Jeg viser til brev fra Finanskomiteen 17. mars 2015
der forslag inntatt i Dokument 8:57 (2014-2015) fra stortingsrepresentantene
Marianne Marthinsen og Hans Olav Syversen er oversendt finansministeren
til uttalelse. Forslagstillerne fremmer forslag om at i) Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister
for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen
mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking, og ii) at Stortinget
ber regjeringen påse at et slikt register følger opp Financial Action
Task Forces anbefalinger fra 2012 om internasjonale standarder for
bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, og at registeret
følger opp EU-reguleringen på dette området.
I likhet med forslagsstillerne mener jeg at
offentlighet rundt eierskap er viktig, og at tilgjengelig informasjon
om selskapseiere er et sentralt verktøy i innsatsen mot skattekriminalitet,
korrupsjon og hvitvasking. I tillegg vil åpenhet rundt eierskap
fremme en mer effektiv økonomi ved å legge til rette for restrukturering
og reallokering av ressurser i økonomien, for eksempel gjennom økt
oppkjøps- og fusjonsaktivitet i kapitalmarkedet.
Samtidig er det viktig at det norske kapitalmarkedet
også er attraktivt for utenlandske investorer. Norske særkrav kan
ha uheldige konsekvenser for utlendingers investeringslyst i den
norske økonomien. Jeg ønsker derfor velkommen internasjonale initiativ
som kan bidra til å styrke åpenheten utover Norges grenser, slik
som FATFs anbefalinger og kravene i EUs kommende fjerde hvitvaskingsdirektiv.
En slik økt internasjonal åpenhet vil også gi bedre innsyn i de
bakenforliggende utenlandske eierkonstruksjonene i norske selskapet
som – av helt legitime grunner – kan ligge i flere lag og spredt
over flere land. Ofte vil det ikke hjelpe oss å kjenne bare det
øverste og nest øverste laget i slike eierkjeder.
Regjeringen har derfor allerede igangsatt arbeid for
å sikre større åpenhet om eierskap i norske selskaper. Dette er
også i tråd med det Stortinget allerede har vedtatt i anmodningsvedtak
nr. 496 (2013-2014). Når det gjelder oppfølging av FATFs anbefalinger
og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i tråd med EUs fjerde
hvitvaskingsdirektiv, nedsatte Regjeringen 6. februar i år et lovutvalg
som har fått i mandat å revidere det norske hvitvaskingsregelverket.
Det inngår i mandatet at utvalgets lov- og forskriftsforslag skal
følge opp kommende EØS-regler som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og
FATFs anbefalinger.
I tillegg til det arbeid som Dokument 8:57 (2014-2015)
og anmodningsvedtak nr. 496 (2013-2014) ber om, vurderer Regjeringen
dessuten ordninger for å skape bedre innsyn også i eierskapet til
andre verdipapirer enn aksjer. Også her er det samtidig viktig å
avveie den åpenhet et fritt kapitalmarked ønsker mot kompleksiteten som
kan bli skapt av norske særkrav. Det er ingen andre land som ennå
gir bedre innsyn i både ligningsopplysninger og aksjonærbøker enn Norge,
og for investorer i mange land fremstår den transparens vi allerede
fordrer om slike spørsmål som noe fremmed.
Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2014
ba Stortinget «regjeringen om å etablere en offentlig løsning med
informasjon om eiere av aksjeselskap som sikrer større åpenhet,
med etablering i løpet av 2015»
Vedtak nr. 496
(2013-2014), 16. juni 2014. Nærings- og fiskeridepartmentet
utreder i samråd med Finansdepartementet mulighetene for bedre
tilgjengelighet for opplysninger om aksjeeiere. Bl.a. har Brønnøysundregistrene
(BRREG) på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartmentet og som et
ledd i dette arbeidet, utredet et forslag til elektronisk aksjeeierbok.
