Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) |
Utgifter |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 423 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72 | 24 475 000 |
| 50 | Overføring til Sametinget, kan overføres | 499 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
mv., kan overføres | 2 550 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 42 800 000 |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 2 000 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 260 243 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 185 866 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 3 000 000 |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 338 678 000 |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 000 000 |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres
| 10 600 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 1 | Driftsutgifter | 507 814 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 93 125 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60
og 72 | 374 742 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 900 000 |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22
og 72 | 14 000 000 |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22
og 60 | 2 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 10 000 000 |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres | 5 700 000 |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 584 000 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71 | 23 378 000 |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd
| 849 306 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 31 300 000 |
| 71 | Tilskudd til Norges geotekniske institutt, kan overføres, kan nyttes under post 22 | 3 000 000 |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 200 000 |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | 4 000 000 |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 74 | 44 995 000 |
| 50 | Forskning, utvikling og demonstrasjon
av CO2-håndtering | 254 800 000 |
| 70 | Gassnova SF, kan
overføres, kan nyttes under post 74 | 142 187 000 |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres | 1 806 000 000 |
| 74 | Transport av CO2, kan overføres | 8 000 000 |
| | | |
Statlig petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | |
| 30 | Investeringer | 29 000 000 000 |
| | | |
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -68 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 63 700 000 |
| | 3 Avskrivninger | 4 000 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 3 500 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 35 826 081 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 450 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Gebyrinntekter | 15 354 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 124 928 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 290 000 |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 1 | Gebyrinntekter | 71 530 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 88 929 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 29 000 000 |
4825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 85 | Fondsavkastning | 1 636 000 000 |
4840 | | CO2-håndtering | |
| 80 | Renter, TCM DA | 25 000 000 |
| 86 | Avdrag, TCM DA | 1 236 000 000 |
| | | |
Inntekter fra statlig
petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | |
| 24 | Driftsresultat: | 92 200 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 153 400 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -32 000 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -1 500 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -23 700 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -4 000 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 23 700 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 4 000 000 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE Anlegg | |
| 1 | Salg av utstyr mv. | 200 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 123 140 681 000 |
| | Netto rammeområde
12 | -87 314 600 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 13. oktober 2015 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2015–2016). Ved Stortingets vedtak
3. desember 2015 er sum inntekter rammeområde 12 fastsatt til kr 123 140 681 000,
og netto utgiftsramme for rammeområde 12 er fastsatt til kr 87 339 207 000,
jf. Innst. 2 S (2015–2016) med Tillegg 1–2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende
for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk
industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk
energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for
petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil
at Norge skal være en foregangsnasjon innenfor miljøvennlig energiproduksjon
og forbruk, blant annet innenfor vannkraft, vindkraft, bioenergi
og andre fornybare energiformer.
Disse medlemmer har merket seg
at lave strømpriser og utsikter til vedvarende kraftoverskudd i
det nordiske markedet gjør det krevende å skape lønnsomhet for nye
kraftprosjekter i Norge. Samtidig vil lave kraftpriser gjøre det
mer attraktivt å etablere ny kraftforedlende virksomhet i Norge,
noe som vil gi bedre balanse i kraftmarkedet over tid. Lave strømpriser,
gode teknologistøtteordninger, redusert elavgift for datasentre
og skip kan bidra til etablering av ny industrivirksomhet og økt
strømforbruk. Samtidig vil regjeringens ambisjoner om å trappe ned bruken
av fossil energi i transportsektoren og byggsektoren bidra til økt
strømforbruk og lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser
også til at det er gitt konsesjon til to nye mellomlandsforbindelser
til Tyskland og Storbritannia, som både vil styrke forsyningssikkerheten,
gi bedre kraftbalanse og økt verdiskaping i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Norge har gode forutsetninger for å ta en større andel av kraftutbyggingene
i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Disse medlemmer ser
derfor positivt på regjeringens tiltak for å bedre rammevilkårene
for aktører som ønsker å satse innen bygging og produksjon av fornybar
energi. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innlemmet en
rekke småkraftverk i elsertifikatmarkedet som tidligere sto utenfor
ordningen, og at innslagspunktet for grunnrenteskatten er hevet. Disse
medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å endre
avskrivningsreglene for vindkraft slik at utbygging i Norge blir
mer konkurransedyktig sammenlignet med svenske anlegg. I sum vil
dette gjøre det mer attraktivt å satse på ny fornybar energiproduksjon
i Norge.
Disse medlemmer mener Norge har
et konkurransefortrinn i offshore-segmentet som kan skape spennende
muligheter for norske bedrifter som ønsker å levere til offshore
vindmølleparker i Nordsjøbassenget. Norske leverandører omsetter
i dag for over to mrd. kroner i dette markedet, men potensialet er
vesentlig større. Disse medlemmer viser til at offshore
vindmølleparker i Norge ikke er kommersielt lønnsomme
per i dag, men at Nordsjøbassenget representerer et viktig hjemmemarked. Disse medlemmer viser
videre til at Norge har et godt virkemiddelapparat for bedrifter
som ønsker å utvikle ny teknologi, piloter og demonstrasjonsanlegg innen
havvind. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen
omtaler dette temaet i Energimeldingen som er varslet i 2016.
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når
det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det
som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft
innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet
frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med robuste
og kompetente nettselskaper som er i stand til å ivareta kundenes
behov for nettjenester.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse
medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten
2014 ga Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser for
elektrisk kraft – én til Tyskland og én til Storbritannia. Til sammen
vil dette kunne øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet
med nesten 50 pst. Disse medlemmer vil bemerke at
muligheten for kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia vil kunne
gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt verdiskaping. Disse
medlemmer mener at utenlandskablene er viktige for at Norge skal
lykkes med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes og at Norge har et
stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Disse
medlemmer mener at energieffektivisering er viktig ikke
minst for å frigjøre energi som kan erstatte fossil energibruk i
andre sektorer, som for eksempel transport. Disse medlemmer viser
til at «Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging» er
kraftig styrket og at Enova derfor får et større økonomisk handlingsrom til
å støtte opp under energisparing og energiomlegging. Disse
medlemmer er positive til at Enovas rettighetsbaserte tilskuddsordning
for enøktiltak i husholdningene i 2016 knyttes til skattesystemet. Husholdninger
som gjennomfører støtteberettigede enøktiltak kan velge å motta
støtten enten som et skattefradrag eller som et direkte tilskudd.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge investerer i forskning og utvikling av ny teknologi
som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse
medlemmer har merket seg at Energi21 er den nasjonale strategien
for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi,
og at energieffektivisering er én av seks prioriterte områder innenfor
strategien. Disse medlemmer viser til at forskningssentrene
for miljøvennlig energi (FME) foreslås styrket med 40 mill. kroner
i budsjettet for 2016, og at Norges forskningsråd vil etablere nye
FME-er fra 2016. Disse medlemmer har også merket
seg at forskningsprogrammet ENERGIX er foreslått styrket sammenlignet
med saldert budsjett for 2015.
Disse medlemmer viser til at
olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar
til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling
over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling
dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri
det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad
fra felt i produksjon. Dissemedlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgningene
til petroleumsforskning i 2016, og at Petoro AS styrkes
i 2016. Disse medlemmer er opptatt av at utvinning
av olje og gass må skje på en mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig
måte.
Disse medlemmerviser
til at olje- og gassnæringen i Norge er inne i en krevende periode med
lav oljepris som stiller store krav til kostnadseffektivitet for
å opprettholde internasjonal konkurranseevne. Disse medlemmer har
merket seg at mange bedrifter, både oljeselskapene og i leverandørindustrien,
er i gang med å gjennomføre store kostnadskutt. Disse medlemmer er
positive til at bransjen tar grep for å styrke sin konkurransekraft og
mener at de er på vei til å lykkes med dette. Disse medlemmer vil
i den sammenheng peke på at norske bedrifter har vunnet en stor
andel av kontraktene som hittil er utlyst i den forestående utbyggingen
av Johan Sverdrup-feltet i sterk internasjonal konkurranse.
Disse medlemmer ser med bekymring
på tap av arbeidsplasser og mener det er viktig med tiltak som bidrar
til omstilling og ny aktivitet. Disse medlemmer viser
til at budsjettet inneholder flere tiltakspakker rettet mot de næringene
og geografiske områdene hvor ledigheten øker mest. Disse
medlemmer mener at stabile og forutsigbare rammevilkår er
det aller viktigste for olje- og gassnæringen, også i krevende tider. Disse
medlemmer viser også til at budsjettet inneholder forslag
om en betydelig satsing på petroleumsrettet forskning som bidrar
til utvikling av ny teknologi som igjen kan bidra til kostnadseffektivitet
gjennom f.eks. økt utvinningsgrad. Disse medlemmer viser
til at søknadsfristen for 23. konsesjonsrunde gikk ut 2. desember
i år og at åpningen av nye leteområder er viktig for å opprettholde
aktiviteten på norsk sokkel.
Disse medlemmer viser til at
norsk olje- og gassnæring er internasjonalt ledende innenfor helse-, miljø-
og sikkerhet og at gjennomsnittlig utslipp av klimagasser per produserte
enhet er omtrent halvparten av det internasjonale nivået. Disse
medlemmer mener at forskning og næringsutvikling er viktig
for å opprettholde konkurranseevnen i landets viktigste næring og
for å sikre en effektiv og miljøvennlig forvaltning av petroleumsressursene.
Disse medlemmer har merket seg
at budsjettet inneholder en betydelig styrking av petroleumsrettet
forskning og at dette er et viktig bidrag i en periode hvor næringen
er preget av synkende aktivitet som følge av en lav oljepris. Disse
medlemmervil peke på at regjeringens
forslag om å styrke «DEMO 2000» og PETROMAKS 2 er særlig viktig
i denne sammenheng.
Disse medlemmer viser til det
Internasjonale Energibyrået (IEA) som anslår at 2/3 av de totale klimagassutslippene
stammer fra energisektoren gjennom forbrenning av kull, olje og
gass.
Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle kostnadseffektive teknologier for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker at
dersom CO2-håndtering skal være et effektivt
tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene ved
å implementere CO2-håndtering reduseres
betydelig.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen har store ambisjoner om å bidra til dette gjennom
en bred satsing på CO2-håndtering. Samtidig
er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har
utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture
and storage). Disse medlemmer viser til at Olje-
og energidepartementet gjennomfører en mulighetsstudie for etablering
av et fullskala anlegg i Norge, og at det er tre aktuelle punktutslipp
som er til vurdering. Disse medlemmer viser videre
til at Norge har sagt seg villig til å bidra til realiseringen av
ett fullskala anlegg i Europa.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i
arbeidet med klimatilpasning gjennom beredskap mot flom og naturskade. Disse
medlemmer har merket seg at bevilgningen til flom- og skredforebygging
foreslås økt sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Disse
medlemmer viser til at de økte bevilgningene skal brukes
til forebygging av skader som følge av flom og skred gjennom sikrings-
og miljøtiltak, kartlegging, varsling og overvåking.
Disse medlemmer har merket seg
at det pågår en foreløpig vurdering om drenering av fjellet kan
være med på å redusere og muligens fjerne bevegelsene på Åkneset
i Stranda i Møre og Romsdal. Disse medlemmer peker
på at dette i så fall vil redusere farene for et storskred som vil
ramme mange lokalsamfunn langs Storfjorden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og
klimatilpassing angår de fleste departementer og politikkområder.
Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse
medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands
og utenlands. Det internasjonale klimapanelet og flere andre aktører
har den seneste tiden presentert rapporter som understreker alvoret
i klimaproblemet, og som tegner et dystert bilde av framtiden dersom
vi ikke lykkes i klimapolitikken. Samtidig er Norge i en posisjon
hvor en vellykket internasjonal klimapolitikk gir store muligheter
for vår industri og næringsliv for øvrig. Dette er et resultat av
at vi over flere tiår har tatt politiske grep for å redusere klimagassutslipp
og effektivisere energibruken. Sammen med en svært høy fornybarandel
i vår energimiks gir dette norsk industri et godt utgangspunkt etter
hvert som klimagassutslipp får en pris i de globale markeder de
konkurrerer i. Slik disse medlemmer ser det, vil
de politiske vedtakene som fattes i denne stortingsperioden være
avgjørende for hvordan Norges videre utvikling mot lavutslippssamfunnet
skal være.
Disse medlemmer viser til den
betydning våre energiressurser har hatt og fortsatt har for sysselsetting
og industriell utvikling i vårt land. Den globale økonomiske vekst
som må til for å oppnå verdenssamfunnets mål om å utrydde ekstrem
fattigdom, vil også kreve tilgang på ny energi verden over. FNs
17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt på årets generalforsamling,
bærer i seg krav om at også energisystemene må bli mer bærekraftige. Disse medlemmer mener
at klimakrisen og fattigdomsbekjempelse gir et særskilt behov for
en offensiv politikk for god forvaltning av våre energiressurser. Disse
medlemmer vil også peke på de muligheter en global innsats
for bærekraftig utvikling gir Norge og norsk næringsliv, særlig
energibasert næringsliv.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet
er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har
et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i
stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser
og klimavennlig vekst i Norge.
Disse medlemmer vil legge til
rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet gjennom en aktiv
næringspolitikk. God forvaltning av våre naturressurser er en bærebjelke
i en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse ressursene er hele folkets
eiendom og skal forvaltes i et evighetsperspektiv og på en slik
måte at det gis muligheter over hele landet.
Disse medlemmer viser til at
sikker tilgang til energi på konkurransedyktige betingelser er en viktig
forutsetning for å styrke og videreutvikle norsk næringsliv. Elektrisitet
er en kritisk innsatsfaktor i et moderne samfunn. Disse medlemmer mener
derfor det må tas et sterkere ansvar for at infrastrukturen til
enhver tid fungerer og møter samfunnets behov. Disse medlemmer vil
derfor fortsatt ha et sterkt fokus på å ytterligere forbedre og utvikle
elektrisitetsforsyningen i Norge. Disse medlemmer viser
til at elektrisitetsforsyningen vil endres betraktelig i årene fremover.
Intelligente systemer, mer effektuttak i korte perioder, økt andel uregulerbar
kraft og endret forbruksmønster er noe av det som vil stille nye
krav til framtidens elektrisitetsforsyning.
Disse medlemmer viser til at
en av kvalitetene i det norske elektrisitetssystemet er kraftforedlende
industri som gjør systemet mer robust. Prognosene viser at det går
mot et betydelig kraftoverskudd i Norden. Disse medlemmer mener
dette kan gi Norge nye muligheter i årene som kommer. Industriproduksjon
basert på fornybar energi vil ha et konkurransefortrinn på veien
mot lavutslippsamfunnet. Disse medlemmer mener at
offentlige virkemidler i større grad bør understøtte industrielle
investeringer i slik produksjon.
Disse medlemmer mener derfor
det er viktig at Norge i større grad tiltrekker seg investeringer for
å bygge ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon innenfor sertifikatmarkedet
vi deler med Sverige. Disse medlemmer mener videre
at det må gjøres en aktiv innsats for at vi skal tiltrekke oss investeringer
som kan gi arbeidsplasser basert på fornybar energi i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
vi også i 2015 har sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører
til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer
med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene. Disse
medlemmer mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede
oss på å møte hyppigere flom, ras og ekstremvær. For å møte framtida
på en tryggest mulig måte er det viktig at den samla innsatsen i
arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes. Samfunnsbyggingen
må derfor klare å gjennomføre en god klimatilpassing slik at vi
kan bygge et samfunn som er robust også i møte med hendelser som flom
og ras.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) styrkes i årene framover. Det må derfor legges til rette for
at man utvikler og bygger ut NVEs kompetanse slik at man forsterker
mulighetene til å bistå kommunene på en enda bedre måte enn i dag.
