1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2015 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2015–2016). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2015 er sum inntekter rammeområde 12 fastsatt til kr 123 140 681 000, og netto utgiftsramme for rammeområde 12 er fastsatt til kr 87 339 207 000, jf. Innst. 2 S (2015–2016) med Tillegg 1–2.

1.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil at Norge skal være en foregangsnasjon innenfor miljøvennlig energiproduksjon og forbruk, blant annet innenfor vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer.

Fornybar energi

Disse medlemmer har merket seg at lave strømpriser og utsikter til vedvarende kraftoverskudd i det nordiske markedet gjør det krevende å skape lønnsomhet for nye kraftprosjekter i Norge. Samtidig vil lave kraftpriser gjøre det mer attraktivt å etablere ny kraftforedlende virksomhet i Norge, noe som vil gi bedre balanse i kraftmarkedet over tid. Lave strømpriser, gode teknologistøtteordninger, redusert elavgift for datasentre og skip kan bidra til etablering av ny industrivirksomhet og økt strømforbruk. Samtidig vil regjeringens ambisjoner om å trappe ned bruken av fossil energi i transportsektoren og byggsektoren bidra til økt strømforbruk og lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser også til at det er gitt konsesjon til to nye mellomlandsforbindelser til Tyskland og Storbritannia, som både vil styrke forsyningssikkerheten, gi bedre kraftbalanse og økt verdiskaping i Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge har gode forutsetninger for å ta en større andel av kraftutbyggingene i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Disse medlemmer ser derfor positivt på regjeringens tiltak for å bedre rammevilkårene for aktører som ønsker å satse innen bygging og produksjon av fornybar energi. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innlemmet en rekke småkraftverk i elsertifikatmarkedet som tidligere sto utenfor ordningen, og at innslagspunktet for grunnrenteskatten er hevet. Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å endre avskrivningsreglene for vindkraft slik at utbygging i Norge blir mer konkurransedyktig sammenlignet med svenske anlegg. I sum vil dette gjøre det mer attraktivt å satse på ny fornybar energiproduksjon i Norge.

Disse medlemmer mener Norge har et konkurransefortrinn i offshore-segmentet som kan skape spennende muligheter for norske bedrifter som ønsker å levere til offshore vindmølleparker i Nordsjøbassenget. Norske leverandører omsetter i dag for over to mrd. kroner i dette markedet, men potensialet er vesentlig større. Disse medlemmer viser til at offshore vindmølleparker i Norge ikke er kommersielt lønnsomme per i dag, men at Nordsjøbassenget representerer et viktig hjemmemarked. Disse medlemmer viser videre til at Norge har et godt virkemiddelapparat for bedrifter som ønsker å utvikle ny teknologi, piloter og demonstrasjonsanlegg innen havvind. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen omtaler dette temaet i Energimeldingen som er varslet i 2016.

Strømnettet

Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med robuste og kompetente nettselskaper som er i stand til å ivareta kundenes behov for nettjenester.

Disse medlemmer vil understreke behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten 2014 ga Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser for elektrisk kraft – én til Tyskland og én til Storbritannia. Til sammen vil dette kunne øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet med nesten 50 pst. Disse medlemmer vil bemerke at muligheten for kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia vil kunne gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt verdiskaping. Disse medlemmer mener at utenlandskablene er viktige for at Norge skal lykkes med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.

Energieffektivisering

Disse medlemmer mener den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes og at Norge har et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Disse medlemmer mener at energieffektivisering er viktig ikke minst for å frigjøre energi som kan erstatte fossil energibruk i andre sektorer, som for eksempel transport. Disse medlemmer viser til at «Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging» er kraftig styrket og at Enova derfor får et større økonomisk handlingsrom til å støtte opp under energisparing og energiomlegging. Disse medlemmer er positive til at Enovas rettighetsbaserte tilskuddsordning for enøktiltak i husholdningene i 2016 knyttes til skattesystemet. Husholdninger som gjennomfører støtteberettigede enøktiltak kan velge å motta støtten enten som et skattefradrag eller som et direkte tilskudd.

Forskning innen fornybar energi

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge investerer i forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer har merket seg at Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi, og at energieffektivisering er én av seks prioriterte områder innenfor strategien. Disse medlemmer viser til at forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) foreslås styrket med 40 mill. kroner i budsjettet for 2016, og at Norges forskningsråd vil etablere nye FME-er fra 2016. Disse medlemmer har også merket seg at forskningsprogrammet ENERGIX er foreslått styrket sammenlignet med saldert budsjett for 2015.

Olje- og gassnæringen

Disse medlemmer viser til at olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad fra felt i produksjon. Dissemedlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til petroleumsforskning i 2016, og at Petoro AS styrkes i 2016. Disse medlemmer er opptatt av at utvinning av olje og gass må skje på en mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig måte.

Disse medlemmerviser til at olje- og gassnæringen i Norge er inne i en krevende periode med lav oljepris som stiller store krav til kostnadseffektivitet for å opprettholde internasjonal konkurranseevne. Disse medlemmer har merket seg at mange bedrifter, både oljeselskapene og i leverandørindustrien, er i gang med å gjennomføre store kostnadskutt. Disse medlemmer er positive til at bransjen tar grep for å styrke sin konkurransekraft og mener at de er på vei til å lykkes med dette. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på at norske bedrifter har vunnet en stor andel av kontraktene som hittil er utlyst i den forestående utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet i sterk internasjonal konkurranse.

Disse medlemmer ser med bekymring på tap av arbeidsplasser og mener det er viktig med tiltak som bidrar til omstilling og ny aktivitet. Disse medlemmer viser til at budsjettet inneholder flere tiltakspakker rettet mot de næringene og geografiske områdene hvor ledigheten øker mest. Disse medlemmer mener at stabile og forutsigbare rammevilkår er det aller viktigste for olje- og gassnæringen, også i krevende tider. Disse medlemmer viser også til at budsjettet inneholder forslag om en betydelig satsing på petroleumsrettet forskning som bidrar til utvikling av ny teknologi som igjen kan bidra til kostnadseffektivitet gjennom f.eks. økt utvinningsgrad. Disse medlemmer viser til at søknadsfristen for 23. konsesjonsrunde gikk ut 2. desember i år og at åpningen av nye leteområder er viktig for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel.

Forskning og utvikling i petroleumsnæringen

Disse medlemmer viser til at norsk olje- og gassnæring er internasjonalt ledende innenfor helse-, miljø- og sikkerhet og at gjennomsnittlig utslipp av klimagasser per produserte enhet er omtrent halvparten av det internasjonale nivået. Disse medlemmer mener at forskning og næringsutvikling er viktig for å opprettholde konkurranseevnen i landets viktigste næring og for å sikre en effektiv og miljøvennlig forvaltning av petroleumsressursene.

Disse medlemmer har merket seg at budsjettet inneholder en betydelig styrking av petroleumsrettet forskning og at dette er et viktig bidrag i en periode hvor næringen er preget av synkende aktivitet som følge av en lav oljepris. Disse medlemmervil peke på at regjeringens forslag om å styrke «DEMO 2000» og PETROMAKS 2 er særlig viktig i denne sammenheng.

CO2-håndtering

Disse medlemmer viser til det Internasjonale Energibyrået (IEA) som anslår at 2/3 av de totale klimagassutslippene stammer fra energisektoren gjennom forbrenning av kull, olje og gass.

Disse medlemmer mener det derfor er viktig å utvikle kostnadseffektive teknologier for fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker at dersom CO2-håndtering skal være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene ved å implementere CO2-håndtering reduseres betydelig.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen har store ambisjoner om å bidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-håndtering. Samtidig er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture and storage). Disse medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet gjennomfører en mulighetsstudie for etablering av et fullskala anlegg i Norge, og at det er tre aktuelle punktutslipp som er til vurdering. Disse medlemmer viser videre til at Norge har sagt seg villig til å bidra til realiseringen av ett fullskala anlegg i Europa.

Klimatilpasning (NVE)

Disse medlemmer mener at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning gjennom beredskap mot flom og naturskade. Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til flom- og skredforebygging foreslås økt sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Disse medlemmer viser til at de økte bevilgningene skal brukes til forebygging av skader som følge av flom og skred gjennom sikrings- og miljøtiltak, kartlegging, varsling og overvåking.

Disse medlemmer har merket seg at det pågår en foreløpig vurdering om drenering av fjellet kan være med på å redusere og muligens fjerne bevegelsene på Åkneset i Stranda i Møre og Romsdal. Disse medlemmer peker på at dette i så fall vil redusere farene for et storskred som vil ramme mange lokalsamfunn langs Storfjorden.

1.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og klimatilpassing angår de fleste departementer og politikkområder. Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands og utenlands. Det internasjonale klimapanelet og flere andre aktører har den seneste tiden presentert rapporter som understreker alvoret i klimaproblemet, og som tegner et dystert bilde av framtiden dersom vi ikke lykkes i klimapolitikken. Samtidig er Norge i en posisjon hvor en vellykket internasjonal klimapolitikk gir store muligheter for vår industri og næringsliv for øvrig. Dette er et resultat av at vi over flere tiår har tatt politiske grep for å redusere klimagassutslipp og effektivisere energibruken. Sammen med en svært høy fornybarandel i vår energimiks gir dette norsk industri et godt utgangspunkt etter hvert som klimagassutslipp får en pris i de globale markeder de konkurrerer i. Slik disse medlemmer ser det, vil de politiske vedtakene som fattes i denne stortingsperioden være avgjørende for hvordan Norges videre utvikling mot lavutslippssamfunnet skal være.

Disse medlemmer viser til den betydning våre energiressurser har hatt og fortsatt har for sysselsetting og industriell utvikling i vårt land. Den globale økonomiske vekst som må til for å oppnå verdenssamfunnets mål om å utrydde ekstrem fattigdom, vil også kreve tilgang på ny energi verden over. FNs 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt på årets generalforsamling, bærer i seg krav om at også energisystemene må bli mer bærekraftige. Disse medlemmer mener at klimakrisen og fattigdomsbekjempelse gir et særskilt behov for en offensiv politikk for god forvaltning av våre energiressurser. Disse medlemmer vil også peke på de muligheter en global innsats for bærekraftig utvikling gir Norge og norsk næringsliv, særlig energibasert næringsliv.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser og klimavennlig vekst i Norge.

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet gjennom en aktiv næringspolitikk. God forvaltning av våre naturressurser er en bærebjelke i en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse ressursene er hele folkets eiendom og skal forvaltes i et evighetsperspektiv og på en slik måte at det gis muligheter over hele landet.

Elektrisitet og fornybar energi

Disse medlemmer viser til at sikker tilgang til energi på konkurransedyktige betingelser er en viktig forutsetning for å styrke og videreutvikle norsk næringsliv. Elektrisitet er en kritisk innsatsfaktor i et moderne samfunn. Disse medlemmer mener derfor det må tas et sterkere ansvar for at infrastrukturen til enhver tid fungerer og møter samfunnets behov. Disse medlemmer vil derfor fortsatt ha et sterkt fokus på å ytterligere forbedre og utvikle elektrisitetsforsyningen i Norge. Disse medlemmer viser til at elektrisitetsforsyningen vil endres betraktelig i årene fremover. Intelligente systemer, mer effektuttak i korte perioder, økt andel uregulerbar kraft og endret forbruksmønster er noe av det som vil stille nye krav til framtidens elektrisitetsforsyning.

Disse medlemmer viser til at en av kvalitetene i det norske elektrisitetssystemet er kraftforedlende industri som gjør systemet mer robust. Prognosene viser at det går mot et betydelig kraftoverskudd i Norden. Disse medlemmer mener dette kan gi Norge nye muligheter i årene som kommer. Industriproduksjon basert på fornybar energi vil ha et konkurransefortrinn på veien mot lavutslippsamfunnet. Disse medlemmer mener at offentlige virkemidler i større grad bør understøtte industrielle investeringer i slik produksjon.

Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Norge i større grad tiltrekker seg investeringer for å bygge ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon innenfor sertifikatmarkedet vi deler med Sverige. Disse medlemmer mener videre at det må gjøres en aktiv innsats for at vi skal tiltrekke oss investeringer som kan gi arbeidsplasser basert på fornybar energi i fremtiden.

Flom og skred

Disse medlemmer viser til at vi også i 2015 har sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene. Disse medlemmer mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede oss på å møte hyppigere flom, ras og ekstremvær. For å møte framtida på en tryggest mulig måte er det viktig at den samla innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes. Samfunnsbyggingen må derfor klare å gjennomføre en god klimatilpassing slik at vi kan bygge et samfunn som er robust også i møte med hendelser som flom og ras.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrkes i årene framover. Det må derfor legges til rette for at man utvikler og bygger ut NVEs kompetanse slik at man forsterker mulighetene til å bistå kommunene på en enda bedre måte enn i dag. I tiden framover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak. Disse medlemmer mener at flom og skredsikring av bebodde områder må prioriteres høyt. Ny kunnskap og teknologi må tas i bruk for å gi innbyggere trygghet i ras- og flomutsatte områder.

Petroleumsaktivitet

Disse medlemmer viser til at petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og at grunnrenten (den ekstra lønnsomheten i næringen) skal føres tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming. Petroleumsvirksomheten må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og teknologi, og reguleres av strenge miljøkrav. Disse medlemmerhar som ambisjon at Norge skal være verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, og ha verdens strengeste miljøkrav og den mest klima- og energieffektive produksjonen.

