Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken er
omtalt i Prop. 1 LS (2015–2016) del I.
Komiteen viser til
fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2015–2016), nedenfor
i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket av 23. november 2015 mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst.
2 S (2015–2016).
Flertallet viser til at forhold
i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet
er:
Reduksjon i skattefri
sats for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser
Økt CO2-komponent
i engangsavgiften
Økt NOX-komponent
i engangsavgiften
Økt elavgift
Økt smøreoljeavgift
Økt svovelavgift
Økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK)
og perfluorkarboner (PKF)
Økt NOX-avgift
Flypassasjeravgift
Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte-
og avgiftsreduksjoner gjennom:
Redusert effektkomponent
i engangsavgiften
Bunnfradrag vektkomponent i engangsavgiften
Redusert trinnskatt i trinn 1
Flertallet viser til at skatte-
og avgiftsendringer innenfor den sosiale profilen er:
Økt særfradrag for
enslige forsørgere
Hevet grense for lønnsoppgaveplikt for
frivillige organisasjoner
Skattelette ved salg av landbrukseiendom
innad i familien
Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige
organisasjoner
Økt grense for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift
Flertallet viser til at endringer
innenfor andre skatter er:
Lovendringer som følger av disse endringene
behandles i Innst. 4 L (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet legger til grunn for sin skattepolitikk
at verdier må skapes før de kan fordeles, jf. samarbeidsavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse
medlemmer viser til at skatte- og avgiftspolitikkens mål
er å finansiere velferdsgoder mest mulig effektivt, sikre sosial
mobilitet, oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår
for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil understreke
betydningen av et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det private
eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og
investere. Videre er det viktig å stimulere til en mer miljøvennlig
atferd. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid
med fortsatt å redusere skatte- og avgiftsnivået og forbedre skatte- og
avgiftssystemet. Disse medlemmer er tilfreds med
at det prioriteres lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig
og trygge grunnlaget for arbeidsplasser og velferd også i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
økt grad av globalisering har medført at skattegrunnlagene har blitt
mer mobile. Det er derfor viktig at skattesystemet tilpasses nye
utviklingstrekk ved norsk og internasjonal økonomi på en måte som
gjør det mindre attraktivt å bruke store ressurser på internasjonal skattetilpasning
som undergraver norske skattegrunnlag. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at regjeringen parallelt med statsbudsjettet
for 2016 la frem Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform
for omstilling og vekst, og at man i tråd med denne foreslår skatte-
og avgiftsmessige endringer som støtter opp under regjeringens mål
for arbeid, aktivitet og omstilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at to sentrale kjennetegn ved den norske modellen er høy deltakelse
i arbeidslivet og et forholdsvis høyt skattenivå som gir oss inntekter
til å finansiere det som har blitt et av verdens beste velferdssamfunn.
Skal vi lykkes i å bevare og videreutvikle det samfunnet vi har
skapt, er vi avhengige av å opprettholde fellesskapets inntekter.
Når arbeid til alle er et selvstendig mål, er det for å gi den enkelte frihet,
men det er også det viktigste middelet for finansieringen av fremtidens
velferd. Vi bruker skatteinntektene til å betale for utdanning og
kompetanse som bedriftene etterspør, infrastruktur som gjør det mulig
å transportere produktene effektivt, permisjonsrettigheter og barnehageplasser
som gjør det lettere å kombinere jobb og barn. Stabile rammevilkår og
tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er sentrale faktorer for
hvor attraktivt det er å investere og skape arbeidsplasser i Norge.
Skattesystemet spiller også en viktig rolle
i denne sammenhengen. Skal vi opprettholde et finansielt handlingsrom
til å møte framtidens utfordringer uten store økninger i skattesatsene,
må skattesystemet innrettes slik at det skaper mindre effektivitetstap.
Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene
om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av
utgifter og inntekter. Vi har langt på vei likebehandling av ulike
næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som
sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg.
De siste tiårs internasjonalisering har økt
viktigheten av en omlegging av skattesystemet, slik at skatteinntektene
i mindre grad innhentes der skattlegging gir uønskede atferdsendringer
i form av lavere investeringer og arbeidstilbud. Et skattesystem
som gir mindre rom for å organisere seg bort fra å betale skatt vil
samtidig gi et mer effektivt og rettferdig skattesystem.
Våren 2013 satte regjeringen Stoltenberg II
ned Scheel-utvalget som skulle vurdere selskapsbeskatningen i lys
av den internasjonale utviklingen. Målet var å sikre at Norge i
årene som kommer har et robust skattesystem som er tilpasset stor
internasjonal mobilitet av skattegrunnlag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i oktober presenterte forslag til en helhetlig skattereform,
med endringer som gjør det mer attraktivt å investere og skape arbeidsplasser
i Norge, som sikrer fellesskapet nødvendige inntekter, som begrenser
tilpasningsmuligheter, og som bidrar til å gjøre skattesystemet
mer effektivt. Forslaget til ny skattereform skal behandles våren
2016, og endringene skal implementeres over tid. Disse medlemmer vil
derfor understreke at Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg
for 2016 bare delvis gjenspeiler reformforslagene.
Disse medlemmers målsetting i
skattepolitikken er ikke store, generelle skattekutt. Disse medlemmer er
uenige i regjeringens prioritering av skattekutt generelt, og innretningen
spesielt – at de store lettelsene går til dem som har aller mest
i landet. Så langt har regjeringen foreslått om lag 5 mrd. kroner
i formuesskattekutt – skattekutt som nesten utelukkende kommer den
rikeste tidelen av befolkningen til gode. I budsjettet for 2015
foreslo regjeringen mer i skattekutt til den rikeste ene prosenten
enn de foreslo til styrking av sykehusbudsjettene.
Disse medlemmer mener
begrunnelsen for å prioritere kutt i formuesskatt så høyt er tynn.
I august leverte Menon en rapport om kapitalbeskatning og investeringer
i norsk næringsliv på bestilling fra regjeringen. Rapporten konkluderer
med at kutt i formuesskatten er nesten uten virkning på bedriftenes investeringer.
Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen 2015 at:
«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske
effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»
I nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen
at:
«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele
fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke
sparingen.»
Fagfolkene uttaler blant annet at:
«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser
i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å
tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man
igjen med noen teoretiske resonnementer» (professor Jarle Møen,
NHH) og «Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre
vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse.» (professor Knut
Røed, UiO)
Mens det tok tre budsjetter før regjeringen
foreslo å redusere selskapsskatten, den skatteformen som ifølge
OECD er den mest veksthemmende av alle skatter, har regjeringen
valgt å kutte i formuesskatten i samtlige tre budsjetter. De vedtatte
skattekuttene for 2014 og 2015 fordeler seg slik:
Gruppering etter
beregnet nettoformue | Antall personer
2015 | Gjennomsnittlig endring
i formuesskatt per person. Kroner | Andel av samlet lettelse
i formuesskatt |
| | | |
Topp 0,1 pst. | 4 200 | -264 300 | 27 pst. |
Topp 1 pst. | 41 700 | -46 500 | 46 pst. |
Topp 2 pst. | 83 500 | -27 500 | 55 pst. |
Topp 5 pst. | 208 700 | -13 900 | 70 pst. |
Topp 10 pst. | 417 300 | -8 300 | 83 pst. |
Disse medlemmer ønsker et bredt
forlik om skattesystem på Stortinget, for å skape trygghet og forutsigbarhet
for folk og bedrifter. Ingen er tjent med at skattesystemet snus
opp ned med hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på
Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger.
Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om skattenivå. Disse
medlemmer har større ambisjoner for fellesskapet enn høyresiden,
og en ganske annen tilnærming til bekjempelse av økonomiske forskjeller.
For disse medlemmer er det et ufravikelig prinsipp
at skattesystemet skal være omfordelende. Det sikrer vi gjennom
at de med de høyeste inntektene og formuene betaler noe mer. Enda
viktigere enn et omfordelende skattesystem er omfordelingen som
skjer gjennom velferdstjenestene. Der regjeringen prioriterer de
store pengene til skattekutt – i hovedsak til landets rikeste –
velger disse medlemmer å satse på skole, arbeid og helse. Disse
medlemmer ønsker å styrke kommuneøkonomien for å sette kommunene
bedre i stand til å løse velferdsoppgavene for folk flest.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen siden 2013 har vist at de vil ta Norge i en retning
med økte forskjeller. De store skattekuttene kommer i svært liten
grad folk flest til gode. Siden regjeringen tiltrådte har alminnelige
lønnstakere knapt merket noe som helst til skattekuttene – til tross
for krystallklare lovnader om «skattelette for folk flest». I samme
periode har landets 20 rikeste i snitt fått 10 mill. kroner hver
i skattekutt ifølge Dagens Næringsliv. Skattekuttet for vanlige
folk blir mer enn spist opp av prisveksten for varer og tjenester.
Småbarnsforeldre opplever at regjeringen har økt foreldrebetalingen
i barnehagen, syke opplever at egenandelene øker og pendlere opplever
at det blir dyrere å reise på jobb.
På spørsmål fra Arbeiderpartiet har Finansdepartementet
beregnet fordelingsvirkningene av skattekuttene som regjeringen
har fått flertall for i Stortinget, altså i vedtatte budsjett for
2014 og 2015, sammen med sine samarbeidspartnere Kristelig Folkeparti
og Venstre. Tallene er entydige: Skattekuttene øker med økt inntekt
og økt formue, ikke bare i kroner og øre, men også i prosent av
inntekten. Riktignok kan regjeringen vise til at skattene er redusert for
alle inntektsintervaller, men for folk flest er endringene kosmetiske.
De 75 prosentene med lavest inntekt har til sammen fått like mye
i skattekutt som de rikeste 5 prosentene.
Bruttoinntekt 2015 | Antall 2015 | Gjennomsnittlig endring
i skatt. Kroner | Gjennomsnittlig endring i pst. av bruttoinntekten |
| | | |
0 - 149 999 kr | 572 700 | -600 | -0,9 |
150 000 - 250 000 kr | 587 700 | -1 200 | -0,6 |
250 000 - 350 000 kr | 719 800 | -1 000 | -0,3 |
350 000 - 450 000 kr | 709 600 | -1 600 | -0,4 |
450 000 - 550 000 kr | 580 500 | -2 200 | -0,5 |
550 000 - 650 000 kr | 361 000 | -3 800 | -0,6 |
650 000 - 750 000 kr | 204 600 | -4 700 | -0,7 |
750 000 - 850 000 kr | 127 000 | -5 600 | -0,7 |
850 000 - 950 000 kr | 82 400 | -6 700 | -0,8 |
950 000 - 1 mill. kr | 31 000 | -7 400 | -0,8 |
1 mill.kr - 2 mill. kr | 168 200 | -11 200 | -0,9 |
2 mill.kr - 3 mill. kr | 17 800 | -29 600 | -1,2 |
3 mill.kr - 4 mill. kr | 5 200 | -48 200 | -1,4 |
4 mill.kr - 5 mill. kr | 2 100 | -79 100 | -1,8 |
5 mill.kr - 6 mill. kr | 1 200 | -104 200 | -1,9 |
6 mill.kr -7 mill. kr | 700 | -150 500 | -2,3 |
7 mill.kr - 9 mill. kr | 700 | -170 600 | -2,2 |
9 mill. kr og over | 1 000 | -460 200 | -2,7 |
Disse medlemmer viser til at
formue skattes lavt i Norge sammenlignet med land som USA, Storbritannia
og gjennomsnittet i OECD. Siden regjeringen tiltrådte er arveavgiften
fjernet og formuesskatten redusert med om lag 5 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger ikke opp
til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende
i 2013. Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og
ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. Det ser heller ikke ut
til å være et flertall i Stortinget for å innføre en ny arveavgift.
Det er likevel et åpenbart behov for en bredere debatt om arv som
en stadig viktigere driver for økte forskjeller. Økonomen og forfatteren
Thomas Pikettys forskning viser blant annet at når man lar den aller
rikeste delen av samfunnet få en stadig større andel av rikdommen, så
undergraver det verdien av egen innsats fordi arv blir viktigere
enn verdien av det du skaper selv. OECD anbefaler Norge å gjeninnføre
arveavgiften. Det samme gjør 18 av landets 20 fremste økonomer. Partileder
Siv Jensen har uttalt til VG at «kuttene i formuesskatten og arveavgiften
er viktige endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv
og arbeidsplasser». På budsjettspørsmål svarer imidlertid finansminister
Siv Jensen at Finansdepartementet antar at «fjerning av arveavgiften
i liten grad har dynamiske virkninger».
Disse medlemmer støtter den foreslåtte satsreduksjonen
fra 27 til 25 pst. på alminnelig inntekt for personer og selskap.
Videre støtter disse medlemmer regjeringens forslag
om å stramme inn i rentebegrensningsregelen, men foreslår å inkludere
også eksterne renter når samlet beløp overstiger regjeringens foreslåtte
ramme på 25 pst. Disse medlemmer foreslår å innføre
den varslede merverdiavgiften på finansielle tjenester, men med
virkning fra 1. juli 2016. Disse medlemmer viser
til at det er betydelig usikkerhet beheftet med slike skatteendringer,
og har derfor lagt forsiktige inntektsanslag til grunn.
På personskattesiden støtter disse medlemmer regjeringens
forslag om en ny trinnskatt som skal erstatte dagens toppskatt,
men med endringer som gjør personskatten mer omfordelende. Disse medlemmer foreslår
en omlegging av formuesskatten som likebehandler sekundærbolig og
næringseiendom med aksjer. Med dette grepet følger Arbeiderpartiet
opp tidligere grep for å redusere forskjellen i skattlegging av
ulike formuesobjekter. Dette er i tråd med anbefalinger fra et samlet
økonomisk fagmiljø og bidrar til å redusere de negative effektene av
skatten. Grepet vil isolert sett gjøre det mindre lukrativt enn
tidligere å investere i sekundærbolig og næringseiendom fremfor
å investere i eksempelvis en maskinpark, og vil bidra til et mer
effektivt skattesystem. Redusert skattefordel for sekundærbolig som
investeringsobjekt kan bidra til mindre spekulasjon og på sikt være
med på å dempe boligprisveksten og dermed lette inngangsbarrieren
til boligmarkedet for unge. Bunnfradrag og sats reverseres til 2013-nivå.
Disse medlemmer foreslår å øke
fagforeningsfradraget med 250 kroner til 4 100 kroner. Hensikten
med ordningen med skattefradrag for fagforeningsmedlemskap er å
underbygge de viktige makroøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som
følger av høy grad av koordinering og samordning i arbeidslivet,
herunder bidraget til små inntektsforskjeller. Dessverre ser vi
en regjering som har redusert verdien av fradraget hvert eneste
år siden de tiltrådte. Det vitner om manglende forståelse for verdien
av høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet som et bærende element
i den norske modellen.
Disse medlemmer foreslår å fjerne
skatteklasse II. Skatteklasse II medfører i praksis at ektefellen
som har inntekt, får lavere skatt enn andre skattytere fordi den
andre ektefellen ikke har inntekt. Ordningen svekker dermed arbeidsinsentivene
til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den
hjemmeværende begynner i lønnet arbeid. Blant de aller fleste ekteparene
som lignes i klasse II, er det kvinnen som er hjemmeværende. Analyser
av effekten av å fjerne skatteklasse II tyder på at yrkesdeltakelsen
vil øke.
