2.1 Sammendrag

Regjeringen Solberg la 7. oktober 2015 frem Prop. 1 S (2015–2016) og 30. oktober 2015 Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Ved vedtak i Stortinget 3. desember 2015 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 endelig fastsatt til kr 40 132 271 000, jf. Innst. 2 S (2015–2016). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

2.1.1 Programområdene

I Prop. 1 S (2015–2016) fra Utenriksdepartementet er det i del I pkt. 9 gitt en nærmere beskrivelse av programområde 2 som omfatter utenriksforvaltningen og i del I pkt. 10 er det redegjort for programområdet 3 som dekker internasjonal bistand.

2.1.2 Omtale av spesielle tema

I proposisjonens del III gis det en omtale av følgende tema:

• Nordområdepolitikken – Langsiktig satsing på kunnskap, næring, infrastruktur, beredskap og samarbeid i nord

• Samstemtrapport 2015. Fred, sikkerhet og utvikling

• Tusenårsmålene og status for måloppnåelse 2015

• Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk

• Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken

• Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten

• Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak under Utenriksdepartementet

2.1.3 Justis- og politidepartementet, kap. 480 Svalbardbudsjettet

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen til å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan anvendes. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard skal i sin helhet komme Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg til regjeringens ønske om å videreføre ordningen med eget svalbardbudsjett under behandlingen av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.

Budsjettrammen for svalbardbudsjettet for 2016 er 450 915 000 kroner. Dette er en økning på 33 013 mill. kroner eller 7,9 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 2015. Det vises til komiteens innstilling om svalbardbudsjettet 2016, Innst. 17 S (2015–2016).

2.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 4

Komiteen viser til at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk forankret i folkeretten og bygget på forpliktende internasjonalt samarbeid. Det legges vekt på sikring av sentrale norske interesser, bidrag til internasjonal avspenning, sikkerhet og stabilitet, økonomisk utvikling og varig fattigdomsreduksjon. Respekt for demokrati og menneskerettigheter og et forpliktende samarbeid er sentrale premisser for norsk utenrikspolitikk. Komiteen mener det er viktig at Norges linje er forutsigbar over tid uavhengig av skiftende regjeringer.

Komiteen vil understreke betydningen av å kanalisere innsatsen til områder hvor Norge kan gjøre en forskjell. Det er viktig at arbeidet for å redusere barne- og mødredødelighet videreføres og at Norge tar en lederrolle i arbeidet for å sikre alle rett til utdanning.

Komiteen er enig i at handel er av stor betydning for å skape varig utvikling, men vil samtidig understreke viktigheten av at det etableres mekanismer som sikrer en mer rettferdig fordeling.

Komiteen viser til at hovedlinjene i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast, basert på deltakelse og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, det transatlantiske forholdet og et nært samarbeid med våre naboer i Norden, i EU og i det øvrige Europa.

Komiteen viser til at regjeringen har utnevnt en egen statsråd for samordning av EØS-saker og oppnevnt et eget europautvalg. Det er viktig at Norge aktivt engasjerer seg i disse spørsmålene.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Senterpartiet vil peike på at det går ei finstemt grense mellom å ta i vare Noreg sine interesser gjennom samarbeid med EU på den eine sida og avgjeving av suverenitet og dermed svekking av Noreg sine interesser på den andre sida. Desse medlemene vil understreke at det er ei viktig oppgåve for ei kvar regjering å sikre og styrke det norske folkestyret i tråd med det norske folk sin vilje.

Komiteen vil peke på nordområdenes store strategiske betydning for Norge. Issmelting og tilgang til nye handelsveier som følge av klimaendringer og økt aktivitet bidrar til større oppmerksomhet og behov for avklaring. Komiteen forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag til videreutvikling av satsingen i nord.

Russlands annektering av Krim og konflikten i Ukraina har skapt alvorlige sikkerhetsutfordringer i Europa. Til tross for dette anser komiteen at et fast, avklart og konstruktivt forhold til Russland er viktig. Dette blant annet for å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning, redningssamarbeid og videreutvikling av folk-til-folk-samarbeidet.

Komiteen vil understreke betydningen av internasjonalt samarbeid for å løse klimautfordringene.

Komiteen støtter regjeringens arbeid for et moderne, sterkt og mer effektivt FN. Det er viktig at Norge fortsetter som en stabil og påregnelig bidragsyter.

Komiteen viser til de nye bærekraftmålene vedtatt av FNs generalforsamling i oktober 2015, som Norge også har sluttet seg til. Avtalen innebærer 17 mål innenfor dimensjonene klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Komiteen vil understreke at målene er forpliktende for alle land, utviklingsland og mellominntektsland så vel som industriland. Komiteen vil be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget om dette på en egnet måte.

Utenrikstjenesten skal fremme kulturlivets internasjonale interesser. Komiteen vil fremheve betydningen av en sterk kultursektor med gode internasjonale forbindelser.

Komiteen viser til at det er tverrpolitisk enighet om at satsing på kvinner og likestilling er en av grunnpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og at dette arbeidet trenger norsk støtte i en tid hvor arbeidet settes tilbake i mange deler av verden.

2.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 4

Tabellen under viser Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2015–2016), samt primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, slik de framkommer i tillegget til finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

1) Da det allerede var inngått en budsjettavtale, valgte Kristelig Folkeparti å ikke legge fram sitt alternative statsbudsjett til votering i finanskomiteens Innst. 2 (2015–2016). Kristelig Folkepartis alternative budsjett er derfor ikke gjengitt i tabellen, men i Kristelig Folkepartis generelle særmerknader om Utenriksdepartementets budsjett i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk skal være bygget på tydelige prioriteringer, forankret i liberale verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser. Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet for forsterket internasjonalt samarbeid.

En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk befestes.

Disse medlemmer mener at Norge skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU.

Disse medlemmer understreker at Norge, Europa og Europas nærområder står overfor et nytt, sammensatt og komplekst sikkerhetspolitisk bilde. Det skjer en urovekkende utvikling av ustabilitet og væpnet konflikt i våre sørlige nærområder, særlig Syria og Irak. Russlands folkerettsbrudd og illegale handlinger i Ukraina utfordrer euroatlantiske sikkerhetsstrukturer. Det er nødvendig at Norge prioriterer og viser solidaritet med våre allierte i NATO og koordinerer oss med våre partnere i EU.

Disse medlemmer mener at Norge, i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår det største bistandsbudsjettet noensinne, over 1 prosent av Norges samlede inntekter (BNI). Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en ytterligere økning som følge av akutte og omfattende kriser i Midtøsten og Afrika. Budsjettforliket med samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre førte til at bistandsbudsjettet øker med ytterligere 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer støtter regjeringens mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som utdanning, helse og næringsutvikling sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.

Disse medlemmer understreker viktigheten av regjeringens kraftløft i det internasjonale arbeidet med utdanning for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen viser lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning i fattige land hvert år siden 2013. Utdanning for alle er ikke bare en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.

Disse medlemmer støtter regjeringens løft på global helse med en økning i 2016. Med økningen settes det av over 3 mrd. kroner til blant annet bedret mødre- og barnehelse samt bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen på helse.

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland for å sikre gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste landene. Tiltak som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima og sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape en varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig vekst og utvikling.

Disse medlemmer understreker at globale trusler rammer Norge, vår sikkerhet og våre interesser, og merker seg at regjeringen intensiverer arbeidet med å forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt og sårbarhet.

Disse medlemmer ser positivt på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen. En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.

Disse medlemmer er glad for retningsendringen mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.

Disse medlemmer mener Prop. 1 S (2015–2016) gjenspeiler regjeringsplattformens målsettinger på en god måte og slutter seg til de prioriteringer som er gjort.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at de alvorlige utfordringene vi står overfor med økt spenning i Europa, økte flyktningstrømmer fra konfliktene i Midtøsten og sammenbrutte stater og klimautfordringene bare møtes gjennom dialog og et sterkere internasjonalt forpliktende samarbeid.

Disse medlemmer viser til at FN er den viktigste organisasjonen for internasjonalt samarbeid og ser det som viktig å sikre organisasjonen forutsigbare rammer.

I en situasjon hvor det sikkerhetspolitiske klima er preget av ny spenning, ser disse medlemmer det som viktig å opprettholde dialogen og samarbeidet med Russland i nord, både folk-til-folk-samarbeidet og samarbeidet om fiskeriforvaltning, miljø, søk og redning, samt arbeide for et bedre samarbeidsklima mellom NATO og Russland.

Disse medlemmer ser nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde. Her møtes grunnleggende nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske hensyn. Disse medlemmer etterlyser en sterkere prioritering av nordområdepolitikken fra regjeringens side, og styrker bevilgningen til nordområdesatsingen med 50 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse medlemmer viser til at EØS-avtalen, Schengen-avtalen og andre samarbeidsavtaler med EU, knytter Norge til den europeiske integrasjonen og er grunnlaget for at norsk næringsliv er sikret forutsigbare og trygge rammevilkår på vårt viktigste eksportmarked. Den økte flyktning- og migrasjonsstrømmen til Europa gir nye utfordringer både for de enkelte land og for samarbeidet om forvaltningen av en felles yttergrense og asylsamarbeidet innad i samarbeidet.

Disse medlemmer ser det som viktig at Norge er en aktiv bidragsyter til å finne bedre løsninger på de utfordringene vi står oppe i, både innenfor Schengen- og Dublinsamarbeidet.

Disse medlemmer viser til at økonomisk utvikling, maktforskyvning, befolkningsvekst og migrasjons- og flyktningstrømmer endrer rammene for vår utviklingspolitikk. Store befolkningsgrupper er løftet ut av fattigdom, samtidig som ulikhetene innad i land øker. Disse medlemmer legger vekt på at norsk utviklingspolitikk også skal bidra, både til økonomisk vekst, arbeidsplasser og en god fordelingspolitikk.

I den nåværende situasjonen med store prekære humanitære katastrofer er det også nødvendig å prioritere humanitær nødhjelp.

Disse medlemmer mener bistandsorganisasjonene og det sivile samfunn er viktige medspillere, en effektiv kanal for norsk utviklingspolitikk og vil derfor opprettholde bevilgningene til disse på et høyt nivå.

Disse medlemmer har gjennom flere år prioritert innsatsen for bedret mødrehelse, mot barnedødelighet og vaksinasjon av verdens barn gjennom Gavi. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter. Disse medlemmer vil videre vise til det omfattende arbeidet som utføres i felten av FNs ulike særorganisasjoner for bistand og utvikling. Disse medlemmer vil særlig peke på FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs flyktningorganisasjon (UNHCR) og FNs barnefond (UNICEF).

I tillegg utfører de mindre særorganisasjonene, som UN Women og FNs befolkningsfond (UNFPA), viktige oppgaver. Disse medlemmer ser det som nødvendig at basisbevilgningene til FN-organisasjonene opprettholdes på et høyt nivå.

Disse medlemmer støtter utdanningsløftet, og vil særlig peke på innsatsen for utdanning for jenter og funksjonshemmede og arbeidet knyttet til utdanning i konfliktområder.

Målet med Norges internasjonale kultursatsing er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter, bidra til et aktivt og levende kulturliv og til at norsk kultur er en del av den globale utvikling innen kulturfeltet. Disse medlemmer styrker derfor bevilgningene til dette med 15 mill. kroner i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at vi internasjonalt står overfor krevende utfordringer som Norge må møte med handlekraft i tråd med de verdier vår nasjon er bygd på. I en økonomisk situasjon preget av fall i oljeprisene, mener dette medlem at staten aktivt må tilrettelegge for omstilling og nye sikre jobber slik at vårt land unngår økt arbeidsledighet over tid. Norges deltakelse i EØS gir et viktig ankerfeste i det europeiske markedet samtidig som opprettholdelsen av en selvstendig norsk valuta gir drahjelp til økt konkurransekraft og omstilling. Dette medlem mener statsbudsjettet må brukes til å stabilisere norsk økonomi, fremme omstilling som gir nye arbeidsplasser og forsterke velferdssamfunnet.

Dette medlem vil peke på at sikkerhetssituasjonen for tiden sterkt er preget av at ekstreme islamistiske terrorgrupper destabiliserer flere land både i Midtøsten og andre områder og iverksetter terrorangrep mot sivile mål både der og i Europa. Etter en tid med sterk og berettiget internasjonal reaksjon mot Russlands folkerettsstridige intervensjon i Ukraina, er forholdet mellom Vesten og Russland dårlig. Dette medlem mener forsvar av folkeretten må være en bunnplanke i norsk utenrikspolitikk. Samtidig må vi arbeide målbevisst for et godt naboskap med Russland og for et bredt internasjonalt samarbeid om å bekjempe utfordringene fra internasjonal terrorisme. Uten at man skaper en større enighet om politiske løsninger og militære strategier, forsinkes arbeidet med å bringe Syria-krigen og andre flyktningeproduserende konflikter til opphør.

Dette medlem vil understreke at de humanitære krisene verden i dag står overfor, skaper et enormt behov for effektiv nødhjelp og langsiktig utviklingsbistand som kan forebygge nye kriser, nød og flyktningstrømmer. Derfor har Kristelig Folkeparti gitt en ansvarlig humanitær politikk og solidarisk utviklingspolitikk høy prioritet i forhandlingene om utenriksdepartementets del av statsbudsjettet for 2016.

Dette medlem viser til at for Kristelig Folkeparti har det vært viktig å bidra til samlende løsninger om statsbudsjettet og asyl- og flyktningpolitikken for å sikre at vi som nasjon mestrer de utfordringer vi nå står overfor på en ansvarlig måte. En solidarisk politikk både nasjonalt og internasjonalt er etter Kristelig Folkepartis syn nødvendig for å løse de mest krevende utfordringer i vår tid.

Etter at regjeringen i oktober 2015 la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2016, la Kristelig Folkeparti fram et alternativt statsbudsjett dagen før regjeringen la fram Tillegg 1 til Prop. 1 S (2015–2016). Kristelig Folkeparti viste der hvordan norsk bistand i fattige land kunne opprettholdes på samme nivå samtidig som det var satt av en kapitalbuffer for å finansiere forventet økning av flyktningutgifter i Norge. Etter at regjeringens nye utgiftsprognose for flyktningutgifter ble lagt fram i Prop 1 S Tillegg 1 (2015–2016), tilpasset Kristelig Folkeparti sitt budsjettalternativ til dette økte utgiftsnivået, og Kristelig Folkeparti la i budsjettforhandlingene fram et oppdatert budsjettalternativ hvor bistandsrammen ble økt med 4,2 mrd. kroner, dvs. samme sum som regjeringen foreslo å kutte i bistandsbudsjettet utenom kap. 167 Flyktningtiltak i Norge. Tabellen nedenfor viser endringene i forhold til regjeringens forslag fordelt på Utenriksdepartementets budsjettkapitler og poster (den del av bistandsbudsjettet som ligger under Klima- og miljødepartementet er ikke tatt med i tabellen):

Kristelig Folkepartis alternative budsjett 2016, rammeområde 4

Endringer i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) (Beløp i mill. kroner)

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å styrke sentrale budsjettkapitler både innen nødhjelp og langsiktig utviklingsbistand. Økningen ga rom for forsterket satsing på utdanning, helsehjelp og matsikkerhet. Den ga virkemidler og ressurser til sterkere norske bidrag til demokratiutvikling, forebygging av krig og konflikt, internasjonal miljø- og klimapolitikk og fortsatt reduksjon av antall ekstremt fattige i verden. Kristelig Folkeparti spisset også innretningen av bistanden mot verdens fattigste i Afrika sør for Sahara og kanaliserte større midler gjennom sivilt samfunn i utviklings- og miljøarbeidet.

Dette medlem vil peke på at budsjettforhandlingene høsten 2015 ble sjeldent krevende siden det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble foreslått kutt på 4,2 mrd. kroner i bistandsbudsjettets kapitler utenom kap. 167 Flyktningtiltak i Norge. Dette medlem konstaterer at det i forhandlingene lyktes å fjerne størstedelen av dette kuttet ved at bistandsbudsjettet ble tilført 2,5 mrd. kroner ekstra. Gjennom omdisponeringer ble både nødhjelpsinnsatsen og langsiktig bistand til verdens fattigste områder, særlig i Afrika sør for Sahara, ytterligere styrket. Særlig positivt mener dette medlem det er at bevilgningene til sivilsamfunnets langsiktige utviklingsprosjekter videreføres uten reduksjoner.

Dette medlem viser for øvrig til generelle fellesmerknader fra komiteens flertall og til øvrige merknader under de ulike kapitler.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er eit overordna mål å medverke til eit samfunn med mindre ulikskap, både nasjonalt og globalt. Dette må vere eit klart mål med Noreg sin bistandspolitikk. Senterpartiet foreslår på denne bakgrunn i sitt alternative statsbudsjett å auke bistandsbudsjettet med om lag 4,2 mrd. kroner ut over regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. Samanlikna med budsjettavtalen mellom samarbeidspartia, aukar Senterpartiet bistandsbudsjettet med om lag 1,3 mrd. kroner.

Denne medlemen peiker på at verda i dag står ovanfor ei av dei største humanitære krisene sidan 2. verdskrig. Det er eit historisk behov for akutt hjelp til millionar menneske som har svært knapp tilgang til mat, vatn, medisinar eller helsehjelp. Med dette som bakteppe, meiner Senterpartiet at Noreg i år må bidra med eit ekstraordinært stort budsjett til naudhjelp og humanitær bistand, spesielt i Syria, Irak og dei tilhøyrande nabolanda.

Denne medlemen viser til at mangelen på ressursar er så stor at mellom anna Verdas matvareprogram har vore tvinga til å skjære ned distribusjonen av mat. Dei har kutta utdelinga av matkupongar til mange av dei syriske flyktningane som oppheld seg i nærområda til Syria. I Jordan har over halvparten av dei som har motteke stønad til mat opplevd å miste den. Dette er ein situasjon omverda må ta større ansvar for. Noreg må no sikre eit kraftfullt løft i støtta til naudhjelp og humanitær bistand. Dermed sikrar me støtte til svært mange flyktningar som kan hjelpast i flyktningleirar og i Syria sine nærområde.

Denne medlemen peiker på at ei rekkje hjelpeorganisasjonar har understreka at Noreg i år burde gå føre som eit døme til etterfølging, og løyve 3 mrd. kroner til naudhjelp og humanitær bistand til Syria sine nærområde. Denne medlemen viser til at Senterpartiet har følgt opp dette i sitt alternative statsbudsjett. Det er uheldig at regjeringa og samarbeidspartia ikkje følgjer opp det same initiativet. I regjeringa sitt opphavlege budsjettforslag mangla det 1,75 mrd. kroner for å nå dette målet, og med budsjettavtala mellom regjeringa og samarbeidspartia manglar det framleis 1,7 mrd. kroner.

Denne medlemen understrekar at samstundes som me ser ei ufatteleg krise utspele seg no, må Noreg tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Å syte for at alle menneske får dekka sine mest grunnleggjande behov må ha høgaste prioritet i bistandspolitikken, også i dei områda som ikkje er direkte råka av krig. Senterpartiet ynskjer at Noreg brukar meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrka satsing på landbruksbistand er difor ein sentral del av Senterpartiet sin bistandspolitikk.