Disse medlemmerviser til at verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene i klimapolitikken. Kullkraft må fases ut, men også olje og gass vil merke store endringer globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises og reguleres hardere, må produksjon av olje og gass ha lave utslipp og være så miljøvennlig som mulig for å opprettholde konkurransekraften. Norsk petroleumsvirksomhet har et fortrinn her, men det vil kreve fortsatt innsats å bringe utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned.

Disse medlemmer stiller seg bak hovedmålsettingen i norsk petroleumspolitikk, som er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Disse medlemmer er opptatt av at petroleumsvirksomheten må underlegges stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse. Olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og overskuddet skal føres tilbake til fellesskapet for å løse viktige velferdsoppgaver.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har valgt å videreføre petroleumsvirksomheten på grunnlag av petroleumsmeldingen regjeringen Stoltenberg II la fram, Meld. St. 28 (2010–2011), og som fikk tilslutning i Stortinget. Disse medlemmer mener likevel at regjeringen mangler viljen til å styre denne viktige næringen. Dette blir særlig tydelig i den manglende viljen til å gjennomføre tiltak som kan dempe fallet i aktivitet på norsk sokkel. Dette i sterk kontrast til de tiltakene som har blitt gjennomført av tidligere Arbeiderparti-regjeringer når vi har opplevd tilsvarende fall i aktiviteten på norsk sokkel.

Disse medlemmer merker seg at petroleumsvirksomheten nå er inne i en vanskelig tid. Globalt er bildet at vi har overproduksjon og lavere økonomisk vekst enn forventet. Dette har ført til et bratt fall i oljeprisen og i investeringer som også merkes på norsk sokkel. Disse medlemmer merker seg at de fleste analytikere forventer at oljepris vil holde seg på et relativt lavt nivå i overskuelig fremtid, men at fall i produksjon fra produserende felt kombinert med stabil etterspørsel vil føre til at nye felt vil måtte bygges ut også i et scenario hvor global temperaturøkning ikke overstiger 2-gradersmålet.

Disse medlemmer er særlig opptatt av at situasjonen ikke medfører tap av verdifull kompetanse. Disse medlemmer mener derfor at tiltak innenfor sektoren, men også tiltak som forsterker etablerings- og utviklingsmuligheter for andre næringer der Norge har et vekstpotensial, burde vært tillagt større vekt. Disse medlemmer mener derfor det er påkrevet at man avløser næringsnøytraliteten og det ensidige fokus på skattereduksjon med mer aktive og målrettede tiltak for å stimulere til industriell vekst.

Disse medlemmer ser behovet for kostnadsreduksjoner i norsk petroleumsvirksomhet. Industrien har selv satt i gang viktige prosesser for å få dette til. Disse medlemmer vil peke på behovet for at kostnadene reduseres på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Det er av den største betydning at industrien forbereder seg på en fremtid hvor vi vil få ny vekst i investeringene, og da må vi ha den kapasitet og kompetanse vi trenger for å unngå ny oppadgående kostnadsspiral. Disse medlemmer vil særlig peke på situasjonen for norsk leverandørindustri. Sviktende ordreinngang har gitt dramatiske utslag på Sør- og Vestlandet hvor denne næringen står for en betydelig del av sysselsettingen. Det er sterkt behov for konkrete tiltak for å dempe fallet i næringen, og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknader og forslag i Innst. 382 S (2014–2015).

Disse medlemmer peker på at den kompetanse og teknologi som har blitt utviklet i petroleumsindustrien vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å utvikle nye arbeidsplasser i andre næringer for fremtiden.

CO2-håndtering

Disse medlemmer mener det er behov for en langt kraftigere innsats på forskning, utvikling og iverksettelse av CO2-håndtering, både nasjonalt og internasjonalt. I påvente av at vi får en pris på CO2-utslipp som muliggjør gode forretningsmodeller på fangst og lagring av CO2, må myndighetene være beredt til å støtte opp under både forskning, utvikling og drift med regulatoriske og finansielle virkemidler.

Disse medlemmer mener at det må settes fortgang i arbeidet med å få på plass prosjekter for rensing av norske punktutslipp, inkludert lagring av fanget CO2. Disse medlemmer vil også peke på den rollen teknologisenteret på Mongstad har for den internasjonale forskningen på CO2-fangst, og mener at fortsatt drift av senteret etter at gjeldende deltakeravtale løper ut i 2017 må sikres innen medio 2016.

1.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at all petroleumspolitikk må handle om å forberede at vi går inn i siste fase av fossilsamfunnet. For Norge har olje og gass vært og er en særdeles viktig næring. Det vil den fremdeles være i flere tiår til, men vi må allerede nå starte et målrettet arbeid med å legge om til et samfunn basert på fornybar energi. Klimautfordringen medfører at vi må vende oss til tanken om at en del av våre petroleumsressurser skal bli liggende under bakken. Det gjelder ikke minst i havområder som er særlig sårbare. Dette medlem mener derfor at bevilgningen til seismiske undersøkelser må reduseres kraftig. Dette medlem minner om at iskantproblematikken i Barentshavet ikke er avklart, og det bør i særdeleshet ikke være aktuelt å foreta leting i dette området før Stortinget har vedtatt en forsvarlig politikk for forvaltningen av dette spesielt viktige og sårbare området.

De siste tiårene med petroleumsutvinning må brukes aktivt til omlegging og storsatsing på nye fornybare energikilder. Norge er verdensledende på petroleumsteknologi, og offshoreteknologien må videreutvikles til gode løsninger for blant annet offshore vind, bølgekraft og tidevannskraft. Det er vesentlig både for norsk velferd og økonomi og for en bærekraftig fremtid at vi er fremoverlent i møte med denne erkjennelsen.

Dette medlem fremhever at opprettelsen av ekspertgruppen for grønt skifte er viktig og riktig. Vi trenger imidlertid ikke å vente på deres konklusjoner før vi systematisk legger om tenkingen til grønn energi og miljøvennlig næringsliv og transport. Dette er heller ikke nye signaler, men de må gjentas og forsterkes hvert år og ved hver korsvei.

Positive virkemidler må iverksettes parallelt med at «strammeskruen» skrus til på avgiftsfronten, slik at miljøvennlig adferd lønner seg både på samfunnsplan og på individplan.

Dette medlem beklager sterkt at regjeringen har kuttet kraftig i bevilgningene til overføringstariffer. Dette er en ordning under OEDs budsjett som er ment å skulle gi mindre prisforskjeller på strøm og kompensere de områder der geografiske forhold gjør at strømforsyningen blir vesentlig dyrere. Dette medlem foreslår å rette opp dette kuttet.

1.1.5 Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlem fraSenterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 12 settes til kr 86 959 600 000, som er en økning på kr 355 000 000 i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at norsk petroleumsindustri er grunnlaget for Norges største eksportnæring. Gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, og gjennom skatte- og avgiftspolitikken, skal det sikres at verdiene fra næringa også kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må utformes slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling. Den lave oljeprisen har ført til lavere etterspørsel og derav høyere arbeidsledighet i olje- og gassektoren. Dette medlem er bekymret for denne utviklingen, og understreker behovet for at det iverksettes tiltak slik at konsekvensene av fallet i aktivitet ikke fører til tap av verdifull kompetanse, og redusert verdiskaping.

Dette medlem mener at den norske energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap til naturressursene, har vært avgjørende for at store inntekter har kommet fellesskapet til gode. Dette medlem vil opprettholde og sikre denne modellen for framtidige generasjoner. Dette medlem understreker at infrastrukturen også er en del av det nasjonale og lokale eierskapet. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer som fører til at mindre selskaper som driver godt blir presset inn i større selskaper.

Dette medlem mener at det er et mål at mest mulig av energien vi bruker er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Derfor bør vi satse mer på teknologiutvikling i Norge.

I framtiden må enda mer av den fossile energibruken erstattes med fornybar energi. I et klimaperspektiv vil dette bidra til reduserte utslipp og gi mange muligheter for det norske samfunnet, men samtidig kreve en betydelig omstilling. Dette medlem legger til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle og satse på kraftkrevende industri, å elektrifisere mer av sokkelen, og en fornuftig utbygging av kabler for eksport av kraft til utlandet.

Dette medlem mener at det er grunnlag for å vri forskningsinnsatsen til fornybar energi, og at petroleumsnæringa selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid.

Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer å etablere en skattefradragsordning for energieffektivisering i sitt alternative statsbudsjett, med en ramme på 250 mill. kroner. Midlene som i dag er tilgjengelige til dette formålet gjennom Enova, blir opprettholdt på samme nivå. Mange husholdninger kan og vil bidra for å redusere energiforbruk og utslipp. Senterpartiet mener at ordningen må inkludere tiltak på bygningsskallet – altså etterisolering, skifte til mer energieffektive vinduer og dører osv. slik at energibehovet i boligen reduseres. Disse investeringene gjøres sjelden, og derfor er det avgjørende at tiltakene er tilstrekkelig ambisiøse. Senterpartiet vil inkludere boligselskaper som borettslag og sameier i ordningen.

Dette medlem konstaterer at regjeringen igjen reduserer tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer kraftig i sitt forslag til statsbudsjett. Denne ordningen skal redusere de geografiske forskjellene i nettleien, ved at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke ordningen med 90 mill. kroner.

1.1.6 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 12 settes til 87 844 078 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 529 478 000 kroner.

Dette medlem viser til at Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabeller under.

Dette medlem viser til at Venstre vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som en velfungerende og sikker energiforsyning opprettholdes. Skal de internasjonale klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken, ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag fortsatt ikke foreslår sterke nok virkemidler for å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket kan bli nådd.

Dette medlem er fornøyd med at Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk nå deles i to: ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener dette medlem at det bør fokuseres på virkemidler som tar ut næringspotensialet i fornybarnæringene i Norge og sørger for en mer robust energiinfrastruktur, for eksempel gjennom flere utenlandsforbindelser i strømnettet.

Dette medlem mener det grønne sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig kraft og kan være med på å redusere utslippene. Men dette medlem mener at hus som produserer strøm fra solenergi skal få grønne sertifikater for hele sin produksjon, ikke bare den andelen som sendes ut på strømnettet.

Dette medlem viser til at energimerking av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette arbeidet med 15 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Venstre vil foreslå å innføre et reelt skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig, i stedet for den noe kompliserte hybridordningen som regjeringen foreslår. Dette medlem mener man nå bør rendyrke Enova som et redskap for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak i private boliger. Dette medlem vil understreke at formålet med Enova også er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger, og at Enova skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i dag et stort og uforløst potensial for eksempelvis solceller på bygg som en energi- og klimaløsning i Norge. Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høy pris per kWh for de første 1 000 anleggene, vil dette sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de anleggene som får støtte. En investeringsstøtte for solceller vil være i kjernen av Enovas samfunnsoppdrag. Dette medlem ber om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova.

Dette medlem viser til behovet for å utvikle umoden fornybar teknologi, og vil bevilge 3 mill. kroner til MET-senteret for å bidra til å utløse flytende offshore havvind.

Dette medlem har vært positiv til at Transnova slås sammen med Enova, og mener dette gjør at man kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlig drivstoff. Dette medlem stiller seg derfor noe undrende til hvorfor ikke Enova har iverksatt et arbeid med hydrogenteknologi, til tross for at Stortinget bevilget penger til dette formålet for statsbudsjettet for 2015, og vil derfor understreke at regjeringen følger opp Enovas arbeid på dette området.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt øre som settes av til Enova. Dette medlem mener det er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging og energisparing, og sørge for at Enova har den nødvendige finansieringen i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.

Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen av CO2-fangstteknologi vil være med på å sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette medlem viser til behovet for et robust CCS-prosjekt innen 2020. Dette medlem viser til at Venstre også vil starte arbeidet med å avklare de juridiske konsekvensene av offshore-lagring og flytting av CO2 over landegrensene, og starte utviklingen av et CO2-lager i Nordsjøen og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette medlem foreslår derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster, siden dette først og fremst er kartlegging av sårbare områder, og reduserer overføringene til dette formålet med 58 mill. kroner utover den reduksjonen på 115 mill. kroner som regjeringen selv foreslo i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Dette medlem viser til at Norge skal gå gjennom et grønt skifte, og at den lave oljeprisen og den økte arbeidsledigheten viser hvor avhengige Norge er av petroleumsnæringen. Dette medlem mener det ikke er riktig at staten bruker så store beløp på petroleumsforskning som regjeringen foreslår, siden forskningsressursene bør prioriteres til de andre næringer som må bygges opp parallelt. Dette medlem vil derfor redusere petroleumsforskningen med 240 mill. kroner og avvikle det statlige bidraget til INTSOK på 17,2 mill. kroner.

Dette medlem viser til at oljeprisen på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, noe prosjektet Goliat viser med all tydelighet, og viser til at Venstre ønsker å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette medlem visere videre til at en høy CO2-avgift er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne avgiften.

Dette medlem mener det er unaturlig at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning, noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett, og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett. Dette medlem mener det statlige heleide selskapet ikke har noen naturlig rolle på Islands sokkel, og ønsker å avvikle dette engasjementet, og reduserer disse bevilgningene med 13,6 mill. kroner.

Dette medlem viser til virkningene av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til flom- og skredforebygging med 50 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.

Dette medlem viser til at det har stor samfunnsnytte og informasjonssikkerhetsnytte å legge fiberkabler parallelt med å legge strømkabler til utlandet. Dette medlem mener det er svært underlig at dette foreløpig ikke blir gjort, og mener Statnett må bli pålagt å legge fiberkabler ved alle undersjøiske strømkabelprosjekter.