I tiden framover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte
i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive
forebyggende tiltak. Disse medlemmer mener at flom
og skredsikring av bebodde områder må prioriteres høyt. Ny kunnskap
og teknologi må tas i bruk for å gi innbyggere trygghet i ras- og
flomutsatte områder.
Disse medlemmer viser til at
petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet,
og at grunnrenten (den ekstra lønnsomheten i næringen) skal føres
tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje
ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming. Petroleumsvirksomheten
må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og
teknologi, og reguleres av strenge miljøkrav. Disse medlemmerhar som ambisjon at Norge skal være verdensledende innen
helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, og ha verdens
strengeste miljøkrav og den mest klima- og energieffektive produksjonen.
Disse medlemmerviser
til at verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene
i klimapolitikken. Kullkraft må fases ut, men også olje og gass
vil merke store endringer globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises og reguleres hardere, må produksjon
av olje og gass ha lave utslipp og være så miljøvennlig som mulig
for å opprettholde konkurransekraften. Norsk petroleumsvirksomhet
har et fortrinn her, men det vil kreve fortsatt innsats å bringe
utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned.
Disse medlemmer stiller seg bak
hovedmålsettingen i norsk petroleumspolitikk, som er å legge til
rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Disse
medlemmer er opptatt av at petroleumsvirksomheten må underlegges
stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse.
Olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og overskuddet skal
føres tilbake til fellesskapet for å løse viktige velferdsoppgaver.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har valgt å videreføre petroleumsvirksomheten på
grunnlag av petroleumsmeldingen regjeringen Stoltenberg II la fram,
Meld. St. 28 (2010–2011), og som fikk tilslutning i Stortinget. Disse
medlemmer mener likevel at regjeringen mangler viljen til
å styre denne viktige næringen. Dette blir særlig tydelig i den
manglende viljen til å gjennomføre tiltak som kan dempe fallet i
aktivitet på norsk sokkel. Dette i sterk kontrast til de tiltakene
som har blitt gjennomført av tidligere Arbeiderparti-regjeringer
når vi har opplevd tilsvarende fall i aktiviteten på norsk sokkel.
Disse medlemmer merker seg at
petroleumsvirksomheten nå er inne i en vanskelig tid.
Globalt er bildet at vi har overproduksjon og lavere økonomisk vekst
enn forventet. Dette har ført til et bratt fall i oljeprisen og
i investeringer som også merkes på norsk sokkel. Disse medlemmer merker
seg at de fleste analytikere forventer at oljepris vil holde seg
på et relativt lavt nivå i overskuelig fremtid, men at fall i produksjon
fra produserende felt kombinert med stabil etterspørsel vil føre
til at nye felt vil måtte bygges ut også i et scenario hvor global
temperaturøkning ikke overstiger 2-gradersmålet.
Disse medlemmer er særlig opptatt
av at situasjonen ikke medfører tap av verdifull kompetanse. Disse
medlemmer mener derfor at tiltak innenfor sektoren, men
også tiltak som forsterker etablerings- og utviklingsmuligheter
for andre næringer der Norge har et vekstpotensial, burde vært tillagt større
vekt. Disse medlemmer mener derfor det er påkrevet
at man avløser næringsnøytraliteten og det ensidige fokus på skattereduksjon
med mer aktive og målrettede tiltak for å stimulere til industriell vekst.
Disse medlemmer ser behovet for
kostnadsreduksjoner i norsk petroleumsvirksomhet. Industrien har
selv satt i gang viktige prosesser for å få dette til. Disse
medlemmer vil peke på behovet for at kostnadene reduseres
på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Det er av den største
betydning at industrien forbereder seg på en fremtid hvor vi vil
få ny vekst i investeringene, og da må vi ha den kapasitet og kompetanse
vi trenger for å unngå ny oppadgående kostnadsspiral. Disse
medlemmer vil særlig peke på situasjonen for norsk leverandørindustri. Sviktende
ordreinngang har gitt dramatiske utslag på Sør- og Vestlandet hvor
denne næringen står for en betydelig del av sysselsettingen. Det
er sterkt behov for konkrete tiltak for å dempe fallet i næringen,
og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknader
og forslag i Innst. 382 S (2014–2015).
Disse medlemmer peker på at den
kompetanse og teknologi som har blitt utviklet i petroleumsindustrien
vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å utvikle nye arbeidsplasser
i andre næringer for fremtiden.
Disse medlemmer mener det er
behov for en langt kraftigere innsats på forskning, utvikling og iverksettelse
av CO2-håndtering, både nasjonalt og internasjonalt.
I påvente av at vi får en pris på CO2-utslipp
som muliggjør gode forretningsmodeller på fangst og lagring av CO2, må myndighetene være beredt til å støtte
opp under både forskning, utvikling og drift med regulatoriske og
finansielle virkemidler.
Disse medlemmer mener at det
må settes fortgang i arbeidet med å få på plass prosjekter for rensing
av norske punktutslipp, inkludert lagring av fanget CO2. Disse medlemmer vil
også peke på den rollen teknologisenteret på Mongstad har for den internasjonale
forskningen på CO2-fangst, og mener at
fortsatt drift av senteret etter at gjeldende deltakeravtale løper
ut i 2017 må sikres innen medio 2016.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker
at all petroleumspolitikk må handle om å forberede at vi går inn
i siste fase av fossilsamfunnet. For Norge har olje og gass vært
og er en særdeles viktig næring. Det vil den fremdeles være i flere
tiår til, men vi må allerede nå starte et målrettet arbeid med å
legge om til et samfunn basert på fornybar energi. Klimautfordringen
medfører at vi må vende oss til tanken om at en del av våre petroleumsressurser
skal bli liggende under bakken. Det gjelder ikke minst i havområder
som er særlig sårbare. Dette medlem mener derfor
at bevilgningen til seismiske undersøkelser må reduseres kraftig. Dette
medlem minner om at iskantproblematikken i Barentshavet
ikke er avklart, og det bør i særdeleshet ikke være aktuelt å foreta
leting i dette området før Stortinget har vedtatt en forsvarlig
politikk for forvaltningen av dette spesielt viktige og sårbare
området.
De siste tiårene med petroleumsutvinning må brukes
aktivt til omlegging og storsatsing på nye fornybare energikilder.
Norge er verdensledende på petroleumsteknologi, og offshoreteknologien
må videreutvikles til gode løsninger for blant annet offshore vind,
bølgekraft og tidevannskraft. Det er vesentlig både for norsk velferd
og økonomi og for en bærekraftig fremtid at vi er fremoverlent i
møte med denne erkjennelsen.
Dette medlem fremhever at opprettelsen
av ekspertgruppen for grønt skifte er viktig og riktig. Vi trenger
imidlertid ikke å vente på deres konklusjoner før vi systematisk
legger om tenkingen til grønn energi og miljøvennlig næringsliv
og transport. Dette er heller ikke nye signaler, men de må gjentas
og forsterkes hvert år og ved hver korsvei.
Positive virkemidler må iverksettes parallelt
med at «strammeskruen» skrus til på avgiftsfronten, slik at miljøvennlig
adferd lønner seg både på samfunnsplan og på individplan.
Dette medlem beklager sterkt
at regjeringen har kuttet kraftig i bevilgningene til overføringstariffer.
Dette er en ordning under OEDs budsjett som er ment å skulle gi
mindre prisforskjeller på strøm og kompensere de områder der geografiske
forhold gjør at strømforsyningen blir vesentlig dyrere. Dette medlem foreslår
å rette opp dette kuttet.
Komiteens medlem fraSenterpartiet viser til
Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 12 settes til kr 86 959 600 000,
som er en økning på kr 355 000 000 i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at norsk
petroleumsindustri er grunnlaget for Norges største eksportnæring.
Gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, og gjennom
skatte- og avgiftspolitikken, skal det sikres at verdiene fra næringa
også kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må utformes
slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir
positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling.
Den lave oljeprisen har ført til lavere etterspørsel og derav høyere
arbeidsledighet i olje- og gassektoren. Dette medlem er
bekymret for denne utviklingen, og understreker behovet for at det
iverksettes tiltak slik at konsekvensene av fallet i aktivitet ikke
fører til tap av verdifull kompetanse, og redusert verdiskaping.
Dette medlem mener at den norske
energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap
til naturressursene, har vært avgjørende for at store inntekter
har kommet fellesskapet til gode. Dette medlem vil
opprettholde og sikre denne modellen for framtidige generasjoner. Dette
medlem understreker at infrastrukturen også er en del av det
nasjonale og lokale eierskapet. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer
som fører til at mindre selskaper som driver godt blir presset inn
i større selskaper.
Dette medlem mener at det er
et mål at mest mulig av energien vi bruker er fornybar. Satsing
på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag
for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Derfor bør vi satse
mer på teknologiutvikling i Norge.
I framtiden må enda mer av den fossile energibruken
erstattes med fornybar energi. I et klimaperspektiv vil dette bidra
til reduserte utslipp og gi mange muligheter for det norske samfunnet,
men samtidig kreve en betydelig omstilling. Dette medlem legger
til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle
og satse på kraftkrevende industri, å elektrifisere mer av sokkelen,
og en fornuftig utbygging av kabler for eksport av kraft til utlandet.
Dette medlem mener at det er
grunnlag for å vri forskningsinnsatsen til fornybar energi, og at petroleumsnæringa
selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
prioriterer å etablere en skattefradragsordning for energieffektivisering
i sitt alternative statsbudsjett, med en ramme på 250 mill. kroner.
Midlene som i dag er tilgjengelige til dette formålet gjennom Enova,
blir opprettholdt på samme nivå. Mange husholdninger kan og vil
bidra for å redusere energiforbruk og utslipp. Senterpartiet mener
at ordningen må inkludere tiltak på bygningsskallet – altså etterisolering,
skifte til mer energieffektive vinduer og dører osv. slik at energibehovet
i boligen reduseres. Disse investeringene gjøres sjelden, og derfor
er det avgjørende at tiltakene er tilstrekkelig ambisiøse. Senterpartiet
vil inkludere boligselskaper som borettslag og sameier i ordningen.
Dette medlem konstaterer at regjeringen igjen
reduserer tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer
kraftig i sitt forslag til statsbudsjett. Denne ordningen skal redusere
de geografiske forskjellene i nettleien, ved at nettselskapene i
de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik
at de kan redusere sluttbrukernes nettleie. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås
å styrke ordningen med 90 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 12 settes til 87 844 078 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 529 478 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner
1–2. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstre
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som en velfungerende
og sikker energiforsyning opprettholdes. Skal de internasjonale
klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar
en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere
lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette
medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken,
ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig
som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag fortsatt ikke foreslår sterke nok virkemidler
for å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket
kan bli nådd.
Dette medlem er fornøyd med at
Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk,
og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk
nå deles i to: ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener dette
medlem at det bør fokuseres på virkemidler som tar ut næringspotensialet
i fornybarnæringene i Norge og sørger for en mer robust energiinfrastruktur,
for eksempel gjennom flere utenlandsforbindelser i strømnettet.
Dette medlem mener det grønne
sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar
energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig
kraft og kan være med på å redusere utslippene. Men dette
medlem mener at hus som produserer strøm fra solenergi skal
få grønne sertifikater for hele sin produksjon, ikke bare den andelen
som sendes ut på strømnettet.
Dette medlem viser til at energimerking
av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak
som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette
arbeidet med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et reelt skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig,
i stedet for den noe kompliserte hybridordningen som regjeringen
foreslår. Dette medlem mener man nå bør rendyrke
Enova som et redskap for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet
i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak
i private boliger. Dette medlem vil understreke at
formålet med Enova også er å skape varige endringer i tilbud og
etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger,
og at Enova skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i
dag et stort og uforløst potensial for eksempelvis solceller på
bygg som en energi- og klimaløsning i Norge. Selv om en støtteordning
til solceller vil ha en høy pris per kWh for de første 1 000 anleggene,
vil dette sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de
anleggene som får støtte. En investeringsstøtte for solceller vil
være i kjernen av Enovas samfunnsoppdrag. Dette medlem ber
om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova.
Dette medlem viser til behovet
for å utvikle umoden fornybar teknologi, og vil bevilge 3 mill. kroner
til MET-senteret for å bidra til å utløse flytende offshore havvind.
Dette medlem har vært positiv
til at Transnova slås sammen med Enova, og mener dette gjør at man
kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette
medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlig drivstoff. Dette medlem stiller
seg derfor noe undrende til hvorfor ikke Enova har iverksatt et
arbeid med hydrogenteknologi, til tross for at Stortinget bevilget
penger til dette formålet for statsbudsjettet for 2015, og vil derfor
understreke at regjeringen følger opp Enovas arbeid på dette området.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt
øre som settes av til Enova. Dette medlem mener det
er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing, og sørge for at Enova har den nødvendige finansieringen
i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS-prosjekt innen
2020. Dette medlem viser til at Venstre også vil
starte arbeidet med å avklare de juridiske konsekvensene av offshore-lagring
og flytting av CO2 over landegrensene,
og starte utviklingen av et CO2-lager
i Nordsjøen og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner
til dette arbeidet.
Dette medlem mener Norge har
et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn
til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette
medlem foreslår derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster,
siden dette først og fremst er kartlegging av sårbare områder, og
reduserer overføringene til dette formålet med 58 mill. kroner utover den
reduksjonen på 115 mill. kroner som regjeringen selv foreslo i Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Dette medlem viser til at Norge
skal gå gjennom et grønt skifte, og at den lave oljeprisen og den økte
arbeidsledigheten viser hvor avhengige Norge er av petroleumsnæringen. Dette
medlem mener det ikke er riktig at staten bruker så store
beløp på petroleumsforskning som regjeringen foreslår,
siden forskningsressursene bør prioriteres til de andre næringer
som må bygges opp parallelt. Dette medlem vil derfor
redusere petroleumsforskningen med 240 mill. kroner og avvikle det
statlige bidraget til INTSOK på 17,2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at oljeprisen
på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter
er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet
tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, noe prosjektet
Goliat viser med all tydelighet, og viser til at Venstre ønsker
å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette
medlem visere videre til at en høy CO2-avgift
er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende
petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne
avgiften.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro
fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til
ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE.
Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning,
noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens
eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett,
og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett. Dette medlem mener
det statlige heleide selskapet ikke har noen naturlig rolle på Islands
sokkel, og ønsker å avvikle dette engasjementet, og reduserer disse
bevilgningene med 13,6 mill. kroner.
Dette medlem viser til virkningene
av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og
store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak
mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig
underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner. Dette medlem viser
videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1
(2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til flom- og skredforebygging med
50 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette
forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at det
har stor samfunnsnytte og informasjonssikkerhetsnytte å legge fiberkabler
parallelt med å legge strømkabler til utlandet. Dette medlem mener
det er svært underlig at dette foreløpig ikke blir gjort, og mener
Statnett må bli pålagt å legge fiberkabler ved alle undersjøiske strømkabelprosjekter.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 12, olje og energi:
| Bokført (mill. kr) |
Energimerking av boliger og bygninger | 15,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Tilskudd til MET-senteret | 3,0 |
CO2-lagring | 20,0 |
Legge fiberkabel parallelt med utbygging
av strømkabler mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia,
og mellom Tonstad i Vest-Agder og Wilster i Tyskland. | 0,0 |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -58,0 |
Administrasjonsutgiftene knyttet til
Petoro AS flyttes «under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm. | -338,7 |
Avvikling av Petoros engasjement i leteboring
rundt Island | -13,6 |
Petroleumsforskning | -240,0 |
Avvikle tilskuddet til INTSOK | -17,2 |
Sum ramme 12: Olje
og energi | -529,5 |
| |
«Under streken» | |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Petoro, Administrasjon | 338,7 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner
om at utslippene fra fossile energikilder må reduseres mot null
om vi skal ha mulighet til å unngå katastrofale klimaendringer.
