Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Aasheim, Norunn Tveiten
Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Haugen Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
er ved Stortingets vedtak 13. oktober 2015 tildelt kapitler under
rammeområde 16 kirke, utdanning og forskning. Ved Stortingets vedtak
under finansdebatten 3. desember 2015 ble netto utgiftsramme for
dette området fastsatt til kr 68 251 501 000.
Komiteen viser til partienes
respektive merknader om rammeområde 16 i finansinnstillingen, jf.
Innst. 2 S (2015–2016). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett
for 2016 fra regjeringen Solberg, Prop. 1 S (2015–2016), som ble
lagt fram 7. oktober 2015, med et tillegg lagt fram 30. oktober 2015
som følge av økt antall asylankomster, Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
I den foreliggende innstillingen gjengis så
vel regjeringens forslag, budsjettforliket 23. november 2015 i Stortinget,
og partienes primære alternative budsjettforslag fra finansinnstillingen,
som ble avgitt 28. november 2015. Forslagene er sammenstilt under punkt
15 nedenfor. De alternative forslagene fikk ikke flertall under
behandlingen 3. desember 2015.
Avslutningsvis er det oppsummert hvilke endringsforslag
det er flertall for i denne innstillingen, innenfor den netto utgiftsramme
Stortinget har vedtatt, jf. punkt 18.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre
og regjeringserklæringen, som slår fast at et av regjeringens hovedprosjekter
er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir fremtidsmuligheter
for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet
i samfunnet. Flertallet vil understreke at kunnskap
er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet
for fremtiden, og at forslaget til statsbudsjett og budsjettforliket
av 23. november 2015 sørger for en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene,
studentene og forskningsmiljøene.
Flertallet viser til at budsjettet
styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft. I budsjettforliket økes
bevilgningene til flere lærere på 1.–4. trinn. Satsingen på videreutdanning
av lærere fortsetter. Flertallet vil at alle barna
i skolen skal undervises av faglærte lærere, og understreker at
det i budsjettforliket ble prioritert å bevilge 50 mill. kroner
ekstra til å legge til rette for at ikke-kvalifiserte lærere som underviser
i skolen skal få pedagogisk utdannelse. Flertallet viser
til at regjeringen foreslår 93 mill. kroner til Yrkesfagløftet.
Midlene skal gå til tiltak for rekruttering av og kompetanseheving
for yrkesfaglærere, etablering av et godkjenningsorgan for personer med
utenlandsk fagutdanning og økt lærlingtilskudd.
I budsjettforliket av 23. november 2015 økes lærlingstilskuddet
med 2 500 kroner. Den foreslåtte økningen i lærlingtilskuddet i
2016 dobles, fra regjeringens forslag på 2 500 kroner til 5 000
kroner. Til sammen har lærlingtilskuddet nå økt med 15 000 kroner
siden regjeringen tiltrådte for litt over to år siden.
Flertallet viser til at avtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer
en målrettet økning i antallet studieplasser. Studieplassene vil
blant annet gå til informatikk, som er kompetanse vi vil ha sterkt
behov for i fremtiden.
Flertallet viser til at satsingen
på rekrutteringsstillinger fortsetter, med 100 ekstra stipendiatstillinger
i budsjettforliket på toppen av regjeringens forslag. Til sammen
innebærer det at universitetene og høyskolene styrkes med 388 flere
stipendiater i 2016, hvorav 138 er midlertidige.
Flertallet peker på at det i
budsjettforliket er enighet om en opptrapping mot 11 måneders studiestøtte.
Opptrappingen vil skje over en fireårsperiode og starter neste studieår
(2016–2017).
Flertallet viser til avtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om
statsbudsjettet for 2016 og finansinnstillingen, hvor det foreslås
at rammeområde 16 settes til 68 251 501 000 kroner, som er en økning
på 506 104 000 kroner i forhold til regjeringens forslag. Budsjettforliket
danner grunnlaget for rammene for budsjettet, og de fire partiene
fremmer et felles forslag til vedtak i Stortinget. Flertallet viser
for øvrig til merknadene i innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at et av regjeringens hovedprosjekter
er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir muligheter for alle,
uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet i samfunnet. Disse
medlemmer vil understreke at kunnskap er avgjørende for
å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden, og
at dette budsjettet følger opp regjeringens ambisjoner gjennom en
markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene, studentene
og forskningsmiljøene. Disse medlemmer viser til
det inngåtte budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettet har tydelige satsingsområder:
realfagsløft i grunnskolen
og yrkesfagløft i videregående opplæring
strukturreform i universitets- og høyskolesektoren
oppfølging av langtidsplanen for forskning
og høyere utdanning
Disse medlemmer viser til at
regjeringen styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft og opprettholder
de høye bevilgningene til videreutdanning av lærere i forhold til
tidligere statsbudsjett. I løpet av to år har regjeringen nesten
tredoblet antall plasser i videreutdanning. Over 5 000 lærere vil
få tilbud om videreutdanning i 2016. Det foreslås videre 350 nye studieplasser
i praktisk-pedagogisk utdanning, særlig rettet mot områder med økende
arbeidsledighet og søkere med teknologisk eller realfaglig bakgrunn.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår en kraftig styrking til yrkesfagløftet. Midlene
skal gå til tiltak for rekruttering av og kompetanseheving for yrkesfaglærere,
etablering av et godkjenningsorgan for personer med utenlandsk fagutdanning
og økt lærlingtilskudd.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av regjeringens satsinger for å styrke elevenes ferdigheter
og kunnskaper i realfag. Disse medlemmer er tilfreds
med at regjeringen foreslår midler til oppfølging av realfagsstrategien
og lese- og skrivestrategien.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at forslaget til statsbudsjett inneholder en betydelig
satsing på grunnskole og videregående opplæring gjennom kompetansehevingstiltak
og videreutdanning for lærere. Videre viser disse medlemmer til
at regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig
satsing på kvalitet i høyere utdanning og forskning. Totalt foreslår
regjeringen en betydelig økning til universiteter og høyskoler i 2016. Disse
medlemmer vil også vise til at regjeringen ønsker utdannings-
og forskningsinstitusjoner med solide fagmiljøer og utdanninger
av høy kvalitet, og at det foreslås totalt 175 mill. kroner til strukturreformen
innenfor universitets- og høyskolesektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen for tredje år på rad foreslår å øke basisstøtten til
studentene utover prisveksten. Også den betydelige satsingen på
studentboliger fortsetter, og regjeringen legger med sitt forslag
til rette for at 2 200 nye studentboliger kan påbegynnes i 2016.
Disse medlemmer vil peke på regjeringens sterke
satsing på forskning og høyere utdanning. I årets budsjett foreslås
flere nye rekrutteringsstillinger, en styrking av forskningsinfrastruktur
og økt beløp til stimuleringstiltak for deltakelse i Horisont 2020.
Det foreslås også økte bevilgninger til de langsiktige prioriteringene
i langtidsplanen på flere departementers budsjetter.
Disse medlemmer viser til at
Kunnskapsdepartementets foreløpige anslag tilsier at samlede bevilgninger
til forskning og utvikling utgjør om lag 1 pst. av anslått BNP i
2016.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at regjeringen foreslår å styrke virkemidler som
utløser næringslivets egen forskningsinnsats, deriblant SkatteFUNN-ordningen
og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
Disse medlemmer vil understreke
at religions- og trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet
og en forutsetning for et fritt samfunn. Disse medlemmer viser
til at regjeringens verdiforankring ligger i den kristne og humanistiske
kulturarv, og viser til at regjeringen vil føre en politikk som sørger
for at kirken opprettholder statusen som folkekirke.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at mennesker er Norges viktigste ressurs. Det er den skolegangen
og utdanningen barn og unge får i dag som vil avgjøre hvilken samfunnsutvikling
og verdiskaping som frembringes gjennom befolkningens fremtidige
arbeidsinnsats. Og det er den kompetansen norske arbeidstakere besitter
som avgjør om hvor godt forskning og ny kunnskap tas i bruk til
å skape nye arbeidsplasser, ny næring og til å bygge landet. Disse
medlemmer viser til at å satse på kunnskap og kompetanse
er en forutsetning for å bygge fremtidens nærings- og arbeidsliv,
å komme styrket ut av den høye arbeidsledigheten landet nå opplever
og for å lykkes med god integrering av alle flyktningene som nå kommer
til Norge. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
hvor Arbeiderpartiet foreslo en kunnskapssatsing på 818 mill. kroner
mer enn regjeringen over Kunnskapsdepartementets budsjett og til sammen
1,6 mrd. kroner utover regjeringens forslag i samlet satsing på
kunnskap.
