Under programkategori 08.40 behandles statens bevilgninger
til Den norske kirke, herunder tilskudd til tiltak innen kirkebygg-
og gravplassforvaltningen, og til andre tros- og livssynssamfunn.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 878 369 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen ser positivt
på at regjeringen gjennomfører en politikk i tråd med det inngåtte
kirkeforliket. Historisk og kulturelt står Den norske kirke i en
særstilling, og kristen tro og tradisjoner har gjennom tusen år
vært med på å prege norsk kultur og samfunnsliv. Tro, religion og
livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for
fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet er
en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demokratisk verdi. Komiteen viser
til at Den norske kirke skal opprettholdes som en åpen, landsdekkende folkekirke.
Komiteen viser til at å knytte
kirkens organisasjonsenheter sammen i felles IKT-systemer er viktig
for kirkelig organisasjonsutvikling, moderniseringen av kirkens
kommunikasjonsformer og effektivisering av oppgaveløsningen. Målet
med IKT-satsingen er at alle kirkens organisasjonsenheter får tilgang til
felles IKT-løsninger, selv om enhetene er organisert og finansiert
ulikt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den pågående prosessen med å etablere Den norske kirke
som et eget rettssubjekt og til budsjettforliket av 23. november
2015 om å bevilge 6 mill. kroner til omstillingsmidler til Kirken. Flertallet viser
også til at Den norske kirke fikk 16 mill. kroner i omstillingsmidler gjennom
budsjettforliket i 2015 og at disse midlene blir videreført av regjeringen
i 2016 slik at den totale økningen blir 22 mill. kroner. Flertallet forventer at
disse omstillingsmidlene sammen med resten av overføringene til
Den norske kirke vil bistå i omstillingsprosessen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Kulturdepartementet i
Dokument nr. 15:1274 (2014–2015) opplyser at departementet allerede
har tildelt Kirkerådet ekstra midler for å utvikle og implementere
tekniske løsninger som skal sikre at det enkelte menighets- og fellesrådskontor
oppdaterer medlemsregisteret på korrekt måte. Kulturdepartementet
opplyser samtidig at det i den årlige tildelingen fra Kulturdepartementet til
Kirkerådet inngår midler til drift, vedlikehold og utvikling av
Den norske kirkes medlemsregister. Disse medlemmer har
merket seg at kulturministeren har fulgt opp spørsmålet om feil
i medlemsregisteret med Kirkerådet.
Disse medlemmer mener på bakgrunn
av dette at det ikke er behov for en ytterligere økning av midlene
til Den norske kirke utover omstillingsmidler på til sammen 22 mill.
kroner inkludert den økningen som ligger i budsjettforliket mellom
regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
merket seg at kirken har behov for et godt system for gode elektroniske
selvbetjeningsløsninger knyttet til håndtering av medlemskap, og viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen
til nødvendig investering med 3 mill. kroner utover regjeringens
forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til skriftlig innspill fra Kirkerådet til komiteens
budsjetthøring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til nødvendige omstillingstiltak og IKT-tiltak
med 12 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen konstaterer
at det etter endringene i kirkeloven i 2013 er bestemt at det skal
gjennomføres direkte valg til bispedømmerådene og Kirkemøtet samtidig
med kommune- og fylkestingsvalgene. Valgene forberedes av Kirkerådet,
med bakgrunn i valgreglene som Kirkemøtet fastsetter for å ivareta
demokratiske verdier og prinsipper. Ved kirkevalget i 2015 var det
første gang at et flertall av Kirkemøtets delegater ble valgt direkte
av medlemmene i Den norske kirke. I ni av elleve bispedømmer var
det mer enn én valgliste til bispedømmerådet.
Komiteen merker seg
at Den norske kirke er og skal være en landsdekkende og lokalt forankret kirke.
Derfor er kirken også i fremtiden avhengig av en prestetjeneste
som er nærværende i lokalsamfunnene. Komiteen viser
i den sammenheng til at det er betydelige rekrutteringsutfordringer
mange steder.
Komiteen viser til regjeringens
vedtak om oppheving av boplikt for prester fra 1. september 2015
og den tilhørende avtale om lønnskompensasjon for prester. Den budsjettmessige
virkningen av dette er innlemmet i regjeringens forslag til statsbudsjett.
Komiteen merker seg at tjenestebosted
med boplikt tidligere har vært viktig for å sikre landsdekkende
prestetjeneste. De siste 15–20 årene har likevel stadig flere søkt
om fritak, og det er i økende grad stilt spørsmål ved ordningen.
