Til Stortinget
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og fungerende leder Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina
Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen
og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, Guri Melby, fra Sosialistisk
Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne,
Une Aina Bastholm, fremmer i denne innstillingen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2016 under de kapitler og
poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi
og rammeområde 13 Miljø.
Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) |
Utgifter |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 423 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72 | 24 475 000 |
| 50 | Overføring til Sametinget, kan overføres | 499 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
mv., kan overføres | 2 550 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 42 800 000 |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 2 000 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 260 243 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 185 866 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 3 000 000 |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 338 678 000 |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 000 000 |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres
| 10 600 000 |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 1 | Driftsutgifter | 507 814 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 93 125 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60
og 72 | 374 742 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 4 900 000 |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22
og 72 | 14 000 000 |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22
og 60 | 2 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 10 000 000 |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres | 5 700 000 |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 584 000 000 |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71 | 23 378 000 |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd
| 849 306 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 31 300 000 |
| 71 | Tilskudd til Norges geotekniske institutt, kan overføres, kan nyttes under post 22 | 3 000 000 |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 200 000 |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | 4 000 000 |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 74 | 44 995 000 |
| 50 | Forskning, utvikling og demonstrasjon
av CO2-håndtering | 254 800 000 |
| 70 | Gassnova SF, kan
overføres, kan nyttes under post 74 | 142 187 000 |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres | 1 806 000 000 |
| 74 | Transport av CO2, kan overføres | 8 000 000 |
| | | |
Statlig petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | |
| 30 | Investeringer | 29 000 000 000 |
| | | |
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -68 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 63 700 000 |
| | 3 Avskrivninger | 4 000 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 3 500 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 35 826 081 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 450 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | |
| 1 | Gebyrinntekter | 15 354 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 124 928 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 290 000 |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | |
| 1 | Gebyrinntekter | 71 530 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 88 929 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 29 000 000 |
4825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | |
| 85 | Fondsavkastning | 1 636 000 000 |
4840 | | CO2-håndtering | |
| 80 | Renter, TCM DA | 25 000 000 |
| 86 | Avdrag, TCM DA | 1 236 000 000 |
| | | |
Inntekter fra statlig
petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | |
| 24 | Driftsresultat: | 92 200 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 153 400 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -32 000 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -1 500 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -23 700 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -4 000 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 23 700 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 4 000 000 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5490 | | NVE Anlegg | |
| 1 | Salg av utstyr mv. | 200 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 123 140 681 000 |
| | Netto rammeområde
12 | -87 314 600 000 |
Komiteen har ved Stortingets
vedtak 13. oktober 2015 fått tildelt kapitler under rammeområde
12 Olje og energi, jf. Innst. 1 S (2015–2016). Ved Stortingets vedtak
3. desember 2015 er sum inntekter rammeområde 12 fastsatt til kr 123 140 681 000,
og netto utgiftsramme for rammeområde 12 er fastsatt til kr 87 339 207 000,
jf. Innst. 2 S (2015–2016) med Tillegg 1–2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener stabil energiforsyning er grunnleggende
for et moderne velferdssamfunn, og et konkurransefortrinn for norsk
industri. Disse medlemmer vil videreutvikle norsk
energibransje og sørge for gode og stabile rammebetingelser for
petroleumssektoren og fornybar energi i Norge. Disse medlemmer vil
at Norge skal være en foregangsnasjon innenfor miljøvennlig energiproduksjon
og forbruk, blant annet innenfor vannkraft, vindkraft, bioenergi
og andre fornybare energiformer.
Disse medlemmer har merket seg
at lave strømpriser og utsikter til vedvarende kraftoverskudd i
det nordiske markedet gjør det krevende å skape lønnsomhet for nye
kraftprosjekter i Norge. Samtidig vil lave kraftpriser gjøre det
mer attraktivt å etablere ny kraftforedlende virksomhet i Norge,
noe som vil gi bedre balanse i kraftmarkedet over tid. Lave strømpriser,
gode teknologistøtteordninger, redusert elavgift for datasentre
og skip kan bidra til etablering av ny industrivirksomhet og økt
strømforbruk. Samtidig vil regjeringens ambisjoner om å trappe ned bruken
av fossil energi i transportsektoren og byggsektoren bidra til økt
strømforbruk og lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser
også til at det er gitt konsesjon til to nye mellomlandsforbindelser
til Tyskland og Storbritannia, som både vil styrke forsyningssikkerheten,
gi bedre kraftbalanse og økt verdiskaping i Norge.
Disse medlemmer viser til at
Norge har gode forutsetninger for å ta en større andel av kraftutbyggingene
i det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet. Disse medlemmer ser
derfor positivt på regjeringens tiltak for å bedre rammevilkårene
for aktører som ønsker å satse innen bygging og produksjon av fornybar
energi. Disse medlemmer viser til at regjeringen har innlemmet en
rekke småkraftverk i elsertifikatmarkedet som tidligere sto utenfor
ordningen, og at innslagspunktet for grunnrenteskatten er hevet. Disse
medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å endre
avskrivningsreglene for vindkraft slik at utbygging i Norge blir
mer konkurransedyktig sammenlignet med svenske anlegg. I sum vil
dette gjøre det mer attraktivt å satse på ny fornybar energiproduksjon
i Norge.
Disse medlemmer mener Norge har
et konkurransefortrinn i offshore-segmentet som kan skape spennende
muligheter for norske bedrifter som ønsker å levere til offshore
vindmølleparker i Nordsjøbassenget. Norske leverandører omsetter
i dag for over to mrd. kroner i dette markedet, men potensialet er
vesentlig større. Disse medlemmer viser til at offshore
vindmølleparker i Norge ikke er kommersielt lønnsomme
per i dag, men at Nordsjøbassenget representerer et viktig hjemmemarked. Disse medlemmer viser
videre til at Norge har et godt virkemiddelapparat for bedrifter
som ønsker å utvikle ny teknologi, piloter og demonstrasjonsanlegg innen
havvind. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen
omtaler dette temaet i Energimeldingen som er varslet i 2016.
Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når
det gjelder fornybar energi, anser disse medlemmer det
som nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft
innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
De store investeringene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet
frem mot 2020, forutsetter en mer rasjonell nettstruktur med robuste
og kompetente nettselskaper som er i stand til å ivareta kundenes
behov for nettjenester.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en god infrastruktur for kraftutveksling med utlandet. Disse
medlemmer viser til at Olje- og energidepartementet høsten
2014 ga Statnett SF konsesjon til to nye utenlandsforbindelser for
elektrisk kraft – én til Tyskland og én til Storbritannia. Til sammen
vil dette kunne øke Norges kapasitet for kraftutveksling med utlandet
med nesten 50 pst. Disse medlemmer vil bemerke at
muligheten for kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia vil kunne
gi en bedre utnyttelse av kraftsystemene, og bidra til økt verdiskaping. Disse
medlemmer mener at utenlandskablene er viktige for at Norge skal
lykkes med satsingen på økt produksjon av fornybar energi.
Disse medlemmer mener den mest
miljøvennlige energien er den som ikke brukes og at Norge har et
stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Disse
medlemmer mener at energieffektivisering er viktig ikke
minst for å frigjøre energi som kan erstatte fossil energibruk i
andre sektorer, som for eksempel transport. Disse medlemmer viser
til at «Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging» er
kraftig styrket og at Enova derfor får et større økonomisk handlingsrom til
å støtte opp under energisparing og energiomlegging. Disse
medlemmer er positive til at Enovas rettighetsbaserte tilskuddsordning
for enøktiltak i husholdningene i 2016 knyttes til skattesystemet. Husholdninger
som gjennomfører støtteberettigede enøktiltak kan velge å motta
støtten enten som et skattefradrag eller som et direkte tilskudd.
Disse medlemmer mener det er
viktig at Norge investerer i forskning og utvikling av ny teknologi
som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn. Disse
medlemmer har merket seg at Energi21 er den nasjonale strategien
for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi,
og at energieffektivisering er én av seks prioriterte områder innenfor
strategien. Disse medlemmer viser til at forskningssentrene
for miljøvennlig energi (FME) foreslås styrket med 40 mill. kroner
i budsjettet for 2016, og at Norges forskningsråd vil etablere nye
FME-er fra 2016. Disse medlemmer har også merket
seg at forskningsprogrammet ENERGIX er foreslått styrket sammenlignet
med saldert budsjett for 2015.
Disse medlemmer viser til at
olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi. Den bidrar
til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling
over hele landet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- og teknologiutvikling
dersom man skal opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og innfri
det tverrpolitiske målet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvinningsgrad
fra felt i produksjon. Dissemedlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen foreslår å øke bevilgningene
til petroleumsforskning i 2016, og at Petoro AS styrkes
i 2016. Disse medlemmer er opptatt av at utvinning
av olje og gass må skje på en mest mulig ressurseffektiv og miljøvennlig
måte.
Disse medlemmerviser
til at olje- og gassnæringen i Norge er inne i en krevende periode med
lav oljepris som stiller store krav til kostnadseffektivitet for
å opprettholde internasjonal konkurranseevne. Disse medlemmer har
merket seg at mange bedrifter, både oljeselskapene og i leverandørindustrien,
er i gang med å gjennomføre store kostnadskutt. Disse medlemmer er
positive til at bransjen tar grep for å styrke sin konkurransekraft og
mener at de er på vei til å lykkes med dette. Disse medlemmer vil
i den sammenheng peke på at norske bedrifter har vunnet en stor
andel av kontraktene som hittil er utlyst i den forestående utbyggingen
av Johan Sverdrup-feltet i sterk internasjonal konkurranse.
Disse medlemmer ser med bekymring
på tap av arbeidsplasser og mener det er viktig med tiltak som bidrar
til omstilling og ny aktivitet. Disse medlemmer viser
til at budsjettet inneholder flere tiltakspakker rettet mot de næringene
og geografiske områdene hvor ledigheten øker mest. Disse
medlemmer mener at stabile og forutsigbare rammevilkår er
det aller viktigste for olje- og gassnæringen, også i krevende tider. Disse
medlemmer viser også til at budsjettet inneholder forslag
om en betydelig satsing på petroleumsrettet forskning som bidrar
til utvikling av ny teknologi som igjen kan bidra til kostnadseffektivitet
gjennom f.eks. økt utvinningsgrad. Disse medlemmer viser
til at søknadsfristen for 23. konsesjonsrunde gikk ut 2. desember
i år og at åpningen av nye leteområder er viktig for å opprettholde
aktiviteten på norsk sokkel.
Disse medlemmer viser til at
norsk olje- og gassnæring er internasjonalt ledende innenfor helse-, miljø-
og sikkerhet og at gjennomsnittlig utslipp av klimagasser per produserte
enhet er omtrent halvparten av det internasjonale nivået. Disse
medlemmer mener at forskning og næringsutvikling er viktig
for å opprettholde konkurranseevnen i landets viktigste næring og
for å sikre en effektiv og miljøvennlig forvaltning av petroleumsressursene.
Disse medlemmer har merket seg
at budsjettet inneholder en betydelig styrking av petroleumsrettet
forskning og at dette er et viktig bidrag i en periode hvor næringen
er preget av synkende aktivitet som følge av en lav oljepris. Disse
medlemmervil peke på at regjeringens
forslag om å styrke «DEMO 2000» og PETROMAKS 2 er særlig viktig
i denne sammenheng.
Disse medlemmer viser til det
Internasjonale Energibyrået (IEA) som anslår at 2/3 av de totale klimagassutslippene
stammer fra energisektoren gjennom forbrenning av kull, olje og
gass.
Disse medlemmer mener det derfor
er viktig å utvikle kostnadseffektive teknologier for fangst og
lagring av CO2. Disse medlemmer bemerker at
dersom CO2-håndtering skal være et effektivt
tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, må kostnadene ved
å implementere CO2-håndtering reduseres
betydelig.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen har store ambisjoner om å bidra til dette gjennom
en bred satsing på CO2-håndtering. Samtidig
er det avgjørende at Norge bruker ressursene riktig. Disse
medlemmer mener derfor det er fornuftig at regjeringen har
utarbeidet en ny strategi for Norges satsing på CCS (Carbon capture
and storage). Disse medlemmer viser til at Olje-
og energidepartementet gjennomfører en mulighetsstudie for etablering
av et fullskala anlegg i Norge, og at det er tre aktuelle punktutslipp
som er til vurdering. Disse medlemmer viser videre
til at Norge har sagt seg villig til å bidra til realiseringen av
ett fullskala anlegg i Europa.
Disse medlemmer mener at Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle med hensyn
til å forvalte vannkraftressursene og energimarkedet på en helhetlig
og framtidsrettet måte. I tillegg spiller NVE en viktig rolle i
arbeidet med klimatilpasning gjennom beredskap mot flom og naturskade. Disse
medlemmer har merket seg at bevilgningen til flom- og skredforebygging
foreslås økt sammenlignet med saldert budsjett for 2015. Disse
medlemmer viser til at de økte bevilgningene skal brukes
til forebygging av skader som følge av flom og skred gjennom sikrings-
og miljøtiltak, kartlegging, varsling og overvåking.
Disse medlemmer har merket seg
at det pågår en foreløpig vurdering om drenering av fjellet kan
være med på å redusere og muligens fjerne bevegelsene på Åkneset
i Stranda i Møre og Romsdal. Disse medlemmer peker
på at dette i så fall vil redusere farene for et storskred som vil
ramme mange lokalsamfunn langs Storfjorden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk. Både utslippsreduksjoner og
klimatilpassing angår de fleste departementer og politikkområder.
Skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn i 2050, mener disse
medlemmer at Norges klimainnsats må styrkes både innenlands
og utenlands. Det internasjonale klimapanelet og flere andre aktører
har den seneste tiden presentert rapporter som understreker alvoret
i klimaproblemet, og som tegner et dystert bilde av framtiden dersom
vi ikke lykkes i klimapolitikken. Samtidig er Norge i en posisjon
hvor en vellykket internasjonal klimapolitikk gir store muligheter
for vår industri og næringsliv for øvrig. Dette er et resultat av
at vi over flere tiår har tatt politiske grep for å redusere klimagassutslipp
og effektivisere energibruken. Sammen med en svært høy fornybarandel
i vår energimiks gir dette norsk industri et godt utgangspunkt etter
hvert som klimagassutslipp får en pris i de globale markeder de
konkurrerer i. Slik disse medlemmer ser det, vil
de politiske vedtakene som fattes i denne stortingsperioden være
avgjørende for hvordan Norges videre utvikling mot lavutslippssamfunnet
skal være.
Disse medlemmer viser til den
betydning våre energiressurser har hatt og fortsatt har for sysselsetting
og industriell utvikling i vårt land. Den globale økonomiske vekst
som må til for å oppnå verdenssamfunnets mål om å utrydde ekstrem
fattigdom, vil også kreve tilgang på ny energi verden over. FNs
17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt på årets generalforsamling,
bærer i seg krav om at også energisystemene må bli mer bærekraftige. Disse medlemmer mener
at klimakrisen og fattigdomsbekjempelse gir et særskilt behov for
en offensiv politikk for god forvaltning av våre energiressurser. Disse
medlemmer vil også peke på de muligheter en global innsats
for bærekraftig utvikling gir Norge og norsk næringsliv, særlig
energibasert næringsliv.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett hvor viktige grep for å ta Norge mot lavutslippssamfunnet
er gitt prioritet. Disse medlemmer mener Norge har
et kompetanse-, kunnskaps- og teknologigrunnlag som setter oss godt i
stand til å møte utfordringene og legge grunnlaget for grønne arbeidsplasser
og klimavennlig vekst i Norge.
Disse medlemmer vil legge til
rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet gjennom en aktiv
næringspolitikk. God forvaltning av våre naturressurser er en bærebjelke
i en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse ressursene er hele folkets
eiendom og skal forvaltes i et evighetsperspektiv og på en slik
måte at det gis muligheter over hele landet.
Disse medlemmer viser til at
sikker tilgang til energi på konkurransedyktige betingelser er en viktig
forutsetning for å styrke og videreutvikle norsk næringsliv. Elektrisitet
er en kritisk innsatsfaktor i et moderne samfunn. Disse medlemmer mener
derfor det må tas et sterkere ansvar for at infrastrukturen til
enhver tid fungerer og møter samfunnets behov. Disse medlemmer vil
derfor fortsatt ha et sterkt fokus på å ytterligere forbedre og utvikle
elektrisitetsforsyningen i Norge. Disse medlemmer viser
til at elektrisitetsforsyningen vil endres betraktelig i årene fremover.
Intelligente systemer, mer effektuttak i korte perioder, økt andel uregulerbar
kraft og endret forbruksmønster er noe av det som vil stille nye
krav til framtidens elektrisitetsforsyning.
Disse medlemmer viser til at
en av kvalitetene i det norske elektrisitetssystemet er kraftforedlende
industri som gjør systemet mer robust. Prognosene viser at det går
mot et betydelig kraftoverskudd i Norden. Disse medlemmer mener
dette kan gi Norge nye muligheter i årene som kommer. Industriproduksjon
basert på fornybar energi vil ha et konkurransefortrinn på veien
mot lavutslippsamfunnet. Disse medlemmer mener at
offentlige virkemidler i større grad bør understøtte industrielle
investeringer i slik produksjon.
Disse medlemmer mener derfor
det er viktig at Norge i større grad tiltrekker seg investeringer for
å bygge ut mer fornybar elektrisitetsproduksjon innenfor sertifikatmarkedet
vi deler med Sverige. Disse medlemmer mener videre
at det må gjøres en aktiv innsats for at vi skal tiltrekke oss investeringer
som kan gi arbeidsplasser basert på fornybar energi i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
vi også i 2015 har sett hvilke store ødeleggelser flom og ras fører
til. Dette er en sterk påminnelse om en av vår framtids store utfordringer
med et villere og våtere vær som følge av klimaendringene. Disse
medlemmer mener derfor at vi på en langt bedre måte må forberede
oss på å møte hyppigere flom, ras og ekstremvær. For å møte framtida
på en tryggest mulig måte er det viktig at den samla innsatsen i
arbeidet for å hindre skader som følge av flom og skred forsterkes. Samfunnsbyggingen
må derfor klare å gjennomføre en god klimatilpassing slik at vi
kan bygge et samfunn som er robust også i møte med hendelser som flom
og ras.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) styrkes i årene framover. Det må derfor legges til rette for
at man utvikler og bygger ut NVEs kompetanse slik at man forsterker
mulighetene til å bistå kommunene på en enda bedre måte enn i dag.
I tiden framover er det viktig at kommunesektoren sikres mer støtte
i arbeidet med å kartlegge risiko og til å iverksette effektive
forebyggende tiltak. Disse medlemmer mener at flom
og skredsikring av bebodde områder må prioriteres høyt. Ny kunnskap
og teknologi må tas i bruk for å gi innbyggere trygghet i ras- og
flomutsatte områder.
Disse medlemmer viser til at
petroleumspolitikken bygger på at olje- og gassressursene tilhører fellesskapet,
og at grunnrenten (den ekstra lønnsomheten i næringen) skal føres
tilbake til fellesskapet. Forvaltningen av havområdene skal skje
ut fra en helhetlig og økosystembasert tilnærming. Petroleumsvirksomheten
må baseres på det til enhver tid beste av kunnskap, erfaring og
teknologi, og reguleres av strenge miljøkrav. Disse medlemmerhar som ambisjon at Norge skal være verdensledende innen
helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, og ha verdens
strengeste miljøkrav og den mest klima- og energieffektive produksjonen.
Disse medlemmerviser
til at verden må forbruke mindre fossil energi om vi skal nå målene
i klimapolitikken. Kullkraft må fases ut, men også olje og gass
vil merke store endringer globalt. I en verden hvor utslipp av CO2 prises og reguleres hardere, må produksjon
av olje og gass ha lave utslipp og være så miljøvennlig som mulig
for å opprettholde konkurransekraften. Norsk petroleumsvirksomhet
har et fortrinn her, men det vil kreve fortsatt innsats å bringe
utslippene fra norsk petroleumsproduksjon ytterligere ned.
Disse medlemmer stiller seg bak
hovedmålsettingen i norsk petroleumspolitikk, som er å legge til
rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Disse
medlemmer er opptatt av at petroleumsvirksomheten må underlegges
stabile rammebetingelser som sikrer høy aktivitet og god ressursutnyttelse.
Olje- og gassressursene tilhører fellesskapet, og overskuddet skal
føres tilbake til fellesskapet for å løse viktige velferdsoppgaver.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har valgt å videreføre petroleumsvirksomheten på
grunnlag av petroleumsmeldingen regjeringen Stoltenberg II la fram,
Meld. St. 28 (2010–2011), og som fikk tilslutning i Stortinget. Disse
medlemmer mener likevel at regjeringen mangler viljen til
å styre denne viktige næringen. Dette blir særlig tydelig i den
manglende viljen til å gjennomføre tiltak som kan dempe fallet i
aktivitet på norsk sokkel. Dette i sterk kontrast til de tiltakene
som har blitt gjennomført av tidligere Arbeiderparti-regjeringer
når vi har opplevd tilsvarende fall i aktiviteten på norsk sokkel.
Disse medlemmer merker seg at
petroleumsvirksomheten nå er inne i en vanskelig tid.
Globalt er bildet at vi har overproduksjon og lavere økonomisk vekst
enn forventet. Dette har ført til et bratt fall i oljeprisen og
i investeringer som også merkes på norsk sokkel. Disse medlemmer merker
seg at de fleste analytikere forventer at oljepris vil holde seg
på et relativt lavt nivå i overskuelig fremtid, men at fall i produksjon
fra produserende felt kombinert med stabil etterspørsel vil føre
til at nye felt vil måtte bygges ut også i et scenario hvor global
temperaturøkning ikke overstiger 2-gradersmålet.
Disse medlemmer er særlig opptatt
av at situasjonen ikke medfører tap av verdifull kompetanse. Disse
medlemmer mener derfor at tiltak innenfor sektoren, men
også tiltak som forsterker etablerings- og utviklingsmuligheter
for andre næringer der Norge har et vekstpotensial, burde vært tillagt større
vekt. Disse medlemmer mener derfor det er påkrevet
at man avløser næringsnøytraliteten og det ensidige fokus på skattereduksjon
med mer aktive og målrettede tiltak for å stimulere til industriell vekst.
Disse medlemmer ser behovet for
kostnadsreduksjoner i norsk petroleumsvirksomhet. Industrien har
selv satt i gang viktige prosesser for å få dette til. Disse
medlemmer vil peke på behovet for at kostnadene reduseres
på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Det er av den største
betydning at industrien forbereder seg på en fremtid hvor vi vil
få ny vekst i investeringene, og da må vi ha den kapasitet og kompetanse
vi trenger for å unngå ny oppadgående kostnadsspiral. Disse
medlemmer vil særlig peke på situasjonen for norsk leverandørindustri. Sviktende
ordreinngang har gitt dramatiske utslag på Sør- og Vestlandet hvor
denne næringen står for en betydelig del av sysselsettingen. Det
er sterkt behov for konkrete tiltak for å dempe fallet i næringen,
og disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets merknader
og forslag i Innst. 382 S (2014–2015).
Disse medlemmer peker på at den
kompetanse og teknologi som har blitt utviklet i petroleumsindustrien
vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å utvikle nye arbeidsplasser
i andre næringer for fremtiden.
Disse medlemmer mener det er
behov for en langt kraftigere innsats på forskning, utvikling og iverksettelse
av CO2-håndtering, både nasjonalt og internasjonalt.
I påvente av at vi får en pris på CO2-utslipp
som muliggjør gode forretningsmodeller på fangst og lagring av CO2, må myndighetene være beredt til å støtte
opp under både forskning, utvikling og drift med regulatoriske og
finansielle virkemidler.
Disse medlemmer mener at det
må settes fortgang i arbeidet med å få på plass prosjekter for rensing
av norske punktutslipp, inkludert lagring av fanget CO2. Disse medlemmer vil
også peke på den rollen teknologisenteret på Mongstad har for den internasjonale
forskningen på CO2-fangst, og mener at
fortsatt drift av senteret etter at gjeldende deltakeravtale løper
ut i 2017 må sikres innen medio 2016.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker
at all petroleumspolitikk må handle om å forberede at vi går inn
i siste fase av fossilsamfunnet. For Norge har olje og gass vært
og er en særdeles viktig næring. Det vil den fremdeles være i flere
tiår til, men vi må allerede nå starte et målrettet arbeid med å
legge om til et samfunn basert på fornybar energi. Klimautfordringen
medfører at vi må vende oss til tanken om at en del av våre petroleumsressurser
skal bli liggende under bakken. Det gjelder ikke minst i havområder
som er særlig sårbare. Dette medlem mener derfor
at bevilgningen til seismiske undersøkelser må reduseres kraftig. Dette
medlem minner om at iskantproblematikken i Barentshavet
ikke er avklart, og det bør i særdeleshet ikke være aktuelt å foreta
leting i dette området før Stortinget har vedtatt en forsvarlig
politikk for forvaltningen av dette spesielt viktige og sårbare
området.
De siste tiårene med petroleumsutvinning må brukes
aktivt til omlegging og storsatsing på nye fornybare energikilder.
Norge er verdensledende på petroleumsteknologi, og offshoreteknologien
må videreutvikles til gode løsninger for blant annet offshore vind,
bølgekraft og tidevannskraft. Det er vesentlig både for norsk velferd
og økonomi og for en bærekraftig fremtid at vi er fremoverlent i
møte med denne erkjennelsen.
Dette medlem fremhever at opprettelsen
av ekspertgruppen for grønt skifte er viktig og riktig. Vi trenger
imidlertid ikke å vente på deres konklusjoner før vi systematisk
legger om tenkingen til grønn energi og miljøvennlig næringsliv
og transport. Dette er heller ikke nye signaler, men de må gjentas
og forsterkes hvert år og ved hver korsvei.
Positive virkemidler må iverksettes parallelt
med at «strammeskruen» skrus til på avgiftsfronten, slik at miljøvennlig
adferd lønner seg både på samfunnsplan og på individplan.
Dette medlem beklager sterkt
at regjeringen har kuttet kraftig i bevilgningene til overføringstariffer.
Dette er en ordning under OEDs budsjett som er ment å skulle gi
mindre prisforskjeller på strøm og kompensere de områder der geografiske
forhold gjør at strømforsyningen blir vesentlig dyrere. Dette medlem foreslår
å rette opp dette kuttet.
Komiteens medlem fraSenterpartiet viser til
Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 12 settes til kr 86 959 600 000,
som er en økning på kr 355 000 000 i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at norsk
petroleumsindustri er grunnlaget for Norges største eksportnæring.
Gjennom det statlige eierskapet i energiselskaper, Petoro, og gjennom
skatte- og avgiftspolitikken, skal det sikres at verdiene fra næringa
også kommer fellesskapet til gode. Petroleumspolitikken må utformes
slik at den i størst mulig grad stimulerer lokal verdiskaping, gir
positive ringvirkninger regionalt og bidrar til industriell utvikling.
Den lave oljeprisen har ført til lavere etterspørsel og derav høyere
arbeidsledighet i olje- og gassektoren. Dette medlem er
bekymret for denne utviklingen, og understreker behovet for at det
iverksettes tiltak slik at konsekvensene av fallet i aktivitet ikke
fører til tap av verdifull kompetanse, og redusert verdiskaping.
Dette medlem mener at den norske
energipolitikken, med hjemfallsrett og nasjonalt og lokalt eierskap
til naturressursene, har vært avgjørende for at store inntekter
har kommet fellesskapet til gode. Dette medlem vil
opprettholde og sikre denne modellen for framtidige generasjoner. Dette
medlem understreker at infrastrukturen også er en del av det
nasjonale og lokale eierskapet. Senterpartiet er kritisk til strukturendringer
som fører til at mindre selskaper som driver godt blir presset inn
i større selskaper.
Dette medlem mener at det er
et mål at mest mulig av energien vi bruker er fornybar. Satsing
på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag
for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Derfor bør vi satse
mer på teknologiutvikling i Norge.
I framtiden må enda mer av den fossile energibruken
erstattes med fornybar energi. I et klimaperspektiv vil dette bidra
til reduserte utslipp og gi mange muligheter for det norske samfunnet,
men samtidig kreve en betydelig omstilling. Dette medlem legger
til grunn at kraftoverskuddet i hovedsak må brukes til å utvikle
og satse på kraftkrevende industri, å elektrifisere mer av sokkelen,
og en fornuftig utbygging av kabler for eksport av kraft til utlandet.
Dette medlem mener at det er
grunnlag for å vri forskningsinnsatsen til fornybar energi, og at petroleumsnæringa
selv er i stand til å bære en større del av sitt forskningsarbeid.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
prioriterer å etablere en skattefradragsordning for energieffektivisering
i sitt alternative statsbudsjett, med en ramme på 250 mill. kroner.
Midlene som i dag er tilgjengelige til dette formålet gjennom Enova,
blir opprettholdt på samme nivå. Mange husholdninger kan og vil
bidra for å redusere energiforbruk og utslipp. Senterpartiet mener
at ordningen må inkludere tiltak på bygningsskallet – altså etterisolering,
skifte til mer energieffektive vinduer og dører osv. slik at energibehovet
i boligen reduseres. Disse investeringene gjøres sjelden, og derfor
er det avgjørende at tiltakene er tilstrekkelig ambisiøse. Senterpartiet
vil inkludere boligselskaper som borettslag og sameier i ordningen.
Dette medlem konstaterer at regjeringen igjen
reduserer tilskuddsordningen til utjevning av overføringstariffer
kraftig i sitt forslag til statsbudsjett. Denne ordningen skal redusere
de geografiske forskjellene i nettleien, ved at nettselskapene i
de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik
at de kan redusere sluttbrukernes nettleie. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås
å styrke ordningen med 90 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 12 settes til 87 844 078 000 kroner, som er en reduksjon i
forhold til regjeringens forslag på 529 478 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner
1–2. Konkrete endringer på rammeområde 12 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem viser til at Venstre
vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som en velfungerende
og sikker energiforsyning opprettholdes. Skal de internasjonale
klimautfordringene løses, kreves det at rike land som Norge tar
en lederrolle i arbeidet med å vise at det er mulig å kombinere
lave utslipp med et høyt velstands- og velferdsnivå. Dette
medlem mener Norge har store muligheter til å legge om energibruken,
ta i bruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig
som dette kan bidra til å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag fortsatt ikke foreslår sterke nok virkemidler
for å få økonomien inn på en kurs som gjør at målene i klimaforliket
kan bli nådd.
Dette medlem er fornøyd med at
Stortinget har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk,
og mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk
nå deles i to: ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener dette
medlem at det bør fokuseres på virkemidler som tar ut næringspotensialet
i fornybarnæringene i Norge og sørger for en mer robust energiinfrastruktur,
for eksempel gjennom flere utenlandsforbindelser i strømnettet.
Dette medlem mener det grønne
sertifikatmarkedet i samarbeid med Sverige er positivt. Ny fornybar
energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig
kraft og kan være med på å redusere utslippene. Men dette
medlem mener at hus som produserer strøm fra solenergi skal
få grønne sertifikater for hele sin produksjon, ikke bare den andelen
som sendes ut på strømnettet.
Dette medlem viser til at energimerking
av boliger og bygninger er et godt tiltak for å synliggjøre energieffektiviseringstiltak
som gjøres i bygninger. Dette medlem vil styrke dette
arbeidet med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
vil foreslå å innføre et reelt skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig,
i stedet for den noe kompliserte hybridordningen som regjeringen
foreslår. Dette medlem mener man nå bør rendyrke
Enova som et redskap for å ta ut klima-, teknologi- og energieffektiviseringspotensialet
i større prosjekter, og på sikt avvikle tilskuddene til energitiltak
i private boliger. Dette medlem vil understreke at
formålet med Enova også er å skape varige endringer i tilbud og
etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger,
og at Enova skal være fødselshjelper for nye markeder. Det er i
dag et stort og uforløst potensial for eksempelvis solceller på
bygg som en energi- og klimaløsning i Norge. Selv om en støtteordning
til solceller vil ha en høy pris per kWh for de første 1 000 anleggene,
vil dette sette i gang et marked og dermed ha effekt ut over de
anleggene som får støtte. En investeringsstøtte for solceller vil
være i kjernen av Enovas samfunnsoppdrag. Dette medlem ber
om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom departementet og Enova.
Dette medlem viser til behovet
for å utvikle umoden fornybar teknologi, og vil bevilge 3 mill. kroner
til MET-senteret for å bidra til å utløse flytende offshore havvind.
Dette medlem har vært positiv
til at Transnova slås sammen med Enova, og mener dette gjør at man
kan se hele den fornybare energikjeden i sammenheng. Men dette
medlem vil peke på behovet for å ta i bruk ny og miljøvennlig
teknologi og miljøvennlig drivstoff. Dette medlem stiller
seg derfor noe undrende til hvorfor ikke Enova har iverksatt et
arbeid med hydrogenteknologi, til tross for at Stortinget bevilget
penger til dette formålet for statsbudsjettet for 2015, og vil derfor
understreke at regjeringen følger opp Enovas arbeid på dette området.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. kroner, i tillegg til å øke nettariffen med et halvt
øre som settes av til Enova. Dette medlem mener det
er nødvendig for å sikre en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing, og sørge for at Enova har den nødvendige finansieringen
i tråd med de nye oppgavene som er flyttet over dit.
Dette medlem viser til at CO2-fangst og lagring er et viktig virkemiddel
for å redusere utslipp fra kraftproduksjon og industri, og at Norge
som en storprodusent av fossil energi har et spesielt ansvar for
å utvikle denne teknologien. Dette medlem mener utviklingen
av CO2-fangstteknologi vil være med på å
sikre etterspørselen etter norsk gass også etter at EU eller nasjonal
klimapolitikk setter strengere krav til utslipp fra kraftproduksjon. Dette
medlem viser til behovet for et robust CCS-prosjekt innen
2020. Dette medlem viser til at Venstre også vil
starte arbeidet med å avklare de juridiske konsekvensene av offshore-lagring
og flytting av CO2 over landegrensene,
og starte utviklingen av et CO2-lager
i Nordsjøen og nødvendig rammeverk, og setter av 20 mill. kroner
til dette arbeidet.
Dette medlem mener Norge har
et ansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen petroleumsnæringen,
og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel må ta hensyn
til andre aktiviteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri
og sjøfart. Dette medlem ønsker derfor å føre en
politikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom aktivitet skjer
gjennom etablering av petroleumsfrie soner hvor miljøet er mest
sårbart og gjennom strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. Dette
medlem foreslår derfor å avvikle kartlegging av petroleumsforekomster,
siden dette først og fremst er kartlegging av sårbare områder, og
reduserer overføringene til dette formålet med 58 mill. kroner utover den
reduksjonen på 115 mill. kroner som regjeringen selv foreslo i Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Dette medlem viser til at Norge
skal gå gjennom et grønt skifte, og at den lave oljeprisen og den økte
arbeidsledigheten viser hvor avhengige Norge er av petroleumsnæringen. Dette
medlem mener det ikke er riktig at staten bruker så store
beløp på petroleumsforskning som regjeringen foreslår,
siden forskningsressursene bør prioriteres til de andre næringer
som må bygges opp parallelt. Dette medlem vil derfor
redusere petroleumsforskningen med 240 mill. kroner og avvikle det
statlige bidraget til INTSOK på 17,2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at oljeprisen
på sikt er usikker, og at kostnadene for nye petroleumsprosjekter
er høye. Dette medlem mener staten og fellesskapet
tar en for høy risiko i nye petroleumsprosjekter, noe prosjektet
Goliat viser med all tydelighet, og viser til at Venstre ønsker
å redusere fribeløpet i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Dette
medlem visere videre til at en høy CO2-avgift
er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å prise inn CO2-kostnader inn i nye og eksisterende
petroleumsprosjekter, og viser til at Venstre foreslår å øke denne
avgiften.
Dette medlem mener det er unaturlig
at Petoro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen til SDØE. Dette
medlem foreslår derfor at finansieringen av Petoro
fjernes fra statsbudsjettet, og ønsker å gi Petoro mulighet til
ha en langt mer fleksibel finansiering gjennom inntektene fra SDØE.
Dette muliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv porteføljeforvaltning,
noe som vil sikre bedre utnyttelse og bedre forvaltning av statens
eierinteresser på norsk sokkel. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle postene på Olje- og energidepartementets budsjett,
og opprette tilsvarende poster på SDØEs budsjett. Dette medlem mener
det statlige heleide selskapet ikke har noen naturlig rolle på Islands
sokkel, og ønsker å avvikle dette engasjementet, og reduserer disse
bevilgningene med 13,6 mill. kroner.
Dette medlem viser til virkningene
av klimaendringene, og peker på at Norge er sårbart for flom og
store nedbørsmengder. Dette medlem viser til at sikringstiltak
mot flom, erosjon og skred og til miljøtiltak i vassdrag er betydelig
underfinansiert, og vil styrke dette arbeidet med 50 mill. kroner. Dette medlem viser
videre til at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1
(2015–2016) foreslår å redusere bevilgningene til flom- og skredforebygging med
50 mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette
forslaget og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til at det
har stor samfunnsnytte og informasjonssikkerhetsnytte å legge fiberkabler
parallelt med å legge strømkabler til utlandet. Dette medlem mener
det er svært underlig at dette foreløpig ikke blir gjort, og mener
Statnett må bli pålagt å legge fiberkabler ved alle undersjøiske strømkabelprosjekter.
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 12, olje og energi:
| Bokført (mill. kr) |
Energimerking av boliger og bygninger | 15,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Flom- og skredforebygging | 50,0 |
Tilskudd til MET-senteret | 3,0 |
CO2-lagring | 20,0 |
Legge fiberkabel parallelt med utbygging
av strømkabler mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia,
og mellom Tonstad i Vest-Agder og Wilster i Tyskland. | 0,0 |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -58,0 |
Administrasjonsutgiftene knyttet til
Petoro AS flyttes «under streken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm. | -338,7 |
Avvikling av Petoros engasjement i leteboring
rundt Island | -13,6 |
Petroleumsforskning | -240,0 |
Avvikle tilskuddet til INTSOK | -17,2 |
Sum ramme 12: Olje
og energi | -529,5 |
| |
«Under streken» | |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Petoro, Administrasjon | 338,7 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner
om at utslippene fra fossile energikilder må reduseres mot null
om vi skal ha mulighet til å unngå katastrofale klimaendringer.
Det krever politisk vilje og handlekraft. Et grønt skifte trengs.
Vi må omstille oss fra oljenasjon til miljønasjon og styre mot nullutslippssamfunnet.
Alle statsbudsjetter må bidra til reduserte utslipp og til å innfri Norges
vedtatte klimamål.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der det til sammen
foreslås om lag 6,5 mrd. kroner i bevilgninger til miljøformål.
Sosialistisk Venstreparti foreslår omfattende endringer i skatte-
og avgiftspolitikken for å fremme miljøvennlig atferd og fase ut
forurensning. Sosialistisk Venstrepartis budsjett øker
innsatsen for å fase ut bruken av fossil energi i alle sektorer i
samfunnet.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis forslag til statsbudsjett som foreslår en skattefradragsbasert
støtte til klimatiltak i husholdningene. Sosialistisk Venstreparti
foreslår også å styrke energimerkeordningen for boliger og bygninger. Sammen
med Sosialistisk Venstrepartis forslag om økte avgifter på fossil
oppvarming og raskere framdrift i innføringen av forbud mot all
fossil fyringsolje i bygninger, vil dette gi reduserte klimagassutslipp innen
2020.
Dette medlem viser dessuten til
at en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak i husholdningene, frigjør
midler til Enova oppgaver, slik at de kan øke innsatsen på andre
områder. Sosialistisk Venstreparti foreslår at Enova særlig øker
innsatsen for å fase ut bruken av fossil energi i industrien.
Dette medlem viser dessuten til
Sosialistisk Venstrepartis forslag om en oppstartsbevilgning og tilsagnsfullmakt
slik at Norge kan starte opp arbeidet med å etablere en fullskala
demonstrasjonspark for havvind der ulike teknologier kan testes
ut. Sosialistisk Venstreparti øker også satsingen på nullutslippsløsninger
i transportsektoren, et område der Norge kan bidra med løsninger
i verdensklasse på grunn av en dyktig verftsindustri, høy kompetanse
på energi og vilje til å ta teknologi i bruk. Strømferjene er klare til
å erstatte dieselferjene.
Dette medlem kan ikke se at regjeringen
følger opp sin egen målsetting om å realisere et fullskala anlegg
for CO2-fangst og lagring i Norge innen
2020. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjettforslag
til forslag om bevilgning og tilsagnsfullmakt på til sammen 550
mill. kroner til utvikling av fullskala CO2-fangst
og lagring.
I klimaendringenes tid mener dette medlem dessuten
at det trengs sterkere satsing på flom- og skredforebygging enn
det regjeringen legger opp til, og Sosialistisk Venstreparti foreslår
derfor betydelig økt innsats – både innenfor Olje- og energidepartementets
og Samferdselsdepartementets budsjettområde.
Dette medlem viser også til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der man vrir Norges forskningsinnsats
bort fra forskning på fossil energi og over på framtidens løsninger.
Forskningsmidlene til petroleum over Olje- og energidepartementet
kuttes, men det foreslås istedenfor å øke bevilgningene til Forskningsrådet
tilsvarende under Kunnskapsdepartementets budsjettområde. I tillegg
foreslår Sosialistisk Venstreparti økte bevilgninger til transportforskning
og fornybar energi.
Dette medlemviser
også til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man
nedprioriterer bevilgningene til seismisk aktivitet og lignende
oljeleting. Sosialistisk Venstreparti mener for øvrig at Petoro
bør bli en del av SDØEs kontantstrøm og at utgiftene til Petoro
derfor tas med i oljekorrigeringen av budsjettet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne vil vise til at den viktigste utfordringen i norsk
og internasjonal energipolitikk er å redusere Norges og verdens
klimagassutslipp raskt nok til å unngå en global oppvarming på mer
enn to grader. FNs klimapanel har vist at mellom 73 og 86 pst. av verdens
kjente reserver av fossil energi må forbli i bakken dersom vedtatte
klimamål skal nås. Dette må også gjelde for norske kull- gass- og
oljereserver.
Dette medlem vil legge vekt på
å føre en energipolitikk som starter en gradvis og kontrollert utfasing
av norsk petroleumsindustri i løpet av en tjueårsperiode.
Denne omstillingen bør starte allerede i dag ved at investeringer
og kompetanse flyttes ut av fossil energiproduksjon og inn i fornybar
omstilling. På denne måten bruker Norge verdiene som er bygd opp
i petroleumsindustrien til å utvikle grunnlaget for fremtidens velferdssamfunn,
mens vi har stort handlingsrom og avvikler samtidig Norges altfor
store bidrag til global oppvarming.
Den pågående oppvarmningen av både atmosfære
og havområder krever raske mottiltak. Norge kan ikke vente på global
enighet før vi tar kraftige grep for å få ned våre egne klimagassutslipp.
Dette medlem viser til at med
IPCCs beste anslag for klimafølsomhet, vil en stabilisering av mengden
klimagasser på rundt 450 ppm CO2 sannsynligvis
(minst 66 pst. sannsynlig) gjøre at den globale oppvarmingen begrenses
til 2°. FNs klimapanel har i 2014 slått fast at for å klare en stabilisering
på 450 ppm mener klimapanelet det i 2011 var mulig for verden å
slippe ut ytterligere 1 000 milliarder tonn CO2 før
karbonbudsjettet var brukt opp. Med globale utslipp på 49 milliarder
tonn per år vil karbonbudsjettet være brukt opp innen år 2032 med
dagens utslipp. En realistisk vei mot togradersmålet kan for eksempel
innebære at utslippene reduseres med mellom 41 og 72 pst. fra 2010-nivå
i 2050 og med mellom 78 og 118 pst. innen 2100.
Dagens klimaforlik kan innfris med bare 6 pst. reduksjoner
i utslippene i perioden 1990–2020. Dette medlem mener
at forliket må erstattes av en langt mer ambisiøs avtale, som forplikter
regjeringen til å gjennomføre en politikk som sikrer utslippskutt
i tråd med FNs anbefalinger. Dette medlem mener at
Stortingets vedtak fra 2015 om å kutte 40 pst. innen 2030 i samarbeid
med EU reflekterer et for lavt ambisjonsnivå, særlig fordi det er
uklart hvor mye av disse kuttene som vil tas i Norge. Dette medlem mener
Norges internasjonale klimaforpliktelse bør være å redusere klimagassutslippene
fra norsk territorium ned til 20 mill. tonn CO2-ekvivalenter
i 2030. Dette tilsvarer en reduksjon på om lag 60 pst. av utslippene
fra norsk territorium i 1990, og er et realistisk og rettferdig
bidrag for Norge, basert på våre høye utslipp per innbygger i dag
og våre muligheter som et rikt land.
Hvis denne klimapolitikken hadde blitt vedtatt, ville
dette fått store konsekvenser for budsjettprioriteringene innenfor
rammeområde 12.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er mange mennesker i store deler av verden som ikke har sikker
tilgang på energi. Om lag 20 pst. av verdens befolkning har ikke
tilgang til elektrisitet. Dette bidrar til dårlig helse, fattigdom
og sykdom for milliarder.
Dette medlem peker på at disse
utfordringene ikke kan løses ved å produsere mer fossil energi.
I løpet av de neste tiårene må olje, gass og kull fases ut som energikilder
over hele verden. Å etablere ny infrastruktur for dyr fossil energi
vil derfor være en massiv feilinvestering. Investeringer og utviklingshjelp
i et mangfold av fornybare og varige energiløsninger er nødvendig.
Dette medlem mener Norge bør
planlegge for en fremtid der verden samles om en internasjonal klimaavtale
som er ambisiøs nok til å løse klimautfordringene. En slik avtale
vil få store negative konsekvenser for etterspørselen etter produkter
fra petroleumsvirksomhet og store positive konsekvenser for etterspørselen
etter fornybar energi fra Norge. I budsjettforslaget fra regjeringen
Solberg og i budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig
Folkeparti føres en energipolitikk som legger opp til at verden
ikke vil lykkes i å samle seg om en ambisiøs internasjonal klimaavtale.
Dette illustreres ved at en mangeårig politikk for høye investeringer
i petroleumsnæringen videreføres i budsjettforslaget for 2015,
til tross for at Norge må la store deler av sine fossile reserver
bli liggende i bakken, hvis klimautfordringen skal løses.
