Programkategori 7.20 Grunnopplæringen finansierer
nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående
opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og frittstående skoler
som er godkjent etter friskoleloven, finansieres også her.
Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom
de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd
og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Regjeringens forslag om et engangstilskudd til vedlikehold
og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene er omtalt
i budsjettproposisjonen for sistnevnte departement. Den kulturelle
skolesekken foreslås fra 2016 organisert under Kulturdepartementet
ved Rikskonsertene. Ressursbruken i grunnopplæringen er omtalt under
del III kap. 6 i proposisjonen for Kunnskapsdepartementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, tar utgangspunkt i skolens
brede samfunnsmandat. Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter
og holdninger for å kunne mestre sine liv og for å kunne delta i
arbeid og fellesskap i samfunnet. Elevene skal lære å tenke kritisk
og handle etisk, oppleve medansvar og ha rett til medvirkning. Skolen
skal forberede elevene på en framtid vi ikke vet hvordan blir, til
et arbeidsmarked i voldsom endring. Det vi vet er at vi må omstille
samfunnet vårt til et nullutslippssamfunn, og at høy kompetanse
og kreativitet vil være enda viktigere enn i dag. I tillegg vet vi
at utdanning bidrar til å redusere sosiale forskjeller og forebygge
sosiale problemer. Flertallet mener dette må ha konsekvenser
for statsbudsjettet: En større andel av samfunnets ressurser må
brukes på utdanning enn i dag. Å styrke og utvikle den offentlige
fellesskolen er det viktigste vi kan gjøre for å møte framtidens
utfordringer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre
og regjeringserklæringen, som slår fast at et av regjeringens hovedprosjekter
er å realisere kunnskapssamfunnet. Kunnskap gir fremtidsmuligheter
for den enkelte, uansett bakgrunn, og danner grunnlaget for sosial mobilitet
i samfunnet. Dette flertallet vil understreke at
kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge
landet for fremtiden, og at forslaget til statsbudsjett og budsjettforliket
av 23. november 2015 sørger for en markant satsing på skolen, utdanningsinstitusjonene,
studentene og forskningsmiljøene.
Dette flertallet viser til at
budsjettet styrker skolen ved å gjennomføre et lærerløft. I budsjettforliket
økes bevilgningene til flere lærere på 1.–4. trinn. Satsingen på
videreutdanning av lærere fortsetter. I løpet av to år har regjeringen
nesten tredoblet antall plasser i videreutdanning. Over 5 000 lærere vil
få tilbud om videreutdanning i 2016. Dette flertallet viser
til at regjeringen foreslår 93 mill. kroner til Yrkesfagløftet.
Midlene skal gå til tiltak for rekruttering av og kompetanseheving
for yrkesfaglærere, etablering av et godkjenningsorgan for personer med
utenlandsk fagutdanning og økt lærlingtilskudd. I budsjettforliket
av 23. november 2015 økes lærlingstilskuddet med 2 500 kroner ut
over regjeringens forslag til økning. Videre peker dette
flertallet på realfagsstrategien som et viktig arbeid for å
styrke norske elevers realfagsferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
ordinær drift av barneskoler og videregående skoler ikke finansieres over
Kunnskapsdepartementets budsjett, men direkte av skoleeierne gjennom
bevilgninger finansiert over Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett. Det innebærer at antall elever per lærer, størrelsen på
vikarbudsjettene, rekruttering av kvalifiserte lærere og bruk av
ulike styrkingstiltak i undervisningen, herunder muligheten til
bruk av tolærerordning, avhenger av nivået på kommuneøkonomien. Disse medlemmer mener
derfor at en styrking av kommuneøkonomien er avgjørende for å sikre
en reell styrking av skolesektoren. En solid kommuneøkonomi danner
grunnlaget for hvorvidt kommunene kan ansette lærere og satse på
tiltak som styrker skolesektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å øke overføringene
til kommunene og fylkeskommunene med 4 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag. Disse medlemmer viser også til at Arbeiderpartiet
har lovet å bevilge 1 mrd. kroner til tidlig innsats i løpet av
denne stortingsperioden, og at dette er fulgt opp i Arbeiderpartiets
forslag i finansinnstillingen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i partiets alternative budsjettforslag foreslo
en kraftfull satsing på kommuner og fylkeskommuner ved å samlet
sett øke overføringene til kommunesektoren med 6 mrd. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag i Prop. S 1 (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor rammeoverføringene
til kommuner og fylkeskommuner foreslås økt med 5,8 mrd. kroner
ut over regjeringens forslag.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, der den offentlige fellesskolen
ble styrket gjennom innføringen av en nasjonal lærernorm for 1.–4.
trinn. En slik norm vil sikre at det ikke er mer enn 15 elever per
lærer for de minste elevene. Ressursene skal tildeles på skolenivå,
slik at skolene selv kan avgjøre hvordan ressursene brukes best.
Til sammen ville Sosialistisk Venstrepartis forslag bety 1 814 nye
lærere på barnetrinnet. Økt lærertetthet på de laveste trinnene
vil gi mer tid til møtet mellom lærer og elev og bedre lærernes
mulighet til å tilpasse undervisningen. Slik tidlig innsats er avgjørende
for å følge opp elever som sliter med å lære å lese, skrive og regne.
Det er også en forutsetning for å kunne gi elever med spesielle
talenter nye utfordringer. På sikt vil Sosialistisk Venstreparti
utvide en slik norm til å gjelde hele grunnskolen.
Dette medlem mener økt lærertetthet
må være første skritt i retning av heldagsskolen – en utvidet og
mer variert skoledag med større rom for ulike måter å lære på. Heldagsskolen
er en reform for læring, utjevning og folkehelse. I Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett ble det tatt viktige skritt i
retning av en slik skoledag. Det ble foreslått gratis frukt og grønt
i hele grunnskolen, og et brødmåltid på ungdomstrinnet. I tillegg
ble det foreslått en halv time daglig fysisk aktivitet på 1.–7.
trinn. Det ble tilført 100 mill. kroner til satsingen på skolehelsetjenesten,
samtidig som hele satsingen (300 mill. kroner) ble øremerket. Videre
ble det foreslått å innføre en pott på 100 mill. kroner til et omfattende,
nasjonalt forsøk med skolelekser. Forskning tyder på at hjemmelekser
kan ha negativ læringseffekt og gi lavere motivasjon for elever
som sliter på skolen. Det er stor forskjell på hva slags oppfølging
elevene får hjemme. Dette medlem mener mer av det
viktige øvingsarbeidet i skolen bør legges inn i skoledagen, som
skolelekser med lærer til stede. Det er gjort gode erfaringer i
flere prøveprosjekter, og en slik nasjonal forsøkspott vil gjøre
det mulig for skoler over hele landet å søke om midler til forsøk.
Deler av potten må brukes til følgeforskning og faglig evaluering
av forsøkene.
Det foreslås en bevilgning på kr 465 530 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen understreker
Utdanningsdirektoratets viktige funksjon for å sikre implementering
av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver
og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
Komiteen merker seg at det er
gjennomført nasjonale tilsyn der temaet har vært læringsutbyttet til
elevene, skolebasert vurdering og forvaltningskompetanse. Komiteen merker
seg at tilsynene har avdekt hull både når det gjelder saksbehandlingsprosess
knyttet til spesialundervisning og gjennomføring av spesialundervisning
i skolen. Komiteen merker seg også tilsynene som
er gjennomført ved de frittstående skolene. Komiteen viser
i denne sammenheng til Stortingets vedtak 11. juni 2015 om endret
friskolelov, der det ble gjort innstramminger i regelverket for
å sikre at offentlige penger som gis til friskolene, skal komme
elevene til gode. Komiteen merker seg at et flertall
av manglene som blir avdekt under tilsynene, rettes opp underveis
i tilsynsperioden. Dette viser at tilsynene har effekt. Komiteen vil
likevel understreke viktigheten av at alle feil og mangler som avdekkes,
følges nøye opp i det videre arbeidet.
Komiteen merker seg en økning
i antallet klagesaker knyttet til opplæringsloven § 9a om å sikre det
psykososiale miljøet til elevene og forventer at disse blir fulgt
opp på forsvarlig måte. Komiteen vil i denne sammenheng
trekke frem anbefalingene fra NOU 2015: 2 Å høre til, og ser frem
til oppfølgingen av disse.
Komiteen merker seg økning i
bevilgningen til arbeid med realfagsstrategi og kompetanseutvikling
for yrkesfaglærere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å redusere
bevilgningen til Utdanningsdirektoratet med 13,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å redusere bevilgningen på denne posten med 100 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S (2015–2016) og å omprioritere midlene til å øke lærertettheten,
jf. merknad under kap. 226 post 63.
Det foreslås en bevilgning på kr 13 960 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen mener et
velfungerende skole–hjem-samarbeid er viktig for å sikre elevene
et godt læringsmiljø og gode forutsetninger for utvikling. Komiteen viser
blant annet til at dette trekkes frem i Djupedalutvalgets anbefalinger
i arbeidet med å bekjempe mobbing i skolen. Foreldreutvalgene kan spille
en viktig rolle i så måte.
Komiteen vil peke på at Foreldreutvalget
for grunnopplæringen har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene
for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene utfører et veldig verdifullt arbeid og er en ressurs
i arbeidet med å forbedre hjem–skole-arbeidet. Foreldreutvalget
for grunnopplæringen er en viktig ressurs for foreldre og foresatte
som har behov for støtte og veiledning i kontakten med skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å sette av
60 mill. kroner til arbeid mot mobbing, og at deler av denne satsingen
var øremerket prosjekter for å styrke skole–hjem-samarbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti peker på at Foreldreutvalgene
for grunnskolen og barnehagene er svært viktige høringsinstanser
og rådgivningsorganer for myndighetene, og en ressurs for å få flere foreldre
engasjert i skolens og barnehagens arbeid. Regjeringen foreslår
å føre bevilgningen til Foreldreutvalgene for grunnskolen og barnehagene
på samme nivå som i fjor, noe som reelt sett betyr en ressursnedgang.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S
(2015–2016) for både å reversere kuttet fra inneværende år og å
øke Foreldreutvalget for grunnopplæringens økonomiske mulighet til
å videreutvikle sitt arbeid.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble
foreslått å øke bevilgningen til FUG med 0,5 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 90 225 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen understreker
at målet med støtten til Sameskolen i Hattfjelldal og til de samiske
videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er å bidra til å holde
oppe, utvikle og styrke samisk identitet, språk og kultur. Den norske
samepolitikken er forankret i Grunnloven § 108, og i en rekke internasjonale konvensjoner
som Norge har forpliktet seg til å følge. Det pålegger derfor norske
myndigheter å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle
sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å legge ned Sameskolen i Hattfjelldal og se på alternative
løsninger for den videre samiskundervisningen til de norske elevene
som har mottatt samisk fjernundervisning ved skolen.
Komiteen viser til at undervisningstilbudet ved
Sameskolen er ett av få i sørsamisk språk og kultur og er en bidragsyter
for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, understreker at den statlige
utdanningspolitikken spiller en viktig rolle for å ivareta språk
og kultur, og at dette er særlig viktig for språklige og kulturelle
minoriteter. Sameskolen for Midt-Norge har hatt stor betydning for
å bygge opp og spre kompetanse om sørsamisk, som står på UNESCOs liste
over sterkt truede språk. Kompetansemiljøet ved skolen og språksamlingene
som skolen tilbyr, er av stor verdi og kan ikke uten videre overføres
til andre skoler. Dette er viktig for at den sørsamiske befolkningen
skal kunne beholde sin kultur, sitt språk og sin identitet.