Denne medlemen peikar på at studiar har vist at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland. Det er ingen andre næringar som kan måle seg med landbruket når det gjeld å skape sysselsetting og økonomiske ringverknader for dei aller fattigaste i verda. Noreg har høg kompetanse innan landbruket. Å styrke landbruket sin del av bistandsbudsjettet vil kunne gje viktig helsevinst, samt økonomiske og sosiale tilskot til mottakarlanda. Eit landbruk som gir auka produktivitet basert på ei berekraftig forvalting av jorda og naturressursane, er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av fattigdom. Senterpartiet har som langsiktig mål at landbruksbistand skal utgjere minst 10 pst. av Noreg sitt bistandsbudsjett.

Denne medlemen understrekar at det for Senterpartiet er viktig å støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar som blir styrt gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt sitt utspring frå arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme frå nyare tid er kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, som blir tildelt Nobels fredspris i 2015.

Denne medlemen peikar på at me i fleire land diverre ser ei sterkare avgrensing i rettane og handlingsrommet til sivilsamfunnet. Dette må takast på alvor. Senterpartiet satsar difor sterkt på støtte til sivilt samfunn og sivile organisasjonar. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslo å styrkje løyvingane til sivilt samfunn med nær 1,3 mrd. kroner, samanlikna med regjeringa sitt budsjett.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet ynskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap. Denne medlemen understrekar at FN sitt budsjett i dag er under kraftig press mellom anna som følgje av kutt frå store bidragsytarar. Dette gjer at fleire FN-organisasjonar må gjere store kutt i si støtte. Det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterkt FN som evnar å løyse globale utfordringar gjennom eit internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar. I ei tid der FN sitt budsjett er under sterkt press, må Noreg vidareføre sine løyvingar til FN-organisasjonane. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett reverserer regjeringa og samarbeidspartia sine kutt i løyvingane til FN sitt utviklingsfond, FN sitt befolkningsfond (UNFPA), FN sitt barnefond (UNICEF) og til FN sine organisasjonar for kvinner og likestilling.

Denne medlemen viser til at trass i regjeringa sine forslag om omfattande kutt i bistand i det opphavlege budsjettet deira, vert det ikkje drøfta å kutte i EØS-midlane. Denne medlemen understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar som EØS-midlar. Denne medlemen viser til europameldinga, NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår. Denne medlemen understreker at Noreg ikkje kan tillate kutt i den mest grunnleggjande bistanden, samstundes som ein held fram med å løyve midlar til prosjekt med svært uviss effekt. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å kutte 500 mill. kroner i EØS-midlane.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale målet om frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Dette medlem mener dette målet nås best gjennom å videreutvikle internasjonale institusjoner som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø og respekt for internasjonal lov og rett. For dette medlem er det viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen utvikling. Men dette medlem mener det er legitimt å stille krav om demokrati, respekt for grunnleggende menneskerettigheter og miljø, slik at vi kan stimulere til en positiv og bærekraftig global utvikling.

Dette medlem viser til FNs bærekraftmål som ble vedtatt 25. september 2015. Bærekraftmålene stiller enda høyere krav til FNs medlemsland enn det tusenårsmålene gjorde for 15 år siden. I interpellasjon fra representant Olemic Thommesen til statsminister Solberg 17. november 2015 understreket både interpellanten og statsministeren at det påhviler et stort ansvar både på Stortinget og alle partiene, og at det krever både pågangsmot og vilje for å nå de nye bærekraftsmålene. Målene peker frem mot 2030 og må forankres i de politiske partienes langsiktige arbeid. Dette medlem vil understreke at pågangsmot og vilje er påkrevd allerede nå, om det skal være mulig å se en måloppnåelse i 2030. Spesielt gjelder dette på miljø og klima. Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet.

Dette medlem vil understreke at globalisering og sunn markedsøkonomi har løftet mange mennesker ut av fattigdom. Antall og andel ekstrem fattigdom er betydelig redusert de senere årene. Det er, etter dette medlems mening, viktig å legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst i utviklingsland. Rike land må bistå fattige land i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn.

Dette medlem vil vise til den tverrpolitiske enigheten om at kvinner og likestilling er en av grunnpilarene i utenrikspolitikken, og vil vise til at regjeringens forslag til budsjett i liten grad beskriver hvordan denne innsatsen skal videreføres. Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå at Stortinget ber regjeringen legge fram en revidert handlingsplan for likestilling i utviklings- og utenrikspolitikken.

Dette medlem vil påpeke at sivilt samfunn (bl.a. frivillige og ideelle organisasjoner) har kompetanse og kapasitet som er viktig å bruke som virkemiddel for å styrke kapasitetsbygging i samfunn med svake styresett, og for å styrke arbeid med menneskerettigheter, likestilling og en bærekraftig utvikling.

Dette medlem viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 4 settes til 41 371 004 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 3 622 721 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016) med tillegg 1. Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale under.

Dette medlem vil imidlertid understreke at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands- og utviklingsbidrag. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder, men mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt forankret i Stortinget.

Dette medlem mener det er riktig å legge opp til at norsk stat-til-stat-bistand går til et begrenset antall land, til multilaterale institusjoner og til frivillige og ideelle organisasjoner for å sikre en god forvaltning. Det faktum at over 70 prosent av verdens fattige bor i mellominntektsland, gjør at politikken må innrettes mot fattigdomsbekjempelse på en ny måte. Dette medlem vil påpeke at det må være en balanse mellom stat-til-stat-bistand, støtte til multilaterale institusjoner, støtte til næringslivsetablering og støtte til sivilsamfunn. Dette medlem vil minne om at sivilsamfunn bl.a. har en viktig funksjon for et fungerende demokrati, for arbeidet med menneskerettigheter og for å ansvarliggjøre styresmaktene i de enkelte land.

Dette medlem vil i denne forbindelse også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette medlem har som prinsipielt utgangspunkt at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er uheldig å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet – selv om dette er ODA-godkjent. Dette medlem viser til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en rekke endringer i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).

Dette medlem viser til at disposisjonene i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 blant annet innebærer å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-, kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, sivilt samfunn, opplysningsarbeid og demokratistøtte, forskning og klimainnsats.

Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en reversering av kutt på sivilt samfunn, inkludert en reversering av kutt på informasjonsstøtten og legger opp til en samlet økning på vel 1,14 mrd. kroner på kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling.

Dette medlem ser positivt på regjeringens satsingsområder: utdanning, helse og næringsutvikling. I den videre innsatsen på utdanningsområdet vil det være viktig å satse mer på kvalitet i utdanningen, og at grupper som lett faller utenfor blir imøtesett med ekstra innsats, bl.a. funksjonshemmede.

Dette medlem mener at satsingen på likestilling må videreføres og styrkes. Verdensbanken har ved flere anledninger, bl.a. i Verdensbankens Development Report 2012, slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er et av de største hindrene til økonomisk vekst i mange fattige land. Det heter videre at i mange deler av verden gjenstår det stor avstand mellom løfter om likestilling og den hverdagen kvinner opplever.

Dette medlem mener det er avgjørende viktig å bygge opp kompetanse og kunnskap innen områdene fattigdomsbekjempelse og klima, samt ha en god og kunnskapsbasert forvaltning av utviklingspolitikken. Derfor viser dette medlem til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 med forslag om å øke bevilgningen til forskning, utvikling, evaluering og faglige rådgivningstjenester på drift med 155 mill. kroner. Resultat fra forskning både i Norge og i utviklingsland vil være både nyttig og nødvendig for å finne gode lokale og globale bærekraftige løsninger.

Dette medlem vil understreke betydningen av at miljø- og klimautfordringene møtes med løsninger, vilje og kapital i de internasjonale fora. Det grønne klimafondet understreker betydningen av å satse på kanaler for multilateral klimafinansiering til utviklingsland i de kommende årene. Dette medlem ønsker derfor en ytterligere kapitalisering av fondet for 2016 siden dette kan være avgjørende for å oppnå nye mål fra en klimaavtale på FNs klimakonferanse i Paris 2015. Dette medlem legger derfor opp til en reversering av kutt, og en styrking av innsats innenfor internasjonale miljøprosesser, bærekraftig utvikling og fornybar energi.

Dette medlem mener at Norge ikke skal bidra til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN på 7 mill. kroner.

Som en del av omprioriteringen av midler til sivilsamfunn, vil dette medlem redusere det norske bidraget til Gavi med 100 mill. kroner fra 1 590 mill. kroner til 1 490 mill. kroner. Tilsvarende vil dette medlem foreslå å redusere tapsavsetningen til Norfund med 125 mill. kroner.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe. FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre deler av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere.

Dette medlem viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en omdisponering på bistandsbudsjettet på om lag 4,2 mrd. kroner, hvorav om lag 3,8 mrd. kroner under rammeområde 4. Dette medlem mener at det kan forsvares å redusere enkelte poster knyttet til bistandsbudsjettet som følge av den store økningen i antall asylankomster til Norge, men ikke i nærheten av det omfang – og ikke minst den innretning – regjeringen legger opp til. Dette medlem viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslår at det opprinnelige bistandsbudsjettet slik det var foreslått fra regjeringen ved framleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2016, reduseres med om lag 500 mill. kroner for å finansiere deler av merkostnadene knyttet til økte asylankomster.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge 6 176 612 000 kroner på rammeområde 4 utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Dette medlem peker på at verden i dag står overfor betydelige utfordringer. I 2016 vil vi måtte forholde oss til klimakrisen, fire humanitære kriser definert som «nivå-3» av FN, og samtidig utfordringer for frihet og demokrati gjennom autoritære og voldelige strømninger i en rekke land. Dette medlem viser til at Norge er bundet til en rekke internasjonale forpliktelser. Flyktningsituasjonen vi står oppe i, bør ikke diktere revisjon av internasjonale avtaler som flyktningkonvensjonen og bærekraftsmålene. Dette medlem mener at det er nettopp i en krevende situasjon at vi må vise mer solidaritet, ikke mindre, og etterstrebe og møte de ambisiøse målsettingene satt av FN og oppfylle våre forpliktelser etter folkeretten.

Dette medlem men at det i regjeringens Prop. 1 S (2015–2016) og i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) gjøres dyptgripende endringer uten at disse har vært gjenstand for systematisk etterprøving eller åpen politisk debatt. Dette medlem viser til at regjeringens budsjettforslag innebærer store endringer uten en egen melding til Stortinget, som i praksis medfører mer makt til regjeringen.

Dette medlem viser til uttalelse fra den 11. november 2015 fra generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, hvor han advarer mot å kutte i internasjonal bistand for å finansiere flyktningutgifter i vertsland, og sier at økte flyktningutgifter ikke bør gå på bekostning av langsiktig bistand. Dette kan forsterke utfordringer verden står ovenfor og føre til en ond sirkel hvor verdens mest sårbare grupper verden over er de som taper.

Dette medlem viser til at internasjonale regler åpner for at vi kan bruke en andel av utviklingsbistanden til flyktningtiltak i Norge. Det er likevel noe annet å finansiere en plutselig økning i flyktningutgifter gjennom kutt i bistandsbudsjettet. Dette medlem mener det er både usolidarisk og uklokt.

Dette medlem registrerer at forhandlingsresultatet med støttepartiene resulterte i reversering av noen av de opprinnelige reduksjonene, men at den totale bistanden unntatt ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge (kap. 167) likevel er på et betydelig lavere nivå enn fjoråret. Dette medlem mener dette er en uheldig utvikling og vil etterlyse en debatt rundt praksisen som regelverket åpner for.

Dette medlem er enig i at det behøves en debatt om innretningen på norsk bistand og hva som fungerer. Den enkle debatten handler gjerne om effektivitet, målt i hvor mange vaksiner vi bidrar til å gi, eller hvor mange ungdomsskolejenter som får gått på skole. Dette medlem mener det er like viktig å måle og bygge kunnskap om hvordan vi best kan bidra til strukturer og institusjoner som kan bidra til fattigdomsreduksjon, omfordeling og stabilitet og derigjennom bygge opp lands muligheter til selv å innfri grunnleggende rettigheter som helse, utdanning og like rettigheter til egen befolkning.

Dette medlem er bekymret for en nedprioritering av bistand på lengre sikt. Langsiktighet og en helhetlig tilnærming er avgjørende for å forebygge nye kriser og for å skape stabile og rettferdige samfunn i utviklingsland.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, som øker den humanitære bistanden til Syria og nærområdene til totalt 3 mrd. kroner, 1,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Dette medlem vil vise til høringsinnspill fra elleve norske bistands- og solidaritetsorganisasjoner som påpeker at en økning til totalt 3 mrd. kroner i humanitær støtte til å avhjelpe situasjonen for flyktninger i Syria og nærområdene er et moderat anslag, gitt at antallet flyktninger øker og FNs hjelpeorganisasjoner så vel som sivilsamfunnet er svært underfinansierte.

Dette medlem mener dette er et spørsmål om prioriteringer og politisk vilje.

Dette medlem vil hevde at den internasjonale solidariteten også må være grønn. Mennesker i fattige land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned, må veksten i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i vesten. Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet med å gjøre denne veksten grønn.

Dette medlem viser til at regjeringen, også etter forhandlinger med støttepartiene, foreslår betydelige kutt i bistand til fornybar energi og klimatiltak i fattige land så vel som skogpengene, kun måneder før klimatoppmøtet i Paris. Det er dårlig klimapolitikk, og det er også et feil politisk signal inn mot et avgjørende forhandlingsmøte. Dette medlem mener dette er kortsiktig tenkning, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår til sammen 2,1 mrd. kroner til klimabistand utover regjeringens forslag, gjennom det grønne fondet, skogpenger, og klimatiltak og fornybar energi i fattige land.

Dette medlem viser til at norske organisasjoner bidrar med å styrke og bygge opp sterke sivilsamfunnsorganisasjoner i utviklingsland, noe som igjen er en forutsetning for velfungerende demokratier. Årets fredspristildeling til den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog viser potensialet av et samlet og sterkt sivilt samfunn for fredelig utvikling i et land i en svært utfordrende tid. Dette medlem mener at sivilsamfunnsbistanden spiller en sentral rolle i tillegg til bilateral og multilateral bistand. Sivilt samfunn når ut til de mest sårbare gruppene, og har gjennom mange års langsiktig arbeid utviklet nettverk og troverdighet som er avgjørende for å nå svake og utsatte grupper på en effektiv måte, for eksempel humanitær bistand. Dette medlem mener at rollen sivilsamfunnsorganisasjoner har i å bygge opp beredskap og tillit i et samfunn kan være avgjørende når kriser inntreffer, slik vi også har erfart i Norge. Dette medlem mener at sivilt samfunn også er et viktig korrektiv til statlige og næringslivsinteresser i autoritære og semi-autoritære stater. Dette medlem frykter at hvis satsingen på sivilt samfunn i utviklingspolitikken svekkes, vil det dermed kunne redusere mulighetene for å lykkes på andre satsingsområder.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor rammeområde 4 er økt med 6,2 mrd. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 4 (utenriks)

Regjeringen Solberg la 7. oktober 2015 frem Prop. 1 S (2015–2016). I del 2 til Prop. 1 S (2015–2016) fra Utenriksdepartementet gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programområde 2 utenriksforvaltningen og programområde 3 internasjonal bistand.

Komiteens merknader til de enkelte kapitler innen rammeområde 4 er gitt nedenfor.

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår en økning på ca. 9,5 pst. på post 100 sammenliknet med saldert budsjett for 2015. Beløpet skal blant annet dekke diverse EØS- og internasjonale tiltak, større utstyrsanskaffelser, tilskudd til fremme av nordisk og transatlantisk samarbeid, forskning og opplysningsvirksomhet mv.

Komiteen har merket seg at arbeidet med å forenkle arbeidsprosesser og finne en hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom Utenriksdepartementet og utestasjonene, fortsetter. Videre søker man å samordne den norske utenrikstjenesten med tjenester fra andre nordiske land for å spare kostnader og styrke det nordiske samarbeidet.

Utenriksdepartementet har en viktig oppgave i å bidra til en serviceinnstilt, effektiv og samordnet utlendingsforvaltning. Komiteen registrerer at utenriksstasjonene regner med å håndtere nærmere 250 000 søknader innen utgangen av 2015.

Komiteen har videre merket seg at arbeidet med å sørge for trygge arbeids- og boforhold for egne ansatte og deres familier fortsatt har høy prioritet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til flertallsinnstillingen fra finanskomiteen hvor det er foreslått bevilget 2 mill. kroner til Oslo Freedom Forum over post 71. Flertallet viser til at bevilgning over post 71 etter dette er på 25 205 000 kroner.

Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Komiteen viser til at det i regjeringens budsjett for 2016 foreslås bevilget 49 494 000 kroner. Komiteen registrerer at bevilgningen dekker utgifter knyttet til statsbesøk, besøk på stats- og regjeringsnivå og driften av regjeringens representasjonsanlegg.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2016 å bevilge 9 567 000 kroner. Komiteen merker seg at bevilgningen dekker utgifter forbundet med kongefamiliens offisielle reiser til utlandet.

Komiteen mener kongeparet markedsfører Norge på en god måte og at det fremmer norske interesser ved besøksvirksomhet til utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten skal dekke utgifter til et bredt spekter av oppgaver, som næringsfremme, kultur, norgesfremme og informasjonsoppgaver. Målsettingen er å bidra til at norske bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer lykkes internasjonalt, styrke norsk kulturlivs muligheter og kontaktflater internasjonalt, og styrke bilaterale kontaktflater med viktige samarbeidsland gjennom økt kunnskap om og forståelse for norske synspunkter og politikk.

Komiteen viser til at regjeringen ønsker å gjennomføre et taktskifte i arbeidet med å fremme norske næringsinteresser internasjonalt og at utenrikstjenesten skal styrkes som et instrument for dette. Utenriksstasjonene skal være aktive, målrettede og relevante samarbeidspartnere for næringslivet.

Regjeringen vil følge opp initiativene for et styrket samfunnsansvar for næringslivet gjennom Global Compact, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og vektlegge statens rolle som veileder og tilrettelegger. Komiteen vil understreke betydningen av dette.

Komiteen viser til at det er etablert et prosjekt «Global kunnskap» mellom Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet som skal sikre målrettet og strategisk fremme av norske FoU-miljøer internasjonalt.

Komiteen merker seg at regjeringen ser kultursatsingen som en integrert del av arbeidet for norske interesser og at målet er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av den globale utvikling innenfor de ulike kulturfeltene. Komiteen vil vektlegge betydningen av kulturtiltakene i nordområdesatsingen, som et bidrag til å bevare et godt samarbeidsklima og ivareta gode og åpne relasjoner mellom folkene i Barentsregionen.

Komiteen støtter omdisponeringen i budsjettet, slik at en større del av bevilgningen kan benyttes til tiltak, og mindre til administrasjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til målet om å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og vil understreke viktigheten av at tilskuddene til kulturformål opprettholdes på et høyt nivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke post 70 med 15 mill. kroner til dette formålet utover regjeringens forslag.

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Komiteen vil understreke Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteen støtter regjeringens krav til internasjonale organisasjoner som forvalter norske tilskudd om gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner basert på nulltoleranse for økonomiske misligheter. Dette må avklares i avtaler.