Det krever politisk vilje og handlekraft. Et grønt skifte trengs.
Vi må omstille oss fra oljenasjon til miljønasjon og styre mot nullutslippssamfunnet.
Alle statsbudsjetter må bidra til reduserte utslipp og til å innfri Norges
vedtatte klimamål.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der det til sammen
foreslås om lag 6,5 mrd. kroner i bevilgninger til miljøformål.
Sosialistisk Venstreparti foreslår omfattende endringer i skatte-
og avgiftspolitikken for å fremme miljøvennlig atferd og fase ut
forurensning. Sosialistisk Venstrepartis budsjett øker
innsatsen for å fase ut bruken av fossil energi i alle sektorer i
samfunnet.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis forslag til statsbudsjett som foreslår en skattefradragsbasert
støtte til klimatiltak i husholdningene. Sosialistisk Venstreparti
foreslår også å styrke energimerkeordningen for boliger og bygninger. Sammen
med Sosialistisk Venstrepartis forslag om økte avgifter på fossil
oppvarming og raskere framdrift i innføringen av forbud mot all
fossil fyringsolje i bygninger, vil dette gi reduserte klimagassutslipp innen
2020.
Dette medlem viser dessuten til
at en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene, frigjør
midler til Enova oppgaver, slik at de kan øke innsatsen på andre
områder. Sosialistisk Venstreparti foreslår at Enova særlig øker
innsatsen for å fase ut bruken av fossil energi i industrien.
Dette medlem viser dessuten til
Sosialistisk Venstrepartis forslag om en oppstartsbevilgning og tilsagnsfullmakt
slik at Norge kan starte opp arbeidet med å etablere en fullskala
demonstrasjonspark for havvind der ulike teknologier kan testes
ut. Sosialistisk Venstreparti øker også satsingen på nullutslippsløsninger
i transportsektoren, et område der Norge kan bidra med løsninger
i verdensklasse på grunn av en dyktig verftsindustri, høy kompetanse
på energi og vilje til å ta teknologi i bruk. Strømferjene er klare til
å erstatte dieselferjene.
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
følger opp sin egen målsetting om å realisere et fullskala anlegg
for CO2-fangst og lagring i Norge innen
2020. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
til forslag om bevilgning og tilsagnsfullmakt på til sammen 550
mill. kroner til utvikling av fullskala CO2-fangst
og lagring.
I klimaendringenes tid mener dette medlem dessuten
at det trengs sterkere satsing på flom- og skredforebygging enn
det regjeringen legger opp til, og Sosialistisk Venstreparti foreslår
derfor betydelig økt innsats – både innenfor Olje- og energidepartementets
og Samferdselsdepartementets budsjettområde.
Dette medlem viser også til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der man vrir Norges forskningsinnsats
bort fra forskning på fossil energi og over på framtidens løsninger.
Forskningsmidlene til petroleum over Olje- og energidepartementet
kuttes, men det foreslås istedenfor å øke bevilgningene til Forskningsrådet
tilsvarende under Kunnskapsdepartementets budsjettområde. I tillegg
foreslår Sosialistisk Venstreparti økte bevilgninger til transportforskning
og fornybar energi.
Dette medlemviser
også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man
nedprioriterer bevilgningene til seismisk aktivitet og lignende
oljeleting. Sosialistisk Venstreparti mener for øvrig at Petoro
bør bli en del av SDØEs kontantstrøm og at utgiftene til Petoro
derfor tas med i oljekorrigeringen av budsjettet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne vil vise til at den viktigste utfordringen i norsk
og internasjonal energipolitikk er å redusere Norges og verdens
klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer
enn to grader. FNs klimapanel har vist at mellom 73 og 86 pst. av verdens
kjente reserver av fossil energi må forbli i bakken dersom vedtatte
klimamål skal nås. Dette må også gjelde for norske kull- gass- og
oljereserver.
Dette medlem vil legge vekt på
å føre en energipolitikk som starter en gradvis og kontrollert utfasing
av norsk petroleumsindustri i løpet av en tjueårsperiode.
Denne omstillingen bør starte allerede i dag ved at investeringer
og kompetanse flyttes ut av fossil energiproduksjon og inn i fornybar
omstilling. På denne måten bruker Norge verdiene som er bygd opp
i petroleumsindustrien til å utvikle grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn,
mens vi har stort handlingsrom og avvikler samtidig Norges altfor
store bidrag til global oppvarming.
Den pågående oppvarmningen av både atmosfære
og havområder krever raske mottiltak. Norge kan ikke vente på global
enighet før vi tar kraftige grep for å få ned våre egne klimagassutslipp.
Dette medlem viser til at med
IPCCs beste anslag for klimafølsomhet, vil en stabilisering av mengden
klimagasser på rundt 450 ppm CO2 sannsynligvis
(minst 66 pst. sannsynlig) gjøre at den globale oppvarmingen begrenses
til 2°. FNs klimapanel har i 2014 slått fast at for å klare en stabilisering
på 450 ppm mener klimapanelet det i 2011 var mulig for verden å
slippe ut ytterligere 1 000 milliarder tonn CO2 før
karbonbudsjettet var brukt opp. Med globale utslipp på 49 milliarder
tonn per år vil karbonbudsjettet være brukt opp innen år 2032 med
dagens utslipp. En realistisk vei mot togradersmålet kan for eksempel
innebære at utslippene reduseres med mellom 41 og 72 pst. fra 2010-nivå
i 2050 og med mellom 78 og 118 pst. innen 2100.
Dagens klimaforlik kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner
i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem mener
at forliket må erstattes av en langt mer ambisiøs avtale, som forplikter
regjeringen til å gjennomføre en politikk som sikrer utslippskutt
i tråd med FNs anbefalinger. Dette medlem mener at
Stortingets vedtak fra 2015 om å kutte 40 pst. innen 2030 i samarbeid
med EU reflekterer et for lavt ambisjonsnivå, særlig fordi det er
uklart hvor mye av disse kuttene som vil tas i Norge. Dette medlem mener
Norges internasjonale klimaforpliktelse bør være å redusere klimagassutslippene
fra norsk territorium ned til 20 mill. tonn CO2-ekvivalenter
i 2030. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag 60 pst. av utslippene
fra norsk territorium i 1990, og er et realistisk og rettferdig
bidrag for Norge, basert på våre høye utslipp per innbygger i dag
og våre muligheter som et rikt land.
Hvis denne klimapolitikken hadde blitt vedtatt, ville
dette fått store konsekvenser for budsjettprioriteringene innenfor
rammeområde 12.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har sikker
tilgang på energi. Om lag 20 pst. av verdens befolkning har ikke
tilgang til elektrisitet. Dette bidrar til dårlig helse, fattigdom
og sykdom for milliarder.
Dette medlem peker på at disse
utfordringene ikke kan løses ved å produsere mer fossil energi.
I løpet av de neste tiårene må olje, gass og kull fases ut som energikilder
over hele verden. Å etablere ny infrastruktur for dyr fossil energi
vil derfor være en massiv feilinvestering. Investeringer og utviklingshjelp
i et mangfold av fornybare og varige energiløsninger er nødvendig.
Dette medlem mener Norge bør
planlegge for en fremtid der verden samles om en internasjonal klimaavtale
som er ambisiøs nok til å løse klimautfordringene. En slik avtale
vil få store negative konsekvenser for etterspørselen etter produkter
fra petroleumsvirksomhet og store positive konsekvenser for etterspørselen
etter fornybar energi fra Norge. I budsjettforslaget fra regjeringen
Solberg og i budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig
Folkeparti føres en energipolitikk som legger opp til at verden
ikke vil lykkes i å samle seg om en ambisiøs internasjonal klimaavtale.
Dette illustreres ved at en mangeårig politikk for høye investeringer
i petroleumsnæringen videreføres i budsjettforslaget for 2015,
til tross for at Norge må la store deler av sine fossile reserver
bli liggende i bakken, hvis klimautfordringen skal løses.
Dette medlem kan derfor ikke
tilslutte seg hovedlinjene i petroleumspolitikken som er beskrevet
i flertallsinnstillingen.
Dette medlem tar også avstand
fra hovedlinjene i Petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011)
En næring for framtida, hva angår målsettinger for utvinningstempo
og volum i tiårene som kommer, og viser til at mesteparten av verdens
samlede reserver av fossil energi må bli liggende i bakken. I Petroleumsmeldingen
er det skissert et volum på produksjonen i 2040 på omkring 3 millioner
fat oljeekvivalenter pr. dag, noe som er nær dagens nivå. Av Petroleumsmeldingen
fremgår det også at en svært stor andel av denne produksjonen må
komme fra felt som ennå ikke er oppdaget. Å oppdage og bygge ut
disse feltene vil binde opp enorme investeringer og ressurser i
norsk økonomi i årene frem mot 2040.
Dette medlem peker på at verden
allerede har funnet langt mer fossil energi enn klimaet tåler og at
det derfor vil være en meget stor feilinvestering å engasjere en
så stor del av det norske samfunnet i et arbeid med å finne enda
mer olje og gass. Det er ikke forsvarlig å basere fremtidige norske
statsbudsjetter og norsk velferd på fortsatt høye inntekter fra
petroleumssektoren.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås flere endringer
i skatter, avgifter og statlige investeringer i tilknytning til
petroleumsvirksomheten, med sikte på å redusere utvinningstempoet
på sokkelen og gjøre det mindre attraktivt å investere i ny petroleumsvirksomhet.
Dette medlem foreslår i tråd
med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett,
å redusere investeringene i petroleumsvirksomheten ved å øke utbyttet
fra Statoil og redusere investeringene i olje- og gassvirksomhet
gjennom SDØE.
Dette medlem viser til at Miljøpartiet
De Grønne, i sitt alternative budsjett foreslår å øke særskatten
på petroleumsvirksomhet fra 53 pst. til 55 pst. Det foreslås også
at subsidieordningen med friinntekt for investeringer i petroleumsvirksomheten avskaffes
fra 1. januar 2016. Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
går også inn for å doble CO2-avgiften
på norsk sokkel. Dette medlem mener disse justeringene
i skatter og avgifter i petroleumssektoren vil bidra til å vri investeringer,
kompetanse og kapital vekk fra oljesektoren og inn i fornybare næringer.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at SDØEs
foreslåtte investeringer i 2016 reduseres betydelig.
Dette medlem foreslår også flere
endringer på Oljedirektoratets budsjett. Det foreslås også å kutte
kraftig i utgifter til geologisk kartlegging av petroleumsforekomster
og til petroleumsforskning.
Dette medlem mener Norge har
et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar fremtid, som
eneste land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen
allerede er fornybar. Andelen må likevel økes raskt. For å oppfylle
EUs fornybardirektiv må den opp i minst 67 pst. innen 2020. I tillegg
til store vannkraftressurser har Norge også store uutnyttede energiressurser
knyttet til vindkraft, ikke minst vindkraft til havs. I tillegg
vil en målrettet satsing på blant annet biogass, solenergi og miljøvennlig
energiteknologi bidra til at Norge kan ta steget ut av dagens oljeavhengighet
og inn i en fremtid med 100 pst. fornybar energiforsyning.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De grønnes alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette
av 20 mill. kroner ekstra under kap. 1820 post 1 til å utvikle en
helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En slik
plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større utbygging
av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning på
natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med den
varslede Energimeldingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å iverksette
en omfattende satsing på fornybar energi i Norge. Under kap. 1820,
NVE, post 21 foreslår vi at det settes av 50 mill. kroner til å
utrede hvordan en storstilt satsing på havvind i Norge kan gjennomføres. Denne
summen skal også dekke forberedelse av utlysning av konsesjoner
for havvindutbygging. Takket være petroleumsvirksomheten er Norge
i besittelse av verdensledende kompetanse på marine installasjoner
og energiforvaltning. Mye ligger derfor til rette for at vindkraft
til havs kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden.
Dette medlem mener at omfattende
statlig engasjement er nødvendig for å realisere mulighetene for
å gjøre Norge til en havvindnasjon. Produksjon av havvindkraft vil
antakelig være dyrere enn andre energikilder i lang tid fremover,
men er en viktig teknologi å bære frem. Dette medlem har
derfor store forventninger til regjeringens energimelding på dette
området.
Dette medlem mener Norge bør
la seg inspirere av Tyskland som har bidratt kraftig til å redusere kostnadene
ved solkraft ved å være villig til å subsidiere teknologien i en
tiårsperiode. Norge bør gjøre det samme med havvind, ved å være
villig til å sette av, i størrelsesorden, et par mrd. kroner til
investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2016/2017 og fremover.
Dette medlem mener Norge bør
prioritere solenergi, forskning på miljøvennlige energiløsninger
og satsing på biogass betydelig høyere, og viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke
bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi,
innføring av et skattefradrag for enøkinvesteringer og energiomlegging
og en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepaneler
med støttesats på minst 40 pst.
Dette medlem mener det er nødvendig
med en mer målrettet politikk for overgang til utslippsfri energibruk
i transportsektoren. Dette medlem viser til at mange
norske kommuner er i ferd med å sette seg ambisiøse mål om å kutte
utslippene med opp mot 100 pst. i løpet av de neste 15 årene. I
Trondheim vil kommunen kutte utslippene med 70 til 90 pst. I Oslo
er målet på 95 pst. klimakutt innen 2030. Hvis målsettingene skal
nås, må staten samarbeide med kommunene om å gjennomføre de nødvendige
tiltakene. Rask utbygging av elladestasjoner og hydrogenstasjoner
er et av de viktigste grepene for å sikre dette, noe som krever
en kraftig økning og tydelig øremerking av midlene til energiomlegging
i transportsektoren under Enova (tidligere Transnova).
Dette medlem mener forskning
og utvikling av teknologi for karbonfangst og lagring kan være en del
av løsningen på klimautfordringen i en overgangsperiode og foreslår
en egen satsing på å realisere renseprosjekter på Norcem, Brevik
og Klemetsrud i Oslo. Penger til dette er satt av på ramme 13. Dette
medlem mener det bør settes en tidsfrist for når alle store
norske punktutslipp skal være enten renset eller fjernet, og at
en utlysning av prosjekter for CO2-rensing
i tungindustrien må sees i sammenheng med dette.
Dette medlem understreker at
karbonfangst og lagring ikke er en del av en varig løsning på klimakrisen,
ettersom en overgang til 100 pst. fornybar energi uansett er nødvendig
for å oppnå varig energisikkerhet og uavhengighet av begrensede
ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets ressurser bør derfor
hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur for produksjon og
distribusjon av fornybar energi. Mye tyder på at flere fornybare
energikilder vil kunne utkonkurrere fossile alternativer på pris
i løpet av kort tid.
Dette medlem mener samtidig at
klimaproblemet har utviklet seg til å bli et så akutt problem som
krever så raske utslippskutt at alle teknologier som kan bidra til
store kutt de neste 40 årene, bør støttes.
Dette medlem viser til at klimaendringene allerede
er merkbare i Norge, i form av stadig hyppigere tilfeller av flom,
skredulykker og store nedbørmengder. Det er ventet at Norge vil
oppleve mer ekstremvær i fremtiden. Norge står for dårlig
rustet til å møte de store utfordringene og kostnadene som følge
av klimaendringer. Dette medlem vil derfor styrke
forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer ved å øke
tilskuddene til flom og skredforebygging med 100 mill. kroner under
kap. 1820, NVE, post 22, i tillegg til økninger på over 400 mill.
kroner til investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre budsjettposter.