Flertallet viser til at skolen
de siste årene, i samråd med staten ved Fylkesmannen, har lagt om driften
fra å ha faste elever til å tilby fjernundervisning, og at dette
er en medvirkende årsak til at skolen ikke har hatt faste elever,
hvilket brukes som argument for avvikling. Flertallet viser
videre til Prop. 17 S (2015–2016), der det framgår at salgsinntektene
for fjernundervisning ved skolen øker statens inntekter med 5,1
mill. kroner mer enn budsjettert for 2015. Dette overstiger den
foreslåtte reduksjonen på 3,3 mill. kroner som følger av en avvikling,
og det viser også at satsingen på fjernundervisning har vært vellykket.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til disse partienes alternative budsjettforslag i finansinnstillingen
om å videreføre driften ved Sameskolen i Midt-Norge ved å øke bevilgingen
på posten med 3,3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenig
i regjeringens forslag om å nedlegge skolen. Disse medlemmer frykter
at regjeringens forslag til nedleggelse av sameskolen i Midt-Norge
bidrar til at det sårbare kompetansemiljøet pulveriseres, noe som
ikke bare vil ramme de elevene som får verdifull språkundervisning
fra skolen, men hele det sørsamiske miljøet, i både Norge og Sverige.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at elevenes rett til opplæring
av samisk språk og kultur fortsatt vil bli ivaretatt. Sameskolen
i Midt-Norge er en av flere aktører som gir fjernundervisning i
sørsamisk. Disse medlemmer forventer at Fylkesmannen
i Nordland, som har ansvaret for å utvikle og samordne sørsamisk
fjernundervisning, vil bidra til å finne aktuelle løsninger, herunder
alternative fjernundervisningstilbud, for de elevene som ikke lenger
kan få et fjernundervisningstilbud ved skolen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker primært videre drift av skolen, og ønsker
at regjeringen tar initiativ til å vurdere saken på ny i lys av
utviklingen i budsjettsalderingen for 2015. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen går i dialog med Sametinget om hvordan oppgaver knyttet
til fjernundervisning og samlinger kan overtas av andre ved en avvikling, for
eksempel dersom det etableres et kompetansemiljø ved Saemien Sijte
som kan ta over oppgavene.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av involvering av de partene det angår i den videre
prosessen.
Komiteen viser til
at staten som skoleeier har ansvar for bygging av ny Samisk videregående
skole og reindriftsskole i Kautokeino. Skolebygget fra 1957 er angrepet
av muggsopp, og senest i mai anbefalte bedriftshelsetjenesten å
stenge skolen på grunn av helsefare. Komiteen er
kjent med at Statsbygg planlegger å oppføre nytt skolebygg. Komiteen ber
regjeringen sikre den nødvendige framdrift for å realisere ny samisk
videregående skole.
Det foreslås en bevilgning på kr 41 501 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen viderefører tilskuddene til utdanningsformål i Sametinget på
samme nominelle nivå som tidligere for andre året på rad. Dette
til tross for økende mangel på samiske lærere og samiske læremidler,
herunder spesialpedagogiske læremidler, og et stort behov for utvikling
av læreplaner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10
mill. kroner til samiske læremidler.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at forslaget til bevilgninger til Sametinget ikke er fullt ut
pris- og kostnadsjustert og mener dette er uheldig. Det vises til
Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene på kap. 560
post 50 er økt med 3 860 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at konsekvensen av den politikken som føres, er en svekkelse av
samiske språk og kultur, direkte i motstrid med Grunnloven § 108, hvor
det står:
«Det påligger statens myndigheter å legge forholdene
til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt
språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Dette medlem kan heller ikke
se at regjeringens ulike satsinger innen utdanning de siste to årene har
vært fulgt opp med tilsvarende satsing på det samiske, og stiller
spørsmål ved hva som er bakgrunnen for regjeringens konsekvente
forskjellsbehandling.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningene til Sametinget
ble økt med 40 mill. kroner for å dekke opp for regjeringens forskjellspolitikk.
Det foreslås en bevilgning på kr 82 898 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen vil peke
på at digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene
i Kunnskapsløftet, og vil derfor understreke viktigheten av at alle
elever gis mulighet til å beherske denne ferdigheten. Komiteen er
opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig verktøy for økt læringsutbytte
og utvikling av læringsstrategier. God kompetanse hos ansatte i
skolen, infrastruktur og tilgjengelighet er avgjørende forutsetninger
for å lykkes med dette.
Komiteen ønsker å understreke
at det pedagogiske personalet på skolen er den viktigste faktoren for
elevenes læring. Det er derfor viktig at læreren har den nødvendige
kompetansen for å undervise med digitale hjelpemidler og i digitale
ferdigheter. Komiteen mener det i denne sammenheng
er positivt at det kan vises til en stor økning av lærere og skoleledere
som har deltatt på kurs og andre tilbud ved senteret.
Komiteen vil henlede oppmerksomheten
til internasjonal forskning som viser at når digital læring og læringsanalyse
brukes på pedagogikkens premisser, bidrar det til å tilpasse undervisningen
etter elevens behov samt redusere unødig tidsbruk for læreren. Norge
har et godt utgangspunkt for både å utvikle og ta i bruk den nye
teknologien; vi har en velutviklet IKT-infrastruktur på skolene
og en voksende norsk edtech-næring som kan brukes til å utvikle smarte
digitale læremidler på skolens premisser. Samtidig er det utfordringer,
som for sterkt fokus på maskinpark, for liten vekt på pedagogisk
bruk av IKT og for lav kompetanse blant lærere til å ta i bruk hjelpemidlene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
i Danmark og flere andre land ser utdanningsministrene mulighetene
og fører tydelige nasjonale strategier for å fornye læringsarbeidet
ved bruk av ny teknologi. I Norge er regjeringen i motsetning passiv.
Disse medlemmer mener det er
på tide at Norge lærer av satsingene i våre naboland og ber regjeringen
forberede en nasjonal IKT-strategi for utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er nødvendig med en satsing på digital pedagogisk kompetanse
for lærere og lærerstudenter. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å øremerke
15 mill. kroner innenfor rammen av «Kompetanse for kvalitet» til
en satsing på IKT-kompetanse for lærere.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 876 617 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen registrerer
at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk gjennom Prøvegjennomføringssystemet
(PGS) er om lag 65 pst., men at det i mange fag er over 90 pst.
som leveres elektronisk. Komiteen vil påpeke at det
er et mål å øke denne andelen ytterligere som ledd i forenkling
og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. Komiteen merker
seg at den foreløpige evalueringen av forsøk med tilgang til Internett
på eksamen i enkelte fag våren 2014 viser positive resultater for
tredje år på rad. Elevene oppgir at de har hatt nytte av tilgang til
Internett, uavhengig av faglig nivå. Komiteen viser
allikevel også til en noe mer delt oppfatning blant lærerne og sensorene
og ser derfor positivt på at forsøket ble videreført våren 2015
og skal evalueres.
Komiteen har merket
seg at departementet foreslår å øke bevilgningene på posten samlet
med 2,9 mill. kroner, noe som innebærer en økning på 2,2 mill. kroner
til våreffekt av VG1 og oppstart av VG2 på landslinje for natur-
og miljøfag på Rjukan videregående skole samt 650 000 til økt kapasitet
til landslinja for skiidrett på Meråker videregående skole.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Sogn jord- og hagebruksskule representerer den eneste landbruksutdanningen
som er 100 pst. økologisk basert. For å styrke denne utdanningen
viser dette medlem til Senterpartiets alternative budsjettforslag,
der det ble foreslått å øke bevilgningen til skolen med 2,5 mill.
kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Norges Skiskytterforbund har pekt på Sirdal videregående skole
som en prioritert offentlig skole for sine skiskyttere, at skolen
har en godt utbygd infrastruktur for løyper og skyteanlegg, samt
at det ikke finnes offentlige landslinjer i skiskyting sør for Meråker. Dette
medlem mener at landslinjetilbudet bør utvides, og viser
til Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 2
mill. kroner for å etablere en slik landslinje ved Sirdal videregående skole.
Dette medlem viser videre til
arbeidet med å få etablert en landslinje for skiskyting ved Stryn
vidaregåande skule. Med sterke tradisjoner og fagmiljø kan skolen
være en egnet vertsskole for et slikt tilbud, og dette medlem imøteser
den videre prosessen.
Komiteen merker seg
at bevilgningene til denne posten øker med 317,5 mill. kroner grunnet
en ventet økning i antallet barn og unge som søker opphold i Norge.
Komiteen minner om
at den ekstraordinære flyktningsituasjonen også vil få konsekvenser
for utdanningssektoren. Målet om rask integrering av dem som får
opphold, gjør det viktig å tilby utdanning som gjør flyktningene
i stand til å ta del i norsk arbeids- og samfunnsliv. Språkopplæring
er særlig viktig. Men det er også slik at en rekke flyktninger har med
seg kompetanse fra hjemlandet, også fra høyere utdanning, som er
verdifull for det norske samfunnet.
Komiteen mener at enslige mindreårige
asylsøkere er en særlig sårbar gruppe som i mange tilfeller vil
ha behov for tilrettelegging i opplæringen. Komiteen mener
det er viktig at kommunene har ressurser til å gjøre denne tilretteleggingen
og gi barna et godt opplæringstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket om at bevilgningen skal økes med 35,5
mill. kroner. Dette betyr at foreslått kutt i opplæringstilskuddet
for enslige mindreårige asylsøkere ikke blir vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å reversere
kuttet på 35,5 mill. kroner i norskopplæring av enslige mindreårige
asylsøkere slik at satsen forblir uendret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til opplæring til barn og unge som søker opphold
i Norge med 35,5 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop.
1 S (2015–2016) Tillegg 1.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble
foreslått å reversere kuttet i satsen for norskopplæring av mindreårige asylsøkere,
samt en ekstrabevilgning for å gjøre NOKUT bedre i stand til raskt
å behandle utdanningen til nyankomne flyktninger.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av et godt læringsmiljø for elevene i grunnskolen og
den videregående skolen, og at denne ordningen stimulerer til dette
på en positiv måte. Komiteen viser til at rundt 700 mill.
kroner av den økede rammen for 2015 ikke vil bli benyttet ifølge
Husbanken. Videre viser komiteen til at departementet
på denne bakgrunn foreslår å redusere rammen med 0,5 mrd. i nysalderingen
av budsjettet for 2015, og at det dermed fases inn 1,5 mrd. kroner
i budsjettet for 2016.
Komiteen er positiv til at Husbanken
har satt i verk tiltak for at kommuner og fylker skal redusere mindreforbruket
av denne ordningen. Komiteen er opptatt av at et
godt læringsmiljø også er en forutsetning for en inkluderende skole
med høyt læringstrykk, og er derfor tilfreds med at et eventuelt
mindreforbruk i 2015 overføres til 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at alle
skoler skal utformes på en måte som tar hensyn til trygghet, helse, trivsel
og læring til elevene. Rentekompensasjonsordningen har siden den
ble innført i 2002, bidratt til en generell standardheving og styrking
av elevenes og lærernes arbeidsmiljø. På tross av dette viser rapporten
«Norges tilstand 2015» at ca. 1/3 av den kommunale bygningsmassen
fortsatt har omfattende oppgraderings- og rehabiliteringsbehov.
Dette understrekes av kartlegginger fra blant annet Bergen kommune,
der 22 skoler i 2015 ikke var inneklimagodkjente, og Oslo kommune,
der rehabiliteringsbehovet for skolebygg anslås å være på vel 10 mrd.
kroner. Disse medlemmer mener det er nødvendig med
en fortsatt offensiv satsing på opprusting av skolebygg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å styrke rentekompensasjonsordningen
med 25 mill. kroner (investeringsramme på 5 mrd. kroner).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslo å innfase universell
utforming av alle skoler over 10 år med en bevilgning på 270 mill.
kroner for 2016, og viser til nærmere omtale under Venstres merknader til
rammeområde 18.
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene
til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er
opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske
tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i.
Komiteen er kjent med at GSI-tallene
viser at 9,4 pst. av elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole
forrige skoleår. Komiteen er imidlertid gjort oppmerksom
på at det er avdekket feilkilder i dataene som GSI-tallene bygger
på, og at departementet har iverksatt ny elektronisk registrering
for å kvalitetssikre tallene. I tillegg viser tall fra Norsk Leirskoleforening
at tendensen til å sende elever på leirskole er synkende, og at
kommunene bidrar i svært ulik grad i finansieringen av dette.
Komiteen merker seg også departementets oppfølging
av anmodingsvedtak 273 av 11. desember 2014 ved å gjennomgå praktisering
av gratisprinsippet i leirskoleoppholdet.