Disse medlemmer vil ha en sterk
offentlig fellesskole der alle elever opplever læring, trivsel og mestring,
og der alle elever gis et godt grunnlag for videre utdanning, arbeid
og gode liv. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1,1 mrd. kroner mer til grunnopplæringen
enn regjeringens forslag til budsjett. Disse medlemmer vil
videre understreke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for
en god skole over hele landet. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å styrke kommunenes
samlede inntekter med 4 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag
til statsbudsjett.
Disse medlemmer vil slå ring
om fellesskolen, der elever med ulik sosial-, religiøs og kulturell bakgrunn
møtes for å lære sammen. Disse medlemmer vil ikke
overlate kvalitetsutvikling og utprøving av spennende ideer til
privatskoler, men bruke fellesskapets ressurser til å utvikle en
enda bedre skole for alle elever. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 30
mill. kroner til flere forsøk i den offentlige skolen.
Disse medlemmer vil understreke
at mye er bra i norsk skole, men norsk skole har også store utfordringer
som det haster å finne gode løsninger på. Disse medlemmer vil
påpeke at norsk skoles største utfordring er at én av fire elever
faller ut av skolen før de har fullført videregående opplæring.
En avbrutt skolegang gir den enkelte elev dårlige forutsetninger
i arbeidslivet, men også når det gjelder helse og andre livsutsikter.
I tillegg er frafall kostbart for samfunnet, særlig i form av tapte
muligheter.
Disse medlemmer mener lærerne
er skolens viktigste ressurs. Skal enda flere elever lykkes i skolen,
mener disse medlemmer det er avgjørende å lytte til
lærerne. Disse medlemmer vil gi lærerne tid og tillit
til å bruke sin kunnskap og kompetanse godt, og mulighet til å gi
hver enkelt elev den oppfølgingen de ser trengs. Disse medlemmer støtter
den opptrappingen av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere,
som hele Stortinget er samlet om, og viser til finansinnstillingen,
der Arbeiderpartiet foreslo å styrke tilbudet for ikke-kvalifiserte lærere
i skolen med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det trengs
flere lærere i skolen og særlig for de yngste elevene, for å sikre
at lærerne har tid til å gi alle elever den oppfølgingen de trenger. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet
foreslo 320 mill. kroner til flere lærere i 1.–4. klasse.
Disse medlemmer vil påpeke at
tidlig innsats er avgjørende for å få ned det høye frafallet i norsk
skole. Selv om frafall skjer i videregående skole, begynner problemene
lenge før. Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt
nok i de første skoleårene, er ofte de som faller fra senere. Derfor
viser disse medlemmer til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
foreslo å bevilge 104 mill. kroner til innføringen av en lese-,
skrive- og regnegaranti der alle elever sikres at de raskt får den
hjelpen de trenger for at de skal mestre disse grunnleggende ferdighetene
før de går ut av 2. klasse.
Disse medlemmer viser til at
trygghet og trivsel i skolen er en forutsetning for god læring.
Alle elever har en lovfestet rett til å føle seg trygge på skolen.
Likevel viser elevundersøkelsen at 20 000 elever utsettes for mobbing
hver uke. Disse medlemmer vil understreke at mobbing
får alvorlige konsekvenser for dem som utsettes for det. Disse
medlemmer vil peke på at Djupedalutvalget våren 2015 la
frem sin utredning Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt
skolemiljø, med 100 forslag for å forebygge og stoppe mobbing i
skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
likevel ikke foreslår økt satsing på arbeidet mot mobbing, og er
skuffet over at dette arbeidet ikke kommer raskere i gang. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
foreslo å styrke arbeidet mot mobbing i skolen med 60 mill. kroner
til å få på plass beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner,
få på plass flere miljøarbeidere i skolen, sette i gang skolebasert
kompetanseutvikling for lærere og andre ansatte i skolen og til
å prøve ut modeller for bedre skole–hjem-samarbeid mot mobbing.
Disse medlemmer mener skolens
oppdrag er å forberede elevene på det samfunns- og arbeidslivet
som venter. Skal elevene være i stand til å beherske, forstå og
bidra til den teknologiske og digitale utviklingen vi ser i samfunnet,
må denne også gjenspeiles i klasserommet. God bruk av digitale læringsverktøy
bidrar til god motivasjon og læring. Det forutsetter lærere med
kompetanse til å bruke digitale læringsmidler godt. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
foreslo at det prioriteres 15 mill. kroner til å sikre lærere tilbud
om kompetanseutvikling.
Disse medlemmer viser til at
gode fagarbeidere bygger landet. I dag utdannes det for få fagarbeidere
i Norge. SSBs beregninger viser at Norge kan mangle mellom 90 000
og 190 000 fagarbeidere innen 2035. Disse medlemmer mener
dette understreker betydningen av å få flere til å velge og gjennomføre
yrkesfaglig utdanning. I dag avbryter én av tre yrkesfagelever opplæringsløpet
før det er gjennomført. Disse medlemmer mener denne utfordringen
løses gjennom å styrke de yrkesfaglige opplæringsprogrammene, men disse
medlemmer vil understreke at dette alene ikke er nok, like viktig
er det å satse på tidlig innsats på barnetrinnet og at det er et
seriøst og godt arbeidsliv som venter etter fullført yrkesfagutdanning
og dermed gjør en yrkesfaglig utdanning attraktiv.
Disse medlemmer mener elever
som velger yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring
må møte gode, relevante utdanninger og skoler med oppdatert utstyr.
Det er viktig for at de yrkesfaglige utdanningene skal være attraktive
og motiverende, men også for at elevene skal ha med seg oppdatert
og relevant kunnskap og ferdigheter ut i arbeidslivet. Derfor foreslår disse
medlemmer å bevilge 100 mill. kroner til å oppdatere utstyret
på yrkesfaglige programmer. Videre foreslår disse medlemmer å
prioritere 10 mill. kroner til å styrke yrkesfaglæreres muligheter
til å hospitere i bedrift og instruktørers mulighet til å hospitere
i skolen. Disse medlemmer vil gi også gi yrkesfaglærere
bedre mulighet til etter- og videreutdanning, også innen programfagene. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen der disse
medlemmer derfor foreslo å prioritere 20 mill. kroner til
dette formålet. Det trengs også flere yrkesfaglærere. Disse
medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen
foreslo å bevilge 9 mill. kroner utover regjeringens forslag til
stipend for fagarbeidere som vil videreutdanne seg til yrkesfaglærere.
Disse medlemmer viser til at
det hvert år er rundt 8 000 yrkesfagelever som får avbrutt opplæringsløpet
fordi de ikke får læreplass. Mange av disse faller ut av skolen.
Et godt lærlingtilskudd har stor betydning for at bedrifter og foretak
skal kunne gi lærlinger god opplæring, og at flere skal ta inn lærlinger. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke tilskuddet,
men mener dette ikke er nok. Disse medlemmer vil
at opplæring i bedrift skal verdsettes likt som yrkesfaglig opplæring
i videregående skole når det gjelder tilskudd, og viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet foreslo å øke hvert enkelt lærlingtilskudd med
12 500 kroner mer enn regjeringen og å øke bevilgningen til lærlingtilskudd
med 125 mill. kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at for å gjøre yrkesfagene mer attraktive er det viktig at det finnes
gode, tilgjengelige og synlige utdanningsveier videre. Fagskolene
vil spille en stadig viktigere rolle i å fylle samfunnets kompetansebehov.
Fagskole er også et viktig tilbud for fagarbeidere som er arbeidsledige
som følge av høy ledighet i bransjer knyttet til petroleumssektoren,
og gjennom videre utdanning gis både fagarbeidere og samfunnet en
mulighet til å komme styrket ut av situasjonen. Disse medlemmer etterlyser
en satsing på fagskolene, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
foreslo å bevilge 10 mill. kroner til en opptrappingsplan for 1 000
nye fagskoleplasser, med 300 flere plasser i 2016.
