Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Det foreslås en bevilgning på kr 513 780 000, vesentlig kontingent til deltakelse i utdanningsprogrammet Erasmus+ 2014–2020 gjennom EØS-avtalen.

Komiteen viser til at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+. Programperioden er 2014–2020. Norge dekker også sine forpliktelser i prosjekter under livslang læring (LLP) som ikke er avsluttet fra programperioden 2007–2013.

Komiteen viser til at samarbeidet med land utenfor EU, EFTA/EØS-landene og EUs kandidatland i større grad vil bli integrert i Erasmus+ enn i tidligere program, og at norsk deltakelse dermed vil gi norske skoler, universiteter, høyskoler og andre aktører tilgang til et omfattende nettverk av samarbeidspartnere av høy kvalitet. Programmet omfatter både mobilitet, institusjonssamarbeid, samarbeid med arbeids- og næringsliv og politikkutforming.

Komiteen vil fremheve at det er av stor betydning for Norge at institusjoner, elever, lærlinger, studenter og ansatte tilegner seg internasjonal språkkompetanse og kulturforståelse. Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort behov for i et globalisert marked. Internasjonalt samarbeid om utdanning og opplæring er viktig for ytterligere å styrke kvaliteten, relevansen og attraktiviteten til det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet.

Komiteen vil i denne sammenheng vise til rapporteringen for 2014 som presenterer en reduksjon i antallet institusjoner, elever, lærlinger, studenter og ansatte som har deltatt på programmer under Erasmus+. Selv om en del av reduksjonen kan tilskrives økte kvalitetskrav og overgang fra gammel planperiode, er det svært viktig med systematisk arbeid for å gjøre ordningen godt kjent for aktuelle brukere og dermed sikre at tiltakene når ut til flest mulig.

Kap. 253 Folkehøyskoler

Det foreslås en bevilgning på kr 787 064 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen vil fremheve betydningen folkehøyskolene har i utdanningssystemet. Komiteen mener folkehøyskolene har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for kunnskap, kultur, folkeopplysning, egenutvikling og dannelse. Komiteen mener at folkehøyskolene bidrar til livslang læring med grunnlag i at mange lærer best når de er sammen med andre, og at folkehøyskolene gir et variert og verdifullt tilbud til ungdom. Komiteen er opptatt av å bevare skoleslagets egenart.

Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at det kan utvikles nye og nyskapende tilbud på folkehøyskolene. Komiteen merker seg i den forbindelse at det foreslås å øke bevilgningen for tilskudd til folkehøyskolene med bakgrunn i at SKAP – kreativ folkehøyskole i Mandal kan godkjennes for oppstart høsten 2016, og mener at dette gir et positivt tilskudd til opplæringstilbudet i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at folkehøyskolene, gjennom fellessammenslutningen Folkehøgskolerådet, var svært raskt ute med å tilby sine ressurser og er positive til å være med i en nasjonal dugnad for å ta imot flyktninger som kommer til Norge. Flertallet viser til at folkehøyskolene selv har foreslått å stille elevplasser til disposisjon for unge asylsøkere, at de kan delta aktivt som møteplass for flyktninger på mottak, arrangere aktuelle kortkurs og stille ledige boliger til disposisjon for flyktninger i samarbeid med kommunene. Flertallet ser det som svært positivt at folkehøyskolene har stilt seg til disposisjon på denne måten i den situasjonen vi nå er i, og mener bidragene herfra vil være et godt og viktig supplement både i en akuttsituasjon og på lengre sikt.

