1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, fung. leder Marianne Marthinsen, Prableen Kaur og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Ann Kathrine Skjørshammer, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fremmer i denne innstillingen tilråding om skatte-, avgifts- og tollvedtak for 2016 i tråd med Stortingets vedtak 13. oktober 2015 som fordelte rammeområde 21 (skatter, avgifter og toll) til finanskomiteen.

Komiteen viser til at denne innstillingens sammendrag er begrenset til kortere oppsummeringer. Se Prop. 1 LS (2015–2016), Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) for fullstendige sammendrag og nærmere utfyllende saksomtaler.

Komiteen viser videre til brev av 27. oktober 2015 fra finansministeren om korrigering av feil/unøyaktigheter i Prop. 1 LS (2015–2016). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen henviser til Innst. 4 L (2015–2016) for behandlingen av lovgivningssaker.

2. Utgangspunkt

2.1 Regjeringens forslag

Tabellen viser regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster under rammeområde 21:

2.2 Stortingets rammevedtak

Stortingets vedtak 3. desember 2015 fastsatte sum inntekter for rammeområde 21 til 1 029 949 321 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

3. Hovedtrekkene

3.1 Sammendrag

Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken er omtalt i Prop. 1 LS (2015–2016) del I.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Innledning

Komiteen viser til fraksjonenes respektive merknader i Innst. 2 S (2015–2016), nedenfor i denne innstillingen og i Innst. 4 L (2015–2016).

3.2.2 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettforliket av 23. november 2015 mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre omtales i sin helhet i Innst. 2 S (2015–2016).

Flertallet viser til at forhold i avtalen som berører skatter og avgifter innenfor det grønne skatteskiftet er:

• Reduksjon i skattefri sats for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser

• Økt CO2-komponent i engangsavgiften

• Økt NOX-komponent i engangsavgiften

• Økt elavgift

• Økt smøreoljeavgift

• Økt svovelavgift

• Økt avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PKF)

• Økt NOX-avgift

• Flypassasjeravgift

Innenfor det grønne skatteskiftet er det skatte- og avgiftsreduksjoner gjennom:

• Redusert effektkomponent i engangsavgiften

• Bunnfradrag vektkomponent i engangsavgiften

• Redusert trinnskatt i trinn 1

Flertallet viser til at skatte- og avgiftsendringer innenfor den sosiale profilen er:

• Økt særfradrag for enslige forsørgere

• Hevet grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner

• Skattelette ved salg av landbrukseiendom innad i familien

• Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner

• Økt grense for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift

Flertallet viser til at endringer innenfor andre skatter er:

• Fjerne skattefritak for sluttvederlag

Lovendringer som følger av disse endringene behandles i Innst. 4 L (2015–2016).

3.2.3 Hovedmerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet legger til grunn for sin skattepolitikk at verdier må skapes før de kan fordeles, jf. samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Disse medlemmer viser til at skatte- og avgiftspolitikkens mål er å finansiere velferdsgoder mest mulig effektivt, sikre sosial mobilitet, oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Disse medlemmer vil understreke betydningen av et mer vekstfremmende og enklere skattesystem. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg å jobbe, spare og investere. Videre er det viktig å stimulere til en mer miljøvennlig atferd. Disse medlemmer viser til regjeringens arbeid med fortsatt å redusere skatte- og avgiftsnivået og forbedre skatte- og avgiftssystemet. Disse medlemmer er tilfreds med at det prioriteres lettelser som vil gjøre norsk økonomi mer vekstkraftig og trygge grunnlaget for arbeidsplasser og velferd også i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at økt grad av globalisering har medført at skattegrunnlagene har blitt mer mobile. Det er derfor viktig at skattesystemet tilpasses nye utviklingstrekk ved norsk og internasjonal økonomi på en måte som gjør det mindre attraktivt å bruke store ressurser på internasjonal skattetilpasning som undergraver norske skattegrunnlag. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen parallelt med statsbudsjettet for 2016 la frem Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst, og at man i tråd med denne foreslår skatte- og avgiftsmessige endringer som støtter opp under regjeringens mål for arbeid, aktivitet og omstilling.

3.2.4 Hovedmerknad fra Arbeiderpartiet

Skattereform

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at to sentrale kjennetegn ved den norske modellen er høy deltakelse i arbeidslivet og et forholdsvis høyt skattenivå som gir oss inntekter til å finansiere det som har blitt et av verdens beste velferdssamfunn. Skal vi lykkes i å bevare og videreutvikle det samfunnet vi har skapt, er vi avhengige av å opprettholde fellesskapets inntekter. Når arbeid til alle er et selvstendig mål, er det for å gi den enkelte frihet, men det er også det viktigste middelet for finansieringen av fremtidens velferd. Vi bruker skatteinntektene til å betale for utdanning og kompetanse som bedriftene etterspør, infrastruktur som gjør det mulig å transportere produktene effektivt, permisjonsrettigheter og barnehageplasser som gjør det lettere å kombinere jobb og barn. Stabile rammevilkår og tilgang til høyt kvalifisert arbeidskraft er sentrale faktorer for hvor attraktivt det er å investere og skape arbeidsplasser i Norge.

Skattesystemet spiller også en viktig rolle i denne sammenhengen. Skal vi opprettholde et finansielt handlingsrom til å møte framtidens utfordringer uten store økninger i skattesatsene, må skattesystemet innrettes slik at det skaper mindre effektivitetstap. Siden skattereformen i 1992 har skattesystemet bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av utgifter og inntekter. Vi har langt på vei likebehandling av ulike næringer, eierformer, investeringer og kapitalinntekter, noe som sikrer at kapitalen investeres der hvor den kaster mest av seg.

De siste tiårs internasjonalisering har økt viktigheten av en omlegging av skattesystemet, slik at skatteinntektene i mindre grad innhentes der skattlegging gir uønskede atferdsendringer i form av lavere investeringer og arbeidstilbud. Et skattesystem som gir mindre rom for å organisere seg bort fra å betale skatt vil samtidig gi et mer effektivt og rettferdig skattesystem.

Våren 2013 satte regjeringen Stoltenberg II ned Scheel-utvalget som skulle vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen. Målet var å sikre at Norge i årene som kommer har et robust skattesystem som er tilpasset stor internasjonal mobilitet av skattegrunnlag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i oktober presenterte forslag til en helhetlig skattereform, med endringer som gjør det mer attraktivt å investere og skape arbeidsplasser i Norge, som sikrer fellesskapet nødvendige inntekter, som begrenser tilpasningsmuligheter, og som bidrar til å gjøre skattesystemet mer effektivt. Forslaget til ny skattereform skal behandles våren 2016, og endringene skal implementeres over tid. Disse medlemmer vil derfor understreke at Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2016 bare delvis gjenspeiler reformforslagene.

Regjeringens skatteprofil

Disse medlemmers målsetting i skattepolitikken er ikke store, generelle skattekutt. Disse medlemmer er uenige i regjeringens prioritering av skattekutt generelt, og innretningen spesielt – at de store lettelsene går til dem som har aller mest i landet. Så langt har regjeringen foreslått om lag 5 mrd. kroner i formuesskattekutt – skattekutt som nesten utelukkende kommer den rikeste tidelen av befolkningen til gode. I budsjettet for 2015 foreslo regjeringen mer i skattekutt til den rikeste ene prosenten enn de foreslo til styrking av sykehusbudsjettene.

Disse medlemmer mener begrunnelsen for å prioritere kutt i formuesskatt så høyt er tynn. I august leverte Menon en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv på bestilling fra regjeringen. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten er nesten uten virkning på bedriftenes investeringer. Finansdepartementet skriver i skatteproposisjonen 2015 at:

«Det er ikke grunnlag for å budsjettere med dynamiske effekter i 2015 av forslagene til skatteendringer.»

I nasjonalbudsjettet 2015 skriver regjeringen at:

«Siden kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen.»

