Sammendrag

EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr. 186/2015 av 10. juli 2015 å endre EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) ved å innlemme europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) nr. 585/2014 om innføring av den samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan.

eCall er det europeiske nødmeldingssystemet for automatisk varsling av en trafikkulykke fra kjøretøyet til en alarmsentral. Ved en ulykke vil det automatisk kunne overføres et standardisert datasett med opplysninger om kjøretøyets posisjon, retning mv. til nødnummeret, samtidig som en taleforbindelse etableres mellom kjøretøyet og nødsentralen. eCall skal også kunne utløses manuelt av de som er i kjøretøyet. Det er ikke mulig å spore eller overvåke kjøretøy som er utstyrt med eCall, da systemet ikke sender ut signaler før det aktiveres i forbindelse med en ulykke, eller dersom nødmeldingen blir utløst manuelt.

Formålet med eCall er en reduksjon i antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken ved at medisinsk bistand ankommer ulykkesstedet raskere, og på den måten reduserer ulykkens alvorlighetsgrad. Det sekundære formålet er å fremme framkommeligheten ved å redusere trafikale problemer som kan oppstå ved trafikkulykker.

Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning i norsk rett krever lovendring og bevilgningsvedtak. Det er derfor nødvendig å innhente Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

I kapittel 2 omtales innholdet i rettsakten nærmere.

I kapittel 3 omtales EØS-komiteens beslutning.

I kapittel 4 omtales forholdet til norsk rett. Det finnes i dag ikke hjemmelsgrunnlag i norsk rett for å innføre den samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan. Samferdselsdepartementet har derfor fremmet forslag om ny lov om intelligente transportsystemer innenfor vegtransport m.m. (ITS-loven). ITS-loven skal være en rammelov der formålet primært er å sikre gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40 (ITS-direktivet) i norsk rett og gjennomføring av eksisterende og fremtidige rettsakter som følger av ITS-direktivet, og som det ikke er hensiktsmessig å hjemle i eksisterende spesiallovgivning.

Gjennomføringen av rettsakten kan medføre behov også for enkelte endringer i annet regelverk. Det er foreløpig ikke foretatt noen endelig vurdering av hvilke endringer som må gjennomføres ved lov, og hvilke som kan gjennomføres ved forskrift.

I kapittel 5 drøftes økonomiske og administrative konsekvenser. Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning vil gi administrative og økonomiske konsekvenser for det offentlige, mens det er en forutsetning at håndteringen av eCall-anrop skal være gratis for brukere av eCall-tjenesten.

Det vil medføre kostnader for det offentlige å innføre eCall knyttet til tilrettelegging i eCall-alarmsentralene som skal motta og håndtere eCall-anrop. Kommisjonen har i konsekvensanalysen som følger tiltaket, beregnet kostnadene for oppgradering av eCall-alarmsentralene per stat til anslagsvis 1,1 mill. euro i gjennomsnitt. Kostnadene er knyttet til etablering av mottak for eCall-anrop, tekniske oppgraderinger, opplæring av operatører på eCall-alarmsentralen m.m.

Kostnader forbundet med krav til ekomnettet forutsettes dekket av mobiltilbyderne, jf. kommisjonsrekommandasjon 2011/750/EU. Alle nye personbiler og mindre varebiler som typegodkjennes etter 31. mars 2018, skal ha innebygd enhet for standarden for pan-europeisk eCall, jf. europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2015/758. Kostnadene forbundet med å installere eCall i disse kjøretøyene skal dekkes av kjøretøyprodusentene. Etter innføring av eCall-tjenesten vil kostnadene ved tiltaket avhenge av årlig antall eCall-anrop. I 2014 ble det registrert 144 202 nye personbiler og 29 611 nye varebiler i Norge, og på bakgrunn av dette anslås det at antall eCall-nødanrop i Norge vil være relativt begrenset de første årene etter innføring av eCall.

Det er vanskelig å beregne ytterligere etableringskostnader eller kostnadsplassering utover anslaget fra Kommisjonen, da det per i dag ikke er endelig avklart hvilken nødalarmsentral i Norge som skal motta og håndtere eCall-anrop.

Samlet sett legges det til grunn at obligatorisk innføring av eCall-tjenesten er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

I kapittel 6 gir departementet sin konklusjon og tilråding. Gjennomføringen av beslutningen om innføring av den samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan forventes å bidra til en reduksjon i antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken – ved at medisinsk bistand kan ankomme ulykkesstedet raskere og på den måten reduserer ulykkens alvorlighetsgrad. eCall er et trafikksikkerhetstiltak som kan bidra til å nå regjeringens mål om å halvere antall hardt skadde og drepte i vegtrafikken innen 2023.

Samferdselsdepartementet tilrår at Norge i EØS-komiteen går inn for å innlemme beslutning nr. 585/2014 om innføring av den samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan i EØS-avtalen vedlegg XIII. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell-Idar Juvik, Sverre Myrli, Magne Rommetveit, Eirik Sivertsen og Karianne O. Tung, fra Høyre, Torill Eidsheim, lederen Linda C. Hofstad Helleland, Nils Aage Jegstad og Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Hege Jensen, Åse Michaelsen og Morten Stordalen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Venstre, Abid Q. Raja, viser til at eCall er et nødmeldingssystem for automatisk varsling av en trafikkulykke fra kjøretøy til alarmsentral og at det innføres en samvirkende eCall-tjeneste på europeisk nivå. Komiteen har merket seg at eCall har som formål å redusere antallet drepte og hardt skadde i veitrafikken ved at medisinsk bistand ankommer ulykkesstedet raskere. Det er også et formål å fremme framkommelighet ved å redusere trafikale problemer ved trafikkulykker.

Komiteen har videre merket seg at det ikke er mulig å overvåke eller spore kjøretøy som er utstyrt med eCall, noe som er viktig i personvernsammenheng.

Komiteen viser også til at regjeringen har fremmet forslag om ny lov om intelligente transportsystemer (ITS-loven), Prop. 149 L (2014–2015). Forslaget er en rammelov for ITS-relatert regelverk.

Komiteen har forelagt innstillingsutkastet for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 11. november 2015 slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling, uten ytterligere merknader.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 186/2015 av 10. juli 2015 om innlemmelse i EØS-avtalen av beslutning (EU) nr. 585/2014 om innføring av den samvirkende eCall-tjenesten på EU-plan.