Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til «Politisk plattform for
en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet» av 7. oktober
2013 og «Avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet
og Høyre for stortingsperioden 2013–2017» av 30. september 2013. Disse medlemmer mener
at det fremlagte forslaget, med tillegg, til statsbudsjett for 2016
godt ivaretar innholdet i avtalene og den politiske retningen partiene
er enige om innen rammeområde 7.
Disse medlemmermerker
seg at regjeringens budsjettforslag sikrer en langsiktig bærekraft
i det sosiale sikkerhetsnettet, for å sikre at flere av dem som
faller utenfor, inkluderes i velferdssamfunnet.
Disse medlemmerhar
merket seg at norsk økonomi har endret seg vesentlig det siste året. En
oljepris som, etter et sterkt fall, ser ut til å ha stabilisert
seg på et vedvarende lavt nivå har endret situasjonen i arbeidsmarkedet
dramatisk i enkelte regioner. I tillegg opplever Norge nå en ekstraordinær
situasjon med dramatisk økt tilstrømming av flyktninger og migranter. Disse
medlemmermener regjeringens
forslag til statsbudsjett svarer godt på disse utfordringene, selv
om forutsetningene er usikre. Disse medlemmerstøtter regjeringens profil i budsjettforslaget,
for å ta Norge gjennom en omstilling av økonomien og sikre arbeid
og aktivitet.
Disse medlemmermener
at like muligheter for innbyggerne og sosial mobilitet er en stor styrke
for det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at
den største forskjellen i dagens samfunn går mellom dem som er i
arbeid og dem som har falt utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer støtter
regjeringens mål om et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer
lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Disse medlemmermener at offentlige velferdsordninger
må innrettes slik at det alltid lønner seg å arbeide og at det ikke
bygges unødige terskler for den enkelte som har mulighet til å gå
fra trygd til arbeid, helt eller delvis.
Disse medlemmer mener at budsjettforslaget til
regjeringen Solberg for 2016 samlet sett gjør det enklere for enkeltmennesker
å få, beholde og stå i arbeid. Dette er en styrke for næringslivet
og verdiskapningen. Det er også en fordel for samfunnet og finansieringen
av de offentlige velferdsgodene at det stimuleres til yrkesdeltakelse.
Disse medlemmer viser
til at et viktig mål for regjeringen Solberg er et velfungerende
arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting.
Regjeringens budsjettforslag peker på at dette skal nås gjennom
en aktiv og målrettet arbeids- og velferdspolitikk hvor det lønner
seg å jobbe. Disse medlemmer støtter regjeringens
gode intensjoner og virkemidler for å nå dette. Disse medlemmer mener
et velfungerende, omstillingsdyktig og fleksibelt arbeidsmarked
er avgjørende for at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og
for å sikre de offentlige finansene. Dette er sentralt for at den
enkelte skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner.
Enkelte grupper i arbeidsmarkedet opplever vedvarende
utfordringer med å skaffe seg en jobb og stå i den over tid. Slike
grupper kan være personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere fra
ikke-vestlige land eller personer som ikke har fullført videregående
opplæring. Psykiske lidelser er også en faktor som i økende grad
har bidratt til sykefravær og utstøting av arbeidslivet. Disse
medlemmerviser til at regjeringen
har forelagt Stortinget og fått gjennomslag for flere tiltak for
å bygge ned terskelen inn i arbeidslivet for dem som står utenfor. Disse
medlemmervil med særlig interesse
følge effektene av de viktige vedtakene som ble gjort i Stortinget
i forbindelse med endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven
mv. i Innst. 208 (2014–2015).
Disse medlemmer har merket seg
at ekspertutvalget som ble nedsatt av regjeringen Solberg for å
gjennomgå Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne,
for å hjelpe flere fra trygd til arbeid, har levert sine forslag. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen har varslet at det vil fremmes sak for
Stortinget første halvår 2016 med endringer i Nav for å sikre brukerne
et bedre tjenestetilbud. Disse medlemmer ser frem
til å få gjennomført nødvendige vedtak for å forbedre denne viktige
etaten.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen har ført, og fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Disse
medlemmer mener det er positivt at regjeringen følger utviklingen
i arbeidsmarkedet og tilpasser antallet tiltaksplasser etter det behovet
som melder seg i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener
det er positivt at arbeidsmarkedstiltak prioriteres tydelig i budsjettforslaget. Disse
medlemmer merker seg at det legges opp til en tydelig utgifts-
og aktivitetsvekst under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget
legger opp til et samlet tiltaksnivå på om lag 74 000 plasser i
2016. Disse medlemmer merker seg at dette er en økning
på 4 000 plasser sammenliknet med saldert budsjett 2015. Disse
medlemmer merker seg at tiltaksnivået for personer med nedsatt
arbeidsevne foreslås videreført.
Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen har fremmet en egen tiltakspakke mot økende
arbeidsledighet blant ungdom. Disse medlemmer er
svært tilfreds med at regjeringen Solberg har et særlig fokus på
ungdom, som er mer utsatt ved konjunktursvingninger enn eldre arbeidstakere. Disse
medlemmer mener det er særlig viktig å motvirke at unge
faller utenfor arbeidslivet eller et opplæringsløp. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen i budsjettforslaget
har kommet med en rekke virkningsfulle tiltak, blant annet 1 000
flere tiltaksplasser for unge, det opprettes et nytt toårig opplæringstiltak
for personer med svake grunnleggende ferdigheter og at regjeringen
vil gjennomgå garantiordningene for ungdom. I tillegg legges det
opp til en rekke tiltak innen andre rammeområder enn rammeområde
7.
Disse medlemmersvisjon er et samfunn der alle kan delta.Disse medlemmer har merket segat regjeringen vil tilrettelegge for
at flere personer med nedsatt arbeidsevne skal komme i arbeid, eller
opprettholde sin tilknytning til arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
det er økt risiko for utstøting av arbeidslivet og overgang til
varig uføretrygd, og at personer i denne gruppen derfor kan ha særskilt
behov for tilrettelegging og bistand. Disse medlemmer mener
det er positivt at unge personer med nedsatt funksjonsevne prioriteres,
med referanse til garantiordningen for unge med nedsatt arbeidsevne,
Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne og IA-avtalens
delmål 2.
Disse medlemmer vil
jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid, høy produktivitet
og høy trivsel blant arbeidstakerne. Det vil sikre et ryddig arbeidsliv
og understøtte rollefordelingen i norsk arbeidsliv. Situasjonen
i arbeidsmarkedet har endret seg, og det norske arbeidslivet opplever
nå en økende arbeidsledighet enn det som har vært vanlig de senere
år. Disse medlemmerstøtter
regjeringens profil i budsjettforslaget med arbeid, aktivitet og
omstilling og mener dette svarer godt på utfordringene arbeidsmarkedet
opplever.
Disse medlemmer legger opp til
en politikk som gir grunnlag for sosial mobilitet. Disse medlemmer mener
respekten for kunnskap og en offensiv satsing på skole skaper muligheter for
alle og danner grunnlaget for sosial mobilitet. Disse medlemmer viser
til regjeringen Solbergs tydelige satsing på kunnskap, forskning
og innovasjon. Disse medlemmer mener dette er viktige
overordnede prioriteringer for å skape et produktivt og omstillingsdyktig
næringsliv, men også sosial mobilitet. Kunnskap skaper sosial mobilitet
for den enkelte og muligheter for alle.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen Solberg har foreslått endringer av skattesystemet. Disse
medlemmer mener at skatt ikke er et mål, men et middel.
Regjeringen Solberg vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder,
sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og
sørge for konkurransedyktige vilkår for norsk næringsliv. Disse
medlemmer ser svært positivt på at det private eierskapet
skal styrkes, og at at det skal lønne seg å jobbe, spare og investere
i norske arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
arbeidsmiljøloven har blitt modernisert, jf. Innst. 207 (2014–2015)
og Innst. 208 (2014–2015). Disse medlemmer mener
økt fleksibilitet innen trygge og ansvarlige rammer kan være et
gode både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse medlemmer er
opptatt av at det er uavhengige faginstanser som skal vurdere alternative arbeidstidsavtaler,
men også at det skal være et ønske fra arbeidstakerne i slike tilfeller.
I tillegg vil midlertidige ansettelser på generelt grunnlag med
strenge begrensninger, som kvote og karantene, kunne fungere som
et springbrett inn i arbeidslivet for dem som står utenfor. Disse medlemmermener disse endringene er et viktig grep
for å tilpasse arbeidsmiljøloven til dagens arbeidsliv og slik bevarer
man lovens kraft for fremtiden.
Mange yrkesgrupper og arbeidsplasser har et høyt
sykefravær. Sykefraværet har i mange år holdt seg noenlunde stabilt
på et høyere nivå enn ønskelig, til tross for tverrpolitisk enighet
om at det bør bli lavere. Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil jobbe sammen med partene i arbeidslivet for å få
ned sykefraværet, og legge til rette for at flest mulig skal kunne
delta i arbeidslivet. Samtidig vil det alltid være en del personer
som er for syke til å jobbe. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar
inntekt. Disse medlemmer viser til politisk plattform for
en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet og den inngåtte
IA-avtalen og følgelig at sentrale hovedtrekk i sykelønnsordningen
ikke skal endres uten forutgående dialog med partene i arbeidslivet.
Sterk internasjonal konkurranse gjør at kravene til
konkurransekraft og omstilling blir større. Det siste årets kraftige
og vedvarende fall i oljeprisen har akselerert omstillingsbehovet
betraktelig. De neste tiårene vil det bli færre arbeidstakere pr. pensjonist,
og vi kan møte bemanningsutfordringer særlig innenfor pleie- og
omsorgssektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen
derfor vil legge til rette for en best mulig anvendelse av arbeidskraften
både i privat og offentlig sektor.
Selv om norsk arbeidsliv i all hovedsak preges av
ryddige og ordentlige forhold, er noen bransjer preget av arbeidslivskriminalitet
og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer mener
dette er uakseptabelt, både for arbeidstakerne som rammes og for
konkurrerende bedrifter som følger loven. Regjeringen vil derfor
fortsette arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer mener
det er alvorlig at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for grov
arbeidslivskriminalitet i Norge. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg ved flere anledninger har intensivert
arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen Solberg sammen med
LO og NHO har utarbeidet en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Disse
medlemmer er opptatt av at bedrifter i Norge skal ha like
konkurransevilkår.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg i budsjettforslaget nok en gang vil styrke Arbeidstilsynet
for å intensivere arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Disse
medlemmer vil derfor fortsatt ønske velkommen konstruktive
og gode forslag som kommer fra regjeringen Solberg som har til hensikt
å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer vil bygge opp
under trepartssamarbeidet og det organiserte arbeidslivet. Samtidig
er det viktig at organisasjonsfriheten skal gå begge veier, både
retten til å organisere seg men også retten til ikke å organisere
seg. Disse medlemmer vil derfor påpeke at også uorganiserte
arbeidstakere har et behov for vern, fleksibilitet og ivaretakelse
politisk.
Disse medlemmer er fornøyd med
at regjeringen Solberg i budsjettforslaget har satt av midler til
enda et servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA). Dette
kontoret er et meget godt eksempel på at næringslivets behov blir
tatt på alvor, og at prosessen med å hente inn kvalifisert arbeidskraft
gjøres mer effektiv. Disse medlemmer er fornøyd med
at næringslivet, akademia og utenlandske arbeidstakere i Trondheim
med dette raskere vil kunne rekruttere utenlandske arbeidstakere
på en enklere måte.
