
Slik sikrer man at de berørte interessene i så stor grad som mulig
kommer til orde og blir hørt, og at prosessene følger et spor aktørene
er kjent med.
Kommunen skal iht. forslaget om lovendring treffe
et vedtak i form av en lokal forskrift, som består av et kart der
løypene skal vises, samt bestemmelser om bruk av løypene. Hovedregelen
etter forvaltningsloven er at det ikke er klagerett på forskrifter.
Departementet foreslår imidlertid en særskilt klageregel på kommunens vedtak
der blant annet offentlige myndigheter og organisasjoner gis klagerett.
Lovforslagets bestemmelse om at snøscooterløypene
ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften,
innebærer at konsekvensene for reindriften skal vurderes ved planlegging
av nye løyper. Generelt vil løyper som vil virke inn på reindriftens
særverdiområder og minimumsområder anses for å være til vesentlig
skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttlei,
brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder
i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter
er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal
spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder for reindrift
ved etablering av løyper. Gjennom fleksibilitet vil det kunne være
mulig å finne løsninger som er akseptable for begge parter, for
eksempel ved at løyper stenges i perioder området er brukt av rein,
eventuelt kombinert med alternative traseer for denne perioden.
Departementet foreslår for øvrig at snøscooterløyper
skal være stengt om våren etter 5. mai og at Fylkesmannen vil ha
mulighet til å stenge løypene i andre tidsrom når det anses nødvendig for
å ivareta bl.a. reindriftsinteresser. Forslag til forskriftsendringer
er inntatt i vedlegg til proposisjonen.
Etter departementets syn er ulovlig kjøring
en av de største utfordringene ved bruk av snøscooter i utmark,
både mht. virkninger for friluftsliv og naturmangfold og ikke minst
ut fra hensynet til sikkerhet, herunder faren for å utløse skred
mv. Departementet mener det er viktig med tilstrekkelig oppsyn og
kontroll for å få bukt med ulovlig snøscooterkjøring. For å få til
dette mener departementet at kravene til oppsyn og kontroll må styrkes
i loven. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn
en tilsynshjemmel for Statens naturoppsyn i motorferdselloven og at
det innføres en bestemmelse om overtredelsesgebyr.
Det foreslås ikke innføring av adgang til å idømme
fengselsstraff. Behov for heving av strafferammen vil vurderes i
forbindelse med evaluering av regelverket. Ved gjentatte eller særlig
alvorlige overtredelser vil inndragning av kjøretøy etter straffeloven
§ 35 være en aktuell reaksjon.
Det foreslås en ny regel om overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr
skal kunne ilegges av Statens naturoppsyn. I og med at det i stor
grad er Statens naturoppsyn som fører kontroll med motorisert ferdsel
i utmark, mener departementet at naturoppsynet bør få myndighet
til å utstede overtredelsesgebyr ved ulovlig kjøring.
Det foreslås at overtredelsesgebyrets størrelse fastsettes
med standardsatser i forskrift. Gebyrets størrelse kan da tilpasses
overtredelsens grovhet, for eksempel hvor langt unna fastsatt løype
kjøring finner sted, om kjøring finner sted i verneområde mv. Ved
utforming av satsene bør man se hen til satsene i forskrift om forenklet forelegg
i vegtrafikksaker for veiledning.
Grunneier eller bruker (typisk forpakter eller fester)
har som hovedregel rett til å forby eller begrense motorferdsel
over egen eiendom ut fra prinsippet om grunneiers råderett over
egen eiendom, med mindre det foreligger en særlig bruksrett på bakgrunn
av hevd eller annet. Grunneier vil heller ikke kunne hindre redningstjeneste,
politimyndighetens motorferdsel og lignende.
Motorferdselloven § 10 fastslår i tråd med dette at
loven ikke innskrenker den adgang grunneier og bruker har etter
gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på
sin eiendom.
Departementet viser til at kommunen ikke kan treffe
vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneieren har samtykket,
og at dette nedfelles i forskriften. Når det gjelder forslaget fra
Norske Reinsdriftsamers Landsforbund (NRL) går departementet ikke
inn for dette. Når det gjelder vegeiers rettigheter, går ikke departementet
inn for å lov- eller forskriftsfastsette dette, jf. forslaget fra
Statens vegvesen, men departementet forutsetter at kommunen har
tidlig og god dialog med vegeier og at kryssing av veg eller kjøring
langs veg skjer i samråd med vegeier.
Det foreslås endringer i fjellova for å gi fjellstyrene
adgang til å forby eller begrense motorferdsel i statsallmenninger.
Det foreslås at fjellstyrenes kompetanse skal gjelde all motorferdsel
i statsallmenninger, ikke bare tillatelse til snøscooterløyper og
bruk av snøscooter.
Dette ligger i dag til Statskog SF som grunneier, men
departementet mener det er naturlig at fjellstyrene, som er oppnevnt
av kommunestyrene, har denne retten. Løsningen har sammenheng med
de oppgavene fjellstyrene har og gir større lokal styring med motorferdselen.
Regelen om fjellstyrets myndighet foreslås tatt inn i et nytt tredje
ledd i fjellova § 12.
Snøscooterløyper skal ikke legges i verneområder,
foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Forbudet
mot løyper i verneområder innebærer at det ikke kan etableres nye løyper
i et eksisterende verneområde. Bestemmelsen er ikke til hinder for
at allerede eksisterende løyper i eksisterende verneområder i Nord-Troms
og Finnmark kan videreføres, slik de fremgår av verneforskriftene,
innenfor det foreslåtte regelverket. Forbudet er heller ikke til hinder
for at man i en prosess om et nytt verneområde etter en konkret
vurdering lar allerede eksisterende løyper i området bestå, forutsatt
at løypa ble etablert før oppstart av verneprosessen ble kunngjort
etter naturmangfoldloven § 42. Dette må avgjøres konkret i den enkelte
verneprosess.
Med verneområder siktes først og fremst til
områder som er vernet etter naturmangfoldloven. Forbudet vil imidlertid
også omfatte områder som er fredet etter kulturminneloven §§ 19
og 20. Snøscooterløyper vil videre være forbudt i Oslomarka, det
vil si området som omfattes av lov om naturområder i Oslo og nærliggende
områder (markaloven), jf. markaloven § 10 som forbyr all motorferdsel
i markas utmark med mindre noe annet fremgår av markaloven eller forskrifter
til markaloven.
Snøscooterløypene skal ikke utgjøre synlige, permanente
spor i barmarkssesongen. Med terrenginngrep menes blant annet planering
og opparbeiding av terreng, herunder fjerning av store steiner.
Kvisting eller felling av enkelttrær regnes ikke som terrenginngrep.
Klopper eller enkle bruer kan etableres der dette er nødvendig av
sikkerhetsmessige hensyn. Bruer vil etter forholdene kunne regnes
som tiltak etter plan- og bygningsloven, plan- og bygningslovens
regler om søknad mv. gjelder da for disse.
Kommunen skal før forslag om løyper sendes på høring,
ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges,
og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder
i kommunen, jf. tredje ledd femte punktum. Kommunen vil således
ha et godt grunnlag for å unngå løyper i slike områder. Kommunen
bør også søke å holde store, sammenhengende vinterfriluftsområder
frie for snøscooterløyper.
Miljødirektoratet vil utarbeide veiledningsmateriale
med føringer og anbefalinger for hvordan støy skal behandles i planleggingen
av snøscooterløyper.