Flertallet mener folkehøyskolene er et verdifullt supplement til resten av utdanningssystemet. Et år på folkehøyskole er et modningsår som har gitt mange unge mennesker ny kunnskap, ny mestring og nye perspektiver. Ikke minst har et år på folkehøyskole gitt mange tilbake motivasjonen for videre utdanning. Folkehøyskolene bidrar dessuten til å fremme viktige samfunnsverdier som internasjonal solidaritet, økologisk bærekraft og inkludering. Flertallet mener folkehøyskolene må sikres stabile og forutsigbare rammebetingelser, slik at de kan gi elevene et best mulig tilbud.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, der det er enighet om å sette av 10 mill. kroner i økt bevilgning sammenlignet med regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet. Dette betyr at kutt i bevilgningene til kortkurs ved folkehøyskoler ikke foreslås vedtatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritisk til at støtten til kortkurs i regjeringens forslag ble redusert med hele 10 mill. kroner. Kortkursene er viktige for den totale driften av folkehøyskolene, og reduksjonen representerer derfor en vesentlig svekkelse av tilbudet. Videre er det bekymringsfullt at regjeringen, i en tid hvor det kommer svært mange unge mennesker på flukt til Norge, ikke ser at folkehøyskolene kan spille en viktig rolle som arena for inkludering og integrering.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen tilsynelatende ikke ser ut til å ville benytte folkehøyskolene som ressurser i integreringsarbeidet, og stiller seg spørrende til dette.

Disse medlemmer viser til at disse partier i sine alternative budsjettforslag foreslo å øke bevilgningen med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig å legge til rette for at det kan utvikles nye og nyskapende tilbud blant folkehøyskolene i samarbeid med Folkehøgskolerådet. Disse medlemmer er blant annet kjent med forslagene om å etablere freds- og menneskerettighetsskolen Eresfjord folkehøgskole i Nesset kommune, om å etablere Sjunkhatten folkehøgskole i Fauske kommune, rettet mot ungdom med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer, og om å etablere Tustna folkehøgskole i Aure kommune med særlig vekt på havet og kysten som profil. Disse medlemmer mener disse tilbudene kan være positive tilskudd til opplæringstilbudet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre påpeker at bevilgningen til SKAP kreativ folkehøyskole ikke reflekterer sedvanen med at nye skoler blir tildelt for fullt elevtall de tre første år, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for å rette opp dette, i samsvar med tradisjonen for nye skoler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det i tillegg til økningen på 10 mill. kroner til folkehøyskoler ble foreslått 1,1 mill. kroner til folkehøyskolen SKAP i Mandal.

Dette medlem viser til Fauske kommunes søknad om opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole. Skoleprosjektet skiller seg ut fra alle andre folkehøyskoler fordi tilbudet retter seg særskilt mot ungdom med funksjonsnedsettelser og andre utfordringer. På grunn av denne særskilt tilrettelagte innretningen på tilbudet har prosjektet falt mellom flere stoler, og det har vært vanskelig å sikre finansiering gjennom eksisterende ordninger for folkehøyskolene. Dette medlem mener prosjektet er et meget godt bidrag til det norske utdanningstilbudet og møter et viktig behov blant ungdom med funksjonsnedsettelser.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av folkehøyskolen Sjunkhatten i Fauske kommune.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at Genèveskolen har hatt sin plass på statsbudsjettet i en årrekke og fikk også offentlige tilskudd før det. Skolen er et nordisk samarbeidsprosjekt som har eksistert siden 1931, hvor tusenvis av tillitsvalgte fra hele fagbevegelsen i de fem nordiske land har hatt muligheten til å lære om internasjonale faglige og politiske spørsmål. Disse medlemmer viser til at tilskuddet ble fjernet fra statsbudsjettet i 2014, og regjeringens eneste grunn for å fjerne tilskuddet var at skolen ikke er en godkjent folkehøyskole etter folkehøyskoleloven. Folkehøyskolebegrepet ble knyttet til Genèveskolen lenge før folkehøyskoleloven ble vedtatt, og viser til skolens pedagogiske tilnærming og internattilværelse i Genève. Disse medlemmer var og er uenige i at dette er en begrunnelse for å fjerne det offentlige tilskuddet til skolen.

Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Det foreslås en bevilgning på kr 221 136 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Komiteen viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne, mot målgrupper med spesielle behov, som for eksempel funksjonshemmede, og for å hindre utenforskap, for eksempel blant asylsøkere og nyankomne til Norge. Komiteen mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder, inkludere og ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Komiteen vil fremheve at studieforbundene på en ubyråkratisk måte støtter opp om det opplæringsarbeidet som foregår i frivillig sektor, og at denne egenarten må ivaretas.