Dette medlem kan derfor ikke
tilslutte seg hovedlinjene i petroleumspolitikken som er beskrevet
i flertallsinnstillingen.
Dette medlem tar også avstand
fra hovedlinjene i Petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011)
En næring for framtida, hva angår målsettinger for utvinningstempo
og volum i tiårene som kommer, og viser til at mesteparten av verdens
samlede reserver av fossil energi må bli liggende i bakken. I Petroleumsmeldingen
er det skissert et volum på produksjonen i 2040 på omkring 3 millioner
fat oljeekvivalenter pr. dag, noe som er nær dagens nivå. Av Petroleumsmeldingen
fremgår det også at en svært stor andel av denne produksjonen må
komme fra felt som ennå ikke er oppdaget. Å oppdage og bygge ut
disse feltene vil binde opp enorme investeringer og ressurser i
norsk økonomi i årene frem mot 2040.
Dette medlem peker på at verden
allerede har funnet langt mer fossil energi enn klimaet tåler og at
det derfor vil være en meget stor feilinvestering å engasjere en
så stor del av det norske samfunnet i et arbeid med å finne enda
mer olje og gass. Det er ikke forsvarlig å basere fremtidige norske
statsbudsjetter og norsk velferd på fortsatt høye inntekter fra
petroleumssektoren.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås flere endringer
i skatter, avgifter og statlige investeringer i tilknytning til
petroleumsvirksomheten, med sikte på å redusere utvinningstempoet
på sokkelen og gjøre det mindre attraktivt å investere i ny petroleumsvirksomhet.
Dette medlem foreslår i tråd
med Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett,
å redusere investeringene i petroleumsvirksomheten ved å øke utbyttet
fra Statoil og redusere investeringene i olje- og gassvirksomhet
gjennom SDØE.
Dette medlem viser til at Miljøpartiet
De Grønne, i sitt alternative budsjett foreslår å øke særskatten
på petroleumsvirksomhet fra 53 pst. til 55 pst. Det foreslås også
at subsidieordningen med friinntekt for investeringer i petroleumsvirksomheten avskaffes
fra 1. januar 2016. Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
går også inn for å doble CO2-avgiften
på norsk sokkel. Dette medlem mener disse justeringene
i skatter og avgifter i petroleumssektoren vil bidra til å vri investeringer,
kompetanse og kapital vekk fra oljesektoren og inn i fornybare næringer.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås at SDØEs
foreslåtte investeringer i 2016 reduseres betydelig.
Dette medlem foreslår også flere
endringer på Oljedirektoratets budsjett. Det foreslås også å kutte
kraftig i utgifter til geologisk kartlegging av petroleumsforekomster
og til petroleumsforskning.
Dette medlem mener Norge har
et svært godt utgangspunkt for overgangen til en fornybar fremtid, som
eneste land på det europeiske fastlandet der over halve energiforsyningen
allerede er fornybar. Andelen må likevel økes raskt. For å oppfylle
EUs fornybardirektiv må den opp i minst 67 pst. innen 2020. I tillegg
til store vannkraftressurser har Norge også store uutnyttede energiressurser
knyttet til vindkraft, ikke minst vindkraft til havs. I tillegg
vil en målrettet satsing på blant annet biogass, solenergi og miljøvennlig
energiteknologi bidra til at Norge kan ta steget ut av dagens oljeavhengighet
og inn i en fremtid med 100 pst. fornybar energiforsyning.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De grønnes alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette
av 20 mill. kroner ekstra under kap. 1820 post 1 til å utvikle en
helhetlig nasjonal plan for utbygging av fornybar energi. En slik
plan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan en større utbygging
av fornybar energi kan gjennomføres med minst mulig belastning på
natur og biologisk mangfold. Planen må sees i sammenheng med den
varslede Energimeldingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås å iverksette
en omfattende satsing på fornybar energi i Norge. Under kap. 1820,
NVE, post 21 foreslår vi at det settes av 50 mill. kroner til å
utrede hvordan en storstilt satsing på havvind i Norge kan gjennomføres. Denne
summen skal også dekke forberedelse av utlysning av konsesjoner
for havvindutbygging. Takket være petroleumsvirksomheten er Norge
i besittelse av verdensledende kompetanse på marine installasjoner
og energiforvaltning. Mye ligger derfor til rette for at vindkraft
til havs kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden.
Dette medlem mener at omfattende
statlig engasjement er nødvendig for å realisere mulighetene for
å gjøre Norge til en havvindnasjon. Produksjon av havvindkraft vil
antakelig være dyrere enn andre energikilder i lang tid fremover,
men er en viktig teknologi å bære frem. Dette medlem har
derfor store forventninger til regjeringens energimelding på dette
området.
Dette medlem mener Norge bør
la seg inspirere av Tyskland som har bidratt kraftig til å redusere kostnadene
ved solkraft ved å være villig til å subsidiere teknologien i en
tiårsperiode. Norge bør gjøre det samme med havvind, ved å være
villig til å sette av, i størrelsesorden, et par mrd. kroner til
investeringsstøtte og innmatingstariffer fra 2016/2017 og fremover.
Dette medlem mener Norge bør
prioritere solenergi, forskning på miljøvennlige energiløsninger
og satsing på biogass betydelig høyere, og viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å øke
bevilgningen til Forskningssentrene for miljøvennlig energiteknologi,
innføring av et skattefradrag for enøkinvesteringer og energiomlegging
og en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepaneler
med støttesats på minst 40 pst.
Dette medlem mener det er nødvendig
med en mer målrettet politikk for overgang til utslippsfri energibruk
i transportsektoren. Dette medlem viser til at mange
norske kommuner er i ferd med å sette seg ambisiøse mål om å kutte
utslippene med opp mot 100 pst. i løpet av de neste 15 årene. I
Trondheim vil kommunen kutte utslippene med 70 til 90 pst. I Oslo
er målet på 95 pst. klimakutt innen 2030. Hvis målsettingene skal
nås, må staten samarbeide med kommunene om å gjennomføre de nødvendige
tiltakene. Rask utbygging av elladestasjoner og hydrogenstasjoner
er et av de viktigste grepene for å sikre dette, noe som krever
en kraftig økning og tydelig øremerking av midlene til energiomlegging
i transportsektoren under Enova (tidligere Transnova).
Dette medlem mener forskning
og utvikling av teknologi for karbonfangst og lagring kan være en del
av løsningen på klimautfordringen i en overgangsperiode og foreslår
en egen satsing på å realisere renseprosjekter på Norcem, Brevik
og Klemetsrud i Oslo. Penger til dette er satt av på ramme 13. Dette
medlem mener det bør settes en tidsfrist for når alle store
norske punktutslipp skal være enten renset eller fjernet, og at
en utlysning av prosjekter for CO2-rensing
i tungindustrien må sees i sammenheng med dette.
Dette medlem understreker at
karbonfangst og lagring ikke er en del av en varig løsning på klimakrisen,
ettersom en overgang til 100 pst. fornybar energi uansett er nødvendig
for å oppnå varig energisikkerhet og uavhengighet av begrensede
ressurser som olje, kull og gass. Samfunnets ressurser bør derfor
hovedsakelig brukes på å etablere infrastruktur for produksjon og
distribusjon av fornybar energi. Mye tyder på at flere fornybare
energikilder vil kunne utkonkurrere fossile alternativer på pris
i løpet av kort tid.
Dette medlem mener samtidig at
klimaproblemet har utviklet seg til å bli et så akutt problem som
krever så raske utslippskutt at alle teknologier som kan bidra til
store kutt de neste 40 årene, bør støttes.
Dette medlem viser til at klimaendringene allerede
er merkbare i Norge, i form av stadig hyppigere tilfeller av flom,
skredulykker og store nedbørmengder. Det er ventet at Norge vil
oppleve mer ekstremvær i fremtiden. Norge står for dårlig
rustet til å møte de store utfordringene og kostnadene som følge
av klimaendringer. Dette medlem vil derfor styrke
forebyggende arbeid og beredskap overfor klimaendringer ved å øke
tilskuddene til flom og skredforebygging med 100 mill. kroner under
kap. 1820, NVE, post 22, i tillegg til økninger på over 400 mill.
kroner til investeringer i klimaforebyggende tiltak på andre budsjettposter.
Samlet foreslår dette medlem følgende
endringer under ramme 12:
Kap. | Post | Formål | Gul bok
2016 | Miljøpartiet
De Grønne 2016 |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 42 800 | 32 800
(-10 000) |
1810 | | Oljedirektoratet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 301 000 | 128 000
(-173 000) |
1815 | | Petoro AS | | |
| 70 | Administrasjon | 339 000 | 322 000
(-17 000) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 000 | 0
(-3 000) |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel | 10 600 | 0
(-10 600) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 508 300 | 533 300
(+25 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 93 200 | 158 200
(+65 000) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 425 000 | 525 000
(+100 000) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 10 000 | 50 000
(+40 000) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 584 000 | 1 984 000
(+400 000) |
| 51 | Tilskudd til Enova | 0 | 180 000
(+180 000) |
| 52 | Fornybar energi i transportsketoren | 0 | 900 000
(+900 000) |
| 53 | Havvindprogram | 0 | 300 000
(+300 000) |
| 54 | Biogassprogram | 0 | 300 000
(+300 000) |
1827 | | Energiomlegging | | |
| 60 | Investeringsprogram for lokale klimatiltak | 0 | 300 000
(+300 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 23 400 | 38 400
(+15 000) |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 850 000 | 885 000
(+35 000) |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 200 | 0
(-17 200) |
| | | | |
1840 | | CO2-håndtering | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 45 000 | 225 000
(+180 000) |
| 70 | Gassnova SF | 142 300 | 110 300
(-32 000) |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA | 1 806 000 | 1 586 000
(-220 000) |
| 74 | Transport av CO2 | 8 000 | 20 000
(+12 000) |
| 75 | CO2-håndtering,
lagring av CO2 | 0 | 20 000
(+20 000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 30 | Investeringer | 29 000 000 | 24 650 000
(-4 350 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 35 993 839 | 34 033 039
(-1 960 800) |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | |
| 24 | Driftsresultat | 92 200 000 | 91 200 000
(-1 000 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -32 000 000 | -33 000 000
(-1 000 000) |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 123 140 932 | 122 140 932
(-1 000 000) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -87 147 093 | -88 107 893
(-960 800) |
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 12. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) | Forlik
H, FrP,
KrF og V | A | Sp | SV | MDG |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 423 | 168 257
(-166) | 168 423
(0) | 163 423
(-5 000) | 168 423
(0) | 168 589
(+166) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 475 | 24 450
(-25) | 24 475
(0) | 22 475
(-2 000) | 24 475
(0) | 24 500
(+25) |
| 50 | Overføring til Sametinget | 499 | 498
(-1) | 499
(0) | 499
(0) | 499
(0) | 500
(+1) |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 42 800 | 42 800
(0) | 42 800
(0) | 42 800
(0) | 42 800
(0) | 32 800
(-10 000) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 260 243 | 259 986
(-257) | 250 243
(-10 000) | 250 243
(-10 000) | 260 243
(0) | 260 500
(+257) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 185 866 | 185 732
(-134) | 195 866
(+10 000) | 185 866
(0) | 127 866
(-58 000) | 128 000
(-57 866) |
1815 | | Petoro AS | | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 338 678 | 338 356
(-322) | 338 678
(0) | 304 678
(-34 000) | 0
(-338 678) | 322 000
(-16 678) |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | 3 000 | 3 000
(0) | 3 000
(0) | 3 000
(0) | 0
(-3 000) | 0
(-3 000) |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på
islandsk kontinentalsokkel | 10 600 | 10 600
(0) | 10 600
(0) | 10 600
(0) | 0
(-10 600) | 0
(-10 600) |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 507 814 | 507 328
(-486) | 507 814
(0) | 507 814
(0) | 507 814
(0) | 533 300
(+25 486) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 93 125 | 93 050
(-75) | 93 125
(0) | 108 125
(+15 000) | 103 125
(+10 000) | 158 200
(+65 075) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 374 742 | 374 484
(-258) | 374 742
(0) | 424 742
(+50 000) | 564 742
(+190 000) | 525 000
(+150 258) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 10 000 | 20 000
(+10 000) | 10 000
(0) | 100 000
(+90 000) | 40 000
(+30 000) | 50 000
(+40 000) |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak | 5 700 | 6 600
(+900) | 5 700
(0) | 6 700
(+1 000) | 6 700
(+1 000) | 5 700
(0) |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | | | | | |
| 30 | Prosjekt med flere el-ferjer | 0 | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 31 | Demonstrasjonspark for havvind | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 50 000
(+50 000) | 0
(0) |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 584 000 | 1 566 000
(-18 000) | 1 694 000
(+110 000) | 1 834 000
(+250 000) | 1 584 000
(0) | 1 984 000
(+400 000) |
| 51 | Tilskudd til Enova | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 180 000
(+180 000) |
| 52 | Fornybar energi i transportsektoren | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 900 000
(+900 000) |
| 53 | Havvindprogram | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
| 54 | Biogassprogram | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
1827 | | Energiomlegging | | | | | | |
| 60 | Investeringsprogram for lokale klimatiltak | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 300 000
(+300 000) |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning
og utvikling | 23 378 | 23 356
(-22) | 23 378
(0) | 23 378
(0) | 23 378
(0) | 38 400
(+15 022) |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 849 306 | 848 612
(-694) | 859 306
(+10 000) | 849 306
(0) | 478 306
(-371 000) | 885 000
(+35 694) |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 200 | 17 200
(0) | 17 200
(0) | 17 200
(0) | 0
(-17 200) | 0
(-17 200) |
1840 | | CO2-håndtering | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 995 | 44 990
(-5) | 44 995
(0) | 44 995
(0) | 44 995
(0) | 225 000
(+180 005) |
| 50 | Forskning, utvikling og demonstrasjon
av CO2-håndtering | 254 800 | 254 600
(-200) | 254 800
(0) | 254 800
(0) | 254 800
(0) | 255 000
(+200) |
| 70 | Gassnova SF | 142 187 | 127 074
(-15 113) | 142 187
(0) | 142 187
(0) | 192 187
(+50 000) | 110 300
(-31 887) |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA | 1 806 000 | 1 806 000
(0) | 1 806 000
(0) | 1 806 000
(0) | 1 806 000
(0) | 1 586 000
(-220 000) |
| 74 | Transport av CO2 | 8 000 | 8 000
(0) | 8 000
(0) | 8 000
(0) | 8 000
(0) | 20 000
(+12 000) |
| 75 | CO2-håndtering, lagring av CO2 | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 20 000
(+20 000) |
2440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | | |
| 30 | Investeringer | 29 000 000 | 29 000 000
(0) | 29 000 000
(0) | 29 000 000
(0) | 29 000 000
(0) | 24 650 000
(-4 350 000) |
| | Sum utgifter
rammeområde 12 | 35 826 081 | 35 801 223
(-24 858) | 35 996 081
(+170 000) | 36 181 081
(+355 000) | 35 358 603
(-467 478) | 34 033 039
(-1 793 042) |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 | 1 998
(-2) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 000
(0) | 2 002
(+2) |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 15 354 | 15 328
(-26) | 15 354
(0) | 15 354
(0) | 15 354
(0) | 15 380
(+26) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 124 928 | 124 856
(-72) | 124 928
(0) | 124 928
(0) | 124 928
(0) | 125 000
(+72) |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 290 | 10 280
(-10) | 10 290
(0) | 10 290
(0) | 10 290
(0) | 10 300
(+10) |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 71 530 | 71 460
(-70) | 71 530
(0) | 71 530
(0) | 71 530
(0) | 71 600
(+70) |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 88 929 | 88 858
(-71) | 88 929
(0) | 88 929
(0) | 88 929
(0) | 89 000
(+71) |
5440 | | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | | | | | | |
| 24 | Driftsresultat | 92 200 000 | 92 200 000
(0) | 92 200 000
(0) | 92 200 000
(0) | 92 200 000
(0) | 91 200 000
(-1 000 000) |
| | 2 Driftsutgifter | -32 000 000 | -32 000 000
(0) | -32 000 000
(0) | -32 000 000
(0) | -32 000 000
(0) | -33 000 000
(-1 000 000) |
| 25 | Driftsutgifter Petoro | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | -338 678
(-338 678) | 0
(0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 12 | 123 140 681 | 123 140 430
(-251) | 123 140 681
(0) | 123 140 681
(0) | 122 802 003
(-338 678) | 122 140 932
(-999 749) |
| | Sum netto rammeområde
12 | -87 314 600 | -87 339 207
(-24 607) | -87 144 600
(+170 000) | -86 959 600
(+355 000) | -87 443 400
(-128 800) | -88 107 893
(-793 293) |
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre,viser til at regjeringen og
samarbeidspartiene bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets
ressurser. Flertallet mener det også i offentlig
forvaltning er et potensial for å drive mer rasjonelt og effektivt,
og at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform legger
til rette for dette.
Flertallet viser i denne sammenheng
til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene og i Innst.
2 S (2015–2016) der effektiviseringsprosenten heves fra 0,6 pst.
til 0,7 pst. Flertallet peker også på at Produktivitetskommisjonen
var tydelig på at produktiviteten må løftes også i offentlig sektor
og mener at effektivitetskravet følger opp dette.
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
12 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 240,747 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 208,093 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at det er et overordnet mål for energipolitikken å sikre høy verdiskaping
gjennom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvaltning av energiressursene.
Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er
Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter og
eksportverdi. Næringen sysselsetter om lag 240 000 personer direkte
eller indirekte per februar 2015.
Komiteen vil understreke betydningen
av at utnyttelse av naturressursene har et langsiktig perspektiv,
og ser dette som en svært viktig forutsetning for nasjonens velferdsutvikling
og en bærekraftig utvikling på kloden. Komiteen viser
til at Olje- og energidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge
for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor de samlede ressursene
utnyttes på en best mulig måte, og ber regjeringen legge dette til
grunn for sitt videre arbeid på området.
Komiteen viser til at det foreslås
å bevilge 42,8 mill. kroner i tilskudd til Norsk Oljemuseum, og at
det foreslås en startbevilgning til nytt museumsmagasin for Norsk
Oljemuseum. Komiteen er fornøyd med at den materielle
industriarven fra petroleumsvirksomheten ivaretas på en
forsvarlig måte.
Komiteen mener det
er behov for ny teknologi som kan sikre både lavere kostnader for
samfunnet og for operatørene. For leverandørindustrien vil dette være
en vekstnæring, men for å satse er det behov for forutsigbarhet
og innsikt i hva som planlegges plugget og demontert i årene framover.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at 5 200 brønner er boret på norsk sokkel fram til 2015, og
av disse er det estimert at ca. 3 000 skal plugges permanent. Disse
medlemmer etterlyser en offisiell oversikt over når disse
brønnene skal plugges. Teknisk god praksis for å isolere brønner
er viktig for å beskytte miljøet og for å unngå at brønner må gjenåpnes
fordi de ikke fyller kravene til sikring og isolering av reservoaret.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for plugging og fjerning av installasjoner som sikrer forutsigbarhet,
bidrar til forskning og utvikling, bedre koordinering mellom myndigheter,
operatører og leverandører som kan bidra til et mer optimalt kostnadsnivå
for operatører og samfunnet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det i regelverket (innretningsforskriften
og aktivitetsforskriften) stilles krav til når og hvordan brønner
skal sikres, overvåkes og plugges. Disse medlemmer vil
understreke at det er ulike grunner til at brønner ikke bør plugges
permanent, for eksempel kan det være potensial for økt utvinning,
de kan brukes til injeksjon av vann eller gass, og i mange tilfeller
kan ikke brønnene plugges permanent før et helt produksjonsfelt
stenges ned. Disse medlemmer legger til grunn at
operatørselskapene til enhver tid overvåker og vurderer potensialet for
permanent plugging, og viser til at 40–50 brønner per år skal plugges
de nærmeste årene ifølge Oljedirektoratet. Disse medlemmer vil
understreke at beslutninger om plugging må være veloverveide, godt
planlagte og vurdert i et langsiktig perspektiv. Disse medlemmer mener
derfor at plugging av brønner er lite egnet som motkonjunkturtiltak.
Disse medlemmer forventer at
næringen utvikler og tar i bruk effektive og rimelige måter å plugge
og etterlate brønner på, og viser til at myndighetene, blant annet
gjennom DEMO 2000, bidrar til forskning og utvikling på dette området. Disse medlemmer vil
peke på at riggkostnadene på norsk sokkel er gått betydelig ned,
og at det er overkapasitet i markedet som følge av oppbremsingen
i nye investeringer. Disse medlemmer legger til grunn
at operatørselskapene bruker de lave riggratene i sine vurderinger
om plugging av brønner på sine felt.
Det foreslås bevilget 449,109 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 393,097 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at
Oljedirektoratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene
på norsk sokkel. Direktoratet utøver forvaltningsmyndighet i forbindelse
med tildeling av areal, undersøkelser etter og utvinning av petroleumsforekomster
på sokkelen.
Flertallet understreker viktigheten
av at Oljedirektoratet bidrar til at Norge oppfyller sine miljø- og
klimapolitiske målsettinger. I denne sammenheng er fortsatt god
og løpende kontakt med selskapene som opererer på norsk sokkel viktig.
Oljedirektoratet skal kontinuerlig i forbindelse med vurderinger
av innleverte planer for utbygging og drift (PUD) ha et søkelys
på bruk av best tilgjengelig teknologi, energieffektivitet og miljøvennlighet.
Flertallet viser til arbeidet
Oljedirektoratet gjør med å kartlegge mulighetene som ligger i lagring
av CO2 på norsk sokkel. Dette er et viktig
arbeid med tanke på å løse Norges og verdens klimautfordringer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at direktoratet skal ha
en pådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotensialet på
norsk sokkel, samt bidra til å utløse størst mulige verdier for
samfunnet ved å fremme en forsvarlig ressursforvaltning, hvor sikkerhet,
beredskap og hensyn til det ytre miljø og klima er viktige elementer.
Dette flertallet merker seg at
det i 2014 ble gjort 22 funn av olje og gass. Oljedirektoratet har
en viktig rolle i å ha oversikt over det totale ressurspotensialet
– og tilrettelegge for leteareal – på hele norsk sokkel.
Dette flertallet viser til at
Oljedirektoratet i 2016 skal jobbe mot tre spesifiserte delmål.
Disse er:
1. å arbeide for langsiktig
ressurstilgang, herunder en effektiv og forsvarlig letevirksomhet,
2. å sikre en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning
knyttet til utbygging og drift,
3. å være et nasjonalt sokkelbibliotek
og spre fakta og kunnskap.
Dette flertallet vil understreke
Oljedirektoratets ansvar for å sikre en effektiv ressursforvaltning knyttet
til utbygging og drift på norsk sokkel, for å skape størst mulige
verdier for samfunnet. Etter mange år med høy aktivitet og et høyt
kostnadsnivå i næringen, har selskapene som opererer i Norge et
behov for å kutte kostnader og effektivisere driften. Dette behovet
forsterkes som følge av fallet i oljeprisen. Oljedirektoratet har
en viktig rolle som pådriver for å sikre at verdi- og ressurspotensialet
på sokkelen realiseres gjennom vektlegging av langsiktige løsninger, oppsidemuligheter,
områdeløsninger ved samordning på tvers av utvinningstillatelser
og oppfølging av at tidskritiske ressurser ikke går tapt. Dette
er særlig viktig i en tid hvor det er økt fokus på kostnadskutt
i olje- og gassnæringen.
Dette flertallet merker seg at
Oljedirektoratets mulighet til å prioritere dette arbeidet styrkes gjennom
en økt bevilgning på 2,7 mill. kroner til direktoratets driftsbudsjett,
med nettopp dette arbeidet som formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Oljedirektoratet (OD)
i oktober 2013 foretok en gjennomgang av større prosjekter gjennomført
på norsk sokkel. Disse medlemmer har merket seg at
direktoratet i sin rapport påpeker at de fleste prosjektene på norsk
sokkel ender opp med utbyggingskostnader innenfor det usikkerhetsspenn
som er angitt i utbyggingsplanen.
Disse medlemmer har videre merket
seg at direktoratet peker på følgende forhold som er avgjørende
for å lykkes med gjennomføringen av store prosjekter: et grundig
tidligfasearbeid, en grundig prekvalifisering av kontraktører, en
klar kontraktsstrategi og god prosjektoppfølging.
Disse medlemmer peker på at
det i Prop. 114 S (2014–2015) slås fast at myndighetene, innenfor
den etablerte rolle- og ansvarsfordelingen i sektoren, allerede
har styrket oppfølgingen av prosjektene i planleggingsfasen. Disse
medlemmer understreker at formålet med den styrkede oppfølgingen
er å bidra til å redusere sannsynligheten for kostnadsoverskridelser
og forsinkelser i nye utbyggingsprosjekter, og at Oljedirektoratet
har en viktig rolle i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
mange utbyggingsprosjekter har store kostnadsoverskridelser og forsinkelser. Disse
medlemmer er oppmerksom på at deler av overskridelsene kan
tilskrives verdiskapende tilleggsarbeider, og at det er et usikkerhetsspenn
i estimerte kostnader oppgitt i PUD. Disse medlemmer viser
til at det like fullt er et faktum at prosjekter som er satt ut
til asiatiske verft står for en stor del av de samlede overskridelsene
på prosjektene. Skatteregimet er innrettet slik at disse kostnadene kommer
til fradrag på skatt. Det er videre slik at utsatt produksjon også
fører til tap i skatteinntekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er derfor av den oppfatning
at Oljedirektoratet i større grad enn nå må følge opp lisensenes
prosjektforberedelser, kontraktsstrategier og prosjektgjennomføring
– med sikte på å redusere risiko for kostnadsoverskridelser
og forsinkelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at dette er i tråd med direktoratets mandat om å sikre en effektiv
ressursforvaltning og å skape størst mulig verdier for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at FNs
klimapanel har slått fast at mellom 73 og 86 pst. av verdens kjente
fossile energireserver må bli liggende i bakken. Disse medlemmer mener
det allerede er påvist mer olje og gass på norsk sokkel enn det
er forsvarlig å produsere dersom vedtatte klimamål skal nås på en
rettferdig måte. Det er derfor liten grunn til å bevilge statlige midler
til å stimulere til leting etter nye ressurser.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
det foreslås å nedprioritere bevilgningen til seismikkskyting og
geologisk kartlegging av petroleumsressurser. Dette
medlemviser til at siden betydelige
deler av verdens fossile resurser ikke kan utvinnes av hensyn til
klimaet, må Norge først klargjøre hvor stor andel av våre ressurser
som ikke skal utvinnes. Dette medlem mener derfor
at Norge trenger et tempoutvalg for oljeindustrien som skal gi anbefalinger
om norsk utvinningstempo. Oljeutvinningen og oljeutvinningstempoet
må tilpasses målet om å begrense den globale oppvarmingen til to
grader.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det er foreslått en kraftig reduksjon i Oljedirektoratets utgifter
til geologiske undersøkelser og seismikk.
Det foreslås bevilget 352,278 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 351,189 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE), og at selskapet også har fått tillagt oppgaven med å forvalte
statens deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, merker seg at
SDØE har hatt andeler i få av de største funnene de siste årene.
Det må tilstrebes at statens direkte eierandeler holder seg på et
nivå hvor Petoro også i fremtiden kan fylle sin rolle i forvaltningen
av våre petroleumsressurser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker betydningen av selskapets
rolle som aktiv partner og dets oppgave med å maksimere verdien
av statens eierandeler på norsk sokkel. Fallende oljepriser og streng
kapitaldisiplin blant oljeselskapene styrker behovet for en aktiv
og langsiktig partner, som pådriver i arbeidet med forlenget levetid
og økt utvinning på sentrale felt på sokkelen.
Dette flertallet merker seg og
støtter at prosjekter for økt utvinning fra Snorre, Heidrun, Troll
og Oseberg skal ha særlig oppmerksomhet i 2016.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil understreke at tidskritiske prosjekter også
på andre felt må følges opp. Dette er en viktig oppgave i en tid
hvor oljeselskapene ønsker å utsette samfunnsøkonomisk lønnsomme
prosjekter av bedriftsøkonomiske årsaker.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
merker seg Petoros rolle som en pådriver for en helhetlig utvikling
i Barentshavet, og mener at det også i mer modne områder er nødvendig
at Petoro opptrer som pådriver for helhetlige områdeløsninger som
sikrer høy og stabil verdiskapning fra feltene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1815 post 70 reduseres med 34 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
det foreslås å kutte bevilgninger knyttet til leting etter petroleum
på islandsk sokkel.
Dette medlem mener for øvrig
at Petoro bør bli en del av SDØEs kontantstrøm, og at utgiftene
til Petoro derfor tas med i oljekorrigeringen av budsjettet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer
som tar til orde for en overføring av betydelige offentlige investeringer
og risikokapital fra olje- og gassektoren til utvikling av det bærekraftige
næringslivet, som det norske velferdssamfunnet må baseres på allerede
fra nær framtid. Dette innebærer samtidig en planmessig nedbygging
av aktiviteten på sokkelen de kommende to tiår.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en kraftig
reduksjon i Petoros petroleumsinvesteringer. Kraftige reduksjoner
i SDØEs investeringer vil få konsekvenser for Petoros driftsbudsjetter.
Det foreslås bevilget 1 012,281 mill. kroner
på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Bevilgning i 2015 var 891,243 mill. kroner, jf. saldert budsjett
2015.
Komiteen viser til
at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rolle
i å forvalte vannressursene og de innenlandske energiressursene på
en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg har NVE en viktig
rolle i å forebygge mot flom og naturskade.
Komiteen viser til at Europa
står fremfor store utfordringer i energisektoren. Norge spiller
en viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålene i Europa. Komiteen har
merket seg at det er gitt konsesjon for å bygge to nye mellomlandskabler
– én til Tyskland og én til Storbritannia. Utlandsforbindelsene knytter
oss nærmere til det europeiske kraftmarkedet, bidrar til en bedre
samlet utnyttelse av kraftressursene og gir norske aktører adgang
til et større marked.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, forventer at det i
energimeldingen gjøres vurderinger knyttet til hvordan utvekslingskapasitet
kan bidra til å utnytte den regulerbare vannkraftens muligheter
til å balansere det øvrige Europas variable fornybare kraftproduksjon.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, er kjent med
at det er behov for store investeringer i rehabilitering av allerede eksisterende
vannkraftverk, og ber regjeringen vurdere hvordan dette best kan
løses i forbindelse med energimeldingen.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det må legges til rette
for omstilling og grønn næringsutvikling ved å utvikle vannkraftens
konkurransekraft. Vannkraftens fleksibilitet og lagringskapasitet
har stor betydning for fremtidens klima- og energisystem, og det
er derfor viktig at kostnadseffektivitet legges til grunn ved utvikling
av fremtidens energisystem.
Komiteen vil understreke
at energieffektivisering i bygg er viktig, selv om det kun utgjør
mindre enn tre pst. av de totale utslippene av CO2 nasjonalt. Fossil
oljefyring til grunnlast skal fases ut av alle statlige bygg innen
2018. Innen 2020 skal det innføres forbud mot fyring med fossil
olje i private husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg. Komiteen viser
til merknader og forslag i Innst. 192 S (2014–2015).
Komiteen vil understreke at energieffektivisering
er viktig, og har merket seg at det i budsjettet for 2016 er satt
av om lag 4,2 mill. kroner til energimerking av boliger og bygninger.
Midlene skal dekke eksterne utgifter til informasjonstiltak,
kontrolltjenester, vedlikehold og videreutvikling av energimerkesystemet
og byggfaglig bistand.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, har merket seg
at Olje- og energidepartementet tar sikte på å overføre den videre
driften og utviklingen av energimerkeordningen for bygg fra NVE
til Enova. Flertallet mener dette legger til rette
for at energimerkeordningen kan videreutvikles og ses i sammenheng
med andre virkemidler under Enova.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
vise til Stortingets vedtak nr. 387, 3. februar 2015, der Stortinget
ber regjeringen vurdere å utvide forbudet mot fossil oppvarming
i bygg til også å gjelde topplast. Disse medlemmer mener
det er mangelfull oppfølging av Stortingets vedtak at regjeringen
i statsbudsjettet utsetter vurderingen til senere. Disse
medlemmer mener dette er det motsatte av å gi næringslivet
forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser til
regjeringserklæringen der det står at regjeringen vil «forby bruk
av fossil olje i oppvarming i alle bygg fra 2020». Disse medlemmer mener
at når det først kommer et regelverk med forbud mot fossil fyring
med olje, så bør regjeringen sikre at forbudet er oppdatert, og
ikke må endres umiddelbart etter innføring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil
understreke at klimatiltak og energieffektivisering i bygninger
er viktig for å frigjøre energi til utfasing av annen energi.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre vurderingen
av å inkludere topplast i det varslede forbudet mot fossil oppvarming
med olje snarest, slik at det kan inkluderes i det varslede lovforbudet
som nå utarbeides.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet anser
energimerkeordningen som et viktig virkemiddel for økt bevissthet
om energibruk i boliger og bygninger, og viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 21
styrkes med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner
i økt bevilgning for å styrke energimerkeordningen.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
å sette av 15 mill. kroner ekstra til enegimerkeordningen for å
styrke informasjonen om – og håndhevelsen av – ordningen.
Det foreslås å bevilge 374,742 mill. kroner
til flom- og skredforebygging, en netto økning på om lag 116 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2015.
Komiteen har tidligere
påpekt at det er avgjørende at kapasiteten til Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) styrkes. Hendelser de siste årene viser
at kommunesektoren har behov for betydelig støtte i arbeidet med
å kartlegge risiko og til å iverksette effektive forebyggende tiltak.
Videre er det viktig å fortsette å utvikle NVEs kompetanse og forsterke
direktoratets muligheter til å bistå kommunen.
Komiteen viser til NVEs ansvar
for forebygging av ras- og flomskader. I dette arbeidet skal NVE blant
annet ta hensyn til klimaendringer. Komiteen viser
til at man flere steder i landet – også i 2015 – har vært utsatt
for flom- og skredulykker som følge av store nedbørsmengder. Komiteen mener at
de mange flom- og skredulykkene de siste årene viser at det er behov
for å satse på dette området i årene som kommer. Komiteen peker
på at vi aldri kan sikre oss 100 pst. mot fremtidige flom- og skredulykker,
men at satsingen på forebyggende tiltak kan redusere skadene og
minske omfanget av flom- og skredskader.
Komiteen er kjent med at klimaendringene
vil gi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge. Komiteen understreker
viktigheten av at den økende værmessige påkjenningen må reflekteres
i offentlig planlegging.
Komiteen viser til at nedre del
av Opovassdraget i Odda er svært flomutsatt. Komiteen ber
regjeringen vurdere om flomsikringstiltakene som er gjennomført
og/eller planlagt i vassdraget er tilstrekkelige, og hvorvidt andre
avbøtende tiltak bør vurderes for å sikre et varig flomvern. Komiteen ber
om at vurderingene inkluderer mulighetene for at konsesjonsbehandling
i nedre del av Opovassdraget kan bidra til at varig flomvern realiseres.
Komiteen ber regjeringen legge
frem en sak for Stortinget i løpet av 2016, og foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om varig
flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle aktuelle tiltak,
inkludert konsesjonsbehandling av nedre del av vassdraget, vurderes.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at flom- og skredforebygging er kraftig styrket over budsjettet
de senere år.
Flertallet vil overføre 5 mill.
kroner av tiltakspakken til kap. 1830, og foreslår at post 22 bevilges
med 369 742 000 kroner, som er 5 mill. kroner mindre enn regjeringens
forslag til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
merket seg at regjeringen foreslår å redusere sitt opprinnelige
forslag til bevilgningen til flom- og skredforebyggende tiltak med
50 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 21
styrkes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
man øker bevilgningen til flom- og skredforebygging med 140 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne vil vise til partiets alternative statsbudsjett,
der det foreslås å sette av 100 mill. kroner ekstra i forhold til
regjeringens forslag til styrking av planlegging og beredskap mot
flom og skred. Dette må sees i sammenheng med forslag om økninger
på over 400 mill. kroner til investeringer i klimaforebyggende tiltak
på andre budsjettposter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor post 74 styrkes med 900 000 kroner,
og at midlene tilføres Telemarkskanalen slik at støtten videreføres
på samme nivå som saldert budsjett for 2015. Flertallet viser
til at midlene brukes til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene,
slik at disse er i samsvar med NVEs krav, og at dette også er et
bidrag til flomberedskapen i vassdraget.
Flertallet foreslår å øke post
74 med 900 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger
av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til henvendelse fra Telemarkskanalen FKF til energi- og miljøkomiteen
20. oktober 2015, der det blant annet påpekes at selv om reduksjonen
i sum ikke er stor, så medfører reduksjonen store utfordringer i
flomsikringsarbeidet som påhviler kanalen. Disse medlemmer mener
derfor at det innenfor kap. 1820 post 22 flom- og skredforebygging,
bør øremerkes midler tilsvarende reduksjonen som er lagt på Telemarkskanalen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i kap. 1820 post
74 bevilges 3,1 mill. kroner til Telemarkskanalen. Dette medfører
en reduksjon på 900 000 kroner i forhold til saldert budsjett 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
derfor regjeringen innenfor kap. 1820 post 22 om å avsette 900 000
kroner som tilskudd til Telemarkskanalen, og at tilskuddet gis på like
vilkår som tilskuddet gitt over kap. 1820 post 74.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til Telemarkskanalen
med 900 000 kroner i sitt budsjettforslag. I Senterpartiets alternative
statsbudsjett foreslås det å øke kap. 1820 post 74 med 1 mill. kroner
utover regjeringens forslag, til vedlikehold og rehabilitering av
de vassdragstekniske anleggene i Telemarkskanalen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
bevilgningen til Telemarkskanalen økes med 1 mill. kroner.
Komiteen er av den
formening at i tillegg til fare- og risikokartlegging av områder
som er utsatt for flom og skred, har overvåking og varsling av flom og
skred en sentral rolle ved å kunne redusere konsekvensene ved aktuelle
hendelser og samtidig gi en viss trygghet til dem som bor i utsatte
områder. Med pålitelige varsler i tide til både allmenheten og beredskapsapparatet,
kan man bidra til å redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder,
hindre skader samt bidra til å skape trygghet blant folk som bor
og ferdes i utsatte områder.
Komiteen viser i denne sammenheng
spesielt til overvåkingsvirksomheten som knytter seg til fire høyrisikoobjekter:
Åknes, Hegguraksla, Mannen i Møre og Romsdal, og Nordnesfjellet
i Troms.
Komiteen viser til
at det de siste årene har vært hyppigere og mer kraftfulle tilfeller
av flom- og skredhendelser. Fare- og risikokartlegging gir kunnskap
om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred
medfører. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og
effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.
Komiteen viser til at virkeligheten
mange lokalsamfunn har opplevd de siste årene hva angår flom og
skred, vil være mer normalen enn unntaket. Dette er en sterk påminnelse
om en av vår framtids store utfordringer med et villere og våtere
vær som følge av klimaendringene.
Komiteen vil understreke at en
forutsetning for å møte framtiden på en tryggest mulig måte, er
at den samlede innsatsen i arbeidet for å hindre skader som følge
av flom og skred forsterkes. Det er viktig at alle som har planansvar,
på en god måte tar hensyn til hva klimaendringene vil kunne føre
til. Det blir derfor viktig at myndighetene klarer å etablere et
forsterket samspill mellom stat, fylkeskommunene og kommunene, slik
at man bedre kan sikre folks liv og helse og viktige samfunnsverdier.
Komiteen har i den sammenheng
merket seg at Miljødirektoratet siden 1. januar 2014 er gitt et helhetlig
ansvar for å koordinere klimatilpasningsarbeidet.
Komiteen påpeker at klimaendringer
stiller større krav til langsiktig planlegging og risikohåndtering
i infrastruktur- og byggeprosjekter. Komiteen understeker
viktigheten av at kommunene styrker sin plankompetanse.
Komiteen viser til
at det er et stort potensial for småkraftproduksjon i Norge, og
at disse ressursene er viktig for verdiskapingen i store deler av
landet. Ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut mer skånsomt
enn det som var mulig tidligere. Det er viktig å ta tilstrekkelig
naturvernhensyn ved utbyggingen av småkraft.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne påpeker
at småkraftutbygging ofte medfører store tap av verdifull natur,
og at dette skjer uten samlet planlegging og prioritering av naturverdier,
samtidig som Norge gjennom Biomangfoldkonvensjonen har forpliktet
seg til mer vern og stans i tap av naturmangfold.
Disse medlemmer viser til Direktoratet
for Naturforvaltnings (DN) innspill til regjeringens Energiutvalg
(NOU 2012:9), som slår fast at det mangler sammenligning av effekt
av ulike utbyggingsformer og tallfesting av konflikt pr. produsert mengde
energi. DN konkluderer med:
«(..) … indikasjoner på totalt sett større miljøbelastning
ved å bygge mange små prosjekter enn ved få store med samme produksjon.»
Komiteen viser til
at ordningen med elsertifikater har medført en stor utbygging av
fornybar energi i Norge og Sverige. Hittil har vi imidlertid sett
en langt større utbygging i Sverige enn i Norge. Rammebetingelsene
for bygging av fornybar energi innenfor sertifikatordningen har
vært ulik, men det er foreslått tiltak for å gjøre dem tilnærmet
like.
Komiteen legger til grunn at
den største utfordringen for ytterligere utbygging av fornybar energi er
den lave energiprisen som er i markedet. Det er gitt mange konsesjoner
på vind og vannkraft i Norge som ikke blir benyttet, grunnet at
det er vanskeligheter med å få lønnsomhet i prosjektene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
et nytt regime for støtte til utbygging av fornybar energi må være
rettet mot teknologisk innovasjon og nyvinninger i fornybarsektoren,
som kan bidra til at fornybare løsninger blir mer tilgjengelige og
konkurransedyktige internasjonalt. En slik innretning vil også være
viktig for å etablere ny bærekraftig eksportrettet industri i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
mener det er viktig å vurdere hvilke incentiver man skal ha for
å fremme utprøving og oppskalering av mer umodne teknologier. Dette
er et tema som bør gjennomgås i regjeringens varslede energimelding.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det finnes gode støtteordninger
for utbygging av ny fornybar energi og utvikling og implementering
av ny teknologi for energisparing gjennom blant annet Enova og Innovasjon
Norges miljøteknologiordning.
Disse medlemmer viser til at
ordningene er betydelig styrket de siste årene, og bidrar til at
norsk næringsliv kan ta del i støtteordninger som er internasjonalt
konkurransedyktige.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å
innføre lineære avskrivninger over fem år for vindkraft, som også
gjøres gjeldende for annen elproduksjon som kan motta elsertifikater,
i all hovedsak vannkraft.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener en ny støtteordning i tillegg bør ha som mål
at ny utbygging av fornybar energi skal erstatte fossil energi,
ikke øke den samlede energibruken. En ny støtteordning bør også
underlegges strenge miljøkriterier for hvilke utbygginger som kan godtas.
En viktig forutsetning for en energipolitikk som løser klimautfordringene
og unngår alvorlige inngrep i norsk natur, er energipriser som tillater
en utbygging som tar større hensyn til natur og potensial for fremtidige
kostnadsreduksjoner og utvikling av internasjonalt konkurransedyktig
teknologi. Dette medlem mener regjeringen må vektlegge
disse hensynene i energimeldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener at dersom Norge
de kommende årene skal kunne utnytte de mulighetene en økt utbygging
av fornybar energi vil gi oss, er utbygging av overføringsnett for
elektrisk kraft helt avgjørende. Store prosjekter er allerede igangsatt
eller under planlegging, og flertallet er tilfreds
med dette. Utbyggingen bør gjøres så skånsom som mulig og da særlig
i sårbare naturområder. Et godt utbygd nett er også en forutsetning
for å kunne ta ut potensialet for ny kraftproduksjon – og ikke minst
for å kunne ta kraften i bruk og skape nye lønnsomme arbeidsplasser
i landet.
Flertallet viser til at utbyggingsbehovet
skyldes nødvendigheten av bedre sikkerhet i strømleveransen i noen
områder, mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blant annet
i petroleumssektoren, industrien og områder med befolkningsøkning
samt behovet for å utjevne regionale ubalanser. Forbruksmønsteret
til husholdningene gir ytterligere behov for å ruste opp strømnettet,
og innføring av avansert måle- og styringssystemer (AMS) er vedtatt
innført. AMS vil kunne øke forbrukernes bevissthet om eget forbruk
og gi mer bevissthet rundt energieffektivisering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument
8:24 S (2014–2015) om likeverdige nettariffer i regionalnettet og
sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid, og til Innst.
191 S (2014–2015). Disse medlemmer viser
til at implementeringen av EUs 3. energimarkedspakke innebærer overgang
til et system med to nettnivåer, og at det i forbindelse med dette
arbeidet bør utredes nye tariffmodeller for det nye distribusjonsnettet
som omfatter alle brukergrupper med betydning for driften av sentralnettet.
Disse medlemmer mener videre
at en slik utredning også må finne en bedre løsning for den del av
sluttbrukere som betaler en forholdsvis høy nettariff, som følge
av nettutbygging som utløses av ny kraftutbygging i eget nettområde.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen, hvor post 73 styrkes med 10 mill. kroner,
og at ordningen med utjevning av overføringstariffer i 2016 vil
være på 20 mill. kroner. Flertallet vil i denne sammenheng
vise til at regjeringen vil legge til rette for strukturendringer
blant nettselskapene. Flertallet mener at færre og
mer robuste nettselskaper har bedre forutsetninger for å tilby kostnadseffektiv
drift, god forsyningssikkerhet og kvalitet i tjenestene. Flertallet viser
til at tilskudd til utjevning av overføringstariffer skal kompensere
kunder med betydelig høyere nettleie enn gjennomsnittet og som bor
i områder med høyeste overføringskostnader.
Flertallet foreslår å øke post
73 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik det følger
av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til utjevning
av overføringstariffer med 30 mill. kroner. Dette betyr at bevilgningen
over tre år er blitt foreslått redusert med 130 mill. kroner, noe
som i realiteten innebærer en nedbygging av hele ordningen.