Komiteen støtter aktiv deltakelse i internasjonale organisasjoner. FN og NATO er i en særstilling i den sammenheng. Komiteen støtter også regjeringens støtte til de videre reformprosessene i FN for å styrke FNs rolle og evne til å oppfylle målene om fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeide for demokrati og fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling.

Komiteen vil understreke FNs viktige rolle i arbeidet med å oppfylle de nye bærekraftsmålene. Den sterke økningen i antall stater som rammes av sammenbrudd, porøse grenser og manglende evne til å opprettholde lov og orden, understreker også behovet for et sterkt og velfungerende FN.

Komiteen viser til at støtte til FNs fredsbevarende operasjoner er ett at mange elementer i regjeringens bidrag til et sterkt og relevant FN, og registrerer at den norske politiinnsatsen er konsentrert om innsats i Haiti, Liberia og i Sør-Sudan, mens de største militære kontingentene befinner seg i Sør-Sudan og i Mali. Komiteen har merket seg at målet om felles nordiske militære bidrag ligger fast.

Komiteen vil understreke WHOs rolle som en ledende, normativ organisasjon for global helse, og støtter regjeringens arbeid for reform og effektivisering av organisasjonen. WHO får en viktig rolle i arbeidet med å nå de nye bærekraftsmålene innen helse. Det vises for øvrig til merknader under kap. 170 post 83.

Komiteen viser til at Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) overordnede mål er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over.

Komiteen viser for øvrig til komiteens merknader under kap. 170 post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet.

Komiteen viser til at samarbeidet i NATO utgjør fundamentet for norsk sikkerhetspolitikk, og støtter regjeringens arbeid med politiske og militære reformer for å sikre at alliansen fortsatt skal være sterk og troverdig. Norge er ett av de få landene i alliansen som har økt sine forsvarsutgifter de siste årene, og som oppfyller målsettingen om å benytte 20 pst. av forsvarsbudsjettet til investeringer.

Komiteen viser til at Norge er en aktiv alliansepartner i NATO og deler målsettingen om å trygge norsk sikkerhet og å bidra til internasjonal stabilitet gjennom alliansens felles operasjoner.

Komiteen støtter arbeidet med å bedre planprosessene og samarbeide sterkere om anskaffelser innad i alliansen, såkalt «NATO Smart Defence».

Komiteen vil også peke på viktigheten av å sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikling av det strategiske samarbeidet mellom NATO og EU, samt videreutvikling av samarbeidet med partnerlandene, og med FN, OSSE og AU.

Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjon i Europa vil komiteen peke på behovet for at Norge opprettholder den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer, innad i alliansen, med NATOs partnerland, i internasjonale organisasjoner og med Russland.

Komiteen vil understreke betydningen av å arbeide for et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russland.

Komiteen støtter regjeringens ambisjon om å være en aktiv bidragsyter for de globale og folkerettslig bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC, CWC og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi, og vil understreke betydningen av at disse spørsmålene kommer høyere opp på den internasjonale dagsordenen.

Komiteen merker seg at Norge også framover vil være en pådriver for balansert og verifiserbar nedrustning og legge vekt på at også kjernevåpenstatene bidrar til dette viktige arbeidet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at Norge fortsatt bidrar til at man beveger seg mot målet om en verden uten kjernevåpen med NPT som fundament, også for å hindre spredning av spaltbart materiale.

Komiteen vil også understreke viktigheten av målet om å berede grunnen for et fornyet og modernisert regime for konvensjonell nedrustning i Europa.

Komiteen viser til at Europarådet spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet for å sikre rettstatsutvikling og demokrati i medlemslandene. Respekt for menneskerettigheter og innsats mot korrupsjon, kamp mot intoleranse og hatefulle ytringer, er andre viktige satsingsområder. Komiteen vil understreke viktigheten av koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og EU.

Komiteen merker seg at Norge gjennom EFTA-samarbeidet arbeider for å utvide nettverket av frihandelsavtaler, og ser dette som viktig for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på nye og voksende markeder.

Komiteen merker seg også at regjeringens intensiverte arbeid for å redusere etterslepet av rettsakter i EØS-avtalen, har gitt resultater. Dette er viktig for å sikre et mest mulig harmonisert regelverk i det indre marked.

Det nordiske samarbeidet er styrket de siste årene, ikke minst på utenriks- og forsvarsområdet. Komiteen støtter engasjementet i Nordisk ministerråd for å effektivisere og aktualisere samarbeidet, bl.a. gjennom et moderniseringsprogram. Komiteen vil peke på at kjernen i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill, basert på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsordenen settes av politikere og at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å fremme livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden. Komiteen vil også understreke betydningen av det parlamentariske samarbeidet i Nordisk råd.

Komiteen ser positivt på at Norge var blant de 50 landene som signerte avtalen om opprettelse av Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) 29. juni 2015, og vil gå inn som medlem i banken, forutsatt Stortingets samtykke.

Komiteen viser til norsk deltakelse i en rekke viktige internasjonale organisasjoner som OECD, WTO og Østersjørådet og støtter regjeringens forslag til bevilgninger til de enkelte organisasjoner.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Komiteen viser til avtalene med EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning for 2009–2014. Programperioden vil i 2016 gå inn i sin avslutningsfase og avsluttes i 2017. Utbetalingene i 2016 ventes derfor å bli betydelig redusert i forhold til 2015, og er grunnen til reduksjonen i budsjettforslaget.

Komiteen viser til at formålet med EØS-finansieringsordningene er å bidra til en reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene i EØS-området. Finansieringsordningene har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på lokalt nivå og har bidratt på områder hvor det har vært lite tilgjengelige midler fra EU, som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv.

Komiteen vil videre peke på at EØS-bidragene har bidratt til etableringen av partnerskap mellom aktører i Norge og i mottakerlandene. Ordningen bidrar derved til å styrke forbindelsen mellom Norge og mottakerlandene og er således også et virkemiddel for å ivareta bevisstheten om at Norge gjennom EØS-avtalen er medlem av det indre marked.

Komiteen har tidligere fremhevet betydningen av støtten til særskilte tiltak for sårbare grupper og minoriteter som for eksempel romfolk, og merker seg at EØS-midlene i Bulgaria har gitt 1 100 barn fra sårbare familier, blant annet romfolk, tilgang til førskole.

Komiteen støtter regjeringens beslutning om å suspendere støtten til de fleste prosjekter i Ungarn, på grunn av brudd på avtalen.

Komiteen viser for øvrig til bred omtale av resultatene fra EØS-programmet for 2009–2014 i budsjettproposisjonen.

Komiteen viser til at regjeringen har fremforhandlet nye finansieringsordninger for perioden 1. mai 2014 til 30. april 2021, og at avtalen vil bli forelagt Stortinget til ratifisering etter at avtalen er undertegnet. Avtalen innebærer at Norge, Island og Liechtenstein bidrar med 1 548,1 mill. euro og Norge med 1 253,7 mill. euro i den norske mekanismen i løpet av perioden, med forbehold om Stortingets samtykke.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at regjeringa har varsla auka bruk av EØS-midlar til å støtte migrasjons- og integrasjonstiltak i fleire av mottakslanda av EØS-midlar. Desse medlemene ser på styrking av mottakskapasiteten til fleire av EU-landa i sør som meir fornuftig bruk av midlane enn mange andre prosjekt som har motteke EØS-midlar. Desse medlemene oppmodar regjeringa om å følgje opp dette, og løyve ein større del av EØS-midlane til dette føremålet.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar seg at regjeringa, gjennom sitt forslag til statsbudsjett, tok til orde for omfattande kutt i norske bistandsløyvingar. Bistandskutta regjeringa føreslo omhandla også kutt i allereie inngåtte avtalar. Denne medlemen peiker på det paradoksale i at medan regjeringa på den eine sida tek til orde for omfattande kutt i norsk bistand har ein, på den andre sida inngått ei avtale om auka løyvingar av EØS-midlar.

Denne medlemen merkar seg at EØS-midlane dei siste åra er nytta til mange ulike, til dels kuriøse føremål. Døme på bruk av midlane strekker seg frå oppussing av landemerket på torget i Krakow, maritimt museum i Gdańsk, flaggermusprosjekt i Romania og kunstklubb i Hellas.

Denne medlemen understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser til europameldinga, NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler med EU, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår.

Denne medlemen peikar på at det i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast «[…] på grunnlag av likhet og gjensidighet og en samlet balanse av fordeler, rettigheter og forpliktelse for avtalepartene». Noregs aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av ein slik balanse. Det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtalar der ein part blir pressa til å betale pengar til ein annan part, for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre. At ein part må betale for ein gjensidig marknadstilgong bryt med EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter.

Denne medlemen peiker på at Noregs betalingar til EØS-midlar ikkje står i høve til utviklinga i løyvingane til norsk bistand. For perioden 2009 til 2014 fekk Polen over 50 gangar så mye i EØS-midlar som til dømes Sierra Leone tok imot i norske bistandsmidlar mellom 2009 og 2013. I Sierra Leone lever store deler av innbyggjarane i absolutt fattigdom. Det same er ikkje tilfellet i Polen. Polen fekk meir EØS-midlar for perioden 2009 til 2014 enn det 80 mottakarland til saman fekk i norsk bistand frå 2009 til og med 2013.

Denne medlemen vil understreka at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar. Noreg har framleis ikkje noko forplikting etter EØS-avtala til å bidra økonomisk til EU-medlemsland.

Denne medlemen vil peike på at Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 skriv at det er usikkert i kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane har medverka til sosial og økonomisk utjamning. Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å redusere Noregs betalingar til EØS-midlar og til EFTA-organ med 500 mill. kroner i høve til regjering sitt budsjett.

Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Komiteen vil understreke at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Arktis, Polhavet og tilstøtende kystområder har gått fra å være et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et energi- og næringspolitisk kraftsentrum. Nordområdene er av svært stor betydning for Norge, både sikkerhetspolitisk og økonomisk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, støtter regjeringens offensive nordområdepolitikk som vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse, bærekraftig forvaltning av naturressursene, styrking av miljøvernberedskapen, søk- og redning, utbyggingen av infrastruktur og ivaretakelse av norske interesser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen og samarbeidspartiene har nedjustert sin satsing på nordområdene. Disse medlemmer etterlyser en sterkere prioritering av nordområdepolitikken fra regjeringens side, og foreslår i sitt alternative budsjett å styrke bevilgningen til nordområdesatsingen med 50 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen.

Post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland

Komiteen støtter regjeringens prioritering av at tilskuddsmidler skal støtte opp om Norges rolle som polarnasjon og følge norske prioriteringer innenfor samarbeid med arktiske stater, våre nordiske naboer, nærstående europeiske land og aktører med interesse i Arktis. Komiteen vil understreke betydningen av Norges arbeid i Arktisk råd og støtter det norske bidraget til Arktisk råds sekretariat og opptrapping av nordområdetiltak på utenriksstasjonene. Komiteen understreker at økt verdiskaping må foregå innenfor bærekraftige rammer og at det skal legges vekt på situasjonen for urfolk og utsatte grupper i nord. Komiteen støtter regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken med prosjekter innen internasjonalt samarbeid, økt samhandling over grensen i nord, kunnskapsbasert næringssatsing, infrastruktur, forskning, utdanning og kompetanse om nordområdene, kunnskap om klimaendringer, miljø og naturressurser i nordområdene og styrking innen miljøvern, sikkerhet og beredskap. Komiteen stiller seg positiv til at nordområdetiltakene også skal støtte oppunder norsk engasjement og rolle i Antarktis og utnytte styrken i at Norge har kompetanse innen begge polområdene.

Komiteen vil understreke at utviklingen i Russland har gått i en foruroligende retning de senere årene der demokratiutvikling, menneskerettigheter og sivilt samfunn er under økende press. Russlands folkerettsstridige annektering av Krim og destabilisering av Øst-Ukraina har utløst en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, som også har følger for Norges forhold til Russland.

Komiteen mener det er viktig å videreføre samarbeidet med Russland når det gjelder folk-til-folk-samarbeidet, miljøforvaltning, ressursforvaltning, menneskerettigheter og styrking av det sivile samfunn, helse og forskning og utdanning. Komiteen merker seg også at støtten til næringssamarbeid med Russland er økt.

Komiteen merker seg at konsentrasjonen av atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland fremdeles representerer en mulig risiko for radioaktiv fare for Norge. Komiteen støtter at Norge må bidra til å redusere risiko for ulykker og forurensning fra russiske kjernefysiske installasjoner og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie. Komiteen har merket seg de positive resultatene etter samarbeidet med Russland om håndteringen av den radioaktive forurensningen fra atominstallasjoner og avfallslagrene, og komiteen vil understreke viktigheten av at Norge deltar videre i dette arbeidet, samt at miljøovervåkningen av dumpede radioaktive kilder i Barents- og Karahavet videreføres. Komiteen merker seg at det fortsatt er behov for å sikre og transportere ut det brukte kjernebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta på Kolahalvøya og at tiltak for å styrke sikkerheten ved Kola- og Leningrad kjernekraftverk fortsatt er nødvendig. Komiteen støtter at Norge må styrke forvaltnings- og tilsynsmyndigheten for videreføring av dette arbeidet. Men komiteen vil understreke at det er Russland som har hovedansvaret for dette arbeidet og at det forventes at de fortsetter å ta stadig større del av ansvaret for den videre oppryddingen. Komiteen vil påpeke at norsk atominnsats i Ukraina også er viktig for et stabilt og tryggere Europa. Komiteen merker seg at atomsikkerhetsarbeidet med Ukraina har økt i omfang og at det fra norsk side er etablert konkrete prosjekter.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Komiteen er kjent med at sikkerhetssituasjon er vanskelig i store deler av Nord-Kaukasus. Den sosioøkonomiske utviklingen er svak, med høy arbeidsledighet og utbredt korrupsjon.

Komiteen støtter arbeidet med å styrke det sivile samfunnet med mål om større respekt for menneskerettighetene, støtte til uavhengig journalistikk, bedre levevilkårene for utsatte grupper og styrking av kvinners juridiske rettigheter samt tiltak for å bekjempe vold mot kvinner.

Komiteen ser meget positivt på bevilgningen til reformarbeidet i Europarådet og styrkingen av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Komiteen er kjent med utfordringene mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros og støtter arbeidet med forsoningsprosjekter i regi av Institutt for fredsforskningssenter på Kypros.

Komiteen støtter tiltaket med å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid for fred, med særlig vekt på en verden fri for atomvåpen. Komiteen støtter arbeidet for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning og overholdelse av internasjonale forpliktelser som følge av prøvestansavtalen og støtte til det nordisk-britiske verifikasjonsinitiativet og Norned-samarbeidet.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak

Komiteen vil understreke at et miljøsamarbeid i nordområdene er viktig for Norge og ser behovet for en helhetlig, langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. Klima og miljø må forvaltes på en bærekraftig måte og områdets miljøverdier må ivaretas gjennom økt samarbeid.

Komiteen ser positivt på og støtter at Norge skal bidra til økt nasjonal og internasjonal forskningskompetanse på klima og miljø i disse områdene for bedre ressursutnyttelse og miljøforvaltning. Komiteen understreker viktigheten av å gjennomføre tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområdet, og støtter satsingen på forskning og styrking av formidling og tilgang til kunnskap og informasjon for mer effektiv klimatilpasning. Komiteen støtter et videre arbeid for å videreutvikle et globalt kvotemarked og understreker viktigheten av at Norge bidrar til utfasing av subsidier til fossile brensler som er skadelige for miljø og klima og som undergraver en bærekraftig utvikling.

Kap. 119 Globale sikkerhetstiltak

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å bevilge 14 088 000 kroner på dette kapittelet, og merker seg at dette er en økning på 381 000 kroner i forhold til saldert budsjett for 2015.

Komiteen ser at arbeidet mot globale sikkerhetsutfordringer krever ressurser og vilje til langsiktig og helhetlig tenkning og tilnærming. Komiteen anerkjenner at sikkerhet, utvikling, godt styresett og menneskerettigheter må ses i sammenheng i utformingen av politikk så vel som tiltak.

Komiteen er enig i at globale sikkerhetsutfordringer er et vidt begrep som blant annet henspiller på cybertrusler og angrep i det digitale rom, terrorisme, internasjonal organisert kriminalitet, sjørøvervirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Komiteen viser til at bevilgningen dekker driftsutgifter til administrasjon av bistandsprosjekter og utviklingstiltak i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Det betyr bevilgninger som defineres av OECDs DAC-komité som godkjent Official Development Assistance (ODA). Komiteen vil understreke betydningen av tilstrekkelig bemanning ved utestasjonene til å følge opp norske utviklingsprosjekter. Komiteen vil blant annet vise til at Riksrevisjonen i flere rapporter har pekt på manglende kontroll av prosjekter ute i felten.

Komiteen har merket seg at utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Komiteen har videre merket seg at departementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 post 89 og at eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3140 post 89, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

Komiteen gir sitt samtykke til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen av 23. november 2015 innebærer at bevilgningen til Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen økes med 9,5 mill. kroner og støtter dette. Flertallet viser til at tilstrekkelig administrativ kapasitet er viktig for å sikre kvalitet og effektivitet i bistanden.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Komiteen viser til at Norad forvalter utviklingsprosjekter på vegne av Utenriksdepartementet. Norad yter i tillegg faglig rådgivning til hele utenrikstjenesten på 03-området. I 2016 skal bevilgningen også dekke utgifter til flytting.

Komiteen vil videre vise til at Norad skal yte faglig rådgivning av høy kvalitet på bestilling fra departementet og utenriksstasjonene. Dette dreier seg også om sektorfaglige aspekter ved ulike bistandsformer, og komiteen vil understreke viktigheten av kompetanse på utviklingspolitiske satsingsområder og til tverrgående temaer. Komiteen vil vise til at evalueringsrapporten «Evaluation of Norway's support to women's rights and gender equality in development cooperation», offentliggjort av Norad i 2015, avdekker et betydelig behov for opplæring i utenrikstjenesten om tematikken likestilling. Rapporten peker også på behovet for styrket likestillingskompetanse i Norad.

Komiteen vil vise til at kvinner og likestilling er en av hovedpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Det er derfor viktig at Norad gis tilstrekkelige ressurser på dette feltet for å kunne gjennomføre slik opplæring og veiledning i 2016.

Komiteen viser til at evalueringsrapporten også dokumenterer at til tross for at likestilling skal være et tverrgående tema i norsk bistand, har bare 25 pst. av bistanden likestilling som hovedmål eller delmål. Til sammenligning er tallet for Sverige 60 pst. Komiteen er opptatt av at Norad får styrket sin kapasitet på likestilling for å kunne drive faglig rådgivning og bistå i integrering av likestilling i hele bredden av norsk utviklingsarbeid.

Komiteen har merket seg at bekjempelse av økonomiske misligheter skal ha en sentral plass i Norads virksomhet. Komiteen vil gi sin støtte til dette.

Komiteen har videre merket seg at Norad skal bistå Klima- og miljødepartementet i forvaltning og spørsmål i tilknytning til klima- og skogsatsingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen som ble inngått 23. november 2015 og foreslår å øke bevilgningen til kap. 141 post 1 Driftsutgifter med 2,3 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kap. 144 Fredskorpset

Komiteen vil vise til at Fredskorpset bidrar til å skape utvikling ved å bringe folk sammen for å lære, dele og forstå. Fredskorpset tilrettelegger for utveksling av unge mellom 18 og 35 år til land i Afrika, Asia eller Latin-Amerika.