Komiteen viser til at det har utviklet seg nye muligheter for voksne som vil ta utdanning, og at utvikling av nettbaserte utdanningstilbud innebærer både muligheter og utfordringer for livslang læring. Komiteen mener det er viktig å bidra til at det fins et godt utbygd norskspråklig undervisningstilbud på Internett.

Komiteen mener studieforbundene tradisjonelt har vært gode på å inkludere grupper i utenforskap, og det at de mange medlemsorganisasjonene er til stede i hele landet gir dem et potensial for å nå ut til folk som offentlige myndigheter ikke når.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer imidlertid at gjennomsnittsdeltakerne på kurs i regi av studieforbundene har høyere utdanning enn befolkningen ellers, og oppfordrer studieforbundenes medlemsorganisasjoner til å benytte den kompetansen og kapasiteten de har i en felles dugnad for å nå bredere grupper.

Komiteen mener det er viktig å prioritere læring for voksne gjennom livslang læring. Komiteen viser til voksenopplæringsloven og de overordnede målene for studieforbundenes aktivitet, som er å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere. Komiteen registrerer at departementet i samarbeid med Vox og Voksenopplæringsforbundet har arbeidet med hvordan ordningen kan utvikles til å bedre ivareta målene i loven for å stimulere til inkludering og forhindre utenforskap. Komiteen er positiv til at det legges til rette for dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at studieforbundene kan være en stor og viktig ressurs i arbeidet med integrering av flyktninger. Studieforbundene har 475 medlemsorganisasjoner og opplæringstiltak i så godt som alle norske kommuner, det gir dem en unik tilstedeværelse i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at studieforbundenes primære aktivitet ikke er særlig rettet mot arbeid med integrering og norskopplæring, og at slike aktiviteter forutsetter at studieforbundene tilføres ressurser til dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at mange studieforbund har relevant erfaring med for eksempel språktrening og kulturutveksling, og at Voksenopplæringsforbundet melder at deres medlemmer er rede til å gjøre en innsats for å styrke integreringsarbeidet.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet mener studieforbundene bør tilføres ressurser slik at deres medlemmer kan få midler til for eksempel språktrening og integreringsformål, og viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 10 mill. kroner til dette arbeidet, i tillegg til 5 mill. kroner til å styrke Basiskompetanse i arbeidslivet.

Øremerking av tilskudd (post 70)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er viktig at studieforbundene, i likhet med andre deler av frivillig sektor, får beholde sin egenart og får utvikle seg på egne premisser, innenfor gjeldende lovverk for studieforbund. Flertallet vil understreke betydningen av å beholde tilskudd til studieforbund som en forutsigbar, fri og fleksibel tilskuddsordning tilpasset et mangfold av ulike forbund som hver oppfyller ulike deler av lovens formål for studieforbundene. Det er viktig å opprettholde prinsippet om brukerstyring og at behov og ønsker for hvilke kurs som skal tilbys, defineres lokalt, fritt for statlig overstyring.

Flertallet støtter arbeidet for hvordan ordningen kan utvikles til å bedre ivareta målene i loven for å stimulere til inkludering og forhindre utenforskap, men mener at regjeringens forslag om å øremerke 10 pst. av tilskuddet til slike tiltak først og fremst vil skape mer byråkrati og administrasjon, sette større krav til dokumentasjon og rapportering og skape vesentlige utfordringer for personvernet. Flertallet frykter at resultatet blir større barrierer for både arrangører og deltakere, og mindre ressurser til aktivitet og mangfold. Flertallet mener derfor at en slik øremerking er lite hensiktsmessig, og ønsker ikke dette innført.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen gå i dialog med studieforbundene og komme tilbake til Stortinget med en modell for hvordan tilskuddene til studieforbund kan utformes, slik at de når nye grupper og ivaretar målene om flere tilbud rettet mot inkludering og integrering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til regjeringens forslag om å øremerke 10 pst. av opplæringstilskuddet og knytte det til mål om inkludering og utenforskap. I dag er tilskuddsordningen til opplæringsaktiviteter og kurs i regi av studieforbundene fleksibel og ubyråkratisk. Disse medlemmer frykter at en regel om øremerking vil skape økt byråkrati og administrasjon og binde opp ressurser som ellers ville vært brukt direkte til voksenopplæring – også av de gruppene regelendringen er ment å tilgodese.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fortsatt gi opplæringstilskuddet til voksenopplæring som frie midler, som beskrevet i dagens finansieringsordning.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke tilskuddet til studieforbundene med 15 mill. kroner for å styrke sektorens arbeid med å fremme inkludering og motarbeide utenforskap.