Komiteen mener at leirskoleopplæring
er viktig, ikke bare ved at det gir elevene andre og unike erfaringer,
men også ved at et opphold på leirskole bidrar positivt til elevmiljøet
og elevenes sosiale kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, vil i tillegg påpeke at leirskole
er en verdifull arena for å forebygge fordommer og fremmedfrykt,
styrke tverrkulturell forståelse og knytte nye vennskapsbånd. Det
å bo og leve sammen en uke gir helt andre muligheter enn en vanlig
skoleuke. I sum viser dette at bevilgninger til leirskoleopphold
er en samfunnsøkonomisk god investering som kan forebygge mobbing,
forbedre elevmiljøet og lette integreringen av barn og unge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener at alle elever bør gis anledning til
et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.
Dette flertallet merker seg Norsk
Leirskoleforenings gjennomgang, som viser at over 10 000 elever
er rammet av leirskolekutt, utelukkende begrunnet i kommuneøkonomi.
Det innebærer at mellom 15 og 20 pst. av elevene ikke lenger får
tilbud om leirskoleopphold. Ifølge Norsk Leirskoleforening er det
i Vestfold en nedgang på 60 pst. i antall elever som får dra på
leirskole, og det er flere kommuner som velger bort leirskole for
sine elever. Dette flertallet viser til at denne
situasjonen har flere uheldige konsekvenser som usikkerhet og uro
i skolene og kommunene omkring håndtering av det å sende elever
på leirskole, manglende forutsigbarhet for økonomien i ordningen
og press på foreldregrupper for økonomiske bidrag på kant med lovverket. Dette
flertallet vil gjenta det vi tidligere har påpekt om at
dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter i forsøket
på å holde seg innenfor gratisskoleprinsippet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener leirskole er et godt tilbud
for elevene, og mener at det kommunale ansvaret for dette tilbudet
fungerer godt. Disse medlemmer ber regjeringen undersøke
om det er feilkilder i registreringen av antall deltakere på leirskole,
og på egnet måte orientere Stortinget om hvordan man kan sikre korrekt
datainnsamling dersom feilkilder avdekkes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen med 100 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S
(2015–2016). Bevilgningen skal gå til tilskudd til reise- og oppholdsutgifter
i forbindelse med leirskoleopphold, slik at flere skoler kan sende
elevene på leirskole i 2016.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at de fleste elevene i grunnskolen får tilbud om leirskole i løpet
av grunnskolen, og mener at det viser at modellen med kommunalt
ansvar for å finansiere leirskoleoppholdet i hovedsak fungerer godt. Dette medlem mener
det likevel er riktig med en søknadsbasert tilskuddsordning for
å dekke kommunale utgifter i forbindelse med opplæringsopplegget
til leirskoleopphold, blant annet for å sikre kvaliteten. Dette
medlem mener at rammen for denne tilskuddsordningen burde
være høyere, og viser til Venstres alternative statsbudsjett, der
det ble foreslått en økning på 2 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen er fortsatt
bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange
unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående
opplæring helt eller delvis. Komiteen registrerer
at det har vært en vekst i antall søknader, og at departementet
foreslår en økning i bevilgningene på 6 mill. kroner for å håndtere
den økte søknadsmengden.
Komiteen viser til utfordringen
i yrkesfagopplæringen med å skaffe tilstrekkelig antall læreplasser –
og bedrifter for elever som følger det ordinære løpet med fag- eller
svennebrev som sluttkompetanse. For elever som av ulike årsaker
har problemer med å følge et ordinært undervisningsopplegg, er utfordringene
spesielt store. I en tid med konjunkturnedgang, og der mange bedrifter
av økonomiske årsaker vegrer seg for å ta opplæringsansvaret for
elever i videregående opplæring, er det ekstra viktig med et økonomisk
bidrag for å redusere kostnadene forbundet med å gi elever innpass
i bedriften.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet for å imøtekomme utfordringen for lærlinger
og lærekandidater med særskilte behov og å kunne gi flere elever
mulighet til å oppnå en delkompetanse, i sitt alternative budsjettforslag foreslo
å øke bevilgningen på post 71 med 25 mill. kroner sammenlignet med
Prop. 1 S (2015–2016). Dette medlem viser i tillegg
til forslaget i Senterpartiets alternative budsjettforslag om å
redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger med 25 pst. fra 1. august
2016 med en provenyvirkning på 100 mill. kroner i 2016.
Komiteen mener at
de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos
barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur og for rekruttering
av kulturutøvere både til amatørfeltet og på profesjonelt nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at skolen skal
bygge på et bredt kunnskapssyn, og mener kunst og kultur har en
naturlig plass i skolen. Det å få utfolde seg kreativt gir glede
og mestring, og vi vet også at kreative evner bidrar til bedre læring
i andre fag. Flertallet mener interessen for å delta
i musikk- og kulturskolen, de økede forventninger om utvikling av
nye fagtilbud og betydningen av musikk- og kulturskolen som ressurs
for skole og kulturliv, viser behovet for en større satsing på musikk-
og kulturskolene. Flertallet mener musikk- og kulturskoler
ikke skal være et eksklusivt tilbud for de få, men et tilbud for de
barn og ungdommer som ønsker å forfølge sine interesser og evner
innen ulike kulturuttrykk.
På samme måte mener flertallet at
kunst og kultur i skolen må få større oppmerksomhet og prioritet,
ikke minst gjelder det de praktisk-estetiske fagenes posisjon. Flertallet har
merket seg utsagn om at norsk skole har det laveste tilbudet av
kreative aktiviteter av alle PISA-land. Det bekymrer at disse fagene
ikke verdsettes på lik linje med andre fag. Flertallet viser
i den forbindelse til Australia, som har fastsatt ny læreplan der
kunstfagene har styrket sin stilling. Også i Finland satses det
på de praktisk-estetiske fagene.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket, hvor det foreslås 3 mill. kroner i utviklingsmidler
til Kulturskolerådet for å understøtte arbeidet med å implementere
ny rammeplan i kulturskolene.
For å øke kvaliteten i kulturskolen
og arbeidet med kunst og kultur i grunnopplæringen viser komiteens
medlem fra Senterpartiet til at Senterpartiet i sitt alternative
forslag til statsbudsjett foreslo å øke bevilgningen på post 71
med 3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen anser det
som verdifullt å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i
utlandet, både for elever og for lærere. I en globalisert verden mener komiteen at
tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram
er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering
av norsk utdanning, å styrke den europeiske dimensjonen og å sikre
at norsk utdanning holder høy kvalitet.
Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen.
Komiteen viser til
at departementet vil prioritere organisasjoner som prioriterer bekjempelse
av mobbing og organisasjoner som bidrar til å styrke grunnleggende
ferdigheter hos elevene. Komiteen vil i tillegg trekke
frem viktigheten av organisasjoner som arbeider med seksuell helse
og økt forståelse for seksuelt mangfold, som et viktig supplement
til dagens seksualundervisning. Komiteen mener det er
viktig at disse sikres forutsigbare rammer fremover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig at det
legges til rette for kontakt mellom skolen og frivillige organisasjoner.
Samarbeidsprosjekter mellom skolen og organisasjoner kan i mange
tilfeller styrke undervisningen i fag og emner. Organisasjonene
bidrar også til kompetanseheving, bevisstgjøring og refleksjon om temaer
som seksualitet, rus, inkludering og mobbing.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at det finnes prosjekter som bidrar til økt LHBT-kompetanse blant
lærerne i skolene. Flertallet mener dette bidrar
til å trygge lærere i utfordrende situasjoner, men også at det er
en god metode å bruke i antimobbearbeid og arbeid med økt livskvalitet
for en sårbar ungdomsgruppe. Flertallet mener at
gode prosjekter i så måte er organisasjonen Sex og politikks prosjekt
«Uke Sex», LLHs prosjekt «Rosa kompetanse skole» og Restart, Skeiv
Ungdoms skoleinformasjonsprosjekt rettet mot skoleelever.
Flertallet mener at frivillige
og ideelle organisasjoner og stiftelser sammen med skolene kan bidra
svært positivt i arbeidet med å redusere mobbingen i skolen, og
til å styrke det helhetlige forebyggende arbeidet for å bygge opp
ungdoms selvtillit, mestringsfølelse og evne til å ta vare på seg
selv og de rundt seg. Slikt arbeid skaper tryggere og mer inkluderende
miljø, som igjen vil kunne bidra til økt læringsutbytte. I denne
sammenheng ønsker flertallet å peke på stiftelsen
MOTs positive resultater på dette området.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Djupedalutvalget, som
konkluderte med at det er behov for en mer uavhengig klageinstans
for mobbing i skolen. Disse medlemmer mener at inntil
en nasjonal, uavhengig klageinstans er på plass, er det viktig å
sikre organisasjonene som driver bistand til mobbeofre tilstrekkelig
støtte.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen over kap. 225 post 74 med 6 mill. kroner sammenlignet
med Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å etablere
en egen tilskuddsordning for tiltak mot mobbing med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble
foreslått bevilget 2 mill. kroner til Rosa kompetanse, 1 mill. kroner
til Restart og 0,4 mill. kroner til Skeiv Ungdoms sommerleir. Videre
vises det til forslag om å øke bevilgningene til antimobbearbeid
i sivilsamfunnet med 3 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener vitensentrene er et viktig bidrag til å sikre økt interesse
og forståelse for matematikk, naturvitenskap og teknologi. I den forbindelse
viser flertallet til budsjettforliket, som sikret
750 000 kroner til senter for realfag på Lister/Flekkefjord over
kap. 225 post 74.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at om lag 230 000 elever i 2015 deltar på ett eller flere
lesetiltak i regi av Foreningen !les. Dette er et viktig arbeid
for å nå målene om økt lesekompetanse hos barn og unge. Lesing har
både en viktig verdi i seg selv og som et grunnleggende redskap
for å tilegne seg kunnskap i andre fag. Flertallet ber
om at Foreningen !les får forutsigbare rammer til å planlegge arbeidet over
tid, og oppfordrer regjeringen til å legge til rette for at lesesatsingen
kan utvides til å gjelde hele skoleløpet.
Det foreslås en bevilgning på kr 3 119 263 000 under
dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen vil understreke
at kvalitetsarbeidet i skolen i all hovedsak er skoleeiers ansvar
og en selvfølgelig del av den løpende driften av skolene og følgelig
finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Det er en forventning
fra nasjonale utdanningsmyndigheter at skoleeier arbeider systematisk
med skoleutvikling og kvalitetsarbeid i tråd med lokalt definerte
behov, samt for å følge opp nasjonale føringer. Komiteen viser
til at bevilgninger over dette kapitlet skal bidra til å forsterke
kvalitetsarbeidet innen definerte satsingsområder og nasjonale strategier,
samt støtte lokal kvalitetsutvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen, som innebærer forslag om å redusere kap.
226 post 21 med 15 mill. kroner knyttet til videreutdanning for
ansatte i PP-tjenesten. Flertallet vil gi departementet
anledning til å vurdere alternativ innretning av denne reduksjonen
innen postens rammer.
Flertallet ber regjeringen om
å utrede hvordan retten til opplæring i dagliglivets aktiviteter (ADL)
for svaksynte og blinde elever best ivaretas uten å gå ut over ordinær
undervisning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
også samarbeidspartiene i avtalen om budsjettforlik har foreslått å
kutte 5 mill. kroner i bevilgningen til Ungdomstrinn i utvikling
og 15 mill. kroner i bevilgningen til videreutdanning for PP-tjenesten. Disse
medlemmer vil påpeke at det ikke er gjort rede for konsekvensene
av disse kuttene eller gitt mulighet til å stille departementet
spørsmål om disse. Derfor er disse medlemmer bekymret
for både de langsiktige og kortsiktige konsekvensene av kuttene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til departementets arbeid med strategien
for etter- og videreutdanning for ansatte i PP-tjenesten. Disse
medlemmer har merket seg at det er behov for mer kunnskap
om hvilke behov hørselshemmede elever med talespråk har i barnehage
og skole, og å utvikle tunghørtpedagogikk rettet mot disse elevene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke post 21 med 1 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket, der det er enighet om å bevilge 20 mill.
kroner til utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO.
Flertallet viser til at forsøk
med gratis plass i skolefritidsordning/aktivitetsskole har vært
vellykket, og at det er grunnlag for å utvide ordningen til å omfatte
flere skoler i flere byer. Flertallet er enige om
at dette bør gjelde Drammen, Stavanger, Trondheim og Oslo.