Disse medlemmer går imot regjeringens forslag
om redusert pendlerfradrag og utvidelse av BSU, samt Høyres, Fremskrittspartiets,
Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om økt skatt for dem som
mister jobben, gjennom en fjerning av skattefradraget for sluttvederlag. Disse
medlemmer går videre imot Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis
og Venstres forslag om økt avgift på ren elektrisk kraft og fiskal
flypassasjeravgift. Disse medlemmer foreslår i stedet
å øke avgiften på klimaskadelige utslipp.
| mill. kroner |
| |
Rentebegrensningsreglen – inkludere
eksterne renter | 3000 |
Formuesskatt – lik verdifastsettelse
av sekundærbolig, næringseiendom og aksjer, bunnfradraget settes
til 1,0 mill. (2,0 mill. for ektepar) kroner, satsen økes til 1,1
pst. | 3240 |
Mer omfordelende trinnskatt | 1160 |
Innføre finansskatt fra 1.7. | 1750 |
Gå imot regjeringens forslag om kutt
i pendlerfradrag | -380 |
Øke fagforeningsfradraget til 4 100
kroner | -50 |
Avskaffe skatteklasse II | 235 |
Beholde BSU på dagens nivå | 110 |
Beholde skattefritak ved salg av landbrukseiendommer
innad i familien | -65 |
Totalt | 9000 |
Med Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg vil
om lag to av tre få lavere eller uendret skatt sammenlignet med
regjeringens opplegg. Fordelingseffekter av Arbeiderpartiets forslag
til skatteopplegg for 2016 i forhold til regjeringens budsjettforslag:
Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser,
referanse | Antall | Gjennomsnittlig endring i skatt, fratrukket
endring
i formuesskatt. Kroner | Gjennomsnittlig endring
i formuesskatt.
Kroner |
| | | |
0 - 149 999 kr. | 565 152 | -24 | 175 |
150 000 - 199 999 kr. | 254 361 | -16 | 445 |
200 000 - 249 999 kr. | 323 946 | -171 | 560 |
250 000 - 299 999 kr. | 352 597 | -199 | 660 |
300 000 - 349 999 kr. | 363 782 | -159 | 784 |
350 000 - 399 999 kr. | 353 118 | -136 | 851 |
400 000 - 449 999 kr. | 346 675 | -127 | 803 |
450 000 - 499 999 kr. | 318 269 | -121 | 803 |
500 000 - 599 999 kr. | 491 930 | 255 | 884 |
600 000 - 749 999 kr. | 383 771 | 1 254 | 1 156 |
750 000 - 999 999 kr. | 256 286 | 1 617 | 1 684 |
1 000 000 - 1 999 999 kr. | 180 202 | 2 509 | 3 138 |
2 000 000 - 2 999 999 kr. | 18 876 | 3 317 | 7 599 |
3 000 000 kr. og over | 11 606 | 4 041 | 23 786 |
Disse medlemmer legger opp til
en avgiftsprofil som underbygger viktige satsinger på budsjettets
utgiftsside, på klima/miljø og folkehelse.
Disse medlemmer foreslår en omlegging
av bilavgiftene som gjør det billigere å velge biler med lave utslipp,
på bekostning av biler med høyere utslipp, gjennom en provenynøytral
vridning i engangsavgiften fra effekt til CO2.
I tillegg foreslår disse medlemmer en innstramming
i NOX-komponenten. Med disse endringene
følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften
opp. CO2-utslippene fra nye biler ble
redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er
i motsetning til regjeringen villig til å bruke avgiftssystemet
for å nå målsettingen fra klimaforliket.
| mill. kroner |
| |
25 øre økning i veibruksavgift på diesel | 660 |
Vri fra effekt- til CO2-komponenten
i engangsavgiften | 0 |
10 pst. økning i NOX-komponenten
i engangsavgiften | 69 |
Reversere taxfree-endring | 60 |
3 pst. økning i tobakks- og alkoholavgifter,
men reduksjon for øl klasse D for bryggerier
med produksjon på inntil 400 000 liter | 367 |
5 pst. økning i avgift på HFK/PFK | 20 |
5 pst. økning i grunnavgift på mineralolje | 79 |
3 pst. økning i CO2-avgift
på mineralske produkter | 168 |
Gå imot redusert avgift på saft | 20 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotor | 28 |
Totalt | 1471 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping,
sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til
å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Disse hensynene
ligger til grunn for Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
2016.
Dette medlem viser til at norsk
økonomi går inn i en krevende periode med lavere verdiskaping og økende
ledighet, som følge av lavere oljepris og gradvis aldring av befolkningen.
Samtidig vokser ulikhetene på grunn av globaliseringen og ny teknologi.
Klimautfordringen må løses. Derfor er det viktigere enn noen gang
at vi prioriterer de skatteendringene som gir de største bidragene
til økt verdiskaping og investeringer, som sikrer en god fordelingsprofil
og som bidrar til et bedre klima og miljø.
Derfor slutter dette medlem opp
om regjeringens forslag til reduksjon i selskapsskatt fra 27 til
25 pst., slik også Scheel-utvalget anbefalte. Kapitalen er mobil
og kan lett gå til land med lavere skatt hvis forskjellen i beskatningen
blir for stor. Den gjennomsnittlige selskapsskattesatsen i OECD
har gått ned fra nesten 50 pst. på begynnelsen av 1980-tallet til
om lag 25 pst. i dag. Skattetilpasning er blitt mer utbredt, blant
annet ved at overskudd flyttes til lavskatteland. Det er bred, faglig
enighet, blant annet i OECD og IMF, om at reduksjoner i selskapsskatten
og inntektsskatten for personer gir et større bidrag til verdiskaping
og investeringer enn mange andre skatteletter. Derfor prioriterer
Kristelig Folkeparti reduksjoner i selskapsskatten fremfor generelle
kutt i formuesskatten. Vi ønsker lettelser i formuesskatten på arbeidende
kapital investert i bedriftene, ikke private formuer. Dette
medlem avventer regjeringens arbeid med å se på reduksjoner
i formuesskatten på arbeidende kapital.
Dette medlem støtter også regjeringens
forslag om redusert inntektsskatt for personer fra 27 til 25 pst.
For det første anses reduksjon i skatten på inntekt for personer
som en av de mest effektive skattereduksjonene for å stimulere verdiskapingen, sammen
med reduksjon i selskapsskatten. Det vil trolig gi økt arbeidstilbud,
dvs. at flere vil arbeide mer, noe det norske velferdssamfunnet
trenger i møte med en aldrende befolkning. For det andre er det
viktig at skattesatsene for alminnelig inntekt for personer og selskap
er mest mulig like, for å unngå skattetilpasning i form av inntektsskifting
fra personinntekt til selskap. Slik inntektsskifting svekker statens
skatteinntekter og er uheldig fordelingsmessig.
Dette medlem viser til at redusert
selskapsskatt reduserer den samlede skatten på eierinntekter og
gjør det isolert sett mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til
eierinntekt. De som har mulighet til det vil kunne benytte seg av
denne forskjellen og få lavere skatt. Derfor foreslår Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett å følge Scheel-utvalgets
anbefaling om å redusere forskjellen mellom marginalskatten på eierinntekter
(utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget) inklusiv selskapsskatt
og marginalskatten på lønnsinntekt inklusiv arbeidsgiveravgift,
ved å øke utbytteskatten til 35 pst. Vekslingen i redusert selskapsskatt
og økt utbytteskatt gir ikke bare et mer effektivt skattesystem,
det gir også en god fordelingseffekt. Økt utbytteskatt er knapt
merkbart for personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner. Personer
med bruttoinntekt over 1 mill. kroner vil få noen tusenlapper i
økt skatt, mens personer med bruttoinntekt over 2 mill. kroner vil
få en betydelig skatteskjerpelse. Sammen med at dette medlem går
imot kuttet i formuesskatt, gjør dette forslaget at vårt skatteopplegg
har en betydelig bedre sosial profil enn regjeringens.
Dette medlem viser til at finanssektoren
har i dag unntak for merverdiavgift for de fleste finansielle tjenester,
i motsetning til næringslivet for øvrig. Kristelig Folkeparti mener
at finansiell sektor i utgangspunktet bør beskattes som andre næringer.
Vi foreslo i kjølvannet av finanskrisen å innføre en merverdiavgift
for finansielle tjenester. Unntaket for merverdiavgift for finansielle
tjenester bidrar til en uheldig vridning av produksjon og forbruk
mot disse tjenestene og bort fra andre, relativt sett dyrere, avgiftsbelagte
varer og tjenester. Dette bryter med nøytralitetsprinsippet som
ligger bak utformingen av merverdiavgiften. Scheel-utvalget understreker
at en slik avgift bør innføres så raskt som mulig. Kristelig Folkeparti
foreslår i sitt alternative budsjett å innføre en avgift på margininntekter
og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester, etter Scheel-utvalgets
modell, fra 1. juli 2016.
Dette medlem foreslår lettelser
for forskning i bedriftene gjennom å heve maksimal timesats i Skattefunn-ordningen
fra 600 til 800 kroner. Kristelig Folkeparti øker gavefradraget
for frivillige organisasjoner. Vi er opptatt av å stimulere verdiskaping i
hele landet. Derfor øker vi fiskerfradraget, og vi går imot regjeringens
forslag om å øke momsen for reiselivet. Kristelig Folkeparti har
heller ikke sans for regjeringens forslag om skatteskjerpelse for
de familiene som ønsker å overføre landbrukseiendom til neste generasjon.
Dette medlem viser til at samfunnets
kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre bør gjenspeiles i prisene
på produktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett å øke avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk.
Vi reduserer også tobakk-kvoten i taxfree-ordningen med 25 pst.
Dessuten reverserer vi endringen i tax-freekvoten om at man kan
veksle inn tobakk i alkohol, som i praksis har medført et betydelig
økt taxfree-salg av alkohol på bekostning av Vinmonopolet.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative budsjett foreslår økte CO2-avgifter
for flyreiser og biler med høyt klimautslipp, og vi øker elavgiften
noe. Dessuten øker vi miljøavgiften på klimagassene HFK og PFK,
på svovel og NOX.
Endringene gir en netto skatteøkning sammenliknet
med regjeringens forslag på 7,9 mrd. kroner bokført og 8,7 mrd.
kroner påløpt. Dette gir handlingsrom for å løfte skole, familie
og eldre i større grad enn regjeringen, samtidig som det gir oss
en mulighet til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens
forslag med om lag 8 mrd. kroner. Vanlige lønnsmottakere kommer
ut om lag som i år, på grunn av at økte grønne skatter balanseres
av redusert inntektsskatt. Personer med inntekt over 2 mill. kroner
får en skatteskjerpelse.
Kristelig Folkeparti foreslår følgende skatte-
og avgiftsendringer i sitt alternative statsbudsjett for 2016, sammenliknet
med regjeringens forslag:
Skatte- og avgiftslettelser | |
Beskrivelse | bokført
(mill. kr) | påløpt
(mill. kr) |
Skattefunn: Fjerne regel om maksimal
timesats | 0 | -280 |
Økt skattefradragsbeløp ved gaver til
frivillige organisasjoner til 25 000 kr
for privatpersoner og 100 000 kr for bedrifter | -17 | -55 |
Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i
frivillige org til 10 000 kr | -9 | -12 |
Økt fiskerfradrag fra 150 000 kr til
170 000 kr | -17 | -21 |
Øke grensen for når frivillige org.
må betale arbeidsgiveravgift til 60 000 per ansatt / 600 000 per
org. | -24 | -30 |
Gå imot regjeringens forslag om økt
moms for reiseliv, transport m.m. | -500 | -650 |
Gå imot regjeringens foreslåtte skatteskjerpelse
for salg av landbrukseiendommer innad i familien | -65 | -65 |
Redusere regjeringens forslag til bunnbeløp
i reisefradraget fra 22 000
til 18 000 kroner | -220 | -270 |
Sum skatte- og avgiftslettelser | -852 | -1 383 |
| | |
Skatte- og avgiftsøkninger | |
Avstanden mellom marginalskatten på
eierinntekter (utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget)
inklusiv selskapsskatt og maksimal marginalskatt på lønn inklusiv
arbeidsgiveravgift reduseres, slik Scheel-utvalget foreslår, ved
at utbytteskatten økes til 35 pst. | 2780 | 3480 |
Støtte regjeringens forslag til økning
i verdsettelsen av næringseiendom og sekundærbolig til 80 pst. av
markedsverdi for å hindre at investeringer vris mot eiendom, men
gå imot generelt kutt i formuesskatten. | 310 | 390 |
Gå imot regjeringens forslag til utvidelse
av BSU-ordningen | 110,0 | 140,0 |
Innføre merverdiavgift på finansielle
tjenester etter den modellen
Scheel-utvalget foreslår, fra 1.7.2016 | 1750,0 | 1750,0 |
Reversere muligheten til å gjøre om
tobakk til alkohol i taxfree-kvoten (60 mill. kr bokført; 70 mill.
kr påløpt); Økte alkoholavgifter 5 pst. (350 mill. kr bokført, 385
mill. kr påløpt) | 410,0 | 455,0 |
Økt tobakksavgift 10 pst. (495 mill.
kr bokført; 540 mill kr påløpt) og redusere tobakkvoten i taxfree-ordningen
med 25 pst. (262,5 mill. kr bokført; 287,5 mill. kr påløpt) | 757,5 | 827,5 |
Økt CO2-komponent
i engangsavgiften | 710,0 | 770,0 |
Øke veibruksavgiften på drivstoff med
10 øre/liter (bensin) | 84 | 90 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28 | 30 |
Øke veibruksavgiften på drivstoff med
20 øre/liter (diesel) | 530 | 580 |
Økt elavgift 1,5 øre | 670,0 | 890,0 |
Økt CO2-avgift
innenlandske flyreiser 1,5 kr | 570,0 | 620,0 |
Økt svovelavgift 5 øre | 16,0 | 17,0 |
Økt miljøavgift på klimagassene HFK
og PFK med 20 kr/tonn
CO2-ekvivalenter | 22,0 | 24,0 |
Øke NOX-avgiften
med 1,5 kr/kg fra 19,67 kr/kg som er regjeringens forslag | 3,0 | 3,0 |
Sum skatte- og avgiftsskjerpelser | 8 750,5 | 10 066,5 |
Sum skatt/avgift | 7 898,5 | 8 683,5 |
Dette medlem viser til at samarbeidspartiene Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale
23. november 2015 om statsbudsjettet 2016.
Dette medlem vil på denne bakgrunn
ikke fremme de forslag som følger av Kristelig Folkepartis alternative
budsjett, men vil i stedet slutte seg til forslagene som fremgår
av budsjettavtalen.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti fikk gjennomslag på en rekke viktige punkt når det gjelder
skatter og avgifter i budsjettavtalen:
Et grønnere skatte-
og avgiftssystem som gjør det mer lønnsomt å velge klima- og miljøvennlige løsninger
(2,3 mrd. kroner)
Reversering av regjeringens forslag om
økt skatt ved salg av landbrukseiendom innad i familien (65 mill.
kroner)
Heving av grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner til 10 000 kroner (15 mill. kroner)
Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige
organisasjoner fra 20 000 til 25 000 kroner (15 mill. kroner)
Økt grense for når frivillige organisasjoner
må betale arbeidsgiveravgift til 55 000 kroner pr. ansatt / 550 000
kroner pr. organisasjon (10 mill. kroner)
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
vise til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en rekke
tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning
i hele Norge. Målrettede skatte- og avgiftsendringer skal, etter dette
medlems mening, bidra til ny aktivitet og grønn omstilling.
