Finanssektoren består av finansinstitusjonar (som
bankar, forsikringsselskap og verdipapirføretak), finansmarknader
(for mellom anna kapital og finansielle tenester) og finansiell
infrastruktur (til dømes betalingssystem og oppgjerssentralar).
Finanssektoren i Noreg tilbyr eit bredt spekter av produkt og tenester
som mellom anna gjer det mogleg å spare eller låne til bustad, forsikre
gjenstandar mot skade og personar mot ulykke, gjennomføre betalingar
og finansiere næringsverksemd. Velfungerande finansmarknader medverkar
til økonomisk vekst og skatteinntekter til det offentlege.
Finansiell stabilitet inneber at det finansielle
systemet er robust nok til å ta imot innskot og andre tilbakebetalingspliktige
midlar frå ålmenta, formidle finansiering, utføre betalingar og
omfordele risiko på ein tilfredsstillande måte. Ein viktig del av
dette er at bankar og andre finansinstitusjonar er solide og verkar
på ein formålstenleg måte.
Dette kapittelet handlar om struktur og trendar
i den norske finanssektoren og utsiktene for finansiell stabilitet.
Avsnitta inneheld oversikter og vurderingar av marknadstilhøve,
det makroøkonomiske biletet, risikoutviklinga og soliditet og resultat
i finansinstitusjonane.
Ein viser til meldinga for nærmare omtale.
Komiteen viser til
at oljeprisen har falt betydelig, og at vi er på vei til en ny normalsituasjon
for norsk økonomi. Komiteen viser til at Norge trenger
flere ben å stå på, og komiteen mener at finansnæringen
har en nøkkelrolle i å tilrettelegge for slik omstilling.
Komiteen viser til at pengepolitikken
er førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen og kan respondere
raskt når utsiktene for norsk økonomi endres. Norges Bank satte
i desember 2014 ned styringsrenten med 0,25 prosentenhet, til 1,25 pst. Komiteen viser
til at mange av våre nærmeste handelspartnere har lavere rente enn
Norge, og at Norges Bank har varslet at ytterligere rentenedsettelser
er sannsynlig. Komiteen viser til at den lave oljeprisen
har ført til lavere kronekurs, og at dette har bedret konkurranseevnen, særlig
for eksportnæringene. Komiteen vil samtidig understreke
at også innretningen av statsbudsjettet og strukturpolitikken må
hjelpe omstillingen av norsk økonomi.
I denne forbindelse ser komiteens
flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti,
frem til at regjeringen vil fremme forslag basert på Produktivitetskommisjonens arbeid.
Komiteen viser til
at finansministeren 6. mars 2015 ba Finanstilsynet vurdere om det
er hensiktsmessig å iverksette tiltak som på et aggregert nivå kan
bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den
norske husholdningssektoren. Komiteen viser til at
Finanstilsynet blant annet foreslår å forskriftsfeste krav til utlånspraksis,
og stramme inn krav til låntagernes betjeningsevne. Komiteen viser
til at det er viktig å få konkrete faglige råd om hvordan risikoen
knyttet til husholdningenes gjeld kan dempes, og viser til at regjeringen
har varslet fremleggelse av en boligpolitisk strategi der det vil
inngå en vurdering av forslagene og responsen fra høringsrunden.
Komiteen mener at det bør være
enkelt og billig å bytte bank, både av hensyn til valgfriheten til
den enkelte kunde og til konkurransesituasjonen sett under ett. Komiteen vil
i den forbindelse vise til at en undersøkelse fra TNS Gallup kan
tyde på at flere boliglånskunder har skiftet bank eller forhandlet
seg frem til bedre vilkår på boliglånet sitt i 2014 enn tidligere
år. Komiteen ser positivt på at bankene kan pålegges
å linke til Finansportalen, slik at informasjon om konkurrerende
lånetilbud blir lettere tilgjengelig.