Samlet foreslår dette medlem følgende
endringer under ramme 12:
Kap. | Post | Formål | Gul bok
2016 | Miljøpartiet
De Grønne 2016 |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 42 800 | 32 800
(-10 000) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 301 000 | 128 000
(-173 000) |
1815 | | Petoro AS | | |
| 70 | Administrasjon | 339 000 | 322 000
(-17 000) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 000 | 0
(-3 000) |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel | 10 600 | 0
(-10 600) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 508 300 | 533 300
(+25 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 93 200 | 158 200
(+65 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 425 000 | 525 000
(+100 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 10 000 | 50 000
(+40 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 584 000 | 1 984 000
(+400 000) |
| 51 | Tilskudd til Enova | 0 | 180 000
(+180 000) |
| 52 | Fornybar energi i transportsketoren | 0 | 900 000
(+900 000) |
| 53 | Havvindprogram | 0 | 300 000
(+300 000) |
| 54 | Biogassprogram | 0 | 300 000
(+300 000) |
1827 | | Energiomlegging | | |
| 60 | Investeringsprogram for lokale klimatiltak | 0 | 300 000
(+300 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 23 400 | 38 400
(+15 000) |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 850 000 | 885 000
(+35 000) |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 200 | 0
(-17 200) |
| | | | |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 45 000 | 225 000
(+180 000) |
| 70 | Gassnova SF | 142 300 | 110 300
(-32 000) |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA | 1 806 000 | 1 586 000
(-220 000) |
| 74 | Transport av CO2 | 8 000 | 20 000
(+12 000) |
| 75 | CO2-håndtering,
lagring av CO2 | 0 | 20 000
(+20 000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 30 | Investeringer | 29 000 000 | 24 650 000
(-4 350 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 35 993 839 | 34 033 039
(-1 960 800) |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 24 | Driftsresultat | 92 200 000 | 91 200 000
(-1 000 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -32 000 000 | -33 000 000
(-1 000 000) |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 123 140 932 | 122 140 932
(-1 000 000) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -87 147 093 | -88 107 893
(-960 800) |
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) | Forlik
H, FrP,
KrF og V | A | Sp | SV | MDG |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 423 | 168 257
(-166) | 168 423
(0) | 163 423
(-5 000) | 168 423
(0) | 168 589
(+166) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 475 | 24 450
(-25) | 24 475
(0) | 22 475
(-2 000) | 24 475
(0) | 24 500
(+25) |
| 50 | Overføring til Sametinget | 499 | 498
(-1) | 499
(0) | 499
(0) | 499
(0) | 500
(+1) |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 42 800 | 42 800
(0) | 42 800
(0) | 42 800
(0) | 42 800
(0) | 32 800
(-10 000) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 260 243 | 259 986
(-257) | 250 243
(-10 000) | 250 243
(-10 000) | 260 243
(0) | 260 500
(+257) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 185 866 | 185 732
(-134) | 195 866
(+10 000) | 185 866
(0) | 127 866
(-58 000) | 128 000
(-57 866) |
1815 | | Petoro AS | | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 338 678 | 338 356
(-322) | 338 678
(0) | 304 678
(-34 000) | 0
(-338 678) | 322 000
(-16 678) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 000 | 3 000
(0) | 3 000
(0) | 3 000
(0) | 0
(-3 000) | 0
(-3 000) |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på
islandsk kontinentalsokkel | 10 600 | 10 600
(0) | 10 600
(0) | 10 600
(0) | 0
(-10 600) | 0
(-10 600) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 507 814 | 507 328
(-486) | 507 814
(0) | 507 814
(0) | 507 814
(0) | 533 300
(+25 486) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 93 125 | 93 050
(-75) | 93 125
(0) | 108 125
(+15 000) | 103 125
(+10 000) | 158 200
(+65 075) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 374 742 | 374 484
(-258) | 374 742
(0) | 424 742
(+50 000) | 564 742
(+190 000) | 525 000
(+150 258) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 10 000 | 20 000
(+10 000) | 10 000
(0) | 100 000
(+90 000) | 40 000
(+30 000) | 50 000
(+40 000) |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak | 5 700 | 6 600
(+900) | 5 700
(0) | 6 700
(+1 000) | 6 700
(+1 000) | 5 700
(0) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | | | | | |
| 30 | Prosjekt med flere el-ferjer | 0 | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 31 | Demonstrasjonspark for havvind | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 584 000 | 1 566 000
(-18 000) | 1 694 000
(+110 000) | 1 834 000
(+250 000) | 1 584 000
(0) | 1 984 000
(+400 000) |
| 51 | Tilskudd til Enova | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 180 000
(+180 000) |
| 52 | Fornybar energi i transportsektoren | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 900 000
(+900 000) |
| 53 | Havvindprogram | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
| 54 | Biogassprogram | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
1827 | | Energiomlegging | | | | | | |
| 60 | Investeringsprogram for lokale klimatiltak | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning
og utvikling | 23 378 | 23 356
(-22) | 23 378
(0) | 23 378
(0) | 23 378
(0) | 38 400
(+15 022) |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 849 306 | 848 612
(-694) | 859 306
(+10 000) | 849 306
(0) | 478 306
(-371 000) | 885 000
(+35 694) |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 200 | 17 200
(0) | 17 200
(0) | 17 200
(0) | 0
(-17 200) | 0
(-17 200) |
1840 | | CO2-håndtering | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 995 | 44 990
(-5) | 44 995
(0) | 44 995
(0) | 44 995
(0) | 225 000
(+180 005) |
| 50 | Forskning, utvikling og demonstrasjon
av CO2-håndtering | 254 800 | 254 600
(-200) | 254 800
(0) | 254 800
(0) | 254 800
(0) | 255 000
(+200) |
| 70 | Gassnova SF | 142 187 | 127 074
(-15 113) | 142 187
(0) | 142 187
(0) | 192 187
(+50 000) | 110 300
(-31 887) |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA | 1 806 000 | 1 806 000
(0) | 1 806 000
(0) | 1 806 000
(0) | 1 806 000
(0) | 1 586 000
(-220 000) |
| 74 | Transport av CO2 | 8 000 | 8 000
(0) | 8 000
(0) | 8 000
(0) | 8 000
(0) | 20 000
(+12 000) |
| 75 | CO2-håndtering, lagring av CO2 | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 20 000
(+20 000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | | |
| 30 | Investeringer | 29 000 000 | 29 000 000
(0) | 29 000 000
(0) | 29 000 000
(0) | 29 000 000
(0) | 24 650 000
(-4 350 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 35 826 081 | 35 801 223
(-24 858) | 35 996 081
(+170 000) | 36 181 081
(+355 000) | 35 358 603
(-467 478) | 34 033 039
(-1 793 042) |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 | 1 998
(-2) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 002
(+2) |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 15 354 | 15 328
(-26) | 15 354
(0) | 15 354
(0) | 15 354
(0) | 15 380
(+26) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 124 928 | 124 856
(-72) | 124 928
(0) | 124 928
(0) | 124 928
(0) | 125 000
(+72) |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 290 | 10 280
(-10) | 10 290
(0) | 10 290
(0) | 10 290
(0) | 10 300
(+10) |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 71 530 | 71 460
(-70) | 71 530
(0) | 71 530
(0) | 71 530
(0) | 71 600
(+70) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 88 929 | 88 858
(-71) | 88 929
(0) | 88 929
(0) | 88 929
(0) | 89 000
(+71) |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | | |
| 24 | Driftsresultat | 92 200 000 | 92 200 000
(0) | 92 200 000
(0) | 92 200 000
(0) | 92 200 000
(0) | 91 200 000
(-1 000 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -32 000 000 | -32 000 000
(0) | -32 000 000
(0) | -32 000 000
(0) | -32 000 000
(0) | -33 000 000
(-1 000 000) |
| 25 | Driftsutgifter Petoro | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | -338 678
(-338 678) | 0
(0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 123 140 681 | 123 140 430
(-251) | 123 140 681
(0) | 123 140 681
(0) | 122 802 003
(-338 678) | 122 140 932
(-999 749) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -87 314 600 | -87 339 207
(-24 607) | -87 144 600
(+170 000) | -86 959 600
(+355 000) | -87 443 400
(-128 800) | -88 107 893
(-793 293) |
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre,viser til at regjeringen og
samarbeidspartiene bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets
ressurser. Flertallet mener det også i offentlig
forvaltning er et potensial for å drive mer rasjonelt og effektivt,
og at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform legger
til rette for dette.
Flertallet viser i denne sammenheng
til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og i Innst.
2 S (2015–2016) der effektiviseringsprosenten heves fra 0,6 pst.
til 0,7 pst. Flertallet peker også på at Produktivitetskommisjonen
var tydelig på at produktiviteten må løftes også i offentlig sektor
og mener at effektivitetskravet følger opp dette.
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 240,747 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 208,093 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping
gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.
Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er
Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og
eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 240 000 personer direkte
eller indirekte per februar 2015.
Komiteen vil understreke betydningen
av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv,
og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling
og en bærekraftig utvikling på kloden. Komiteen viser
til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge
for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene
utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til
grunn for sitt videre arbeid på området.
Komiteen viser til at det foreslås
å bevilge 42,8 mill. kroner i tilskudd til Norsk Oljemuseum, og at
det foreslås en startbevilgning til nytt museumsmagasin for Norsk
Oljemuseum. Komiteen er fornøyd med at den materielle
industriarven fra petroleumsvirksomheten ivaretas på en
forsvarlig måte.
Komiteen mener det
er behov for ny teknologi som kan sikre både lavere kostnader for
samfunnet og for operatørene. For leverandørindustrien vil dette være
en vekstnæring, men for å satse er det behov for forutsigbarhet
og innsikt i hva som planlegges plugget og demontert i årene framover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at 5 200 brønner er boret på norsk sokkel fram til 2015, og
av disse er det estimert at ca. 3 000 skal plugges permanent. Disse
medlemmer etterlyser en offisiell oversikt over når disse
brønnene skal plugges. Teknisk god praksis for å isolere brønner
er viktig for å beskytte miljøet og for å unngå at brønner må gjenåpnes
fordi de ikke fyller kravene til sikring og isolering av reservoaret.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for plugging og fjerning av installasjoner som sikrer forutsigbarhet,
bidrar til forskning og utvikling, bedre koordinering mellom myndigheter,
operatører og leverandører som kan bidra til et mer optimalt kostnadsnivå
for operatører og samfunnet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det i regelverket (innretningsforskriften
og aktivitetsforskriften) stilles krav til når og hvordan brønner
skal sikres, overvåkes og plugges. Disse medlemmer vil
understreke at det er ulike grunner til at brønner ikke bør plugges
permanent, for eksempel kan det være potensial for økt utvinning,
de kan brukes til injeksjon av vann eller gass, og i mange tilfeller
kan ikke brønnene plugges permanent før et helt produksjonsfelt
stenges ned. Disse medlemmer legger til grunn at
operatørselskapene til enhver tid overvåker og vurderer potensialet for
permanent plugging, og viser til at 40–50 brønner per år skal plugges
de nærmeste årene ifølge Oljedirektoratet. Disse medlemmer vil
understreke at beslutninger om plugging må være veloverveide, godt
planlagte og vurdert i et langsiktig perspektiv. Disse medlemmer mener
derfor at plugging av brønner er lite egnet som motkonjunkturtiltak.
Disse medlemmer forventer at
næringen utvikler og tar i bruk effektive og rimelige måter å plugge
og etterlate brønner på, og viser til at myndighetene, blant annet
gjennom DEMO 2000, bidrar til forskning og utvikling på dette området. Disse medlemmer vil
peke på at riggkostnadene på norsk sokkel er gått betydelig ned,
og at det er overkapasitet i markedet som følge av oppbremsingen
i nye investeringer. Disse medlemmer legger til grunn
at operatørselskapene bruker de lave riggratene i sine vurderinger
om plugging av brønner på sine felt.
Det foreslås bevilget 449,109 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 393,097 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene
på norsk sokkel. Direktoratet utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse
med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster
på sokkelen.
Flertallet understreker viktigheten
av at Oljedirektoratet bidrar til at Norge oppfyller sine miljø- og
klimapolitiske målsettinger. I denne sammenheng er fortsatt god
og løpende kontakt med selskapene som opererer på norsk sokkel viktig.
Oljedirektoratet skal kontinuerlig i forbindelse med vurderinger
av innleverte planer for utbygging og drift (PUD) ha et søkelys
på bruk av best tilgjengelig teknologi, energieffektivitet og miljøvennlighet.
Flertallet viser til arbeidet
Oljedirektoratet gjør med å kartlegge mulighetene som ligger i lagring
av CO2 på norsk sokkel. Dette er et viktig
arbeid med tanke på å løse Norges og verdens klimautfordringer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at direktoratet skal ha
en pådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotensialet på
norsk sokkel, samt bidra til å utløse størst mulige verdier for
samfunnet ved å fremme en forsvarlig ressursforvaltning, hvor sikkerhet,
beredskap og hensyn til det ytre miljø og klima er viktige elementer.
Dette flertallet merker seg at
det i 2014 ble gjort 22 funn av olje og gass. Oljedirektoratet har
en viktig rolle i å ha oversikt over det totale ressurspotensialet
– og tilrettelegge for leteareal – på hele norsk sokkel.
Dette flertallet viser til at
Oljedirektoratet i 2016 skal jobbe mot tre spesifiserte delmål.
Disse er:
1. å arbeide for langsiktig
ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet,
2. å sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning
knyttet til utbygging og drift,
3. å være et nasjonalt sokkelbibliotek
og spre fakta og kunnskap.
Dette flertallet vil understreke
Oljedirektoratets ansvar for å sikre en effektiv ressursforvaltning knyttet
til utbygging og drift på norsk sokkel, for å skape størst mulige
verdier for samfunnet. Etter mange år med høy aktivitet og et høyt
kostnadsnivå i næringen, har selskapene som opererer i Norge et
behov for å kutte kostnader og effektivisere driften. Dette behovet
forsterkes som følge av fallet i oljeprisen. Oljedirektoratet har
en viktig rolle som pådriver for å sikre at verdi- og ressurspotensialet
på sokkelen realiseres gjennom vektlegging av langsiktige løsninger, oppsidemuligheter,
områdeløsninger ved samordning på tvers av utvinningstillatelser
og oppfølging av at tidskritiske ressurser ikke går tapt. Dette
er særlig viktig i en tid hvor det er økt fokus på kostnadskutt
i olje- og gassnæringen.
Dette flertallet merker seg at
Oljedirektoratets mulighet til å prioritere dette arbeidet styrkes gjennom
en økt bevilgning på 2,7 mill. kroner til direktoratets driftsbudsjett,
med nettopp dette arbeidet som formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Oljedirektoratet (OD)
i oktober 2013 foretok en gjennomgang av større prosjekter gjennomført
på norsk sokkel. Disse medlemmer har merket seg at
direktoratet i sin rapport påpeker at de fleste prosjektene på norsk
sokkel ender opp med utbyggingskostnader innenfor det usikkerhetsspenn
som er angitt i utbyggingsplanen.
Disse medlemmer har videre merket
seg at direktoratet peker på følgende forhold som er avgjørende
for å lykkes med gjennomføringen av store prosjekter: et grundig
tidligfasearbeid, en grundig prekvalifisering av kontraktører, en
klar kontraktsstrategi og god prosjektoppfølging.