Dette medlem mener at store og
generelle skattelettelser ikke er svaret på de utfordringer Norge står
overfor – verken på kort eller lang sikt, og vil vise til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett derfor foreslår å reversere en rekke
av de skattelettelser som den blå-blå regjeringen har gitt til de
som har mest fra før. Senterpartiet legger opp til en større omfordeling
gjennom å øke skattene for de som har mest formue og de høyeste
inntektene, og gir større lettelser til folk flest enn det regjeringen
gjør. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets
opplegg innebærer målrettede skattelettelser for personer med lav inntekt,
pendlere og næringsdrivende i ulike næringer rundt om i landet.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig
som vi gir skattelette med en klar sosial og geografisk omfordelende
profil. En grunnpilar for Senterpartiet er skatt etter evne. Dess
høyere inntekt man har, dess større andel av inntekten har man mulighet
til å bidra til felleskapet med over skatteseddelen. Regjeringen
Solberg har ikke bare sørget for gedigne skattelettelser for dem
med de aller høyeste inntektene. Regjeringspartiene har med støtte
fra Kristelig Folkeparti og Venstre sørget for at de som tjener
over 3 mill. kroner i snitt betaler en lavere andel av inntekten
sin i skatt enn de som tjener mellom 2 og 3 mill. kroner. Dette
er etter dette medlems mening klart urimelig og bryter
med prinsippet om skatt etter evne. Senterpartiets opplegg retter
opp i dette og forsterker progressiviteten i skattesystemet.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet gjør en rekke grep i skatt på inntekt for personlige
skattytere. Den alminnelige skattesatsen for personer reduseres
til 26 pst. – ikke til 25 pst. slik regjeringen foreslår. Samtidig
reduserer partiet satsen i trinn 4 i trinnskatten fra 13,7 pst.
til 13,3 pst.. Høyeste effektive marginalskatt inklusiv arbeidsgiveravgift
øker da svakt (0,4 prosentpoeng) fra 2015. I tillegg reduseres trinn
1 i trinnskatten fra 0,9 pst. til 0,5 pst., trinn 2 fra 1,7 pst.
til 0,9 pst. og innslagspunktene i trinn 3 og 4 i trinnskatten (gml.
trinn 1 og 2 i toppskatten) holdes nominelt uendret. Dette
medlem viser videre til at Senterpartiet øker satsen i minstefradraget for
lønnstakere fra 43 til 47 pst. samtidig som øvre grense i minstefradraget
økes til 94 000 kroner, personfradraget økes med 1 800 kroner sammenlignet med
regjeringens forslag, det særskilte fradraget for Nord-Troms og
Finnmark økes med 10 000 kroner til 25 500 kroner Det særskilte
fradraget i arbeidsinntekt og foreldrefradraget for ulegitimerte
utgifter til stell og pass av barn lønnsjusteres med Senterpartiets opplegg,
og særfradraget for enslige forsørgere økes ytterligere. Minstefradraget
i pensjonsinntekt økes, så vel som satsen. Trygdeavgiften – både
for fiske, fangst og barnepass, samt annen næringsinntekt økes.
Dette medlem vil videre vise
at Senterpartiets budsjettforslag innebærer en samlet skattelette
for de ca. 2,9 millioner personene som tjener mindre enn 500 000
kroner på ca. 2,6 mrd. kroner, noe som er ca. 1,15 mrd. kroner mer
i skattelette til disse inntektsgruppene enn i regjeringens budsjettforslag.
I snitt utgjør denne skatteletten ca. 900 kroner per person sammenlignet
med 2015. Personer som tjener mellom 500 000 og 600 000 kroner (ca.
500 000 personer) vil få omtrent uendret skatt sammenlignet med regjeringens
opplegg. Personer som tjener mellom 600 000 og 750 000 kroner vil
få en skatteøkning på 0,32 prosentpoeng, mens personer som tjener
mellom 750 000 kroner og 1 mill. kroner vil få en skatteøkning på
0,58 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag. De med
de høyeste inntektene vil betale vesentlig mer i skatt. Like fullt
vil personer med over 2 mill. kroner i inntekt i snitt fortsatt
bare betale drøyt fire av ti kroner de tjener i skatt med Senterpartiets
opplegg.
Tabell 1: Gjennomsnittlig
endring i skatt for alle personer 17 år og eldre, med Senterpartiets
alternative budsjett, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag
for 2016 inkl. endringer i tilleggsproposisjonen. Kilde: SSB.
Bruttoinntekt inkl. skattefrie ytelser,
referanse | Antall | Brutto-
inntekt | Skatt,
referanse | Endring
i skatt | Skatt,
referanse | Endring
i skatt | Herav endr.
i formueskatt |
Kr./enhet | Mill.kr. | Mill.kr. | Kr./enhet | Kr./enhet | Kr./enhet |
| | | | | | | |
0 - 149 999 kr. | 565 152 | 64 886 | 1 933 | -8 | 3 420 | -14 | 178 |
150 000 - 199 999 kr. | 254 361 | 177 612 | 3 015 | -187 | 11 852 | -736 | 105 |
200 000 - 249 999 kr. | 323 946 | 224 847 | 7 821 | -207 | 24 141 | -638 | 110 |
250 000 - 299 999 kr. | 352 597 | 275 594 | 15 104 | -151 | 42 837 | -428 | 140 |
300 000 - 349 999 kr. | 363 782 | 324 508 | 21 958 | -135 | 60 361 | -371 | 188 |
350 000 - 399 999 kr. | 353 118 | 375 139 | 27 648 | -144 | 78 296 | -409 | 223 |
400 000 - 449 999 kr. | 346 675 | 424 584 | 33 053 | -167 | 95 343 | -482 | 248 |
450 000 - 499 999 kr. | 318 269 | 474 589 | 35 766 | -156 | 112 378 | -490 | 273 |
500 000 - 599 999 kr. | 491 930 | 546 441 | 67 007 | 3 | 136 212 | 7 | 340 |
600 000 - 749 999 kr. | 383 771 | 664 962 | 70 220 | 819 | 182 974 | 2 135 | 592 |
750 000 - 999 999 kr. | 256 286 | 854 176 | 67 220 | 1 271 | 262 286 | 4 960 | 1 111 |
1 mill. kr. - 2 mill. kr. | 180 202 | 1 286 897 | 80 993 | 2 628 | 449 457 | 14 584 | 3 152 |
2 mill. kr. – 3 mill. kr. | 18 876 | 2 375 881 | 16 967 | 1 058 | 898 852 | 56 032 | 12 944 |
3 mill. kr. og over | 11 606 | 5 533 770 | 24 066 | 3 220 | 2 073 536 | 277 465 | 68 390 |
I alt | 4 220 571 | 446 506 | 472 771 | 7 845 | 112 016 | 1 859 | 668 |
Dette medlem vil vise til at
Menon Business Economics i august 2015, på oppdrag fra regjeringen,
presenterte en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk
næringsliv. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten (og
utbytteskatten) hadde svært liten effekt på bedriftenes investeringer,
målt opp mot reduksjon i selskapsskatten. Dette medlem vil
vise til at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015),
kap. 4.3) skriver at siden «kapitalmarkedene i Norge i det store
og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst
påvirke sparingen».
I en situasjon med økende arbeidsledighet i
deler av landet er det etter dette medlems mening
ingen grunn til å skulle prioritere milliarder i skattelette for
å bidra til økt sparing blant dem som har store formuer. Tvert imot
bør det prioriteres målrettede skattelettelser som gir aktivitet
i næringslivet, økte offentlige investeringer og forbruk i kombinasjon
med skattelettelser for de med lave og midlere inntekter og redusert
selskapsskatt. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets
alternativ følger denne linjen.
Dette medlem vil videre vise
til at Senterpartiet derfor foreslår å øke satsen i formueskatten
fra 0,85 til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret 2013. Dette
medlem understreker at Senterpartiet foreslår endringer
i formuesskatten som gir netto ca. 2,3 mrd. kroner bokført i økte
inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som forslaget
medfører en langt større utjevning. Bunnfradraget i formuesskatten
økes med Senterpartiets forslag fra 1,4 til 1,5 mill. kroner per
skattyter (3 mill. kroner for ektepar), og ligningsverdien på næringseiendom reduseres
til 60 pst. av markedsverdi. Dette medlem fremhever
at med Senterpartiets alternativ vil ca. 40 000 færre personer betale
formueskatt sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiets grep
gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene
ved skatten.
Dette medlem viser til at Senterpartiet,
i tråd med innspill fra bl.a. NBBL, Virke, BNL og en rekke miljøorganisasjoner,
foreslår en utvidelse av rammen for regjeringens foreslåtte ordning
for skattefradrag for enøk-tiltak i private hjem fra 250 mill. kroner
til 500 mill. kroner. Dette gjøres gjennom utvidelse av tilsagnsfullmakten
til Energifondet med 250 mill. kroner. Tiltak på bygningsskallet
og andre tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller
som reduserer klimagassutslipp inkluderes, og boligselskaper omfattes
av ordningen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å bedre vilkårene for pendlerne. Innstramningen i pendlerfradraget
i regjeringens budsjettforslag, samt innstramningen som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti foretok i fjorårets statsbudsjett, reverseres.
Bunnfradraget settes med dette tilbake til 15 000 kroner. Samtidig
økes kilometersatsen fra 1,50 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde opp
til 50 000 km/år og fra 0,70 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde
mellom 50 000 og 75 000 km/år. Dette medlem viser
til at dette i sum gir en skattelette for pendlerne på 790 mill.
kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiets opplegg innebærer målrettede skatte- og avgiftslettelser
for næringsdrivende i hele landet. Inkludert i dette er 1/2 mrd.
kroner i reduserte bompengesatser for tunge kjøretøy, grønne ekstraavskrivninger
for all sertifikatkraft (ikke bare vindkraft), økte avskrivningssatser
for vogntog, lastebiler og busser, nei til regjeringens beskatning
av generasjonsskifter i landbruket, samt økning i både jordbruks-,
fisker- og sjømannsfradrag. Dette medlem viser til
at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler,
maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre
vilkår for industrien, samtidig foreslås 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for
lærlinger.
Dette medlem vil vise til at
det i budsjettet for 2016 ble foreslått at gevinst ved salg av alminnelige
gårdsbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget. Samtidig foreslo
regjeringen fjernet skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt
i familien. Dette medlem fremhever at Senterpartiet
går imot å fjerne dette fritaket.
Hoveddelen av omsatte jordbrukseiendommer blir
overdratt internt i familien. Hittil har det vært skattefritt å
selge landbrukseiendommer innen familien. Med regjeringens forslag
får slike salg 25 pst. skatt. Samtidig vil salg av landbrukseiendommer
ut av familien få nesten halvert skattesatsen. Regjeringen legger
etter dette medlems mening med dette opp til at kapitalsterke
krefter med ingen eller liten tilknytning til landbruket skal få
gunstigere skattebetingelser, mens unge som ønsker å overta familiegården
får en kraftig skatteskjerpelse. Dette medlem vil
vise til at et klart flertall på Stortinget har gått imot regjeringens
forslag, og er glade for at budsjettavtalen følger opp stortingsflertallets
syn på dette området.
Dette medlem vil vise til at
en viktig ambisjon med skattereformen, som den rød-grønne regjeringen
tok initiativ til gjennom nedsettelsen av Scheel-utvalget, har vært
å redusere selskapsskatten som følge av at flere av våre naboland
har redusert selskapsskatten og planlegger videre reduksjon. Gjennom senkning
av selskapskatten vil man redusere beskatningen av overskudd for
bedrifter med aktivitet i Norge. Dette gjør Norge etter dette
medlems mening mer attraktivt å investere i, både for norske og
utenlandske bedrifter.
Dette medlem vil vise til at
konsern som opererer på tvers av landegrensene, kan flytte overskudd
som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. Dette
medlem vil understreke at det er svært viktig å redusere
muligheten for å flytte overskudd mellom land i flernasjonale konsern.
Her har både den rød-grønne og nåværende regjering foretatt innstramninger,
men det er fortsatt rom for å gå lenger – noe dette medlem vil
komme nærmere tilbake til i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen
i Stortinget. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet
i denne omgang foreslår å stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere
utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen for fradrag
for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 pst. av resultat
før skatt, renter og avskrivninger.
Dette medlem mener at utbytte
fra selskapene bør beskattes høyere enn det regjeringen legger opp
til. Differansen mellom høyeste effektive marginale skattesats på
lønnsinntekt (inklusiv arbeidsgiveravgift) og summen av selskapsskatt
og utbytteskatt bør reduseres (i regjeringens budsjettforslag er denne
differansen 6,9 prosentpoeng). Gjennom senket selskapsskatt i kombinasjon
med økt utbytteskatt gjør man det mer lønnsomt å reinvestere overskuddet i
bedriftene, i stedet for å ta det ut som utbytte.
En utfordring ved utbytteskatten er at den kun
betales av norske eiere, og det vil kunne være et insentiv for norske
eiere til å flytte utenlands. Samtidig er det viktig å huske på
at mange land har utbytteskatt, og i flere av nabolandene våre er
den høyere enn i Norge (blant annet Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia.).
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet beholder selskapsskatteprosenten som foreslått av
regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene på ca.
5,4 mrd. kroner påløpt), samtidig som utbytteskatten økes (slik
bl.a. Scheel-utvalgets har tatt til orde for). Dette medlem vil
vise til at differansen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt
og sum selskapsskatt og utbytteskatt reduseres fra 6,9 pst. til
1,5 pst. og at effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst. med Senterpartiets
budsjettalternativ.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av
vannkraftverk. Dette medlem viser for øvrig til merknader
til kap. 4.2.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet gjør flere endringer for å stimulere til mer miljøvennlig bilpark
og drivstoff. I engangsavgiften øker vi CO2-komponenten,
slik at satsene i trinnene økes med 20 pst. for biler med utslipp
hhv. fra 121–160 g/km, 161–230 g/km og over 230 g/km. NOX-komponenten i engangsavgiften økes med
20 pst., samtidig som effektkomponenten i engangsavgiften på kjøretøy
reduseres med 10 pst.
Dette medlem går imot regjeringens
forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Som bl.a. Gasnor
har påpekt frykter dette medlem for at innfasingen
av biogass vil stoppe opp som følge av omleggingen som ligger i
regjeringens forslag.
Dette medlem vil vise til at
siden 2010 har det vært halv veibruksavgift på alt biodrivstoff,
inkludert de 3,5 prosentene som oljeselskapene har vært pålagt å
omsette. 1. oktober 2015 trådte nye regler for drivstoffavgifter
i kraft, der biodrivstoff fritas for veibruksavgift. Dette fritaket
gjelder imidlertid ikke for biodrivstoff iblandet bensin og autodiesel.
Samtidig øker oljeselskapenes krav til omsetning til 5,5 pst. av
det totale volumet. Dette innebærer at hovedtyngden av det omsatte
biodrivstoffet får doblet avgift fra 1. oktober i år. Dette
medlem er uenig i denne omleggingen.