Kommunen skal utrede virkningene løypene vil ha
for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet. Med influensområde
menes området som blir påvirket av etablering av snøscooterløyper, for
eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er altså ikke
bare virkningene på friluftsliv og naturmangfold i selve snøscooterløypene
som i denne sammenhengen er relevant, men også virkninger for områdene
utenfor løypene som berøres.
Kommunen skal videre foreta en kartlegging og verdsetting
av friluftslivsområdene der løypene planlegges.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at i utgangspunktet
er all motorisert ferdsel i utmark forbudt, men at motorferdselloven
med tilhørende forskrifter gjør flere unntak fra dette forbudet.
Komiteen merker seg at regjeringens
forslag viderefører dette formålet. Unntakene i dag knytter seg
i all hovedsak til nyttekjøring, med unntak av en helt egen ordning
som gjelder for Nord-Troms og Finnmark som har skuterløyper for
fornøyelseskjøring. Lovens formål er:
«… ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere
motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet
og fremme trivselen.»
Det fremgår av lovens forarbeider at utgangspunktet
for reguleringen av motorisert ferdsel i utmark er å søke å begrense
ferdselen til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi.
Samtidig skal regelverket sikre at den kjøring som er tillatt, skjer
til minst mulig skade og ulempe for natur, miljø og friluftsliv.
Komiteen viser til
at fra 2000 til 2014 har det vært et forsøk i medhold av forsøksloven
med utvidet lokal forvaltning av motorferdsel i kommunene Sirdal,
Vinje, Stor-Elvdal, Lom, Røros, Hattfjelldal og Fauske. Gjennom
ordningen kunne forsøkskommunene blant annet gjennom en planprosess
legge ut snøscootertraseer for fornøyelseskjøring.
Komiteen viser videre til at
vinteren 2013–2014 iverksatte regjeringen et forsøk der 104 kommuner
ble gitt anledning til å etablere snøscooterløyper i medhold av
lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven).
I brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til kontroll-
og konstitusjonskomiteen (6. februar 2014) heter det:
«Klima- og miljødepartementet opplyser at det ikke
vil være hensiktsmessig å sette i verk et lovarbeid uten at man
samtidig sikrer et bedre kunnskapsgrunnlag, og at forsøket skal
bidra til å belyse hvilke lovendringer som bør foreslås fremmet
for Stortinget.»
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen konkluderte
i en uttalelse 12. juni 2014 med at omfanget av det nye forsøket
lå utenfor de rettslige rammene til forsøksloven, og regjeringen besluttet
19. juni 2014 etter en helhetsvurdering å avvikle forsøket og i
stedet legge til rette for en rask lovprosess.
Komiteen viser videre til at
ved behandling av Innst. 309 S (2013–2014) fra energi- og miljøkomiteen
om representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland
og Ola Elvestuen, ba Stortinget regjeringen om snarest mulig å legge
fram forslag til endring i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag,
som sikrer lokal forvaltning innenfor tydelige nasjonale retningslinjer
som inntas i loven (anmodningsvedtak nr. 549 (2013–2014)).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at regjeringens
forslag om å åpne for en generell adgang til fornøyelseskjøring
med snøscooter ikke er i tråd med lovens formål, som er «å regulere
motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet
og fremme trivselen». Flertallet mener det er en
stor utfordring for bruken av norsk natur til friluftsliv og tradisjonell
naturopplevelse å tillate fornøyelseskjøring med snøscooter i utmark.
Flertallet mener at med regjeringens
forslag vil snøscootertrafikken øke betraktelig. Dette viser erfaringer
fra forsøkskommunene og forskning – bl.a. fra NINA og Vista Analyse,
som konkluderer med at det er en stor konflikt mellom økt snøscootertrafikk
og hensynet til friluftsliv, natur og miljø.
Flertallet vil understreke at
mye av nyttekjøringen som finner sted med snøscooter er både hensiktsmessig
og nødvendig, og at de fleste snøscooterbrukere følger loven. Det
er likevel overveiende sannsynlig at økt trafikk og økt antall snøscootere
vil bidra til at den ulovlige kjøringen tiltar.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at det i over 14 år har vært
forsøk med lokal forvaltning av motorferdsel i ni kommuner. Forsøkskommunene
har vært gitt mulighet til å etablere snøscooterløyper i fastlagte
traseer for fritidskjøring.
Disse medlemmer vil påpeke at
det er sjelden man får prøvd ut en lovendring så grundig i praksis
som man har fått gjort i dette tilfellet. Evalueringen av forsøket
viser i all hovedsak positive erfaringer. Vinteren 2013–2014 ble
forsøket utvidet til å gjelde 104 kommuner som ønsket lokal forvaltning.
I juni 2014 besluttet regjeringen å avslutte forsøket og i stedet
legge til rette for en rask lovgivningsprosess, som gir mulighet for
en varig ordning hvor lokaldemokratiet får beslutningsmyndighet
når det gjelder etablering av løyper for snøscooter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at lovforslaget på en god måte ivaretar ønsket om lokalt sjølstyre
på dette området, og setter de nasjonale rammer rundt lokaldemokratiets
myndighetsutøvelse som er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke noen form for utvidelse
av adgangen til motorferdsel i naturen. Disse medlemmer viser
til at en utvidelse av adgangen til nyttekjøring og næringskjøring
også vil bidra til flere snøscootere og mer trafikk, med negative konsekvenser
for dyreliv og friluftsliv. Økt trafikk og flere kjøretøyer kan
også bidra til mer ulovlig kjøring.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at et viktig fellesgode
i Norge er å få oppleve naturen mest mulig fri for forstyrrelser
og støy. Et stort flertall av befolkningen ønsker ikke mer motorferdsel
i utmark.
Disse medlemmer mener dagens
lov ivaretar hensynet til naturen og friluftslivet, og går imot endringene
som foreslås fordi de vil bidra til økt motorferdsel. Disse
medlemmer mener dessuten at ulovlig motorferdsel i utmark
allerede er en utfordring som må bekjempes, og er bekymret for at
problemet vil øke i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er uenig
i at forsøkene med scooterløyper i hovedsak viser positive erfaringer.
Erfaringer fra bl.a. politi og SNO viser at ulovlig kjøring skjer
i stort omfang i forsøksområdene, med betydelige utslag på ulykkesstatistikken
og økt press på naturmangfold og tradisjonelt friluftsliv.
Disse medlemmer mener det er
kritikkverdig at Stortinget ikke får mulighet til å vurdere dette nærmere. Disse
medlemmer viser til Rapport 90 fra NINA som evaluerer et
mindre omfattende forsøk fordelt på syv kommuner over en tre-fireårsperiode.
Denne rapporten konkluderer med at rekreasjonskjøringen førte til
økt støy og trafikkbelastning totalt sett i forsøkskommunene. (Rapportforfatter Margrete Skår i Aftenposten
16. desember 2014).
Disse medlemmer viser til evalueringen
av forsøket med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark
i perioden 2000–2005. Denne konkluderte blant annet med at berørte
allmenne interesser ofte i liten grad deltok i de kommunale planprosessene,
og at velorganiserte snøscooterinteresser hadde særlig stor innflytelse.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne vil videre advare spesielt sterkt
mot å gi adgang til næringsutvikling og turisme som er basert på
bruk av snøscooter.
Disse medlemmer var ikke en del
av flertallet som i Innst. 309 S (2013–2014) ba regjeringen om å
legge fram forslag til endring i lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag. Disse medlemmer mener imidlertid at det
kan være behov for endringer av motorferdselloven – med sikte på
å redusere omfanget av ulovlig kjøring og snøscooterkjøring som
er til skade for natur og friluftsliv.