Disse medlemmer viser til at
tilskudd til utjevning av overføringstariffer reduserer geografiske forskjeller
i nettleien, som oppstår på grunn av naturgitte forhold, nærings-
og bosettingsstruktur. Ordningen bidrar til at nettselskapene i
de delene av landet med høyest nettkostnader får et tilskudd, slik
at de kan redusere sluttbrukernes nettleie.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger
til grunn at dette drøftes i den kommende energimeldingen.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett hvor det foreslås å øke kap. 1820 post 73 med
10 mill. kroner til utjevning av overføringstariffen, og at kap.
1810 post 1 reduseres med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnemener det er nødvendig å redusere behovet
for utbygging av nytt nett gjennom å ta i bruk smarte mekanismer
og markeder for etterspørselsstyring. Disse medlemmer viser
til smart grid-forsøket på Hvaler, som nettopp kartlegger hvor få
timer i året effektbehovet tangerer nettkapasiteten, og at en mer
omfattende påvirkning av etterspørselen vil stagge behovet for kostnadskrevende
nettutbygging. Disse medlemmer vil peke på at utrullingen
av AMS til alle husstander vil øke mulighetene for slik påvirkning
av etterspørselen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet har
merket seg at regjeringen har kuttet drastisk i tilskuddet til utjevning
av overføringstariffer. Det vil være få som kan få del i ordningen
om ikke bevilgningen økes.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1820 post 73
styrkes med 90 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett der man øker tilskuddet til utjevning
av overføringstariffer med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
å bringe tilskuddet til utjevning av nettariffer tilbake til 2013-nivå
gjennom en bevilgning på 40 mill. kroner ekstra i tillegg til regjeringens forslag.
Komiteen understreker
at Norge har et stort potensial for fornybar energiproduksjon innen
vann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder som kan utvikles
til ny industri i Norge. Komiteen ser fram til energimeldingen
som regjeringen har varslet vil bli lagt fram våren 2016.
Komiteen mener at en viktig del
av Norges fornybarsatsing er å sørge for bruksområder for den nye
energien ved at energien brukes til å erstatte fossil energi.
Komiteen viser til at Stortinget
har bedt regjeringen legge frem en sak om hvordan fossil energibruk
i Norge kan erstattes med fornybare energikilder som tilpasning
til lavutslippssamfunnet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at utbyggingen av fornybar energi samtidig
medfører stadig økende naturødeleggelser, uten at det eksisterer
en tydelig plan for å sikre de viktigste naturverdiene og for å
sikre klimagevinst av utbyggingen.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av
20 mill. kroner ekstra på kap. 1820 post 1 til å starte utvikling
av en nasjonal plan for systematisk prioritering av naturverdier
og naturmangfold opp mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi.
Dette medlem fremmer følgende
forslag;
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan
for systematisk prioritering av naturverdier og naturmangfold opp
mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi.»
Komiteen vil fortsette
å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme utenlandsforbindelser, og støtter godkjenningen
av Statnetts konsesjoner til Tyskland og Storbritannia.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil endre energiloven, slik at andre aktører enn Statnett skal kunne
eie og drive mellomlandsforbindelsene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, vil peke på at
behovet for ren energi internasjonalt ikke vil reduseres i tiden
fremover. Nye overføringsledninger til kontinentet og Storbritannia
vil åpne muligheten for vesentlig mer utveksling av elektrisk kraft.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at selv
om kraftprisen i det norske markedet for tiden ikke stimulerer til
økte investeringer, vil det i et langsiktig perspektiv være et økende
marked. Målet om miljøvennlig transport og flere kjøretøyer og skip
over på elektrisitet gjør det også ønskelig å stimulere til fortsatt
økt produksjon av norsk vannkraft, forutsatt at det tas tilstrekkelig
miljøhensyn i utbygging og produksjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Statnett
også i framtiden skal være eier og operatør av utenlandsforbindelsene. Disse
medlemmer mener regjeringens varslede endring i energiloven
ikke bør gjennomføres.
Det foreslås 189,459 mill. kroner på dette kapitlet
for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 var dette
159,862 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at av disse midlene budsjetteres det med gebyrinntekter på 71,53
mill. kroner, oppdrags- og samarbeidsinntekter på 88,93 mill. kroner
og 29 mill. kroner i innbetaling av distriktsbidrag knyttet til
flom- og skredforebygging.
Det foreslås bevilget 15 834,0 mill. kroner
på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 Tillegg 1 S (2015–2016).
Bevilgning i 2015 var 10 746,0 mill. kroner, jf. saldert budsjett
2015.
Avkastning for Fondet for klima, fornybar energi og
energiomlegging øker med 218 mill. kroner, jf. kap. 4825. Det foreslås
en tilsagnsfullmakt på post 50 Overføring til Energifondet på 400
mill. kroner for 2016, jf. forslag Vedtak VI.
Komiteen mener at
Enova SF er et sentralt virkemiddel i arbeidet med omstillingen
til framtidens lavutslippssamfunn. Enova fremmer energisparing, energiomlegging
og utvikling av ny teknologi, som også bidrar til reduserte klimagassutslipp.
Komiteen viser til at kapitalen
i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging øker med 14,25
mrd. kroner i 2016. Samlet fondskapital vil etter dette være 67,75
mrd. kroner, som er 17,75 mrd. kroner mer enn det som ble lagt til
grunn i Klimaforliket. Økte overføringer til Energifondet vil styrke Enovas
økonomiske handlingsrom.
Komiteen har merket seg at avtalen
mellom Olje- og energidepartementet og Enova skal reforhandles i
2016, og vil understreke at det i forhandlingene bør vurderes om
målsettinger for kutt i klimagassutslipp bør tillegges
større vekt i det nye mandatet.
Komiteen understreker at Enova
er en viktig partner for industrien i satsingen på energieffektivisering
og klimateknologi. Satsingen på Hydros pilotprosjekt på Karmøy viser
at Enova er innrettet slik at selskapet også kan satse på større
prosjekter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, legger til grunn
at Enovas nye oppgaver knyttet til Transnova og den rettighetsbaserte
ordningen for enøk i husholdningene blir ivaretatt i nytt mandat
for Enova og i finansieringen, på en slik måte at Enova
ikke reduserer sin rolle i møte med industri og næringsliv.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2016 har
overoppfylt opptrappingen av Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. Dette
flertallet mener at tilleggsbevilgningen til Enova for transportformål
kan reduseres uten konsekvenser for inngåtte avtaler.
Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom
samarbeidspartiene hvor det foreslås å redusere post 50 Overføring
til Energifondet med 18 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til budsjett slik det fremkommer i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnevil påpeke at Enova får tilført nye store
oppgaver uten at tilstrekkelige bevilgninger følger med. Enova har
allerede fått ansvar for styrket satsing på energitiltak i husholdningene,
og regjeringen legger heller ikke i år fram den skattefradragsordningen
for energitiltak i husholdninger de har lovet i regjeringserklæringen.
Enova har dessuten allerede fått ansvaret for satsing på nullutslippsteknologi
i transportsektoren, noe som medførte at budsjettposten for nullutslippsatsing
over Samferdselsdepartementets budsjett ble lagt ned. I år bruker
regjeringen dessuten avkastning fra Fond for klima, fornybar energi
og energiomlegging også til å støtte forskningsprogrammer, Innovasjon
Norge og CO2-håndering. Dette er innsatsområder
som tidligere har fått ordinære budsjettbevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
Enova bør gi støtte til offentlige institusjoner som velger å ta
i bruk solvarme og solenergi til driften av bygningene, uavhengig
av om prosjektene innebærer innovasjon. På denne måten kan det offentlige
gå foran og utvikle lokal kompetanse og lokale markeder, som vil
gi rimeligere installasjon også for private bedrifter og husholdninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti viser til at avkastningen fra
Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging vil øke med anslagsvis 250
mill. kroner i 2017, gitt at renten på innskuddet fastsettes til
1,77 pst. per år.
Disse medlemmer viser til at
Fondets midler blir plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende
renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid fra innskuddstidspunktet.
Det er tidligere gjennomført syv innskudd på til sammen 53,5 mrd. kroner
i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging. På bakgrunn
av markedsrenter for statspapirer har Finansdepartementet fastsatt
en rentesats for de ulike innskuddene på henholdsvis 4,31, 3,65, 4,0,
2,2, 2,94, 2,59 og 1,77 pst. per år for en periode på ti år. Avkastningen
av den samlede fondskapitalen vil gi en samlet utbetaling på 1 636
mill. kroner i 2016, en økning på 218 mill. kroner fra saldert budsjett
2015.
Disse medlemmer konstaterer at
en videreføring av gjeldende praksis for rentefastsettelse på innskudd
i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging på sikt vil
føre til en betydelig lavere avkastning av fondskapitalen, etter
hvert som renteperioden for tidligere innskudd utløper og ny lavere rente
fastsettes. Disse medlemmer mener det bør utredes
nye modeller som sikrer en høyere og mer forutsigbar avkastning
fra klimafondet i årene fremover. Dersom renten på alle innskudd
i fondet eksempelvis fastsettes til 4 pst., vil den totale avkastningen
øke fra 1,6 mrd. kroner til 2,1 mrd. kroner i 2016, og til 2,7 mrd.
kroner i 2017.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at regjeringen skryter av økte innskudd i Energifondet og satsing
på Enova, men vil minne om at milliarder blir til millioner når bare
avkastningen av fondet brukes.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett som gjør det mulig
for Enova å øke sin satsing på å fase ut fossil energibruk i industrien,
fordi man innfører en skattefradragsbasert støtte til klimatiltak
i husholdningene. Dette frigjør Enovas budsjettmidler til andre
oppgaver. Dette vil bidra til å innfri Norges klimamål for 2020,
et mål som regjeringen bevisst unnlater å ta ansvar for.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
å sette av 100 mill. kroner over kap. 1825 post 50 til et eget tilskudd
til utvikling av batteriteknologi, samt 200 mill. kroner til en
generell styrking av Enova, særlig med tanke på tiltak
i industrien. Eksempler på prosjekter med særlig behov for støtte
er Hydro Karmøy og TiZir Tyssedal.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en
økt bevilgning til Enova for å gjøre tilbudet om energirådgivning
i hjemmet gratis.
Komiteen viser til
at Enova i løpet av året som har gått har overtatt oppgavene som
tidligere lå til Transnova. Komiteen legger til grunn
at Enova vil bidra til at det kommer på plass bedre ladeinfrastruktur
for elbiler og i transportkorridorene mellom de store byene. Komiteen vil
understreke at reduserte utslipp fra transportsektoren er svært
viktig for å nå de overordnede målene om kutt i norske klimagassutslipp.
Komiteen viser til at Enova har
tatt over arbeidsoppgavene til Transnova og spiller en viktig rolle
i enøkarbeidet. Komiteen mener at overtagelse av
Transnova må gjenspeiles i Enovas portefølje.
Komiteen viser til Innst. 78
S (2015–2016) der en samlet komité skriver at «det må innføres en nullutslippsvisjon
for transportsektoren i Norge».
Komiteen viser til at Stortinget
vedtok følgende i Innst. 147 S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken
i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi
eller klimanøytralt drivstoff.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne mener dette er en god ambisjon,
og viser til at byer som Oslo og Trondheim allerede har konkretisert
og vedtatt tilsvarende målsettinger på lokalt nivå i form av vedtak
om at klimagassutslippene skal kuttes med henholdsvis
95 og 70–90 pst. innen 2030. Dette ambisjonsnivået innebærer at
transportsektoren i deler av landet må være tilnærmet utslippsfri
innen 2030. Flertallet mener staten bør være en pådriver
for at disse ambisjonene kan innfris.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at i Prop. 1 S (2015–2016) fra Samferdselsdepartementet gjør
regjeringen det klart at de tenker seg dette arbeidet fulgt opp
i forbindelse med Nasjonal transportplan. Dette flertallet vil
peke på at det allerede nå inngås anbud som strekker seg ut over
2025, og dermed vil innvirke på måloppnåelsen.
Dette flertallet forventer derfor
at regjeringen på eget initiativ fremlegger en plan for hvordan målet
kan oppnås, uavhengig av arbeidet med Nasjonal transportplan.
Dette flertallet viser til at
antall lavutslippsbiler nå er raskt økende, og at tilgang på lade/fylle-punkter
er en stadig mer kritisk flaskehals for nasjonal utbredelse av nullutslippsbiler. Dette
flertallet mener derfor at den vellykkede politikken for innfasing
av elbiler må suppleres av en mer offensiv politikk for etablering
av ladestasjoner og annen infrastruktur. Dette flertallet peker
på at det er uheldig hvis staten bruker store summer på subsidier til
innfasing av elbiler, hvis effekten av satsingen bremses av mangel
på ladepunkter og køer ved ladestasjonene.
Dette flertallet viser til at
Enovas mandat, budsjetter og prioriteringer i dag er et avgjørende
virkemiddel for å sikre at tilgang på ladepunkter ikke er en flaskehals
for omstillingen til nullutslippskjøretøyer. Dette flertallet mener
denne oppgaven må tydeliggjøres i reforhandlingen av Enovas mandat.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne ber regjeringen i sitt oppdragsbrev til Enova
stille krav om at effektkravet økes til 120 kw, og at elektrisitetsnettet
i tilknytning til utbygging av ladestasjoner har tilstrekkelig med
kapasitet for å oppgraderes til ladere med høyere effekt etter hvert som
teknologien utvikles.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsbrev
til Enova stille krav om at effektkravet økes til 120 kw, og samtidig
sikre at elektrisitetsnettet i tilknytning til utbygging av ladestasjoner
har tilstrekkelig med kapasitet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
Enovas ansvar for å fremme nullutslippsløsninger i transportsektoren
må medføre økt tilførsel av midler til Enova. Samtidig mener disse medlemmer at
store infrastrukturbeslutninger, slik som en massiv utbygging av
ladeinfrastruktur mellom byene i Norge, bør inngå som en del av
den ordinære infrastrukturplanleggingen og vurderes som en del av
ordinær samferdselsutbygging i Nasjonal transportplan. Disse
medlemmer mener det derfor må vurderes hvilket ansvar Samferdselsdepartementet
skal ha for ladeinfrastrukturen i forbindelse med Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti viser til at transportsektoren
alene står for mer enn 30 pst. av Norges klimagassutslipp. Transportvekst
og tiltaksmangel for tungtransport har så langt trumfet utviklingen
med elbiler og mer effektive motorer. Transportsektoren er ikke
en del av EUs kvotesystem. Etter forhandlinger med EU vil Norge
få et krevende nasjonalt utslippsmål for transport, bygg, landbruk
og avfall, sannsynligvis opp mot 40 pst. reduksjon fra 2005 til
2030.
Disse medlemmer viser til at
det frem mot 2030 må utvikles og tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi
til erstatning for dagens fossile drivstoff i personbiler, busser,
tunge kjøretøy, skip, ferger og fly. Bensin og diesel kan erstattes
av elektrisitet, biodrivstoff eller hydrogen. I tillegg
vil det helt sikkert komme løsninger vi ennå ikke kjenner til. Elektrisitet
og biodrivstoff finnes allerede i markedet, om enn i relativt liten
skala. Hydrogenteknologien er fortsatt på utprøvingsstadiet, og
anses som dyr og umoden. Felles for disse teknologiene er at full
markedsintroduksjon krever infrastruktur og markedsstimulering i
introduksjonsfasen. Barrierene er mange for å få til en overgang
fra fossilt til fornybart drivstoff, og sikre nødvendig utskiftning
av kjøretøyparken.
Disse medlemmer viser til at
tungtransporten står for 20 pst. av de landbaserte transportutslippene.
Per i dag er det ikke bedriftsøkonomisk bærekraftig å skifte fra
fossilt til fornybart drivstoff i tungtransporten. Dagens merkostnad
ved innkjøp av miljøvennlige nyttekjøretøy beløper seg til om lag
20 pst. av totale eierkostnader. Dette inkluderer innkjøps- og driftskostnader
og den vesentlige høyere avskrivning av verdien i kjøretøyet. I
dag har gasskjøretøy ingen reell gjensalgsverdi.
Disse medlemmer viser til at
Enova nylig lanserte seks nye program for utslippsreduksjoner i transportsektoren.
Programmene er et resultat av innlemmelsen av Transnovas portefølje
i Enova i statsbudsjettet for 2015, og utvidelsen av Enovas mandat som
følge av dette. Det er foreløpig uklart hvor stor satsingen vil
bli, hvilke tiltak som vil bli utløst av satsingen, og hvor stor
andel av Enovas budsjett som skal rettes mot transportsektoren.
Disse medlemmer mener en avtalebasert fondsløsning
for reduksjon av klimagassutslipp fra tungtransporten, etter modell
av NOx-fondet, bør vurderes som virkemiddel
for å sikre overgang til mer miljøvennlige kjøretøy, og derav reduserte
utslipp av klimagasser. Disse medlemmer mener det
bør utredes om og hvordan en slik avtalebasert fondsløsning kan
innrettes, i nært samarbeid med berørte næringsorganisasjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der Sosialistisk
Venstreparti over Samferdselsdepartementets budsjett foreslår å
bevilge 200 mill. kroner for å styrke Enovas arbeid med nullutslipp
i transportsektoren.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der overføringene til transporttiltak i Enova foreslås økt med 900
mill. kroner i 2015 og 2016 for sikre raskere utbygging av ladeinfrastruktur. Dette
medlem mener at det bør settes av minst 500 mill. kroner
hvert år de neste tre årene slik at elbilen kan bli et fullgodt
alternativ i hele landet.
Dette medlem viser til at den
foreslåtte økningen omfatter også 150 mill. kroner til utbygging av
hydrogenstasjoner, 150 mill. kroner til tilskudd til nullutslippsløsninger
i nærskipstrafikken og 100 mill. kroner til ulike ordninger for
å sette i gang arbeidet med lav- og nullutslippsløsninger i tungtransporten
og anleggsbransjen.
Komiteen har merket
seg at Enova 1. januar 2015 innførte en rettighetsbasert støtteordning
for enøktiltak i husholdningene, Enøktilskuddet. Komiteen har
videre merket seg at ordningen nå skal knyttes til skattesystemet
gjennom et skattefradrag. Dette innebærer at huseier kan velge å
motta støtte til enøktiltak, enten som direkte utbetalt støtte fra
Enova, eller som fradrag i skatteoppgjøret. Komiteen viser
til at ordningen skal være rettighetsbasert, og legger til grunn
at alle som søker om godkjente tiltak vil få innvilget støtte –
enten den er direkte eller som fradrag.
Komiteen mener at et skattefradrag
for enøk-tiltak er et godt virkemiddel for å stimulere til energieffektivisering
i private boliger, fordi det samtidig gir et fortrinn for den seriøse
delen av byggebransjen, gjennom at skattefradrag bare kan gis til
dokumentert og hvitt arbeid. Imidlertid vil ikke enkelte med lav inntekt
benytte seg av en fradragsordning. Derfor bør også den eksisterende
støtteordningen gjennom Enova beholdes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at dagens lave strømpriser ikke er et insentiv for forbrukere
til å spare strøm, og at dette gjenspeiles i få søknader til regjeringens
støtteordninger for enøktiltak i hjemmet. Under Enova-tilskuddet
har det hittil i 2015 blitt utbetalt 50 mill. kroner i støtte til
2 667 husholdninger. I tillegg har det blitt utbetalt 15 mill. kroner
i 2015 til tiltak som falt under den tidligere ordningen.
Flertallet mener det er behov
for en gjennomgang av ordningen. Flertallet mener
boligbyggelag og boligselskap bør inkluderes i ordningen, og at etterisolering
og skifte av vinduer også bør få støtte, og ordningen bør forenkles
ytterligere.
Flertallet viser til at det ifølge
Norsk Varmepumpeforening er 60 000 boligeiere som må erstatte oljefyringsanlegg
med fornybare løsninger innen 2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utvide den rettighetsbaserte
støtteordningen for enøktiltak i husholdningene til også å omfatte
boligbyggelag og boligselskap.»
Disse medlemmer viser til at
det har vært svært mange uklarheter knyttet til punktet i regjeringen
Solbergs samarbeidsavtale fra Nydalen om skattefradragsordningen
for enøktiltak i hjemmet. Disse medlemmer påpeker
at selv om det er gjort endringer i ordningen, melder ulike organisasjoner på
høringer i flere ulike komiteer at regjeringen ikke følger opp sin
lovnad gitt i samarbeidsavtalen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at det så langt har
vært flere søkere til den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak
i husholdningene i 2015 sammenlignet med i 2014.
Disse medlemmer ber regjeringen
følge utviklingen og sikre at ordningen utformes med sikte på at
flere søker i tiden fremover. Disse medlemmer ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse
om hvordan Enova følger opp dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne vil understreke viktigheten av
gode ordninger for enøktiltak i hjemmet, og på denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forenkle
den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak i husholdningene,
slik at det er husholdningenes gevinst av energieffektiviseringstiltakene
som gir uttelling i støtteordningen.»
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener regjeringen
bør utvide antall tiltak som kan få støtte under Enovas rettighetsbaserte
støtteordning for enøktiltak i husholdningene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1825 post 50 styrkes med 250 mill. kroner utover regjeringens
forslag. Det er et potensial for at flere søker om støtte til tiltak
for å gjøre boligen sin mer energieffektiv. Dette medlem mener
derfor at det bør bli noe høyere støttesatser for de ulike tiltakene,
og at det bør gjøres en gjennomgang av ordningen med mål om å forenkle
den ytterligere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår
en skattefradragsbasert støtte til energieffektivisering og klimatiltak
i husholdningene. Dette frigjør Enova fra eksisterende oppgaver,
slik at de kan øke innsatsen på andre områder. Dette medlem mener
at uansett om man velger støtterordninger eller et system med skattefradrag
for å fremme klimatiltak og energieffektivisering i husholdningene,
så er det avgjørende at ordningen faktisk utløser investeringer.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at energieffektivisering i boligsektoren
er et effektivt og nødvendig tiltak for å redusere energibruk og
klimagassutslipp. Dette medlem viser til partiets
alternative statsbudsjett der det foreslås å innføre en skattefradragsordning for
energieffektivisering i husholdningen med beregnet provenyeffekt
på 430 mill. kroner.
Dette medlem mener at innføringen
av en slik ordning bør kombineres med en kraftig økning i elavgiften.
Slik kan insentivene for energieffektivisering skjerpes kraftig.
Som følge av innføring av skattefradragsordning foreslår dette
medlem å avvikle Enovas rettighetsbaserte ordning
som finansieres over kap. 1825 post 50, med unntak av en egen ordning
for de som har for lav inntekt til å bruke skattefradragsordning. Dette
medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det foreslås avsatt 50 mill. kroner til dette.
Komiteen viser til
Innst. 70 S (2015–2016), der et enstemmig storting stilte seg bak
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med energimeldingen
legge frem en strategi som bidrar til realisering av demonstrasjonsprosjekter
for flytende havvind og andre former for havbasert fornybar teknologi,
og ser på mulighetene for norsk leverandørindustris utvikling innenfor
fornybar energiproduksjon.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til Statoils
Hywind-satsing i Skottland. Byggingen av verdens første flytende
vindmøllepark er oppløftende, men det viser samtidig at virkemidlene
ikke har vært sterke nok i Norge til å fremme kommersialisering
av norsk teknologi i norske farvann.
Flertallet mener dette kun er
første skritt på veien for å bidra til kommersialisering av teknologien,
og mener Norge bør ta et ansvar for kommersialisering av denne type
teknologi gjennom å sikre gode nok rammebetingelser.
Flertallet viser også til at
Statoil vil ta i bruk Hywind til å levere strøm til Kvitebjørn og
Valemon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
Norge bør opprette en demonstrasjonspark for havvind og eventuelt
andre fornybare teknologier. I en slik demonstrasjonspark kan fullskala
teknologipiloter testes med tanke på oppskalering og kommersialisering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at utvikling
av ny energiteknologi i industriell skala har behov for statlig
støtte og risikokapital, så lenge petroleumssektoren fortsatt dominerer
markedet og har svært fordelaktige rammevilkår.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår
en bevilgning på 50 mill. kroner samt en tilsagnsfullmakt på 400 mill.
kroner til dette arbeidet. Parallelt med dette må myndighetene gjennomføre
en analyse av mulige konflikter mellom energiproduksjon, fiskeriinteresser
og miljøinteresser.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det settes
av 50 mill. kroner over kap. 1820 post 1 til å utrede en storstilt
satsing på å forberede og utlyse konsesjoner for havvindutbygging.
Dette medlem mener det er viktig
at dette vedtaket i Innst. 70 S (2015–2016) følges opp med konkrete
bevilgninger snarest mulig – ettersom en slik demonstrasjonspark
har blitt etterlyst av både forskningsmiljøer og næringsliv.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 300
mill. kroner på budsjettet for 2016. I tillegg foreslås det midler
til å utrede og forberede utlysning av konsesjoner for havvindutbygging
over NVEs budsjett.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å sette av 300
mill. kroner til en særskilt støtteordning for installasjon av solcellepanel
med sats på minst 40 pst. Ordningen skal også kunne tas i bruk av
offentlige aktører som kommuner og fylkeskommuner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har fastsatt
endringer i byggteknisk forskrift (TEK10) etter at forslagene har vært
ute på offentlig høring. Disse medlemmer mener at
skjerpede energikrav er en oppfølging av klimaforliket, og viser
til at nye bygg kan bli opptil 25 pst. mer energieffektive når de
bygges etter den nye forskriften. Disse medlemmer peker
på at endringene innebærer krav til bedre vinduer, mer isolering,
mer effektive tekniske systemer og et forbud mot installasjon av
fossil energi i nye boliger og bygg.
Disse medlemmer vil også peke
på at forskriftsendringen inneholder en rekke forenklinger, for
eksempel på krav til energiforsyning, som åpner for økt mulighet
til å bruke elektrisitet til oppvarming i bygg under 1 000 kvadratmeter. Disse
medlemmer mener at det er fornuftig å åpne for mer fleksibilitet
i kravet til energiforsyning, og at økt bruk av elektrisitet til
oppvarming gir en rimeligere investeringskostnad enn vannbåren varme. Disse medlemmer vil
også peke på at Norge har et betydelig kraftoverskudd og at den
fornybare energiproduksjon vil øke i årene som kommer, som følge
av ordningen med elsertifikater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at energibruk i nye bygg og rehabiliteringer
er regulert gjennom byggteknisk forskrift (TEK). Gjeldende byggteknisk
forskrift, TEK 10, medfører at oppvarming av bygg utføres med metoder
som kan nyttiggjøre seg all tilgjengelig energi, uavhengig av teknologi, herunder
fjernvarme, bioenergi, varmepumper eller solvarme.
Disse medlemmer viser til at
Kommunal- og moderniseringsdepartement har endret energikravene
i byggteknisk forskrift.
Disse medlemmer stiller seg skeptiske
til at de tekniske kravene for energiutnyttelse i bygg skal reduseres.
Slik disse medlemmer ser det vil dette føre til at
nye bygg vil bruke mer elektrisitet til oppvarming og varmtvann
enn gjennom TEK 10. Videre viser disse medlemmer til
at kravene i TEK 10 har ført til bedre energiutnyttelse i bygg og spesielt
fleksible løsninger i bygg over 500 m2.
Disse medlemmer viser til at
prinsippet om å utnytte tilgjengelig energi må videreføres i TEK15, med
mindre de faglige motforestillingene er store.
Komiteens medlemmer fra Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at det
i Klimaforliket fra 2012 ble vedtatt at byggforskriften fra 2015
skal være på passivhusnivå og på nesten-null-energinivå fra 2020.
Nesten-null-energinivå vil innebære at mange av framtidens bygg
må utnytte energi fra omgivelsene, for eksempel gjennom frikjøling
og utnytting av overskuddsvarme.
Disse medlemmer viser til at
siden TEK 07 ble innført 1. februar 2007 og trådte i kraft 1. august 2009,
har oppvarming av bygg vært regulert slik at en vesentlig del av
varmebehovet dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende
elektrisitet og fossile brensler. Prinsippet om å regulere energiforsyningen
til oppvarming ble videreført da energikravene ble skjerpet 1. juli
2010 til TEK 10. I TEK 10 er energikravene knyttet til byggets størrelse
gjennom arealgrensen på 500 m2 oppvarmet
bruksareal (BRA). I praksis innebærer kravet at bygg over arealgrensen
skal dekke minimum 60 pst. av varmebehovet med fjernvarme, bioenergi,
varmepumper, overskuddsvarme fra kjøling og/eller solvarme.
Disse medlemmer viser til at
det foregår en stadig utvikling og innovasjon innen slike energifleksible
løsninger som følge av TEK 07 og 10.
Disse medlemmer viser til at
17. november 2015 la regjeringen frem nye energikrav for passivhusnivå,
som skal gjelde fra 1. januar 2016 med ett års overgangsperiode.
Kravene innebærer at arealgrensen for energiforsyningskravene økes
fra 500 m2 til 1 000 m2 oppvarmet
BRA. For bygg over 1 000 m2 skal det installeres
energifleksible varmesystemer, og tilrettelegges for bruk av lavtemperatur
varmeløsninger.
Disse medlemmer legger til grunn
at mange utbyggere vil velge elkjeler til å dekke hele oppvarmingsbehovet,
samt at mange bygg med kjøling ikke vil utnytte overskuddsvarme
– og dermed øke energibruken ytterligere. Disse medlemmer anerkjenner
at energiforsyningskravene for bygg over 1 000 m2 oppvarmet
BRA er tiltenkt å sikre at bygg i fremtiden vil kunne bytte til
andre energiforsyningsløsninger, men av ovennevnte grunner mener
forslagsstillerne det må gis føringer for å installere andre energiløsninger
enn elektrisitet som hovedkilde også i disse byggene fra dag én.
Disse medlemmer mener regjeringen
bryter med ovennevnte hensyn og intensjonene i Klimaforliket, når
det gås bort fra prinsippene i gjeldende byggteknisk forskrift (TEK
10) – med krav til at visse andeler av netto varmebehov dekkes av
annen energiforsyning enn direkte bruk av elektrisitet.
Disse medlemmer viser til at
svært mange utbyggere kun tar hensyn til investeringskostnader når
et bygg realiseres – dette gjelder både i privat og offentlig sektor.
Dermed vil løsninger som er dyrere å investere i, men som kan være
lønnsomme når investering og driftsutgifter ses i sammenheng, velges bort.
Videre vil svært mange utbyggere heller ikke ta annet samfunnsansvar
utover det byggteknisk forskrift regulerer.
Det foreslås bevilget 928,184 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 772,102 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen vil framheve
betydningen av forskning og næringsutvikling for en effektiv
og miljøvennlig ressursforvaltning i energi- og petroleumssektoren.
Våre rike naturressurser danner grunnlag for både betydelige forskningsmiljøer
og en stor leverandørindustri. I lys av den økonomiske situasjonen,
mener komiteen at dette danner et godt grunnlag for
framtidig verdiskaping, for nye næringer og vår internasjonale konkurranseevne.
Komiteen støtter regjeringens
intensjon om at Norge skal være en foregangsnasjon innen miljøvennlig
energibruk og energiproduksjon, og at satsingen på forskning og
utvikling av teknologier for fornybar energi, energieffektivisering
og CO2-håndtering skal innrettes mot
dette.
Komiteen viser til ENERGIX som
er Forskningsrådets hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi,
og som skal gi ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig
omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger,
økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at kostnadsnivået på
norsk sokkel har vært høyt, og at kostnadsbesparende tiltak innenfor
leting, utbygging og produksjon er avgjørende, og at dette må vektlegges
i forskning og utvikling av ny teknologi. Flertallet imøteser revideringen
av den nasjonale FoU-strategien for olje- og gassektoren (OG21).
Lav oljepris og høyt kostnadsnivå har ført til en krevende situasjon
for leverandørindustrien, en utvikling vi må regne med at vil fortsette
i 2016.
Flertallet viser til at internasjonalisering
og næringsutvikling er viktig for en effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning
i petroleumssektoren og særlig i en periode med stigende arbeidsledighet. Flertallet vil
derfor styrke det langsiktige arbeidet INTSOK gjør for verdiskaping
og sysselsetting i petroleumsindustrien nasjonalt og internasjonalt, med
3 mill. kroner på kap. 1830 post 72.
Flertallet viser videre til at
internasjonalisering og næringsutvikling er viktig for en effektiv
og miljøvennlig ressursforvaltning i energisektoren, og særlig i
perioder med stigende arbeidsledighet. Flertallet vil
derfor styrke det langsiktige arbeidet INTPOW gjør for verdiskaping
og sysselsetting i energinæringen nasjonalt og internasjonalt, med
2 mill. kroner på kap. 1830 post 73.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, understreker betydningen av å styrke DEMO
2000, fordi det er viktig å få testet ny teknologi på norsk sokkel
som kan bidra til mer kostnadseffektiv virksomhet. Dette
flertallet viser til at DEMO 2000 også utvikler løsninger
som reduserer klima- og miljøpåvirkning fra offshorevirksomheten, og
bidrar til å opprettholde aktivitet og kompetanse i norsk leverandørindustri
i en krevende tid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke post 72 med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag
til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Flertallet foreslår videre å
øke post 73 med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til
budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til de muligheter for effektivisering og innsparing som ligger i
integrerte operasjoner (IO). Åm-utvalget pekte på dette i 2011 og
på de barrierer som den gang førte til at utviklingen stoppet opp.
Disse medlemmer ser det som viktig
at alle involverte parter blir involvert i dette arbeidet, og mener
at regjeringen bør etablere et bransjeutvalg der oljeselskap, leverandører
og fagbevegelsen deltar – med den målsetting å videreføre IO etter
de intensjoner som ble etablert i 2004, da IO ble igangsatt.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen etablere et bransjeutvalg
der oljeselskap, leverandører og fagbevegelsen deltar – med den
målsetting å videreføre arbeidet med Integrerte Operasjoner etter
de intensjoner som ble etablert i 2004, da dette ble igangsatt.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å
omprioritere 50 mill. kroner på kap. 1830 post 50 fra forskningsprogrammer
i petroleumssektoren til forskning på fornybar energi.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternativ til statsbudsjett der
man vrir Norges forskningsinnsats bort fra forskning på
fossil energi og over på framtidens løsninger. Forskningsmidlene
til petroleum over Olje- og energidepartementets kap. 1830 post
50 kuttes med 396 mill. kroner. Istedenfor foreslår man å øke bevilgningene
til Forskningsrådet tilsvarende under Kunnskapsdepartementets budsjettområde.
I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti 25 mill. kroner i økte
bevilgninger til fornybar energi.
Dette medlem viser videre til
Sosialistisk Venstrepartis alternativ til statsbudsjett der man
foreslår kutt i bevilgningen til INTSOK på 17,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å redusere bevilgningene til petroleumsforskning
og omdisponere dette til forskning på fornybar energi, ved å øke
bevilgningene til Forskningssentrene for miljøvennlig energi og
EnergiX med 135 mill. kroner.
Dette medlem viser til at omfattende
forskningssatsing er en av forutsetningene for at Norge skal
kunne gjennomføre et grønt skifte tilstrekkelig raskt nok og i tilstrekkelig
stor skala. Dette medlem mener at forskningsmidler
til fagfelt som kan levere bærekraftige løsninger, nå må prioriteres
på bekostning av fagfelt som ikke kan det, og at utgifter til petroleumsforskning
som ikke er knyttet til inngåtte kontrakter, kuttes.
Det foreslås bevilget 2 255,982 mill. kroner
på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Bevilgning i 2015 var 2 102,631 mill. kroner, jf. saldert budsjett
2015.
Komiteen mener at
Norge i lys av våre internasjonale forpliktelser for teknologiutvikling
og overføring, jf. Klimakonvensjonen artikkel 4.1 (c) og 4.3 og
Kyotoprotokollen artikkel 2, har et medansvar for å bidra til utvikling
av teknologi som reduserer CO2-utslipp.
Komiteen mener utvikling av teknologi
for CO2-håndtering er avgjørende for
vår evne til å redusere globale klimagassutslipp. Både FNs klimapanel og
Det internasjonale energibyrået fremhever dette som den viktigste
enkeltstående teknologien for å redusere klimagassutslipp, og støtter
Norges uttalte ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen
av teknologi for CO2-håndtering.
Komiteen viser til at de eneste
europeiske storskala CO2-håndteringsprosjektene
i drift er de norske prosjektene Sleipner, Gudrun og Snøhvit. Komiteen påpeker
at flere norske forskningsinstitusjoner og bedrifter har opparbeidet
seg internasjonalt anerkjent kunnskap om CO2-håndtering
som kan bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner.
Komiteen har merket seg at Gassnova
i 2015 har kartlagt potensialet for fullskala CO2-håndtering i
Norge. Gassnova har identifisert tre anlegg som kan være aktuelle
kandidater, som er Norcem i Brevik, Yara i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten
i Oslos anlegg på Klemetsrud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener at hensynet
til å hente bred erfaring tilsier at det bør gås videre med sikte
på realisering av alle tre prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
minimum ett av anleggene bør realiseres innen 2020 i tråd med klimaforliket,
og at man ytterligere bidrar til etableringer fram mot 2025.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen etablere minimum
ett fullskalaanlegg for CO2-håndtering
innen 2020 – med program og virkemidler for å forsterke satsingen og
muligheten for å realisere flere slike anlegg fram til 2025.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor det foreslås
å redusere post 70 Gassnova SF med 15 mill. kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett slik det fremkommer i Prop. 1
S (2015–2016). Flertallet legger til grunn at den
reduserte bevilgningen ikke går ut over fremdriften i arbeidet med
mulighetsstudier for fullskala CO2-rensing.
Flertallet har merket seg at
det for 2016 budsjetteres med midler til videre arbeid med å kartlegge mulighetene
for fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering
i Norge, og at regjeringen varsler at den vil komme tilbake med
nærmere status for dette arbeidet i revidert budsjett for 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan
ikke se at regjeringen følger opp sin egen målsetting om å realisere
et fullskalaanlegg for CO2-fangst og
lagring i Norge innen 2020. For å få til dette er det viktig med
framdrift i arbeidet med å klargjøre sokkelen for lagring, og det
er viktig å utlyse en anbudskonkurranse for fullskala CO2-fangst i Norge.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett som foreslår en bevilgning
på 50 mill. kroner samt en tilsagnsfullmakt på 500 mill. kroner
til dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås avsatt 180 mill. kroner til utlysning av prosjekter
for minst to anlegg for CO2-rensing i
tungindustrien, inkludert Klemetsrud i Oslo. Dette medlem vil
understreke at det er viktig å komme raskt i gang med disse prosjektene
slik at utslippskutt kan realiseres innen 2020.
Dette medlem mener det bør settes
en tidsfrist for når alle nye store punktutslipp skal være renset
eller fjernet, og at utlysningen av prosjekter for tungindustrien
må sees i sammenheng med dette.
Komiteen viser til
at Teknologisenteret på Mongstad er verdens største senter for testing
og demonstrasjon av teknologi for fangst av CO2.
Komiteen har merket seg at gjeldende
deltakeravtale løper ut i 2017. Testsenteret har en rekke avtaler
om testing av teknologier som må bekreftes medio 2016 for å kunne
realiseres. Arbeidet med å finne avklaringer på fortsatt drift må
derfor gjennomføres i første halvår 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at arbeidet må gjennomføres i første halvår 2016, slik at avtaler
kan inngås og at staten forplikter seg økonomisk i denne sammenheng.
Komiteen peker på
at tomt 3 på anlegget fortsatt ikke er bygget ut. En slik utbygging
kan gi senteret muligheter til å teste flere teknologier fra ulike leverandører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Gassnova sammen med øvrige eiere i TCM vil arbeide
videre med beslutningsgrunnlag for investering på det ledige arealet
og utbedring av det eksisterende anlegget.
Flertallet har videre merket
seg at det legges opp til å bruke 25 mill. kroner til modifikasjon,
vedlikehold og videreutvikling av teknologisenteret på Mongstad
i 2016.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å omdisponere 220 mill. kroner av bevilgningen til
TCM-anlegget på Mongstad til utlysning av prosjekter for minst to
anlegg for CO2-rensing i tungindustrien,
samt klargjøring av lokaliteter i Nordsjøen for CO2-lagring.
Dette medlem viser til at regjeringens
forslag innebærer å bruke 1,8 mrd. kroner på TCM, mens fullskala
CCS-prosjekter som vil gi reelle utslippskutt kun bevilges med 80
mill. kroner i regjeringens forslag.
Komiteen anerkjenner
behovet for fortsatt sterk innsats på forskning og utvikling, men
vil også peke på behovet for at teknologien snarest blir tatt i bruk,
slik at teknologien får den rollen den skal fylle i arbeidet for
å redusere globale CO2-utslipp både nasjonalt
og internasjonalt. Det finnes i dag på global basis 22 fullskala
CO2-håndteringsanlegg i drift eller under
bygging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at det må en kraftfull innsats til utover de tiltak som
strategien angir for å øke antallet fullskala CO2-håndteringsanlegg
internasjonalt, og at dette kan gjøres ved å arbeide for at Verdensbanken
og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner stiller krav
om at utslippskilder som får finansiering helt eller delvis, skal
være forberedt for CCS. Nasjonalt må det legges frem forpliktende
planer for rensing av norske punktutslipp, hvor staten sikrer økonomiske
og andre rammevilkår som kan utløse minst ett slikt prosjekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at Norges bidrag til forskning
og utvikling innenfor CO2-håndtering
må skje både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har en ambisjon om å bidra til å realisere minst
ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil peke på
at inntil vi får en pris på utslipp og/eller forretningsmodeller som
gir inntekter på salg av fanget CO2,
vil det være behov for statlig bidrag til dekning av merkostnad ved
drift av CCS på norske punktutslipp.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det foreslås bevilget til sammen 255 mill. kroner til
forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering
i 2016. Flertallet har videre merket seg at 230 mill.
kroner av disse midlene skal benyttes av CLIMIT-programmet, som
er et program for forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har
merket seg at regjeringen valgte å slutte seg til ROADS-prosjektet
med et betydelig beløp fremfor å sikre raskt på CCS-fremdrift i
Norge. Dette medlem merker seg at ROADS nå er lagt død
og at dette burde frigjøre midler fra regjeringen for økt fremdrift
i Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utlysning
av anbudskonkurranse på CCS i Norge i løpet av 2016.»
«Stortinget ber regjeringen klargjøre investeringsbeslutning
for klargjøring av lager for CO2 i Nordsjøen
i løpet av 2016.»
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2016 å bli 29 000,0 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016). Andelen i 2015 var 38 000,0 mill. kroner, jf. saldert
budsjett 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, har merket seg
at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for 2016
forventes å bli om lag 29 000 mill. kroner, som er en reduksjon
på 9 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2015.
Flertallet har merket seg at
reduksjonen henger sammen med at prosjekter utsettes, kanselleres eller
gjennomføres i mindre omfang. Flertallet merker seg
videre at en betydelig del av investeringene som er planlagt gjennomført
i 2016, knytter seg til boreaktivitet på Troll og utbyggingen av
Johan Sverdrup.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å kutte investeringer over SDØE som ikke er bundet
til inngåtte kontrakter.
Det budsjetteres med 119 900,0 mill. kroner
i 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 ble det budsjettert
med 153 400,0 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen har merket
seg at driftsresultatet for SDØE er budsjettert på anslagsvis 92 200,0
mill. kroner i 2016, og at dette er en reduksjon på 28 800 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2015.
Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler
og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 13
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) |
Utgifter |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | |
| 1 | Driftsutgifter | 310 756 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 481 313 000 |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overføres | 60 000 000 |
| | | |
| | | |
Klima- og miljødepartementet |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 216 632 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 45 805 000 |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 3 323 000 |
| 65 | Områdesatsing i byer,
kan overføres | 10 290 000 |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 233 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 48 509 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP,
kan overføres | 4 116 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak, kan overføres | 48 305 000 |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning
| 17 480 000 |
1410 | | Miljøforskning og
miljøovervåking | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 191 903 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| 185 012 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 197 173 000 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning
| 6 712 000 |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 30 001 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| 47 170 000 |
| 72 | Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet
| 11 900 000 |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene
| 9 433 000 |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 593 027 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 146 705 000 |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 233 693 000 |
| 23 | Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres | 142 812 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | 34 460 000 |
| 31 | Tiltak i verneområder,
kan overføres | 47 848 000 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres | 2 392 000 |
| 33 | Statlige erverv, nytt vern, kan overføres | 1 562 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | 32 580 000 |
| 35 | Statlige erverv, skogvern, kan overføres | 319 112 000 |
| 37 | Skogplanting, kan
overføres | 15 000 000 |
| 38 | Restaurering av myr,
kan overføres | 13 000 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak,
kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79 | 12 622 000 |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak
| 6 058 000 |
| 69 | Oppryddingstiltak,
kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79 | 135 568 000 |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres | 23 255 000 |
| 71 | Marin forsøpling | 10 290 000 |
| 72 | Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | 144 837 000 |
| 73 | Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres | 70 051 000 |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning for industrien
| 523 728 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | 420 000 000 |
| 76 | Refusjonsordninger,
overslagsbevilgning | 64 827 000 |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | 8 385 000 |
| 78 | Friluftsformål,
kan overføres | 137 821 000 |
| 79 | Oppryddingstiltak,
kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69 | 650 000 |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv, kan overføres, kan nyttes
under post 21 | 26 261 000 |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 54 989 000 |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | 4 834 000 |
| 85 | Naturinformasjonssentre,
kan overføres | 55 278 000 |
1422 | | Miljøvennlig skipsfart | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 224 000 |
1423 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 293 000 |
1424 | | Mareano | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 27 959 000 |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | |
| 1 | Driftsutgifter | 12 811 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 126 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål,
kan overføres | 11 000 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål,
kan overføres | 30 600 000 |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 1 | Driftsutgifter | 129 579 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 967 000 |
| 22 | Bevaringsoppgaver,
kan overføres | 24 500 000 |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid
| 3 474 000 |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 2 116 000 |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske kulturminner, kan overføres | 30 164 000 |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap,
kan overføres | 122 015 000 |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner, kan overføres | 51 545 000 |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og brannsikring, kan overføres
| 45 952 000 |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern,
kan overføres | 101 883 000 |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres | 7 757 000 |
| 79 | Tilskudd til verdensarven, kan overføres | 42 036 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak
| 77 169 000 |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | |
| 1 | Driftsutgifter | 200 719 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 67 601 000 |
| 50 | Stipend | 507 000 |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond
| 14 638 000 |
1474 | | Fram - Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70 | 24 129 000 |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50 | 28 000 000 |
1481 | | Klimakvoter | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan overføres | 3 919 000 |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 270 000 000 |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | 290 000 |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | |
| 1 | Driftsutgifter | 93 772 000 |
| 73 | Klima- og skogsatsingen,
kan overføres | 2 523 598 000 |
| | | |
Statens forretningsdrift |
2465 | | Statens kartverk | |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -1 217 876 000 |
| | 2 Driftsutgifter,
overslagsbevilgning | 1 198 747 000 |
| | 3 Avskrivninger | 19 155 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | -26 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 26 394 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 9 321 448 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing | 422 086 000 |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | |
| 2 | Diverse inntekter | 407 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 673 000 |
4420 | | Miljødirektoratet | |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 167 000 |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 37 346 000 |
| 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger
| 28 358 000 |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 11 133 000 |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 719 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 62 173 000 |
4429 | | Riksantikvaren | |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 4 268 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 209 000 |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 595 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| 58 393 000 |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 13 043 000 |
4481 | | Salg av klimakvoter | |
| 1 | Salgsinntekter | 1 854 050 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 2 510 620 000 |
| | Netto rammeområde
13 | 6 810 828 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2015
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S
(2015–2016). Ved Stortingets vedtak 3. desember 2015 er netto utgiftsramme
for rammeområde 13 fastsatt til kr 7 294 956 000, jf. Innst. 2 S (2015–2016)
med Tillegg 1–2.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at miljø- og klimautfordringene
er globale og derfor krever både nasjonal og internasjonal innsats. Disse
medlemmer legger til grunn føre-var-prinsippet og et generasjonsperspektiv
i utformingen av klima- og miljøpolitikken og mener denne må danne
en ramme rundt alle våre politiske satsingsområder. Disse
medlemmer viser til at Norge har meldt inn sine mål til
klimatoppmøtet i Paris, og viser til at Norge er en pådriver for
en ambisiøs avtale.