Komiteen viser til
proposisjonen, der det opplyses at ordningen med vekslingsmodell
i yrkesfaglige utdanningsprogram som alternativ til hovedmodellen
2+2 er utvidet i 2014 til å gjelde flere fag og fylker. Komiteen merker
seg at med 21 prøveprosjekter er det fortsatt kun et fåtall av skolene
som har tatt i bruk denne modellen, til tross for at flere bransjeorganisasjoner
og skoler har etterspurt en slik modell.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at bruk av vekslingsmodeller har bred støtte både fra
Stortinget, utdanningssektoren og arbeidslivet. I vekslingsmodeller
ligger muligheter for bedre å utnytte de ulike kvalitetene som ligger
i arbeidsplassen og skolen som læringsarenaer gjennom hele utdanningsløpet. Flertallet mener
en slik modell også styrker relevansen i utdanningen både sett fra
elevens, skolens og arbeidslivets perspektiv. Eleven ser bedre sammenhengen
mellom læring og yrkesidentitet, og skolen og arbeidslivet får en
bedre plattform for hospiteringsordninger. Flertallet vil
påpeke at flere skoler nå har iverksatt vekslingsmodeller, og at
regjeringen har et uttalt mål om at bruken av vekslingsmodeller
skal utvides til stadig flere skoler. Flertallet vil
understreke at vekslingsmodeller er en viktig faktor i yrkesfagløftet,
og må ses i sammenheng med yrkesretting av fellesfagene, praksisbrevordning,
hospiteringsordning, den betydelige økningen av lærlingtilskuddet
og andre tiltak i yrkesfagløftet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at yrkesfagelevene
må møtes av et system som bedre ivaretar elevenes ulike behov og
forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring enn det
som er tilfellet i dag. Disse medlemmer viser til
at et samlet storting våren 2013 sluttet seg til de tiltakene som
den rød-grønne regjeringen la fram en stortingsmelding om og som var
en evaluering og justering av Kunnskapsløftet. Et av tiltakene var
å åpne for større fleksibilitet i fagopplæringen, blant annet ved
å la elevene komme raskere ut i praksis og få tidlig kjennskap til
sitt fag. Den rød-grønne regjeringen foreslo derfor innføring av
«vekslingsmodeller» der elevene gis mulighet for å veksle mellom
opplæring ute i bedrift og i skole allerede fra det første året
på videregående. Disse medlemmer er overrasket over
at regjeringen, til tross for at både bransjeorganisasjoner og skoler
i flere år har etterspurt en slik fleksibel modell, etter to år ikke
har sørget for at flere enn 24 skoler i landet tilbyr vekslingsmodell
for sine elever.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
regjeringen burde ha lagt inn kompensasjon til fylkeskommunene for
den merkostnaden det påløper skolene å drifte ulike modeller og
parallelle kostnader for opplæringen i bedrift og i skole. Dette medlem er
bekymret for at manglende kompensasjon til fylkeskommune fører til
at skoler vegrer seg for å tilby vekslingsmodellen som alternativ
til hovedmodellen. Dette bekreftes også av Kommunenes Sentralforbund
i sitt svar i etterkant av budsjetthøringen i komiteen, der Kommunenes
Sentralforbund uttrykker at det er stor vilje til utprøvning, men
at vekslingsmodellen er krevende å administrere og følge opp for
fylkeskommunene, og at en utvidelse vil kreve mer ressurser. Dette
medlem viser for øvrig til nærmere omtale av temaet under
Senterpartiets hovedmerknad i punkt 2.6.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
tidligere har lagt inn økte midler til formålet både i budsjettet
for 2015 og i revidert nasjonalbudsjett for 2015. I Senterpartiets
forslag til alternativt budsjett for 2016 ble det foreslått å øke
rammeoverføringene til fylkeskommunene for blant annet å gi rom
for å tilby vekslingsmodell på flere skoler.
Komiteen merker seg
at regjeringen foreslår å videreføre antallet plasser i videreutdanningsstrategien
Kompetanse for kvalitet i 2016 både for stipendordningen og vikarordningen. Komiteen mener det
er nødvendig å følge med på om volumet på ordningen er tilpasset
kapasiteten og det reelle behovet i sektoren.
Komiteen har merket seg at regjeringen
vil prioritere plasser i stipendordningen slik at flere fagarbeidere
gis mulighet til å ta videreutdanning for å oppnå formell kompetanse
som yrkesfaglærere. Komiteen støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at læreren er den viktigste innsatsfaktoren for
elevenes læring, og er derfor fornøyd med at regjeringen følger
opp satsingen Lærerløftet i tråd med samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Flertallet mener
det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere
i grunn- og videregående skole. I et moderne samfunn er det behov
for kontinuerlig å oppdatere seg på sitt eget fagfelt, og lærere
som yrkesgruppe er intet unntak. Flertallet vil derfor
påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å
ha mulighet til systematisk å fornye og komplettere sin fag- og
yrkeskompetanse. Flertallet er derfor glade for budsjettforliket
av 23. november 2015, hvor de fire samarbeidspartiene sikrer økte
bevilgninger til etter- og videreutdanning av lærere. Flertallet registrerer
at regjeringen vurderer dimensjoneringen av videreutdanningsordningen
som tilstrekkelig for at skoleeierne skal kunne oppfylle de nye kompetansekravene
i løpet av en tiårsperiode.
I tillegg er flertallet glade
for at kompetansehevingsløftet for ikke-kvalifiserte lærere i grunnskolen
er ytterligere styrket i disse fire partienes enighet om statsbudsjett
for 2016 med 100 mill. kroner i helårsvirkning. Av ca. 9 000 ikke-kvalifiserte
lærere i grunnskolen har om lag halvparten bare grunnskole eller
videregående opplæring, og alle mangler pedagogisk kompetanse. Flertallet mener
alle barn skal ha like muligheter i utdanningsløpet og dermed må
ha like godt kvalifiserte lærere.
Flertallet viser til tilsagnsfullmakten
til kap. 226 post 22, jf. romertallsvedtak III, og foreslår at denne
økes med 50 mill. kroner i tråd med forslaget i budsjettforliket
om 50 mill. kroner til videreutdanning for ikke-kvalifiserte lærere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
det er et stort behov for flere kvalifiserte yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener
yrkesfaglærere bør sikres bedre muligheter til etter- og videreutdanning
enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener satsing på etter- og
videreutdanning av lærere er en god investering for fremtiden. Disse
medlemmer vil understreke at kompetanseutviklingen av lærere
må være forankret i lokale behov i den enkelte kommune og fylkeskommune,
på den enkelte skole og hos den enkelte lærer. Et godt samspill
mellom utdanningstilbydere, skoleeiere, statlige myndigheter og
arbeidstakerorganisasjonene er en forutsetning for å få til en god
etter- og videreutdanning. Disse medlemmer mener
det er behov for å styrke videreutdanningstilbudet for lærere som
i dag underviser i skolen, men som mangler formell kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen om å styrke videreutdanningstilbudet
for ikke-kvalifiserte i skolen med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett og foreslår derfor at yrkesfaglærerne i større grad enn
i dag skal prioriteres innen satsingen på etter- og videreutdanning
av lærere. Disse medlemmer mener yrkesfaglærerne
og instruktører må sikres bedre muligheter til å hospitere på skolen
og i praksisfeltet. Disse medlemmer mener det bør
settes av 10 mill. kroner til flere hospiteringsordninger for yrkesfaglærere
og instruktører.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
der Arbeiderpartiet foreslo å omprioritere 45 mill. kroner til etter-
og videreutdanningstiltak særlig rettet mot yrkesfaglærere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet deler
regjeringens ønske om å styrke kvaliteten i opplæringen, herunder
tilrettelegge for videreutdanning av lærere. Men dette medlem mener
regjeringen for ensidig prioriterer midler til videreutdanning og neglisjerer
behovet for andre nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten i skolen
og lærernes arbeidsforhold. Dette medlem mener det
er nødvendig å avpasse volumet i videreutdanningen i tråd med hva
både skolene reelt sett har behov for, anledning til å benytte seg
av og ikke minst kapasiteten ved de universitetene og høgskolene
som tilbyr videreutdanning. Derfor vil Senterpartiet omprioritere
noen av disse midlene for å øke antall lærerstillinger i grunnskolen
med 1 000 nye lærere i skoleåret 2016/2017 og på denne måten gi
elevene i grunnskolen bedre oppfølging og lærerne en bedre arbeidssituasjon.
Dette medlem viser i den forbindelse
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å omprioritere 120 mill. kroner fra post 22 til post 63, som ble
foreslått styrket med 320 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en bevilgning
på ytterligere 100 mill. kroner til videreutdanning av lærere, både
for å øke gjennomføringstakten og sikre kvaliteten i utdanningen
som gis, og der det ble foreslått 200 mill. kroner til det særskilte
videreutdanningsløftet for ikke-kvalifiserte lærere.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Dette medlem viser i denne sammenheng
til Dokument 8:9 S (2014–2015) om økt rekruttering av lærere og
redusert skolebyråkrati. Dette medlem mener at dette
representantforslaget og regjeringens lærerstrategi må følges opp
ved de kommende budsjettbehandlingene. Dette medlem mener
at staten, kommunene, fylkeskommune og lærerorganisasjonene må gå sammen
om å redusere skolebyråkratiet, og å etablere gode ordninger som
øker rekrutteringen til læreryrket og får flere til å bli værende
lenger i skolen.
Komiteen viser til
at det er en omforent holdning til betydningen av tidlig innsats
i skolen for å øke læringsutbyttet for alle elever og avhjelpe læringsproblemer
så tidlig som mulig. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)
viser at det til tross for stor oppmerksomhet om betydningen av
tidlig intervensjon er nesten tre ganger så mange som får spesialundervisning
på 10. trinn som på 1. trinn. Andelen elever med spesialundervisning
øker jo eldre elevene blir.
Komiteen vil understreke at tidlig
innsats innebærer både innsats tidlig i et barns liv og å gripe inn
tidlig når problemer oppstår eller avdekkes. Komiteen viser
til Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, som omhandler
hvordan skolen og barnehagen skal bli bedre til å fange opp og følge
opp de som trenger hjelp og støtte. Komiteen vil
påpeke viktigheten av god kontakt mellom skole og foreldre i arbeidet
med tidlig innsats.
Komiteen vil påpeke at konkret
satsing på vellykket tidlig innsats må gjøres gjennom å satse på
læreren. Ingenting betyr mer for elevenes læring enn lærerens kompetanse
og evne til å lære bort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen og de fire partiene har vist vilje og evne
til å gjennomføre et lærerløft, og at bevilgningene til etter- og videreutdanning
av lærere er historisk høye.
Flertallet viser også til en
fortsatt opptrapping av bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren
som bidrar til at utdanningsinstitusjonene har kapasitet til å gjennomføre
kompetansetiltakene for lærere i årene fremover. Dette gir langsiktighet
og forutsigbarhet i satsingen på kompetanse, kvalitet og tidlig
innsats i skolen.
Flertallet viser videre til budsjettforliket,
der det ble satt av 320 mill. kroner til tidlig innsats gjennom
økt lærertetthet i 1.–4. trinn på barneskolen. Flertallet mener
det er viktig å sikre elevene tilstrekkelige basiskunnskaper tidlig
i skoleløpet, og mener denne bevilgningen kan bidra til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti mener
at det å sette inn flere ressurser til tidlig innsats ved å øke
lærertettheten på 1.–4. trinn i kommuner med lav lærertetthet, slik Stortinget
vedtok i budsjettet for inneværende år, og som videreføres i forslaget
for 2016, er et viktig tiltak for å snu trenden og oppfylle målet
om tidlig innsats. Disse medlemmer viser til at flere
forskningsrapporter og forskningsgjennomganger, deriblant OECDs
Education at a Glance 2014, konkluderer med at økt lærertetthet
er av stor betydning for elevenes læring på de laveste klassetrinnene.