Dette medlem foreslår å fjerne
veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel,
og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum av bensin. Dette
innebærer en avgiftslettelse på ca. 900 mill. kroner for biodrivstoff
og tilsvarende økning for øvrig volum. For forbruker vil omleggingen
virke provenynøytralt (all den tid selskapene er pålagt å iblande
5,5 pst. biodrivstoff).
Dette medlem ønsker å medvirke
til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter fra inntekt til forbruk
av fossilt karbon. Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett foreslår å innføre CO2-avgift
etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne
farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. NOX-avgiften
økes med 3 kr/kg, svovelavgiften økes med 5 øre og avgiften på HFK
og PFK økes til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å fjerne produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på
saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker.
Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag
i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer,
med virkning fra 1. juli 2016. Dette medlem viser
videre til forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der
regjeringen bes, som del av en større gjennomgang av insentivordninger
for mer miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme
et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.
Dette medlem vil bruke skatte-
og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige produkter.
Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører negative
virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge gjennom
helseutgifter. Taxfree-ordningen har med årene fått et helt annet
omfang og er, sammen med liberalisering av reglene for tollfri import,
i ferd med å undergrave Vinmonopolets posisjon.
Dette medlem vil vise til at
Vinmonopolet har i nyere tid aldri registrert større salgsnedgang
enn de tre første kvartalene i år. Nedgangen var på 2,2 pst. Til
tross for en svak norsk krone har grensehandelen økt kraftig (9,5
pst. økning ved grenseutsalgene til Systembolaget fra tredje kvartal
2013 til 2015) og taxfree-salget på ankomst utland på Gardermoen økte
med 13 pst. i første halvår i år, ifølge Aftenposten 9. oktober
2015.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet på denne bakgrunn har foreslått å reversere taxfree-endringene
som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2014, samtidig
som taxfree-kvoten for alkohol reduseres med én flaske. De tollfrie
kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten) halveres,
samtidig som avgiftene på brennevin økes med fem pst., tobakk og
øvrig alkohol med tre pst.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift
ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår
mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Våre grep vil
etter dette medlems mening bidra til å sikre norske
arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten.
Dette medlem vil vise til at
grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra
1. januar 2015 ble økt fra 200 kroner til 350 kroner (frakt- og
forsikringskostnader er inkludert i den nye grensen). Dette
medlem vil videre vise til at Finansdepartementet på spørsmål
fra Senterpartiet har svart at man ikke er i stand til å gi et tilfredsstillende
anslag på provenyeffekten av å fjerne grensen for avgiftsfrie vareforsendelser,
eller å sette grensen tilbake til 200 kroner, fordi forsendelser
til under 350 kroner ikke registreres.
Et viktig prinsipp ved skatte- og avgiftssystemet både
i Norge og i OECD er brede grunnlag og relativt lave satser, der
unntak og særordninger skal ha en særskilt begrunnelse. Merverdiavgift
er en svært viktig inntektskilde for staten og vil ifølge regjeringens egne
tall i 2016 bidra med større inntekter til staten enn all skatt
på formue og inntekt, jf. Prop. 1 LS (2015–2016), tabell 1.3. Et
unntak for betaling av merverdiavgift ved varekjøp under en viss
verdi fra utlandet bryter etter dette medlems mening
med det overordnede prinsippet om brede skattegrunnlag og lave skattesatser
og gir staten reduserte inntekter, både direkte gjennom lavere innbetaling
av merverdiavgift og indirekte gjennom reduserte skatter og avgifter
som følge av redusert omsetning og sysselsetting fra norske bedrifter.
Det er, etter dette medlems syn,
i seg selv svært bekymringsfullt og kritikkverdig at Finansdepartementet
ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på skattetapet
(skatteutgiften) for Norge ved denne særordningen – som favoriserer
utenlandske bedrifter. I vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2015–2016) gjennomgås
og tallfestes skatteutgifter ved en rekke ulike ordninger i inntektsbeskatningen
av lønn og pensjon, geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, nærings-
og kapitalbeskatningen, beskatningen av primærnæringene, særavgifter
– og også merverdiavgiftssystemet. Provenyanslag angis på beløp
helt ned til 1 mill. kroner (som er forventet skatteutgift ved det
særskilte fradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms). Skatteutgiftene
for staten ved at det ikke betales merverdiavgift på netthandelskjøp
fra utlandet med verdi under 350 kroner er imidlertid ikke angitt
i ovennevnte oversikt.
Dette medlem vil vise til at
Menon Business Economics på oppdrag fra Virke i september 2014, bl.a.
basert på tilgjengelig e-handelsstatisikk og den internasjonale
«totaleffektsmodellen» (ITEM), presenterte en rapport som beregnet
skatteutgiften ved den daværende grensen på 200 kroner.
Dette medlem vil videre vise
til at Menon konkluderte med et mulig tap av 6 000 arbeidsplasser og
fall i verdiskapingen på nærmere 5 mrd. kroner, inkludert et skatte-
og avgiftstap på om lag 2,3 mrd. kroner. Rapporten viser at merverdiavgiften
alene reduseres med ca. 1,3 mrd. kroner (2014-tall). Virke nedjusterte
Menons anslag for tapte «ringvirkningsskatter og -avgifter» fra
1 mrd. kroner til 0,5 mrd. kroner. Dette medlem vil
vise til at provenytapet i 2014 knyttet til utenlandskjøp på nett
under 200 kroner således fra Virke er anslått til 1,8 mrd. kroner, jf.
Virkes innspill til statsbudsjettet for 2016. Dette medlem viser
til at det totale skattetapet med dagens ordning, der varer opp
til en verdi på 350 kroner inkludert frakt og forsikringskostnader
er innbefattet, på usikkert grunnlag kan anslås til nærmere 2,9 mrd.
kroner påløpt i 2016.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til etablering av
en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk
nettbutikk hos Tolletaten (alternativt hos Skatteetaten dersom et
flertall på Stortinget opprettholder regjeringens forslag om overføring av
oppgaveportefølje dit), og at nullgrensen implementeres fra 1. april
2015. Slike ordninger er etablert eller er under etablering i våre
naboland. Finland var tidligst ute med en slik elektronisk innbetalingsordning
for avgift ved netthandel fra utlandet. I Norge har Tolletaten allerede
etablert en portal for internettfortolling for varer mellom 350
og 3 000 kroner. Der kan forbrukere selv legge inn informasjon om
sendingen de ønsker å importere og betale merverdiavgift for denne
fra første krone.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet reverserer regjeringens forslag til økning i den lave momssatsen
(reduseres tilbake fra 10 pst. til 8 pst.). Dette medlem vil
videre vise til at Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tollsatser
på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015.
Dette medlem mener det er svært
viktig at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opprettholdes,
og at den ikke undergraves gjennom enkeltbestemmelser som virker
mot ordningens primære formål. Når det foretas endringer i ordningen,
er det imidlertid etter dette medlems syn svært viktig
at berørte områder blir kompensert krone-for-krone for eventuelle
avgiftsøkninger. Dette medlem vil vise til at regjeringen
foretar innstramninger i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
med et påløpt proveny i 2016 på 300 mill. kroner. Proposisjonen
skisserer imidlertid ingen kompenserende tiltak.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiets alternativ innebærer en kraftfull satsing for desentralisering
og livskraft i hele landet, blant annet gjennom målrettet satsing
i de områder som berøres negativt av innstramningen i differensiert
arbeidsgiveravgift. Dette medlem vil videre vise
til at Senterpartiet har foreslått en ekstrabevilgning til Redningsselskapet
på 10 mill. kroner, slik at det viktige arbeidet de gjør ikke skal
bli skadelidende av avgiftsøkningen som rammer selskapet.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår at det innføres en aktivitetsskatt på finanssektoren
i vårt alternative budsjett for 2016. Aktivitetsskatten vil med
Senterpartiets modell innbringe inntekter til fellesskapet tilsvarende
det skattetapet som staten i dag har ved at næringen er unntatt
fra merverdiavgiftssystemet (beregnet til 8,5 mrd. kroner påløpt
i 2015).
Dette medlem vil vise til at
økt beskatning av denne næringen har blitt drøftet gjennom flere
år, både av den rød-grønne regjeringen og av sittende regjering.
Scheel-utvalget tilrådde økt beskatning av finansnæringen. Finansnæringen
har således hatt god tid til å forberede seg på at det særskilt
gunstige skatteregime næringen har gjennom fullt fritak for merverdiavgift
ikke ville vedvare. Dette medlem merker seg at regjeringen
i skattemeldingen angir økt avgiftslegging av finansnæringen tilsvarende
et årlig proveny på 3,5 mrd. kroner, samtidig som man skyver iverksetting
ut i tid gjennom ytterligere utredninger.
Dette medlem mener det er på
høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på
finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til
denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet.
En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell
virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår
i finansnæringen. Det er etter dette medlems mening
et paradoks at den næringen som åpenbart har en avgjørende rolle
for økonomiens virkemåte og som ved kriser har så store samfunnsmessige
konsekvenser, er gitt et generelt skattefritak som rasjonelt ikke
lar seg forklare. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets
modell er gjennomført i andre land, og kan raskt implementeres.
I Danmark er virksomheter som ikke er omfattet av
merverdiavgiftssystemet pålagt en særskilt arbeidsgiveravgift. Island
har siden 2012 pålagt finansiell sektor en aktivitetsavgift som
består både av en skatt på lønnsutgifter mv. og en skatt på overskudd hos
tilsvarende foretak. Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår en aktivitetsskatt i tråd med den islandske
modellen.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
forslag innebærer en aktivitetsskatt som ilegges overskudd og lønninger
mv. for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst. Finansnæringa
hadde i 2014 et samlet overskudd på over 80 mrd. kroner, mens arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget
var ca. 28,7 mrd. kroner, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål
nr. 295 fra Senterpartiet. Med Senterpartiets modell vil derfor
hoveddelen av provenyet hentes inn gjennom økt beskatning av de
finanskonsernene som har store overskudd. Dette gir, slik dette
medlem ser det, en bedre innretning på beskatningen enn
økt avgifts-/gebyrlegging av finansnæringens tjenester.
Dette medlem viser til at merverdiavgiftssystemet
er en av den norske statens aller viktigste inntektskilder og bidrar
til å finansiere våre offentlige goder. Dette medlem er
ikke tilhengere av et generelt skattefritak for denne sektoren.
Dette skattefritaket bidrar også til å vri større ressurser i retning
av finansielle tjenester, slik finanskriseutvalget har påpekt.
Dette medlem foreslår følgende
konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:
Senterpartiets forslag
til skatte- og avgiftsendringer
| | | | Endringer i forhold
til Prop 1 S
med tillegg (2015–2016) |
| | | | Alle tall i 1000
kroner |
| | Økning | Lettelser |
Kap./
post | | Bokført | Påløpt | Bokført | Påløpt |
| | | | | | |
| Formueskatt | | | | |
5501.72 | Formueskatten, reversere satsen til
1,1 pst. (2013-nivå). | 2 785 000 | 3 690 000 | | |
5501.72 | Gå imot regjeringens forslag til økt
ligningsverdi på næringseiendommer. | | | 110 000 | 140 000 |
5501.72 | Øke bunnfradrag i formueskatten til
1.5 mill. kr. (3 mill. kr. samlet for ektepar) | | | 415 000 | 500 000 |
5501.72 | Fjerne muligheten for å benytte ubenyttet skjermingsfradrag
på samme aksje senere år. Ingen provenyvirkning i 2016, kan ha stor
på sikt | | | | |
| | | | | |
| Personskatt | | | | |
5501.72 | Redusere den alminnelige skattesatsen
for personer til 26 pst. i stedet for 25 pst. | 9 470 000 | 11 840 000 | | |
5501.72 | Øke minstefradrag i lønnsinntekt fra
43 til 47 pst., samtidig som øvre grense økes fra 91 450 til 94
000 kr | | | 1 670 000 | 2 090 000 |
5501.70 | Redusere trinn 1 i trinnskatten fra
0,9 pst. til 0,5 pst. | | | 700 000 | 880 000 |
5501.70 | Redusere trinn 2 i trinnskatten fra
1,7 pst. til 0,9 pst. | | | 4 255 000 | 5 320 000 |
5501.70 | Beholde innslagspunktet for trinn 3
i trinnskatten (gml. trinn 1 i toppskatten) nominelt uendret | 1 000 000 | 1 250 000 | | |
5501.70 | Beholde innslagspunktet for trinn 4
i trinnskatten (gml. trinn 2 i toppskatten) nominelt uendret | 140 000 | 170 000 | | |
5501.70 | Redusere trinn 4 i trinnskatten fra
13,7 pst. til 13,3 pst. (høyeste effektive marginalskatt inkl. arbgjavg
økes da med 0,4 pst.poeng fra 2015 i vårt alternativ) | | | 225 000 | 280 000 |
5501.72 | Økning av det særskilte fradraget for
Finnmark og Nord-Troms med 10 000 kr
til 25 500 kr | | | 110 000 | 135 000 |
5501.72 | Øke personfradraget i inntektsskatten
fra 51 750 til 53 550 kr | | | 1 260 000 | 1 570 000 |
5501.72 | Øke minstefradrag i pensjonsinntekt,
øvre grense til 75 000 kr, øke satsen til 30 pst. | | | 196 000 | 245 000 |
5501.72 | Lønnsjustere det særskilte fradraget
i arbeidsinntekt | | | 2 400 | 3 100 |
5501.72 | Lønnsjustere foreldrefradraget for legitimerte
utgifter til pass og stell av barn | | | 20 000 | 24 800 |
5501.72 | Øke særfradraget for enslige forsørgere med
1000 kr til 50 800 kr | | | 20 000 | 30 000 |
1825.50 | Utvidelse av regjeringens foreslåtte
skattefradrag for ENØK-tiltak i private hjem (økning av tilsagnsfullmakt
til Energifondet) | | | 250 000 | 250 000 |
| Pendlerfradrag | | | | |
5501.72 | Øke km-satsen for reisefradrag til 1.60
kr./km for alle reiser (øke fra 1.50 til 1.60 for reise under 50 000
km/år og fra 0.70 til 1.60 for reise over 50 000 km/år). | | | 155 000 | 190 000 |
5501.72 | Reversere økning i reisefradraget for
pendlere i årets budsjett (reversere bunnfradrag fra 22 000 til
16 000 kr.). | | | 380 000 | 475 000 |
5501.72 | Reversere økningen i reisefradraget
i budsjettforliket for 2015 (reversere bunnfradrag fra 16 000 til
15 000 kr.). | | | 100 000 | 125 000 |
| | | | | |
| Trygdeavgift | | | | |
5700.71 | Redusere trygdeavgift på annen næringsinntekt
fra 11,4 til 10,7 pst. | | | 455 000 | 455 000 |
5700.71 | Redusere trygdeavgift for fiske, fangst
og barnepass fra 8,2 til 7,5 pst. | | | 31 000 | 31 000 |
| | | | | |
| Eierinntekt | | | | |
5501.72 | Beholde selskapsskatteprosenten som
foreslått av regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene
på 5,4 mrd. kr. påløpt), men øke utbytteskatten (slik bl.a. Scheel-utvalgets
har tatt til orde for). Forslaget utformes slik at differansen mellom høyeste
effektive marginalskatt på lønnsinntekt og sum selskapsskatt og
utbytteskatt reduseres (fra 6,9 til 1,5 pst.). Effektiv utbytteskatt
økes til 36,9 pst. | 3 130 000 | 3 910 000 | | |
| | | | | |
| Næring | | | | |
5501.72 | Grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft
(ikke bare vindkraft). | | | 90 000 | 260 000 |
5501.72 | Avskrivningssatsene i vogntog, lastebiler og
busser i saldogruppe c økes fra 22 til
25 pst. | | | 70 000 | 310 000 |
5501.72 | Innføre fast avskrivningssats i saldogruppe d
(personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst. Startavskrivning
reduseres til 5 pst. | | | 390 000 | 1 620 000 |
5501.72 | Stramme inn rentebegrensningsregelen
ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen
for fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 pst.