Fagfolkene uttaler blant annet at:

«De fleste økonomer har ikke tro på at lettelser i formuesskatten gir noen særlig vekst. Det er svært vanskelig å tallfeste effektene av å kutte i formuesskatten, og da sitter man igjen med noen teoretiske resonnementer» (professor Jarle Møen, NHH) og «Det er faktisk vanskelig å komme på skattekutt som er mindre vekstfremmende og mer ulikhetsskapende enn disse.» (professor Knut Røed, UiO)

Mens det tok tre budsjetter før regjeringen foreslo å redusere selskapsskatten, den skatteformen som ifølge OECD er den mest veksthemmende av alle skatter, har regjeringen valgt å kutte i formuesskatten i samtlige tre budsjetter. De vedtatte skattekuttene for 2014 og 2015 fordeler seg slik:

Disse medlemmer ønsker et bredt forlik om skattesystem på Stortinget, for å skape trygghet og forutsigbarhet for folk og bedrifter. Ingen er tjent med at skattesystemet snus opp ned med hvert regjeringsskifte, og de ansvarlige partiene på Stortinget har tradisjonelt gått sammen om å finne brede løsninger. Enighet om skattesystem betyr imidlertid ikke enighet om skattenivå. Disse medlemmer har større ambisjoner for fellesskapet enn høyresiden, og en ganske annen tilnærming til bekjempelse av økonomiske forskjeller. For disse medlemmer er det et ufravikelig prinsipp at skattesystemet skal være omfordelende. Det sikrer vi gjennom at de med de høyeste inntektene og formuene betaler noe mer. Enda viktigere enn et omfordelende skattesystem er omfordelingen som skjer gjennom velferdstjenestene. Der regjeringen prioriterer de store pengene til skattekutt – i hovedsak til landets rikeste – velger disse medlemmer å satse på skole, arbeid og helse. Disse medlemmer ønsker å styrke kommuneøkonomien for å sette kommunene bedre i stand til å løse velferdsoppgavene for folk flest.

Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2013 har vist at de vil ta Norge i en retning med økte forskjeller. De store skattekuttene kommer i svært liten grad folk flest til gode. Siden regjeringen tiltrådte har alminnelige lønnstakere knapt merket noe som helst til skattekuttene – til tross for krystallklare lovnader om «skattelette for folk flest». I samme periode har landets 20 rikeste i snitt fått 10 mill. kroner hver i skattekutt ifølge Dagens Næringsliv. Skattekuttet for vanlige folk blir mer enn spist opp av prisveksten for varer og tjenester. Småbarnsforeldre opplever at regjeringen har økt foreldrebetalingen i barnehagen, syke opplever at egenandelene øker og pendlere opplever at det blir dyrere å reise på jobb.

På spørsmål fra Arbeiderpartiet har Finansdepartementet beregnet fordelingsvirkningene av skattekuttene som regjeringen har fått flertall for i Stortinget, altså i vedtatte budsjett for 2014 og 2015, sammen med sine samarbeidspartnere Kristelig Folkeparti og Venstre. Tallene er entydige: Skattekuttene øker med økt inntekt og økt formue, ikke bare i kroner og øre, men også i prosent av inntekten. Riktignok kan regjeringen vise til at skattene er redusert for alle inntektsintervaller, men for folk flest er endringene kosmetiske. De 75 prosentene med lavest inntekt har til sammen fått like mye i skattekutt som de rikeste 5 prosentene.

Disse medlemmer viser til at formue skattes lavt i Norge sammenlignet med land som USA, Storbritannia og gjennomsnittet i OECD. Siden regjeringen tiltrådte er arveavgiften fjernet og formuesskatten redusert med om lag 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer legger ikke opp til å gjeninnføre arveavgiften etter den modellen som var gjeldende i 2013. Avgiften traff i liten grad de med de største formuene og ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. Det ser heller ikke ut til å være et flertall i Stortinget for å innføre en ny arveavgift. Det er likevel et åpenbart behov for en bredere debatt om arv som en stadig viktigere driver for økte forskjeller. Økonomen og forfatteren Thomas Pikettys forskning viser blant annet at når man lar den aller rikeste delen av samfunnet få en stadig større andel av rikdommen, så undergraver det verdien av egen innsats fordi arv blir viktigere enn verdien av det du skaper selv. OECD anbefaler Norge å gjeninnføre arveavgiften. Det samme gjør 18 av landets 20 fremste økonomer. Partileder Siv Jensen har uttalt til VG at «kuttene i formuesskatten og arveavgiften er viktige endringer som gir solide effekter for norsk næringsliv og arbeidsplasser». På budsjettspørsmål svarer imidlertid finansminister Siv Jensen at Finansdepartementet antar at «fjerning av arveavgiften i liten grad har dynamiske virkninger».

En mer omfordelende skatteprofil

Disse medlemmer støtter den foreslåtte satsreduksjonen fra 27 til 25 pst. på alminnelig inntekt for personer og selskap. Videre støtter disse medlemmer regjeringens forslag om å stramme inn i rentebegrensningsregelen, men foreslår å inkludere også eksterne renter når samlet beløp overstiger regjeringens foreslåtte ramme på 25 pst. Disse medlemmer foreslår å innføre den varslede merverdiavgiften på finansielle tjenester, men med virkning fra 1. juli 2016. Disse medlemmer viser til at det er betydelig usikkerhet beheftet med slike skatteendringer, og har derfor lagt forsiktige inntektsanslag til grunn.

På personskattesiden støtter disse medlemmer regjeringens forslag om en ny trinnskatt som skal erstatte dagens toppskatt, men med endringer som gjør personskatten mer omfordelende. Disse medlemmer foreslår en omlegging av formuesskatten som likebehandler sekundærbolig og næringseiendom med aksjer. Med dette grepet følger Arbeiderpartiet opp tidligere grep for å redusere forskjellen i skattlegging av ulike formuesobjekter. Dette er i tråd med anbefalinger fra et samlet økonomisk fagmiljø og bidrar til å redusere de negative effektene av skatten. Grepet vil isolert sett gjøre det mindre lukrativt enn tidligere å investere i sekundærbolig og næringseiendom fremfor å investere i eksempelvis en maskinpark, og vil bidra til et mer effektivt skattesystem. Redusert skattefordel for sekundærbolig som investeringsobjekt kan bidra til mindre spekulasjon og på sikt være med på å dempe boligprisveksten og dermed lette inngangsbarrieren til boligmarkedet for unge. Bunnfradrag og sats reverseres til 2013-nivå.

Disse medlemmer foreslår å øke fagforeningsfradraget med 250 kroner til 4 100 kroner. Hensikten med ordningen med skattefradrag for fagforeningsmedlemskap er å underbygge de viktige makroøkonomiske og samfunnsmessige konsekvensene som følger av høy grad av koordinering og samordning i arbeidslivet, herunder bidraget til små inntektsforskjeller. Dessverre ser vi en regjering som har redusert verdien av fradraget hvert eneste år siden de tiltrådte. Det vitner om manglende forståelse for verdien av høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet som et bærende element i den norske modellen.

Disse medlemmer foreslår å fjerne skatteklasse II. Skatteklasse II medfører i praksis at ektefellen som har inntekt, får lavere skatt enn andre skattytere fordi den andre ektefellen ikke har inntekt. Ordningen svekker dermed arbeidsinsentivene til mange hjemmeværende fordi skattefordelen forsvinner dersom den hjemmeværende begynner i lønnet arbeid. Blant de aller fleste ekteparene som lignes i klasse II, er det kvinnen som er hjemmeværende. Analyser av effekten av å fjerne skatteklasse II tyder på at yrkesdeltakelsen vil øke.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag om redusert pendlerfradrag og utvidelse av BSU, samt Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om økt skatt for dem som mister jobben, gjennom en fjerning av skattefradraget for sluttvederlag. Disse medlemmer går videre imot Høyres, Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres forslag om økt avgift på ren elektrisk kraft og fiskal flypassasjeravgift. Disse medlemmer foreslår i stedet å øke avgiften på klimaskadelige utslipp.

Med Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg vil om lag to av tre få lavere eller uendret skatt sammenlignet med regjeringens opplegg. Fordelingseffekter av Arbeiderpartiets forslag til skatteopplegg for 2016 i forhold til regjeringens budsjettforslag:

En grønnere og sunnere avgiftsprofil

Disse medlemmer legger opp til en avgiftsprofil som underbygger viktige satsinger på budsjettets utgiftsside, på klima/miljø og folkehelse.