Komiteen viser til at Oslo Børs
har vokst frem til å bli verdens største og viktigste finansielle markedsplass
for sjømatsektoren, nest størst i verden på antall noterte shippingselskaper,
og nest størst i Europa på energi. Komiteen mener det
er positivt at utenlandske selskaper noteres på Oslo Børs for å
hente kapital, og at kompetansen i det norske kapitalmarkedet for
energi, sjømat og shipping tiltrekker seg utenlandske utstedere. Komiteen mener
det er viktig for norsk næringsliv at vi har en sterk finansnæring, som
kan bidra med verdiskaping i egen sektor og skaffe finansiering
til verdiskapingen i andre deler av næringslivet. En god tilgang
på både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for å kunne
finansiere de omstillingene som er nødvendige for norsk næringsliv.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til Scheel-utvalgets rapport, og avventer Stortingets og regjeringens
videre arbeid med selskapsskatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det er underskudd på boliger i en del pressområder,
og at dette har bidratt til at boligprisene har økt betydelig og
over lang tid. Flertallet er bekymret for at stadig
flere husholdninger i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem
sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. Flertallet viser
til at det er svært viktig med tilbudssidetiltak som øker antall
boliger i markedet, herunder bygging av studentboliger, enklere
og raskere offentlig planleggingsarbeid samt forenkling av en del
av de fordyrende kravene til nye hus og leiligheter.
Flertallet viser til at norsk
næringsliv på sikt ikke kan leve med å ha et helt annet nivå for
selskapsbeskatning enn sammenlignbare konkurrentland, og at det
er behov for å tilpasse nivået på selskapsbeskatningen til situasjonen
i våre konkurrentland. Finansnæringen, som møter internasjonale
konkurrenter i det norske hjemmemarkedet, synliggjør behovet for konkurransedyktige
rammebetingelser.
Flertallet viser til at det viktigste
skillet i det norske samfunnet er mellom dem som har jobb og dem
som ikke har jobb. Flertallet viser til at europeiske
land med lite fleksible arbeidsmarkeder sliter med høy arbeidsledighet,
og påpeker at omstillingen Norge nå står overfor, gjør det enda
mer nødvendig enn tidligere å legge til rette for et effektivt og
fleksibelt arbeidsmarked. Flertallet viser til at
den lave oljeprisen foreløpig ikke har resultert i økt arbeidsledighet,
men ser at dette vil kunne endre seg. En solid norsk finansnæring
er et sentralt bidrag til den finansielle stabiliteten som blir
viktig i en slik situasjon.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, viser til
at hensikten med konsolideringsreglene er å sikre at banker som
inngår i samarbeidende grupper blir stilt overfor et kapitalkrav
som reflekterer den reelle risikoen de påtar seg ved samarbeidet. Dette flertallet mener
at en unntakshjemmel kan praktiseres slik at det blir gjort unntak
dersom et finansforetak er av minimal betydning og det aktuelle
soliditets- eller sikkerhetskravet på konsolidert basis, medregnet
en forholdsmessig del av beregningsgrunnlaget for det aktuelle foretaket,
ikke vil avvike vesentlig fra soliditets- eller sikkerhetskravet
uten en slik konsolidering. Dette flertallet vil
understreke betydningen av at myndighetene sikrer at kravene til
rapporteringen i forbindelse med regelverket ikke blir strengere
enn nødvendig. Dette flertallet forventer at dette
følges opp i samarbeid med næringen for å få en så smidig rapporteringsrutine
som mulig.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at en samlet finanskomité i Innst. 165 L (2014–2015) om ny finansforetakslov
også fremmet følgende merknad:
«Når det gjelder samvirkebaserte foretak legger komiteen
til grunn at det er medlemmene i foretakene som skal utgjøre øverste
organ. Departementet bes komme med en nærmere vurdering og avklaring
av dette i Finansmarknadsmeldinga 2014.»