av resultat før skatt, renter og avskrivninger. | 0 | 240 000 | | |
5501.72 | Opprettholde det særskilte fritaket
for gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer i familien. | | | 65 000 | 65 000 |
5501.72 | Opprettholde fritaket for gevinstbeskatning
ved salg av tomter i landbruket (under 150 000 kr.). | | | 10 000 | 10 000 |
5501.72 | Fiskerfradraget, øke satsen fra 30 til
31 pst. samtidig som øvre grense økes fra 150 000 til 170 000 kr. | | | 17 000 | 17 000 |
5501.72 | Jordbruksfradraget, maksimalt samlet
fradrag økes til 180 000 kr. | | | 40 000 | 40 000 |
5501.72 | Lønnsjustere sjømannsfradraget. | | | 7 000 | 8 000 |
5555.70 | Sette nedre grense for sjokolade- og
sukkeravgiften på 3000 kilo per år. | | | 1 000 | 1 000 |
5559.70 | Innføre bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje
og engangsemballasje for drikkevarer. Regjeringen bes utforme et
regelverk til behandling av RNB 2016 med sikte på iverksettelse
fra 1. juli 2016. | | | 17 500 | 20 000 |
5559.72 | Regjeringen bes, som del av en større
gjennomgang av incentivordninger for mer miljøvennlige emballasje
og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast
fra grunnavgift på engangsemballasje. Provenyanslag på usikkert
grunnlag. | | | 15 000 | 17 500 |
5576.71 | Totalisatoravgift, reduseres fra 3,7
pst. til
3 pst. | | | 20 000 | 24 000 |
4115.01 | Reduksjon i kjøttkontrollgebyr iht.
slakteplan (TKP). | | | 24 000 | 30 000 |
1324, NY | Halvere bompengesatsene for tunge kjøretøy,
fra 1. februar 2016. | | | 500 000 | 500 000 |
5501.72 | Reversere endring i beskatning av vannkraftverk. | | | - | 85 000 |
5700.72 | 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift
for lærlinger, fra 1. august 2016. | | | 100 000 | 120 000 |
| | | | | |
| Aktivitetsskatt på
finansnæringa | | | | |
5501.72 | Aktivitetsskatt som ilegges overskudd
for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst. | 5 016 000 | 6 270 000 | | |
5700.72 | Aktivitetsskatt som ilegges lønninger
mv. (ekstra arbeidsgiveravgift) for finansielle foretak med en sats
på 7,8 pst. | 1 784 000 | 2 230 000 | | |
| | | | | |
| Toll og moms | | | | |
5521.70 | Reversere økning i lav momssats (redusere tilbake
fra 10 pst. til 8 pst.). | | | 500 000 | 650 000 |
5511.70 | Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som
ble fjernet i 2015. | 15 000 | 15 000 | | |
5521.70 | Fjerne unntaket for betaling av mva.
på utenlandsk netthandel, fra 1. april 2016. | 1 736 000 | 2 160 000 | | |
5521.70 | Sørge for at det svares mva. fra utenlandske
selskap som driver innenlandsk transport av personer og gods (kabotasje)
i Norge. | | | | |
| | | | | |
| Produktavgift | | | | |
5556.70 | Fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer på
saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker,
men med kunstig søtstoff. | | | 20 000 | 25 000 |
| | | | | |
| Kjøretøy-, drivstoff
og miljøavgifter | | | | |
5536.71 | Økt CO2-komponent
i engangsavgiften, slik at satsene økes med 20 pst. for biler med
utslipp hhv. fra 121-160 g/km, 161-230 g/km og over 230 g/km. | 265 000 | 290 000 | | |
5536.71 | Redusere effektkomponenten i engangsavgiften
på kjøretøy med 10 pst. | | | 120 000 | 130 000 |
5536.71 | NOX-komponenten
i engangsavgiften (NOX-utslipp i kr per
mg/km) økes med
20 pst. | 55 000 | 60 000 | | |
5538.72 | Gå imot forslaget om veibruksavgift
på naturgass og LPG. | | | 10 000 | 20 000 |
5538.70 | Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff
som er iblandet bensin. | | | 302 500 | 327 000 |
5538.71 | Fjerne veibruksavgift for biodrivstoff
som er iblandet autodiesel. | | | 594 000 | 642 000 |
5538.70 | Øke veibruksavgift for øvrig volum av bensin
med 29 øre/liter (ca. 5,8 pst. økning). | 302 500 | 327 000 | | |
5538.71 | Øke veibruksavgift for øvrig volum av
autodiesel med 20 øre/liter (ca. 5,8 pst. økning). | 594 000 | 642 000 | | |
5537.71 | Gjenninnføre avgift på båtmotorer over 9 HK. | 150 000 | 175 000 | | |
5549.70 | Øke NOX-avgift
3 kr./kg. | 5 000 | 7 000 | | |
5543.71 | Øke svovelavgift med 5 øre. | 16 000 | 17 000 | | |
5548.70 | Øke avgift på klimagassene HFK og PFK til
410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter. | 50 000 | 55 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift
for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for skip i utenriksfart. | 80 000 | 100 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift
for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fiske og fangst
i fjerne farvann. | 46 000 | 56 000 | | |
5543.70 | CO2-avgift
for mineralolje etter lav sats (0,27 kr/liter), for fly i utenriksfart. | 170 000 | 200 000 | | |
| | | | | |
| Alkohol og tobakk | | | | |
5521.70 | Reversere taxfree-endringer som ble
vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett, våren 2014. | 60 000 | 70 000 | | |
5521.70 | Redusere taxfree-kvoten med en flaske
vin. | 110 000 | 120 000 | | |
5521.70 | Halvere taxfree-kvoten for tobakksvarer (økte
momsinntekter). | 150 000 | 175 000 | | |
5531.70 | Halvere taxfree-kvoten for tobakksvarer (økte
særavgifter på tobakk). | 375 000 | 400 000 | | |
5526.70 | Øke avgiftene på brennevin med 5 pst. | 50 000 | 55 000 | | |
5526.70 | Øke avgiftene på øvrig alkohol 3 pst. | 185 000 | 200 000 | | |
5531.70 | Øke tobakksavgiftene 3 pst. | 155 000 | 170 000 | | |
| | | | | |
| Flyplassavgifter | | | | |
| Halvere flyplassavgiftene (start- og
passasjeravgift) på kortbanenettet
(proveny 49,2 mill. kr. påløpt - anmodningsvedtak). | | | - | - |
| 25 pst. reduksjon i flyplassavgiftene
(startavgift, passasjeravgift, sikkerhetsavgift og terminalavgift)
for fly som bruker biodrivstoff (proveny anslått til 5 mill. kr.
på usikkert grunnlag. Anmodningsvedtak). | | | - | - |
| | | | | |
| Sum brutto | 27 894 500 | 34 894 000 | 13 267 400 | 17 665 400 |
| Sum netto | 14 627 100 | 17 228 600 | | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte,
hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere
miljøvennlig atferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap
og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte
miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for
å styre atferd som etter dette medlems syn i altfor
liten grad har blitt brukt de siste årene.
Dette medlem viser til at Venstres
hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2016 er et grønt skatteskifte
og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere arbeid og arbeidsplasser,
utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter.
Samlet foreslår dette medlem et
skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse
på vel 4,2 mrd. kroner bokført og 1,5 mrd. kroner påløpt i forhold
til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016.
Korrigert for endringene i tillegg 1 vil Venstres opplegg medføre en
netto skatteskjerpelse på om lag 2,8 mrd. kroner bokført og en lettelse
på vel 350 mill. kroner påløpt.
Dette medlems overordnede mål
i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes
aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering
og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig atferd.
Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter,
skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter.
Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre
atferd som etter dette medlems syn i altfor liten
grad har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre
og Fremskrittspartiet for 2015 fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte
som i sum var større enn det den forrige regjering klarte på 8 år.
Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon som skal komme
med sine anbefalinger i desember. Det er i tråd med Venstres politikk
og tidligere forslag i Stortinget. Dette medlem mener
imidlertid at Stortinget ikke kan vente til skattekommisjonens anbefalinger
kommer før det gjøres nødvendige grep for å ta i bruk skatte- og
avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken.
For dette medlem handler et grønt
skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne
miljøvennlig valg og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser
for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er
enige om, nemlig at forurenseren skal betale.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:
Tiltak | Bokført (mill.
kr) |
| | |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr per bolig. | 270,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | 2 000,0 |
Mva.-fritak økologisk mat (anslag) | 170,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | 50,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | 3,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 |
Innføre fritak for el-avgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | 1,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 |
Sum grønne skattelettelser | 2 494,0 |
| | |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. | 134,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer
(medfører færre flyreiser) | 1 050,0 |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp
for avgiftsgruppe B (lastebiler) til 35 pst. av gruppe A (personbiler) | 385,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp) avgiftsgruppe C (campingbiler
m.m.) til 50 pst. av gruppe A (personbiler) | 105,0 |
Ilegge NOX-komponent
i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende personbiler | 30,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 10 pst. | 69,0 |
Øke veibruksavgiften på bensin med 50
øre per liter | 420,0 |
Øke veibruksavgiften på autodiesel med
50 øre per liter samt opptrapping av avgiften på autodiesel slik
at den blir lik bensin tilsvarende 43 øre per liter | 2 485,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 |
Økt el-avgift 2,5 øre/kWh og heve redusert
sats i el-avgiften til 2,5 øre kWh. 0,5 øre øremerkes Enova. | 1 110,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kroner per tonn | 1 584,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 |
Sum grønne skatteskjerpelser | 10 045,0 |
| |
Sum grønt skatteskifte | 12 544,0 |
Dette medlem viser til at skatter
og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige
oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig
som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt
et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte-
og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil
gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste
måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som
kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave
og moderate inntekter ved endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell
som stimulerer det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.
Regjeringen har lagt fram en trinnskattemodell
i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget for å redusere kostnadene
som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 27 til
25 pst. Det er en modell som dette medlem støtter
prinsippene bak. Dette medlem mener imidlertid at
modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for dem med
moderate og lave inntekter. Dette medlem registrerer
også at dette påpekes av flere ledende økonomer etter at statsbudsjettet
ble lagt fram.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell
for trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:
| Regjeringen | Venstre |
| | |
Trinnskatt,
trinn 1 | Sats: 0,9 pst., Innslagspunkt:
158 000 kr (opprinnelig forslag sats, 0,8
pst.) | Utgår |
Trinnskatt,
trinn 2 | Sats: 1,7 pst., Innslagspunkt:
224 900 kr (opprinnelig forslag sats, 1,6
pst.) | Sats: 2 pst., Innslagspunkt:
300 000 kr |
Trinnskatt,
trinn 3 | Sats: 10,7 pst., Innslagspunkt:
565 400 kr (opprinnelig forslag sats, 10,6
pst.) | Sats: 11 pst., Innslagspunkt:
570 000 kr |
Trinnskatt,
trinn 4 | Sats: 13,7 pst., Innslagspunkt:
909 500 kr (opprinnelig forslag sats, 13,6
pst.) | Sats: 14 pst., Innslagspunkt:
900 000 kr |
Minstefradrag | Sats: 43 pst., Maksimalbeløp:
91 450 kr | Sats: 48 pst., Maksimalbeløp:
95 000 kr |
Personfradrag | Beløp: 51 750 kr | Beløp: 53 000 kr |
Trygdeavgift | Sats: 8,2 pst. | Sats: 8,4 pst. |
I sum vil disse endringene medføre en skattelette i
forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill.
kroner, men som det framgår av tabellen under, klart mest for inntekter
mellom 200 000 kroner og 400 000 kroner som vil få en netto skattelettelse på
mellom 2 500 kroner og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse
for inntekter over 1 mill. kroner.
[Figur:]
Samlet foreslår dette medlem en
skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 2,2 mrd. kroner bokført,
og 2,7 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige
forslag til statsbudsjett for 2016 og en lettelse på om lag 3,1
mrd. kroner bokført og om lag 3,9 mrd. kroner påløpt som følge av endringene
i tillegg 1.
Dette medlem foreslår derfor
følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:
Tiltak | Bokført (mill.
kr) | Påløpt (mill.
kr) |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95
000 kr og økt prosentsats til 48 pst. | -2 280,0 | -2 850,0 |
Personfradraget økes til 53 000 kr | -875,0 | -1 095,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -75,0 | -95,0 |
Avvikle skatteklasse 2 | 235,0 | 295,0 |
Endre regjeringens trinn-skattesystem
som innebærer en bedre sosial profil. | -800,0 | -900,0 |
Unnta aksjefond og børsnoterte aksjer
fra regjeringens forslag om innstramming i utbyttebeskatningen | 0,0 | 0,0 |
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(frikortgrensen) til 54 650 kr
(dvs. teknisk 55 000). | -65,0 | -80,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr | -50,0 | -60,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62-67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -255,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr
per bolig. | -270,0 | -400,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -2 000,0 | -2 500,0 |
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld
og forbrukslån | 800,0 | 1000,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 455,0 | 570,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at km-satsene settes
til 3,90 (inntil 10 000 km) og 3,25
(over 10 000 km) | 105,0 | 165,0 |
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2
000 færre AFP-pensjonister | 320,0 | 400,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3
000 flere fra dagpenger til arbeid | 215,0 | 270,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,4 prosent | 2 280,0 | 2 850,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 85,0 |
Sum skattelette
lønns- og pensjonsinntekt | -2 221,0 | -2 740,0 |
| | |
Reversere endringene i trinnskatt foreslått
i tilleggsnummeret knyttet til økte asylankomster | -900,0 | -1 130,0 |
Sum skattelette lønns-
og pensjonsinntekt | -3 121,0 | -3 870,0 |
Dette medlem viser til at de
foreslåtte lettelsene i lønns- og pensjonsinntekt inngår i et helhetlig grønt
skatteskifte i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016. Alle
med normal inntekt kommer i utgangspunktet ut med en samlet skattelette
i Venstres forslag inkludert økte miljøavgifter og øvrige skatte- og
avgiftsendringer uten atferdsendring. Legges livsstilen om i en
sunnere og mer miljøvennlig retning vil netto skattelette kunne
bli vesentlig høyere.
Dette medlem viser videre til
at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås en
omlegging, fornying og forenkling av merverdiavgiftssystemet. Konkret
foreslår Venstre at økologiske produkter, frukt og grønt fritas
for merverdiavgift. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere
kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen
at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den
generelle merverdiavgiftssatsen reduseres med ett prosentpoeng til
24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner,
organisasjoner og virksomheter som ikke er merverdiavgiftsregistrert
på ca. 1,7 mrd. kroner bokført og 2 mrd. kroner påløpt.