Samlet foreslår dette medlem følgende konkrete endringer under rammeområde 12, olje og energi:

1.1.7 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner om at utslippene fra fossile energikilder må reduseres mot null om vi skal ha mulighet til å unngå katastrofale klimaendringer. Det krever politisk vilje og handlekraft. Et grønt skifte trengs. Vi må omstille oss fra oljenasjon til miljønasjon og styre mot nullutslippssamfunnet. Alle statsbudsjetter må bidra til reduserte utslipp og til å innfri Norges vedtatte klimamål.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der det til sammen foreslås om lag 6,5 mrd. kroner i bevilgninger til miljøformål. Sosialistisk Venstreparti foreslår omfattende endringer i skatte- og avgiftspolitikken for å fremme miljøvennlig atferd og fase ut forurensning. Sosialistisk Venstrepartis budsjett øker innsatsen for å fase ut bruken av fossil energi i alle sektorer i samfunnet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag til statsbudsjett som foreslår en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene. Sosialistisk Venstreparti foreslår også å styrke energimerkeordningen for boliger og bygninger. Sammen med Sosialistisk Venstrepartis forslag om økte avgifter på fossil oppvarming og raskere framdrift i innføringen av forbud mot all fossil fyringsolje i bygninger, vil dette gi reduserte klimagassutslipp innen 2020.

Dette medlem viser dessuten til at en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene, frigjør midler til Enova oppgaver, slik at de kan øke innsatsen på andre områder. Sosialistisk Venstreparti foreslår at Enova særlig øker innsatsen for å fase ut bruken av fossil energi i industrien.

Dette medlem viser dessuten til Sosialistisk Venstrepartis forslag om en oppstartsbevilgning og tilsagnsfullmakt slik at Norge kan starte opp arbeidet med å etablere en fullskala demonstrasjonspark for havvind der ulike teknologier kan testes ut. Sosialistisk Venstreparti øker også satsingen på nullutslippsløsninger i transportsektoren, et område der Norge kan bidra med løsninger i verdensklasse på grunn av en dyktig verftsindustri, høy kompetanse på energi og vilje til å ta teknologi i bruk. Strømferjene er klare til å erstatte dieselferjene.

Dette medlem kan ikke se at regjeringen følger opp sin egen målsetting om å realisere et fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring i Norge innen 2020. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag til forslag om bevilgning og tilsagnsfullmakt på til sammen 550 mill. kroner til utvikling av fullskala CO2-fangst og lagring.

I klimaendringenes tid mener dette medlem dessuten at det trengs sterkere satsing på flom- og skredforebygging enn det regjeringen legger opp til, og Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor betydelig økt innsats – både innenfor Olje- og energidepartementets og Samferdselsdepartementets budsjettområde.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man vrir Norges forskningsinnsats bort fra forskning på fossil energi og over på framtidens løsninger. Forskningsmidlene til petroleum over Olje- og energidepartementet kuttes, men det foreslås istedenfor å øke bevilgningene til Forskningsrådet tilsvarende under Kunnskapsdepartementets budsjettområde. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti økte bevilgninger til transportforskning og fornybar energi.

Dette medlemviser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man nedprioriterer bevilgningene til seismisk aktivitet og lignende oljeleting. Sosialistisk Venstreparti mener for øvrig at Petoro bør bli en del av SDØEs kontantstrøm og at utgiftene til Petoro derfor tas med i oljekorrigeringen av budsjettet.

1.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

En klimapolitikk som monner

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil vise til at den viktigste utfordringen i norsk og internasjonal energipolitikk er å redusere Norges og verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer enn to grader. FNs klimapanel har vist at mellom 73 og 86 pst. av verdens kjente reserver av fossil energi må forbli i bakken dersom vedtatte klimamål skal nås. Dette må også gjelde for norske kull- gass- og oljereserver.

Dette medlem vil legge vekt på å føre en energipolitikk som starter en gradvis og kontrollert utfasing av norsk petroleumsindustri i løpet av en tjueårsperiode. Denne omstillingen bør starte allerede i dag ved at investeringer og kompetanse flyttes ut av fossil energiproduksjon og inn i fornybar omstilling. På denne måten bruker Norge verdiene som er bygd opp i petroleumsindustrien til å utvikle grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn, mens vi har stort handlingsrom og avvikler samtidig Norges altfor store bidrag til global oppvarming.

Den pågående oppvarmningen av både atmosfære og havområder krever raske mottiltak. Norge kan ikke vente på global enighet før vi tar kraftige grep for å få ned våre egne klimagassutslipp.

Dette medlem viser til at med IPCCs beste anslag for klimafølsomhet, vil en stabilisering av mengden klimagasser på rundt 450 ppm CO2 sannsynligvis (minst 66 pst. sannsynlig) gjøre at den globale oppvarmingen begrenses til 2°. FNs klimapanel har i 2014 slått fast at for å klare en stabilisering på 450 ppm mener klimapanelet det i 2011 var mulig for verden å slippe ut ytterligere 1 000 milliarder tonn CO2 før karbonbudsjettet var brukt opp. Med globale utslipp på 49 milliarder tonn per år vil karbonbudsjettet være brukt opp innen år 2032 med dagens utslipp. En realistisk vei mot togradersmålet kan for eksempel innebære at utslippene reduseres med mellom 41 og 72 pst. fra 2010-nivå i 2050 og med mellom 78 og 118 pst. innen 2100.

Dagens klimaforlik kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem mener at forliket må erstattes av en langt mer ambisiøs avtale, som forplikter regjeringen til å gjennomføre en politikk som sikrer utslippskutt i tråd med FNs anbefalinger. Dette medlem mener at Stortingets vedtak fra 2015 om å kutte 40 pst. innen 2030 i samarbeid med EU reflekterer et for lavt ambisjonsnivå, særlig fordi det er uklart hvor mye av disse kuttene som vil tas i Norge. Dette medlem mener Norges internasjonale klimaforpliktelse bør være å redusere klimagassutslippene fra norsk territorium ned til 20 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag 60 pst. av utslippene fra norsk territorium i 1990, og er et realistisk og rettferdig bidrag for Norge, basert på våre høye utslipp per innbygger i dag og våre muligheter som et rikt land.

Hvis denne klimapolitikken hadde blitt vedtatt, ville dette fått store konsekvenser for budsjettprioriteringene innenfor rammeområde 12.

Gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten

Dette medlem viser til at det fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har sikker tilgang på energi. Om lag 20 pst. av verdens befolkning har ikke tilgang til elektrisitet. Dette bidrar til dårlig helse, fattigdom og sykdom for milliarder.

Dette medlem peker på at disse utfordringene ikke kan løses ved å produsere mer fossil energi. I løpet av de neste tiårene må olje, gass og kull fases ut som energikilder over hele verden. Å etablere ny infrastruktur for dyr fossil energi vil derfor være en massiv feilinvestering. Investeringer og utviklingshjelp i et mangfold av fornybare og varige energiløsninger er nødvendig.

Dette medlem mener Norge bør planlegge for en fremtid der verden samles om en internasjonal klimaavtale som er ambisiøs nok til å løse klimautfordringene. En slik avtale vil få store negative konsekvenser for etterspørselen etter produkter fra petroleumsvirksomhet og store positive konsekvenser for etterspørselen etter fornybar energi fra Norge. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg og i budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folkeparti føres en energipolitikk som legger opp til at verden ikke vil lykkes i å samle seg om en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Dette illustreres ved at en mangeårig politikk for høye investeringer i petroleumsnæringen videreføres i budsjettforslaget for 2015, til tross for at Norge må la store deler av sine fossile reserver bli liggende i bakken, hvis klimautfordringen skal løses.

Dette medlem kan derfor ikke tilslutte seg hovedlinjene i petroleumspolitikken som er beskrevet i flertallsinnstillingen.

Dette medlem tar også avstand fra hovedlinjene i Petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida, hva angår målsettinger for utvinningstempo og volum i tiårene som kommer, og viser til at mesteparten av verdens samlede reserver av fossil energi må bli liggende i bakken. I Petroleumsmeldingen er det skissert et volum på produksjonen i 2040 på omkring 3 millioner fat oljeekvivalenter pr. dag, noe som er nær dagens nivå. Av Petroleumsmeldingen fremgår det også at en svært stor andel av denne produksjonen må komme fra felt som ennå ikke er oppdaget. Å oppdage og bygge ut disse feltene vil binde opp enorme investeringer og ressurser i norsk økonomi i årene frem mot 2040.

Dette medlem peker på at verden allerede har funnet langt mer fossil energi enn klimaet tåler og at det derfor vil være en meget stor feilinvestering å engasjere en så stor del av det norske samfunnet i et arbeid med å finne enda mer olje og gass. Det er ikke forsvarlig å basere fremtidige norske statsbudsjetter og norsk velferd på fortsatt høye inntekter fra petroleumssektoren.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås flere endringer i skatter, avgifter og statlige investeringer i tilknytning til petroleumsvirksomheten, med sikte på å redusere utvinningstempoet på sokkelen og gjøre det mindre attraktivt å investere i ny petroleumsvirksomhet.

Dette medlem foreslår i tråd med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, å redusere investeringene i petroleumsvirksomheten ved å øke utbyttet fra Statoil og redusere investeringene i olje- og gassvirksomhet gjennom SDØE.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne, i sitt alternative budsjett foreslår å øke særskatten på petroleumsvirksomhet fra 53 pst. til 55 pst. Det foreslås også at subsidieordningen med friinntekt for investeringer i petroleumsvirksomheten avskaffes fra 1. januar 2016. Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett går også inn for å doble CO2-avgiften på norsk sokkel. Dette medlem mener disse justeringene i skatter og avgifter i petroleumssektoren vil bidra til å vri investeringer, kompetanse og kapital vekk fra oljesektoren og inn i fornybare næringer.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at SDØEs foreslåtte investeringer i 2016 reduseres betydelig.

Dette medlem foreslår også flere endringer på Oljedirektoratets budsjett. Det foreslås også å kutte kraftig i utgifter til geologisk kartlegging av petroleumsforekomster og til petroleumsforskning.

Fornybar energi i Norge

Dette medlem mener Norge har et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar fremtid, som eneste land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen allerede er fornybar. Andelen må likevel økes raskt. For å oppfylle EUs fornybardirektiv må den opp i minst 67 pst. innen 2020. I tillegg til store vannkraftressurser har Norge også store uutnyttede energiressurser knyttet til vindkraft, ikke minst vindkraft til havs. I tillegg vil en målrettet satsing på blant annet biogass, solenergi og miljøvennlig energiteknologi bidra til at Norge kan ta steget ut av dagens oljeavhengighet og inn i en fremtid med 100 pst. fornybar energiforsyning.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De grønnes alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette av 20 mill. kroner ekstra under kap. 1820 post 1 til å utvikle en helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En slik plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større utbygging av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning på natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med den varslede Energimeldingen.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å iverksette en omfattende satsing på fornybar energi i Norge. Under kap. 1820, NVE, post 21 foreslår vi at det settes av 50 mill. kroner til å utrede hvordan en storstilt satsing på havvind i Norge kan gjennomføres. Denne summen skal også dekke forberedelse av utlysning av konsesjoner for havvindutbygging. Takket være petroleumsvirksomheten er Norge i besittelse av verdensledende kompetanse på marine installasjoner og energiforvaltning. Mye ligger derfor til rette for at vindkraft til havs kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden.

Dette medlem mener at omfattende statlig engasjement er nødvendig for å realisere mulighetene for å gjøre Norge til en havvindnasjon. Produksjon av havvindkraft vil antakelig være dyrere enn andre energikilder i lang tid fremover, men er en viktig teknologi å bære frem. Dette medlem har derfor store forventninger til regjeringens energimelding på dette området.

Dette medlem mener Norge bør la seg inspirere av Tyskland som har bidratt kraftig til å redusere kostnadene ved solkraft ved å være villig til å subsidiere teknologien i en tiårsperiode. Norge bør gjøre det samme med havvind, ved å være villig til å sette av, i størrelsesorden, et par mrd. kroner til investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2016/2017 og fremover.

Dette medlem mener Norge bør prioritere solenergi, forskning på miljøvennlige energiløsninger og satsing på biogass betydelig høyere, og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi, innføring av et skattefradrag for enøkinvesteringer og energiomlegging og en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepaneler med støttesats på minst 40 pst.

Utslippsfri transport

Dette medlem mener det er nødvendig med en mer målrettet politikk for overgang til utslippsfri energibruk i transportsektoren. Dette medlem viser til at mange norske kommuner er i ferd med å sette seg ambisiøse mål om å kutte utslippene med opp mot 100 pst. i løpet av de neste 15 årene. I Trondheim vil kommunen kutte utslippene med 70 til 90 pst. I Oslo er målet på 95 pst. klimakutt innen 2030. Hvis målsettingene skal nås, må staten samarbeide med kommunene om å gjennomføre de nødvendige tiltakene. Rask utbygging av elladestasjoner og hydrogenstasjoner er et av de viktigste grepene for å sikre dette, noe som krever en kraftig økning og tydelig øremerking av midlene til energiomlegging i transportsektoren under Enova (tidligere Transnova).

Karbonfangst og lagring

Dette medlem mener forskning og utvikling av teknologi for karbonfangst og lagring kan være en del av løsningen på klimautfordringen i en overgangsperiode og foreslår en egen satsing på å realisere renseprosjekter på Norcem, Brevik og Klemetsrud i Oslo. Penger til dette er satt av på ramme 13. Dette medlem mener det bør settes en tidsfrist for når alle store norske punktutslipp skal være enten renset eller fjernet, og at en utlysning av prosjekter for CO2-rensing i tungindustrien må sees i sammenheng med dette.