Disse medlemmer mener det er
oppsiktsvekkende av regjeringen ikke å erkjenne at de foreslåtte
endringene i loven vil medføre et selvforsterkende kommersielt trykk
fra forhandlere og snøscooterbransje, som vil ha en sterk egeninteresse
i at kommunene gir økt adgang til motorferdsel i natur.
Disse medlemmer vil også peke
på at økt adgang til bruk av snøscooter vil kunne følges av krav
om økt adgang til bruk av ATV og andre former for motorisert ferdsel
i naturen også på sommerføre.
Disse medlemmer mener det er
svært vanskelig å spå hvilke langsiktige konsekvenser regjeringens
forslag vil få, og er forbauset over at Høyre i tospann med Fremskrittspartiet foreslår
radikale endringer på sviktende kunnskapsgrunnlag.
Komiteen merker seg
at regjeringen i Prop. 35 L (2014–2015) foreslår begrensninger på
områder der snøscooterløyper skal være tillatt, og fastslår at snøscooterløyper
ikke skal kunne legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller
nasjonale villreinområder. Regjeringens forslag legger også opp
til at man trenger grunneiers tillatelse, og regjeringen foreslår
endringer i fjellova for å gi fjellstyrene adgang til å forby eller
begrense motorferdsel i statsallmenninger.
Komiteen understreker at kommunene
skal legge de forutsetningene og begrensningene som fremgår i dette
lovforslaget til grunn når de behandler slike spørsmål, og at naturmangfoldloven
også gjelder i behandlingen av slike spørsmål.
Komiteen viser videre til at
regjeringen foreslår å gi kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper
for fornøyelseskjøring ved at det inntas en ny bestemmelse i motorferdselloven,
som gir hjemmel for å gi kommunene myndighet til å fastsette snøscooterløyper.
I tillegg gis det hjemmel for departementet til å gi nærmere regler
om løypene og kommunenes saksbehandling, og det gjøres enkelte andre
endringer i motorferdselloven som følge av den nye bestemmelsen.
Komiteen viser til at Norge har
en lang tradisjon for vinterfriluftsliv, og interessen for friluftsliv
er økende. Undersøkelser viser at muligheten til å oppleve stille
natur er blant de viktigste årsakene til nordmenns interesse for
å drive med friluftsaktiviteter. Motorferdselloven ble etablert
for å begrense den motoriserte ferdselens skade på naturen og støy
og ulemper for friluftslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at regjeringen
ikke har utredet konsekvensene av det fremlagte lovforslaget. Proposisjonen
inneholder for eksempel ingen anslag for hvor stor økning i skutertrafikken
og økningen i omfanget av nye løyper kan bli. Det samme gjelder
for beregninger av hvilke konsekvenser forslaget vil få for natur,
friluftsliv, folkehelse eller lokal næringsvirksomhet. Både på disse
områdene og for problemene med ulovlig kjøring kunne man hentet
inn erfaringer fra Nord-Troms og Finnmark, fra forsøkskommunene
de siste ti årene (bare perioden 2001–2005 er evaluert) og fra
Sverige og fra andre land som har liknende regelverk. Det foreligger
heller ikke kvalifiserte vurderinger med hensyn til ulovlig kjøring
og skader som kan følge av en omlegging som den regjeringen foreslår.
Flertallet mener også, selv med
begrensningene som regjeringen foreslår, at forslaget regjeringen
legger opp til sannsynligvis vil bryte med motorferdselloven § 1,
som understreker at lovens formål er å verne om naturmiljøet og fremme
trivselen, slik også Norsk institutt for naturforskning (NINA) skriver
i sin høringsuttalelse. Videre mener flertallet at
forslaget sannsynligvis ikke er i tråd med flere bestemmelser i
naturmangfoldloven kapittel 2, særlig § 8 om kunnskapsgrunnlag,
§ 10 om samlet belastning, og § 11 om at kostnader skal bæres av tiltakshaver.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet mener at lokaldemokratiet er godt egnet
til å ivareta forvaltning av lokale ressurser og foreta avveininger
mellom arealbruk og naturforvaltning. Nærhet mellom de som fatter
beslutninger og de som berøres av dem, styrker folkestyret. I motsetning
til direktorat og statlige etater må lokale folkevalgte stå til
ansvar for de beslutninger som treffes på dette området som på andre områder. Disse
medlemmer er overbevist om at lokaldemokratiet fullt ut
er i stand til å balansere ansvaret for og behovet for en helhetlig forvaltning
– også når det gjelder motorferdsel i utmark.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et land med svært store variasjoner. Disse medlemmer mener
at dette i seg selv tilsier en forvaltning som kan ivareta ulike
behov og hvor lokal kunnskap og tilpasning blir tatt hensyn til.
Disse medlemmer viser til at
departementet foreslår at det innføres en hjemmel i motorferdselloven
§ 4a for å gi kommunestyret myndighet til å fastsette snøscooterløyper
innen kommunen. Forslaget til lovbestemmelse legger de viktigste
rammene rundt etablering av slike løyper og for kommunenes beslutningsprosess.
Det gis klare føringer for hvor løyper kan legges, hvilke hensyn
som skal tas når løypene anlegges og hvilke utrednings- og kartleggingskrav
som gjelder. Disse medlemmer støtter de vilkårene
som foreslås satt for denne prosessen.
Disse medlemmer understreker
at lovendringen i seg selv ikke medfører en liberalisering av muligheten
til å kjøre snøscooter. Det vil være opp til kommunene å avgjøre
hvorvidt det i det hele tatt skal bli tillatt å etablere løyper. Disse medlemmer har
full tillit til at kommunene vil forvalte et slikt regelverk på
en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer viser til at
lovforslaget inneholder en bestemmelse om adgang for departementet
til å gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling.
Dette omfatter både nærmere regler om hvilke krav som gjelder for
løypene, og om prosessen kommunene skal følge når løypene etableres.
Lovbestemmelsen fastsetter videre regler for klage på kommunens vedtak
om fastsetting av snøscooterløyper. Disse medlemmer slutter
seg til regjeringens forslag om slike regler, og mener at det lokale sjølstyret
blir ivaretatt på en balansert måte i lovforslaget. Disse
medlemmer vil understreke at det ikke bør gis skjønnspregede
forbudsregler utover det som framkommer i lovforslaget, da det kan
bidra til å undergrave formålet med lovendringen om lokalt sjølstyre.
Disse medlemmer vil understreke
at innenfor de rammene som settes nasjonalt, vil kommunenes praksis
med etablering av scooterløyper kunne variere. Noen vil bruke muligheten
til å legge seg nært opp til det loven tillater, mens andre sannsynligvis
vil være mer restriktive.
Disse medlemmer viser til at
grunneier ifølge lovforslaget som hovedregel har rett til å forby eller
begrense motorferdsel over egen eiendom. Dette innebærer at prinsippet
om grunneiers råderett over egen eiendom også setter rammer for kommunenes
forvaltning på dette området. Disse medlemmer anser
dette som en riktig begrensning av kommunenes forvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er tvilsomt
at regjeringens forslag i Prop. 35 L (2014–2015) er i tråd med Grunnloven
§ 112 på flere punkter, dels fordi forslaget vil innebære økt støy
og fare for andre brukere av naturen i strid med bestemmelsen om
rett til et miljø som sikrer sunnhet, dels fordi det er sannsynlig
at økt motorferdsel vil redusere naturens produksjonsevne og naturmangfold,
og endelig fordi virkningene av forslaget ikke er utredet i henhold
til § 112 annet ledd. Dette er, etter flertallets syn,
uheldig, da dette er første gang Stortinget behandler en sak som
faller inn under bestemmelsen i § 112 annet ledd, og flertallet mener
det setter en uheldig presedens for kommende saker.