Komiteen vil vise til at Fredskorpset ikke selv sender ut folk, men bidrar til at representanter for organisasjoner og bedrifter som er partnere med Fredskorpset kan reise på utveksling. Ett av målene for Fredskorpset er å bidra til utvikling og styrking av det sivile samfunn i utviklingsland.

Komiteen mener at Fredskorpset representerer en unik modell der gjensidig utveksling brukes til å fremme utvikling og samfunnsendringer. Fredskorpset skal både bidra til utvikling i land i sør og bedre kunnskapen i Norge om utviklingsland. Komiteen har merket seg at Fredskorpsets overordnede satsingsområder de neste årene er helse, næringsliv, utdanning og sivilsamfunn.

Kap. 150 Bistand til Afrika

Komiteen viser til at Afrika sør for Sahara omfatter mange av verdens aller fattigste land. Komiteen finner det positivt at mange av disse, riktignok fra et svært lavt utgangspunkt, har maktet å oppnå en betydelig økonomisk vekst etter at FNs tusenårsmål ble vedtatt i år 2000. Både landenes egne anstrengelser og utenlandsk bistand har bidratt til at mange land i regionen har oppnådd en reduksjon av ekstrem fattigdom, gitt større del av barnekullene tilgang til utdanning og bygd ut landenes helsesystemer, særlig med vekt på mor-barn-helse og sykdomsforebyggende vaksinering. Det er etter komiteens syn viktig at norsk utviklingspolitikk bidrar til å sikre at denne positive utviklingen kan fortsette.

Komiteen har merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen for 2016 opplyser at «satsingen på utdanning over regionbevilgningen økes med 140 mill. kroner. I tillegg økes helsesatsingen med i overkant av 20 mill. kroner». Komiteen støtter dette. Komiteen understreker betydningen av at opptrappingen av norsk innsats for utdanning og helse følges opp i samsvar med Stortingets forutsetninger, blant annet slik de er uttrykt i Innst. 125 S (2014–2015), jf. Meld. St. 25 (2014–2015) Utdanning for utvikling.

Komiteen vil peke på at mye av den økonomiske veksten i Afrika er knyttet til uttak og forvaltning av naturressurser. Fallet i oljeprisene og den generelle nedgangen i råvarepriser skaper derfor usikkerhet om den videre utviklingen. Komiteen mener det er viktig at det i regionen skapes en bærekraftig og inkluderende vekst som bidrar til jobbskaping og kommer hele befolkningen til gode. FNs nye bærekraftsmål, som forplikter både utviklingsland og industriland til en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, gir etter komiteens syn en viktig, felles plattform i dette arbeidet.

Komiteen viser til at landbruket er en hovednæring i Afrika sør for Sahara. 60 pst. av afrikanske arbeidere, hvorav mange er kvinner, er sysselsatt i landbruket. I Afrika sør for Sahara er en enda høyere andel sysselsatt i landbruket. Økt produktivitet i landbruket er derfor viktig både for økonomisk vekst og for å bekjempe fattigdom. Klimatilpasset landbruk er avgjørende for mange afrikanske land og må også stå sentralt i norsk bistand til næringsutvikling i regionen. Komiteen vil derfor på ny understreke at innsatsen for et mer klimarobust og produktivt landbruk og økt matsikkerhet må styrkes i norsk bistand.

Komiteen har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslår å videreføre regionbevilgningen for Afrika med nominelt samme beløp som i 2015, vel 2,1 mrd. kroner. Komiteen har videre merket seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår at bevilgningen reduseres med 127,3 mill. kroner.

Komiteen vil understreke betydningen av å opprettholde norsk langsiktig utviklingsbistand til Afrika sør for Sahara. Det er verdens fattigste region, og de fleste av Norges utvalgte fokusland er i denne regionen. Komiteen mener en prioritering av denne regionen er viktig både i kampen for å overvinne den ekstreme fattigdommen og for å skape en livssituasjon hvor fattigdom, konflikt og nød ikke tvinger folk på flukt.

Komiteen viser til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og at det bevilges 2094,6 mill. kroner over kap. 150.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre blir foreslått å øke regionbevilgningen til Afrika med 110 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å øke regionbevilgningen til Afrika med 23 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til viktigheten av handel og et velfungerende næringsliv for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, og dermed bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftige samfunn.

Komiteen mener at det trengs bred utviklingssatsing i Afrika, hvor langsiktig bistand, handel, demokratistøtte og humanitær innsats virker sammen.

Komiteen understreker behovet for å fremme bedre fordelingspolitikk, jobbskaping og utdanning som igjen sikrer en mer inkluderende vekst i Afrika slik at økonomisk vekst i Afrika ikke medfører større ulikheter. Hvis ikke, kan man risikere mer sosial uro, mer migrasjon og mer ekstremisme. Det bør gjøres en spesiell innsats for å inkludere kvinner og ungdom i bærekraftig økonomisk vekst.

Komiteen er derfor enig med regjeringen i at Norge i bistanden til Afrika sør for Sahara skal styrke innsatsen for rettferdig fordeling.

Komiteen understreker behovet for at langsiktig bistand opprettholdes i Sahel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil for øvrig vise til at budsjettproposisjonen fortsatt mangler tall, selv indikative tall, om hvordan regionbevilgningen tenkes fordelt på land i 2016. Flertallet mener indikative tall for hvert fokusland i det minste ville gi Stortinget en viss informasjon om hovedinnretning, samtidig som forvaltningen beholder et rom for mer praktisk tilpasning uten at saken må forelegges Stortinget. Flertallet har merket seg som positivt at det i budsjettproposisjonen opplyses hvor stor økning det vil være til utdanning og helse under regionbevilgningen for Afrika. Flertallet minner for øvrig om at det var en enstemmig komité som i Innst. 7 S (2014–2015) uttalte at:

«Budsjettstrukturen har dermed fått mer preg av samleposter. Slike endringer kan vanskeliggjøre Stortingets mulighet for å påvirke og føre kontroll med hvordan midlene benyttes. Komiteen mener det nå er grunn til å se nærmere på hvordan budsjettstrukturen og budsjettproposisjonen kan gi Stortinget bedre informasjon og større mulighet for påvirkning og kontroll. Komiteen ber regjeringen forberede budsjettekniske endringer som forbedrer Stortingets mulighet til innsyn, innflytelse og kontroll med bruken av budsjettmidlene i budsjettet for 2016.»

Flertallet kan ikke se at denne enstemmige anmodning til regjeringen er fulgt tilstrekkelig opp verken for kap. 150, Bistand til Afrika, eller de andre regionbevilgningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016) ble foretatt en del endringer i budsjettstrukturen, i hovedsak for å samordne viktige tematiske innsatsområder og sikre bedre oversikt over og mer effektiv utnyttelse av midlene. Disse medlemmer viser til at ettersom Utenriksdepartementets del av bistandsbudsjettet ble samlet under utenriksministeren, ble enkelte poster som tidligere var delt mellom utenriksministeren og utviklingsministeren, slått sammen i budsjettet for 2015. Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for 2016 er lagt vekt på å bygge opp omtalen i proposisjonen på en slik måte at det gis bedre oversikt over bruken av bevilgningene. Videre viser disse medlemmer til at i budsjettet for 2016 er budsjettstrukturen fra 2015 i hovedsak videreført.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke denne posten med 67,3 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Denne medlemen meiner Noreg må auka løyvingane til landbruksbistand, og at ein større del av bistanden til Afrika må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Kap. 151 Bistand til Asia

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen merker seg at Asia som region har opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene, og at veksten har holdt seg robust til tross for den økonomiske krisen i verden. Komiteen har merket seg den positive utviklingen og at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland til å få status som mellominntektsland.

Komiteen merker seg at på tross av den økonomiske veksten har regionen fortsatt noen av verdens fattigste land, og at selv i de landene som har høy økonomisk vekst, øker forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen.

Komiteen noterer at Afghanistan, Myanmar og Nepal er valgt som de tre andre fokuslandene for norsk bistand i regionen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) der bevilgningene til kap. 151 Bistand til Asia er redusert, og at det ikke framgår av proposisjonen hvilke innsatsområder som vil bli nedprioritert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fordelingen av bevilgningen for 2016 vil først bli besluttet når budsjettet for 2016 er vedtatt. Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på blant annet utdanning, helse, menneskerettigheter og næringsutvikling i regionen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de foreslåtte kutt i regionbevilgningen til Asia og vil understreke viktigheten av å opprettholde et sterkt engasjement i Afghanistan, Nepal, Vietnam og Myanmar. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke post 70 Regionbevilgning til Asia, med 95 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteen viser til at Nepal er et av seks prioriterte land i utviklingspolitikken. Nepal er fremdeles i en svært krevende situasjonen etter jordskjelvene i 2015. Landet har nylig fått vedtatt en grunnlov etter mange års arbeid, men er også fremdeles preget av høyt politisk konfliktnivå og i en sårbar fase.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener nivået på nødhjelp og langsiktig bistand til Nepal bør opprettholdes i denne svært sårbare situasjonen preget av politisk uro og gjenoppbygging etter en naturkatastrofe.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Norge bør forplikte seg i minst tre år framover til et nivå på bistanden tilsvarende det som ble bevilget i 2015.

Komiteen understreker at norsk bistand til Afghanistan fortsatt må støtte blant annet utdanning, helse, menneskerettigheter, næringsutvikling og afghanske kvinners kamp for likestilling.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at berre 1,3 pst. av Noreg sin bistand over kap. 151, Bistand til Asia, var landbruksbistand. Denne medlemen meiner Noreg må bruke meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat.

Denne medlemen meiner det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noreg sin bistand til Asia vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.

Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Komiteen er enig i at hovedformålet med Norges engasjement i Midtøsten er å bidra til stabilisering samt å forebygge og redusere fremveksten av voldelig ekstremisme og konflikt.

Komiteen erkjenner at en slik målsetting er svært utfordrende, da vi ser at området fortsatt opplever de mest krevende humanitære katastrofer og flyktningestrømmer verden har sett siden andre verdenskrig.

Komiteen viser til at ekstremisme truer alle land i regionen, så vel som i Europa. Spesielt utfordrende er det at oppslutningen om terrororganisasjonen ISIL øker.

Komiteen er enig med regjeringen i at dette området er blitt den viktigste porten for desperate flyktninger som strømmer over Middelhavet til Europa. Organisert kriminalitet er en viktig finansieringskilde for terror-, milits- og opprørsgrupper og truer regional og internasjonal sikkerhet. Det er spesielt utviklingen i Syria, Irak, Jemen og Libya, foruten Palestina og særlig Gaza-stripen, som representerer de største utfordringene.

Gjennom flere tiår har Norges engasjementet i Midtøsten hatt som hovedformål å bidra til en tostatsløsning der Israel og en palestinsk stat lever side om side innenfor gjensidig anerkjente grenser og med en tilfredsstillende sikkerhet for begge land. Komiteen vil understreke at dette fortsatt er viktig. Som leder av giverlandsgruppen AHLC (Ad-Hoc Liaison Committee) har Norge en særlig forpliktelse, både til et aktivt engasjement for en politisk løsning på konflikten og til et fortsatt høyt nivå på giverinnsatsen. Dette er svært viktig i en tid hvor Israel-Palestina-konflikten kommer i skyggen av andre alvorlige kriser og konflikter i regionen. Komiteen deler regjeringens synspunkter på dette området.

Komiteen deler videre synspunktene om at det i Midtøsten og Nord-Afrika er nødvendig å bruke langsiktig utviklingsbistand for å bidra til stabilisering av regionen gjennom inkluderende politiske prosesser, helse- og utdanningstiltak og økonomisk utvikling.

Komiteen registrerer at Norge i en årrekke har bidratt til palestinsk statsbygging gjennom en slik helhetlig tilnærming. Komiteen er tilfreds med at Norge også bidrar i land som Tunisia, Marokko og Egypt – gjennom multilaterale kanaler – til jobbskaping og inkluderende økonomisk utvikling. Komiteen er tilfreds med at støtte til kvinners rettigheter og likestilling fortsatt skal ha høy prioritet, både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet og støtte til særskilte tiltak.

Komiteen deler bekymringen om at den vedvarende krisen i Syria og effekten dette har på nabolandene er svært krevende for det humanitære apparatet. Komiteen registrerer med tilfredshet at Norge bidrar med utviklingsmidler til disse landenes humanitære innsats overfor de som søker tilflukt der.

Målet er at dette også skal ha en politisk stabiliserende effekt på regionen, en målsetting komiteen deler. Konflikten i Syria og den politiske situasjonen i Irak hvor store folkegrupper over tid har vært nektet innflytelse, har muliggjort fremveksten av ISIL. Det har forverret forholdene for sivilbefolkningen ytterligere, noe som bekymrer komiteen.

Komiteen registrerer at Norges engasjement i dette området er i tråd med grunnleggende utenrikspolitiske verdier og strategiske interesser. Komiteen registrerer at det geografiske nedslagsfeltet for budsjettposten omfatter hele regionen fra Iran til Vest-Sahara. Det er nødvendig å operere med høy grad av fleksibilitet for bruken av bistandsmidler.

Komiteen vil understreke at bistand til Midtøsten og Nord-Afrika må ses i sammenheng med innsatser over andre budsjettkapitler.

Komiteen meiner Noreg må bruke meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at 0 pst. av Noreg sin bistand over kap. 152 Bistand til Midtausten og Nord-Afrika, kom i form av landbruksbistand.

Denne medlemen meiner det bør vere eit mål at minst 10 pst. av Noreg sin bistand til Midtausten og Nord-Afrika vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.

Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettavtalen av 23. november 2015 som innebærer en økning av regionbevilgningen til Latin-Amerika.

Flertallet foreslår å øke bevilgningen over kap. 153 post 78 med 50 mill. kroner til 80 mill. kroner i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår å øke bevilgningen på post 78 Regionbevilgning til Latin-Amerika, med 70 mill. kroner til 100 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke denne posten med 74 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til at mange av de latinamerikanske landene har gjennomgått store politiske endringsprosesser etter overgang fra tidligere tiders mer autokratiske styreformer, og demokratiet står i dag langt sterkere enn for noen tiår siden. Til tross for enkelte tilbakeslag er regionen preget av relativ politisk stabilitet og konstitusjonell maktoverføring. De seneste årenes valg i Latin-Amerika har vært gjennomført med stadig større profesjonalitet og troverdighet.

Komiteen viser til at menneskerettighetene imidlertid er under stort press. Blant utfordringene er direkte eller indirekte begrensninger i presse- og ytringsfrihet, blant annet på Cuba, men også i Venezuela og Ecuador. Fattigdom, økonomisk ulikhet og begrenset sosial mobilitet, representerer både et demokratisk underskudd og et hinder for videre vekst.

Komiteen registrerer at selv om nesten alle landene i Latin-Amerika har ratifisert ILO-konvensjonen 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, er fremdeles urfolks rettigheter utsatt i mange av landene. Komiteen mener at tiltak som støtter menneskerettigheter, inklusive urfolks rettigheter, skal prioriteres under denne posten.

Komiteen vil understreke at korrupsjon, voldskriminalitet, omfattende straffefrihet og svake rettssystemer fortsetter å utfordre rettsstaten og styrbarheten i latinamerikanske land. Vold mot kvinner i nære relasjoner og problemer knyttet til kriminalisering av abort, er også utbredt i regionen.

Komiteen mener at arbeid for å bekjempe miljøødeleggelser, ekstrem fattigdom og brudd på menneskerettigheter og urfolksrettigheter, herunder også tiltak for å motvirke det høye voldsnivået i enkelte land i Latin-Amerika, aktivt må følges opp.

Komiteen noterer at i likhet med de foregående årene, trappes den tradisjonelle bilaterale bistanden til mellominntektslandene i Latin-Amerika ytterligere ned i 2016. Partnerskapet med regionen blir likevel gitt prioritet, blant annet om utdanning og gjennom det omfattende skog/klima-samarbeidet som er omtalt under andre budsjettkapitler.

Komiteen merker seg at Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule, hvor 25 pst. av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Synkende bistand til landet kan føre til en reversering av den beskjedne fremgangen i fattigdomsreduksjon. I samråd med Haitis myndigheter er det besluttet at den norske innsatsen skal konsentreres i Departement du Sud, et fylke i sør med ca. 700 000 innbyggere. I bistandssamarbeidet med fokuslandet Haiti satses det i økende grad på støtte til utdanningssektoren. Støtten vil oppskaleres i 2016 i hovedsak finansiert over kap. 169 post 73 Utdanning.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at Noreg må auka løyvingane til landbruksbistand, og at ei større del av bistanden til Latin-Amerika vert nytta til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område må gjevast auka prioritet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen reduserer bevilgninger over posten Bistand til Latin-Amerika med totalt 114 mill. kroner for 2016. Dette medlem viser videre til det norskstøttede mayaprogrammet i Guatemala som har vist gode resultater. Støtten til FNs mayaprogram har bidratt til at mayaindianerne kan kjempe for egne økonomiske og politiske rettigheter, det gis mulighet til politisk deltakelse og avklaring av jordrettigheter, og ofre for overgrep og menneskerettighetsbrudd i mayabefolkningen gis en mulighet til å presentere sine saker for nasjonale domstoler. Dette medlem mener dette programmet bør skjermes fra kuttene i bevilgningen på kap. 153 post 78.

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til at dei nominelle løyvingane til kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling vert halde om lag likt som løyvingane frå fjorårets budsjett.

Fleirtalet merkar seg at regjeringa opphavleg føreslo å redusere posten med 1 324 mill. kroner. Fleirtalet noterer at dei føreslåtte kutta ville svara til nær to tredelar av overføringane til sivilt samfunn og demokratibygging for bistandsbudsjettet i 2015.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partienes budsjettforlik og til finansinnstillingen, der kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling er styrket i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og det er foreslått bevilget 2 119,581 mill. kroner. Budsjettforliket innebærer at bevilgningen på post 70, Sivilt samfunn, øker med 1 285 mill. kroner. Post 1 Driftsutgifter økes med 12 mill. kroner, noe som styrker administrativ kapasitet og fører til at Bistandsaktuelt kan fortsette driften.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til Innst. 7 S (2014–2015), der ein samla komité slo fast at det var og er eit mål å styrkje sivilt samfunn i utviklingsland.

Fleirtalet understrekar at denne målsettinga òg må liggje fast for norsk bistandspolitikk i åra framover.

Fleirtalet understrekar at så store kutt som opphavleg vart føreslått frå regjeringa i støtta til sivilt samfunn, burde ha vore grunngjeve både politisk og bistandsfagleg. Dette er ikkje gjort.

Fleirtalet peiker på at Noreg, gjennom løyvingane til sivilt samfunn, støttar aktørar som bidreg aktivt i debatten om norsk bistandspolitikk, som uavhengig forsking, frivillige organisasjonar og fagbladet Bistandsaktuelt. For å heile tida sikre ein best mogleg bistandspolitikk er det naudsynt at me sikrar kritisk debatt om norsk bistandspolitikk.