Disse medlemmer peker på at
det i Prop. 114 S (2014–2015) slås fast at myndighetene, innenfor
den etablerte rolle- og ansvarsfordelingen i sektoren, allerede
har styrket oppfølgingen av prosjektene i planleggingsfasen. Disse
medlemmer understreker at formålet med den styrkede oppfølgingen
er å bidra til å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser
og forsinkelser i nye utbyggingsprosjekter, og at Oljedirektoratet
har en viktig rolle i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
mange utbyggingsprosjekter har store kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Disse
medlemmer er oppmerksom på at deler av overskridelsene kan
tilskrives verdiskapende tilleggsarbeider, og at det er et usikkerhetsspenn
i estimerte kostnader oppgitt i PUD. Disse medlemmer viser
til at det like fullt er et faktum at prosjekter som er satt ut
til asiatiske verft står for en stor del av de samlede overskridelsene
på prosjektene. Skatteregimet er innrettet slik at disse kostnadene kommer
til fradrag på skatt. Det er videre slik at utsatt produksjon også
fører til tap i skatteinntekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er derfor av den oppfatning
at Oljedirektoratet i større grad enn nå må følge opp lisensenes
prosjektforberedelser, kontraktsstrategier og prosjektgjennomføring
– med sikte på å redusere risiko for kostnadsoverskridelser
og forsinkelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at dette er i tråd med direktoratets mandat om å sikre en effektiv
ressursforvaltning og å skape størst mulig verdier for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at FNs
klimapanel har slått fast at mellom 73 og 86 pst. av verdens kjente
fossile energireserver må bli liggende i bakken. Disse medlemmer mener
det allerede er påvist mer olje og gass på norsk sokkel enn det
er forsvarlig å produsere dersom vedtatte klimamål skal nås på en
rettferdig måte. Det er derfor liten grunn til å bevilge statlige midler
til å stimulere til leting etter nye ressurser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
det foreslås å nedprioritere bevilgningen til seismikkskyting og
geologisk kartlegging av petroleumsressurser. Dette
medlemviser til at siden betydelige
deler av verdens fossile resurser ikke kan utvinnes av hensyn til
klimaet, må Norge først klargjøre hvor stor andel av våre ressurser
som ikke skal utvinnes. Dette medlem mener derfor
at Norge trenger et tempoutvalg for oljeindustrien som skal gi anbefalinger
om norsk utvinningstempo. Oljeutvinningen og oljeutvinningstempoet
må tilpasses målet om å begrense den globale oppvarmingen til to
grader.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått en kraftig reduksjon i Oljedirektoratets utgifter
til geologiske undersøkelser og seismikk.
Det foreslås bevilget 352,278 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 351,189 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE), og at selskapet også har fått tillagt oppgaven med å forvalte
statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, merker seg at
SDØE har hatt andeler i få av de største funnene de siste årene.
Det må tilstrebes at statens direkte eierandeler holder seg på et
nivå hvor Petoro også i fremtiden kan fylle sin rolle i forvaltningen
av våre petroleumsressurser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker betydningen av selskapets
rolle som aktiv partner og dets oppgave med å maksimere verdien
av statens eierandeler på norsk sokkel. Fallende oljepriser og streng
kapitaldisiplin blant oljeselskapene styrker behovet for en aktiv
og langsiktig partner, som pådriver i arbeidet med forlenget levetid
og økt utvinning på sentrale felt på sokkelen.
Dette flertallet merker seg og
støtter at prosjekter for økt utvinning fra Snorre, Heidrun, Troll
og Oseberg skal ha særlig oppmerksomhet i 2016.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil understreke at tidskritiske prosjekter også
på andre felt må følges opp. Dette er en viktig oppgave i en tid
hvor oljeselskapene ønsker å utsette samfunnsøkonomisk lønnsomme
prosjekter av bedriftsøkonomiske årsaker.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
merker seg Petoros rolle som en pådriver for en helhetlig utvikling
i Barentshavet, og mener at det også i mer modne områder er nødvendig
at Petoro opptrer som pådriver for helhetlige områdeløsninger som
sikrer høy og stabil verdiskapning fra feltene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1815 post 70 reduseres med 34 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
det foreslås å kutte bevilgninger knyttet til leting etter petroleum
på islandsk sokkel.
Dette medlem mener for øvrig
at Petoro bør bli en del av SDØEs kontantstrøm, og at utgiftene
til Petoro derfor tas med i oljekorrigeringen av budsjettet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer
som tar til orde for en overføring av betydelige offentlige investeringer
og risikokapital fra olje- og gassektoren til utvikling av det bærekraftige
næringslivet, som det norske velferdssamfunnet må baseres på allerede
fra nær framtid. Dette innebærer samtidig en planmessig nedbygging
av aktiviteten på sokkelen de kommende to tiår.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig
reduksjon i Petoros petroleumsinvesteringer. Kraftige reduksjoner
i SDØEs investeringer vil få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.
Det foreslås bevilget 1 012,281 mill. kroner
på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Bevilgning i 2015 var 891,243 mill. kroner, jf. saldert budsjett
2015.
Komiteen viser til
at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle
i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på
en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig
rolle i å forebygge mot flom og naturskade.
Komiteen viser til at Europa
står fremfor store utfordringer i energisektoren. Norge spiller
en viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålene i Europa. Komiteen har
merket seg at det er gitt konsesjon for å bygge to nye mellomlandskabler
– én til Tyskland og én til Storbritannia. Utlandsforbindelsene knytter
oss nærmere til det europeiske kraftmarkedet, bidrar til en bedre
samlet utnyttelse av kraftressursene og gir norske aktører adgang
til et større marked.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forventer at det i
energimeldingen gjøres vurderinger knyttet til hvordan utvekslingskapasitet
kan bidra til å utnytte den regulerbare vannkraftens muligheter
til å balansere det øvrige Europas variable fornybare kraftproduksjon.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, er kjent med
at det er behov for store investeringer i rehabilitering av allerede eksisterende
vannkraftverk, og ber regjeringen vurdere hvordan dette best kan
løses i forbindelse med energimeldingen.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det må legges til rette
for omstilling og grønn næringsutvikling ved å utvikle vannkraftens
konkurransekraft. Vannkraftens fleksibilitet og lagringskapasitet
har stor betydning for fremtidens klima- og energisystem, og det
er derfor viktig at kostnadseffektivitet legges til grunn ved utvikling
av fremtidens energisystem.
Komiteen vil understreke
at energieffektivisering i bygg er viktig, selv om det kun utgjør
mindre enn tre pst. av de totale utslippene av CO2 nasjonalt. Fossil
oljefyring til grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen
2018. Innen 2020 skal det innføres forbud mot fyring med fossil
olje i private husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg. Komiteen viser
til merknader og forslag i Innst. 192 S (2014–2015).
Komiteen vil understreke at energieffektivisering
er viktig, og har merket seg at det i budsjettet for 2016 er satt
av om lag 4,2 mill. kroner til energimerking av boliger og bygninger.
Midlene skal dekke eksterne utgifter til informasjonstiltak,
kontrolltjenester, vedlikehold og videreutvikling av energimerkesystemet
og byggfaglig bistand.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, har merket seg
at Olje- og energidepartementet tar sikte på å overføre den videre
driften og utviklingen av energimerkeordningen for bygg fra NVE
til Enova. Flertallet mener dette legger til rette
for at energimerkeordningen kan videreutvikles og ses i sammenheng
med andre virkemidler under Enova.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
vise til Stortingets vedtak nr. 387, 3. februar 2015, der Stortinget
ber regjeringen vurdere å utvide forbudet mot fossil oppvarming
i bygg til også å gjelde topplast. Disse medlemmer mener
det er mangelfull oppfølging av Stortingets vedtak at regjeringen
i statsbudsjettet utsetter vurderingen til senere. Disse
medlemmer mener dette er det motsatte av å gi næringslivet
forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser til
regjeringserklæringen der det står at regjeringen vil «forby bruk
av fossil olje i oppvarming i alle bygg fra 2020». Disse medlemmer mener
at når det først kommer et regelverk med forbud mot fossil fyring
med olje, så bør regjeringen sikre at forbudet er oppdatert, og
ikke må endres umiddelbart etter innføring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
understreke at klimatiltak og energieffektivisering i bygninger
er viktig for å frigjøre energi til utfasing av annen energi.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre vurderingen
av å inkludere topplast i det varslede forbudet mot fossil oppvarming
med olje snarest, slik at det kan inkluderes i det varslede lovforbudet
som nå utarbeides.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet anser
energimerkeordningen som et viktig virkemiddel for økt bevissthet
om energibruk i boliger og bygninger, og viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 21
styrkes med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner
i økt bevilgning for å styrke energimerkeordningen.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
å sette av 15 mill. kroner ekstra til enegimerkeordningen for å
styrke informasjonen om – og håndhevelsen av – ordningen.
Det foreslås å bevilge 374,742 mill. kroner
til flom- og skredforebygging, en netto økning på om lag 116 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2015.
Komiteen har tidligere
påpekt at det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) styrkes. Hendelser de siste årene viser
at kommunesektoren har behov for betydelig støtte i arbeidet med
å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak.
Videre er det viktig å fortsette å utvikle NVEs kompetanse og forsterke
direktoratets muligheter til å bistå kommunen.
Komiteen viser til NVEs ansvar
for forebygging av ras- og flomskader. I dette arbeidet skal NVE blant
annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser
til at man flere steder i landet – også i 2015 – har vært utsatt
for flom- og skredulykker som følge av store nedbørsmengder. Komiteen mener at
de mange flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er behov
for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker
på at vi aldri kan sikre oss 100 pst. mot fremtidige flom- og skredulykker,
men at satsingen på forebyggende tiltak kan redusere skadene og
minske omfanget av flom- og skredskader.
Komiteen er kjent med at klimaendringene
vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge. Komiteen understreker
viktigheten av at den økende værmessige påkjenningen må reflekteres
i offentlig planlegging.
Komiteen viser til at nedre del
av Opovassdraget i Odda er svært flomutsatt. Komiteen ber
regjeringen vurdere om flomsikringstiltakene som er gjennomført
og/eller planlagt i vassdraget er tilstrekkelige, og hvorvidt andre
avbøtende tiltak bør vurderes for å sikre et varig flomvern. Komiteen ber
om at vurderingene inkluderer mulighetene for at konsesjonsbehandling
i nedre del av Opovassdraget kan bidra til at varig flomvern realiseres.
Komiteen ber regjeringen legge
frem en sak for Stortinget i løpet av 2016, og foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om varig
flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle aktuelle tiltak,
inkludert konsesjonsbehandling av nedre del av vassdraget, vurderes.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at flom- og skredforebygging er kraftig styrket over budsjettet
de senere år.
Flertallet vil overføre 5 mill.
kroner av tiltakspakken til kap. 1830, og foreslår at post 22 bevilges
med 369 742 000 kroner, som er 5 mill. kroner mindre enn regjeringens
forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
merket seg at regjeringen foreslår å redusere sitt opprinnelige
forslag til bevilgningen til flom- og skredforebyggende tiltak med
50 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 21
styrkes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
man øker bevilgningen til flom- og skredforebygging med 140 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne vil vise til partiets alternative statsbudsjett,
der det foreslås å sette av 100 mill. kroner ekstra i forhold til
regjeringens forslag til styrking av planlegging og beredskap mot
flom og skred. Dette må sees i sammenheng med forslag om økninger
på over 400 mill. kroner til investeringer i klimaforebyggende tiltak
på andre budsjettposter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor post 74 styrkes med 900 000 kroner,
og at midlene tilføres Telemarkskanalen slik at støtten videreføres
på samme nivå som saldert budsjett for 2015. Flertallet viser
til at midlene brukes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene,
slik at disse er i samsvar med NVEs krav, og at dette også er et
bidrag til flomberedskapen i vassdraget.
Flertallet foreslår å øke post
74 med 900 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger
av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til henvendelse fra Telemarkskanalen FKF til energi- og miljøkomiteen
20. oktober 2015, der det blant annet påpekes at selv om reduksjonen
i sum ikke er stor, så medfører reduksjonen store utfordringer i
flomsikringsarbeidet som påhviler kanalen. Disse medlemmer mener
derfor at det innenfor kap. 1820 post 22 flom- og skredforebygging,
bør øremerkes midler tilsvarende reduksjonen som er lagt på Telemarkskanalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i kap. 1820 post
74 bevilges 3,1 mill. kroner til Telemarkskanalen. Dette medfører
en reduksjon på 900 000 kroner i forhold til saldert budsjett 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
derfor regjeringen innenfor kap. 1820 post 22 om å avsette 900 000
kroner som tilskudd til Telemarkskanalen, og at tilskuddet gis på like
vilkår som tilskuddet gitt over kap. 1820 post 74.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til Telemarkskanalen
med 900 000 kroner i sitt budsjettforslag. I Senterpartiets alternative
statsbudsjett foreslås det å øke kap. 1820 post 74 med 1 mill. kroner
utover regjeringens forslag, til vedlikehold og rehabilitering av
de vassdragstekniske anleggene i Telemarkskanalen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
bevilgningen til Telemarkskanalen økes med 1 mill. kroner.
Komiteen er av den
formening at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder
som er utsatt for flom og skred, har overvåking og varsling av flom og
skred en sentral rolle ved å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle
hendelser og samtidig gi en viss trygghet til dem som bor i utsatte
områder. Med pålitelige varsler i tide til både allmenheten og beredskapsapparatet,
kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder,
hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor
og ferdes i utsatte områder.
Komiteen viser i denne sammenheng
spesielt til overvåkingsvirksomheten som knytter seg til fire høyrisikoobjekter:
Åknes, Hegguraksla, Mannen i Møre og Romsdal, og Nordnesfjellet
i Troms.
Komiteen viser til
at det de siste årene har vært hyppigere og mer kraftfulle tilfeller
av flom- og skredhendelser. Fare- og risikokartlegging gir kunnskap
om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred
medfører. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og
effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.
Komiteen viser til at virkeligheten
mange lokalsamfunn har opplevd de siste årene hva angår flom og
skred, vil være mer normalen enn unntaket. Dette er en sterk påminnelse
om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere
vær som følge av klimaendringene.
Komiteen vil understreke at en
forutsetning for å møte framtiden på en tryggest mulig måte, er
at den samlede innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge
av flom og skred forsterkes. Det er viktig at alle som har planansvar,
på en god måte tar hensyn til hva klimaendringene vil kunne føre
til. Det blir derfor viktig at myndighetene klarer å etablere et
forsterket samspill mellom stat, fylkeskommunene og kommunene, slik
at man bedre kan sikre folks liv og helse og viktige samfunnsverdier.
Komiteen har i den sammenheng
merket seg at Miljødirektoratet siden 1. januar 2014 er gitt et helhetlig
ansvar for å koordinere klimatilpasningsarbeidet.
Komiteen påpeker at klimaendringer
stiller større krav til langsiktig planlegging og risikohåndtering
i infrastruktur- og byggeprosjekter. Komiteen understeker
viktigheten av at kommunene styrker sin plankompetanse.
Komiteen viser til
at det er et stort potensial for småkraftproduksjon i Norge, og
at disse ressursene er viktig for verdiskapingen i store deler av
landet. Ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut mer skånsomt
enn det som var mulig tidligere. Det er viktig å ta tilstrekkelig
naturvernhensyn ved utbyggingen av småkraft.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne påpeker
at småkraftutbygging ofte medfører store tap av verdifull natur,
og at dette skjer uten samlet planlegging og prioritering av naturverdier,
samtidig som Norge gjennom Biomangfoldkonvensjonen har forpliktet
seg til mer vern og stans i tap av naturmangfold.
Disse medlemmer viser til Direktoratet
for Naturforvaltnings (DN) innspill til regjeringens Energiutvalg
(NOU 2012:9), som slår fast at det mangler sammenligning av effekt
av ulike utbyggingsformer og tallfesting av konflikt pr. produsert mengde
energi. DN konkluderer med:
«(..) … indikasjoner på totalt sett større miljøbelastning
ved å bygge mange små prosjekter enn ved få store med samme produksjon.»
Komiteen viser til
at ordningen med elsertifikater har medført en stor utbygging av
fornybar energi i Norge og Sverige. Hittil har vi imidlertid sett
en langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Rammebetingelsene
for bygging av fornybar energi innenfor sertifikatordningen har
vært ulik, men det er foreslått tiltak for å gjøre dem tilnærmet
like.