Flertallet viser til svaret fra
klima- og miljøministeren på komiteens brev av 12. februar 2015.
I brevet anmoder komiteen om statsrådens vurdering av Vista Analyses
utredning «samfunnsøkonomiske virkninger av økt fornøyelseskjøring
med snøscooter», og professor Ole Christian Fauchalds juridiske
betenkning avgitt til Norsk Friluftsliv i januar 2015. I sin betenkning
begrunner Fauchald hvorfor han mener at regjeringen i proposisjonen
ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter § 112. I svarbrevet
skriver statsråden blant annet at
«Lovforslaget i seg selv innebærer ikke at det etableres
snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, men at kommunene får adgang
til å vedta slike løyper.» …
«Lovforslaget, inkludert
det vedlagte forskriftsutkastet stiller krav om en omfattende lokal saksbehandlingsprosess
med utvidete krav om høring og kunngjøring mv. som sikrer offentlig informasjon
og medvirkning på lokalt plan før løypene fastsettes. Disse reglene
vil etter mitt syn bidra til å sikre borgernes rett til kunnskap og
medbestemmelse slik at de kan ivareta sine rettigheter etter Grunnlovens
§ 112.»
Flertallet viser til at statsråden
videre skriver at:
«… mer kunnskap hadde vært ønskelig. Det er også
klart at proposisjonen, dersom den hadde blitt utarbeidet under
mindre tidspress kunne inneholdt en noe mer strukturert og utfyllende
vurdering av mulige konsekvenser av forslaget.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, viser til Justisdepartementets lovavdelings svar
til komiteen, datert 14. april 2015, om oppfyllelse av Grunnloven
§ 112. Dette flertallet mener på denne bakgrunn at
det kan stilles spørsmål om utredningsplikten etter § 112 og om
miljøinformasjonsloven er godt nok utredet i forbindelse med utarbeidelse
av lovforslaget og utkast til forskrifter.
Dette flertallet viser til Grunnloven
§ 112 som lyder:
«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen,
og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens
ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning
som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Borgerne
har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene
av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den
rett de har etter foregående ledd.
Statens myndigheter
skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»
Dette flertallet viser til at
klima- og miljøministeren i sitt svarbrev til komiteen datert 3. mars
2013 påpeker at lovforslaget – inkludert det vedlagte forskriftsutkastet
– stiller krav om en omfattende lokal saksbehandlingsprosess med
utvidede krav om høring og kunngjøring mv., som skal sikre offentlig
informasjon og medvirkning på lokalt plan, før løypene kan fastsettes
av kommunen. Videre viser statsråden til at disse reglene etter
hennes syn vil bidra til å sikre borgernes rett til kunnskap og
medbestemmelse, slik at de kan ivareta sine rettigheter etter Grunnloven
§ 112.
Dette flertallet mener at ivaretagelse
av Grunnloven § 112 er det regjeringens og ikke kommunenes plikt
til å utrede etter 2. ledd, og viser til at det i dette lovforslaget
tilsier at det trengs utredninger på et helhetlig og nasjonalt nivå
for å ivareta § 112. Dette flertallet vil påpeke
at i forbindelse med utarbeidelse av forslag til lov om motorferdsel
er det regjeringen som må anses å være «statens myndigheter» etter
Grunnloven § 112.
Dette flertallet har merket seg
at regjeringen i lovforslaget viser til at de oppfyller et anmodningsvedtak
fra Stortinget, og derfor har hatt liten tid til rådighet. Dette
flertallet mener at det å vise til hastverk pga. anmodningsvedtaket
ikke er i tråd med utredningsplikten. I miljøinformasjonsloven fremgår
det av flere bestemmelser, bl.a. § 20, at utredninger av miljøkonsekvenser skal
komme tidlig nok til å sikre en bred deltagelse i prosessen.
Dette flertallet har merket seg
at Justisdepartementets lovavdeling i sin tolkning av Grunnloven
§ 112 viser til bl.a.; sitat:
«Det må kunne legges til grunn at § 112 annet ledd
pålegger det offentlige en viss utredningsplikt i forbindelse lovforslag
som kan ha negative konsekvenser for miljøet.»
«Det
er nær å anta at bestemmelsen (i § 112) stiller visse minstekrav
til på hvilket tidspunkt utredningene av ulike forslag må foreligge.
Hvis prosessen fram mot et inngrep i de verdiene som § 112 skal
verne, består av flere trinn, kan det tenkes at visse konsekvensutredninger
må foreligge på ett stadium, mens andre utredninger må eller kan
vente.»
«Som nevnt ovenfor har lovgiver et overordnet ansvar
for at pliktene etter Grunnloven § 112, annet ledd oppfylles. Blant
annet av hensyn til klarhet, informasjon og likhet bør det primært skje
ved at utredningskravet nedfelles i lovgivningen eller i sentrale
forskrifter gitt i medhold av loven. Så langt en slik regulering
av utredningsplikten utformes på en måte som tilfredsstiller Grunnlovens
§ 112, vil det ikke for kommunene være nødvendig å bygge ytterligere plikter
direkte på grunnlovsbestemmelsen.»
Dette flertallet viser til at
klima- og miljøministeren i sitt svarbrev til energi- og miljøkomiteen,
datert 15. april 2015, nå legger til grunn at det er staten som
har det overordnede ansvaret for at det skjer en utredning av konsekvenser
av lovforslaget, men at de lokale konsekvensene av at det eventuelt
åpnes for snøscooterkjøring er forhold som må utredes av den enkelte
kommune.
Dette flertallet er tilfreds
med at statsråden bekrefter statens overordnede ansvar, men er bekymret
for konsekvensene av det svake kunnskapsgrunnlaget lovforslaget
er utarbeidet på. Samtidig har dette flertallet merket
seg at statsråden skriver at hun mener at gjennom de rammer, samt
utredningskrav, hensynkrav og saksbehandlingskrav som er satt i
lovforslaget og utkastet til forskrift, er det lagt til rette for
at utredningen etter Grunnloven § 112 gjennomføres.
Dette flertallet forventer at
regjeringen legger Grunnloven § 112 og miljøinformasjonsloven til
grunn for en bred kunnskapsinnhenting og utredning av miljøkonsekvensene,
før en ny lov om motorferdsel trer i kraft. Som statsråden selv skriver
i sitt svarbrev til komiteen (datert 3. mars 2015) hadde det vært
ønskelig med mer kunnskap, men at regjeringen var underlagt et tidspress
som ikke gjorde dette mulig.
Dette flertallet vil påpeke at
borgernes rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene
av planlagte og iverksatte inngrep i naturen må ivaretas før kommunene
kan gis hjemmel til å fastsette snøscooterløyper etter nærmere regler
om løyper og kommunenes saksbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet har merket seg at enkelte mener forslaget
i Prop. 35 L (2014–2015) uten konsekvensutredning strider mot Grunnloven
§ 112. Det er vanskelig å se at dette skulle være relevant. Disse
medlemmer vil i den sammenheng vise til at småbåtloven ble
endret i 2013, slik at det ble adgang til å bruke vannskuter minst
400 m fra land. Hverken staten, fylkeskommunene, kommunene eller
miljøorganisasjonene la den gang til grunn at Grunnloven oppstilte
noe krav om konsekvensutredning.
