Departementet foreslår at det gis særskilte
regler om at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som
utbytte hos mottakeren og følgelig skattlegges etter aksjonærmodellen.
Det innebærer at den delen av lånet eventuelt sammen med ordinært
utbytte som overstiger skjermingsfradraget, skattlegges som alminnelig
inntekt på aksjonærens hånd.
Det foreslås at nedbetaling av lån som tidligere er
utbyttebeskattet, behandles som innskudd av ny kapital på aksjonærens
hånd. Det innebærer at tilbakebetalingsbeløpet fordeles og legges
til inngangsverdien på aksjonærens aksjer.
Det vil være behov for enkelte unntak fra regelen om
beskatning av lån til personlige aksjonærer. For eksempel kan kunder
i banker i mange tilfeller eie en mindre aksjepost i banken. Departementet
foreslår at slike unntak reguleres i forskrift.
Departementet foreslår at reglene om beskatning av
lån fra selskap til personlig aksjonær skal tre i kraft med virkning
for lån som tas opp etter fremleggelsen av proposisjonen. Det vil
si at lån som tas opp 7. oktober 2015 eller senere, omfattes av
reglene om utbyttebeskatning.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-11
fjerde til sjette ledd.
Departementet legger til grunn at økning av
saldo på lån som opprinnelig er tatt opp før innføringen av regelen,
skal behandles på samme måte som opptak av et nytt lån. Det vil
si at økningen av saldoen på det eksisterende lånet skattlegges
som utbytte. Etter departementets syn må det samme gjelde videreføring
eller forlengelse av lån som er forfalt.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Etter skatteloven § 5-22 ekstrabeskattes renter på
lån fra personlig skattyter til selskap. Ekstrabeskatningen kommer
i tillegg til den ordinære beskatningen av renter.
Det er gjort unntak fra ekstrabeskatningen for renter
på lån som knytter seg til mengdegjeldsbrev. Ved innføringen av
regelen ble det lagt til grunn at mengdegjeldsbrev er norske og
utenlandske obligasjoner som er gjenstand for omsetning i organiserte
markeder, hvorav det utstedes mange i sammenheng og med lik tekst.
I en dom inntatt i Rt. 2011 s. 1620 som gjaldt beskatning
av gevinst ved realisasjon av obligasjoner, kom Høyesterett til
at det ikke er noe krav om at obligasjoner er egnet for omsetning
i et organisert marked for at de skal kunne anses som mengdegjeldsbrev.
Denne dommen må trolig også legges til grunn ved tolkningen av reglene om
ekstrabeskatning av renter. Det betyr at det neppe kan oppstilles
et krav om at gjeldsbrev må være gjenstand for omsetning i et organisert marked
for å bli omfattet av unntaket fra ekstrabeskatning.
For å reflektere forutsetningene i forarbeidene da
regelen ble innført, foreslås det at bestemmelsens ordlyd presiseres
slik at unntaket skal gjelde «mengdegjeldsbrev som er gjenstand
for omsetning i organiserte marked innen seks måneder etter utstedelsen».
Provenyvirkningen av forslaget antas å være beskjeden.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 5-22 første ledd. Departementet foreslår at forslaget trer i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gjeldende regler for den skattemessige behandlingen
av fordel ved privat bruk av yrkesbiler er til dels skjønnsmessig,
og hvordan skjønnet utøves kan ha økonomiske konsekvenser for den ansatte
og arbeidsgiveren. Reglene kan oppleves som uforutsigbare, vanskelige
å etterleve og til dels urimelige.
Skattedirektoratet sendte forslag til forbedringer av
regelverket på høring i mai 2015. Regjeringen vil følge opp med
forskriftsendringer som i hovedtrekk samsvarer med forslagene som
ble sendt på høring, men det foretas visse justeringer i lys av
høringsuttalelsene.