Komiteen legger til grunn at
den største utfordringen for ytterligere utbygging av fornybar energi er
den lave energiprisen som er i markedet. Det er gitt mange konsesjoner
på vind og vannkraft i Norge som ikke blir benyttet, grunnet at
det er vanskeligheter med å få lønnsomhet i prosjektene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
et nytt regime for støtte til utbygging av fornybar energi må være
rettet mot teknologisk innovasjon og nyvinninger i fornybarsektoren,
som kan bidra til at fornybare løsninger blir mer tilgjengelige og
konkurransedyktige internasjonalt. En slik innretning vil også være
viktig for å etablere ny bærekraftig eksportrettet industri i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
mener det er viktig å vurdere hvilke incentiver man skal ha for
å fremme utprøving og oppskalering av mer umodne teknologier. Dette
er et tema som bør gjennomgås i regjeringens varslede energimelding.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det finnes gode støtteordninger
for utbygging av ny fornybar energi og utvikling og implementering
av ny teknologi for energisparing gjennom blant annet Enova og Innovasjon
Norges miljøteknologiordning.
Disse medlemmer viser til at
ordningene er betydelig styrket de siste årene, og bidrar til at
norsk næringsliv kan ta del i støtteordninger som er internasjonalt
konkurransedyktige.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å
innføre lineære avskrivninger over fem år for vindkraft, som også
gjøres gjeldende for annen elproduksjon som kan motta elsertifikater,
i all hovedsak vannkraft.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener en ny støtteordning i tillegg bør ha som mål
at ny utbygging av fornybar energi skal erstatte fossil energi,
ikke øke den samlede energibruken. En ny støtteordning bør også
underlegges strenge miljøkriterier for hvilke utbygginger som kan godtas.
En viktig forutsetning for en energipolitikk som løser klimautfordringene
og unngår alvorlige inngrep i norsk natur, er energipriser som tillater
en utbygging som tar større hensyn til natur og potensial for fremtidige
kostnadsreduksjoner og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig
teknologi. Dette medlem mener regjeringen må vektlegge
disse hensynene i energimeldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener at dersom Norge
de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene en økt utbygging
av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av overføringsnett for
elektrisk kraft helt avgjørende. Store prosjekter er allerede igangsatt
eller under planlegging, og flertallet er tilfreds
med dette. Utbyggingen bør gjøres så skånsom som mulig og da særlig
i sårbare naturområder. Et godt utbygd nett er også en forutsetning
for å kunne ta ut potensialet for ny kraftproduksjon – og ikke minst
for å kunne ta kraften i bruk og skape nye lønnsomme arbeidsplasser
i landet.
Flertallet viser til at utbyggingsbehovet
skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet i strømleveransen i noen
områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet
i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning
samt behovet for å utjevne regionale ubalanser. Forbruksmønsteret
til husholdningene gir ytterligere behov for å ruste opp strømnettet,
og innføring av avansert måle- og styringssystemer (AMS) er vedtatt
innført. AMS vil kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk
og gi mer bevissthet rundt energieffektivisering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument
8:24 S (2014–2015) om likeverdige nettariffer i regionalnettet og
sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid, og til Innst.
191 S (2014–2015). Disse medlemmer viser
til at implementeringen av EUs 3. energimarkedspakke innebærer overgang
til et system med to nettnivåer, og at det i forbindelse med dette
arbeidet bør utredes nye tariffmodeller for det nye distribusjonsnettet
som omfatter alle brukergrupper med betydning for driften av sentralnettet.
Disse medlemmer mener videre
at en slik utredning også må finne en bedre løsning for den del av
sluttbrukere som betaler en forholdsvis høy nettariff, som følge
av nettutbygging som utløses av ny kraftutbygging i eget nettområde.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen, hvor post 73 styrkes med 10 mill. kroner,
og at ordningen med utjevning av overføringstariffer i 2016 vil
være på 20 mill. kroner. Flertallet vil i denne sammenheng
vise til at regjeringen vil legge til rette for strukturendringer
blant nettselskapene. Flertallet mener at færre og
mer robuste nettselskaper har bedre forutsetninger for å tilby kostnadseffektiv
drift, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenestene. Flertallet viser
til at tilskudd til utjevning av overføringstariffer skal kompensere
kunder med betydelig høyere nettleie enn gjennomsnittet og som bor
i områder med høyeste overføringskostnader.
Flertallet foreslår å øke post
73 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger
av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til utjevning
av overføringstariffer med 30 mill. kroner. Dette betyr at bevilgningen
over tre år er blitt foreslått redusert med 130 mill. kroner, noe
som i realiteten innebærer en nedbygging av hele ordningen.
Disse medlemmer viser til at
tilskudd til utjevning av overføringstariffer reduserer geografiske forskjeller
i nettleien, som oppstår på grunn av naturgitte forhold, nærings-
og bosettingsstruktur. Ordningen bidrar til at nettselskapene i
de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik
at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger
til grunn at dette drøftes i den kommende energimeldingen.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett hvor det foreslås å øke kap. 1820 post 73 med
10 mill. kroner til utjevning av overføringstariffen, og at kap.
1810 post 1 reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnemener det er nødvendig å redusere behovet
for utbygging av nytt nett gjennom å ta i bruk smarte mekanismer
og markeder for etterspørselsstyring. Disse medlemmer viser
til smart grid-forsøket på Hvaler, som nettopp kartlegger hvor få
timer i året effektbehovet tangerer nettkapasiteten, og at en mer
omfattende påvirkning av etterspørselen vil stagge behovet for kostnadskrevende
nettutbygging. Disse medlemmer vil peke på at utrullingen
av AMS til alle husstander vil øke mulighetene for slik påvirkning
av etterspørselen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
merket seg at regjeringen har kuttet drastisk i tilskuddet til utjevning
av overføringstariffer. Det vil være få som kan få del i ordningen
om ikke bevilgningen økes.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 73
styrkes med 90 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett der man øker tilskuddet til utjevning
av overføringstariffer med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
å bringe tilskuddet til utjevning av nettariffer tilbake til 2013-nivå
gjennom en bevilgning på 40 mill. kroner ekstra i tillegg til regjeringens forslag.
Komiteen understreker
at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon innen
vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder som kan utvikles
til ny industri i Norge. Komiteen ser fram til energimeldingen
som regjeringen har varslet vil bli lagt fram våren 2016.
Komiteen mener at en viktig del
av Norges fornybarsatsing er å sørge for bruksområder for den nye
energien ved at energien brukes til å erstatte fossil energi.
Komiteen viser til at Stortinget
har bedt regjeringen legge frem en sak om hvordan fossil energibruk
i Norge kan erstattes med fornybare energikilder som tilpasning
til lavutslippssamfunnet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at utbyggingen av fornybar energi samtidig
medfører stadig økende naturødeleggelser, uten at det eksisterer
en tydelig plan for å sikre de viktigste naturverdiene og for å
sikre klimagevinst av utbyggingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av
20 mill. kroner ekstra på kap. 1820 post 1 til å starte utvikling
av en nasjonal plan for systematisk prioritering av naturverdier
og naturmangfold opp mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi.
Dette medlem fremmer følgende
forslag;
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan
for systematisk prioritering av naturverdier og naturmangfold opp
mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi.»
Komiteen vil fortsette
å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser, og støtter godkjenningen
av Statnetts konsesjoner til Tyskland og Storbritannia.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil endre energiloven, slik at andre aktører enn Statnett skal kunne
eie og drive mellomlandsforbindelsene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at
behovet for ren energi internasjonalt ikke vil reduseres i tiden
fremover. Nye overføringsledninger til kontinentet og Storbritannia
vil åpne muligheten for vesentlig mer utveksling av elektrisk kraft.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at selv
om kraftprisen i det norske markedet for tiden ikke stimulerer til
økte investeringer, vil det i et langsiktig perspektiv være et økende
marked. Målet om miljøvennlig transport og flere kjøretøyer og skip
over på elektrisitet gjør det også ønskelig å stimulere til fortsatt
økt produksjon av norsk vannkraft, forutsatt at det tas tilstrekkelig
miljøhensyn i utbygging og produksjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Statnett
også i framtiden skal være eier og operatør av utenlandsforbindelsene. Disse
medlemmer mener regjeringens varslede endring i energiloven
ikke bør gjennomføres.
Det foreslås 189,459 mill. kroner på dette kapitlet
for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 var dette
159,862 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter på 71,53
mill. kroner, oppdrags- og samarbeidsinntekter på 88,93 mill. kroner
og 29 mill. kroner i innbetaling av distriktsbidrag knyttet til
flom- og skredforebygging.
Det foreslås bevilget 15 834,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016).
Bevilgning i 2015 var 10 746,0 mill. kroner, jf. saldert budsjett
2015.
Avkastning for Fondet for klima, fornybar energi og
energiomlegging øker med 218 mill. kroner, jf. kap. 4825. Det foreslås
en tilsagnsfullmakt på post 50 Overføring til Energifondet på 400
mill. kroner for 2016, jf. forslag Vedtak VI.
Komiteen mener at
Enova SF er et sentralt virkemiddel i arbeidet med omstillingen
til framtidens lavutslippssamfunn. Enova fremmer energisparing, energiomlegging
og utvikling av ny teknologi, som også bidrar til reduserte klimagassutslipp.
Komiteen viser til at kapitalen
i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging øker med 14,25
mrd. kroner i 2016. Samlet fondskapital vil etter dette være 67,75
mrd. kroner, som er 17,75 mrd. kroner mer enn det som ble lagt til
grunn i Klimaforliket. Økte overføringer til Energifondet vil styrke Enovas
økonomiske handlingsrom.
Komiteen har merket seg at avtalen
mellom Olje- og energidepartementet og Enova skal reforhandles i
2016, og vil understreke at det i forhandlingene bør vurderes om
målsettinger for kutt i klimagassutslipp bør tillegges
større vekt i det nye mandatet.
Komiteen understreker at Enova
er en viktig partner for industrien i satsingen på energieffektivisering
og klimateknologi. Satsingen på Hydros pilotprosjekt på Karmøy viser
at Enova er innrettet slik at selskapet også kan satse på større
prosjekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, legger til grunn
at Enovas nye oppgaver knyttet til Transnova og den rettighetsbaserte
ordningen for enøk i husholdningene blir ivaretatt i nytt mandat
for Enova og i finansieringen, på en slik måte at Enova
ikke reduserer sin rolle i møte med industri og næringsliv.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2016 har
overoppfylt opptrappingen av Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Dette
flertallet mener at tilleggsbevilgningen til Enova for transportformål
kan reduseres uten konsekvenser for inngåtte avtaler.
Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom
samarbeidspartiene hvor det foreslås å redusere post 50 Overføring
til Energifondet med 18 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til budsjett slik det fremkommer i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnevil påpeke at Enova får tilført nye store
oppgaver uten at tilstrekkelige bevilgninger følger med. Enova har
allerede fått ansvar for styrket satsing på energitiltak i husholdningene,
og regjeringen legger heller ikke i år fram den skattefradragsordningen
for energitiltak i husholdninger de har lovet i regjeringserklæringen.
Enova har dessuten allerede fått ansvaret for satsing på nullutslippsteknologi
i transportsektoren, noe som medførte at budsjettposten for nullutslippsatsing
over Samferdselsdepartementets budsjett ble lagt ned. I år bruker
regjeringen dessuten avkastning fra Fond for klima, fornybar energi
og energiomlegging også til å støtte forskningsprogrammer, Innovasjon
Norge og CO2-håndering. Dette er innsatsområder
som tidligere har fått ordinære budsjettbevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
Enova bør gi støtte til offentlige institusjoner som velger å ta
i bruk solvarme og solenergi til driften av bygningene, uavhengig
av om prosjektene innebærer innovasjon. På denne måten kan det offentlige
gå foran og utvikle lokal kompetanse og lokale markeder, som vil
gi rimeligere installasjon også for private bedrifter og husholdninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti viser til at avkastningen fra
Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging vil øke med anslagsvis 250
mill. kroner i 2017, gitt at renten på innskuddet fastsettes til
1,77 pst. per år.
Disse medlemmer viser til at
Fondets midler blir plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende
renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid fra innskuddstidspunktet.
Det er tidligere gjennomført syv innskudd på til sammen 53,5 mrd. kroner
i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. På bakgrunn
av markedsrenter for statspapirer har Finansdepartementet fastsatt
en rentesats for de ulike innskuddene på henholdsvis 4,31, 3,65, 4,0,
2,2, 2,94, 2,59 og 1,77 pst. per år for en periode på ti år. Avkastningen
av den samlede fondskapitalen vil gi en samlet utbetaling på 1 636
mill. kroner i 2016, en økning på 218 mill. kroner fra saldert budsjett
2015.
Disse medlemmer konstaterer at
en videreføring av gjeldende praksis for rentefastsettelse på innskudd
i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging på sikt vil
føre til en betydelig lavere avkastning av fondskapitalen, etter
hvert som renteperioden for tidligere innskudd utløper og ny lavere rente
fastsettes. Disse medlemmer mener det bør utredes
nye modeller som sikrer en høyere og mer forutsigbar avkastning
fra klimafondet i årene fremover. Dersom renten på alle innskudd
i fondet eksempelvis fastsettes til 4 pst., vil den totale avkastningen
øke fra 1,6 mrd. kroner til 2,1 mrd. kroner i 2016, og til 2,7 mrd.
kroner i 2017.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen skryter av økte innskudd i Energifondet og satsing
på Enova, men vil minne om at milliarder blir til millioner når bare
avkastningen av fondet brukes.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett som gjør det mulig
for Enova å øke sin satsing på å fase ut fossil energibruk i industrien,
fordi man innfører en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak
i husholdningene. Dette frigjør Enovas budsjettmidler til andre
oppgaver. Dette vil bidra til å innfri Norges klimamål for 2020,
et mål som regjeringen bevisst unnlater å ta ansvar for.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
å sette av 100 mill. kroner over kap. 1825 post 50 til et eget tilskudd
til utvikling av batteriteknologi, samt 200 mill. kroner til en
generell styrking av Enova, særlig med tanke på tiltak
i industrien. Eksempler på prosjekter med særlig behov for støtte
er Hydro Karmøy og TiZir Tyssedal.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en
økt bevilgning til Enova for å gjøre tilbudet om energirådgivning
i hjemmet gratis.
Komiteen viser til
at Enova i løpet av året som har gått har overtatt oppgavene som
tidligere lå til Transnova. Komiteen legger til grunn
at Enova vil bidra til at det kommer på plass bedre ladeinfrastruktur
for elbiler og i transportkorridorene mellom de store byene. Komiteen vil
understreke at reduserte utslipp fra transportsektoren er svært
viktig for å nå de overordnede målene om kutt i norske klimagassutslipp.
Komiteen viser til at Enova har
tatt over arbeidsoppgavene til Transnova og spiller en viktig rolle
i enøkarbeidet. Komiteen mener at overtagelse av
Transnova må gjenspeiles i Enovas portefølje.
Komiteen viser til Innst. 78
S (2015–2016) der en samlet komité skriver at «det må innføres en nullutslippsvisjon
for transportsektoren i Norge».
Komiteen viser til at Stortinget
vedtok følgende i Innst. 147 S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken
i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi
eller klimanøytralt drivstoff.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener dette er en god ambisjon,
og viser til at byer som Oslo og Trondheim allerede har konkretisert
og vedtatt tilsvarende målsettinger på lokalt nivå i form av vedtak
om at klimagassutslippene skal kuttes med henholdsvis
95 og 70–90 pst. innen 2030. Dette ambisjonsnivået innebærer at
transportsektoren i deler av landet må være tilnærmet utslippsfri
innen 2030. Flertallet mener staten bør være en pådriver
for at disse ambisjonene kan innfris.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at i Prop. 1 S (2015–2016) fra Samferdselsdepartementet gjør
regjeringen det klart at de tenker seg dette arbeidet fulgt opp
i forbindelse med Nasjonal transportplan. Dette flertallet vil
peke på at det allerede nå inngås anbud som strekker seg ut over
2025, og dermed vil innvirke på måloppnåelsen.