Disse medlemmer viser til flere
forskningsstudier, deriblant den store amerikanske undersøkelsen
«Does Class Size Matter?» (National Education Policy Center, 2014),
som tyder på en tydelig positiv sammenheng mellom klassestørrelse
og læring. Erfaringer fra lærere og elever bekrefter dette. Forskningen
er særlig tydelig på at redusert gruppestørrelse er bra for faglig
svake elever. I tillegg vet vi at gode lærer–elev-relasjoner fremmer
trivsel, tilhørighet, motivasjon og faglig framgang. Nøkkelen til
god læring ligger i møtet mellom læreren og eleven. Disse medlemmer mener
derfor et hovedmål i skolepolitikken må være å skaffe bedre tid
til dette møtet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets forslag til alternativt budsjett, der det ble
foreslått å øke bevilgningen til tidlig innsats med 392 mill. kroner,
noe som gir rom for en økning på 1 000 nye lærere kommende skoleår.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker også
et videreutdanningsløft for ansatte i barnehagene, slik at det er
barnefaglig og pedagogisk kvalifisert personale som stimulerer barna
til lek og læring i hverdagen. Dette medlem ønsker
videre å forbedre den økonomiske situasjonen til lavinntektsfamilier
gjennom blant annet å innføre differensiert foreldrebetaling i SFO
etter samme modell og inntektsgrenser som for barnehager, utvide
forsøkene med gratis deltidsplass i SFO/AKS, og å utvide inntektsgrensen
for gratis kjernetid i barnehager samt å utvide denne til å gjelde
treåringer.
Dette medlem viser til nærmere
omtale av disse tiltakene under Venstres merknader til rammeområdene
2, 6, 15 og 18.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det
foreslås 562 mill. kroner til en ressursnorm for lærertetthet på
maks 15 elever pr. lærer på 1.–4. trinn, fordelt på skolenivå. En
slik ressursnorm ville betydd 1 814 flere lærere på småtrinnet og
gitt lærerne bedre mulighet til tilpasset opplæring og styrket innsats
for de elevene som trenger ekstra oppfølging de første skoleårene.
Komiteen er opptatt
av å redusere frafallet i skolen, både gjennom forebyggende tiltak
og gjennom å fange opp de elevene som er i ferd med å falle fra. Komiteen understreker
at tidlig innsats innebærer målrettet faglig satsing og tilpasset
opplæring, men påpeker at det også må bety at vi tar tak i barnas ulike
utfordringer så tidlig som mulig. Komiteen mener
at dette må gjøres ved å ta i bruk en rekke ulike virkemidler.
Komiteen er bekymret over at
det hvert år er ca. 28 000 elever, eller 44 pst. av et årskull,
som ikke fullfører grunnopplæringen på normert tid. Rundt halvparten
av disse fullfører og består aldri grunnopplæringen. Mye tyder på
at elever som faller fra videregående opplæring, har falt av allerede
i grunnskolen. Komiteen merker seg at det i flere
år har vært stor bevissthet og oppmerksomhet rundt tidlig innsats
som begrep i skolen. På tross av dette vet vi at hjelpetiltak ofte
settes i gang for sent. Komiteen viser i denne sammenheng
til den siste PIRLS2011-undersøkelsen fra 2012, som viser at 24 pst.
av 4.-klassingene har et lavt mestringsnivå i lesing. Dette understreker
behovet for nye grep for å sikre tidlig innsats i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å redusere
tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med 20,8 mill. kroner
for å prioritere andre målrettede tiltak mot frafall.
Disse medlemmer mener det bør
være et mål at elevene går ut av 2. klasse med tilfredsstillende
leseferdigheter. Det bør etableres en ordning som sikrer at alle
elver som scorer lavt på kartleggingsprøvene fra 1.–3. trinn, tilbys
ekstra tilrettelagt intensivopplæring, slik at de raskt kan tilegne
seg de grunnleggende ferdighetene. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge
til sammen 424 mill. kroner utover regjeringens budsjett til tidlig
innsats, hvorav 320 mill. kroner ble foreslått bevilget til flere
lærere i 1.–4. klasse og 104 mill. kroner foreslått til innføring
av en lese-, skrive- og regnegaranti. Disse medlemmer merker
seg at tidlig innsats hadde liten prioritet i regjeringens forslag
til statsbudsjett, men er tilfreds med at Kristelig Folkeparti og
Venstre har fått endret dette i forliket mellom samarbeidspartiene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
understreker behovet for flere tiltak for å styrke samarbeidet mellom
barnevern og skole.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Prop. 82 L (2014–2015) Endringer
i opplæringslova og privatskolelova, og forslaget fra Kunnskapsdepartementet
om at barnevernstjenesten blant annet kan samtykke til sakkyndig
vurdering, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp for barn
som er under omsorg fra barnevernet. Endringene som trådte i kraft
1. august 2015, vil medvirke til å gi barn og unge med barnevernstiltak
en bedre tilpasset skolegang.
Disse medlemmer viser også til
at det med basis i Prop. 1 S (2013–2014) har vært arrangert dialogkonferanser
for ansette i barnevernet og skolesektoren i alle fylkene. Konferansene
er en del av satsingen på bedre tilpasset skolegang for barn og
unge i barnevernet. Målet er å få mer helhetlige og samordnede tilbud
og tjenester for å styrke samarbeidet mellom barnevern, psykisk
helse og skole.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen er den første som fra 2014
innførte en egen skoleansvarlig i statlige barnevernsinstitusjoner.
Satsingen på samarbeid mellom barnevern og skole sikrer at flere
barn i barnevernet får utnyttet potensialet sitt og fullfører skolegangen. Ordningen
med skoleansvarlige trer også i kraft i private institusjoner fra
april 2016.
Regjeringen har gjennom Bufdir og Utdanningsdirektoratet
laget en veileder som skal hjelpe de ansatte med å fange opp og
hjelpe dem som sliter på skolen.
Disse medlemmer er positive til
at regjeringens arbeid med å styrke samarbeidet mellom barnevern,
psykisk helse, skole og helseansvarlige fortsetter, blant annet
for å sikre nødvendig og forsvarlig helsehjelp til barn i barnevernet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
at en god offentlig fellesskole er avhengig av kontinuerlig kvalitetsutvikling
og rom for å prøve ut nye ideer. Å gjennomføre gode, kunnskapsbaserte
forsøk i skolen spiller en viktig rolle både for kvalitetsutvikling
og nyskaping i skolen. Disse medlemmer er kritiske
til en utvikling i skolen der utprøving av nye ideer og modeller
først og fremst overlates til private skoler. Disse medlemmer mener
den offentlige fellesskolen bør være ledende når det gjelder å prøve
ut nye undervisningsmetoder, nye arbeidsmåter, organisering av innhold
i fag og rammene rundt undervisning, læring og skolens innretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å sette av
30 mill. kroner til flere forsøk i den offentlige skolen.
Disse medlemmer vil påpeke at
slikt forsøksarbeid i hovedsak bør være en del av det løpende kvalitetsutviklingsarbeidet
i skolen finansiert gjennom driftsbudsjettene til kommunene som
skoleeiere.
Disse medlemmer og vil derfor
understreke betydningen av å sikre at skoleeierne sikres en økonomi
som muliggjør en slik aktiv skoleeierfunksjon der forsøk og tilpasning
av metode og undervisningsformer er en selvfølgelig del av oppdraget.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
i denne forbindelse til Senterpartiets alternative budsjettforslag
der det ble foreslått å øke de samlede overføringene til kommunesektoren
med 6 mrd. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av at det skal være mulig å drive forskningsbaserte forsøksordninger
i grunnopplæringen, og viser i denne sammenheng bl.a. til Hedmark
fylkeskommunes ønske om å etablere en prøveordning med X-class. Dette
medlem er svært bekymret for at 9,7 pst. av elevene i grunnskolen
gikk ut av grunnskolen med karakteren 1 eller «ikke vurdert» i ett
eller flere fag, og viser til Danmark, der et frivillig skoleår
etter grunnskolen har økt elevenes kunnskapsnivå og redusert frafallet. Dette
medlem er også opptatt av skolenes frihet til å organisere
skolehverdagen, og at det er behov for forsøk med løsninger for
det som etter hvert kan bli en mer helhetlig skoledag hvor SFO, lekser,
ekstraundervisning, fysisk aktivitet, kulturskole og andre tilbud
ses i sammenheng. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 40 mill. kroner
til tilskudd til forsøksordninger i grunnopplæringen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at flere studier tyder på at ordningen med hjemmelekser bidrar
til å forsterke de sosiale forskjellene i skolen. SSB-forsker Marte Rønning
analyserte matematikk- og naturfagresultatene til over 8 000 norske
fjerdeklassinger og fant at elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn
som får mye lekser, gjør det dårligere enn elever med tilsvarende
bakgrunn som får mindre lekser. Også andre studier viser at hjemmelekser
kan bidra til svakere motivasjon, særlig hos de yngste elevene.
Øvingsarbeidet er noe av det viktigste i skolen, men i dag er store
deler av dette arbeidet skjøvet ut av skoletiden og inn i hjemmet.
En undersøkelse fra 2012 viste at én av tre foreldre iblant kommer
til kort når de skal hjelpe barna med leksene, i tillegg til at
mange opplever leksestresset på kveldstid som svært negativt. Dette
medlem mener derfor det er nødvendig å arbeide fram bedre
og mer læringsfremmende måter å organisere øvingsarbeidet i skolen
på, og ønsker å sette i gang et omfattende nasjonalt forsøk med
skolelekser. Skolelekser innebærer at øvingsarbeidet gjøres i skoletiden,
med lærer til stede. Flere skoler har allerede gjennomført slike
forsøk, med gode resultater. Dette medlem mener imidlertid
et mer omfattende og systematisk forsøk er ønskelig, og mener interesserte
skoler over hele landet skal kunne søke om å delta i et slikt utviklingsarbeid.
Det skal settes av midler til underveisevaluering og følgeforskning,
for å sikre høy kvalitet. Dette medlem viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det ble
satt av 100 mill. kroner til et slikt nasjonalt forsøk med skolelekser.
Komiteen vil også
trekke frem det gode arbeidet som et samlet storting støttet opp
om under den forrige regjeringen. Kunnskapsdepartementet inviterte
høsten 2010 alle fylkeskommuner og Oslo kommune til å delta i partnerskapet
Ny GIV – Gjennomføring i videregående opplæring. Alle kommuner, fylkeskommuner
og Nav ble invitert til å etablere et forpliktende samarbeid for
å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Komiteen påpeker
at tiltakene i Ny GIV fortsetter med dagens regjering, i Program
for bedre gjennomføring.
Komiteen viser også til regjeringens
varslede gjennomgang av innholdet i yrkesfagene gjennom fem fagutvalg
som har som mål å sikre at yrkesutdanningene er mest mulig relevant,
at arbeidslivet får den kompetansen som trengs, og at ungdommene
får jobber i tråd med utdannelsen. Forslag til endringer skal foreligge
senest i 2017.
Komiteen vil videre vise til
at Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
i 2014 dannet 0–24-samarbeidet for å styrke kommunenes og fylkeskommunenes
arbeid med utsatte barn og unge under 24 år. 0–24-samarbeidet skal
avdekke felles utfordringer og komme frem til felles tiltak og strategier for
bedre oppfølging av utsatte barn og unge. Det overordnede målet
for samarbeidet er at flere unge gjennomfører videregående opplæring
og kommer i arbeid. Komiteen viser i denne sammenheng
også til den varslede stortingsmeldingen om utenforskap og livslang
læring som vil følge opp tiltak rettet mot denne gruppen.
Komiteen vil også vise til tilskuddsordningen Oppfølgings-
og losfunksjon for ungdom, som ble etablert i 2014 og retter seg
mot ungdom mellom 14 og 23 år som befinner seg i en vanskelig livssituasjon.
Målet med ordningen er å styrke ungdommenes skoletilknytning, trivsel
og mestring og på den måten bidra til bedre skoleprestasjoner og
øke gjennomføringen i den videregående skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke viktigheten av god kontakt mellom skole, arbeidsliv
og foreldre. Flertallet vil påpeke at en rekke konkrete tiltak
er iverksatt på dette området, blant annet i regjeringens ungdomspakke
og i yrkesfagløftet. Flertallet viser til ordningene
med praksisnære opplæringsprogrammer i bedriftene, utvidet praksisbrevordning,
yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer
og styrket mulighet for yrkesfagelever til å veksle mellom opplæring
i skole og bedrift. Flertallet viser også til at
Lektor 2-ordningen og ordningen med hospitering i bedrift for lærere
vil styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv.
Flertallet viser til at det er
tre hovedmål for yrkesfagløftet: tettere samarbeid mellom skole
og arbeidsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre
kvalitet og relevans i opplæringen.
