Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om å øke
grensen for fradrag ved gaver til frivillige organisasjoner fra
20 000 kroner til 25 000 kroner.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2016.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til budsjettavtalen mellom disse
partiene og enighet om å oppheve skattefritak for sluttvederlag.
Flertallet viser til at etter
gjeldende regler er sluttvederlag i utgangspunktet skattepliktig
som lønn, men skatteloven § 5-15 første ledd bokstav a gir særskilt
skattefritak for sluttvederlag som utbetales etter overenskomst
mellom hovedsammenslutninger for arbeidsgivere og arbeidstakere
ved ufrivillig oppsigelse. I tillegg til skattefritaket for utbetalinger
under overenskomster mellom hovedsammenslutninger, gis det i dag
i praksis også skattefritak for sluttvederlag som utbetales under
tilsvarende rammer som etter Sluttvederlagsordningen til LO/NHO, da
etter søknad som en skattelempning med hjemmel i ligningsloven § 9-12.
Videre kan etter gjeldende regler også tilleggssluttvederlag, utbetalt
i henhold til avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstakerne,
utbetales skattefritt på inntil 50 pst. av det beløp den enkelte
arbeidstaker har krav på å motta i alminnelig sluttvederlag.
Flertallet legger til grunn at
enigheten om å fjerne skattefritaket for sluttvederlag innebærer både
en opphevelse av dagens lovfestede skattefritak, samt opphør av
den etablerte lempingspraksis som i dag foreligger for sluttvederlag som
ytes uten at det følger av en overenskomst mellom hovedsammenslutninger.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-10 første ledd bokstav d skal lyde:
§ 5-15 første ledd bokstav a oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2016.
Følgende overgangsregel gjelder:
Arbeidstakere som før 1. januar
2016 oppfyller vilkårene for å motta sluttvederlag i henhold til overenskomst
mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgivere,har rett til å få sluttvederlaget utbetalt skattefritt
etter § 5-15 første ledd bokstav a nr. 1 slik denne lød før lovendringen,
uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.
Tilsvarende har arbeidstakere som før 1. januar 2016
har inngått avtale med sin arbeidsgiver om utbetaling av tilleggssluttvederlag,
rett til å få tilleggssluttvederlaget utbetalt (delvis) skattefritt etter
§ 5-15 første ledd bokstav a nr. 2 slik denne lød før lovendringen,
uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot
å skattlegge sluttvederlag. Ordningen med sluttvederlag er innført
for å avhjelpe eldre arbeidstakere som blir ufrivillig arbeidsledige
i en vanskelig økonomisk periode. Ordningen er et godt eksempel
på hvordan trepartssamarbeidet har fungert i norsk arbeidsliv: Bedriftene
som er tilsluttet ordningen har betalt inn en premie per arbeidstager
til et fond, mens staten har bidratt med skattefrihet for beløpet
som blir utbetalt dersom arbeidstager mister jobben. Dette medlem mener
at tidspunktet for innføring av skattlegging er uheldig ettersom
arbeidsledigheten nå er økende og at norsk økonomi er i ferd med
å kjøles ned.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom disse partiene og enighet om å øke
grensen for å betale arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner
til 55 000 kroner per person og 550 000 kroner per organisasjon
per år fra 1. januar 2016.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 550 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger
opp til 55 000 kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2016.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slik at virksomheter
med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår, kunne
sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned.
Det ble den gang lagt vekt på at det var et forenklingstiltak. Det
er bred enighet om at en i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak,
og en økning av denne grensen er etter dette medlems syn
et viktig og bra tiltak. Dette medlem foreslår derfor
at dagens omsetningsgrense økes til 3 mill. kroner.
Dette medlem viser til at forslaget
har en svært begrenset provenyeffekt, all den tid det kun dreier
seg om noen måneders forsinkelse for når merverdiavgiftsoppgjør
finner sted, og at det i beste fall dreier seg om et lite rentetap
for staten.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
I
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger tre mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2016.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 derfor er foreslått
en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2016.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Innst. 4 L (2012–2013) skatter, avgifter og toll 2013 – lovsaker,
hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
stod sammen om et forslag om at det innføres et generelt unntak for
skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig
forskning. Bakgrunnen for forslaget var at verken universiteter,
høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning
har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende
dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt.
Disse forskningsinstitutt har tidligere hatt unntak for skatteplikt,
men rettstilstanden på området er nå uklar.
Dette medlem viser til at et
forslag om å innføre skattefritak for forskningsinstitutt ikke vil ha
provenyeffekt i 2016, men vil på usikkert grunnlag innebære en samlet
skattelettelse på 20 mill. kroner i 2017.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2016.»