Norge er et land med store muligheter. Vi har
en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser.
Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer
velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor
arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før.
Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping
og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til
å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv
offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster
Norge for framtiden.
Vår framtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen
av nasjonalformuen. Regjeringen vil styrke arbeidslinjen og satse
på kunnskap. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten
og gir samtidig den enkelte større valgmuligheter. Regjeringen vil arbeide
for gode rammebetingelser for næringslivet med et forutsigbart skattesystem,
bedre infrastruktur, en kompetent arbeidsstyrke og tilgang på kapital.
Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest
mulig effektivt. Regjeringen vil redusere det samlede skatte- og
avgiftsnivået for å øke verdiskapingen og gi større frihet for familiene
og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere. Skatter
og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig atferd.
Regjeringen vil føre en ansvarlig økonomisk
politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Budsjettpolitikken
må innrettes slik at den styrker grunnlaget for et vekstkraftig
næringsliv og gjør offentlig virksomhet mer effektiv. Den økte bruken av
oljepenger skal vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur,
samt vekstfremmende skattelettelser. Innenfor handlingsregelens
rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien.
Regjeringen legger til grunn et generasjonsperspektiv i den økonomiske
politikken.
Regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret
og føre-var-prinsippet. Klimautfordringen er global og krever et
bredt internasjonalt samarbeid. Regjeringen arbeider for en bred
og ambisiøs internasjonal klimaavtale i tråd med togradersmålet.
Regjeringen vil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klimaforliket.
Veksten hos Norges handelspartnere tok seg litt opp
i fjor, etter en svak utvikling de siste to årene. Oppgangen er
likevel moderat og ujevnt fordelt mellom land. USA, Storbritannia
og India opplever god vekst og fallende arbeidsledighet. I flere
framvoksende økonomier har veksten avtatt. Særlig markert har denne
utviklingen vært i Russland og Brasil. Etter to år med nedgang var
det i fjor litt økonomisk vekst i euroområdet. Oppgangen fortsetter
i år, men har ennå ikke fått godt feste. I flere land, særlig i
Europa, er produksjonen fortsatt lavere og arbeidsledigheten høyere
enn før finans- og gjeldskrisen.
Det kraftige fallet i oljeprisen det siste året
vil trekke veksten i verdensøkonomien opp selv om mange oljeeksporterende
land påvirkes negativt. Lave renter og andre pengepolitiske tiltak,
særlig i de tradisjonelle industrilandene, støtter også opp under den
økonomiske aktiviteten. Inflasjonen er jevnt over lav.
Framvoksende økonomier som Kina og India ventes
fortsatt å bidra mest til veksten i verdensøkonomien. Bedring i
de tradisjonelle industrilandene er likevel den viktigste grunnen
til at vekstraten i verdensøkonomien ventes å bli litt høyere nå
enn de siste par årene. For Norges handelspartnere sett under ett
anslås veksten til 2 1/4 pst. i år og 2 1/2 pst. neste år. Det er
nær gjennomsnittet for de siste 20 årene. Arbeidsledigheten ventes
å falle noe, men det vil ta tid før den kommer ned til nivåene fra
før finanskrisen, særlig i euroområdet.
Fallet i oljeprisen bidrar nå til å trekke ned
veksten i fastlandsøkonomien. Det økonomiske bildet er et annet
enn det vi har vært vant til de siste 10–15 årene, som var en periode
preget av kraftig vekst i etterspørselen etter varer, tjenester
og arbeidskraft i vår fastlandsøkonomi. Etterspørselen ble trukket
opp av en høy oljepris og petroleumsnæringens behov for varer og
tjenester fra fastlandsøkonomien. Lave renter, en kortere periode
med sterk vekst hos våre handelspartnere og økt bruk av oljeinntekter
over statsbudsjettet trakk i samme retning. Bytteforholdet mot utlandet
bedret seg markert. Det var god lønnsomhet i norsk næringsliv og
sterk vekst i reallønningene. Høy aktivitet og et høyt lønnsnivå
ga stor tilstrømming av arbeidskraft utenfra.
Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot
en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere framover
enn i perioden etter tusenårsskiftet. Veksten i produktiviteten
falt tilbake i midten av forrige tiår. Også aldringen av befolkningen
vil kunne trekke veksten i økonomien litt ned i årene framover.
Samtidig vil etterspørselen fra petroleumsnæringen avta målt i forhold
til størrelsen på fastlandsøkonomien. Det vil kreve omstillinger,
særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen.
Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar fatet
sommeren 2014 til et nivå rundt 65 dollar fatet nå, gjør Norge til
en litt mindre rik nasjon. Staten bærer en stor del av inntektstapet
i form av lavere netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Anslaget for kontantstrømmen er nedjustert med drøyt 80 mrd. kroner
siden i fjor høst. Det demper den videre veksten i Statens pensjonsfond
utland. Selv om pensjonsfondet skjermer budsjettet fra løpende svingninger
i oljeprisen, vil handlingsrommet i finanspolitikken reduseres over
tid.
Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene
i oljenæringen og forsterker selskapenes behov for å redusere sine
kostnader. Fallet i næringens etterspørsel etter varer og tjenester
fra fastlandsøkonomien kan bli kraftigere enn ventet i fjor høst
og vil framskynde behovet for omstillinger i norsk økonomi. Hvis
oljeprisen forblir lav, kan flere investeringsprosjekter bli endret,
utsatt eller skrinlagt. Samtidig vil det komme oppdrag fra utbygginger
som er lønnsomme også til en lavere oljepris, som Johan Sverdrup-feltet.
I positiv retning trekker økt eksport fra fastlandsøkonomien
og en forsiktig oppgang i fastlandsindustriens investeringer. Kronen
har svekket seg markert de siste to årene. Det er en klar fordel
for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og for andre
bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet.
Kronesvekkelsen har vært en viktig støtdemper i økonomien. Kostnadsnivået
er likevel klart høyere enn hos våre handelspartnere.
Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen,
vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet
av lavere etterspørsel fra oljenæringen. I årets oppgjør er LO og NHO
blitt enige om en ramme for årslønnsveksten på 2,7 pst. for industrien
samlet. Påfølgende oppgjør i privat og offentlig sektor er i hovedsak
på linje med dette. Lønnsveksten ligger dermed an til å bli lavere enn
anslått i fjor høst.
Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås å avta
fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år og deretter å ta seg
opp mot 2 pst. neste år. Anslaget for i år er justert ned sammenliknet
med tallene i nasjonalbudsjettet 2015.
Et lavt rentenivå gir drahjelp til produksjonen
i norsk økonomi, men bidrar samtidig til vekst i boligpriser og
husholdningenes gjeld. Norges Bank satte styringsrenten ned med
0,25 prosentenheter i desember i fjor, til 1,25 pst. Norges Bank
begrunnet beslutningen med at oljeprisen hadde falt kraftig og at
utsiktene for norsk økonomi var svekket. De siste månedene har også
bankene redusert sine utlånsrenter. Veksten i boligprisene har avtatt
litt i det siste, men prisnivået er markert høyere enn for ett år
siden. Gjelden i husholdningene vokser fortsatt raskere enn inntektene
og er nå om lag dobbelt så stor som deres disponible inntekter.
Arbeidsmarkedet blir gradvis mindre stramt. Omstillinger
i oljenæringen innebærer at mange finner seg andre jobber, men slår
også ut i høyere ledighet for enkelte grupper og i enkelte fylker.
Arbeidsinnvandringen ser ut til å avta, og veksten i sysselsettingen
vil trolig bli svakere enn de siste årene. Samlet anslås ledigheten
å stige litt fra i fjor. Nivået vil da fortsatt være lavt i internasjonal
sammenheng og ikke høyere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene. Lav
arbeidsledighet, høy sysselsetting og en kompetent arbeidsstyrke
gir Norge et godt utgangspunkt for å møte de omstillingene vi står
overfor.
Fallet i oljeprisen siden i fjor sommer viser
at utsiktene for norsk økonomi raskt kan endre seg. Et tilbakeslag
i Kina og andre framvoksende økonomier kan redusere oljeprisen ytterligere
og skape uro i finansmarkedene. Oppgangen i euroområdet er skjør. Pengepolitikken
som nå føres i mange land, er hittil uprøvd, og situasjonen i Hellas
er ikke avklart. Her hjemme er det usikkert hvordan etterspørselen
fra petroleumsnæringen vil reagere på lavere oljepris, og hvordan
det vil slå ut i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet. Utviklingen
avhenger bl.a. av hvordan bedrifter og husholdninger reagerer på
utsikter til en svakere økonomisk utvikling og hvordan konkurranseevnen
utvikler seg fremover. Det er også fare for at høye boligpriser
og høy gjeld i husholdningene kan utløse og forsterke et tilbakeslag
i norsk økonomi. Anslagene i denne meldingen er usikre.
De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i
kapittel 2 i meldingen.
Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av
oljeinntekter skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens
rammer. For Norge, som har store, svingende og forbigående inntekter
fra naturressurser, er det viktig å ha et troverdig ankerfeste for
budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen
skal legge til rette for stabilitet og høy verdiskaping i fastlandsøkonomien
og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av oljeinntektene.
De siste årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst
svært raskt. I 2013 og 2014 økte fondet til sammen med et beløp
som om lag svarer til ett års verdiskaping i fastlandsøkonomien.
Litt under halvparten av økningen skyldtes svekkelse av kronen og gir
ikke økt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt på betydelige
svingninger i fondets verdi fremover og at endringene kan gå begge
veier.
Store svingninger i fondskapitalen var en viktig grunn
til at regjeringen i oktober i fjor satte ned Thøgersen-utvalget,
som skal vurdere praktiseringen av retningslinjene for bruken av
oljeinntekter i lys av den kraftige veksten i pensjonsfondet og
utfordringene for norsk økonomi på kort og lang sikt. Thøgersen-utvalget
skal legge fram sin rapport i juni. Oppfølging av utvalgets rapport
vil bli omtalt i nasjonalbudsjettet 2016.
I innretningen av finanspolitikken må vi også
se hen til banen for bruk av olje- og fondsinntekter framover. Som
andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien vil bruken etter hvert
nå en topp, for deretter å falle gradvis. Ved å holde igjen i finanspolitikken
nå blir banen for bruk av olje- og fondsinntekter framover jevnere.
Da etterlater vi mer til kommende generasjoner og reduserer behovet
for raske omstillinger i framtiden.
Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i
levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene,
må veksten i produktiviteten ta seg opp fra dagens nivå. For å finansiere
velferdsordningene på lang sikt, må dessuten fellesskapets inntekter
brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer både i offentlig
forvaltning og i resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang.
Erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt
produktivitet.
Arbeidsinnsatsen er viktig for verdiskapingen
i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting,
men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav, slik at arbeidsinnsatsen
per innbygger ikke er høyere enn gjennomsnittet for EU-landene.
Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor
arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere
i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er en krevende, men
sentral utfordring.
Aldring av befolkningen vil framover gi markert høyere
utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre
del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet.
Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og
økt arbeidstilbud, men er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom
statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig
med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som
allerede er etablert.
Lavere etterspørsel etter varer og tjenester
fra oljevirksomheten innebærer at flere bedrifter som leverer til
norsk sokkel må vende seg mot nye markeder. Nedgangen i oljeprisen
innebærer trolig at disse omstillingene vil komme raskere enn det
som ble lagt til grunn i fjor høst. Veksten i fastlandsøkonomien
for inneværende år ligger an til å bli lavere enn tidligere anslått.
Det er ingen krise i norsk økonomi, selv om omstillingene kan være
krevende for dem som rammes.
Vi har flere støtdempere i møte med en svakere økonomisk
utvikling. Pengepolitikken er vår første forsvarslinje mot svingninger
i produksjon og sysselsetting. Lave renter og en svakere kronekurs
gir nå betydelig drahjelp til norsk økonomi. Fleksibilitet i priser,
lønninger og i arbeidsmarkedet bidrar også til å stabilisere veksten
i produksjon og sysselsetting. Partene i arbeidslivet har tilpasset
lønnsveksten til den økonomiske situasjonen. Det bidrar til å holde
ledigheten nede. Det er nå tegn til at arbeidsinnvandringen avtar
i møte med lavere vekst i økonomien. En viss avdemping i norsk økonomi
kan bidra til å dempe oppgangen i boligmarkedet, bringe kostnadsutviklingen
mer på linje med våre handelspartnere og lette gjennomføringen av
nødvendige omstillinger i norsk økonomi i årene framover.
Budsjettet gir en impuls til norsk økonomi som
er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. En mer ekspansiv finanspolitikk
enn det som allerede ligger i saldert budsjett, vil ikke gi drahjelp
til konkurranseutsatte næringer, men vil i stedet kunne bremse nødvendige
omstillinger. Det øker også faren for en reversering av den kronesvekkelsen
vi har sett de siste årene.
Tilbakeholdenhet i finanspolitikken nå gjør
oss bedre i stand til å møte utgiftene til en aldrende befolkning.
Det ruster oss også mot negative hendelser. Utviklingen i pensjonsfondet
og i statens skatteinntekter er usikker. Den kraftige veksten i
pensjonsfondet de siste årene er en påminnelse om hvor raskt utsiktene
for finanspolitikken og bruk av olje- og fondsinntekter kan endre
seg. Fallet i oljeprisen og lavere tilførsel til fondet demper nå
veksten i Statens pensjonsfond utland.
Regjeringens forslag til revidert budsjett innebærer
et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 168,8 mrd. kroner. Det
er 5,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Virkningene på
etterspørselen i norsk økonomi anslås som i fjor høst. Det strukturelle
underskuddet tilsvarer 2,6 pst. av Statens pensjonsfond utland ved
inngangen til året. Den raske veksten i pensjonsfondet betyr at
denne andelen er lavere enn i fjor, selv om bruken av olje- og fondsinntekter
er noe høyere. Økningen i fondet siden i fjor høst skyldes for en
stor del at kronekursen er blitt svakere enn forutsatt. Det er nå
betydelig avstand til banen for forventet realavkastning av Statens
pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. Det strukturelle underskuddet
svarer til 6,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2015. Hver
niende krone som brukes over offentlige budsjetter hentes nå fra
pensjonsfondet.