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom de borgerlige partiene, som ytterligere styrker tilskuddssatsen
til lærlinger. Dette medfører at lærlingtilskuddet er økt med totalt
15 000 kroner per kontrakt siden budsjettet i 2013. Flertallet viser
i denne sammenheng også til yrkesfaglærerløftet, som sammen med
de øvrige tiltakene i yrkesfaglærerløftet og strengere krav til
lærlinger i offentlige anbud i 2016 representerer et taktskifte
i satsingen på yrkesutdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det må legges bedre til rette for gode samarbeidsrelasjoner mellom
skolen og arbeidslivet. Disse medlemmer mener det
bør prøves ut en ordning med arbeidslivsveiledere i skolen. En arbeidslivsveilederfunksjon
kan bidra til at skolene får et mer systematisk samarbeid med arbeidslivet.
Dette er nødvendig for å gi elevene erfaringer og kompetanse for
fremtidig utdannings- og yrkesvalg, samt at det muliggjør en tettere
kobling mellom undervisningen på skolen og praksisfeltet. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet
foreslo å sette av 1,5 mill. kroner til et pilotprosjekt med arbeidslivsveiledere
i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at en satsing på yrkesfaglæreren
er en satsing på yrkesfagene. Kartleggingen av status og behov for
yrkesfaglærere i Norge som er gjennomført av Høgskolen i Oslo og Akershus
og NTNU på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at det vil
være et stort behov for flere yrkesfaglærere de neste årene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å sette av
9 mill. kroner mer enn regjeringen til stipendordningen for å få
flere yrkesfaglærere.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til partiets engasjement for praktiske fag generelt og yrkesfagenes
stilling i utdanningssystemet spesielt gjennom mange år. Dette
medlem er derfor tilfreds med at et bredt flertall nå deler
Senterpartiets bekymring for fagopplæringen og anerkjenner behovet
for å iverksette tiltak for å styrke kvaliteten i yrkesfagene og
øke rekrutteringen til disse viktige utdanningene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til evalueringen
av Kunnskapsløftet som påpekte at reformen ikke hadde hatt den ønskede
virkningen på yrkesfagene. Derfor ble da også utfordringene knyttet
til fagopplæringen særlig adressert i Meld. St. 20 (2012–2013) der
regjeringen Stoltenberg I initierte en rekke tiltak som oppfølging
av evalueringen. Disse medlemmer vil minne om at
i den påfølgende behandlingen av stortingsmeldingen i juni 2013
ga Stortinget sin tilslutning til blant annet å gi rett til påbygging
med studiespesialisering etter avlagt fagbrev, å tilby flere TAF-løp,
kombinere studiespesialisering med yrkesfag, at fellesfagene skulle
praksisrettes, å tilby flere vekslingsmodeller, å gjennomgå tilbudsstrukturen
i samarbeid med partene i arbeidslivet og å gjøre praksisbrevet
til en ordinær del av tilbudsstrukturen.
Disse medlemmer hadde derfor
forventet at regjeringen ville ha fulgt opp dette mer med sterkere innsats
i løpet av de drøye to årene som har gått etter regjeringsskiftet.
Imidlertid er det med skuffelse disse medlemmer registrerer
at en rekke av punktene i Innst. 432 S (2012–2013) ennå ikke er iverksatt
i hele yrkesopplæringen.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å uttrykke utålmodighet over regjeringens manglende oppfølging
av viktige tiltak og satsingsområder som Stortinget ga sin tilslutning
til våren 2013. Ikke minst gjelder dette intensivering av arbeidet
med å skape fleksibilitet i yrkesfagopplæringen.
Disse medlemmer mener retten
til læreplass er avgjørende for å sikre elever på yrkesfag en fullverdig
utdanning. Mangelen på læreplasser er et stort problem for elevene
på yrkesfaglige linjer, men også et stort samfunnsproblem; samfunnet
har et stort behov for kompetente fagarbeidere, og nok læreplasser
er en forutsetning for å nå dette målet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å sette av
125 mill. kroner mer enn regjeringen til en økning av lærlingtilskuddet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
for øvrig til Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2016,
der Senterpartiet foreslo en markant økning av bevilgningene både
på Kunnskapsdepartementets budsjett og Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett for å iverksette et reelt yrkesfagløft i alle fylkeskommuner
og gjennom nasjonale tiltak.
Dette medlem viser til at det
fortsatt er en mangel på læreplasser og tilgang på lærebedrifter innen
flere utdanningsprogrammer. Årsaken til dette er sammensatt. Dette
medlem mener det er positivt at lærlingtilskuddet er hevet,
men vil understreke at utfordringen med å rekruttere nye lærebedrifter
og beholde eksisterende læreplasser må møtes gjennom flere virkemidler.
Ikke minst vil det være behov for dette i kommende budsjettår på
grunn av konjunkturnedgangen som rammer mange næringer og bedrifter som
er viktige for fagopplæringen. Et tiltak i så måte vil være å redusere
kostnadsulempen som bedriftene har, ved å påta seg opplæringsansvaret
for lærlinger gjennom å redusere arbeidsgiveravgiften per læreplass.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften
for lærlinger med 25 pst. fra 1. august 2016 med en provenyvirkning
på 100 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det
ble satt av 100 mill. kroner til flere læreplasser, gjennom økte
overføringer til fylkeskommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at den rød-grønne regjeringen innførte
faget arbeidslivsfag som en prøveordning. Mange elever har etterspurt
et mer praktisk alternativ til det andre fremmedspråket, og mange
lærere og skoler har ønsket å gi elevene et slikt tilbud. I løpet
av forsøksperioden for faget har hele 133 skoler i 82 kommuner deltatt. Flertallet viser
til at hovedfunnene i evalueringen er udelt positive. Flertallet synes det
er bra at regjeringen har gjort faget permanent fra høsten 2015,
men er samtidig kritisk til at det skal være opp til den enkelte
skole om de vil tilby faget eller ikke. Flertallet mener
det er uheldig at elevenes mulighet til å velge arbeidslivsfag skal
gjøres avhengig av prioriteringene ved den enkelte skole. Flertallet mener
at alle elever må få anledning til å velge seg et praktisk rettet
alternativ der de får en forsmak på yrkesfagene. Dette vil etter flertallets oppfatning
bidra til at flere elever bevarer motivasjonen for skolen og minsker
sjansene for drop-out.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at arbeidslivsfaget ble gjort til et permanent fag i fag-
og timefordelingen fra og med skoleåret 2015/2016. Dette flertallet understreker
at dette gir skolene muligheten til å tilby elevene et mer praktisk
tilbud enn fremmedspråk.
Videre mener komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre at det er viktig
at den enkelte skole skal ha friheten til å vurdere om faget er
hensiktsmessig å tilby sine elever fremfor andre fag, og at dette
ikke pålegges fra Stortinget som et nytt obligatorisk fag i en tid
hvor skolene etterlyser mer tillit og handlefrihet fra sentrale
og lokale myndigheter.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i Dokument 8:67 S (2014–2015) fremmet forslag
i Stortinget om å gjøre arbeidslivsfaget til et obligatorisk tilbud
i ungdomsskolen, slik at alle elever har mulighet til å velge dette
som et alternativ til andre fremmedspråk.
Komiteen vil understreke
at et reelt yrkesfagløft ikke kun dreier seg om økt volum og gjennomstrømning,
men først og fremst om kvaliteten i utdanningen. En god fagopplæring
betinger at skolene gir elevene en relevant opplæring, både når
det gjelder faglige mål og oppdatert kunnskap om de arbeidsmetoder
og utstyr som elevene vil møte i bedriftene i læretida og etter
oppnådd fagbrev. Komiteen er kjent med at utstyrssituasjonen
er krevende ved mange videregående skoler, spesielt innen ressurskrevende
yrkesprogram.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til den pågående kartleggingen av utstyrssituasjonen på yrkesfag
som er igangsatt av regjeringen, og som vil bli fulgt opp på egnet
måte så snart oversikten foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
behov for å styrke yrkesfagene utover det regjeringen foreslår i
Prop. 1 S (2015–2016). Det er godt dokumentert at behovet for fagarbeidere
vil øke frem mot 2030. Statistisk sentralbyrås (SSBs) framskrivninger
fra 2014 viser at det ligger an til et stort underskudd av personer med
yrkesfaglig videregående utdanning. Disse medlemmer mener
derfor det haster med tiltak for mer motiverte elever, flere læreplasser
og et løft for yrkesfaglærerne.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 20 (2012–2015)
På rett vei, vedtok en gjennomgang av utstyrssituasjonen i skolen. Disse
medlemmer etterlyser regjeringens oppfølging av denne.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hva det reelle utstyrsbehovet
er ved skolene for å ivareta samtlige læreplanmål og relevansen
i yrkesopplæringen med sikte på å innføre en toppfinansiering av
særlig ressurskrevende utdanningsprogram.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
for øvrig til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo
å sette av 100 mill. kroner til en utstyrspakke på de yrkesfaglige
linjene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
en bevilgning på 40 mill. kroner i 2016 i en ny tilskuddsordning
for ressurskrevende yrkesfag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det
ble satt av 107,9 mill. kroner til økt utstyrstipend for yrkesfag.
Komiteen vil understreke
den positive betydningen til kunnskapskonkurranser innenfor yrkesfag og
realfag. Komiteen mener det er svært viktig at personer
som vinner nasjonale yrkesfagkonkurranser og realfagskonkurranser
også får mulighet til å delta i internasjonale konkurranser.
Komiteen viser til at alle som
skal delta i de internasjonale realfagskonkurransene, i dag får
midler gjennom Norges forskningsråd. Forskningsrådet ivaretar de
formelle sidene ved utlysning, tildeling mv. som en del av sitt
formidlingsprogram. Komiteen viser til at det i budsjettet
foreslås å utvide summen slik at også geofagene innlemmes i ordningen. Komiteen viser
videre til at innen yrkesfag er deltakerne på landslaget finansiert
gjennom Worldskills for deltakelse på internasjonale konkurranser. Komiteen vil
understreke viktigheten av at det fortsatt legges til rette for
at Norge skal kunne sende deltakere til internasjonale kunnskapskonkurranser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 23. november 2015, hvor flertallet
vil sikre ytterligere 2,5 mill. kroner i tilskudd til First Scandinavia
Bodø for å gi dette helårseffekt i tråd med intensjonen med tilsvarende
bevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Flertallet mener
dette er et godt tiltak for å inspirere barn og unge til å lære
mer om teknologi og naturvitenskap.
Flertallet er tilfreds med at
enigheten mellom de fire partiene sikrer 3 mill. kroner til Vitenparken Campus
Ås, slik at denne blir en del av vitensenterordningen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er positive til å åpne for
flere vitensentre for å øke interessen for realfag. Dette
medlem forutsetter at innlemming av nye sentre i tilskuddsordningen
finansieres fullt ut med friske midler, slik at dette ikke går på
bekostning av tilskuddet til de allerede etablerte sentrene.
Komiteen understreker
at trygghet og trivsel i skolen er en forutsetning for god læring.
Alle elever har rett til å føle seg trygge på skolen, og det er
skolens ansvar å sørge for at rettigheten oppfylles. Komiteen merker
seg elevundersøkelsen som viser at 20 000 elever opplever mobbing
hver uke. Å bli utsatt for mobbing får alvorlige konsekvenser, både
på kort og lang sikt.
Komiteen viser til Djupedalutvalget,
som ble nedsatt av regjeringen Stoltenberg II for å ta en grundig
gjennomgang av hvordan vi jobber for å bekjempe mobbing. I vår la
utvalget frem sin utredning med 100 forslag for et bedre psykososialt
miljø i skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Sosialistisk Venstreparti, viser til Djupedalutvalgets rapport og
høringssvarene på denne. Flertallet viser til at det
er en prioritert oppgave for regjeringen å utforme en ny og bedre
politikk for å forebygge og håndtere mobbesaker. Flertallet mener
at utredningen fra Djupedalutvalget er et viktig grunnlag for dette
arbeidet.
Flertallet vil understreke at
vi alle har et ansvar – hver dag – for å bekjempe mobbing i vårt
nærmiljø, enten som medelev, som lærer, som forelder eller som vanlig
samfunnsborger.
Videre vil et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre, vise til regjeringsplattformen, som slår fast at
skolen skal være en trygg arena for læring og mestring, og at alle
elever skal sikres et godt læringsmiljø gjennom et kontinuerlig
arbeid for å forebygge og bekjempe mobbing.