Stortingsrepresentantene Marthinsen og Syversen
angir i representantforslaget at det i rapporten som nå er utarbeidet
av BRREG, legges uheldige begrensninger på offentlighetens tilgang
til og bruk av opplysningene i registeret. Jeg vil bemerke at BRREG
i sin rapport tilrår at aksjeeierboken til det enkelte selskap vil
være tilgjengelig for enhver i Altinn
etter innlogging via ID-porten. BRREG tilrår videre at såkalt utvidet tilgang,
det vil si maskinell tilgang til både gjeldende og historiske data
med mulighet for å sammenstille data på tvers av selskap, gis til offentlige
myndigheter, samt ulike aktører med «begrunnet behov», så som finansinstitusjoner som
skal foreta kundekontroll etter hvitvaskingsregelverket, bostyrer
i konkursbo og pressen.
Regjeringen har ikke tatt stilling til verken
det materielle innholdet i eller oppfølgingen av BRREGs forslag.
Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet er i dialog
med hensyn til hvordan man best kan sikre utvidet transparens om
aksjeeierskap. Det vurderes også andre alternative løsninger enn
BRREGs forslag. Jeg mener at det løsningsforslaget som fremsettes for
å følge opp Stortingets anmodningsvedtak, dessuten må være slik
at det kan tilpasses de kommende kravene om registrering og tilgjengeliggjøring
av informasjon om «ultimate beneficial ownership» i det fjerde hvitvaskingsdirektivet,
som jeg omtaler nærmere nedenfor.
I representantforslaget vises det til at utenlandske
eiere kan velge å registrere seg gjennom såkalte forvalterkonti,
og slik skjule den reelle eieridentiteten. Jeg vil peke på at registrering
via forvalterkonti i utgangspunktet er en internasjonalt velbrukt,
legitim og rent praktisk måte å organisere spesielt institusjonelle
eieres mangfoldige eierskap på. Et forbud mot forvalterregistrering
for utenlandsk eierskap vil kunne bidra til svekket kapitaltilgang
til norsk næringsliv fra utlandet, og vil etter mitt syn kunne være
uheldig for konkurranseevnen til norsk næringsliv.
At eierskapet til en utenlandsk aksjonær er
registrert på en forvalterkonto, betyr ikke at det ikke er mulig
å få innsyn i hvem som er aksjeeier. Dersom selskapet eller en offentlig
myndighet krever det, plikter forvalteren å gi opplysninger om hvem
som eier de aksjer forvalteroppdraget omfatter, og om hvor mange
aksjer hver enkelt eier. Opplysningsplikten gjelder uavhengig av eventuelle
bestemmelser forvalter måtte være underlagt i sitt hjemland. Forvaltere
som i utgangspunktet er underlagt sekretessebestemmelser som hindrer
dem i å kunne oppfylle opplysningsplikten, må sikre seg juridisk
grunnlag for å kunne gi opplysninger gjennom nødvendige avtaler
med sine kunder (forhåndssamtykke). Når vi nå ser på hvordan det
skal etableres en løsning for å sikre større åpenhet om eierskap
i norske selskaper, mener jeg derfor vi må se på løsninger som tillater
fortsatt forvalterregistrering for utenlandske eiere på linje med
de praktiske ordninger som eksisterer i våre naboland.
Jeg vil videre vise til at offentlighet rundt
betydelige eierandeler i selskaper som er notert på regulert marked,
i stor grad er sikret gjennom flaggepliktreglene i verdipapirhandelloven.
Investorer som erverver aksjer i selskaper notert på børsen, må
sende melding om sitt erverv når vedkommendes beholdning av aksjer,
rettigheter eller stemmerettigheter når opp til eller overstiger
gitte terskelverdier i loven, der laveste terskelverdi er 5 prosent.
Utenlandske eiere som overstiger disse reglene i slike selskaper,
vil dermed være offentlig kjent. Norske eiere vil man som kjent
ha fullt innsyn om gjennom selskapets aksjebøker; en åpenhet som
ikke finnes i våre naboland. I tilknytning til aksjebøkene og til eksisterende
rapportering til BRREG er det etablert flere private, kommersielle
tjenester som gjør kobling av mange aksjonærdata og andre vesentlige
selskapsdata for aksjeselskap og allmenaksjeselskap gratis tilgjengelige
for almenheten via internett, og som mot betaling gir dypere innsyn
i registrerte selskapsopplysninger.