Sammenliknet med saldert budsjett fra i fjor
høst er det endringer både i budsjettets utgifter og inntekter.
I lys av oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen og
skatteinngangen det siste halve året er anslaget for de underliggende
inntektene fra skatter og avgifter i 2015 satt ned med 11,3 mrd.
kroner. Bilavgiftene er satt ned med vel 2 mrd. kroner, i hovedsak
på grunn av økt salg av elbiler. Øvrige skatter og avgifter anslås
5 mrd. kroner lavere som følge av svakere underliggende utvikling
i norsk økonomi og i foretakenes overskudd. Videre trekker lavere lønnsvekst
og lavere skatteinngang fra uførereformen ned anslaget med 3 1/2
mrd. kroner, men for disse postene reduseres også utgiftene med
om lag like mye.
Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatter og
avgifter som samlet gir et bortfall av inntekter på om lag 0,8 mrd.
kroner. I dette ligger det bl.a. forslag om å oppheve vedtaket om
poseavgift. Sammenliknet med saldert budsjett øker samtidig inntektene utenom
skatter og avgifter med 5,4 mrd. kroner, mens utgiftene samlet reduseres
med 0,8 mrd. kroner. De økte inntektene skyldes først og fremst
høyere utbytter i selskaper med statlig eierskap.
Bruken av oljepenger måles ved det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet. Endringen i denne størrelsen er et enkelt mål på budsjettets
virkning på økonomien. Fra 2014 til 2015 ligger bruken av oljepenger
an til å øke med 1/2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, slik
det også ble lagt opp til i fjor høst. At årets budsjett framstår
om lag like ekspansivt, selv om underskuddet er økt, skyldes at
regnskapet for fjoråret viste et høyere underskudd enn det som ble lagt
til grunn i fjor høst. Realveksten i statsbudsjettets underliggende
utgifter anslås til 2,8 pst., mot 2,5 pst. i saldert budsjett. Lavere
lønnsvekst bidrar til oppjusteringen. Den nominelle veksten er 5,4
pst., litt høyere enn den underliggende nominelle veksten i fastlandsøkonomien.
Norsk økonomi står overfor nødvendige omstillinger
som følge av lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten.
Omstillinger kan være krevende og kan i en periode føre til høyere
arbeidsledighet. Regjeringen varslet i fjor høst stigende ledighet
i 2015. Hvor raskt og hvor mye ledigheten vil øke, er usikkert.
Den registrerte ledigheten tiltar nå særlig på Vest- og Sørlandet,
og for ingeniører og andre grupper som har jobbet med å levere til
norsk sokkel. I flere av disse fylkene var ledigheten lav i utgangspunktet,
og Rogaland har først nå fått en registrert ledighet på linje med
landsgjennomsnittet. Mange av de som blir ledige er høyt kvalifiserte
og klarer seg godt i arbeidsmarkedet. I resten av landet er den registrerte
ledigheten om lag uendret de siste månedene. På landsbasis er ledigheten
ikke spesielt høy sammenliknet med vår egen historie eller andre
land. For dem som mister jobben, er situasjonen uansett alvorlig,
og det er viktig at de ikke går lenge ledige.
Den økonomiske politikken svarer godt på disse utfordringene.
Svakere kronekurs og en lav rente bedrer konkurranseevnen og støtter
opp under næringslivets evne til omstilling. Moderasjonen i årets
lønnsoppgjør trekker i samme retning og demper utslagene i produksjon
og sysselsetting. Finanspolitikken støtter opp under økonomisk vekst,
men uten å sette kronekursen på spill.
Innretningen av budsjettet som ble vedtatt sist høst,
støtter også opp under omstillinger. Regjeringen satser på innovasjon,
kunnskap og lønnsom infrastruktur, som kan bidra til å styrke vekstevnen
i fastlandsøkonomien. Skattenivået er på vei ned. Så langt har regjeringen
i løpet av 2014 og 2015 fått gjennomslag for å redusere skatter
og avgifter med 12,5 mrd. kroner påløpt. Lavere skatter legger til
rette for økt arbeidsinnsats og bedret konkurranseevne. Regjeringen
har også fått gjennomslag for endringer i arbeidsmiljøloven som
øker fleksibiliteten i arbeidsmarkedet. Store reformer er underveis
for å gjøre staten bedre og mer effektiv. I revidert budsjett foreslår
regjeringen flere tiltaksplasser for arbeidsledige og å utvide permitteringsordningen.
Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for
viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester
av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes
behov. For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver er det
nødvendig med en forutsigbar og god kommuneøkonomi.
Regjeringen foreslår i revidert budsjett å tilføre kommunesektoren
1 100 mill. kroner i økt rammetilskudd. Økonomien i kommuner og
fylkeskommuner styrkes også av lavere vekst i kostnadene. Med tilførselen
som det legges opp til i revidert budsjett, anslås realveksten i
kommunenes inntekter fra 2014 til 2015 om lag som i fjor høst, til
tross for lavere skatteinntekter. Kommunesektorens samlede inntekter
ventes å øke reelt med 8,9 mrd. kroner i 2015, mens realveksten
i de frie inntektene anslås til 6,0 mrd. kroner. Veksten er høyere
enn merkostnadene på 2,5 mrd. kroner som anslås å følge av demografi
og pensjon.
I kommuneproposisjonen for 2016 varsles det
en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 i størrelsesorden
6 til 7 mrd. kroner. Det er lagt opp til at mellom 4 1/2 og 5 mrd.
kroner av veksten kommer som frie inntekter.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette
for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet, både
i omfang og kvalitet. Det er også rom for en mer effektiv ressursbruk
i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren klarer å ta ut effektiviseringspotensialet,
vil det kommunale tjenestetilbudet kunne styrkes utover det som
følger av inntektsveksten. Regjeringen har klare forventninger om
at kommuner og fylkeskommuner kontinuerlig arbeider for å utnytte
ressursene mer effektivt.
Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.
i meldingen.
Skatte- og avgiftsopplegget bør som hovedregel ligge
fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor få endringer i skatte-
og avgiftsreglene, jf. Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skatte-,
avgifts- og tollovgivinga. Forslagene ventes å redusere inntektene fra
skatter og avgifter i 2015 med om lag 715 mill. kroner påløpt og
om lag 800 mill. kroner bokført.
Regjeringen vil utvide ordningen med kompensasjon
til uføre som taper på reformen som trådte i kraft i år. For å legge
til rette for deltakelse i arbeidslivet blir uføreytelsen nå skattlagt
som lønnsinntekt. Brutto ytelse er økt for å kompensere for økt
beskatning. Reformen kan likevel gi lavere inntekt etter skatt for
noen uføre, mens andre får økt inntekt etter skatt. I en overgangsperiode
er det lagt opp til å kompensere uføre som på grunn av redusert
verdi av fradraget for gjeldsrenter, får en inntektsnedgang etter skatt
på mer enn 6 000 kroner i året. Regjeringen vil nå redusere grensen
til 4 000 kroner.
Stortinget har vedtatt å innføre en avgift på
poser av plast og papir i løpet av 2015. Høringen avdekket mange
problemer med en slik avgift, og det ble varslet at regjeringen
ville komme tilbake til saken i revidert budsjett. Regjeringens
vurdering er at en poseavgift ikke kan gis en miljøfaglig begrunnelse
og at det er betydelige avgrensningsproblemer med en slik avgift.
Stortingets vedtak foreslås derfor opphevet. Det er også store praktiske
utfordringer ved å innføre veibruksavgift på naturgass og LPG slik
Stortinget har vedtatt. Regjeringen foreslår derfor å oppheve vedtaket
og i stedet å øke CO2-avgiften på naturgass og
LPG opp til nivået for bensin. Regjeringen foreslår også å øke avgiften
på elektrisk kraft med 0,5 øre per kWh.
I revidert budsjett er det en helhetlig gjennomgang
av bilavgiftene, med mål om å legge til rette for en sikrere og
mer miljøvennlig bilpark. Bilavgiftene skal skaffe staten inntekter.
I tillegg bør avgiftene dekke de eksterne kostnadene som påføres
samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp mv. Gjennomgangen
varsler en retning for bilavgiftene framover. Blant annet er det
et mål at avgiftene over tid utformes teknologinøytralt.
Andre forslag fra regjeringen er bl.a. gunstigere regler
for avskrivning av investeringer i vindkraft. Enkelte andre spørsmål
er også vurdert i revidert budsjett, som arealavgift for havbruksnæringen
og kompenserende tiltak for endringene i den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt
i kapittel 4. i meldingen.
Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken
skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst
i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang
sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon
mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken
skal også bidra til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett-
og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil
utvikling i norsk økonomi.
Norges Bank satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter
i desember i fjor, til 1,25 pst. Norges Bank begrunnet beslutningen
med at oljeprisen hadde falt kraftig og at utsiktene for norsk økonomi
var svekket. På rentemøtene i mars og mai besluttet banken å holde
styringsrenten uendret. Nivået på styringsrenten er nå det laveste
siden oktober 2009. Norges Bank anslo i mars at styringsrenten mest sannsynlig
vil bli liggende på dagens nivå eller litt lavere ut 2017.
Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.4. i meldingen.
Finansiell stabilitet innebærer at det finansielle systemet
er solid nok til å formidle finansiering, utføre betalinger og omfordele
risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- og nedgangstider.
Svikt i det finansielle systemet kan gi store kostnader for samfunnet
og ramme et lands økonomi og statsfinanser. For å redusere risikoen
for problemer i finanssektoren legger regjeringen vekt på å fremme soliditet,
likviditet og god atferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.
Høy vekst i boligpriser og husholdningens gjeld kan
true den finansielle stabiliteten i Norge. Som et tiltak for å dempe
veksten har Finanstilsynet i mars i år foreslått strengere krav
til bankenes utmåling av boliglån. Finansdepartementet sendte forslaget
på høring med frist 4. mai 2015. Regjeringen vil i juni legge frem
en handlingsplan for boligmarkedet.
Forsikringsselskaper bør ha nok kapital til
å bære risikoen de står overfor, også i en situasjon med lave renter
og stigende levealder. Finansdepartementet tar sikte på å fastsette
nye kapitalkrav for forsikringsselskapene med virkning fra 1. januar
2016. Kravene vil bygge på EU-direktiver (Solvens II) og forslaget
til forskrift som har vært på høring.
Etter finans- og gjeldskrisen er det satt i
verk mange tiltak for å styrke den finansielle stabiliteten. Nye
kapitalkrav til norske banker fases nå inn litt før fristene i det
internasjonale regelverket. Gode resultater i norske banker de siste
årene gjør det lettere å styrke soliditeten.
EU innførte 1. januar 2011 en ny struktur for
tilsyn med banker, finansmarkeder og forsikringsselskap. Det har
vært krevende å tilpasse denne strukturen til EØS-avtalen. Landene
i EØS-samarbeidet ble 14. oktober 2014 enige om prinsippene for
samarbeid på dette området. Løsningen vil sikre norsk finansnæring
adgang til det europeiske markedet. Den vil bli innarbeidet i EØS-avtalen
og er avhengig av godkjenning i Stortinget.
Finansiell stabilitet og regulering av finansmarkedet
er nærmere omtalt i avsnitt 3.5. i meldingen.
Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er
sentrale mål for regjeringen. Sysselsettingspolitikken skal legge
til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig får
brukt sine evner og bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.
Regjeringen foreslår nå utvidelser i regelverket for
permitteringer med virkning fra 1. juli 2015. Lønnsplikten for arbeidsgiver
foreslås redusert fra 20 til 10 dager, og det foreslås å øke dagpengeperioden under
permittering fra 26 til 30 uker i løpet av en periode på 18 måneder.
Det kan gjøre bedriftene bedre i stand til å planlegge og holde
på kvalifisert arbeidskraft.
Arbeidsmarkedstiltak kan hjelpe ledige å komme raskt
tilbake i jobb. Slike tiltak retter seg primært mot utsatte grupper
i arbeidsmarkedet. I revidert budsjett foreslår regjeringen å øke
antall tiltaksplasser med 1 000 som gjennomsnitt for andre halvår
i 2015. Samlet gir dette om lag 12 500 tiltaksplasser for ordinære
arbeidssøkere som gjennomsnitt for 2015. Innsatsen er godt tilpasset
situasjonen i norsk økonomi. Tiltaksplasser forbeholdt personer
med nedsatt arbeidsevne kommer i tillegg.
Gjennomføringen og de økonomiske rammene for
lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale
tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal
bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet
kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler
legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked.
Det inntektspolitiske samarbeidet kan bidra til at myndighetene
og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske
situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.
På bakgrunn av de oppgjørene som foreligger
så langt og vurderinger av den økonomiske utviklingen framover,
anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i inneværende år til
2,7 pst. Det er 1/2 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet
2015. Nivået på lønnskostnadene er fortsatt langt høyere enn hos
våre handelspartnere.
Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt
i avsnitt 3.6. i meldingen.
Klimautfordringen er global og krever et bredt internasjonalt
samarbeid. Regjeringens mål er at forhandlingene under FNs klimakonvensjon
fører til en ambisiøs klimaavtale som legger til rette for å redusere
utslippene på en samfunnsøkonomisk best mulig måte. Det forhandles
nå om en ny avtale som skal sluttføres i Paris i desember i år og
gjelde fra 2020. Norge har påtatt seg en betinget forpliktelse om
å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030, sammenliknet
med nivået i 1990. Forpliktelsen søkes oppfylt sammen med EU.
Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk
og forsterker klimaforliket. Hovedvirkemidlene i klimapolitikken
er avgifter og deltakelse i det europeiske systemet for utslippskvoter.