Disse medlemmer er
opptatt av å sikre en trygg og verdig alderdom. Pensjon er en opptjent rettighet
som man betaler inn til gjennom et yrkesaktivt liv. Derfor er det
viktig at folk føler trygghet for sine pensjonsrettigheter og at
pensjonssystemet er så enkelt og oversiktlig som mulig. Det er viktig
å stimulere til privat pensjonssparing og oppmuntre til å ta del
i arbeidslivet. Det er positivt både for samfunnet og for husholdningene
at den enkelte bidrar til å sikre egen økonomisk trygghet i pensjonstilværelsen.
Disse medlemmer viser til at
det på sikt blir færre yrkesaktive pr. pensjonist i Norge. For
å sikre økonomisk bærekraft i velferdssamfunnet skal pensjonsforliket
ligge fast.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen Solberg følger opp regjeringsplattformen og øker grunnpensjonen
for gifte og samboende pensjonister fra 85 pst. til 90 pst. av grunnbeløpet.
I dag utgjør grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister 85
pst. av grunnbeløpet, mens den for enslige pensjonister utgjør 100
pst. av grunnbeløpet.
Disse medlemmer viser også til
avtale mellom Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet
og Høyre for stortingsperioden 2013–2017, punkt 4 k.
Disse medlemmer anser det som
urimelig at man får en avkortning i pensjonen basert på sivilstatus
og er fornøyd med at man nå retter opp noe av urimeligheten. Økningen
sørger for økt likebehandling og rettferdighet. Endringen vil komme
ca. 650 000 pensjonister til gode – ca. 500 000 alderspensjonister,
ca. 140 000 uføretrygdede og ca. 15 000 andre (hovedsakelig kommunal
og statlig AFP). Den enkelte pensjonist får en økning i pensjonen
på ca. 4 000 kroner pr. år, altså ca. 8 000 kroner for hvert ektepar/samboerpar.
Disse medlemmer merker seg at
endringene gjelder gammel folketrygd. Den medfører derfor ikke en
varig svekkelse av bærekraften i pensjonssystemet, men økte kostnader
i en overgangsperiode inntil ny folketrygd er innfaset for alle.
Disse medlemmer vil
jobbe for at Norge skal være et land med små forskjeller og minimal
fattigdom. De viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en
god skole som utjevner sosiale forskjeller, skaper sosial mobilitet
og et åpent arbeidsliv med plass til alle. Likevel vil det finnes mennesker
som står utenfor viktige sosiale arenaer på grunn av dårlig økonomi
eller dårlige levekår. Disse medlemmer viser til
at regjeringen mener det er en viktig samfunnsoppgave å sikre at
disse får den hjelpen de trenger.
Det må arbeides på bred front for å hindre at mennesker
faller utenfor. Disse medlemmer viser til at regjeringen
vil føre en bedre politikk for integrering av de som kommer til
Norge. Det er også viktig med en offensiv politikk for å hjelpe
familier som rammes av rusproblematikk og psykiske helseutfordringer.
Uavhengig av årsaken til at mennesker faller utenfor, må samfunnet
stille opp og hjelpe dem tilbake i arbeidslivet. For dem som blir
varig uføre må det også være gode og verdige ordninger.
Barn rammes også av fattigdom. Disse
medlemmer viser til at regjeringen derfor har utarbeidet
en egen strategi rettet mot barn som vokser opp i fattige familier,
jf. samarbeidsavtalen. Arbeidet omfatter flere departement, og vil derfor
kunne bli langt mer effektivt da tiltak kan koordineres på tvers
i den omforente strategien.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale
arenaer. Derfor har det blitt innført en sosial profil på foreldrebetalingen
for barnehage og SFO. Disse medlemmer viser til at regjeringen
også vil styrke tiltak som fremmer sosial integrasjon for utsatte
barn og unge, for eksempel fritidsaktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har
arbeid til alle som politisk hovedmål. Lav arbeidsledighet og full
sysselsetting bidrar til å finansiere gode og universelle velferdsordninger,
utjevne økonomiske forskjeller og forebygge fattigdom. Det lønner
seg å jobbe. Samtidig trygger arbeid velferden, og for disse medlemmer er
derfor en aktiv linje for arbeid en politisk bærebjelke. Med plikt
og rett til å arbeide og delta i samfunnet, må de som trenger det
få bistand til å komme i arbeid. Samtidig vil disse medlemmer fremheve
at de som trenger hjelp fra velferdssystemet skal fanges opp av
et godt sosialt sikkerhetsnett som gir dem økonomisk trygghet.
Disse medlemmer har jevnbyrdige
kår folk og grupper imellom, rettferdig fordeling og sosial og geografisk
utjevning som grunnleggende verdier. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk,
utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må virke sammen
for å nå disse målene. En sterk og effektiv offentlig sektor har
vært og er en forutsetning for utjevning og jevnbyrdige vilkår for
alle.
Disse medlemmer er bekymret over
at vi nå har det høyeste antallet arbeidsledige på over 20 år. Det
er foreløpig ingen tegn til at ledigheten vil falle. Disse
medlemmer frykter den vil spre seg til flere bransjer og
flere geografiske områder, og dermed bite seg fast på et høyt nivå. Særlig
er den store arbeidsledigheten blant ungdom bekymringsfull. Det
trengs derfor flere og sterkere virkemidler mot den stigende arbeidsledigheten.
Disse medlemmer mener at et arbeidsliv
for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøet skal bidra
til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også
vil gjøre at flere kan delta lenger i arbeidslivet. Disse medlemmer mener
svekkelsene av arbeidsmiljøloven vanskeliggjør arbeidet for et godt arbeidsmiljø,
et syn som fikk bred støtte under høringen til de borgerliges svekkelser
av arbeidsmiljøloven.
Disse medlemmer jobber for et
seriøst arbeidsliv hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting
av arbeidskraft eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder
i Norge. Stadige avsløringer fra kontrolletatene og media om grove
brudd på arbeidsmiljøloven, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
viser at vi har store utfordringer i deler av arbeidslivet. Disse medlemmer mener
derfor vi trenger flere og kraftigere tiltak for å stoppe utnytting
av arbeidstakere, noe som også vil bidra til en rettferdig og sunn
konkurranse i næringslivet. Det viktigste vernet mot utnytting av
arbeidstakere finnes i det organiserte arbeidslivet. Disse
medlemmer vil derfor styrke partenes rolle i arbeidslivet og
stimulere til økt organisasjonsgrad blant arbeidsgivere og arbeidstakere.
Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 med sterkere grep
for å møte den økende arbeidsledigheten. Arbeiderpartiet foreslår
der tiltak for å skape flere arbeidsplasser. Disse medlemmer følger
opp innspill fra Norsk Industri, Rederiforbundet, LO, Fellesforbundet,
Bedriftsforbundet m.fl. om å forbedre permitteringsregelverket. Endringene
etterspørres for at flere kan beholde sin tilknytning til arbeidsplassen
samtidig som bedriftene kan beholde sin kompetanse til tidene bedrer
seg. Det vises i denne sammenhengen til Representantforslag 7 S
(2015–2016) om midlertidige endringer i permitteringsregelverket
for å møte utviklingen i norsk økonomi, jf. Innst. 65 S (2015–2016).
Disse medlemmer mener at det
i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre gjøres feil prioriteringer gjennom å kutte i tiltakene
for å få flere i arbeid. Disse medlemmer viser i
denne sammenheng til kutt i budsjettforliket på 10 mill. kroner
i tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne
som står utenfor arbeidslivet, og kutt på 4 mill. kroner i arbeids-
og utdanningsreiser.
Disse medlemmer stiller seg kritiske
til en rekke forslag som vil gjøre hverdagen vanskeligere for dem
som rammes av arbeidsledighet. Disse medlemmer er
kritiske til at regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre
i budsjettforliket går inn for å skattlegge sluttvederlaget som
gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn
av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Likeledes
stiller disse medlemmer seg kritiske til at karantenetiden
for rett til dagpenger økes fra 8 uker til 12 uker for arbeidsledige
som selv har avsluttet sitt arbeidsforhold. Disse medlemmer peker
også på at regjeringspartiene tidligere har kuttet i Lønnsgarantifondet, noe
som kan ramme dem som blir arbeidsledige fordi bedriften de jobber
i går konkurs. Og endelig vil disse medlemmer peke
på at regjeringen har fjernet ferietillegget i dagpengeordningen,
hvilket betyr at de som er arbeidsløse, eller de som nylig har kommet
seg i jobb etter en periode som arbeidsløs, ikke får penger til
å ta ferie.
Disse medlemmer vil også øke
bedriftenes muligheter til å bruke bedriftsintern opplæring (BIO),
for å styrke kompetansen og opplæringsmulighetene til ansatte i
bedrifter som er rammet av nedgangskonjunkturen. Disse medlemmer går
inn for å endre regelverket slik regjeringen Stoltenberg gjorde
i 2009, slik at også bedrifter, som blir rammet av markedssvikt
på grunn av konjunkturmessige forhold, kan bli innvilget støtte
til BIO.
Samtidig mener disse medlemmer vi
må gjøre mer for å hjelpe de som er arbeidsledige ut i jobb, og
viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets alternative budsjett
for 2016 der antall tiltaksplasser blir økt med 2 000 sammenliknet
med regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett. I tillegg viser disse
medlemmer til Arbeiderpartiets særskilte ungdomspakke med mer
målrettet oppfølging fra Nav overfor ledige ungdommer. Disse
medlemmer mener unge under 30 år som har dagpenger bør få
anledning til å ta utdanning som gir dem arbeidsrelevant kompetanse. Disse
medlemmer går også inn for et forsøksprosjekt, Nav Ung,
i de fylkene som er hardest rammet av arbeidsledighet.
Disse medlemmer viser
til at arbeidskraften er vår viktigste ressurs, som må utnyttes
på en effektiv måte. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk skal stimulere
til arbeid og aktivitet, og bidra til å redusere risikoen for langvarig
arbeidsledighet og varig utstøting fra arbeidslivet. Disse
medlemmer merker seg at det i Prop. 1 S (2015–2016) opplyses
om at langtidsgarantien som gjelder overfor dem med lange ledighetsperioder kun
er oppfylt for 10 pst. av målgruppen. Dette er etter disse
medlemmers syn en alt for svak måloppnåelse. Arbeidsmarkedspolitikken
skal også bidra til å sikre et tilstrekkelig tilbud av kvalifisert
arbeidskraft som kan gå inn i ledige stillinger, slik at bedrifter
raskt får dekket sine rekrutteringsbehov. Disse medlemmer viser til
at offentlig sektor i tiden fremover er ventet å få store utfordringer
med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til utdannings- og omsorgsyrker.
