Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Rangdi Krogstad, Ove Trellevik, fra
Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Morten Ørsal Johansen
og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Pål Farstad,
mener at dyrka og dyrkbar jord er en viktig nasjonal ressurs. Prosessen
for dannelse av god matjord tar lang tid, og nedbygging av matjord
er i all hovedsak en irreversibel prosess.
Komiteen viser til at matjord
er en begrenset ressurs. Skal vi øke norsk matproduksjon, må vi ta
vare på mest mulig matjord. Derfor mener komiteen at
jordvern har stor betydning for Norge.
Komiteen viser til at det ikke
bare er i Norge det pågår en jordverndebatt. Europakommisjonen har
de siste årene kommet med flere rapporter som understreker viktigheten
av en streng jordvernpolitikk. Sluttrapporten til prosjektet «Sustainable
Agriculture and Soil Conservation (SoCo)» viser en rekke konsekvenser
ved svakt jordvern, som varig tap av evne til matproduksjon, redusert
karbonbinding, forsterket effekt av klimaendringene, økt flomfare,
økt fare for tørke og dårligere luftkvalitet. Under 3 pst. av Norges totalareal
er dyrka jord, og kun 1,3 pst. er egnet for dyrking av matkorn.
På verdensbasis er 10,7 pst. av totalarealet dyrka jord. Norge har
en vesentlig lavere andel dyrka jord enn sammenliknbare land, og
er blant landene med lavest prosentandel dyrka jord i Europa.
Komiteen ønsker at Norge skal
ha ambisiøse mål som sikrer dyrka og dyrkbar jord til framtidig
matproduksjon. Det tidligere målet om en maksimal omdisponering
av 6 000 dekar dyrka jord per år er nådd. Omdisponeringen av jord
til andre formål enn landbruk har gått ned. Det viser viktigheten
av et sterkt fokus på jordvern.
Komiteen mener jordvernet må
forsterkes ytterligere.
Komiteen viser til at målene
som er satt for norsk matproduksjon i Meld. St. 9 (2011–2012), innebærer
en økning av matproduksjonen tilsvarende 1 pst. per år. For å nå
dette målet er det viktig å ta vare på mest mulig av matjorda vi
har i Norge. I tillegg er det viktig å øke produksjonen av mat på
det arealet som er til rådighet. Komiteen ber derfor
regjeringen foreta en gjennomgang og vurdering av behovet for endringer
i regelverket for å sikre at en større del av jordbruksarealet blir
holdt i hevd og for å forhindre gjengroing.
Komiteen viser til at det er
stor vilje til et mer aktivt jordvern i befolkningen. Landbruks-
og matdepartementet gjennomførte en spørreundersøkelse om jordvern
i 2008. Denne viste at syv av ti ikke ville bygge ned dyrka jord.
En utredning gjennomført av AgriAnalyse i 2011 konkluderer med at
det er stor vilje i befolkningen til et mer aktivt jordvern. 86
pst. av befolkningen svarte at det er svært viktig eller ganske
viktig å verne om matjorda, slik at matproduksjonen og kulturlandskapet
ikke reduseres. Nesten halvparten, 46 pst., svarte at de mener jordvernet
bør praktiseres strengere, mens 38 pst. svarte at det burde være
som i dag.
Komiteen viser til at næringskomiteen
arrangerte høring i saken 1. oktober 2015 der følgende høringsinstanser
deltok: Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag, Jordvern Oslo og Akershus,
Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Spire. Samtlige gav uttrykk
for at det er behov for et sterkt jordvern. Flere ønsket en nullvisjon
for omdisponering, og flere pekte på at omdisponeringsmålet i en
nasjonal jordvernstrategi må være på maksimalt 3 000 dekar per år.
Flere av høringsinstansene ønsket at det ble innført en vernehjemmel
i jordloven.
Komiteen har merket seg at Huseiernes
Landsforbund, Norges Automobil-Forbund (NAF) og Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO) ønsker en oppmyking i dagens regelverk.