Disse medlemmer mener at Norge,
med sine sterke teknologimiljøer, en høyt utdannet og kompetent
befolkning og betydelige fornybare energiressurser har alle forutsetninger
for å klare omstillingen til et lavutslippssamfunn. En slik omstilling gir
store muligheter for vekst og verdiskaping innenfor nye næringer
som leverer løsninger for lavutslippssamfunnet. Disse medlemmer vil
prioritere klima- og miljøtiltak som er kostnadseffektive, eller
som kan bidra til store teknologiske fremskritt innenfor transport-,
industri-, kraft- og byggsektorene.
Disse medlemmer mener god klima-
og miljøpolitikk ikke først og fremst er budsjettposter og bevilgninger,
men også mange avgjørelser som ikke har direkte konsekvenser for
statsbudsjettet. Dette innebærer at alle sektorer og aktører i samfunnet
bidrar til å redusere sine klimagassutslipp og sin lokale miljøforurensing. Disse
medlemmer mener samtidig statsbudsjettet er et viktig og
betydelig virkemiddel for å nå miljømålene og vil føre en politikk
som bidrar til et grønt skifte både i Norge og internasjonalt.
Disse medlemmer viser til at
prioriteringene i statsbudsjettet for 2016 inneholder mange gode grep
og støtter opp om regjeringens fem prioriterte satsingsområder i
klimapolitikken: reduserte utslipp fra transportsektoren, utvikling
av lavutslippsteknologi i industrien, CO2-håndtering,
fornybar energi og miljøvennlig skipsfart.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen i forslaget til statsbudsjett foreslår å ytterlig øke
kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging
med 14,25 mrd. kroner i 2016. Avkastingen fra fondet er en viktig
finansieringskilde for Enova og vil bidra til at arbeidet med energisparing
og miljøvennlig energiomlegging styrkes. Disse medlemmer mener
at mye av løsningen på klimautfordringen nettopp ligger i teknologiutvikling og
energiomlegging som gir lavere klimagassutslipp og viser til at
Enova yter viktige bidrag til å utvikle og ta i bruk ny teknologi
i bygg, i industrien og i transportsektoren.
Disse medlemmerviser
til at klimagassutslippene fra norsk industri er redusert med nesten
40 pst. siden 1990 og at utslippene kan reduseres ytterligere gjennom
å ta i bruk ny teknologi. Tilgang på fornybar energi, sterke teknologimiljøer
og ansatte med høy kompetanse, kombinert med målrettede virkemidler
fra myndighetene gjør at norsk industri kan være helt i front internasjonalt
innenfor sitt område. Disse medlemmer viser til at
Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge bidrar til innovasjon og
nyskaping gjennom å støtte demonstrasjons- og pilotanlegg og er
derfor fornøyd med at ordningen styrkes med 134,5 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig å redusere utslippene fra maritim sektor og viser til at
regjeringen vil bevilge til sammen 40 mill. kroner til fornying
av nærskipsflåten. Disse medlemmer mener at en låneordning
på 28 mill. kroner i Innovasjon Norge kombinert med 12 mill. kroner
til kondemnering av gamle skip vil være et bidrag til fornying av
nærskipsflåten. Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen vil styrke kompetansen i arbeidet med miljøvennlig
skipsfart i Sjøfartsdirektoratet og bevilger 5,2 mill. kroner til
dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen er
i gang med å fase inn lav- og nullutslippsteknologi i fergetrafikken,
og peker på at ny og lavere elavgift for skip i næringstrafikk vil
gjøre elektriske ferger mer konkurransedyktige.
Disse medlemmer viser til at
transportsektoren står for en betydelig andel av norske innenlands klimagassutslipp
og at det derfor er viktig å styrke kollektivtrafikken, fase ut
fossil energi og gjøre vare- og godstransporten mer miljøvennlig
for å redusere utslippene. Disse medlemmer er derfor
fornøyd med at statsbudsjettet bygger opp under målsettingen om
å ta all vekst i persontrafikken i storbyene og byområdene med kollektiv,
gange og sykkel.
Disse medlemmer har merket seg
at det har vært et taktskifte i vedlikehold og utbygging av jernbanen
i denne stortingsperioden og at dette fortsetter i forslaget til
statsbudsjett for 2016. Disse medlemmer mener at
bærekraftig biodrivstoff vil være viktig for å redusere klimagassutslippene,
særlig tungtransport på veiene. Disse medlemmer er derfor
fornøyd med at regjeringen vil følge opp den nasjonale biogasstrategien
og bevilger 20 mill. kroner til å opprette pilotanlegg for biogass
og følgeforskning. Disse medlemmer viser
videre til at avgiftslettelsene for elbiler opprettholdes og at
det i revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble lagt nye prinsipper
for kjøretøyavgiftene generelt som innebærer økt avgift på utslipp
av CO2 og NOx.
Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og samarbeidspartiene hvor CO2-
og NOx-komponentene ble endret samtidig
som det ble gjort endringer i vekt- og effektkomponenten.
Disse medlemmer mener at vi må
ta markedet i bruk for å gjøre gode klima- og miljøløsninger lønnsomme. Disse
medlemmer er derfor fornøyd med at regjeringen gjør det
mulig for privatpersoner å få skattefradrag for energisparetiltak
i egen bolig. Disse medlemmer viser til at regjeringen har
oppnevnt et ekspertutvalg til å utarbeide en overordnet strategi
for grønn konkurransekraft og at denne legges frem i 2016.
Disse medlemmer viser til at
verden vil trenge stadig mer energi og at fossile energikilder vil være
en viktig del av verdens energiforsyning i mange tiår fremover.
Norsk olje og gass utvinnes med et av verdens strengeste regelverk
for helse, miljø og sikkerhet, noe som innebærer at utslippene per
produsert enhet er under halvparten av det internasjonale gjennomsnittet. Disse
medlemmer mener at CO2-fangst
og -lagring (CCS) vil være viktig for å redusere fremtidige klimagassutslipp
og viser til at budsjettet inneholder et bredt spekter av aktiviteter innenfor
forskning og utvikling på CCS. Disse medlemmer viser
til at regjeringen foreslår å bruke 230 mill. kroner på CLIMIT-programmet
og 32 mill. kroner til videre arbeid med å kartlegge mulighetene
for et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO2 i Norge.
Disse medlemmer viser til at
det skal fremforhandles en ny internasjonal klimaavtale i Paris
i 2015 og at utfallet kan bli mindre forpliktende og mindre ambisiøst
enn det Norge arbeider for. Disse medlemmer har merket
seg at Norge vil ha en selvstendig stemme i klimaforhandlingene
og at regjeringen vil holde fast på målet om å avgrense temperaturøkningen
til under to grader globalt. Disse medlemmer viser
til at klima- og skogsatsingen er Norges største internasjonale
klimasatsing og at det sammen med kjøp av klimakvoter og bidrag
til FNs Grønne Fond er vårt viktigste bidrag til reduserte utslipp
i utviklingsland. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen opprettholder prinsippet om at Norge skal bidra med
3 mrd. kroner årlig til bevaring av skog i utviklingsland og at
pengene i økende grad skal utbetales som følge av innrapporterte
resultater.
Disse medlemmer viser til at
naturmangfoldet er livsgrunnlaget for mennesker på jorden. Velfungerende
økosystemer er en forutsetning for stabilitet, velferd og vekst
i menneskelige samfunn. Disse medlemmer vil ta vare
på naturmangfoldet for kommende generasjoner og mener det best skjer gjennom
en kombinasjon av vern og bærekraftig forvaltning og bruk. Disse
medlemmer viser for øvrig til at regjeringen har varslet
en stortingsmelding som vil inneholde forslag til virkemiddel og
tiltak for å nå nasjonale og internasjonale mål om bevaring av naturmangfold.
Disse medlemmer har merket seg
at arbeidet med skogvern blir videreført i 2016 og at det i hovedsak
skjer gjennom frivillig skogvern på privat grunn og ved vern av
skog eid av Statskog SF og Opplysningsvesenets fond. Disse
medlemmer vil understreke verdien av privat eiendomsrett
og at grunneiere som får sin grunn vernet, derfor får erstatning
for de økonomiske konsekvenser av vern.
Disse medlemmer mener at Norge
har et ansvar for å bevare den atlantiske villaksen og har merket
seg at arbeidet med å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus
salaris blir videreført i 2016. Disse medlemmer viser
til at arbeidet fortsetter i tråd med oppdaterte faglige råd og
at det er planlagt rotenonbehandling i Skibotnregionen i 2016, samt
utreding av metoder for å utrydde lakseparasitten i Drammensvassdraget. Disse
medlemmer er tilfreds med at arbeidet med fiskesperre i
Driva vil fortsette og at overvåking og videre oppbygging av fiskestammene
i regionene Rauma, Lærdal, Vefsn og Rana også opprettholdes.
Disse medlemmer viser til at
målet med rovdyrpolitikken er å overholde Norges internasjonale
forpliktelser, opprettholde levedyktige bestander av de fire store
rovdyrene og ha lave tap av beitedyr og et lavest mulig konfliktnivå. Disse
medlemmer mener at all forvaltning av rovdyr skal bygge
på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Disse medlemmer har
merket seg at 10 mill. kroner øremerkes til frivillig driftsomstilling
til annen landbruksrelatert virksomhet som følge av tap til rovvilt.
Disse medlemmer er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer som
følge av historisk forurensning. Disse medlemmer mener
det er viktig å fjerne miljøgifter og mener derfor det er behov
for effektiv og helhetlig oppryddingsaktivitet i forurenset sjøbunn. Disse
medlemmer er derfor fornøyd med å øke den samlede bevilgningen
til dette formålet med 75 mill. kroner og at opprydding i Puddefjorden
(Bergen havn) kan starte opp og gjennomføres som planlagt i 2016
og 2017. Disse medlemmer viser til budsjettavtalen
med samarbeidspartiene hvor arbeidet med opprydding i havner og
fjorder styrkes med ytterligere 35 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at friluftsliv
gir økt trivsel, bedrer folkehelsen og øker forståelsen og interessen
for å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet. Disse
medlemmer har merket seg at prosjektet for kartlegging og
verdsetting av friluftsområder vil bli prioritert i 2016 og at målet
er at alle landets kommuner har kartlagt og verdsatt sine friluftsområder
innen 2018. Hovedmålet med prosjektet er å unngå at viktige friluftsområder
blir bygget ned eller redusert som følge av mangel på kunnskap. Disse
medlemmer viser til at 2015 har vært Friluftslivets år og
at det er gjennomført en rekke aktiviteter og tiltak over hele landet.
Erfaringene fra Friluftslivets år vil bli innarbeidet i statens
videre arbeid med friluftsliv. Disse
medlemmer har også merket seg at regjeringen vil fremme
en stortingsmelding om friluftsliv i 2016.
Disse medlemmer mener at kulturminner
er en viktig del av vårt samfunns kollektive minne og at disse skal
tas vare på også for kommende generasjoner. Disse medlemmer viser
til at Norge har en rik maritim historie og at vern av historiske
fartøy er en viktig del av denne arven. Disse medlemmer er
derfor tilfreds med at regjeringen vil bevilge 40 mill. kroner til
fartøyvern i 2016. Tiltaket vil også bidra til økt aktivitet og
arbeid for flere i verftsnæringen som opplever nedgangstider som
følge av redusert aktivitet i olje- og gassnæringen. Disse
medlemmer har også merket seg at Riksantikvaren i 2016 vil
videreføre Kunnskapsløftet for å effektivisere og modernisere kulturminneforvaltningen
og at kulturminneportalen – et digitalt verktøy for regional og
lokal forvaltning av kulturminner – skal prioriteres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at de menneskeskapte klimaendringene er vår tids største utfordring.
Klimapolitikken må danne en ramme rundt all politikk i Norge og
internasjonalt. Både utslippsreduksjoner, og klimatilpassing angår
de fleste politikkområder og skal vi lykkes i å nå målet om et lavutslippssamfunn
i 2050, mener disse medlemmer at Norges klimainnsats
må styrkes både nasjonalt og globalt.
Disse medlemmer viser til at
Norge har vedtatt utslippsmål for 2030, som kobler oss på EUs klimapolitikk. Disse
medlemmer forutsetter at Stortinget holdes løpende orientert
om forhandlingene med EU, og at regjeringen i løpet av 2016 legger fram
en sak om hvordan målene skal implementeres, og at det blir invitert
til et forlik som skal legge en ramme rundt klimamålene for 2030.
Disse medlemmer mener regjeringen
har levert et svakt klimabudsjett. Dette er det første budsjettet
etter at Stortinget vedtok klimamål for 2030, og budsjettet viser
få tiltak mot et lavutslippssamfunn. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har lagt fram et budsjett som gjør at utslippene
vil gå opp. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett som inneholder en stor satsing på klimapolitikk,
med et bredt sett med virkemidler, som satsingen på fornybar energi,
energieffektivisering, klimateknologi og kollektivtransport.
Disse medlemmer viser til at
uka etter at statsbudsjettet skal vedtas, starter FNs klimatoppmøte
i Paris som skal utarbeide en ny internasjonal klimaavtale. Et av
de viktigste og vanskelige punktene er finansiering av klimatiltak
i utviklingsland. Disse medlemmer viser til at regjeringen
i sitt budsjett foreslår store kutt på internasjonale klimatiltak. I
tilleggsmeldingen ble det blant annet foreslått å kutte 380 mill.
kroner til regnskogen og over 500 mill. kroner til fornybar energi
i utviklingsland. Dette er å sende et veldig dårlig signal til klimamøte
i Paris. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets alternative
budsjett viderefører en stor satsing på internasjonale klimatiltak.
Disse medlemmer viser til at
i tillegg til klimapolitikken, er tap av biologisk mangfold den
andre store miljøutfordringen og mener at det også på dette området
er et svakt budsjett fra regjeringen. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som øker bevilgningene
til blant annet skogvern, økologisk grunnkart, trua arter og til
et kunnskapsløft for naturen.
Disse medlemmer viser til at
naturen har egenverdi i seg selv, og at den er viktig for mennesket.
Naturen gir blant annet mange gode friluftsopplevelser. 2015 har
vært «friluftslivets år», som har gitt gode resultater over hele
landet. Friluftsliv er viktig i et folkehelseperspektiv og gir lavterskel
aktivitet. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet
kutter i tilskuddet til aktivitet. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som vil følge opp
de gode erfaringene med «friluftslivets år».
Disse medlemmer merker seg gjennom
de alternative statsbudsjettene at alle andre partier har en bedre
klima- og miljøpolitikk enn regjeringen. Disse medlemmer viser
til budsjettforliket mellom regjeringen og Venstre og Kristelig
Folkeparti som gjør enkelte forbedringer på budsjettets klima- og
miljøpolitikk. Det er likevel flertall for et langt mer ambisiøst
budsjett enn det som har kommet fram i forliket, både for nasjonal
klimapolitikk og våre internasjonale bidrag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at FNs klimarapporter har vist oss at klimaendringene ikke skjer
i en fjern fremtid. De skjer nå. Derfor er det behov for å forsterke
klima- og miljøtiltakene i budsjettet ytterligere.
Dette medlem mener avgiftspolitikken
er et velegnet virkemiddel for å endre forbrukeratferd og påvirke
folks holdninger. Den bør brukes til å flytte samfunnet i miljøvennlig
retning. Samtidig som positive nye løsninger stimuleres, må avgiftssystemet brukes
aktivt til å stimulere miljøvennlig adferd. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og finansinnstillingen
hvor det ble foreslått omprioriteringer i skatte- og avgiftsopplegget
for å gi et grønnere skattesystem.
Dette medlem vil understreke
behovet for å holde tempoet oppe i skogvernet. Ordningen med frivillig
vern har vært en suksesshistorie, og dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti vil reversere regjeringens foreslåtte
kutt i skogvernmidlene og styrke ordningen. Det vises for øvrig
til eget verbalforslag om å be regjeringen utrede en parallell erstatningsordning
basert på skogens årlige tilvekst. Dette for å øke vernetempoet
og for å kombinere vern med langsiktig inntekt for eiendommen, tilnærmet
den inntekt man ville ha hatt ved tradisjonelt skogbruk i området.
Dette medlem påpeker at selv
om man er i gang med kunnskapsløftet for natur, kreves det økte bevilgninger
for raskere å bygge opp kunnskapsdatabasen og ikke minst et økologisk
grunnkart. Dette er viktig for å sikre kunnskapsbasert naturforvaltning. Det
er et uttalt ønske fra regjeringen og stortingsflertallet om å effektivisere
planprosesser. Det er ikke forsvarlig uten at man er sikker på at
hensynet til natur- og miljøverdier er skikkelig belyst og tatt
hensyn til.
Dette medlem er glad for at Norge
har rike vannforekomster og artsrike og viktige leveområder for
mange arter i tilknytning til vann. Det er en lang veg å gå for
å systematisk forbedre vår vannressursforvaltning. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å styrke
budsjettet på dette punktet. Dette handler om både økologi og bærekraftig forvaltning,
men også om næringsmuligheter og flomdemping.
Dette medlem vil fremheve viktigheten
av å ta vare på den delen av kulturarven vår som omfatter kulturlandskap.
Posten brukes blant annet til å ta vare på særlig viktige kulturlandskap. Dette
medlem viser til representantforslag i Dokument 8:6 S (2014–2015)
om nasjonal strategi for bier og pollinering, og fremhever at bevaring
av særlig viktige kulturlandskap også er viktig for pollinerende
insekter i tillegg til øvrig artsmangfold.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor ramme 13 settes til
kr 7 181 578 000, som er en økning på kr 370 750 000 i forhold til
regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Dette medlem legger til grunn
at klima- og miljøpolitikken berører nesten alle sektorer, og er
avhengig av innsats på en rekke områder i samfunnet. Skal vi oppnå
forbedringer, må miljøpolitikken sees i sammenheng med andre politiske
satsinger, slik at utslippene blir redusert som følge av mer bærekraftig bruk.
Vi har ansvar for å balansere hensynet til både vekst og langsiktig
forvaltning, ikke bare som klima- eller miljøpolitikk, men som sektorovergripende
tiltak i hele samfunnet.
Dette medlem mener at det må
satses kraftigere på å ta vare på våre miljøverdier, enn det regjeringen
legger opp til. Derfor styrker Senterpartiet vannressursforvaltningen,
kalking av vassdrag og artskartleggingen i sitt alternative budsjett.
Støtten til friluftslivets organisasjoner økes også.
Skogen er ved siden av hav den viktigste kilden til
å binde karbon. I Norge binder skogen omtrent halvparten av CO2-utslippene. Dette medlem mener
at like viktig som å bidra til karbonfangst i andre land, er det
at Norge bidrar til karbonfangst gjennom aktiv skogsdrift i Norge.
I tillegg til å ha en positiv effekt på klimaet vil økt bruk av
skog i klimaøyemed bidra til sysselsetting, næringsutvikling
og muligheter for eksport av teknologi.
Dette medlem mener at kommunene
spiller en viktig rolle i klimapolitikken. Kommunene har forutsetninger
for å finne klimapolitiske løsninger som ikke blir sett på statlig
nivå, et potensial som ikke har fått nødvendig anerkjennelse. I
kommunene er det mulig å differensiere politikken etter hvilke utfordringer
og muligheter som finnes lokalt. I Senterpartiets alternative budsjett
er ordningen med klimatilpassingstiltak i kommunene styrket med
4 mill. kroner. Senterpartiet styrker også en rekke andre poster
som legger til rette for økt klimainnsats lokalt. På samferdselsområdet
forsterkes forsøksordninger for kollektivtransport i distriktene
og inkluderer flere byer i belønningsordningen for kollektivtransport
i byområdene. Senterpartiet satser på skogbruket som miljøvennlig
ressurs gjennom midler til skogsbilveier, skogplanting og verdiskapings-
og utviklingstiltak.
Dette medlem legger til grunn
at skogplanting er et helt avgjørende tiltak for å realisere målsettingene
i klimaforliket. I Senterpartiets alternative statsbudsjett foreslås
det å bevilge 25 mill. kroner til en strategi for skogplanting,
i tråd med klimaforliket.
Dette medlem vil framheve jegernes
rolle i norsk viltforvaltning. Gjennom godt regulert jakt blir en
faglig fastsatt kvote skutt, slik at vi kan beholde eller bygge
opp sunne bestander av vilt. Jakta er en del av friluftslivet, og
er en viktig næringsvei, både gjennom salg av jakt og kjøtt.
Dette medlem er sterkt bekymret
for konsekvensene av regjeringens rovdyrpolitikk. Bestandene truer
beitebruket slik vi kjenner det i dag, og mange opplever redusert
livskvalitet i hverdagen på grunn av rovviltsituasjonen. Tilskudd
til rovvilttiltak dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen,
som kostnader til kompensasjon for kommunale jaktlag ved skadefelling,
og kompetansetiltak for jegere. Dette medlem er særlig
opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig for å drive
en effektiv lisensjakt, og ytterligere tilsyn på beite.
Dette medlem viser til at det
hersker bred enighet i det politiske Norge om at kulturminner og kulturmiljøer
er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse.
Kulturarven gir oss kunnskap, fortellinger og opplevelser som kan
ha stor betydning for tilhørighet, individuell og kollektiv selvforståelse
og som kan skape trivsel for enkeltmennesker og grupper. Ofte er
det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på gamle
bygninger, framfor å rive og bygge nytt. Det skapes mindre avfall,
det er mindre materialbehov og det skapes flere arbeidsplasser per
investert krone. Kulturminner er i mange sammenhenger en verdifull
kilde til næringsutvikling og verdiskaping.
Dette medlem viser til at norske
myndigheter på alle nivåer står foran store utfordringer på kulturminnefeltet.
Endringene i bosettingsmønster, livsstil/husholdningsøkonomi, klima
og næringsliv er omfattende. Dette medlem minner
om at tapet av kulturminner er høyt, og at dette er én av flere
indikatorer på at dagens politikk ikke er tilstrekkelig.
Dette medlem vil understreke
at disse tallene viser at regjeringen per i dag ikke fører en politikk
for å nå 2020-målene, samtidig som den varsler at målene kan bli
justert, åpenbart på grunn av at målene framstår som stadig vanskeligere
å nå med dagens bevilgningsnivå. Dette medlem minner
om at dette i sin kjerne handler om at sittende regjering ikke har
gjennomført den nødvendige opptrappingen av bevilgningene, og at
dette gir særlig store utfordringer når det gjelder fredete hus
i privat eie, verdensarv, teknisk-industrielle kulturminner, verneverdige
fartøyer og bergkunst/arkeologiske kulturminner.
Dette medlem viser videre til
at Klima- og miljødepartementet har et sektorovergripende ansvar for
norsk kulturminnepolitikk. Dette medlem viser til
det særlige behovet for kulturminnesatsinger på kirkefeltet, hvor
vedlikeholdsetterslepet er svært omfattende. Dette medlem vil
særlig peke på de forslag som handler om bygningsvedlikehold på
Sør- og Vestlandet, rentekompensasjonen for kirkebygg og ytterligere
forslag som er fremmet i Dokument 8:110 S (2014–2015).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 13 settes til 7 856 128 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 1 045 300 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner
1–2. Konkrete endringer på rammeområde 13 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livsgrunnlaget for
kommende generasjoner og for alle deler av verden og skape likeverdige
muligheter for alle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er et grunnleggende
liberalt verdisyn å skape et økologisk likt utgangspunkt for alle
generasjoner. Miljøpolitikk er å ta hensyn til langsiktige effekter
på miljøet, selv om forurensning og overutnyttelse av ressurser
kan gi kortsiktige fordeler. Dette medlem ønsker
en fremtidsrettet miljøpolitikk. Dette medlem vil
at Norge skal være et foregangsland og bidra til å finne løsninger
også andre land kan benytte. Globalt er det tre hovedutfordringer
i miljøpolitikken: utslipp av klimagasser, miljøgifter og tap av
biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke at Norge
har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I tillegg
gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid når det gjelder
lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering, sikring
av viktige naturområder og tilgang til natur.
Dette medlem peker på at det
er to overordnede mål i norsk miljøpolitikk som står helt sentralt frem
mot 2020: klimamålet vedtatt i klimameldingen i 2012 og målet om
å stoppe tapet av biologisk mangfold.
Dette medlem viser til Norges
fastsatte klimamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk
klimapolitikk. Dette medlem er fornøyd med at Stortinget
har fastslått at Norge skal tilslutte seg EUs klimarammeverk, og
mener det er svært fornuftig at virkemiddelbruken i norsk klimapolitikk
nå deles i to: ett sett virkemidler for sektorer som ikke er omfattet
av det europeiske kvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for
sektorer som er omfattet av kvotemarkedet. Dette medlem mener
en høy CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet
for sektorer som ikke er en del av ETS. Dette medlem peker på
at Venstre foreslår en generell CO2-avgift
på 500 kroner pr. tonn og fjerner flere av dagens avgiftsfritak. Dette
medlem peker på at reduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor
vil redusere verdens klimagassutslipp, og vil bidra til
å nå målet om å redusere norske klimagassutslipp nasjonalt.
Dette medlem peker på at Norge
er medlem av det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette markedet setter
en pris på CO2-utslipp for de virksomheter som
er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt i ETS er satt av
EU, og de totale utslippene skal gradvis reduseres frem mot 2020. Dette
medlem viser til at kvoteprisen i dag er lav. Dette
medlem mener derfor at det er et stort behov for teknologiutvikling
som ikke blir utløst av dagens kvotepris, og peker spesielt på Venstres
økninger til Enova og Innovasjon Norge.
Dette medlem mener regjeringens
forslag til budsjett ikke når klimamålet eller målet om tap av biologisk
mangfold. Dette medlem peker på at Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016 i stor grad er i tråd med disse målene,
eller er et stort skritt på veien for å nå dem.
Dette medlem viser til at regjeringen
i sitt budsjettforslag øker overføringene til sin biogasstrategi. Dette
medlem mener strategien mangler finansiering. Dette
medlem vil styrke denne satsingen med 20 mill. kroner, og
viser også til avgiftsendringene Venstre fikk gjennomslag for i
revidert statsbudsjett for 2015, som vil gi betydelig etterspørsel
etter fornybar energi basert på råstoff fra biologiske produkter.
Dette medlem mener levende lakseelver
er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet
og turismenæringen. Dette medlem vil understreke
at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette
medlem foreslår derfor en økning av bevilgning til tiltak
for villaksstammene med 80 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at en
enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget har slått fast at
den opprinnelige norske finansieringsplanen fra innføringen av vannforskriften
i 2008 anslår et minimum av ressursbehov. Dette behovet var anslått
til en årlig bevilgning til helhetlig vannforvaltning på 135 mill. kroner
de siste fire årene. Dette medlem peker på at forslaget
i budsjettproposisjonen for 2016 legger opp til en betydelig underfinansiering
av vannforvaltningsarbeidet og når ikke opp til Stortingets vedtatte
prioritering av dette området. Dette medlem mener
et slikt nivå på overføringene vil føre til et akkumulert økonomisk
etterslep for vannforvaltning på nærmere 300 mill. kroner sammenlignet
med det som var forutsatt gjennom Stortingets behandling av innlemmelsen
av EUs vanndirektiv i EØS-avtalen. Dette medlem mener
dette er særlig alvorlig i et år hvor forslagene til vannforvaltningsplaner
fra vannregionene skal ut på høring og dermed legge grunnlaget for
at Norge oppnår forpliktelsen om godt økologisk potensial i våre
vassdrag. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene
til dette formålet med 100 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold, som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på. Dette medlem mener det er
viktig å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig
beskyttelse, slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Dette medlem har merket seg at
om lag 2,5 pst. av den produktive skogen i Norge er vernet. Samlet
dekker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. av Fastlands-Norge.
I skogen lever 60 pst. av artene i Norge og omtrent halvparten av
de truede artene. Ved evalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekte
OECD på det lave omfanget av skogvern. Klimameldingen, jf. Meld.
St. 21 (2011–2012), pekte på at økt skogvern er viktig i klimasammenheng.
Dette medlem viser til at frivillig
skogvern er en effektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennom
frivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifull skog og bevare
biologisk mangfold, samtidig som man unngår konflikter med lokalsamfunn
og grunneiere. Dette medlem har merket seg at det er
stor interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener dette
engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene. Dette
medlem vil på denne bakgrunn påpeke behovet av en gradvis
opptrapping av skogvernet, og vil øke satsingen på frivillig skogvern
med 250 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til skogvern med 5 mill. kroner. Dette
medlem støtter ikke dette forslaget og vil derfor reversere
det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem vil vise til at
skogsområdet Østmarka ligger sentralt i de lavereliggende delene av
Østlandet mellom Oslo og Øyeren. Foruten det 18 km2 store
Østmarka naturreservat består de sentrale delene av Østmarka av
særegent landskap bestående av koller og nord-sørgående riftdaler
med få tekniske inngrep. Området har mye gammel skog med et variert
og spennende skogbilde og et rikt naturmangfold. Østmarka er derfor
et unikt rekreasjonsområde for befolkningen i området. Den antatt
mest verneverdige delen av det aktuelle området er kommunalt eid, og
Oslo kommune har vedtatt at de ønsker vern.
Dette medlem mener at Østmarkas
unike kvaliteter er av stor og umistelig nasjonal verdi. Dette
medlem mener at regjeringen må iverksette en utredning av
naturverdiene i Østmarka i 2015, med sikte på å opprette en bynær
og brukspreget nasjonalpark der hovedformålet er ivaretakelse av
naturverdier, rekreasjon og friluftsliv, jf. Oslo kommunes vedtak.
Norge mangler en nasjonalpark som kan representere de lavereliggende
skogsområder i Sør-Norge, og dette er siste mulighet. I skogvernsammenheng
er det også stor mangel på vern av lavereliggende, produktiv skog. Dette
medlem viser også til at Venstre tidligere har foreslått
å opprette nasjonalpark i og rundt området ved Preikestolen i Rogaland. Dette
medlem foreslår derfor 20 mill. kroner til nye nasjonalparker.
Dette medlem mener det er et
stort behov for både skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder,
og vil øke bevilgningen med til sammen 40 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er et stort behov for å rydde opp i norske havner og fjorder etter
gamle miljøsynder. Dette medlem merker seg at regjeringen
ikke setter av nok midler til dette formålet, for eksempel opprydning
i Sandefjord havn, og foreslår å øke denne posten med 90 mill. kroner.
Dette medlem mener investeringer
i friluftsliv er en god måte å forbedre folkehelsen på og sørge for
at innbyggerne har tilgjengelig natur. Dette medlem vil
derfor styrke satsingen på friluftsliv med 25 mill. kroner, inkludert
støtte til friluftsorganisasjonene.
Dette medlem peker på at hvert
år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdenshavene, og 75 pst.
av dette er plastikk, ifølge en rapport utarbeidet av FNs matvareprogram
og FNs miljøprogram. Dette utgjør en trussel for alt marint liv
og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet. Dette medlem peker
på at marin forsøpling krever både opprydding, forebygging, forskning,
bevisstgjøring og strengere straffer mot forsøpling. Dette
medlem vil styrke opprydningen av marint avfall med 25 mill.
kroner.
Dette medlem viser til EUs LIFE-program som
startet opp i 1992 og er EUs eneste program med særskilt finansiering
av miljøprosjekter. Programmets målsetting er å bidra med finansiering
av prosjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk og utvikling
av miljøpolitikken. Programmet gir miljøorganisasjoner, forskningsinstitusjoner,
bedrifter, og særlig også kommuner anledning til å delta i miljøprosjekter. Dette
medlem viser til at Norge tidligere ikke har deltatt i noen
av LIFE-programperiodene. Dette medlem viser til
at over 3 mrd. euro skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimaprosjekter
i perioden 2014–2020, og at det er forslått et budsjett på 3,6 mrd.
euro i kommende periode, fordelt med 2,7 mrd. euro til et underprogram
på miljø, og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. Dette medlem viser
til at deltakelsen vil koste Norge årlig 100 mill. kroner. Dette
medlem mener dette vil være velanvendte penger som kommer
til nytte i miljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljøorganisasjoner,
og vil at Norge skal bli medlem fra 1. januar 2017.
Dette medlem mener norske miljøorganisasjoner
bidrar med både praktisk miljøforvaltning og verdifulle innspill
i den norske miljødebatten. Dette medlem foreslår
derfor å øke tilskuddet til miljøorganisasjonene med 5 mill. kroner,
og vil inkludere fortidsminneforeningens museumsformidling i denne
støtten.
Dette medlem mener at miljøpolitikken
i Norge må være kunnskapsbasert og bygge på forvalteransvaret. Et
godt kunnskapsgrunnlag muliggjør effektiv saksbehandling og en presis
naturforvaltning der utvikling kan skje uten at det går på bekostning av
naturverdier. Dette medlem peker på at i dag er bare
25 pst. av naturen kartlagt i Norge. Derfor er det behov for en
økt satsing på et nasjonalt kunnskapsløft. Ved å videreutvikle et
økologisk grunnkart for Norge vil forutsigbarhet og vurdering av
naturtyper og økosystemer bli langt bedre og mer presist enn i dag.
Når tre av fire verdifulle naturområder ikke er kartlagt, gjør det
at viktige naturverdier skades, og det bidrar til forsinkede og
for dyre planprosesser. Bedre kartlegging vil bidra til raskere
plan- og konsesjonsprosesser og bidra til å redusere konfliktnivået
ved at sårbare og verdifulle områder blir kjent. Kartlegging av
naturtyper, økosystemer og arter er en forutsetning for kunnskapsbasert
forvaltning, og vil redusere konfliktnivået i utbyggingssaker. Dette medlem vil
derfor styrke dette arbeidet med 75 mill. kroner, inkludert 40 mill.
kroner til økologisk grunnkart, 5 mill. kroner til Rovdata og 5
mill. kroner til maritime verneplaner.
Dette medlem viser til at det
er liten kunnskap om forholdene i havet og havbunnen. Dette medlem peker
på at det ligger både et betydelig økonomisk potensial og et miljømessig
argument for å øke kunnskapsinnhentingen om disse områdene. Dette
medlem viser til at MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold,
naturtyper og forurensning i norske havområder, og vil styrke denne
satsingen med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at tap
av naturmangfold er en av våre største miljøutfordringer. Arter
utryddes opp mot tusen ganger raskere enn det som er naturlig. I
Norge er ca. 2 400 arter truet av utryddelse. Uten aktive tiltak
vil mange av disse artene forsvinne fra norsk natur. Blant disse
artene er Europas største ugle, hubroen, men også fjellreven, elvemusling,
europeisk ål, storsalamander, namsblank, trøndertorvmose og snøugle. Dette
medlem understreker at Norge har forpliktet seg til å stanse
tapet av naturmangfold. Skal dette målet nås, må det iverksettes
redningsaksjoner for flere av artene. Det kan skje ved å gjøre flere
av våre mest truede arter til prioriterte arter etter naturmangfoldloven.
I Norge er 40 naturtyper klassifisert som truede. Blant disse er
vårt eldste kulturlandskap kystlynghei. Ålegraseng, som er et viktig
oppvekstområde for kysttorsken, har utfordringer, og det samme gjelder
fossesprøytsonene. Dette er naturtyper som bør bli utvalgte naturtyper
etter naturmangfoldloven. Dette medlem vil øke bevilgingene
med 85 mill. kroner til tiltak som ivaretar det klassiske naturvernet,
inkludert ivaretakelse av rødlistearter, bekjempelse av fremmede
arter, oppfølging av naturmangfoldloven, utarbeidelse av handlingsplaner,
samtidig som Venstre vil bevilge 18 mill. kroner til forskning på
klassisk naturvern.
Dette medlem mener det er et
stort behov for å øke kunnskapen om forvaltning av norsk vannatur, inkludert
kystsoneplanlegging og flere verneområder til havs. Dette
medlem mener at Oslofjorden bør få sin egen forskningsbaserte
forvaltningsplan, og vil sette av totalt 20 mill. kroner til forvaltning
av norsk vannatur, inkludert Oslofjorden.
Dette medlem viser til at det
er et stort behov for ivaretakelse av kulturminner i Norge, og at
etterslepet er stort. Dette medlem vil derfor bevilge 92
mill. kroner til kulturminnevern, inkludert 3 mill. kroner til fartøyvernsentre,
20 mill. kroner til fredede private kulturminner, 10 mill. kroner
til tekniske og industrielle kulturminner, 12 mill. kroner til verdensarven
på Vega og i Rjukan og 30 mill. kroner til kulturminnefondet.
Dette medlem viser til at det
er sterkt økende forståelse for den betydningen som mangroveskogene
har, både fordi trærne binder opp store mengder CO2,
og fordi skogen gir vern mot det ekstremværet som oftere enn før
rammer utsatte kystområder i utviklingsland. I dag er imidlertid
50 pst. av verdens mangroveskoger lagt øde pga. kortsiktig økonomisk utnytting.
Betydningen av å plante ny mangroveskog ble også sterkt understreket
i den siste rapporten fra FNs Klimapanel. Dessuten er det slik at
arbeidet med nyplanting og skjøtsel i skogsområdene gir økonomisk
utvikling i fattige kystsamfunn.
Dette medlem viser til de erfaringene
som er gjort i Myanmar i prosjekter etablert av Worldview Myanmar
i samarbeid med Pathein University, Myeik University og
nasjonale myndigheter. Det er dyrket frem ca. 100 000 mangroveplanter
som i tur og orden vil bli plantet ut i kystområdene, og det foreligger
planer om en betydelig utvidelse av denne virksomheten. Dette gir
også arbeidsplasser, slik at viktig klimaarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse. Dette
medlem mener at dette er av stor betydning at disse tiltakene
videreføres og utvikles, slik at erfaringene fra Myanmar også kan
overføres til prosjekter i andre land. Dette medlem vil
sette av 100 mill. kroner under regnskogmidlene til dette formålet.
Dette medlem mener finansieringen
av Det grønne fondet blir et av de sentrale temaene på klimatoppmøtet
i Paris i 2015. Dette medlem mener regjeringens forslag
om 400 mill. kroner er for lite, og vil øke dette bidraget med 200
mill. kroner som et ledd i en økt opptrapping av Norges bidrag til
fondet. Venstre mener det er naturlig at dette bidraget finansieres
gjennom et kutt i regnskogsatsingen.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere de samlede bevilgningene til regnskogsatsingen med 378,3
mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget
og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem mener skogplanting
i Norge er et dårlig klimatiltak, da det ligger store muligheter innenfor
frivillig skogvern. Skogplanting i et klimaperspektiv gir også store
utfordringer når det kommer til biologisk mangfold, og foreslår
derfor å kutte alle bevilgninger til skogplanting med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
setter av midler til restaurering av myr. Det norske myrlandskapet
er både biologisk rikt, og binder store mengder klimagasser. Dette
medlem er glad for at regjeringen nå starter et slikt arbeid,
og vil styrke arbeidet ytterligere med 12 mill. kroner.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak
og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015 med rette
har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når
det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter
for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Dette
medlem mener at historien viser at det ikke er behov for
ytterligere påfyll i statsbudsjettet 2016 all den tid tidligere
bevilgninger i all hovedsak er «overført» og således kan brukes
fortsatt. I tillegg kommer det faktum at flere av de prosjekter
regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene
av klimakonvensjonen og at det meste skal betales idet den norske
stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.
Dette medlem foreslår derfor
å redusere midlene til kjøp av CDM-kvoter i 2016, tilsvarende en
reduksjon på 100 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
en rekke andre satsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 på alle rammeområder, samlet 4,7 mrd. kroner
som det framgår av tabellen under. Dette kommer i tillegg til et
grønt skatteskifte på over 12,5 mrd. kroner, som er nærmere omtalt
under rammeområde 21.
Tiltak | (Bokført mill. kr) |
Omprioritere/øremerke 100 mill. til
mangroveskog i skogprogrammet | 0,0 |
Norwegian Blue Forest Network (mangrovebevaring) | 3,0 |
Deltakelse i EUs miljøprogram LIFE (koster
110 mill. i 2017) | 0,0 |
Klimatilpasning | 5,0 |
Det grønne klimafondet | 200,0 |
Havforskningsinstituttet: Forskningstokt
i Sørishavet og Sør-Atlanteren | 25,0 |
Sum internasjonale
miljøtiltak | 233,0 |
| |
Energimerking av boliger og bygninger | 15,0 |
Bygg 21 (miljøvennlig boligbygging) | 15,0 |
Videreføring av framtidens byer/NAL
(Miljøvennlig by- og bygdeutvikling) | 4,0 |
Nasjonalt senter for bærekraftig utvikling | 1,0 |
Lavenergiprogrammet (miljøvennlig boligbygging) | 6,5 |
Miljøvennlige innkjøp (DiFi) | 15,0 |
Miljøkompensasjonsordning for merutgifter
knyttet til kommunale grønne innkjøp | 100,0 |
Sum grønne innkjøp
og grønn boligbygging | 156,5 |
| |
Grønn omsorg | 5,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Forskning, klima, miljø og miljøvennlig
energi | 105,0 |
Tilskuddordning for grønne innovative
anskaffelser (fergeanbud m.m.) | 50,0 |
To nye såkornfond for hhv miljøteknologi
og biøkonomi à 200 mill. kroner | 94,0 |
Miljøteknologiordningen | 135,5 |
Videreføring av treprogrammet | 25,0 |
Tilskudd til MET-senteret (Havvind) | 3,0 |
CO2-lagring | 20,0 |
Legge fiberkabel parallelt med utbygging
av strømkabler mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Storbritannia,
og mellom Tonstad i Vest-Agder og Wilster i Tyskland (dekkes innenfor
rammene til StatNett). | 0,0 |
Etablere et statlig risikokapitalfond
for norske selskaper som investerer fullskalaanlegg og teknologiutvikling
i ny fornybar energi som havvind, solkraft, hydrogen, og energi/CO2-lagring. Fondet bør opprettes med en
egenkapital på 15-20 mrd. kroner. Utredes
og startes ifbm RNB2016 | 0,0 |
Sum grønn innovasjon | 445,5 |
| |
Maroff, Energiex og Transport2025 (forskning
på miljøvennlig transport) | 50,0 |
Biogass | 20,0 |
Grønn fornyelse av skip | 50,0 |
Utviklingskontrakt for hydrogenferge | 12,0 |
Sette krav om nullutslippsteknologi
ved alle nye fergeanbud/kjøp av riksvegfergetjenester fra 1.1.2016 | 0,0 |
Tilskudd til godsoverføring fra vei
til sjø/bane | 50,0 |
Gang- og sykkelvei | 100,0 |
Nasjonale sykkelturistveier | 25,0 |
Belønningsordning gang- og sykkelveier | 400,0 |
Miljø- og servicetiltak | 40,0 |
Kollektivfelt og holdeplasser | 100,0 |
Belønningsordning for bedre kollektivtransport | 500,0 |
Bymiljøavtaler | 400,0 |
Planleggings- og prosjekteringsmidler
for t-baneutvidelse i Bærum. | 5,0 |
Planleggingsmidler Ahus-banen | 10,0 |
Jernbane, drift og vedlikehold | 100,0 |
Elektrifisering, Rørosbanen og Solørbanen
(planlegging) | 15,0 |
Investeringer, jernbane | 500,0 |
Redusert pris på månedskort på NSB med
20 pst. | 41,4 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Sum miljøvennlig
samferdsel | 2 442,4 |
| |
Økt kontroll av oppdrettsnæringen (lus)
hhv Fiskeridirektoratet og Mattilsynet | 20,0 |
Havforskningsinstituttet, villaks/lakselus | 20,0 |
Flom- og skredforebygning | 50,0 |
Havforskningsinstituttet, bestandsforskning | 25,0 |
Mareano | 10,0 |
Miljøovervåking | 75,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Artsdatabanken (Artsprosjektet) | 10,0 |
Handlingsplaner og faggrunnlag PA og
UN | 15,0 |
Bedre oppfølging av naturmangfoldloven | 10,0 |
Bekjempelse av fremmede arter | 10,0 |
Bedre forvaltning av norsk vann-natur,
inkl. kystsoneplanlegging | 20,0 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 180,0 |
Krisestøtteenhet og vakttelefon for
drikkevann | 3,0 |
Tiltak i verneområder, bl.a. skjøtsel | 40,0 |
Nye nasjonalparker | 20,0 |
Nytt skogvern | 250,0 |
Opprydningstiltak, bl.a. Sandefjord
havn | 90,0 |
Restaurering av myr | 12,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Flere utvalgte kulturlandskap | 15,0 |
Tiltak PA og UN | 25,0 |
Fjellstyre | 2,0 |
Sum naturvern,
biologisk mangfold m.m. | 962,0 |
| |
Frivillige miljøorganisasjoner (bl.a.