Disse medlemmer viser til Representantforslag
52 S (2014–2015), jf. Innst. 269 S (2014–2015) om løft for yrkesfag.
Disse medlemmer viser til at
personer som står utenfor arbeidslivet kan ha behov for bistand som
styrker deres muligheter til å få eller beholde arbeid. Utsatte
grupper som ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med
nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Det samme gjelder
personer med nedsatt funksjonsevne som møter ulike barrierer på
vei inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen Solberg, til tross for massiv faglig motstand, endret
tiltaksforskriften med virkning fra 1. januar 2015 slik at flere
av tiltakene på attføringsfeltet settes ut på anbud. Et stort flertall av
aktørene innen feltet, blant annet NHOs bransjeforening NHO Attføringsbedriftene,
kritiserte regjeringens politikk på området. Disse medlemmer frykter
at anbudsutsettingen vil ramme brukerne som står lengst fra det
ordinære arbeidslivet. Disse medlemmer er også kritiske
til regjeringens mål om å overføre ansvaret for Varig tilrettelagt
arbeid fra stat til kommunene og frykter at dette vil ramme de svakeste
brukerne av tjenestene. Disse medlemmer viser til innspill
og uttalelser fra ASVL og Funksjonshemmedes fellesorganisasjonen
og ber om at regjeringen stanser overføringen av Varig tilrettelagt
arbeid fra stat til kommune.
Disse medlemmer vil
føre en politikk for å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller
i samfunnet. Fattigdom bekjempes best ved å legge til rette for
at alle har mulighet til å delta i arbeidslivet og gjennom de offentlige
og skattefinansierte velferdsordningene. Disse medlemmer vil
bedre forholdene og mulighetene for de som har de laveste inntektene
og de dårligste levekårene, og legge særlig vekt på barns behov når
det gjelder tiltak mot fattigdom. Alle barn og unge skal gis muligheter
til å utvikle seg og delta i samfunnet, uavhengig av foreldrenes
økonomiske og sosiale situasjon, og disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets merknader i forbindelse med Stortingets behandling
av Representantforslag 122 S (2014–2015) om barnefattigdom, jf.
Innst. 66 S (2015–2016).
Disse medlemmer mener det i budsjettforliket
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre prioriteres
feil, ved at det gjøres kutt som rammer personer med varig nedsatt
funksjonsevne gjennom at aktivitetshjelpemidler til personer over
26 år kuttes med 12 mill. kroner.
Disse medlemmer vil
sikre og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs
politikk for et godt arbeidsmiljø. Gode arbeidsvilkår og et godt
arbeidsmiljø er viktig for å oppnå målet om at så mange som mulig
skal delta i arbeidslivet. Disse medlemmer mener
at gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø fremmer høy produktivitet,
innovasjon, kompetanseutvikling og mindre sykefravær. Disse
medlemmer viser til innspill fra LO under arbeids- og sosialkomiteens
høring om viktigheten av at Arbeidstilsynet sikres økonomiske rammer
som gjør at de også kan prioritere forebyggende tilsyn og innsats
for å hindre økt risiko for arbeidsrelaterte skader, sykdom og ulykker
i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at et godt
samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter
legger grunnlaget for et velfungerende og organisert arbeidsliv. Disse
medlemmer er kritiske til at regjeringen Solberg bidrar til
å svekke det viktige trepartssamarbeidet gjennom manglende involvering. Disse
medlemmer vil, i motsetning til regjeringen, styrke partenes
rolle i arbeidslivet og stimulere til økt organisasjonsgrad blant
arbeidsgivere og arbeidstakere, blant annet ved å øke fagforeningsfradraget. Disse
medlemmer er også kritiske til at regjeringen Solberg, sammen
med støttepartiene i Stortinget, har gjennomført endringer i arbeidsmiljøloven
som, mot råd fra en rekke faglige myndigheter med Arbeidstilsynet
i spissen, svekker vernet av arbeidstakerne. Disse medlemmer mener
det er klargjort at endringene i arbeidsmiljøloven også kan virke
negativt inn på arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer mener at et anstendig
og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både
for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre
at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse
virksomheter. Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer
bør styrkes i nært samarbeid med bransjene selv. Disse medlemmer er
kjent med regjeringen Solbergs strategi mot arbeidslivskriminalitet,
men mener denne strategien svekkes av for få konkrete og kraftfulle
tiltak.
Disse medlemmer mener at regjeringen
Solberg, gjennom endringene i arbeidsmiljøloven som gir generell
adgang til midlertidige ansettelser og ved å ta vekk virkemidler
mot sosial dumping som kollektiv søksmålsrett, samlet sett har en
politikk som svekker arbeidet mot de useriøse delene av arbeidslivet. Disse
medlemmer viser til Representantforslag 20 S (2014–2015)
som legger frem konkrete grep mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
som regjeringen burde følge opp. Disse medlemmer vil
øke de økonomiske rammene til Arbeidstilsynet og viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett for 2016 der de økonomiske rammene økes for å styrke kampen
mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjett for 2016 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2015–2016),
der Arbeiderpartiet foreslår å opprette to nye tverrfaglige senter
mot arbeidslivskriminalitet. Disse medlemmer er fornøyd
med at budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre følger opp dette.
Disse medlemmer påpeker
at tryggheten for mange arbeidstakere i det norske arbeidslivet
i dag er under et økende press. Økt bruk av innleid arbeidskraft
og stadig mer uoversiktlige arbeidsforhold, blant annet gjennom
mange ledd i kontraktskjedene, gjør det vanskeligere å kontrollere om
relevant lov- og regelverk og lønns- og avtaleforhold følges. Disse
medlemmer mener det er viktig at Stortinget tar grep for
å motvirke denne utviklingen og viser til Representantforslag 20
S (2014–2015), Arbeiderpartiets fjerde handlingsplan mot sosial dumping.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen i deler av arbeidsmarkedet med økende tendens til bruk
av kontraktsformer av typen «fast ansettelse uten garantilønn»,
og viser til at det ved behandlingen av Representantforslag 104
S (2014–2015) om å forby visse typer ansettelseskontrakter i norskregistrerte
foretak ble fremholdt at praksisen med kontrakter av typen «fast ansatt
uten lønn imellom oppdrag» er i strid med Stortingets oppfatning
av begrepet fast ansettelse. Disse medlemmervisertil
at Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen fremmet med grunnlag i
denne forståelsen følgende forslag, sitat:
«Stortinget ber regjeringen følge opp saken i tett samarbeid
med partene i arbeidslivet, og om nødvendig presisere regelverket.»
Disse medlemmer understreker
at grunnlaget for et trygt arbeidsliv for arbeidstakere er avhengig
av samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, en sterk fagbevegelse
og myndigheter som sikrer at reglene respekteres. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av et tett og godt samarbeid mellom blant
annet arbeids- og velferdsetaten, skatteetaten, Arbeidstilsynet, Helsetilsynet,
Økokrim, tolletaten og finansnæringen for å avdekke mest mulig svindel og
lovbrudd.
Disse medlemmer viser
til at arbeids- og velferdsforvaltningen skal legge til rette for
realisering av et velfungerende arbeidsmarked og bidra til å innfri
målet om arbeid til alle. Nav-reformen la grunnlaget for en helhetlig,
effektiv og brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning, men disse
medlemmer mener mye gjenstår før alle målene med Nav-reformen
er innfridd. For disse medlemmer er det et sentralt
mål at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et likeverdig
samarbeid mellom kommune og stat, videreutvikles for å fremme overgang
til arbeid og aktivitet, og færre på passiv stønad. Disse medlemmer mener
det er viktig at det enkelte mennesket som er i kontakt med Nav-kontoret møtes
med service, smidighet og respekt, og at forvaltningen skal bidra
til sosial og økonomisk trygghet.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende at stønadsmottakere møtes av riktige virkemidler. Det
kan være helsehjelp, aktivitet eller andre vilkår. Disse
medlemmer viser til at lov om sosiale tjenester i Nav gir
kommunene full rett til å bruke aktivitet som vilkår der det er
riktig, men mener det bør være opp til Nav å vurdere om aktivitetsplikt
er et riktig krav overfor hver enkelt mottaker av sosialhjelp. Det
avhenger blant annet av i hvilken grad meningsfylt aktivitet faktisk
er tilgjengelig for brukerne. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til kvalifiseringsprogrammet, der aktivitetsplikten
er en helt sentral bestemmelse. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen Solberg ikke har gjennomført nødvendige endringer
for å innføre et generelt krav til aktivitetsplikt overfor alle
mottakere av sosialhjelp. Disse medlemmer viser samtidig til
KS sine beregninger at en generell aktivitetsplikt vil gi økt byråkratisering
og har anslått merutgiften for kommunene til 500 mill. kroner.
Disse medlemmer peker
på at uførereformen ble vedtatt av et bredt politisk flertall i
2011, og at den ble iverksatt fra 1. januar 2015. En viktig del
av omleggingen er at uførepensjon endres til å bli en trygd som
kompenserer for tapt lønnsinntekt, og skal således beskattes som
vanlig lønnsinntekt. Hensikten er at uføre – de som kan – lettere
skal kunne kombinere jobb med uføretrygd med lavere barrierer når
det gjelder regler for skatt og avkortning.
Disse medlemmer understreker
at kutt i det behovsprøvde barnetillegget for uføre ikke er en del
av den vedtatte uførereformen som alle partiene var enige om, men
at Fremskrittspartiet og Høyre stod alene om dette kuttforslaget
i 2011, da uførereformen ble behandlet. Disse medlemmer mener
det opprinnelige kuttforslaget i det behovsprøvde barnetillegget
i statsbudsjettet for 2015 er et tydelig eksempel på en usosial politikk. Disse
medlemmer peker på at kuttet i barnetillegget satt opp mot
denne regjeringens skattekutt til folk som har mye fra før, gir
et bilde av en regjering som fremmer en sosialt skjev profil.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti inviterte
til egen høring på Stortinget om virkningene av uførereformen den
17. mars 2015. På denne høringen deltok også Kristelig Folkeparti.
15 interesseorganisasjoner kom med tilbakemeldinger om erfaringene
etter at uførereformen trådte i kraft. Virkningene av uførereformen
ble deretter debattert i Stortinget i henhold til forretningsordenen
§ 22 (såkalt initiativdebatt) 7. april 2015 der statsråden ble bedt
om å utrede eventuelle uforutsette utslag av reformen.
Disse medlemmer viser til at
overgangsreglene for en netto inntektsreduksjon gjennom behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett 2015 ble utvidet gjennom å senke tapsbeløpsgrensen til
4 000 kroner. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet
ønsket velkommen forslaget om utvidelse av overgangsordningen, men
påpeker samtidig at regjeringen ikke har avklart spørsmålet om forlengelse
av overgangsperioden ut over 3 år, eventuelt å gjøre ordningen permanent.
Disse medlemmer viser til spørsmål
fra Arbeiderpartiet, Dokument nr. 15:780 (2014–2015), om den midlertidige
endringen vedtatt for å skjerme uføre mot kutt i utbetalt statlig bostøtte.
I sitt svar lover kommunalministeren å komme tilbake til Stortinget
med svar på hvordan bostøttesøkere med uføretrygd skal behandles
etter 1. juli 2016. Disse medlemmer ber om at dette
skjer så raskt som mulig for å fjerne usikkerheten de berørte i
dag opplever.
Disse medlemmer viser
til høring i arbeids- og sosialkomiteen 22. oktober 2015 om statsbudsjettet
for 2016. Disse medlemmer har merket seg innspillene
og vil legge vekt på dem i sitt videre arbeid med statsbudsjettet
for 2016 og i arbeidet med konkrete saker. Spesielt ønsker disse
medlemmer å påpeke den brede tilbakemeldingen fra høringsinstanser
som LO, Fellesforbundet, Norsk Industri og Rederiforbundet om at
permitteringsreglene må forsterkes for å møte nedgangstidene. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til Representantforlag
7 S (2015–2016) om midlertidige endringer i permitteringsregelverket
for å møte utviklingen i norsk økonomi, jf. Innst. 65 S (2015–2016).