Komiteen viser til at regjeringen
i sitt forslag til jordvernstrategi opprettholder målet på maksimalt
6 000 dekar omdisponert dyrket mark per år. Komiteen vil
påpeke at mange har tatt ansvar for at omdisponering av jord til
andre formål enn landbruk har gått ned, og bidratt til at målet om
at det omdisponeres maks 6 000 dekar dyrka jord per år er nådd.
Komiteen viser til at det i et
langsiktig perspektiv er viktig å ta vare på dyrka mark, som er en
viktig nasjonal ressurs. Komiteen mener derfor at
innen 2020 skal omdisponert dyrka mark være maksimalt 4 000 dekar
per år.
Komiteen mener at den regionale
og nasjonale arealplanleggingen må styrkes. Presset på dyrka areal
rundt eksisterende sentre må reduseres. Dette kan gjøres blant annet
gjennom fortetting. Komiteen mener at det kan være
et godt alternativ å tilrettelegge for bygging på ikke dyrka arealer
i nærheten av eksisterende sentre og boområder. Komiteen mener
strategisk etablering av nye areal til boformål vil bidra til å redusere
presset på dyrka jord.
Komiteen mener alle forvaltningsnivåer
har ansvar for å bevare dyrka jord. Lokalpolitikere som lokal planmyndighet
må fortsatt bidra til at omdisponering av dyrka jord blir redusert. Komiteen mener
det i langt større grad er mulig å drive utvikling uten å bygge
ned dyrka jord. Planmyndighet vil ofte akseptere omdisponering av
dyrka eller dyrkbar jord for å gjennomføre omsøkte tiltak ved næringsetableringer
og boligutbygginger. Komiteen ønsker større bevisstgjøring
hos lokalpolitikere om jordvern, og at det blir iverksatt tiltak
for å øke kompetansen.
Komiteen viser til at regjeringen
vil videreføre arbeidet med å øke plankompetansen i kommunene. Komiteen mener
at god plankompetanse i kommunene er viktig, og at ytterligere tiltak
for kompetanseutvikling er positivt.
Komiteen viser til at regjeringen
vil evaluere plandelen i plan- og bygningsloven. Komiteen mener
det er viktig med forenklinger av plan- og bygningsloven, men disse
kan ikke gå på bekostning av jordvernet. Komiteen viser
til at forslaget til endringer i plandelen nå er på høring.
Komiteen viser til at regjeringen
12. juni 2015 vedtok nye nasjonale forventninger til regional og
kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven.
Jordvern er et viktig hensyn som skal ivaretas
i kommunal og regional planlegging. Arealet som er omdisponert etter
plan- og bygningsloven, har holdt seg stabilt på ca. 5 000 dekar
per år de siste ti årene, mens arealet omdisponert etter jordloven
har blitt redusert.
Komiteen peker på at cirka halvparten
av dagens omdisponering av dyrka jord er for å få tilgjengelig areal
til bolig, fritidsbolig og næringsvirksomhet. Av de omdisponerte
arealene ble 26 pst. omdisponert til trafikkområde, 34 pst. til
boligformål/fritidsbebyggelse, 15 pst. til næringsbebyggelse og
næringsvirksomhet, samt 25 pst. til øvrige formål.
Komiteen mener dette viser at
det må bli sterkere fokus på å redusere omdisponering av dyrka jord
etter plan- og bygningsloven. Komiteen mener at planmyndighet
kan være mer restriktiv når det gjelder bygging av fritidsboliger,
boliger og næringsbygg på dyrka og dyrkbar jord.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
vil gjennomgå og kartlegge omfanget, og dagens praksis, for spredt
utbygging. Komiteen mener at en slik kartlegging
av spredt bosetting er et godt grunnlag for å utarbeide en helhetlig
plan for både spredt og konsentrert utbygging, og ber regjeringen
om at en slik plan blir utarbeidet.
Komiteen er også tilfreds med
at regjeringen vil gjennomgå hvordan jordvern og andre hensyn ivaretas
i konseptvalgutredningsprosessene særlig innen samferdselsområdet. Komiteen mener
jordvern må gis høyere prioritet i konseptvalgutredninger. Dette
er viktige, strategiske dokumenter hvor man ofte kan velge mellom trasévalg
som bygger ned mye matjord, eller trasévalg som skjermer matjord.