Dette flertallet viser til departementets omtale
av samvirkebaserte foretak i boks 2.12 i meldingen og vil understreke
følgende: Det må legges til grunn at finansforetaksloven § 8-2 første
ledd tredje punktum ikke kan tolkes slik at kunder som etter vedtektene
ikke har rett til å bli medlemmer, kan få stemmerett i generalforsamlingen.
Det må også legges til grunn at hjemmelen til å gjøre unntak fra
lovens regler ikke går så langt at det i forskrift kan gis regler
som medfører at kunder som etter vedtektene ikke er medlemmer, kan
gis stemmerett på generalforsamlingen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Venstre viser til at en samlet finanskomité i Innst.
165 L (2014–2015) om ny finansforetakslov fremmet følgende merknad:
«Komiteen viser videre til at departementet bør gis
adgang til å gjøre unntak fra de generelle kravene om forholdsmessig
konsolidering av eierandeler på under 10 pst., enten ved forskrift eller
ved enkeltvedtak, når dette er ubetenkelig. Komiteen ber departementet
komme tilbake til praktisering og håndheving av unntaksbestemmelsen
i Finansmarknadsmeldinga 2014.»
Disse medlemmer kan ikke se at
departementet har fulgt opp Stortingets intensjon på dette punkt.
Disse medlemmer viser til høringen
i finanskomiteen 6. januar i år vedr. forslaget om ny finansforetakslov,
hvor det framkom at de nye kravene til konsolidert rapportering
fra samarbeidende grupper medfører en økt rapporteringsbyrde for
mange sparebanker. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette er en unødvendig merbelastning for sparebankene, og kan
ikke se at det ble godtgjort at dette er nødvendig eller at det
innebærer at noen ny grunnlagsinformasjon blir rapportert inn, ut
over den som allerede er kjent for myndighetene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
til endring i finansforetaksloven § 17-13 slik at det gjøres unntak
fra de generelle kravene om forholdsmessig konsolidering av eierandeler på
under 10 pst.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
boligmarkedet lider av strukturelle problemer som følge av manglende regulering,
et skjevt skattesystem samt boligmangel i enkelte pressområder. Dette
medlem er bekymret for den økte gjeldsbelastningen det opphetede
boligmarkedet medfører, spesielt i en tid der mange mister jobben
og økonomien viser klare tegn på nedkjøling. Dette medlem viser til
Scheel-utvalgets utredning (NOU 2014:13) og vil peke på behovet
for en fornuftig skattlegging av eiendom i Norge. Dette medlem mener
dagens organisering av boligmarkedet øker sosiale forskjeller, og
skyver en uakseptabel risiko over på vanlige huseiere.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, og at Sosialistisk
Venstreparti var alene i behandlingen av statsbudsjettet for 2015
i å foreslå en lavere selskapsskatt. Dette medlem kan
ikke se at regjeringen siden den tiltrådte har tatt noen grep av
betydning for å forberede overgangen til grønn industri og næringsliv
i Norge, for ikke å nevne behovet for å flytte mer økonomisk aktivitet
fra sokkelen til fastlandet.
Dette medlem vil påpeke at økonomiske
og sosiale forskjeller i Norge reproduseres av blant annet et markedsliberalistisk
boligmarked, sosial dumping, opphopning av formue, og regjeringens
uthuling av arbeidsmiljøloven og arbeidstakeres beskyttelse. Dette
medlem vil peke på at et regulert arbeidsmarked med en sterk
fagbevegelse har vært en av Norges fremste forutsetninger for et
egalitært arbeidsliv, og samtidig avgjørende for norsk næringslivs konkurransedyktighet. Dette
medlem advarer mot å bruke behovet for omstilling som argument
for å undergrave viktige deler av den norske modellen.
Dette medlem mener den økte arbeidsløsheten
gir grunn til bekymring, og vil påpeke at oppsigelsene som finner
sted i Norge som følge av lavere oljepris er et tydelig tegn på
overaktivitet i petroleumssektoren, og en altfor ensidig næringspolitisk
satsing på petroleumsindustrien.