Dette flertallet forventer derfor
at regjeringen på eget initiativ fremlegger en plan for hvordan målet
kan oppnås, uavhengig av arbeidet med Nasjonal transportplan.
Dette flertallet viser til at
antall lavutslippsbiler nå er raskt økende, og at tilgang på lade/fylle-punkter
er en stadig mer kritisk flaskehals for nasjonal utbredelse av nullutslippsbiler. Dette
flertallet mener derfor at den vellykkede politikken for innfasing
av elbiler må suppleres av en mer offensiv politikk for etablering
av ladestasjoner og annen infrastruktur. Dette flertallet peker
på at det er uheldig hvis staten bruker store summer på subsidier til
innfasing av elbiler, hvis effekten av satsingen bremses av mangel
på ladepunkter og køer ved ladestasjonene.
Dette flertallet viser til at
Enovas mandat, budsjetter og prioriteringer i dag er et avgjørende
virkemiddel for å sikre at tilgang på ladepunkter ikke er en flaskehals
for omstillingen til nullutslippskjøretøyer. Dette flertallet mener
denne oppgaven må tydeliggjøres i reforhandlingen av Enovas mandat.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne ber regjeringen i sitt oppdragsbrev til Enova
stille krav om at effektkravet økes til 120 kw, og at elektrisitetsnettet
i tilknytning til utbygging av ladestasjoner har tilstrekkelig med
kapasitet for å oppgraderes til ladere med høyere effekt etter hvert som
teknologien utvikles.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsbrev
til Enova stille krav om at effektkravet økes til 120 kw, og samtidig
sikre at elektrisitetsnettet i tilknytning til utbygging av ladestasjoner
har tilstrekkelig med kapasitet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
Enovas ansvar for å fremme nullutslippsløsninger i transportsektoren
må medføre økt tilførsel av midler til Enova. Samtidig mener disse medlemmer at
store infrastrukturbeslutninger, slik som en massiv utbygging av
ladeinfrastruktur mellom byene i Norge, bør inngå som en del av
den ordinære infrastrukturplanleggingen og vurderes som en del av
ordinær samferdselsutbygging i Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer mener det derfor må vurderes hvilket ansvar Samferdselsdepartementet
skal ha for ladeinfrastrukturen i forbindelse med Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti viser til at transportsektoren
alene står for mer enn 30 pst. av Norges klimagassutslipp. Transportvekst
og tiltaksmangel for tungtransport har så langt trumfet utviklingen
med elbiler og mer effektive motorer. Transportsektoren er ikke
en del av EUs kvotesystem. Etter forhandlinger med EU vil Norge
få et krevende nasjonalt utslippsmål for transport, bygg, landbruk
og avfall, sannsynligvis opp mot 40 pst. reduksjon fra 2005 til
2030.
Disse medlemmer viser til at
det frem mot 2030 må utvikles og tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi
til erstatning for dagens fossile drivstoff i personbiler, busser,
tunge kjøretøy, skip, ferger og fly. Bensin og diesel kan erstattes
av elektrisitet, biodrivstoff eller hydrogen. I tillegg
vil det helt sikkert komme løsninger vi ennå ikke kjenner til. Elektrisitet
og biodrivstoff finnes allerede i markedet, om enn i relativt liten
skala. Hydrogenteknologien er fortsatt på utprøvingsstadiet, og
anses som dyr og umoden. Felles for disse teknologiene er at full
markedsintroduksjon krever infrastruktur og markedsstimulering i
introduksjonsfasen. Barrierene er mange for å få til en overgang
fra fossilt til fornybart drivstoff, og sikre nødvendig utskiftning
av kjøretøyparken.
Disse medlemmer viser til at
tungtransporten står for 20 pst. av de landbaserte transportutslippene.
Per i dag er det ikke bedriftsøkonomisk bærekraftig å skifte fra
fossilt til fornybart drivstoff i tungtransporten. Dagens merkostnad
ved innkjøp av miljøvennlige nyttekjøretøy beløper seg til om lag
20 pst. av totale eierkostnader. Dette inkluderer innkjøps- og driftskostnader
og den vesentlige høyere avskrivning av verdien i kjøretøyet. I
dag har gasskjøretøy ingen reell gjensalgsverdi.
Disse medlemmer viser til at
Enova nylig lanserte seks nye program for utslippsreduksjoner i transportsektoren.
Programmene er et resultat av innlemmelsen av Transnovas portefølje
i Enova i statsbudsjettet for 2015, og utvidelsen av Enovas mandat som
følge av dette. Det er foreløpig uklart hvor stor satsingen vil
bli, hvilke tiltak som vil bli utløst av satsingen, og hvor stor
andel av Enovas budsjett som skal rettes mot transportsektoren.
Disse medlemmer mener en avtalebasert fondsløsning
for reduksjon av klimagassutslipp fra tungtransporten, etter modell
av NOx-fondet, bør vurderes som virkemiddel
for å sikre overgang til mer miljøvennlige kjøretøy, og derav reduserte
utslipp av klimagasser. Disse medlemmer mener det
bør utredes om og hvordan en slik avtalebasert fondsløsning kan
innrettes, i nært samarbeid med berørte næringsorganisasjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der Sosialistisk
Venstreparti over Samferdselsdepartementets budsjett foreslår å
bevilge 200 mill. kroner for å styrke Enovas arbeid med nullutslipp
i transportsektoren.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der overføringene til transporttiltak i Enova foreslås økt med 900
mill. kroner i 2015 og 2016 for sikre raskere utbygging av ladeinfrastruktur. Dette
medlem mener at det bør settes av minst 500 mill. kroner
hvert år de neste tre årene slik at elbilen kan bli et fullgodt
alternativ i hele landet.
Dette medlem viser til at den
foreslåtte økningen omfatter også 150 mill. kroner til utbygging av
hydrogenstasjoner, 150 mill. kroner til tilskudd til nullutslippsløsninger
i nærskipstrafikken og 100 mill. kroner til ulike ordninger for
å sette i gang arbeidet med lav- og nullutslippsløsninger i tungtransporten
og anleggsbransjen.
Komiteen har merket
seg at Enova 1. januar 2015 innførte en rettighetsbasert støtteordning
for enøktiltak i husholdningene, Enøktilskuddet. Komiteen har
videre merket seg at ordningen nå skal knyttes til skattesystemet
gjennom et skattefradrag. Dette innebærer at huseier kan velge å
motta støtte til enøktiltak, enten som direkte utbetalt støtte fra
Enova, eller som fradrag i skatteoppgjøret. Komiteen viser
til at ordningen skal være rettighetsbasert, og legger til grunn
at alle som søker om godkjente tiltak vil få innvilget støtte –
enten den er direkte eller som fradrag.
Komiteen mener at et skattefradrag
for enøk-tiltak er et godt virkemiddel for å stimulere til energieffektivisering
i private boliger, fordi det samtidig gir et fortrinn for den seriøse
delen av byggebransjen, gjennom at skattefradrag bare kan gis til
dokumentert og hvitt arbeid. Imidlertid vil ikke enkelte med lav inntekt
benytte seg av en fradragsordning. Derfor bør også den eksisterende
støtteordningen gjennom Enova beholdes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at dagens lave strømpriser ikke er et insentiv for forbrukere
til å spare strøm, og at dette gjenspeiles i få søknader til regjeringens
støtteordninger for enøktiltak i hjemmet. Under Enova-tilskuddet
har det hittil i 2015 blitt utbetalt 50 mill. kroner i støtte til
2 667 husholdninger. I tillegg har det blitt utbetalt 15 mill. kroner
i 2015 til tiltak som falt under den tidligere ordningen.
Flertallet mener det er behov
for en gjennomgang av ordningen. Flertallet mener
boligbyggelag og boligselskap bør inkluderes i ordningen, og at etterisolering
og skifte av vinduer også bør få støtte, og ordningen bør forenkles
ytterligere.
Flertallet viser til at det ifølge
Norsk Varmepumpeforening er 60 000 boligeiere som må erstatte oljefyringsanlegg
med fornybare løsninger innen 2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utvide den rettighetsbaserte
støtteordningen for enøktiltak i husholdningene til også å omfatte
boligbyggelag og boligselskap.»
Disse medlemmer viser til at
det har vært svært mange uklarheter knyttet til punktet i regjeringen
Solbergs samarbeidsavtale fra Nydalen om skattefradragsordningen
for enøktiltak i hjemmet. Disse medlemmer påpeker
at selv om det er gjort endringer i ordningen, melder ulike organisasjoner på
høringer i flere ulike komiteer at regjeringen ikke følger opp sin
lovnad gitt i samarbeidsavtalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at det så langt har
vært flere søkere til den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak
i husholdningene i 2015 sammenlignet med i 2014.
Disse medlemmer ber regjeringen
følge utviklingen og sikre at ordningen utformes med sikte på at
flere søker i tiden fremover. Disse medlemmer ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse
om hvordan Enova følger opp dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne vil understreke viktigheten av
gode ordninger for enøktiltak i hjemmet, og på denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forenkle
den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak i husholdningene,
slik at det er husholdningenes gevinst av energieffektiviseringstiltakene
som gir uttelling i støtteordningen.»
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen
bør utvide antall tiltak som kan få støtte under Enovas rettighetsbaserte
støtteordning for enøktiltak i husholdningene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1825 post 50 styrkes med 250 mill. kroner utover regjeringens
forslag. Det er et potensial for at flere søker om støtte til tiltak
for å gjøre boligen sin mer energieffektiv. Dette medlem mener
derfor at det bør bli noe høyere støttesatser for de ulike tiltakene,
og at det bør gjøres en gjennomgang av ordningen med mål om å forenkle
den ytterligere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår
en skattefradragsbasert støtte til energieffektivisering og klimatiltak
i husholdningene. Dette frigjør Enova fra eksisterende oppgaver,
slik at de kan øke innsatsen på andre områder. Dette medlem mener
at uansett om man velger støtterordninger eller et system med skattefradrag
for å fremme klimatiltak og energieffektivisering i husholdningene,
så er det avgjørende at ordningen faktisk utløser investeringer.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at energieffektivisering i boligsektoren
er et effektivt og nødvendig tiltak for å redusere energibruk og
klimagassutslipp. Dette medlem viser til partiets
alternative statsbudsjett der det foreslås å innføre en skattefradragsordning for
energieffektivisering i husholdningen med beregnet provenyeffekt
på 430 mill. kroner.
Dette medlem mener at innføringen
av en slik ordning bør kombineres med en kraftig økning i elavgiften.
Slik kan insentivene for energieffektivisering skjerpes kraftig.
Som følge av innføring av skattefradragsordning foreslår dette
medlem å avvikle Enovas rettighetsbaserte ordning
som finansieres over kap. 1825 post 50, med unntak av en egen ordning
for de som har for lav inntekt til å bruke skattefradragsordning. Dette
medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det foreslås avsatt 50 mill. kroner til dette.
Komiteen viser til
Innst. 70 S (2015–2016), der et enstemmig storting stilte seg bak
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen
legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter
for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi,
og ser på mulighetene for norsk leverandørindustris utvikling innenfor
fornybar energiproduksjon.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Statoils
Hywind-satsing i Skottland. Byggingen av verdens første flytende
vindmøllepark er oppløftende, men det viser samtidig at virkemidlene
ikke har vært sterke nok i Norge til å fremme kommersialisering
av norsk teknologi i norske farvann.
Flertallet mener dette kun er
første skritt på veien for å bidra til kommersialisering av teknologien,
og mener Norge bør ta et ansvar for kommersialisering av denne type
teknologi gjennom å sikre gode nok rammebetingelser.
Flertallet viser også til at
Statoil vil ta i bruk Hywind til å levere strøm til Kvitebjørn og
Valemon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
Norge bør opprette en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt
andre fornybare teknologier. I en slik demonstrasjonspark kan fullskala
teknologipiloter testes med tanke på oppskalering og kommersialisering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at utvikling
av ny energiteknologi i industriell skala har behov for statlig
støtte og risikokapital, så lenge petroleumssektoren fortsatt dominerer
markedet og har svært fordelaktige rammevilkår.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår
en bevilgning på 50 mill. kroner samt en tilsagnsfullmakt på 400 mill.
kroner til dette arbeidet. Parallelt med dette må myndighetene gjennomføre
en analyse av mulige konflikter mellom energiproduksjon, fiskeriinteresser
og miljøinteresser.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det settes
av 50 mill. kroner over kap. 1820 post 1 til å utrede en storstilt
satsing på å forberede og utlyse konsesjoner for havvindutbygging.
Dette medlem mener det er viktig
at dette vedtaket i Innst. 70 S (2015–2016) følges opp med konkrete
bevilgninger snarest mulig – ettersom en slik demonstrasjonspark
har blitt etterlyst av både forskningsmiljøer og næringsliv.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 300
mill. kroner på budsjettet for 2016. I tillegg foreslås det midler
til å utrede og forberede utlysning av konsesjoner for havvindutbygging
over NVEs budsjett.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 300
mill. kroner til en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepanel
med sats på minst 40 pst. Ordningen skal også kunne tas i bruk av
offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har fastsatt
endringer i byggteknisk forskrift (TEK10) etter at forslagene har vært
ute på offentlig høring. Disse medlemmer mener at
skjerpede energikrav er en oppfølging av klimaforliket, og viser
til at nye bygg kan bli opptil 25 pst. mer energieffektive når de
bygges etter den nye forskriften. Disse medlemmer peker
på at endringene innebærer krav til bedre vinduer, mer isolering,
mer effektive tekniske systemer og et forbud mot installasjon av
fossil energi i nye boliger og bygg.
Disse medlemmer vil også peke
på at forskriftsendringen inneholder en rekke forenklinger, for
eksempel på krav til energiforsyning, som åpner for økt mulighet
til å bruke elektrisitet til oppvarming i bygg under 1 000 kvadratmeter. Disse
medlemmer mener at det er fornuftig å åpne for mer fleksibilitet
i kravet til energiforsyning, og at økt bruk av elektrisitet til
oppvarming gir en rimeligere investeringskostnad enn vannbåren varme. Disse medlemmer vil
også peke på at Norge har et betydelig kraftoverskudd og at den
fornybare energiproduksjon vil øke i årene som kommer, som følge
av ordningen med elsertifikater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at energibruk i nye bygg og rehabiliteringer
er regulert gjennom byggteknisk forskrift (TEK). Gjeldende byggteknisk
forskrift, TEK 10, medfører at oppvarming av bygg utføres med metoder
som kan nyttiggjøre seg all tilgjengelig energi, uavhengig av teknologi, herunder
fjernvarme, bioenergi, varmepumper eller solvarme.
Disse medlemmer viser til at
Kommunal- og moderniseringsdepartement har endret energikravene
i byggteknisk forskrift.
Disse medlemmer stiller seg skeptiske
til at de tekniske kravene for energiutnyttelse i bygg skal reduseres.
Slik disse medlemmer ser det vil dette føre til at
nye bygg vil bruke mer elektrisitet til oppvarming og varmtvann
enn gjennom TEK 10. Videre viser disse medlemmer til
at kravene i TEK 10 har ført til bedre energiutnyttelse i bygg og spesielt
fleksible løsninger i bygg over 500 m2.
Disse medlemmer viser til at
prinsippet om å utnytte tilgjengelig energi må videreføres i TEK15, med
mindre de faglige motforestillingene er store.
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det
i Klimaforliket fra 2012 ble vedtatt at byggforskriften fra 2015
skal være på passivhusnivå og på nesten-null-energinivå fra 2020.