Komiteen viser til at kvinner og likestilling er en av de prioriterte satsingene for norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og at kvinners rettigheter er under press i mange deler av verden. Samtidig var det i 2014 målt negativ utvikling i oppfyllingen av politiske og sivile rettigheter i hele 61 land (Freedom House). Global Gender Gap report 2014, fra World Economic Forum, viser at kvinners politiske deltakelse er svak i de fleste deler av verden. Komiteen understreker at støtte til organisasjoner som effektivt bidrar til likestilling og kvinners deltakelse, er spesielt viktig.

Post 70 Sivilt samfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til at budsjettavtalen innebærer at bevilgningen til post 70 Sivilt samfunn, for 2016 økes med 1 285 mill. kroner. Flertallet viser til at denne økningen innebærer at bevilgningen i 2016 holdes på om lag samme nivå som i 2015 og støtter dette.

Flertallet har notert seg at FN-sambandets og UNICEF Norges andel av opplysningsstøtten fra og med 2016 ikke skal dekkes av denne budsjettposten, men finansieres over kap. 170 post 76. Det frigjør 31 mill. kroner til annen bruk under denne posten. Budsjettforliket innebærer videre at støtten fra denne posten til tenketanker basert i USA reduseres med 15 mill. kroner. Virkningen av disse to endringer er at i alt 46 mill. kroner frigjøres til annen bruk under budsjettposten. Flertallet merker seg at dette i praksis betyr at tilgjengelige ressurser til gjenværende formål under denne posten blir 1 331 mill. kroner høyere enn foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til at løyvingane til post 70 Sivilt samfunn, haldas likt som for statsbudsjettet 2015.

Dette fleirtalet merkar seg at regjeringa i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) føreslo å redusere løyvingane til post 70 med nær 1,3 mrd. kroner, samanlikna med løyvingane i 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjettet for 2016 hvor det foreslås at post 70 øker med 1 068 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til kap. 170 post 76, der Arbeiderpartiet går sammen med flertallet og legger inn 31 mill. kroner til FN-sambandet. Disse medlemmer reduserer derfor økningen under post 70 til 1 052 mill. kroner for inndekning.

Komiteen vil understreke at bevilgningen skal videreføre langsiktig bistand via sivilt samfunn for å bidra til demokratisering, realisering av menneskerettigheter, bærekraftig ressursforvaltning og reduksjon av fattigdom, i tråd med målene som er gjengitt i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteen mener Norge har påtatt seg forpliktelser til å løfte menneskerettighetene til funksjonshemmede internasjonalt og bidra til at deres rett til utdanning, inkludert i konflikt, gis en særlig prioritet. Komiteen viser til viktigheten av å følge opp dette arbeidet og at funksjonshemmedes rettighetsarbeid må løftes særlig i norsk utenriks- og utviklingssamarbeid.

Komiteen viser til at støtten til opplysningsarbeid opprettholdes og at 60 mill. kroner øremerkes til dette under post 70. Formålet med bevilgningen skal være å bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap om utviklingspolitiske temaer, jf. enstemmig merknad fra utenriks- og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2013–2014). Komiteen mener støtteavtaler i økende grad bør gjøres flerårige for å sikre økt forutsigbarhet og kvalitet i tiltakene. Framtidig støtte til FN-sambandet og UNICEF Norge flyttes til kap. 170 post 76 og omtales nærmere der. Komiteen har i arbeidet med oppdelingen av støtteordningen mottatt innspill fra flere berørte parter, herunder RORG-samarbeidet og fra FN-sambandet. Komiteen støtter de foreslåtte endringene, som innebærer at beløpet som øremerkes til opplysningsarbeid under posten reduseres fra 91 til 60 mill. kroner i 2016.

Komiteen er enig med regjeringen i at ordningen med demokratistøtte gjennom partier opprettholdes og foreslår at den videreføres minst på samme nivå som tidligere, dvs. med minst 8 mill. kroner innen rammen av kap. 160 post 70.

Komiteen viser til at mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt sitt utspring frå arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme er kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, som blir tildelt Nobels fredspris i 2015. Kvartetten for nasjonal dialog viste korleis sivile aktørar kan medverke til utvikling gjennom sivilt arbeid og samarbeid.

Komiteen peikar på at støtta via sivilt samfunn går til fleire hundre organisasjonar i utviklingsland. Desse organisasjonane arbeidar dagleg med mellom anna menneskerettar, likestilling, matsikkerheit, helse, utdanning og klimatilpassing. Dei er med på å byggje opp demokratiske strukturar og kjempar mot fattigdom i praksis.

Komiteen peikar på at mange av dei sivile organisasjonane som tek imot norsk bistand, arbeidar i land der menneskerettar står svakt. Innbyggjarane i desse landa er ofte sårbare for klimaendringar og andre kriser. Eit sterkt og uavhengig sivilt samfunn er avgjerande for demokratisk utvikling og arbeid mot fattigdom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil i lys av den brutale forfølgelsen av livssynsminoriteter i noen områder, ikke minst i Midtøsten, be Utenriksdepartementet videreføre og øke innsatsen for slike gruppers grunnleggende menneskerettigheter og øremerke minst 15 mill. kroner av Norads forvaltning av kap. 160 post 70 til prosjekter for trosfrihet i 2016.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar at så store kutt som regjeringa opphavleg føreslo, ville ha råka ei lang rekkje organisasjonar i utviklingsland og dermed mange millionar menneske som desse organisasjonane arbeider for å gje eit betre liv.

Desse medlemene peikar på at støtta via sivilt samfunn har vist seg minst like effektiv som anna bistand. Den har også vore underlagt meir systematiske faglege vurderingar og er under streng kontroll med tanke på effektivitet, resultat og korrupsjonssikring.

Desse medlemene understreker at det så langt har vore politisk semje om verdien av å støtte sivile organisasjonar som arbeidar for menneskerettar og demokrati, og at det ville vore svært uheldig om dette vart endra gjennom årets budsjett.

Desse medlemene viser til ei studie gjennomført for Norad i 2012 som viser at bistand til funksjonshemma er halvert frå år 2000 til 2010. Desse medlemene ser det som viktig at regjeringa sikrar ein vekst i løyvingane til styrking av funksjonshemma sine rettar.

Desse medlemene viser til at regjeringa føreslår å redusere bistanden gjennom sivilt samfunn over kap. 160 post 70 med 66 pst. samanlikna med 2015. Desse medlemene vil hevde at sivilsamfunnsbistanden leverar effektive resultat, og bidreg til solidaritetsband mellom folk i ulike land. Desse medlemene er svært kritiske til dette kuttet, som i praksis inneber ei fullstendig omlegging av norsk bistand med eit pennestrøk. Desse medlemene vil understreke at norsk utviklingspolitikk er god i stor grad på grunn av samarbeidet med eit aktivt sivilsamfunn, og at sivile samfunnsorganisasjonar utgjer eit unikt supplement til utviklingsinnsats gjennom myndigheitsapparat og det multilaterale systemet. Desse medlemene ser på det som alvorleg at det ikkje er framlagd noko fagleg grunngjeving for eit slikt kutt, og regjeringa har ikkje kunna vise til at Norad som fagdirektorat er blitt lytta til i denne prosessen.

Desse medlemene viser vidare til at regjeringa føreslår å avvikle informasjonsstøtta. I dag er det om lag 50 norske organisasjonar som mottar støtte for å informere om globale spørsmål og skape debatt. Desse medlemene viser til evaluering av informasjonsstøtta kor det er sprikande resultat på ulike prosjekt, og forstår behov for ei endring i strukturen til informasjonsstøtta. Desse medlemene er likevel sterkt kritiske til nedlegging av ordninga utan at det føreligg ei fagleg grunngjeving eller at det har vore ein større prosess på dette, og meiner kuttet bør reverserast i vente av ei omlegging av støtta. Desse medlemene vil peike på at kampanjar og prosjekt som har hatt stor rekkevidde og bidrege til monaleg debatt og kunnskapsspreiing i befolkninga om viktige utviklingspolitiske spørsmål, har hatt støtte frå denne ordninga, og vil med budsjettforslaget stå utan finansieringsmoglegheit til viktige kampanjar. Desse medlemene meiner at utanriks- og utviklingspolitikken treng kompetanse og kritiske røyster, og at desse kutta vil svekke ein fagleg og kritisk debatt om Noreg si rolle i verda og resultata av norsk bistand. Desse medlemene vil spesielt framheve at FN-sambandet som er dekka av informasjonsstøtta, som møter 80 000 skuleelevar kvart år og årleg har 2 millionar vitjingar på sine nettsider, hovudsakleg frå skuleverket, vil måtte avvikle verksemda ved årsskiftet med dette budsjettforslaget.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Venstre meiner Noreg bør bruke bistand aktivt for å medverke til at det blir produsert nok mat i verda og samstundes redusere klimautsleppa gjennom auka satsing på småskalaproduksjon i landbruket. Desse medlemene syner til at mellom anna Verdsbanken i sin rapport for 2008 viser at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er å støtte småbønder i utviklingsland.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at om lag ein av tre personar i Afrika sør for Sahara i dag er definert som underernært. I dette området er matproduksjonen redusert dei siste åra, og det er lite rom for å ekspandere jordbruksarealet i mange land. Samstundes er usikkerheita om framtidas prisar på den internasjonale matmarknaden stor. Dersom det blir vanskelegare både å få tak i og betale for mat, vil nasjonal sjølvforsyning bli viktigare for kvart enkelt land. Dette gjer at det er viktig å styrkje jordbruket og kvart enkelt land si evne til å produsere mat om tilgangen på det internasjonale matmarknaden blir redusert.

Denne medlemen viser til tal frå FNs organisasjon for landbruk og ernæring som indikerer at Afrika dei seinaste åra har importert om lag ein fjerdepart av sitt matbehov. I dei siste tiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Med aukande folkesetnad og lite industri blir den eksisterande matproduksjonen delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utarma. Det hastar med å starte ei utvikling der produktiviteten i jordbruket aukar, basert på ei berekraftig forvalting av jorda, som kjem heile befolkninga til gode samt komande generasjonar.

Denne medlemen føreslår på denne bakgrunn at 150 mill. kroner av post 70 vert øyremerka til landbruksbistand og til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar og nettverk som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslår å reversere alle regjeringa sine føreslåtte kutt i løyvingane til sivilt samfunn. Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til kap. 160 med 1,3 mrd. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Med dette vert støtta til sivilt samfunn og informasjonsstøtta oppretthaldt på same nivå som i dag.

Kap. 161 Næringsutvikling

Post 70 Næringsutvikling

Komiteen viser til at det etter endringer fremlagt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslås bevilget 139 mill. kroner. Komiteen tar til etterretning at enkelte inngåtte avtaler vil måtte avsluttes, eventuelt må utbetalinger forskyves til neste budsjettperiode. Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst, jobbskaping og kompetansebygging i utviklingsland. Norges støtte skal bidra til gode rammevilkår for ivaretakelse av menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø- og antikorrupsjon.

Komiteen stiller seg bak målsettingen om å fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Handel kan bidra til verdiskapning, økt sysselsetting og næringsutvikling.

Komiteen merker seg at Norfund er det viktigste enkeltstående instrumentet for å kunne legge til rette for økt strategisk samarbeid med næringslivet. Norfund investerer i nye bedrifter og i utvidelse og modernisering av eksisterende. Ved utgangen av 2014 var 227 000 mennesker sysselsatt i virksomheter Norfund hadde investert i. Norfund ble evaluert i 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at det var stor uenighet rundt resultatet av evalueringen. Blant forbedringspunktene som Norads evalueringsavdeling trakk frem var at Utenriksdepartementet bør ha en tydeligere styring med Norfund, for eksempel gjennom å tydeliggjøre tolkningen av Norfunds mandat, og vurdere å selge seg ut av investeringer som ligger utenfor kjernemandatet. Videre ble det tilrådet at en avklarer hvordan utviklingseffekten av Norfunds investeringer skal rapporteres, og at det vurderes alternative virkemidler for å bidra med målrettet støtte til de minst utviklede landene.

Komiteen viser til at på tross av forbedringer de senere årene, er dårlige rammevilkår for næringsliv og næringsutvikling fortsatt et problem i mange utviklingsland. Komiteen støtter derfor arbeidet for å styrke organisasjoner i arbeidslivet som kan fremme bedre investeringsklima og arbeidsmarkedet i utviklingsland.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) hvor det ble foretatt omprioriteringer i budsjettet for å håndtere en betydelig økt asyltilstrømming til Norge. Regjeringen foreslo i Tilleggsproposisjonen å redusere bevilgningen over kap. 161 post 70 med 130 mill. kroner til 139 mill. kroner. Disse medlemmer har forståelse for at omprioriteringer er nødvendig i en ekstraordinær tid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om bevilgninger til grunnfondskapital i Norfund på post 95 og tilhørende tapsavsetninger på post 75. Flertallet viser til at formålet med ordningene er at investeringene skal bidra til næringsutvikling og jobbskaping. For å få dokumentert utviklingseffekten, ber flertallet om at det i løpet av 2016 redegjøres på egnet måte om hvilken økning i antall arbeidsplasser eierskapet har medført i de bedrifter Norfund har ervervet eierskap til, ikke bare hvor mange som er sysselsatt i bedriftene.

Komiteen viser til at regjeringens satsing på jobbskaping og næringsutvikling er et område hvor det spesielt bør satses på kvinner siden disse er mer ekskludert fra arbeidslivet og formelle finansielle tjenester. Komiteen understreker at det er behov for å konkretisere og finansiere tiltak som styrker kvinners økonomiske rettigheter. Satsing på kvinners finansielle deltakelse, spare- og lånegrupper, voksenopplæring, entreprenørskap og kvinners eiendoms- og arverettigheter er viktige satsinger.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke denne posten med 65 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Denne medlemen understrekar at ein større del av midlane på post 70 vert løyvd til landbruk og matproduksjon, og at det vert prioritert støtte til fattige småbønder og deira organisasjonar.

Kap. 162 Overgangsbistand

Komiteen viser til at kap. 162 Overgangsbistand i Prop. 1 S (2015–2016) ble foreslått nedlagt og at nye midler ikke ble foreslått for 2016.

Komiteen er kjent med at flertallet – Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre – i budsjettavtalen ble enige om å videreføre budsjettkapitlet for Overgangsbistand og at bevilgningen for 2016 settes til 200 mill. kroner.

Komiteen viser til at verden ved terskelen til 2016 står overfor en rekke humanitære krisesituasjoner av stort omfang. I flere andre sårbare land er det risiko for utvikling av kriser eller tilbakefall i en skjør situasjon hvor en forsøker å legge konflikter bak seg for å sikre stabilisering og gjenoppbygging. Komiteen ser overgangsbistand som et fleksibelt virkemiddel som hurtig kan anvendes etter voldelige konflikter eller naturkatastrofer. Komiteen mener kapitlet for overgangsbistand i hovedsak bør brukes i situasjoner der den akutte krise- og nødssituasjonen er over, men hvor befolkningen ennå ikke kan hjelpe seg selv, eller i påvente av at mer langsiktig bistand etableres. Komiteen mener det er viktig å styrke lokalbefolkningens evne til å håndtere krisesituasjoner, siden de vil være de første til å måtte respondere på kriser både i konfliktsituasjoner og naturkatastrofer. Styrking av lokalbefolkningens evne til å håndtere krisesituasjoner vil også ofte ha forebyggende effekter.

Komiteen vil understreke betydningen av å ha midler til disposisjon som kan benyttes på kort varsel og som kan settes inn der behovet er størst. Støtte til tidlig gjenoppbygging etter krig eller naturkatastrofer samt hjelp til å fremme kvinners rettigheter og til å bistå ofre for seksualisert vold har vært og bør fortsatt være sentrale formål for støtte under bevilgningen til overgangsbistand. Komiteen støtter at kapitlet for overgangsbistand opprettholdes og foreslår at det for 2016 bevilges 200 mill. kroner til dette budsjettformålet.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Komiteen viser til at humanitær hjelp og arbeid for menneskerettigheter er høyt prioritert i norsk utenriks- og bistandspolitikk og at det overordnede målet er å bidra til at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse uavhengig av faktorer som etnisk bakgrunn, kjønn, religion eller politisk tilhørighet.

Komiteen viser videre til at verden i dag opplever en rekke store, komplekse og vedvarende humanitære kriser, at Europa er rammet av den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig gjennom at millioner av mennesker er drevet på flukt og at et økende antall av disse nå søker tilflukt i Norge.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) der regjeringen i denne situasjonen foreslo å øke bevilgningene til nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter med 27,5 pst. tilsvarende 1 005 mill. kroner, slik at det i regjeringens opprinnelige budsjett for 2016 var foreslått bevilget 4 722 342 000 kroner på dette kapittelet.

Komiteen viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) der regjeringen foreslo en ytterligere styrking av bistandsbudsjettet med 1,2 mrd. kroner og en omdisponering av budsjettmidler på 4,2 mrd. kroner for å dekke mottak av mennesker på flukt. Som følge av Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble bevilgningen til kap. 163 foreslått redusert til 4 597 432 000 kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre der bevilgningen på kap. 163 er foreslått til 4 687 342 000 kroner.

Komiteen viser til at størsteparten av økningen på kap. 163 øremerkes Syria og nabolandene inkludert Irak. Komiteen understreker alvoret i situasjonen der krigen i Syria har ført mer enn 4 millioner mennesker på flukt i tillegg til at over 7,5 millioner mennesker er internt fordrevne.

Videre vil komiteen vise til at de store krisene fortsatt skal prioriteres høyt samtidig som nødvendig bistand til befolkning i langvarige kroniske kriser og i sårbare stater sikres.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peikar på at verda i dag står ovanfor ei av dei største humanitære krisane sidan 2. verdskrig. Det er no eit historisk behov for akutt hjelp til fleire menneske som har svært knapp tilgang til mat, vatn, medisinar eller helsehjelp. I denne ekstraordinære situasjonen meiner desse medlemene at Noreg i år må bidra med eit ekstraordinært stort budsjett til naudhjelp og humanitær bistand, spesielt i Syria, Irak og dei tilhøyrande nabolanda.

Desse medlemene viser til at mangelen på ressursar er så stor at mellom anna Verdas matvareprogram har vore tvinga til å skjære ned distribusjonen av mat. Dei har kutta ut utdelinga av matkupongar til mange av dei syriske flyktningane som oppheld seg i nærområda til Syria. I Jordan har over halvparten av dei som har motteke stønad til mat opplevd å miste den.

Desse medlemene viser til at mellom anna Redd Barna har vist til at dei humanitære behova er enorme, samstundes som hjelpearbeidet er grovt underfinansiert. Desse medlemene viser at Norsk Folkehjelp har slått fast at med tanke på situasjonen som no finn stad i Syria sine nærområde, burde regjeringa sine løyvingar til naudhjelp og humanitær bistand ha vore vesentleg høgare.

Desse medlemene viser til at Noreg må no sikre eit kraftfullt løft i støtta til naudhjelp og humanitær bistand. Dermed sikrar me støtte til svært mange flyktningar som kan hjelpast i flyktningeleirar og i Syria sine nærområde.

