Kap. 920 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 2 259 893 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen merker seg økningen i de næringsrettede virkemidlene i Norges forskningsråd og at deler av styrkingen er en del av en særskilt tiltakspakke for økt sysselsetting. Formålet med styrkingen er å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, omstilling i norsk økonomi og et mer diversifisert næringsliv.

Komiteen understreker at investeringer i forskning og utvikling (FoU) er avgjørende for å sikre norsk næringsliv. Komiteen understreker betydningen av å stimulere hele bredden av næringslivet til å forske mer og mener det er viktig å prioritere tiltak som gjør at forskningen kan omsettes til næringsutvikling og verdiskaping.

Komiteen mener norsk næringsliv har store muligheter for å lykkes, også i en situasjon hvor petroleumssektorens aktiviteter blir mindre. Å lykkes med forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener forskning og innovasjon i større grad må kobles sammen, og næringsutvikling bør være et uttalt mål hos flere forskere.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den sterke veksten til næringsrettet FoU under prioriteringene innovativt og omstillingsdyktig næringsliv, hav og muliggjørende teknologier. Dette flertallet vil trekke frem betydningen av at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) styrkes med 100 mill. kroner, der 50 mill. kroner er en del av en ettårig tiltakspakke for å bidra til økt sysselsetting og omstilling. I bevilgningen ligger det også en føring om å bruke Idélab-konseptet, som er et tiltak for å fremme innovasjon gjennom å legge til rette for nye ideer og teknologi- og kompetanseføring mellom ulike sektorer for å få opp de virkelig banebrytende og spenstige prosjektene. SkatteFUNN-ordningen styrkes ved at beløpsgrensene heves til 20 mill. kroner på egenutført forskning og 40 mill. på innkjøpt forskning.

Dette flertallet mener det er positivt at regjeringen prioriterer å få frem enda flere gründere og nye suksessbedrifter gjennom å styrke FORNY 2020 (program for forskningsbasert nyskaping) med totalt 90 mill. kroner, hvorav 15 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett. Av den totale satsingen er 50 mill. kroner en del av den ettårige tiltakspakken som skal bidra til økt sysselsetting og omstilling. Dette flertallet merker seg at det øremerkes 25 mill. kroner for å fremme studententreprenørskap og motivere studenter og stipendiater til å bli gründere.

Dette flertallet vil også trekke frem viktigheten av å styrke bevilgningen til muliggjørende teknologier med 10 mill. kroner under Nærings- og fiskeridepartementet, som kommer i tillegg til en økning på 30 mill. kroner til samme formål over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Dette flertallet vil også peke på betydningen av at marin forskning gjennom Forskningsrådet er styrket med 15 mill. kroner. Forskning er viktig for å legge grunnlaget for videre vekst i de marine næringene.

Dette flertallet viser til budsjettforliket av 23. november 2015 om å øke bevilgningene til næringsrettet forskning ytterligere med 40 mill. kroner. Dette flertallet vil fremheve at dette støtter opp under budsjettets profil om arbeid, aktivitet og omstilling.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av å styrke forskningen i næringslivet. Dette medlem viser til at det på denne bakgrunn i Venstres alternative statsbudsjett ble foreslått å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner, som kommer i tillegg til satsing på spesifikke programmer. Dette medlem vil bidra til økt innovasjon og miljøvennlig verdiskaping i maritim sektor og viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke bevilgningen til Maroff-programmet med 10 mill. kroner. Dette medlem er opptatt av at Maroff-programmet skal bidra til en omstilling av norsk næringsliv og redusere todelingen i norsk økonomi. Dette medlem er også opptatt av å støtte opp om forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivet og påpeker at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) fungerer slik at offentlige midler stimulerer det private næringslivet til økt forskning innenfor egne prioriterte temaer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke bevilgningen til BIA med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil øke muligheten til forskning, videreutdanning og utviklingsprosjekter i næringslivet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det på denne bakgrunn ble foreslått å etablere 50 nye nærings-PhD fra høsten 2016, og følgelig å bevilge 9,7 mill. kroner til det formålet.