Det er viktig at man på et tidlig stadium unngår løsninger som innebærer
stor utbygging av dyrka mark. Regjeringen må løfte frem jordvern
som en viktig faktor i disse prosessene. Komiteen ber
derfor regjeringen rapportere tilbake til Stortinget i løpet av
2016 hvordan jordvern kan ivaretas bedre i konseptvalgutredningsprosesser,
og sørge for tiltak for at jordvern som hensyn løftes bedre fram.
Komiteen viser til at regjeringen
vil at Vegvesenets håndbok V712 revideres innen 2017. Det er tidligere
utarbeidet forslag til alternative verdsettingsmetoder for matjord.
At matjord er en framtidig knapphetsressurs, må komme tydelig frem
i den nye håndboka. Komiteen viser til spørsmål fra
representanten Line Henriette Hjemdal (Kristelig Folkeparti) til
statsråd Listhaug, og statsrådens svar av 5. oktober 2015, hvor
det fremgår at det i perioden 2010–2019 i Nasjonal transportplan
(NTP) ble anslått et behov for omdisponering til 5 900 dekar i perioden.
Det ville medføre en årlig nedbygging på 590 dekar per år. I gjeldende
NTP for 2014–2023 er det anslått en nedbygging av dyrka jord på
7 600 dekar, dvs. ca. 760 dekar per år. Komiteen mener
dette viser at det derfor er viktig å ta grep for å redusere omdisponeringen
på andre områder, og at det oftere må brukes trasévalg som medfører
at dyrka eller dyrkbar jord ikke blir brukt.
Komiteen mener at planlagt bruk
av areal må synliggjøres på prosjektnivå når planer for nye gang-
og sykkelveier igangsettes. Dette må gjøres gjennom konkrete vurderinger
av ulike byggeløsninger. Det bør tilstrebes å velge den byggeløsningen
som gir minst forbruk av dyrka og dyrkbar jord.
Komiteen viser til Bioforsk-rapport
vol. 10 nr. 12 2015 og Asplan Viaks rapport til departementet, der
det tydelig fremgår at jordflytting er en komplisert prosess. Komiteen viser
til at regjeringen vil arbeide videre med å vurdere om kompensasjon
av jordbruksområder, bl.a. i form av jordflytting, er et hensiktsmessig
verktøy der det er vanskelig å finne alternativer. Dersom det er
umulig å unngå omdisponeringer, mener komiteen jordflytting
og nydyrking bør vurderes.
Komiteen viser til at det er
ulike oppfatninger om hvor mye nydyrket areal som kreves for å erstatte
godt jordsmonn. Komiteen viser til at NHO Mat og
Landbruk i høringen til Dokument 8:13 S (2013–2014) i komiteen 11. februar
2014 hevdet at det kreves et sted mellom to til fire dekar nydyrking
per dekar matjord som bygges ned, for å opprettholde produksjonen. Komiteen mener
dette viser at nydyrking og flytting av matjord alene ikke løser
utfordringene knyttet til nedbygging av matjord.
Komiteen mener derfor det er
behov for mer kompetanse og at vi må få mer forskning på jordflytting.
Ved jordflytting må det kreves at det opparbeides og dyrkes på andre
arealer enn de som allerede er godt egnet for nydyrking.
Komiteen mener regjeringen må
vurdere om kompensasjon av jordområder blant annet i form av jordflytting
er et hensiktsmessig verktøy.
Komiteen peker på at det totale
areal i drift har vært rimelig stabilt over tid, når man også tar med
areal som omdisponeres til jordbruksformål (nydyrking). Både omdisponering
av jord ut av og inn i jordbruket varierer fra år til år, og selv om
nydyrkingen har gått ned etter at statens tilskudd til dette opphørte
på begynnelsen av 1990-tallet, nydyrkes det fortsatt en del areal
ifølge SSB-rapport «Landbruket i Norge i 2011».
Komiteen ber regjeringen i løpet
av 2016 å komme med forslag til tiltak for å øke nydyrkingen.
