Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Sylvi Graham,
Øyvind Halleraker, Trond Helleland og Kristian Støback Wilhelmsen,
fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian
Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra
Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell,viser til at utviklingen i Midtøsten preges
av krig, ekstremistisk vold, politisk oppløsning og grunnleggende
brudd på internasjonal og humanitær rett. I lys av dette regionale bakteppet
mener komiteen at en politisk løsning av konflikten
mellom palestinere og israelere er viktigere enn noen gang. En løsning
som inkluderer opprettelsen av en palestinsk stat vil ha betydning
også for muligheten til å demme opp for den dramatiske utviklingen
i regionen som helhet.
Komiteen vil imidlertid vise
til at de politiske utsiktene for forhandlet fred og etablering
av en bærekraftig palestinsk stat ved siden av et Israel innenfor
internasjonalt anerkjente grenser er svakere enn på lenge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at folk i praksis lever i en enstatsrealitet med ulike
rettigheter.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener likevel at
en tostatsløsning ikke kan gis opp. Dette flertallet vil videre
understreke at et viktig hinder for fred er Israels vedvarende okkupasjon
av palestinsk land. Dette er en politikk som frarøver palestinerne
grunnleggende menneskerettigheter. Dette flertallet vil
også vise til den folkerettsstridige bosettingen på okkupert land,
som stadig utvides. Samtidig vil dette flertallet påpeke
at terror og vold fra palestinske grupper mot sivile israelere også
er med på å underminere utsiktene til en fredelig løsning.
Komiteen mener at
det må stilles krav fra det internasjonale samfunnet. Begge parter
må ta medansvar for å gjenreise visjonen om en politisk løsning.
Komiteen viser til at man i dag
dessverre mangler en klar prosess mot målet om en tostatsløsning.
Komiteen vil videre vise til
at giverlandsgruppen (AHLC) ble etablert for å støtte opp om en palestinsk
statsbygging. Norge har en sentral rolle som leder av gruppen.
Komiteens flertall,
alle unnatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener denne
rollen gir Norge unike muligheter til å kommunisere med begge parter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
denne rollen gir liten mening hvis man ikke samtidig får i gang igjen
en politisk prosess.
Komiteen mener at
nye forhandlinger må ledsages av forpliktelser til å avstå fra handlinger som
undergraver en tostatsløsning.
Komiteen vil særlig påpeke utvidelsen
av bosettingene på israelsk side og bruken av vold og terror på
palestinsk side som politiske virkemidler, som undergraver respekten
for internasjonal rett og virker hemmende for fredsprosessen.
Komiteen vil videre vise til
at det internasjonale samfunnet bærer et stort ansvar for å bistå den
palestinske befolkningen, også som en del av en prosess i retning
av en selvstendig palestinsk stat.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av samling på palestinsk side, og at denne bygger på
de tre grunnleggende krav som FNs midtøstenkvartett har fastholdt
overfor palestinske grupper som Hamas.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti støtter
på denne bakgrunn prinsippet om anerkjennelse av en palestinsk stat. Disse
medlemmer vil vise til at det nå ikke finnes noen forhandlingsprosess,
Israels bygging av bosettinger på okkupert område fortsetter, og
Israels statsminister utelukker opprettelse av en palestinsk stat. Disse
medlemmer mener at denne situasjonen ikke kan fortsette
uten ende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre mener det må tas nye internasjonale
initiativ til en forhandlet løsning med en tidsfrist. Disse medlemmer mener
at hvis det ikke har skjedd en reell framgang i fredsprosessen mot
en tostatsløsning, og byggingen av de folkerettsstridige bosettingene
fortsetter, bør Norge anerkjenne Palestina som egen stat.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av
at anerkjennelse av en palestinsk stat ikke må følges av en rekke
betingelser, som at en fredsavtale skal ligge på bordet, eller regjeringsskifte
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil også understreke Israels rett
til å forsvare sine innbyggere mot vold og terror fra militante
palestinske organisasjoner. Hamas og andre militante organisasjoner
på palestinsk side bidrar med sin aggresjon ikke konstruktivt til
en prosess i retning av en selvstendig palestinsk stat. Disse
medlemmer vil derfor presisere viktigheten av at Hamas og
liknende organisasjoner avvæpnes og at den palestinske selvstyremyndigheten
får kontroll over Gaza.
Komiteen mener det
er viktig at det internasjonale samfunn – og Norge – reiser nødvendige spørsmål
om ansvar og krav til samtlige parter for å gjenreise visjonen om
en politisk løsning på konflikten. For at en levedyktig palestinsk
stat kan opprettes, må utestående spørsmål løses. Dette kan kun
skje gjennom forhandlinger, i henhold til prinsippene i folkeretten.
Det forutsetter gjensidig anerkjennelse og vilje til fredelig sameksistens.