2 mill. til Fortidsminneforeningens museumsformidling) | 5,0 |
Kulturvernorganisasjoner | 9,5 |
Tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie | 20,0 |
Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 |
Middelaldervern og brannsikring | 10,0 |
Tilskudd til fartøyvernsenter | 3,0 |
Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7,0 |
Verdensarv | 12,0 |
Kulturminnefondet | 30,0 |
Sum kulturminnevern | 106,5 |
| |
Kartlegging, petroleumsaktivitet | -173,0 |
Avvikling av Petoros engasjement i leteboring
rundt Island | -13,6 |
Petroleumsforskning | -240,0 |
Avvikle tilskuddet til INTSOK | -17,2 |
Sum kutt i petroleumsaktivitet | -443,8 |
| |
Sum grønt skifte/grønn
vekst | 4 789,7 |
| |
Grønt skatteskifte | 12 554,0 |
Energifondet (Fornybarfondet) | 5 000,0 |
Samlet foreslår dette medlem følgende
konkrete endringer under rammeområde 13, miljø:
| Bokført (mill. kr) |
Biogass | 20,0 |
Frivillige miljøorganisasjoner | 5,0 |
Deltakelse i EUs miljøprogram Life | 0,0 |
Atomavfall | 10,0 |
Mareano | 10,0 |
Miljøovervåking | 75,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Artsdatabanken (Artsprosjektet) | 10,0 |
Handlingsplaner og faggrunnlag PA og
UN | 15,0 |
Bedre oppfølging av naturmangfoldloven | 10,0 |
Bekjempelse av fremmede arter | 10,0 |
Bedre forvaltning av norsk vann-natur,
inkl. kystsoneplanlegging | 20,0 |
Kalking, villaks og Vanndirektivet | 180,0 |
Tiltak i verneområder, bl.a. skjøtsel | 40,0 |
Nye nasjonalparker | 20,0 |
Nytt skogvern | 250,0 |
Statlig erverv, skogvern (reversering
av kutt, tillegg 1) | 5,0 |
Restaurering av myr | 12,0 |
Opprydning, Sandefjord havn | 40,0 |
Opprydningstiltak | 50,0 |
Tiltak mot marin forsøpling | 25,0 |
Friluftstiltak | 25,0 |
Flere utvalgte kulturlandskap | 15,0 |
Tiltak PA og UN | 25,0 |
Tilskudd til fredede kulturminner i
privat eie | 20,0 |
Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 |
Middelaldervern og brannsikring | 10,0 |
Tilskudd til fartøyvernsenter | 3,0 |
Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 7,0 |
Verdensarv | 12,0 |
Kulturminnefondet | 30,0 |
Omprioritere/øremerke 100 mill. til
mangroveskog | 0,0 |
Klima- og skogsatsingen (reversering
av kutt, tillegg 1) | 378,3 |
Tilskudd til granplanting, KLD | -15,0 |
Mindre kjøp av klimakvoter | -100,0 |
Klima- og skogsatsing | -200,0 |
Sum ramme 13: Miljø | 1 045,3 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti minner
om at utslippene fra fossile energikilder må reduseres mot null
om vi skal ha mulighet til å unngå katastrofale klimaendringer.
Det krever politisk vilje og handlekraft. Et grønt skifte trengs.
Vi må omstille oss fra oljenasjon til miljønasjon og styre mot nullutslippssamfunnet.
Alle statsbudsjetter må bidra til reduserte utslipp og til å innfri Norges
vedtatte klimamål.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett der man til sammen
foreslår om lag 6,5 mrd. kroner i bevilgninger til miljøformål.
Sosialistisk Venstreparti foreslår omfattende endringer i skatte-
og avgiftspolitikken for å fremme miljøvennlig atferd og fase ut
forurensning. Sosialistisk Venstrepartis budsjett øker
innsatsen for å fase ut bruken av fossil energi i alle sektorer i
samfunnet.
Dette medlem mener Norge må stå
ved sine løfter til fattige land om støtte til fattige lands klimaarbeid,
og mener derfor det er et sterkt kritikkverdig løftebrudd når regjeringen
rett før et avgjørende klimatoppmøte foreslår å kutte støtten til
fattige lands arbeid med regnskogsbevaring, fornybar energi og klimatilpasning.
Dette medlem vil minne om at
i flere norske byer er lufta helsefarlig på grunn av forurensning blant
annet fra biltrafikken. Norge er dømt i EFTA-domstolen uten at det
har ført til at regjeringen har foreslått grep for oppfølging. Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett legger opp til virkemidler som
vil kutte i helsefarlig luftforurensning, for eksempel endringer
i engangsavgiften for nye biler.
Dette medlem mener norsk natur
er en gave vi har ansvar for å ta vare på. Naturen er dessuten svært
viktig for folkehelsa og for folks friluftsliv. Kjærligheten til
norsk natur må vise igjen i budsjettene så vel som i øvrig politikk. Dette
medlem mener det trengs økt innsats for å ta vare på naturens mangfold
Dette medlem vil vise til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettforslag foreslår
økt satsing på frivillig skogvern, økt støtte til å ta vare på truede
arter og naturtyper, økt innsats for å bekjempe arter som ikke hører
hjemme i norsk natur og økt støtte til nasjonalparker. Videre mener dette
medlem det er viktig at man øker satsingen på å kartlegge
norsk natur og til å utarbeide et økologisk grunnkart for Norge.
Dette medlem mener også at arbeidet
med opprydding av miljøgifter i fjordene og arbeidet for å bekjempe
marin forsøpling må styrkes. Arbeidet for å sørge for bedre vannmiljø
i hele landet må styrkes.
Dette medlem mener det er viktig
å stimulere godt miljøarbeid i hele landet og i arbeidslivet. Derfor
bør staten verdsette når arbeidslivets parter i varehandelen har
tatt til orde for et miljøkompetanseprogram, og når Bærekraftige
liv på Landås viser initiativ til godt lokalt miljøarbeid.
Dette medlem mener videre at
kulturminnevernet styrkes, fordi det er med på å bevare vår kulturelle
identitet, og fordi det gir viktig håndverkskompetanse og bidrar
til god næringsutvikling.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
for 2016, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 2551 mill. kroner
på rammeområde 13 til 12 325 mill. kroner.
Dette medlem viser til at 2014
kan bli det varmeste året som er målt på kloden noensinne og at konsekvensene
av den globale oppvarmingen blir stadig mer synlige også i Norge. Dette
medlem mener forslaget til statsbudsjett fra regjeringen
Solberg og budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti og Venstre er et utilstrekkelig svar på denne krisen. Dette
medlem viser til at det er sådd betydelig tvil om hvorvidt
regjeringen vil være i stand til å innfri målsettingene i klimaforliket med
dagens virkemidler, til tross for at disse målsettingene er svært
beskjedne sammenliknet med FNs anbefalinger. Dette medlem stiller
seg undrende til at regjeringen ikke har valgt å prioritere reduserte klimagassutslipp
– til tross for bred politisk enighet om klimautfordringen, som
den viktigste utfordringen i vår tid. Dette medlem viser
derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett som foreslår
drastiske tiltak på en lang rekke rammer for å redusere klimagassutslippene
i Norge.
Dette medlem viser til at en
ny global klimaavtale forhandles frem i løpet av desember 2015 og vil
etter planen tre i kraft fra 2020. Hovedproblemet i forhandlingene
så langt er den manglende forståelsen fra rike land for vårt historiske
ansvar for klimaendringene. Skal verdens land klare å bli enige
om en ny avtale, må den baseres på klimarettferdighet. Det betyr
at rike land som Norge må gå foran ved å kutte våre utslipp, og
betale for utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland. Norge
har de siste årene gitt 1 pst. av BNP til utviklingshjelp – også
kalt bistandsprosenten. Dette medlem mener at det
er like naturlig å ha et mål om en norsk klimaprosent som kommer
i tillegg til bistandsprosenten. Dette vil kunne bidra til at rike
land bevilger 100 mrd. dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland
fram mot 2020. Dette medlem mener rike land i en
globalisert verden har en sterk egeninteresse i å overføre midler
til å investere i klimatiltak i utviklingsland.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått
å redusere utgiftene til kjøp av klimakvoter. Dette medlem ønsker
ikke at kjøp av klimakvoter skal inngå i det norske utslippsregnskapet,
men vil samtidig understreke at en rekke av prosjektene som i dag
finansieres av CDM-kvoter isolert sett er gode tiltak som fortjener
støtte. Dette medlem ønsker å finansiere flere av
prosjektene via det ovennevnte forslaget om å innføre en klimaprosent.
Dette medlem understreker at
Norge i sitt statsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusere
Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå. I dag hadde
vi trengt nesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss. Dette
medlem viser til at de største grepene for et mer moderat
materielt forbruk gjøres på andre rammer, spesielt gjennom økt beskatning
av forbruk.
Dette medlem mener naturvernpolitikken
er ett av de områdene som best illustrerer at Norge ikke har hatt
partier i maktposisjon som har prioritert naturvern tilstrekkelig
høyt. Mens Norge kun har vernet 2,7 pst. av skogen, har Sverige
og Finland vernet 4–5 pst. Med dagens skogvernpolitikk vil det ta
mange tiår å etablere et forsvarlig vern av norsk skognatur. Dermed
vil mange arter utryddes før vi rekker å bevare leveområdene deres.
Dette medlem viser til at Stortinget
har vedtatt å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020 og at
det trengs omfattende tiltak for å stanse utryddelsen av arter,
som pågår i høyt tempo.
Dette medlem vil ha en politikk
som tar livsgrunnlaget på alvor og viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett som inneholder en rekke tiltak for å verne
mer natur. Vi vil starte arbeidet med å få vernet 10 pst. av norsk
produktiv skog og foreslår 378 mill. kroner ekstra til skogvernet
i år med sikte på en opptrapping til 1 mrd. kroner i årlige bevilgninger
fra 2016. Dette medlem mener en tilnærming gjennom
statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger, makeskifter
med Statsskog, kan ha stort potensial. Dette medlem mener
for øvrig at Statskog ikke skal kompenseres ved vern av statens skog.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å sette av penger
til å utarbeide en plan for etablering av flere marine nasjonalparker,
samt å sette i gang arbeidet med flere nasjonalparker på land, og
det foreslås å sette av egne midler til sikring av verdifulle natur-
og friluftsområder i kommunene. Dette suppleres av en bevilgning
på 150 mill. kroner til en omfattende satsing på bærekraftige lokalsamfunn
der biologisk mangfold er et av fokusområdene. Dette medlem vil
peke på at tre av fire verdifulle naturområder i Norge ikke er kartlagt. Dette
medlem mener derfor at det er nødvendig å starte arbeidet
med å etablere et «økologisk grunnkart» innen 2020 slik at denne kunnskapen
kan gjøres tilgjengelig og sørge for bedre og mer effektive beslutningsprosesser
til gagn for både natur, utbyggere og beslutningstakere. Kostnaden
for å etablere et «økologisk grunnkart» er anslått til 700 mill.
kroner. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett der det foreslås å starte opptrappingen
med en bevilgning på 140 mill. kroner i 2016. I tillegg foreslås
en kraftig styrking av miljøforskningen og miljøforvaltningen med
vekt på blant annet økte basisbevilgninger til Miljøforskningsinstituttene,
styrking av Artsdatabanken, flere nasjonale forskningsprogrammer,
økning i bevilgningene til GenØk Senter for biotrygghet, og en økning
i infrastrukturtiltak til miljøinstituttene.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås en
kraftig økning i bevilgningen til vannmiljøtiltak kapittel 1420
post 22. Dette medlem viser til at Norge ligger langt
etter med implementeringen av vanndirektivet og at dette etterslepet
må hentes inn ved å styrke arbeidet med å bedre den økologiske vanntilstanden
i Norge. I tillegg må innsatsen for å bevare villaksbestandene styrkes
kraftig.
Dette medlem viser til at Klima-
og miljødepartementets ansvar og oppgaver vokser. Regjeringen har
føyd ordet «Klima» til departementets navn og gitt det koordineringsansvar
for regjeringens klimaarbeid. Samtidig vokser de konkrete effektene
av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp.
Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på
areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis
mer krevende for KLD å ivareta sin oppgave med å bevare norsk natur
i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål
og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener
det er dårlig samsvar mellom dette og at regjeringens forslag til
statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet på departementets
arbeidsområder. Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative budsjett der bevilgningene til KLD foreslås
økt med 2,5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at det
i Miljøpartiets De Grønnes alternative statsbudsjett derfor foreslås en
kraftig økning i KLDs driftsbudsjett. Det foreslås at økte overføringer
blant annet skal gå til et løft for å styrke miljøforvaltningen
for å kartlegge og stoppe tap av biologisk mangfold, gjennomføre
naturmangfoldloven, følge opp vanndirektivet, utvikle kompetanse
og sikre bærekraftig arealbruk over hele landet og styrke «Den naturlige
skolesekken».
Dette medlem mener Miljødirektoratets
kapasitet må økes betydelig i årene framover og viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der en slik kraftig styrking
er foreslått på en rekke poster.
Dette medlem viser vider til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås
at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en storstilt satsing
på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt på tre
ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett. Det foreslås
for det første at det etableres en ny post 63 under kap. 1400, som
skal finansiere etableringen av stillinger som klima og miljørådgivere,
som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning
og andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 100 mill.
kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og regionale
fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene med å
gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i en slik
satsing er foreslått finansiert over et nytt kapittel på Klima-
og miljødepartementets budsjett ved navn «Ekstraordinære kostnader
til klimaforebygging og klimakostnader». Her foreslås det avsatt
ytterligere 400 mill. kroner. I tillegg til dette foreslår Miljøpartiet
De Grønne å sette av 300 mill. kroner til et investeringsprogram
for lokale klimatiltak over ramme 12. Hensikten med disse ordningene
er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer
i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak skal få hjelp
av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert
over dette kapitlet bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.
Dette medlem foreslår videre
at dagens bevilgning økes betydelig. Dette medlem foreslår at
økningen skal finansiere storsatsing på bærekraftige lokalmiljøer,
med økt biomangfold, flere grøntområder, attraktive sosiale byrom
etter modell fra bl.a. Groruddalssatsingen og miljøbydelen Brøset
i Trondheim. Dette medlem viser videre til at bevilgningen
til Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming er redusert
og overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette medlem ønsker
en kompetanseoppbygging på dette området innenfor Klima og Miljødepartementets budsjetter
og viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der
bevilgningene over denne posten økes.
Kap. | Post | Formål | Gul bok 2016 | MDG
2016 |
Utgifter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 216 845 | 276 845
(+60 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 45 878 | 80 878
(+35 000) |
| 22 | Framtidsombud | 0 | 20 000
(+20 000) |
| 51 | Miljøkompetanse for arbeidslivet | 0 | 10 000
(+10 000) |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 3 323 | 8 323
(+5 000) |
| 63 | Klima i kommunene | 0 | 600 000
(+600 000) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 10 290 | 160 290
(+150 000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 233 | 74 233
(+20 000) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 48 509 | 70 509
(+22 000) |
| 74 | Tilskudd til AMAP | 4 116 | 5 116
(+1 000) |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 48 305 | 97 305
(+49 000) |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning | 17 480 | 19 480
(+2 000) |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming, kan overføres | 0 | 15 000
(+15 000) |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 10 000
(+10 000) |
1408 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 3 000
(+3 000) |
1410 | | Miljøforskning og
miljøovervåking | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 192 093 | 332 093
(+140 000) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 185 180 | 225 180
(+40 000) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 197 373 | 207 373
(+10 000) |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning | 6 719 | 16 719
(+10 000) |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 30 031 | 40 031
(+10 000) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 47 170 | 52 170
(+5 000) |
| 72 | Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet | 11 900 | 16 900
(+5 000) |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 9 433 | 14 433
(+5 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 593 614 | 643 614
(+50 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 146 830 | 241 830
(+95 000) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 233 943 | 283 943
(+50 000) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 34 460 | 146 460
(+112 000) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 47 848 | 62 848
(+15 000) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 32 580 | 57 580
(+25 000) |
| 35 | Statlige erverv, skogvern | 324 112 | 702 112
(+378 000) |
| 36 | Marin nasjonalparkplan | 0 | 20 000
(+20 000) |
| 37 | Skogplanting | 15 000 | 0
(-15 000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 12 622 | 72 622
(+60 000) |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak | 6 058 | 406 058
(+400 000) |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak | 23 255 | 38 255
(+15 000) |
| 71 | Marin forsøpling | 10 290 | 120 290
(+110 000) |
| 73 | Tilskudd til rovvilttiltak | 70 051 | 120 051
(+50 000) |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak | 478 485 | 420 485
(-58 000) |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | 8 385 | 13 385
(+5 000) |
| 78 | Friluftsformål | 137 821 | 177 821
(+40 000) |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 26 261 | 36 261
(+10 000) |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 54 989 | 69 989
(+15 000) |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | 4 834 | 6 834
(+2 000) |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 55 278 | 60 278
(+5 000) |
1424 | | Mareano | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 986 | 37 986
(+10 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 40 035 | 50 035
(+10 000) |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 77 244 | 137 244
(+60 000) |
1481 | | Klimakvoter | | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 270 000 | 130 000
(-140 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 9 774 236 | 12 325 236
(+2 551 000) |
Inntekter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 2 511 486 | 2 511 486
(0) |
| | Sum netto rammeområde
13 | 7 262 750 | 9 813 750
(+2 551 000) |
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 13. Tabellen viser avviket for budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og partienes
avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt
ramme for rammeområde 13. Endring i forhold til regjeringens forslag i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) | Forlik H, FrP,
KrF og V | A | Sp | SV | MDG |
Utgifter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 310 756 | 310 501
(-255) | 310 756
(0) | 310 756
(0) | 310 756
(0) | 312 011
(+1 255) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 481 313 | 479 351
(-1 962) | 481 313
(0) | 481 313
(0) | 481 313
(0) | 483 375
(+2 062) |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 216 632 | 216 419
(-213) | 216 632
(0) | 206 632
(-10 000) | 216 632
(0) | 276 845
(+60 213) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 45 805 | 45 732
(-73) | 45 805
(0) | 45 805
(0) | 51 805
(+6 000) | 80 878
(+35 073) |
| 22 | Framtidsombud | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 20 000
(+20 000) |
| 51 | Miljøkompetanse for arbeidslivet | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 10 000
(+10 000) |
| 62 | Den naturlige skolesekken | 3 323 | 3 323
(0) | 3 323
(0) | 3 323
(0) | 3 323
(0) | 8 323
(+5 000) |
| 63 | Klima i kommunene | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 600 000
(+600 000) |
| 65 | Områdesatsing i byer | 10 290 | 10 290
(0) | 10 290
(0) | 10 290
(0) | 20 290
(+10 000) | 160 290
(+150 000) |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 233 | 59 233
(+5 000) | 59 233
(+5 000) | 61 233
(+7 000) | 62 233
(+8 000) | 74 233
(+20 000) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 48 509 | 48 509
(0) | 48 509
(0) | 43 509
(-5 000) | 48 509
(0) | 70 509
(+22 000) |
| 72 | Støtte til frivillige formål | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 10 000
(+10 000) | 0
(0) |
| 74 | Tilskudd til AMAP | 4 116 | 4 116
(0) | 4 116
(0) | 4 116
(0) | 4 116
(0) | 5 116
(+1 000) |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 48 305 | 48 305
(0) | 48 305
(0) | 58 305
(+10 000) | 51 305
(+3 000) | 97 305
(+49 000) |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning | 17 480 | 17 480
(0) | 17 480
(0) | 17 480
(0) | 17 480
(0) | 19 480
(+2 000) |
| 81 | Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming, kan overføres | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 15 000
(+15 000) |
1406 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 10 000
(+10 000) |
1408 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 3 000
(+3 000) |
1410 | | Miljøforskning
og miljøovervåking | | | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 191 903 | 211 713
(+19 810) | 226 903
(+35 000) | 191 903
(0) | 241 903
(+50 000) | 332 093
(+140 190) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 185 012 | 184 844
(-168) | 185 012
(0) | 185 012
(0) | 185 012
(0) | 225 180
(+40 168) |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 197 173 | 196 973
(-200) | 197 173
(0) | 197 173
(0) | 197 173
(0) | 207 373
(+10 200) |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning | 6 712 | 6 705
(-7) | 6 712
(0) | 6 712
(0) | 6 712
(0) | 16 719
(+10 007) |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 30 001 | 29 971
(-30) | 35 001
(+5 000) | 40 001
(+10 000) | 40 001
(+10 000) | 40 031
(+10 030) |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 47 170 | 47 170
(0) | 47 170
(0) | 47 170
(0) | 47 170
(0) | 52 170
(+5 000) |
| 72 | Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet | 11 900 | 11 900
(0) | 11 900
(0) | 11 900
(0) | 14 900
(+3 000) | 16 900
(+5 000) |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 9 433 | 9 433
(0) | 9 433
(0) | 9 433
(0) | 9 433
(0) | 14 433
(+5 000) |
1420 | | Miljødirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 593 027 | 592 440
(-587) | 593 027
(0) | 578 027
(-15 000) | 593 027
(0) | 643 614
(+50 587) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 146 705 | 161 580
(+14 875) | 146 705
(0) | 146 705
(0) | 176 705
(+30 000) | 241 830
(+95 125) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 233 693 | 295 943
(+62 250) | 233 693
(0) | 233 693
(0) | 263 693
(+30 000) | 283 943
(+50 250) |
| 23 | Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet | 142 812 | 142 726
(-86) | 142 812
(0) | 142 812
(0) | 142 812
(0) | 142 898
(+86) |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 34 460 | 34 460
(0) | 59 460
(+25 000) | 34 460
(0) | 34 460
(0) | 146 460
(+112 000) |
| 31 | Tiltak i verneområder | 47 848 | 62 848
(+15 000) | 47 848
(0) | 47 848
(0) | 57 848
(+10 000) | 62 848
(+15 000) |
| 33 | Statlige erverv, nytt vern | 1 562 | 6 562
(+5 000) | 1 562
(0) | 1 562
(0) | 1 562
(0) | 1 562
(0) |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 32 580 | 32 580
(0) | 32 580
(0) | 32 580
(0) | 42 580
(+10 000) | 57 580
(+25 000) |
| 35 | Statlige erverv, skogvern | 319 112 | 394 112
(+75 000) | 394 112
(+75 000) | 319 112
(0) | 559 112
(+240 000) | 702 112
(+383 000) |
| 36 | Marin nasjonalparkplan | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 20 000
(+20 000) |
| 37 | Skogplanting | 15 000 | 15 000
(0) | 15 000
(0) | 40 000
(+25 000) | 0
(-15 000) | 0
(-15 000) |
| 38 | Restaurering av myr | 13 000 | 13 000
(0) | 13 000
(0) | 13 000
(0) | 23 000
(+10 000) | 13 000
(0) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 12 622 | 47 622
(+35 000) | 12 622
(0) | 12 622
(0) | 52 622
(+40 000) | 72 622
(+60 000) |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak | 6 058 | 106 058
(+100 000) | 6 058
(0) | 10 058
(+4 000) | 6 058
(0) | 406 058
(+400 000) |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak | 23 255 | 23 255
(0) | 23 255
(0) | 50 255
(+27 000) | 83 255
(+60 000) | 38 255
(+15 000) |
| 71 | Marin forsøpling | 10 290 | 20 290
(+10 000) | 10 290
(0) | 10 290
(0) | 30 290
(+20 000) | 120 290
(+110 000) |
| 73 | Tilskudd til rovvilttiltak | 70 051 | 70 051
(0) | 70 051
(0) | 100 051
(+30 000) | 70 051
(0) | 120 051
(+50 000) |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak | 420 000 | 420 000
(0) | 420 000
(0) | 420 000
(0) | 420 000
(0) | 420 485
(+485) |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | 8 385 | 10 885
(+2 500) | 8 385
(0) | 11 135
(+2 750) | 8 385
(0) | 13 385
(+5 000) |
| 78 | Friluftsformål | 137 821 | 157 821
(+20 000) | 192 821
(+55 000) | 144 821
(+7 000) | 152 821
(+15 000) | 177 821
(+40 000) |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og
verdiskaping naturarv | 26 261 | 26 261
(0) | 26 261
(0) | 26 261
(0) | 26 261
(0) | 36 261
(+10 000) |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 54 989 | 64 989
(+10 000) | 54 989
(0) | 54 989
(0) | 74 989
(+20 000) | 69 989
(+15 000) |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | 4 834 | 4 834
(0) | 4 834
(0) | 4 834
(0) | 4 834
(0) | 6 834
(+2 000) |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 55 278 | 55 278
(0) | 55 278
(0) | 55 278
(0) | 62 278
(+7 000) | 60 278
(+5 000) |
1422 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 224 | 5 219
(-5) | 5 224
(0) | 5 224
(0) | 5 224
(0) | 5 229
(+5) |
1423 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 293 | 14 278
(-15) | 14 293
(0) | 14 293
(0) | 14 293
(0) | 14 308
(+15) |
1424 | | Mareano | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 959 | 32 932
(+4 973) | 27 959
(0) | 27 959
(0) | 27 959
(0) | 37 986
(+10 027) |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 12 811 | 12 798
(-13) | 12 811
(0) | 12 811
(0) | 12 811
(0) | 12 824
(+13) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 126 | 26 100
(-26) | 26 126
(0) | 26 126
(0) | 26 126
(0) | 26 152
(+26) |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 129 579 | 129 450
(-129) | 129 579
(0) | 119 579
(-10 000) | 129 579
(0) | 129 708
(+129) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 967 | 39 899
(-68) | 39 967
(0) | 39 967
(0) | 39 967
(0) | 50 035
(+10 068) |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid | 3 474 | 3 471
(-3) | 3 474
(0) | 4 474
(+1 000) | 5 474
(+2 000) | 3 477
(+3) |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 2 116 | 2 116
(0) | 2 116
(0) | 6 616
(+4 500) | 2 116
(0) | 2 116
(0) |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske kulturminner | 30 164 | 30 164
(0) | 30 164
(0) | 32 164
(+2 000) | 30 164
(0) | 30 164
(0) |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap | 122 015 | 122 015
(0) | 122 015
(0) | 142 015
(+20 000) | 142 015
(+20 000) | 122 015
(0) |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 51 545 | 54 045
(+2 500) | 51 545
(0) | 61 545
(+10 000) | 61 545
(+10 000) | 51 545
(0) |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og brannsikring | 45 952 | 45 952
(0) | 45 952
(0) | 75 952
(+30 000) | 49 952
(+4 000) | 45 952
(0) |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene | 7 757 | 10 757
(+3 000) | 7 757
(0) | 9 757
(+2 000) | 10 757
(+3 000) | 7 757
(0) |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 0 | 3 000
(+3 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 42 036 | 52 036
(+10 000) | 52 036
(+10 000) | 47 036
(+5 000) | 49 036
(+7 000) | 42 036
(0) |
| 80 | Mva-kompensasjon til eiere av fredede
og bevaringsregulerte kulturminner fra 01.09.16 | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 12 500
(+12 500) | 0
(0) | 0
(0) |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 77 169 | 87 094
(+9 925) | 77 169
(0) | 100 169
(+23 000) | 77 169
(0) | 137 244
(+60 075) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 200 719 | 200 506
(-213) | 200 719
(0) | 200 719
(0) | 200 719
(0) | 200 932
(+213) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 601 | 67 535
(-66) | 67 601
(0) | 67 601
(0) | 67 601
(0) | 67 667
(+66) |
| 50 | Stipend | 507 | 506
(-1) | 507
(0) | 507
(0) | 507
(0) | 508
(+1) |
1474 | | Fram – Nordområdesenter for
klima- og miljøforskning | | | | | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere | 24 129 | 24 105
(-24) | 24 129
(0) | 24 129
(0) | 24 129
(0) | 24 153
(+24) |
1481 | | Klimakvoter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 919 | 3 910
(-9) | 3 919
(0) | 3 919
(0) | 3 919
(0) | 8 928
(+5 009) |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 270 000 | 200 000
(-70 000) | 270 000
(0) | 270 000
(0) | 167 000
(-103 000) | 130 000
(-140 000) |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 93 772 | 93 689
(-83) | 93 772
(0) | 93 772
(0) | 93 772
(0) | 93 855
(+83) |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 523 598 | 2 673 598
(+150 000) | 2 823 598
(+300 000) | 2 701 598
(+178 000) | 2 901 898
(+378 300) | 2 901 898
(+378 300) |
| | Sum utgifter rammeområde 13 | 9 321 448 | 9 805 045
(+483 597) | 9 831 448
(+510 000) | 9 692 198
(+370 750) | 10 219 748
(+898 300) | 12 325 236
(+3 003 788) |
Inntekter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing | 422 086 | 421 715
(-371) | 422 086
(0) | 422 086
(0) | 422 086
(0) | 422 457
(+371) |
4420 | | Miljødirektoratet | | | | | | |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 167 | 1 166
(-1) | 1 167
(0) | 1 167
(0) | 1 167
(0) | 1 168
(+1) |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 37 346 | 37 311
(-35) | 37 346
(0) | 37 346
(0) | 37 346
(0) | 37 381
(+35) |
| 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger | 28 358 | 28 330
(-28) | 28 358
(0) | 28 358
(0) | 28 358
(0) | 28 386
(+28) |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 11 133 | 11 122
(-11) | 11 133
(0) | 11 133
(0) | 11 133
(0) | 11 144
(+11) |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 719 | 4 714
(-5) | 4 719
(0) | 4 719
(0) | 4 719
(0) | 4 724
(+5) |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 595 | 10 585
(-10) | 10 595
(0) | 10 595
(0) | 10 595
(0) | 10 605
(+10) |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 58 393 | 58 336
(-57) | 58 393
(0) | 58 393
(0) | 58 393
(0) | 58 450
(+57) |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 13 043 | 13 030
(-13) | 13 043
(0) | 13 043
(0) | 13 043
(0) | 13 056
(+13) |
4481 | | Salg av klimakvoter | | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | 1 854 050 | 1 854 050
(0) | 1 854 050
(0) | 1 854 050
(0) | 1 854 050
(0) | 1 854 385
(+335) |
| | Sum inntekter rammeområde 13 | 2 510 620 | 2 510 089
(-531) | 2 510 620
(0) | 2 510 620
(0) | 2 510 620
(0) | 2 511 486
(+866) |
| | Sum netto rammeområde 13 | 6 810 828 | 7 294 956
(+484 128) | 7 320 828
(+510 000) | 7 181 578
(+370 750) | 7 709 128
(+898 300) | 9 813 750
(+3 002 922) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen med vedlegg som ble inngått mellom samarbeidspartiene
23. november 2015. Flertallet mener at statsbudsjettet
for 2016, med tilleggsnummer 1 og den påfølgende avtalen, øker ambisjonene
i klimapolitikken og legger til rette for arbeid, aktivitet og omstilling. Flertallet viser
til at blant annet innskuddet til Fondet for klima, fornybar energi
og energiomlegging er økt kraftig, og at det nå gjennomføres en
historisk sterk satsing på jernbane, gang- og sykkelvei og belønningsordningen
for kollektivtrafikk i storbyene.
Flertallet peker på at budsjettavtalen
inneholder en rekke nye tiltak for lavere utslipp i transportsektoren
som skal støttes av Enova, for eksempel rettighetsfestes tilskudd
til offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil, og utbyggingen
av hurtigladere i transportkorridorene mellom byene skal videreføres
etter gjeldende prinsipper. Flertallet viser også
til at det skal etableres en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner
i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova.
Flertallet viser videre til at
det legges opp til en sterkere satsing på bærekraftig biodrivstoff
gjennom økt omsetningskrav for biodrivstoff fra 5.5 pst. til 7 pst.
fra 1. januar 2017 med sikte på ytterligere opptrapping frem mot
2020 og krav om at biodrivstoff skal tilfredsstille EUs bærekraftskriterier. Flertallet vil
samtidig peke på at regjeringen skal fremme forslag om en overgangsordning
med unntak for vegbruksavgift for fossilgass brukt som reserveforsyning
og som supplement til biogass i transportsektoren. Flertallet viser
til at andel som fritas for vegbruksavgift som reserveforsyning
eller supplement settes til 30 pst. og at fritaket vil fases helt
ut frem mot 2025. Flertallet vil peke på at engangsavgiften
legges om i tråd med prinsippene for nye bilavgifter som samarbeidspartiene
har vært enige om, noe som innebærer at det legges mer avgift på NOX og CO2, at
vektkomponenten og effektkomponenten reduseres. Flertallet peker
på at engangsavgiften legges om innenfor en provenynøytral ramme. Flertallet viser
til at det skal legges frem forslag om hvordan det kan innføres
redusert elavgift for ladeanlegg som er dedikert til elektriske
kjøretøy og fartøy i næringstrafikk. Flertallet viser
til at det skal gis en reduksjon i landingsavgifter på 25 pst. for
fly som bruker minst 25 pst. innblandet bærekraftig biodrivstoff
og at det tas sikte på å erstatte denne ordningen med et omsetningskrav
for bærekraftig flydrivstoff fra 1. januar 2018.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
legger opp til at det offentlige skal gå foran i omstillingen til lavutslippssamfunnet
blant annet gjennom å innføre krav om minimum 30 pst. vekting av
miljøkrav i offentlige anskaffelser, der det er relevant.
Flertallet vil også peke på at
budsjettavtalen legger opp til en rekke satsinger som styrker miljø- og
klimaarbeidet i tiden som kommer, for eksempel en forpliktelse til
å følge opp grønn skattekommisjon med en økning i avgifter på CO2-utslipp motsvart av en sektorvis reduksjon
av andre skatter og avgifter. Flertallet viser også
til at regjeringen skal utarbeide krav om, eller iverksette, tiltak
som gjør at alle nye offentlige kjøretøy og alle nye drosjer, ferjer,
rutebåter og dieseltog benytter lav- eller nullutslippsteknologi
når teknologien tilsier det, og relevante krav og tiltak skal være
på plass innen 1. januar 2017.
Flertallet mener at skogvern
er viktig og viser til budsjettavtalen hvor det er enighet om at
regjeringen skal sørge for en gjennomgang av Statskog SFs ordinære
skogeiendommer for verneverdig skog, og legge til rette for at verneverdig
skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven.
Flertallet peker videre på at
regjeringen skal foreta en vurdering av hvordan offentlige kapitalinstrumenter
støtter opp under utviklingen av bioøkonomien i Norge, og viser
til at OECD har anslått at bioøkonomien vil bli et bærende element
i europeisk økonomi i fremtiden. Flertallet viser
også til at regjeringen skal utarbeide og sende på høring endringer
i regelverket slik at hele produksjonen av strøm fra solceller i
plusshus, ikke bare overskuddet som sendes ut i strømnettet, inkluderes
i ordningen med elsertifikater.
Flertallet viser til at budsjettavtalen
også styrker forskningsinnsatsen på klima og miljø, blant annet
med 20 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett og med
40 mill. kroner til næringsrettet forskning over Nærings- og fiskeridepartementets
budsjett. Flertallet vil også peke på at Innovasjon
Norges miljøteknologiordning, som er svært viktig for å utløse ny
miljø- og klimateknologi i bedriftene, tilføres ytterligere 40 mill.
kroner som følge av budsjettavtalen.
Flertallet vil også fremheve
at budsjettavtalen styrker den internasjonale satsingen på bærekraftig
utvikling og fornybar energi. Flertallet vil i den
sammenheng understreke nødvendigheten av ren energi for å skape
en økonomisk utvikling som er bærekraftig. Flertallet peker
på at støtte til fornybar energi internasjonalt styrkes med 200
mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett, noe som er nær
en dobling sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet mener
at tilleggsmidlene blant annet kan støtte opp om småskalaløsninger for
å gi folk tilgang til fornybar energi i utviklingsland. Flertallet
mener at det er viktig å mobilisere private aktører og sørge for
bred økning i tilgangen på fornybar energi i utviklingslandene.
Flertallet viser til budsjettavtalen
og at det skal opprettes et Fornybar AS, et fond som sammen med
private skal kunne investere i selskaper som utvikler og benytter
grønn teknologi. Flertallet viser til at regjeringen
skal utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det
gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil
virke utløsende på denne typen investering i lys av eksisterende
virkemidler. Flertallet viser også til at det skal
vurderes om fondet bør begrenses til Norge eller ha et globalt mandat,
og at det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital
på 20 mrd. kroner.
Flertallet viser til at endringer
innenfor vedtatte budsjettrammer, slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016)
sammenlignet med budsjettavtalen, blir omtalt særskilt i denne innstillingen,
jf. også pkt. 3 om Oversikt over bevilgningsendringer i innstillingen.
Når det gjelder budsjettkapitler under rammeområde
13 som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen
merknader og slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen og samarbeidspartiene bygger sin politikk
på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser.
Flertallet mener det også i offentlig
forvaltning er et potensial for å drive mer rasjonelt og effektivt,
og at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform
legger til rette for dette. Flertallet viser i denne
sammenheng til budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene
og i Innst. 2 S (2015–2016) der effektiviseringsprosenten heves
fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet peker også på
at Produktivitetskommisjonen var tydelig på at produktiviteten må
løftes også i offentlig sektor og mener at effektivitetskravet følger
opp dette.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Det foreslås bevilget 852,069 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 737 895 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen er opptatt
av å ha en robust nasjonal geografisk infrastruktur for sjø og land.
Komiteen har merket seg at Kartverket
vil fortsette arbeidet med et nytt system for elektronisk tinglysing
i 2016, herunder en ny digital høyde- og terrengmodell og digitalisering
av plandata. Det er et mål å gjøre kart- og eiendomsdata lett og
effektivt tilgjengelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor overføringene til kap. 595 post 21
reduseres med 1,5 mill. kroner.
Det budsjetteres med 422,086 mill. kroner på dette
kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015
ble det budsjettert med 371,122 mill. kroner, jf. saldert budsjett
2015.
Komiteen viser til
at gebyrene foreslås videreført til samme pris i 2016. Gebyrene
er basert på selvkostprinsippet.
Klima- og miljødepartementet
(KLD)
Det foreslås bevilget 448,693 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 450,136 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen har merket
seg at det er foreslått under kap. 1400 et budsjett på 2,75 mill.
kroner under post 21 Spesielle driftsutgifter, tilskudd på post
62 Den naturlige skolesekken, på 3,323 mill. kroner, og 2,3 mill.
kroner post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak,
slik at samlede prosjektmidler fra Klima- og miljødepartementet
er på 8,4 mill. kroner i 2016.
Komiteen viser til at klima-
og miljøutfordringene er globale, og at Norge har teknologi, kompetanse
og kapital til å yte viktige bidrag til å redusere utslipp gjennom
nasjonale og internasjonale tiltak.
Komiteen mener norsk klima- og
miljøpolitikk må bygge på respekten for kunnskap, føre-var-prinsippet
og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere. Komiteen peker
på behovet for effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige
ressursene på klima- og miljøområdet.
Komiteen mener alle statsbudsjetter
må bidra til at Norge styrer mot lavutslippssamfunnet.
Komiteen viser til forslag fremsatt
i Dokument 8:48 S (2013–2014), om at Stortinget ber regjeringen
– i forbindelse med kommende statsbudsjetter – legge frem et klimabudsjett,
som viser hvordan regjeringen har tenkt å kutte utslipp fram mot
2020, 2030 og frem mot 2050, og hvordan budsjettet påvirker Norges
klimautslipp, og til innstillingen til denne, jf. Innst. 256 S (2013–2014).
Komiteen mener regjeringen må
rapportere hvilke konsekvenser budsjettforslaget har for norske klimagassutslipp,
og at utslippskonsekvensene må synliggjøres sektorvis i statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil
påpeke at rapportering av den samlede innsatsen for å nå fastsatte
klimamål må ivaretas av de mekanismene som må på plass rundt en
klimalov. Flertallet viser til behandlingen av Dokument 8:32
S (2014–2015) og Innst. 212 S (2014–2015).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås en generell styrking av KLDs driftsbudsjett over
post 1, fordi miljøforvaltningen skal løse mange store utfordringer
der måloppnåelsen er svak. Over denne posten foreslås også økte
bevilgninger til kontroll av snøscooterløyper og evaluering av nytt
lovverk for motorferdsel i utmark.
Dette medlem viser videre til
partiets budsjettforslag der det foreslås å sette av penger på kap. 1400
post 21 til å etablere et framtidsombud. Dette medlem mener
en utredning av et framtidsombud som skal sikre en bærekraftig utvikling
og grunnleggende rettigheter for framtidige generasjoner, kan gjennomføres
innenfor eksisterende budsjettrammer på KLDs driftsbudsjetter.
Komiteen viser til
at tilbudet «den naturlige skolesekken» er et viktig bidrag for
at skolene kan legge til rette for bruk av nærmiljøet og miljø og
friluftsliv i undervisningen. Gjennom barnehage, skole og fritidsordninger
har de unike muligheter til å nå store og viktige grupper med fysisk
aktivitet. Komiteen viser til at når barn i tidlig
alder lærer gleden av å være daglig aktive ute, vil mange av dem være
aktive resten av livet.
Komiteen har merket seg at det
bevilges 3,323 mill. kroner til dette formålet i 2016 – på post
62, en økning på 32,9 pst. sammenlignet med saldert budsjett for
2015.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne ønsker en opptrapping av tiltaket «den naturlige
skolesekken» med sikte på at alle skoler skal delta. Dette er en
strategisk viktig satsing både for å styrke naturfag og sette det
inn i en pedagogisk ramme som handler om miljø, bærekraft, menneskelig
påvirkning og klimaendringer.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der de samlede bevilgningene
til tiltaket er foreslått økt med 5 mill. kroner over Klima- og
miljødepartementets budsjett.
Komiteen viser til
at midlene under post 65 skal brukes til å styrke innsatsen for
et bedre miljø i Groruddalen og blir brukt av etater i Oslo kommune og
bydelene i Groruddalen.
Komiteen viser videre til at
regjeringen og byrådet i Oslo har inngått en intensjonsavtale om
et samarbeid om Groruddalen for 10-årsperioden 2007–2016, og at
avtalen i 2015 ble forlenget til 2026. Komiteen merker
seg at det er satt av 10,3 mill. kroner til dette arbeidet i 2016.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, er av den oppfatning at
bærekraftig og attraktiv utvikling av byer og tettsteder er et viktig
bidrag til å kunne oppnå målene i klimaforliket.
Flertallet viser til NIVI Analyses
rapport 2014:1 «Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i
kommunene» utarbeidet på oppdrag av KS, som fant at et flertall
av kommunene har mangelfull kapasitet både når det gjelder areal-
og samfunnsplanlegging.
Flertallet viser samtidig til
oppstart av arbeidet med ny stortingsmelding om bærekraftige byer og
sterke distrikter som er varslet tidlig i 2017, og mener at det
er viktig å ivareta de nettverkene og spre den kunnskapen som er
bygget opp gjennom disse programmene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) vil starte opp
og drive et senter for bærekraftig byutvikling som skal inspirere
og bistå kommuner i deres arbeid.
Dette flertallet ønsker å bidra
med en oppstartsstøtte på 2 mill. kroner til et senter for bærekraftig
byutvikling drevet av NAL, og viser til at midlene er plassert på
kap. 1420 post 76.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
man øker bevilgningen til områdesatsing i byer med 10 mill. kroner
under kap. 1400 post 65.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der dagens
bevilgning på «Områdesatsing i byer» økes fra 10 til 150 mill. kroner. Dette
medlem foreslår at økningen skal finansiere storsatsing
på bærekraftige lokalmiljøer, med økt biomangfold, flere grøntområder,
attraktive sosiale byrom etter modell fra bl.a. Grorudalssatsingen
og miljøbydelen Brøset i Trondheim. Alle byer og tettsteder skal
kunne søke om midler.
Dette medlem viser videre til
at Miljøpartiet De grønne i sitt alternative budsjett foreslår økte
bevilgninger til AMAP, som er den viktigste delen av samarbeidet
i Arktisk råd over kap. 1400 post 74.
Dette medlem viser også til at
det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås
en kraftig økning til informasjons- og kampanjearbeid om miljøvennlig
forbruk over kap. 1400 post 76. Dette medlem foreslår
også en sterkere satsing på å ta vare på Norges 7 verdensarvområder
og setter av 2 mill. kroner ekstra på kap. 1400 post 79 til dette formålet.
Dette medlem viser videre til
at bevilgningen til Byutvikling, lokalt miljøvern og universell
utforming ble overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette
medlem er uenig med regjeringen i at KLD ikke skal arbeide
aktivt med disse spørsmålene. Nedbyggingen og overføringen av oppgavene
svekker miljøkompetanse som trengs for å ta vare på norsk natur. Dette
medlem ønsker en kompetanseoppbygging på feltet innenfor
KLD, og viser til Miljøpartiet de Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås å sette av 15 mill. kroner på kap. 1400 post 81.
Komiteen legger stor
vekt på den frivillige innsatsen som gjøres av engasjerte enkeltmennesker i
miljø- og kulturvernorganisasjonene.
Komiteen mener det norske samfunnet
ville vært fattigere uten de frivilliges initiativ og engasjement.
De frivillige miljøorganisasjonene og allmennnyttige miljøstiftelsene
representerer en viktig arena for samarbeid og har bidratt til å
skape det samfunnet vi har i dag.
Komiteen viser til at formålet
med tilskuddsordningen til frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser er å legge til rette for et bredt folkelig engasjement
og større kunnskap om miljø- og klimasaker. Komiteen mener
det er viktig at frivilligheten vokser frem nedenfra, og at den skal
ha en selvstendig stilling i samfunnet. Tilskuddsordningen skal
stimulere til aktivitet til det beste for klima og miljø lokalt,
regionalt og internasjonalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der tilskuddet
til frivillige miljøorganisasjoner økes med 5 mill. kroner. Flertallet påpeker
at 3 mill. kroner av økningen skal legges til samlet tildeling og
fordeles etter samme nøkkel som i Prop. 1 S (2015–2016), og at 2
mill. kroner skal øremerkes Fortidsminneforeningen.