Disse medlemmer foreslår en omlegging av bilavgiftene som gjør det billigere å velge biler med lave utslipp, på bekostning av biler med høyere utslipp, gjennom en provenynøytral vridning i engangsavgiften fra effekt til CO2. I tillegg foreslår disse medlemmer en innstramming i NOX-komponenten. Med disse endringene følges regjeringen Stoltenberg IIs grønne omlegging av engangsavgiften opp. CO2-utslippene fra nye biler ble redusert med om lag 30 pst. i perioden 2006–2013. Disse medlemmer er i motsetning til regjeringen villig til å bruke avgiftssystemet for å nå målsettingen fra klimaforliket.

3.2.5 Hovedmerknad fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ha et skatte- og avgiftssystem som i minst mulig grad hemmer verdiskaping, sysselsetting, frivillighet og sparing, samtidig som det bidrar til å nå viktige mål om fordeling, miljø og folkehelse. Disse hensynene ligger til grunn for Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett 2016.

Dette medlem viser til at norsk økonomi går inn i en krevende periode med lavere verdiskaping og økende ledighet, som følge av lavere oljepris og gradvis aldring av befolkningen. Samtidig vokser ulikhetene på grunn av globaliseringen og ny teknologi. Klimautfordringen må løses. Derfor er det viktigere enn noen gang at vi prioriterer de skatteendringene som gir de største bidragene til økt verdiskaping og investeringer, som sikrer en god fordelingsprofil og som bidrar til et bedre klima og miljø.

Derfor slutter dette medlem opp om regjeringens forslag til reduksjon i selskapsskatt fra 27 til 25 pst., slik også Scheel-utvalget anbefalte. Kapitalen er mobil og kan lett gå til land med lavere skatt hvis forskjellen i beskatningen blir for stor. Den gjennomsnittlige selskapsskattesatsen i OECD har gått ned fra nesten 50 pst. på begynnelsen av 1980-tallet til om lag 25 pst. i dag. Skattetilpasning er blitt mer utbredt, blant annet ved at overskudd flyttes til lavskatteland. Det er bred, faglig enighet, blant annet i OECD og IMF, om at reduksjoner i selskapsskatten og inntektsskatten for personer gir et større bidrag til verdiskaping og investeringer enn mange andre skatteletter. Derfor prioriterer Kristelig Folkeparti reduksjoner i selskapsskatten fremfor generelle kutt i formuesskatten. Vi ønsker lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital investert i bedriftene, ikke private formuer. Dette medlem avventer regjeringens arbeid med å se på reduksjoner i formuesskatten på arbeidende kapital.

Dette medlem støtter også regjeringens forslag om redusert inntektsskatt for personer fra 27 til 25 pst. For det første anses reduksjon i skatten på inntekt for personer som en av de mest effektive skattereduksjonene for å stimulere verdiskapingen, sammen med reduksjon i selskapsskatten. Det vil trolig gi økt arbeidstilbud, dvs. at flere vil arbeide mer, noe det norske velferdssamfunnet trenger i møte med en aldrende befolkning. For det andre er det viktig at skattesatsene for alminnelig inntekt for personer og selskap er mest mulig like, for å unngå skattetilpasning i form av inntektsskifting fra personinntekt til selskap. Slik inntektsskifting svekker statens skatteinntekter og er uheldig fordelingsmessig.

Dette medlem viser til at redusert selskapsskatt reduserer den samlede skatten på eierinntekter og gjør det isolert sett mer lønnsomt å omdanne arbeidsinntekt til eierinntekt. De som har mulighet til det vil kunne benytte seg av denne forskjellen og få lavere skatt. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å følge Scheel-utvalgets anbefaling om å redusere forskjellen mellom marginalskatten på eierinntekter (utbytter, gevinster mv. utover skjermingsfradraget) inklusiv selskapsskatt og marginalskatten på lønnsinntekt inklusiv arbeidsgiveravgift, ved å øke utbytteskatten til 35 pst. Vekslingen i redusert selskapsskatt og økt utbytteskatt gir ikke bare et mer effektivt skattesystem, det gir også en god fordelingseffekt. Økt utbytteskatt er knapt merkbart for personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner. Personer med bruttoinntekt over 1 mill. kroner vil få noen tusenlapper i økt skatt, mens personer med bruttoinntekt over 2 mill. kroner vil få en betydelig skatteskjerpelse. Sammen med at dette medlem går imot kuttet i formuesskatt, gjør dette forslaget at vårt skatteopplegg har en betydelig bedre sosial profil enn regjeringens.

Dette medlem viser til at finanssektoren har i dag unntak for merverdiavgift for de fleste finansielle tjenester, i motsetning til næringslivet for øvrig. Kristelig Folkeparti mener at finansiell sektor i utgangspunktet bør beskattes som andre næringer. Vi foreslo i kjølvannet av finanskrisen å innføre en merverdiavgift for finansielle tjenester. Unntaket for merverdiavgift for finansielle tjenester bidrar til en uheldig vridning av produksjon og forbruk mot disse tjenestene og bort fra andre, relativt sett dyrere, avgiftsbelagte varer og tjenester. Dette bryter med nøytralitetsprinsippet som ligger bak utformingen av merverdiavgiften. Scheel-utvalget understreker at en slik avgift bør innføres så raskt som mulig. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å innføre en avgift på margininntekter og merverdiavgift på gebyrbelagte tjenester, etter Scheel-utvalgets modell, fra 1. juli 2016.

Dette medlem foreslår lettelser for forskning i bedriftene gjennom å heve maksimal timesats i Skattefunn-ordningen fra 600 til 800 kroner. Kristelig Folkeparti øker gavefradraget for frivillige organisasjoner. Vi er opptatt av å stimulere verdiskaping i hele landet. Derfor øker vi fiskerfradraget, og vi går imot regjeringens forslag om å øke momsen for reiselivet. Kristelig Folkeparti har heller ikke sans for regjeringens forslag om skatteskjerpelse for de familiene som ønsker å overføre landbrukseiendom til neste generasjon.

Dette medlem viser til at samfunnets kostnad ved bruk av alkohol og tobakk bedre bør gjenspeiles i prisene på produktene. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke avgiftene med 5 pst. på alkohol og 10 pst. for tobakk. Vi reduserer også tobakk-kvoten i taxfree-ordningen med 25 pst. Dessuten reverserer vi endringen i tax-freekvoten om at man kan veksle inn tobakk i alkohol, som i praksis har medført et betydelig økt taxfree-salg av alkohol på bekostning av Vinmonopolet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett foreslår økte CO2-avgifter for flyreiser og biler med høyt klimautslipp, og vi øker elavgiften noe. Dessuten øker vi miljøavgiften på klimagassene HFK og PFK, på svovel og NOX.

Endringene gir en netto skatteøkning sammenliknet med regjeringens forslag på 7,9 mrd. kroner bokført og 8,7 mrd. kroner påløpt. Dette gir handlingsrom for å løfte skole, familie og eldre i større grad enn regjeringen, samtidig som det gir oss en mulighet til å begrense oljepengebruken sammenliknet med regjeringens forslag med om lag 8 mrd. kroner. Vanlige lønnsmottakere kommer ut om lag som i år, på grunn av at økte grønne skatter balanseres av redusert inntektsskatt. Personer med inntekt over 2 mill. kroner får en skatteskjerpelse.

Kristelig Folkeparti foreslår følgende skatte- og avgiftsendringer i sitt alternative statsbudsjett for 2016, sammenliknet med regjeringens forslag:

Dette medlem viser til at samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre inngikk en avtale 23. november 2015 om statsbudsjettet 2016.

Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke fremme de forslag som følger av Kristelig Folkepartis alternative budsjett, men vil i stedet slutte seg til forslagene som fremgår av budsjettavtalen.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag på en rekke viktige punkt når det gjelder skatter og avgifter i budsjettavtalen:

• Et grønnere skatte- og avgiftssystem som gjør det mer lønnsomt å velge klima- og miljøvennlige løsninger (2,3 mrd. kroner)

• Reversering av regjeringens forslag om økt skatt ved salg av landbrukseiendom innad i familien (65 mill. kroner)

• Heving av grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 10 000 kroner (15 mill. kroner)

• Økt grense for fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner fra 20 000 til 25 000 kroner (15 mill. kroner)

• Økt grense for når frivillige organisasjoner må betale arbeidsgiveravgift til 55 000 kroner pr. ansatt / 550 000 kroner pr. organisasjon (10 mill. kroner)

3.2.6 Hovedmerknad fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiets alternative budsjett inneholder en rekke tiltak for å styrke grunnlaget for næringsutvikling og bosetning i hele Norge. Målrettede skatte- og avgiftsendringer skal, etter dette medlems mening, bidra til ny aktivitet og grønn omstilling.