Dette medlem understreker at karbonfangst og lagring ikke er en del av en varig løsning på klimakrisen, ettersom en overgang til 100 pst. fornybar energi uansett er nødvendig for å oppnå varig energisikkerhet og uavhengighet av begrensede ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets ressurser bør derfor hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi. Mye tyder på at flere fornybare energikilder vil kunne utkonkurrere fossile alternativer på pris i løpet av kort tid.

Dette medlem mener samtidig at klimaproblemet har utviklet seg til å bli et så akutt problem som krever så raske utslippskutt at alle teknologier som kan bidra til store kutt de neste 40 årene, bør støttes.

Flom og skredforebygging

Dette medlem viser til at klimaendringene allerede er merkbare i Norge, i form av stadig hyppigere tilfeller av flom, skredulykker og store nedbørmengder. Det er ventet at Norge vil oppleve mer ekstremvær i fremtiden. Norge står for dårlig rustet til å møte de store utfordringene og kostnadene som følge av klimaendringer. Dette medlem vil derfor styrke forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer ved å øke tilskuddene til flom og skredforebygging med 100 mill. kroner under kap. 1820, NVE, post 22, i tillegg til økninger på over 400 mill. kroner til investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre budsjettposter.

Samlet foreslår dette medlem følgende endringer under ramme 12:

1.1.9 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12.

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) i parentes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at regjeringen og samarbeidspartiene bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Flertallet mener det også i offentlig forvaltning er et potensial for å drive mer rasjonelt og effektivt, og at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform legger til rette for dette.

Flertallet viser i denne sammenheng til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og i Innst. 2 S (2015–2016) der effektiviseringsprosenten heves fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet peker også på at Produktivitetskommisjonen var tydelig på at produktiviteten må løftes også i offentlig sektor og mener at effektivitetskravet følger opp dette.

1.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

1.2.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 240,747 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 208,093 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.

Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 240 000 personer direkte eller indirekte per februar 2015.

Komiteen vil understreke betydningen av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling på kloden. Komiteen viser til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt videre arbeid på området.

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 42,8 mill. kroner i tilskudd til Norsk Oljemuseum, og at det foreslås en startbevilgning til nytt museumsmagasin for Norsk Oljemuseum. Komiteen er fornøyd med at den materielle industriarven fra petroleumsvirksomheten ivaretas på en forsvarlig måte.

Plugging og fjerning av installasjoner

Komiteen mener det er behov for ny teknologi som kan sikre både lavere kostnader for samfunnet og for operatørene. For leverandørindustrien vil dette være en vekstnæring, men for å satse er det behov for forutsigbarhet og innsikt i hva som planlegges plugget og demontert i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at 5 200 brønner er boret på norsk sokkel fram til 2015, og av disse er det estimert at ca. 3 000 skal plugges permanent. Disse medlemmer etterlyser en offisiell oversikt over når disse brønnene skal plugges. Teknisk god praksis for å isolere brønner er viktig for å beskytte miljøet og for å unngå at brønner må gjenåpnes fordi de ikke fyller kravene til sikring og isolering av reservoaret.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for plugging og fjerning av installasjoner som sikrer forutsigbarhet, bidrar til forskning og utvikling, bedre koordinering mellom myndigheter, operatører og leverandører som kan bidra til et mer optimalt kostnadsnivå for operatører og samfunnet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i regelverket (innretningsforskriften og aktivitetsforskriften) stilles krav til når og hvordan brønner skal sikres, overvåkes og plugges. Disse medlemmer vil understreke at det er ulike grunner til at brønner ikke bør plugges permanent, for eksempel kan det være potensial for økt utvinning, de kan brukes til injeksjon av vann eller gass, og i mange tilfeller kan ikke brønnene plugges permanent før et helt produksjonsfelt stenges ned. Disse medlemmer legger til grunn at operatørselskapene til enhver tid overvåker og vurderer potensialet for permanent plugging, og viser til at 40–50 brønner per år skal plugges de nærmeste årene ifølge Oljedirektoratet. Disse medlemmer vil understreke at beslutninger om plugging må være veloverveide, godt planlagte og vurdert i et langsiktig perspektiv. Disse medlemmer mener derfor at plugging av brønner er lite egnet som motkonjunkturtiltak.

Disse medlemmer forventer at næringen utvikler og tar i bruk effektive og rimelige måter å plugge og etterlate brønner på, og viser til at myndighetene, blant annet gjennom DEMO 2000, bidrar til forskning og utvikling på dette området. Disse medlemmer vil peke på at riggkostnadene på norsk sokkel er gått betydelig ned, og at det er overkapasitet i markedet som følge av oppbremsingen i nye investeringer. Disse medlemmer legger til grunn at operatørselskapene bruker de lave riggratene i sine vurderinger om plugging av brønner på sine felt.

1.2.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 449,109 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 393,097 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Direktoratet utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster på sokkelen.

Flertallet understreker viktigheten av at Oljedirektoratet bidrar til at Norge oppfyller sine miljø- og klimapolitiske målsettinger. I denne sammenheng er fortsatt god og løpende kontakt med selskapene som opererer på norsk sokkel viktig. Oljedirektoratet skal kontinuerlig i forbindelse med vurderinger av innleverte planer for utbygging og drift (PUD) ha et søkelys på bruk av best tilgjengelig teknologi, energieffektivitet og miljøvennlighet.

Flertallet viser til arbeidet Oljedirektoratet gjør med å kartlegge mulighetene som ligger i lagring av CO2 på norsk sokkel. Dette er et viktig arbeid med tanke på å løse Norges og verdens klimautfordringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at direktoratet skal ha en pådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotensialet på norsk sokkel, samt bidra til å utløse størst mulige verdier for samfunnet ved å fremme en forsvarlig ressursforvaltning, hvor sikkerhet, beredskap og hensyn til det ytre miljø og klima er viktige elementer.

Dette flertallet merker seg at det i 2014 ble gjort 22 funn av olje og gass. Oljedirektoratet har en viktig rolle i å ha oversikt over det totale ressurspotensialet – og tilrettelegge for leteareal – på hele norsk sokkel.

Dette flertallet viser til at Oljedirektoratet i 2016 skal jobbe mot tre spesifiserte delmål. Disse er:

• 1. å arbeide for langsiktig ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet,

• 2. å sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift,

• 3. å være et nasjonalt sokkelbibliotek og spre fakta og kunnskap.

Dette flertallet vil understreke Oljedirektoratets ansvar for å sikre en effektiv ressursforvaltning knyttet til utbygging og drift på norsk sokkel, for å skape størst mulige verdier for samfunnet. Etter mange år med høy aktivitet og et høyt kostnadsnivå i næringen, har selskapene som opererer i Norge et behov for å kutte kostnader og effektivisere driften. Dette behovet forsterkes som følge av fallet i oljeprisen. Oljedirektoratet har en viktig rolle som pådriver for å sikre at verdi- og ressurspotensialet på sokkelen realiseres gjennom vektlegging av langsiktige løsninger, oppsidemuligheter, områdeløsninger ved samordning på tvers av utvinningstillatelser og oppfølging av at tidskritiske ressurser ikke går tapt. Dette er særlig viktig i en tid hvor det er økt fokus på kostnadskutt i olje- og gassnæringen.

Dette flertallet merker seg at Oljedirektoratets mulighet til å prioritere dette arbeidet styrkes gjennom en økt bevilgning på 2,7 mill. kroner til direktoratets driftsbudsjett, med nettopp dette arbeidet som formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Oljedirektoratet (OD) i oktober 2013 foretok en gjennomgang av større prosjekter gjennomført på norsk sokkel. Disse medlemmer har merket seg at direktoratet i sin rapport påpeker at de fleste prosjektene på norsk sokkel ender opp med utbyggingskostnader innenfor det usikkerhetsspenn som er angitt i utbyggingsplanen.

Disse medlemmer har videre merket seg at direktoratet peker på følgende forhold som er avgjørende for å lykkes med gjennomføringen av store prosjekter: et grundig tidligfasearbeid, en grundig prekvalifisering av kontraktører, en klar kontraktsstrategi og god prosjektoppfølging.

Disse medlemmer peker på at det i Prop. 114 S (2014–2015) slås fast at myndighetene, innenfor den etablerte rolle- og ansvarsfordelingen i sektoren, allerede har styrket oppfølgingen av prosjektene i planleggingsfasen. Disse medlemmer understreker at formålet med den styrkede oppfølgingen er å bidra til å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser og forsinkelser i nye utbyggingsprosjekter, og at Oljedirektoratet har en viktig rolle i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at mange utbyggingsprosjekter har store kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Disse medlemmer er oppmerksom på at deler av overskridelsene kan tilskrives verdiskapende tilleggsarbeider, og at det er et usikkerhetsspenn i estimerte kostnader oppgitt i PUD. Disse medlemmer viser til at det like fullt er et faktum at prosjekter som er satt ut til asiatiske verft står for en stor del av de samlede overskridelsene på prosjektene. Skatteregimet er innrettet slik at disse kostnadene kommer til fradrag på skatt. Det er videre slik at utsatt produksjon også fører til tap i skatteinntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er derfor av den oppfatning at Oljedirektoratet i større grad enn nå må følge opp lisensenes prosjektforberedelser, kontraktsstrategier og prosjektgjennomføring – med sikte på å redusere risiko for kostnadsoverskridelser og forsinkelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dette er i tråd med direktoratets mandat om å sikre en effektiv ressursforvaltning og å skape størst mulig verdier for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at FNs klimapanel har slått fast at mellom 73 og 86 pst. av verdens kjente fossile energireserver må bli liggende i bakken. Disse medlemmer mener det allerede er påvist mer olje og gass på norsk sokkel enn det er forsvarlig å produsere dersom vedtatte klimamål skal nås på en rettferdig måte. Det er derfor liten grunn til å bevilge statlige midler til å stimulere til leting etter nye ressurser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der det foreslås å nedprioritere bevilgningen til seismikkskyting og geologisk kartlegging av petroleumsressurser. Dette medlemviser til at siden betydelige deler av verdens fossile resurser ikke kan utvinnes av hensyn til klimaet, må Norge først klargjøre hvor stor andel av våre ressurser som ikke skal utvinnes. Dette medlem mener derfor at Norge trenger et tempoutvalg for oljeindustrien som skal gi anbefalinger om norsk utvinningstempo. Oljeutvinningen og oljeutvinningstempoet må tilpasses målet om å begrense den globale oppvarmingen til to grader.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått en kraftig reduksjon i Oljedirektoratets utgifter til geologiske undersøkelser og seismikk.

1.2.3 Kap. 1815 Petoro AS

Det foreslås bevilget 352,278 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 351,189 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), og at selskapet også har fått tillagt oppgaven med å forvalte statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, merker seg at SDØE har hatt andeler i få av de største funnene de siste årene. Det må tilstrebes at statens direkte eierandeler holder seg på et nivå hvor Petoro også i fremtiden kan fylle sin rolle i forvaltningen av våre petroleumsressurser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker betydningen av selskapets rolle som aktiv partner og dets oppgave med å maksimere verdien av statens eierandeler på norsk sokkel. Fallende oljepriser og streng kapitaldisiplin blant oljeselskapene styrker behovet for en aktiv og langsiktig partner, som pådriver i arbeidet med forlenget levetid og økt utvinning på sentrale felt på sokkelen.

Dette flertallet merker seg og støtter at prosjekter for økt utvinning fra Snorre, Heidrun, Troll og Oseberg skal ha særlig oppmerksomhet i 2016.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at tidskritiske prosjekter også på andre felt må følges opp. Dette er en viktig oppgave i en tid hvor oljeselskapene ønsker å utsette samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter av bedriftsøkonomiske årsaker.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, merker seg Petoros rolle som en pådriver for en helhetlig utvikling i Barentshavet, og mener at det også i mer modne områder er nødvendig at Petoro opptrer som pådriver for helhetlige områdeløsninger som sikrer høy og stabil verdiskapning fra feltene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1815 post 70 reduseres med 34 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der det foreslås å kutte bevilgninger knyttet til leting etter petroleum på islandsk sokkel.

Dette medlem mener for øvrig at Petoro bør bli en del av SDØEs kontantstrøm, og at utgiftene til Petoro derfor tas med i oljekorrigeringen av budsjettet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer som tar til orde for en overføring av betydelige offentlige investeringer og risikokapital fra olje- og gassektoren til utvikling av det bærekraftige næringslivet, som det norske velferdssamfunnet må baseres på allerede fra nær framtid. Dette innebærer samtidig en planmessig nedbygging av aktiviteten på sokkelen de kommende to tiår.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig reduksjon i Petoros petroleumsinvesteringer. Kraftige reduksjoner i SDØEs investeringer vil få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.

1.2.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 1 012,281 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 891,243 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig rolle i å forebygge mot flom og naturskade.

Komiteen viser til at Europa står fremfor store utfordringer i energisektoren. Norge spiller en viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålene i Europa. Komiteen har merket seg at det er gitt konsesjon for å bygge to nye mellomlandskabler – én til Tyskland og én til Storbritannia. Utlandsforbindelsene knytter oss nærmere til det europeiske kraftmarkedet, bidrar til en bedre samlet utnyttelse av kraftressursene og gir norske aktører adgang til et større marked.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forventer at det i energimeldingen gjøres vurderinger knyttet til hvordan utvekslingskapasitet kan bidra til å utnytte den regulerbare vannkraftens muligheter til å balansere det øvrige Europas variable fornybare kraftproduksjon.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, er kjent med at det er behov for store investeringer i rehabilitering av allerede eksisterende vannkraftverk, og ber regjeringen vurdere hvordan dette best kan løses i forbindelse med energimeldingen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det må legges til rette for omstilling og grønn næringsutvikling ved å utvikle vannkraftens konkurransekraft. Vannkraftens fleksibilitet og lagringskapasitet har stor betydning for fremtidens klima- og energisystem, og det er derfor viktig at kostnadseffektivitet legges til grunn ved utvikling av fremtidens energisystem.