Arbeiderpartiets satsinger utover regjeringen Solbergs
forslag til statsbudsjett innen arbeid og sosial | Mill. kroner |
| |
Et styrket og mer fleksibelt permitteringsregelverk | 321 |
1000 ordinære tiltaksplasser, 250 plasser forbeholdt unge | 161 |
1000 tiltaksplasser nedsatt arbeidsevne, 250 plasser forbeholdt
unge | 138 |
250 VTA-plasser | 40,75 |
Forsøksordning Nav ung | 40 |
Arbeidstilsynet, flere tilsyn, økt aktivitet og mer forebygging | 20 |
Arbeidstilsynets arbeid med varslervern | 5 |
To nye senter mot arbeidslivskriminalitet, kostnader Nav
og Arbeidstilsynet | 12 |
Regionale verneombud, utbygging og økt innsats | 5 |
Treparts bransjeprogrammer, utbygging og økt innsats | 5 |
Økt minstepensjon på 4 000 kroner pr. år til alle enslige
med minsteytelser | 110 |
Avvisning av regjeringens forslag om innstramminger i
supplerende stønad til personer
over 67 år | 41,5 |
Avvisning av regjeringens forslag om lengre sanksjoner
og økt ventetid ved dagpenger
for arbeidsledige som sier opp jobben | 22,5 |
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at i Senterpartiet sitt alternative
budsjettframlegg, slik dette går fram av vedlegg til Innst. 2 S
(2014–2015), blir budsjettramma til arbeids- og sosialkomiteen auka
med 586 mill. kroner samanlikna med framlegget frå regjeringa. Denne
medlemen ser stadig aukande problem med å sikra den norske
arbeidslivsmodellen som skal gje alle arbeidsføre tryggleik for utkome
av eige arbeide. Denne medlemen vil difor systematisk
arbeida for eit betre regulert arbeidsliv med vekt på faste tilsettingar,
stimulera til fagorganisering og eit tillitskapande trepartssamarbeid
mellom arbeidstakarar, arbeidsgjevarar og det offentlege. Etter denne medlem si
meining er ikkje noko sak viktigare for utdanning og danning av
ungdom enn at alle ser eit framtidshåp i eit trygt arbeidsliv. Denne medlemen arbeider
for å sikra Noreg som eit annleisland i vesteuropeisk arbeidsliv.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
prioriterer ei tiltakspakke for å avdekkja og motverka arbeidslivskriminalitet
og sosial dumping der Arbeidstilsynet, arbeids- og velferdsetaten,
politiet og skatteetaten vert tilført ekstra ressursar. Vidare prioriterer
Senterpartiet ei tiltakspakke for auka innsats for svakarestilte
på arbeidsmarknaden og ein auke i alderspensjonen til einslege minstepensjonistar. Denne
medlemen er tilhenger av ein felles arbeidsmarknad i Norden.
Denne medlemen viser til at konsekvensane av
politikken med fri flyt av arbeidskraft innanfor EØS-området kombinert
med økonomiske dårlegare tider i Noreg for alvor blir synleggjort i
den norske arbeidsmarknaden.
Denne medlemenviser
til at det i dag bur om lag 170 000 fleire personar frå dei austlege medlemslanda
i Den europeiske union (EU) i Noreg enn det gjorde i 2003, før dei
store EU-utvidingane austover i 2004 og 2007. I tillegg arbeidde
det nesten like mange frå EU-land i Aust-Europa (om lag 150 000
personer) på korttidsopphald i fjerde kvartal 2014. Denne
medlemen meiner dette viser omfanget av tilbodssjokket som
den norske arbeidsmarknaden har vore utsett for som følgje av austutvidingane
av EU og Noreg si deltaking i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet
(EØS) med fri flyt av personar, kapital, tenester og varer.
Denne medlemen vil understreka
at dette tilbodssjokket som den norske arbeidsmarknaden har vore
utsett for som følgje av den ikkje-regulerte EØS-innvandringa sidan
utvidingane av EU austover i 2004, har gjeve lågare produktivitetsvekst,
lågare lønsvekst og større inntektsskilnader, jf. «Rapport nr. 2-2015»
fra Senter for lønnsdannelse.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
er imot EØS-avtalen fordi Noreg med avtalen gav avkall på suverenitet
og sjølvråderett, mellom anna reguleringa av den norske arbeidsmarknaden. Denne
medlemen meiner full sysselsetting og små inntektsskilnader
må vere det overordna målet i arbeidslivspolitikken. Avgjerande
for å nå dette målet er reguleringa av tilbodssida i den norske
arbeidsmarknaden. Utan regulering av tilbodet av arbeidskraft frå
EØS-området, vil situasjonen i den norske arbeidsmarknaden forverre
seg i takt med det auka omfanget av asylsøkjarar som blir gitt mellombels opphald
i Noreg og med det får arbeidsløyve i Noreg. Sidan yrkesdeltakinga
for desse er lågare enn for befolkninga elles, vil dette svekke
finansieringa av vårt velferdssystem.
Denne medlemen vil visa til at
median utlikna skatt for personar, som på eit tidspunkt har innvandra
til Noreg, i aldersgruppa 25–62 år, er lågare enn for befolkninga
eksl. personar som har innvandra til Noreg, jf. Dokument 15:216 (2015–2016).
Berre for personar som har innvandra til Noreg frå Norden er median
utlikna skatt høgare enn median utlikna skatt for alle personar
i aldersgruppa 25–62 år. Denne medlemen ser det som
viktig folkeopplysing å få fram dette faktum fordi det har stor
tyding for finansieringa av den norske modellen.
Denne medlemen prioriterer tiltak
for svakarestilte i den norske arbeidsmarknaden. Denne medlemen prioriterer
slik at 5 000 fleire personar kan delta i arbeidslivet gjennom den
nye ordninga med varig lønstilskot til arbeidsgjevar. Denne
medlemen prioriterer òg 2 000 fleire tiltaksplasser for
personar med nedsett arbeidsevne og 2 000 fleire tiltaksplasser
i Varig tilrettelagt arbeid (VTA).
Denne medlemenviser
vidare til at Senterpartiet prioriterer 200 mill. kroner i auka
løyvingar til kommunane slik at fleire kan gjevast høve til å delta
og gjennomføre kvalifiseringsprogrammet med mål om å kome i arbeid,
i tillegg til at løyvingane til kommunale innvandrartiltak blir
auka slik at fleire kan gjennomføre Jobbsjansen.
Denne medlemen vil visa til at
dette samla vil gje grunnlag for å skaffa om lag 10 000 av dei svakast
stilte på arbeidsmarknaden høve til inntektsbringande arbeid. Dette
meiner denne medlemen er heilt avgjerande for å følgja
opp dei mange program og uttaler som viser til å gjera ein betre
jobb nettopp for desse gruppene. Omfanget av asylsøkjarar som blir
gjeve mellombels opphaldsløyve forsterkar behovet for desse tiltaka
ytterlegare. Denne medlemen vil visa til at det er
Senterpartiet sitt grunnsyn at svake sosiale grupper ikkje skal
setjast opp mot kvarandre.
Denne medlemen prioriterer å
styrkja arbeidet med å motverke dei negative konsekvensane av EØS-avtalen
for den norske arbeidsmarknaden når det gjeld omfanget av arbeidslivskriminalitet
og oppfølging av allmenngjorte tariffavtalar Denne medlemen viser
til at Senterpartiet prioriterer ei tiltakspakke som inkluderer
auka løyvingar på til saman 115 mill. kroner til Arbeidstilsynet,
arbeids- og velferdsetaten, politiet og skatteetaten. Denne medlemenmeiner det er naudsynt både med lov-
og forskriftsendringar i tillegg til langt sterkare tiltak for å
avdekkja grove lovbrot i arbeidsmarknaden som undergrev og utkonkurrerer
det seriøse arbeidslivet. Denne medlemen vil her
visa til Innst. 63 S (2015–2016) frå justiskomiteen. Utviklinga
følgjer av ei rettsutvikling der friast mogleg konkurranse over landegrensene
går på kostnad av styresmaktene sin kontroll og innsyn, noko som
igjen har gjort mange arbeidstakarar sårbare for utnytting og at organiserte
kriminelle nettverk har fått auka utbreiing i Noreg.
Denne medlemen viser til Senterpartiet
sitt alternative statsbudsjett for 2016 der det samla blei foreslått
følgjande endringar under rammeområde 7 Arbeid og sosial:
Kap./post | | Bokført (mill. kr) |
| Tiltakspakke for vanskeligstilte
på arbeidsmarkedet mv. | |
634.76 | Tiltak for arbeidssøkere, 2000 VTA-tiltaksplasser | 250,0 |
605.01 | Arbeids- og velferdsetaten, 2000 VTA-tiltaksplasser | 52,0 |
634.76 | Tiltak for arbeidssøkere, 5000 plasser i ny, varig tilskuddsordning
(erstatter TULT) | 480,0 |
605.01 | Arbeids- og velferdsetaten, 5000 plasser i ny, varig tilskuddsordning
(erstatter TULT) | 130,0 |
634.77 | 2000 tiltaksplasser personer med nedsatt arbeidsevne | 192,0 |
605.01 | Arbeids- og velferdsetaten, 2000 tiltaksplasser for personer
med nedsatt arbeidsevne | 52,0 |
2541.70 | Dagpenger, opprettholde differensiering mellom 2. og 3.
sanksjonsbetingende forhold i folketrygdloven § 4-10 og § 4-20. | 11,0 |
| Tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet
og sosial dumping | |
640.01 | Arbeidstilsynet, økte ressurser til kamp mot arbeidskriminalitet og
sosial dumping, i samarbeid med Skatteetaten, Nav, Politiet og UDI. | 65,0 |
605.01 | Arbeids- og velferdsetaten, økte ressurser til kamp mot
arbeidskriminalitet og sosial dumping, i samarbeid med skatteetaten, Arbeidstilsynet,
politiet og UDI. | 10,0 |
2670.70 | Økt minstepensjon for enslige alderspensjonister | 82,0 |
| Reduserte kostnader | |
605.70 | Arbeids- og velferdsetaten, ikke delta i to EaSI-program,
jf. Innst. 291 S (2013–2014) & Innst. 277 S (2014–2015). | -28,0 |
2670.70 | Grunnpensjon, opprettholde avkorting | -710,0 |
| Sum ramme 7: Arbeid og sosial | 586,0 |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres forslag til alternativet statsbudsjett for 2016, jf.
Innst. 2 S (2015–2016). Venstres helhetlige forslag til statsbudsjett
for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg,
jf. Prop. 1 S (2015–2016). Venstre sine konkrete endringer på rammeområde
7 i forhold til regjeringens forslag følger av omtale og tabell under.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet, men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets
hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode
fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Dette
medlem ønsker derfor en stat som bekjemper sosial urettferdighet.
Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende
for å opprettholde velferdsordninger også i fremtiden. De ulike
velferdsytelsene i kombinasjon med skattesystemet må utformes slik
at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid
fremfor å motta offentlige stønader. Dette er helt avgjørende for
å lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også
i fremtiden. Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for
2016 er derfor målrettet mot en slik kursendring. Arbeidslinjen
styrkes både gjennom skattesystemet og gjennom statsbudsjettets
utgifts- og inntektsside. Flere skal få mulighet til å arbeide etter evne
og færre skal bli passive stønadsmottakere.
