Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer og tjenester
og kan ha ulike formål. I tillegg til å skaffe inntekter til staten
kan særavgiftene også bidra til å prise samfunnets kostnader ved
bruk av for eksempel helse- og miljøskadelige produkter. Inntektene
fra særavgifter går til statskassen uten noen form for øremerking.
De fleste særavgifter ilegges varer der avgiften beregnes av produsent
og importør.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til merknadene nedenfor etter de ulike
sammendragene fra Prop. 1 LS (2015–2016) kapittel 9.
For 2016 foreslås det at avgiftssatsene blir
prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økning
av alkoholavgiftene med 3 pst., med unntak av klasse d) for volum mindre
enn 400 000 liter, hvor avgiften foreslås redusert med 10 pst.,
og hvor det foreslås å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten
til alkohol ved innførsel av varer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går inn for å øke
avgiften på brennevin med 5 pst. og på øvrig alkohol med 3 pst.
utover regjeringens forslag. Dette medlem viser for
øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
omlegging av alkoholavgiftene hvor avgiftene på øl og vin reduseres
med 5 pst., mens avgiftene på brennevin økes med 10 pst. Dette som
et ledd i å vri forbruk mot alkolholsvake(re) drikkevarer og styrke
Vinmonopolet i konkurranse mot økt import/taxfree.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder alkoholavgifter i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol
ved innførsel av varer. Dette medlem viser for øvrig til
omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
For 2016 foreslås det at avgiftssatsen på tobakkvarer
blir prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en økning
av tobakksavgiftene med 3 pst., og hvor det foreslås å avvikle muligheten
for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol ved innførsel av varer.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går inn for å øke
avgiften på tobakk med 3 pst. utover regjeringens forslag. Dette
medlem viser for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3
og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke tobakksavgiftene med 10 pst. og avvikle taxfree-handel med
tobakksvarer.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder tobakksavgifter i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å avvikle muligheten for å veksle inn tobakkskvoten til alkohol
ved innførsel av varer. Dette medlem viser for øvrig til
omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige og bruksavhengige
avgifter. Avgiftene på motorvogner mv. er ikke-bruksavhengige og
er hovedsakelig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift,
vektårsavgift og omregistreringsavgift. De gjeldende bruksavhengige
avgiftene omfatter veibruksavgiftene på bensin og autodiesel, se
punkt 9.5.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2015 vedtok Stortinget endringer i avgiftsleggingen av biodrivstoff
fra 1. oktober 2015. Det vises til nærmere omtale i punkt 9.5 i
proposisjonen.
Regjeringen la i revidert nasjonalbudsjett 2015 fram
en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene. I gjennomgangen
varsles en retning for framtidens politikk for bilavgiftene. Målet
er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bilpark. Det ble blant
annet varslet en omlegging av engangsavgiften over tid ved at effektkomponenten
fases ut og vektkomponenten reduseres. CO2-komponenten
skal økes og være progressiv og vurderes i sammenheng med endringene i
vekt- og effektkomponenten. NOX-komponenten skal
beholdes og økes. Regjeringen tar sikte på en slik omlegging over
tid, men for 2016 foreslås kun prisjustering av satsene i engangsavgiften.
Komiteen tar omtalen
til orientering og viser til merknader nedenfor.