Kap. 925 Havforskningsinstituttet

Det foreslås en bevilgning på kr 825 887 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til at havforskning er ett av de prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015), og at Stortinget har stilt seg bak dette. Det er nødvendig å styrke bestandsforskningen i havet. Komiteen vil peke på mulighetene til å fremskaffe mer kunnskap om krill og marin biomasse gjennom et mulig forskningstokt i Sørishavet og Sør-Atlanteren. Dette kan bidra til å styrke næringsutvikling og eksport.

Komiteen viser for øvrig til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, der det var enighet om å bevilge 10 mill. kroner til bestandsforskning.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket var enighet om å øke bevilgningene til forskning på miljøeffektene av lakselus med 10 mill. kroner. Flertallet påpeker viktigheten av å styrke overvåkningen av lakselus på vill laksefisk og likedan styrke nystartede nasjonale overvåkningsprogram for rømt oppdrettslaks. Slik forskning er viktig for bedre havmiljø og viltlevende laksefisk, samtidig som den bidrar til å realisere utviklings- og vekstpotensialet i sjømatnæringen.

Flertallet viser til behandling av Meld. St. 16 (2014–2015), jf. Innst. 361 S (2014–2015), der en enstemmig næringskomité uttaler bl.a. følgende:

«Komiteen mener de er flere miljøer med god kunnskap om lakselus som bør inkluderes i arbeidet med ferdigstillelse og forvalting av luseovervåkningsmodellen. Ulike kompetansemiljøer har ulik kunnskap om lakselus og påvirkning på ville bestander og på oppdrettsfisken som er viktig å ha med i det videre arbeidet.»

Videre fra innstillingen:

«Det har i høringene vært fremmet kritikk mot at man gir Havforskningsinstituttet monopol på utarbeidelse og forvaltning av dette programmet. Komiteen påpeker også at bildet kompliseres av at Havforskningsinstituttet både opptrer som forvalter og forsker i denne sammenhengen. Komiteen påpeker at når kravspesifikasjonene for overvåkningsprogrammet er klare, finnes det flere kompetente fagmiljøer, både offentlige og private, som er i stand til å delta i utarbeidelsen av en slik modell og overvåkning av områdene.»

Flertallet støtter dette og forventer at Havforskningsinstituttet benytter kompetente fagmiljøer, både offentlige og private.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke viktigheten av at kunnskapen om våre havområder og økosystemer er god, og at det trengs økt forskning og kunnskap om særlig bestandssituasjonen. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen til Havforskningsinstituttet med 30 mill. kroner ut over Prop. 1 S (2015–2016).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke post 22 med 25 mill. kroner. Dette for å gi rom for bedre kontroll med oppdrettsnæringen, styrket bestandsforskning og forberedelse til forskningstokt for krill i 2017.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke bevilgningene til Havforskningsinstituttet med til sammen 70 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det stadig økende problemet med lakselus og rømming i norsk oppdrett. Norsk havbruksnæring blir en stadig viktigere næring for Norge, men det er avgjørende at veksten i næringen ikke fører til store tap for øvrig marint miljø og næringer. Forskning og utvikling som bidrar til bærekraftig reduksjon av lus og rømming, er derfor svært viktig. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble satt av 15 mill. kroner til Havforskningsinstituttet øremerket forskning og tiltak mot lus og rømming.

Norwegian Blue Forest Network

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å bevilge 800 000 kroner til Norwegian Blue Forest Network. Nettverket er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, GRID Arendal og NIVA og arbeider for å bevare og styrke kunnskapen om blå skog som mangrove, tare, havsenger og saltmarsker. Flertallet peker på at dette er en viktig del av satsingen på klima, miljø og miljøvennlig energi.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å gi 3 mill. kroner i tilskudd til dette nettverket.

Kap. 926 Forskningsfartøy

Det foreslås en bevilgning på kr 341 088 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Kap. 927 NIFES

Det foreslås en bevilgning på kr 156 735 000 under kapitlet for Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Det foreslås en bevilgning på kr 156 150 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.