Dette flertallet vil påpeke at
kompetanse hos lærerne er en viktig faktor i antimobbearbeidet. Gjennom
lærerløftet gjennomføres det nå effektive og kvalitetshevende tiltak. Dette
flertallet mener at dyktige og motiverte lærere er nøkkelen
til en god skole, og at lærerløftet på sikt bidrar til å utdanne mer
kvalifiserte og faglig sterkere lærere, noe som er avgjørende både
for læringsmiljø og læringstrykk i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det haster med å komme i gang med
oppfølging og implementering av disse tiltakene. Disse medlemmer mener
det må etableres flere beredskapsteam mot mobbing i alle kommuner.
Mange kommuner har allerede gode erfaringer med å etablere slike
team. Hensikten er å samle ekspertisen de allerede har i kommunen,
til å sikre at alvorlige mobbesaker kan håndteres raskt. Disse
medlemmer mener det også bør ansettes flere sosialrådgivere
og miljøarbeidere på skoler med høyest mobbetall. I tillegg må det
settes av ressurser til kompetanseheving på skolene og prosjekter
for et bedre skole–hjem-samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets forslag om å sette av
60 mill. kroner mer enn det som er foreslått i proposisjonen til
å bekjempe mobbing.
Komiteen mener skolen
bør spille en aktiv rolle i arbeidet for forebygging og folkehelse. Forskning
viser også en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet og læring. Komiteen mener
kommunene og skolene bør utnytte det lokale handlingsrommet, bl.a.
gjennom å organisere skoledagen på en måte som gir elevene større
mulighet til å være fysisk aktive. Slik aktivitet kan tilrettelegges
både i skolens utemiljø og i gymsaler eller andre egnede fellesrom innendørs. Komiteen vil
også peke på at det i mange fag kan være naturlig å inkludere undervisningsmetoder
som innebærer undervisning ute, der elevene kan kombinere faglige
aktiviteter med fysisk aktivitet.
Komiteen viser til at valgfaget
«Fysisk aktivitet og helse» er det mest populære av samtlige valgfag
på ungdomsskolen. Komiteen viser videre til at Kunnskapsdepartementet
samarbeider med Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan man best
mulig kan legge til rette for at skolene sikrer elevene daglig fysisk
aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Sundvolden-erklæringen,
der målet er å få mer fysisk aktivitet i skolen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
skolen er en sentral arena i arbeidet med å utvikle holdninger og
gode aktivitetsvaner og med å jevne ut sosiale forskjeller i levevaner
og helse. Disse medlemmer merker seg at forskning
viser at det er en klar sammenheng mellom fysisk aktivitet, riktig
ernæring og god læring.
Disse medlemmer merker seg forskning som
viser at en liten økning i inntak av frukt og grønt i skolen raskt
blir samfunnsøkonomisk lønnsomt, som følge av bedret folkehelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, der det ble
satt av 100 mill. kroner til å gjeninnføre frukt og grønt-ordningen
som regjeringen Solberg fjernet i 2013.
Disse medlemmer merker seg at
det er gode erfaringer fra en rekke lokale prosjekter der skolen har
lagt til rette for at elevene får daglig fysisk aktivitet. Disse
medlemmer mener det må legges til rette for at flere elever
får anledning til å være daglig fysisk aktive. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets forslag om å sette av
100 mill. kroner til flere samarbeidsprosjekter mellom skolen og
frivillig sektor for å sikre elevene daglig fysisk aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener skolen er en svært god
arena for folkehelsetiltak, fordi den når alle barn og unge uavhengig
av sosial og kulturell bakgrunn. Vi vet stadig mer om hvor viktig
kostholds- og livsstilsvaner i oppveksten er for helsen gjennom
livet, og en satsing på folkehelsetiltak i skolen er derfor både
positivt for den enkelte og for samfunnet som helhet. Investeringer
i folkehelse og oppvekstvilkår betaler seg i form av lavere helseutgifter
i framtiden.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at forskning påviser sammenheng mellom gode skoleresultater
og fysisk aktivitet og ernæring.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternativt budsjettforslag, der det ble foreslått stimuleringsmidler
slik at skolene kan utvikle egne opplegg for å realisere én time
fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. I tillegg vil Senterpartiet
starte opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid gjennom å
etablere en tilskuddsordning for skoler som legger til rette for skolemåltid. Dette
medlem viser til at det i Senterpartiets alternative budsjettforslag
ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner til disse formålene i 2016.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det er foreslått
å gjeninnføre en ordning med gratis frukt og grønt til elever og
utvide denne til å gjelde alle elever i grunnskolene gjennom å gi
rom for 150 mill. kroner til dette gjennom økt rammetilskudd til
kommunene.
Dette medlem viser til at forskning
påviser sammenheng mellom gode skoleresultater og fysisk aktivitet
og ernæring. Derfor vil Senterpartiet gjeninnføre tilskuddet til
gratis frukt og grønt som ble avviklet i 2014, og utvide ordningen
til å gjelde alle barne- og ungdomsskoler.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjettforslag, der det ble foreslått stimuleringsmidler,
slik at skolene kan utvikle opplegg for å realisere én time fysisk
aktivitet i løpet av skoledagen. I tillegg vil Senterpartiet starte
opptrappingen mot innføringen av et skolemåltid gjennom å etablere en
tilskuddsordning for skoler som legger til rette for skolemåltid. Dette
medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag
foreslo å bevilge 50 mill. kroner til disse formålene i 2016.
Dette medlem viser for øvrig
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å gjeninnføre en ordning med gratis frukt og grønt til elever og
utvide denne til å gjelde alle elever i grunnskolene gjennom å gi
rom for 150 mill. kroner til dette gjennom økt rammetilskudd til
kommunene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det
gjennomføres et folkehelseløft for grunnskolen. Det foreslås gjeninnført gratis
frukt og grønt i hele grunnskolen, og i tillegg innført et brødmåltid
på ungdomstrinnet. Det foreslås en halv time daglig fysisk aktivitet
på 1.–7. trinn, til beste for både læring og folkehelse. Det er
satt av 100 mill. kroner til en satsing på skolehelsetjenesten, samtidig
som hele satsingen (300 mill. til sammen) øremerkes. En satsing
på skolehelsetjenesten er en viktig del av en helhetlig innsats
mot mobbing og for et bedre psykisk helsetilbud for barn og ungdom.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å utvide
forsøket med økt fysisk aktivitet og kroppsøving til også å gjelde
30 barneskoler, og å bevilge 10,0 mill. kroner til dette. Dette
medlem viser til Venstres merknader til rammeområde 15 for nærmere
omtale.
Komiteen mener at
skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer
for å forebygge helseplager, psykiske lidelser og andre utfordringer
den enkelte kan møte i barne- og ungdomsårene. Disse tilbudene skal
være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud for barn og ungdom.
Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet
anslår at rundt en femtedel av barn og unge i Norge har psykiske
plager som påvirker dem i løpet av hverdagen. Vi vet også at elever
med psykiske plager har større risiko for å droppe ut av videregående
opplæring. Komiteen merker seg også tall som viser
at om lag 50 pst. av befolkningen en eller annen gang i livet opplever
å få en psykisk lidelse. Komiteen mener at psykiske
lidelser må forebygges gjennom tidlig innsats. Større oppmerksomhet
rundt disse temaene i skolen er derfor viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, hvor det ble satt av 100 mill. kroner til
dette formålet, som øremerkede midler, utover en styrking av det
forebyggende helsearbeidet for barn og unge på 200 mill. kroner
i kommunenes frie inntekter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets forslag om å øremerke
200 mill. kroner til en styrket skolehelsetjeneste.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å
opprette 250 nye stillinger på helsestasjonene og 250 nye helsesøsterstillinger
i skolene for at faglærte voksne omsorgspersoner skal kunne ta tak
i barnas helse- og sosialutfordringer tidlig, samt en satsing på videreutdanning
av skolehelsepersonell, og viser til nærmere omtale av dette under
Venstres merknader til rammeområde 18.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at Stortinget i 2015 vedtok endringer i
opplæringsloven og privatskoleloven som blant annet innebar å heve
kravene til undervisningskompetanse også for de lærerne som allerede
er ansatt i skolen.
Flertallet vil understreke at
de er enige i behovet for å heve fagkompetansen i skolen, men frykter
at denne endringen vil medføre at skolen tappes for verdifull kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
positive til at lærere skal ha utdanning i fagene de underviser
i. Derfor innførte den rød-grønne regjeringen i 2012 kompetansekrav
for nyutdannede lærere. I Prop. 82 L (2014–2015) ble det vedtatt
at kompetansekravene skal gjelde alle lærere som underviser i bestemte
fag. Disse medlemmer er bekymret for noen av de negative
konsekvensene dette kan få for lærere og skoleeiere. Disse
medlemmer merker seg tall fra Kunnskapsdepartementet som
viser at det er rundt 38 000 lærere i skolen som i dag ikke oppfyller
de nye kompetansekravene. Disse medlemmer mener vi
på en god måte må legge til rette for at også disse lærerne oppfyller
kravene. Men det må ikke gjøres på en måte som gir signaler om at
lærere med lang erfaring og betydelig kompetanse ikke lenger er
kvalifisert for undervisning. Det må heller ikke gjøres på en måte
som skaper usikkerhet rundt lærernes lønns- og ansettelsesforhold. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i Dokument
8:11 S (2015–2016), der regjeringen bes om å redegjøre for konsekvensene
av innføringen av nye kompetansekrav for alle lærere, og på bakgrunn
av dette komme med en plan for hvordan kompetansekravene kan innføres uten
utilsiktede og negative konsekvenser for lærere og skoleeiere. Disse
medlemmer mener lærere i større grad bør kunne anerkjennes
ut fra sin realkompetanse, enn det som det legges opp til i Prop. 82 L
(2014–2015).
Disse medlemmer viser for øvrig
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å omprioritere
41,2 mill. kroner til andre kvalitetsutviklingstiltak under kap.
226 og post 21.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at en
lærer med lærerutdanning som har undervist i et fag i kanskje flere
tiår, har en realkompetanse som er like verdfull – om ikke mer –
enn nyutdannede lærere med flere studiepoeng. Det å underkjenne
erfarne læreres grunnutdanning i fag der de har lang erfaring, er
ikke bare dårlig personalpolitikk og seniorpolitikk, men det kan
svekke den faktiske kompetansen ved skolen. I tillegg til de alvorlige
konsekvensene dette vil få for disse lærerne, mener disse
medlemmer at det vil gi skolene ytterligere utfordringer
for å oppfylle opplæringsloven og føre til nedleggelse av skoler. Disse
medlemmer er kjent med at lærere med universitetsutdanning
og pedagogisk utdanning etter endring av loven er blitt avlønnet
ulikt alt etter hvilket fag vedkommende har undervist i, samt at
lærere med full undervisningskompetanse fram til våren 2015 nå har
møtt problemer med å bytte arbeidssted og ta del i de kommunale
videreutdanningstilbudene fordi kommunene vegrer seg for å ansette
grunnskolelærere som ikke tilfredsstiller de nye kompetansekravene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til endring av kompetansekravene, slik at lærere med
fullført utdanning fra før 2014 fortsatt har full undervisningskompetanse.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 352 L (2014–2015)
hvor det fremgår at disse representantene gikk imot at lovendringen skulle
ha tilbakevirkende kraft. Ved en inkurie fulgte ikke disse partienes
representanter innstillingen under votering i salen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sine merknader i Innst. 352 L (2015–2015) og at kun Senterpartiets
representanter stemte imot forslaget fra regjeringen da saken var
oppe til behandling 11. juni 2015.
Det foreslås en bevilgning på kr 140 737 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser Russland
som en viktig samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked for
norsk eksport. Derfor er det positivt at departementet legger opp
til videre støtte til Murmanskskolen.
Komiteen merker seg
at tilskuddet til opplæring i Kenya fra og med skoleåret 2015–2016
blir avviklet. Komiteen viser ellers til proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er opptatt av å sikre elever med nedsatt funksjonsevne et fullverdig
undervisningstilbud. I den sammenheng er flertallet glade
for at budsjettforliket mellom disse fire partiene sikret en økning
til Signo grunn- og videregående skole på 2 mill. kroner. Dette
er et tilbud for døvblinde og døve elever med andre tilleggsfunksjonshemminger.