Det foreslås at satsene prisjusteres for 2016,
se forslag til avgiftsvedtak § 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på motorvogner mv. A. Engangsavgift
med følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Avgift skal betales med følgende beløp:
Avgiftsgrupper | Egenvekt
(kg) | Motoreffekt
(kW) | NOX-
utslipp
(mg/km) | CO2-
utslipp
(g/km) | Slagvolum (cm3) | Sats per
enhet
(kr) | Vrakpant-avgift
(kr) |
| | | | | | | |
Avgiftsgruppe A | | | | | | | 2 400 |
Personbiler, varebiler klasse 1, busser
under
6 m med inntil 17 seteplasser | 0–150 | | | | | 0 | |
| 151–1 150 | | | | | 38,08 | |
| 1 151–1 400 | | | | | 83,01 | |
| 1 401–1 500 | | | | | 166,04 | |
| over 1 500 | | | | | 193,11 | |
| | 0–70 | | | | 0 | |
| | 71–100 | | | | 125,59 | |
| | 101–140 | | | | 363,67 | |
| | over 140 | | | | 900,01 | |
| | | over 0 | | | 57,95 | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 896,76 | |
| | | | 111–140 | | 903,68 | |
| | | | 141–210 | | 2 106,65 | |
| | | | over 210 | | 3 382,16 | |
CO2-utslipp
under
95 g/km t.o.m 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del
av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m
40 g/km | | | | | | 918,82 | |
CO2-utslipp
under
40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 1 081,03 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | | | |
bensindrevne | | | | | 0–950 | 15,57 | |
| | | | | 951–1 400 | 57,04 | |
| | | | | 1 401–1 800 | 133,89 | |
| | | | | over 1 800 | 144,42 | |
ikke bensindrevne | | | | | 0–950 | 11,93 | |
| | | | | 951–1 400 | 46,57 | |
| | | | | 1 401–1 800 | 109,29 | |
| | | | | over 1 800 | 113,69 | |
Avgiftsgruppe B | | | | | | | 2 400 |
Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt
totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og
bredde under 190 cm | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 50 pst. av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 269,03 | |
| | | | 111–140 | | 271,10 | |
| | | | over 140 | | 526,66 | |
CO2-utslipp
under
95 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 275,64 | |
CO2-utslipp
under
40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 324,31 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 30 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe C | | | | | | | 2 400 |
Campingbiler | 22 pst. av A | 22 pst. av A | 0 pst. av A | 22 pst. av A | 22 pst. av A | | |
Avgiftsgruppe D (Opphevet) | | | | | | | |
Avgiftsgruppe E | | | | | | | 0 |
Beltebiler | | | | | | 36 pst.
av verdi-avgifts-grunn-laget | |
Avgiftsgruppe F | | | | | | | 0 |
Motorsykler | | | | | | 8 092 | |
| | 0–11 | | | | 0 | |
| | over 11 | | | | 256,25 | |
| | | | | 0–125 | 0 | |
| | | | | 126–900 | 32,94 | |
| | | | | over 900 | 72,24 | |
Avgiftsgruppe G | | | | | | | 2 400 |
Beltemotorsykler (snøscootere) | 0–100 | | | | | 13,52 | |
| 101–200 | | | | | 27,04 | |
| over 200 | | | | | 54,06 | |
| | 0–20 | | | | 21,72 | |
| | 21–40 | | | | 43,43 | |
| | over 40 | | | | 86,84 | |
| | | | | 0–200 | 2,38 | |
| | | | | 201–400 | 4,76 | |
| | | | | over 400 | 9,50 | |
Avgiftsgruppe H | | | | | | | 2 400 |
Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved
første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til
bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller
for transport av funksjonshemmede | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 100 pst. av
A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 896,76 | |
| | | | over 110 | | 903,68 | |
CO2-utslipp
under
95 g/km t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den
del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 918,82 | |
CO2-utslipp
under
40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under
40 g/km | | | | | | 1 081,03 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 100 pst. av
A | | |
Avgiftsgruppe I | | | | | | | 2 400 |
Avgiftspliktige motorvogner som er 30
år eller eldre | | | | | | 0 | |
Avgiftsgruppe J | | | | | | | 2 400 |
Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen | 40 pst. av A | 40 pst. av A | 0 pst. av A | | | | |
Motorvogn med plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp, og med | | | | | | | |
utslipp 95 g/km og over | | | | 0–95 | | 0 | |
| | | | 96–110 | | 358,70 | |
| | | | 111–140 | | 361,47 | |
| | | | over 140 | | 842,66 | |
CO2-utslipp
under 95 t.o.m. 40 g/km gjøres følgende fradrag per
g/km for den del av utslippet som ligger under 95 g/km t.o.m. 40 g/km | | | | | | 367,52 | |
CO2-utslipp
under 40 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som
ligger under 40 g/km | | | | | | 432,41 | |
Motorvogn uten plikt til å dokumentere
drivstofforbruk og CO2-utslipp | | | | | 40 pst. av A» | | |
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om en provenynøytral omlegging av engangsavgiften som følger:
Effektkomponenten endres som følger:
Vektkomponenten endres som følger:
CO2-komponenten endres
som følger:
Redusere alle innslagspunkt
i CO2-komponenten med 10 gram. Grenser
for fradrag nedjusteres tilsvarende.