Dette medlem mener at store og generelle skattelettelser ikke er svaret på de utfordringer Norge står overfor – verken på kort eller lang sikt, og vil vise til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslår å reversere en rekke av de skattelettelser som den blå-blå regjeringen har gitt til de som har mest fra før. Senterpartiet legger opp til en større omfordeling gjennom å øke skattene for de som har mest formue og de høyeste inntektene, og gir større lettelser til folk flest enn det regjeringen gjør. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets opplegg innebærer målrettede skattelettelser for personer med lav inntekt, pendlere og næringsdrivende i ulike næringer rundt om i landet.

Skatt på inntekt

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet henter økte inntekter fra skatt på inntekt for personer samtidig som vi gir skattelette med en klar sosial og geografisk omfordelende profil. En grunnpilar for Senterpartiet er skatt etter evne. Dess høyere inntekt man har, dess større andel av inntekten har man mulighet til å bidra til felleskapet med over skatteseddelen. Regjeringen Solberg har ikke bare sørget for gedigne skattelettelser for dem med de aller høyeste inntektene. Regjeringspartiene har med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre sørget for at de som tjener over 3 mill. kroner i snitt betaler en lavere andel av inntekten sin i skatt enn de som tjener mellom 2 og 3 mill. kroner. Dette er etter dette medlems mening klart urimelig og bryter med prinsippet om skatt etter evne. Senterpartiets opplegg retter opp i dette og forsterker progressiviteten i skattesystemet.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet gjør en rekke grep i skatt på inntekt for personlige skattytere. Den alminnelige skattesatsen for personer reduseres til 26 pst. – ikke til 25 pst. slik regjeringen foreslår. Samtidig reduserer partiet satsen i trinn 4 i trinnskatten fra 13,7 pst. til 13,3 pst.. Høyeste effektive marginalskatt inklusiv arbeidsgiveravgift øker da svakt (0,4 prosentpoeng) fra 2015. I tillegg reduseres trinn 1 i trinnskatten fra 0,9 pst. til 0,5 pst., trinn 2 fra 1,7 pst. til 0,9 pst. og innslagspunktene i trinn 3 og 4 i trinnskatten (gml. trinn 1 og 2 i toppskatten) holdes nominelt uendret. Dette medlem viser videre til at Senterpartiet øker satsen i minstefradraget for lønnstakere fra 43 til 47 pst. samtidig som øvre grense i minstefradraget økes til 94 000 kroner, personfradraget økes med 1 800 kroner sammenlignet med regjeringens forslag, det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark økes med 10 000 kroner til 25 500 kroner Det særskilte fradraget i arbeidsinntekt og foreldrefradraget for ulegitimerte utgifter til stell og pass av barn lønnsjusteres med Senterpartiets opplegg, og særfradraget for enslige forsørgere økes ytterligere. Minstefradraget i pensjonsinntekt økes, så vel som satsen. Trygdeavgiften – både for fiske, fangst og barnepass, samt annen næringsinntekt økes.

Dette medlem vil videre vise at Senterpartiets budsjettforslag innebærer en samlet skattelette for de ca. 2,9 millioner personene som tjener mindre enn 500 000 kroner på ca. 2,6 mrd. kroner, noe som er ca. 1,15 mrd. kroner mer i skattelette til disse inntektsgruppene enn i regjeringens budsjettforslag. I snitt utgjør denne skatteletten ca. 900 kroner per person sammenlignet med 2015. Personer som tjener mellom 500 000 og 600 000 kroner (ca. 500 000 personer) vil få omtrent uendret skatt sammenlignet med regjeringens opplegg. Personer som tjener mellom 600 000 og 750 000 kroner vil få en skatteøkning på 0,32 prosentpoeng, mens personer som tjener mellom 750 000 kroner og 1 mill. kroner vil få en skatteøkning på 0,58 prosentpoeng sammenlignet med regjeringens forslag. De med de høyeste inntektene vil betale vesentlig mer i skatt. Like fullt vil personer med over 2 mill. kroner i inntekt i snitt fortsatt bare betale drøyt fire av ti kroner de tjener i skatt med Senterpartiets opplegg.

Tabell 1: Gjennomsnittlig endring i skatt for alle personer 17 år og eldre, med Senterpartiets alternative budsjett, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag for 2016 inkl. endringer i tilleggsproposisjonen. Kilde: SSB.

Formuesskatt

Dette medlem vil vise til at Menon Business Economics i august 2015, på oppdrag fra regjeringen, presenterte en rapport om kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv. Rapporten konkluderer med at kutt i formuesskatten (og utbytteskatten) hadde svært liten effekt på bedriftenes investeringer, målt opp mot reduksjon i selskapsskatten. Dette medlem vil vise til at regjeringen i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015), kap. 4.3) skriver at siden «kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer godt, vil formuesskatten antagelig først og fremst påvirke sparingen».

I en situasjon med økende arbeidsledighet i deler av landet er det etter dette medlems mening ingen grunn til å skulle prioritere milliarder i skattelette for å bidra til økt sparing blant dem som har store formuer. Tvert imot bør det prioriteres målrettede skattelettelser som gir aktivitet i næringslivet, økte offentlige investeringer og forbruk i kombinasjon med skattelettelser for de med lave og midlere inntekter og redusert selskapsskatt. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alternativ følger denne linjen.

Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet derfor foreslår å øke satsen i formueskatten fra 0,85 til 1,1 pst., slik denne var til og med inntektsåret 2013. Dette medlem understreker at Senterpartiet foreslår endringer i formuesskatten som gir netto ca. 2,3 mrd. kroner bokført i økte inntekter sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som forslaget medfører en langt større utjevning. Bunnfradraget i formuesskatten økes med Senterpartiets forslag fra 1,4 til 1,5 mill. kroner per skattyter (3 mill. kroner for ektepar), og ligningsverdien på næringseiendom reduseres til 60 pst. av markedsverdi. Dette medlem fremhever at med Senterpartiets alternativ vil ca. 40 000 færre personer betale formueskatt sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiets grep gir samlet sett en innretning på formuesskatten som bevarer omfordelingsegenskapene ved skatten.

Utvidet ordning for skattefradrag for enøk-tiltak i private hjem

Dette medlem viser til at Senterpartiet, i tråd med innspill fra bl.a. NBBL, Virke, BNL og en rekke miljøorganisasjoner, foreslår en utvidelse av rammen for regjeringens foreslåtte ordning for skattefradrag for enøk-tiltak i private hjem fra 250 mill. kroner til 500 mill. kroner. Dette gjøres gjennom utvidelse av tilsagnsfullmakten til Energifondet med 250 mill. kroner. Tiltak på bygningsskallet og andre tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller som reduserer klimagassutslipp inkluderes, og boligselskaper omfattes av ordningen.

Skattelette for pendlerne

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å bedre vilkårene for pendlerne. Innstramningen i pendlerfradraget i regjeringens budsjettforslag, samt innstramningen som Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti foretok i fjorårets statsbudsjett, reverseres. Bunnfradraget settes med dette tilbake til 15 000 kroner. Samtidig økes kilometersatsen fra 1,50 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde opp til 50 000 km/år og fra 0,70 kr/km til 1,60 kr/km for reiselengde mellom 50 000 og 75 000 km/år. Dette medlem viser til at dette i sum gir en skattelette for pendlerne på 790 mill. kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Målrettede skattelettelser for næringslivet

Dette medlem vil vise til at Senterpartiets opplegg innebærer målrettede skatte- og avgiftslettelser for næringsdrivende i hele landet. Inkludert i dette er 1/2 mrd. kroner i reduserte bompengesatser for tunge kjøretøy, grønne ekstraavskrivninger for all sertifikatkraft (ikke bare vindkraft), økte avskrivningssatser for vogntog, lastebiler og busser, nei til regjeringens beskatning av generasjonsskifter i landbruket, samt økning i både jordbruks-, fisker- og sjømannsfradrag. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår fast avskrivningssats i saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar) på 25 pst., noe som blant annet gir bedre vilkår for industrien, samtidig foreslås 25 pst. reduksjon i arbeidsgiveravgift for lærlinger.