Energimerkeordningen

Komiteen vil understreke at energieffektivisering i bygg er viktig, selv om det kun utgjør mindre enn tre pst. av de totale utslippene av CO2 nasjonalt. Fossil oljefyring til grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen 2018. Innen 2020 skal det innføres forbud mot fyring med fossil olje i private husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg. Komiteen viser til merknader og forslag i Innst. 192 S (2014–2015).

Komiteen vil understreke at energieffektivisering er viktig, og har merket seg at det i budsjettet for 2016 er satt av om lag 4,2 mill. kroner til energimerking av boliger og bygninger. Midlene skal dekke eksterne utgifter til informasjonstiltak, kontrolltjenester, vedlikehold og videreutvikling av energimerkesystemet og byggfaglig bistand.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at Olje- og energidepartementet tar sikte på å overføre den videre driften og utviklingen av energimerkeordningen for bygg fra NVE til Enova. Flertallet mener dette legger til rette for at energimerkeordningen kan videreutvikles og ses i sammenheng med andre virkemidler under Enova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil vise til Stortingets vedtak nr. 387, 3. februar 2015, der Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide forbudet mot fossil oppvarming i bygg til også å gjelde topplast. Disse medlemmer mener det er mangelfull oppfølging av Stortingets vedtak at regjeringen i statsbudsjettet utsetter vurderingen til senere. Disse medlemmer mener dette er det motsatte av å gi næringslivet forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser til regjeringserklæringen der det står at regjeringen vil «forby bruk av fossil olje i oppvarming i alle bygg fra 2020». Disse medlemmer mener at når det først kommer et regelverk med forbud mot fossil fyring med olje, så bør regjeringen sikre at forbudet er oppdatert, og ikke må endres umiddelbart etter innføring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at klimatiltak og energieffektivisering i bygninger er viktig for å frigjøre energi til utfasing av annen energi.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre vurderingen av å inkludere topplast i det varslede forbudet mot fossil oppvarming med olje snarest, slik at det kan inkluderes i det varslede lovforbudet som nå utarbeides.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet anser energimerkeordningen som et viktig virkemiddel for økt bevissthet om energibruk i boliger og bygninger, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 21 styrkes med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner i økt bevilgning for å styrke energimerkeordningen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å sette av 15 mill. kroner ekstra til enegimerkeordningen for å styrke informasjonen om – og håndhevelsen av – ordningen.

Flom og skred

Det foreslås å bevilge 374,742 mill. kroner til flom- og skredforebygging, en netto økning på om lag 116 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2015.

Komiteen har tidligere påpekt at det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) styrkes. Hendelser de siste årene viser at kommunesektoren har behov for betydelig støtte i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak. Videre er det viktig å fortsette å utvikle NVEs kompetanse og forsterke direktoratets muligheter til å bistå kommunen.

Komiteen viser til NVEs ansvar for forebygging av ras- og flomskader. I dette arbeidet skal NVE blant annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser til at man flere steder i landet – også i 2015 – har vært utsatt for flom- og skredulykker som følge av store nedbørsmengder. Komiteen mener at de mange flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er behov for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker på at vi aldri kan sikre oss 100 pst. mot fremtidige flom- og skredulykker, men at satsingen på forebyggende tiltak kan redusere skadene og minske omfanget av flom- og skredskader.

Komiteen er kjent med at klimaendringene vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge. Komiteen understreker viktigheten av at den økende værmessige påkjenningen må reflekteres i offentlig planlegging.

Komiteen viser til at nedre del av Opovassdraget i Odda er svært flomutsatt. Komiteen ber regjeringen vurdere om flomsikringstiltakene som er gjennomført og/eller planlagt i vassdraget er tilstrekkelige, og hvorvidt andre avbøtende tiltak bør vurderes for å sikre et varig flomvern. Komiteen ber om at vurderingene inkluderer mulighetene for at konsesjonsbehandling i nedre del av Opovassdraget kan bidra til at varig flomvern realiseres.

Komiteen ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget i løpet av 2016, og foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om varig flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle aktuelle tiltak, inkludert konsesjonsbehandling av nedre del av vassdraget, vurderes.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flom- og skredforebygging er kraftig styrket over budsjettet de senere år.

Flertallet vil overføre 5 mill. kroner av tiltakspakken til kap. 1830, og foreslår at post 22 bevilges med 369 742 000 kroner, som er 5 mill. kroner mindre enn regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at regjeringen foreslår å redusere sitt opprinnelige forslag til bevilgningen til flom- og skredforebyggende tiltak med 50 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 21 styrkes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der man øker bevilgningen til flom- og skredforebygging med 140 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil vise til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 100 mill. kroner ekstra i forhold til regjeringens forslag til styrking av planlegging og beredskap mot flom og skred. Dette må sees i sammenheng med forslag om økninger på over 400 mill. kroner til investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre budsjettposter.

Telemarkskanalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen hvor post 74 styrkes med 900 000 kroner, og at midlene tilføres Telemarkskanalen slik at støtten videreføres på samme nivå som saldert budsjett for 2015. Flertallet viser til at midlene brukes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene, slik at disse er i samsvar med NVEs krav, og at dette også er et bidrag til flomberedskapen i vassdraget.

Flertallet foreslår å øke post 74 med 900 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til henvendelse fra Telemarkskanalen FKF til energi- og miljøkomiteen 20. oktober 2015, der det blant annet påpekes at selv om reduksjonen i sum ikke er stor, så medfører reduksjonen store utfordringer i flomsikringsarbeidet som påhviler kanalen. Disse medlemmer mener derfor at det innenfor kap. 1820 post 22 flom- og skredforebygging, bør øremerkes midler tilsvarende reduksjonen som er lagt på Telemarkskanalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i kap. 1820 post 74 bevilges 3,1 mill. kroner til Telemarkskanalen. Dette medfører en reduksjon på 900 000 kroner i forhold til saldert budsjett 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber derfor regjeringen innenfor kap. 1820 post 22 om å avsette 900 000 kroner som tilskudd til Telemarkskanalen, og at tilskuddet gis på like vilkår som tilskuddet gitt over kap. 1820 post 74.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til Telemarkskanalen med 900 000 kroner i sitt budsjettforslag. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås det å øke kap. 1820 post 74 med 1 mill. kroner utover regjeringens forslag, til vedlikehold og rehabilitering av de vassdragstekniske anleggene i Telemarkskanalen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der bevilgningen til Telemarkskanalen økes med 1 mill. kroner.

Overvåkingsvirksomhet

Komiteen er av den formening at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder som er utsatt for flom og skred, har overvåking og varsling av flom og skred en sentral rolle ved å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle hendelser og samtidig gi en viss trygghet til dem som bor i utsatte områder. Med pålitelige varsler i tide til både allmenheten og beredskapsapparatet, kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder, hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor og ferdes i utsatte områder.

Komiteen viser i denne sammenheng spesielt til overvåkingsvirksomheten som knytter seg til fire høyrisikoobjekter: Åknes, Hegguraksla, Mannen i Møre og Romsdal, og Nordnesfjellet i Troms.

Faresonekartlegging

Komiteen viser til at det de siste årene har vært hyppigere og mer kraftfulle tilfeller av flom- og skredhendelser. Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred medfører. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

Komiteen viser til at virkeligheten mange lokalsamfunn har opplevd de siste årene hva angår flom og skred, vil være mer normalen enn unntaket. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene.

Komiteen vil understreke at en forutsetning for å møte framtiden på en tryggest mulig måte, er at den samlede innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes. Det er viktig at alle som har planansvar, på en god måte tar hensyn til hva klimaendringene vil kunne føre til. Det blir derfor viktig at myndighetene klarer å etablere et forsterket samspill mellom stat, fylkeskommunene og kommunene, slik at man bedre kan sikre folks liv og helse og viktige samfunnsverdier.

Komiteen har i den sammenheng merket seg at Miljødirektoratet siden 1. januar 2014 er gitt et helhetlig ansvar for å koordinere klimatilpasningsarbeidet.

Komiteen påpeker at klimaendringer stiller større krav til langsiktig planlegging og risikohåndtering i infrastruktur- og byggeprosjekter. Komiteen understeker viktigheten av at kommunene styrker sin plankompetanse.

Småkraftproduksjon

Komiteen viser til at det er et stort potensial for småkraftproduksjon i Norge, og at disse ressursene er viktig for verdiskapingen i store deler av landet. Ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut mer skånsomt enn det som var mulig tidligere. Det er viktig å ta tilstrekkelig naturvernhensyn ved utbyggingen av småkraft.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne påpeker at småkraftutbygging ofte medfører store tap av verdifull natur, og at dette skjer uten samlet planlegging og prioritering av naturverdier, samtidig som Norge gjennom Biomangfoldkonvensjonen har forpliktet seg til mer vern og stans i tap av naturmangfold.

Disse medlemmer viser til Direktoratet for Naturforvaltnings (DN) innspill til regjeringens Energiutvalg (NOU 2012:9), som slår fast at det mangler sammenligning av effekt av ulike utbyggingsformer og tallfesting av konflikt pr. produsert mengde energi. DN konkluderer med:

«(..) … indikasjoner på totalt sett større miljøbelastning ved å bygge mange små prosjekter enn ved få store med samme produksjon.»

Elsertifikater

Komiteen viser til at ordningen med elsertifikater har medført en stor utbygging av fornybar energi i Norge og Sverige. Hittil har vi imidlertid sett en langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Rammebetingelsene for bygging av fornybar energi innenfor sertifikatordningen har vært ulik, men det er foreslått tiltak for å gjøre dem tilnærmet like.

Komiteen legger til grunn at den største utfordringen for ytterligere utbygging av fornybar energi er den lave energiprisen som er i markedet. Det er gitt mange konsesjoner på vind og vannkraft i Norge som ikke blir benyttet, grunnet at det er vanskeligheter med å få lønnsomhet i prosjektene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener et nytt regime for støtte til utbygging av fornybar energi må være rettet mot teknologisk innovasjon og nyvinninger i fornybarsektoren, som kan bidra til at fornybare løsninger blir mer tilgjengelige og konkurransedyktige internasjonalt. En slik innretning vil også være viktig for å etablere ny bærekraftig eksportrettet industri i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig å vurdere hvilke incentiver man skal ha for å fremme utprøving og oppskalering av mer umodne teknologier. Dette er et tema som bør gjennomgås i regjeringens varslede energimelding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det finnes gode støtteordninger for utbygging av ny fornybar energi og utvikling og implementering av ny teknologi for energisparing gjennom blant annet Enova og Innovasjon Norges miljøteknologiordning.

Disse medlemmer viser til at ordningene er betydelig styrket de siste årene, og bidrar til at norsk næringsliv kan ta del i støtteordninger som er internasjonalt konkurransedyktige.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre lineære avskrivninger over fem år for vindkraft, som også gjøres gjeldende for annen elproduksjon som kan motta elsertifikater, i all hovedsak vannkraft.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener en ny støtteordning i tillegg bør ha som mål at ny utbygging av fornybar energi skal erstatte fossil energi, ikke øke den samlede energibruken. En ny støtteordning bør også underlegges strenge miljøkriterier for hvilke utbygginger som kan godtas. En viktig forutsetning for en energipolitikk som løser klimautfordringene og unngår alvorlige inngrep i norsk natur, er energipriser som tillater en utbygging som tar større hensyn til natur og potensial for fremtidige kostnadsreduksjoner og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig teknologi. Dette medlem mener regjeringen må vektlegge disse hensynene i energimeldingen.

Elektrisitetsnettet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener at dersom Norge de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene en økt utbygging av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av overføringsnett for elektrisk kraft helt avgjørende. Store prosjekter er allerede igangsatt eller under planlegging, og flertallet er tilfreds med dette. Utbyggingen bør gjøres så skånsom som mulig og da særlig i sårbare naturområder. Et godt utbygd nett er også en forutsetning for å kunne ta ut potensialet for ny kraftproduksjon – og ikke minst for å kunne ta kraften i bruk og skape nye lønnsomme arbeidsplasser i landet.

Flertallet viser til at utbyggingsbehovet skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet i strømleveransen i noen områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning samt behovet for å utjevne regionale ubalanser. Forbruksmønsteret til husholdningene gir ytterligere behov for å ruste opp strømnettet, og innføring av avansert måle- og styringssystemer (AMS) er vedtatt innført. AMS vil kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk og gi mer bevissthet rundt energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:24 S (2014–2015) om likeverdige nettariffer i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid, og til Innst. 191 S (2014–2015). Disse medlemmer viser til at implementeringen av EUs 3. energimarkedspakke innebærer overgang til et system med to nettnivåer, og at det i forbindelse med dette arbeidet bør utredes nye tariffmodeller for det nye distribusjonsnettet som omfatter alle brukergrupper med betydning for driften av sentralnettet.

Disse medlemmer mener videre at en slik utredning også må finne en bedre løsning for den del av sluttbrukere som betaler en forholdsvis høy nettariff, som følge av nettutbygging som utløses av ny kraftutbygging i eget nettområde.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen, hvor post 73 styrkes med 10 mill. kroner, og at ordningen med utjevning av overføringstariffer i 2016 vil være på 20 mill. kroner. Flertallet vil i denne sammenheng vise til at regjeringen vil legge til rette for strukturendringer blant nettselskapene. Flertallet mener at færre og mer robuste nettselskaper har bedre forutsetninger for å tilby kostnadseffektiv drift, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenestene. Flertallet viser til at tilskudd til utjevning av overføringstariffer skal kompensere kunder med betydelig høyere nettleie enn gjennomsnittet og som bor i områder med høyeste overføringskostnader.