Komiteen mener at nye forhandlinger
må ledsages av at begge parter forplikter seg til å avstå fra handlinger
som undergraver en tostatsløsning. For Israels del er den folkerettsstridige
bosettingen på okkupert land med på å svekke støtten blant palestinerne
til en fredelig løsning. Samtidig underminerer terror og vold fra
palestinske grupperinger, rettet mot sivile israelere, støtten i
Israel til en fredelig løsning. Komiteen fordømmer
rakettangrepene i regi av Hamas og andre ekstreme grupper. Komiteen vil
understreke alle parters ansvar for å fremme en folkelig oppslutning
om en reell fredsprosess og at det i en forhandlingsprosess må settes
en tidsfrist for undertegning av en avtale.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener at tidspunktet for anerkjennelse av en palestinsk stat må
vurderes i forhold til framdriften av forhandlinger om en fredsavtale
som grunnlag for en tostatsløsning.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
det vil være naturlig også i fortsettelsen at Norge holder fast
ved en fredsavtale og et FN-vedtak før anerkjennelse.
Dette flertall mener en ensidig
norsk anerkjennelse nå kan svekke Norges lederrolle i AHLC og giverlandssamarbeidet
for Palestina. Det kan også gjøre forhandlingssporet mer krevende
og dermed svekke arbeidet for en gjenopptakelse av forhandlingene
om en tostatsløsning. Det er derfor ikke hensiktsmessig med en anerkjennelse
på det nåværende tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
at det vil være en fordel med en fredsavtale og et FN-vedtak før anerkjennelse. Disse
medlemmer vil likevel understreke at det ikke bør være en
betingelse. Disse medlemmer vil for øvrig vise til
vedtak i parlamentene i land som Storbritannia, Frankrike og Spania,
samt regjeringens beslutning i Sverige. Disse medlemmer mener
at vedtakene har bidratt til å legge press på arbeidet med å opprette
en palestinsk stat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke støtten til en tostatsløsning, men mener at en anerkjennelse
av en palestinsk stat først kan skje etter at en fredsløsning er
fremforhandlet mellom partene. Disse medlemmer mener
en anerkjennelse av en palestinsk stat må skje i tråd med intensjonene
i Oslo-avtalen og FN-resolusjonene 242, 338 og 1850.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Israel ikke ville eksistert i dag dersom det ikke hadde vært
for unilateral anerkjennelse fra verdenssamfunnet, og understreker
at palestinerne ikke skal måtte vente på Israels bekreftelse for
det samme. Å opprettholde premisset om at en fremforhandlet avtale
må på plass før en anerkjennelse av en palestinsk stat, forsterker
statsminister Netanyahus vetomakt i eventuelle forhandlinger. Ingen stater
bør ha vetorett over andres uavhengighet. Støtte til anerkjennelse
vil ikke bare kunne endre status quo, men også bidra til å redusere
ubalansen i maktforholdet mellom de to partene i fremtidige forhandlinger. Dette
medlem mener derfor at anerkjennelse av en palestinsk stat
og medlemskap i FN vil styrke fremtidige fredsforhandlinger.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti understreker at det i Norge
er et tverrpolitisk ønske om en forpliktende fredsavtale som ledsages
av gjensidige forpliktelser til å avstå fra handlinger som undergraver
en tostatsløsning.
Disse medlemmer vil vise til
at det på tross av et slikt ønske ikke er noen pågående fredsforhandlinger.
Det er heller ingen utsikter til oppstart av slike. Samtidig har
samtlige tidligere forsøk på forhandlinger vist seg utilstrekkelig for
å oppnå målet om en fredelig tostatsløsning.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere land har erkjent at anerkjennelse av en palestinsk
stat er en alternativ og viktig strategi for å presse fram en reell
fredsforhandling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Norge, som har gått foran og oppgradert palestinsk representasjon
i Norge til ambassadørs rang, ikke kan stå på sidelinjen når andre
stater tar ansvar og støtter palestinernes fredelige bestrebelser
for anerkjennelse for sin stat.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til et opprop sendt til
alle norske parlamentarikere der over 1 000 israelere – inkludert
tidligere ambassadør og ekspedisjonssjef i Israels utenriksdepartement,
Alon Liel, flere tidligere ministre, nobelprisvinner i økonomi David
Kahneman og en rekke professorer, politikere og høyt rangerte militære
– ber Norge om å anerkjenne Palestina som stat. De skriver at det
mer enn noen gang tidligere er unødvendig å gripe muligheten til
å bidra til et skifte i status quo gjennom å jobbe for anerkjennelse
av en palestinsk stat. De understreker at anerkjennelse forut for
forhandlinger er nødvendig for å bryte den politiske stillstanden
i regionen, med tanke på den fremtidige sikkerhet og stabilitet
for begge nasjoner.