Disse medlemmer mener en sterk
universitets- og høyskolesektor legger grunnlaget for fremtidig
velferd, vekst og verdiskaping. Kvaliteten i forskning og høyere
utdanning er avgjørende for hvor godt Norge vil lykkes i omstillingen
med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og utvikle
offentlig og privat sektor. Disse medlemmer vil understreke
at kunnskap må være drivkraften i all samfunnsutvikling, og det
er avgjørende at satsingen på norsk forskning og høyere utdanning ikke
blir for snever, men får gode rammefaktorer som kan ta hele samfunnet
inn i fremtiden og sikre at vi får det beste ut av hele befolkningens
evner og talent. Disse medlemmer viser til at Langtidsplanen for
forskning og høyere utdanning og Forskingsmeldingen er grunnlagsdokumentene
for satsing på forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet.
I begge dokumenter fremheves næringslivsrettet forskning, globale
utfordringer og forskningsbaserte velferds- og helsetjenester. Likevel
gjenspeiles ikke disse føringene i regjeringens forslag til statsbudsjett. Disse
medlemmer vil understreke at regjeringen ikke følger opp
forskning knyttet til omstilling i offentlig sektor, klima, miljø
og miljøvennlig energi og bedre helse- og velferdstjenester.
Disse medlemmer mener det er
bra med satsing på de spisse fagmiljøene, men mener det også er
nødvendig å sikre gode rammevilkår for bredden av forskningsmiljø
som blant annet skal gi god utdanning til lærere, sykepleiere og
ingeniører over hele landet. For å styrke velferdsstatens yrker
og forskningen på profesjonene, spesielt sett i sammenheng med innføring
av femårig lærerutdanning og oppfølgingen av Stortingsmelding Meld.
St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, foreslår disse medlemmer å
bevilge 65 mill. kroner til å opprette et program for profesjonsforskning
i Forskningsrådet. Videre viser disse medlemmer til
finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å øke bevilgningen
til rekrutteringsstillinger innen profesjonsfagene med 39 mill.
kroner.
Disse medlemmer viser til at
det aldri har vært flere søkere til høyere utdanning enn i 2015. Samtidig
opplever Norge den høyeste arbeidsledigheten på mer enn 20 år, med
en enda høyere ledighet for unge arbeidstakere, likevel oppretter
regjeringen svært få nye studieplasser. Disse medlemmer vil
påpeke at flere studieplasser gir muligheter både for den enkelte
og arbeidslivet til å komme styrket ut av utfordrende tider, og
for å investere i fremtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens
profesjoner. Disse medlemmer vil opprette 3 000 nye
studieplasser i 2016, 2 595 studieplasser utover regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2016, med vekt på lærerutdanning, helse- og
sosialfag, realfag, samt studieplasser innen teknologi og IKT. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 91
mill. kroner til dette formålet.
Videre foreslår disse medlemmer å
opprette et pilotprosjekt med mentorordning for å redusere frafallet
i høyere utdanning, og viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
foreslo å bevilge 10 mill. kroner til dette formålet.
For å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets-
og høgskolesektor, og for å tiltrekke dyktige studenter og forskere
i årene fremover, mener disse medlemmer at god infrastruktur
og en tilrettelagt bygningsmasse har stor betydning. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet
foreslo å bevilge 100 mill. kroner til en satsing på nye kunnskapsbygg
i 2016. Disse medlemmer vil også be regjeringen legge
frem en plan for det totale investeringsbehovet i sektoren.
Disse medlemmer vil understreke
at å utdanne kompetente og kunnskapsrike kandidater handler både
om kvalitet i utdanningene og rammevilkårene for å være student.
Mange studenter er avhengig av hjelp hjemmefra eller ekstrajobb
samtidig med studiene. Lik rett til utdanning er en av grunnpilarene
i norsk utdanningssystem. Skal dette prinsippet ivaretas, kan det
ikke være familiens økonomi som avgjør hvem som får mulighet til
å studere. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der
Arbeiderpartiet foreslo å innføre 11 måneders studiestøtte og bygge
3 000 studentboliger i 2016, 800 enheter utover regjeringens forslag. Disse medlemmer etterlyser
også en plan for opptrapping av studiestøtten, slik Stortinget har
bedt regjeringen legge frem.
Disse medlemmer vil påpeke at
det er over flere år dokumentert at én av fem studenter opplever psykiske
helseproblemer i studietiden, og at studenter er mer utsatt for
psykiske helseplager enn befolkningen for øvrig. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet derfor foreslo å bevilge
til sammen 15 mill. kroner til å styrke arbeidet med studenters
psykiske helse, 5 mill. kroner av disse foreslås bevilget over Kunnskapsdepartementets
budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Den norske kirke forvalter en stor del av vår felles kulturarv i form
av kirker og andre verneverdige bygg. Dette er viktige historiske
bygg av stor religiøs, kulturell og samfunnsmessig verdi, også for
dem som ikke er en del av trossamfunnet. Disse medlemmer er
bekymret for at regjeringen ikke satser videre på rentekompenasjonsordningen
for kirkebygg, trass milliardetterslep på vedlikehold, men merker
seg at Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass en bevilgning
på 0,24 mill. kroner til rentekompensasjon i samarbeidspartienes
budsjettavtale. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 0,5 mill. kroner for å videreføre
en investeringsramme på 500 mill. kroner for 2016.
Disse medlemmer viser også til
at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å styrke kirkens
omstillingsarbeid med 3 mill. kroner til digitale medlemssystemer.
Disse medlemmer vil peke på at
kunnskap og kompetanse spiller en avgjørende viktig rolle for god
integrering av flyktninger. For at integreringen skal starte fra
første dag må opplærings- og utdanningssystemet vårt styrkes for
å være klart til å håndtere behov for godkjenning av utdanning,
språkopplæring, oppdatering av kompetanse og gode rammevilkår for
gjennomføring. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge til sammen 30 mill. kroner
til å styrke arbeidet med kartlegging av utdanning og kompetanseheving
for flyktninger.
Skolen er en viktig arena for integrering for
både elever og foreldre, men da må skolen har kapasitet til å gi
flyktninger godt tilpassede opplæringstilbud. Disse medlemmer vil
påpeke at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen foreslo å styrke
kommunenes økonomi med 4 mrd. kroner blant annet for å gjøre kommunene
bedre i stand til å løse disse utfordringene.
Satsing | Diff. prop 1 |
| |
Arbeiderpartiets samlede satsing kunnskapsdepartementets
budsjett | 818 700 |
Arbeiderpartiets samlede satsing grunnopplæringen | 1 197 800 |
Arbeiderpartiets samlede kunnskapssatsing | 1 697 700 |
| |
Kunnskapsdepartementets
budsjett | |
Tidlig innsats – flere lærere i 1.–4.