Hovedelementene i endringene er at det åpnes for
å beskatte den private fordelen ved bruk av yrkesbiler etter sjablongmetoden
for ordinære firmabiler, men med et særskilt bunnfradrag for å ta
hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordinære firmabiler er
egnet til privat bruk. Videre utvides virkeområdet for de særskilte
skattereglene for yrkesbiler til biler som også brukes til annen
privatkjøring enn reiser til og fra jobb. Reglene for hvilke biler
som skal omfattes, klargjøres. I utgangspunktet omfattes varebiler
i klasse 2 og lette lastebiler, slik disse er definert i forskrift
om engangsavgift.
Ved individuell verdsetting basert på faktisk privat
bruk legges det opp til at det kun skal benyttes én fast kilometersats
for all privatkjøring, mot to satser i dag. Dette er en forenkling.
Det vil bli stilt krav til dokumentasjon av yrkeskjøringen ved at
det må brukes elektronisk kjørebok.
Reglene om skattefri, sporadisk bruk av arbeidsgivers
bil gjøres klarere. Reglene vil angi maksimalt antall dager og antall
kilometer bilen kan brukes privat i løpet av et år uten at fordelen
av det blir skattlagt.
Reduksjonen i den ordinære firmabilbeskatningen
for biler som kjøres mer enn 40 000 kilometer i året, gjøres betinget
av at yrkeskjøringen dokumenteres ved bruk av elektronisk kjørebok.
Endringene gjennomføres ved forskriftsendringer
som vedtas av Finansdepartementet og Skattedirektoratet. Endringene
gis virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Etter Særavtale for reiser innenlands for statens regning
har det til og med 2014 vært gitt godtgjørelse for ulegitimerte
småutgifter når reise og opphold dekkes av staten.
Småutgiftene som godtgjørelsen opprinnelig var ment
å dekke, omfattet merutgifter til avis, telefon og drikke mv. Godtgjørelsen
var i 2014 100 kroner per døgn ved reiser innenlands og 90 kroner
utenlands.
I den nye særavtalen om dekning av utgifter
til reise og kost innenlands som gjelder fra 1. januar 2015, er
godtgjørelsen fjernet. Den nye avtalen innebærer flere forenklinger,
med færre satser og større grad av ulegitimerte godtgjørelser. Fjerning
av godtgjørelsen for ulegitimerte småutgifter kan også sees i sammenheng
med at den nå har mindre praktisk betydning. Arbeidstaker har i mindre
grad enn tidligere ekstrautgifter til telefon og avis mv. på reise.
Etter skattereglene kan skattytere med opphold utenfor
hjemmet på grunn av arbeidet kreve fradrag for ulegitimerte småutgifter
etter en sats på 100 kroner per døgn. Videre er det fastsatt at godtgjørelse
inntil 100 kroner for slike småutgifter ikke anses å gi overskudd,
og derved kan utbetales skattefritt. Retten til skattefri godtgjørelse
eller fradrag gjelder bare for skattytere som er på overnatting,
og som enten får fri kost som naturalytelse eller krever fradrag
for faktiske kostnader til kost. Mange som er på yrkesreise eller
pendleropphold, får imidlertid kostgodtgjørelse etter sats, og da
er småutgifter innbakt i satsene og kan ikke kreves ekstra.
Hjemmelen for fradragsretten er skatteloven
§ 6-13. Godtgjørelser til utgifter i forbindelse med arbeid som
er fradragsberettigede, er skattefrie så langt de ikke gir overskudd,
jf. skatteloven § 5-11. Satser for fradrag og skattefri godtgjørelse
framgår av Skattedirektoratets årlige takseringsregler §§ 1-2-2
femte ledd, 1-2-3 femte ledd og 1-3-7.
Skatteetatens kontroller viser at det har vært framsatt
et betydelig antall uberettigede krav om fradrag for småutgifter.
Dette er avdekket blant annet i tilfeller der skattyter i all hovedsak
får dekket utgiftene av arbeidsgiver og ikke har krav på fradraget,
eller der skattyter ikke har praktisk anledning i arbeidssituasjonen
til å pådra seg de utgifter fradraget er ment å dekke.