Nedjustere innslagspunkt for to høyeste
satser med ytterligere 10 gram.
Øke positive CO2-satser
med 10 pst.
NOX-komponenten endres
som følger:
For kjøretøy som ikke kan dokumentere CO2-utslipp beregnes avgiften ut fra slagvolum.
Det gjøres endringer i slagvolumkomponenten som er tilnærmet like
store som i CO2-komponenten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet gjør flere endringer for å stimulere til mer
miljøvennlig bilpark og drivstoff. I engangsavgiften økes CO2-komponenten, slik at satsene i trinnene
økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 121–160 g/km, 161-230
g/km og over 230 g/km. NOX-komponenten
i engangsavgiften økes med 20 pst., samtidig som effektkomponenten
i engangsavgiften på kjøretøy reduseres med 10 pst. Dette medlem viser
for øvrig til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å heve engangsavgiften for lastebiler til 35 pst. av personbiler,
heve engangsavgiften for campingbiler til 50 pst. av personbiler,
økes satsen i engangsavgiften for NOX-utslipp
med 25 pst., ilegge NOX-komponenten i
engangsavgiften for campingbiler tilsvarende personbiler og øke
vektfradraget i engangsavgiften med 25 pst. for biogasskjøretøy.
Samlet vil dette medføre en økt likebehandling i engangsavgiften
mellom kjøretøy som forurenser relativt sett like mye og en premiering
av kjøretøy som går på biogass. Disse forslagene inngår også i et
helhetlig grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser videre til
budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås en grønn omlegging
av engangsavgiften hvor CO2-komponenten
økes betydelig, samtidig som vekt og effekt reduseres.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem ikke
alternative forslag når det gjelder engangsavgift i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å senke nedre grense for CO2-komponenten
til 80 g CO2/km. Satsen for de neste
40 settes til 815,24 kroner per g CO2/km, som
er samme sats som regjeringen foreslår for intervallet 105–120 g
CO2/km. Videre foreslås det en kraftig
oppjustering av NOX-komponenten i engangsavgifta.
Satsen foreslås her økt til 200 kroner per mg/km. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Det foreslås at satsene i årsavgiften prisjusteres for
2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å prisjustere satsene i vektårsavgiften
for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å prisjustere satsene i omregistreringsavgiften
for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Det foreslås videre
å endre § 2 første ledd bokstav k slik at det gis fritak ved omorganiseringer
som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt
ved visse former for omorganiseringer og omdannelser som kan gjennomføres
med skattemessig kontinuitet etter skatteloven. Forslaget anslås
på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap i omregistreringsavgiften
på om lag 15 mill. kroner påløpt og bokført i 2016. Se punkt 9.18.1
i proposisjonen for en nærmere beskrivelse av forslaget.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift
på naturgass og LPG fra 2016.
Det foreslås at eksisterende avgiftssatser prisjusteres
for 2016.
Se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil foreslå å utsette innføring av veibruksavgift på LPG til 1. juli
2016.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til veibruksavgift på drivstoff med følgende endringer:
§§ 1 – 8 inngår i nytt romertall I;
§ 1 første ledd bokstav d utgår.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel
innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass,
inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter
første ledd bokstav a til c.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass
Nytt romertall II:
Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) LPG per kg: kr 6,91.