Politikken bidrar til en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser.
Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt
3.7. i meldingen.
Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien
som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Etter 2005 har veksten
i produktiviteten i fastlandsøkonomien vært svakere enn vi har vært
vant til. Selv om også mange andre OECD-land har registrert en slik
avdemping de siste årene, gir utviklingen grunn til bekymring.
Produktivitetskommisjonen, som regjeringen satte
ned i fjor, skal kartlegge årsakene til svakere vekst i produktiviteten,
vurdere utviklingen i et internasjonalt perspektiv og foreslå tiltak
som kan bedre produktiviteten. I sin første rapport, som ble levert
i februar i år, avdekker kommisjonen flere områder med potensial
for økt produktivitet, både i offentlig og privat sektor. Rapporten
er sendt på høring med frist i begynnelsen av juni. Oppfølgingen
av rapporten vil bli omtalt i nasjonalbudsjettet 2016.
Regjeringens politikk bygger på en mest mulig effektiv
bruk av fellesskapets ressurser. Statens og kommunenes midler skal
forvaltes med omhu for å sikre innbyggerne best mulig ytelser og
på en måte som viser respekt for skattebetalernes penger. Effektiv
ressursbruk handler både om å gjøre de riktige tingene og om å gjøre
dem på riktig måte. Å prioritere handler dermed også om å begrense
ressursinnsatsen på mindre viktige områder.
En vellykket kommunereform kan gi færre og mer
robuste kommuner som er bedre tilpasset naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.
Det kan gi større fagmiljøer, mer effektiv ressursbruk og gjøre
det enklere å redusere statlig detaljstyring og øremerking. Også
reformer innen politiet, samferdsel og på universitets- og høyskoleområdet
kan bidra til bedre tjenester og en mer offentlig sektor. Regjeringen
vil også endre skatte- og avgiftsforvaltningen for å rendyrke fagområdene
og samle kompetanse i sterke enheter, jf. forslagene i Prop. 120
LS (2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Ansvaret
for skatt og avgift skal samles i Skatteetaten, og skatteinnkrevingen
overføres fra kommunene til staten. Det vil gi en enklere og mer
effektiv skatteinnkreving. I tillegg vil det bedre rettssikkerheten
og innsatsen mot svart økonomi.
Tiltak for å fremme verdiskaping og øke produktiviteten
i norsk økonomi er omtalt i avsnitt 3.8. i meldingen.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett for
2015, jf. pkt. 1.2, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 legge frem en plan for implementering av skattefradrag
for ENØK i husholdningene.»
«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for,
og eventuelt hvordan, det offentlige kan stimulere til etablering
og videreutvikling av næringsnære sentre/anlegg for testing, simulering
og visualisering.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er tilfreds med at regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett gjør grep for å styrke vekst, trygghet
og omstilling. Disse medlemmer viser til at retningen
om å løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden, er
ivaretatt og styrket gjennom de justeringer som foretas i revidert
nasjonalbudsjett. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale
mål for regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
det kraftige oljeprisfallet har bremset veksten i norsk økonomi, og
at det er tegn til økende arbeidsledighet, særlig på Sørlandet og
Vestlandet. Ledigheten øker spesielt for ingeniører og andre grupper
som direkte og indirekte har sin arbeidsplass knyttet opp mot olje-
og gassindustrien. Arbeidsledighet skaper utrygghet for familier
som rammes, og disse medlemmer understreker betydningen
av det arbeidet regjeringen gjør for å styrke arbeidsplassenes konkurransekraft
og tilrettelegge for nye, trygge arbeidsplasser fremover. Videre
er det viktige grep som foretas for å styrke situasjonen for de
som blir arbeidsledige, gjennom blant annet økt antall tiltaksplasser
og andre arbeidsmarkedstiltak, utvidelse av permitteringsordningen og
økt lærlingtilskudd. Disse medlemmer viser spesielt
til betydningen av å arbeide for å begrense gruppen av unge arbeidsledige.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk
basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I revidert nasjonalbudsjett
anslås bruken av oljepenger i 2015 til 168,8 mrd. kroner, målt ved det
strukturelle oljekorrigerte underskuddet er det 5,1 mrd. kroner
høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Disse medlemmer viser
til at årsaken til budsjettsvekkelsen er svakere underliggende utvikling
i skatte- og avgiftsinntektene enn ventet. Veksten i BNP Fastlands-Norge
anslås å avta fra 2 1/4 pst. i fjor til rundt 1 1/4 pst. i år og
deretter å ta seg opp mot 2 pst. neste år.
Disse medlemmer vil understreke
at den økonomiske politikken som regjeringen legger opp til, svarer
godt på utfordringene som Norge står overfor.
Fallet i oljeinntekter medfører behov for omstilling. Disse
medlemmer vil påpeke at svakere kronekurs, lavt rentenivå
og et moderat lønnsoppgjør bidrar til å dempe utslagene i produksjon
og sysselsetting. Disse medlemmer viser til at regjeringens
satsing på innovasjon, kunnskap og lønnsom infrastruktur bidrar
til vekst. Et redusert skattetrykk bidrar også til bedre rammebetingelser
for næringslivet.
Skatter og avgifter skal finansiere fellesgoder mest
mulig effektivt, og disse medlemmer viser til at
regjeringen vil redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået for
å øke verdiskapingen, trygge arbeidsplasser og gi større frihet
for familien og den enkelte. Det skal lønne seg mer å jobbe, spare
og investere. Skatter og avgifter skal også stimulere til mer miljøvennlig
adferd. Så langt har regjeringen i løpet av 2014 og 2015 fått gjennomslag
for å redusere skatter og avgifter med 12,5 mrd. kroner påløpt.
Disse medlemmer viser til at
kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester
til innbyggerne og vil understreke betydningen av økte bevilgninger
til disse sektorene i revidert nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil bygge sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet.
Dette innebærer blant annet at regjeringen vil føre en offensiv
klimapolitikk og forsterke klimaforliket.
Trygghet for den enkelte innbygger er et grunnleggende
behov å ivareta. Disse medlemmer vil derfor understreke
betydningen av regjeringens arbeid på dette området og støtter blant
annet tiltakspakken mot terror og styrkingen av arbeidet med forebygging
av radikalisering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Norge ble tvunget til å avvikle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
1. januar 2004, men at daværende regjering klarte å gjeninnføre
ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007. Disse
medlemmer viser til at det var uttrykt enighet fra både posisjon
og opposisjon i 2006, i forbindelse med daværende finansministers
redegjørelse vedrørende notifisering av regionalt differensiert
arbeidsgiveravgift, om at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
åpner for en treffsikker og virkningsfull distrikts- og regionalpolitikk. Disse
medlemmer registrerer også at daværende opposisjon, ved
representantene Hagesæter og Høie, i debatten om daværende finansminister
Halvorsens redegjørelse for Stortinget om den differensierte arbeidsgiveravgiften i
juni 2006, dels bagatelliserte ordningens kompleksitet og dels etterlyste
fortgang i behandling av ordningen.
Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak
601 og 604 fra 2013, der regjeringen for det første ble anmodet
om å komme med en vurdering av effektene av de kompenserende tiltakene
som foreslått i Prop. 118 S (2013–2014) og eventuelt foreslå endringer.
For det andre ble regjeringen anmodet om å vurdere hvorvidt ekstraordinære
tiltak for å styrke forsyningssikkerheten av kraft kan være et godt
kompenserende tiltak for næringer som er berørt av endringene i
DA-ordningen. Videre ba Stortinget regjeringen vurdere om kompetansehevende
tiltak også kan være et formålstjenlig kompenserende tiltak som
da må gjelde alle sektorer som blir unntatt fra ordningen med redusert
arbeidsgiveravgift. Disse medlemmer viser til at
et samlet storting og arbeidslivets aktører, som NHO og LO, uttrykker
at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er en treffende
og virkningsfull ordning.
Disse medlemmer uttrykker en
viss overraskelse over at regjeringen har ventet så lenge med å
svare på anmodningsvedtakene, og at svaret i realiteten er en blåkopi
av gjeldende regelverk og opplisting av gjeldende kompenserende
ordninger. Disse medlemmer vil
også uttrykke skuffelse over at regjeringen mener at dagens ordning
ikke bør endres, og at eventuelle nye kompenserende tiltak må finansieres
gjennom reduksjoner i eksisterende tiltak. Disse medlemmer mener
regjeringen bør redegjøre overfor Stortinget hvor mye arbeidsgiveravgift som
er innkrevd i forbindelse med endringene for de enkelte sektorer
i DA-ordningen, og dokumentere for Stortinget at ulempene knyttet
til innføring av høyere avgift er kompensert krone for krone.
Disse medlemmer mener videre
at regjeringen bør komme med en redegjørelse der den avklarer hvilket
handlingsrom regjeringen ser for seg i den videre forvaltningen
av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og hva regjeringen
vil gjøre for å sikre at dette treffsikre og virkningsfulle regionalpolitiske
virkemiddelet videreføres på en måte som kommer områder med spredt
bosetting, avstandsulemper for næringslivet og ensidig næringsstruktur til
gode.
Disse medlemmer viser til at
flere regioner i Sør-Norge, eksempelvis Fjellregionen, har distriktspolitiske
utfordringer, og en økt arbeidsgiveravgift i transportnæringen gir
negative konsekvenser for transportbedrifter i områder som allerede
er næringssvake og har negativ folketallsutvikling. Disse medlemmer mener
derfor regjeringen bør iverksette en gjennomgang av hvilke områder
i landet som bør komme inn under kompensasjonsordningen gjennom
infrastrukturtiltak, og redegjøre overfor Stortinget hvordan disse
områdene kan få kompenserende tiltak.
Disse medlemmer mener regjeringen
bør vurdere de forskjellige regionalpolitiske virkemidlene i en
helhetlig sammenheng, og redegjøre for historisk utvikling og regjeringens
langsiktige planer for videreutvikling av de regionalpolitiske virkemidlene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at budsjettprioriteringene synliggjøres gjennom behandlingen
av statsbudsjettet hver høst. Revidert nasjonalbudsjett skal være
en revisjon av det budsjettet som ble vedtatt, men hvor en tar høyde
for oppdaterte anslag og kan justere for uforutsette hendelser som
har oppstått etter at budsjettet ble vedtatt. Med Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
har RNB imidlertid blitt et verktøy for å fremme nye forslag som
regjeringen ikke fant rom for å prioritere i den ordinære budsjettprosessen,
til tross for rekordhøy oljepengebruk ved hver korsvei. Det kan
tyde på manglende evne til å prioritere. Disse medlemmer mener
likevel det er helt nødvendig å gjøre endringer når en ser hvor
dårlig det vedtatte budsjettet fra i høst er tilpasset situasjonen
i norsk økonomi. Regjeringens suverent viktigste satsing i høst
var skattekutt, primært til den rikeste delen av befolkningen. Nesten
halvparten av regjeringens foreslåtte skattekutt gikk til de rikeste
5 prosentene i landet. På den andre siden ble det lagt frem et svakt
kommunebudsjett, et sykehusbudsjett som lå 1 mrd. kroner under lovnadene,
et flatt utdanningsbudsjett, svært lite på arbeidsliv og kutt i
velferd for en rekke utsatte grupper. Det reviderte budsjettet er et
forsøk på å dempe manglene og skadevirkningene av regjeringens statsbudsjett.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen nå foreslår å kompensere kommunenes skattesvikt, reversere
egne endringer i permitteringsregelverket, snur om tiltaksplasser
og skrinlegger poseavgiften for godt. Dette er tiltak Arbeiderpartiet
foreslo i høst, og kommer til å få partiets støtte. Det alvorlige
er at flere tusen mennesker som kunne vært permittert, allerede
befinner seg i ledighetskø og at bedriftene har mistet verdifull
kompetanse. For dem kommer regjeringens snuoperasjon for sent. Disse medlemmer registrerer
med en viss undring at regjeringen øker elavgiften for å dekke inn
deler av fadesen med poseavgiften. Vi har altså en regjering som
øker elavgiften, men reduserer avgiften på bensin og diesel. Et
slags omvendt grønt skatteskift.
Disse medlemmer registrerer med
bekymring at arbeidsledigheten har passert 4 prosent for første
gang på ti år. Ledigheten blant unge er ti ganger så høy som for
dem over 54 år, og ble målt til 9,4 pst. første kvartal 2015. Den
store forskjellen på nedgangen nå og den vi så i finanskrisa er
etterslepet på kompetanse, særlig blant de yngste. Regjeringen ser ut
til å møte denne utviklingen med passivitet. Det er tilsynelatende
de store skattekuttene som skal sørge for nødvendig omstilling og
vekst i økonomien, til tross for at regjeringen så langt ikke har
klart å godtgjøre at disse har noen effekt. Disse medlemmer vil
på denne bakgrunn legge frem forslag om en pakke mot ungdomsledighet
og en pakke for næringsutvikling og omstilling.
Disse medlemmer viser til at
effekten av skattesvikt i kommunene, i kombinasjon med regjeringens
dårlige kommunebudsjett, fører til kutt i velferden for folk flest.
Seks av ti skoleledere varsler at de må kutte i lærerstillinger.