Flertallet foreslår å øke post
76 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig at de etablerte tilskuddsordningene om fordeling av
midlene til frivillige miljøorganisasjoner videreføres som omtalt
i Prop.1 S (2015–2016).
Disse medlemmer viser til sitt
alternative forslag til statsbudsjett hvor bevilgningen til kap. 1400
post 70 økes med 5,5 mill. kroner til frivillige miljøorganisasjoner
og allmennyttige miljøstiftelser.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
nevne spesielt at arbeidet med å ta vare på og formidle kulturarven
i særlig grad er avhengig av frivillig innsats. Dette medlem viser
i den forbindelse til det omfattende arbeidet som medlemsorganisasjonene
og aktivistene i Kulturvernforbundet gjør.
Dette medlem viser i den forbindelse
også til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås
at kap. 1400 post 70 styrkes med 7 mill. kroner utover regjeringens
forslag, som vil innebære at flere organisasjoner i Kulturvernforbundet
kan motta støtte (Norsk Fyrhistorisk Forening og Norges Metallsøkerforening)
som miljøorganisasjon, og at tilskuddet til Fortidsminneforeningen
kan økes med tanke på den omfattende bygningsmasse som foreningen
forvalter til beste for fellesskapet. Dette medlem viser
også til at Kulturdepartementet har fått søknad fra Fortidsminneforeningen
om støtte til foreningens museumsdrift.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
man øker bevilgningen til miljøorganisasjoner og -stiftelser med
5 mill. kroner over kap. 1400 post 70. I tillegg økes bevilgningen
med 3 mill. kroner i tilskudd til frivillige organisasjoners kulturminnearbeid.
Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjettforslag der det settes av 10 mill. kroner til
bærekraftige frivillighetssentraler, etter modell fra Bærekraftige
Liv på Landås over kap. 1400 post 72 (Ny). 1 mill. kroner av disse
midlene skal gå til Bærekraftige Liv på Landås for at de skal kunne
fungere som kompetansesenter for andre Bærekraftige Liv-initiativer.
Dette medlem mener regjeringen
bør sette av 1 mill. kroner innenfor kap. 1400 post 70 til Bærekraftige
Liv på Landås, som nasjonalt kompetansesenter for Bærekraftige Liv.
Dette medlem ønsker dessuten
å bidra til at arbeidslivets parter i varehandelen kan bidra i miljøarbeidet,
og foreslår derfor å opprette et nytt miljøkompetanseprogram for
varehandelen med en oppstartsbevilgning på 6 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til at miljøbevegelsen spiller en viktig rolle
i arbeidet for å løse en rekke miljøutfordringer. Dette medlem mener
det bør stimuleres til et enda bredere frivillig miljøengasjement
og større kapasitet til å engasjere seg faglig i miljøutfordringer
og løsninger. Dette medlem mener Norsk klimastiftelse
og organisasjonen Spire bør inn under ordningen og gis støtte i
2016.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det er foreslått
en kraftig økning i bevilgningene til miljøorganisasjonene. Økningen
skal gå til grunnbevilgninger for å sikre forutsigbarhet og faglig
kapasitet i tråd med organisasjonenes egne prioriteringer.
Komiteen viser til
at Norge bidrar til driften av en rekke internasjonale organisasjoner,
avtaler, konvensjoner og sekretariat som utfører viktig miljøarbeid
av verdi for Norge. Komiteen merker seg at post 71
er foreslått økt med prisjustering og 7 mill. kroner, for å kompensere
for lav kronekurs og en ny kontingent til Nagoyaprotokollen under
Konvensjonen for biologisk mangfold.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å øke støtten til internasjonale organisasjoner med
22 mill. kroner med spesiell vekt på organisasjoner i Øst-Europa.
Komiteen viser til
at Klima- og miljødepartementet støtter en rekke nasjonale og internasjonale miljøtiltak
over post 76 på statsbudsjettet, gjennom både øremerkede og frie
midler. På det nasjonale området blir det blant annet foreslått
å gi øremerkede tilskudd til «Den naturlige skolesekken», bekjempelse av
fremmede arter, reduksjon av matsvinn, klimasmarte offentlige
anskaffelser og pilotanlegg for biogass.
Komiteen har videre merket seg
at regjeringen vil følge opp den nasjonale tverrsektorielle strategien for
biogass. Komiteen viser i den forbindelse til at det
bevilges 20 mill. kroner til pilotanlegg for biogass, midler som
det kan søkes om fra Innovasjon Norge.
Komiteen merker seg at post 76
øker med 58 pst. til 48,3 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett
i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at en rekke nabolagsnettverk
i Norge er blitt en pådriver i arbeidet for klimaomstilling gjennom
å skape lokale løsninger på globale miljøutfordringer med utgangspunkt
i nabolagets sosiale fellesskap. De lokale nettverkene er en helårlig
«grønn dugnad», preget av både enkeltarrangement og strukturelle
initiativ. Flertallet viser til at Nasjonalt senter
for bærekraftig omstilling (NABO) er et slikt initiativ, og ønsker
å støtte aktiviteten i 2016 med 500 000 kroner, som bevilges over
post 76 på kap. 1400.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil bevilge 2,5 mill. kroner til Ishavsmuseet Aarvak i Brandal innenfor rammene
og retningslinjene for post 76.
Dette flertallet foreslår å øke
kap. 1400 post 76 støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak
med 5 mill. kroner, som overføres fra kap. 1420 post 33, sammenlignet
med regjeringens forslag til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Norge yter betydelige
bidrag til FNs arbeid – også innenfor klima og miljø. Disse medlemmer har
merket seg at en forskningsleder fra forskningsstiftelsen CICERO
er valgt inn i klimapanelets ledelse, og mener dette er positivt.
Disse medlemmer viser til at
Miljødirektoratet er knutepunktet for norske bidrag til FNs klimapanel
(IPCC), og at det vil være opp til direktoratet å vurdere om midler
til IPCC skal prioriteres i 2016. Disse medlemmer vil
påpeke at IPCCs arbeid vil løpe over flere år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiviser
til oppstarten av arbeidet med FNs sjette hovedrapport. I den forbindelse
er en forskningsleder ved Cicero valgt inn som nestleder i Arbeidsgruppe
1 i IPCC, som en del av den nye ledelsen i IPCC. Disse medlemmer mener
det er svært viktig med norsk deltagelse i ledelsen for IPCC. Det
vil ha betydning for Norges rolle som klimapådriver internasjonalt,
og for det nasjonale klimaarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
IPCCs oppgave er å samle og vurdere det beste av tilgjengelig naturvitenskapelig,
teknisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer. Panelets
vurderinger er basert på arbeid utført av forskere og eksperter
fra alle verdensdeler. Erfaringene fra IPCCs tidligere hovedrapporter
er at de holder et svært høyt faglig nivå. De har stor betydning
for hvordan verdenssamfunnet oppfatter klimakrisen vi står overfor,
og hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå 2-gradersmålet.
Disse medlemmer er meget overrasket
over statsråd Tine Sundtofts svar på komiteens brev om hvordan finansieringen
av det norske bidraget i arbeidet med neste hovedrapport fra IPCC
skulle finansieres. I sitt svarbrev den 19. november 2015 viser statsråden
til at øremerking av midler til dette arbeidet vil føre til at andre
prosjekter mister sin støtte, og at det vil være opp til Miljødirektoratet
om det eventuelt skal prioriteres midler til slike bidrag på bekostning
av andre prioriterte oppgaver. Disse medlemmer oppfatter
statsråden slik at det ikke har noen betydning for regjeringens
klimaarbeid at en norsk klimaforsker er valgt inn i ledelsen av
IPCC.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne stiller
seg undrende til at regjeringen ikke velger å bidra med finansering
av Norges deltagelse i utarbeidelse av FNs sjette hovedrapport. Disse
medlemmer vil påpeke at dette tidligere har vært gjort, senest
i 2013/2014 til utarbeidelse av IPCCs 5. hovedrapport.
Disse medlemmer fremmer i denne
forbindelse følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avsette 5 mill.
kroner fra kap. 1400 post 76 til det norske bidraget i forbindelse
med utarbeidelse av IPCCs 6. hovedrapport.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
opptatt av å styrke arbeidet med utvikling av biogassanlegg og følge
opp biogasstrategien, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett,
der det foreslås at kap. 1400 post 76 styrkes med 10 mill. kroner utover
regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
man øker bevilgningen over post 76 for å sikre norsk støtte til
utarbeidelsen av FNs klimapanels 6. hovedrapport.
Komiteen viser til
at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og
historie. Komiteen mener sikring og beredskap av
våre 180 tette trehusmiljøer og 28 stavkirker er viktig, og merker seg
at stavkirkeprogrammet er gjennomført i henhold til tidsplanen.
Komiteen peker på at fredede
og verneverdige eiendommer ofte har engasjerte eiere som passer godt
på vår felles kulturarv. Komiteen viser i den forbindelse
til «Bygg og bevar»-samarbeidet med Byggenæringens landsforbund.
Dette er en nettbasert portal/møteplass mellom det offentlige og
private eiere, som utgjør et lavterskeltilbud for alle
eiere som trenger informasjon om istandsetting og vedlikehold av
eldre bygninger. Komiteen har merket seg at prosjektet
blir videreført i en femårsperiode fra 1. januar 2016.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås at det settes av til sammen 1 mrd. kroner til en
storstilt satsing på klimaforebygging og klimakompetanse i kommunene, fordelt
på tre ulike poster på Klima- og miljødepartementets budsjett.
Dette medlem viser til at det
for det første foreslås at det etableres en ny post 63 under kap. 1400,
som skal finansiere etableringen av stillinger som klima- og miljørådgivere,
og som skal være pådrivere og ressurser for klimatiltak, klimatilpasning og
andre miljøtiltak i kommunene. I tillegg foreslås det avsatt 50
mill. kroner over kap. 1400 post 21, som skal gå til nasjonale og
regionale fellestiltak og kompetansebaser som skal hjelpe kommunene
med å gjennomføre klimahandlingsplaner o.l. Det tredje leddet i
en slik satsing er foreslått finansiert over en ny post 61 under
kap. 1420 ved navn «Tilskudd til klimatilpasningstiltak». Her foreslås
det avsatt ytterligere 400 mill. kroner.
Dette medlem viser til at hensikten
er at kommuner som har et spesielt stort behov for investeringer
i ny infrastruktur og andre klimatilpasningstiltak, skal få hjelp
av staten. De årlige bevilgningene til formålet som er tenkt finansiert
over dette kapitlet, bør etter hvert trappes opp til flere milliarder.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å
sette av 300 mill. kroner til et finansieringsprogram for klimatiltak
i kommunene. Dette medlem viser til at kommunene
spiller en nøkkelrolle i overgangen til et lavutslippssamfunn. Gjennom
dette programmet skal staten kunne kjøpe større utslippsreduserende
tiltak i kommunene, som f.eks. enøk-tiltak og innkjøp av elkjøretøy.
Det foreslås bevilget 679,304 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 660,019 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen noterer seg
at økningen på dette kapitlet blant annet er knyttet til arbeidet
med klima- og miljøovervåkning på Troll-stasjonen i Antarktis.
Komiteen peker på at tap og forringelse
av naturmangfold er en av de største utfordringene verdenssamfunnet
står overfor. Norsk natur må derfor forvaltes kunnskapsbasert, for
å sikre en miljøpolitikk som bygger på forvalteransvaret. Komiteen vil
peke på at sunne økosystemer gir livsviktige og verdifulle tjenester
og legger et avgjørende grunnlag for fremtidsrettede og bærekraftige
arbeidsplasser. Samtidig vil komiteen understreke
at naturen også skal bevares for dens egenverdi.
Komiteen viser til at Stortinget
har vedtatt et mål om å stanse tap av biologisk mangfold i Norge innen
2020. Komiteen mener innsatsen til miljøvernforskning
og miljøovervåking må reflektere de store utfordringene Norge står
overfor på miljøområdet.
Komiteen mener miljøforskningsinstituttene utfører
en god og viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur,
miljøutfordringer og løsninger. Instituttene bidrar også til næringsutvikling innen
bioøkonomi og naturressursutnyttelser med lavere økologisk fotavtrykk.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å øke post 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
med 40 mill. kroner, samt post 51 Miljøovervåkning og miljøforskning med
10 mill. kroner. Formålet med økningen på post 51 er å trappe opp
forskningsprogrammet Klimaforsk og forskning på sumvirkninger av
arealinngrep. Det foreslås også å øke post 53 Internasjonalt samarbeid
om miljøvernforskning med 10 mill. kroner, samt post 54 Artsprosjektet
med 10 mill. kroner. Formålet med den foreslåtte økningen på post
54 er å styrke Artsdatabankens arbeid med å oppdatere og formidle
kunnskap om norsk natur, med unntak av 2 mill. kroner som øremerkes
styrking av arbeidet med artsobservasjoner.
Dette medlem foreslår også en
økning av post 73 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene på 5 mill.
kroner i tråd med økt aktivitet på andre poster.
Komiteen mener mer
kunnskap vil bidra til å bevare den mest verdifulle naturen, forbedre
arealplanleggingen, dempe konflikter og øke effektiviteten i planprosesser. Komiteen mener
den samfunnsøkonomiske gevinsten av økt kunnskap og økt kartlegging
av norsk natur vil være betydelig.
Komiteen understreker at det
haster med å få på plass et økologisk grunnkart for Norge, slik
at det kommer til nytte i store satsinger på f.eks. samferdsel,
fornybar energi og bolig.
Komiteen har registrert at kun
25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det trengs et nasjonalt
kunnskapsløft for naturen. Komiteen har merket seg
at en bred allianse av næringsorganisasjoner, miljøorganisasjoner
og friluftslivsorganisasjoner etterspør dette.
Komiteen merker seg at det også
er behov for å øke kunnskapen om biosystematikk.
Komiteen peker på at Miljødirektoratets
arbeid med å kartlegge naturtyper og arter samt Artsdatabankens
arbeid med Artsprosjektet, Artskart, Artsobservasjoner og Naturtyper
i Norge, bidrar til å få på plass viktig kunnskap. Komiteen understreker
viktigheten av å videreføre og kvalitetssikre kunnskapen og forvaltningsrådene
som allerede finnes i Naturbase.
Komiteen mener rollefordelingen
mellom Miljødirektoratet og Artsdatabanken som er beskrevet i Innst.
144 S (2014–2015), må fastholdes. Komiteen peker
på at kunnskapen som innhentes skal ha gyldighet i lang tid. Komiteen mener
derfor det er viktig at det gjøres en grundig jobb med å kvalitetssikre
metodikken for og bestillingen av naturtypekartlegging, slik at
innsamlingen av data målrettes mot den mest verdifulle naturen.
Komiteen mener kunnskapsløftet
for natur må innrettes slik at den kunnskapen som er mest relevant i
arealforvaltningen innhentes først.
Komiteen mener mer kunnskap vil
bidra til å bevare den mest truede og verdifulle naturen, forbedre
arealplanleggingen, dempe konflikter og øke effektiviteten i planprosesser. Komiteen imøteser at
regjeringen i den kommende stortingsmeldingen om naturmangfold redegjør
for status i arbeidet med etablering av det økologiske grunnkartet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor bevilgningen til post 21 økes med
20 mill. kroner.
Flertallet vil ytterligere styrke
denne posten med 10 mill. kroner til overvåking og kunnskapsinnhenting
om vannmiljøet. Flertallet viser til at dette innebærer
en overføring til dette kapitlet på 8 mill. kroner fra kap. 1420
post 22, og 2 mill. kroner fra kap. 1420 post 85. Flertallet mener
det er riktig å bevilge overvåkingsmidler over kap. 1410.
Flertallet foreslår å øke post
21 med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at behovet for kunnskap om hvor vi finner verdifull natur i
Norge, er stort. Med økt kartlegging av natur kan vi få på plass
et fullstendig kart over denne naturen («økologisk grunnkart»). Kartet
vil gjøre planprosesser mer effektive og bidra til å bevare natur
som er særlig viktig for biologisk mangfold i Norge. Disse
medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett som øker
bevilgningene med 35 mill. kroner til miljøovervåking og et økologisk
grunnkart.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det er behov for tiltak for en bedre, kunnskapsbasert og mer
helhetlig naturforvaltning, og at det bør iverksettes et arbeid
med en helhetlig plan for kartlegging og overvåking av naturmangfold.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1410 post 54
styrkes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
man øker bevilgningen til et økologisk grunnkart for naturen med
40 mill. kroner. Videre foreslår Sosialistisk Venstreparti 10 mill.
kroner i økt bevilgning over kap. 1410 post 21 for å bedre kartlegge kyst-
og fjordnaturen.
Dette medlem viser også til partiets
alternative budsjett der man øker bevilgningen til Artsprosjektet
post 54 med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener et «økologisk grunnkart» bør komme på plass
innen 2020 slik at denne kunnskapen kan gjøres tilgjengelig raskt.
Kostnaden for dette er anslått til 700 mill. kroner. Dette
medlem viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å trappe opp innsatsen på feltet med 140 mill. kroner ekstra
i 2016 sammenliknet med Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen viser til
det viktige arbeidet GenØk – Senter for biosikkerhet i Tromsø –
gjør for trygg bruk av bioteknologier. GenØk er et nasjonalt kompetansesenter
for biosikkerhet, og har et spesielt ansvar for å undersøke uønskede
effekter på helse, miljø og samfunn i miljø der man kan tillate
bruk av genmodifiserte organismer (GMO). GenØk er en viktig bidragsyter
innen rådgivning og risikovurdering til Klima- og miljødepartementet
og Miljødirektoratet.
Videre viser komiteen til at
GenØk driver genøkologisk forskning og forskningsbasert
virksomhet godt forankret i føre-var-prinsippet, som bidrar til
en tryggere bruk av bioteknologi.
Komiteen viser til at satsingen
på å identifisere antibiotika og kartlegge antibiotikaresistente
gener i arktiske miljø er viktig for å kunne si noe om hvordan antibiotikabruk
har påvirket utvikling av resistens, som i dag utgjør en av de største
utfordringene europeisk helsevesen har stått ovenfor.
Komiteen er enig med regjeringen
i at Arktis er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde,
og at det er av nasjonal betydning at vi klarer å utnytte ressursene
som finnes her og skape vekst og gode liv i nord. Skal Norge innta
en lederrolle i det arktiske samarbeidet, er det også viktig at
dette skjer innen biosikkerhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti viser til at syntetisk biologi er et nytt spennende
felt, GenØk undersøker hvordan denne teknologien kan brukes på en
trygg måte for verdiskaping innenfor bioøkonomien. Ved siden av
å være opptatt av miljø- og helserisiko undersøker GenØk også samfunnsnytten
og bærekraft ved bruk av GMO, nanoteknologi og syntetisk biologi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
Arktis er et spesielt sårbart område hvor bruk av nye bioteknologier
kan ha store konsekvenser. Disse medlemmer ber derfor
regjeringen vurdere hvorvidt GenØks ansvarsområde fremover også
skal omfatte Arktis, gjerne i samarbeid med øvrige aktører på feltet
slik som Norsk polarinstitutt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative budsjett der man øker bevilgningen til
GenØk – senter for biotryggleik, med 3 mill. kroner over kap. 1410
post 72.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å øke bevilgningen til GenØk med 5 mill. kroner, for
å styrke GenØks arbeid med å forske, informere og rådgi om helse-
og miljøkonsekvenser av genteknologi.
Det foreslås bevilget 3 281,645 mill. kroner
på dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Bevilgning i 2015 var 2 848,862 mill. kroner, jf. saldert budsjett
2015.
Komiteen viser til
at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets rådgivende
og utøvende fagorgan innen klima, naturforvaltning og forurensning. Komiteen viser
videre til at Miljødirektoratet er helt sentralt for å gjennomføre
den nasjonale politikken og for å få satt i verk konkrete tiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at økningen på Miljødirektoratets budsjett i all hovedsak skyldes
økning i CO2-kompensasjonen for industrien,
oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet og ulike oppryddingstiltak.
Alle basert på anslag om økte behov for 2016. Disse medlemmer merker
seg at øvrige poster er på om lag samme nivå som i fjor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den nylig vedtatte forskriften om fremmede organismer
som trer i kraft 1. januar 2016, og foreslår å øke posten for driftsutgifter
i direktoratet med 2 mill. kroner for å dekke administrative kostnader
knyttet til dette arbeidet, disse midlene overføres fra kap. 1420
post 21.
Flertallet viser til budsjettavtalen
med vedlegg og opprettelsen av en belønningsordning for kutt av
klimagassutslipp i kommunene, som skal administreres av Miljødirektoratet. Flertallet vil styrke
posten for driftsutgifter i direktoratet med 2 mill. kroner for
å administrere ordningen, disse midlene overføres fra kap. 1420
post 61.
Flertallet foreslår å øke post
1 med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1420 post 1 reduseres med 15 mill. kroner utover regjeringens
forslag. Dette medlem vil samle direktoratets virksomhet
i Trondheim, og mener derfor at deler av driftsutgiftene kan reduseres.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det kun bør tildeles offentlig støtte til planting av skog
på nye arealer som klimatiltak, dersom arealene som vurderes for
tiltaket er i samsvar med et sett med miljøkriterier, har netto
positiv klimaeffekt, og som tar hensyn til økosystemet, naturverdiene
i området og muligheten til å drive friluftsliv.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne mener Miljødirektoratets kapasitet må økes betydelig
i årene framover for å trappe opp viktig arbeid med å stoppe nedbygging
av verdifull norsk natur, iverksette tiltak og strategier for å
stoppe tapet av naturmangfold og redusere mengden miljøgifter i
norsk natur og mat.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett der posten for spesielle driftsutgifter
foreslås økt med 95 mill. kroner. Økningen foreslås fordelt til
blant annet faglige prosjekter innen skogvern, marin verneplan,
verneplaner, og nasjonalparker, samt følge opp naturmangfoldloven.
Komiteen viser til
St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur og behandlingen
av den, samt rovviltforliket på Stortinget våren 2011, hvor det
ble lagt stor vekt på forebygging og færre konflikter.
Komiteen mener det er viktig
at dette arbeidet fungerer etter forutsetningene. Komiteen forutsetter
at regjeringen følger opp tidligere vedtak i Stortinget, og påser
at tilskuddsordningen stimulerer til reduserte tap og konflikter.
Komiteen viser til at regjeringen
har varslet at det skal legges fram to saker til Stortinget om ulvesoner
og bestandsmål for ulv i løpet av 2015.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
sterkt bekymret for den belastningen som rovdyrbestandene har på
både næringsvirksomhet og livskvalitet.
Norge trenger utmarksnæringene for å opprettholde
et aktivt landbruk i hele landet – for å produsere mer mat og for
å utnytte naturressursene best mulig.
Dette medlem setter spørsmålstegn
ved at Stortinget fortsatt ikke har fått noen sak til behandling
om nytt bestandsmål for ulv, slik statsråden blant annet har varslet
i svar på skriftlig spørsmål den 16. mars 2015. Dette medlem mener
at forvaltningen av ulv i Norge over tid har ført til en prekær situasjon
for en rekke lokalsamfunn, fordi nærgående ulv skaper frykt, den
begrenser muligheten for jakt og annet friluftsliv, og ikke minst
fører ulveforvaltningen til betydelige tap av beitedyr. Dette krever
en rask og betydelig reaksjon.
Dette medlem viser til at det
er store utfordringer i reindriftsnæringa med tap av dyr
på grunn av rovvilt. For å kunne møte denne utfordringen er det nødvendig
med økt kunnskap om rovviltpolitikkens følger for reindriftsnæringen
og effektive tiltak for å redusere rovviltkonflikten.
Dette medlem er uenig i at det
skal benyttes midler fra post 73 til omstillingstiltak. Den todelte målsettingen
tilsier at flere tiltak må iverksettes før omstilling blir den endelige
løsningen. I henhold til regjeringens forslag skal 10 mill. kroner
av midlene også dekke omstillingstiltak.
Dette medlem mener at midler
bevilget under kap. 1420 post 73 skal disponeres av rovviltnemndene
i sin helhet. Posten dekker en rekke viktige tiltak i rovviltforvaltningen,
som akutte tiltak i beitesesongen, kompensasjon for jegere som driver skadefelling,
tidlig nedsanking, radiobjeller osv.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 73
styrkes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag, da det
er behov for å sette i gang mer omfattende tiltak enn det som lar
seg gjøre i dag.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett
der det foreslås en betydelig økning i bevilgningene til risikoreduserende
tiltak i rovviltforvaltningen over kap. 1420 post 72.
Komiteen viser til
at 2015 har vært friluftslivets år. Gjennom året har det vært arrangert
aktiviteter over hele landet.
Komiteen viser til de gode erfaringene
med «Friluftslivets år 2015», og mener det ikke må være en engangserfaring,
men at det gode arbeidet må videreføres for å styrke norsk friluftsliv.
Komiteen viser til at friluftsliv
er den aktiviteten som mobiliserer flest mennesker i alle befolkningsgrupper
til hverdagsaktivitet. Allerede nå viser satsing på Friluftslivets
år at flere mobiliseres av nasjonale satsinger til å bruke naturen
på en aktiv og god måte. Komiteen mener det er viktig
å styrke satsing på friluftsliv gjennom aktivitetsmidler til nasjonale
frivillige friluftslivsorganisasjoner, og viser til den eksisterende
ordningen som forvaltes av Norsk Friluftsliv.
Komiteen merker seg at allerede
nå viser undersøkelser at «Friluftslivets år» har mobilisert flere ut
oftere. En spørreundersøkelse gjennomført av Ipsos MMI på oppdrag
av Norsk Friluftsliv i slutten av oktober 2015, viser at 22 pst.,
eller 1,1 million nordmenn, oppgir at de har vært mer aktive innen
friluftsliv enn tidligere. I gruppen 15–24 år oppgir 31 pst. at de
har blitt mer aktive siste år.
Komiteen mener at friluftsliv
gir gode opplevelser og bedre folkehelse. Friluftsliv har stor helsefremmende
betydning, og det bidrar til at enda flere utøver friluftsliv jevnlig.
Personer som deltar aktivt i friluftsliv, får også et engasjement
for å ta vare på natur og miljø. Folk ønsker å være mer aktive,
og 6 av 10 oppgir at de vil bruke nærområdet og naturen dersom de
skal bli mer aktive. Særlig viktig er det at barn og unge oppdager
gleden ved friluftsliv og gis ferdigheter til å utøve friluftsliv.
Komiteen viser til at folkehelseutfordringene er
en stor kostnad for samfunnet og fører til redusert helse, trivsel
og livskvalitet for mange mennesker. Komiteen mener
at samfunnet må legge til rette for at det blir lettere å være fysisk
aktiv i hverdagen. Komiteen mener et viktig tiltak
vil være å satse mer på friluftsliv for å bedre folkehelsen.
Komiteen viser til at friluftslivet
også er en arena for integrering. Gjennom friluftslivsaktiviteter kan
det legges til rette for at flerkulturelle får en anledning til
å lære seg bedre norsk, møte nordmenn i andre omgivelser og på et
sted der mange liker å være. Organiserte turer gjennom friluftsorganisasjonene og
andre kan bidra til at mange blir raskere integrert og en del av
det norske samfunnet. Det langsiktige målet vil blant annet være
å utdanne turledere med innvandrerbakgrunn. I tillegg vil slike
tiltak bidra til bedre integrering, språkopplæring, gjensidig kulturforståelse,
nettverksbygging og kjennskap til sitt lokalmiljø, i tillegg til
de positive helseeffektene friluftsliv bidrar til.
Komiteen viser til at regjeringen
har varslet at de skal utarbeide en ny stortingsmelding om friluftsliv,
og at det overordnede målet med meldingen er at flere skal utøve
friluftsliv jevnlig. Komiteen mener det er bra at
meldingen kommer til behandling i løpet av 1. halvår 2016. Både
oppfølging av «friluftslivets år» og styrking av tiltak rettet inn
mot friluftsliv er viktige områder som komiteen imøteser
at regjeringen tar med seg i stortingsmeldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor friluftsformål styrkes med 20 mill.
kroner.
Flertallet legger til grunn at
økningen går til formålet friluftsaktivitet og støtter opp om frivillige organisasjoner
som legger til rette for aktiviteter og naturopplevelser. Flertallet peker
i den sammenheng på at Norsk Friluftsliv har opparbeidet en ordning
for støtte til organisasjonene under sin paraply, og forutsetter
at denne ordningen styrkes som følge av den økte bevilgningen.
Flertallet foreslår å øke post
78 med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne vil opprettholde
satsingen på friluftsliv som ble trappet opp i forbindelse med «Friluftslivets
år», og viser til at det er gjennomført et stort antall arrangement
med god deltakelse – for å inspirere flere til å drive friluftsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det i statsbudsjettet er foreslått reelle kutt til frilufsformål,
som vil gå hardt ut over aktivitetsstøtten. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som øker bevilgningen
til friluftsformål, og at det der foreslås å øke kap. 1420 post
78 med 55 mill. kroner til friluftslivformål.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1420 post 78 styrkes med 7 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett
der man øker bevilgningen til friluftsaktiviteter ved at post 78
styrkes med 15 mill. kroner, og øremerkes aktivitetsmidler til frivillige
organisasjoner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å øke post 78 med 40 mill. kroner for å øke tilskuddet
til fysisk aktivitet i regi av frivillige organisasjoner. Miljøpartiet
De Grønne styrker også ordningen for friluftsaktivitet for mennesker med
innvandrerbakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at presset på natur- og friluftslivsområder er økende, og det er
stadig flere utbyggingssaker til behandling i hele landet. Støtte
til oppkjøp av by- og tettstedsnære områder gir mye aktivitet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette er et viktig og
grunnleggende tiltak i videre arbeid med tilrettelegging og å øke
antall aktivitetstiltak i nærmiljøet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett som øker bevilgningene
til båndlegging av områder for friluftsformål med 25 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det foreslås å etablere en nasjonal plan for kjøp av friluftsområder,
nye nasjonalparker og verneområder og skogvern for å sikre naturmangfold
og befolkningens tilgang på natur og friluftsareal. Det foreslås
en bevilgning på 100 mill. kroner over en ny post med tilskudd til
kommuner for sikring av viktige natur- og friluftsområder.
Komiteen mener at
flere områder bør gjøres universelt utformet slik at de kan brukes
av alle. Komiteen er særlig opptatt av at flere friluftsområder innbyr
til aktivitet for barn og unge og fungerer som sosiale møteplasser,
slik det legges opp til i friluftsrådenes arbeid med friluftsporter.
I et folkehelseperspektiv er det særlig viktig å stimulere til økt
gå-aktivitet, og komiteen støtter opp om sti-satsinga
i regi av turistforeninger og friluftsråd, som et hovedtiltak i
Friluftslivets år 2015.
Komiteen er av den oppfatning
at friluftsområdene må tilrettelegges og forvaltes slik at de er
innbydende og lett tilgjengelige. God adkomst og skilting er avgjørende.
Videre trengs det gode turveier, og de mest brukte områdene må ha
toaletter og renovasjonsordninger.
Komiteen har merket
seg at en gjennomgang utført av Miljødirektoratet i 2014 viser at
30 pst. av verneområdene i Norge er truet av gjengroing og fremmede
arter. Komiteen vil understreke det ansvaret som
påligger miljømyndighetene for å ivareta vernede områder. Behovet
for skjøtselstiltak i verneområdene er stort, og komiteen legger
til grunn at midlene prioriteres der behovet er størst på et faglig grunnlag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke post 31 med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag
til budsjett i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative forslag til statsbudsjett der man foreslår
10 mill. kroner i økt bevilgning til skjøtsel i verneområde, og
10 mill. kroner i økt bevilging til arbeid med nye nasjonalparker.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det er
satt av 15 mill. kroner ekstra på post 31 for å dekke det store
behovet for skjøtsel i verneområder for å hindre gjengroing, spredning
av fremmede organismer og forsøpling. Dette medlem viser
til at Riksrevisjonen har påpekt at verneverdiene i en del verneområder
kan forringes som følge av manglende tiltak, som skjøtsel og annen
type oppfølging. Verneområdene er vår mest verdifulle natur, og
er derfor svært viktig å ta vare på.
Dette medlem viser videre til
Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett der det foreslås å
bevilge 25 mill. kroner ekstra på post 34 for å sette i gang arbeidet
med nye nasjonalparker, samt 20 mill. kroner ekstra på en ny post
for å sette i gang et eget program for etablering av marine nasjonalparker.
Komiteen viser til
at naturveiledere som er knyttet til nasjonalparksentrene har en
viktig funksjon som formidler av kunnskap om naturen og dens sammenhenger,
i den hensikt å styrke innsikt, respekt, engasjement og
omsorg for natur- og kulturmiljøet. Komiteen understreker
at naturveiledning er en gratis tjeneste som tilbys ulike grupper
av besøk til bl.a. nasjonalparksentrene.
Komiteen viser til at det er
utredet en faglig plattform for naturveiledning i Statens Naturoppsyn, og
at arbeid med utvikling av naturveiledning er ved siden av informasjon
og veiledning en vesentlig del av oppsynsarbeidet for mange naturveiledere. Komiteen mener
det er viktig at naturveilederne som er knyttet til de ulike sentrene
utfører sitt arbeid gjennom en felles faglig plattform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at størsteparten
av Hardangervidda nasjonalpark ligger i Hordaland, og at besøkstallene
er størst i nasjonalparken med utgangspunkt fra turistveg rv. 7.
Det er derfor særlig relevant at Statens Naturoppsyn er lokalisert
til Hardangervidda Natursenter i Eidfjord, med oppsynsstilling og
naturveilederstilling.
Flertallet peker på at ved å
videreutvikle Nordisk Naturskule Eidfjord, lokalisert til Hardangervidda
Natursenter Eidfjord, kan en bedre formidle forvaltningsrettede
tema mot grunneiere, besøkende, organisasjoner, barn og unge og
ulike andre brukere av Hardangervidda Nasjonalpark. Senteret i Eidfjord med
sine høye besøkstall er en viktig del av reiselivssatsinga i Hardanger
og Hallingdal. I arbeidet med en strategisk satsing på villreinfjellet
som ressurs og verdiskaper for reiselivet, bør senteret i Eidfjord være
en viktig part i arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er bevilget 5 145 000 kroner til laksesenter på
posten for naturinformasjonssenter. Flertallet mener
det ikke er behov for å opprettholde hoveddelen av støtten i 2016,
og foreslår å redusere post 85 med 4 mill. kroner. Flertallet viser
til at midlene på post 85 er overførbare, og legger til grunn at
ubenyttede midler bevilget for inneværende år overføres til samme
post for 2016.
Flertallet vil overføre 2 mill.
kroner til kap. 1410 post 21 miljøovervåking og miljødata, og 2 mill.
kroner til kap. 1429 post 77 tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Norge
har en særegen posisjon internasjonalt med mange vernede vassdrag.
Stortinget har gjennom fire verneplaner vernet ca. 388 vassdrag.
Andre typer verneområde og nasjonalparker har dokumentasjonssenter
for å formidle erfaringene med vern. Vassdrags- og miljømyndighetene
bør nå samarbeide om å løfte fram kvalitetene og opplevingsverdiene
i de enestående vernede vassdragene våre. Det kan gjøres gjennom
et nasjonalt senter – knyttet til ett av de mest besøkte objektene.
Disse medlemmer mener at et slikt
dokumentasjonssenter vil være interessant for reiselivet og for
undervisning og forskning, og ber derfor regjeringen vurdere å opprette
et dokumentasjonssenter også i forbindelse med vassdragsvern. Man
er kjent med at det finnes planer for et nasjonalt senter for vernede
vassdrag ved den nasjonale turistveien over Gaularfjellet – i Gaular
kommune i Sogn og Fjordane.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår
bevilgning til naturinformasjonssenter på Runde, og støtte til oppstart
av et nytt nasjonalt senter for verna vassdrag i Gaular.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ekstra til ulike naturinformasjonssentre.
Komiteen viser til
at skogen gir mange økosystemtjenester. Den har økonomisk verdi
for skogbruksnæringa, betydning som karbonlager, for klimatilpasning,
som leveområder for arter, og for folks friluftsaktiviteter og rekreasjon.
Norge har stor variasjon av skogtyper, også skogtyper
som er sjeldne internasjonalt. Skogens robusthet, variasjon og helse
er avgjørende for å sikre økosystemtjenester som f.eks. klimareguleringsfunksjoner.
50 pst. av artene som i norsk rødliste for arter 2010 er klassifisert
som truede eller nær truede, lever i skog (1 838 arter).
Komiteen viser til at for å ta
vare på norsk naturmangfold må skogen forvaltes riktig, og disse hensynene
må balanseres. Økt skogvern er, sammen med gode miljøhensyn i skogbruket,
avgjørende for å sikre norsk naturmangfold.
Komiteen mener at behovet for
skogvern er stort. Arbeidet med skogvern skjer i hovedsak ved frivillig
skogvern på privat grunn, og ved vern av skog eid av Statskog SF
og av Opplysningsvesenets fond.
Komiteen vil understreke behovet
for å øke skogvernet. Et økt skogvern vil være avgjørende for å
nå målene Norge har sluttet seg til under Konvensjonen for biologisk
mangfold.
Komiteen vil fremheve at ordningen
med frivillig vern har vært en suksess, som har økt vernetempoet
og redusert konfliktnivået.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at i dag vernes bare 2,7 pst. av den produktive skogen, mens
forskerne mener vi trenger å verne minst 10 pst.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at skogvernet er styrket med 73 mill. kroner i budsjettavtalen. Dette
flertallet viser til at det i statsbudsjettene fra og med
2014 til og med budsjettforliket for 2016 vil være bevilget nesten
like mye midler til skogvern enn under hele perioden med rød-grønn
regjering fra 2006–2013 til sammen. Dette flertallet mener at
dette vil bidra til å forsterke skogvernet slik at våre etterkommere
kan oppleve det samme naturmangfoldet som vi har i dag. Dette
flertallet viser til den bebudede stortingsmeldingen om
naturmangfold, og imøteser at den omtaler ambisjonene for skogvern
i Norge i tråd med forpliktelsene i biomangfoldkonvensjonen.
Dette flertallet vil overføre
2 mill. kroner til kap. 1420 post 21 for å dekke de økte driftsutgiftene
som aktivitetsøkningen i skogvernet medfører, herunder evaluering
av skogvernet og en oppdatering av mangeanalysen over hvilke skogtyper
som er dårlig representert i vernet så langt.
Dette flertallet foreslår å øke
post 35 med 73 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag
til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte
budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016). 2 mill.
kroner overføres fra denne posten til kap. 1420 post 21 for å dekke drift
og evaluering av skogvernet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at forslag til bevilgning til frivillig skogvern er redusert med
12 mill. kroner – til 319,1 mill. kroner i 2016.
Disse medlemmer mener at det
bør lages en plan for opptrapping av skogvernet som sørger for at 10
pst. av den produktive skogen i Norge er vernet i løpet av ti år.
Vern av den mest artsrike og diverse skogen i Norge er det viktigste
grepet for å stoppe tap av natumangfold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringa i fjor
foreslo å kutte støtten til det frivillige skogvernet med 2/3, og
merker seg at regjeringa har tatt signalet fra stortingsflertallet
og ikke foreslår samme drastiske kutt i år.
Disse medlemmer viser likevel
til et kutt fra regjeringa i 2016 på 12 mill. kroner, når behovet
er en økning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at ved å styrke midlene til skogvernet vil dette bidra til å
forsterke skogvernet slik at våre etterkommere kan oppleve det samme
naturmangfoldet som vi har i dag. Disse medlemmer viser
til den bebudede stortingsmeldingen om naturmangfold, og imøteser
at den omtaler målsettinger for skogvern i Norge i tråd med forpliktelsene
i biomangfoldkonvensjonen.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett som foreslår å øke bevilgningene til skogvern med
75 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
foreslå at ordningen med frivillig vern suppleres med en parallell
erstatningsordning i tillegg til dagens etablerte engangserstatning. Dette medlem vil
derfor foreslå at regjeringen bes utrede en ordning der de skogeiere
som ønsker det, i stedet for en engangserstatning kan få årlig erstatningsutbetaling
basert på skogens tilvekst og hva som netto kunne vært hentet ut
dersom området ikke hadde vært vernet.
Dette medlem vil fremheve at
en slik parallell modell på kort sikt kan frigjøre statlige midler
til flere verneavtaler og samtidig sikre en langsiktig og rettferdig
erstatningsordning for eiendommen. Det bør være en forutsetning
at den årlige erstatningssummen knyttes til skogeiendommens gårds-
og bruksnummer, slik at det langsiktige inntektspotensialet
for eiendommen sikres både for nåværende og fremtidige eiere tilnærmet
likt den inntekt den vernede skogen hadde gitt ved tradisjonell
drift og avvirkning. Dette medlem vil hevde at en
slik parallell og valgfri erstatningsordning både vil tjene naturvernet
og landbruket.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en parallell
erstatningsordning for frivillig barskogvern, der skogeier i stedet
for dagens engangserstatning kan velge erstatning basert på årlig
tilvekst og en beregning av den netto inntekt som kunne vært tatt
ut dersom skogen ikke hadde vært vernet.
Det er en forutsetning at en slik parallell
erstatningsordning følger den vernede eiendommens gårds- og bruksnummer,
og blir en del av det framtidige inntektsgrunnlaget for bruket.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet går
inn for å videreføre bevilgningene til skogvern på samme nivå som
i fjor, og viser til at dette vil gjøre det mulig å treffe vernevedtak
for de områder som det er planlagt å verne i 2016. I løpet av neste
år vil 3 pst. av den produktive skogen i Norge være vernet. Dette
medlem er opptatt av at bevilgningen til skogvern skal videreføres
på et høyt nivå de kommende årene for å sikre forutsigbarhet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener en mer aktiv
tilnærming gjennom statlig vern, frivillig vern, sertifiseringsordninger
og makeskifter med Statskog bør vurderes. Disse medlemmer mener
at Statskog ikke skal kompenseres ved vern av statens skog.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett
der man øker bevilgningen til frivillig skogvern med 235 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett
der det foreslås en økning på 378 mill. kroner til skogvern, sammenliknet
med regjeringens forslag.
Komiteen viser til
ny utgiftspost 38 om tiltak for å restaurere myr og annen våtmark.
Komiteen viser til at FNs klimapanel
mener at restaurering av myr er et kostnadseffektivt tiltak for å
redusere klimagassutslipp i jordbrukssektoren på en global skala.
Komiteen har også merket seg
at dette tiltaket ble beregnet i Klimakur 2020 som et kostnadseffektivt
klimatiltak i Norge. Tiltaket skal også medvirke til klimatilpasning
og bedre økologisk tilstand.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett
der man øker bevilgningen til restaurering av myr med 10 mill. kroner
sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem viser
videre til at i samme alternative budsjett kuttes bevilgningen til
klimatiltak i skog med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås en økning på 13 mill. kroner på kap. 1420 post 30 for
restaurering av myr. Dette medlem vil understreke
at det er svært positivt at regjeringen har etablert en slik post.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det
kun bør tildeles offentlig støtte til planting av skog på nye arealer
som klimatiltak, dersom arealene som vurderes for tiltaket er i
samsvar med et sett med miljøkriterier, og som tar hensyn til økosystemet
og landskapsbildet, natur- og kulturverdiene i området og muligheten
for å utøve friluftsliv. Flertallet viser til at
etablering av skog og treslagsskifte kan påvirke arealene som tilplantes,
også utenfor områdene som plantes til. Tilplanting av gran og innførte
bartrær kan i større eller mindre grad føre til spredning av treslagene
til annen skog og åpent kulturlandskap.
Flertallet har merket seg at
det brukes betydelige midler til å hindre spredning av og til å
fjerne sitkagran som har spredd seg fra plantasjer fra skogreisingen
på 1900-tallet til verneområder.
Flertallet mener at tilskuddene
til skogplanting over kap. 1420 post 37 Skogplanting kun bør gå til
planting der de aktuelle treslagene forekommer naturlig i området,
og dermed ikke benyttes til planting av fremmede treslag, herunder
norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Miljødirektoratet i
samarbeid med Landbruksdirektoratet har startet opp et treårig pilotprosjekt
med skogplanting, og at det legges opp til å bruke 15 mill. kroner
på dette arbeidet i 2016.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at pilotprosjektet om skogplanting
skal vise om miljøkriteriene er tilstrekkelige for å sikre akseptable
effekter på naturmangfold og andre miljøverdier, inkludert ved bruk
av norsk gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet. Disse
medlemmer vil understreke at sitkagran ikke inngår i pilotprosjektet
for skogplanting som klimatiltak.
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger
til grunn at skogplanting er et helt avgjørende tiltak for å realisere
målsettingene i klimaforliket.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett, der det foreslås at kap. 1420 post 37
styrkes med 25 mill. kroner utover regjeringens forslag for tiltak
for økt skogplanting. Den foreslåtte bevilgningen på totalt 40 mill.
kroner er i tråd med anbefalingene i rapporten «Planting av skog
på nye arealer som klimatiltak» fra 2013, som dokumenterer hvordan
man kan tilplante minst 50 000 dekar over en 20-årsperiode med akseptable
effekter på naturmangfold og andre miljøverdier.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å redusere støtten til skogplanting som klimatiltak.
Komiteen viser til
FNs bærekraftmål nr. 15 som Norge sluttet seg til under FNs generalforsamling
i september 2015, og til biomangfoldkonvensjonen hvor det heter
at vi skal stanse tapet av naturmangfold innen 2020.
Komiteen viser til at ca. 2 400
arter i Norge er truet, og at mange arter trenger en aktiv redningsaksjon
for å overleve i norsk natur – og blant disse er artene hubro, fjellrev
og snøugle. Komiteen forutsetter at regjeringen vil
sikre overlevelsen til artene som naturlig hører hjemme i norsk
natur, og fortsetter arbeidet med prioriterte arter og utvalgte
naturtyper.
Komiteen mener det er viktig
å komme i gang med arbeidet med nye handlingsplaner og faggrunnlag
for prioriterte arter og utvalgte naturtyper, og ber om at arbeidet
med nye faggrunnlag og handlingsplaner for prioriterte arter og
utvalgte naturtyper styrkes.