§ 1 annet ledd skal lyde:
Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel
innblandet i mineralolje, og andel biogass innblandet i naturgass
og LPG, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften
etter første ledd bokstav a til d.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass
og LPG
Flertallet viser videre til anmodningsforslag fremmet
i Innst. 2 S (2015–2016) som ble vedtatt i Stortinget 3. desember
2015:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med at det
blir innført veibruksavgift på naturgass fra 1. januar 2016, fremme
forslag om en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på
naturgass brukt som supplement. Overgangsordningen foreslås innført
i samband med revidert nasjonalbudsjett 2016, om mulig med tilbakevirkende
kraft til 1. januar 2016. Andelen naturgass som supplement settes
til 30 pst. og fases gradvis ut, ned til 0 pst. frem mot 2025. Dette
forutsetter et massebalanseprinsipp, slik det er for drivstoff for
øvrig, hvor veibruksavgiften innberettes og innbetales per måned,
men at det gjøres en etterberegning på hele året av faktisk levert
andel biogass og naturgass. Det tas forbehold om EØS-rettslige problemstillinger.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
veibruksavgiften på autodiesel med 0,25 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ går imot regjeringens
forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Som bl.a. Gasnor
har påpekt frykter dette medlem for at innfasingen
av biogass vil stoppe opp som følge av omleggingen som ligger i regjeringens
forslag.
Dette medlem vil vise til at
det siden 2010 har vært halv veibruksavgift på alt biodrivstoff,
inkludert de 3,5 prosentene som oljeselskapene har vært pålagt å
omsette. 1. oktober 2015 trådde nye regler for drivstoffavgifter
i kraft, der biodrivstoff fritas for veibruksavgift. Dette fritaket
gjelder imidlertid ikke for biodrivstoff iblandet bensin og autodiesel.
Samtidig øker oljeselskapenes krav til omsetning til 5,5 pst. av
det totale volumet. Dette innebærer at hovedtyngden av det omsatte
biodrivstoffet får doblet avgift fra 1. oktober i år. Dette
medlem er uenig i denne omleggingen.
Dette medlem vil vise til at
Senterpartiet foreslår å fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som
er iblandet bensin og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften
for øvrig volum av bensin. Dette innebærer en avgiftslettelse på
ca. 900 mill. kroner for biodrivstoff og tilsvarende økning for
øvrig volum. For forbruker vil omleggingen virke provenynøytralt
(all den tid selskapene er pålagt å iblande 5,5 pst. biodrivstoff).
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslå endringer i veibruksavgiften,
innenfor en provenynøytral ramme, som innebærer at biodrivstoff
som er iblandet bensin og autodiesel fritas for veibruksavgift.»
Dette medlem viser for øvrig
til egen hovedmerknad og tabell 3.3 og 3.4.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke veibruksavgiften på bensin og diesel med 50 øre literen og
en ytterligere økning av avgiften på diesel på 46 øre per liter
for å innføre lik pumpepris på bensin og diesel i løpet av tre år. Dette
medlem viser til at Venstre også foreslo å oppheve avgiftsfritaket
for diesel til båtmotorer.
Disse forslagene inngår også i et helhetlig
grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder veibruksavgift i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke veibruksavgifta på bensin og diesel med henholdsvis 50 øre
og 1 krone. Dette medlem viser for øvrig til omtale
i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Avgift på elektrisk kraft foreslås prisjustert
for 2016. Den reduserte satsen for industri mv., som samsvarer med
minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, foreslås satt opp til
0,48 øre per kWh på grunn av svak krone. Regjeringen foreslår videre
å redusere avgiften til 0,48 øre per kWh for elektrisk kraft som leveres
til store datasentre og fra land til skip i næringsvirksomhet.
Se forslag til vedtak om avgift på elektrisk
kraft.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke satsen på elavgift med 1,5 øre sammenlignet med regjeringens
forslag.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 16,0
øre per kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
kritisk til økningen i elavgiften som inngår i budsjettforliket,
og som innebærer at elavgiften i løpet av ett år har økt med over
2 mrd. kroner. Dette medlem vil vise til at dette
er tredje gangen på bare ett år at regjeringen og støttepartiene
sender regninga til strømbrukerne gjennom økning av elavgiften.
Senterpartiet mener det er feil å foreta en ytterligere økning i
elavgiften nå, fordi dette er en avgiftsøkning for norske bedrifter
og privathusholdninger i en krevende tid, som rammer uavhengig av
lønnsomhet og inntekt.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh hvor, 0,5 øre
øremerkes Enova og brukes til infrastruktur knyttet til hydrogen,
elbiler og ladbare hybridbiler samt å innføre fritak for elavgift for
elektrisitet brukt som drivstoff i ferger, skip, lastebiler, busser
og landstrøm for båter. Disse forslagene inngår også i et helhetlig
grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Dette medlem viser videre til
budsjettavtalen av 23. november 2015 mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor elavgiften foreslås økt med
1,5 øre/kWh. På den bakgrunn fremmer dette medlem ikke
alternative forslag når det gjelder avgift på elektrisk kraft i
denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke elavgifta med 1,75 øre. Dette medlem viser
for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og
3.4.