Nettskoler og studiesentre (post 71/72)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at tilskudd til utviklingsprosjekt ved nettskoler ble avviklet fra og med 2015 med henvisning til at slike kostnader bør gå over ordinær drift. Slike utviklingsprosjekter kan for eksempel innbefatte videreutvikling av studietilbud med stadig mer utviklet teknologi, evalueringssystemer og metodikk for elektronisk møtekommunikasjon. Flertallet påpeker at slik utvikling vil ha positive ringvirkninger langt utover nettskolene. Digital læring brukes både i videregående skole, i høyere utdanningsinstitusjoner, ved fagskoler – for eksempel helsespesialisering – og ved etter- og videreutdanning på mange nivå.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at ordningen ikke traff godt nok slik den var innrettet til 2015, og ber regjeringen vurdere en generell utviklingsordning for digitale læringsformer som også andre læringsinstitusjoner kan ha nytte av.

Komiteen understreker at omstillings- og kompetansehevingsbehovene er store i hele landet, og at det derfor også er et behov for fleksible utdanningstilbud som gjør utdanning mer tilgjengelig der folk bor. Her spiller utdanningssentrene en viktig rolle gjennom sine desentraliserte tilbud om grunnutdanning og etter- og videreutdanning over hele landet. Likevel er sentrenes rolle i det norske utdanningslandskapet høyst uklar. Det er stor variasjon når det kommer til tilknytning, finansiering og hvilke aktører som er involvert i driften. Komiteen mener derfor det er behov for et nasjonalt initiativ, både for å klargjøre roller og for å utløse potensialet som ligger i studiesentrene.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med en sak om studiesentrenes rolle i det fremtidige utdanningssystemet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at det skal være så lav terskel som mulig for å ta utdanning eller etterutdanning, og mener Studiesenteret.no er en spennende modell for å øke kompetansenivået utenfor de store campusbyene, også for voksne som allerede er i jobb. Studiesenteret.no organiserer 42 studiesentra i 16 fylker og samarbeider med syv ulike høgskoler og universiteter for å tilby livslang læring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til fjorårets avvikling av tilskuddet til både nettskoler og Studiesenteret.no. I en tid med økt interesse og behov for fleksible utdannings- og videreutdanningstilbud stiller dette medlem seg undrende til at regjeringen har redusert innsatsen på dette området. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke satsingen på fjernundervisning og desentralisert undervisning, både i regi av nettskoler og studiesentre.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å gjeninnføre tilskuddene til Studiesenteret.no AS med 6,5 mill. kroner og nettskoler med 10 mill. kroner ved å øke postene 71 og 72 med til sammen 16,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble bevilget 1 mill. kroner i støtte til Studiesenteret.no.

Voksenopplæringsforbundet (post 73)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ber departementet gi Voksenopplæringsforbundet et oppdrag som del av tilskuddet i 2016, der forbundet skal komme med konkrete innspill til hvordan dagens tilskuddsordning for studieforbund kan endres slik at man bedre når målet om å stimulere til inkludering og forhindre utenforskap.

Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Det foreslås en bevilgning på kr 99 595 000 under dette kapitlet.

Komiteen er glad for at det de siste femten år har vært en tverrpolitisk enighet om å satse på freds- og menneskerettighetssentre. Sentrene dekker ulike temaer, men har til felles at de skal minne oss om viktige nasjonale lærdommer og verdier med utgangspunkt i hendelser fra vår nære historie gjennom forskning, dokumentasjon og formidling. Spesielt i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme er det viktig med kunnskap og innsikt i erfaringene fra annen verdenskrig, kunnskap om norsk krigshistorie, holocaust og den nasjonalsosialistiske ideologien. Freds- og menneskerettighetssentrene fremstår som viktige læringsarenaer og utgjør et verdifullt bidrag til dette arbeidet.