Disse medlemmer vil understreke
at lovforslaget gir kommunene en begrenset adgang til å vedta faste
traseer for bruk av snøscooter til fritidsformål. Det vil være opp
til det enkelte kommunestyre å bestemme hvorvidt – og i tilfelle
i hvilket omfang – slike traseer skal etableres. Det er ingen gitt
i dag å si hvordan det lokale demokratiet vil vurdere en slik begrenset adgang
til fritidskjøring. En konsekvensutredning av loven i seg selv gir
derfor ingen mening. Lovforslaget innebærer i seg selv ikke bestemte «planlagte
(…) inngrep i naturen», jf. Grunnloven § 112 annet ledd. Det er
nettopp dette lovforslaget overlater til lokaldemokratiet å ta stilling
til innenfor klare nasjonale rammer. Konsekvensutredninger av forslag
til eventuelle løyper må derfor skje under kommunenes behandling
av det enkelte løypeforslag.
Disse medlemmer understreker
at lovforslaget innebærer en myndighetsoverføring til kommunene,
og mener at man ikke kan konsekvensutrede en myndighetsoverføring
før myndigheten er utøvd. Disse medlemmer viser til
at Røros, som var en av de sju forsøkskommunene, ikke har benyttet
muligheten til å etablere løyper for fritidskjøring. Dette illustrerer
at i hvilket omfang kommunestyrene vil benytte sin myndighet, ikke
vil være mulig å forutse. Disse medlemmer vil også
bemerke at forsøksprosjektet varte i over ti år og ble løpende evaluert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, er sterkt kritisk til at statsråd Tine Sundtoft
i brevet 12. februar 2015 fremmer endringer i motorferdselloven
for Stortinget uten å utrede de samlede nasjonale konsekvensene.
Flertallet er overrasket over
at statsråden bruker tidspress som unnskyldning for å unnlate å
innhente kunnskap som kunne sikret Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag
i en sak som kan få omfattende og varige konsekvenser.
Komiteens medlemmer fra Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ber
om at en ny sak om endringer i motorferdselloven fra regjeringen
også skal inkludere kvantitative målsettinger for trafikknivå og
omfang av nye løyper på nasjonalt nivå, samt en vurdering av hva
regjeringen mener er akseptable effekter for miljø og friluftsliv,
basert på kunnskapsinnhenting i tråd med § 112. Disse medlemmer mener
en ny sak også bør inkludere en forpliktende plan for tiltak som
iverksettes hvis utviklingen ikke er i tråd med de målsettingene
som fastlegges av Stortinget under behandlingen.
Disse medlemmer mener regjeringen
må komme tilbake til Stortinget med en ny sak der konsekvensene
av det fremlagte forslaget er utredet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
«Prop. 35 L (2014–2015) om endringer i lov om motorferdsel
i utmark og vassdrag mv. sendes tilbake til regjeringen.»
Komiteen viser til
at motorferdselloven ble etablert som følge av behovet for å regulere
ferdselen av hensyn til natur og friluftsliv, og mener dette fortsatt
bør være hovedintensjonen med loven. Komiteen mener
at å unngå unødig skade og ulempe for natur og friluftsliv fortsatt skal
være et hovedprinsipp i loven, og at kjøring først og fremst bør
begrenses til allment aksepterte nytteformål.
Komiteen viser til at ved fastsetting
av snøscooterløyper skal kommunen også ta hensyn til naturmangfold,
bolig- og hytteområder, landskap, planlagte og eksisterende verneområder, villreinområder,
kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og
andre, jf. forslag § 4 a tredje ledd, fjerde punktum.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener regjeringens
forslag må endres slik at muligheten til å oppleve naturområder
uten støy som et viktig nasjonalt fellesgode, ivaretas. I lovproposisjonen
fastslår regjeringen at den store endringen som følger med de nye
reglene, er betydelig økt adgang til snøscooterkjøring. Ved «betydelig
økt adgang» vil det også følge betydelig økt trafikk.
Flertallet viser til at når regjeringen
i høringsbrevet skriver at «økt støy og trafikkbelastning i utmark
er negativt blant annet for friluftsliv og sårbart naturmangfold»,
en konflikt som også påpekes blant annet i høringsuttalelsene fra Miljødirektoratet
og Norsk Institutt for Naturforskning og i rapporten fra Vista Analyse
(2014), understreker dette behovet for en mer restriktiv motorferdsellov
enn det regjeringen legger opp til.
Flertallet mener at forslaget
fra regjeringen må endres av hensyn til natur og friluftsliv, og for
å sikre fortsatt gode muligheter for utmarksbasert næringsutvikling.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti, har merket seg at regjeringen foreslår å gi
kommunene adgang til å etablere egne snøscooterløyper fastsatt av
kommunen gjennom egen hjemmel i lov og forskrifter. Dette
flertallet mener det er viktig at løypene skal fastsettes
i eget kart som vises i kommuneplanens arealdel, og at ved fastsetting
av løypene skal kommunen ta hensyn til støy og andre ulemper for
friluftslivet.
Dette flertallet understreker
at det skal innhentes samtykke fra grunneier før det kan treffes
vedtak om snøscooterløype over en eiendom.
Dette flertallet har merket seg
at kommunen kan treffe vedtak i form av en lokal forskrift, som består
av et kart der løypene skal vises, og at forslag til snøscooterløyper
med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan-
og bygningsloven § 11-14. Videre foreslås det at i kommunens vedtak
skal det fremgå innkomne uttalelser til forslaget og hvordan konsekvensene
av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert.
Dette flertallet mener det er
svært viktig at berørte statlige og regionale organer skal kunne klage
når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional
betydning, og at støy og andre negative virkninger for lokalt friluftsliv også
vil være grunnlag for klage. I tillegg understreker dette
flertallet at interesseorganisasjoner og andre som blir
berørt av snøscooterløyper skal kunne klage på kommunestyrets forslag.
Dette flertallet mener regjeringens
foreslåtte endring i § 4a i for stor grad utfordrer en rekke av
de kvaliteter som omhandler tradisjonelt friluftsliv. Dette
flertallet mener derfor at løypetraseene som hovedregel
skal legges i nærheten av eksisterende veinett, herunder på ubrøyta
snødekt skogsbilvei. Dersom en kommune ønsker å fravike denne hovedregelen,
må dette særlig begrunnes.
Etter komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiets og Kristelig Folkepartis mening kan
en særlig begrunnelse være større distriktskommuner med lav befolkningstetthet, såfremt
begrunnelsen ikke bryter med lovens prinsipper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener videre at ordinære
løyper som ikke er lagt eller begrunnet som nevnt ovenfor, kun skal
omfatte følgende forhold: nyttekjøring som en del av utmarksnæringen,
generell nytte- og næringskjøring, kjøring til og fra egen eller
leid hytte, tilsyn av viltfeller e.l., innhenting og ettersøk av
skadet vilt – da etter nærmere gitt løyve.