Grunnavgift på mineralolje mv. foreslås prisjustert
for 2016. Den reduserte satsen for treforedlingsindustrien mv.,
som samsvarer med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv, foreslås
satt opp til 0,147 kroner per liter mineralolje på grunn av svak
krone. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
grunnavgiften på mineralolje med 5 pst.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke smøreoljeavgiften med 5 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på smøreolje mv. med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av smøreolje mv. med kr. 2,13 per liter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se
forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a. Den reduserte
satsen for mineralolje til bruk i treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien
foreslås ikke endret.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav b.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Den
reduserte satsen for naturgass, som samsvarer med minstesatsene
i EUs energiskattedirektiv, foreslås økt til 0,057 kroner per Sm3 på grunn av svak krone. Nullsatsen for
LPG foreslås ikke endret. Se forslag til avgiftsvedtak § 1 første
ledd bokstav c og d og § 1 annet ledd.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen til
1,02 kroner per Sm3 gass og 1,02 kroner
per liter olje eller kondensat, se forslag til avgiftsvedtak bokstav
a og b.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
CO2-avgiften på mineralske produkter
med 3 pst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å innføre
CO2-avgift etter lav sats for skip i
utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i
utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo
å innføre en gjennomgående CO2-avgift
på 500 kroner per tonn for alle anvendelser som ikke er omfattet
av kvoteplikt.
Disse forslagene inngår også i et helhetlig
grønt skatteskifte på 12,5 mrd. kroner i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder CO2-avgift i denne innstilling.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke CO2-avgiftene med 50 pst. Videre
foreslås det å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomhet
til avgift tilsvarende 1 500 kr/tonn CO2. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
Dette medlem mener Norge må styrke
sin innsats for å kutte utslipp og nå klimamålene for 2020. Virkemidlene
for å fremme energieffektivitet og nullutslipp er svake i deler
av industrien og i fiskeflåten. Utelukkende økning av avgift vil
først og fremst medføre en økt økonomisk belastning for næringen. Dette
medlem viser til de positive erfaringene fra NOX-fondet og mener en innføring av tilsvarende
fondsordninger vil kunne være et effektivt virkemiddel for energieffektivisering
og overgang til bruk av nullutslippsløsninger.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i framlegg til revidert nasjonalbudsjett
fremme forslag om å avvikle refusjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten fra 1. oktober
2015, med mulighet for næringen til å opprette et fond etter modell
fra NOX-fondet som forpliktes til 25
pst. kutt i CO2-utslipp innen 2020 og
50 pst. innen 2025.»
«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett
fremme forslag om å innføre ordinær mineraloljeavgift fra 1. oktober
2015, for næringer som i dag har lav mineraloljeavgiftssats, med mulighet
for næringen til å opprette et fond etter modell fra NOX-fondet som forpliktes til 25 pst. kutt
i CO2-utslipp innen 2020 og 50 pst. innen
2025.»