klasse | 320 000 |
Innsats mot mobbing | 60 000 |
Flere forsøk i fellesskolen | 30 000 |
Videreutdanning ikke-kvalifiserte | 50 000 |
Rentekompensasjonsordning for skolebygg
og svømmeanlegg | 25 000 |
Pilot flere Arbeidslivsveiledere | 1 500 |
Fortsatt drift sameskolen i Hattfjelldal | 3 300 |
EVU yrkesfaglærere, øremerking | 20 000 |
Hospitering yrkesfaglærere, øremerking | 10 000 |
Pedagogisk kompetanse av IKT i undervisningen,
øremerking | 15 000 |
Reversere kutt folkehøyskoler | 10 000 |
Basiskompetanse i arbeidslivet | 5 000 |
Krigsseilerne | 1 500 |
Høgskolesenter Kristiansund | 5 000 |
UH-bygg | 100 000 |
Program for profesjonsforskning | 65 000 |
Rekrutteringsstillinger profesjonsfagene
– offentlige institusjoner | 32 000 |
Rekrutteringsstillinger profesjonsfagene
– private institusjoner | 7 000 |
Mentorordning – studiegjennomføring | 10 000 |
3000 flere studieplasser – offentlig
andel | 87 300 |
3000 flere studieplasser – privat andel | 3 700 |
800 flere studentboliger | 15 200 |
Psykisk helse studenter | 5 000 |
| |
Reversere kutt i tilskudd til opplæring
for enslige mindreårige asylsøkere i omsorgsinstitusjon | 35 500 |
Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning
og fagskoleutdanning | 7 000 |
Veiledning inn i høyere utdanning for
flyktninger | 5 000 |
Bruke frivillig sektor til kompetansebygging
for flyktninger og asylsøkere | 10 000 |
Bruke folkehøyskolene i integreringsarbeid | 5 000 |
Integreringstiltak i studentsamskipnadene | 3 000 |
| |
Driftsutgifter Utdanningsdirektoratet | -13 500 |
Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | -20 800 |
Særskilte driftsutgifter kvalitetsutvikling | -41 200 |
Strategiske satsinger, Forskningsrådet | -7 800 |
Omprioriteringer | -45 000 |
| |
Kulturdepartementets
budsjett | |
IT-system for inn- og utmelding i kirken | 3 000 |
Rentekompensasjonsordning for kirkebygg | 500 |
| |
Kommunaldepartementets
budsjett | |
Lese, skrive, regnegaranti | 104 000 |
Økt lærlingtilskudd | 125 000 |
Utstyr yrkesfag | 100 000 |
Stipend yrkesfaglærere | 9 000 |
300 fagskoleplasser | 10 000 |
Psykisk helse studenter | 5 000 |
En times fysisk aktivitet i skolen | 100 000 |
Frukt og grønt i skolen | 100 000 |
Skolehelsetjenesten, øremerking | 200 000 |
Samiske lærebøker | 10 000 |
| |
Helse og omsorgsdepartementets
budsjett | |
Psykisk helse studenter | 5 000 |
| |
Mat- og landbruksdepartementets
budsjett | |
Basisbevilgning til primærinstituttene | 2 500 |
Annen landbruksforskning | 6 000 |
| |
Nærings- og fiskeridepartementets
budjsett | |
Bioøkonomisatsing i innovasjon Norge | 22 500 |
Mechatronic Innovations Lab (sørlandslabben) | 20 000 |
Klyngeprogram | 15 000 |
Bestandsforskning fisk | 30 000 |
| |
Justis- og beredskapsdepartementets
budsjett | |
NTNU, Gjøvik: Forskning overgrep mot
barn på nett | 60 000 |
| |
Olje- og energidepartementets
budsjett | |
FME-sentrene (forskningssentre for miljøvennlig
energi) | 10 000 |
| |
Utenriksdepartementets
budsjett | |
Forskning | 45 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget
som er nedfelt i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget
tar utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt
kollektive og personlige ansvar for hverandre og ønsket om å ta
vare på miljø og livsgrunnlag for kommende generasjoner.
Dette medlem vil styrke barn
og ungdommers livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene,
barnehage, skole og barnevern. Familien er barnets grunnleggende
og viktigste fellesskap og må derfor styrkes. Skolen skal sammen
med hjemmet danne og utdanne elevene, og utruste dem for livet. Dette
medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre,
er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en
ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.
Dette medlem viser til avtalen
mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, hvor det er enighet om en rekke felles politiske prosjekter
og satsinger, og hvor de fire partiene er enige om å forvalte det
politiske flertallet i fellesskap.
Dette medlem mener at en god
skole er avhengig av gode og mange nok lærere. Skolen preges i dag
av større klassestørrelser og flere arbeidsoppgaver for lærerne,
og mange lærere opplever å ha for liten tid til hver enkelt elev.
Kristelig Folkeparti ønsker en målrettet satsing på tidlig innsats
i skolen, gjennom flere lærere til de minste elevene. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet for 2015 fikk gjennomslag
for å øke lærertettheten i de laveste klassetrinnene gjennom et
øremerket tilskudd til flere lærerstillinger på 1.–4. klassetrinn,
og er svært tilfreds med at det i budsjettforliket er enighet om
å videreføre denne satsingen med et tilskudd på 320 mill. kroner
i halvårsvirkning fra skolestart høsten 2016.
Dette medlem mener det er svært
viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge med
psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn – slik
skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er. Dette
medlem viser til at det i dag mangler over 1 000 stillinger
i skolehelsetjenesten for at tjenesten skal kunne karakteriseres
som forsvarlig. Dette medlem mener at det trengs
en styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og viser
til budsjettforliket, hvor det settes av 100 mill. kroner som øremerkes
til dette formålet.
Dette medlem viser til at mobbing
i skolen er et omfattende problem. Dette medlem mener systematisk
og langsiktig arbeid med læringsmiljøet er viktig for å forebygge
og håndtere mobbing, og at lokale tiltak for å skape gode læringsmiljøer
er avgjørende for å bekjempe mobbingen. Dette medlem ønsker
derfor å videreføre ordningen med en pott for lokale tiltak mot
mobbing og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått 10 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem viser til at mange
friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse,
slik også mange offentlige skoler har. Manglende støtte til husleie
og kapitalutgifter har ført til en veldig økonomisk presset situasjon
for disse skolene. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor kapitaltilskuddet ble foreslått
økt med 30 mill. kroner.
Dette medlem mener at Sameskolen
i Hattfjelldal er viktig for å bevare og utvikle det sørsamiske
språket, som er et språk som står på UNESCOs liste over sterkt truede
språk. Dette medlem mener det er viktig å beholde
dette tilbudet, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått å ikke legge ned Sameskolen.
Dette medlem viser til at Teknisk
Senter, Flekkefjord, gir plass og muligheter til å styrke unges kreativitet,
bidra til rekruttering til næringslivet, øke interessen for yrkesfagene
og stimulere til økt interesse for realfagene. Dette medlem mener
det er viktig med et godt samarbeid mellom skole og næringsliv,
og ønsker derfor å styrke dette arbeidet. Dette medlem viser
til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor det til Teknisk
Senter, Flekkefjord, settes av 0,75 mill. kroner.
Dette medlem mener at de kommunale
kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos
barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur og for rekruttering
av kulturutøvere både til amatørfeltet og på profesjonelt nivå. Dette medlem er
tilfreds med at det i budsjettforliket ble funnet rom for 3 mill.
kroner i utviklingsmidler til Kulturskolerådet for å understøtte
arbeidet med å implementere ny rammeplan i kulturskolene.
Dette medlem viser til at Signo
grunn- og videregående skole gir et viktig skoletilbud til barn
og unge med hørselshemninger i kombinasjon med andre funksjonshemninger,
men at det er flere som har behov for et slikt tilbud enn det elevtallet
skolen har anledning til å ta inn. Dette medlem er
derfor tilfreds med at det i budsjettforliket ble enighet om 2 mill.
kroner til flere internatplasser ved denne skolen.
Dette medlem viser til at frafall
i videregående skole er et alvorlig problem, og at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett foreslo å etablere en pott på 10 mill.
kroner for fordeling til lokale tiltak for å redusere frafallet.
Dette medlem viser til at gratisprinsippet
er et grunnleggende prinsipp i norsk skole og utdanning, og mener
det er viktig å bevare dette prinsippet. Mange steder i Norge må
man reise ut av kommunen for å ta videregående opplæring. Dette
medlem mener at regjeringens forslag om behovsprøving av bostipendet
vil føre til at færre lærlinger har mulighet til å flytte dit læreplassene
er, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2016, hvor det ble foreslått å beholde dagens ordning.
Dette medlem viser til at mange
lesesvake elever, deriblant elever med synshemninger, har god hjelp
av lydbøker i undervisning, og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett, der det ble foreslått å fjerne gebyret for lydbøker.
Dette medlem viser til at NLA
Høgskolen er Norges eneste private lærerutdanning, og til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett, hvor det ble foreslått et tilskudd på 5,7
mill. kroner for å gi institusjonen anledning til å etablere en
privat lærerutdanning i Oslo-regionen. Kristelig Folkeparti foreslo
også å innlemme Musikkteaterhøgskolen i statsbudsjettet, med et
tilskudd på 4 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere satsen for
opplæring av enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Dette
medlem støtter ikke dette forslaget og mener det vil kunne
føre til mindre tilrettelegging for denne sårbare gruppen. Dette
medlem viser til budsjettforliket, hvor dette kuttet på 35,5
mill. kroner reverseres.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke satsingen på yrkesfagene for å sikre nok fagarbeidere,
motvirke frafall og sikre at flest mulig kommer ut i arbeidslivet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke lærlingtiskuddet med 5 000 kroner per
kontrakt.
Dette medlem viser videre til
budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor lærlingtilskuddet
økes med 2 500 kroner per kontrakt.