Desse medlemene viser til initiativet som er lansert, og som regjeringa seinare har følgd opp, om å arrangere en gjevarlandskonferanse for det humanitære arbeidet overfor flyktningar frå Syria. Desse medlemene understrekar at for at ein slik gjevarlandskonferanse skal bli ein suksess, må Noreg her gå føre og legge eit substansielt bidrag på bordet. Det er uakseptabelt at me har ein situasjon der FN ikkje har midlar til å sikre alle flyktningane mat.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peikar på at ei rekkje hjelpeorganisasjonar har understreka at Noreg i år burde gå føre som eit døme til etterfølging, og løyve 3 mrd. kroner til naudhjelp og humanitær bistand til Syria sine nærområde. Denne medlemen viser til at Senterpartiet har følgd opp dette i sitt alternative statsbudsjett. Det er uheldig at regjeringa ikkje følgjer opp det same initiativet. I regjeringa sitt opphavlege budsjettforslag mangla det 1,75 mrd. kroner for å nå dette målet, og med budsjettavtala mellom samarbeidspartia manglar det framleis 1,7 mrd. kroner.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettforliket, som innebærer at post 70 Nødhjelp og humanitær bistand foreslås styrket med 50 mill. kroner utover forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), til i alt 4 389 042 000 kroner.

Komiteen har merket seg at regjeringens viktigste partnere og kanaler for nødhjelp og humanitær bistand er FNs humanitære organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen og frivillige organisasjoner.

Komiteen viser videre til at under halvparten av FNs appeller om nødhjelp til Syria er oppfylt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettavtalen der det foreslås å øke bevilgningene til norsk nødhjelp, til FNs høykommissær for flyktninger og til Verdens matvareprogram.

Komiteen har merket seg at Norge vil engasjere seg aktivt og støtte FNs høynivåpanel på humanitær finansiering som vil gi innspill til Verdens humanitære toppmøte i mai 2016.

Komiteen viser til at regjeringens prioritering av utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand, jobbskaping, fredsbygging i sårbare land samt innsatsen i Midtøsten og Afrika foreslås skjermet, og støtter dette.

Komiteen viser videre til at den humanitære innsatsen skal inkludere beskyttelse av sårbare grupper, integrere kjønnsperspektiv og større respekt for menneskerettigheter til mennesker på flukt. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av å sikre barn i krise og konflikt tilgang til utdanning. Komiteen har merket seg at arbeidet mot seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold skal trappes opp og at kvinners deltakelse i alle faser av nødhjelpsarbeidet skal vektlegges sterkere.

Komiteen understreker at det må øremerkes midler til å sikre bedre integrering av kjønn og likestilling i humanitær innsats. Spesielt bør det satses på å inkludere lokale kvinneorganisasjoner i humanitære programmer, og å bekjempe kjønnsbasert vold.

Komiteen viser til den humanitære innsatsen i Syria og nærområdene. For at hjelpen skal nå de mest sårbare er innsatsen til internasjonale og lokale frivillige organisasjoner viktig. Frivillige organisasjoners grensekryssende bistand fra nabolandene, i tråd med FNs sikkerhetsrådsresolusjoner 2139 og 2165, er uvurderlig og effektiv for å møte de humanitære behovene inne i Syria og å nå svært sårbare grupper i en stadig forverret krigssituasjon. De aller fleste av områdene som FN definerer som vanskelig tilgjengelige, befinner seg i områder kontrollert av opposisjonsstyrker. Komiteen mener at andelen av den humanitære hjelpen til grensekryssende bistand bør opprettholdes og vurderes økt.

Post 72 Menneskerettigheter

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) der bevilgningen til post 72 var foreslått redusert med 125 mill. kroner til 258 300 000 kroner, noe som ville innebære redusert støtte til initiativ og aktører på menneskerettighets- og demokratifeltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen ble oppnådd enighet om å styrke bevilgningen til post 72 Menneskerettigheter.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til post 72 Menneskerettigheter med 40 mill. kroner, slik at bevilgningen for 2016 blir på 298,3 mill. kroner.

Komiteen viser til det økte presset på menneskerettigheter internasjonalt og vil understreke betydningen av at grunnleggende og universelle rettigheter forsvares og at menneskerettighetsforkjempere støttes aktivt. Komiteen understreker videre viktigheten av at arbeidet for ytringsfrihet, pressefrihet og forsamlingsfrihet vil bli gitt høyeste prioritet. Komiteen viser til at et vern av disse frihetene er avgjørende for realisering av andre rettigheter som retten til mat og til utdanning.

Komiteen har også merket seg at en stor del av bevilgningen til arbeidet for å styrke menneskerettighetene på prioriterte områder kanaliseres gjennom norske og internasjonale organisasjoner i tillegg til tiltak i regi av enkelte lokale organisasjoner.

I arbeidet for menneskerettigheter under post 72 vil komiteen vektlegge beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere, inkludert deres arbeid for urfolks rettigheter og for å hindre rettighetsbrudd knyttet til land- og ressurskonflikter. Komiteen anser det naturlig at urfolk inkluderes som målgruppe under denne posten.

Komiteen viser avslutningsvis til at Norge i høst, etter lange og tøffe forhandlinger i FN, til slutt lyktes med å sikre bred oppslutning om Norges resolusjon om å beskytte menneskerettighetsforkjempere. Komiteen mener menneskerettighetsforkjemperes rett og mulighet til å arbeide trygt uten fare for represalier, er viktig for å bygge og sikre bærekraftige, åpne og demokratiske samfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at de overordnede mål for bevilgningen er å fremme nasjonal etterlevelse av de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene og å bidra til mer effektive internasjonale systemer for fremme og beskyttelse av menneskerettigheter og demokrati. Flertallet er enig i at Norge som oppfølging av Innst. 226 S (2014–2015), jf. Meld. St. 10 (2014–2015), i 2016 blant annet skal vektlegge de satsingsområder som nevnes i Prop. 1 S (2015–2016):

• Individets frihet og medbestemmelse, med særlig fokus på ytringsfrihet, pressefrihet, forenings- og forsamlingsfrihet, menneskerettighetsforkjempere og demokratibygging.

• Rettsstat og rettssikkerhet, inkludert arbeidet mot tortur og dødsstraff.

• Likeverd og like muligheter, med særlig fokus på barn, personer med nedsatt funksjonsevne, seksuelle og religiøse minoriteters rettigheter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at til tross for at Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle verdens stater, brytes barns rettigheter i stort omfang over hele verden, hver eneste dag. Gjennom samarbeid og politisk dialog må myndigheter gjøres oppmerksom på deres ansvar for å innfri barns menneskerettigheter i eget land. For å sikre en helhetlig oppfølging av arbeidet med barns rettigheter i utenrikspolitikken etterlyses derfor en handlingsplan for barns rettigheter. Dette vil også være en naturlig oppfølging av Innst. 226 S (2014–2015), som har barn som en prioritert sårbar gruppe.

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslo å bevilge 1 821 100 mill. kroner over kap. 164 Fred, forsoning og demokrati. Som følge av tilleggsproposisjonen reduseres bevilgningen til 1 341 100 mill. kroner. Etter budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er bevilgningen på kapittelet foreslått til 1 086 100 mill. kroner. Flertallet har i lys av de store kostnader som følger av flyktningtiltak i Norge funnet det nødvendig å konsentrere mer av Norges bistand om de fattigste regioner i verden, humanitære kriseområder og Norges fokusland. Det medfører innsparinger til tiltak på Balkan og en del globale engasjementer.

Komiteen er enig i at norsk utenrikspolitikk skal bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Kriser og konflikter langt unna berører også oss, og Norge må bidra både for å redde liv og for å hindre, dempe og løse konflikter. Komiteen viser til at FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fredeligere verden.

Komiteen er enig med regjeringen i at det fortsatt skal være et satsingsområde å følge opp sikkerhetsrådsresolusjon 1325 og regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet vedrørende fredsprosesser og fredsforhandlinger, fordi aktiv deltakelse fra kvinner er nødvendig for å løse konflikter og skape varig fred.

Komiteen støtter satsingen på stabiliseringstiltak, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak i land i endring (Somalia, Myanmar, Syria/Irak og Afghanistan).

Komiteen støtter regjeringens styrkede innsats mot globale sikkerhetsutfordringer og arbeidet for å forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt, vold og sårbarhet. Komiteen støtter beskrivelsen om at landene på Vest-Balkan har vært hardt rammet av den økonomiske krisen. Disse landene ønsker medlemskap i EU og tettere samarbeid med NATO, for å skape stabilitet og legge grunnlaget for økonomisk fremgang. Komiteen mener at varig stabilitet og demokratisk utvikling er et mål i regionen. Komiteen merker seg reduksjonen til dette formål som følge av tilleggsproposisjonen.

Komiteen støtter regjeringens vurdering av behovet for innsats for Ukraina, ikke minst fordi det er et mål å hindre ytterligere destabilisering, og bidra for å avhjelpe i den humanitære situasjonen i området og landene. Komiteen merker seg at støtten til Georgia og Moldova også vil bli prioritert. Komiteen merker seg at støtten til øvrige land i regionen blir redusert som følge av tilleggsproposisjonen.

Komiteen mener – som regjeringen – at arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen må være en hovedprioritering og at det er et mål å arbeide for at utviklingslands egenkompetanse på nedrustningsspørsmål kan styrkes, slik at disse kan delta aktivt i internasjonale nedrustningsregimer og nedrustningsinitiativer.

Komiteen merker seg at arbeidet med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen ligger fast, og komiteen merker seg at regjeringen baserer sin politikk på det samme grunnlag som redegjort for i regjeringen Stoltenbergs Prop. 1 S (2013–2014).

Komiteen viser også til viktigheten av å følge opp Oslo-konferansens perspektiv om humanitære konsekvenser av kjernevåpen og arbeidet i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Komiteen viser til at diskusjonen i NPT i New York våren 2015 i stor grad var knyttet til de uakseptable konsekvensene ved bruk av kjernevåpen

Komiteen understreker at innsatsen i fredsarbeid må integreres i oppfølgingen av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av å styrke det sivile samfunnsengasjementet i internasjonalt nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid og forutsetter at støtten til organisasjonene som arbeider med disse spørsmålene videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til flertallsmerknaden i Innst. 296 S (2014–2015), jf. Dokument 8:72S (2014–2015):

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at Norge må innta en pådriverrolle i det videre arbeidet med å skape en prosess bygget på balansert nedrustning, ikke ensidige tiltak og med det langsiktige mål å lage et juridisk rammeverk som innebærer et forbud mot atomvåpen.»

Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger opp flertallsmerknader fra Stortinget i sitt arbeid internasjonalt.

Post 70 Fred, forsoning og demokrati

Komiteen merker seg at som følge av tilleggsproposisjonen reduseres post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak med 250 mill. kroner til 405,9 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og foreslår i samsvar med denne å redusere tilskudd over post 70 til amerikanske tenketanker mv. med 15 mill. kroner, slik at det til post 70 bevilges 390,9 mill. kroner for 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Norge i mange sammenhenger har vært engasjert som tilrettelegger og støttespiller for FN i freds- og forsoningsprosesser. Disse medlemmer vil understreke betydningen av dette arbeidet og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke post 70 med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til kap. 170 post 76, der Arbeiderpartiet går sammen med flertallet og legger inn 31 mill. kroner til FN-sambandet. Disse medlemmer reduserer derfor økningen under post 70 til 85 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan

Komiteen viser til at post 71 reduseres i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) med 100 mill. kroner, til 225 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det etter budsjettavtalen mellom disse partier på posten foreslås bevilget 175 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de betydelige utfordringer Balkan-landene står overfor ikke minst når det gjelder sikring av minoriteter og utsatte gruppers rettigheter og foreslår i sitt alternative budsjett å avsette 225 mill. under denne posten.

Post 72 Global sikkerhet, utvikling og nedrustning

Komiteen viser til at det i regjeringens opprinnelige budsjett Prop. 1 S (2015–2016) var foreslått 244,7 mill. kroner på denne posten.

Dette beløp har komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslått redusert med 90 mill. kroner. Posten beholdes således uendret fra saldert budsjett 2015 med 154,7 mill. kroner. Flertallet viser til at to nye bistandsprogrammer som regjeringen vil konkretisere og komme tilbake til Stortinget med mer detaljerte planer om før beslutning om iverksettelse fattes, ikke krever egne bevilgninger i 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter en styrket innsats mot organisert kriminalitet, ulovlig handel og forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme. Disse medlemmer foreslår å opprettholde regjeringens opprinnelige forslag på 244,7 mill. kroner til dette formålet.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land

Komiteen viser til at posten foreslås bevilget med 465,5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket og foreslår i Innst. 2 S (2015–2016) at det på denne posten bevilges 365,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at bevilgningen omfatter land som Ukraina, Georgia, Armenia og Moldova og gjelder styrking av demokrati, rettssikkerhet mv. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås å sette av 465,5 mill. under denne posten.

Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2016 å bevilge 786,717 mill. kroner, som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) reduseres med 115,140 mill. kroner til 671,577 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, mener kapitlet for forskning, kompetanseheving og evaluering er et viktig instrument for å få mer kunnskap og sikre kvalitet og effektivitet i bistanden. Flertallet vil derfor øke bevilgningen til kapitlet med i alt 140 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at post 1 Driftsutgifter, økes med 30 mill. kroner til vel 120,5 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2015–2016).

Flertallet foreslår at bevilgningen til post 70 Forskning, økes med 70 mill. kroner til 148 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, har i budsjettforliket for 2016 foreslått at bevilgningen til post 71 Faglig samarbeid, økes med 40 mill. kroner til 305,9 mill. kroner. Flertallet vil i forbindelse med Norges faglige bistand for øvrig framheve betydningen av den internasjonale innsatsen mot ulovlig fiske i afrikanske farvann. Flertallet vil derfor presisere at støtten til programmet fisk for utvikling må prioriteres ved disponeringen av bevilgningen.

Komiteen vil understreke at kunnskap er kjernen i en bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv. Komiteen viser til at bevilgningene som belastes over dette kapitlet skal dekke kunnskaps- og kapasitetsutvikling i sør, kunnskapsutvikling om utviklingsrelaterte spørsmål i Norge og Norden, utviklingssamarbeid, samt faglig styrking og kvalitetssikring. Etter komiteens mening er dette fortsatt viktige elementer i norsk utviklingspolitikk.

Komiteen viser til den vedtatte byggingen av nytt forskningsskip, og ser dette som svært viktig med tanke på å innhente informasjon om marine ressurser, miljø og klima, samt bidra til økobasert fiskeriforvaltning på Afrikas kyst.

Komiteen understreker at det er viktig med videre satsing på kunnskap, erfaringsutveksling og forskning slik at utviklingspolitikken blir mer kunnskapsbasert, den globale kompetansen øker og internasjonaliseringen av norske forskningsmiljø styrkes.

Komiteen viser til at flere land ønsker å trekke erfaring av norsk erfaring og kunnskap om naturressurser. Komiteen viser til at videreføring av programmet Olje for utvikling (Ofu) og oppstarten av programmet fisk for utvikling er sentralt i dette faglige samarbeidet.

Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslår en bevilgning på 1 642,7 mill. kroner. Som følge av tilleggsproposisjonen reduseres posten til 872,7 mill. kroner. I forbindelse med tilleggsproposisjonen, reduseres bevilgningen til post 72 Internasjonale miljøprosesser med 250 mill. kroner, til 597,2 mill. kroner, hvor støtte til det grønne klimafondet og den globale miljøfasiliteten vil bli prioritert. Post 74 Fornybar energi reduseres med 520 mill. kroner, til 270 mill. kroner. Flertallet merker seg at forslaget innebærer omlegging av fornybar energibistand til et lavere ambisjonsnivå og betyr at inngåtte avtaler må avsluttes. Flertallet støtter at nedtrappingen særlig vil skje på områder der prosjektfremdrift og oppnådde resultater er svak. Den foreslåtte økningen til Norfund er uendret, og selskapet investerer om lag halvparten av tilført kapital i fornybar energi.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og foreslår i samsvar med avtalen å øke de samlede bevilgningene under dette budsjettkapitlet med 370 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke budsjettkapitlet med samlet 515 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag fordelt med 115 mill. kroner på post 72 og 400 mill. kroner på post 74.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, oppfatter at klima, miljø og bærekraftig utvikling er et satsingsområde for regjeringens utviklingspolitikk. Flertallet ser at klimaendringene vil kunne føre til økt fattigdom. Lavere matproduksjon flere steder og dårligere tilgang på vann, kan føre til flere flyktninger. Flertallet ser det positive i at tiltak mot klimaendringer kan skape utvikling og arbeidsplasser og bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. Flertallet merker seg at regjeringen vil fortsette arbeidet med å skaffe til veie mer miljøvennlige oppvarmings- og matlagingsalternativer gjennom stimulering til utbygging av elektrisitetsnett og produksjon. Flertallet noterer at bevilgningen under dette kapitlet i hovedsak skal brukes til å nå mål på dette feltet.

Komiteen viser til at økende avfallsmengder og dårlig fungerende avfallhåndtering er et stort problem i land i Afrika, Asia og i Sør-Amerika. Befolkningsvekst, økonomisk vekst og urbanisering er viktige strukturelle årsaker til økt generering av avfall. Det er en sterk befolkningsøkning i Afrika, Midtøsten og i land i Asia. Samtidig er mer enn 1 milliard mennesker løftet ut av ekstrem fattigdom siden 1990.

Komiteen vil videre påpeke at avfall som ikke blir forsvarlig håndtert kan gi store negative helsemessige og miljømessige konsekvenser, det kan også true annen næringsvirksomhet som eksempelvis turisme.

Komiteen viser til at i Libanon har kollaps i avfallshåndteringen ført til demonstrasjoner og uro. I et land som Tunisia – som er inne i en positiv, men en skjør demokratisk utvikling – utgjør dårlig fungerende avfallshåndtering en trussel mot turistindustrien og kan hindre økonomisk vekst.

Komiteen vil videre påpeke at eksport av farlig EE-avfall fra industriland til utviklingsland medfører store forsøplingsproblemer med stor helse- og miljørisiko i mottakerlandene.

Komiteen er videre kjent med at norsk avfalls- og gjenvinningsbransje har utviklet gode systemer, tekniske løsninger og modeller for renovasjonstjenester. Eksport av norsk miljøteknologi og norske avfallssystemer kan bidra til å løse akutte og langsiktige miljø- og helsemessige problemer, det kan også styrke næringsutvikling og skape arbeidsplasser i nye og sårbare demokratier.

Norad skal i sitt arbeid særskilt prioritere blant annet næringsutvikling og global helse. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil oppfordre Norad til også å se til prosjekter for bedre fungerende avfallshåndtering sett i en slik sammenheng.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, merker seg at Norge støtter Civil Societies Support Programme (CSSP) i Etiopia – en felles finansieringsordning etablert sammen med andre givere. CSSP formidler støtte til over 500 etiopiske sivilsamfunnsgrupper i distriktene. En gjennomgang av resultater i 2014 viser at CSSP har hatt god fremgang, som inkluderer økt effekt av utdanningsstøtte for unge pastorale kvinner i Borana-regionen, økonomisk aktivitet for kvinner i Assosa og avfallshåndtering i Hawassa. Videre merker dette flertallet seg at den globale miljøfasiliteten (GEF) støtter tiltak som skal bidra til å forbedre det globale miljøet. Etter kapitalpåfylling våren 2014 forvalter GEF drøyt 4,4 mrd. USD for perioden 2014–2018. Sammen med øvrige nordiske land har Norge bl.a. vært pådriver for en bredere tilnærming til kjemikalieområdet, inkludert avfallshåndtering hvor dette er relevant i forhold til GEFs mandat. Dette ble gjort til eget hovedområde i GEF under forhandlingene om den sjette kapitalpåfyllingen som ble avsluttet i 2014.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, foreslår å øke bevilgningen til post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, med 170 mill. kroner, slik at bevilgningen for 2016 blir på 767,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår et kutt på 350 mill. kroner i denne posten i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Det framgår av budsjettavtalen mellom regjeringen og støttepartiene at kuttet reduseres noe, men vil fremdeles være i størrelsesorden 175 mill. kroner. Det framgår ikke av budsjettforslaget hvordan det vil bli prioritert på denne posten.