Komiteen vil påpeke
at det er viktig at utdanning også er en viktig del av rehabilitering
av rusavhengige for å hjelpe flest mulig tilbake til samfunnet. I
den forbindelse registrerer komiteen at departementet
viderefører støtten på 10 mill. kroner til Tyrilistiftelsen og Fossumkollektivet
i Hedmark og Fossumkollektivet i Østfold.
Komiteen vil understreke
det viktige arbeidet Foreningen Norden gjør for å legge til rette
for at nordisk samfunn, kultur og språk får en tydelig plass gjennom
hele grunnopplæringen. Komiteen mener det er viktig
at Foreningen Norden sikres forutsigbare rammer, slik at de kan
fortsette og videreutvikle dette arbeidet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det ble foreslått
å styrke det nordiske språksamarbeidet gjennom å øke tilskuddet
til Foreningen Norden med 1 mill. kroner over kap. 320 post 78.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
foreslår en økning på kap. 227 ny post 77 på 2,4 mill. kroner mot
en reduksjon på kap. 257 post 70 på 0,7 mill. kroner og en reduksjon
på 1,7 mill. kroner på kap. 285 post 53 som tilskudd til den franske
skolen i Paris, Lycée International de Saint-Germain-en-Laye.
Flertallet ber om at bevilgningen
videreføres, slik at skolen kan fortsette i 2016, og at regjeringen vurderer
løsninger slik at skoletilbud som dette kan fortsette videre.
Komiteen viser til
at Stortinget under behandlingen av St.prp. nr. 73 (2005–2006) ratifiserte UNESCOs
konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Komiteen er
opptatt av det ansvaret Norge har for å ivareta håndverkskunnskap
og håndverkstradisjoner. Flere institusjoner driver opplæring i små
og verneverdige fag til voksne uten ungdomsrett, og dagens lovverk
og finansieringsordninger er i liten grad tilpasset dette.
Komiteen mener det er viktig
å ta vare på kompetansen og kunnskapen som de små og verneverdige
fagene representerer. Komiteen viser til behandling
av Prop. 84 L (2014–2015) Endringer i privatskolelova, og følgende
forslag fra en samlet komité:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag til hvordan en kan sikre rekrutteringen til de små og
verneverdige håndverksfagene og finansiering av disse utdanningene.»
Komiteen ser frem til at regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med forslag som sikrer både rekruttering
og finansiering av de små og verneverdige håndverksfagene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge
5 mill. kroner til en ny ordning med tilskudd til skoler som driver
slik opplæring for voksne uten ungdomsrett.
Det foreslås en bevilgning på kr 4 085 065 000 under
dette kapitlet.
Komiteen viser til
at lovverket åpner for å etablere og drive private skoler som utgjør
et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Komiteen viser
videre til at endringer i friskoleloven trådte i kraft 1. august
2015. Denne endringen viderefører ordningen med krav til særskilt
grunnlag for godkjenning og innfører to nye godkjenningsgrunnlag
– profilskoler og skoler som tilbyr videregående opplæring i yrkesfaglige
utdanningsprogram. Komiteen viser også til at alle
offentlige tilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode,
og at forbud mot å ta utbytte er tydeliggjort i den nye loven.
Komiteen mener private skoler
kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet,
og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse
og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk
og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret
i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er viktigere å øke antall lærere enn å øke antall timer for
å heve kvaliteten i undervisningen. Derfor går Senterpartiet imot
regjeringens forslag om å innføre en time ekstra i naturfag, jf.
omtale under kap. 226 post 22.
Dette medlem viser i den forbindelse
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å redusere kap. 228 post 70 med 180,5 mill. kroner og post 73 med
12 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S
(2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket, der bevilgningen til musikklinjen, Oslo
by Steinerskole (OBS), økes med 2,1 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Flertallet forutsetter at bevilgningen
til OBS og Kongshaug musikkgymnas likebehandles i kommende budsjetter. Flertallet ber
regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake
med en vurdering av konsekvenser av likebehandling for skoler med
tilsvarende tilbud.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Stortinget i juni 2015 vedtok en ny privatskolelov der regjeringen
fikk gjennomslag for å utvide godkjenningsgrunnlaget for private
videregående skoler til også å gjelder opplæring i yrkesfaglige
utdanningsprogram og såkalte profilskoler. Dette medlem viser
til at Senterpartiet gikk imot denne endringen, og mener at et utvidet
godkjenningsgrunnlag vil kunne gi uheldige konsekvenser for den desentraliserte
tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Dette medlem mener
godkjenningen av slike skoler må være restriktiv, og foreslår derfor
en lavere bevilgning til slike tilbud enn i regjeringens forslag.
Dette medlem viser i den forbindelse
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å redusere kap. 228 post 71 med 32 mill. kroner sammenlignet med
regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at departementet foreslår å avvikle støtten til kompletterende undervisning
for elever ved norske og svenske skoler i utlandet. Ordningen avgrenses
til å gjelde nettskoler. Flertallet påpeker at dette
er årsaken til det foreslåtte kuttet på denne posten. Flertallet mener det
er positivt at departementet vil vurdere om tilskuddsordningen er
innrettet på best mulig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det i regjeringens budsjettproposisjon for både 2015 og 2016 gjennomføres
et kutt i nettbasert kompletterende undervisning. Dette påvirker
blant annet tilbudet til Globalskolen, som gir et nettbasert undervisningstilbud
om kompletterende undervisning til norske elever i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
kuttet skyldes at regjeringen har satt et øvre tak for hvor mange elever
som kan delta i undervisningen. Disse medlemmer vil
påpeke at det med kuttet ikke følger noen begrunnelse eller omtale
av hvordan kuttet skal håndteres i praksis, og disse medlemmer er da
særlig bekymret for at disse kuttene går ut over elever med familie
som har svak økonomi, og at disse vil miste sitt tilbud om kompletterende
undervisning som følge.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
utfyllende vurdering av nettbasert kompletterende undervisnings
rolle og tilbud, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2016.»
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det foreslås en redusert bevilgning til kompletterende undervisning
på bakgrunn av at ordningen blir avviklet for elever ved norske
og svenske skoler i utlandet. Ordningen skal dermed avgrenses til
å gjelde nettskoler. Dette medlem påpeker at kompletterende
undervisning kan spare norsk utdanningsvesen for utgifter når norske
elever returnerer etter utenlandsopphold, og ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget om denne saken i revidert nasjonalbudsjett dersom
det viser seg at reduksjonen går ut over tilbudet til nettskolene
i ordningen. Dette medlem imøteser den varslede gjennomgangen
av ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener
at størst mulig grad av likebehandling mellom frittstående skoler
er viktig, og viser til at ordningen med et særskilt toppidrettstilskudd
for toppidrettsgymnas ble innført i 2007.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre påpeker at det er en stor forskjell i hvordan
dette toppidrettstilskuddet slår ut for ulike skoler basert på elevtall. Disse medlemmer ber
regjeringen gjennomgå praksisen med sikte på økt likebehandling.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått 5 mill.
kroner i økt tilskudd til NTG Lillehammer og NTG Tromsø for å jevne
ut noe av denne skjevheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til kapitaltilskudd til friskoler videreføres
på samme nivå som i 2015. Foreslått bevilgning er 20,9 mill. kroner. Flertallet mener
friskolene er et viktig og godt supplement til den offentlige skolen,
og at det derfor er viktig å sikre disse skolene gode vilkår. Flertallet viser
til at friskolene driver sitt skoletilbud med begrenset offentlig
støtte til skolebygg. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter
har ført til en økonomisk presset situasjon for noen av disse skolene,
og flertallet mener at kapitaltilskudd til friskoler
vil bidra til å redusere dette. Flertallet viser
til at Stortinget i behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015) ba regjeringen
utrede hvordan kostnader til bygg bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget,
og utrede innlemming av avskrivning av varige driftsmidler i tilskuddsgrunnlaget
til friskolene, og er kjent med at regjeringen har satt i gang dette
arbeidet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å bevilge
10 mill. kroner til kapital- og husleietilskudd til friskolene,
ettersom elevenes skolekostnader som følge av friskolenes rett til
å kreve kompensasjon for arealkostnader, ofte er vesentlig høyere enn
de 15 pst. som friskoleloven legger opp til.
Det foreslås en bevilgning på kr 24 404 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteen viser til
at Vea – statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører både
har tilbud på videregående skoles nivå og fagskoleutdanning. Komiteen mener
denne blandingen er en styrke både for elevmiljøet og den faglige
utviklingen, ved at den fører til en tett kopling mellom utdanningsinstitusjonen
og bransjene innen gartner- og blomsternæringen.
Komiteen er kjent med at skolen
har et godt renommé i grønt-bransjen, og at det er etterspørsel
i markedet etter den fagkompetansen som utdanningene ved skolen
gir.
Komiteen merker seg at regjeringen
varsler en stortingsmelding om fagskoleutdanning i løpet av 2016,
og at tilbudet og eierskapet til Vea – statens fagskole for gartnere
og blomsterdekoratører vil bli nærmere vurdert i meldingen.
Det foreslås en bevilgning på kr 707 081 000
under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), der inntektskapitlet
også er justert.
Komiteen mener at
skolen skal være en trygg arena for læring, for alle. Komiteen vil
i denne sammenhengen understreke Statpeds viktige rolle for å gi
barn og unge med særskilte behov et fullverdig og godt opplæringstilbud. Komiteen merker
seg at Statped er i sluttfasen av en større omorganisering. Komiteen mener
det er vesentlig at Statped ivaretas som et tilgjengelig og sterkt
kompetansemiljø, med spisskompetanse på de spesialpedagogiske fagområdene. Komiteen forutsetter
at det føres en god dialog med brukerorganisasjonene i den videre omorganiseringen
av tjenesten.
Komiteen merker seg høringsinnspill
som påpeker uheldige forsinkelser ved produksjon av tilrettelagte
læremidler for elever med spesielle behov. Komiteen forutsetter
at tidsfristene for produksjon av læremidler holdes, og at elevene
får utlevert læremidlene tidsnok, slik at de kan få et godt utbytte av
undervisningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 23. november 2015, der bevilgningene
på post 1 ble redusert med 5 mill. kroner. Flertallet forutsetter
at endringer ikke reduserer tilbudet til brukerne.
Flertallet mener at skolen skal
være en trygg arena for læring. I den forbindelse er det en forutsetning
at tilrettelagte læremidler for elever med spesielle behov er tilgjengelige. Flertallet er
positive til at regjeringen reduserer kommunenes kostnader tilknyttet
gebyr til lydbøker. Flertallet støtter regjeringens
intensjon om å redusere gebyrene slik at kommuner og fylkeskommuner
på sikt kun skal dekke formidlingskostnader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at
samarbeidspartiene i avtalen om budsjettforlik vil kutte 5 mill.
kroner i bevilgningen til Statlig spesialpedagogisk støttesystem;
kuttet kommer i tillegg til et kutt på 2,1 mill. kroner i regjeringens
forslag i Tillegg 1 til statsbudsjettet. Disse medlemmer vil
påpeke at det ikke er gjort rede for konsekvensene av disse kuttene. Derfor
er disse medlemmer bekymret for både de langsiktige
og kortsiktige konsekvensene av kuttet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått
å øke bevilgningen på post 1 med 5 mill. kroner utover forslaget
i Prop. 1 S (2015–2016), herunder en økning på 4 mill. kroner øremerket
produksjon av læremidler for blinde og svaksynte elever for kunne
tilby disse elevene læremidler ved oppstart av skoleåret, og en
økning på 1 mill. kroner øremerket elevkurs for tunghørte elever.
Dette medlem mener det er uheldig
at staten pålegger gebyr ved utlån av nødvendige og tilrettelagte
læremidler for elever med nedsatt funksjonsevne. Dette medlem viser
til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det er foreslått
å fjerne gebyret for lydbaserte læremidler for lesesvake elever
ved å redusere inntektene under post 2 med 8 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er rundt 2 500 hørselshemmede barn og unge, hvorav
mange følges opp av Statped. Flertallet peker på
Statpeds satsing på elevkurs, som gir et sosialpedagogisk tilbud
til elever med hørselshemning.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge
1 mill. kroner for å styrke disse elevkursene.