Fjerning av fradraget for småutgifter og retten
til skattefri utgiftsgodtgjørelse, vil redusere de administrative
kostnadene ved fradragsføring og utgiftsgodtgjørelse for småbeløp
for skattemyndighetene og arbeidsgiverne. Det vil motvirke økt bruk
av fradragsretten og økt behov for kontroll siden det ikke lenger
utbetales godtgjørelse etter særavtalen for innenlandsreiser. Dette
vil være en forenkling og harmonisere skattereglene med endringen
i særavtalen. Videre har Norsk Regnskapsstiftelse i sin rapport
om forenklinger i bokføringsregelverket foreslått å fjerne skattefriheten
for småutgifter. Regjeringen vil derfor oppheve fradraget og skattefriheten
for ulegitimerte småutgifter.
Endringene vil bli gjennomført ved forskrifter fastsatt
av Skattedirektoratet, med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteen tar omtalen
til etterretning.
Reisefradraget gis for arbeidsreiser mellom
hjem og arbeidssted og ved besøksreiser til hjemmet. Utgifter til
arbeidsreiser er i utgangspunktet en privat utgift. Reisefradraget
kommer i tillegg til minstefradraget
Bunnbeløpet i reisefradraget ble økt fra 13 950 kroner
til 15 000 kroner i 2014 og til 16 000 kroner i 2015.
Regjeringen foreslår å øke bunnbeløpet i reisefradraget
til 22 000 kroner. I gjennomsnitt vil skatten øke med 1 350 kroner
i året for de som i dag krever fradraget. Fradraget vil med forslaget normalt
bli gitt for arbeidsreiser på drøyt 64 km tur/retur, mot 46 km med
dagens regler. Det anslås at om lag 125 000 færre skattytere vil kunne
kreve fradraget sammenlignet med dagens regler.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 6-44
første ledd annet punktum og annet ledd tredje punktum. Det foreslås
at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ foreslår å bedre
vilkårene for pendlerne. Innstrammingen i pendlerfradraget i regjeringens
budsjettforslag, samt innstrammingen som Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti foretok i fjorårets statsbudsjett,
reverseres. Bunnfradraget settes med dette tilbake til 15 000 kroner.
Samtidig økes kilometersatsen fra 1,50 kr/km til 1,60 kr/km for
reiselengde opp til 50 000 km/år og fra 0,70 kr/km til 1,60 kr/km for
reiselengde mellom 50 000 og 75 000 km/år. Dette medlem viser
til at dette i sum gir en skattelette for pendlerne på 790 mill.
kroner påløpt sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem viser for øvrig til egne merknader i Innst. 2 S (2015–2016)
og Innst. 3 S (2015–2016).
Det maksimale årlige sparebeløpet i BSU ble
i 2014 økt fra 20 000 kroner til 25 000 kroner, og det samlede sparebeløpet
ble økt fra 150 000 kroner til 200 000 kroner. Regjeringen foreslår
å øke det samlede sparebeløpet ytterligere til 300 000 kroner, og
beholde maksimalt årlig sparebeløp nominelt uendret.
Departementet viser til forslag til endring
i skatteloven § 16-10. Departementet foreslår at endringen trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og går imot
forslaget om å heve maksimalt sparebeløp.
Denne lovgivningsinnstillingen behandler ikke ulike
lovbestemte fradrag og grenser mv. som holdes nominelt uendret,
kun forslag til endringer i lovgivningen.
For fradrag, satser og grenser i personbeskatningen
som inngår i Stortingets årlige skattevedtak, vises det til Innst.
3 S (2015–2016) kapittel 3 og 4.
Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver
kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt på
fordel av lav rente. Dersom arbeidsgivere tilbyr lån til en lavere
rente enn normrenten, skal det betales skatt av denne fordelen. Den
skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom normrenten
og renten som skattyter betaler.
Finansdepartementet innfører en ny modell for
å fastsette normrenten. Formålet er å etablere en metode som bedre
speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet enn gjeldende
modell, som tar utgangspunkt i korte renter på statskasseveksler.
Den nye modellen for å fastsette normrenten
tar utgangspunkt i data som rapporteres til Finansportalen. Uttrekket
av data fra Finansportalen tar utgangspunkt i boliglån på 1,5 mill.
kroner innenfor 50 pst. sikkerhet. Det beregnes et gjennomsnitt
av de fem beste tilbudene med landsdekkende markedsområde og uten
spesielle krav til yrkestilknytning eller medlemskap. Det gjøres
et fradrag i den beregnede gjennomsnittsrenten for at normrenten
ikke skal ligge nevneverdig over de beste lånetilbudene i markedet.