I Bergen har det borgerlige byrådet etter at denne regjeringen tiltrådte,
valgt å gjeninnføre eiendomsskatt, på dobbelt så høyt nivå som da
de fjernet den for få år siden. At regjeringen øker bevilgningene
til kommunene med en milliard for å dekke skattesvikten, skulle
bare mangle. Med den ekstra bevilgningen er kommunene tilbake på om
lag det minimumsnivået som regjeringen la opp til i høst. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslo 2 mrd. kroner
ekstra til kommunene i nysalderingen for 2014 for å dekke skattesvikten i
fjor, og at partiet foreslo 3,4 mrd. kroner mer til kommunene enn
regjeringen gjorde i sitt svake opplegg. Med Arbeiderpartiets opplegg
ville kommunene kunnet satse på å investere i og videreutvikle tilbudet,
i motsetning til dagens situasjon, hvor de må kutte. Regjeringens
svake satsing på barnehageplasser har videre bidratt til at mer
enn 8 000 står i kø for å få barnehageplass. Budsjettforliket i
høst ga 3 400 ekstra plasser utover de 800 som regjeringen foreslo. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett
hvor 5 500 nye plasser lå inne.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen atter en gang går til Pensjonsfondet for å hente mer
penger, slik de gjorde i budsjettet for 2014, nysalderingen 2013,
RNB 2014, budsjettet for 2015, og nysalderingen for 2014. I budsjettet
for 2015 var underliggende utgiftsvekst forventet å ligge høyere
enn veksten i økonomien. Med revidert budsjett nedjusteres vekstanslaget
til 1,25 pst., mens den underliggende utgiftsveksten øker til 2,8
pst. Regjeringen gjør altså norsk økonomi mer oljeavhengig. Med
unntak av finanskriseåret 2009 har anslått vekst i offentlig konsum
vært lavere eller lik (2010) anslått vekst i BNP for Fastlands-Norge
hvert eneste år i forrige åtteårsperiode. Med denne regjeringens
to første budsjetter er situasjonen det motsatte. Offentlig sektor ser
altså ut til å ese ut med denne regjeringen. Dette understøttes
av TV2s oversikt over antall nye byråkrater som blir ansatt hver
dag med denne regjeringen. Mens antallet var fire per dag med rød-grønn
regjering, ansettes det ni nye byråkrater med denne – mer enn dobbelt
så mange. Disse medlemmer merker seg videre regjeringens
iver etter å opprette nye direktorater. Så langt har det blitt opprettet
ett nytt direktorat per seks måneder denne regjeringen har styrt.
I RNB øker regjeringen oljepengebruken med i overkant
av 5 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
oljeprisfallet kombinert med økt oljepengebruk gjør at vi i 2015 ligger
an til å overføre 222,582 mrd. kroner til Statens pensjonsfond utland,
mens vi tar 180,913 mrd. kroner ut. Differansen er dermed bare 41,7
mrd. kroner, mot nesten 130 mrd. kroner i saldert budsjett 2015.
Det punktet hvor vi henter mer penger ut av fondet enn vi setter
inn, kan med andre ord være betydelig nærmere enn vi har trodd.
Selv om oljepengebruken øker, er budsjettimpulsen beregnet til 0,56 pst.,
det samme som i saldert budsjett 2015. Dette skyldes at budsjettimpulsen
måles som endring i strukturelt oljekorrigert underskudd som andel
av trend-BNP i Fastlands-Norge. Statsregnskapet viste et større
underskudd enn beregnet i fjor, og dermed blir endringen i det oljekorrigerte
underskuddet fra 2014 til 2015 underskuddet redusert.
Til tross for rekordhøy oljepengebruk og rekordvekst
i byråkrati, noterer disse medlemmer at det skorter
på gjennomføringsevne. Regjeringen melder at det ikke vil bli behandlet
pasienter under prestisjeprosjektet «fritt behandlingsvalg» i 2015,
for øvrig et prosjekt med en byråkratiandel som ligger 5–10 ganger
høyere enn i helsesektoren for øvrig. En klarer ikke å disponere
midlene avsatt til Fremskrittspartiets prøveprosjekt med statlig
finansiering av eldreomsorgen. Regjeringen evner heller ikke å iverksette
egne vedtak om tiltaksplasser, samtidig som ledigheten øker kraftig.
Her ligger det an til et mindreforbruk på 202,7 mill. kroner fra
2014 til 2015.
Disse medlemmer viser til at
forliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre
trekker resultatet noe i riktig retning, hvor den økende ledigheten
til dels adresseres.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet har lansert en pakke mot ungdomsledighet i ti punkter:
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015, og satsingen
på arbeidsmarkedstiltak med et tiltaksnivå på 3 000 plasser over
det regjeringen foreslo i eget budsjett for 2015, og 2 000 flere
enn forliket. Disse medlemmer mener regjeringens
satsing på tiltak er på etterskudd når det gjelder å demme opp for
veksten i arbeidsledigheten, og at Arbeiderpartiets alternativ ville
satt samfunnet i langt bedre stand til å håndtere den situasjonen
som ble varslet, og som vi nå befinner oss i. Disse medlemmer mener
at tiltaksnivået økes. Det er avgjørende at regjeringen setter i
verk tiltak for å bedre Nav sin gjennomføringsevne på tiltaksplasser, disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn 50 mill. kroner til
1 000 flere tiltaksplasser sammenlignet med regjeringens forslag
til RNB og 500 flere plasser enn det det er enighet om i forliket.
Disse medlemmer mener ungdom
må få tydeligere prioritering i Nav-systemet. Både oppfølgingen,
arbeidsmarkedstiltakene og arbeidsformidlinga må styrkes og skreddersys
for å få ungdom ut i arbeid. Målet er å snu unge i døren hos Nav,
og gjennom tettere, raskere og mer relevant oppfølging kunne få
dem ut i arbeid og aktivitet, samt oppnå kortere stønadsopphold
for dem som måtte trenge det. Disse medlemmer viser
til statsbudsjettet for 2014 hvor regjeringen Stoltenberg II foreslo
å forsterke ungdomsgarantiene gjennom Ungdomsløftet, og bevilget
midler til dette, uten at regjeringen Solberg har fulgt dette opp
i praksis. En reell gjennomføring av tiltakene i Ungdomsløftet fra
2. halvår 2015 vil være avgjørende for bedre å kunne følge opp unge
utenfor utdanning og arbeid. Disse medlemmer mener innretning
på ungdomsgarantien må endres for å treffe ungdom i alderen 20–29
år. Blant annet bør arbeidsmarkedstiltak i større grad tilpasses
unge som mangler eller har delvis fullført videregående opplæring. Disse
medlemmer vil styrke innsatsen for å få ungdom inn i arbeid
ved at ungdom får tildelt egne kontaktpersoner som kan sørge for
tettere oppfølging av ungdom ved de største Nav-kontorene, og gjøre
garantiordningene for ungdom utenfor arbeid og utdanning gjeldende
inntil fylte 30 år. For Arbeiderpartiet er det viktig at så mange
unge som mulig får sjansen til å komme i arbeid. Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at det legges inn 15 mill. kroner med halvårsvirkning
til nye stillinger i Nav til dette formålet. Tiltakene vil være
et viktig bidrag til å redusere ungdomsarbeidsledigheten, og må derfor
realiseres snarest mulig.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte følge opp
intensjonen i Ungdomsløftet og sørge for at unge i gruppen 20–29
prioriteres av Nav.»
Disse medlemmer vil gjøre det
lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring (BIO) for bedrifter som
er rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold. Disse
medlemmer vil øke maksimal varighet for opplæringstiltaket
fra 13 til 26 uker, og viser til at BIO er et treffsikkert tiltak for
å hindre utstøting for dem som allerede er i en varslet nedbemannings-
eller permitteringssituasjon. Gjennom BIO kan virksomheter få tilskudd
til kompetanseheving og opplæring av egne tilsatte ved større omstillinger
eller lavkonjunkturer. Muligheten til ikke bare å holde på, men
også styrke, kompetansen i arbeidsstokken gjør virksomhetene bedre
rusta til å møte framtida. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag om å legge inn 25,3 mill. kroner ekstra
til om lag 300 plasser for bedriftsintern opplæring for 2. halvår
2015.
Disse medlemmerviser
til at mange unge arbeidsledige mangler videregående opplæring,
men at hovedregelen er at en ikke har rett til dagpenger hvis en
er under utdanning eller opplæring. Det finnes imidlertid unntaksregler
i gjeldende regelverk. Disse medlemmer mener dagpengeregelverket bør
praktiseres mer fleksibelt, slik at flere unge kan få muligheten
til å fullføre videregående. Dette kan løses gjennom at Nav legger
til rette for flere AMO-kurs med videregående fag, eller at delfag
ved videregående utdanning kommer inn under unntaksreglene for dagpenger
under utdanning. Disse medlemmer mener regjeringen
på egnet måte bør sørge for at Nav følger opp dette, for eksempel
gjennom rundskriv til Nav-kontorene. Disse medlemmer vil
presisere at ordinær utdanning skal som hovedregel ikke finansieres
med dagpenger, at regelverket fortsatt må være strengt, og at det
skal stilles krav om at den som tar utdanning med dagpenger må være
aktiv arbeidssøker og være villig til å avbryte utdanninga straks
arbeid kan skaffes.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for
at dagpengeregelverket praktiseres mer fleksibelt, slik at flere
unge på dagpenger kan få muligheten til å fullføre videregående
opplæring.»
Disse medlemmer viser til at
om lag 3/4 av dem som inngår i Navs statistikk over personer med nedsatt
arbeidsevne (40 000 under 30 år) oppgir at de ikke har fullført
videregående opplæring, og mener regjeringen bør vri tiltak rettet
mot unge med nedsatt arbeidsevne over til fullføring av videregående
opplæring.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sørge for
å vri tiltak rettet mot unge med nedsatt arbeidsevne slik at disse
kan få fullføring av videregående opplæring.»
Disse medlemmer ønsker et mer
rullerende permitteringsregelverk, slik at permittering kan fordeles
på flere ansatte innenfor den totale rammen på 10 dagers lønnsplikt
og 30 ukers permitteringstid. På den måten kan for eksempel tre
arbeidstakere rullere på én permittering, mens arbeidsgiver bare
blir belastet med én lønnspliktperiode. Bedre og mer fleksible permitteringsregler
kan gjøre det mulig for mange bedrifter å unngå oppsigelser, gjøre
det enklere å innføre solidariske ordninger som hindrer at de med
lavest ansiennitet automatisk mister jobben, og bidra til å sikre
virksomhetens kompetanse.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for
rullerende permittering slik at bedriften kun betaler arbeidsgiverperiode
for det antall stillinger som faktisk er permittert.»
Disse medlemmer påpeker at økt
lærlingtilskudd er blant de viktigste tiltakene for flere læreplasser. Disse
medlemmer vil understreke at særlig i de økonomisk utfordrende
tidene mange bedrifter opplever nå er det viktig at lærlingtilskuddet dekker
mer av kostnadene en bedrift kan forventes å ha i forbindelse med
opplæring i bedrift. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative budsjett for 2015 der det ble foreslått å øke lærlingtilskuddet
slik at opplæring i bedrift likestilles med yrkesfaglig opplæring
i skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen,
trass den utfordrende situasjonen mange viktige bransjer og lærebedrifter befinner
seg i, ikke har tatt initiativ til å øke lærlingtilskuddet. Disse
medlemmer er glad for at Venstre og Kristelig Folkeparti
har forhandlet frem en økning av tilskuddet. Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet foreslår å øke lærlingtilskuddet med 21 500 kr
per lærekontrakt, for å sikre en likebehandling av opplæring i bedrift
og i skole.
Disse medlemmer vil understreke
at det offentlige har et stort ansvar for å bidra til flere læreplasser
både ved innkjøp og i statlige virksomheter. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets budsjettopplegg for kommunene, hvor det vil
foreslås at det skal stilles klare forventninger og føringer for
læreplasser i kommuner og kommunale virksomheter. Disse medlemmer understreker
betydningen av at også statlige virksomheter forplikter seg til å
ta inn flere lærlinger. Disse medlemmer viser til
at den rød-grønne regjeringen i 2012 innførte en lærlingklausul
som del av Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Dette er en
avtale mellom staten og partene i arbeidslivet om å forankre lærlingordningen
i alle relevante bransjer og sektorer, og bidra til at alle elever
som ønsker læreplass får dette. Erfaringene siden 2012 har vist
at lærlingklausulen ikke har fungert godt nok i praksis. Disse
medlemmer er glad for at regjeringen, basert på disse erfaringene,
nå har gjort nødvendige justeringer for at lærlingklausulen skal
oppfylle intensjonen den var tiltenkt ved innføringen, og forventer
at regjeringen sørger for en klar og tydelig praktisering av klausulen.
Disse medlemmer viser til at
fagskolene har hatt rekordstor søking til sine utdanninger. Disse medlemmer viser
til NHOs kompetansebarometer der fagskoleutdanning er den nest mest
etterspurte kompetansen blant medlemsbedriftene, på tvers av både
bransjer og landsdeler. Disse medlemmer viser til
Grundtutvalgets NOU 2014:14 «Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg»
som understreker det voksende behovet for fagskolekandidater i årene fremover,
og utvalgets konklusjon om at det er behov for store endringer i
fagskolesektoren. Disse medlemmer viser til statsrådens
varslede stortingsmelding om fagskolene, men mener det er grunn til
å satse på fagskolene før en slik melding legges frem. Behovet for
fagskolekandidater er allerede stort. I tillegg vil fagskoleutdanning
være et godt tiltak i en situasjon der arbeidsledigheten, spesielt
blant unge, er stigende. Fagskolene gir unge fagarbeidere mulighet
til videre utdanning og spesialisering, og til å tilegne seg ytterligere
kompetanse samfunnet har stort behov for.
Disse medlemmer viser til at
antallet søkere til høyere utdanning har økt med 8 000 fra 2014
til 2015, til hele 128 000 søkere. Disse medlemmer påpeker
at selv om dette er det høyeste antallet søkere noensinne, prioriterer
ikke regjeringen studieplasser i sitt forslag til RNB. Regjeringen
har heller ikke i sine foregående budsjettforslag bevilget penger
til nye studieplasser. Disse medlemmer viser til
at behovet forsterkes av økende arbeidsledighet. På samme tid melder
både bedrifter og offentlige virksomheter om at det ikke utdannes
nok kandidater innenfor spesifikke fagområder, som for eksempel innen
IKT og helse og utdanning. Disse medlemmer er glad
for de 500 studieplassene Kristelig Folkeparti og Venstre har fått
på plass i forliket, men mener dette ikke er nok.