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under i skatte- og avgiftsopplegget
for 2016:
| Bokført (mill.
kr) | Påløpt (mill.
kr) |
| | |
Økt minstefradrag lønnsinntekt til 95 000
kr og økt prosentsats til 48 pst. | -2 280,0 | -2 850,0 |
Personfradraget økes til 53 000 kr | -875,0 | -1095,0 |
Øke fradraget for enslige forsørgere
tilsvarende personfradraget i skatteklasse 1 | -75,0 | -95,0 |
Avvikle skatteklasse 2 | 235,0 | 295,0 |
Endre regjeringens trinn-skattesystem
som innebærer en bedre sosial profil. | -800,0 | -900,0 |
Gå mot regjeringens endring i trinnskattemodellen
ifbm tillegg 1. | -900,0 | -1130,0 |
Unnta aksjefond og børsnoterte aksjer
fra regjeringens forslag om innstramming i utbyttebeskatningen | 0,0 | 0,0 |
Heve grensen for å betale trygdeavgift
(frikortgrensen) til 54 650 kr
(dvs. teknisk 55 000). | -65,0 | -80,0 |
Øke skattepliktig fordel av kjøp av
aksjer i egen bedrift til 5 000 kr | -50,0 | -60,0 |
Eget skattefradrag på 6 000,- for aldersgruppen
62-67 år som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjon eller trygd) | -255,0 | -320,0 |
Øke beløpsgrensen for skattefri inntekt
(lønnsoppgaveplikt) til 3 000 kr | -60,0 | -75,0 |
Skattefradrag, energieffektiviseringstiltak
i egen bolig, inntil 50 000 kr
per bolig. | -270,0 | -400,0 |
Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert
månedskort (kollektivtransport) | -2 000,0 | -2 500,0 |
Fjerne rentefradraget for kredittkortgjeld
og forbrukslån | 800,0 | 1000,0 |
Fagforeningskontingent reduseres til
2005-nivå. | 455,0 | 570,0 |
Videreføre skattefri kilometergodtgjørelse
på 2012-nivå. Medfører at
km-satsene settes til 3,90 (inntil 10 000 km) og 3,25 (over 10 000
km) | 134,0 | 165,0 |
Flatt foreldrefradrag 21 500 kr. | 0,0 | 0,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 2
000 færre AFP-pensjonister | 320,0 | 400,0 |
Økte skatteinntekter som følge av 3
000 flere fra dagpenger til arbeid | 215,0 | 270,0 |
Hevet trygdeavgift, lønnsmottakere til
8,4 prosent | 2 280,0 | 2 850,0 |
Økt trygdeavgift AFP fra 5,1 til 6,0
pst. | 70,0 | 85,0 |
Sum skattelette
lønns- og pensjonsinntekt | -3 121,0 | -3 870,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke
ligningsverdien på næringseiendom | -80,0 | -100,0 |
Øke ligningsverdien på sekundærbolig
til 100 pst. | 440,0 | 550,0 |
Gjeninnføre 10 pst. aksjerabatt i formuesskatten | -600,0 | -700,0 |
Sum endringer i
formuesskatten | -240,0 | -250,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
c til 25 pst.
Saldogruppe c gjelder lastebiler, vogntog, varebiler, busser mv. | -110,0 | -520,0 |
Økte avskrivningssatser saldogruppe
d til 25 pst.
Saldogruppe d gjelder inventar, maskiner, personbiler mv. | -390,0 | -1620,0 |
Øke avskrivningssatsen for maskiner
med 5 pst. under forutsetning av at investeringen har påvist miljøeffekt
og medfører økt energieffektivisering | -50,0 | -100,0 |
Kapitalfunn-ordning (business angels). | 0,0 | -600,0 |
Innføre rett til minstefradrag for selvstendig
næringsdrivende som alternativ til fradrag for kostnader | -550,0 | -550,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å fjerne
skattefritak knyttet til gevinst ved salg av landbrukseiendom internt
i familien | -65,0 | -65,0 |
Ekstra jordbruksfradrag på 20 000,-
for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon | -3,0 | -3,0 |
Øke fiskerfradraget til 175 000 kr. | -17,0 | -17,0 |
Skattefunn: Fjerne ordningen om maksimal
timesats på 600 kr. | 0,0 | -280,0 |
Skattefunn: Fjerne begrensningen på
antall timer egne ansatte kan godskrive ordningen | 0,0 | -5,0 |
Skattefunn: Ekstra kriterium for fradrag
for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering på hhv
2 mill. kroner for bedriftsintern støtte og 4 mill. kroner for bedriftsekstern
støtte | 0,0 | -4,0 |
Generelt skattefritak for forskningsinstitutter | 0,0 | -20,0 |
Skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra bedrifter inntil 100 000 kr. | -10,0 | -34,0 |
Ingen arbeidsgiveravgift for de første
tre årene for foretak med færre enn
5 ansatte | -230,0 | -260,0 |
Heve maksimalt sparebeløp i OTP for
enkeltpersonforetak til 6 pst. | -150,0 | -150,0 |
Endre regler for forskuddsskatt-innbetaling
for selvstendig næringsdrivende. | 0,0 | 0,0 |
Sum skattelette
næringsliv | -1 575,0 | -4 228,0 |
Omlegging av matmomsen:
Null moms på frukt og grønt og økologiske matvarer.
Full moms på all øvrig mat, men den generelle momssatsen reduseres
fra 25 til 24 prosent. | -1 700,0 | -2 200,0 |
Gå mot regjeringens forslag om økt sats
på lav moms | -759,0 | -950,0 |
Heve omsetningsgrensen til 3 mill. kroner
for rett til årlig oppgavetermin
vedr mva. | 0,0 | 0,0 |
Økte momsinntekter som følge av forslag
om avvikling av taxfree-ordningen | 300,0 | 300,0 |
Sum endringer momssystemet | -2 159,0 | -2 850,0 |
Reduksjon i avgiftene på øl (butikkøl)
med 5 pst. | -200,0 | -215,0 |
Reduksjon i avgiftene på sterkøl og
vin med 5 pst. | -120,0 | -132,0 |
Økning i avgiftene på brennevin med
10 pst. | 90,0 | 105,0 |
Heve alle tobakksavgifter med 10 pst | 495,0 | 540,0 |
Avvikle taxfree-ordningen for tobakksvarer | 750,0 | 800,0 |
Sum alkohol- og
tobakksavgifter | 1 015,0 | 1 098,0 |
Heve engangsavgiften når det gjelder
egenvekt, motoreffekt og NOX-utslipp
for avgiftsgruppe B (lastebiler) til 35 pst. av gruppe A (personbiler) | 385,0 | 420,0 |
Heve engangsavgiften (gjelder bl.a.
CO2-utslipp og NOX-utslipp)
avgiftsgruppe C (campingbiler m.m.) til 50 pst. av gruppe A (personbiler) | 105,0 | 115,0 |
Øke satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp med 25 pst. | 69,0 | 75,0 |
Ilegge NOX-komponent
i engangsavgiften for campingbiler tilsvarende for personbiler. | 30,0 | 35,0 |
Øke vektfradraget i engangsavgiften
med 25 pst. for biogasskjøretøy | 0,0 | 0,0 |
Sum bilavgifter | 589,0 | 645,0 |
Økt veibruksavgift på bensin med 50
øre per liter | 420,0 | 450,0 |
Økt veibruksavgift på autodiesel med
50 øre + opptrapping av innføring av lik pris på autodiesel og bensin
gjennom vegbruksavgift og CO2-avgift
over tre år. Tilsvarer en ytterligere økning på 46 øre per liter.
| 2 485,0 | 2 715,0 |
Oppheve avgiftsfritak for diesel til
båtmotorer | 28,0 | 30,0 |
Økt el-avgift 2,5 øre/kWh | 1 110,0 | 1 480,0 |
Innføre fritak for el-avgift for elektrisitet
brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser og landstrøm
(for båter) | -1,0 | -1,0 |
Innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kr per tonn. | 1 584,0 | 1 733,0 |
Avvikle dagens grunnavgift på engangsemballasje
og erstatte den med en avgift på all fossil plastemballasje. | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på plast | 200,0 | 240,0 |
Ny miljøavgift på flyreiser etter tysk
modell | 2 000,0 | 2 000,0 |
Reduksjon i landingsavgiften på 25 pst.
for fly som går på biodrivstoff | 0,0 | 0,0 |
Ny miljøavgift på deponi av gruveavfall | 450,0 | 450,0 |
Sum økte miljøavgifter | 8 276,0 | 9 097,0 |
| | |
Sum skatter, avgifter
og toll | 2 785,0 | -358,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at små forskjeller er en forutsetning for et godt samfunn.
Store økonomiske forskjeller betyr skeivfordeling av makt og muligheter.
Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller har negative
konsekvenser som lavere tillit mellom folk, dårligere helse og høyere
kriminalitet. Studier utført av blant annet OECD viser også at store
forskjeller innebærer lavere økonomisk vekst. Derfor er de økende
økonomiske forskjellene nasjonalt og internasjonalt urovekkende.
En god økonomisk politikk må derfor innebære en målrettet innsats for
å redusere forskjellene.
Dette medlem viser til at Stortinget
skal behandle forslag til ny skattereform denne vinteren. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås grep som både er i tråd med Scheel-utvalgets
forslag og internasjonalt anerkjente økonomers anbefalinger for
reduksjon av de økonomiske forskjellene. I Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett foreslås skattekutt til folk flest, for å skape
rom for økte miljøavgifter og boligskatt. De fleste vil likevel
gå i pluss med omleggingen. Selv om en tar med økte drivstoffavgifter,
elavgift og boligskatt, vil de fleste gå i pluss. På den måten kan
vi bruke skatter og avgifter for å redusere skadelige miljøutslipp
og skape et sunnere boligmarked med større stabilitet og adgang
for flere grupper. Dette medlem mener et grønt skatteskifte
kun kan fungere om skattesystemet også er mer omfordelende, og merker
seg at folk flest kommer betydelig bedre ut av Sosialistisk Venstrepartis
skatteopplegg enn med både regjeringens og de øvrige opposisjonspartienes
forslag.
Dette medlem peker på at Norge
og verden står overfor store klimautfordringer i årene som kommer.
Utslippene fra fossile energikilder må reduseres dramatisk om katastrofale
klimaendringer skal unngås. I tillegg må det investeres i infrastruktur
for å håndtere de klimaendringene som allerede er i gang. Dette
medlem mener dette er fullt mulig å gjennomføre, men det
krever politisk vilje. For hvert år endringer utsettes, blir de
enda vanskeligere å gjennomføre. Klimatiltak som gjennomføres i
dag er veldig lønnsomme fordi de innebærer at omstillingen blir
lettere å håndtere i framtida. Dette medlem peker
på at norsk næringsliv må omstille seg fra olje til annen industri.
Den lave kronekursen er et viktig bidrag i omstillingen. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås skattegrep som flytter ressurser fra
oljeindustrien til landbasert industri, gjennom blant annet økt
sats på startavskrivninger for landindustrien og fjerning av det
såkalte fribeløpet for oljeindustrien slik at de må betale en noe
større andel av investeringene selv.
Dette medlem viser til at Norge,
på grunn av de høye inntektene fra oljevirksomheten, har et langt lavere
skattenivå enn landet ellers ville hatt med det samme nivået på
velferdstjenestene. Inntekten fra oljevirksomheten har blitt forvaltet
på en måte som kommer fellesskapet til gode. Samtidig brukes det hvert
år stadig mer oljepenger. De siste årene har bruken av oljepenger
økt mer enn normalt. Når oljepenger blir brukt til å smøre skattekuttene
fra regjeringen, flyttes formue fra bunnen av havet til dem som har
mest fra før. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å senke oljepengebruken
betraktelig, med 7 mrd. kroner.
Dette medlem mener finanskrisen
har sitt utspring i for store økonomiske forskjeller verden over. Men
det er også et resultat av en finanssektor som har vært for dårlig
regulert. I Norge er det en forholdsvis streng regulering av finanssektoren,
men fortsatt betaler sektoren langt mindre skatt enn resten av næringslivet. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det foreslås å innføre merverdiavgift i finanssektoren
etter den modellen som ble skissert i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter,
avgifter og toll 2014. Dette vil ha positive ringvirkninger for
resten av næringslivet og føre til et mer balansert skattesystem. Dette
medlem er glad for at regjeringen i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre
skatt, går inn for å innføre merverdiavgift i finanssektoren, riktignok
på sikt og i form av en mer begrenset modell enn nødvendig. Dette
medlem minner om at både Høyre og Fremskrittspartiet kritiserte
forslaget i skarpe ordelag da Sosialistisk Venstreparti fremmet
det, men registrerer med glede at de to partiene nå fullstendig
har endret mening om saken.
Dette medlem viser til at det
er en bred enighet blant økonomer om at skattesubsidieringen av
eiendom bør avvikles. Statistisk sentralbyrå la nylig fram en rapport
som viser at boligskatt vil være svært gunstig for fordeling, vekst
og stabilitet i norsk økonomi. Dagens skattesystem bidrar til større
prisvekst enn nødvendig. Det fører til en svært høy gjeldsgrad i
norske husholdninger og til at ungdom ikke kommer seg inn på boligmarkedet
med mindre de får hjelp fra foreldre. Den dagen renta stiger, kan
vi få en situasjon der mange får betalingsproblemer og boligprisene
faller ukontrollert. Det vil være katastrofalt for de boligeierne
som rammes og for økonomien som helhet. Dette medlem peker
på at når politikere fra andre partier uttaler at de «ikke vil skattlegge folks
bolig», så sier de i realiteten at det vil skattlegge noe annet
mer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett hvor det foreslås langt lavere skatt på inntekt,
som for den enkelte mer enn oppveier foreslått skatt på eiendom. Dette medlem peker
på at forslaget til eiendomsskatt i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett er én av flere mulige innretninger på en slik skatt, og
er åpen for andre modeller. Selv om de fleste kommer positivt ut
av et skifte av skatt fra arbeid til eiendom, vil noen, fortrinnsvis
pensjonister med nedbetalt bolig og lav inntekt, kunne komme negativt
ut. Dette kan avhjelpes ved å innføre en rett til utsettelse av
eiendomsskatt til skifte av bolig skjer.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, som et ledd i innføring
av en nasjonal eiendomsskatt, fremme forslag om rett til å utsette
innbetaling av eiendomsskatt til skifte av bolig skjer.»
Dette medlem mener også det er
nødvendig å avvikle subsidieringen av renteutgifter gjennom skattesystemet.
Muligheten til å skrive av renteutgifter på skatten er en målrettet
skattelette til de med høyest inntekt, og fører til at boligprisene
stiger mer enn nødvendig.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag
om å begrense muligheten for å fradragsføre renteutgifter, for eksempel
ved å gradvis trappe ned over flere år eller innføre et tak på maksimalt
fradrag.»
Dette medlem viser til at de
økte utgiftene for å håndtere flyktningstrømmen ville vært mer enn dobbelt
finansiert om regjeringen hadde reversert skattenivået tilbake til
2013-nivået. Dette medlem foreslår å øke skattenivået
med 23,7 mrd. kroner påløpt, og 21,3 mrd. kroner bokført, sammenlignet
med regjeringens forslag. Dette gir rom for å bedre velferd, styrking
av bistand framfor kutt, mindre oljepengebruk, omfordeling og grønne
skattegrep. Samlet sett er dette grep som omfordeler og legger til rette
for nye næringer.