Dette medlem mener Stiftelsen
Arkivet tilbyr et viktig opplæringstilbud om fred og menneskerettigheter
for barn og unge. Dette medlem viser til at det arbeides
med å etablere et register over norske krigsseilere, og er tilfreds
med at det i budsjettforliket ble satt av en bevilgning på 1,5 mill.
kroner til dette arbeidet.
Dette medlem mener kompetanse
er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle
hele mennesker, og her har folkehøyskolene en svært viktig rolle. Dette
medlem ønsker å ha et bredt folkehøyskoletilbud og er tilfreds
med at det i budsjettforliket er enighet om å reversere det foreslåtte
kuttet til folkehøyskolene på 10 mill. kroner.
Dette medlem mener frivillighet
er en av bærebjelkene i det sivile samfunn og en viktig forutsetning
for et aktivt kultur- og organisasjonsliv rundt om i hele landet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke tilskuddet til studieforbundene med
15 mill. kroner.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen foreslår å opprette 238 nye rekrutteringsstillinger
innenfor hovedsakelig realfag, teknologi og sykepleie. Dette
medlem mener imidlertid at universitetene i Stavanger, Agder,
Nordland og Høgskolen i Sørøst-Norge og i Oslo og Akershus får for få
rekrutteringsstillinger ut fra regjeringens fordeling. Dette
medlem mener det er viktig at også disse universitetene
får flere rekrutteringsstillinger.
Dette medlem viser til at Høgskolesenteret
i Kristiansund har som formål å fasilitere og utvikle utdanningstilbud
på høgskolenivå i Kristiansund og på Nordmøre. Høgskolesenteret
spiller en viktig rolle for regionen, og i 2015 er det registrert
330 studenter. Dette medlem mener dette er et viktig
tilbud, og at Høgskolesentret i Kristiansund bør styrkes utover regjeringens
forslag. Dette medlem viser til budsjettforliket,
hvor det er enighet om 4 mill. kroner til Høgskolesenteret i Kristiansund.
Dette medlem viser til at SEARCH
ved NMBU Høyland skal styrke det biologiske og medisinske fagområdet
gjennom forskning og opplæring ved at senteret skal fremme innovasjon
og utdanning innenfor helse- og veterinærpersonell. Dette medlem viser
til at SEARCH nå trenger fasiliteter, og viser til budsjettforliket,
hvor det ble satt av 8 mill. kroner til nybygg ved SEARCH ved NMBU
Høyland.
Dette medlem viser til at Høgskolen
i Østfold fra januar 2015 tilbys et toårig masterstudium i scenografi,
og at dette er det første i sitt slag i Skandinavia. Dette
medlem viser videre til at dette er et pilotprosjekt, og
at Høgskolen i Østfold ønsker å etablere fem studieplasser på dette
programmet studieåret 2017/2018. Dette medlem viser
videre til budsjettforliket, hvor det settes av 560 000 kroner til opptaksprøver
og studieplasser i master i scenografi ved Høgskolen i Østfold høsten
2016.
Dette medlem mener det er positivt
at regjeringen foreslår å bygge 2 200 nye studentboliger i 2016. Dette
medlem viser til at stadig flere studerer, og mener det
er viktig å trappe opp byggingen ytterligere for å nå en nasjonal
dekningsgrad på 20 pst.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at et
økende antall nordmenn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere perioder,
og at Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt
og sosialt møtested for mange av disse. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 7,5 mill. kroner, og budsjettforliket,
som innebærer en økning på 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at kirken
får overført en rekke nye oppgaver når den i 2017 skilles fra staten.
Dette gjelder blant annet forvaltningsoppgaver, arbeidsgiveransvar
og ansvar for økonomiforvaltning. Dette medlem viser
til at nye systemer skal kunne settes i drift så snart skillet er
realisert. Dette medlem viser til at Den norske kirke
har behov for omstillingsmidler for å kunne ivareta de nye oppgavene
Den norske kirke vil få ansvar for. Dette medlem viser
videre til budsjettforliket mellom samarbeidspartiene, hvor det
settes av 6 mill. kroner i omstillingsmidler til Den norske kirke.
Dette medlem mener trosopplæring
er en av kirkens viktigste oppgaver, men tilskuddet til trosopplæring
har ikke fått en økning som tilsvarer lønnsveksten. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke tilskuddet til trosopplæring med 20
mill. kroner.
Dette medlem viser til at kirkebygg
er historiske bygninger med stor kulturminneverdi, som bør bevares
også for fremtidige generasjoner. Dette medlem viser
til at en stor andel av norske kirker har behov for vedlikehold
og rehabilitering, og i tillegg er det behov for blant annet brannsikring. Dette
medlem mener derfor at innsatsen for å vedlikeholde og sikre
disse byggene bør trappes opp, og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett for 2016, hvor det foreslås en egen tiltakspakke
mot arbeidsledighet på Sør- og Vestlandet på 160 mill. kroner, og
hvor 120 mill. kroner av disse skal gå til vedlikehold og rehabilitering,
samt at det foreslås en ny investeringsramme på 750 mill. kroner
til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Dette medlem viser
videre til budsjettforliket, hvor det er enighet om en investeringsramme
på 650 mill. kroner til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Dette
medlem mener også det er viktig at private kirkesamfunn
får midler til drift av sine bygg.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, med forslag om å
bevilge netto 674,4 mill. kroner mer over rammeområde 16 enn regjeringens
budsjettforslag. I tillegg inneholder Senterpartiets alternative
budsjettforslag forslag om 600 mill. kroner mer til å styrke oppvekst,
skole og barnehage via Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett (rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner). Til sammen
gir dette en økning på ca. 1,26 mrd. kroner utover regjeringens
forslag i Prop. 1 S (2015–2016) til grunnopplæringen. I tillegg
til dette tilkommer en betydelig styrking av forskning på andre
departementers budsjettområder.
Dette medlem viser til at kommunesektoren er
gitt ansvar for våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg,
sosiale tjenester og hoveddelen av samferdsel og kulturtiltak. Dette
medlem vil understreke at det er kommunene og fylkeskommunene som
er skoleeiere. Derfor er det de økonomiske rammene som Stortinget
vedtar for kommunesektoren, som i første rekke er styrende for drift,
investeringer og styrkingstiltak i skolen, både i grunnskolen og
i videregående opplæring. Dette medlem viser til at
Senterpartiet legger opp til en kraftfull satsing på kommuner og
fylkeskommuner i sitt alternative budsjett. Samlet sett ble overføringene
til kommunesektoren økt med 6 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. Det er svært viktig at kommuner og fylker nå får tilstrekkelig
god økonomi til å opprettholde gode velferdstilbud, legge til rette
for ny vekst og utvikling og til å finne gode løsninger på flyktningsituasjonen
– også når det gjelder skolenes mulighet til å ta imot flykninger
som har behov for norskopplæring og skolegang. Dette medlem viser
i denne forbindelse til at Senterpartiet foreslo til sammen 1,9
mrd. kroner til integreringstiltak og bosetning utover regjeringens
forslag.
Dette medlem mener kommunesektoren
er underfinansiert med tanke på de oppgaver den er pålagt. I tillegg
representerer flyktningkrisen en stor utfordring for kommunesektoren. Dette
medlem mener derfor at rammeoverføringene til kommunene og
fylkeskommunene må styrkes vesentlig. Dette er nødvendig for å sikre
en finansiering av velferdstilbudet til innbyggerne, herunder grunnskole,
videregående opplæring og en del fagskoleutdanninger.
Dette medlem vil understreke
at kunnskap og kompetanse er viktig for enkeltmenneskets liv, velferdsproduksjon
og utviklingen av nærings- og samfunnsliv.
Dette medlem mener det er et
paradoks at de fleste barn starter motiverte og forventningsfulle
på skolen som seksåringer, men at mange mister motivasjonen for
videre læring på slutten av ungdomsskolen. Senterpartiet er bekymret
over frafallet i videregående skole, særlig på yrkesfag. Det er
bekymringsfullt at skolen i for liten grad forbereder elevene på
det varierte yrkeslivet og i for sterk grad fokuserer på et akademisk
yrkesliv.
Dette medlem vil understreke
at alle selvsagt må lære å lese, skrive og regne godt som et grunnlag for
å fullføre utdanningsløpet. Men motivasjon for å lære er også en
forutsetning for å nå vedtatte læringsmål.