Komiteen viser til at syv sentre i dag mottar støtte over statsbudsjettet. Komiteen mener det er viktig at sentrene har stor grad av frihet i valg av innhold, arbeidsmetoder og arbeidsform, og at de sikres forutsigbare rammebetingelser. Sentrene er uavhengige stiftelser, men gjennom tilskuddene de mottar fra staten, er de underlagt visse føringer. I denne sammenheng vil komiteen gjøre oppmerksom på Stortingets vedtak, jf. Innst. 21 S (2015–2016), hvor følgende beslutning ble fattet:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for statens innsats hva gjelder freds-, dokumentasjons- og formidlingsarbeidet, samt retningslinjer for statens finansielle bidrag til stiftelsene som arbeider med dette og mottar støtte.»

Komiteen viser til at minnelandskapet Falstad med bevarte levninger etter det nazistiske leirsystemet er unikt i nasjonal sammenheng og en del av en felleseuropeisk og flerkulturell kulturarv. Når vitnene fra andre verdenskrig og holocaust snart er borte, blir de autentiske stedene enda viktigere som læringsarenaer for undervisning om andre verdenskrig, holocaust, menneskerettigheter og demokrati for nye generasjoner. Komiteen påpeker at temaene også berører dagsaktuelle og framtidige utfordringer knyttet til flyktningstrømmene i Europa.

Komiteen er kjent med at stiftelsen Falstadsenteret har utarbeidet en helhetlig plan for minnelandskapet på Falstad, som skal realiseres i flere faser. Målet er å styrke og utvide det pedagogiske tilbudet og å gi besøkende en sterkere opplevelse. Det er viktig at det i denne sammenheng drøftes tiltak, inkludert eventuelle enkle rekonstruksjoner, som kan få fram den historiske sammenhengen for ettertiden.

Komiteen viser til at Falstadsenteret er en statlig eiendom med stor kulturhistorisk verdi, og at kulturmiljøet er del av Landsverneplanen for statlige eiendommer. Komiteen imøteser videre arbeid med realisering av utviklingsplanene.

Krigsseilere

Komiteen er orientert om arbeidet med å etablere et Norsk senter for krigsseilerhistorie ved Stiftelsen Arkivet. Senteret vil lansere et krigsseilerregister hvor hver enkelt krigsseiler får sin egen hjemmeside. Registeret blir et åpent tilgjengelig digitalt monument som hedrer krigsseilernes betydningsfulle innsats i de alliertes kamp under andre verdenskrig.

Komiteen mener historien om krigsseilerne er en viktig del av vår nære historie. Et krigsseilersenter som formidler forskningsbasert kunnskap, dokumentasjon og krigsseilerinformasjon vil være viktig kunnskap for kommende generasjoner og etterkommere av krigsseilerne.

Komiteen viser til at den norske handelsflåten og de mer enn 35 000 krigsseilerne gjorde en uvurderlig innsats gjennom å frakte store mengder olje og bensin, våpen og ammunisjon og mat for den allierte krigsmakten. Komiteen viser til at Stilftelsen Arkivet helt siden oppstarten har formidlet kunnskap om krigsseilerne, og at nasjonale myndigheter har et vesentlig ansvar for å gi kommende generasjoner mulighet til å bli kjent med denne viktige delen av Norges historie. Arbeidet med å utbre kunnskap og respekt for krigsseilerne styrkes med opprettelsen av det nasjonale registeret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket, der det bevilges 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet for å etablere et nasjonalt register over krigsseilerne. Flertallet er svært positive til opprettelsen av det digitale registeret. Flertallet fremmer forslag i tråd med forliket.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslo å bevilge 1,5 mill. kroner for å realisere dokumentasjonssenteret for krigsseilere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble bevilget 1,5 mill. kroner for å realisere dokumentasjonssenteret for krigsseilere.

Kap. 256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk

Det foreslås en bevilgning på kr 64 706 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet Vox gjør for å øke deltakelsen i samfunns- og arbeidsliv gjennom å heve kompetansenivået for voksne, og viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere post 1 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016).

Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 168 829 000 under dette kapitlet om utvidelse av programmet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til at svake grunnleggende ferdigheter innen lesing og tallforståelse gir økt risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. En av fem arbeidstakere behersker ikke data, og svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet, etter alder og helse. Komiteen støtter derfor en videre utvikling av programmene for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og basiskompetanse i frivilligheten (BKF).