Disse medlemmer viser videre
til Arbeiderpartiets forslag om en pakke for næringsutvikling og omstilling. Disse
medlemmer velger – i stedet for skattekutt uten beviselig
effekt – å satse på målrettede tiltak som vil ha positiv effekt
på sysselsettingssituasjonen.
Disse medlemmer viser til at
mange gründere møter særlige utfordringer i den kritiske fasen mellom
utviklingen av forretningsidé og kommersiell drift, av mange kalt
«dødens dal». Disse medlemmer ønsker at flere skal
lykkes med å forvandle sin idé til en vekstkraftig bedrift, og vil
bistå gründere med kapital i tidlig fase slik at etablerte klynger, såkorn-
og venturemiljø får flere «start-kandidater». Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i alternativt statsbudsjett for 2015 foreslo
å etablere fem regionale akseleratorprogrammer rettet mot bedrifter
i tidlig fase. Sysselsettingssituasjonen har i 2015 utviklet seg
negativt, og et akseleratorprogram synes stadig mer relevant. Disse
medlemmer foreslår derfor på nytt å opprette et akseleratorprogram,
med virkning fra 1. juli 2015.
Disse medlemmer viser til at
norsk økonomi er inne i en krevende periode med økende arbeidsledighet. Disse
medlemmer ser det som viktig å stimulere til omstilling,
innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv, og fremmer forslag som
skal bidra til dette. Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 inneholdt betydelige
forslag til satsinger for vekstbedrifter. Disse medlemmer ønsker
å gjenta forslaget i revidert nasjonalbudsjett, med halvårseffekt
på 57,5 mill. kroner, og foreslår å styrke IFU og OFU, Forny2020,
satsingen på reiseliv, Prosess 21, marint verdiskapingsprogram,
næringstiltak i fiskeriene og FoU på mat og skog.
Disse medlemmer mener matproduksjonen må
økes, og at vi også i fremtiden skal ha et landbruk over hele landet. Disse
medlemmer vil sikre økt produksjon og verdiskaping innen
verdikjedene for mat og skog. Dette står sentralt i den nye kunnskapsbaserte
bioøkonomien, og vil, etter disse medlemmers syn,
være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer,
samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere ben å stå på. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative
budsjett foreslo en egen skogpakke, som i tillegg til å reversere
regjeringens kutt, styrker satsingen på verdikjedene i skognæringen. Disse medlemmer foreslo
blant annet å styrke satsingen på verdiskapingstiltak, infrastruktur,
forskning og utvikling, for bedre å kunne utnytte de næringsmessige mulighetene
skogen har. Disse medlemmer peker på at behovet for
videre satsing på forskning og utvikling i landbruket og verdiskapingstiltak
for skog ikke er blitt mindre, og foreslår å styrke verdiskapingstiltak
for skog med 7,5 mill. kroner. I tillegg settes det av i 10 mill.
kroner til satsingen på forskning og utvikling innen jord og skog
i revidert nasjonalbudsjett for 2015.
Disse medlemmer har merket seg
tilbakemeldingen fra oppstartsbedrifter om at det er komplisert
for mindre og nystarta bedrifter å delta i Offentlige forsknings-
og utviklingskontrakter (OFU) grunnet omfattende krav til deltagelse. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen vurdere en egen kategori
under OFU-ordningen som er spesielt tilpasset mindre og nystarta
bedrifter for å tilrettelegge for mer innovasjon i samspillet mellom
gründere og det offentlige.
De siste årene har flere lovendringer tilrettelagt for
økt omsetning av skogeiendom. Det er blant annet blitt enklere å
fradele deler av en eiendom og selge disse. Næringen har påpekt
at effekten av lovendringene er begrenset, da det påløper full gevinstbeskatning
ved salg ut av familien med en skattesats opp mot 50,4 pst. I regjeringserklæringen
skriver Høyre og Fremskrittspartiet at en vil «redusere skattesatsen
på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning».
Det var forventet at regjeringen ville komme med de varslede endringene
i revidert budsjett, men det gjorde de ikke. I budsjettforliket
med Kristelig Folkeparti og Venstre er det en merknad om at endringer
her må bli en del av den varslede gjennomgangen av skattereglene
i landbruket. Disse medlemmer konstaterer at man
nok en gang utsetter en avgjørelse, og etterlyser nå handling. Disse
medlemmer mener dagens skattesystem forhindrer fornuftige
endringer i eiendomsstrukturen, og foreslår at gevinst ved salg av
all landbrukseiendom skal beskattes med ordinær kapitalskatt på
27 pst. Omsetningen forventes å øke med Arbeiderpartiets forslag,
men den totale effekten er beheftet med stor usikkerhet. Disse
medlemmer tar derfor utgangspunkt i at den foreslåtte endringen
ikke vil ha noen provenyeffekt for 2015.
Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag om å øke avgiften på elektrisk kraft. Disse medlemmer er
skeptisk til at regjeringen innfører økte avgifter for bruk av fornybar
energi, og at kostnaden veltes over på husholdningene. Disse
medlemmer viser videre til at Energi Norge, Abelia og Norsk
Industri mener at det er behov for endringer i avgiften for elektrisk
kraft til datasentre, og at regjeringen varsler en slik en reduksjon
i 2016. Disse medlemmer mener det haster med å få
dette på plass. Med et felles nordisk kraftmarked vil det i hovedsak
være avgiftsnivået på elektrisk kraft som avgjør prisforskjeller
mellom de ulike landene, når en lokalisering av datalagringsanlegg
vurderes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å redusere avgiften for
elektrisk kraft til datasentre, og foreslår på nytt å styrke Norges
attraktivitet som lokasjon for etablering av datasentre. gjennom
redusert elavgift for datasenter på over 5 MW. I tillegg mener disse
medlemmer at det vil være riktig å utarbeide mer enhetlige
tariffmodeller for transport av strøm for store forbrukere, uavhengig
av om forbruker belaster regional- eller sentralnettet. Dette vil
også gi økt forutsigbarhet for andre store brukere av elektrisk
kraft. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at
infrastrukturen for overføring av store datamengder gjennom fiberoptisk
kabel er godt utbygd, også ved legging av kraftutvekslingskabler
til utlandet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette en reduksjon
i avgiften for elektrisk kraft for datasenter med kraftbehov over
5 MW fra og med 1. juli 2015.»
Disse medlemmer viser til Innst.
2 S (2014–2015), og til at miljøteknologiordningen, som ble innført
av regjeringen Stoltenberg II, betegnes som en suksess. Disse
medlemmer viser til at miljøteknologiordningen kan gi tilskudd
til pilotprosjekter innenfor miljøteknologi, og investeringsstøtte
til pilot- og demonstrasjonsanlegg, og mener ordningen er viktig
for å ruste norsk industri til å møte fremtidens krav til lavere
klimagassutslipp, og bidra til nye arbeidsplasser. Disse
medlemmer viser til at regjeringen foreslo å øke bevilgningen
til miljøteknologiordningen med 50 mill. kroner for 2015, et beløp som
ligger 200 mill. kroner under Arbeiderpartiets forslag. Disse
medlemmer foreslår å styrke satsingen med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Investinor har øremerket 500 mill. kroner til skogindustrien. I
rapporten fra SKOG22 om nasjonal strategi for skog- og trenæringen,
fremgår det at dersom de øremerkede midlene skal kunne bidra til
fornying av skogindustrien, må Investinor også kunne gå inn i selskaper
i moden fase.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere mandatet
til Investinor, slik at skogmidlene kan investeres både i tidlig
fase, ekspansjonsfase og i moden fase, forutsatt at krav som er
satt til avkastning og andre investeringskriterier er oppfylt.»
Disse medlemmer viser til Innst.
2 S (2014–2015) og Innst. 8 S (2014–2015), der Arbeiderpartiet i
tillegg til en rekke andre tiltak for å styrke den maritime næringen,
foreslo å styrke nettolønnsordningen med 30 mill. kroner utover
regjeringens forslag, og støttet regjeringens forslag om å øke taket
for maksimal refusjonsutbetaling fra 198 000 kroner til 202 000
kroner. Disse medlemmer peker videre på at den vanskelige
situasjonen i oppdragsmarkedet for offshore fartøy blant annet medfører
at verdifull maritim kompetanse står i fare for å gå tapt. Disse medlemmer
har merket seg at regjeringen i sin nye «Maritime strategi» viderefører
grensen for maksimal refusjon for skip i petroleumsvirksomhet, og
at det ikke innføres tilskuddsordninger ut over forventet prisvekst
for 2016. Disse medlemmer vurderer det slik at utvidelse
av nettolønnsordningen for sjøfolk knyttet til offshore fartøy kan
gi positive økonomiske insitament, og derigjennom bidra til å styrke konkurransekraften
til norske sjøfolk og den maritime næringen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlemme dagens
aktive undervisningsfartøy, Gann og Sjøkurs, under ny nettolønnsordning
for seilskip.»
«Stortinget viser til den situasjonen man nå
har i oppdragsmarkedet for offshorefartøy, og ber regjeringen vurdere
å utvide nettolønnsordningen for sjøfolk til også å omfatte offshorefartøy.»
Disse medlemmer foreslår følgende
omprioriteringer innenfor en uendret pengebruk. Satsingsforslagene
er i hovedsak rettet mot den økende ledigheten, spesielt blant unge.
Blant inndekningsforslagene foreslår disse medlemmer å
kutte i unødvendig byråkrati som denne regjeringen foreslår, samt
å gjenta noen avgiftsforslag fra i høst som kan bidra til grønnere
og sunnere valg.
Satsinger pakke mot ungdomsledighet
og pakke for næringsutvikling og omstilling |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| 634 | 76 | Arbeidsmarkedstiltak, 2000 ekstra plasser | 90,8 mill. |
| 605 | 1 | Administrasjon av nye plasser | 13 mill. |
| 605 | 1 | Ungdomsløftet | 10 mill. |
| 634 | 76 | Bedriftsintern opplæring, 300 ekstra
plasser | 25,325 mill. |
| 572 | 60 | Økt lærlingtilskudd | 130 mill. |
| 572 | 60 | Fagskoleplasser, 1000 ekstra | 32 mill. |
| 260 | 50 | Studieplasser, 3000 ekstra | 100,5 mill. |
| 2410 | 50 | Stipend lånekassen | 43,776 mill. |
| 2410 | 72 | Rentestøtte lånekassen | 0,81 mill. |
| 900 | 21 | Akseleratorprogram | 25 mill. |
| 2421 | 72 | IFU/OFU | 10 mill. |
| 920 | 50 | Forny2020 | 10 mill. |
| 2421 | 74 | Reiseliv | 10 mill. |
| 920 | 50 | Prosess21 | 2,5 mill. |
| 2421 | 75 | Marint verdiskapingsprogram | 10 mill. |
| 919 | 75 | Næringstiltak i fiskeriene | 5 mill. |
| 1149 | 71 | Skogpakke, FoU mat og skog | 17,5 mill. |
| 2421 | 76 | Styrking av miljøteknologiordningen | 100 mill. |
| 1144 | 77 | Arktisk landbruk | 4 mill. |
| | | SUM | 640,211 mill. |
| | | | |
| | | | |
Låneopptak |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| 2410 | 90 | Lån lånekassen | 131,733 mill. |
| 2430 | 90 | Akseleratorprogram | 125 mill. |
| | | SUM | 256,733 mill. |
| | | | |
| | | | |
Andre satsinger |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| 1790 | 1 | Kystvakta - økt seiling | 5 mill. |
| 1618 | 21 | Tiltak mot økonomisk kriminalitet | 5 mill. |
| 225 | 74 | First Scandinavia, Bodø | 2,50 mill. |
| 253 | 70 | Oppstart SKAP folkehøgskole med vekt
på industridesign, Mandal | 0,70 mill. |
| 257 | 70 | Basiskompetanse i arbeidslivet | 2,00 mill. |
| 260 | 50 | Senter for bioøkonomi, Høgskolen i Hedmark:
Midler til kommersialisering av forskning | 2,00 mill. |
| 270 | 75 | 300 flere studentboliger | 17,1 mill. |
| 285 | 53 | Klimaforskning | 10,00 mill. |
| 320 | 73 | Mela-huset | 5,00 mill. |
| 323 | 78 | Kristiansund kirke, kunst, kulturfestival | 1,50 mill. |
| 328 | 70 | Lysbuen museum, Telemark - fullfinansiering
av
konsolideringsprosess | 1,50 mill. |
| 328 | 70 | Outsider Art, Tromsø | 1,00 mill. |
| 328 | 70 | Måløyraidsenteret. Midlene kanaliseres
gjennom Musea i Sogn og Fjordane, som også forutsettes å forestå
den videre driften av denne museumsenheten i Måløy. | 2,00 mill. |
| 340 | 71 | Sjømannskirken | 2,50 mill. |
| 440 | 1 | Statens barnehus | 5,00 mill. |
| 451 | 70 | Rygge beredskapssenter | 2,00 mill. |
| 490 | 1 | Driftsmidler, UDI (raskere saksbehandling
familiegjenforening) | 5,00 mill. |
| 571 | 60 | Økte frie midler til kommunene, tilleggsbeløp
per innbygger innenfor innbyggertilskuddet | 100,00 mill. |
| 572 | 60 | Tapskompensasjon fylkeskommuner | 10,00 mill. |