Nei til gevinstskatt på eiendomsoverdragelser i familiejordbruket

Dette medlem vil vise til at det i budsjettet for 2016 ble foreslått at gevinst ved salg av alminnelige gårdsbruk ikke skal inngå i personinntektsgrunnlaget. Samtidig foreslo regjeringen fjernet skattefritaket for gevinster ved salg av landbrukseiendommer internt i familien. Dette medlem fremhever at Senterpartiet går imot å fjerne dette fritaket.

Hoveddelen av omsatte jordbrukseiendommer blir overdratt internt i familien. Hittil har det vært skattefritt å selge landbrukseiendommer innen familien. Med regjeringens forslag får slike salg 25 pst. skatt. Samtidig vil salg av landbrukseiendommer ut av familien få nesten halvert skattesatsen. Regjeringen legger etter dette medlems mening med dette opp til at kapitalsterke krefter med ingen eller liten tilknytning til landbruket skal få gunstigere skattebetingelser, mens unge som ønsker å overta familiegården får en kraftig skatteskjerpelse. Dette medlem vil vise til at et klart flertall på Stortinget har gått imot regjeringens forslag, og er glade for at budsjettavtalen følger opp stortingsflertallets syn på dette området.

Redusert selskapsskatt, forsterkede tiltak mot overskuddsflytting og økt utbytteskatt

Dette medlem vil vise til at en viktig ambisjon med skattereformen, som den rød-grønne regjeringen tok initiativ til gjennom nedsettelsen av Scheel-utvalget, har vært å redusere selskapsskatten som følge av at flere av våre naboland har redusert selskapsskatten og planlegger videre reduksjon. Gjennom senkning av selskapskatten vil man redusere beskatningen av overskudd for bedrifter med aktivitet i Norge. Dette gjør Norge etter dette medlems mening mer attraktivt å investere i, både for norske og utenlandske bedrifter.

Dette medlem vil vise til at konsern som opererer på tvers av landegrensene, kan flytte overskudd som opptjenes i Norge, til land med lavere skattesatser. Dette medlem vil understreke at det er svært viktig å redusere muligheten for å flytte overskudd mellom land i flernasjonale konsern. Her har både den rød-grønne og nåværende regjering foretatt innstramninger, men det er fortsatt rom for å gå lenger – noe dette medlem vil komme nærmere tilbake til i forbindelse med behandlingen av skattemeldingen i Stortinget. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet i denne omgang foreslår å stramme inn rentebegrensningsregelen ytterligere utover regjeringens forslag, gjennom å sette grensen for fradrag for rentekostnader til nærstående som overstiger 20 pst. av resultat før skatt, renter og avskrivninger.

Dette medlem mener at utbytte fra selskapene bør beskattes høyere enn det regjeringen legger opp til. Differansen mellom høyeste effektive marginale skattesats på lønnsinntekt (inklusiv arbeidsgiveravgift) og summen av selskapsskatt og utbytteskatt bør reduseres (i regjeringens budsjettforslag er denne differansen 6,9 prosentpoeng). Gjennom senket selskapsskatt i kombinasjon med økt utbytteskatt gjør man det mer lønnsomt å reinvestere overskuddet i bedriftene, i stedet for å ta det ut som utbytte.

En utfordring ved utbytteskatten er at den kun betales av norske eiere, og det vil kunne være et insentiv for norske eiere til å flytte utenlands. Samtidig er det viktig å huske på at mange land har utbytteskatt, og i flere av nabolandene våre er den høyere enn i Norge (blant annet Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia.).

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet beholder selskapsskatteprosenten som foreslått av regjeringen (som innebærer en skattelettelse for bedriftene på ca. 5,4 mrd. kroner påløpt), samtidig som utbytteskatten økes (slik bl.a. Scheel-utvalgets har tatt til orde for). Dette medlem vil vise til at differansen mellom høyeste effektive marginalskatt på lønnsinntekt og sum selskapsskatt og utbytteskatt reduseres fra 6,9 pst. til 1,5 pst. og at effektiv utbytteskatt økes til 36,9 pst. med Senterpartiets budsjettalternativ.

Beskatningen av vannkraftverk

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet går imot regjeringens foreslåtte endringer i beskatningen av vannkraftverk. Dette medlem viser for øvrig til merknader til kap. 4.2.

Kjøretøy-, drivstoff- og miljøavgifter

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet gjør flere endringer for å stimulere til mer miljøvennlig bilpark og drivstoff. I engangsavgiften øker vi CO2-komponenten, slik at satsene i trinnene økes med 20 pst. for biler med utslipp hhv. fra 121–160 g/km, 161–230 g/km og over 230 g/km. NOX-komponenten i engangsavgiften økes med 20 pst., samtidig som effektkomponenten i engangsavgiften på kjøretøy reduseres med 10 pst.

Dette medlem går imot regjeringens forslag om veibruksavgift på naturgass og LPG. Som bl.a. Gasnor har påpekt frykter dette medlem for at innfasingen av biogass vil stoppe opp som følge av omleggingen som ligger i regjeringens forslag.

Dette medlem vil vise til at siden 2010 har det vært halv veibruksavgift på alt biodrivstoff, inkludert de 3,5 prosentene som oljeselskapene har vært pålagt å omsette. 1. oktober 2015 trådte nye regler for drivstoffavgifter i kraft, der biodrivstoff fritas for veibruksavgift. Dette fritaket gjelder imidlertid ikke for biodrivstoff iblandet bensin og autodiesel. Samtidig øker oljeselskapenes krav til omsetning til 5,5 pst. av det totale volumet. Dette innebærer at hovedtyngden av det omsatte biodrivstoffet får doblet avgift fra 1. oktober i år. Dette medlem er uenig i denne omleggingen.

Dette medlem foreslår å fjerne veibruksavgiften for biodrivstoff som er iblandet bensin og autodiesel, og i stedet øke veibruksavgiften for øvrig volum av bensin. Dette innebærer en avgiftslettelse på ca. 900 mill. kroner for biodrivstoff og tilsvarende økning for øvrig volum. For forbruker vil omleggingen virke provenynøytralt (all den tid selskapene er pålagt å iblande 5,5 pst. biodrivstoff).

Dette medlem ønsker å medvirke til en grønn skatteomlegging ved å vri skatter fra inntekt til forbruk av fossilt karbon. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å innføre CO2-avgift etter lav sats for skip i utenriksfart, for fiske og fangst i fjerne farvann og for fly i utenriksfart. Disse har i dag fritak for CO2-avgift. NOX-avgiften økes med 3 kr/kg, svovelavgiften økes med 5 øre og avgiften på HFK og PFK økes til 410 kroner per tonn CO2-ekvivalenter.

Avgifter på alkoholfrie drikkevarer og emballasje

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne produktavgiften på alkoholfrie drikkevarer på saft og sirup basert på frukt, bær eller grønt, uten tilsatt sukker. Regjeringen bes om å utforme et regelverk for innføring av bunnfradrag i avgifter på drikkevareemballasje og engangsemballasje for drikkevarer, med virkning fra 1. juli 2016. Dette medlem viser videre til forslag fra Senterpartiet i Innst. 2 S (2015–2016), der regjeringen bes, som del av en større gjennomgang av insentivordninger for mer miljøvennlige emballasje og resirkuleringsløsninger, utforme et regelverk for å unnta bioplast fra grunnavgift på engangsemballasje.

Alkohol- og tobakksavgifter

Dette medlem vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å redusere forbruket av helseskadelige produkter. Både alkohol og tobakk er eksempel på produkter som medfører negative virkninger på vår helse og også store kostnader for Norge gjennom helseutgifter. Taxfree-ordningen har med årene fått et helt annet omfang og er, sammen med liberalisering av reglene for tollfri import, i ferd med å undergrave Vinmonopolets posisjon.

Dette medlem vil vise til at Vinmonopolet har i nyere tid aldri registrert større salgsnedgang enn de tre første kvartalene i år. Nedgangen var på 2,2 pst. Til tross for en svak norsk krone har grensehandelen økt kraftig (9,5 pst. økning ved grenseutsalgene til Systembolaget fra tredje kvartal 2013 til 2015) og taxfree-salget på ankomst utland på Gardermoen økte med 13 pst. i første halvår i år, ifølge Aftenposten 9. oktober 2015.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet på denne bakgrunn har foreslått å reversere taxfree-endringene som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett våren 2014, samtidig som taxfree-kvoten for alkohol reduseres med én flaske. De tollfrie kvotene for innførsel av tobakksvarer (taxfree-kvoten) halveres, samtidig som avgiftene på brennevin økes med fem pst., tobakk og øvrig alkohol med tre pst.