Nesten-null-energinivå vil innebære at mange av framtidens bygg
må utnytte energi fra omgivelsene, for eksempel gjennom frikjøling
og utnytting av overskuddsvarme.
Disse medlemmer viser til at
siden TEK 07 ble innført 1. februar 2007 og trådte i kraft 1. august 2009,
har oppvarming av bygg vært regulert slik at en vesentlig del av
varmebehovet dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende
elektrisitet og fossile brensler. Prinsippet om å regulere energiforsyningen
til oppvarming ble videreført da energikravene ble skjerpet 1. juli
2010 til TEK 10. I TEK 10 er energikravene knyttet til byggets størrelse
gjennom arealgrensen på 500 m2 oppvarmet
bruksareal (BRA). I praksis innebærer kravet at bygg over arealgrensen
skal dekke minimum 60 pst. av varmebehovet med fjernvarme, bioenergi,
varmepumper, overskuddsvarme fra kjøling og/eller solvarme.
Disse medlemmer viser til at
det foregår en stadig utvikling og innovasjon innen slike energifleksible
løsninger som følge av TEK 07 og 10.
Disse medlemmer viser til at
17. november 2015 la regjeringen frem nye energikrav for passivhusnivå,
som skal gjelde fra 1. januar 2016 med ett års overgangsperiode.
Kravene innebærer at arealgrensen for energiforsyningskravene økes
fra 500 m2 til 1 000 m2 oppvarmet
BRA. For bygg over 1 000 m2 skal det installeres
energifleksible varmesystemer, og tilrettelegges for bruk av lavtemperatur
varmeløsninger.
Disse medlemmer legger til grunn
at mange utbyggere vil velge elkjeler til å dekke hele oppvarmingsbehovet,
samt at mange bygg med kjøling ikke vil utnytte overskuddsvarme
– og dermed øke energibruken ytterligere. Disse medlemmer anerkjenner
at energiforsyningskravene for bygg over 1 000 m2 oppvarmet
BRA er tiltenkt å sikre at bygg i fremtiden vil kunne bytte til
andre energiforsyningsløsninger, men av ovennevnte grunner mener
forslagsstillerne det må gis føringer for å installere andre energiløsninger
enn elektrisitet som hovedkilde også i disse byggene fra dag én.
Disse medlemmer mener regjeringen
bryter med ovennevnte hensyn og intensjonene i Klimaforliket, når
det gås bort fra prinsippene i gjeldende byggteknisk forskrift (TEK
10) – med krav til at visse andeler av netto varmebehov dekkes av
annen energiforsyning enn direkte bruk av elektrisitet.
Disse medlemmer viser til at
svært mange utbyggere kun tar hensyn til investeringskostnader når
et bygg realiseres – dette gjelder både i privat og offentlig sektor.
Dermed vil løsninger som er dyrere å investere i, men som kan være
lønnsomme når investering og driftsutgifter ses i sammenheng, velges bort.
Videre vil svært mange utbyggere heller ikke ta annet samfunnsansvar
utover det byggteknisk forskrift regulerer.
Det foreslås bevilget 928,184 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 772,102 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen vil framheve
betydningen av forskning og næringsutvikling for en effektiv
og miljøvennlig ressursforvaltning i energi- og petroleumssektoren.
Våre rike naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer
og en stor leverandørindustri. I lys av den økonomiske situasjonen,
mener komiteen at dette danner et godt grunnlag for
framtidig verdiskaping, for nye næringer og vår internasjonale konkurranseevne.
Komiteen støtter regjeringens
intensjon om at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig
energibruk og energiproduksjon, og at satsingen på forskning og
utvikling av teknologier for fornybar energi, energieffektivisering
og CO2-håndtering skal innrettes mot
dette.
Komiteen viser til ENERGIX som
er Forskningsrådets hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi,
og som skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig
omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger,
økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at kostnadsnivået på
norsk sokkel har vært høyt, og at kostnadsbesparende tiltak innenfor
leting, utbygging og produksjon er avgjørende, og at dette må vektlegges
i forskning og utvikling av ny teknologi. Flertallet imøteser revideringen
av den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren (OG21).
Lav oljepris og høyt kostnadsnivå har ført til en krevende situasjon
for leverandørindustrien, en utvikling vi må regne med at vil fortsette
i 2016.
Flertallet viser til at internasjonalisering
og næringsutvikling er viktig for en effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning
i petroleumssektoren og særlig i en periode med stigende arbeidsledighet. Flertallet vil
derfor styrke det langsiktige arbeidet INTSOK gjør for verdiskaping
og sysselsetting i petroleumsindustrien nasjonalt og internasjonalt, med
3 mill. kroner på kap. 1830 post 72.
Flertallet viser videre til at
internasjonalisering og næringsutvikling er viktig for en effektiv
og miljøvennlig ressursforvaltning i energisektoren, og særlig i
perioder med stigende arbeidsledighet. Flertallet vil
derfor styrke det langsiktige arbeidet INTPOW gjør for verdiskaping
og sysselsetting i energinæringen nasjonalt og internasjonalt, med
2 mill. kroner på kap. 1830 post 73.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, understreker betydningen av å styrke DEMO
2000, fordi det er viktig å få testet ny teknologi på norsk sokkel
som kan bidra til mer kostnadseffektiv virksomhet. Dette
flertallet viser til at DEMO 2000 også utvikler løsninger
som reduserer klima- og miljøpåvirkning fra offshorevirksomheten, og
bidrar til å opprettholde aktivitet og kompetanse i norsk leverandørindustri
i en krevende tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke post 72 med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag
til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Flertallet foreslår videre å
øke post 73 med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til
budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til de muligheter for effektivisering og innsparing som ligger i
integrerte operasjoner (IO). Åm-utvalget pekte på dette i 2011 og
på de barrierer som den gang førte til at utviklingen stoppet opp.
Disse medlemmer ser det som viktig
at alle involverte parter blir involvert i dette arbeidet, og mener
at regjeringen bør etablere et bransjeutvalg der oljeselskap, leverandører
og fagbevegelsen deltar – med den målsetting å videreføre IO etter
de intensjoner som ble etablert i 2004, da IO ble igangsatt.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen etablere et bransjeutvalg
der oljeselskap, leverandører og fagbevegelsen deltar – med den
målsetting å videreføre arbeidet med Integrerte Operasjoner etter
de intensjoner som ble etablert i 2004, da dette ble igangsatt.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å
omprioritere 50 mill. kroner på kap. 1830 post 50 fra forskningsprogrammer
i petroleumssektoren til forskning på fornybar energi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternativ til statsbudsjett der
man vrir Norges forskningsinnsats bort fra forskning på
fossil energi og over på framtidens løsninger. Forskningsmidlene
til petroleum over Olje- og energidepartementets kap. 1830 post
50 kuttes med 396 mill. kroner. Istedenfor foreslår man å øke bevilgningene
til Forskningsrådet tilsvarende under Kunnskapsdepartementets budsjettområde.
I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti 25 mill. kroner i økte
bevilgninger til fornybar energi.
Dette medlem viser videre til
Sosialistisk Venstrepartis alternativ til statsbudsjett der man
foreslår kutt i bevilgningen til INTSOK på 17,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å redusere bevilgningene til petroleumsforskning
og omdisponere dette til forskning på fornybar energi, ved å øke
bevilgningene til Forskningssentrene for miljøvennlig energi og
EnergiX med 135 mill. kroner.
Dette medlem viser til at omfattende
forskningssatsing er en av forutsetningene for at Norge skal
kunne gjennomføre et grønt skifte tilstrekkelig raskt nok og i tilstrekkelig
stor skala. Dette medlem mener at forskningsmidler
til fagfelt som kan levere bærekraftige løsninger, nå må prioriteres
på bekostning av fagfelt som ikke kan det, og at utgifter til petroleumsforskning
som ikke er knyttet til inngåtte kontrakter, kuttes.
Det foreslås bevilget 2 255,982 mill. kroner
på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Bevilgning i 2015 var 2 102,631 mill. kroner, jf. saldert budsjett
2015.
Komiteen mener at
Norge i lys av våre internasjonale forpliktelser for teknologiutvikling
og overføring, jf. Klimakonvensjonen artikkel 4.1 (c) og 4.3 og
Kyotoprotokollen artikkel 2, har et medansvar for å bidra til utvikling
av teknologi som reduserer CO2-utslipp.
Komiteen mener utvikling av teknologi
for CO2-håndtering er avgjørende for
vår evne til å redusere globale klimagassutslipp. Både FNs klimapanel og
Det internasjonale energibyrået fremhever dette som den viktigste
enkeltstående teknologien for å redusere klimagassutslipp, og støtter
Norges uttalte ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen
av teknologi for CO2-håndtering.
Komiteen viser til at de eneste
europeiske storskala CO2-håndteringsprosjektene
i drift er de norske prosjektene Sleipner, Gudrun og Snøhvit. Komiteen påpeker
at flere norske forskningsinstitusjoner og bedrifter har opparbeidet
seg internasjonalt anerkjent kunnskap om CO2-håndtering
som kan bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.
Komiteen har merket seg at Gassnova
i 2015 har kartlagt potensialet for fullskala CO2-håndtering i
Norge. Gassnova har identifisert tre anlegg som kan være aktuelle
kandidater, som er Norcem i Brevik, Yara i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten
i Oslos anlegg på Klemetsrud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at hensynet
til å hente bred erfaring tilsier at det bør gås videre med sikte
på realisering av alle tre prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
minimum ett av anleggene bør realiseres innen 2020 i tråd med klimaforliket,
og at man ytterligere bidrar til etableringer fram mot 2025.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen etablere minimum
ett fullskalaanlegg for CO2-håndtering
innen 2020 – med program og virkemidler for å forsterke satsingen og
muligheten for å realisere flere slike anlegg fram til 2025.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor det foreslås
å redusere post 70 Gassnova SF med 15 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett slik det fremkommer i Prop. 1
S (2015–2016). Flertallet legger til grunn at den
reduserte bevilgningen ikke går ut over fremdriften i arbeidet med
mulighetsstudier for fullskala CO2-rensing.
Flertallet har merket seg at
det for 2016 budsjetteres med midler til videre arbeid med å kartlegge mulighetene
for fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering
i Norge, og at regjeringen varsler at den vil komme tilbake med
nærmere status for dette arbeidet i revidert budsjett for 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan
ikke se at regjeringen følger opp sin egen målsetting om å realisere
et fullskalaanlegg for CO2-fangst og
lagring i Norge innen 2020. For å få til dette er det viktig med
framdrift i arbeidet med å klargjøre sokkelen for lagring, og det
er viktig å utlyse en anbudskonkurranse for fullskala CO2-fangst i Norge.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår en bevilgning
på 50 mill. kroner samt en tilsagnsfullmakt på 500 mill. kroner
til dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås avsatt 180 mill. kroner til utlysning av prosjekter
for minst to anlegg for CO2-rensing i
tungindustrien, inkludert Klemetsrud i Oslo. Dette medlem vil
understreke at det er viktig å komme raskt i gang med disse prosjektene
slik at utslippskutt kan realiseres innen 2020.
Dette medlem mener det bør settes
en tidsfrist for når alle nye store punktutslipp skal være renset
eller fjernet, og at utlysningen av prosjekter for tungindustrien
må sees i sammenheng med dette.
Komiteen viser til
at Teknologisenteret på Mongstad er verdens største senter for testing
og demonstrasjon av teknologi for fangst av CO2.
Komiteen har merket seg at gjeldende
deltakeravtale løper ut i 2017. Testsenteret har en rekke avtaler
om testing av teknologier som må bekreftes medio 2016 for å kunne
realiseres. Arbeidet med å finne avklaringer på fortsatt drift må
derfor gjennomføres i første halvår 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at arbeidet må gjennomføres i første halvår 2016, slik at avtaler
kan inngås og at staten forplikter seg økonomisk i denne sammenheng.
Komiteen peker på
at tomt 3 på anlegget fortsatt ikke er bygget ut. En slik utbygging
kan gi senteret muligheter til å teste flere teknologier fra ulike leverandører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Gassnova sammen med øvrige eiere i TCM vil arbeide
videre med beslutningsgrunnlag for investering på det ledige arealet
og utbedring av det eksisterende anlegget.
Flertallet har videre merket
seg at det legges opp til å bruke 25 mill. kroner til modifikasjon,
vedlikehold og videreutvikling av teknologisenteret på Mongstad
i 2016.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å omdisponere 220 mill. kroner av bevilgningen til
TCM-anlegget på Mongstad til utlysning av prosjekter for minst to
anlegg for CO2-rensing i tungindustrien,
samt klargjøring av lokaliteter i Nordsjøen for CO2-lagring.
Dette medlem viser til at regjeringens
forslag innebærer å bruke 1,8 mrd. kroner på TCM, mens fullskala
CCS-prosjekter som vil gi reelle utslippskutt kun bevilges med 80
mill. kroner i regjeringens forslag.
Komiteen anerkjenner
behovet for fortsatt sterk innsats på forskning og utvikling, men
vil også peke på behovet for at teknologien snarest blir tatt i bruk,
slik at teknologien får den rollen den skal fylle i arbeidet for
å redusere globale CO2-utslipp både nasjonalt
og internasjonalt. Det finnes i dag på global basis 22 fullskala
CO2-håndteringsanlegg i drift eller under
bygging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at det må en kraftfull innsats til utover de tiltak som
strategien angir for å øke antallet fullskala CO2-håndteringsanlegg
internasjonalt, og at dette kan gjøres ved å arbeide for at Verdensbanken
og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner stiller krav
om at utslippskilder som får finansiering helt eller delvis, skal
være forberedt for CCS. Nasjonalt må det legges frem forpliktende
planer for rensing av norske punktutslipp, hvor staten sikrer økonomiske
og andre rammevilkår som kan utløse minst ett slikt prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at Norges bidrag til forskning
og utvikling innenfor CO2-håndtering
må skje både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har en ambisjon om å bidra til å realisere minst
ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på
at inntil vi får en pris på utslipp og/eller forretningsmodeller som
gir inntekter på salg av fanget CO2,
vil det være behov for statlig bidrag til dekning av merkostnad ved
drift av CCS på norske punktutslipp.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det foreslås bevilget til sammen 255 mill. kroner til
forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering
i 2016. Flertallet har videre merket seg at 230 mill.
kroner av disse midlene skal benyttes av CLIMIT-programmet, som
er et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at regjeringen valgte å slutte seg til ROADS-prosjektet
med et betydelig beløp fremfor å sikre raskt på CCS-fremdrift i
Norge. Dette medlem merker seg at ROADS nå er lagt død
og at dette burde frigjøre midler fra regjeringen for økt fremdrift
i Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utlysning
av anbudskonkurranse på CCS i Norge i løpet av 2016.»
«Stortinget ber regjeringen klargjøre investeringsbeslutning
for klargjøring av lager for CO2 i Nordsjøen
i løpet av 2016.»
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2016 å bli 29 000,0 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016). Andelen i 2015 var 38 000,0 mill. kroner, jf. saldert
budsjett 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, har merket seg
at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2016
forventes å bli om lag 29 000 mill. kroner, som er en reduksjon
på 9 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015.
Flertallet har merket seg at
reduksjonen henger sammen med at prosjekter utsettes, kanselleres eller
gjennomføres i mindre omfang. Flertallet merker seg
videre at en betydelig del av investeringene som er planlagt gjennomført
i 2016, knytter seg til boreaktivitet på Troll og utbyggingen av
Johan Sverdrup.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å kutte investeringer over SDØE som ikke er bundet
til inngåtte kontrakter.
Det budsjetteres med 119 900,0 mill. kroner
i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 ble det budsjettert
med 153 400,0 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen har merket
seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert på anslagsvis 92 200,0
mill. kroner i 2016, og at dette er en reduksjon på 28 800 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2015.