| 761 | 68 | Eldresentere, innovasjon- og kompetansetilskudd | 10,80 mill. |
| 765 | 72 | Psykisk helse og rusarbeid | 5,00 mill. |
| 781 | 79 | Stiftelsen organdonasjon | 1,00 mill. |
| 1320 | 63 | Tilskudd til fylkeskommunale gang- og
sykkelveier | 10,00 mill. |
| 1410 | 21 | Miljøovervåking | 10,00 mill. |
| 1420 | 82 | Truede arter/naturtyper | 5,00 mill. |
| 5538 | 70 | Veibruksavgift på bensin, endret avgift
enighet biodrivstoff | 8,00 mill. |
| 5543 | 70 | CO2-avgift,
endret avgift enighet biodrivstoff | 12,00 mill. |
| 320 | 73 | OL-museum | 5 mill. |
| 340 | 70 | Åpen folkekirke | 1 mill. |
| 328 | 70 | Skibladner | 1 mill. |
| 2445 | 34 | Naturhistorisk museum, Bergen | 4 mill. |
| 490 | 1 | SUA-kontor, Trondheim | 2 mill. |
| 1350 | 23 | Jernbanevedlikehold | 50 mill. |
| | | SUM | 304,6 mill. |
| | | | |
Inndekninger | | | |
Dep. | Kap. | Post | Beskrivelse | Endringer i kr |
| 21 | 1 | Statsrådet | 2 mill. |
| 571 | 60 | Innbyggertilskudd (økt byråkrati bhg) | 41,7 mill. |
| 600 | 1 | Driftsutgifter AD | 6 mill. |
| 605 | 1 | Driftsutgifter Nav (barnetillegget) | 24,2 mill. |
| 1320 | 30 | Riksveiinvesteringer (OPS-forberedelser) | 90 mill. |
| 1610 | 1 | Driftsutgifer Toll- og avgiftsetaten | 25 mill. |
| 1618 | 1 | Driftsutgifter Skatteetaten | 120 mill. |
| 5538 | 70 | Prisjustering bensinavgiften | 43,5 mill. |
| 5538 | 71 | Prisjustering dieselavgiften | 86,5 mill. |
| 5526 | 70 | Økt alkoholavgift, 3 pst | 95 mill. |
| 5531 | 70 | Økt tobakksavgift 5 pst. | 105 mill. |
| 5541 | 70 | Gå imot økt el-avgift | - 75 mill. |
| 41 | 45 | Stortinget, utstyrsanskaffelsr | 10 mill. |
| 100 | 1 | Drift, utenriksforvaltningen | 15 mill. |
| 118 | 70 | Redusert støtte, prosjektsamarbeid Russland | 10 mill. |
| 226 | 63 | Kommer først til anvendelse i 2016 | 50 mill. |
| 440 | 1 | Politiet, redusert bruk av konsulenttjenester | 5 mill. |
| 500 | 21 | KMD, spesielle driftsutgifter | 4 mill. |
| 595 | 2 | Statens kartverk, generell innsparing | 2 mill. |
| 604 | 45 | IKT-modernisering Nav | 20 mill. |
| 605 | 70 | Omdisponering "raskere tilbake" | 30 mill |
| 1360 | 30 | Ikke full fremdrift farledsprosjektet
innseiling til
Borg del II | 30,5 mill. |
| 1633 | 1 | Mva-post, farledsprosjektet Borg del
II | 15 mill. |
| 1618 | 1 | Skatteetaten, generell innsparing | 7 mill. |
| 1620 | 1 | SSB, generell innsparing | 1 mill. |
| 1700 | 1 | Grev Wedelsplass 1 Militærhospitalet | 15 mill. |
| 1830 | 50 | Redusert støtte, petroleumsforskning | 10 mill. |
| 2309 | 1 | Ymse | 100 mill. |
| 5538 | 71 | Veibruksavgift, autodiesel (enighet
biodrivtstoff) | 41 mill. |
| 1320 | 30 | Fornying | 20 mill. |
| | | SUM | 949,4 mill. |
Disse medlemmer merker seg at
også Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen, sammen med Kristelig
Folkeparti og Venstre, nå har foretatt en helhetlig gjennomgang
av kjøretøy- og drivstoffavgiftene der siktemålet sies å være endringer
for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og
mer miljøvennlige valg. Disse medlemmer vil peke
på at samarbeidspartiene i statsbudsjettet for 2015 reduserte avgiftene
på bensin og diesel, og ga avgiftslettelser til snøscootere og motorsykler. Disse
medlemmer har derfor en forventning om at samarbeidspartiene
nå vil legge om avgiftspolitikken til en annen og mer miljøvennlig
profil, mer i tråd med den avgiftspolitikken som regjeringen Stoltenberg
II førte fram til regjeringsskiftet. Regjeringen Stoltenberg II
foretok i 2006 en gjennomgang av bilavgiftene i samarbeid med berørte
organisasjoner, der de la grunnlaget for en gradvis og forutsigbar
omlegging av avgiftspolitikken, som stimulerte til en miljøvennlig
og sikker bilpark fram til 2013. Denne omleggingen karakteriseres
som veldig vellykket. Sammen med teknologiutvikling som er skjedd
i samme periode, indikerer analyser gjort blant annet av SSB, at endringene
i engangsavgiften som er gjennomført etter 2006 kan forklare størstedelen
av reduksjonen i gjennomsnittlig CO2-utslipp
fra nye personbiler. Det viser at en bevisst avgiftspolitikk i miljøvennlig
retning virker. Før 2006 lå gjennomsnittlig CO2-utslipp fra
nye personbiler i Norge om lag 15 g/km over til-svarende gjennomsnitt
for medlemslandene i EU. I 2011 og 2012 lå Norge rett under gjennomsnittet
for EU. Uten avgiftsendringene ville differansen i gjennomsnittlig
CO2-utslipp mellom Norge og EU på 15 g/km
økt og ikke forsvunnet slik den har gjort. Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler er redusert
betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006 til 123 g/km i 2013.
I de første åtte månedene av 2014 er gjennomsnittlig utslipp fra
nye personbiler i Norge redusert til 111 g/km. Dette er en nedgang
på 37 pst. siden 2006. Reduksjonen i gjennomsnittlig CO2- utslipp fra nye personbiler de siste
to årene skyldes i stor grad økt salg av elbiler. Beholdningen av
personbiler har vokst fra i underkant av 1,7 mill. biler i 1995 til
2,5 mill. biler i 2013. Dette er en økning på nesten 50 pst. De
samlede utslippene av CO2 fra personbilparken
har økt med i underkant av 8 pst. fra 2001 til 2012. Det er derfor
behov for fortsatt å stimulere til produksjon og kjøp av nullutslippsbiler
og miljøvennlige valg av biler og drivstoff.
Disse medlemmer vil fortsette
den avgiftspolitikken regjeringen Stoltenberg II startet, med en gradvis
og forutsigbar omlegging. Prinsippene for bilavgiftene ligger fast.
De skal både gi staten inntekter og dekke kostnadene bilbruken påfører
samfunnet i form av ulykker, kø og utslipp. Disse medlemmer konstaterer
at også Fremskrittspartiet mener dette er et riktig prinsipp nå. Disse
medlemmer støtter at bilavgiftene skal bidra til å forsterke
klima- og miljømålene fra klimaforliket og at Norge når klimamålet
for 2030. Disse medlemmer vil stimulere til en gradvis
omlegging av de bruksuavhengige avgiftene over tid (forutsigbarhet)
der det stimuleres til en miljøvennlig og trafikksikker bilpark
gjennom en teknologinøytral innretning der alle typer nullutslippsbiler
stimuleres. Disse medlemmer støtter å beholde avgiftsfordelene
for elbiler slik de er vedtatt i klimaforliket uendret ut 2017.
Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler
i Norge er redusert betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006
til 111 g/km i 2014. Dette skyldes i stor grad økt salg av elbiler.
Innen 2020 skal vi nå målet om 85 gram /km jf. klimaforliket. Disse
medlemmer vil vurdere å forsterke målet i klimaforliket
om at nye biler i snitt skal slippe ut 85g CO2/km
i 2020. Disse medlemmer vil vurdere når det er realistisk
at vi kan nå et mål om nullutslipp fra nye personbiler, og vil stimulere
til det gjennom en gradvis omlegging av engangsavgiften fra vekt
og effekt til utslipp.
Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer
at det er en økende oppmerksomhet om behovet for omstilling i næringslivet,
som følge av redusert aktivitet i olje- og gassrelaterte næringer. Sentralbanksjefen
opplyste på høring med finanskomiteen at IMF mener at risikoen for
finansiell ustabilitet har økt. Sentralbanksjefen viste også til
at økonomien i euro-området har lav vekst og at nedbelåning vil
bidra til å bremse økonomien i lang tid framover. Tilpasningen til
lavere aktivitetsnivå i oljenæringene gir negative ringvirkninger
til fastlandsøkonomien. Som følge av endringene i kronekursen bidrar
pengepolitikken til at omstillinger i næringslivet blir enklere,
og sentralbanksjefen påpekte at «så lenge det er tillit til at inflasjonen
holder seg lav og stabil over tid, kan en markert svekkelse av kronekursen
gå sammen med en lav rente».
Dette medlem vil understreke
betydningen av at Norge har egen valuta, og at en svakere kronekurs
blant annet som følge av lav rente, i realiteten har styrket konkurranseutsatt
næringsliv allerede. Dette medlem vil minne om at
denne handlefriheten er et direkte resultat av folkeavstemningen
om EU i 1994, der et flertall sa nei til norsk EU-medlemskap til
tross for at et stort flertall på Stortinget ønsket å melde Norge
inn i unionen. Dette medlem viser også til at Norge
har en svært stor økonomisk handlefrihet som følge av oljefondet.
Det er økende arbeidsledighet og begrenset behov for generelle tiltak for
å stimulere etterspørselen nå. Dette medlem vil understreke
at det ikke kan utelukkes at det i løpet av året, eller neste år,
kan oppstå et sterkt behov for ulike og kraftige virkemidler i finanspolitikken.
Dette medlem viser til at regjeringen
peker på skatte- og avgiftslettelser på 12,5 mrd. kroner og regjeringens
ulike reformforslag som er «underveis» som sitt bidrag til omstilling
av norsk økonomi. Dette medlem anser at regjeringens
reformforslag først og fremst legger opp til en massiv sentralisering
og at skattelettelsene har fått en meget skjev fordeling. Dersom
det skal gis skattelettelser for å stimulere økonomien, så vil skattelettelser
til lavinntektsgrupper være mer effektivt. Grupper med lav inntekt
er mer tilbøyelig til å bruke økte inntekter til forbruk. Senterpartiet
foreslo allerede i sitt alternative statsbudsjett en omfordeling
av skattebyrden til fordel for lavinntektsgrupper. Inntektene er
også ujevnt fordelt i landet, og skattelettelser til lavinntektsgrupper
vil stimulere økonomien noe mer i de områdene hvor behovet er størst.
Dette medlem viser til at det
også kan være aktuelt å øke utgiftene på statsbudsjettet for å stimulere
aktiviteten slik det skjedde under finanskrisen. Senterpartiet understreket
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i fjor høst at
det var de eldre som var statsbudsjettets virkelige tapere. Bakgrunnen
for dette var utfordringene i kommuneøkonomien som blant annet skyldes
«skattesvikt» på flere milliarder kroner. Dette medlem vil
vise til at helse- og sosialtjenester utgjør nær halvparten av kommuneøkonomien,
og kommunene vil derfor ofte kutte i tjenestene til eldre og syke
når de må tilpasse sin aktivitet. Dette medlem viser
til at skattesvikten har fortsatt utover i året 2015 og understreker
at problemene i kommuneøkonomien må tas på alvor. Senterpartiet
foreslår derfor nå en kraftig styrking av kommuneøkonomien.
Dette medlem viser til at bevilgningene
til kommunesektoren tradisjonelt har vært en del av den finanspolitiske
tilpasningen. Det har ført til at man øker bevilgningene når det
er behov for å stimulere økonomien, og omvendt. Økte bevilgninger
til kommunene kan derfor være en del av en finanspolitisk tilpasning
til økende arbeidsledighet eller fallende etterspørsel.
Dette medlem viser til at det
også vil være en naturlig del av en effektiv omstillingspolitikk
å øke investeringene i moderne infrastruktur innenfor samferdsel.
Det er fortsatt behov for å forbedre mobildekningen i store deler
av landet og det er også mangelfull tilgang på bredbånd. Denne typen
infrastruktur er av stadig økende betydning for alle former for næringsaktivitet,
og for befolkningens tilgang til tjenester både fra private og offentlige
tjenesteytere. Dette medlem understreker at teknologien
reduserer avstandsulemper og bidrar til å opprettholde bosetting
– og den er av stadig større betydning for reiselivsnæringene i
distriktene. Senterpartiet foreslår derfor kraftig økte bevilgninger
til slik moderne infrastruktur sammen med en rekke andre næringspolitiske
tiltak.
Dette medlem anser at regjeringens
ulike initiativ for å fremme sentralisering innenfor politiet, høyskolene,
kommuner og fylker, helsevesen og samferdsel er en spesiell utfordring
for landet. Regjeringen foreslår en ny modell for å gjøre selskapsskatten
«kommunal». Dette har i seg selv en kraftig sentraliserende virkning. Dette
medlem vil påpeke at fordelingen av statlige arbeidsplasser
allerede er svært skjev i landet og at dette nå forsterkes stadig mer.
Boligprisutviklingen er et temperaturmål også på dette.
Dette medlem viser til at arbeidsledigheten
i Norges ventes å øke både inneværende år og neste år. Arbeids-
og velferdsetaten publiserte 2. juni 2015 meldingen «Ledigheten
vil fortsette å øke». Ingressen i meldingen lyder:
«Flere blir arbeidsledige i år og til neste år som følge
av dårligere tider i oljesektoren. Samtidig gir svak krone bedre
vilkår for eksportindustrien.»