Flertallet foreslår å øke post 73 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 30 mill. kroner. Dette betyr at bevilgningen over tre år er blitt foreslått redusert med 130 mill. kroner, noe som i realiteten innebærer en nedbygging av hele ordningen.

Disse medlemmer viser til at tilskudd til utjevning av overføringstariffer reduserer geografiske forskjeller i nettleien, som oppstår på grunn av naturgitte forhold, nærings- og bosettingsstruktur. Ordningen bidrar til at nettselskapene i de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn at dette drøftes i den kommende energimeldingen.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å øke kap. 1820 post 73 med 10 mill. kroner til utjevning av overføringstariffen, og at kap. 1810 post 1 reduseres med 10 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnemener det er nødvendig å redusere behovet for utbygging av nytt nett gjennom å ta i bruk smarte mekanismer og markeder for etterspørselsstyring. Disse medlemmer viser til smart grid-forsøket på Hvaler, som nettopp kartlegger hvor få timer i året effektbehovet tangerer nettkapasiteten, og at en mer omfattende påvirkning av etterspørselen vil stagge behovet for kostnadskrevende nettutbygging. Disse medlemmer vil peke på at utrullingen av AMS til alle husstander vil øke mulighetene for slik påvirkning av etterspørselen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet har merket seg at regjeringen har kuttet drastisk i tilskuddet til utjevning av overføringstariffer. Det vil være få som kan få del i ordningen om ikke bevilgningen økes.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 73 styrkes med 90 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative budsjett der man øker tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å bringe tilskuddet til utjevning av nettariffer tilbake til 2013-nivå gjennom en bevilgning på 40 mill. kroner ekstra i tillegg til regjeringens forslag.

Fornybar energiproduksjon

Komiteen understreker at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon innen vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder som kan utvikles til ny industri i Norge. Komiteen ser fram til energimeldingen som regjeringen har varslet vil bli lagt fram våren 2016.

Komiteen mener at en viktig del av Norges fornybarsatsing er å sørge for bruksområder for den nye energien ved at energien brukes til å erstatte fossil energi.

Komiteen viser til at Stortinget har bedt regjeringen legge frem en sak om hvordan fossil energibruk i Norge kan erstattes med fornybare energikilder som tilpasning til lavutslippssamfunnet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at utbyggingen av fornybar energi samtidig medfører stadig økende naturødeleggelser, uten at det eksisterer en tydelig plan for å sikre de viktigste naturverdiene og for å sikre klimagevinst av utbyggingen.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av 20 mill. kroner ekstra på kap. 1820 post 1 til å starte utvikling av en nasjonal plan for systematisk prioritering av naturverdier og naturmangfold opp mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi.

Dette medlem fremmer følgende forslag;

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan for systematisk prioritering av naturverdier og naturmangfold opp mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi.»

Utenlandskabler

Komiteen vil fortsette å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser, og støtter godkjenningen av Statnetts konsesjoner til Tyskland og Storbritannia.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil endre energiloven, slik at andre aktører enn Statnett skal kunne eie og drive mellomlandsforbindelsene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at behovet for ren energi internasjonalt ikke vil reduseres i tiden fremover. Nye overføringsledninger til kontinentet og Storbritannia vil åpne muligheten for vesentlig mer utveksling av elektrisk kraft.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at selv om kraftprisen i det norske markedet for tiden ikke stimulerer til økte investeringer, vil det i et langsiktig perspektiv være et økende marked. Målet om miljøvennlig transport og flere kjøretøyer og skip over på elektrisitet gjør det også ønskelig å stimulere til fortsatt økt produksjon av norsk vannkraft, forutsatt at det tas tilstrekkelig miljøhensyn i utbygging og produksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Statnett også i framtiden skal være eier og operatør av utenlandsforbindelsene. Disse medlemmer mener regjeringens varslede endring i energiloven ikke bør gjennomføres.

1.2.5 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås 189,459 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 var dette 159,862 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen viser til at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter på 71,53 mill. kroner, oppdrags- og samarbeidsinntekter på 88,93 mill. kroner og 29 mill. kroner i innbetaling av distriktsbidrag knyttet til flom- og skredforebygging.

1.2.6 Kap. 1825 Energiomlegging, energi- og klimateknologi

Det foreslås bevilget 15 834,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 10 746,0 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Avkastning for Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging øker med 218 mill. kroner, jf. kap. 4825. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på post 50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner for 2016, jf. forslag Vedtak VI.

Enova

Komiteen mener at Enova SF er et sentralt virkemiddel i arbeidet med omstillingen til framtidens lavutslippssamfunn. Enova fremmer energisparing, energiomlegging og utvikling av ny teknologi, som også bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Komiteen viser til at kapitalen i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging øker med 14,25 mrd. kroner i 2016. Samlet fondskapital vil etter dette være 67,75 mrd. kroner, som er 17,75 mrd. kroner mer enn det som ble lagt til grunn i Klimaforliket. Økte overføringer til Energifondet vil styrke Enovas økonomiske handlingsrom.

Komiteen har merket seg at avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova skal reforhandles i 2016, og vil understreke at det i forhandlingene bør vurderes om målsettinger for kutt i klimagassutslipp bør tillegges større vekt i det nye mandatet.

Komiteen understreker at Enova er en viktig partner for industrien i satsingen på energieffektivisering og klimateknologi. Satsingen på Hydros pilotprosjekt på Karmøy viser at Enova er innrettet slik at selskapet også kan satse på større prosjekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, legger til grunn at Enovas nye oppgaver knyttet til Transnova og den rettighetsbaserte ordningen for enøk i husholdningene blir ivaretatt i nytt mandat for Enova og i finansieringen, på en slik måte at Enova ikke reduserer sin rolle i møte med industri og næringsliv.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2016 har overoppfylt opptrappingen av Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Dette flertallet mener at tilleggsbevilgningen til Enova for transportformål kan reduseres uten konsekvenser for inngåtte avtaler.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor det foreslås å redusere post 50 Overføring til Energifondet med 18 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett slik det fremkommer i Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnevil påpeke at Enova får tilført nye store oppgaver uten at tilstrekkelige bevilgninger følger med. Enova har allerede fått ansvar for styrket satsing på energitiltak i husholdningene, og regjeringen legger heller ikke i år fram den skattefradragsordningen for energitiltak i husholdninger de har lovet i regjeringserklæringen. Enova har dessuten allerede fått ansvaret for satsing på nullutslippsteknologi i transportsektoren, noe som medførte at budsjettposten for nullutslippsatsing over Samferdselsdepartementets budsjett ble lagt ned. I år bruker regjeringen dessuten avkastning fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging også til å støtte forskningsprogrammer, Innovasjon Norge og CO2-håndering. Dette er innsatsområder som tidligere har fått ordinære budsjettbevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener Enova bør gi støtte til offentlige institusjoner som velger å ta i bruk solvarme og solenergi til driften av bygningene, uavhengig av om prosjektene innebærer innovasjon. På denne måten kan det offentlige gå foran og utvikle lokal kompetanse og lokale markeder, som vil gi rimeligere installasjon også for private bedrifter og husholdninger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til at avkastningen fra Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging vil øke med anslagsvis 250 mill. kroner i 2017, gitt at renten på innskuddet fastsettes til 1,77 pst. per år.

Disse medlemmer viser til at Fondets midler blir plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid fra innskuddstidspunktet. Det er tidligere gjennomført syv innskudd på til sammen 53,5 mrd. kroner i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. På bakgrunn av markedsrenter for statspapirer har Finansdepartementet fastsatt en rentesats for de ulike innskuddene på henholdsvis 4,31, 3,65, 4,0, 2,2, 2,94, 2,59 og 1,77 pst. per år for en periode på ti år. Avkastningen av den samlede fondskapitalen vil gi en samlet utbetaling på 1 636 mill. kroner i 2016, en økning på 218 mill. kroner fra saldert budsjett 2015.

Disse medlemmer konstaterer at en videreføring av gjeldende praksis for rentefastsettelse på innskudd i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging på sikt vil føre til en betydelig lavere avkastning av fondskapitalen, etter hvert som renteperioden for tidligere innskudd utløper og ny lavere rente fastsettes. Disse medlemmer mener det bør utredes nye modeller som sikrer en høyere og mer forutsigbar avkastning fra klimafondet i årene fremover. Dersom renten på alle innskudd i fondet eksempelvis fastsettes til 4 pst., vil den totale avkastningen øke fra 1,6 mrd. kroner til 2,1 mrd. kroner i 2016, og til 2,7 mrd. kroner i 2017.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen skryter av økte innskudd i Energifondet og satsing på Enova, men vil minne om at milliarder blir til millioner når bare avkastningen av fondet brukes.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett som gjør det mulig for Enova å øke sin satsing på å fase ut fossil energibruk i industrien, fordi man innfører en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene. Dette frigjør Enovas budsjettmidler til andre oppgaver. Dette vil bidra til å innfri Norges klimamål for 2020, et mål som regjeringen bevisst unnlater å ta ansvar for.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås å sette av 100 mill. kroner over kap. 1825 post 50 til et eget tilskudd til utvikling av batteriteknologi, samt 200 mill. kroner til en generell styrking av Enova, særlig med tanke på tiltak i industrien. Eksempler på prosjekter med særlig behov for støtte er Hydro Karmøy og TiZir Tyssedal.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning til Enova for å gjøre tilbudet om energirådgivning i hjemmet gratis.

Transport

Komiteen viser til at Enova i løpet av året som har gått har overtatt oppgavene som tidligere lå til Transnova. Komiteen legger til grunn at Enova vil bidra til at det kommer på plass bedre ladeinfrastruktur for elbiler og i transportkorridorene mellom de store byene. Komiteen vil understreke at reduserte utslipp fra transportsektoren er svært viktig for å nå de overordnede målene om kutt i norske klimagassutslipp.

Komiteen viser til at Enova har tatt over arbeidsoppgavene til Transnova og spiller en viktig rolle i enøkarbeidet. Komiteen mener at overtagelse av Transnova må gjenspeiles i Enovas portefølje.

Komiteen viser til Innst. 78 S (2015–2016) der en samlet komité skriver at «det må innføres en nullutslippsvisjon for transportsektoren i Norge».

Komiteen viser til at Stortinget vedtok følgende i Innst. 147 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi eller klimanøytralt drivstoff.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener dette er en god ambisjon, og viser til at byer som Oslo og Trondheim allerede har konkretisert og vedtatt tilsvarende målsettinger på lokalt nivå i form av vedtak om at klimagassutslippene skal kuttes med henholdsvis 95 og 70–90 pst. innen 2030. Dette ambisjonsnivået innebærer at transportsektoren i deler av landet må være tilnærmet utslippsfri innen 2030. Flertallet mener staten bør være en pådriver for at disse ambisjonene kan innfris.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at i Prop. 1 S (2015–2016) fra Samferdselsdepartementet gjør regjeringen det klart at de tenker seg dette arbeidet fulgt opp i forbindelse med Nasjonal transportplan. Dette flertallet vil peke på at det allerede nå inngås anbud som strekker seg ut over 2025, og dermed vil innvirke på måloppnåelsen.

Dette flertallet forventer derfor at regjeringen på eget initiativ fremlegger en plan for hvordan målet kan oppnås, uavhengig av arbeidet med Nasjonal transportplan.

Dette flertallet viser til at antall lavutslippsbiler nå er raskt økende, og at tilgang på lade/fylle-punkter er en stadig mer kritisk flaskehals for nasjonal utbredelse av nullutslippsbiler. Dette flertallet mener derfor at den vellykkede politikken for innfasing av elbiler må suppleres av en mer offensiv politikk for etablering av ladestasjoner og annen infrastruktur. Dette flertallet peker på at det er uheldig hvis staten bruker store summer på subsidier til innfasing av elbiler, hvis effekten av satsingen bremses av mangel på ladepunkter og køer ved ladestasjonene.

Dette flertallet viser til at Enovas mandat, budsjetter og prioriteringer i dag er et avgjørende virkemiddel for å sikre at tilgang på ladepunkter ikke er en flaskehals for omstillingen til nullutslippskjøretøyer. Dette flertallet mener denne oppgaven må tydeliggjøres i reforhandlingen av Enovas mandat.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen i sitt oppdragsbrev til Enova stille krav om at effektkravet økes til 120 kw, og at elektrisitetsnettet i tilknytning til utbygging av ladestasjoner har tilstrekkelig med kapasitet for å oppgraderes til ladere med høyere effekt etter hvert som teknologien utvikles.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsbrev til Enova stille krav om at effektkravet økes til 120 kw, og samtidig sikre at elektrisitetsnettet i tilknytning til utbygging av ladestasjoner har tilstrekkelig med kapasitet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener Enovas ansvar for å fremme nullutslippsløsninger i transportsektoren må medføre økt tilførsel av midler til Enova. Samtidig mener disse medlemmer at store infrastrukturbeslutninger, slik som en massiv utbygging av ladeinfrastruktur mellom byene i Norge, bør inngå som en del av den ordinære infrastrukturplanleggingen og vurderes som en del av ordinær samferdselsutbygging i Nasjonal transportplan. Disse medlemmer mener det derfor må vurderes hvilket ansvar Samferdselsdepartementet skal ha for ladeinfrastrukturen i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til at transportsektoren alene står for mer enn 30 pst. av Norges klimagassutslipp. Transportvekst og tiltaksmangel for tungtransport har så langt trumfet utviklingen med elbiler og mer effektive motorer. Transportsektoren er ikke en del av EUs kvotesystem. Etter forhandlinger med EU vil Norge få et krevende nasjonalt utslippsmål for transport, bygg, landbruk og avfall, sannsynligvis opp mot 40 pst. reduksjon fra 2005 til 2030.