Dette medlem mener skolen og
samfunnet for øvrig må i sterkere grad kommunisere overfor elever
og foreldre at det er mange veier til målet i opplæringsløpet dersom
en skal oppnå at flere elever skal fullføre skolegangen. Senterpartiet
mener det å legge til rette for økt motivasjon, særlig på ungdomsskolen,
er en av nøklene. For mange elever vil det å få anerkjennelse og
utløp for sine praktiske ferdigheter være en viktig motivasjon for
å lære.
Dette medlem mener regjeringens
budsjettforslag viser at det såkalte lærerløftet ikke er mer enn en
framtidig visjon, og at regjeringens prioriteringer ikke vil løse
hovedutfordringene i skolen. Senterpartiet lytter til hva lærere
opplever som viktigst for å få en god skole, nemlig behovet for
flere lærere og tid til å møte behovene til den enkelte elev i klasserommet.
Det kan bare realiseres gjennom å sette skoleeierne økonomisk i
stand til å øke lærertettheten ved den enkelte skole gjennom en
bedre kommuneøkonomi, slik Senterpartiet foreslo i sitt budsjettforslag. Dette
medlem mener det er viktigere å øke antall lærere enn å
øke antall timer for å heve kvaliteten i undervisningen. Derfor
går Senterpartiet imot regjeringens forslag om å innføre en time
ekstra i naturfag og foreslår i stedet 1 000 nye lærerårsverk for
å øke lærertettheten i hele grunnskolen.
Dette medlem deler regjeringens
ønske om videreutdanning av lærere. Vi mener regjeringen for ensidig
prioriterer midler til videreutdanning og neglisjerer behovet for
andre nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten i skolen og lærernes
arbeidsforhold. Derfor vil Senterpartiet omprioritere noen av disse midlene
til blant annet å øke antall lærerstillinger.
Dette medlem viser til at Stortinget
tidligere i år vedtok endringer i opplæringsloven og privatskoleloven
som blant annet innebar å heve kravene til undervisningskompetanse
også for de lærerne som allerede er ansatt i skolen. Kun Senterpartiet
gikk imot forslaget fra regjeringen.
Dette medlem vil understreke
at Senterpartiet er enig i behovet for å heve fagkompetansen i skolen,
men frykter at denne endringen vil medføre at skolen tappes for
verdifull kompetanse.
Dette medlem mener at en lærer
med lærerutdanning som har undervist i et fag i kanskje flere tiår,
har en realkompetanse som er like verdfull – om ikke mer – enn nyutdannede
lærere med flere studiepoeng. Det å underkjenne erfarne læreres
grunnutdanning i fag der de har lang erfaring, er ikke bare dårlig
personalpolitikk og seniorpolitikk, men det kan svekke den faktiske
kompetansen ved skolen. I tillegg til de alvorlige konsekvensene
dette vil få for disse lærerne, mener dette medlem at
det vil gi skolene ytterligere utfordringer for å oppfylle opplæringsloven
og føre til nedleggelse av skoler. Dette medlem fremmer
derfor forslag om å reversere lovendringen, jf. omtale og forslag
under kap. 226.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
ønsker at alle elever skal få delta på leirskole i løpet av grunnskolen
uten at det skal komme i konflikt med gratisskoleprisnippet. Derfor
foreslo Senterpartiet å bevilge 100 mill. kroner for å styrke den
offentlige finansieringen av leirskoleopphold for elever i grunnskolen.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
gjennom en rekke tiltak i partiets alternative budsjett vil sette
skoleeier økonomisk i stand til å gjennomføre et reelt løft for
yrkesfagene. Dette gjelder blant annet muligheten til å tilby vekslingsmodeller
og andre alternative opplæringsløp som kan bedre elevenes mulighet
til å fullføre utdanningen. Det er fortsatt en utfordring å få tilstrekkelig
antall læreplasser og lærebedrifter. I en situasjon med konjunkturnedgang
og der mange bedrifter og næringer opplever nedgang i oppdrag og
bestillinger, mener dette medlem det er nødvendig
med ytterligere tiltak for å forhindre at læreplasser blir nedprioritert
i næringslivet og stimulere til at flere bedrifter tar imot lærlinger.
Derfor foreslår dette medlem å redusere arbeidsgiveravgiften
for lærlinger med 25 pst. og å gi stimuleringsmidler for å legge
til rette for læreplasser for lærlinger og lærekandidater med særskilte
behov. For å heve kvaliteten på yrkesfagutdanningene mener dette
medlem at det er et stort behov for å oppgradere utstyr
i yrkesfaglige utdanningsprogram, særlig innen de ressurskrevende
yrkesfagprogrammene.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
også ville styrke fagskoleutdanningene i dette budsjettet.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
har lang tradisjon for å forsvare foreldreretten, det vil si foreldrenes
rett til å velge et alternativt utdanningstilbud til den offentlige
skolen. Kjernen i foreldreretten er, etter dette medlems oppfatning,
foreldrenes rett til å kunne velge et innholdsmessig alternativ
til det offentlige tilbudet, ikke et tilbud som opprettes i direkte
konkurranse med det offentlige. Dette medlem viser
til at Stortinget i juni 2015 vedtok en ny privatskolelov, der regjeringen
fikk gjennomslag for å utvide godkjenningsgrunnlaget for private
videregående skoler til også å gjelde opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram
og såkalte profilskoler. Dette medlem viser til at
Senterpartiet gikk imot denne endringen, og mener at dette vil kunne
gi uheldige konsekvenser for den desentraliserte tilbudsstrukturen
i videregående opplæring. Dette medlem mener godkjenningen
av slike skoler må være restriktiv, og foreslo derfor en lavere
bevilgning til slike tilbud enn i regjeringens forslag.
Dette medlem er svært kritisk
til regjeringens forslag om å behovsprøve bostipendet mot lærlingelønnen,
noe som vil ramme de lærlingene som er nødt til å bo på hybel for
å kunne ta fagbrev. Dette vil spesielt ramme ungdom i distriktene
og er det motsatte av et lærlingløft. Dette medlem går
derfor imot forslaget. I det alternative budsjettforslaget ville
Senterpartiet også reversere behovsprøvingen av grunnstipendet mot
begge foreldrenes økonomi, slik regjeringen har gjennomført inneværende
år. Dette medlem viser til ytterligere omtale av
dette under kap. 2410.
Dette medlem er kritisk til regjeringens
mangelfulle oppretting av finansieringssystemet i høyere utdanning
og mener dette medfører at tidligere skjevheter mellom institusjonene
videreføres og sementeres inn i en ny struktur. Dette medlem mener
dette vil kunne medføre et ytterligere press på høyskolene og profesjonsutdanningene. Dette
medlem viser for øvrig til dette medlems merknader
under kap. 260.
Dette medlem vil understreke
at det til tross for at antall studentboliger er økt de senere årene, fortsatt
er et stort, udekket behov ved mange studiesteder. Derfor foreslo
Senterpartiet å øke byggingen av studentboliger i 2016 med i overkant
av 500 boenheter utover regjeringens forslag. Senterpartiet vil fortsatt
arbeide for å innføre 11 måneders studiestøtte fra studieåret 2016/2017
slik at studentene er sikret inntekt i hele semesteret. I tillegg
vil dette medlem vise til at Senterpartiet ville
trappe opp basisstøtten til 1,2 G slik at studentenes kjøpekraft
kommer opp på et nivå som gjør det mulig å studere på heltid.
Dette medlem mener at en levende
og tilstedeværende folkekirke må gis bedre rammer i neste års statsbudsjett.