Dette medlem er overrasket over
at regjeringen ikke presenterer noen skatte- og avgiftsendringer som
i vesentlig grad bidrar til grønn omstilling. Heller ikke i budsjettavtalen
inngått mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti er det
foreslått tilstrekkelige grep for å endre Norge i en grønn retning. Heller
ikke når det gjelder engangsavgift for biler gjøres det grep som
fører til lavere utslipp. Tvert imot innebærer budsjettavtalen at
biler med store utslipp får store avgiftsletter, stikk i strid med
det som må til for å nå målet om reduserte utslipp fra bilparken.
Dette medlem vil likevel trekke
fram forslaget om å innføre flypassasjeravgiften som et positivt forslag.
Dette er et forslag som Sosialistisk Venstreparti har fremmet flere
ganger før, senest i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2015. Dette medlem minner om at både Høyre og Fremskrittspartiet
kritiserte forslaget i skarpe ordelag da Sosialistisk Venstreparti
fremmet det, men registrerer med glede at de to partiene nå fullstendig
har endret mening om saken. Dette medlem viser til at
det har kommet bekymring rundt distriktsprofilen i utformingen av
den nye avgiften. Den store veksten i flytrafikken har skjedd mellom
de store byene, hvor det eksisterer togforbindelse. Samtidig mangler
store deler av landet reelle alternativer, blant annet i Nord-Norge
og på Vestlandet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i utformingen av
den nye flypassasjeravgiften sørge for at områder av landet uten
tilfredsstillende alternativer til fly ikke blir uforholdsmessig
rammet av den nye avgiften.»
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett og til merknadene i Innst. 2 S
(2015–2016). Tabellene nedenfor viser en oppstilling av forslagene
til skatteendringer, samt fordelingseffekten av disse forslagene:
Sak | Påløpt | Bokført |
Skatt | | |
| | |
Mer omfordelende inntektsskatt: Sette
trinn 1 til 200 000 kr og trinn 2 til 300 000 kroner. Beholde innslagspunktene
på trinn 3 og 4 på samme nominelle nivå som henholdsvis toppskatt
trinn 1 og 2, og øke satsene med 3 pst.poeng. Innføre nytt trinn
5 fra 1,5 mill. kroner med 27 pst. sats. | 9 360 | 7 490 |
Ny nasjonal eiendomsskatt. 1 promille
med bunnfradrag på 1 mill. kroner | 3 750 | 3 750 |
Øke satsen i formuesskatt til 1,1 pst.,
sette bunnfradrag til 1 mill. kr, innføre progressiv formuesskatt
med sats 1,3 på formue over 20 mill. kroner | 8 400 | 6 440 |
Gå mot regjeringens forslag om å øke
maksgrensen på BSU | 140 | 110 |
Gå mot forslag om gevinstbeskatning
ved salg av landbrukseiendom innad
i familien | -65 | -65 |
10 pst. startavskriving saldogruppe
d | -1 470 | -360 |
Øke personfradraget til 65 000 kroner | -11 480 | -9 185 |
Skattefradrag enøk | -650 | -520 |
Øke utbytteskatten. Øke faktoren til
1,4 (tilsvarer 35 pst. utbytteskatt) | 3 480 | 2 780 |
Øke minstefradraget til 45 pst. | -220 | -175 |
Satsen i fiskerfradraget økes til 35
prosent og øvre grense lønnsjusteres | -6 | -6 |
Øke minstefradrag i pensjonsinntekten
til 38 pst. | -370 | -295 |
Jordbruksfradraget økes til 70 000 og
satsen økes til 42 pst. | -30 | -30 |
Fagforeningsfradrag settes til 4 000
kroner | -40 | -30 |
Fjerne skatteklasse 2 | 295 | 235 |
Suspendere særregel i differensiert
arbeidsgiveravgift, som varslet i tilleggspropen | 300 | 250 |
Sum skatt | 11 394 | 10 389 |
Avgifter | Påløpt | Bokført |
| | |
Gå mot forslaget om å øke moms fra 8
til 10 pst | -650 | -500 |
Reversere muligheten for å bytte tobakk
mot alkohol på taxfree | 70 | |
Merverdiavgift | | 30 |
Alkoholavgift | | 100 |
Tobakksavgift | | -70 |
Nedre grense for CO2-komponenten
senkes til 80 g CO2/km. Satsen på de
neste 40 g/km settes til 815,24 kr per g CO2/km. | 1 800 | 1 650 |
Omlegging av engangsavgifta. Øke NOX-satsen til 200 kroner per mg/km | 900 | 830 |
Gjeninnfør båtmotoravgifta | 180 | 165 |
Øke veibruksavgift på bensin med 50
øre | 450 | 420 |
Øke veibruksavgift på diesel med 1 krone | 2 830 | 2 590 |
Økt elavgift med 1,75 øre | 1 041 | 779 |
Fjerne el-avgift for batteridrevne busser | 0 | 0 |
Øke CO2-avgifta
med 50 pst. | 3 028 | 2 777 |
Øke avgift på HFK/PFK til 500 kr/tonn
CO2-ekvivalenter | 160 | 150 |
Øke avgift på utslipp av NOX med 3 kroner utover regjeringens forslag | 7 | 5 |
Gruveavfall deponi fra 1. juli | 225 | 180 |
Sum avgift | 10 041 | 9 106 |
Forslag under strek | Påløpt | Bokført |
| | |
Fjerne friinntekta | 2 340 | 1 170,00 |
Økt CO2-avgift
på sokkelen til 1 500 kr. Penger under strek som bidrar til energieffektivisering
og havvindutvikling på haleproduksjon (nettoproveny oppført). | 2200 | 1100 |
Fordelingstabell for SVs budsjett sammenlignet
med 2015 (referansesystemet 2016) |
| | | |
| Skatteendring | Herav formuesskatt | Inntektsskatt |
0 – 150 000 kr | -100 | 400 | -500 |
150 000 – 200 000 kr | -1 900 | 500 | -2 400 |
200 000 – 250 000 kr | -3 000 | 600 | -3 600 |
250 000 – 300 000 kr | -3 100 | 800 | -3 900 |
300 000 – 350 000 kr | -3 100 | 800 | -3 900 |
350 000 – 400 000 kr | -3 100 | 900 | -4 000 |
400 000 – 450 000 kr | -3 200 | 900 | -4 100 |
450 000 – 500 000 kr | -3 200 | 900 | -4 100 |
500 000 – 600 000 kr | -2 600 | 1 100 | -3 700 |
600 000 – 750 000 kr | 1 500 | 1 700 | -200 |
750 000 – 1 mill. kr | 7 800 | 2 800 | 5 000 |
1 mill. kr – 2 mill. kr | 28 400 | 6 600 | 21 800 |
2 mill. kr og over | 268 991 | 59 291 | 209 700 |
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
dersom disse avviker fra regjeringens forslag fremmet i Prop. 1
LS (2015–2016) med endringer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016):
| Prop. 1 LS (2015–2016) med Prop. 1 S Tillegg
1
(2015–2016) | H, FrP
og KrF
med V
etter avtale | A | Sp | V | SV |
| | | | | | |
Skatt på alminnelig
inntekt | | | | | | |
Personer1 | 25 pst. | | | 26 pst. | | |
Bedrifter2 | 25 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Trinnskatt | | | | | | |
Trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 158 800 kr | 159 800 kr | | | Utgår | 200 000 kr |
Sats | 0,9 pst. | 0,44 pst. | 0,5 pst. | 0,5 pst. | Utgår | |
Trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 224 900 kr | | | | 300 000 kr | 300 000 kr |
Sats | 1,7 pst. | | 1,8 pst. | 0,9 pst. | 2,0 pst. | |
Trinn 3 | | | | | | |
Innslagspunkt | 565 400 kr | | 550 550 kr | 550 550 kr | 570 000 kr | 550 550 kr |
Sats3 | 10,7 pst. | | 10,8 pst. | | 11,0 pst. | 13,6 pst. |
Trinn 4 | | | | | | |
Innslagspunkt | 909 500 kr | | 885 600 kr | 885 600 kr | 900 000 kr | 885 600 kr |
Sats | 13,7 pst. | | 13,8 pst. | 13,3 pst. | 14,0 pst. | 16,6 pst. |
Ny: Trinn 5 | - | | | | | |
Innslagspunkt | - | | | | | 1 500 000 kr |
Sats | - | | | | | 27,0 pst. |
| | | | | | |
Trygdeavgift | | | | | | |
Nedre grense for å betale trygdeavgift
| 49 650 kr | | | | 54 650 kr | |
Opptrappingssats | 25,0 pst. | | | | | |
Sats | | | | | | |
Lønnsinntekt | 8,2 pst. | | | | 8,4 pst. | |
Fiske, fangst og barnepass4 | 8,2 pst. | | | 7,5 pst. | | |
Annen næringsinntekt | 11,4 pst. | | | 10,7 pst. | | |
Pensjonsinntekt mv. | 5,1 pst. | | | | | |
Ny: Pensjonsinntekt som følge av AFP
| - | | | | 6,0 pst. | |
| | | | | | |
Arbeidsgiveravgift5 | | | | | | |
Sone I | 14,1 pst. | | | | | |
Sone Ia | 14,1 pst. | | | | | |
Sone II | 10,6 pst. | | | | | |
Sone III | 6,4 pst. | | | | | |
Sone IV | 5,1 pst. | | | | | |
Sone IVa | 7,9 pst. | | | | | |
Sone V | 0,0 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Maksimale effektive
marginale skattesatser | | | | | | |
Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift
| 46,9 pst. | | 47,0 pst. | 47,5 pst. | 47,4 pst. | 60,2 pst. |
Pensjonsinntekt6 | 43,8 pst. | | 43,9 pst. | 44,4 pst. | | 57,1 pst. |
Ny: Pensjonsinntekt som følge av AFP
| - | | | | 44,6 pst | |
Næringsinntekt4 | 50,1 pst. | | 50,2 pst. | 50,0 pst | | 63,4 pst. |
Utbytte og uttak7 | 46,6 pst. | | | 52,7 pst. | | 51,3 pst. |
| | | | | | |
Personfradrag | | | | | | |
Klasse 1 | 51 750 kr | | | 53 550 kr | 53 000 kr | 65 000 kr |
Klasse 2 | 76 250 kr | | Utgår | | Utgår | Utgår |
| | | | | | |
Minstefradrag i
lønnsinntekt | | | | | | |
Sats | 43,0 pst. | | | 47 pst. | 48,0 pst | 45,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense8 | 91 450 kr | | | 94 000 kr | 95 000 kr | |
| | | | | | |
Minstefradrag i
pensjonsinntekt | | | | | | |
Sats | 29,0 pst. | | | 30 pst. | | 34,0 pst. |
Nedre grense | 4 000 kr | | | | | |
Øvre grense | 73 600 kr | | | 75 000 kr | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag
i arbeidsinntekt9 | 31 800 kr | | | 32 659 kr | | |
| | | | | | |
Særfradrag for
enslige forsørgere | 49 800 kr | 51 804 kr | | 50 800 kr | 53 000 kr | |
| | | | | | |
Ny: Særfradrag
for 62–67-åringer som bare mottar lønnsinntekt (ikke pensjonsinntekt/AFP) | - | | | | 6 000 kr | |
Særskilt skattefradrag
for pensjonister | | | | | | |
Maksimalt beløp | 30 010 kr | 29 880 kr | | | | |
Nedtrapping, trinn 1 | | | | | | |
Innslagspunkt | 184 800 kr | | | | | |
Sats | 15,3 pst. | | | | | |
Nedtrapping, trinn 2 | | | | | | |
Innslagspunkt | 278 950 kr | | | | | |
Sats | 6,0 pst. | | | | | |
| | | | | | |
Skattebegrensningsregelen | | | | | | |
Avtrappingssats | 55,0 pst. | | | | | |
Skattefri nettoinntekt | | | | | | |
Enslig | 139 400 kr | | | | | |
Gift | 128 150 kr | | | | | |
Formuestillegget | | | | | | |
Sats | 1,5 pst. | | | | | |
Enslig | 200 000 kr | | | | | |
Gift | 100 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Særskilt fradrag
i Finnmark og Nord-Troms | | | | | | |
Klasse 1 | 15 500 kr | | | 25 500 kr | | |
Klasse 2 | 15 500 kr | | | 25 500 kr | | |
| | | | | | |
Sjømannsfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | | | |
Øvre grense | 80 000 kr | | | 82 160 kr | | |
| | | | | | |
Fiskerfradraget | | | | | | |
Sats | 30,0 pst. | | | 31 pst. | | 35,0 pst. |
Øvre grense | 150 000 kr | | | 170 000 kr | | 154 050 kr |
| | | | | | |
Særskilt fradrag
i næringsinntekt for jordbruk mv. | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | 63 500 kr | | | | | 70 000 |
Sats utover inntektsuavhengig fradrag
| 38,0 pst. | | | | | 42 pst. |
Ny: Ekstra fradrag for økologisk produksjon
| - | | | | 20 000 kr | |
Maksimalt samlet fradrag | 166 400 kr | | | 180 000 kr | 186 400 kr | |
| | | | | | |
Ny: Minstefradrag
for selvstendig næringsdrivende | | | | | | |
Inntektsuavhengig fradrag | - | | | | 50 000 kr | |
| | | | | | |
Særfradrag for
store sykdomsutgifter10 | | | | | | |
Nedre grense | 9 180 kr | | | | | |
| | | | | | |
Maksimalt årlig
fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning | 15 000 kr | | | | | |
| | | | | | |
Fradrag for reiser
mellom hjem og arbeid | | | | | | |
Sats per km | 1,50/0,70 kr | | | 1,60 kr | | |
Nedre grense for fradraget | 22 000 kr | | | 15 000 kr | | |
| | | | | | |
Maksimalt fradrag
for gaver til frivillige organisasjoner | 20 000 kr | 25 000 kr | | | | |
| | | | | 1 800 kr | |
Maksimalt fradrag
for innbetalt fagforeningskontingent mv. | 3 850 kr | | 4 100 kr | | | 4 000 kr |
| | | | | | |
Ny: Maksimalt fradrag
for energieffektiviseringstiltak i egen bolig | - | | | | 50 000 kr | |
| | | | | | |
Boligsparing for
ungdom under 34 år (BSU) | | | | | | |
Sats for skattefradrag | 20,0 pst. | | | | | |
Maksimalt årlig sparebeløp | 25 000 kr | | | | | |
Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen
| 300 000 kr | | 200 000 kr | | | 200 000 kr |
| | | | | | |
Foreldrefradrag
for legitimerte utgifter til pass og stell av barn | | | | | | |
Øvre grense | | | | | | |
Ett barn | 25 000 kr | | | 26 189 kr | 21 500 kr | |
Tillegg per barn utover det første | 15 000 kr | | | 15 405 kr | 21 500 kr | |
| | | | | | |
Formuesskatt11 | | | | | | |
Kommune | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 400 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 500 000 kr | | 1 000 000 kr |
Sats | 0,7 pst. | | | | | |
Stat | | | | | | |
Innslagspunkt | 1 400 000 kr | | 1 000 000 kr | 1 500 000 kr | | 1 000 000 kr |
Sats | 0,15 pst. | | 0,4 pst. | 0,4 pst. | | 0,4 pst. |
Ny: Innslagspunkt | - | | | | | 20 000 000 kr |
Ny: Sats | - | | | | | 0,6 pst. |
Verdsettingsrabatter | | | | | | |
Primærbolig | 75 pst. | | | | | |
Sekundærbolig og næringseiendom | 20 pst. | | | 20/40 pst. pst. | | 10 pst. |
| | | | | | |
Ny: Aksjer | - | | 20 pst. | | | |
| | | | | | |
Ny: Nasjonal eiendomsskatt | | | | | | |
Innslagspunkts | - | | | | | 1 000 000 kr |
Sats | - | | | | | 0,1 pst. |
| | | | | | |
Avskrivningssatser | | | | | | |
Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.)
| 30 pst. | | | | | |
Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi)
| 20 pst. | | | | | |
Saldogruppe c (vogntog, lastebiler,
busser, varebiler mv.)12 | 20/22 pst. | | | 20/25 | 25 pst. | |
Saldogruppe d (personbiler, maskiner
og inventar mv.)13 | 20 (30) pst. | | | 25 (30) pst. | 25 (35) pst. Ytterligere 5 pst. for
biler, maskiner etc. med miljø- og energieffekt | 20 (40) pst. |
Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger
mv.) | 14 pst. | | | | | |
Saldogruppe f (fly, helikopter) | 12 pst. | | | | | |
Saldogruppe g (anlegg for overføring
og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak)
| 5 pst. | | | | | |
Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller
mv.)14,15 | 4 (6/10) pst. | | | | | |
Saldogruppe i (forretningsbygg) | 2 pst. | | | | | |
Saldogruppe j (tekniske installasjoner
i forretningsbygg og andre næringsbygg) | 10 pst. | | | | | |
1 For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark reduseres satsen fra 23,5 pst. i 2015 til
21,5 pst. i 2016.