Disse medlemmer viser til at det frem mot 2030 må utvikles og tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi til erstatning for dagens fossile drivstoff i personbiler, busser, tunge kjøretøy, skip, ferger og fly. Bensin og diesel kan erstattes av elektrisitet, biodrivstoff eller hydrogen. I tillegg vil det helt sikkert komme løsninger vi ennå ikke kjenner til. Elektrisitet og biodrivstoff finnes allerede i markedet, om enn i relativt liten skala. Hydrogenteknologien er fortsatt på utprøvingsstadiet, og anses som dyr og umoden. Felles for disse teknologiene er at full markedsintroduksjon krever infrastruktur og markedsstimulering i introduksjonsfasen. Barrierene er mange for å få til en overgang fra fossilt til fornybart drivstoff, og sikre nødvendig utskiftning av kjøretøyparken.

Disse medlemmer viser til at tungtransporten står for 20 pst. av de landbaserte transportutslippene. Per i dag er det ikke bedriftsøkonomisk bærekraftig å skifte fra fossilt til fornybart drivstoff i tungtransporten. Dagens merkostnad ved innkjøp av miljøvennlige nyttekjøretøy beløper seg til om lag 20 pst. av totale eierkostnader. Dette inkluderer innkjøps- og driftskostnader og den vesentlige høyere avskrivning av verdien i kjøretøyet. I dag har gasskjøretøy ingen reell gjensalgsverdi.

Disse medlemmer viser til at Enova nylig lanserte seks nye program for utslippsreduksjoner i transportsektoren. Programmene er et resultat av innlemmelsen av Transnovas portefølje i Enova i statsbudsjettet for 2015, og utvidelsen av Enovas mandat som følge av dette. Det er foreløpig uklart hvor stor satsingen vil bli, hvilke tiltak som vil bli utløst av satsingen, og hvor stor andel av Enovas budsjett som skal rettes mot transportsektoren.

Disse medlemmer mener en avtalebasert fondsløsning for reduksjon av klimagassutslipp fra tungtransporten, etter modell av NOx-fondet, bør vurderes som virkemiddel for å sikre overgang til mer miljøvennlige kjøretøy, og derav reduserte utslipp av klimagasser. Disse medlemmer mener det bør utredes om og hvordan en slik avtalebasert fondsløsning kan innrettes, i nært samarbeid med berørte næringsorganisasjoner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der Sosialistisk Venstreparti over Samferdselsdepartementets budsjett foreslår å bevilge 200 mill. kroner for å styrke Enovas arbeid med nullutslipp i transportsektoren.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der overføringene til transporttiltak i Enova foreslås økt med 900 mill. kroner i 2015 og 2016 for sikre raskere utbygging av ladeinfrastruktur. Dette medlem mener at det bør settes av minst 500 mill. kroner hvert år de neste tre årene slik at elbilen kan bli et fullgodt alternativ i hele landet.

Dette medlem viser til at den foreslåtte økningen omfatter også 150 mill. kroner til utbygging av hydrogenstasjoner, 150 mill. kroner til tilskudd til nullutslippsløsninger i nærskipstrafikken og 100 mill. kroner til ulike ordninger for å sette i gang arbeidet med lav- og nullutslippsløsninger i tungtransporten og anleggsbransjen.

Enøktiltak i husholdningene

Komiteen har merket seg at Enova 1. januar 2015 innførte en rettighetsbasert støtteordning for enøktiltak i husholdningene, Enøktilskuddet. Komiteen har videre merket seg at ordningen nå skal knyttes til skattesystemet gjennom et skattefradrag. Dette innebærer at huseier kan velge å motta støtte til enøktiltak, enten som direkte utbetalt støtte fra Enova, eller som fradrag i skatteoppgjøret. Komiteen viser til at ordningen skal være rettighetsbasert, og legger til grunn at alle som søker om godkjente tiltak vil få innvilget støtte – enten den er direkte eller som fradrag.

Komiteen mener at et skattefradrag for enøk-tiltak er et godt virkemiddel for å stimulere til energieffektivisering i private boliger, fordi det samtidig gir et fortrinn for den seriøse delen av byggebransjen, gjennom at skattefradrag bare kan gis til dokumentert og hvitt arbeid. Imidlertid vil ikke enkelte med lav inntekt benytte seg av en fradragsordning. Derfor bør også den eksisterende støtteordningen gjennom Enova beholdes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at dagens lave strømpriser ikke er et insentiv for forbrukere til å spare strøm, og at dette gjenspeiles i få søknader til regjeringens støtteordninger for enøktiltak i hjemmet. Under Enova-tilskuddet har det hittil i 2015 blitt utbetalt 50 mill. kroner i støtte til 2 667 husholdninger. I tillegg har det blitt utbetalt 15 mill. kroner i 2015 til tiltak som falt under den tidligere ordningen.

Flertallet mener det er behov for en gjennomgang av ordningen. Flertallet mener boligbyggelag og boligselskap bør inkluderes i ordningen, og at etterisolering og skifte av vinduer også bør få støtte, og ordningen bør forenkles ytterligere.

Flertallet viser til at det ifølge Norsk Varmepumpeforening er 60 000 boligeiere som må erstatte oljefyringsanlegg med fornybare løsninger innen 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:

«Stortinget ber regjeringen utvide den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak i husholdningene til også å omfatte boligbyggelag og boligselskap.»

Disse medlemmer viser til at det har vært svært mange uklarheter knyttet til punktet i regjeringen Solbergs samarbeidsavtale fra Nydalen om skattefradragsordningen for enøktiltak i hjemmet. Disse medlemmer påpeker at selv om det er gjort endringer i ordningen, melder ulike organisasjoner på høringer i flere ulike komiteer at regjeringen ikke følger opp sin lovnad gitt i samarbeidsavtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at det så langt har vært flere søkere til den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak i husholdningene i 2015 sammenlignet med i 2014.

Disse medlemmer ber regjeringen følge utviklingen og sikre at ordningen utformes med sikte på at flere søker i tiden fremover. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan Enova følger opp dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil understreke viktigheten av gode ordninger for enøktiltak i hjemmet, og på denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forenkle den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak i husholdningene, slik at det er husholdningenes gevinst av energieffektiviseringstiltakene som gir uttelling i støtteordningen.»

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen bør utvide antall tiltak som kan få støtte under Enovas rettighetsbaserte støtteordning for enøktiltak i husholdningene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1825 post 50 styrkes med 250 mill. kroner utover regjeringens forslag. Det er et potensial for at flere søker om støtte til tiltak for å gjøre boligen sin mer energieffektiv. Dette medlem mener derfor at det bør bli noe høyere støttesatser for de ulike tiltakene, og at det bør gjøres en gjennomgang av ordningen med mål om å forenkle den ytterligere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår en skattefradragsbasert støtte til energieffektivisering og klimatiltak i husholdningene. Dette frigjør Enova fra eksisterende oppgaver, slik at de kan øke innsatsen på andre områder. Dette medlem mener at uansett om man velger støtterordninger eller et system med skattefradrag for å fremme klimatiltak og energieffektivisering i husholdningene, så er det avgjørende at ordningen faktisk utløser investeringer.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at energieffektivisering i boligsektoren er et effektivt og nødvendig tiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å innføre en skattefradragsordning for energieffektivisering i husholdningen med beregnet provenyeffekt på 430 mill. kroner.

Dette medlem mener at innføringen av en slik ordning bør kombineres med en kraftig økning i elavgiften. Slik kan insentivene for energieffektivisering skjerpes kraftig. Som følge av innføring av skattefradragsordning foreslår dette medlem å avvikle Enovas rettighetsbaserte ordning som finansieres over kap. 1825 post 50, med unntak av en egen ordning for de som har for lav inntekt til å bruke skattefradragsordning. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås avsatt 50 mill. kroner til dette.

Fornybar energiproduksjon til havs

Komiteen viser til Innst. 70 S (2015–2016), der et enstemmig storting stilte seg bak følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi, og ser på mulighetene for norsk leverandørindustris utvikling innenfor fornybar energiproduksjon.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Statoils Hywind-satsing i Skottland. Byggingen av verdens første flytende vindmøllepark er oppløftende, men det viser samtidig at virkemidlene ikke har vært sterke nok i Norge til å fremme kommersialisering av norsk teknologi i norske farvann.

Flertallet mener dette kun er første skritt på veien for å bidra til kommersialisering av teknologien, og mener Norge bør ta et ansvar for kommersialisering av denne type teknologi gjennom å sikre gode nok rammebetingelser.

Flertallet viser også til at Statoil vil ta i bruk Hywind til å levere strøm til Kvitebjørn og Valemon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør opprette en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt andre fornybare teknologier. I en slik demonstrasjonspark kan fullskala teknologipiloter testes med tanke på oppskalering og kommersialisering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at utvikling av ny energiteknologi i industriell skala har behov for statlig støtte og risikokapital, så lenge petroleumssektoren fortsatt dominerer markedet og har svært fordelaktige rammevilkår.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner samt en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner til dette arbeidet. Parallelt med dette må myndighetene gjennomføre en analyse av mulige konflikter mellom energiproduksjon, fiskeriinteresser og miljøinteresser.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative budsjett der det settes av 50 mill. kroner over kap. 1820 post 1 til å utrede en storstilt satsing på å forberede og utlyse konsesjoner for havvindutbygging.

Dette medlem mener det er viktig at dette vedtaket i Innst. 70 S (2015–2016) følges opp med konkrete bevilgninger snarest mulig – ettersom en slik demonstrasjonspark har blitt etterlyst av både forskningsmiljøer og næringsliv.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 300 mill. kroner på budsjettet for 2016. I tillegg foreslås det midler til å utrede og forberede utlysning av konsesjoner for havvindutbygging over NVEs budsjett.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 300 mill. kroner til en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepanel med sats på minst 40 pst. Ordningen skal også kunne tas i bruk av offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner.

TEK 15

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har fastsatt endringer i byggteknisk forskrift (TEK10) etter at forslagene har vært ute på offentlig høring. Disse medlemmer mener at skjerpede energikrav er en oppfølging av klimaforliket, og viser til at nye bygg kan bli opptil 25 pst. mer energieffektive når de bygges etter den nye forskriften. Disse medlemmer peker på at endringene innebærer krav til bedre vinduer, mer isolering, mer effektive tekniske systemer og et forbud mot installasjon av fossil energi i nye boliger og bygg.

Disse medlemmer vil også peke på at forskriftsendringen inneholder en rekke forenklinger, for eksempel på krav til energiforsyning, som åpner for økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming i bygg under 1 000 kvadratmeter. Disse medlemmer mener at det er fornuftig å åpne for mer fleksibilitet i kravet til energiforsyning, og at økt bruk av elektrisitet til oppvarming gir en rimeligere investeringskostnad enn vannbåren varme. Disse medlemmer vil også peke på at Norge har et betydelig kraftoverskudd og at den fornybare energiproduksjon vil øke i årene som kommer, som følge av ordningen med elsertifikater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at energibruk i nye bygg og rehabiliteringer er regulert gjennom byggteknisk forskrift (TEK). Gjeldende byggteknisk forskrift, TEK 10, medfører at oppvarming av bygg utføres med metoder som kan nyttiggjøre seg all tilgjengelig energi, uavhengig av teknologi, herunder fjernvarme, bioenergi, varmepumper eller solvarme.

Disse medlemmer viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartement har endret energikravene i byggteknisk forskrift.

Disse medlemmer stiller seg skeptiske til at de tekniske kravene for energiutnyttelse i bygg skal reduseres. Slik disse medlemmer ser det vil dette føre til at nye bygg vil bruke mer elektrisitet til oppvarming og varmtvann enn gjennom TEK 10. Videre viser disse medlemmer til at kravene i TEK 10 har ført til bedre energiutnyttelse i bygg og spesielt fleksible løsninger i bygg over 500 m2.

Disse medlemmer viser til at prinsippet om å utnytte tilgjengelig energi må videreføres i TEK15, med mindre de faglige motforestillingene er store.

Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i Klimaforliket fra 2012 ble vedtatt at byggforskriften fra 2015 skal være på passivhusnivå og på nesten-null-energinivå fra 2020. Nesten-null-energinivå vil innebære at mange av framtidens bygg må utnytte energi fra omgivelsene, for eksempel gjennom frikjøling og utnytting av overskuddsvarme.

Disse medlemmer viser til at siden TEK 07 ble innført 1. februar 2007 og trådte i kraft 1. august 2009, har oppvarming av bygg vært regulert slik at en vesentlig del av varmebehovet dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler. Prinsippet om å regulere energiforsyningen til oppvarming ble videreført da energikravene ble skjerpet 1. juli 2010 til TEK 10. I TEK 10 er energikravene knyttet til byggets størrelse gjennom arealgrensen på 500 m2 oppvarmet bruksareal (BRA). I praksis innebærer kravet at bygg over arealgrensen skal dekke minimum 60 pst. av varmebehovet med fjernvarme, bioenergi, varmepumper, overskuddsvarme fra kjøling og/eller solvarme.

Disse medlemmer viser til at det foregår en stadig utvikling og innovasjon innen slike energifleksible løsninger som følge av TEK 07 og 10.