Boplikten griper sterkt inn i prestenes og prestefamilienes privatliv
og den privatøkonomiske situasjonen deres. Komiteen støtter
derfor vedtaket om å oppheve boplikten for prester fordi den ikke
lenger er et egnet virkemiddel for å sikre at det er prester alle
steder i landet. Komiteen mener det bør være tilbud
om bosted der dette er nødvendig for rekrutteringen. Ellers bør prestene
bli stilt fritt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at det i september 2015 ble inngått
en ny avtale mellom Kulturdepartementet og tjenestemannsorganisasjonene
om regulering av prestenes arbeidstid. Avtalen skal gjelde fra 1. januar
2016 og ble inngått etter at forslaget til statsbudsjett var ferdig utarbeidet
fra regjeringens side. Det er derfor ikke tatt høyde for budsjettmessige
konsekvenser og eventuelt behov for flere prestestillinger som følge av
den inngåtte avtalen. Flertallet ber departementet
komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av de kapasitetsmessige
konsekvensene av avtalen og at et eventuelt behov for flere prestestillinger
følges opp i revideringen av budsjettet for 2016.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at prestenes nye arbeidstidsavtale
innebærer at prestene skal arbeide 37,5 timer i uken, eller 35,5
timer i uken om de arbeider minst hver tredje søndag, noe som for
de fleste prester innebærer en arbeidsuke på 35,5 timer. Disse
medlemmer har merket seg at prestene tidligere ikke har
hatt noen arbeidstidsavtale, men at det følger av tjenesteordningen
for menighetsprester at prestene ikke kan pålegges oppgaver som
ikke kan utføres på en tilfredsstillende måte innenfor normal arbeidsuke
eller normalarbeidstid. En normal arbeidsuke har vært definert som
5 dager, inklusive søndag, mens begrepet normalarbeidstid ikke er
definert nærmere. Disse medlemmer vil påpeke at prestene,
utover det som fremgår over, tidligere ikke har hatt normert arbeidstid,
og at det følgelig ikke er grunnlag for å hevde at prestene fra
nyttår får redusert arbeidstid.
Disse medlemmer bemerker at det
likevel ikke er grunn til å betvile at prester kan ha utført arbeid
utover det som arbeidsgiver har pålagt dem gjennom tjenesteordningen,
men vil påpeke at mye av dette er oppgaver som ligger tett opp til
frivillig arbeid, og som prestene selv har ønsket å utføre.
Disse medlemmer viser til at
prestenes beredskapsavtale blir opphevet samtidig med at de nye arbeidsavtalene
for prestene iverksettes 1. januar 2016, og vil påpeke at dette
gir en budsjettmessig innsparing på 26,6 mill. kroner som skal nyttes
til å dekke utgifter ved de nye avtalene. Disse medlemmer vil
videre påpeke at det under forhandlingene ble understreket at avtalene
ikke ville få noen budsjettmessig konsekvens utover nevnte omfordeling. Disse
medlemmer har merket seg at prestenes organisasjoner på
eget initiativ valgte å si opp den eksisterende fridagsavtalen,
og finner ikke at det er behov for å foreta ekstraordinære vurderinger
av behovet for prestestillinger utover de vurderingene som hvert
år foretas i forbindelse med budsjettarbeidet.
Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet ivaretar på
vegne av Den norske kirke den kirkelige betjeningen av nordmenn
i utlandet. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter og i
mer enn 80 land. Komiteen har merket seg at det diakonale
arbeidet ved mange stasjoner er økende og i endring med mange nye
grupper nordmenn i utlandet. Dette krever både kompetanse og kapasitet. Komiteen merker
seg at økningen i tilskuddet til Sjømannskirken i revidert nasjonalbudsjett
2015 videreføres i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.
Komiteen vil understreke Sjømannskirkens betydning
som et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for mange nordmenn
som bor i utlandet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 23. november 2015, der bevilgningene
til Sjømannskirken foreslås ytterligere styrket med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 5 mill. kroner utover
regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen viser til
at reformen av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt
i 2004, jf. St. meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Målet
er at menighetene skal kunne tilby et systematisk og sammenhengende
trosopplæringstilbud for alle barn og unge som er døpt i Den norske
kirke. Trosopplæringstilbudet er forankret lokalt, og Kirkemøtet
vedtok i 2009 en nasjonal plan for trosopplæringen som er retningsgivende
for det lokale opplæringstilbudet.
Komiteen legger vekt på at kjennskap
og trygghet til eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse
og respekt for andres tro og livssyn. I et flerkulturelt samfunn
er dette grunnleggende for å sikre en god sameksistens og tillitsfull
dialog.
Videre mener komiteen at trosopplæringstilbudet
er grunnleggende viktig for å opprettholde en bred og levende landsdekkende
folkekirke.
Komiteen merker seg at i 2014
ble alle landets menigheter omfattet av reformen. Kirkens mål er
at alle døpte barn skal få et tilbud på 315 timers opplæring før
fylte 18 år. De faktiske tallene på antall opplæringstimer varierer
mellom bispedømmene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til trosopplæringsreformen med 26,5 mill. kroner
utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Det foreslås en bevilgning på kr 332 456 000
under dette kapitlet (tidligere kap. 310), jf. Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016).
Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Komiteen viser til
at kapitlet fra 2016 er lagt inn under programkategori 08.40 Den
norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, og omfatter tilskudd
til trossamfunn etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn
og ymist anna og tilskudd til livssynssamfunn etter lov 12. juni
1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn. I tillegg gis det fra
kapitlet tilskudd til tros- og livssynsdialog.
Komiteen vil understreke at tilskudd
til tros- og livssynssamfunn er en lovhjemlet rettighetsbasert ordning,
der formålet er å sikre stor grad av økonomisk likebehandling av
Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er positive til regjeringens forslag om å videreføre ekstraordinære
omstillingsmidler til Den norske kirke. Flertallet viser til
den inngåtte budsjettavtalen, der det ble enighet om å ytterligere
styrke omstillingsarbeidet i Den norske kirke med 6 mill. kroner.
Flertallet viser til at tilskudd
til andre trossamfunn justeres opp med 1,4 mill. kroner som følge av
økt tilskudd til Den norske kirke.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til regjeringens forslag til reduksjon i tilskuddet og til Senterpartiets
alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen
til med 0,7 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2015–2016) Tillegg 1.
Det foreslås en bevilgning på kr 114 988 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen vil understreke
at kirkebyggene forvaltes med respekt og i samsvar med deres kulturhistoriske
betydning. Komiteen er tilfreds med det som har blitt
gjort i Stavkirkeprogrammet under Klima- og miljødepartementet.
Det har hatt som mål at alle de 28 stavkirkene skal være istandsatt
og sikret i perioden 2001–2015. Alle stavkirkene blir utstyrt med
sikringsanlegg som reduserer faren for at bygningene skal bli skadet
eller ødelagt av brann. Programmet vil bli avsluttet i 2015.
Komiteen vil understreke betydningen
av at gravplassene holdes i hevd og forvaltes med den verdighet
som deres egenart tilsier, og at gravlegging skal skje med respekt
for den avdødes religion og livssyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til det inngåtte budsjettforliket, der det var enighet om
å styrke rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, noe som får
en budsjetteffekt på 242 000 kroner i 2016. Flertallet er
klar over at behovet for vedlikehold av kirkebygg er stort, og mener
på bakgrunn av dette at de foreslåtte økte bevilgningene, som tilsvarer
en investeringsramme på 750 mill. kroner, vil bidra til dette.
Flertallet vil foreslå følgende
tilsagnsfullmakt knyttet til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg:
«Stortinget samtykker i at Kulturdepartementet i 2016
kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme
på 0,75 mrd. kroner over kap. 342 Kirkebygg og gravplasser, post
60 Rentekompensasjon – kirkebygg.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det fortsatt er et stort behov for
å ta vare på den kulturarven som ligger i norske kirkebygg. Disse
medlemmer er kritiske til at regjeringen i sitt forslag
til statsbudsjett ikke foreslo å videreføre ordningen med rentekompensasjon
for opprustning av kirkebygg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 0,5
mill. kroner til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, noe
som tilsvarer en styrking av rammen med 1 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått
å videreføre rentekompensasjonen for kirkebygg med en investeringsramme
på 1,5 mrd. kroner og øke bevilgningen til dette i 2016 med 5 mill.
kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til
at KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, i rapporten
«Felles eie – felles ansvar – en tilstandsrapport for norske kirker»
(2013/2014) dokumenterer at Norge fortsatt har store utfordringer
knyttet til kirkevedlikehold. Flertallet mener det
er en utfordring at Norge lar en sentral del av den felles kulturarven
som kirkebyggene representerer, forfalle, og at for mange kirker
står usikret mot brann og innbrudd. Flertallet mener
derfor det er nødvendig å fortsette arbeidet med å forsterke vedlikeholdet
av kulturhistorisk viktige kirker – et løft hvor staten må ta et større
ansvar enn den gjør nå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at
KA har omtalt forslagene fra energi- og miljøkomiteen om en forsterket
strategi for kirkebygg som «en viktig seier for forvaltningen av
norske kirkebygg», men minner også om at alt vil avhenge av at Stortinget
i kommende år stiller mer midler til rådighet for tiltak som faktisk
bringer mer statlige ressurser inn i arbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
også til at dette partiet særlig har tilgodesett Stavanger og Bergen
domkirker i sitt alternative statsbudsjett for 2016, og dessuten
at Senterpartiet under finansdebatten 3. desember 2015 fremmet forslag
om at engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering på Sør-
og Vestlandet skulle inkludere kirker, jf. satsinger under Riksantikvaren
over kap. 1129.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser endelig til Dokument 8:110 S (2014–2015)
hvor Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har fremmet flere nødvendige initiativ
for å sikre at staten tar medansvar for det alvorlige kirkeforfallet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
behovet for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre kirkebygg. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative
statsbudsjett, hvor det med dette som bakgrunn ble foreslått å sette av
20 mill. kroner til Stavanger domkirke og 20 mill. kroner til Bergen
domkirke.