Komiteen har merket seg at Rødlisten
for arter 2015, som nylig ble lagt fram av Artsdatabanken, viser
at fremmede arter utgjør en trussel for et økende antall naturlig
hjemmehørende arter i Norge, og at fremmede arter på verdensbasis
regnes som en av de fem store truslene mot naturmangfoldet. Komiteen viser
til at et oppdatert kunnskapsgrunnlag er viktig for god forvaltning,
og legger til grunn at fylkesmannsembetet og kommunene holder seg
oppdatert på ny kunnskap om fremmede arter.
Komiteen har merket seg at det
ofte oppstår konflikter mellom forskjellige former for bruk i kystsonen,
og at naturverdier i kystsonen ikke alltid ivaretas godt nok gjennom
planprosessene.
Komiteen viser til Oslofjordens
biologiske mangfold og ønsker et bedre vern. Komiteen har merket
seg at vannforvaltningsplanene for Glomma og Vest-Viken omfatter
deler av Oslofjorden og at vannregionene samarbeider om kunnskapsgrunnlaget. Komiteen ber
regjeringen iverksette et arbeid med å lage et kunnskapsgrunnlag
for en vannforvaltningsplan for Oslofjorden. Komiteen viser
til at Havforskningsinstituttet besitter verdifull kompetanse på
dette området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener
at oppfølging av planleggingen i kystsonen er viktig, og at arbeidet
med kystsoneplanlegging i Miljødirektoratet derfor bør styrkes med
midler fra denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at arealendringer
forårsaket av menneskelig påvirkning er fortsatt den klart viktigste
faktoren som påvirker arter negativt og medfører at de blir rødlistet.
Andelen trua arter som påvirkes av arealendringer er relativt stabil siden
forrige vurdering i 2010. Det er derimot en markant økning i andelen
arter som påvirkes av klimaendringer og fremmede arter, selv om
disse faktorene fortsatt berører relativt få arter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne forutsetter
at arbeidet for å sikre disse artenes overlevelse videreføres, og
viser til at dette er aktuelle kandidater til å bli prioriterte
arter etter naturmangfoldloven. Disse medlemmer mener
det er behov for å styrke innsatsen for å bevare truede arter i
Norge.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget ved budsjettbehandlingen i fjor gjorde vedtak som ba
regjeringen fremme en stortingsmelding om naturmangfold i løpet
av 2015. Disse medlemmer forutsetter at meldingen
legges fram i løpet av året.
Disse medlemmer viser til at
kunnskap om hvor de truede artene lever og hvordan de skal tas vare
på, er avgjørende for å kunne vurdere tiltak. Satsing på kartlegging
og overvåking, med tilgjengeliggjøring av kunnskap bl.a. gjennom
«Artskart» og «Naturbasen» må videreføres og styrkes. Disse medlemmer mener
at det pågående arbeidet med kartlegging og verdsetting av natur
er en viktig del i arbeidet med å ivareta norsk natur og trua arter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at spørsmålet om prioriterte
arter og utvalgte naturtyper vil bli behandlet i den kommende stortingsmeldingen
om naturmangfold.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil styrke arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper
med 10 mill. kroner og viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene.
Flertallet foreslår å øke post
82 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2015–2016)
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene der det foreslås å øke post 21 med 15
mill. kroner til naturmangfold, kystsone og fremmede arter.
Flertallet vil overføre 2 mill.
kroner til kap. 1420 post 01 for å dekke administrative kostnader
i forbindelse med arbeidet med fremmede arter. Flertallet vil
tilføre posten 2 mill. kroner fra kap. 1420 post 35, for å dekke
drift og evaluering av skogvernet, og 5 mill. kroner fra kap. 1420
post 71 til administrasjon av arbeidet mot marin forsøpling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor de styrker overføringen til arbeidet
med trua arter med 5 mill. kroner og 35 mill. kroner til kartlegging
av natur og miljø.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der man øker
støtten til trua arter og naturtyper med 20 mill. kroner over kap.
1420 post 82.
Disse medlemmer viser til partiets
alternative forslag til statsbudsjett der man øker bevilgningen
for å bekjempe fremmede arter i norsk natur med 30 mill. kroner
over kap. 1420 post 21. Dette medlem mener arbeidet
mot brunsneglen må intensiveres.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det er satt av ekstra midler på kap. 1420 post 21 til strakstiltak
for å hindre spredning av fremmede arter.
Komiteen legger til
grunn at all forvaltning av våre anadrome laksefisker skal være
kunnskapsbasert og bærekraftig, da dette er avgjørende for at vi skal
sikre bestanden av disse laksefiskene.
Komiteen foreslår følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak
for Stortinget som belyser status for bestanden av anadrome laksefisker,
og hvordan forvaltningen og formidling av kunnskap kan styrkes for
å sikre en bærekraftig utvikling.»
Komiteen viser til at Miljødirektoratet
i mars 2013 oppnevnte en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utrede
et verktøy i arbeidet for å bevare villaksen, og at formidling av
relevant kunnskap burde styrkes og bli mer tilgjengelig. Prosjektgruppen
la fram sin innstilling høsten 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, mener at lakselustilstanden
er et alvorlig problem som krever omfattende tiltak, som å behandle
flere vassdrag mot Gyrodactylus salaris, bevaring av stammer i genbank,
kalking og villakssentrene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Vefsna-vassdraget
har totalt 13 laksetrapper med et varierende behov for reetablering,
og peker på at behovet for tilskuddsmidler er stort.
Dette flertallet viser også til
Stiftinga Norsk Villaksforvaltning (SNVF) og deres arbeid med et
nasjonalt villaksprosjekt, og ser det som positivt at det prøves
ut forskjellige forvaltningsmetoder for villaks.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er kjent med at
det er flere kunnskapsmiljøer som er etablert eller er i planleggingsfasen
for å etablere laksesentre – bl.a. senteret i Tana, «Joddu», som
er under planlegging. I tillegg har vi «Norsk villakssenter» i Lærdal
og «Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø» i Namsos.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at det er en rekke ulike miljøer som
er gode leverandører av kunnskap om laksebestanden og laksefiske,
og mener at det er behov for å samordne og styrke kunnskap om hvordan
det kan legges bedre til rette for bærekraftig forvaltning av villaksen. Dette
flertallet har merket seg at det pr. dags dato pågår en
diskusjon i tilknytning til de eksisterende laksesentrene og organisering
av disse.
Komiteen understreker
at samfunnet har stor interesse i å ivareta og forbedre vannmiljøet.
Dette er også viktig for å følge opp Norges forpliktelser gjennom
EUs vanndirektiv.
Komiteen viser til at det er
viktig å bevare gjenværende storørretstammer gjennom å ferdigstille forvaltningsplanen
for denne fiskearten, slik at tiltak for å bevare disse unike fiskestammene
kan bli iverksatt.
Komiteen mener det er behov for
å styrke arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for regionale vannforvaltingsplaner
i forbindelse med gjennomføringen av EUs vanndirektiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor arbeidet innen vannressursforvaltning
over post 22 foreslås styrket med 62,5 mill. kroner. Flertallet foreslår
at økningen på post 22 settes til 44,5 mill. kroner, og at 8 mill.
kroner overføres til post 21 på kap. 1410, mens 10 mill. kroner
legges på post 70 på samme kapittel – til vannmiljøtiltak.
Flertallet legger til grunn at
den økte bevilgningen fordeles slik at arbeidet med generell vannforvaltning
(underpost 22.3) styrkes med 34,5 mill. kroner, at kalking styrkes
med 7,5 mill. kroner (underpost 22.1) og 2,5 mill. kroner til arbeid
med anadrome laksefisk (underpost 22.2).
Flertallet viser til at kalkbehandling
fortsatt er en tiltaksmetode under utvikling som er testet med godt
resultat i Porsangerfjorden. Oslofjorden er et område der slik behandling
vil gi gode resultater, men dette krever gode forberedelser, ikke
minst med hensyn til de biologiske forhold og forutsetninger for å
lykkes. Dette flertallet mener det bør vurderes om
også kalkbehandling skal gjøres i Oslofjorden, men på et begrenset
område hvor effekten kan følges opp og sammenliknes med ikke-behandlede områder.
Flertallet mener den økte bevilgningen
vil bidra til et kunnskapsløft for vannmiljøet, gjennomføring av
flere kostnadseffektive miljøtiltak, og en helhetlig vannforvaltning
i tråd med EUs vanndirektiv.
Flertallet foreslår å øke post
22 med 44,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til
budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte
budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Flertallet viser til at det også
ytes tilskudd til vannmiljøtiltak over kap. 1420 post 70. Flertallet vil
styrke tilskuddsordningen med 10 mill. kroner, fordelt på 7,5 mill.
kroner til underposten 70.1 kalking og 2,5 mill. kroner til underposten
70.2 anadrom laksefisk.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1420 post 70 styrkes med 27 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative forslag til statsbudsjett der man øker
bevilgningen for å sikre god vannressursforvaltning med til sammen
90 mill. kroner over kap. 1420 post 22 og 70.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås økte bevilgninger på henholdvis 50 og 15 mill. kroner
over post 22 og 70. Dette medlem har notert seg at
at samarbeidspartiene i budsjettforliket har foreslått en gledelig
økning på begge postene i sitt budsjettforlik. Dette medlem vil
peke på at økte bevilgninger er helt nødvendig ettersom Norge ligger
langt etter med implementeringen av EUs vanndirektiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor arbeidet
med miljøopprydding i norske fjorder styrkes med 35 mill. kroner
på kap. 1420 post 69, blant annet til Sandefjord havn. Flertallet viser
til at det er oppryddingsprosjekter som kan settes i gang flere
steder i landet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker
at opprydding av miljøgifter i havner og fjorder er et svært viktig
tiltak. Regjeringen foreslår økt bevilgning for 2016, men fremdeles
trengs mer midler for å få satt i gang de nødvendige oppryddingsprosjektene.
Dette medlem viser til at i Sandefjord
er man så å si klare til å sette i gang oppryddningen og kan ha
oppstart høsten 2016. Myndighetenes andel av kostnadene i Sandefjord
er nå beregnet til 120 mill. kroner.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der man foreslår 40 mill. kroner
til oppstartsbevilgning til arbeidet med miljøgiftopprydding i Sandefjord
over kap. 1420 post 39.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å sette av 60 mill. kroner ekstra over post 39 til
oppryddingstiltak og fjerning av miljøgifter i norske havner og
fjorder. Dette medlem vil peke på at det er behov
for en mangedobling av denne posten i løpet av de neste årene. En
betydelig del av bevilgningen foreslås til oppstartsbevilgning til
opprydding i Sandefjord havn.
Komiteen viser til
regjeringens varslede oppfølging av Dokument 8:87 S (2014–2015),
jf. Innst. 146 S (2014–2015), hvor Stortinget ber regjeringen utarbeide
en handlingsplan for en giftfri hverdag, og at handlingsplanen må
inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt,
tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har igangsatt arbeidet med en handlingsplan om miljøgifter.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har varslet at de vil redegjøre for oppfølging av Stortingets vedtak
om at regjeringen arbeider for snarest mulig å få til en internasjonal
regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte giftstoffer
i produkt tilgjengelige i Norge, basert på oppdaterte faglige anbefalinger
fra Miljødirektoratet. Komiteen viser til at regjeringen
også skal arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder
skadelige kjemikalier skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer
det inneholder og mengden av disse.
Komiteen imøteser en redegjørelse
om oppfølging av Stortingets vedtak så snart som mulig og senest
i Prop. 1 S (2016–2017) fra Klima- og miljødepartementet.
Komiteen imøteser handlingsplanen
om miljøgifter som er forventet lagt frem innen utgangen av 2015,
og ber om at Stortinget blir orientert om handlingsplanen så snart
som mulig og senest i revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Komiteen viser til
at Norge innfrir EUs krav om materialgjenvinning. Komiteen mener
likevel at gjenvinningsgraden må økes, og viser til at EUs avfallspolitikk
er under vurdering, og at kravene til materialgjenvinning trolig
vil skjerpes i fremtiden.
Komiteen viser videre til at
regjeringen har bedt Miljødirektoratet om å utrede et påbud om å
utsortere våtorganisk avfall i husholdningene, næringsavfall og
i offentlig virksomhet. Komiteen peker på at våtorganisk
avfall er en viktig ressurs for blant annet produksjon av biogass
og biogjødsel, og mener at økt gjenvinningsgrad vil kunne lede til
økt bruk av biogass til transportformål, som igjen kan bidra til
å redusere CO2-utslippene i transportnæringen.
Komiteen vil også understreke
at materialgjenvinning av næringsstoffer og grunnstoffer, som for
eksempel fosfor, vil bli stadig viktigere både i et økonomisk og
miljømessig perspektiv.
Komiteen mener det er behov for
en helhetlig gjennomgang av norsk avfallspolitikk i lys av de utfordringer
vi har med avfallseksport, økte materialgjenvinningskrav og de forpliktelser
vi vil møte ved en mer offensiv politikk fra EU, og ber derfor regjeringen
legge frem en melding om avfallspolitikken og den sirkulære økonomien.
Komiteen foreslår følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til «Avfall
fra husholdningene», statistikk fra SSB datert 7. juli 2015, om
at materialgjenvinningsgraden fra husholdningsavfall er redusert.
Flertallet har videre merket
seg at langtransport av husholdningsavfall til Sverige for energigjenvinning
vekker bekymring i kommuner som har gjort store investeringer i
avfallsbehandlingsanlegg. Avfallseksporten gir miljøbelastninger
ved transport.
Flertallet viser til at Miljødirektoratet
har i brev til Klima- og miljødepartementet av 9. oktober 2015 redegjort
for at det er et betydelig rom for nasjonal politikk mht. å begrense
eksport av avfall. Våre naboland Danmark og Finland har forskjellige former
for forbud mot eksport, og det finnes modeller for anbudsberegning
i Sverige hvor miljøbelastning ved transport prises inn. Flertallet mener
at en slik retning på politikken vil gi bedre resultater også i
Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at avfall er en ressurs
og en omsettelig handelsvare. Disse medlemmer mener
det er grunnleggende positivt at det finnes et marked for omsetning
av avfall som sørger for kostnadseffektivitet, innovasjon og bærekraftig
utnyttelse av avfall som råstoff. Disse medlemmer mener
det er viktig at myndighetene sørger for god regulering og tilsyn
med dette markedet, slik at hensynet til miljøet ivaretas.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har
merket seg at siden 2008 har materialgjenvinningen i Norge sunket
betydelig. I samme periode har markedsprisen på forbrenning blitt halvert
og avfallseksporten flerdoblet. Det er derfor billigere å brenne
i Sverige enn å sortere og gjenvinne i Norge. Det er uheldig både
miljømessig og med tanke på arbeidsplasser at avfallet transporteres
lange veier for å brennes. Det setter også norsk politikk om gjenvinning
i vanry hos innbyggerne.
Dette medlem fremhever at det
bør vurderes innføring av kvotereguleringer eller eksportforbud av
avfall for å sikre utbygging av tilstrekkelig behandlingskapasitet
i Norge.
Komiteen viser til
at økt kunnskap om marin forsøpling og mikroplast har gitt økt bekymring
for hvilke problemer dette skaper i naturen. Komiteen mener
det trengs større aksjoner i regi av kommuner, friluftsråd og andre
på utilgjengelige lokaliteter, og oppfordrer staten til å samarbeide
med lokale krefter for å sikre at dette skjer.
Komiteenviser
til det viktige arbeidet «Hold Norge rent» utfører ved å både engasjere
og mobiliserer til bl.a. den årlige «strandryddedagen» rundt om
i hele landet. Komiteen har merket seg at opp mot
2 000 personer deltok og nesten 250 tonn søppel ble samlet inn i
forbindelse med «strandryddedagen» i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at forsøpling av det marine miljøet er en stor utfordring
både nasjonalt og internasjonalt. Flertallet viser
til at tiltak mot marin forsøpling økes med 10 mill. kroner som følge
av budsjettavtalen, og at dette vil forsterke innsatsen til rydding
av strandsonen og andre tiltak for å redusere marin forsøpling.
Flertallet mener at midlene også
bør brukes til utvidet finansiering av tiltak knyttet til marin
forsøpling utover tilskuddsordningen for strandryddedagen, deriblant
prosjektet «fishing-for-litter», utvikling av nye virkemidler mot
marin forsøpling og indikatorarbeidet under OSPAR.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom samarbeidspartiene hvor det foreslås å øke post 70 med 10
mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S (2015–2016). Flertallet foreslår å styrke
post 71 med 5 mill. kroner, og at 5 mill. kroner overføres til kap.
1420 post 21 Spesielle driftsutgifter.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der man
foreslår å øke bevilgningene til kampen mot marin forsøpling med
20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å sette av 110 mill. kroner ekstra til å bekjempe marin
forsøpling. Dette medlem vil peke på at denne utfordringen
har vært forsømt i mange år. Miljøpartiet De Grønne foreslår derfor
i sitt alternative budsjett en mangedobling på post 71, slik at
kystkommuner over hele landet kan få hjelp til tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke kap. 1420 post 77 med 2,5 mill. kroner, øremerket
soppkontroll i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Flertallet legger
til grunn at midlene benyttes til utdanning og sertifisering av
soppsakkyndige, til etterutdanning og resertifisering av nåværende
soppsakkyndige, avholdelse av soppkontroller for publikum med en
god geografisk spredning og informasjonsarbeid knyttet til spiselig
og giftig sopp. Flertallet viser til at organisasjonen
ønsker å starte arbeidet med å utvikle en digital tjeneste i løpet
av 2016.
Flertallet foreslår å øke post
77 med 2,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett ikke var avsatt
midler til soppkontroll i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Disse medlemmer mener
det bør avsettes 2,5 mill. kroner til dette formålet, og at midlene
benyttes til utdanning og sertifisering av soppsakkyndige, til etterutdanning
og resertifisering av nåværende soppsakkyndige, avholdelse av soppkontroller
for publikum med en god geografisk spredning og informasjonsarbeid
knyttet til spiselig og giftig sopp.
Disse medlemmer mener det bør
avsettes 2,5 mill. kroner over kap. 1420 post 77 til soppkontroll
i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1420 post 77 styrkes med 2,75 mill. kroner utover regjeringens
forslag for å styrke stiftelsen Miljømerking og organisasjonen Folkeaksjonen
ny Rovdyrpolitikk (FNR) med hhv. 1 mill. kroner og 1,75 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at flere produkter blir svanemerket, og dermed kan bidra til at
forbrukere kan gjøre gode og trygge miljøvalg. FNR er i dag på Landbruks-
og matdepartementets budsjett, men dette medlem mener
at organisasjonen er et viktig talerør som hører hjemme innenfor det
departementet som er ansvarlig for den overordnede forvaltningen
av rovviltpolitikken.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der støtte
til soppkontroll på 1,5 mill. kroner er foreslått bevilget over
budsjettet til Landbruks- og matdepartementet.
Dette medlem viser til partiets
alternative budsjett der det foreslås en økning på 2 mill. kroner til
mer prosjektfinansiering i internasjonale organisasjoner over post
84, samt en økning på 15 mill. kroner til tilskudd til prioriterte
arter og utvalgte naturtyper over post 21. På den sistnevnte posten
skal økningen gå til å gjenopprette økologiske funksjonsområder
for prioriterte arter.
Komiteen viser til
at regjeringen har signalisert at den ønsker å videreføre NOx-fondordningen med nye reduksjonsmål
for næringen. Komiteen støtter dette.
Komiteen er kjent med at dagens
NOX-avtale utløper i 2017, og at fondet
for tiden ikke kan gi støtte til prosjekter som skal realiseres
i perioden 2018–2020, og at dette er en utfordring for både private
og offentlige aktører som skal ta investeringsbeslutninger. Komiteen viser
til at dette blant annet kan ramme fergeanbud på fylkesveistrekninger
som skal legges ut vinteren 2016. Komiteen viser
til forhandlinger som påbegynnes i 2016, og ber om at dette gjøres
så raskt som mulig – med mål om at dette ikke rammer tiltak som
er tenkt påbegynt i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi en garanti for
NOX-fondets inntekter, slik at NOX-fondet også kan gi støtte til mottatte
søknader til prosjekter i perioden 2018–2020 – som om dagens avtale
og drift ble videreført uten endringer.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Norge er dømt av EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet
i perioden 2009–2012. Flertallet viser til at regjeringen
har satt i gang en rekke prosesser for bedre å gjøre kommunene i
stand til å redusere luftforurensning lokalt: Det legges til rette
for å kunne opprette lavutslippssoner, det arbeides med sikte på
å legge til rette for miljødifferensiering gjennom AutoPass, og
et lovendringsforslag som gjør det mulig å stille krav om lav- og
nullutslippsteknologi i drosjenæringen er sendt på høring.
Flertallet vil også peke på at
Enova i sitt nye program om transportsektoren skal se på tilbud
for landstrøm til skip. Flertallet har videre merket seg
at regjeringen vurderer ytterligere tiltak, som å tilby gratis kollektivtrafikk
på dager med høy luftforurensning, og muligheten for å avvise skip
til havn på dager med akutt dårlig luftkvalitet.
Flertallet viser til at enigheten
om statsbudsjettet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene
inneholder en rekke vedtak, som vil bidra til å redusere lokal luftforurensning
på sikt. Blant annet skal regjeringen vurdere hvordan kommunene
kan få flere verktøy for å håndtere lokal forurensning. Flertallet vil
også vise til at det skal etableres en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner,
og at offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur for elbil skal rettighetsfestes,
begge gjennom Enova.
Flertallet viser for øvrig til
sine merknader i Innst. 229 S (2014–2015), hvor det pekes på en
rekke andre virkemidler som på sikt vil få ned partikkelutslipp
fra veitransporten, herunder satsing på el- og hybridbiler, fossilfri
kollektivtransport, omlegging av avgiftsregimet for bil og en styrket
satsing på miljøvennlig transport i Enova.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at lufta i flere norske byer er helsefarlig på grunn av forurensning
av blant annet NOx og partikler. Norge
er dømt i EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet, og
Stortinget har gjennom flere vedtak bedt regjeringen følge opp med
tiltak for å bedre situasjonen og legge disse tiltakene fram for Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) varsler at de vil komme tilbake
til Stortinget med tiltak i en stortingsmelding eller i budsjettproposisjonen
for 2017. Dette betyr at vi nå går inn i en ny vinter uten at regjeringen
har lagt fram tiltak for å bedre sitasjonen. Disse medlemmer mener
dette er en altfor treg respons på en situasjon som krever umiddelbar
handling. Disse medlemmer viser også til at flere
kommuner ønsker å innføre miljødifferensierte avgifter i eksisterende bompengeordninger,
og at det bare er regjeringens sendrektighet som hindrer framdrift
i dette arbeidet.
Disse medlemmer er kritisk til
at regjeringen heller ikke har konkludert på Stortingets anmodning
nr. 458 om å legge fram virkemidler for å begrense bilbruken på
riksveier i perioder når forurensningen er høy, og heller ikke Stortingets
anmodning nr. 459 om å lage lovhjemmel for å opprette lavutslippssoner.
Disse medlemmer finner det uforståelig
at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) fra Klima- og miljødepartementet
finner det hensiktsmessig å endre omtrent samtlige nasjonale
mål for forurensning med unntakav de
nasjonale målene for svevestøv og NO2,
til tross for at regjeringen har fått svært klare råd fra Miljødirektoratet
om å revidere målene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen sak
for Stortinget med tiltak for å bedre luftkvaliteten i byene i løpet
av vårsesjonen 2016.»
«Stortinget ber regjeringen endre de nasjonale målene
for NO2 og svevestøv slik fagetatene
har anbefalt.»
På bakgrunn av den alvorlige situasjonen
med helsefarlig luftforurensning fremmer komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne videre følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen få på plass et regelverk
for miljødifferensierte bompenger så snart som mulig, og senest
i løpet av vårsesjonen 2016.»
«Stortinget ber regjeringen utrede å innlemme partikkelforurensning
som en del av beregningsgrunnlaget for engangsavgiften på nye biler,
med tanke på mulig innføring i statsbudsjettet for 2017.»
«Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse
til selv å få fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr
ut over et minimumsnivå, eller gi kommunene flere ulike satser å
velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom partiene, hvor det foreslås å sette
av 100 mill. kroner i 2016 til belønningsordning for utslippskutt
i kommunene. Flertallet viser til at ordningen skal
forvaltes av Miljødirektoratet, og at administrasjonskostnadene
foreløpig er stipulert til 2 mill. kroner. Flertallet foreslår
at 2 mill. kroner overføres til post 1 driftsutgifter, slik at bevilgningen til
posten blir 98 mill. kroner. Flertallet legger opp
til at ordningen skal ha en varighet på minst 5 år, og at midlene
er overførbare.
Flertallet mener at Miljødirektoratet
bør få i oppdrag å utvikle nærmere tildelingskriterier for ordningen,
og at den skal støtte igangsetting av tiltak som reduserer klimagassutslipp
i kommunene. Flertallet mener at ordningen også skal
kunne dekke utredning av klimatiltak og kunnskapsoppbygging i kommunene,
samt pilotprosjekter som ikke i seg selv vil utløse vesentlige utslippsreduksjoner, men
som kan bidra til å introdusere ny teknologi. Flertallet mener
ordningen må innrettes på en slik måte at den bidrar til å fremme
prosjekter som ville hatt mindre sannsynlighet for å bli utløst
uten støtte, og at tiltak som uansett ville blitt gjennomført, ikke skal
være støtteberettiget. Flertallet mener at eksempler
på tiltak som kan utløse støtte kan være deponigass, biogass, lokal
biodrivstoffproduksjon og merkostnader forbundet med å etterspørre
fornybare eller lavutslippsmaterialer i bygg.
Flertallet mener at tilskuddsordningen
må sees i sammenheng med andre støtteordninger, for eksempel under
Enova, for å unngå overlappende ordninger eller dobbel virkemiddelbruk.
Flertallet mener det er viktig
at erfaringer med klimatiltakene bør være lett tilgjengelige gjennom
Miljødirektoratet og Difi, slik at den kan spres og andre kan lære.
Flertallet foreslår å øke post
61 med 98 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Det budsjetteres med 5,224 mill. kroner på dette kapitlet
for 2015, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 var dette
5,107 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at Norge har en stolt sjøfartstradisjon som strekker seg helt tilbake
til vikingtiden, og at Norge er en av de største skipsnasjonene i
verden. Den posisjonen har Norge fremdeles, med en næring som skaper
store verdier for det norske samfunnet samtidig som skipsfarten
kan være en alternativ og svært miljøvennlig transportform. Komiteen er
derfor opptatt av at Sjøfartsdirektoratet medvirker til at norsk
maritim næring er minst like miljøeffektiv som alternative transportformer
gjennom gode tekniske og operasjonelle forhold, for å forebygge
unødig forurensning og andre miljøskader.
Komiteen viser til at regjeringen
våren 2015 la frem regjeringens maritime strategi «Maritime muligheter
– blå vekst for grønn fremtid», og at miljøvennlig skipsfart er
ett av frem prioriterte innsatsområder i Meld. St. 13 (2014–2015).
Komiteen mener at konkurransedyktig
skipsfart vil bidra til å oppnå målsettingen om å få mer gods over
fra vei til sjø, og at dette er viktig også for å gjøre transporten
av varer mer miljø- og klimavennlig.
Komiteen viser til nasjonale
og internasjonale mål om at reduksjon i utslipp av SO2, NOx og andre klimagasser
vil stå sentralt i direktoratets arbeid, samt tiltak for å fjerne
miljøtrusler i skipenes ballastvann.
Komiteen vil bemerke ønsket om
mer tilrettelegging for bruk av landstrøm når fartøy i nærskipsfart
ligger i kommersielle havner i Norge. Lademulighet kan bli svært
viktig for batteriskip og plug-in-hybride skip. Landstrøm får dermed
en langt viktigere og større rolle i framtidens havneinfrastruktur. Komiteen viser
i denne forbindelse til at regjeringen har foreslått å redusere
elavgiften for skip i næringstrafikk.
Komiteen viser til at i Enovas
nye strategi for støtte til transportsektoren er landstrøm nevnt
spesielt. EU har også vist vilje til å støtte landstrøm. Selv om
landstrøm først og fremst hindrer lokal forurensning, vil det også
få betydning for skipsfartens globale klimautslipp når mange nok
kobles opp og flere skip blir hybride.
Komiteen viser til at det ifølge
rapport fra DNV GL er 52 fergestrekninger som kan være aktuelle
for elektrifisering. Store deler av nærskipsfartsflåten er også
moden for utskiftning.
Komiteen mener at tiltak for
økt bruk av null- og lavutslippsteknologi er nødvendig for å redusere utslipp
fra skipsfarten. Likeså er det nødvendig å stimulere til nybygging
i en tid hvor norske verft har ledig kapasitet og kompetanse som
følge av fall i ordreinngangen.
Komiteen viser i denne sammenheng
til behandlingen av representantforslag om bruk av nullutslippsteknologi
i fergetransporten og bruk av ny teknologi i nærskipsfarten, jf.
Dokument 8:126 S (2014–2015) og flertallets tilråding slik den fremkommer
i Innst. 78 S (2015–2016).
Komiteen viser til anmodningsvedtaket
fra Innst. 147 S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med havneeierne
lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm i norske havner,
herunder finansiering og virkemidler for å oppnå dette.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen
har bedt Enova understreke markedsgrunnlaget for landstrøm, men
vil understreke at Stortinget eksplisitt har bedt regjeringen om
å lage en helhetlig plan for økt bruk av landstrøm, herunder finansiering og
virkemidler, og forventer at regjeringen på egnet vis rapporterer
om framdriften i dette arbeidet til Stortinget.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til samarbeidsavtalen mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, der
man ber regjeringen sørge for at alle kommende fergeanbud har krav
til nullutslippsteknologi og/eller lavutslippsteknologi når teknologien
tilsier dette.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett der
det foreslås å øke bevilgningen til miljøvennlig skipsfart på kap.
1422 med 10 mill. kroner. Dette medlem foreslår også
en opptrapping av arbeidet med å bekjempe radioaktiv forurensning
i det ytre miljø over kap. 1408.
Det budsjetteres med 14,293 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For
2015 var dette 14,187 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
Prop 1 S (2015–2016) og slutter seg til det framlagte forslaget. Komiteen mener
det er viktig at regjeringa sikrer framdrift i arbeidet med å få
på plass økt deponikapasitet for radioaktivt avfall og varige lagringsløsninger
for brukt atombrensel.
Det budsjetteres med 27,959 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1(2015–2016). For
2015 var dette 27,334 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at økt kunnskap om marine naturverdier er viktig for å sikre en
kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning, men at vi har mangelfull kunnskap
om havbunnen. Komiteen vil også vise til at marin
bioprospektering kan bli en viktig del av en større satsing på bioøkonomi,
og Mareano har viktig erfaring og metodikk som kan brukes i en utvikling
av et større program for marin bioprospektering. Komiteen
mener Mareano i tillegg innhenter det nødvendige kunnskapsgrunnlaget
for en forsvarlig gjennomføring av slik bioprospektering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår å øke post 21 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag
til budsjett i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte
budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
en økning på ytterligere 10 mill. kroner til Mareano sammenliknet
med Prop. 1 S (2015–2015).
Det foreslås bevilget 80,537 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 77,429 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at kapitlet om vilt- og fisketiltak som omhandler utgifter til vilt-
og fisketiltak og deler av fiskeforvaltningen, primært er rettet
mot naturmangfold. I tillegg omhandler kapitlet her også aktivt
friluftsliv gjennom tilrettelegging for jakt og fiske.
Komiteen mener det er viktig
at bruken av midlene skjer i dialog med brukerne og lokal og regional
fiske- og viltforvaltning. Komiteen mener at allmennhetens
tilgang til jakt og fiske er viktig, og at friluftsliv og naturopplevelser
fremmer livskvalitet, rekreasjon og god helse.
Komiteen vil peke på at Norge
er heldig stilt med variert, frodig og ren natur, og at det er nødvendig
å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv.
Komiteen mener det er viktig
å medvirke til at bestandenes reproduksjon, høstingspotensial og
genetiske integritet forbedres, og videreføre allmennhetens tilgang
til fiske, friluftsliv og naturopplevelser.
Komiteen viser til at aktive
og faglig dyktige jegere spiller en helt avgjørende rolle i norsk
viltforvaltning. Jakt kan bare gjennomføres når best tilgjengelig
dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd.
Jakt har også en viktig kulturell rolle, og den er en viktig næringsvei
gjennom salg av jaktrett og kjøtt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at Bjørneparken
rovdyrsenter i Flå fikk autorisasjon som rovviltsenter i 2012. Senteret
har en viktig oppgave i å formidle faglig, saklig, nøytral og helhetlig
kunnskap om de fire store rovdyrene. Denne kunnskapen er viktig
for å dempe konfliktnivået mellom rovdyr og utmarksinteresser.
Flertalletviser
til at rovviltforliket har stort fokus på konfliktdemping, og at
Bjørneparken rovdyrsenter har en viktig oppgave i dette arbeidet.
Det foreslås bevilget 600,988 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
i 2015 var 563,969 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen peker på
at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltningen og
Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende faginstans for
forvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kulturhistoriske
landskapet.
Komiteen viser til at vern av
kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv og historie.
Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv styrker identitetsfølelsen
og tilhørighet til fellesskapet, og er viktig også i et generasjonsperspektiv.
Komiteen viser til at Riksantikvaren
har en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning,
allmennheten og næringslivet, og skal stimulere eiere og næringsliv
til økt verneinnsats og verdiskaping. Riksantikvarens virkemidler
skal også stimulere til at kulturminner og kulturmiljø blir tatt
i bruk i utvikling av lokalsamfunn og som grunnlag for næringsutvikling.
Komiteen viser videre til at
Riksantikvaren har ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturminnepolitikken,
og har i den sammenheng et overordnet kulturminnefaglig ansvar for
arbeidet til regionale styresmakter for kulturminnene.
Komiteen mener Riksantikvaren
utfører en god og viktig jobb for å bedre kunnskapsgrunnlaget om
fredede og vernede kulturminner og kulturmiljøer. Et sterkt
kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre mer effektive prosesser,
og til gode beslutningsgrunnlag som sikrer at kulturminneverdier
ikke går tapt.
Komiteen har merket seg at tilskuddet
til fartøyvern er økt med 40 mill. kroner, og at dette vil gjøre
det enklere å nå Stortingets mål om ordinært vedlikehold innen 2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det foreligger et representantforslag fra Arbeiderpartiet,
jf. Dokument 8:12 S (2015–2016), som skal behandles våren 2016,
og hvor man ber om en egen sak til Stortinget som skal redegjøre
for status for ivaretakelse og vedlikehold av kulturminner, verneverdige
gjenstander og objekter i Norge. Videre ber man her regjeringen
– i den sammenheng – fremme forslag til tiltak som sikrer en større
forutsigbarhet for hvordan vi bedre kan ivareta viktige kulturminner
og kulturmiljø.
Komiteens medlem fra Senterpartiet peker
på at Riksantikvaren spiller en avgjørende rolle i det norske kulturminnevernet,
særlig når det gjelder den delen av kulturminnebestanden som er
fredet eller fredningsverdig. Dette medlem mener
at tilskuddsordningene må styrkes kraftig i 2016-budsjettet, og
at innsatsen må holdes på et betydelig høyere nivå inntil 2020-målene
er nådd.
Dette medlem vil særlig ta opp
«Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen», et tiltak som har
hatt som mål å skaffe kunnskap og måle måloppnåelsen på kulturminnefeltet
etter Riksrevisjonens til dels kraftige kritikk i 2009, Dokument
nr. 3:9 (2008–2009). Med nåværende innsats vil sentrale redskap
i denne satsingen ikke kunne ferdigstilles innen 2020. Dette
medlem ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med
en redegjørelse for hvordan dette harmonerer med oppnåelse av 2020-målene
på kulturminnefeltet, et mål som et enstemmig storting har sluttet
seg til.
Dette medlem viser i tillegg
til forslag om ny post 82 på kap. 1429, hvor det foreslås å gi merverdiavgiftkompensasjon
til private eiere av fredede kulturminner som gjennomfører antikvarisk
vedlikehold fra 1. september 2016. Dette medlem vil
videre peke på det store behovet for ytterligere skatte- og avgiftsinsentiver
rettet mot private eiere av fredede og verneverdige bygninger.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en
permanent ordning med merverdiavgiftskompensasjon knyttet til antikvarisk
vedlikehold, rettet mot eiere av bygninger som er fredet etter kulturminneloven
eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i eiendomsskatteloven, som fritar alle eiere av bygninger som enten
er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan-
og bygningsloven fra kommunal eiendomsskatt.»
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser, som kan bidra
til jevnt, godt vedlikehold av bygninger som enten er fredet etter
kulturminneloven eller regulert til vern etter plan- og bygningsloven.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartiviser til partiets alternative budsjett der
man øker bevilgningen til kulturminnearbeid over flere poster under
kap. 1429. Dette gjelder tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner
(+10 mill. kroner), Verdenssamfunnet Vega (+7 mill. kroner), vedlikehold
av stavkirker (+4 mill. kroner), tilskudd til fartøyvernsenter (+3
mill. kroner), tilskudd til fredede kulturminner i privat eie (+20
mill. kroner) og tilskudd til samisk kulturminnearbeid (+2 mill.
kroner).
Komiteens medlem fra Senterpartiet peker
på at det kulturminnearbeidet som utøves av primærkommunene er avgjørende
for helheten i norsk kulturminneforvaltning. Selv om kulturminnevernets
forankring i primærkommunene har blitt styrket de siste årene, er
det fortsatt behov for sterkere innsats. Dette medlem foreslår
derfor å tredoble den statlige innsatsen på det lokale kulturminnearbeidet
som skjer i kommunene, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
der det foreslås at kap. 1429 post 60 økes med 4,5 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at tilskuddsordningen i mange tilfeller kunne dempe uheldige
konflikter hvor det nasjonale og fylkeskommunale kulturminneregimet
kan komme i vanry i offentligheten. Dette medlem minner også
om at ordningen med finnerlønn ligger til denne posten på statsbudsjettet,
og minner om at et stadig voksende miljø av metallsøkere i Norge
kan gjøre det aktuelt å styrke denne ordningen.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative statsbudsjett der det foreslås at kap. 1429 post 70 økes
med 2 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til at tilskudd til fredede kulturminner i privat eie er en strategisk
viktig post når det gjelder den nasjonale målsettingen om at alle
fredede bygninger i 2020 skal ha ordinært vedlikeholdsnivå. Med
bakgrunn i regjeringens utvetydige signal om at dagens bevilgningsnivå
er utilstrekkelig, foreslår dette medlem en kraftig
styrking og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett,
der det foreslås at kap. 1429 post 71 økes med 20 mill. kroner utover
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til det vellykkede arbeid som er gjennomført når det gjelder bevaringsprogrammene
for stavkirker og ruiner. Disse medlemmer mener videre
at det nå er naturlig at denne innsatsen som et minimum suppleres
med et nytt bevaringsprogram for særlig viktige, automatisk fredede
steinkirker. Disse medlemmer presiserer at disse
bygningene er unike kulturminner og bærere av lokale tradisjoner, historie
og identitet. Sammen med sitt inventar og sin øvrige utsmykning
utgjør de umistelige kulturskatter, både lokalt og nasjonalt. Disse
medlemmer minner om at automatisk fredede kirker bygget
i stein har større geografisk spredning i Norge enn stavkirkene,
og at det også er flere av dem.
Disse medlemmer viser til at
det knytter seg særlige behov til Stavanger domkirke og Bergen domkirke
– som vil måtte restaureres for flere hundre millioner kroner i
de nærmeste årene. Disse medlemmer mener det er helt
naturlig at staten bidrar finansielt til dette løftet, selv om hoveddelen
av kostnadene vil måtte bæres av de to kommunene. Disse medlemmer viser
for øvrig til Dokument 8:110 S (2014–2015), som vil bli behandlet
i Stortinget denne høsten.
Disse medlemmer vil også minne
om at det etter at «stavkirkeprogrammet» er fullført, trengs et vedlikeholdsprogram
for stavkirkene. Jevnt vedlikehold av disse vil innebære at man
neppe vil trenge storsatsinger som «stavkirkeprogrammet» i framtida, og
at dette må anses for å være en klok og langsiktig investering. Disse
medlemmer vil derfor be regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om et slikt vedlikeholdsprogram.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at
kap. 1429 post 73 økes med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor det bevilges 3 mill. kroner til fartøyvernsentrene.
Flertallet foreslår å øke post
75 med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2015–2016)
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en økning
på 2 mill. kroner til de nasjonale fartøyvernsentrene for å møte
den økte etterspørselen etter dokumentasjon og rådgivning som følge
av den foreslåtte økning av tilskudd til fartøyvern.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker å styrke Riksantikvarens verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet. Flertallet viser
til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene der posten styrkes
med 3 mill. kroner, og peker på at Vardø Restored består av et tverrfaglig
team tilknyttet Varanger museum IKS avdeling Vardø. Dette er et
samarbeid mellom lokale næringsaktører i Vardø og offentlige nasjonale
satsinger. Flertallet har merket seg at formålet
med Vardø Restored er et langsiktig og målrettet arbeid med å istandsette
og tilrettelegge for ny næringsaktivitet i Vardøs kulturhistoriske
bygg.
Flertallet ønsker å styrke posten
med ytterligere 2 mill. kroner etter omdisponeringer innenfor rammen,
og peker på at noen av disse midlene bør benyttes til de fem regionale
pilegrimssentrene og Nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim.
Flertallet foreslår å øke post
77 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at tilskuddet til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet
foreslås avsluttet i forslaget til 2016-budsjett. Dette medlem er
uenig i dette, og mener det burde finnes en permanent tilskuddsordning
for verdiskapingsarbeid på kulturminnefeltet, og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til en permanent tilskuddsordning for verdiskapingsarbeid
i kulturminnesektoren.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
påpeker at staten ved Næringsdepartementet i dag er eier av «Gamlegruva»
i Visnes, Karmøy kommune. Gamlegruva er skjermet mot fylkesveien
med en høy mur i naturstein. Muren inneholder stein som etter ca.
100 år er utsatt for korrosjon med tap av et unikt industrikulturminne,
og er dessuten en fare for alminnelig ferdsel. Muren trenger rehabilitering
og kostnadene er anslått til ca. 2,5 mill. kroner. Stiftelsen Vigsnes
Grubeområde arbeider for å ivareta området og kulturminnene, og
svært mye arbeid gjøres på dugnad.
Flertallet ber om at prosjektet
vurderes tatt inn som et prioritert anlegg i Riksantikvarens «bevaringsprogram
for tekniske og industrielle kulturminner».
Flertallet foreslår å øke post
72 med 2,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det er gjennomført en omfattende forstudie for et nasjonalt
fløtingsmuseum og våtmarkssenter i området ved Fetsund Lenser. Det
skisserte senteret vil ligge ved innfallsporten til Nord-Europas største
innlandsdelta og i nær tilknytning til det fredede fløtingsanlegget
på Fetsund Lenser, som er ett av de nasjonale teknisk-industrielle
anleggene. Akershusmuseet, Akershus fylkeskommune og de fire kommunene
Fet, Sørum, Skedsmo og Rælingen står bak prosjektet og har finansiert
utredningsarbeidet, som tar sikte på å skape en nasjonal formidlingsarena
som mangler i dag.
Disse medlemmer vil framheve
at prosjektet vil være av nasjonal og internasjonal betydning og interesse,
blant annet fordi det vil bidra til å formidle den nasjonale fløtingshistorien
og norsk skogindustris århundrelange tradisjoner. Disse medlemmer legger
særlig vekt på at anlegget på Fetsund er unikt i verden, og at det
skisserte prosjektet på en forbilledlig måte framhever koblingen
mellom naturarv og kulturarv. Disse medlemmer mener
det er av stor nasjonal interesse at et slikt forprosjekt blir utarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil særlig minne
om at det siden 2012 (da Stortinget bevilget 42 mill. kroner) har kommet
fire nye anlegg inn i ordningen, slik at det nå er 15. Disse
medlemmer legger også vekt på at det fra Industrianleggenes
Fellesråd blir konstatert at «etterslepet i bevilgninger til istandsetting
har økt gjennom året [2015], og at dagens bevilgningsnivå ikke er
tilstrekkelig for å nå målene for 2020».
Disse medlemmer viser til at
i statsbudsjettet for 2015 ble bevilgningen til tilskudd til tekniske og
industrielle kulturminner redusert fra 58,8 mill. kroner til 50,4
mill. kroner, en reduksjon på 15 pst. Disse medlemmer advarte
mot dette, og foreslo i stedet en styrking. Disse medlemmer ser
det heller ikke som tilstrekkelig at regjeringen i år fremmer forslag
om kun prisjustering på denne posten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor det bevilges 10 mill. kroner til
styrkingen av verdensarv i Norge. Flertallet påpeker
at midlene skal fordeles med 6 mill. kroner til verdensarven Vegaøyan
og 4 mill. kroner til industriverdensarven på Rjukan–Notodden.
Flertallet foreslår å øke post
79 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop 1 S (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer slik
det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at bevilgningene til verdensarven
bare er økt med 4 mill. kroner, på tross av at Norge nå har fått
Notodden/Rjukan inn på verdensarvlisten. Det gjør at det er reelle
kutt som må gjøres.
Disse medlemmer viser til at
Notodden/Rjukan representerer et unikt tilskudd til verdensarvlisten
– med sin industri- og samfunnshistorie fra 1900-tallet. Anlegget
består av både infrastruktur, sosial boligbygging og kraftverk som
er knyttet til industrien.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett der bevilgingene til kap. 1429, post
76 Tilskudd til verdensarven styrkes med 10 mill. kroner, tilskuddet
til verdensarven prioriteres til Vegaøyan og industriverdensarven
på Notodden–Rjukan.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
en økning på 10 mill. kroner på kap. 1429 post 21. Økningen inkluderer
blant annet midler til å sikre bryggebebyggelsen i Trondheim.
Det foreslås bevilget 77,169 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Bevilgning
for 2015 var 75,444 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen vil peke
på at målet med Norsk kulturminnefond er at det skal legge til rette
for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og utvikling
av hovedsakelig bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv,
og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private
aktører.
Komiteen viser til at kulturminner
og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og
for samfunnet. Etterslepet på vedlikehold av og ivaretakelse av
kulturminner i Norge er stort, og fondet er et viktig verktøy for
å bedre på dette. Det er en målsetting at midlene på kap. 1432 post
50 økes ytterligere, slik at fondet kan spille en enda sterkere rolle
i kulturminneforvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen hvor det bevilges 10 mill. kroner til
kulturminnetiltak. Flertallet viser til at midlene
skal styrke arbeidet med å bevare verneverdige kulturminner og kulturmiljø
og til at et mangfold av disse bevares for ettertiden.