Komiteen viser til at enkeltsaker
etter plan- og bygningsloven skal eller bør sendes til Fylkesmannen
til uttalelse dersom de må behandles som en dispensasjon. En grunn
til at de må behandles som en dispensasjon er at byggingen eller
fradelingen av tomt medfører omdisponering av dyrket jord, og at
det ikke er avklart i overordnet arealplan. Fylkesmannen vil da kunne
uttale seg til kommunen om disse sakene og eventuelt påklage dem
hvis kommunen ikke etterkommer Fylkesmannens krav.
Komiteenmener
det må vurderes om meldeplikten for enkeltsaker etter plan- og bygningsloven
bør forsterkes ved at det sammen med meldingen skal være en utredning
som viser alternative arealer som ikke er på dyrka eller dyrkbar
jord.
Komiteen mener det er viktig
at kommunene fortsatt har og tar ansvar for jordvernet, og at det fortsatt
skal være et lokalpolitisk ansvar å disponere areal etter plan-
og bygningsloven. Komiteen mener at det er viktig
at fylkesmannen har mulighet til å gjøre innsigelser når jordvernet ikke
blir tilstrekkelig tatt hensyn til. En streng praktisering av plan-
og bygningsloven er, etter komiteens syn, det viktigste
virkemiddel for å sikre et sterkt jordvern.
Komiteen ber regjeringen utrede
om fylkeskommunen bør få en større rolle i regionalt planarbeid
relatert til jordvern, og ber regjeringen utrede bruk av regionale
planer for å begrense utbygging av dyrka og dyrkbar mark.
Komiteen viser til arbeidet som
ble gjort med å lage felles arealplan for flere kommuner på Jæren.
Dette medførte at behovet for omdisponering av dyrka mark ble halvert.
Komiteen viser til at regjeringen
vil etablere en nasjonal jordvernpris. Komiteen mener
en nasjonal jordvernpris kan være et tiltak som gjør at den nasjonale
oppmerksomheten om jordvern styrkes.
Komiteen viser til at regjeringen
ikke vil innføre ordninger med jorderstatningsfond eller jordvernavgift. Komiteen anser
at det bør brukes andre virkemidler.
Komiteen viser til at regjeringen
ikke vil innføre vernehjemmel i jordloven, men videreføre plan-
og bygningsloven som viktigste virkemiddel i planleggingen.Jordloven er i seg selv meget viktig
for vernet av dyrka og dyrkbar mark i Norge.
Komiteen viser til at jordloven
faller bort så fort det er vedtatt i plan at LNFR-områder (landbruk,
natur- og friluftsområder) skal omdisponeres. Dette er en svakhet
ved loven. Komiteen mener jordloven skal gjelde for
dyrka jord som i arealplaner er vedtatt omdisponert, inntil jorda faktisk
er omdisponert og ikke lenger kan brukes til jordbruksformål. Komiteen mener
det må være større åpenhet rundt opsjonsavtaler om kjøp av dyrka
jord for utbygging.
Komiteen vil fremme følgende
forslag:
«I
Stortinget fastsetter det årlige målet for omdisponering
av dyrka mark til 4 000 dekar. Stortinget ber regjeringen sørge
for at målet nås gradvis innen 2020.
II
Stortinget ber regjeringen
a) legge fram
i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene
som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark
b) etablere i løpet av 2016 et skolerings-
og tiltaksprogram for lokalpolitikere i norske kommuner, knyttet
til ivaretakelse av dyrka og dyrkbar mark
c) utrede om fylkeskommunen bør få større
rolle i planarbeidet relatert til jordvern
d) vurdere utvida meldeplikt for kommunene
til Fylkesmannen ved omdisponering av dyrka mark, og komme tilbake
til Stortinget med egnet forslag i løpet av 2016
e) vurdere forsterking av vernebestemmelsene
i jordloven
f) utrede endringer i lovgivningen som
vil begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka
og dyrkbar jord for utbygging
g) fremme forslag i regelverket slik at
jordloven gjelder for omdisponert dyrka mark inntil den dyrka marka
faktisk er bygd ned
h) komme med forslag i løpet av 2016 for
å øke nydyrkingen»