Derfor har Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslått
en økning av bevilgningen til kirkelige formål med 49,2 mill. kroner, herunder
en styrking av trosopplæringen som er en av kirkens kjerneoppgaver
i den enkelte menighet. I tillegg foreslo Senterpartiet å styrke
økonomien i Den norske kirke for å gjennomføre nødvendig omstillingsarbeid
og tilføring av nye oppgaver som kirken står foran de kommende årene,
ikke minst med tanke på IKT-systemer og et oppdatert medlemsregister. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i det alternative budsjettforslaget
gikk imot regjeringens kutt i tilskuddet til tros- og livssynssamfunn, samt
at Senterpartiet foreslo økt tilskudd til det viktige arbeidet som
Sjømannskirken utfører, jf. merknader under kap. 340. Dette
medlem mener det er behov for et kraftig løft for styrking
av kirkevedlikeholdet. Dette medlem viser til at
Senterpartiet har foreslått et kraftig løft til dette i sitt alternative budsjettforslag,
både ved å utvide rentekompensasjonsordningen for kirkebygg (1,5
mrd. kroner), gi statlig bidrag til restaurering av Bergen og Stavanger domkirker
og ved å legge fram forslag ved behandlingen av finansinnstillingen
om et nytt, nasjonalt bevaringsprogram for særlig viktige, automatisk
fredede steinkirker. Dette medlem viser for øvrig
til at Senterpartiet også har fremmet forslag om et vedlikeholdsprogram
for stavkirkene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i finansinnstillingen primært foreslo å bevilge 69 363 697 000
kroner til rammeområde 16, som er en økning i forhold til regjeringens
forslag på 1 618 300 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
primære forslag til bevilgning på rammeområde 16 ikke fikk flertall
ved behandlingen av finansinnstillingen. Dette medlem viser
til at Venstre har inngått en avtale med regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti om statsbudsjettet for 2016. Venstres primære standpunkt,
slik det fremgår av Venstres alternative statsbudsjett, er likevel
synliggjort i merknader til det enkelte kapittel.
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på, ikke minst fordi Norge i tiden
som kommer må gå gjennom et grønt skifte som får konsekvenser for
alle samfunnsområder. Norge står overfor store utfordringer knyttet
til økende ledighet og til framtidsutsiktene for deler av privat næringsliv
særlig knyttet til olje- og gassindustrien. Løsningen er etter dette
medlems syn å bruke høykompetent arbeidskraft som nå mister
jobben, i det grønne skiftet, og å satse målrettet på utvikling
av ny kunnskap og kompetanse. Derfor er Venstres hovedprioriteringer
i statsbudsjettet 2016 tiltak som stimulerer til grønn omstilling
og grønn vekst.
Dette medlem vil påpeke at kompetanse
dermed er det viktigste Norge kan satse på. En slik kunnskapssatsing
skal innebære at vi sikrer fremtidig verdiskaping og velferd, og
styrker demokrati, frihet og dannelse. Dette forutsetter gode og
stabile rammebetingelser for grunnopplæring, voksenopplæring, høyere
utdanning og forskning. For dette medlem er det viktig
å anerkjenne at kunnskap og dannelse kan erverves og utvikles på
mange ulike områder og på mange ulike måter. Dette medlem ønsker
å bygge Norge videre som et kunnskapssamfunn tuftet på verdiene
om dannelse og folkeopplysning. For dette medlem er
det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon,
med et bredt syn på kunnskap og dannelse. Det forutsetter at man
sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere
utdanning og forskning.
Dette medlem er tilfreds med
at regjeringen også i år uttrykker høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon.
Det er etter dette medlems syn i tråd med samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.
For dette medlem er det å satse
på forskning og høyere utdanning å investere i fremtiden. Dette
er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning. Dette
medlem påpeker at de globale klimautfordringene er vår største
felles utfordring, og at det krever økt forskningsinnsats. Etter dette
medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer,
virkningene av disse og tiltak for å redusere endringene og virkningene. Dette
medlem viser til at Stortinget har stilt seg bak regjeringens
satsing på klima, miljø og miljøvennlig energi som ett av de seks
prioriterte fagområdene i Meld. St. 7 (2014–2015).
For dette medlem er økt satsing
på forskning og høyere utdanning også et viktig mål i seg selv,
og det har vært en hovedprioritet i Venstres alternative statsbudsjett
i lang tid. I en tid med omstilling og behov for nye bedrifter og
nye næringer er det etter dette medlems syn åpenbart
fornuftig å satse enda mer. Spesielt viktig er det å legge til rette
for at mer av den samlede forskningen faktisk blir lønnsom og bidrar
til å skape nye og grønne arbeidsplasser. Forskning på miljø- og
klimarelaterte løsninger og næringsrettet forskning er derfor spesielt
viktig og prioritert i Venstres budsjettforslag for 2016
Dette medlem vil understreke
betydningen av at norske forskningsmiljøer settes i stand til å møte
internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Dette
medlem er derfor positiv til regjeringens mål om at Norge
skal være et av verdens mest innovative samfunn og om å utvikle
flere verdensledende fagmiljøer. Dette medlem vil understreke
at alle institusjonene må ha mulighet til å bygge opp sterke fagmiljøer,
som kan gjøre dem i stand til å kunne rekruttere internasjonale
toppforskere. For dette medlem er det viktig å understreke
at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer alene ikke er
med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. Dette medlem mener
at vi i tillegg trenger en kraftig opptrapping av basisbevilgningene
til universitetene og høgskolene, samt en økt satsing på forskning
gjennom institutter og i næringslivet. Dette medlem mener
dette gir den bredden som er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en satsing på universitets- og høgskolesektoren på om lag
436,8 mill. kroner som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
| |
Etablering av høgskolesenter, Hallingdal | 1,7 |
Høgskolesenteret/studiesenter i Kristiansund | 2,5 |
Læremidler til fagskoler | 5,0 |
Lærerutdanning | 25,0 |
Økt basisbevilgning, universiteter og
høgskoler | 235,2 |
312 stipendiater (hvorav 100 øremerkes
til UiS, UiN ogUiA) | 122,6 |
20 kvalif.stipendiater til HiOA og HVB | 7,8 |
100 nye postdoc | 37,0 |
Sum uh-sektoren | 436,8 |
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett har fremmet forslag for å styrke forskningen
som for 2016 vil ha en kostnad på 827,4 mill. kroner. Dette kommer
i tillegg til økte bevilgninger til universitets- og høgskolesektoren.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for
2016 en samlet satsing på forskning som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
| |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | 40,0 |
Sentre for fremragende forskning | 25,0 |
Polytech/Uni Research | 1,7 |
Tilskudd til Norwegian Blue Forest Network | 3,0 |
Teknisk-industrielle institutter | 15,0 |
Tilskudd til Mechatronics Innovation
Lab | 20,0 |
Miljøforskningsinstituttene | 8,0 |
Grunnforskning | 100,0 |
Forskningsutstyr | 50,0 |
Institutt for strategisk klima- og energiforskning,
Bjerknessenteret | 5,0 |
Klima, miljø og miljøvennlig energi
– forskning | 100,0 |
Forskning på samlet belastning | 10,0 |
Maroff, Energix og Transport 2025 | 60,0 |
Havforskningsinstituttet. Bestandsforskning,
forskningstokt, Mareano m.m. | 80,0 |
BIA | 50,0 |
Forsknings- og utviklingskontrakter | 50,0 |
Næringsrettet forskning | 75,0 |
50 nye næringsPhD | 9,7 |
Styrke forskning på muskel- og skjelelettlidelser,
psykiske lidelser og legge til rette
for kiropraktorutdanning i Norge. | 15,0 |
Forskning, bistand | 110,0 |
Skattefritak for forskningsinstitutt
(20 mill. påløpt = 2017-virkning) | 0,0 |
Styrke SkatteFUNN-ordningen (289 mill.
påløpt = 2017-virkning) | 0,0 |
Sum forskning | 827,4 |
Dette medlem mener det er svært
viktig å legge til rette for god studentvelferd og for en bedre hverdag
for studentene. Det skal være mulig å være student på heltid, og
det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at flest mulig av dem som ønsker
det får plass på høyskoler og universitet – og gjennomfører studieløpet
på tilnærmet normert tid. Et godt utbygd velferdstilbud for studenter
og en studiefinansieringsordning som er romslig nok til at alle
har mulighet til å gjennomføre studier på normert tid uten å måtte
bruke vesentlig tid på å jobbe ved siden av studiene, bidrar til
at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning, og er dermed
med på å bygge kunnskapssamfunnet.
