Departementet vil arbeide videre med sikte på overføring
av oppgaver fra politiet, og for å utrede spørsmål om overføring.
Det vil variere mellom oppgavene hvor omfattende og tidkrevende
det forberedende arbeidet vil være. En eventuell fremtidig beslutning
om at kommunene skal kunne utstede pass, vil ikke kunne implementeres
før kommunereformen er gjennomført. Det samme kan gjelde for øvrige oppgaver
som skal overføres til kommunene. Arbeidet med å åpne for at sivil
rettspleie-oppgaver skal kunne ivaretas mer samlet innenfor politiet,
vil bli prioritert i departementet.
Implementering av den nye politidistriktsinndelingen
vil måtte ta noe tid, blant annet for å foreta nødvendige teknologiske
tilpasninger. Departementet vil arbeide for at omlegging til nye
politidistrikter kan skje fortløpende fra 1. januar 2016. Hvor de
nye politidistriktene skal ha sitt administrasjonssted, vil bli
vurdert i forbindelse med arbeidet med å forberede reformen. Politidirektoratet
gis fullmakt til å bestemme hvor administrasjonsstedet i det enkelte
politidistrikt skal geografisk plasseres. Politidistriktets operasjonssentral
bør lokaliseres på samme geografiske sted som administrasjonsstedet.
Gjennomføringsarbeidet må legges opp på en måte
som sikrer at politiet har en forsvarlig beredskap og tjenesteproduksjon
gjennom hele prosessen. Fra utlysning av nye politimesterstillinger
til de nye distriktene suksessivt etableres, vil det ta ca. ett
år.
Fordi det alltid vil være usikkerhet om utfordringene
fremover, er det behov for en viss fleksibilitet med hensyn til
når implementeringen skal være ferdig. Stortinget vil bli holdt
orientert om utviklingen i arbeidet. Videre vil det kunne ta noe
tid – også ut over tiden frem til nye politidistrikter er i kraft
– før samlokaliseringen av nødmeldingstjenesten for politi og brann
er gjennomført.
Effekten av reformen bør evalueres en tid etter gjennomføring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at endringene i politidistrikter og lokal tjenestestedstruktur
vil måtte ta noe tid. Flertallet har merket seg at
Justis- og beredskapsdepartementet vil arbeide for at omleggingen
til nye politidistrikter vil skje fortløpende fra 1. januar 2016. Flertallet mener
det er viktigere at omstillingsprosessene gjennomføres på best mulig
måte, enn at endringene skjer så raskt som mulig. Flertallet deler
departementets tilnærming til fremdriften i strukturendringene og
tilpasningen til at oppgaver innen sivil rettspleie kan ivaretas
mer samlet innenfor politiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen, ved å ikke skissere en tydeligere fremdrift
eller ønsket sluttdato for gjennomføringen av hovedtrekkene i reformen,
i realiteten setter politiet i en konstant omstillings- og omstruktureringsfase
i den fremtiden det er mulig å overskue.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen unnlater å gjøre seg selv ansvarlige for en fremdrift og
sluttdato, ved å ikke opplyse nærmere om det i proposisjonen, og
merker seg at det kan være bekvemt for regjeringen og trolig ikke
like bekvemt for politiet selv.
Disse medlemmer er bekymret for
hva en slik mangel på forankret fremdrift og sluttdato kan ha å
si for kvaliteten på politiets arbeid og tilstedeværelse i omstillingsfasen,
og vil understreke at å sikre en slik kvalitet også er et politisk
ansvar, ikke bare ansvaret til hver enkelt polititjenestemann og
-kvinne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
Etterforskning
«Stortinget ber regjeringen lage en nasjonal handlingsplan
for et løft av etterforskningsfeltet.»
Kultur og ledelse
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med egen
sak om kultur, ledelse og holdninger i politietaten innen 2016.»
«Stortinget ber regjeringen iverksette følgeforskning
på gjennomføring og effekter av politireformen.»
«Stortinget ber regjeringen påse at underliggende etat
utvikler spesifikke krav til ledelseskompetanse i politiet på alle
nivåer, inkludert politimestre.»
Beredskap
«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal, skalerbar
operasjonssentral i tråd med Gjørv-kommisjonens anbefaling, og avklare
at situasjonssenteret i POD ikke er ment å inneha rollen som en
nasjonal operasjonssentral.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem fremdriftsplan
for Nasjonalt beredskapssenter så snart som mulig, og senest i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2016.»
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på
egnet måte med en helhetlig plan for landets samlede helikopterkapasitet,
herunder transportløsninger for beredskapstroppen.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til opprettelse av
oppdaterte registre over tilgjengelige beredskapsressurser som finnes
hos blant annet frivillige organisasjoner, HRS, brann- og redningsvesenet.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilket
nivå responstiden skal beregnes på.»
Grensekommissær
«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens ordning
med en egen grensekommissær.»
Politireserven
«Stortinget ber regjeringen legge ned politireserven,
og overføre midler og oppgaver til Heimevernet og Sivilforsvaret.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet ser
tydelig et behov for at det blir klarere tidfestet når reformen
skal gjennomføres, og at dette bør bestemmes fra politisk hold. Dette
medlem forutsetter videre at regjeringen foreslår å stille
tilstrekkelig med omstillingsmidler til rådighet.
Dette medlem mener videre at
politidistriktenes administrasjonssted må bestemmes politisk.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om hvor administrasjonsstedene i de nye politidistriktene skal ligge.»
Dette medlem mener omstillingsmidler
vil være nødvendig for at politiet skal kunne opprettholde tjenesteproduksjonen
mens etaten gjennomfører de endringene politireformen innebærer.
Dette medlem fremmer slikt forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelige
omstillingsmidler til politireformen i de årlige budsjettene.»