Disse medlemmer viser til at 17. november 2015 la regjeringen frem nye energikrav for passivhusnivå, som skal gjelde fra 1. januar 2016 med ett års overgangsperiode. Kravene innebærer at arealgrensen for energiforsyningskravene økes fra 500 m2 til 1 000 m2 oppvarmet BRA. For bygg over 1 000 m2 skal det installeres energifleksible varmesystemer, og tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger.

Disse medlemmer legger til grunn at mange utbyggere vil velge elkjeler til å dekke hele oppvarmingsbehovet, samt at mange bygg med kjøling ikke vil utnytte overskuddsvarme – og dermed øke energibruken ytterligere. Disse medlemmer anerkjenner at energiforsyningskravene for bygg over 1 000 m2 oppvarmet BRA er tiltenkt å sikre at bygg i fremtiden vil kunne bytte til andre energiforsyningsløsninger, men av ovennevnte grunner mener forslagsstillerne det må gis føringer for å installere andre energiløsninger enn elektrisitet som hovedkilde også i disse byggene fra dag én.

Disse medlemmer mener regjeringen bryter med ovennevnte hensyn og intensjonene i Klimaforliket, når det gås bort fra prinsippene i gjeldende byggteknisk forskrift (TEK 10) – med krav til at visse andeler av netto varmebehov dekkes av annen energiforsyning enn direkte bruk av elektrisitet.

Disse medlemmer viser til at svært mange utbyggere kun tar hensyn til investeringskostnader når et bygg realiseres – dette gjelder både i privat og offentlig sektor. Dermed vil løsninger som er dyrere å investere i, men som kan være lønnsomme når investering og driftsutgifter ses i sammenheng, velges bort. Videre vil svært mange utbyggere heller ikke ta annet samfunnsansvar utover det byggteknisk forskrift regulerer.

1.2.7 Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling

Det foreslås bevilget 928,184 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 772,102 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen vil framheve betydningen av forskning og næringsutvikling for en effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning i energi- og petroleumssektoren. Våre rike naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer og en stor leverandørindustri. I lys av den økonomiske situasjonen, mener komiteen at dette danner et godt grunnlag for framtidig verdiskaping, for nye næringer og vår internasjonale konkurranseevne.

Komiteen støtter regjeringens intensjon om at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon, og at satsingen på forskning og utvikling av teknologier for fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering skal innrettes mot dette.

Komiteen viser til ENERGIX som er Forskningsrådets hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi, og som skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger, økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at kostnadsnivået på norsk sokkel har vært høyt, og at kostnadsbesparende tiltak innenfor leting, utbygging og produksjon er avgjørende, og at dette må vektlegges i forskning og utvikling av ny teknologi. Flertallet imøteser revideringen av den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren (OG21). Lav oljepris og høyt kostnadsnivå har ført til en krevende situasjon for leverandørindustrien, en utvikling vi må regne med at vil fortsette i 2016.

Flertallet viser til at internasjonalisering og næringsutvikling er viktig for en effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning i petroleumssektoren og særlig i en periode med stigende arbeidsledighet. Flertallet vil derfor styrke det langsiktige arbeidet INTSOK gjør for verdiskaping og sysselsetting i petroleumsindustrien nasjonalt og internasjonalt, med 3 mill. kroner på kap. 1830 post 72.

Flertallet viser videre til at internasjonalisering og næringsutvikling er viktig for en effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning i energisektoren, og særlig i perioder med stigende arbeidsledighet. Flertallet vil derfor styrke det langsiktige arbeidet INTPOW gjør for verdiskaping og sysselsetting i energinæringen nasjonalt og internasjonalt, med 2 mill. kroner på kap. 1830 post 73.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, understreker betydningen av å styrke DEMO 2000, fordi det er viktig å få testet ny teknologi på norsk sokkel som kan bidra til mer kostnadseffektiv virksomhet. Dette flertallet viser til at DEMO 2000 også utvikler løsninger som reduserer klima- og miljøpåvirkning fra offshorevirksomheten, og bidrar til å opprettholde aktivitet og kompetanse i norsk leverandørindustri i en krevende tid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår å øke post 72 med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Flertallet foreslår videre å øke post 73 med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de muligheter for effektivisering og innsparing som ligger i integrerte operasjoner (IO). Åm-utvalget pekte på dette i 2011 og på de barrierer som den gang førte til at utviklingen stoppet opp.

Disse medlemmer ser det som viktig at alle involverte parter blir involvert i dette arbeidet, og mener at regjeringen bør etablere et bransjeutvalg der oljeselskap, leverandører og fagbevegelsen deltar – med den målsetting å videreføre IO etter de intensjoner som ble etablert i 2004, da IO ble igangsatt.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen etablere et bransjeutvalg der oljeselskap, leverandører og fagbevegelsen deltar – med den målsetting å videreføre arbeidet med Integrerte Operasjoner etter de intensjoner som ble etablert i 2004, da dette ble igangsatt.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å omprioritere 50 mill. kroner på kap. 1830 post 50 fra forskningsprogrammer i petroleumssektoren til forskning på fornybar energi.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternativ til statsbudsjett der man vrir Norges forskningsinnsats bort fra forskning på fossil energi og over på framtidens løsninger. Forskningsmidlene til petroleum over Olje- og energidepartementets kap. 1830 post 50 kuttes med 396 mill. kroner. Istedenfor foreslår man å øke bevilgningene til Forskningsrådet tilsvarende under Kunnskapsdepartementets budsjettområde. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti 25 mill. kroner i økte bevilgninger til fornybar energi.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternativ til statsbudsjett der man foreslår kutt i bevilgningen til INTSOK på 17,2 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å redusere bevilgningene til petroleumsforskning og omdisponere dette til forskning på fornybar energi, ved å øke bevilgningene til Forskningssentrene for miljøvennlig energi og EnergiX med 135 mill. kroner.

Dette medlem viser til at omfattende forskningssatsing er en av forutsetningene for at Norge skal kunne gjennomføre et grønt skifte tilstrekkelig raskt nok og i tilstrekkelig stor skala. Dette medlem mener at forskningsmidler til fagfelt som kan levere bærekraftige løsninger, nå må prioriteres på bekostning av fagfelt som ikke kan det, og at utgifter til petroleumsforskning som ikke er knyttet til inngåtte kontrakter, kuttes.

1.2.8 Kap. 1840 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 2 255,982 mill. kroner på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning i 2015 var 2 102,631 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen mener at Norge i lys av våre internasjonale forpliktelser for teknologiutvikling og overføring, jf. Klimakonvensjonen artikkel 4.1 (c) og 4.3 og Kyotoprotokollen artikkel 2, har et medansvar for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp.

Komiteen mener utvikling av teknologi for CO2-håndtering er avgjørende for vår evne til å redusere globale klimagassutslipp. Både FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået fremhever dette som den viktigste enkeltstående teknologien for å redusere klimagassutslipp, og støtter Norges uttalte ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi for CO2-håndtering.

Komiteen viser til at de eneste europeiske storskala CO2-håndteringsprosjektene i drift er de norske prosjektene Sleipner, Gudrun og Snøhvit. Komiteen påpeker at flere norske forskningsinstitusjoner og bedrifter har opparbeidet seg internasjonalt anerkjent kunnskap om CO2-håndtering som kan bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.

Komiteen har merket seg at Gassnova i 2015 har kartlagt potensialet for fullskala CO2-håndtering i Norge. Gassnova har identifisert tre anlegg som kan være aktuelle kandidater, som er Norcem i Brevik, Yara i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten i Oslos anlegg på Klemetsrud.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at hensynet til å hente bred erfaring tilsier at det bør gås videre med sikte på realisering av alle tre prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener minimum ett av anleggene bør realiseres innen 2020 i tråd med klimaforliket, og at man ytterligere bidrar til etableringer fram mot 2025.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen etablere minimum ett fullskalaanlegg for CO2-håndtering innen 2020 – med program og virkemidler for å forsterke satsingen og muligheten for å realisere flere slike anlegg fram til 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor det foreslås å redusere post 70 Gassnova SF med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett slik det fremkommer i Prop. 1 S (2015–2016). Flertallet legger til grunn at den reduserte bevilgningen ikke går ut over fremdriften i arbeidet med mulighetsstudier for fullskala CO2-rensing.

Flertallet har merket seg at det for 2016 budsjetteres med midler til videre arbeid med å kartlegge mulighetene for fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering i Norge, og at regjeringen varsler at den vil komme tilbake med nærmere status for dette arbeidet i revidert budsjett for 2016.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at regjeringen følger opp sin egen målsetting om å realisere et fullskalaanlegg for CO2-fangst og lagring i Norge innen 2020. For å få til dette er det viktig med framdrift i arbeidet med å klargjøre sokkelen for lagring, og det er viktig å utlyse en anbudskonkurranse for fullskala CO2-fangst i Norge.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner samt en tilsagnsfullmakt på 500 mill. kroner til dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås avsatt 180 mill. kroner til utlysning av prosjekter for minst to anlegg for CO2-rensing i tungindustrien, inkludert Klemetsrud i Oslo. Dette medlem vil understreke at det er viktig å komme raskt i gang med disse prosjektene slik at utslippskutt kan realiseres innen 2020.

Dette medlem mener det bør settes en tidsfrist for når alle nye store punktutslipp skal være renset eller fjernet, og at utlysningen av prosjekter for tungindustrien må sees i sammenheng med dette.

TCM

Komiteen viser til at Teknologisenteret på Mongstad er verdens største senter for testing og demonstrasjon av teknologi for fangst av CO2.

Komiteen har merket seg at gjeldende deltakeravtale løper ut i 2017. Testsenteret har en rekke avtaler om testing av teknologier som må bekreftes medio 2016 for å kunne realiseres. Arbeidet med å finne avklaringer på fortsatt drift må derfor gjennomføres i første halvår 2016.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at arbeidet må gjennomføres i første halvår 2016, slik at avtaler kan inngås og at staten forplikter seg økonomisk i denne sammenheng.

Komiteen peker på at tomt 3 på anlegget fortsatt ikke er bygget ut. En slik utbygging kan gi senteret muligheter til å teste flere teknologier fra ulike leverandører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Gassnova sammen med øvrige eiere i TCM vil arbeide videre med beslutningsgrunnlag for investering på det ledige arealet og utbedring av det eksisterende anlegget.

Flertallet har videre merket seg at det legges opp til å bruke 25 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av teknologisenteret på Mongstad i 2016.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der det foreslås å omdisponere 220 mill. kroner av bevilgningen til TCM-anlegget på Mongstad til utlysning av prosjekter for minst to anlegg for CO2-rensing i tungindustrien, samt klargjøring av lokaliteter i Nordsjøen for CO2-lagring.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag innebærer å bruke 1,8 mrd. kroner på TCM, mens fullskala CCS-prosjekter som vil gi reelle utslippskutt kun bevilges med 80 mill. kroner i regjeringens forslag.

Strategi

Komiteen anerkjenner behovet for fortsatt sterk innsats på forskning og utvikling, men vil også peke på behovet for at teknologien snarest blir tatt i bruk, slik at teknologien får den rollen den skal fylle i arbeidet for å redusere globale CO2-utslipp både nasjonalt og internasjonalt. Det finnes i dag på global basis 22 fullskala CO2-håndteringsanlegg i drift eller under bygging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det må en kraftfull innsats til utover de tiltak som strategien angir for å øke antallet fullskala CO2-håndteringsanlegg internasjonalt, og at dette kan gjøres ved å arbeide for at Verdensbanken og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner stiller krav om at utslippskilder som får finansiering helt eller delvis, skal være forberedt for CCS. Nasjonalt må det legges frem forpliktende planer for rensing av norske punktutslipp, hvor staten sikrer økonomiske og andre rammevilkår som kan utløse minst ett slikt prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at Norges bidrag til forskning og utvikling innenfor CO2-håndtering må skje både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at regjeringen har en ambisjon om å bidra til å realisere minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at inntil vi får en pris på utslipp og/eller forretningsmodeller som gir inntekter på salg av fanget CO2, vil det være behov for statlig bidrag til dekning av merkostnad ved drift av CCS på norske punktutslipp.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det foreslås bevilget til sammen 255 mill. kroner til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering i 2016. Flertallet har videre merket seg at 230 mill. kroner av disse midlene skal benyttes av CLIMIT-programmet, som er et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at regjeringen valgte å slutte seg til ROADS-prosjektet med et betydelig beløp fremfor å sikre raskt på CCS-fremdrift i Norge. Dette medlem merker seg at ROADS nå er lagt død og at dette burde frigjøre midler fra regjeringen for økt fremdrift i Norge.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utlysning av anbudskonkurranse på CCS i Norge i løpet av 2016.»

«Stortinget ber regjeringen klargjøre investeringsbeslutning for klargjøring av lager for CO2 i Nordsjøen i løpet av 2016.»

1.2.9 Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes for 2016 å bli 29 000,0 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Andelen i 2015 var 38 000,0 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2016 forventes å bli om lag 29 000 mill. kroner, som er en reduksjon på 9 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015.

Flertallet har merket seg at reduksjonen henger sammen med at prosjekter utsettes, kanselleres eller gjennomføres i mindre omfang. Flertallet merker seg videre at en betydelig del av investeringene som er planlagt gjennomført i 2016, knytter seg til boreaktivitet på Troll og utbyggingen av Johan Sverdrup.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å kutte investeringer over SDØE som ikke er bundet til inngåtte kontrakter.

1.2.10 Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 119 900,0 mill. kroner i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 ble det budsjettert med 153 400,0 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.

Komiteen har merket seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert på anslagsvis 92 200,0 mill. kroner i 2016, og at dette er en reduksjon på 28 800 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2015.