Hovedmålene for Nav-reformen er også flere i arbeid
og færre på stønad, enklere og bedre hjelp tilpasset brukernes behov,
samt en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Foreløpig
har ikke dette skjedd. Dette medlem støtter intensjonene
med Nav-reformen, men mener det er behov for sterkere styring med
kostnader, mer fokus på brukernes behov og mindre på systemet. Dette
medlem mener at det bare er et skikkelig samarbeid på tvers
av etatsgrensene som kan sikre den enkelte rettigheter i møte med
det offentlige.
Nav har i løpet av de senere årene fått kritikk
fra flere hold om at livssituasjonen til barn ikke blir kartlagt
når foreldrene søker om sosialhjelp. Det gjelder for eksempel barnas
behov for klær, sko og utstyr, samt om familien har råd til å delta
på ulike aktiviteter. Dette medlem mener det er behov
for mer bruk av lokalt skjønn og handlefrihet i Nav ved oppfølging
og utarbeiding av tiltak til de som av ulike grunner står utenfor
arbeidslivet.
En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe
seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir
mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for
barns livsvilkår, skal være rause. Dette medlemsførsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom
og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette medlem viser
at Venstre i forbindelse med Stortingets behandling av Fordelingsmeldingen
(Meld St. 30 (2010–2011)), 29. mars 2012 fremmet 25 konkrete forslag
for å bekjempe fattigdom – spesielt rettet mot barn og barnefamilier.
Det aller viktigste virkemiddelet for å hindre
fattigdom er å sørge for at folk kommer i arbeid eller beholder
arbeid. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og gir både
sosiale og helsemessige gevinster.
Det er viktig å legge til rette for yrkesaktivitet
for de med redusert arbeidsevne. Mange som ikke kan arbeide i full
stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i
deltidsstillinger, tidsbegrensede oppdrag, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver
osv. Godt under halvparten, 41 pst. av personer med nedsatt funksjonsevne
i aldersgruppen 16–66 år, deltar i arbeidslivet. Til sammenligning
er andelen sysselsatte i hele befolkningen på nær 75 pst. Samtidig
viser undersøkelser fra blant annet SSB at blant de 307 000 ikke-sysselsatte
personer med nedsatt funksjonsevne var det om lag 27 pst. som oppgav
at de ønsket arbeid. Dette medlem mener det er viktig
å ta dette ønsket på alvor, og at det også vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt om det lykkes.
Dette medlem viser til Fafo-rapport
2013:54, «Inkludering av personer med nedsatt arbeidsevne», som
peker på en rekke forhold som fungerer som barrierer for arbeidssøkere
med nedsatt funksjonsevne i møte med arbeidslivet. Et moment her
er at nedsatt arbeidsevne feilaktig blir assosiert med redusert
arbeidsevne. Et annet moment er hvorledes arbeidsgiver vurderer risiko
ved rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. I den forbindelse
slår rapporten fast at det å ha erfaringer med ansatte med nedsatt funksjonsevne,
gir mer positive holdninger. Et siste moment er mangel på tilstrekkelig
tilrettelegging og utfordringer med å få hensiktsmessig tilrettelegging.
På den bakgrunn vil dette medlem styrke
tilretteleggingstilskuddet for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne.
I tillegg vil dette medlemha
mer bruk av ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd, både for å
sikre dem som er i ferd med å falle ut av arbeidsmarkedet på grunn
av sykdom eller andre årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter
til de som er ute av arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår
derfor å styrke ordningen med 500 ekstra plasser, hvilket vil være
en økning på 61 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre en dobling i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere
som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. Dette
er en provenynøytral ordning innenfor en ramme på 53,5 mill. kroner
hvor utbetalingene til arbeidsavklaringspenger reduseres tilsvarende. Dette
medlem foreslår videre å utvide ordningen med tidsbestemt
lønnstilskudd for å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn ut i
arbeidslivet. Konkret foreslår dette medlem at ordningens
varighet utvides fra 1 til 2 år og at lønnstilskuddet utvides fra
50 til 75 pst. for bedrifter som ansetter en kvinne med innvandrerbakgrunn
som ikke har vært i lønnet arbeid de siste to årene. En slik ordning
er beregnet til å koste om lag 27 mill. kroner.
Dette medlem mener at det nå
må gjøres en ekstra innsats for å forhindre at ikke disse støtes varig
ut av arbeidslivet, og mener at viktige samarbeidspartnere som Attføringsbedriftene
og Vekstbedriftene med fordel kan benyttes enda mer i dette arbeidet. Dette
medlem vil derfor omprioritere 1 000 tiltaksplasser fra
«ordinære plasser» til «varig tilrettelagte» tiltaksplasser. En slik
omprioritering vil medføre en merkostnad på ca. 42 mill. kroner. Dette
medlem mener at den samlede ramme for varig tilrettelagt
arbeid ikke må svekkes. Dette medlem støtter derfor ikke
regjeringens forslag om at det gis fullmakt til å omdisponerer inntil
10 pst. av bevilgede midler under kap. 634 post 77 Varig tilrettelagt arbeid
til kap. 634 post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
Samlet innebærer Venstres alternative forslag
til statsbudsjett for 2016 en samlet bokført satsing på tiltak for
vanskeligstilte i arbeidslivet på 253,5 mill. kroner.
I fremtiden vil Norge ha et stort arbeidskraftbehov.
Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten
25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre.
Da Stortinget innførte de velferdsordningene vi har i dag, var det
syv i yrkesaktiv alder pr. pensjonist. Om 50 år vil det være to
yrkesaktive pr. pensjonist. Forskning viser i tillegg at personer
mellom 25 og 65 år som bor i en husholdning uten personer med varig
yrkestilknytning, har fem ganger høyere sannsynlighet for å ha vedvarende
lavinntekt enn alle andre i samme aldersgruppe. Dette medlem mener
at denne utfordringen må møtes med en målrettet politikk for å få
flere hender i arbeid.
Dette medlem mener Norge står
overfor to utfordringer: 1) En økende arbeidsledighet som i det
alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et svært
høyt kostnadsnivå og 2) samtidig store miljø- og samfunnsutfordringer som
krever en grønn og bærekraftig omstilling.
Statsbudsjettet for 2016 må derfor både bli
et budsjett for langsiktig omstilling, men som samtidig får ned
ledigheten. Det er i mange år snakket om at de kloke hodene i oljebransjen
må over i andre bransjer. Nå er mange av dem sagt opp og leter etter
ny jobb. Hovedutfordringen er å skape nye arbeidsplasser slik at
verdifull kompetanse beholdes i det norske arbeidsmarkedet og at kompetansen
brukes til det grønne skiftet alle snakker om, men som for få har
en reell vilje til faktisk å gjennomføre.
Norge har over år tillatt et kostnadsnivå som
ligger langt over land det er naturlig å sammenligne seg med. Skal
Norge fortsatt kunne konkurrere om oppdrag i en global økonomi må
vi bli enda mer produktive. Nøkkelen for å få til dette er kompetanse.
En kompetent arbeidsstyrke har vært og vil være Norges konkurransefortrinn. Derfor
er det ekstra viktig å bevare og videreutvikle den kompetansen som
allerede eksisterer i en tid med økende ledighet og behov for omstilling.
Dette medlem mener at omstilling
er utfordrende og det er ekstra krevende for dem som i kortere eller
lengre perioder blir uten arbeid som følge av urolige tider. Vår
oppgave er å gjøre den perioden så kort som mulig og stimulere de
mulighetene omstilling gir. For å sikre vår konkurransekraft må
Norge derfor utvikle et nytt næringsliv. Vi trenger et næringsliv
som er mer kunnskapsbasert, eksportrettet, produktivt og miljøvennlig.
Dette medlem viser til at regjeringen
Solberg la frem en tiltakspakke på om lag 4 mrd. kroner i sitt forslag
til statsbudsjett for 2016. Venstre støtter de fleste av tiltakene
i den pakken, men mener at den må forsterkes og utvides. Venstre foreslår
derfor en samlet omstillingspakke på 10 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag, hvorav vel 3 mrd. kroner er målrettede skattelettelser
for å få økte investeringer i næringslivet, økt tilgang på risikovillig
kapital og gjøre det lettere å starte nye bedrifter. Venstres tiltakspakke
kan grovt oppsummeres som følger: 3 mrd. kroner til vedlikehold,
miljøvennlig infrastruktur og vedlikehold, 700 mill. kroner til
teknologioverføring og innovasjon, 1,3 mrd. kroner til forskning
og høyere utdanning, 1 mrd. kroner til tiltak for å stimulere til
flere gründere og selvstendig næringsdrivende, 750 mill. kroner
til flere stillinger i offentlig sektor primært innenfor skolehelsetjenesten,
helsestasjoner og forskning og høyere utdanning, 250 mill. kroner
til tiltak for vanskeligstilte i arbeidslivet (se tabell bak) og altså
3 mrd. kroner i målrettede skattelettelser. Nærmere omtale av de
ulike forslagene er under rammeområde 9 (Næring), rammeområde 17 (Transport
og kommunikasjon) og rammeområde 21 (Skatter og avgifter) i finansinnstillingen,
jf. Innst. 2 S (2015–2016).
Dette medlem viser til at mange
av de som nå blir ledige knyttet til nedgang i oljerelaterte virksomheter
har behov for etterutdanning eller å fullføre formell utdanning
for å kunne få nye jobber. Dette medlem vil derfor
ha mer fleksible regler slik at det kan være mulig å motta dagpenger
under utdanning i inntil ett år. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner til dagpenger til denne gruppen.
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår en rekke tiltak i vårt forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 som vil medføre flere arbeidsplasser og dermed at flere
vil gå fra dagpenger til lønnet arbeid. Basert på Venstres samlede
opplegg er det lagt til grunn, svært moderat, at det vil være 3 000
færre som har behov for dagpenger i 2016.
Norge er et av verdens rikeste land, og de fleste har
hatt en god inntektsutvikling de siste årene. Noen har likevel så
lav inntekt og levestandard at de har begrensede muligheter til
å delta fullt ut i samfunnet
Dette medlemer
av den oppfatning at årsakene til fattigdom er sammensatte. Lav
inntekt har gjerne sammenheng med manglende tilknytning til arbeidslivet,
men kan også skyldes en krevende omsorgsituasjon med mange barn,
eller at flere lever på én inntekt. Samtidig viser forskning at
de som utsettes for vold eller overgrep, eller rammes av psykiske
lidelser eller rusproblemer, også har stor risiko for å bli fattig.
Arbeid er en viktig vei ut av fattigdom. Utdanning og god helse
er imidlertid en forutsetning for arbeid, på lik linje med en stabil
boligsituasjon og opplevelsen av å være inkludert i samfunnet.
Mens pensjonister var en del av de største gruppene
innenfor lavinntektsgruppen tidligere, er det i dag ungdom, unge
voksne, enslige forsørgere og særlig barnefamilier med innvandrerbakgrunn
som utgjør en større andel. Over halvparten av alle fattige barn
som vokser opp i Norge i dag er innvandrerbarn.