Arbeids- og velferdsetaten venter at den registrerte
ledigheten vil vokse fra 3,0 pst. i 2015 til 3,3 pst. i 2016. Etaten
forventer at det vil være 10 000 flere arbeidsledige ved utgangen
av 2015 enn det er i dag. Dette medlem vil vise til
at konkurransen i det norske arbeidsmarkedet har økt betydelig det
siste tiåret som følge av stor nettoinnvandring fra EØS. Dette er
en konsekvens av den betydelige utvidelsen av Den europeiske union
(EU) østover i 2004, med senere utvidelse i 2007. Innenfor Det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet (EØS) skal det i prinsippet være fri bevegelse
av personer, tjenester, varer og kapital.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet er motstander av EØS-avtalen og vil erstatte EØS-avtalen
med en handelsavtale. Med inngåelsen av EØS-avtalen gav Stortinget
fra seg norsk suverenitet, og folkestyret ble svekket.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
tiden er inne for å prioritere rettferdighet og velferd, flere arbeidsplasser
og omstilling til grønn industri, og solidaritet med verdens flyktninger. Dette
medlem foreslår derfor en pakke for grønn omstilling og
bekjempelse av arbeidsløshet på i alt over 1 mrd. kroner. Dette medlem foreslår
videre bevilgninger som gjør det mulig å ta imot 10 000 flyktninger
fra Syria over to år. Dette medlem foreslår å sikre
velferden i kommunene ved fullt ut å kompensere sviktende skatteinntekter.
Dette medlem mener at vedvarende
og økende arbeidsløshet er sosialt ødeleggende og en personlig belastning
for dem som rammes, og har sterke negative konsekvenser i tusenvis
av nordmenns liv. Dette medlem merker seg at regjeringen
ut fra sine forslag ikke tar den ødeleggende kraften i arbeidsløshet
inn over seg, og at de heller prioriterer store skatte- og avgiftskutt
til landets mest velstående.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen endog skaper økt fattigdom hos utsatte grupper. Kuttene
i barnetillegget for uføre, som vil tre i kraft fra nyttår, vil
trass i støttepartienes selvtilfredse lovnader føre til økt fattigdom
i mange familier. Samtidig senker regjeringen pensjonistenes kjøpekraft
i årets trygdeoppgjør. Dette medlem finner det oppsiktsvekkende
at Fremskrittspartiet, som tidligere har profilert seg på bedre
kår for landets pensjonister, nå sørger for at denne gruppen får
mindre å rutte med, samtidig som millionærene får store skattekutt. Dette
medlem konstaterer at Fremskrittspartiet med dette viser
hva de egentlig mener er viktigst, og at kontrasten til trygdeoppgjørene
under Sosialistisk Venstrepartis styre i Finansdepartementet, som
i sin tid ble omtalt som «historisk gode», knapt kunne vært større.
Dette medlem viser til egne merknader
i Innst. 260 S (2013–2014), herunder:
«Dette medlem mener de foreslåtte endringer i statsbudsjettet
2014 ikke synliggjør ambisjoner om å redusere økonomiske forskjeller
og bidra til et mer rettferdig Norge og en mer rettferdig verden.
Dette medlem viser til den humanitære krisen i Syria, og merker
seg at regjeringen ikke har funnet rom for å verken ta imot flere
flyktninger som trenger hjelp og beskyttelse, eller gi mer økonomisk
nødhjelp til ofrene for borgerkrigen. Dette medlem vil påpeke at
Syrias naboland, som alle er i en helt annen økonomisk og sosial
situasjon enn Norge, har tatt imot den klart største andelen syriske
flyktninger, i alt 2,5 millioner mennesker til nå, og mener Norge
både har plass og råd til å hjelpe flere mennesker. Dette medlem
mener det reviderte nasjonalbudsjettet i større grad bør gjenspeile
Norges mulighet til å vise internasjonal solidaritet, og vil ta
til orde for å prioritere dem som trenger det mest.»
Dette medlem har merket seg at
Norges innsats for å avhjelpe den største flyktningkatastrofen siden
andre verdenskrig fortsatt er utilstrekkelig. Dette medlem mener
situasjonen i Syria er rystende, og krever rask og bestemt solidarisk
handling. Dette medlem viser til Dokument 8:95 S
(2014–2015) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Bård Vegar
Solhjell og Karin Andersen om å ta imot flere syriske flyktninger.
Dette medlem vil med Sosialistisk
Venstrepartis forslag til endringer synliggjøre at det er fullt mulig
å både ta imot flere syriske flyktninger, styrke velferden og bekjempe
økende arbeidsløshet hjemme.
Dette medlem mener regjeringens
tiltak for å møte økende arbeidsløshet og endringer i norsk økonomi
er påfallende svakt, spesielt med tanke på regjeringspartienes tidligere
ivrige agitasjon for mer økonomisk omstilling, og omlegging fra
fossil økonomi til fornybar økonomi. Dette medlem viser til
trontalen, der det heter at
«Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår
økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av
karbonutslipp.
For vårt samfunn vil hver og en av
disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge
fra i dag og i tiårene som kommer».
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
og de to samarbeidspartiene tar inn over seg dette i utformingen
av sin budsjettavtale, og at de ikke på langt nær gjør nok for å
hindre arbeidsløshet og å skape nye arbeidsplasser. Dette
medlem konstaterer at samarbeidspartienes ideologiske tro
på laissez-faire-kapitalistisk tankegods der skattekutt alene er
ment å skape et godt samfunn, trumfer flere tiår med praktiske politiske
erfaringer i Norge der arbeidsplasser sikres ved politisk styring
og partssamarbeid, og miljøpolitikk hviler på tydelige politiske krav
og vilje til å bruke ressurser på utvikling og teknologi.
Dette medlem vil peke på at arbeidsløsheten p.t.
er høyere enn på noe tidspunkt under finanskrisen, og er svært bekymret
over de sosiale og økonomiske konsekvensene dette har for menneskene
som mister arbeidet. Dette medlem viser til at den økonomiske
nedgangen, især på Vestlandet, i all hovedsak henger sammen med
fallende oljepriser, med de virkninger det har for en petroleumsdominert
økonomi. Behovet for en styrt nedtrapping av norsk petroleumsaktivitet
tydeliggjøres av den raske økningen i arbeidsløshet som følger av
et fall i oljeprisen. Dette medlem vil minne om at
advarslene om en for oljeavhengig økonomi over ei årrekke har blitt møtt
med skuldertrekk fra flertallet av partiene på Stortinget, og må
konstatere at advarslene om raskt stigende arbeidsløshet ved konjunkturfall
i petroleumsnæringen ikke har blitt tatt på alvor. Dette medlem mener
Norge er avhengig av en mer mangfoldig økonomi og industriproduksjon,
for å sikre trygge arbeidsplasser og muliggjøre overgangen til et
klimavennlig samfunn.
Dette medlem mener på denne bakgrunn,
og i motsetning til regjeringen, at det er behov for umiddelbare
tiltak, og vil derfor foreslå en ikke utfyllende liste over forslag
innen tre hovedfelt: sosiale tiltak og bekjempelse av arbeidsløshet,
mer kunnskap og opplæring, og en aktiv industripolitikk for trygge,
grønne arbeidsplasser.
Dette medlem vil vise til «Transferit»,
forslaget til omstillingspakke fra Norsk Industri, Norsk olje og
gass, Abelia og Tekna. Dette medlem mener forslaget
er et positivt initiativ og foreslår å følge opp partenes ønske
om finansiering av programmet, på 35 mill. kroner i 2015.
Dette medlem viser til at behovet
for å plugge brønner på norsk sokkel er en miljøvennlig og økonomisk
effektiv måte å motsvare konjukturendringene i petroleums- og riggsektoren
på som følge av lavere oljepris. Dette medlem mener
ledig riggkapasitet og lavkonjukturen som nå preger norsk petroleumssektor
tilsier at ledig kapasitet bør brukes på å hente inn etterslep innen
plugging av oljebrønner, som er et viktig miljøtiltak.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen påse at oljeselskapene
raskt tar i bruk ledig riggkapasitet for permanent å plugge brønner
som i dag er midlertidig plugget på norsk sokkel.»
Dette medlem vil peke på at norsk
industri over flere tiår er bygd opp i et samspill mellom private
selskap og tydelig politisk styring og nasjonal kontroll over naturressursene. Dette
medlem mener det sterke offentlige eierskapet til naturressursene,
samt viljen til politiske reguleringer av viktige nøkkelindustrier,
har vært en viktig forutsetning for å bygge opp dagens ledende industrinæringer
i Norge. Dette medlem mener det er et politisk ansvar
å legge til rette for at utnyttelse av norske naturressurser kommer
det norske fellesskapet til gode i så stor grad som mulig, og at
det spesielt i tider med økonomisk omstilling og nedgang er viktig
å sikre arbeidsplasser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ved eierstyring
sørge for at Statoil i så stor grad som mulig benytter seg av lokale
leverandører.»
Dette medlem er bekymret over
stigende arbeidsløshet blant ungdom, og mener det er et politisk ansvar
å legge til rette for at flere ungdommer får en trygg vei inn i
arbeidslivet. Dette medlem vil vise til det store
behovet framover for fagarbeidere i Norge, både i offentlig og privat
sektor.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre strengere krav
om bruk av lærlinger som betingelse ved offentlige anbud.»
«Stortinget ber regjeringen påse at kommuner
og fylkeskommuner tar inn flere lærlinger i sine velferdstilbud.»
Dette medlem viser til Dokument
8:98 S (2013–2014), representantforslag fra Karin Andersen og Snorre
Serigstad Valen om å gi unge under 25 år som ikke er i skole eller
arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning
og/eller jobbtilbud innen tre måneder. Om dette forslaget ble vedtatt,
ville det kunne styrket tilbudet til de mange unge som nå står uten
arbeid eller utdanning. Dette medlem mener mer av
innsatsen må rettes mot arbeidsløs ungdom. Dette medlem påpeker
at økt deltakelse i arbeidslivet blant ungdom er et viktig bidrag
i arbeidet med å hindre fattigdom. Selv om mange unge har godkjent
aktivitetsplan, er ventetiden for meningsfull kompetansehevende
aktivitet eller arbeid altfor lang. Derfor trengs en forsterket
ungdomsgaranti som vil gi ungdom hjelp til å komme i arbeid eller
utdanning. Ungdom er en spesiell gruppe som må tas tak i raskt.
Derfor må en ungdom som blir arbeidsløs, ha rett til de nødvendige
tiltak innen en frist som hindrer passivitet og som gir dårligere
muligheter i arbeidslivet. Det er nødvendig med en ungdomsgaranti
for å utløse en statlig garanti av finansiering av tiltak rettet
mot ungdom.
Dette medlemmener
at en av samfunnets sterkeste forsikringer mot økonomisk krise er
å sørge for at så mange innbyggere som mulig får delta i arbeidslivet.
Ungdom er spesielt utsatt når arbeidsledigheten øker og rammes også
hardt hvis de ikke får fotfeste i arbeidslivet eller ikke er under
utdanning.
Nå går arbeidsledigheten opp, og ungdom rammes
spesielt. Erfaringene viser at medisinen mot arbeidsledighet er
aktive tiltak for økt sysselsetting og økonomisk trygghet, ikke
kutt og dårligere økonomisk trygghet for mennesker som er utsatt
i arbeidslivet.
Å sikre at unge mennesker som ikke er i skole
eller arbeid, raskt blir fanget opp og gis tilbud om meningsfull
og kompetansehevende aktivitet eller arbeid, er nødvendig. Det vil
øke deltagelse i arbeidslivet blant ungdom og vil være et viktig
bidrag i arbeidet med å hindre fattigdom. Det er også viktig for
stabil økonomisk utvikling i landet, for langsiktig sysselsetting
og ved det, bedre muligheter for alle innbyggere.
Derfor mener dette medlemat det nå er et stort behov for Sosialistisk
Venstrepartis forsterkede ungdomsgaranti, som vil gi unge under
25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett til utdanning, kompetansegivende
aktivitet, veiledning og/eller jobbtilbud innen tre måneder, og
viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår 150 mill. kroner
til dette i årets reviderte budsjett.
Dette medlemmener
at den beste medisinen for arbeid, og mot fattigdom, er å sørge
for rask oppfølging med trygghet for egen økonomi og riktige tiltak
for å styrke mulighetene til å få seg et arbeid.
I dag er ventetiden for tiltak altfor lang.
Det er ikke en holdbar situasjon. Lediggang gjør ingen godt, og
nødvendig aktivitet som kan føre til arbeid, kan ikke gjennomføres
uten at det er tiltak tilgjengelig. Derfor støtter Sosialistisk
Venstreparti regjeringen og støttepartienes avtale om å øke tallet
på ordinære tiltaksplasser med 500. Utover dette foreslår dette medlem å
øke antall plasser med 2 000 utover regjeringens forslag, til totalt
3 000 flere plasser andre halvår 2015 i forhold til 2014.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre rett til
utdanning, kompetansegivende aktivitet og/eller veiledning og arbeidstilbud
innen tre måneder for ungdom under 25 år som ikke er i utdanning
eller arbeid. Denne retten skal ikke erstatte ordinær studiefinansiering.»
Dette medlem viser til at norsk
eksportindustri innen flere sektorer har blitt bygd opp i et samspill mellom
privat initiativ, statlig støtte og tydelig politiske føringer. Dette
medlem mener Norge trenger en mer offensiv og samlet industripolitikk,
som muliggjør nye arbeidsplasser innen eksportrettet industri. Dette
medlem mener, i likhet med Tekna, at overføringsverdien
fra petroleumsnæringen til ny fornybar industri er stor, og at det
trengs politisk vilje for å muliggjøre slike nye industrier. Dette
medlem vil videre vise til den alvorlige situasjonen i verftsindustrien,
og mener en satsing på havvindteknologi både er en riktig satsing
for Norge gitt de naturgitte forutsetningene, og mulighetene for
framtidige oppdrag i norsk leverandørindustri. Dette medlem mener
det er nødvendig å bygge opp et lokalt marked for løsninger innen
havvindteknologi for at større, eksportrettet virksomhet skal bli
mulig. Dette medlem foreslår at Stortinget gir en
tilsagnsfullmakt for fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind,
og at en naturlig oppfølging er et teknologidrivende tariffsystem
per produsert kwh for utvalgte fornybare teknologier.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2015 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret på opptil
400 mill. kroner for investeringer i å bygge opp et fullskala demonstrasjonsanlegg for
havvind.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2016 legge fram forslag til teknologidrivende støtteordninger
for fornybar energi og teknologi for innføring i 2020.»