Disse medlemmer foreslår:
«Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv., § 4 a tredje ledd,
1. og 2. og nytt 3. og 4. punktum skal lyde:
Løypene skal som hovedregel legges nær eksisterende
veinett, herunder på ubrøyta snødekt skogsbilvei. Slike løyper skal
som hovedregel benyttes til næring og nyttekjøring. Dersom kommunen
fraviker dette, må det særlig begrunnes. Løypene skal ikke legges
i verneområder, foreslåtte verneområder eller villreinområder eller
i de store sammenhengende områdene av nasjonal eller regional betydning for
vinterfriluftsliv. Løypene skal ikke være til skade eller ulempe
for reindriften eller til skade for stedegne arter eller naturtyper,
og de skal ikke kreve terrenginngrep.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener at konsekvensene for naturmangfold,
friluftsliv og folkehelse er for store til at det er forsvarlig
å åpne for en allmenn tilgang til fornøyelseskjøring med snøscooter,
slik regjeringen foreslår. Disse medlemmer viser
til at muligheten til å utøve friluftsliv ute i naturområder uten
støy er et fellesgode, og er noe som er viktig å ivareta.
Disse medlemmer mener det er
viktig å finne en balansert tilnærming mellom lokalt sjølstyre, muligheter
for å bruke snøscooter til næring og turisme, samt hensynet til
å ivareta friluftsliv og tradisjonell naturopplevelse på en god
måte.
Disse medlemmermener
videre at kommunene kan tillate at det opprettes egne avgrensede områder
for bruk av snøscooter i samsvar med motorsportforskriften. Slike
anlegg må ha særskilt tillatelse, og kommunen kan tillate øvelseskjøring
for frivillige organisasjoner og andre som organiserer redningsoppdrag.
Det kan i helt spesielle tilfeller tillates øvelseskjøring i verneområder.
Disse medlemmer viser videre
til at slike avgrensede områder ikke kan legges i verneområder,
foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene
eller de avgrensede områdene skal ikke være til vesentlig skade
eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Før fastsetting
av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv
og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette
friluftslivsområdene der løypene eller de avgrensede områdene planlegges,
og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder
i kommunen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at fritidskjøring med snøscooter
ikke innebærer noe frislipp, blant annet skal løyper ikke legges
i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder.
Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften
eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen
ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Disse
medlemmer vil også peke på at kommunene skal ta hensyn til
naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og
kulturmiljø, samt sikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
kommunene skal vurdere miljø- og trafikksikkerhetshensyn i forbindelse
med bruken av løypenettet. Kommunene vil kunne ha anledning til
å fastsette tilførselsløyper fra hyttefelt/boligfelt til hovedløypene,
så lenge disse løypene saksbehandles på samme måte som hovedløypene. Forslaget
åpner imidlertid ikke for at kommunene i forskrift fastsetter at
alle som har hytter eller hus i et gitt område, kan lage sine egne
private stikkløyper fra hytta/huset til løypene.
Disse medlemmer legger til grunn
at gjeldende rett vedrørende kjøring etter 5. mai i Nord-Troms og
Finnmark blir videreført. Dette medfører at det ikke blir endring
i dispensasjonsadgangen i Nord-Troms og Finnmark.
Disse medlemmer viser til at
i henhold til gjeldende retningslinjer har det vært akseptert rasting
inntil 300 meter ut fra merkestikkene i snaufjell og på islagt vann
i Nord-Troms og Finnmark. Disse medlemmer ønsker
å utvide denne adgangen til kjøring/rasting på hele islagte vassdrag,
der disse islagte vassdragene inngår som en del av snøscooterløypene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Lov om motorferdsel i utmark, § 4a andre ledd nytt 2. punktum
skal lyde:
I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten
også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt
vann for å raste.»
Disse medlemmer viser til Prop.
35 L (2014–2015) hvor regjeringen foreslår å oppheve motorferdselloven
§ 5 tredje ledd, men med virkning først etter en overgangsperiode
på seks år.
Disse medlemmer viser til at
vurderingen bak forslaget er at kommunene i Finnmark og Nord-Troms
gis en overgangsperiode på seks år til å gjennomføre de prosesser
som er nødvendige, for å få fastsatt snøscooterløypene innenfor de
nye reglene som utøves av fylkesmannen i dag.
Disse medlemmer forutsetter at
dagens praksis med snøscooterkjøring, regler og dispensasjoner fra
loven også vil gjelde ut over overgangsperioden på seks år, men
da med avgjørelsesmyndighet tillagt kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at etter skriftlig søknad
kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for eier
av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte,
som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg, når det i området ikke
er mulig for leiekjøring. Disse medlemmer mener det
må kunne åpnes for endring til 0,5 km særskilt for Nord-Troms og Finnmark
i forbindelse med endring i forskriftens § 5 bokstav c.
Komiteen ber regjeringen
gjennom forskrift gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter
på vinterføre til nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær
jakt, når søket foregår i regi av kommunen.
Komiteen foreslår:
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift
gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre
til nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt, når
søket foregår i regi av kommunen.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene
anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre
til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring,
etter søknad.
Flertallet har merket seg at
som utmarksnæring regnes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting
av naturgoder, turist- og reiselivsnæring, leting og undersøkelse
av mineralske ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert
i Enhetsregisteret.
Flertallet ber regjeringen gjennom
forskrift å gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter
på vinterføre for tilsyn med jervebåser. Flertallet påpeker
at slik kjøring skal skje etter bestemte traseer som angis i kommunens vedtak.
Flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift
gi kommunene anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy
på vinterføre til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse
med utmarksnæring, etter søknad.»
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift
gi kommunene mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre
for tilsyn med jervebåser.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at frakt av personer kan
bare tillates med snøscooter på vinterføre til hytter og leirplasser.
Komiteen viser til
at det fremgår av lovproposisjonen at snøscooterløyper skal være
stengt etter 5. mai. Går løypa gjennom sentrale områder for kalving
og flytting av tamrein, skal snøscooterløypa være stengt om våren
etter 25. april.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at i sentrale områder
for kalving og flytting av tamrein skal snøscooterløyper være stengt
om våren etter 25. april.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at i Finnmark
og Nord-Troms har det vært tillatt med fornøyelseskjøring på åpne
løyper i ca. 30 år. Erfaringene med åpne løyper i disse kommunene
er ikke undersøkt, men det er godt dokumentert at omfanget av løyper
i denne perioden har økt kraftig. Av hensyn til de store sammenhengende naturområdene
ble det i 1997 derfor innført en stans i ytterligere utvidelser
av løypenettet. Flertallet mener en tilsvarende mulighet
bør videreføres både for disse kommunene og for resten av landet. Flertallet ber
om at det innføres en bestemmelse i loven som gir Klima- og miljødepartementet
ved forskrift myndighet til å stanse eller sette et tak for omfanget
av nye løyper for hele eller deler av landet.
Flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift sørge
for at Klima- og miljødepartementet gis myndighet til å stanse eller
sette et tak for omfanget av nye snøscooterløyper for hele eller
deler av landet.»
Flertallet mener utarbeidelse
av kommunale motorferdselsplaner for fornøyelseskjøring på løype
vil kunne få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Flertallet viser
i den forbindelse til evalueringen av forsøket med ny forvaltningsordning
for motorferdsel i utmark i perioden 2000–2005. Denne konkluderte
blant annet med at berørte allmenne interesser ofte i liten grad
deltok i de kommunale planprosessene, og at velorganiserte snøscooterinteresser hadde
særlig stor innflytelse.