Disse medlemmer mener at dette er et svært uheldig signal bare dager før det store klimatoppmøtet i Paris. Det er grunn til å være bekymret for at kuttet blant annet vil kunne ramme støtten til fattige lands tilpasning til klimaendringene og arbeidet for sikker mattilgang. Disse medlemmer mener også det er grunn til å frykte at dette vil kunne ramme det viktige arbeidet for å bekjempe miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet er et alvorlig problem for fattige land. Ulovlig fiske, ulovlig tømmerhugst og ulovlig jakt og fangst rammer miljøet, men også fattige lands ressursforvaltning og skatteinntekter. Miljøkriminalitet har ofte forgreininger til internasjonal alvorlig kriminalitet og ulovlige internasjonale pengestrømmer.

Disse medlemmer viser til at rike land har lovet minst 100 mrd. dollar årlig i klimastøtte til fattige land innen 2020. Løftet har vært svært viktig for å bygge tillit mellom rike og fattige land i internasjonalt klimasamarbeid, og Norge har fram til i høst vært en pådriver for at løftene skal innfris. Derfor er det viktig at Norge øker sin støtte til det grønne fondet og annen klimafinansiering, og disse medlemmer vil særlig prioritere støtte til klimatilpasning.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til post 72 med 125 mill. kroner samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Denne medlemen viser til at midlane vert løyvd til å støtte FN sitt grøne klimafond, forvalting av vatn- og jordressursar og klimatiltak i utviklingsland.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor post 72 økes med 900 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), og 730 mill. kroner sammenlignet med budsjettavtalen med støttepartiene. Dette begrunnes i at det er nå Norge må vise lederskap og ambisjon i internasjonale klimaforhandlinger, og sende et tydelig signal om at vi er villige til å gå med på betydelige forpliktelser hva gjelder klimafinansiering.

Post 74 Fornybar energi

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettavtalen som 23. november 2015 ble inngått mellom samarbeidspartiene, og foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner til 470 mill. kroner. Dette er nær en dobling i forhold til forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet er kjent med at det er gjennomført en evaluering som gir relativt kritiske merknader til den tidligere fornybarsatsingen og at departementet derfor arbeider med en ny strategi som sikrer bedre kvalitet og resultater i utbyggingen av fornybar energi. Flertallet imøteser dette som et viktig grunnlag for å øke innsatsen ytterligere på dette viktige feltet.

Flertallet vil understreke nødvendigheten av ren energi for å skape en økonomisk utvikling som er bærekraftig i et klimaperspektiv. Flertallet vil ved disponeringen av disse tilleggsmidlene vektlegge støtte til både småskala fornybarløsninger og vektlegging av stabil og sikker energiforsyning som grunnlag for økonomisk vekst, sysselsetting og sosiale formål som sikker strømforsyning til sykehus mv. Det er viktig å mobilisere private aktører og sørge for bred økning i tilgangen på fornybar energi.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til fornybar energi med 260 mill. kroner samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor post 74 økes med 895 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), og 695 mill. kroner sammenlignet med budsjettavtalen med støttepartiene.

Komiteen vil peke på at satsing på fornybar energi i utviklingsland kan bety at en kan sikre en stabil strømforsyning, for eksempel til et sykehus hvor operasjoner gjennomføres uten strømavbrudd, vaksiner kan oppbevares kjølig, mat kan lagres forsvarlig og kuvøser og medisinsk utstyr kan få tilgang til strøm. For skolebarn handler det både om tilgang til leselys og til ny teknologi som bruk av data. Fornybar energisatsing gjør at folk kan lade mobilen sin og dermed få tilgang til tjenester som bank og værvarsling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kuttene er svært alvorlige og at Norge nå går feil vei. Dette vil trolig gå ut over all norsk støtte, både bilateralt, gjennom sivilsamfunn og gjennom internasjonale organisasjoner.

Disse medlemmer viser til at Norge kan komme til å bryte pågående samarbeid i fattige land som Liberia, Nepal og Tanzania. For knappe to måneder side kunne Liberia erklære seg ebolafritt, og i disse dager skal arbeidet med å skaffe elektrisitet gjenopptas. Nå står støtten fra Norge i fare for å nedskaleres eller forsinkes. Det er også grunn til å tro at avtalen med Tanzania om elektrifisering av landsbygda kanskje må brytes. Videre kan Norge komme til å svikte jordskjelvrammede Nepals satsing på fornybar energi. Det samme gjelder støtten til lavtliggende øystater. Disse medlemmer mener det er kortsiktig og uklokt av regjeringen å gjøre store endringer og reduksjoner i viktige utbyggingsprosjekter som allerede er i gang.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge til nå har vært pådriver internasjonalt for at tilgang til energi er viktig for utvikling. Ved å bidra til tilgang til fornybar energi kan fattige land slippe omveien det er å investere i fossil infrastruktur i en verden som vil streve mot reduserte klimagassutslipp.

Komiteen mener at lærdommen fra tusenårsmålene var at klare tallfestede mål bidro til økt kanalisering av både offentlig og privat finansiering. Derfor var det viktig for Norge å få et eget mål for energitilgang. Norge og utenriksminister Børge Brende ledet den internasjonale kampanjen for å sikre at man i de globale bærekraftsmålene skulle ha et eget mål for energitilgang. Innsatsen lyktes, og mål nr. 7 lyder nå:

«Ensure access to affordable, reliable, sustainable and modern energy for all.»

Komiteen mener at bistanden må brukes strategisk til å legge til rette for de enorme investeringene som trengs for å sikre folk i fattige land tilgang til fornybar energi, og at dette arbeidet fortsatt bør prioriteres høyt.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Komiteen syner til at etter OECD/DAC sine retningsliner kan visse flyktningutgifter knytta til opphald i Noreg og heimreise til sine heimland klassifiserast som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkar også enkelte utgifter knytta til reintegrering i opphavsland, herunder finansiering av omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkarar.

Komiteen syner elles til at tiltaka administrativt ligg under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Komiteen merkar seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er foreslått løyvd 7 326,4 mill. kroner. Komiteen noterer seg at post 21 har auka med 5 637,2 mill. kroner i forhold til Prop. 1 S (2014–2015). Denne vesentlege auka skuldast den ekstraordinære flyktningsituasjonen Europa står overfor og den auka tilstrøyminga til Noreg.

Komiteen vil peike på at spesielt konfliktane i Syria og Irak har skapt ei ekstraordnær flyktningkrise. Samstundes aukar også tilstrøyminga av flyktningar frå fleire andre land, mellom anna Afghanistan, Eritrea og Etiopia. Noreg har eit ansvar for å medverke til å sikre vern til menneske som treng det. I tillegg medverkar Noreg til å avlaste mellom anna Irak og Syria sine naboland som i dag tek imot svært mange flyktningar.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at den ekstraordinære flyktningsituasjonen krever ekstraordinære tiltak. Det er nødvendig å omdisponere bistandsmidler for å dekke mottak av mennesker på flukt. Regelverket for rapportering av offisiell utviklingshjelp innebærer at mennesker på flukt kan få dekket sine behov for blant annet mat og husly første år i ankomstlandet over bistandsbudsjettet. Dette er i tråd med praksis i en rekke OECD-land, inklusive våre naboland Sverige, Danmark og Nederland. Disse medlemmer støtter den historiske satsingen på humanitær bistand til Syria og nabolandene, hvor Norge er blant de største giverne.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den pågåande ODA-reforma i OECD/DAC, der land diskuterer alternative definisjonar av offisiell utviklingshjelp. Dei siste ti åra har OECD/DAC-landa brukt gjennomsnittleg 3–4 pst. av bistandsbudsjetta på flyktningutgifter i eige land. Desse medlemene understrekar at Noreg må arbeide for å halde ein føreseieleg kurs for den langsiktige bistanden.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at OECD/DAC er et forum hvor giverlandene innen OECD-kretsen forsøker å sette opp normer og anbefalinger om bistand og hva som i OECDs egne statistikker kan godkjennes innrapportert som offentlige bistandsoverføringer, det vil si Official Development Assistance (ODA). Flertallet understreker at disse regler ikke er satt av FN eller et globalt forum hvor utviklingslandene er representert, men at reglene til dels er utfall av kompromisser mellom giverland.

Flertallet viser videre til at det gjennom en del år er godkjent at oppholdsutgifter for asylsøkere og flyktninger det første året i mottakerland etter nærmere regler kan bli godskrevet som ODA i OECDs statistikk. Flertallet viser videre til den pågående ODA-reformen i OECD/DAC, der landene diskuterer eventuelle endringer i hva som skal kunne rapporteres inn som offentlige bistandsoverføringer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at dersom dette regelverket blir utvannet, enten ved å utvide tidsperioden for hvor lenge en kan føre flyktningutgifter som ODA, eller ved at andre typer utgifter som for eksempel utgifter til militære formål blir inkludert, vil det kunne føre til en reduksjon av reelle overføringer til sosial og økonomisk utvikling – som har vært hovedmålsettingen for det offentlige utviklingssamarbeidet i mange tiår. Dette vil kunne få alvorlige konsekvenser for bistanden som reelt overføres til utviklingsland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter at regjeringen følger opp en sterke norsk tradisjon om å gå imot utvanning og liberalisering av hva OECD skal godta bokført som offentlig utviklingshjelp (ODA).

Flertallet ser i dagens situasjon en stor risiko for at flere andre OECD-land kan finne det opportunt å liberalisere OECD/DACs regelverk og mener regjeringen aktivt må motvirke en slik utvanning fordi den kan gå ut over reelle overføringer til langsiktig bistand, klimatiltak i fattige land og humanitær hjelp.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at Norge må arbeide for en forutsigbar kurs for den langsiktige bistanden både i det internasjonale arbeid med OECD/DACs regelverk og i norsk bistandsbudsjettering. I tilfeller hvor det måtte komme brå økninger i flyktningutgifter i Norge, mener disse medlemmer at utgiftene primært bør dekkes inn ved å øke bistandsbudsjettets totalramme, slik at man beholder en rimelig forutsigbar og stabil kurs for omfanget av norske bistandsoverføringer til utviklingsland, dvs. bistandsbudsjettet kapitler bortsett fra kap. 167 Flyktningtiltak i Norge. Siden flyktningtiltak i Norge jevnt over har ligget rundt 5–7 pst. av bistandsbudsjettet, bør det vurderes å sette et tak på for eksempel ca. 10 pst. av bistandsbudsjettet for hvor mye som kan tas innenfor programområde 03 Utviklingshjelp.

Disse medlemmer vil vise til at om det trengs ytterligere midler til flyktningtiltak i Norge, så kan det bevilges over de respektive budsjettposter i de departementer som har ansvar for de ulike tiltak uten at disse bevilgningene inndekkes ved overføringer fra kap. 167 på bistandsbudsjettet. Disse medlemmer vil vise til at en slik budsjetterings- og inndekningspraksis allerede i dag er den gjeldende for flyktningtiltak i Norge som går ut over OECDs regelverk for ODA-godkjente formål.

Kap. 168 Kvinners rettigheter og likestilling

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) og til reduksjonen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) som innebærer at regjeringen i alt foreslår å bevilge 263,5 mill. kroner. Komiteen ser at dette innebærer en noe lavere støtte til likestillingsformål i 2016.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen som innebærer en styrking av den foreslåtte rammen på kap. 168 sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) med 30 mill. kroner, til 293 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjettet for 2016 hvor det foreslås at post 70 økes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteen har merket seg at innsatsen på området primært finansieres gjennom andre budsjettposter, mens kap. 168 er innrettet mot særskilte strategiske innsatser og i større grad skal brukes til å støtte gjennomføringen av kvinners rettigheter og likestilling i fokuslandene for norsk bistands- og utviklingssamarbeid.

Komiteen viser til at kvinners rettigheter og likestilling skal fremmes og styrkes gjennom målrettede tiltak og integreres i alt utviklingsarbeid. Videre viser komiteen til viktigheten av at Norge viderefører sin aktive pådriverrolle og gjennom politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte for gjennom det å bidra til styrking av kvinners rettigheter globalt.

Komiteen viser til at bevilgningen skal bidra til å styrke kvinners deltakelse, godt styresett, økonomisk og sosial endring. I et likestillingsperspektiv vil komiteen understreke betydningen av at utviklingspolitikken generelt fremmer demokratiutvikling, utdanning, vekst, arbeidsplasser og fattigdomsbekjempelse.

Komiteen viser videre til at bevilgningen skal brukes til å støtte jenters utdanning globalt gjennom bl.a. FN-systemet. Komiteen vil understreke viktigheten og de langsiktige effektene når det gjelder likestilling av å sikre jenters og kvinners rett til utdanning, jf. Innst. 125 S (2014–2015) til Meld. St. 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling, et arbeid der Norge har påtatt seg en global lederrolle.

Komiteen er bekymret for en utvikling der kvinners rettigheter og likestilling svekkes i en rekke av FNs medlemsland og i områder preget av krig og konflikt. Komiteen understreker betydningen av viktige innsatsområder som kvinners økonomiske og politiske rettigheter, seksuell og reproduktiv helse og arbeidet med å forebygge særlig seksualisert vold mot kvinner.

Komiteen viser videre til arbeidet for å styrke barns og kvinners helse gjennom særlig vaksinealliansens arbeid som også omfatter reproduktiv helse og tiltak rettet mot å redusere mødre- og spedbarnsdødelighet, der Norge er en av hovedbidragsyterne. Videre vektlegger komiteen styrket arbeid mot kjønnslemlestelse, vold i nære relasjoner, seksualisert vold spesielt i konflikt, seksuell trakassering og partnerdrap og menneskehandel.

Komiteen viser videre til de norske føringer om at også den humanitære innsatsen skal inkludere beskyttelse av sårbare grupper og integrere kjønnsperspektivet. Komiteen har merket seg at arbeidet mot seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold skal trappes opp og at kvinners deltakelse i alle faser av nødhjelpsarbeidet skal vektlegges sterkere. Komiteen vil vise til betydningen av arbeidet mot barneekteskap og tvangsekteskap i relasjon til arbeidet for styrking av menneskerettigheter og likestilling, og anmoder regjeringen om fortsatt å ta en pådriverrolle internasjonalt i dette arbeidet.

Komiteen understreker at denne bevilgningen skal blant annet støtte lokale organisasjoner med fokus på kvinners rettigheter og likestilling.

Kvinners rettigheter er under press i stadig flere land og kvinner er spesielt utsatt for konflikt og kriser, inkludert klimarelaterte kriser som skjer i mange regioner.

Komiteen understreker at tiltak for å engasjere gutter og menn for likestilling er viktige.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til Norges rolle som foregangsland innen arbeid for likestilling og kvinners rettigheter, og at denne rollen forplikter. Det betyr en aktiv og synlig promotering av kvinners rettigheter i seg selv og at kjønnsperspektivet integreres i all utenriks- og utviklingspolitikk. Disse medlemmer forutsetter at Norge fortsatt skal være en progressiv kraft internasjonalt for å sikre kvinner rett til prevensjon og trygge aborter. Kjønnsperspektivet i øvrig politikk må sikres gjennom gode analyser, konsekvensutredninger og systematisk rapportering.

Disse medlemmer merker seg at ordlyden i omtalen av seksuelle og reproduktive rettigheter er noe endret fra tidligere, og vil advare mot at omforent språk og nødvendige kompromisser i forbindelse med utviklingen av FNs bærekraftsmål smitter over på selvstendige norske posisjoner. Norges rolle som forsvarer av og pådriver for kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter, er av stor betydning i møte med tradisjoner og normer som begrenser kvinners frihet på dette området. Disse medlemmer forutsetter at Norges innsats for å sikre kvinner kontroll over egen kropp, seksualitet og reproduksjon og for tilgang på prevensjon og trygge aborter, fortsetter som før og at man vil henvise til kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter i videre arbeid.

Disse medlemmer viser til at rapporten «Evaluation of Norway’s support to women’s rights and gender equality in development cooperation» påpeker at kvinnebevilgningen har fungert som en katalysator for prosjekter og organisasjoner som ellers ville hatt store problemer med å få finansiering over andre budsjettposter. Bevilgningen har vært et effektivt tiltak for å fremme likestilling, og en oppskalering er en av hovedanbefalingene fra rapporten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti viser til at 1/3 av post 70 Kvinners rettigheter og likestilling er øremerket jenters utdanning. Prioriteringen av jenters skolegang er viktig, men disse medlemmer mener at midlene til dette må tas av de ca. 1,7 mrd. kroner på kap. 169 Global helse og utdanning, post 71 Utdanning, og ikke i praksis redusere den eneste rene likestillingsposten på budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at arbeid for å avskaffe vold mot kvinner er en helt riktig strategisk prioritering av denne posten. Det er imidlertid vanskelig å finne en beskrivelse av hvordan dette arbeidet er tenkt gjennomført. Disse medlemmer ber om at Stortinget forelegges en rapport av hvordan likestillingsprioriteringene er fulgt og pengene brukt.

Komiteen peikar på at likestilling er eit område der Noreg kan bidra med særskild kompetanse. Komiteen slår fast at ei særs viktig sak for å fremje likestilling er kampen mot barneekteskap. Barneekteskap fører til vald mot born og det er i tillegg i mange land den viktigaste årsaka til at jenter ikkje tek høgare utdanning.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at regjeringa i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) føreslår å kutte Noreg sine løyvingar til kvinner og likestilling med 50 mill. kroner. Denne medlemen peiker på at dette kan bidra til at likestillinga blir enda dårlegare i land der kvinner sine rettar allereie står svakt.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett føreslår å auke posten til kvinner og likestilling med 100 mill. kroner, for å sikre ei målretta satsing på likestilling og styrking av kvinners rettar.

Kap. 169 Global helse og utdanning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår for 2016 å bevilge 4 812 966 mill. kroner.

Komiteen støtter regjeringens hovedsatsing på utdanning og helse i utenriks- og utviklingspolitikken, og merker seg at statsministeren har ledet FNs generalsekretærs pådrivergruppe for FNs tusenårsmål. De to satsingsområdene ses i sammenheng, og oppnåelse av bærekraftsmålene for helse og utdanning er styrende for arbeidet som dekkes under dette kapitlet.

Komiteen støtter også at arbeidet med disse to satsingsområdene gjensidig styrker hverandre og gir en merverdi. Særlig for jenter og mødrehelse og reduksjon av barnedødelighet har utdanning er stor betydning. Komiteen viser til at oppnåelse av likestilling og kvinners rettigheter i det hele er viktig i norsk utenrikspolitikk. Det vil være nødvendig å sikre kvinners og jenters rett til utdanning og helse, inkludert seksuell- og reproduktiv helse, og å fremme likestilling mellom kjønnene for å nå bærekraftsmålene for utdanning, helse og likestilling innen 2030.