Mennesker som er varig ute av stand til å skaffe seg
en inntekt de kan leve av, skal ha et støttenivå som gir mulighet
til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal
være rause. Dette medlemsog
Venstresførsteprioritet vil derfor være å bekjempe
fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Det er ikke
slik at barn starter med blanke ark og like muligheter når de kommer
til verden. Ingen velger sine foreldre, og ingen velger sin barndom.
I dag er det om lag 84 000 barn og unge som
lever i fattigdom i Norge. For noen handler det om ikke å ha mulighet
til å delta på ulike fritidsaktiviteter, dra på ferie eller gå på
kino og kafé. Mens for andre handler det om muligheten til å kunne ha
ordentlige boforhold, kjøpe sunn mat, klær, leker, samt mulighet
til å gå i barnehage eller delta på skolefritidsordningen. Dette
medlemforeslår derfor å øke
tilskuddet til tiltak i kommunen for å forebygge og redusere fattigdom blant
barn og unge med 20 mill. kroner.
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune
når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte
og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at
forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere,
mens høye sosialhjelpssatser får folk videre i livet. Dette
medlem mener det er nødvendig at sosialhjelpssatsene økes
for å redusere fattigdom, og i Venstres forslag til statsbudsjett
for 2016 foreslås det å bevilge 550 mill. kroner for å heve den
veiledende sosialhjelpssatsen med 10 pst. og gjøre den om til en nasjonal
minstenorm.
Dette medlem viser til at Venstre
i flere år har ønsket å omfordele ytelser som barnetrygd, samt differensiere
oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning. Dette er en
målrettet og ønsket politikk for å redusere sosial ulikhet. Derfor har
Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 prioritert å differensiere
barnetrygden, differensiert foreldrebetaling til SFO samt utvide
ordningen med gratis kjernetid i barnehager til også å gjelde treåringer.
I Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 prioriteres det også
betydelig mer midler til å styrke det kommunale barnevernet, skolehelsetjenesten
og helsestasjonene. Denne prioritering på familievern, barnevern
og helsetiltak betyr et løft på 630 mill. kroner.
Dette medlem ønsker å prioritere
mer til dem som trenger det mest. Det finnes over 6 000 bostedsløse
i Norge, og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år. I tillegg
sliter mange med å skaffe seg og beholde en bolig. Barnevernsbarn på
vei ut av institusjon har problemer med å skaffe seg bolig, og det
samme har rusavhengige. Det er et stort behov for flere boliger
til vanskeligstilte både i byer og distrikter i dag, og mange står
i kø for å få bolig.
Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får
et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som
møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige
og universelt utformede boliger. Dette medlem mener
derfor at Husbanken spiller en sentral rolle i boligpolitikken,
og viser til Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det
foreslås å utvide Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner. I tillegg
foreslår dette medlem å styrke ordningen med tilskudd
til vanskeligstilte til etablering i egen bolig med 25 mill. kroner.
For dette medlem er forebygging
svært viktig for å nå målet om å redusere antallet fattige. Dette
medlem viser til rammeområde 2, 6, 16 og 18 i finansinnstillingen,
jf. Innst. 2 S (2015–2016), hvor flere tiltak for å utjevne sosiale
forskjeller, redusere antallet fattige barn og satsing på oppvekst
og tidlig innsats er nærmere beskrevet.
Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett
for 2016 en satsing på oppvekst og tidlig innsats på om lag 2 mrd.
kroner, nærmere beskrevet under rammeområde 2 i finansinnstillingen,
jf. Innst. 2 S (2015–2016).
Dette medlem viser til at Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en samlet innsats for
å bekjempe fattigdom på 2,3 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at et
av hovedelementene i det nye pensjonssystemet er at det skal være
lønnsomt å stå lenger i arbeid. Det er også avgjørende å lykkes
med å heve den reelle pensjonsalder i årene som kommer gitt de langsiktige
utfordringer Norge står foran.
Dette medlem har derfor kommet
til den erkjennelse at det å videreføre AFP-ordningen ikke er i
tråd med disse prinsippene. Skal de velferdstilbudene som eksisterer
i dag styrkes og videreutvikles, er det nødvendig å prioritere samt
å foreta politiske valg. På denne bakgrunn mener dette medlem at
det statlige bidraget til AFP-ordningen halveres i 2016 og fases
helt ut på sikt. Dette medlem legger til grunn en
innsparing på 830 mill. kroner som følge av dette.
Staten bruker i dag om lag 4,6 mrd. kroner på AFP-ordningen
som i realiteten er et tilskudd og påskudd for å gjøre det motsatte
av det som pensjonsreformen legger opp til. Kommunesektoren har
også betydelige utgifter knyttet til AFP-ordningen. Og i dag bruker
samfunnet over 550 mill. kroner til å utbetale AFP til personer
som fortsatt står i jobb. Disse kostnadene vil bare eskalere over
tid og binde opp betydelige midler som burde og kunne vært gitt
til andre og mer trengende grupper.
Dette medlem foreslår videre
en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget for AFP-pensjonister
og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år som antas å føre til at
det anslagsvis vil bli 2 000 færre AFP-pensjonister i 2016. Den samlete
innsparing som følge av Venstres opplegg vil bli på om lag 148 mill.
kroner for 2016.
Dette medlem viser til at Stortinget
i 2013 vedtok en ny lov om ny uførepensjon og alderspensjon til
personer som trer i kraft fra og med 2015. En av hovedendringene
i omleggingen av uførepensjonen innebærer at det skal være mulig å
yte etter evne selv om man er helt eller delvis ufør. Venstre støtter
dette grunnprinsippet.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende
stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening med
barn/slektninger som er bosatte her. Dette medlem kan ikke
slutte seg til dette usosiale og unødvendige kutt som kan frata
eldre medborgere en verdig alderdom.
Dette medlem mener at dagens
periode på 4 år hvor det er mulig å motta arbeidsavklaringspenger
er for lang i forhold til formålet med å få en raskest mulig avklaring
og en raskest mulig tilbakeføring til arbeidslivet for flest mulig.
Derfor foreslår dette medlem en reduksjon i maksimal
varighet fra 4 til 3 år, hvilket vil ha en netto innsparingseffekt
på 2,25 mrd. kroner gitt at om lag den samme andel som går fra arbeidsavklaringspenger
til arbeid etter endt periode i dag også gjør det ved en avkortning
av perioden det er mulig å motta denne ytelsen. Dette medlem understreker
at det fortsatt vil være gode overgangs- og unntaksordninger for
dem som åpenbart har behov for mer enn 3 år for å bli avklart mot
arbeid, uføretrygd eller annet.
Dette medlem viser til at selvstendig
næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger
og foreldrepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil
6 G), riktignok overfinansiert ved økt trygdeavgift for den samme
gruppen.
Dette medlem ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk
som virker. Dette medlemvil derfor
sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale
ordninger som andre arbeidstakere. Ikke bare fordi det er en urimelig forskjellsbehandling,
men også fordi det er til hinder for et innovativt og nyskapende
næringsliv, som trenger flere gründere og selvstendig næringsdrivende.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil våge å starte egen arbeidsplass for seg
selv og andre.
Dette medlem mener at Venstres
gjennomslag i dette års statsbudsjett for å likestille selvstendige
næringsdrivende og lønnsmottakere når det dreier seg om omsorgs-
og pleiepenger er et skritt i den riktige retning. Dette
medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende
med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som
et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling,
foreslår dette medlem at det gis rett til 80 pst.
dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst.
En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende
og har en samlet kostnad på 175 mill. kroner med innføring fra 1. januar
2016.
Dette medlem viser til Representantforslag
69 S (2012–2013) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling
i Norge, jf. Innst. 496 S (2012–2013). Dette medlem mener
tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak
som fremmer reell likestilling. Dette medlem viser
til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte
arbeidsmarkedet. Dette medlem mener dette er uheldig
og vil understreke at arbeidslivet er en viktig arena for å gjennomføre
reell likestilling. Dette medlem vil vise til at
det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner enn unge menn å få
jobb og viser til at det er under ett år siden Likestillings- og
diskrimineringsombudet meldte at unge kvinner som planlegger å få barn
stiller svakere i jobbkøen. Dette medlem har registrert
at enkelte anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet,
men dette medlem mener en slik tankegang er håpløs gammeldags
og vil i stedet iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere blir
belastet unødig når en kvinnelig arbeidstaker blir gravid. Dette
medlem vil derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger
(arbeidsgiverperioden) for kvinner ved svangerskap. Dette
medlem foreslår derfor å styrke sykelønnsordningen tilsvarende
100 mill. kroner for å innføre en slik ordning.
Dette medlem viser til det pågående
arbeidet med å gjennomgå forslag fra en nordisk arbeidsgruppe under
Nordisk ministerråd som har kartlagt innsatser for sosialt entreprenørskap
og sosial innovasjon, og vurdere hvordan innsatsen for å legge til
rette for sosialt entreprenørskap kan videreutvikles. I dag er det
altfor mange mennesker i arbeidsfør alder som befinner seg utenfor
arbeidslivet. De fleste mottar et minimum av økonomiske ytelser,
og mangler deltakelse i sosiale nettverk. Sosialt entreprenørskap
kan bidra med å gi flere mennesker mulighet til å skape et levebrød
av sine hjertesaker, samtidig som det offentlige får tilført engasjement,
entusiasme, individbaserte tilbud og en fornyelse og kvalitetsheving.
Det offentlig kan ikke løse alt alene, og det er ikke bare de ideelle
organisasjonene som kan bidra med et verdibasert tilbud. Sosiale
entreprenører kan være en skreddersøm som utfyller systemene, og skape
gode småskalaløsninger til for eksempel skole, helsevesen, barnevern
og kriminalomsorg. I tråd med den kommende nye strategi for sosialt
entreprenørskap og for å styrke rammene, kunnskapen og utviklingen
på området foreslår Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for
2016 at det under Arbeids- og sosialdepartementet opprettes et nasjonalt
senter for sosialt entreprenørskap i 2016. Dette medlem foreslår
å bevilge 5 mill. kroner i startbevilgning til et slikt senter.
Dette medlem mener at den stigende
ungdomsledigheten generelt, og blant ungdom med minoritetsbakgrunn
spesielt, er alvorlig. Tall fra Nav fra september 2015 viser at
det i dag er det 22 919 arbeidsløse under 30 år. Dette er nær en tredjedel
av alle arbeidsledige registrert hos Nav. Iberegner man også unge
som ikke er registrert i Nav, som er verken i skole eller jobb,
er antallet av FAFO estimert til å være på over 100 000 personer.
Utover offentlige virkemidler og tilbud gjennom Nav, mener dette
medlem at det offentlige i større grad må støtte opp om
ikke-offentlige initiativer og tilbud som er spesielt målrettet
mot unge. Ungdom må få tilbud om jobbsøkningskurs og veiledning
på et tidlig tidspunkt, for å forebygge ledighet før den inntreffer
og supplere Navs tjenester. I dag eksisterer det ikke tilstrekkelig
med slike tilbud for å forebygge ungdomsledighet. Man må være registrert arbeidsledig
for å få jobbsøkerhjelp fra Nav, og skolepensum gir ikke tilstrekkelig
kunnskap på dette feltet.