Likebehandling av netthandel i Norge og utlandet gjennom mva.-systemet

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår å fjerne unntaket for betaling av merverdiavgift ved netthandel fra utlandet, for slik å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske netthandelsbedrifter. Våre grep vil etter dette medlems mening bidra til å sikre norske arbeidsplasser og fjerne et stadig økende skattetap for staten.

Dette medlem vil vise til at grensen for toll- og avgiftsfrie vareforsendelser fra utlandet fra 1. januar 2015 ble økt fra 200 kroner til 350 kroner (frakt- og forsikringskostnader er inkludert i den nye grensen). Dette medlem vil videre vise til at Finansdepartementet på spørsmål fra Senterpartiet har svart at man ikke er i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på provenyeffekten av å fjerne grensen for avgiftsfrie vareforsendelser, eller å sette grensen tilbake til 200 kroner, fordi forsendelser til under 350 kroner ikke registreres.

Et viktig prinsipp ved skatte- og avgiftssystemet både i Norge og i OECD er brede grunnlag og relativt lave satser, der unntak og særordninger skal ha en særskilt begrunnelse. Merverdiavgift er en svært viktig inntektskilde for staten og vil ifølge regjeringens egne tall i 2016 bidra med større inntekter til staten enn all skatt på formue og inntekt, jf. Prop. 1 LS (2015–2016), tabell 1.3. Et unntak for betaling av merverdiavgift ved varekjøp under en viss verdi fra utlandet bryter etter dette medlems mening med det overordnede prinsippet om brede skattegrunnlag og lave skattesatser og gir staten reduserte inntekter, både direkte gjennom lavere innbetaling av merverdiavgift og indirekte gjennom reduserte skatter og avgifter som følge av redusert omsetning og sysselsetting fra norske bedrifter.

Det er, etter dette medlems syn, i seg selv svært bekymringsfullt og kritikkverdig at Finansdepartementet ikke ser seg i stand til å gi et tilfredsstillende anslag på skattetapet (skatteutgiften) for Norge ved denne særordningen – som favoriserer utenlandske bedrifter. I vedlegg 1 til Prop. 1 LS (2015–2016) gjennomgås og tallfestes skatteutgifter ved en rekke ulike ordninger i inntektsbeskatningen av lønn og pensjon, geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, nærings- og kapitalbeskatningen, beskatningen av primærnæringene, særavgifter – og også merverdiavgiftssystemet. Provenyanslag angis på beløp helt ned til 1 mill. kroner (som er forventet skatteutgift ved det særskilte fradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms). Skatteutgiftene for staten ved at det ikke betales merverdiavgift på netthandelskjøp fra utlandet med verdi under 350 kroner er imidlertid ikke angitt i ovennevnte oversikt.

Dette medlem vil vise til at Menon Business Economics på oppdrag fra Virke i september 2014, bl.a. basert på tilgjengelig e-handelsstatisikk og den internasjonale «totaleffektsmodellen» (ITEM), presenterte en rapport som beregnet skatteutgiften ved den daværende grensen på 200 kroner.

Dette medlem vil videre vise til at Menon konkluderte med et mulig tap av 6 000 arbeidsplasser og fall i verdiskapingen på nærmere 5 mrd. kroner, inkludert et skatte- og avgiftstap på om lag 2,3 mrd. kroner. Rapporten viser at merverdiavgiften alene reduseres med ca. 1,3 mrd. kroner (2014-tall). Virke nedjusterte Menons anslag for tapte «ringvirkningsskatter og -avgifter» fra 1 mrd. kroner til 0,5 mrd. kroner. Dette medlem vil vise til at provenytapet i 2014 knyttet til utenlandskjøp på nett under 200 kroner således fra Virke er anslått til 1,8 mrd. kroner, jf. Virkes innspill til statsbudsjettet for 2016. Dette medlem viser til at det totale skattetapet med dagens ordning, der varer opp til en verdi på 350 kroner inkludert frakt og forsikringskostnader er innbefattet, på usikkert grunnlag kan anslås til nærmere 2,9 mrd. kroner påløpt i 2016.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår at det bevilges 10 mill. kroner til etablering av en elektronisk innbetalingsordning for avgift ved handel i utenlandsk nettbutikk hos Tolletaten (alternativt hos Skatteetaten dersom et flertall på Stortinget opprettholder regjeringens forslag om overføring av oppgaveportefølje dit), og at nullgrensen implementeres fra 1. april 2015. Slike ordninger er etablert eller er under etablering i våre naboland. Finland var tidligst ute med en slik elektronisk innbetalingsordning for avgift ved netthandel fra utlandet. I Norge har Tolletaten allerede etablert en portal for internettfortolling for varer mellom 350 og 3 000 kroner. Der kan forbrukere selv legge inn informasjon om sendingen de ønsker å importere og betale merverdiavgift for denne fra første krone.

Andre endringer i merverdiavgift og toll

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet reverserer regjeringens forslag til økning i den lave momssatsen (reduseres tilbake fra 10 pst. til 8 pst.). Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet foreslår å gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Dette medlem mener det er svært viktig at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift opprettholdes, og at den ikke undergraves gjennom enkeltbestemmelser som virker mot ordningens primære formål. Når det foretas endringer i ordningen, er det imidlertid etter dette medlems syn svært viktig at berørte områder blir kompensert krone-for-krone for eventuelle avgiftsøkninger. Dette medlem vil vise til at regjeringen foretar innstramninger i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med et påløpt proveny i 2016 på 300 mill. kroner. Proposisjonen skisserer imidlertid ingen kompenserende tiltak.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiets alternativ innebærer en kraftfull satsing for desentralisering og livskraft i hele landet, blant annet gjennom målrettet satsing i de områder som berøres negativt av innstramningen i differensiert arbeidsgiveravgift. Dette medlem vil videre vise til at Senterpartiet har foreslått en ekstrabevilgning til Redningsselskapet på 10 mill. kroner, slik at det viktige arbeidet de gjør ikke skal bli skadelidende av avgiftsøkningen som rammer selskapet.

Aktivitetsskatt på finanssektoren

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår at det innføres en aktivitetsskatt på finanssektoren i vårt alternative budsjett for 2016. Aktivitetsskatten vil med Senterpartiets modell innbringe inntekter til fellesskapet tilsvarende det skattetapet som staten i dag har ved at næringen er unntatt fra merverdiavgiftssystemet (beregnet til 8,5 mrd. kroner påløpt i 2015).

Dette medlem vil vise til at økt beskatning av denne næringen har blitt drøftet gjennom flere år, både av den rød-grønne regjeringen og av sittende regjering. Scheel-utvalget tilrådde økt beskatning av finansnæringen. Finansnæringen har således hatt god tid til å forberede seg på at det særskilt gunstige skatteregime næringen har gjennom fullt fritak for merverdiavgift ikke ville vedvare. Dette medlem merker seg at regjeringen i skattemeldingen angir økt avgiftslegging av finansnæringen tilsvarende et årlig proveny på 3,5 mrd. kroner, samtidig som man skyver iverksetting ut i tid gjennom ytterligere utredninger.

Dette medlem mener det er på høy tid at Stortinget gjør vedtak om å innføre en aktivitetsskatt på finanssektoren for å sikre at dagens skatteutgift for staten til denne sektoren heller dras inn som økte inntekter til fellesskapet. En slik skatt vil også medvirke til å dempe spekulativ finansiell virksomhet og dermed dempe virkningene av nye kriser som oppstår i finansnæringen. Det er etter dette medlems mening et paradoks at den næringen som åpenbart har en avgjørende rolle for økonomiens virkemåte og som ved kriser har så store samfunnsmessige konsekvenser, er gitt et generelt skattefritak som rasjonelt ikke lar seg forklare. Dette medlem vil vise til at Senterpartiets modell er gjennomført i andre land, og kan raskt implementeres.