Tidspunkt for offentliggjøring av normrenten og hvilken periode
normrenten skal gjelde for (beregningsperioden) videreføres som i
dag. Også dagens regel for avrunding til nærmeste 0,10 prosentenheter
ved fastsettelse av normrenten, beholdes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
tar omtalen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til innspillene
fra Norske Boligbyggelag (NBBL) om at forslag til ny rentemodell
bør utredes nærmere før den trår i kraft. NBBL melder i sine innspill
om bekymring rundt konsekvensene av forslaget om å endre beregningsmåten
for Husbankrenten. De skriver blant annet:
«I flg. Prop. 1 S er formålet å etablere en metode som
bedre speiler nivået for renter i det alminnelige rentemarkedet.
Etter NBBLs oppfatning bør dette hensynet balanseres mot andre mål
for Husbanken».
Disse medlemmer slutter
seg til innspillet om at det er behov for en bedre utredning av
konsekvensene av disse endringene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunnen følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
egen sak om ny modell for fastsettelse av normrenten og rentenivået
i Statens lånekasse for utdanning og Husbanken.»
Skattører og fellesskatt behandles i Innst.
3 S (2015–2016) punkt 4.6.
Enovas støtteordning til enøk-investeringer
i private boliger ble utvidet med virkning fra og med 2015. Endringene
innebar at ordningen ble rettighetsbasert for huseier, og at flere
tiltak ble omfattet. Enova stiller i 2015 minimum 250 mill. kroner
til disposisjon til denne ordningen, en økning på om lag 150 mill.
kroner i forhold til tidligere år.
Regjeringen foreslår at ordningen med tilskudd til
enøk-investeringer i private boliger knyttes til skattesystemet
gjennom et skattefradrag. Ordningen skal være basert på Enovas eksisterende støtteordning
til slike tiltak, men huseier skal kunne velge å få stønaden som
et skattefradrag ved skatteoppgjøret som alternativ til direkte støtte
fra Enova.
Det vises til forslag til ny § 6-11 i ligningsloven og
forslag til endringer i skattebetalingsloven § 7-1 fjerde ledd.
Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt budsjettalternativ, i tråd med innspill
fra bl.a. NBBL, Virke, BNL og en rekke miljøorganisasjoner, foreslår
en utvidelse av rammen for regjeringens foreslåtte ordning for skattefradrag
for enøk-tiltak i private hjem fra 250 mill. kroner til 500 mill.
kroner. Dette gjøres gjennom utvidelse av tilsagnsfullmakten til
Energifondet med 250 mill. kroner. Tiltak på bygningsskallet og
andre tiltak som reduserer behovet for kjøpt energi og/eller som
reduserer klimagassutslipp inkluderes, og boligselskaper omfattes
av ordningen. Dette medlem viser for øvrig til egne
merknader i Innst. 2 S (2015–2016) og Innst. 3 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Venstre er
ikke spesielt imponert over regjeringens svært kreative måte å omgå
løftet om å innføre en fradragsordning for enøk-investeringer i
private boliger på, gjennom å innføre en såkalt valgfrihet om at
utbetalt støtte fra Enova skal skje i form av direkte utbetalt støtte
eller som et skattefradrag. Det eneste regjeringen oppnår med dette
forslaget, er økt byråkrati hos Skatteetaten og Enova.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslo å innføre
en reell fradragsordning for enøk-investeringer innenfor en kostnadsramme
på inntil 50 000 kroner per bolig.
Som følge av budsjettavtalen av 23. november 2015
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer dette medlem ikke alternative forslag når
det gjelder skattefradrag for enøk-investeringer i denne innstilling,
men forventer at regjeringen kommer tilbake med en reell fradragsordning
i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å innføre et skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private
bygg med et beløpstak på 50 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om et skattefradrag (fradrag i inntekt) for energieffektiviseringstiltak
i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil 50 000
kroner.»