Hvitvaskingslovutvalget, som ble nedsatt 6.
februar i år, har fått i mandat å vurdere endringer i hvitvaskingsregelverket
for å følge opp FATFs anbefalinger og merknadene i FATFs evalueringsrapport
fra desember 2014. Lovutvalget skal også vurdere og fremsette forslag
til lov- og forskriftsendringer for å gjennomføre kommende EØS-regler
som svarer til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, som ventes vedtatt
i løpet av våren. Utvalget skal levere sin første delutredning i
november i år og sin andre og siste delutredning i august 2016.
En vurdering av hvordan kravene om registrering av «ultimate beneficial
ownership» i det kommende EU-direktivet bør følges opp, inngår i
lovutvalgets andre delutredning. Utvalgets forslag vil bli sendt
på høring før lovproposisjon med forslag til nødvendig regelverk
oversendes Stortinget.
I henhold til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv skal
medlemsland pålegge selskaper å sitte på oppdatert informasjon om
sine «ultimate beneficial owners», og informasjonen skal, som det vises
til i representantforslaget, sendes inn til et sentralt register.
Informasjonen skal være tilgjengelig for den finansielle etterretningsenheten
(Økokrim v/Enheten for finansiell etteretning), andre offentlige
myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsdirektivet,
og personer eller organisasjoner med en «legitim interesse».
En «ultimate beneficial owner» - endelig reell eier
- er etter FATFs anbefalinger og direktivets definisjon en fysisk
person som kan utøve kontrollerende innflytelse i selskapet. Direkte
og indirekte formelt eierskap er relevant, men også underliggende
avtaler om kontroll og innflytelse i selskapet skal tas i betraktning.
Den nærmere avgrensningen av begrepet endelig reell
eier, løsninger som gjør forpliktelsen om å holde en oppdatert oversikt
over endelig reelt eierskap håndterbar, særlig når utenlandske eierskap
er involvert, grensedragningen mellom offentlighet og personvern
mv., er spørsmål som jeg mener må utredes nærmere, før en endelig løsning
om tilgjengelighet av endelig reell eierskapsinformasjon kan komme
på plass. Dette er kompliserte spørsmål, der det også er ønskelig
å arbeide for en viss internasjonal samordning av definisjoner og
praksis. Det er spesielt viktig for Norge, der tradisjonen for åpenhet
om slike spørsmål er større enn i de fleste andre land.
Jeg mener derfor det er viktig å avvente hvitvaskingslovutvalgets
utredning og ikke forskuttere en bestemt løsning før utredningen foreligger
og har vært sendt på høring. Det gir oss best mulighet for å etablere
et register som gir reell transparens og oppdatert innsyn, på en måte
som ikke pålegger selskapene rapporteringsplikter de vil ha vanskelig
for å kunne oppfylle. I tillegg er det bare en internasjonal dimensjon
som kan sikre oss effektivt innsyn også i det reelt endelig bakenforliggende
eierskapet.
Det vil også ha en verdi å se hen til erfaringer
fra andre land når det nå skal etableres et register som tilfredsstiller
EU- direktivets krav. Etter det jeg kjenner til, er det kun Ukraina
som så langt har etablert et register hvor endelig reelt eierskap skal
fremgå. Det danske eierskapsregisteret, som det vises til i representantforslaget,
inneholder informasjon om selskapets aksjonærer/andre stemmeberettigede
over bestemte terskelverdier. Jeg kjenner ikke til at danske selskaper
er pålagt en plikt til å registrere eventuelle bakenforliggende
eiere som kan utøve kontrollerende innflytelse i selskapet. I Danmark
har man heller ikke tilsvarende innsyn i eierskap som faller under
terskelgrensene på den måten vi lenge har hatt etablert i Norge.