Dette medlem vil derfor foreslå
at det for 2016 brukes 10 mill. kroner i tilskudd til JobbX – en
avdeling ved Stiftelsen Antirasistisk Senter. Tiltaket forebygger
ungdomsledighet gjennom korte, gratis jobbsøkingskurs, jobbveiledning, veiledning
gjennom e-læringsplattformer m.m. Dette tiltaket foreslås at iverksettes
av Arbeids- og velferdsdirektoratet (kap. 634 post 21) som et nytt
utviklingstiltak.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om at gifte og samboende får 90 pst. av grunnbeløpet i folketrygden
i grunnpensjon, opp fra dagens 85 pst. fra september 2016 med full
effekt fra 2017. Dette medlem står inne for samarbeidsavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, men
mener at dette er et helt feil tidspunkt å innfase ordningen på
gitt de økonomiske utfordringene Norge står overfor både når det
gjelder økende ledighet og økende kostnader knyttet til økte asylankomster. Samlet
vil denne endringen binde om minst 2,7 mrd. kroner i 2017 og øke
som følge av flere eldre i årene som kommer. Dette kan, etter dette medlems synspunkt,
vurderes om det skal innfase en nedtrapping av avkortning av pensjon for
gifte og samboende pensjonister i 2017 dersom de økonomiske rammebetingelser
tilsier at det er mulig og fornuftig.
Dette medlemviser
til endringene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven i lovvedtak
53 (2014–2015). I Innst. 207 L (2014–2015), jf. Prop. 48 L (2014–2015),
ble flertallet enige om at «det er et behov for tiltak som bedrer varslernes
situasjon». Et tiltak som flertallet ba regjeringen om, var å gi
Arbeidstilsynet et prosjekt/samordningsansvar mellom de relevante
tilsynene for å bedre informasjonen om varsling og regelverket,
herunder å vurdere en felles veileder med informasjon om rettigheter og
plikter for alle involverte. Arbeidstilsynet har veiledningsansvar
for arbeidsmiljøloven og et særlig ansvar for å henvise varslere
til riktig tilsynsmyndighet. Det ble også vist til at det er et potensial
for å sette åpenhet og ytringsklima tydeligere og oftere på dagsordenen
ute i virksomhetene. I den forbindelse ba flertallet regjeringen
om å vurdere å ta initiativ til en holdningskampanje/informasjonskampanje
i samarbeid med partene i arbeidslivet. I dag er det slik at arbeidstakere
i bedrifter som har egne varslingsrutiner, varsler mer, og i mindre
grad risikerer sanksjoner ved varsling. I forhold til å styrke varslervernet
ba flertallet også regjeringen om å utrede flere mulige forslag,
for eksempel konkrete krav til form og innhold, eller fastsette
at alle virksomheter av en viss størrelse skal ha varslingsrutiner. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn en merbevilgning på 10
mill. kroner for å styrke Arbeidstilsynets innsats og arbeide knyttet
til varsling.
Dette medlem foreslår også å
styrke Caritas informasjonssenter for arbeidsinnvandrere med 1 mill.
kroner. Dette er et viktig tiltak for blant annet å hindre sosial
dumping.
Dette medlemviser
til pensjonsreformen som trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen
skulle sikre at Norge har et pensjonssystem som det er mulig å betale
for i fremtiden. Dette medlem mener at det fremdeles
er behov for å reformere og forenkle pensjonssystemet, blant annet
slik at den enkelte kan ta med seg sine pensjonsrettigheter, uansett
om man arbeider i det offentlige, det private næringsliv eller egen
virksomhet og uavhengig av de ulike arbeidsforholds varighet. Arbeidsmarkedet
er fundamentalt annerledes enn for noe tiår tilbake, med en helt
annen mobiliteten. De aller færreste blir værende hos en arbeidsgiver
gjennom hele arbeidslivet. Dette medlem mener derfor
at regelen om opptjeningstid i Statens pensjonskasse for å oppnå
(tilleggs) pensjon på tre år, hverken er rimelig for arbeidstakere
eller bidrar til å øke mobiliteten i arbeidslivet, en mobilitet
som også i høyere grad blir nødvendig for å imøtekomme fremtidens
økonomiske utfordringer. Dette medlem mener derfor
at regjeringen på egnet måte bør oppheve reglene om opptjeningstid
på tre år i Statens pensjonskasse for å opptjene tilleggspensjon,
og vil stille forslag om dette under kap. 612 Tilskudd til Statens
pensjonskasse.
Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å unnta personer over 67 år fra ordningen med supplerende
stønad dersom de er kommet til Norge ved familiegjenforening. Dette
medlem støtter ikke dette forslaget og vil øke bevilgningene
med 40 mill. kroner for å videreføre dagens ordning.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i forbindelse med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår
å redusere bevilgningene til «Raskere tilbake-ordningen» med 25
mill. kroner. Dette medlem støtter ikke dette forslaget
og vil derfor reversere det foreslåtte innsparingstiltaket.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett for 2016 hvor det samlet ble foreslått
følgende konkrete endringer under rammeområde 7 Arbeid og sosial:
| Bokført (mill. kr) |
| |
Omfordeling av 1 000 plasser fra «ordinære» til «varig
tilrettelagt arbeid»
(13 mill. kroner + 29 mill. kroner) | 42,0 |
Dobling av antall i forsøkene med lønnstilskudd til arbeidsgivere
som ansetter personer med rett til arbeidsavklaringspenger. | 0,0 |
Raskere tilbake (reversering av kutt i tillegg 1) | 25,0 |
Oppheve reglene om opptjeningstid i Statens pensjonskasse
for å få opptjent (tilleggs) pensjon | 0,0 |
Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte grupper
på arbeidsmarkedet. | 20,0 |
Senter for sosialt entreprenørskap | 5,0 |
Caritas | 1,0 |
Forsøk, utviklingstiltak: Bla tilretteleggingstilskudd
for rekruttering av arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne | 25,0 |
Tilskudd til tiltak som forebygger ungdomsledighet | 10,0 |
Styrke ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd | 61,0 |
Utvide ordningen med tidsbestemt lønnstilskudd for å få
flere kvinner med
innvandrerbakgrunn ut i arbeidslivet | 27,0 |
Gå mot regjeringens forslag om å få fullmakt til å omdisponere
inntil 10 pst. av
bevilgningen fra post 77 Varig tilrettelagt arbeid til post 76 Tiltak
for arbeidssøkere. | 0,0 |
Styrke Arbeidstilsynets innsats knyttet til varsling | 10,0 |
Gå mot regjeringens forslag om innstramminger i supplerende
stønad til personer over 67 år. | 40,0 |
Mer fleksible regler knyttet til dagpenger og utdanning | 50,0 |
Fritak for arbeidsgivers ansvar for sykepenger for korttidssykefravær
knyttet til
svangerskap | 100,0 |
Styrking av sykelønnsordning for selvstendig næringsdrivende | 175,0 |
Reduserer det statlige tilskuddet til AFP fra 1/3 til
1/6. | -830,0 |
2 000 færre AFP-pensjonister som følge av skattestimuli,
reduksjon i ytelser og innstramming i regler. | -148,0 |
Mindre dagpenger som følge av 3000 flere arbeidsplasser
i vårt samlede opplegg. | -642,0 |
Arbeidsavklaringspenger. Reduksjon i maksimal varighet
endres fra 4 til 3 år. Det legges til grunn at 25 pst. får unntak
og at overgangsraten til uføretrygd er lik som i dagens system =
39 pst. | -2 250,0 |
Ingen avkortning av pensjon. | -892,0 |
Sum ramme 7: arbeid og sosial | -4 171,0 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti jobber
for et trygt og godt arbeidsliv der folk har ei lønn å leve av og
en arbeidsdag å leve med. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen.
De som ikke kan jobbe, må trygges av fellesskapet og sikres inntekt. Dette medlem vil
ha ei arbeidslinje som virker.
Dette medlem mener at regjeringen
har gjort arbeidslivet mer utrygt gjennom svekkelsen av arbeidsmiljøloven.
Arbeidsledigheten stiger. Regjeringen tar ikke de viktigste utfordringene
i arbeidslivet, som sosial dumping, ufrivillig deltid og utstøting
fra arbeidslivet på alvor.
Dette medlem mener at et arbeidsliv
for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv
hvor det verken skal være sosial dumping, utnytting av arbeidskraft
eller brudd på de lover og det regelverk som gjelder i Norge. Arbeidsmiljøet
skal bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet,
noe som også vil gjøre at flere kan delta lenger i arbeidslivet.
Dette medlem viser
til at flere enn før opplever usikkerhet rundt egen arbeidssituasjon. Arbeidsledigheten
har økt mye det siste året, særlig i olje- og gasssektoren på Vest-
og Sørlandet. Derfor er det nødvendig med kraftige tiltak mot arbeidsledighet
og for grønn omstilling. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 bruker
5,6 mrd. kroner på en tiltakspakke som omfatter vedlikehold i kommunene,
næringsutviklingsmidler, storstilt satsing på fornybar energi og
ENOVA, arbeidsmarkedstiltak, bedre permitteringsordninger.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil opprette flere tiltaksplasser for personer med
nedsatt arbeidsevne og flere varig tilrettelagte arbeidsplasser.
Permitteringsregelverket bør endres, slik at arbeidsgiverperioden
blir fem dager og maksimal permitteringslengde blir 52 uker. Da
kan flere beholde jobben i usikre tider, samtidig som bedrifter
slipper å tømmes for kunnskap og erfaring. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti vil fremme flere forslag for at
denne perioden kan brukes til kompetanseheving for den permitterte,
blant annet for å kunne kvalifisere seg til andre arbeidsoppgaver.
Dette medlem viser til at ungdom
har blitt spesielt rammet av den økende arbeidsledigheten. Dette
medlem mener at målrettet innsats som sørger for at unge
får trygg og stabil tilknytning til arbeidslivet er et viktig virkemiddel
for å bekjempe fattigdom i Norge. Derfor går Sosialistisk Venstreparti
inn for en ny ungdomsgaranti som gir unge under 25 år rett til arbeidsmarkedstiltak,
eller annen hjelp de trenger for å komme i arbeid.
Dette medlem mener at et anstendig
og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er nødvendig både
for å sikre interessene til den enkelte arbeidstaker og for å sikre
at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse
virksomheter. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti styrker innsatsen mot sosial dumping ved å gi mer penger
til Arbeidstilsynet og opprette en ny enhet mot arbeidslivskriminalitet.
Samtidig heves fagforeningsfradraget, for å legge til rette for
et mer organisert arbeidsliv.
Dette medlem viser
til at kvinner fremdeles har mindre makt enn menn. Kvinner eier
mindre og tjener mindre enn menn, og lønnsforskjellene øker. Det
er et politisk ansvar å gjøre noe med denne urettferdigheten. Kvinners
deltakelse i arbeidslivet er en viktig kilde til frihet. Dette medlem viser
til at Sosialistisk Venstreparti vil bruke 50 mill. kroner på nye
erfaringer med 6-timersdag. En kortere normalarbeidsdag vil kunne
gjøre det mulig for flere å jobbe fullt og delta flere år i arbeidslivet,
samtidig som det kan gi mer fritid, bedre livskvalitet og økt likestilling.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2016 foreslår
å fjerne kontantstøtten, samtidig som fedrekvoten utvides til 14
uker og det innføres ventestøtte på samme nivå til de som har søkt, men
ikke har fått barnehageplass enda. Dette medlem viser
til at det bevilges 75 mill. kroner på å bekjempe ufrivillig deltid
i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2016, slik
at flere som ønsker å jobbe fullt skal få muligheten til det. Sosialistisk
Venstreparti styrker trepartssamarbeidet for likestilling og øker innsatsen
mot diskriminering av gravide i arbeidslivet.