Dette medlem mener videre at
det er bra om norske studenter velger å studere i andre land og
vil legge til rette for at det er mulig for flere. Det er også viktig
at det bygges nok studentboliger i de største universitets- og høyskolebyene,
og er fornøyd med denne satsingen i statsbudsjettet. Både regjeringspartiene
og Venstre lovet før valget i 2013 å innføre 11 måneders studiestøtte. Dette
medlem er fornøyd med at dette realiseres som en følge av
enigheten om statsbudsjettet for 2016.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett har fremmet forslag for å bedre studentvelferden
som for 2016 vil ha en kostnad på 239,1 mill. kroner. Den påløpte
effekten er større som konsekvens av forslaget om innføring av 11
måneders studiefinansiering. Dette kommer i tillegg til økte bevilgninger
til universitets- og høgskolesektoren. Dette medlem forutsetter
at dette er med på å heve studiekvaliteten. Samlet innebærer Venstres forslag
til alternativt statsbudsjett for 2016 en samlet satsing på studentvelferd
som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
| |
Mer fleksible regler knyttet til dagpenger
og utdanning | 50,0 |
11 måneders studiestøtte | 0,0 |
2250 nye studieplasser fra høsten 2016 | 146,8 |
Økt studentrabatt, NSB | 24,0 |
Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | 3,3 |
Tiltak for å bedre psykisk helse for
studenter | 15,0 |
Sum studenter | 239,1 |
Dette medlem vil understreke
betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen.
En solid grunnutdanning er et sentralt fundament i et sivilisert
samfunn. Skolens samfunnsoppdrag er å gi alle elever mulighet til
å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for
å delta i samfunnet som frie borgere. Skolen skal formidle kunnskap,
dannelse, verdier og kulturarv. Dette medlem ønsker
å legge til rette for en skole for kunnskap, ferdigheter og like
muligheter.
Dette medlem påpeker at en offentlig
skole av høyest mulig kvalitet er Venstres førsteprioritet på veien
mot kunnskapssamfunnet. Hovedoppgaven i norsk skole er å forbedre
kvaliteten i kunnskapsformidlingen. En skole for kunnskap og like
muligheter krever faglig sterke lærere, og derfor vil dette medlem gi
alle lærere tid og ressurser til faglig påfyll gjennom systematisk
etter- og videreutdanning. Dette medlem vil understreke
at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for elevenes læring,
og er derfor fornøyd med at regjeringen følger opp satsingen Lærerløftet
i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Dette medlem mener det er
av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere
i grunn- og videregående skole. I et moderne samfunn er det behov
for kontinuerlig å oppdatere seg på sitt eget fagfelt, og lærere
som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil
derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å fornye og komplettere sin
fag- og yrkeskompetanse.
Dette medlem har som utgangspunkt
en liberal skolepolitikk som legger til grunn at ingen elever er
like, samtidig som vi skal ha ambisjoner for hver eneste elev. Venstre
vil gi skolene stor frihet til å legge til rette undervisningen
slik at alle elever får den samme muligheten til å utnytte sine
evner uavhengig av bosted og sosial og kulturell bakgrunn.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på grunnopplæring og lærere på om lag
557,6 mill. kroner som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
| |
Utvidet forsøk med gratis deltidsplass
i SFO/AKS | 100,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Samarbeid barnevern og skole | 15,0 |
Tilskudd til tiltak mot mobbing | 15,0 |
Tilskudd til leirskoleopplæring | 2,0 |
Elevkurs for elever med hørselshemming
– Statped | 1,0 |
Tilskudd til First Scandinavia, Bodø | 2,5 |
Tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen | 40,0 |
Vitenparken – Campus Ås | 5,0 |
Tilskudd til Oslo by Steinerskole | 2,1 |
Videreutdanning av lærere | 100,0 |
Videreutdanningsløft, ikke-kvalifiserte | 200,0 |
Sum grunnskole og lærere | 557,6 |
Dette medlem vil gjøre yrkesopplæringen mer
attraktiv. Det er nødvendig med en rekke tiltak: forsterket rådgivning
i ungdomsskolen, tilrettelegging for at flere ungdommer kan få et
realistisk møte med arbeidslivet, stimulere arbeidslivet til å ta
inn flere lærlinger og lærekandidater, og sørge for at en yrkesfaglig
utdanning gir studiekompetanse til flere studier. Dette medlem understreker
at utdanning og arbeid er samfunnets viktigste tiltak for å forebygge
fattigdom og utvikling av nye sosiale skillelinjer i befolkningen.
Venstre vil derfor ha et bredt tilbud til voksne mennesker som trenger
grunnutdanning, omskolering og/eller relevant arbeidstrening.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en samlet satsing på videregående skole på om lag 153,3
mill. kroner som følger:
Tiltak | Bokført mill. kr |
| |
Landslinje for ski i Sirdal | 2,0 |
Sameskolen for Midt-Norge, Hattfjelldal | 3,3 |
Støtte til skoler som driver opplæring
i små og verneverdige fag for voksne uten ungdomsrett | 5,0 |
Økt tilskudd til NTG Lillehammer og
NTG Tromsø | 5,0 |
Nybygg, samisk videregående skole i
Kautokeino | 30,0 |
Kapitaltilskudd til friskoler | 10,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5 000 kr per kontrakt | 98,0 |
Sum videregående opplæring | 153,3 |
I tillegg viser dette medlem til
en rekke andre forslag i Venstres alternative budsjett som har relevans
for grunnutdanningen, men som teknisk sett ligger under andre rammeområder
enn rammeområde 16. Dette gjelder bl.a. forslag om økt lærlingtilskudd
og en fireårig satsing for å øke antallet helsesøstre og spesialpedagoger
i norsk skole, samt forslag om å gjøre alle skolebygg universelt
utformet innen 2025.
Dette medlem mener at kunnskap
er makt, og at makt skal spres. Det finnes mange måter å tilegne
seg kunnskap på og mange som kan dele sin kunnskap med andre. Studieforbundene
og folkehøyskolene bidrar på en særegen måte til å styrke Norge som
kunnskapsnasjon, og videreføre den folkeopplysningstanken Norge
som nasjon ble tuftet på.
Dette medlem viser til at studieforbundene har
som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle.
Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 innebærer en økning på 10,0 mill. kroner til folkehøyskoler
og voksenopplæring.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
lik rett til utdanning til alle er en forutsetning for samfunn med
like muligheter. Utdanning gir større frihet for enkeltmennesket
og er en kilde til økt innsikt, forståelse og dannelse. For samfunnet
er utdanning et verktøy for utjamning, inkludering og verdiskaping.
Kunnskap er makt, og lik rett til utdanning til alle er derfor også
viktig for et levende folkestyre. Derfor er utdanning en hovedprioritet
for Sosialistisk Venstreparti, fra barnehage og grunnskole til forskning
og etter- og videreutdanning gjennom et langt yrkesliv.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må brukes på utdanning. I en situasjon
der Norge skal gjennom en omfattende omstilling av nærings- og arbeidslivet
som følge av de globale klimaproblemene og oljekrisen i norsk økonomi,
er dette viktigere enn noen gang. Vi vet ikke nøyaktig hva Norge
skal leve av i framtiden, men det kommer i stadig mindre grad til
å være olje. En høyt kompetent befolkning og høy innovasjonsgrad
kommer til å bli enda viktigere. I en slik situasjon vil investeringer
i utdanning, forskning og innovasjon være helt nødvendige, og bedre
og mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Investeringer
i forskning og utdanning legger grunnlaget for framtidens verdiskaping
og nasjonalformue.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, som bygger på prinsippet
om lik rett til utdanning. Budsjettforslaget verner om gratisprinsippet
i skolen og tar utgangspunkt i at alle elever skal gis opplæring
med utgangspunkt i sine forutsetninger. Gjennom tidlig innsats og
flere lærere på 1.–4. trinn skal elever få bedre hjelp til å mestre
opplæringen, slik at de får faglig grunnlag og motivasjon til å
fullføre utdanningsløpet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett satset på hele det brede
utdanningsløpet – fra barnehager for alle og fram til den frie grunnforskningen.
Barnehagen styrkes gjennom flere plasser, to opptak og lavere pris. Grunnskolen
styrkes gjennom flere lærere, omfattende forsøk med skolelekser
og et folkehelseløft med skolemat, mer fysisk aktivitet og flere
stillinger i skolehelsetjenesten. Yrkesfagene prioriteres gjennom økte
utstyrsstipend. Studentene prioriteres gjennom elleve måneders studiestøtte
og en satsing på psykisk helse. Rundt 400 mill. kroner øremerket
oljeforskning flyttes til fri grunnforskning og strategiske satsinger
under Norges forskningsråd. Muligheten til livslang læring styrkes
blant annet gjennom en økt satsing på ordningen Basiskompetanse
i arbeidslivet.