Flertallet viser videre til at
en samlet komité i Innst. 309 S (2013–2014) uttalte at muligheten til
å oppleve naturen fri for forstyrrelser og støy er et viktig fellesgode
i Norge, og at fellesskapet derfor må legge de overordnede føringene
for bruken av vår felles naturarv. For å sikre at hensynet til miljø
og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer,
og når det tas stilling til om – og på hvilke vilkår – planer kan gjennomføres,
mener flertallet at det må sikres et godt faglig
grunnlag før etablering av løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter kan
behandles i kommunene, og ber regjeringen utarbeide forskrifter
som sikrer dette.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, ser det som viktig at det etableres snevre rammer
for å fravike løypetraseene. Dette er viktig for å minimere brukerkonflikter,
men også ut fra kontrollhensyn.
Dette flertallet har merket seg
at departementet anbefaler at øvre grense fastsettes til 30 meter.
For å unngå utglidning av tillatt kjøreavstand fra løype over tid
mener dette flertallet at denne avstanden skal fastsettes
i loven. Dette vil også sikre at de som kjører, unngår usikkerhet om
hvilke regler som gjelder. Dette flertallet mener
derfor at det i loven skal innføres en 30-metersregel for stopp
og rasting langs løypene.
Dette flertallet foreslår å innføre
en ny paragraf:
«Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv., ny § 4 b skal
lyde:
Nødvendig stopp og rasting må skje så nær løypa som
mulig og skal ikke overstige 30 meter. Det er bare kjøring i rett
linje ut fra løypa som kan aksepteres, kjøring langsetter løypa
i en 30-metersavstand vil være ulovlig.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet har merket seg at departementet når det
gjelder områder utenom Nord-Troms og Finnmark skriver i merknader
at ferdsel utenfor en grense på 30 meter fra senter for løype ikke
skal anses lovlig. Dette er ment som en grense for rasting, dvs. kjøring
i en rett linje ut fra løypa for å stoppe.
Disse medlemmer viser til at
kjøring langsetter løypa i en 30-metersavstand vil være ulovlig. Disse
medlemmer har merket seg at nødvendig stopp og rasting bør
skje så nær løypa som mulig, men at det av sikkerhetsmessige grunner kan
være nødvendig å fravike løypa noe. Kommunen bør derfor fastsette
en øvre grense som ikke bør overstige 30 meter.
Disse medlemmer viser videre
til at av miljø- og sikkerhetshensyn er det nødvendig at løypene merkes.
Merking må skje både for å forebygge utilsiktet kjøring i arealer
der slik kjøring ikke er ønsket, og for å forebygge fare ved feilkjøring.
Disse medlemmer viser til at
kommunene skal ha ansvar for merking av og informasjon om løypene. Disse
medlemmer mener at «Veileder Fysisk sikring av snøscooterløyper» fra
Statens vegvesen Region Nord Vegavdeling Finnmark, eller senere
utgaver av denne, bør legges til grunn for merkingen, som skal besørges for
å unngå fare og kjøring utenfor løypene.
Disse medlemmer vil framheve
at scooterløypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe
for reindriften. Ifølge lovforslaget skal konsekvensene slike løyper
vil medføre, vurderes ved planlegging av nye løyper. Flyttlei, brunstland,
kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg
til merking, skilting og slakting vil omfattes av dette. Kommunen
skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder for reindrift
ved etablering av løyper.
Disse medlemmer peker på muligheten
for å komme fram til fleksible løsninger for å ivareta alle parter,
for eksempel gjennom muligheten til å stenge løyper i perioder,
eller anlegge alternative scooterløyper.
Disse medlemmer merker seg at
kommunene skal kontakte Fylkesmannen så tidlig som mulig for en
vurdering av hvilke reindriftsinteresser som er berørt, og om løypene
kan komme i konflikt med reindriften. Kommunen skal også ta kontakt
med berørte reinbeitedistrikt tidlig i planleggingsarbeidet for
å sikre seg utfyllende informasjon om reindriftsinteressene i de
aktuelle områdene. Disse medlemmer understreker at
slik kunnskap må innhentes før en går videre med planarbeidet, og
før forslag sendes på høring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
også til at Fylkesmannen vil ha mulighet til å stenge løypene i
andre tidsrom når det ansees nødvendig for å ivareta blant annet
reindriftens interesser.
Dette medlem understreker endelig
at Sametinget og berørte reinbeitedistrikt vil kunne påklage kommunestyrets
vedtak om snøscooterløyper.
Komiteen viser til
Innst. 309 S (2013–2014) hvor en samlet komité konstaterte at det
foregår en hel del ulovlig snøscooterkjøring i norske skoger og
fjell i dag, at det er viktig med tilstrekkelig oppsyn og kontroll
for å få bukt med ulovlig snøscooterkjøring, og at kravene til oppsyn og
kontroll må styrkes i loven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er av den oppfatning at kontroll
og tilsyn med scooterkjøring må bli bedre, og har merket seg at
SNO gis en sentral rolle i utøvelsen av et slikt tilsyn. Flertallet støtter dette,
men mener at det også er påkrevd at politiet har en sentral rolle
i dette arbeidet. I mange områder av landet har politiet bygd opp
særskilt kompetanse knyttet til problemstillinger om motorferdsel
i utmark. Det er derfor naturlig at SNO og politiet utfyller hverandre
på dette området, ved at man trekker veksler på den kunnskap som er
bygd opp, og at det ikke bygges opp parallelle organisasjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er enig i departementets
syn om at ulovlig kjøring er en av de største utfordringene ved
bruk av snøscooter i utmark. Dette flertallet viser
til at ulovlig snøscooterkjøring allerede i dag er et stort problem.
Departementet skriver følgende om ulovlig kjøring i proposisjonen:
«Etter departementets syn er ulovlig kjøring en av de største utfordringene
ved bruk av snøscooter i utmark.» Også en samlet energi- og miljøkomité
konstaterte i Innst. 309 S (2013–2014) at ulovlig kjøring er et stort
problem, og at nødvendige tiltak må innføres. Dette flertallet mener
derfor alle muligheter for å redusere den ulovlige kjøringen må vurderes
i forbindelse med lovendringen, og at nødvendige regelendringer
må gjennomføres samtidig med en lovendring.
Dette flertallet viser her til
Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning til Miljøverndepartementet
«Om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag» (2008), hvor det
i kapittel 9 (Håndheving og sanksjoner) foreslås en rekke konkrete lovendringer
på dette området.
Dette flertallet ber om at disse
bestemmelsene inntas i loven, også slik at Statens naturoppsyn gis
nødvendige tilsynshjemler, og at regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med dette.
Dette flertallet vil påpeke at
økt bruk av motorferdsel i utmark vil medføre økt behov for akuttberedskap,
redningstjeneste, samt økt tilsyn og kontroll i regi av SNO og politiet.
Dette flertallet mener det bør
gå fram av ny § 12 a at både politiet og Statens naturoppsyn skal
føre kontroll med at bestemmelsene i lov om motorferdsel i utmark
og vassdrag blir overholdt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet registrerer at det foregår en del ulovlig scooterkjøring,
og at ulykkesrisikoen ved snøscooterkjøring er større i Norge enn
i Sverige, der snøscooterløyper er tillatt.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at SNO kun skal supplere politiet i de områdene av landet hvor politiet
ikke har bygd opp et apparat for å føre tilsyn med snøscooterkjøring.
Disse medlemmer viser til at
selv om nasjonale myndigheter utsteder førerrett i klasse S (beltemotorsykkel
med eller uten tilhengerslede) etter nærmere bestemte vilkår, mener disse medlemmer at
tillatelse til kjøring i kommunenes løypenett må avgjøres av den
respektive kommune. Hovedregelen skal være at alle med lovlig førerrett
har anledning til å bruke løypene.