Dette medlem vil dele
goder og bekjempe klasseskiller. Hvis vi deler mer, skapes det mer, både
av økonomiske verdier og gode liv for flere. Derfor fremmer Sosialistisk
Venstreparti en politikk for omfordeling. Folk som får god bistand
og økonomisk trygghet når de opplever sykdom, arbeidsledighet eller
vanskeligheter i livet, klarer bedre å overkomme problemene.
Barn som vokser opp i fattigdom får ikke de samme
mulighetene som andre barn. Dette medlem viser til
at regjeringen har nylig lagt frem en strategi som skal gjøre hverdagen
bedre for barn som vokser opp i fattige familier. Det er positivt,
men strategien er på langt nær nok for å redusere barnefattigdomsproblematikken
i Norge. For mye av fattigdomspolitikken handler om å avbøte situasjonen
for folk som er fattige, i stedet for å bekjempe selve fattigdommen.
Samtidig fører regjeringen en politikk som tar oss i motsatt retning,
ved å øke skattelettene til de som har mest og kutte i barnetillegget
for uføre.
Dette medlem mener det er behov
for at partiene på Stortinget går sammen om å gjennomføre mer omfattende
tiltak for å få færre fattige barn. Dette medlem viser
til Representantforslag 122 S (2014–2015) fra Kirsti Bergstø og Karin
Andersen, som inneholder 11 konkrete forslag for å redusere barnefattigdommen
i Norge og at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
tar grep for at færre barn skal vokse opp i fattigdom i Norge, jf.
Innst. 66 S (2015–2016).
Dette medlem frykter
en utvikling hvor stadig mer av velferden privatiseres og kommersialiseres.
Det er i fellesskap vi finner de beste løsningene. Fellesskapsløsninger
bidrar til at ulike mennesker kan få like muligheter, uavhengig
av lommebok, og at folk møtes av trygge ansatte med tid og tillit
til å gi god velferd. Fellesskapsløsninger sikrer at pengene som
brukes på velferd faktisk brukes på velferd.
Dette medlem viser til Representantforslag 128
S (2014–2015) fra Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Snorre Serigstad
Valen om profitt i offentlige finansierte velferdstjenester, hvor
man ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede
omfanget av profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester,
og foreslå tiltak som kan sørge for at offentlige midler som bevilges til
velferdstjenester, i sin helhet går til dette formålet.
Dette medlem viser også til Representantforslag
109 S (2014–2015) fra Audun Lysbakken, Kirsti Bergstø, Karin Andersen
og Snorre Serigstad Valen om å sikre pensjon ved privatisering,
jf. Innst. 67 S (2015–2016). Når offentlig sektor privatiserer virksomhet,
går det ofte ut over de ansattes lønns- og pensjonsvilkår. I anbudsrunder
i kommunene ser man ofte at det er kutt i pensjon og lønns- og arbeidsvilkår
for de ansatte som gjør at private aktører vinner anbud. Særlig
eldre arbeidstakere kan oppleve å tape mye på dette, uten mulighet
til å påvirke egne rettigheter, kort tid før pensjonsalder. Dette medlem mener
det er nødvendig å få på plass en lovendring som gjør det mulig
å etablere likeverdige pensjonsordninger uavhengig av driftsform,
jf. sykepleierordningen, eller gir ansatte rett til å beholde minst
like gode pensjonsytelser som før ved privatisering av virksomhet i
offentlig sektor.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 (2015–2016) | H, FrP og V | A | Sp | V | SV |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 7 (i tusen kroner) |
600 | | Arbeids- og sosialdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 183 581 | 183 400 (-181) | 182 081 (-1 500) | 183 581 (0) | 183 581 (0) | 183 581 (0) |
601 | | Utredningsvirksomhet, forskning m.m. | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 61 193 | 61 126 (-67) | 61 193 (0) | 61 193 (0) | 61 193 (0) | 141 193 (+80 000) |
| 50 | Norges forskningsråd | 136 862 | 136 724 (-138) | 136 862 (0) | 136 862 (0) | 136 862 (0) | 186 862 (+50 000) |
605 | | Arbeids- og velferdsetaten | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 11 217 024 | 11 211 838 (-5 186) | 11 208 524 (-8 500) | 11 461 024 (+244 000) | 11 250 524 (+33 500) | 11 217 024 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 31 309 | 31 278 (-31) | 31 309 (0) | 31 309 (0) | 31 309 (0) | 31 309 (0) |
| 70 | Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte | 196 940 | 176 940 (-20 000) | 196 940 (0) | 168 940 (-28 000) | 221 940 (+25 000) | 196 940 (0) |
606 | | Trygderetten | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 68 923 | 68 856 (-67) | 68 923 (0) | 68 923 (0) | 68 923 (0) | 68 923 (0) |
612 | | Tilskudd til Statens
pensjonskasse | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 350 000 | 10 350 000 (0) | 10 344 000 (-6 000) | 10 350 000 (0) | 10 254 000 (-96 000) | 10 344 000 (-6 000) |
621 | | Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 64 157 | 64 084 (-73) | 64 157 (0) | 64 157 (0) | 64 157 (0) | 64 157 (0) |
| 63 | Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte | 177 730 | 182 730 (+5 000) | 177 730 (0) | 177 730 (0) | 197 730 (+20 000) | 177 730 (0) |
| 70 | Frivillig arbeid | 90 650 | 90 650 (0) | 90 650 (0) | 90 650 (0) | 96 650 (+6 000) | 90 650 (0) |
634 | | Arbeidsmarkedstiltak | | | | | | |
| 21 | Forsøk, utviklingstiltak mv. | 26 218 | 16 166 (-10 052) | 26 218 (0) | 26 218 (0) | 61 218 (+35 000) | 26 218 (0) |
| 76 | Tiltak for arbeidssøkere | 7 089 910 | 7 089 910 (0) | 7 428 910 (+339 000) | 7 819 910 (+730 000) | 7 239 910 (+150 000) | 7 539 910 (+450 000) |
| 77 | Varig tilrettelagt arbeid | 1 290 840 | 1 290 840 (0) | 1 331 640 (+40 800) | 1 482 840 (+192 000) | 1 290 840 (0) | 1 290 840 (0) |
| 78 | Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser | 66 710 | 62 710 (-4 000) | 66 710 (0) | 66 710 (0) | 66 710 (0) | 66 710 (0) |
640 | | Arbeidstilsynet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 554 119 | 564 578 (+10 459) | 590 119 (+36 000) | 619 119 (+65 000) | 564 119 (+10 000) | 564 119 (+10 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud | 10 420 | 10 410 (-10) | 10 420 (0) | 10 420 (0) | 10 420 (0) | 10 420 (0) |
642 | | Petroleumstilsynet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 220 495 | 220 280 (-215) | 220 495 (0) | 220 495 (0) | 220 495 (0) | 225 495 (+5 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 959 | 30 938 (-21) | 30 959 (0) | 30 959 (0) | 30 959 (0) | 30 959 (0) |
643 | | Statens arbeidsmiljøinstitutt | | | | | | |
| 50 | Statstilskudd | 117 205 | 117 090 (-115) | 117 205 (0) | 117 205 (0) | 117 205 (0) | 117 205 (0) |
648 | | Arbeidsretten, Riksmekleren m.m. | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 793 | 17 776 (-17) | 17 793 (0) | 17 793 (0) | 17 793 (0) | 17 793 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 438 | 1 436 (-2) | 1 438 (0) | 1 438 (0) | 1 438 (0) | 1 438 (0) |
649 | | Treparts bransjeprogrammer | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter - Treparts bransjeprogrammer | 2 757 | 2 754 (-3) | 7 757 (+5 000) | 2 757 (0) | 2 757 (0) | 2 757 (0) |
666 | | Avtalefestet pensjon (AFP) | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 1 660 000 | 1 660 000 (0) | 1 660 000 (0) | 1 660 000 (0) | 778 000 (-882 000) | 1 660 000 (0) |
667 | | Supplerende stønad til personer over
67 år | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 383 700 | 383 700 (0) | 425 200 (+41 500) | 383 700 (0) | 423 700 (+40 000) | 422 500 (+38 800) |
872 | | Nedsatt funksjonsevne | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 14 156 | 14 142 (-14) | 14 156 (0) | 14 156 (0) | 14 156 (0) | 14 156 (0) |
| 72 | Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet | 15 002 | 15 002 (0) | 15 002 (0) | 15 002 (0) | 15 002 (0) | 30 002 (+15 000) |
2541 | | Dagpenger | | | | | | |
| 70 | Dagpenger | 15 264 000 | 15 264 000 (0) | 15 286 500 (+22 500) | 15 275 000 (+11 000) | 14 672 000 (-592 000) | 15 528 000 (+264 000) |
2650 | | Sykepenger | | | | | | |
| 70 | Sykepenger for arbeidstakere mv. | 36 285 000 | 36 285 000 (0) | 36 285 000 (0) | 36 285 000 (0) | 36 385 000 (+100 000) | 36 285 000 (0) |
| 71 | Sykepenger for
selvstendige | 1 530 000 | 1 530 000 (0) | 1 530 000 (0) | 1 530 000 (0) | 1 705 000 (+175 000) | 1 530 000 (0) |
2651 | | Arbeidsavklaringspenger | | | | | | |
| 70 | Arbeidsavklaringspenger | 34 230 000 | 34 230 000 (0) | 34 230 000 (0) | 34 230 000 (0) | 31 926 500 (- 303 500) | 34 230 000 (0) |
2655 | | Uførhet | | | | | | |
| 70 | Uføretrygd | 78 824 000 | 78 824 000 (0) | 78 650 000 (-174 000) | 78 824 000 (0) | 78 642 000 (-182 000) | 78 659 000 (-165 000) |
2661 | | Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler
mv. | | | | | | |
| 79 | Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år | 58 440 | 46 440 (-12 000) | 58 440 (0) | 58 440 (0) | 58 440 (0) | 58 440 (0) |
2670 | | Alderdom | | | | | | |
| 70 | Grunnpensjon | 67 350 000 | 67 432 000 (+82 000) | 66 750 000 (-600 000) | 66 722 000 (-628 000) | 66 640 000 (-710 000) | 66 640 000 (-710 000) |
2680 | | Etterlatte | | | | | | |
| 70 | Grunnpensjon | 1 165 800 | 1 165 800 (0) | 1 164 800 (-1 000) | 1 165 800 (0) | 1 165 800 (0) | 1 165 000 (-800) |
| | Sum utgifter rammeområde 7 | 426 110 667 | 426 155 934 (+45 267) | 425 804 467 (-306 200) | 426 696 667 (+586 000) | 421 939 667 (-4 171 000) | 426 141 667 (+31 000) |
Inntekter rammeområde 7 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 7 | 4 761 390 | 4 761 390 (0) | 4 761 390 (0) | 4 761 390 (0) | 4 761 390 (0) | 4 761 390 (0) |
| | Sum netto rammeområde 7 | 421 349 277 | 421 394 544 (+45 267) | 421 043 077 (-306 200) | 421 935 277 (+586 000) | 417 178 277 (-4 171 000) | 421 380 277 (+31 000) |