I Danmark er virksomheter som ikke er omfattet av merverdiavgiftssystemet pålagt en særskilt arbeidsgiveravgift. Island har siden 2012 pålagt finansiell sektor en aktivitetsavgift som består både av en skatt på lønnsutgifter mv. og en skatt på overskudd hos tilsvarende foretak. Dette medlem vil vise til at Senterpartiet foreslår en aktivitetsskatt i tråd med den islandske modellen.

Dette medlem viser til at Senterpartiets forslag innebærer en aktivitetsskatt som ilegges overskudd og lønninger mv. for finansielle foretak med en sats på 7,8 pst. Finansnæringa hadde i 2014 et samlet overskudd på over 80 mrd. kroner, mens arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget var ca. 28,7 mrd. kroner, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål nr. 295 fra Senterpartiet. Med Senterpartiets modell vil derfor hoveddelen av provenyet hentes inn gjennom økt beskatning av de finanskonsernene som har store overskudd. Dette gir, slik dette medlem ser det, en bedre innretning på beskatningen enn økt avgifts-/gebyrlegging av finansnæringens tjenester.

Dette medlem viser til at merverdiavgiftssystemet er en av den norske statens aller viktigste inntektskilder og bidrar til å finansiere våre offentlige goder. Dette medlem er ikke tilhengere av et generelt skattefritak for denne sektoren. Dette skattefritaket bidrar også til å vri større ressurser i retning av finansielle tjenester, slik finanskriseutvalget har påpekt.

Dette medlem foreslår følgende konkrete endringer under rammeområde 21, Skatter, avgifter og toll:

Senterpartiets forslag til skatte- og avgiftsendringer

3.2.7 Hovedmerknad fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig atferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre atferd som etter dette medlems syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste årene.

Dette medlem viser til at Venstres hovedprioriteringer i skatteopplegget for 2016 er et grønt skatteskifte og at skattesystemet aktivt brukes til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter.

Samlet foreslår dette medlem et skatte- og avgiftsopplegg som innebærer en netto skatteskjerpelse på vel 4,2 mrd. kroner bokført og 1,5 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016. Korrigert for endringene i tillegg 1 vil Venstres opplegg medføre en netto skatteskjerpelse på om lag 2,8 mrd. kroner bokført og en lettelse på vel 350 mill. kroner påløpt.

Grønt skatteskifte

Dette medlems overordnede mål i skattepolitikken er et grønt skatteskifte, hvor skattesystemet brukes aktivt til å stimulere arbeid og arbeidsplasser, utvikling, investering og eierskap i norske bedrifter og til å premiere miljøvennlig atferd. Konkret betyr det lavere skatt på arbeid, eierskap og bedrifter, skattestimuli for å gjøre miljøvennlige valg og økte miljøavgifter. Skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre atferd som etter dette medlems syn i altfor liten grad har blitt brukt de siste årene. I budsjettavtalen med Høyre og Fremskrittspartiet for 2015 fikk Venstre gjennomslag for et grønt skatteskifte som i sum var større enn det den forrige regjering klarte på 8 år. Regjeringen har satt ned en grønn skattekommisjon som skal komme med sine anbefalinger i desember. Det er i tråd med Venstres politikk og tidligere forslag i Stortinget. Dette medlem mener imidlertid at Stortinget ikke kan vente til skattekommisjonens anbefalinger kommer før det gjøres nødvendige grep for å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet i klima- og miljøpolitikken.

For dette medlem handler et grønt skatteskifte både om å gi skatte- og avgiftslettelser for å belønne miljøvennlig valg og det handler om skatte- og avgiftsskjerpelser for å sette en pris på utslipp og følge prinsippet som «alle» er enige om, nemlig at forurenseren skal betale.

Dette medlem foreslår derfor følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:

Skatt på lønn og pensjon

Dette medlem viser til at skatter og avgifter bringer inntekter til stat og kommune for å løse offentlige oppgaver og finansiere gode velferdstilbud. Dette skal skje samtidig som man i minst mulig grad bremser verdiskaping. I tillegg er skatt et politisk virkemiddel for å påvirke atferd og utjevne inntekt. Skatte- og avgiftssystemet skal belønne arbeid. Dette medlem vil gi mest skattelette til dem som har de laveste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter ved endringer i regjeringens forslag til trinnskattemodell som stimulerer det samme. Skattepolitikken må stimulere arbeidslinjen.

Regjeringen har lagt fram en trinnskattemodell i tråd med anbefalingene fra Scheel-utvalget for å redusere kostnadene som følger av at den generelle skattesatsen reduseres fra 27 til 25 pst. Det er en modell som dette medlem støtter prinsippene bak. Dette medlem mener imidlertid at modellen kan gjøres bedre, enklere og gi høyere lettelser for dem med moderate og lave inntekter. Dette medlem registrerer også at dette påpekes av flere ledende økonomer etter at statsbudsjettet ble lagt fram.

Dette medlem foreslår derfor følgende endringer i forhold til regjeringens opprinnelige modell for trinnskatt, minstefradrag, personfradrag og trygdeavgift:

I sum vil disse endringene medføre en skattelette i forhold til regjeringens forslag på alle inntekter under 1 mill. kroner, men som det framgår av tabellen under, klart mest for inntekter mellom 200 000 kroner og 400 000 kroner som vil få en netto skattelettelse på mellom 2 500 kroner og 3 000 kroner. Tilsvarende blir det en skatteskjerpelse for inntekter over 1 mill. kroner.

Samlet foreslår dette medlem en skattelette i lønns- og pensjonsinntekt på om lag 2,2 mrd. kroner bokført, og 2,7 mrd. kroner påløpt i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2016 og en lettelse på om lag 3,1 mrd. kroner bokført og om lag 3,9 mrd. kroner påløpt som følge av endringene i tillegg 1.

Dette medlem foreslår derfor følgende endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:

Dette medlem viser til at de foreslåtte lettelsene i lønns- og pensjonsinntekt inngår i et helhetlig grønt skatteskifte i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016. Alle med normal inntekt kommer i utgangspunktet ut med en samlet skattelette i Venstres forslag inkludert økte miljøavgifter og øvrige skatte- og avgiftsendringer uten atferdsendring. Legges livsstilen om i en sunnere og mer miljøvennlig retning vil netto skattelette kunne bli vesentlig høyere.

Dette medlem viser videre til at det i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 foreslås en omlegging, fornying og forenkling av merverdiavgiftssystemet. Konkret foreslår Venstre at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for merverdiavgift. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle merverdiavgiftssatsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er merverdiavgiftsregistrert på ca. 1,7 mrd. kroner bokført og 2 mrd. kroner påløpt.

Samlet foreslår dette medlem videre følgende konkrete endringer under i skatte- og avgiftsopplegget for 2016:

3.2.8 Hovedmerknad fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at små forskjeller er en forutsetning for et godt samfunn. Store økonomiske forskjeller betyr skeivfordeling av makt og muligheter. Internasjonale sammenligninger viser at store forskjeller har negative konsekvenser som lavere tillit mellom folk, dårligere helse og høyere kriminalitet. Studier utført av blant annet OECD viser også at store forskjeller innebærer lavere økonomisk vekst. Derfor er de økende økonomiske forskjellene nasjonalt og internasjonalt urovekkende. En god økonomisk politikk må derfor innebære en målrettet innsats for å redusere forskjellene.

Dette medlem viser til at Stortinget skal behandle forslag til ny skattereform denne vinteren. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås grep som både er i tråd med Scheel-utvalgets forslag og internasjonalt anerkjente økonomers anbefalinger for reduksjon av de økonomiske forskjellene. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås skattekutt til folk flest, for å skape rom for økte miljøavgifter og boligskatt. De fleste vil likevel gå i pluss med omleggingen. Selv om en tar med økte drivstoffavgifter, elavgift og boligskatt, vil de fleste gå i pluss. På den måten kan vi bruke skatter og avgifter for å redusere skadelige miljøutslipp og skape et sunnere boligmarked med større stabilitet og adgang for flere grupper. Dette medlem mener et grønt skatteskifte kun kan fungere om skattesystemet også er mer omfordelende, og merker seg at folk flest kommer betydelig bedre ut av Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg enn med både regjeringens og de øvrige opposisjonspartienes forslag.