Disse medlemmer forutsetter at
kommunestyret kan tilrettelegge og åpne for løypekjøring til opplærings-/øvelseskjøring
for førerkort klasse S. Rett til slik opplæring/kjøring skal kunne
gis til godkjente opplæringsinstitusjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet har merket seg at departementet mener
det kan være i strid med EØS-avtalen om andre lands borgere nektes
å benytte løyper som er åpne for hele eller deler av Norges innbyggere. Disse
medlemmer mener det ikke kan stilles som vilkår for et grunneiersamtykke
at bare visse innbyggere kan bruke et løypenett i utmarka.
Disse medlemmer ser derimot intet
grunnlag for å kunne nekte grunneiere å ta betalt for sitt samtykke,
dvs. å samtykke til bruk av grunnen mot betaling fra kommunen eller
brukerne i forbindelse med en finansieringsordning for etablering
og drift av løypenettet, slik det gjøres i Sverige, i kraft av grunneiernes
rett til å samtykke til bruk av grunnen på vilkår. Disse medlemmer forutsetter
at kommunen ikke kan betinge seg slikt vederlag, som går til andre formål
enn etablering og drift av løypene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne påpeker at det mangler sanksjonsmuligheter for
kommuner som bryter motorferdselloven. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen komme tilbake med forslag til sanksjonsregime for
kommuner som bryter loven.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til sanksjonsregime for kommuner som bryter lov om motorferdsel
i utmark».
Komiteen viser til
at regjeringen i proposisjonen skriver at det bør innhentes kunnskap
om effekten av lovendringen bl.a. for friluftsliv, naturmangfold,
naturbasert reiseliv og annen lokal næringsvirksomhet, inkludert
reindrift, slik at dette kan benyttes i den videre utviklingen av regelverket
om motorferdsel i utmark og vassdrag. For å ha et reelt sammenligningsgrunnlag er
det nødvendig å kunne referere til status fra både før og etter
at en evalueringsperiode er avsluttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at for
å sikre en inngangsreferanse kreves det derfor at det foreligger
en faglig utredning som beskriver det etablerte friluftslivet, naturmangfoldet,
friluftsbasert reiseliv og omfanget av ulovlig kjøring i aktuelle
områder før åpning av nye løyper finner sted. Flertallet mener
denne evalueringen bør gjennomføres innen fem år etter at loven
er vedtatt.
Flertallet påpeker at kommunene
vil få behov for økt kompetanse og saksbehandlingskapasitet for
å imøtekomme kravene til utredning og kartleggingskrav, kompetanse
om verneområder, friluftsliv og naturmangfold, når løypene skal
planlegges og etableres.
Komiteen har merket
seg at regjeringen har fulgt opp merknader fra komiteen om at grunneiersamtykket
for motorferdsel i statsallmenning skal tilhøre fjellstyret.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 1
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv., § 4 a tredje ledd,
1. og 2. og nytt 3. og 4. punktum skal lyde:
Løypene skal som hovedregel legges nær eksisterende
veinett, herunder på ubrøyta snødekt skogsbilvei. Slike løyper skal
som hovedregel benyttes til næring og nyttekjøring. Dersom kommunen
fraviker dette, må det særlig begrunnes. Løypene skal ikke legges
i verneområder, foreslåtte verneområder eller villreinområder eller
i de store sammenhengende områdene av nasjonal eller regional betydning for
vinterfriluftsliv. Løypene skal ikke være til skade eller ulempe
for reindriften eller til skade for stedegne arter eller naturtyper,
og de skal ikke kreve terrenginngrep.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet:
Forslag 2
Lov om motorferdsel i utmark, § 4a andre ledd nytt 2. punktum
skal lyde:
I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten
også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt
vann for å raste.
Forslag fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 3
Prop. 35 L (2014–2015) om endringer i lov om motorferdsel
i utmark og vassdrag mv. sendes tilbake til regjeringen.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til sanksjonsregime for kommuner som bryter lov om motorferdsel
i utmark.
Bak tilrådingen bokstav A, ny paragraf 4 b,
står et flertall som i komiteen består av medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Bak tilrådingen bokstav B, romertall I og romertall
IV, står komiteen. Bak tilrådingen bokstav B, romertall II og III
står et flertall i komiteen som består av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Bak tilrådingen
bokstav B, romertall V, står et flertall i komiteen, som består av
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
A
om endringer i lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag mv.
I
I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark
og vassdrag gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag
(motorferdselloven)
§ 4 a skal lyde:
§ 4 a (forskrift om bruk av
motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag)
Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare
brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet.
Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt
organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette
løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre.
Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte
verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke
være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve
terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn
til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også
ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner
og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting
av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv
og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette
friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen
av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på
kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre ledd.
Ny § 4 b skal lyde
Nødvendig stopp og rasting må skje så nær løypa som
mulig og skal ikke overstige 30 meter. Det er bare kjøring i rett
linje ut fra løypa som kan aksepteres, kjøring langsetter løypa
i en 30-metersavstand vil være ulovlig.
§ 5 tredje ledd oppheves.
Ny § 12 a skal lyde:
§ 12 a (tilsyn og kontroll)
Statens naturoppsyn fører kontroll med at bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt. Reglene i naturoppsynsloven
§ 3 får anvendelse ved kontroll etter denne lov. I tillegg til fullmaktene
i naturoppsynsloven § 3 kan oppsynet kreve at fører av snøscooter
viser fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen.
Ny § 12 b skal lyde:
§ 12 b (overtredelsesgebyr)
Statens naturoppsyn kan ilegge fører av snøscooter
overtredelsesgebyr hvis fører ikke overholder bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne lov. Overtredelsesgebyr kan også ilegges
ved brudd på plikter etter naturoppsynsloven § 3 fjerde ledd, jf.
andre ledd, ved kontroll etter denne lov.
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling 2
måneder fra vedtak er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr
er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom fører går til søksmål mot staten
for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes
2 år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at
tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.
Departementet gir i forskrift nærmere regler om overtredelsesgebyrets
størrelse og saksbehandlingen.
II
I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar
og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) gjøres følgende
endringer:
§ 10 andre ledd andre setning skal
lyde:
Vedtak etter §§ 12 og 16 kan ikkje påklagast til departementet.
§ 12 tredje ledd skal lyde:
Rett til å forby eller redusere motorferdsel i statsallmenning
for andre enn Statskog SF ligg til fjellstyret. Før fjellstyret
tek avgjerd, skal Statskog SF, og i tilfelle allmenningsstyret,
ha hatt høve til å kome med fråsegn i saka.
§ 12 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
III
B
I
Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene
mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre til nødvendig
søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt, når søket foregår
i regi av kommunen.
II
Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene
anledning til å gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy på vinterføre
til transport av personer, materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring,
etter søknad.
III
Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift gi kommunene
mulighet til å tillate bruk av snøscooter på vinterføre for tilsyn
med jervebåser.
IV
Stortinget ber regjeringen sørge for at i sentrale områder
for kalving og flytting av tamrein skal snøscooterløyper være stengt
om våren etter 25. april.
V
Stortinget ber regjeringen gjennom forskrift sørge
for at Klima- og miljødepartementet gis myndighet til å stanse eller
sette et tak for omfanget av nye løyper for hele eller deler av
landet.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 30. april
2015
Ola Elvestuen |
leder og ordfører |