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse fire partiene ble
enighet om å øke svovelavgiften med 5 øre. Flertallet viser
til at det foreslås kompensert i henhold til inngåtte avtaler om
offentlig kjøp av persontransporttjenester med 3 mill. kroner. Det
vises til forslag til økt bevilgning på kap. 1310 post 70 Kjøp av
riksvegfergetjenester og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om svovelavgift med følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen
ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje som inneholder
over 0,05 pst. vektandel svovel med 13,3 øre per liter for hver
påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke
svovelavgiften med 5 øre pr. liter.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås det at verdiene
for gassenes globale oppvarmingspotensial (GWP-verdier) som er fastsatt
i særavgiftsforskriften, justeres fra 1. januar 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke avgiften på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) med 20 kr/tonn CO2-ekvivalenter.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner
(PFK) med følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel
og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK),
herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med
kr 0,383 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den
enkelte avgiftspliktige HFK og PFK-gassen representerer.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke
avgiften på HFK/PFK med 5 pst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke
avgiften på HFK og PFK til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke avgiften på HFK og PFK til 500 kr/tonn CO2-ekvivalenter. Dette
medlem viser for øvrig til omtale i egen merknad og tabeller
i avsnitt 3.3 og 3.4.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i budsjettavtalen mellom disse partiene ble enighet
om å øke avgiften på utslipp av NOX med
1,50 kroner per kg.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag
til stortingsvedtak om avgift på utslipp av NOX med
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 21,17
per kg utslipp av nitrogenoksider (NOX)
ved energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri
med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet
installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
c) fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og
anlegg på land.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke
NOX-avgiften med 3 kroner/kg.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å øke avgiften på NOX med 3 kroner utover
regjeringens forslag. Dette medlem viser for øvrig
til omtale i egen merknad og tabeller i avsnitt 3.3 og 3.4.
Bortsett fra enkelte tekniske endringer i vedtaket foreslås
det for 2016 ingen endringer i miljøavgiften på plantevernmidler.
Det vises til forslag til avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
På grunn av nedgang i antall utvinningstillatelser og
undersøkelsesretter forventes en reduksjon i inntektene fra avgiften
knyttet til mineralvirksomhet etter mineralloven i 2016. Det forventes
ikke endring i inntektene fra avgiften knyttet til andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleum. Det foreslås ingen endring i satsene, men enkelte
tekniske justeringer i begge vedtakene. Se forslag til avgiftsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å sette
nedre grense for sjokolade- og sukkeravgiften på 3 000 kilo per
år.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Regjeringen
foreslår også at det innføres halv avgiftssats for saft og sirup
basert på frukt, bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker. Se forslag
til avgiftsvedtak § 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å fjerne
produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert
på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen, se
forslag til avgiftsvedtak § 3.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene, se
forslag til avgiftsvedtak § 2.
I behandlingen av 2015-budsjettet gjorde Stortinget
følgende romertallsvedtak XIX, jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen vurdere en avgift på plast basert på
fossilt CO2-innhold, og samtidig unnta
bioplast fra avgiften. Regjeringen bes om å vurdere om en slik avgift
kan erstatte dagens grunnavgift på engangsemballasje.»
Lettelser for bioplast i grunnavgiften på engangsemballasje
for drikkevarer vil komplisere avgiften og være krevende å kontrollere
for avgiftsmyndigheten. Samtidig er det usikkert om en slik lettelse
vil ha noen miljøeffekt. Regjeringen fremmer derfor ikke et forslag
om å innføre et avgiftsmessig skille mellom emballasje av fossilt
materiale og biobasert materiale.
Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) har utredet
tre alternativer for en ny avgift på plast: (i) avgift på all plast,
(ii) avgift på plastemballasje eller (iii) avgift på kun plastemballasje
til drikkevarer, som erstatning for dagens grunnavgift. TAD har
også vurdert muligheten for graderte avgiftssatser etter mengde
fossilt CO2 i plast.
Regjeringen støtter i utgangspunktet endringer
i avgiftsopplegget som kan gi positive miljøeffekter. Viktige forutsetninger
er imidlertid at endringene blant annet vil virke etter sitt formål,
er mulig å gjennomføre i avgiftsregelverket, lar seg kontrollere
og ikke har store administrative kostnader verken for avgiftsmyndighetene
eller de avgiftspliktige. Regjeringen mener at disse forutsetningene
ikke er til stede og har derfor konkludert med at det ikke bør innføres et
avgiftsmessig skille mellom drikkevareemballasje basert på bioplast
eller på annen plast.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det bør innføres bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje
og engangsemballasje for drikkevarer.
Dette medlem viser videre til
forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der regjeringen
bes utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter
på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer, med
virkning fra 1. juli 2016.