Dette medlem peker på at Norge og verden står overfor store klimautfordringer i årene som kommer. Utslippene fra fossile energikilder må reduseres dramatisk om katastrofale klimaendringer skal unngås. I tillegg må det investeres i infrastruktur for å håndtere de klimaendringene som allerede er i gang. Dette medlem mener dette er fullt mulig å gjennomføre, men det krever politisk vilje. For hvert år endringer utsettes, blir de enda vanskeligere å gjennomføre. Klimatiltak som gjennomføres i dag er veldig lønnsomme fordi de innebærer at omstillingen blir lettere å håndtere i framtida. Dette medlem peker på at norsk næringsliv må omstille seg fra olje til annen industri. Den lave kronekursen er et viktig bidrag i omstillingen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås skattegrep som flytter ressurser fra oljeindustrien til landbasert industri, gjennom blant annet økt sats på startavskrivninger for landindustrien og fjerning av det såkalte fribeløpet for oljeindustrien slik at de må betale en noe større andel av investeringene selv.

Dette medlem viser til at Norge, på grunn av de høye inntektene fra oljevirksomheten, har et langt lavere skattenivå enn landet ellers ville hatt med det samme nivået på velferdstjenestene. Inntekten fra oljevirksomheten har blitt forvaltet på en måte som kommer fellesskapet til gode. Samtidig brukes det hvert år stadig mer oljepenger. De siste årene har bruken av oljepenger økt mer enn normalt. Når oljepenger blir brukt til å smøre skattekuttene fra regjeringen, flyttes formue fra bunnen av havet til dem som har mest fra før. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å senke oljepengebruken betraktelig, med 7 mrd. kroner.

Dette medlem mener finanskrisen har sitt utspring i for store økonomiske forskjeller verden over. Men det er også et resultat av en finanssektor som har vært for dårlig regulert. I Norge er det en forholdsvis streng regulering av finanssektoren, men fortsatt betaler sektoren langt mindre skatt enn resten av næringslivet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å innføre merverdiavgift i finanssektoren etter den modellen som ble skissert i Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014. Dette vil ha positive ringvirkninger for resten av næringslivet og føre til et mer balansert skattesystem. Dette medlem er glad for at regjeringen i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt, går inn for å innføre merverdiavgift i finanssektoren, riktignok på sikt og i form av en mer begrenset modell enn nødvendig. Dette medlem minner om at både Høyre og Fremskrittspartiet kritiserte forslaget i skarpe ordelag da Sosialistisk Venstreparti fremmet det, men registrerer med glede at de to partiene nå fullstendig har endret mening om saken.

Dette medlem viser til at det er en bred enighet blant økonomer om at skattesubsidieringen av eiendom bør avvikles. Statistisk sentralbyrå la nylig fram en rapport som viser at boligskatt vil være svært gunstig for fordeling, vekst og stabilitet i norsk økonomi. Dagens skattesystem bidrar til større prisvekst enn nødvendig. Det fører til en svært høy gjeldsgrad i norske husholdninger og til at ungdom ikke kommer seg inn på boligmarkedet med mindre de får hjelp fra foreldre. Den dagen renta stiger, kan vi få en situasjon der mange får betalingsproblemer og boligprisene faller ukontrollert. Det vil være katastrofalt for de boligeierne som rammes og for økonomien som helhet. Dette medlem peker på at når politikere fra andre partier uttaler at de «ikke vil skattlegge folks bolig», så sier de i realiteten at det vil skattlegge noe annet mer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås langt lavere skatt på inntekt, som for den enkelte mer enn oppveier foreslått skatt på eiendom. Dette medlem peker på at forslaget til eiendomsskatt i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er én av flere mulige innretninger på en slik skatt, og er åpen for andre modeller. Selv om de fleste kommer positivt ut av et skifte av skatt fra arbeid til eiendom, vil noen, fortrinnsvis pensjonister med nedbetalt bolig og lav inntekt, kunne komme negativt ut. Dette kan avhjelpes ved å innføre en rett til utsettelse av eiendomsskatt til skifte av bolig skjer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, som et ledd i innføring av en nasjonal eiendomsskatt, fremme forslag om rett til å utsette innbetaling av eiendomsskatt til skifte av bolig skjer.»

Dette medlem mener også det er nødvendig å avvikle subsidieringen av renteutgifter gjennom skattesystemet. Muligheten til å skrive av renteutgifter på skatten er en målrettet skattelette til de med høyest inntekt, og fører til at boligprisene stiger mer enn nødvendig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om å begrense muligheten for å fradragsføre renteutgifter, for eksempel ved å gradvis trappe ned over flere år eller innføre et tak på maksimalt fradrag.»

Dette medlem viser til at de økte utgiftene for å håndtere flyktningstrømmen ville vært mer enn dobbelt finansiert om regjeringen hadde reversert skattenivået tilbake til 2013-nivået. Dette medlem foreslår å øke skattenivået med 23,7 mrd. kroner påløpt, og 21,3 mrd. kroner bokført, sammenlignet med regjeringens forslag. Dette gir rom for å bedre velferd, styrking av bistand framfor kutt, mindre oljepengebruk, omfordeling og grønne skattegrep. Samlet sett er dette grep som omfordeler og legger til rette for nye næringer.

Dette medlem er overrasket over at regjeringen ikke presenterer noen skatte- og avgiftsendringer som i vesentlig grad bidrar til grønn omstilling. Heller ikke i budsjettavtalen inngått mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti er det foreslått tilstrekkelige grep for å endre Norge i en grønn retning. Heller ikke når det gjelder engangsavgift for biler gjøres det grep som fører til lavere utslipp. Tvert imot innebærer budsjettavtalen at biler med store utslipp får store avgiftsletter, stikk i strid med det som må til for å nå målet om reduserte utslipp fra bilparken.

Dette medlem vil likevel trekke fram forslaget om å innføre flypassasjeravgiften som et positivt forslag. Dette er et forslag som Sosialistisk Venstreparti har fremmet flere ganger før, senest i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015. Dette medlem minner om at både Høyre og Fremskrittspartiet kritiserte forslaget i skarpe ordelag da Sosialistisk Venstreparti fremmet det, men registrerer med glede at de to partiene nå fullstendig har endret mening om saken. Dette medlem viser til at det har kommet bekymring rundt distriktsprofilen i utformingen av den nye avgiften. Den store veksten i flytrafikken har skjedd mellom de store byene, hvor det eksisterer togforbindelse. Samtidig mangler store deler av landet reelle alternativer, blant annet i Nord-Norge og på Vestlandet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i utformingen av den nye flypassasjeravgiften sørge for at områder av landet uten tilfredsstillende alternativer til fly ikke blir uforholdsmessig rammet av den nye avgiften.»

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og til merknadene i Innst. 2 S (2015–2016). Tabellene nedenfor viser en oppstilling av forslagene til skatteendringer, samt fordelingseffekten av disse forslagene:

3.3 Skattesatser mv. for 2016

Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner dersom disse avviker fra regjeringens forslag fremmet i Prop. 1 LS (2015–2016) med endringer i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016):

1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark reduseres satsen fra 23,5 pst. i 2015 til 21,5 pst. i 2016.

2 Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraft økes fra henholdsvis 51 og 31 pst. i 2015 til 53 og 33 pst. i 2016.

3 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 8,6 pst. i trinn 3 i 2016.

4 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at disse næringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. trygdeavgift.

5 I sone 1a skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. I 2016 er fribeløpet 500 000 kroner per foretak. For godstransport på vei i sone 1a er fribeløpet 250 000 kroner. Etter EUs nye retningslinjer for regionalstøtte kan det ikke lenger gis differensiert arbeidsgiveravgift i deler av transportsektoren, energisektoren og finans- og forsikringssektoren. I disse sektorene er det derfor innført en tilsvarende fribeløpsordning som i sone Ia.

6 For personer som omfattes av skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

7 Inkluderer selskapsskatt på 25 pst. og oppjusteringsfaktor på 1,15 for utbytte mv. i 2016.

8 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt, dvs. 91 450 kroner for 2016.

9 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.

10 Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2015-regler.

11 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktet det dobbelte av hva tabellen viser.

12 Avskrivningssatsen ble økt til 22 pst. for lastebiler, vogntog og busser i 2015.

13 Det ble innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d i 2014.

14 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst. gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.

15 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.

Kilde: Finansdepartementet.

3.4 Avgiftssatser for 2016

Tabellen har kun opplysninger fra partifraksjoner dersom disse avviker fra regjeringens forslag fremmet i Prop. 1 LS (2015–2016):