Komiteen viser særlig også til at hensynet til barn med nedsatt funksjonsevne er viktig og støtter regjeringen i at dette må være gjennomgående i alt som gjøres, samtidig som barn i krise- og konfliktområder må sikres kvalitetsutdanning.

Komiteen støtter regjeringens økning på 150 mill. kroner som er knyttet til opptrappingen av bidraget til vaksinealliansen Gavi, og merker seg at innsatser under Post 70 Global Helse skal være langsiktige og forutsigbare.

Komiteen merker seg videre at for 2016 foreslås bevilget 1 732 mill. kroner på post 73 Utdanning, men at utdanningsbistand også inngår i flere budsjettposter slik at samlete bevilgninger anslåes til 2,9 mrd. kroner i 2016. Bevilgning til utdanning i krise og konflikt inngår hovedsakelig i bevilgningene på kap. 163 Nødhjelp og humanitær bistand. Utdanningssatsing gjennom sivilt samfunn bevilges over kap. 160 post 70 Sivilt samfunn. Videre inngår bistand til utdanningsformål også i regionbevilgningene (kap. 150 og 152), kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, og kvinner- og likestillingsbevilgningen (kap. 168).

Komiteen viser til at Norge også har forpliktet seg til på sikt å bidra til å doble støtten vi gir til GPE (Global Partnership for Education) fra 290 mill. kroner i 2014 til 590 mill. kroner i 2017. For 2016 foreslås det 490 mill. kroner til dette formålet. Hovedformålet med dette partnerskapet er å bidra til at FNs tusenårsmål for utdanning nås. Komiteen støtter dette.

Post 70 Global helse

Komiteen viser til regjeringens satsing på helse og utdanning som hovedområder. Komiteen mener det bør være en målsetting for helsearbeidet å bygge offentlige helsesystemer som er tilgjengelige for alle og er bærekraftige på lang sikt. Det er videre avgjørende at arbeidet bygger opp under nasjonale helseplaner og ikke ensidig har et fokus på vertikale tiltak i helsevesenet i utviklingsland. Erfaringene fra ebolakrisen viser nettopp dette, at stabile institusjoner i helsevesenet er avgjørende for hvordan et land vil håndtere komplekse helseutfordringer. Komiteen viser til WHOs anbefaling om at fattige land bør bruke 20 pst. av sitt helsebudsjett på helsepersonell, og at Redd Barna har beregnet at dette nivået i dag ligger omtrent på 2 pst.

Komiteen er klar over at verden ifølge WHO mangler 7,2 millioner helsearbeidere og at helsepersonell er bærebjelken i fungerende helsesystemer. Komiteen er også klar over at mangelen på helsepersonell globalt truer bærekraften i den framgangen vi har sett innen barne- og mødrehelse de siste tiårene. Dette er et arbeid Norge har prioritert sterkt. Komiteen mener derfor det er riktig at regjeringen prioriterer den internasjonale innsatsen for å motvirke helsepersonellkrisen, også sett i lys av at en global strategi for å løse denne krisen fram mot 2030 vil bli lagt fram for verdenshelseforsamling (WHO) i mai 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber også regjeringen tydeliggjøre hvordan helsepersonellinnsats skal vektlegges sterkere, inkludert gjennom bevilgningene til de globale fondene, Verdensbanken og andre finansieringskanaler knyttet til global helse, og at regjeringen er en aktiv pådriver for at dette faktisk skjer.

Post 73 Utdanning

Komiteen viser til Global Monitoring Report 2013–2014 som avdekker at 250 millioner barn verden over kan ikke lese og regne i tiårsalderen, over halvparten til tross for at de har gått 3 år på skolen. Retten til utdanning er oppfylt først når de faktisk lærer i skolen. De fattigste og mest marginaliserte lider mest under dårlig kvalitet. Komiteen viser videre til at lærere er en viktig del av løsningen, og at ifølge UNESCO må 11 millioner lærere utdannes de neste fem årene. I Meld. St. 25 (2013–2014) om utdanning og utvikling, jf. Innst. 125 S (2014–2015), varslet regjeringen et globalt lærerløft, og komiteen ber derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette på en egnet måte.

Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Komiteen viser til at det i regjeringens opprinnelige budsjett Prop. 1 S (2015–2016), var foreslått bevilget 3 413 100 000 kroner på dette kapittelet.

Dette beløpet har komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, i finansinnstillingen foreslått å redusere med 289 mill. kroner.

Komiteen henviser til fordelingen på poster i finansinnstillingen og slutter seg til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at den samlede bevilgningen for 2016 under dette kapittelet blir 3 124 100 000 kroner.

Flertallet merker seg at Norge fortsatt forblir en av de største økonomiske bidragsyterne til FN, og mener at dette uttrykker en solid prioritering og vilje til et handlekraftig FN.

Komiteen understreker viktigheten av at FNs ulike organisasjoner samlet og hver for seg ivaretar sine kjernemandater, og utfører sine oppgaver på en effektiv, velkoordinert og kompetent måte.

Komiteen mener en robust kjernefinansiering er en forutsetning for at organisasjonen kan drives effektivt og planmessig, og at FN kan være operativ i de mange tilfeller som krever handling i krise- og nødstilfeller. Komiteen vil likevel peke på at det i organisasjonen er store ulikheter knyttet til resultat og effektivitet. Derfor er det komiteens oppfatning at FNs evne til kontinuerlig effektivitet og resultater må styrkes. Komiteen forutsetter derfor at Norge er en pådriver i arbeidet med å gjøre FN mer effektivt og resultatorientert.

Komiteen merker seg at bevilgningen til Verdens helseorganisasjon (WHO) nå er ført over en egen post 83, med 208 000 000 kroner, og at post 76 FN og globale utfordringer er redusert tilsvarende.

Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar tydinga av eit sterkt FN som evnar å løyse globale utfordringar gjennom eit internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar. Desse medlemene peikar på at i ei tid der FN sitt budsjett er under sterkt press, er det særs uheldig at regjeringa, gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2016, tek til orde for å kutte Noregs løyvingar til FN. Det er i Noreg si interesse å medverke for å sikre naudsynt finansiering av eit sterkt FN.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker velkommen de ambisiøse nye bærekraftige utviklingsmålene som ble vedtatt i FN i september 2015, og som Norge har forpliktet seg til å oppnå. Målene gjelder for alle land, rike som fattige. De favner store politikkområder, fra klima, til ulikhet og ekskludering, til helse og utdanning, og til ekstrem og relativ fattigdom. De vil derfor kreve innsats både hjemme og ute i 15 år fremover. Gitt rekkevidden av målene for norsk politikk både hjemme og globalt, ber flertallet regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på en egnet måte vedrørende Norges arbeid for bærekraftsmålene, så snart som mulig.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig og Venstre, viser til budsjettavtalen som ble inngått 23. november 2015 og foreslår å øke bevilgningen til post 70 UNDP, med 130 mill. kroner, slik at bevilgningen for 2016 løftes til 565 mill. kroner.

Komiteen viser til at UNDP som ansvarlig og stedlig koordinatorsystem spiller en nøkkelrolle i internasjonal koordinering av bistand på landnivå. UNDP har også vært sentral i utviklingen av FNs nye bærekraftmål for perioden 2015–2030, og vil i tiden framover ha et spesielt ansvar for å rådgi og bistå medlemsstatene i gjennomføringen av målene og i rapporteringen om måloppnåelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått at post 70 økes med 110 mill. kroner til 545 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at UNDP er det største av FNs program med eit utviklingsmandat. Denne medlemen peiker på at organisasjonen gjer eit viktig arbeid i å støtte land i å utrydde fattigdom og vesentleg redusere ulikheter og ekskludering.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til UNDP med 225 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettavtalen som ble inngått 23. november 2015 og foreslår å øke bevilgningen til post 71, FNs befolkningsfond (UNFPA) med 20 mill. kroner til 401 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til UNFPAs ledende rolle i arbeidet for reproduktive rettigheter, mødrehelse, familieplanlegging, seksualundervisning, bekjempelse av vold mot kvinner og jenter og mot kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap. Disse medlemmer viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått at post 71 økes med 50 mill. kroner til 431 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til FNs befolkningsfond med 50 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Dermed vert dagens støtte oppretthalde for å sikre støtte til mellom anna mødrehelse, familieplanlegging, motverking av vald mot kvinner og jenter.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen til post 72, FNs barnefond (UNICEF), med 30 mill. kroner til 505 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at UNICEF er verdas største hjelpeorganisasjon for barn og gjer ein viktig jobb med å sikre barn sine rettar over heile verda.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til UNICEF med 50 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått en økning på 25 mill. kroner på denne posten utover regjeringen forslag.

Post 74 FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at disse partier i budsjettavtalen for 2016 ble enig om å øke bevilgningen til FNs høykommissær til flyktninger med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke UNHCRs viktige oppgave med å trygge rettigheter og velferd for verdens flyktninger og foreslår i sitt alternative budsjett for 2016 at posten økes med 50 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener UNRWA spiller en viktig rolle i regionen både for å sikre palestinske flyktningers grunnleggende behov og for stabilitet. Norge vil fortsette å være en av UNRWAs største givere, slik vi over mange år har vært en betydelig giver til kjernebudsjettet over kap. 170 post 75. I tillegg har det vært gitt prosjektmidler både over det humanitære budsjettet og over regionbevilgningen for Midtøsten og Nord-Afrika. UNRWA er i en vanskelig økonomisk situasjon, noe som for en stor del skyldes en økende flyktningbefolkning og økte behov i regionen, og er i en prosess der de ser på ulike innsparingstiltak. UNRWA arbeider også med å utvide donorbasen. Tradisjonelle givere, som Norge, kan ikke bære ansvaret for UNRWAs økonomiske situasjon alene. Norge vil fortsette å være en viktig politisk støttespiller for UNRWA og støtter organisasjonens reformarbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at støtten til FNs organisasjon for palestinske flyktninger er redusert med 25 mill. kroner sammenlignet med 2015. Dette til tross for at generalkommissær for UNRWA, Pierre Krähenbühl, gjentatte ganger i løpet av de to siste årene har gitt sterkt uttrykk for at UNRWA er på knærne finansielt. Den palestinske befolkningen utenfor det palestinske området er i mange tilfeller helt avhengige av UNRWA for støtte til grunnleggende behov som utdanning og helse. Spesielt gjelder dette i Libanon, hvor palestinerne ikke har rettigheter på linje med libanesiske borgere og har begrensninger på mobilitet, yrkesvalg og utdanning. Det gjelder også den palestinske befolkningen på Gaza etter den massivt ødeleggende krigen for bare et drøyt år siden, hvor gjenoppbyggingen er kommet svært kort både med tanke på ødeleggelsene etter krigen og den humanitære situasjonen før krigen. Disse medlemmer mener dette er en svært uheldig prioritering og vil kunne svekke FNs rolle i å oppfylle grunnleggende behov for en av verdens lengstværende flyktningbefolkninger, og at støtten burde blitt betydelig økt, ikke redusert.

Post 76 FN og globale utfordringer

Komiteen viser til at FN er en av hovedpilarene i norsk utenrikspolitikk. FN-sambandet har i etterkrigstiden hatt et spesielt ansvar for informasjon om FN til norsk offentlighet generelt og til det norske skoleverket i særdeleshet. Også UNICEF Norge driver en omfattende informasjonsvirksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår å øke bevilgningen til post 76 med 31 mill. kroner slik at den for 2016 blir på 223,3 mill. kroner. Flertallet foreslår at fra og med budsjettet for 2016 flyttes Utenriksdepartementets tilskudd til FN-sambandets og UNICEF Norges opplysningsarbeid fra kap. 160 post 70 til kap. 170 post 76 FN og globale utfordringer. For 2016 øremerkes til sammen 31 mill. kroner til FN-sambandets og UNICEFs opplysningsvirksomhet om FN, FNs nye bærekraftsmål og andre aktuelle utviklingspolitiske spørsmål.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at ILO er FNs særorganisasjon for arbeidslivet, og har som oppgåve å betre levevilkåra og arbeidsforholda til arbeidstakere over heile verda. ILO er mellom anna ansvarleg for å sette opp og ha tilsyn med internasjonale arbeidsstandardar.

Denne medlemen viser til at FAO arbeider for økt kunnskap om matvaresikkerhet og ernæring. Organisasjonen sitt overordna mål er å sikre alle nok og næringsrik mat.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til post 75 med 50 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Dermed vert støtta til FN sine særorganisasjonar som ILO og FAO oppretthalde på same nivå som i 2015.

Post 77 FNs aidsprogam (UNAIDS)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen og foreslår at bevilgningen til post 77, FNs aidsprogam, økes med 20 mill. kroner til 120 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått å øke posten med 40 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen til post 83, Internasjonal landbruksforskning. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er bevilgningen foreslått nedsatt til 25 mill. kroner. Flertallet foreslår å øke bevilgningen med 80 mill. kroner til i alt 105 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar at det å syte for at alle menneske får dekka sine mest grunnleggjande behov må ha høgaste prioritet i bistandspolitikken. Senterpartiet ynskjer at Noreg brukar meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til internasjonal landbruksforsking med 115 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Dermed vert heile regjeringa sitt føreslåtte kutt reversert.

Post 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til budsjettavtalen som ble inngått 23. november 2015, og foreslår å øke bevilgningen til post 82 UN Women med 20 mill. kroner til 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås at posten økes med 40. mill. kroner i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at FNs organisasjon for likestilling og kvinner sine rettar er ein forkjempar for kvinner og jenter, basert på visjonane om likestilling i FN-pakten.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til FN sin organisasjon for likestilling og kvinner sine rettar med 40 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Komiteen mener utviklingsbankene har viktige funksjoner i det internasjonale utviklingssamarbeidet. De er både viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere og sentrale aktører i utviklingsdebatten. Komiteen vil framheve Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe fattigdom. Blant annet har Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) det siste tiåret bidratt til å gi over 100 millioner barn muligheten til å gå på skole.

Komiteen deler det syn at Norge, sammen med nordiske land, må bruke sin innflytelse i Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og IMF til å sikre at disse institusjonene skjerper innsatsen for godt styresett, inklusive finansiell åpenhet og anti-korrupsjon, privat sektor-utvikling og jobbskaping, ikke-diskriminering og menneskerettigheter, samt miljø og klima. I lys av tidligere forsømmelser, vil komiteen understreke betydningen av at utviklingsbankene både i sine skoleinvesteringer og andre programmer ivaretar funksjonshemmedes behov og sikrer deres rettigheter.

Komiteen har merket seg at den norske samfinansieringsstøtten til Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene lenge har vært brukt strategisk for å påvirke og utvikle bankenes politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske prioriteringer. Komiteen mener Norge aktivt må arbeide for at de multilaterale finansinstitusjonene bidrar til realiseringen av FNs nye bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Komiteen deler det syn at man fra norsk side må bruke sin innflytelse til å sikre at bankene i større grad vektlegger inkluderende og jobbskapende vekst, klima, likestilling og anti-korrupsjon. Komiteen er enig i at Norge må arbeide for at utviklingsbankene legger økt vekt på utdanning, utvikling av privat sektor og jobbskaping, samt arbeid mot ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelser.

Post 70 Verdensbanken

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at en ny likestillingsstrategi er under utarbeidelse i Verdensbanken. Den nordisk-baltiske gruppen har i sitt innspill til strategiprosessen lagt vekt på betydningen av et langt sterkere rettighetsfokus og en tydelig referanse til CEDAW (Kvinnekonvensjonen). Gruppen har også etterlyst en kobling til kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter (SRHR) og betydningen SRHR har for å øke kvinners økonomiske deltakelse.

Flertallet understreker viktigheten av et tydelig fokus på kvinners rettigheter og ikke minst SRHR i den videre strategiprosessen i Verdensbanken.

Post 72 Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningen til strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner til 110 mill. kroner i 2016. Komiteen noterer seg at det meste av reduksjonene gjelder samarbeid med Verdensbanken.

Komiteen viser til at målet dette strategiske samarbeidet er å styrke de multilaterale institusjonenes innsats innenfor områder som er i tråd med norske politiske prioriteringer. Komiteen har merket seg at det i Prop. 1 S (2015–2016) samt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) bare opplyses om hvilken bevilgningssum som foreslås og at det i forslaget for 2016 ikke gis opplysninger om hvilke formål bevilgningen tenkes anvendt til.

Komiteen har ut fra regnskapene for tidligere år merket seg at rundt halvparten av bevilgningen da var knyttet til utdanning, men dette antas nå endret siden det er etablert en egen budsjettlinje under kap. 169 for utdanningssatsingen. Tilsvarende er det også etablert egen budsjettlinje for global helse under kap. 169. Dessuten gir kap. 166 en egen bevilgningslinje for klima- og miljørettet bistand.

Komiteen mener fortsatt satsing på godt styresett er viktig og ber regjeringen videreføre støtten til viktige tiltak som Extractive Industries Transparency Initiative og African Legal Support Facility (ALSF) gjennom det strategiske samarbeidet på post 72, eventuelt over andre relevante kapitler dersom det er nødvendig for å opprettholde den norske støtten. Komiteen støtter under denne forutsetning forslaget til bevilgning for 2016.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen reduserer denne posten med 104 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Disse medlemmer viser til at Africal Legal Support Facility (ALSF), som er støttet gjennom denne posten, har bidratt til å styrke kapasiteten til myndigheter og afrikanske jurister til å forhandle komplekse kontrakter, ofte i land med svært lav juridisk kapasitet. Disse medlemmer viser også til støtten til Extractive Industries Transparency Initiative, som gjennom å bidra med informasjon om betalingsstrømmer, skatt, lisenser, kontrakter, produksjon og andre nøkkelelementer i utvinningsindustrien har hjulpet for eksempel Brasil til å avdekke hundrevis av avvik i bruk av offentlige midler og Nicaragua til å avdekke hvitvasking. Disse medlemmer mener disse prosjektene er gode eksempler på kostnadseffektiv bistand og at arbeidet kan sikre at fattige land sitter igjen med mer av verdiene fra sine naturressurser. Disse medlemmer mener at disse prosjektene fortsatt bør få støtte.

Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak

Komiteen viser til Prop. 1 S (2015–2016) og regjeringens prioriteringer av internasjonal gjeldspolitikk, og at disse videreføres. Komiteen viser til at Norge i flere år har arbeidet for at gjeldsbyrden til de fattigste og mest gjeldtyngede landene skal ned på et håndterbart nivå, og at frigjorte betalingsplikter blir omdisponert til utviklingsfremmende og fattigdomsreduserende tiltak.

Komiteen merker seg at for de fattigste, mest gjeldsrammede landene tilsier dette fortsatt sletting av både den bilaterale gjelden, landenes gjeld til internasjonale finansinstitusjoner og landenes gjeld til private kreditorer. Komiteen viser til at internasjonal økonomisk uro de siste åra har forsterket behovet for å være ansvarlige långiver, og for å styrke fattige lands kapasitet til å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøkonomisk politikk.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Komiteen viser til sine merknader til Prop. 1 S (2015–2016) Svalbardbudsjettet for budsjettåret 2016.