Dette medlem mener det er viktig
å styrke ordninger som kan bidra til mer miljøvennlig emballasje
og resirkuleringsløsninger, og at avgiftssystemet utformes på en
slik måte at det støtter opp om dette formålet. Det er etter dette
medlems mening ikke dokument gjennom den relativt kortfattede omtalen
i budsjettdokumentene, at et mulig avgiftsmessig skille mellom emballasje
av fossilt materiale og biobasert materiale ikke er et hensiktsmessig
virkemiddel. Det bør etter dette medlems mening være
gjennomførbart og hensiktsmessig at en eventuell lettelse for bioplast
i grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer gjennomføres
i form av graderte avgiftssatser etter mengde fossilt CO2 i plasten.
Dette medlem viser videre til
forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der regjeringen
bes, som del av en større gjennomgang av insentivordninger for mer
miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme et
regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.
Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssatsen
for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.
Regjeringen foreslår å endre regelverket for
hvilke omorganiseringer (fusjon og fisjon, samt omdanning av virksomhet)
det ikke skal betales dokumentavgift for. Det foreslås et fritak
i § 2 første ledd ny bokstav k i Stortingets vedtak om dokumentavgift
for omorganiseringer som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet
etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørende
forskrifter.
Tilsvarende fritak foreslås for omregistreringsavgift.
For å oppnå samsvar med dokumentavgiftens implisitte fritak for
omorganiseringer med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, foreslås
det for omregistreringsavgiften i tillegg et fritak ved omorganiseringer
som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet. Fritaket
foreslås i § 2 første ledd bokstav k i Stortingets vedtak for omregistreringsavgift
og erstatter dagens fritak for fusjon mellom aksjeselskap. Departementet
ser dermed ikke lenger behov for å videreføre den særlige bestemmelsen
om fritak for omregistreringsavgift ved omdannelse av virksomhet (jf.
bokstav l), og denne bestemmelsen foreslås opphevet.
Departementet foreslår at fritakene trer i kraft 1. januar
2016. Departementet foreslår videre at det presiseres i § 2 første
ledd ny bokstav k i Stortingets vedtak om dokumentavgift og Stortingets
vedtak for omregistreringsavgift § 2 første ledd bokstav k at omorganiseringen,
samt tinglysing av eiendom og/eller omregistrering av kjøretøy,
må ha funnet sted etter 1. januar 2016 for at fritak skal være berettiget.
Stortingsvedtaket om dokumentavgift § 2 første ledd
bokstav i fritar for dokumentavgift overføring av hjemmel til fast
eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. arveavgiftsloven
§ 1 femte ledd.
Departementet foreslår at den aktuelle personkretsen
angitt i arveavgiftsloven § 1 femte ledd, slik den lød før opphevelsen,
tas inn i dokumentavgiftsvedtaket. Det vises til forslag til avgiftsvedtak
§ 2 første ledd bokstav i. Forslaget innebærer ingen endring av
gjeldende rett og har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene. Gjeldende
satser og forslag for 2016 framgår av tabell 9.3. Det vises til
forslag til avgiftsvedtak § 1.
Samferdselsdepartementet krever inn årlige frekvensavgifter
for tillatelser på mobilområdet i frekvensbåndene 450, 800, 900,
1 800 og 2 100 MHz. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde.
For 2016 foreslås det ingen endringer i avgiftssatsene.
Det foreslås enkelte endringer i vedtaket av teknisk karakter. Det
vises til forslag til avgiftsvedtak § 2.
En bruker kan kjøpe femsifrede telefonnummer. Det
skal betales en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret.
De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier.
Avgift per nummer varierer mellom 4 700 kroner og 123 700 kroner
per år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås at Samferdselsdepartementet gis fullmakt
til å innhente inntekter i 2016 ved tildeling av tillatelser for
frekvenser. Det foreslås enkelte endringer i vedtaket av teknisk
karakter. Det vises til forslag til vedtak. Auksjon av 2x15 MHz
i 1800 MHz-båndet er planlagt for november i 2015, mens det for
2016 planlegges auksjon av om lag 2x20 MHz i 900 MHz-båndet. Det
er usikkert hvor stort proveny disse auksjonene vil innbringe og
når inntektene vil bokføres. Det budsjetteres derfor ikke med inntekter på
denne posten for dette formålet nå.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.