Dette medlem vil understreke
viktigheten av å sørge for ny industriell aktivitet og øvrig næringsaktivitet
når det er nedgang i en så dominerende næring som petroleumssektoren
har vært. Dette medlem mener tiden er inne for å
bruke mer ressurser på å sikre ny industri og produksjon i Norge,
og at denne satsingen spesielt bør komme på Vestlandet, som er klart
mest utsatt for økt arbeidsløshet, til gode.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om å opprette et investeringsfond for Vestlandet under
Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»
Dette medlem viser til at Norge
har hatt en periode med godt forsknings- og utviklingsarbeid innen
miljøvennlig energi- og miljøteknologi. Ofte stopper det opp før
resultatene blir industrialiserte. Klimateknologifondet ENOVA som
den rød-grønne regjeringen opprettet har en viktig funksjon her.
I tillegg til de støtteordningene vi har i dag, er det behov for
risikovillig investeringskapital som satser spesielt på pilotering
og oppskalering av prosjekter med potensial innen miljøvennlig energi
og miljøteknologi. NHO har lansert tanken om et fond spesielt for
investering i pilotanlegg, et Pilotinvest. Dette mener Sosialistisk
Venstreparti er et viktig og godt forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om å opprette et Pilotinvest-fond under Innovasjon Norge
på 3 500 000 000 kroner, og der avkastningen skal brukes på fornybar energi,
ENØK og annen miljøteknologi.»
Dette medlem viser til at kunnskapsinnhentinga
for Nord-Norge viste at Nord-Norge er en landsdel som er svært rik
på naturressurser og muligheter, men som har dårlig tilgang på kapital.
For å realisere verdiskapingspotensialet vil Sosialistisk Venstreparti
styrke nordnorsk eierskap og utviklingskraft. Målet med investeringsfondet
for Nord-Norge er å bidra til å utvikle landsdelens marine næringer, reiseliv,
fornybar energi og miljøteknologier.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om å opprette et investeringsfond for Nord-Norge under
Innovasjon Norge på 5 000 000 000 kroner.»
Dette medlem viser til at mens
mange ingeniører i petroleumsnæringen er sagt opp, er det et betydelig
etterslep i landets kommuner innen viktig vedlikehold av vann og
avløp. Dette medlem mener det må legges til rette
for at kommunene kan hente inn dette etterslepet uten for stor økonomisk belastning,
og at dette samtidig kan være et viktig tiltak for å sysselsette
kompetent arbeidskraft som har mistet jobben det siste året.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilby rentekompensasjon
til kommuner for å lånefinansiere etterslep i vedlikehold av vann
og avløp på inntil 2 mrd. kroner i 2015.»
Dette medlem vil vise til at
Norge har mye skog og lange skogindustritradisjoner. Samtidig har store
deler av norsk skogindustri blitt vesentlig svekket som følge av
konkurranse med land med lavere kostnader. Nye industrielle metoder
og teknologier gjør det nå interessant å utforske en gjenreisning
av denne industrien. Trevirke er et fornybart materiale som utnyttes
til husbygging, møbler, papir og brensel, og interessen er voksende
for andre bruksområder, som drivstoff, kjemikalier, plast og tekstiler.
Verdiskapingsprogram for trevirke har som mål å gi støtte til ulike
tiltak som bidrar til at trevirke og annen biomasse kan fremme en
bioøkonomi, både for å fremme klima og næringsliv.
Dette medlem viser til at mange
kommuner sliter med for høye nivåer av svevestøv, og en hovedkilde
til forurensningen er bruk av piggdekk. Noen kommuner har vurdert
behovet for å innføre høyere satser for piggdekkavgift, for slik
å kunne øke piggfriandelen mer. Andre kommuner har ikke innført piggdekkavgift,
til tross for at dette ville være et viktig virkemiddel for å hindre
utslipp. Det kan være at større kommunalt selvstyre på innretningen
av avgiften ville øke bruken og virkningen av dette virkemiddelet.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse
til selv å fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr.»
«Stortinget ber regjeringen gi kommunene flere ulike
satser å velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.»
Dette medlem viser til at regjeringen
i revidert nasjonalbudsjett 2015 gjennomgår prinsipper for avgiftspolitikken
på bilområdet, og herunder bruken av engangsavgiften som klimapolitisk
virkemiddel. Sosialistisk Venstreparti mener regjeringen er for
lite ambisiøs med hensyn til hvor raskt man skal stimulere det grønne
skiftet i nybilsalget.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre målsettingen for
engangsavgiften fra 85 gram CO2 per km
til at 9 av 10 nye biler som selges i 2020, skal være nullutslippsbiler.»
Dette medlem foreslår å prioritere
sysselsetting, grønn omstilling, humanitær innsats og velferd. Dette
dekkes inn ved omprioriteringer og avgifter som gjør forurensning
dyrere. Prioriteringene skjer med uendret pengebruk.
Kap. | Post | Formål | Beløp, mill. kr |
| | | |
Grønn omstilling |
260, 2410 | | 3 000 nye studieplasser (2 500 studieplasser
over budsjettforliket) | 153,6 |
260 | 50 | Senter for bioøkonomi, Høgskolen i Hedmark:
Midler til kommersialisering av forskning | 2 |
1820 | 22 | Klimakartlegging, geologisk kartlegging
flom og klimaendringer | 50 |
1825 | 32 (NY) | Styrking av ENOVA rettighetsbaserte
energitiltak i husholdningene – solenergi | 100 |
2421 | 50 | Pilotinvest: 3,5 mrd. kroner | 50 |
2421 | 50 | Nordnorsk investeringsfond: 5 mrd. kroner
| 75 |
2421 | 50 | Vestlandsfond: 5 mrd. kroner | 75 |
576 | 60 | 2 mrd. i rentefrie lån til kommunene,
vedlikehold vann og avløp | 7,5 |
920 | 53 (NY) | Transferit (teknologioverføringsprogram
for petroleumssektoren, administrert av Forskningsrådet) | 35 |
1149 | 72,73,74 | Verdiskapingstiltak i skogbruket og
industriell bruk av trevirke | 20 |
257 | 70 | Basiskompetanse i arbeidslivet | 2 |
285 | 53 | Klimaforskning | 10 |
572 | 60 | Økt lærlingetilskudd og flere lærlingekontrakter
| 69,35 |
920 | 50 | Næringsrettet forskning Forny 2020 | 25 |
2421 | 76 | Miljøteknologiordningen, Innovasjon
Norge | 20 |
276, 2410 | | 1 000 nye fagskoleplasser | 56,9 |
| | Sum grønn omstilling
| 751,35 |
Sysselsetting |
634 | 76 | Forsterket ungdomsgaranti: Alle under
25 år skal ha rett til utdanning, jobb eller kompetansegivende aktivitet
| 135 |
642 | 1 | Saksbehandlingskapasitet Petroleumstilsynet
for gjennomføring av etterslep plugging norsk sokkel | 2,6 |
634, 605 | | 3 000 tiltaksplasser (2 000 over regjeringens
forslag) | 103,8 |
| | Sum sysselsetting
| 241,4 |
Flyktninger og humanitær
innsats |
167, m.fl. | | 10 000 flyktninger fra Syria i 2015
og 2016. Inntil 4 000 i 2015 | 546 |
163 | 70 | Ekstraordinær humanitær innsats | 400 |
440 | 1 | Ekstra båt til Middelhavet | 10 |
| | Sum flyktninger og
humanitær innsats | 956 |
Velferd og kommuneøkonomi |
2670, m.fl. | | Sikre kjøpekraften etter årets trygdeoppgjør
| 313 |
571 | 60 | 200 mill. til kommunene (100 mill. over
budsjettforliket) | 200 |
2421 | 90 | 5 mrd. kroner i økt låneramme Husbanken
| |
761 | 68 | Ekstra halvtime i hjemmehjelpen. Prøveprosjekt
med klippekort | 50 |
| | Sum velferd og kommuneøkonomi
| 563 |
Andre prioriteringer |
440, m.fl. | | Pakke mot voldtekt | 22 |
115 | 70 | Internasjonal kultursatsing | 16 |
732 | 72 | Prosjektering av lokalsykehusfunksjoner
for Groruddalen på Aker-tomten | 5 |
2445 | 31 | Oppstart arkivbygg Tynset | 5 |
253 | 70 | Oppstart Kreativ folkehøyskole i Mandal
(SKAP) | 0,7 |
2445 | 34 | Naturhistorisk museum Universitetet
i Bergen | 4 |
440 | 1 | Statens barnehus | 5 |
270 | 75 | 200 flere studentboliger | 11,4 |
100 | 71 | Oslo Freedom Forum | 0,5 |
490 | 1 | Driftsmidler UDI (raskere saksbehandling
familiegjenforening) | 10 |
572 | 60 | Tapskompensasjon fylkeskommuner | 10 |
1410 | 21 | Miljøovervåking | 10 |
1420 | 82 | Truede arter arter/naturtyper | 5 |
1320 | 63 | Tilskudd til fylkeskommunale gang- og
sykkelveier | 10 |
1320 | 63 | Elsykkel i bysykkelordning, prøveprosjekt
| 10 |
1320 | 23 | Streknings-ATK | 10 |
1320 | 31 | Rassikring E16 | 15 |
1350 | 23 | Jernbane og rassikring | 65 |
| | Sum andre saker | 214,6 |
| | Sum økte utgifter
| 272,35 |
Kap. | Post | Inndekning, omprioritering | Beløp mill. kr |
| | | |
Omprioriteringer og
kutt |
41 | 45 | Stortinget, større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 10 |
100 | 1 | Redusert driftsbudsjett for utenriksforvaltningen
| 15 |
226 | 63 | 50 mill. av posten kommer først til
anvendelse i 2016 | 50 |
320 | 86 | Kutt Virtuossatsing | 13,5 |
440 | 1 | Politiet: Redusert bruk av konsulenttjenester
(4 mill. kroner)
og redusert publisering på papir (1 mill. kroner) | 5 |
500 | 21 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
spesielle
driftsutgifter. Klart språk i staten, tidstyvarbeidet, program for
bedre styring og ledelse | 2 |
500 | 21 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
spesielle
driftsutgifter. Som følge av forsinkelse digitaliseringsprogrammet
| 2 |
571 | 60 | Dobbeltrom eldre | 15 |
595 | 2 | Statens kartverk, generell innsparing
| 2 |
600 | 1 | Effektivisere administrasjon i arbeidsdepartementet
| 10 |
601 | 21 | Kutte forskning i Arbeids- og sosialsdepartementet
| 5 |
604 | 45 | Redusere bevilgningen til IKT-moderniseringen
i Arbeids-
og velferdsetaten | 20 |
605 | 1 | Kutt i byråkratikostnader pga. kutt
i barnetillegg | 24,2 |
605 | 1 | Gå mot normert sykemelding | 5 |
605 | 1 | Kutt forsøk med overprøving, sykemeldinger
| 8 |
605 | 70 | Omdisponere deler av bevilgning «Raskere
tilbake» | 30 |
725 | 1 | Psykisk helse og rusarbeid | 1,8 |
800 | 1 | Administrasjon BLD | 0,5 |
821 | 71 | Human Rights Service | 0,5 |
915 | 1 | Kutt regelråd for næringslivet | 7 |
1320 | 30 | Fornying | 20 |
1320 | 30 | Omprioritering fra byråkrati (OPS) til
samferdsel | 90 |
1360 | 30 | Ikke starte opp farledsprosjektet Innseiling
Borg del II. Eks mva. | 45,5 |
1610 | 1 | Engangsutgift – overføring av ansvaret
for særavgiftene fra
Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten | 25 |
1618 | 1 | Engangsutgift til forberedelse av reformer,
Skatteetaten | 120 |
1633 | 1 | Mva-post: Ikke starte opp farledsprosjektet
Innseiling Borg del II | 9,7 |
1700 | 1 | Grev Wedels plass 1 Militærhospitalet
| 15 |
1710 | 1 | Effektivisering av Forsvarsbyggs kommunikasjonsavdeling
| 12,8 |
1792 | 1 | Trekke norske styrker ut av Afghanistan
| 50 |
1810 | 21 | Kutt bevilgninger til seismikk | 39,25 |
1830 | 72 | Kutt Intsok | 8,5 |
1830 | 50 | Redusert støtte til energi og petroleumsforskning
| 10 |
2309 | 1 | Ymse | 100 |
5615 | 80 | Renteinntekter i Husbanken | 11 |
5617 | 80 | 500 nye studieplasser, økte renteinntekter
Statens lånekasse | 0,1 |
| | Sum omprioritering
og kutt | 783,35 |
Økte avgifter |
5521, 5526, 5531 | | Reversere fjorårets økning av taxfreekvote
| 60 |
5536 | 71 | Reversere reduksjon i engangsavgift
på snøscooter
og motorsykkel | 40 |
5536 | 71 | Redusere innslagspunkt i engangsavgiften
fra 105 til 95 g/km | 310 |
5537 | 71 | Reversere fjorårets reduksjon i avgift
på båtmotor | 75 |
5538 | 71 | Veibruksavgift på autodiesel, endret
avgift budsjettforliket
biodrivstoff | 41 |
5538 | 70 | Veibruksavgift på bensin, endret avgift
budsjettforliket
biodrivstoff | -8 |
5543 | 70 | Øke CO2-avgift
med 20 øre | 550 |
5543 | 70 | CO2-avgift,
endret avgift budsjettforliket biodrivstoff | -12 |
5548 | 70 | Øke avgift HFK/PFK til 500 kr | 70 |
5561 | 70 | Innføre flyseteavgift på 100 kr per
billett fra 1. september | 817 |
| | Sum økte avgifter
| 1943 |
| | Sum inndekning | 2726,35 |