2 Særskatten for
petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraft økes fra
henholdsvis 51 og 31 pst. i 2015 til 53 og 33 pst. i 2016.
3 For skattytere
i Nord-Troms og Finnmark er satsen 8,6 pst. i trinn 3 i 2016.
4 Næringsdrivende
innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under
12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift
på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst
har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som
blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst.
trygdeavgift.
5 I sone 1a skal
det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen
mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det
foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1
pst., er lik fribeløpet. I 2016 er fribeløpet 500 000 kroner per
foretak. For godstransport på vei i sone 1a er fribeløpet 250 000
kroner. Etter EUs nye retningslinjer for regionalstøtte kan det
ikke lenger gis differensiert arbeidsgiveravgift i deler av transportsektoren,
energisektoren og finans- og forsikringssektoren. I disse sektorene
er det derfor innført en tilsvarende fribeløpsordning som i sone
Ia.
6 For personer som
omfattes av skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive
marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.
7 Inkluderer selskapsskatt
på 25 pst. og oppjusteringsfaktor på 1,15 for utbytte mv. i 2016.
8 Summen av minstefradraget
i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad
til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 91 450 kroner
for 2016.
9 Skattyter som
kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt
og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.
10 Særfradraget
for store sykdomsutgifter videreføres med 2015-regler.
11 Innslagspunktene
er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett
for felles formue, er innslagspunktet det dobbelte av hva tabellen
viser.
12 Avskrivningssatsen
ble økt til 22 pst. for lastebiler, vogntog og busser i 2015.
13 Det ble innført
10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d i 2014.
14 Bygninger med
så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20
år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg
hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.
15 Husdyrbygg i
landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner
dersom disse avviker fra regjeringens forslag fremmet i Prop. 1
LS (2015–2016):
| Prop. 1 LS (2015–2016) | H, FrP og
KrF med V
etter avtale | A | Sp | V | SV |
| | | | | | |
Merverdiavgift, pst.
av omsetningsverdien | | | | | | |
Generell sats | 25 | | | | 24 | |
Redusert sats | 15 | | | | Utgår | |
Lav sats | 10 | | | 8 | 8 | 8 |
| | | | | | |
Avgift på alkoholholdige drikkevarer | | | | | | |
Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7
vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 7,31 | | 7,53 | 7,67 | 8,04 | |
Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til
og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter | 4,76 | | 4,90 | 4,90 | 4,52 | |
Annen alkoholholdig drikk til og med
4,7 vol.pst.,
kr/liter | | | | | | |
a) 0,0–0,7 vol.pst. | - | | | | | |
b) 0,7–2,7 vol.pst. | 3,27 | | 3,69 | 3,37 | | |
c) 2,7–3,7 vol.pst. | 12,29 | | 12,66 | 12,66 | | |
d) 3,7–4,7 vol.pst. | 21,29 | | 21,93 | 21,93 | 20,22 | |
NY: d) for volum <400 000 l> | - | | 19,16 | | | |
| | | | | | |
Avgift på tobakkvarer | | | | | | |
Sigarer, kr/100 gram | 250 | | 257,5 | 257,5 | 275 | |
Sigaretter, kr/100 stk | 250 | | 257,5 | 257,5 | 275 | |
Røyketobakk, kr/100 gram | 250 | | 257,5 | 257,5 | 275 | |
Snus, kr/100 gram | 101 | | 104 | 104 | 111 | |
Skrå, kr/100 gram | 101 | | 104 | 104 | 111 | |
Sigarettpapir, kr/100 stk. | 3,82 | | 3,93 | 3,93 | 4,20 | |
| | | | | | |
Engangsavgift på
kjøretøy | | | | | | |
Personbiler mv. Avgiftsgruppe a1 | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
NY: første 150 kg | - | 0 | 0 | | | |
første 1 150 kg | 40,08 | | | | | |
NY: neste 1 000 kg | - | 38,08 | 38,08 | | | |
neste 250 kg | 87,38 | 83,01 | 83,01 | | | |
neste 100 kg | 174,78 | 166,04 | 166,04 | | | |
resten | 203,27 | 193,11 | 193,11 | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 70 kW | 0 | | | | | |
neste 30 kW | 251,17 | 125,59 | 125,59 | 226,05 | | |
neste 40 kW | 727,34 | 363,67 | 363,67 | 654,60 | | |
resten | 1800,02 | 900,01 | 900,01 | 1620,02 | | |
NOX-utslipp,
kr per mg/km | 48,29 | 57,95 | 57,95 | 57,95 | 60,36 | 200,0 |
CO2-utslipp,
kr per g/km | | | | | | |
NY: første 95 | - | 0 | 0 | | | |
første 105 g/km | 0 | | | | | - |
NY: første 80 g/km | - | | | | | 0 |
neste 15 g/km | 815,24 | 896,76 | 896,76 | | | - |
NY: neste 40 g/km | - | | | | | 815,24 |
NY: neste 30 g/km | - | 903,68 | 903,68 | | | |
neste 40 g/km | 821,53 | | | 985,84 | | |
neste 70 g/km | 1 915,14 | 2 106,65 | 2106,65 | 2298,17 | | |
resten | 3 074,69 | 3 382,16 | 3382,16 | 3689,63 | | |
NY: fradrag for utslipp under 95 g/km,
gjelder ned til 40 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under
95 g/km | - | 918,82 | 918,82 | | | |
fradrag for utslipp under 105 g/km,
gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 105
g/km | 918,82 | | | | | |
NY: fradrag for utslipp under 40 g/km,
gjelder kun kjøretøy med utslipp under 40 g/km | - | 1 081,03 | 1081,03 | | | |
fradrag for utslipp under 50 g/km,
gjelder kun kjøretøy med utslipp under
50 g/km | 1 081,03 | | | | | |
Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,2 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | 35 | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 22 | | | | 35 | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 30 | 50 | 50 | | 35 | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | varierer | | | | | |
Campingbiler. Avgiftsgruppe c,3 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 22 | | | | 50 | |
Beltebiler. Avgiftsgruppe e, | | | | | | |
pst. av verdiavgiftsgrunnlaget | 36 | | | | | |
Motorsykler. Avgifts-gruppe f, | | | | | | |
stykkavgift, kr | 8 092 | | | | | |
Motoreffektavgift, kr/kW | | | | | | |
første 11 kW | 0 | | | | | |
resten | 256,25 | | | | | |
Slagvolumavgift, kr/cm3 | | | | | | |
første 125 cm3 | 0 | | | | | |
neste 775 cm3 | 32,94 | | | | | |
resten | 72,24 | | | | | |
Snøscootere. Avgiftsgruppe g | | | | | | |
Egenvekt, kr/kg | | | | | | |
første 100 kg | 13,52 | | | | | |
neste 100 kg | 27,04 | | | | | |
resten | 54,06 | | | | | |
Motoreffekt, kr/kW | | | | | | |
første 20 kW | 21,72 | | | | | |
neste 20 kW | 43,43 | | | | | |
resten | 86,84 | | | | | |
Slagvolum, kr/cm3 | | | | | | |
første 200 cm3 | 2,38 | | | | | |
neste 200 cm3 | 4,76 | | | | | |
resten | 9,50 | | | | | |
Drosje. Avgiftsgruppe h,4 | | | | | | |
egenvekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
motoreffekt, pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
NOX-utslipp,
pst. av personbilavgift | 100 | | | | | |
CO2-utslipp,
pst. av personbilavgift | varierer | | | | | |
Minibusser. Avgifts-
gruppe j,5 | | | | | | |
pst. av personbilavgift | 40 | | | | | |
| | | | | | |
Årsavgift,
kr/år | | | | | | |
Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert
partikkelfilter | 3 135 | | | | | |
Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter | 3 655 | | | | | |
Motorsykler | 1 920 | | | | | |
Traktorer, mopeder mv. | 445 | | | | | |
| | | | | | |
Vektårsavgift, kr/år | varierer | | | | | |
| | | | | | |
Omregistreringsavgift | varierer | | | | | |
| | | | | | |
NY: Avgift på båtmotorer, kr/hk | - | | | 161,50 | | 168,50 |
| | | | | | |
Veibruksavgift
på drivstoff | | | | | | |
Bensin, kr/liter6 | 4,99 | | | 5,28 | 5,49 | |
Autodiesel, kr/liter7 | 3,44 | | 3,69 | 3,64 | 4,40 | |
Bioetanol som omfattes av omsetningskravet,
kr/liter | 4,99 | | | 0 | | |
Biodiesel som omfattes av omsetningskravet,
kr/liter | 3,44 | | 3,69 | 0 | | |
Naturgass, kr/Sm3 | 5,95 | | | 0 | | |
LPG, kr/kg | 6,91 | | | 0 | | |
| | | | | | |
Avgift på elektrisk
kraft,
øre/kWh | | | | | | |
Generell sats | 14,50 | 16,0 | | | 17,0 | |
Redusert sats | 0,48 | | | | | |
| | | | | | |
Grunnavgift på
mineralolje mv. | | | | | | |
Mineralolje, kr/liter | 1,630 | | 1,712 | | | |
Mineralolje i treforedlingsindustrien,
produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter | 0,147 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på smøreolje, kr/liter | 2,03 | 2,13 | | | | |
| | | | | | |
CO2-avgift | | | | | | |
Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller
Sm3 | 1,02 | | | | 1,17 | 1,53 |
Mineralolje generell sats, kr/liter | 0,92 | | 0,95 | | 1,33 | 1,38 |
Mineralolje ilagt veibruksavgift, kr/liter | 1,12 | | 1,15 | | 1,33 | 1,68 |
Mineralolje til innenriks luftfart,
kr/liter | 1,08 | | 1,11 | | 1,28 | 1,62 |
Mineralolje til treforedlings-, sildemel-
og fiskemelindustrien, kr/liter | 0,31 | | | | 1,33 | 0,47 |
Mineralolje til fiske og fangst i nære
farvann,
kr/liter | 0,28 | | 0,29 | | 1,33 | 0,42 |
NY: Mineralolje for fly i utenriksfart,
kr/liter | - | | | 0,27 | | |
NY: Mineralolje til fiske og fangst
fjerne farvann,
kr/liter | - | | | 0,27 | | |
NY: Mineralolje for fly i utenriksfart,
kr/liter | - | | | 0,27 | | |
Bensin, kr/liter | 0,97 | | 1,00 | | 1,16 | 1,46 |
Naturgass, kr/Sm3 | 0,84 | | 0,87 | | 1,00 | 1,26 |
LPG, kr/kg | 1,26 | | 1,30 | | 1,50 | 1,89 |
Redusert sats for naturgass, kr/Sm3 | 0,057 | | | | | |
| | | | | | |
Svovelavgift, kr/liter | 0,083 | 0,133 | | 0,133 | | |
| | | | | | |
Avgift på utslipp
av NOx,
kr/kg | 19,67 | 21,17 | | 22,67 | | 22,67 |
| | | | | | |
Avgift på trikloreten
(TRI) og tetrakloreten (PER),
kr/kg | 69,75 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på HFK og
PFK,
kr/tonn CO2-ekvivalenter | 363 | 383 | 373,9 | 410 | 500 | 500 |
| | | | | | |
Avgift på sjokolade-
og sukkervarer mv., kr/kg | 19,79 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på alkoholfrie
drikkevarer | | | | | | |
Ferdigvare, kr/liter | 3,27 | | | | | |
Konsentrat (sirup), kr/liter | 19,92 | | | | | |
Saft og sirup basert på frukt, bær eller
grønnsaker, uten tilsatt sukker, kr/liter | 1,64 | | 3,26 | 0 | | |
Konsentrat (sirup basert på frukt, bær
eller grønnsaker), uten tilsatt sukker, kr/liter | 9,96 | | 19,86 | | | |
| | | | | | |
Sukkeravgift, kr/kg | 7,66 | | | | | |
| | | | | | |
Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk. | | | | | | |
Grunnavgift, engangsemballasje | 1,15 | | | | | |
Miljøavgift | | | | | | |
a) Glass og metall | 5,59 | | | | | |
b) Plast | 3,37 | | | | | |
c) Kartong og papp | 1,38 | | | | | |
| | | | | | |
NY: Flypassasjeravgift
kr/passasjer | - | 80 | | | | |
| | | | | | |
NY: Miljøavgifter | | | | | | |
Avgift på flyreiser | - | | | | Varierer | |
Plastinnhold i produkter
kr/kg | - | | | | 3,0 | |
Avgift på deponi av gruveavfall, kr/tonn | - | | | | 50,0 | |
| | | | | | |
Dokumentavgift, pst.
av salgsverdi | 2,5 | | | | | |
1 Gruppe a: Personbiler,
varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser.
For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er
oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.
2 Gruppe b: Varebiler
klasse 2. Høyeste trinn i CO2-komponenten
gjelder ikke for gruppe b, og nest høyeste trinn er på 25 pst. av
avgiften for personbiler.
3 Gruppe c: Campingbiler.
Ilegges ikke NOX-komponent.
4 Gruppe h: Drosje
og transport av funksjonshemmede. Høyeste trinn i CO2-komponenten
gjelder ikke for gruppe h.
5 Gruppe j: Busser
under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert
i fartsretningen. Høyeste trinn i CO2-komponenten
gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NOX-
komponent.
6 Bensin som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
7 Diesel som har
et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.
Kilde: Finansdepartementet.