Komiteen viser til at BKA- og BKF-ordningen har som prioritert mål å nå voksne med svake grunnleggende norsk muntlig-, lese- og skrive-, samt regne- og IKT-ferdigheter. Spesielt utvidelsen med norsk muntlig fra 2014 har som mål at også minoritetsspråklige og arbeidsinnvandrere skal sikres grunnleggende språkferdigheter i tilknytning til opplæring i øvrige grunnleggende ferdigheter.

Komiteen peker på at det er viktig å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for samarbeid mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner, enkeltbedrifter og frivillige, et samarbeid som må gjøre tilbudet tilgjengelig for flere arbeidssøkere og nye grupper ansatte med lav eller manglende utdanning i lesing, skriving, regning og IKT.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettforliket av 23. november 2015, hvor bevilgningene til programmet for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) foreslås redusert med 5 mill. kroner. Flertallet viser til at bevilgningene til BKA har blitt økt betydelig i statsbudsjettet for 2014 og 2015. Flertallet vil understreke betydningen av at voksne som har behov for å styrke sine grunnleggende ferdigheter og på denne måten få en sterkere tilknytning til arbeidslivet, får mulighet til å delta på slike kurs.

Flertallet viser til omtalen under kap. 227 post 77 og foreslår i tillegg å redusere bevilgningen på kap. 257 post 70 med 0,7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 227 post 77.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at samarbeidspartiene i avtalen om budsjettforlik foreslår å kutte Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Disse medlemmer vil understreke at BKA har en viktig rolle i det norske utdanningssystemet, særlig når det gjelder muligheter for voksne flyktninger til å kvalifisere seg for arbeidslivet, derfor fremstår dette kuttet som underlig sett i lys av dagens situasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, hvor Arbeiderpartiet foreslo å styrke bevilgningene til basiskompetanse i arbeidslivet med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener ordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) vil bli enda viktigere som følge av økt tilstrømming av flyktninger som vil trenge opplæring for å kunne mestre arbeidslivet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der bevilgningene til Basiskompetanse i arbeidslivet ble styrket med 5 mill. kroner.

Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Det foreslås en bevilgning på kr 128 656 000 under dette kapitlet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).

Komiteen viser til at den menneskelige kapitalen er Norges viktigste ressurs og utgjør ca. 80 pst. av nasjonalformuen. Det er godt dokumentert at personer som ikke har fullført videregående opplæring, har større risiko for å falle ut av både utdanning og arbeidsliv. I Statistisk sentralbyrås framskriving av kunnskapsbehovet i arbeidslivet fremkommer det at behovet for ufaglært arbeidskraft vil bli kraftig redusert i fremtiden. I tillegg endres innholdet i etablerte yrker, og stadig utvikling av nye arbeidsmetoder krever at mange må tilegne seg nye ferdigheter. Verden er i stadig utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker. For å utnytte befolkningens kompetanse best mulig er det viktig med en koordinert og målrettet innsats for livslang læring.

Komiteen har merket seg at regjeringen våren 2016 skal legge frem en stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Komiteen har videre merket seg at det arbeides med å utvikle et effektivt verktøy for å kartlegge voksnes grunnleggende ferdigheter, som skal gi bedre muligheter for videre opplæring og en varig tilknytning til arbeidslivet.

Komiteen har merket seg de utfordringer og anbefalinger som presenteres i OECD Skills Strategy-rapporten, «Diagnose av den norske kompetansepolitikken». Komiteen har videre merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring. Komiteen ser også behov for å følge anbefalingene fra rapporten og slutter seg til forslagene som fremkommer i saken. Komiteen vil særlig fremheve at Kunnskapsdepartementet nå er i gang med å utarbeide en nasjonal strategi for kompetansepolitikken. Målet for strategien skal være å medvirke til god kompetanse i arbeidslivet gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring i arbeidslivet.

Komiteen har merket seg at departementet følger opp komiteens merknad i Innst. 12 S (2013–2014) om å utvikle et helhetlig system for rådgivningstjeneste og karriererettledning.