Flertallet foreslår å øke post
50 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Norsk kulturminnefond har blitt en stadig viktigere aktør
i det norske kulturvernet, og at fondet spiller en viktig rolle
i den statlige innsatsen for å nå 2020-målene for kulturminnevernet. Dette
medlem har merket seg at det for det frivillige kulturminnevernet
er en sentral målsetting å få de årlige midlene til fondet opp til
et nivå på 100 mill. kroner per år, og dette medlem fremmer
i Senterpartiets alternative budsjett bevilgningsforslag i pakt
med denne målsettingen. Dette medlem vil minne om at
dette bevilgningsnivået alt ble anbefalt i NOU 2002:1.
Dette medlem mener videre at
det er nødvendig å styrke Norsk kulturminnefond ytterligere i årene
som kommer.
Dette medlem vil derfor sette
fram følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en opptrappingsplan for Norsk kulturminnefond, slik at fondet
innen 2020 har 300 mill. kroner til utdeling årlig.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
en betydelig styrking av kap. 1432 post 50 Norsk kulturminnefond,
for å trappe opp vern av kulturminner og spesielt kulturlandskap.
Det foreslås bevilget 14,638 mill. kroner på
dette kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Dette
er det samme som i saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at Svalbard miljøvernfond er avgiftsfinansiert og får inntektene
fra miljøavgiften for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbards miljøvernfond
er hjemlet i svalbardmiljøloven, og det er fastsatt en egen forskrift
for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som
har som formål å beskytte miljøet på Svalbard.
Komiteen viser til at fondsmidlene
skal brukes til å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som
har som formål å beskytte Svalbards naturmiljø. Komiteen viser
til at siden fondet ble operativt i 2007 og frem til våren 2015,
er det gitt støtte til 416 prosjekter – med en samlet sum på 81,5 mill.
kroner.
Det foreslås 274,209 mill. kroner på dette kapitlet
for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015 var dette
10 237 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015. Det foreslås bevilget
270 mill. kroner til betaling for klimakvoter i 2016.
Komiteen viser til
at regjeringen ber om bevilgninger til kvotekjøp for å opprettholde
Norges forpliktelser gjennom Kyotoprotokollen, og for å medvirke
til utviklingen av og legitimeringen av det internasjonale markedet
for klimakvoter. Komiteen viser videre
til at staten vil prioritere å kjøpe kvoter fra allerede registrerte
prosjekter som står i fare for avvikling, men også fra nye prosjekter.
Regjeringa varsler at bevilgningen dels skal gå til kontraktsforpliktede
betalinger for inngåtte avtaler, men også utbetalinger til nye kontrakter
som er planlagt inngått.
Komiteen mener at CDM-kvoter
har finansiert en rekke gode klimaprosjekter, selv om
noen prosjekter også har opplevd kritikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at markedet for klimakvoter fra fattige land under FNs grønne
utviklingsmekanisme (CDM) har vært preget av lav etterspørsel og
dertil lave priser.
Flertallet merker seg imidlertid
at staten betaler fire til åtte ganger markedspris for CDM-kvoter. Flertallet viser
til at CDM er underlagt et regime med verifiserte utslippsreduksjoner,
og er ønsket av utviklingslandene. Alternative måter å finansiere
klimatiltak i utviklingsland på er ikke nødvendigvis like effektive,
fordi utslippsreduksjonene ikke verifiseres.
Flertallet viser til at CDM har
utløst ti ganger innsatsen i private kapitalbidrag. Flertallet viser til
at CDM har utløst utslippstiltak i utviklingsland, som igjen har
bidratt til at flere land har satt i gang egne initiativ innen grønn
omstilling. Flertallet vil påpeke at staten ikke
har adgang til å konvertere EU-kvoter til kvoter som er gyldige
under Kyotoprotokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne peker
på at om lag halvparten av norske utslipp omfattes av EUs kvotesystem. Disse
medlemmer mener rapporteringen om Norges kopling til kvotemarkedet
med fordel kunne vært bedre gjort rede for i budsjettet. Særlig
forhold knyttet til kvotebalansen i EU, antallet kvoter i omløp,
antall kvoter på norske hender, regjeringens vurdering av behovet for
å slette kvoter i systemet, og andre vurderinger av den fremtidige
utformingen av kvotesystemet vil være nødvendig for å sikre en opplyst
debatt i Norge om det som flertallet mener er hovedvirkemiddelet for
å redusere norske utslipp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at markedet for klimakvoter fra fattige
land (såkalte CDM-kvoter) har vært preget av lav etterspørsel og
delvis kollaps, og at prisen på slike kvoter i dag er så lav at
det vil være svært billig å innfri Norges klimaforpliktelser.
Disse medlemmer mener det er
utfordrende å regne inn kvotekjøp i fattige land som et reelt alternativ
til utslippsreduksjoner i rike land som Norge, både fordi kvotemarkedet
har opplevd delvis priskollaps og fordi det reelt sett ikke finnes
noe samlet tak for utslippene i fattige land.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at det i 2016 ikke bør inngås nye kontrakter om kvotekjøp i fattige
land for å innfri Norges forpliktelser, og at regjeringen bør legge
fram en strategi for å innfri deler av våre juridiske forpliktelser
under Kyoto 2 gjennom EUs kvotemarked (ETS).
Disse medlemmer mener videre
at Norge bør trappe opp innsatsen for å kutte nasjonale utslipp av
klimagasser, slik at mest mulig av Norges juridiske forpliktelse
internasjonalt skjer gjennom nasjonale utslippsreduksjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til partiets alternative forslag til statsbudsjett, der man foreslår
å kutte bevilgningene til klimakvotekjøp med 103 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ikke inngå nye kontrakter
om kvotekjøp gjennom CDM-markedet, men i stedet innfri våre juridiske
forpliktelser under Kyoto 2 gjennom EUs kvotemarked (ETS).»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De
Grønne viser til partiets alternative budsjett der det foreslås
å kutte bevilgningene til kjøp av klimakvoter med 140 mill. kroner
på budsjettet for 2016.
Dette medlem mener at kjøp av
klimakvoter ikke må brukes som påskudd for å la være å kutte utslipp
på hjemmebane og utsette omstilling av det norske samfunnet. Dette
medlem mener Norges klimaforpliktelser først og fremst bør
innfris gjennom utslippsreduksjoner på norsk territorium, samtidig
som Norge øker bidraget til utslippsreduserende tiltak i resten
av verden.
Det foreslås 2 617,37 mill. kroner på dette
kapitlet for 2016, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). For 2015
var dette 2 992,612 mill. kroner, jf. saldert budsjett 2015.
Komiteen viser til
at regjeringens initiativ for tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging
og skogforringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet på
Bali i 2007. Komiteen registrerer at regjeringen gjennom
satsingen ønsker at Norge skal være en koordinerende aktør globalt,
samt være en katalysator for andre giverland til å støtte tiltak
mot avskoging og skogforringelse i u-landene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, anser det derfor
som svært positivt at flere nye partnerskap under satsingen også
har tilslutning fra andre givere, som Storbritannia og Tyskland. Flertallet har
merket seg at Tyskland har lovet 100 mill. euro til Brasils Amazonas-fond,
og ser dette som en viktig anerkjennelse for Brasils arbeid mot
avskoging og for Amazonas-fondet som kanal for resultatbasert klimafinansiering.
Komiteen mener Norges
klima- og skogsatsing (REDD+) er et svært viktig virkemiddel for
å stoppe avskoging, redusere utslipp av klimagasser, bevare naturskog,
styrke rettene til lokalsamfunn og urfolk, bidra til bærekraftig
utvikling og styrking av politisk og økonomisk styresett i naturressursforvaltningen,
og mener at resultatene så langt samlet sett har vært gode.
Komiteen merker seg at regjeringen
har framlagt en omfattende resultatrapport for satsingen, og oppfordrer
til at dette gjøres på årlig basis i fremtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til regjeringens ambisjon om å opprettholde klima- og skogsatsingen i
perioden 2017–2020 på minst 3 mrd. kroner årlig. Flertallet viser
til budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene hvor klima- og skogsatsingen
styrkes med 150 mill. kroner. Flertallet ber regjeringen videreføre
arbeidet med sivilt samfunn – inkludert urfolk – over denne posten
i 2016-budsjettet, og viser til at dette er i tråd med klimaforliket
fra 2012 og med Stortingets merknader fra fjorårets budsjettbehandling.
Flertallet viser til vedlegg
til budsjettavtale mellom samarbeidspartiene og ber regjeringen
spesielt rette innsats mot karbonrike skogtyper, eksempelvis
innlands våtmarksskoger, torvmyrsskoger, og mangroveskoger innenfor
en ramme på minst 30 mill. kroner.
Flertallet foreslår å øke post
73 med 150 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til budsjett
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), men innenfor vedtatte budsjettrammer
slik det følger av Innst. 2 S (2015–2016)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at en enstemmig komité i fjor forutsatte at midlene til klima-
og skogsatsingen burde ligge på minimum 3 mrd. kroner fram mot 2020. Disse medlemmer er
derfor overrasket over den betydelige reduksjonen i statsbudsjettet
for 2016.
Disse medlemmer viser til at
det foreslåtte kuttet i klima- og skogsatsingen vil ha negative
konsekvenser for mulighetene til å bevare regnskog og hindre avskoging
som fører til klimautslipp og store tap av naturmangfold.
Disse medlemmer vil også understreke
at kuttet sender et uheldig signal foran klimatoppmøtet i Paris,
der en av oppgavene er å sikre storskala, forutsigbar og langsiktig
finansiering av verifiserte utslippsreduksjoner basert på bevaring
av skog.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at mangroveskoger
fanger opp og lagrer opptil fem ganger mer CO2 enn
regnskog, og at mangrove er et eget økosystem for fytoplankton, zooplankton,
makro/mikrobenthos og alger. Disse medlemmer viser
også til at mangrove er også viktig for andre øko-systemer som korallrev
og sjøgress som er en del av blå karbon-systemer. Disse medlemmer viser
videre til at mangrove hindrer erosjon og bygger opp landet som
beskyttelse mot økt havnivå i tilpassing til klimaendringer. Disse medlemmer viser
til at det finnes prosjekter som i dag faller utenfor dagens skogbevaringsprogram,
og ber regjeringen opprette et søknadsbasert program som også støtter
ikke-statlige programmer for bevaring og restaurering av innenlands
våtmarksskoger, torvmyrsskoger, og mangroveskoger.
Komiteen viser til
at det i 2015 ble gitt en rekke merknader for innretningen på satsingen,
hvor oppfølgingen med fordel kunne vært tydeligere beskrevet gjennom
statsbudsjettet. Dette gjelder blant annet urfolks rettigheter og
støtten til sivilsamfunn.
Komiteen viser til sine merknader
til klima- og skogsatsingen for budsjettåret 2015, og legger til grunn
at dette arbeidet videreføres i 2016.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er kjent med at det er iverksatt tiltak
for å følge opp disse merknadene, bl.a. gjennom utlysing av en ny
runde med støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner for perioden 2016–2020 med
et spesifikt søknadsvindu for tiltak som styrker ivaretakelsen av
urfolks rettigheter.
Disse medlemmer er også kjent
med at det er tatt initiativ til et eget fond for støtte til urfolkstiltak. Disse
medlemmer har merket seg at tiltak for å sikre urfolks rettigheter,
herunder eiendomsrett til land, er tydelig adressert i satsingens
partnerskapsavtaler, senest i avtalen med Peru.
Disse medlemmer merker seg at
klima- og skogsatsingen har styrket sin tilstedeværelse i flere av
samarbeidslandene, i tråd med komiteens merknader for budsjettåret
2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønnefinner det uforståelig at regjeringen
foreslår å kutte bevilgningen til regnskogssatsingen med til sammen
378 mill. kroner, rett før det viktige klimatoppmøtet
i Paris. Regjeringens nedprioritering er desto underligere når man
vet at støtte til fattige lands klima- og miljøinnsats også blir
kuttet over Utenriksdepartementets budsjett. Til sammen er kuttet
på over 1,5 mrd. kroner.
Disse medlemmervil
minne om at klimatoppmøtet i København i 2009 lovet rike
land minst 100 mrd. dollar årlig i klimastøtte til fattige land innen
2020. Løftet har vært veldig viktig for å bygge tillit mellom rike
og fattige land i klimaforhandlingene.
Disse medlemmer vil understreke
at det siste klimaforhandlingene nå trenger er løftebrudd fra rike
land. Fattige land trenger tvert om mer støtte for å tilpasse jordbruket
til klimaendringene, ta vare på skog og til å bygge ut fornybar
energi. Regjeringen skylder på flyktningkrisen når de skal forklare
den systematiske nedprioriteringen av klimastøtten til fattige land,
men disse medlemmer mener verden må kunne håndtere
mer enn én krise om gangen.
Disse medlemmer ber regjeringen
øke og prioritere støtten til sivilt samfunn, inkludert urfolk, over
denne posten i 2016-budsjettet. Dette er i tråd med klimaforliket
fra 2012, og med Stortingets merknader fra fjorårets budsjettbehandling.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen uttaler at de står ved prinsippet om 3 mrd. kroner
i året. Disse medlemmer mener prinsippene ikke er
tilstrekkelig, og ber regjeringen opprettholde klima- og skogsatsingen
i perioden 2017–2020 på minst 3 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne understreker at regnskogsatsingen ikke skal være en
unnskyldning for å utsette nødvendig omstilling i Norge. Disse
medlemmer mener i tillegg at det å gjøre en innsats mot
avskoging om til utslippsrettigheter for Norge i en tid der ambisjonen
for utslippsreduksjoner er for lav til å nå togradersmålet, innebærer
en aktiv utsettelse av nødvendige nasjonale utslippskutt.
Disse medlemmer viser også til
sine merknader til klima- og skogsatsingen for budsjettåret 2015,
og ber om at disse følges opp. Dette inkluderer bedre rapportering
til Stortinget på arbeidet som omfattes av merknadene.
Disse medlemmer ber regjeringen
ivareta likestilling og kvinners deltakelse som en sentral del av
arbeidet med klima- og skoginitiativet. Disse medlemmer mener
kvinner må være bedre representert både i internasjonale forhandlinger,
planlegging og implementering av lokale REDD-programmer. Videre
må kvinner sikres tilgang til, kontroll over og eierskap til land,
eiendom og ressurser. Dette vil gi tilgang til kreditt og opplæring
som igjen kan gi en mer effektiv utnyttelse av jorda og sikre et
framtidig biologisk mangfold.
Disse medlemmer mener at for
å sikre en systematisk tilnærming på alle nivåer og i ulike aktiviteter
må det utarbeides en handlingsplan for kvinners deltakelse i klima-
og skoginitiativet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at statsministerens
mål er å få muligheten til å øke norske utslipp gjennom å få godskrevet
innsatsen i klima- og skogsatsingen med utslippsrettigheter.
Disse medlemmer vil avvise en
slik tankegang og trekke frem to eksempler. I dag gis det støtte til
Guyana for at de skal holde avskogingen lav. Hvorvidt den resultatbaserte
støtten fører til redusert avskoging er diskutabelt, og landet har
avskoging. At Norge i en slik sammenheng skulle fått slippe ut mer CO2 fordi Guyana har lavere avskoging enn
en arbitrært satt referansebane, ville helt klart kunne
gi økte CO2-utslipp. I Brasil går avskogingen
i dag opp, men er godt under siste justering av referansebanen for historiske
utslipp. Om Norge skulle få godskrevet utslippsrettigheter selv
om Brasil økte sin avskoging, ville det være dypt urimelig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016, som øker
bevilgningene til klima- og skogprosjektet med 300 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at
kap. 1482 post 73 styrkes med 178 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Tabellen viser en sammenligning av forslag til fordeling
av tildelt ramme 12 og ramme 13 (Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)),
«budsjettforliket» mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre, og tillegg budsjettendringer fra flertallet,
der det foreligger avvikende forslag til bevilgning. Avvik i forhold
til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2014–2015) i parentes.
Tallene i kolonne 2 er iht. Innst. 2 S (2015–2016) med
Tillegg 1–2.
Rammeområde 12
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) | Budsjettforlik | H, FrP, KrF og
V i komiteen |
Utgifter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 168 423 | 168 257
(-166) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 24 475 | 24 450
(-25) | |
| 50 | Overføring til Sametinget | 499 | 498
(-1) | |
1810 | | Oljedirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 260 243 | 259 986
(-257) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 185 866 | 185 732
(-134) | |
1815 | | Petoro AS | | | |
| 70 | Administrasjon | 338 678 | 338 356
(-322) | |
1820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 507 814 | 507 328
(-486) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 93 125 | 93 050
(-75) | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 374 742 | 374 484
(-258) | 369 484
(-5 258) |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer | 10 000 | 20 000
(+10 000) | |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak | 5 700 | 6 600
(+900) | |
1825 | | Energiomlegging, energi-
og klimateknologi | | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 1 584 000 | 1 566 000
(-18 000) | |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 23 378 | 23 356
(-22) | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd | 849 306 | 848 612
(-694) | |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | 17 200 | 17 200
(0) | 20 200
(+3 000) |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | 4 000 | 4 000
(0) | 6 000
(+2 000) |
1840 | | CO2-håndtering | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 995 | 44 990
(-5) | |
| 50 | Forskning, utvikling og demonstrasjon
av CO2-håndtering | 254 800 | 254 600
(-200) | |
| 70 | Gassnova SF | 142 187 | 127 074
(-15 113) | |
| | Sum utgifter rammeområde
12 | 35 826 081 | 35 801 223
(-24 858) | |
Inntekter rammeområde
12 (i tusen kroner) |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 2 000 | 1 998
(-2) | |
4810 | | Oljedirektoratet | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 15 354 | 15 328
(-26) | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 124 928 | 124 856
(-72) | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 290 | 10 280
(-10) | |
4820 | | Norges vassdrags-
og energidirektorat | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 71 530 | 71 460
(-70) | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | 88 929 | 88 858
(-71) | |
| | Sum inntekter rammeområde
12 | 123 140 681 | 123 140 430
(-251) | |
| | Sum netto rammeområde
12 | -87 314 600 | -87 339 207
(-24 607) | |
| | Avvik fra rammevedtak | 24 607 | 0 | |
Tallene i kolonne 2 er iht. Innst. 2 S (2015–2016)
med Tillegg 1–2.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) | Budsjettforlik
2016 | H, FrP, KrF,
V i komiteen |
Utgifter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 310 756 | 310 501
(-255) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 481 313 | 479 351
(-1 962) | |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 216 632 | 216 419
(-213) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 45 805 | 45 732
(-73) | |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige
miljøstiftelser | 54 233 | 59 233
(+5 000) | |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak | 48 305 | 48 305
(0) | 53 305
(+5 000) |
1410 | | Miljøforskning og
miljøovervåking | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 191 903 | 211 713
(+19 810) | 221 713
(+29 810) |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 185 012 | 184 844
(-168) | |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | 197 173 | 196 973
(-200) | |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning | 6 712 | 6 705
(-7) | |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | 30 001 | 29 971
(-30) | |
1420 | | Miljødirektoratet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 593 027 | 592 440
(-587) | 596 440
(+3 413) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 146 705 | 161 580
(+14 875) | 166 580
(+19 875) |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 233 693 | 295 943
(+62 250) | 277 943
(+44 250) |
| 23 | Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet | 142 812 | 142 726
(-86) | |
| 31 | Tiltak i verneområder | 47 848 | 62 848
(+15 000) | |
| 33 | Statlige erverv, nytt vern | 1 562 | 6 562
(+5 000) | 1 562
(0) |
| 35 | Statlige erverv, skogvern | 319 112 | 394 112
(+75 000) | 392 112
(+73 000) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 12 622 | 47 622
(+35 000) | 12 622
(0) |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak | 6 058 | 106 058
(+100 000) | 104 058
(+98 000) |
| 69 | Oppryddingstiltak | 135 568 | 135 568
(0) | 170 568
(+35 000) |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak | 23 255 | 23 255
(0) | 33 255
(+10 000) |
| 71 | Marin forsøpling | 10 290 | 20 290
(+10 000) | 15 290
(+5 000) |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | 8 385 | 10 885
(+2 500) | |
| 78 | Friluftsformål | 137 821 | 157 821
(+20 000) | |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper | 54 989 | 64 989
(+10 000) | |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 55 278 | 55 278
(0) | 51 278
(-4 000) |
1422 | | Miljøvennlig skipsfart | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 224 | 5 219
(-5) | |
1423 | | Radioaktiv forurensning
i det ytre miljø | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 293 | 14 278
(-15) | |
1424 | | Mareano | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 27 959 | 32 932
(+4 973) | |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 12 811 | 12 798
(-13) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 26 126 | 26 100
(-26) | |
1429 | | Riksantikvaren | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 129 579 | 129 450
(-129) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 967 | 39 899
(-68) | |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid | 3 474 | 3 471
(-3) | |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 51 545 | 54 045
(+2 500) | |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene | 7 757 | 10 757
(+3 000) | |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet | 0 | 3 000
(+3 000) | 5 000
(+5 000) |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 42 036 | 52 036
(+10 000) | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 77 169 | 87 094
(+9 925) | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 200 719 | 200 506
(-213) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 601 | 67 535
(-66) | |
| 50 | Stipend | 507 | 506
(-1) | |
1474 | | Fram – Nordområdesenter
for klima- og miljøforskning | | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere | 24 129 | 24 105
(-24) | |
1481 | | Klimakvoter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 919 | 3 910
(-9) | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning | 270 000 | 200 000
(-70 000) | |
1482 | | Internasjonale klima-
og utviklingstiltak | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 93 772 | 93 689
(-83) | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 2 523 598 | 2 673 598
(+150 000) | |
| | Sum utgifter rammeområde
13 | 9 321 448 | 9 805 045
(+483 597) | 9 805 045
(+483 597) |
Inntekter rammeområde
13 (i tusen kroner) |
3595 | | Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing | 422 086 | 421 715
(-371) | |
4420 | | Miljødirektoratet | | | |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | 1 167 | 1 166
(-1) | |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | 37 346 | 37 311
(-35) | |
| 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger | 28 358 | 28 330
(-28) | |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | 11 133 | 11 122
(-11) | |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | 4 719 | 4 714
(-5) | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 10 595 | 10 585
(-10) | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 58 393 | 58 336
(-57) | |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 13 043 | 13 030
(-13) | |
| | Sum inntekter rammeområde
13 | 2 510 620 | 2 510 089
(-531) | 2 510 089
(-531) |
| | Sum netto rammeområde
13 | 6 810 828 | 7 294 956
(+484 128) | 7 294 956
(+484 128) |
| | Avvik fra rammevedtak | -484 128 | 0
| 0 |
Rammeuavhengige forslag
Rammeområde 12
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for plugging og fjerning av installasjoner som sikrer forutsigbarhet,
bidrar til forskning og utvikling, bedre koordinering mellom myndigheter,
operatører og leverandører som kan bidra til et mer optimalt kostnadsnivå
for operatører og samfunnet.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utvide den rettighetsbaserte
støtteordningen for enøktiltak i husholdningene til også å omfatte
boligbyggelag og boligselskap.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen etablere minimum
ett fullskalaanlegg for CO2-håndtering
innen 2020 – med program og virkemidler for å forsterke satsingen og
muligheten for å realisere flere slike anlegg fram til 2025.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen i sitt oppdragsbrev
til Enova stille krav om at effektkravet økes til 120 kw, og samtidig
sikre at elektrisitetsnettet i tilknytning til utbygging av ladestasjoner
har tilstrekkelig med kapasitet.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen gjennomføre vurderingen
av å inkludere topplast i det varslede forbudet mot fossil oppvarming
med olje snarest, slik at det kan inkluderes i det varslede lovforbudet
som nå utarbeides.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forenkle
den rettighetsbaserte støtteordningen for enøktiltak i husholdningene,
slik at det er husholdningenes gevinst av energieffektiviseringstiltakene
som gir uttelling i støtteordningen.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen etablere et bransjeutvalg
der oljeselskap, leverandører og fagbevegelsen deltar – med den
målsetting å videreføre arbeidet med Integrerte Operasjoner etter
de intensjoner som ble etablert i 2004, da dette ble igangsatt.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utlysning
av anbudskonkurranse på CCS i Norge i løpet av 2016.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen klargjøre investeringsbeslutning
for klargjøring av lager for CO2 i Nordsjøen
i løpet av 2016.
Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal plan
for systematisk prioritering av naturverdier og naturmangfold opp
mot videre utbyggingsbehov for fornybar energi.
Rammeområde 13
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen legge fram en egen
sak for Stortinget med tiltak for å bedre luftkvaliteten i byene
i løpet av vårsesjonen 2016.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen endre de nasjonale
målene for NO2 og svevestøv slik fagetatene
har anbefalt.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen avsette 5 mill. kroner fra
kap 1400 post 76 til det norske bidraget i forbindelse med utarbeidelse
av IPCCs 6. hovedrapport.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen gi en garanti for
NOX-fondets inntekter, slik at NOX-fondet også kan gi støtte til mottatte
søknader til prosjekter i perioden 2018–2020 – som om dagens avtale
og drift ble videreført uten endringer.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen utrede en parallell
erstatningsordning for frivillig barskogvern, der skogeier i stedet
for dagens engangserstatning kan velge erstatning basert på årlig
tilvekst og en beregning av den netto inntekt som kunne vært tatt
ut dersom skogen ikke hadde vært vernet.
Det er en forutsetning at en slik parallell
erstatningsordning følger den vernede eiendommens gårds- og bruksnummer,
og blir en del av det framtidige inntektsgrunnlaget for bruket.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
en permanent ordning med merverdiavgiftskompensasjon knyttet til
antikvarisk vedlikehold, rettet mot eiere av bygninger
som er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter
plan- og bygningsloven.
Forslag 17
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i eiendomsskatteloven, som fritar alle eiere av bygninger som enten
er fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan-
og bygningsloven fra kommunal eiendomsskatt.
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme
forslag til andre modeller for skatte- og avgiftslettelser, som
kan bidra til jevnt, godt vedlikehold av bygninger som enten er
fredet etter kulturminneloven eller regulert til vern etter plan-
og bygningsloven.
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag til en permanent tilskuddsordning for verdiskapingsarbeid
i kulturminnesektoren.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en opptrappingsplan for Norsk kulturminnefond, slik
at fondet innen 2020 har 300 mill. kroner til utdeling årlig.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne:
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen få på plass et regelverk for
miljødifferensierte bompenger så snart som mulig, og senest i løpet
av vårsesjonen 2016.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen utrede å innlemme
partikkelforurensning som en del av beregningsgrunnlaget for engangsavgiften
på nye biler, med tanke på mulig innføring i statsbudsjettet for
2017.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen gi kommunene tillatelse
til selv å få fastsette nivået på lokalt innførte piggdekkgebyr
ut over et minimumsnivå, eller gi kommunene flere ulike satser å
velge mellom ved innføring av piggdekkgebyr.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen ikke inngå nye kontrakter
om kvotekjøp gjennom CDM-markedet, men i stedet innfri våre juridiske
forpliktelser under Kyoto 2 gjennom EUs kvotemarked (ETS).
Komiteens tilråding til ramme 12 og 13 blir fremmet av flertallet
i komiteen fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2016 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 168 257 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72 | | | 24 450 000 | | |
| 50 | Overføring til Sametinget, kan overføres | | | 498 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., kan overføres | | | 2 550 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | | | 42 800 000 | | |
| 72 | Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 2 000 000 | | |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 259 986 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | | | 185 732 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 3 000 000 | | |
1815 | | Petoro AS | | | | | |
| 70 | Administrasjon | | | 338 356 000 | | |
| 72 | Administrasjon, Petoro Iceland AS | | | 3 000 000 | | |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på
islandsk kontinentalsokkel, kan overføres | | | 10 600 000 | | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 507 328 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | | | 93 050 000 | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60
og 72 | | | 369 484 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 4 900 000 | | |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22
og 72 | | | 14 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22
og 60 | | | 2 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | | | 20 000 000 | | |
| 74 | Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres | | | 6 600 000 | | |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | | | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | | | 1 566 000 000 | | |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71 | | | 23 356 000 | | |
| 50 | Overføring til Norges forskningsråd
| | | 848 612 000 | | |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | | | 31 300 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norges geotekniske institutt, kan overføres, kan nyttes under post 22 | | | 3 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til INTSOK | | | 20 200 000 | | |
| 73 | Tilskudd til INTPOW | | | 6 000 000 | | |
1840 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 74 | | | 44 990 000 | | |
| 50 | Forskning, utvikling og demonstrasjon
av CO2-håndtering | | | 254 600 000 | | |
| 70 | Gassnova SF, kan
overføres, kan nyttes under post 74 | | | 127 074 000 | | |
| 71 | Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres | | | 1 806 000 000 | | |
| 74 | Transport av CO2, kan overføres | | | 8 000 000 | | |
2440 | | Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 30 | Investeringer | | | 29 000 000 000 | | |
2490 | | NVE Anlegg | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -68 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 63 700 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 4 000 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 300 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 3 500 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 35 801 223 000 |
Inntekter |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 1 998 000 | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | | | 1 450 000 | | |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 15 328 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 124 856 000 | | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | | | 10 280 000 | | |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 71 460 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsinntekter | | | 88 858 000 | | |
| 40 | Flom- og skredforebygging | | | 29 000 000 | | |
4825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | | | | | |
| 85 | Fondsavkastning | | | 1 636 000 000 | | |
4840 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 80 | Renter, TCM DA | | | 25 000 000 | | |
| 86 | Avdrag, TCM DA | | | 1 236 000 000 | | |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | 153 400 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | -32 000 000 000 | | | | |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -1 500 000 000 | | | | |
| | 4 Avskrivninger | -23 700 000 000 | | | | |
| | 5 Renter av statens kapital | -4 000 000 000 | | 92 200 000 000 | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 23 700 000 000 | | |
| 80 | Renter av statens kapital | | | 4 000 000 000 | | |
5490 | | NVE Anlegg | | | | | |
| 1 | Salg av utstyr mv. | | | 200 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 123 140 430 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1800 post 21 | kap. 4800 post 3 |
kap. 1810 post 21 | kap. 4810 post 2 |
kap. 1820 post 21 | kap. 4820 post 2 |
kap. 1820 post 22 | kap. 4820 post 40 |
kap. 1830 post 22 | kap. 4830 post 10 |
kap. 2490 post 45 | kap. 5490 post 1 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan overskride bevilgningen under kap.
1815 Petoro AS, post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel med inntil 35 mill. kroner til utgifter
som påløper i forbindelse med utvinningstillatelser som skal fordeles
mellom deltakerne i utvinningstillatelsene etter deltakerandel.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen
i 2016 kan overskride bevilgningen under:
1. kap. 1800 Olje- og
energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning
av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg
av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i Statoil ASA.
2. kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten med inntil 5 mrd. kroner ved
utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i
utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.
V
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan utgiftsføre uten bevilgning under kap.
1815 Petoro AS, post 79 Erstatninger, erstatning til Norges Bank
som omfatter netto rentetap og andre dokumenterte kostnader grunnet
avvik i varslet og faktisk innbetaling av valuta fra SDØE til Norges Bank,
jf. Avtale om overføring og kjøp av valuta fra SDØE til Norges Bank.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner
mv. | 126 mill. kroner |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 32,6 mill. kroner |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 60 | Tilskudd til flom- og skredforebygging | 10 mill. kroner |
| 72 | Tilskudd til flom- og skredforebygging | 10 mill. kroner |
1825 | | Energiomlegging, energi- og klimateknologi | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 400 mill. kroner |
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan pådra seg forpliktelser utover
gitte bevilgninger innenfor følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 mill. kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 mill. kroner |
1815 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 35 mill. kroner |
| 73 | Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet
på islandsk kontinentalsokkel | 100 mill. kroner |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 100 mill. kroner |
1830 | | Forskning og næringsutvikling | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 10 mill. kroner |
1840 | | CO2-håndtering | |
| 70 | Gassnova SF | 20 mill. kroner |
VIII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan gi Gassco AS garanti innenfor
en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap ved mottaksterminalene
på kontinentet som har oppstått som følge av forsettlige handlinger
hos ledende personell i Gassco AS.
IX
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og
øvrige driftsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser
utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten, knyttet til:
1. løpende forretningsvirksomhet
i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknytning
til leting og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter
avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.
X
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser
utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for statens
forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd.
kroner knyttet til deltakelse i:
XI
Forpliktelser før plan for utbygging og drift og
for anlegg og drift er behandlet
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser
utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige
forpliktelser i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent
eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser
knyttet til en pre-interessentskapsfase.
XII
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan godkjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg
og drift) på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke
ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer
per prosjekt utgjør 20 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel
samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer
i prisutviklingen for olje og naturgass.
XIII
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan godkjenne overføring av eiendomsrett
fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE
er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe.
Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig
bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Olje-
og energidepartementet har fått fullmakt til å godkjenne plan for
utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter
hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten
gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har
prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
XIV
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan godkjenne overdragelse (salg, kjøp
eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS som forvalter av SDØE
der det antas at ressursene i utvinningstillatelsen på tidspunkt
for overdragelsen er mindre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter.
XV
Overdragelse og samordning av andeler i
utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41
(2003–2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. overdragelse (salg,
kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver
velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med
SDØE-andeler.
3. ny/endret plan for utbygging og drift
av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.
4. overdragelse av deltakerandeler for
å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser
som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
XVI
Overdragelse av andeler i rørledninger til Gassled
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2016 kan godkjenne nødvendige transaksjoner
for overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE
for å innlemme rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andel
i Gassled. Statens andel i Gassled skal justeres for å gjenspeile innlemmelsen.
XVII
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
i 2016 skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av
en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens
§ 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet
skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.
XVIII
Lån til TCM DA
Stortinget samtykker i at lån
til TCM DA aktiveres i statens kapitalregnskap.
B
Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2016 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | | | Kroner | | Kroner |
Utgifter |
595 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 310 501 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | | | 479 351 000 | | |
| 30 | Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overføres | | | 60 000 000 | | |
1400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 216 419 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 45 732 000 | | |
| 62 | Den naturlige skolesekken | | | 3 323 000 | | |
| 65 | Områdesatsing i byer,
kan overføres | | | 10 290 000 | | |
| 70 | Frivillige miljøorganisasjoner og allmennnyttige
miljøstiftelser | | | 59 233 000 | | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | | | 48 509 000 | | |
| 74 | Tilskudd til AMAP,
kan overføres | | | 4 116 000 | | |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale
miljøtiltak, kan overføres | | | 53 305 000 | | |
| 79 | Tilskudd til kulturminneforvaltning
| | | 17 480 000 | | |
1410 | | Miljøforskning og miljøovervåking | | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | | | 221 713 000 | | |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene
| | | 184 844 000 | | |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | | | 196 973 000 | | |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøforskning
| | | 6 705 000 | | |
| 54 | Artsprosjektet m.m. | | | 29 971 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene
| | | 47 170 000 | | |
| 72 | Tilskudd til GenØk – Senter for biosikkerhet
| | | 11 900 000 | | |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene
| | | 9 433 000 | | |
1420 | | Miljødirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 596 440 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 166 580 000 | | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | | | 277 943 000 | | |
| 23 | Oppdrags- og gebyrrelatert virksomhet, kan overføres | | | 142 726 000 | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | | | 34 460 000 | | |
| 31 | Tiltak i verneområder,
kan overføres | | | 62 848 000 | | |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres | | | 2 392 000 | | |
| 33 | Statlige erverv, nytt vern, kan overføres | | | 1 562 000 | | |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres | | | 32 580 000 | | |
| 35 | Statlige erverv, skogvern, kan overføres | | | 392 112 000 | | |
| 37 | Skogplanting, kan
overføres | | | 15 000 000 | | |
| 38 | Restaurering av myr,
kan overføres | | | 13 000 000 | | |
| 39 | Oppryddingstiltak,
kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79 | | | 12 622 000 | | |
| 61 | Tilskudd til klimatilpassingstiltak, kan overføres | | | 104 058 000 | | |
| 69 | Oppryddingstiltak,
kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79 | | | 170 568 000 | | |
| 70 | Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres | | | 33 255 000 | | |
| 71 | Marin forsøpling | | | 15 290 000 | | |
| 72 | Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | | | 144 837 000 | | |
| 73 | Tilskudd til rovvilttiltak, kan overføres | | | 70 051 000 | | |
| 74 | CO2-kompensasjonsordning
for industrien | | | 523 728 000 | | |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | | | 420 000 000 | | |
| 76 | Refusjonsordninger,
overslagsbevilgning | | | 64 827 000 | | |
| 77 | Diverse organisasjoner og stiftelser
m.m. | | | 10 885 000 | | |
| 78 | Friluftsformål,
kan overføres | | | 157 821 000 | | |
| 79 | Oppryddingstiltak,
kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69 | | | 650 000 | | |
| 81 | Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping
naturarv, kan overføres, kan nyttes under post
21 | | | 26 261 000 | | |
| 82 | Tilskudd til truede arter og naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 64 989 000 | | |
| 84 | Internasjonalt samarbeid | | | 4 834 000 | | |
| 85 | Naturinformasjonssentre,
kan overføres | | | 51 278 000 | | |
1422 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 5 219 000 | | |
1423 | | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 14 278 000 | | |
1424 | | Mareano | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | | | 32 932 000 | | |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 12 798 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 26 100 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål,
kan overføres | | | 11 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til viltformål,
kan overføres | | | 30 600 000 | | |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 129 450 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 39 899 000 | | |
| 22 | Bevaringsoppgaver,
kan overføres | | | 24 500 000 | | |
| 50 | Tilskudd til samisk kulturminnearbeid
| | | 3 471 000 | | |
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | | | 2 116 000 | | |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske
kulturminner, kan overføres | | | 30 164 000 | | |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap,
kan overføres | | | 122 015 000 | | |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner, kan overføres | | | 54 045 000 | | |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og brannsikring, kan overføres | | | 45 952 000 | | |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern,
kan overføres | | | 101 883 000 | | |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres | | | 10 757 000 | | |
| 77 | Tilskudd til verdiskapingsarbeid på
kulturminneområdet, kan overføres | | | 5 000 000 | | |
| 79 | Tilskudd til verdensarven, kan overføres | | | 52 036 000 | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak
| | | 87 094 000 | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 200 506 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | | | 67 535 000 | | |
| 50 | Stipend | | | 506 000 | | |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | | | | | |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond
| | | 14 638 000 | | |
1474 | | Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning | | | | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 70 | | | 24 105 000 | | |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under post 50 | | | 28 000 000 | | |
1481 | | Klimakvoter | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter,
kan overføres | | | 3 910 000 | | |
| 22 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | | | 200 000 000 | | |
| 23 | Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres | | | 290 000 | | |
1482 | | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 93 689 000 | | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen,
kan overføres | | | 2 673 598 000 | | |
2465 | | Statens kartverk | | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -1 217 876 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter,
overslagsbevilgning | 1 198 747 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 19 155 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | -26 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 26 394 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 9 805 045 000 |
Inntekter |
3595 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing | | | 421 715 000 | | |
4400 | | Klima- og miljødepartementet | | | | | |
| 2 | Diverse inntekter | | | 407 000 | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | | 1 673 000 | | |
4420 | | Miljødirektoratet | | | | | |
| 1 | Oppdrag og andre diverse inntekter | | | 1 166 000 | | |
| 4 | Gebyrer, forurensningsområdet | | | 37 311 000 | | |
| 6 | Gebyrer, fylkesmannsembetenes miljøvernavdelinger
| | | 28 330 000 | | |
| 7 | Gebyrer, kvotesystemet | | | 11 122 000 | | |
| 8 | Gebyrer, naturforvaltningsområdet | | | 4 714 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 62 173 000 | | |
4429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | | | 4 268 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 1 209 000 | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | | | 10 585 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting
| | | 58 336 000 | | |
| 21 | Inntekter, Antarktis | | | 13 030 000 | | |
4481 | | Salg av klimakvoter | | | | | |
| 1 | Salgsinntekter | | | 1 854 050 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 2 510 089 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2016 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 595 post 1 | kap. 3595 post 1 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
2. overskride bevilgningen under kap. 2465
Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av
anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk, post 49 Salg av anleggsmidler.
Ubrukte inntekter fra slikt salg kan tas med ved utregning av overført
beløp.
III
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2016 kan omdisponere inntil 15
mill. kroner mellom kap. 595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk infrastruktur, post 1 Driftsutgifter og post
21 Spesielle driftsutgifter, og kap. 2465 Statens kartverk, post
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
IV
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2016 kan fravike spesifikasjonene
under kap. 2465 Statens kartverk, post 24 Driftsresultat, ved bruk
av reguleringsfondet.
V
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet i 2016 kan foreta bestillinger av
kartgrunnlag utover gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk,
arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur, post
21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger 250 mill. kroner.
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2016 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1400 post 1 kap.
1420 post 23 | kap. 4400 post 2 kap.
4420 postene 1, 4, 6, 8 og 9 |
kap. 1429 post 1 | kap. 4429 postene 2 og 9 |
kap. 1471 post 1 | kap. 4471 postene 1 og 3 |
kap. 1471 post 21 | kap. 4471 post 21 |
kap. 1472 post 50 | kap. 5578 post 70 |
Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal
også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører
derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene
som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.
Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med
i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.
VII
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at:
1. Klima- og miljødepartementet
i 2016 kan overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post
1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader
og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.
2. Klima- og miljødepartementet i 2016
kan overskride bevilgningen på kap. 1481 Klimakvoter, post 22 Kvotekjøp,
generell ordning, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg
av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4481 Salg av klimakvoter,
post 1 Salgsinntekter.
VIII
Kjøp av klimakvoter
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2016 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter
ved bruk av Kyoto-mekanismene innenfor en samlet ramme på 2 000
mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1481 Klimakvoter,
post 22 Kvotekjøp, generell ordning.
IX
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2016 kan foreta bestillinger av materiell
o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye
bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 22 | Statlige vannmiljøtiltak | 19,0 mill. kroner |
| 31 | Tiltak i verneområder | 3,0 mill. kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 22 | Bevaringsoppgaver | 7,0 mill. kroner |
X
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1420 | | Miljødirektoratet | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 55,0 mill. kroner |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 8,8 mill. kroner |
| 33 | Statlige erverv, nytt vern | 11,2 mill. kroner |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 1,0 mill. kroner |
| 35 | Statlige erverv, skogvern | 116,4 mill. kroner |
| 78 | Friluftsformål | 3,0 mill. kroner |
| 85 | Naturinformasjonssentre | 2,0 mill. kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre
arkeologiske kulturminner | 4,0 mill. kroner |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i
privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap | 30,0 mill. kroner |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle
kulturminner | 10,0 mill. kroner |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra
middelalderen og brannsikring | 10,0 mill. kroner |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 12,0 mill. kroner |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 10,0 mill. kroner |
1482 | | Internasjonale klima- og utviklingstiltak | |
| 73 | Klima- og skogsatsingen | 953,0 mill. kroner |
XI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2016 kan pådra forpliktelser for framtidige år
til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om tilskudd ut over
gitt bevilgning under kap. 1420 Miljødirektoratet, postene 39, 69
og 79 Oppryddingstiltak, men slik at samlet ramme for nye forpliktelser
og gammelt ansvar ikke overstiger 151,7 mill. kroner.
XII
Utbetaling av tilskudd
Stortinget samtykker i at Klima-
og miljødepartementet i 2016 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak
av 8. november 1984 om utbetalinger av gitte bevilgninger på følgende
måte:
1. Utbetalinger av tilskudd
til utviklingsformål kan foretas én gang i året for FNs klima- og
skogprogram, Verdensbankens Forest Carbon Partnership
Facility, Forest Investment Program og BioCarbon Fund plus.
2. Utbetalinger av kjernebidrag til Global
Green Growth Institute kan foretas i henhold til organisasjonens
regelverk.
XIII
Utbetaling av renter på tilskudd
Stortinget samtykker i at opptjente
renter på tilskudd som er utbetalt fra Norge under Klima- og skogsatsingen
på kap. 1482 post 73 kan benyttes til tiltak som avtales mellom
Klima- og miljødepartementet og den enkelte mottaker.
C
rammeuavhengige vedtakBak tilrådingen, rammeuavhengige vedtak, romertall
I, II og III står komiteen.
I
Stortinget ber regjeringen legge
frem sak om varig flomvern i Opovassdraget i løpet av 2016, hvor alle
aktuelle tiltak, inkludert konsesjonsbehandling av nedre del av
vassdraget, vurderes.
II
Stortinget ber regjeringen legge
fram en sak for Stortinget som belyser status for bestanden av anadrome
laksefisker, og hvordan forvaltningen og formidling av kunnskap
kan styrkes for å sikre en bærekraftig utvikling.
III
Stortinget ber regjeringen legge
fram en stortingsmelding om avfallspolitikk og den sirkulære økonomien.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 11. desember
2015
| Terje Aasland fung.leder | |
| | |
Marit Arnstad ordf. for kap. 595, 1424, 1830, 2465 og 3595 | Nikolai Astrup ordf. for kap. 1400, 1825, 4400, 4481 og 4825 | Åsmund Aukrust ordf. for kap. 1482 |
| | |
Tina Bru ordf. for kap. 1810 og 4810 | Rigmor Andersen Eide ordf. for kap. 1432, 2440 og 5440 | Jan-Henrik Fredriksen ordf. for kap. 1425 |
| | |
Oskar J. Grimstad ordf. for kap. 1422 | Une Aina Bastholm ordf. for kap. 1410 | Odd Henriksen ordf. for kap. 1820 og 4820 |
| | |
Per Rune Henriksen ordf. for kap. 1815, 1840 og 4840 | Heikki Eidsvoll Holmås ordf. for kap. 1423, 1474 og 1481 | Anna Ljunggren ordf. for kap. 1471, 1472, 2490, 4471 og 5490 |
| | |
Guri Melby ordf. for kap. 1800 og 4800 | Eirik Milde ordf. for kap. 1429 og 4429 | Audun Otterstad ordf. for kap. 1420 og 4420 |