Det nordiske samarbeidet er høyt prioritert
av regjeringen og er i stadig endring. På det utenrikspolitiske,
sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske området har samarbeidet
skutt fart og avstedkommet konkrete resultater. Ulike tilknytningsformer
til EU og NATO er ikke til hinder for et sterkere samarbeid på disse
områdene.
Nordisk ministerråd har gjennomgått en omfattende
moderniseringsprosess som sluttføres i løpet av inneværende år.
Målet er at organisasjonen skal levere gode resultater på aktuelle
problemstillinger som opptar de nordiske regjeringer og dermed også
være bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer for Norden.
Dette innebærer også å relatere dagsordenen i Nordisk ministerråd
til den europeiske agendaen, i forhold til regjeringens aktive europapolitikk.
Det danske formannskapet i 2015 har lagt vekt på
fire temaer som skal styrke og fokusere det nordiske samarbeidet:
vekst og næringsliv, vern om nordisk velferd, økt kunnskap om de
nordiske verdier ved å styrke det nordiske «Branding»/merkevare,
i tillegg til fokus på samarbeidet om Arktis. Finland overtar formannskapet
i 2016.
Internasjonal profilering av Norden er et politisk satsingsområde
etter at samarbeidsministrene vedtok en strategi for dette i 2014.
2016 blir det første året med egen budsjettlinje for slike satsinger.
Aktuelle hendelser har resultert i nye politiske initiativer
på det utenrikspolitiske området under det danske formannskapet,
som for eksempel strategisk kommunikasjon i de baltiske landene for
å møte russisk propaganda, og et demokratiprosjekt i kjølvannet
av terrorangrepene i København. I tillegg er klima og bærekraftig
utvikling et prioritert område.
Utviklingen i Russland har også satt sitt preg
på det nordiske samarbeidet. Nordisk ministerråds kontorer i Nordvest-Russland
har blitt avviklet som følge av at russiske myndigheter registrerte dem
som utenlandske agenter. Som resultat har Nordisk ministerråd det
siste året styrket samarbeidet med de baltiske landene, og en arbeidsgruppe
med deltagere fra de nordiske landene utarbeider en plan for hvordan
prosjekter eventuelt kan videreføres i Russland.
Ministerrådet følger aktivt opp Könberg-rapporten
på helseområdet fra 2014 og anbefalingene i denne, herunder en nordisk folkehelsepolitisk
plattform og tiltak mot antibiotikaresistens i 2015. En tilsvarende
rapport forventes på arbeidslivsområdet ved utgangen av inneværende
år.
Arbeidet med å bekjempe grensehindre prioriteres
høyt. Innenfor grensehinderrådet har Norge og representant Svein
Ludvigsen prioritert i alt seks hindre for 2015. Første rapport
(2014) forelå i desember, og årets rapport ventes å foreligge i
desember.
Det vises for øvrig til kapittel 2 i meldingen
som gir en orientering om aktuelle saker i det nordiske samarbeidet.
Kapittel 3 omhandler samarbeidet med nabolandene og de andre regionale rådene,
mens kapittel 4 orienterer om nordisk utenriks-, sikkerhets-, forsvars-
og utviklingspolitisk samarbeid. Kapittel 5 omtaler det faglige
samarbeidet i ministerrådet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe
Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Bård Vegar Solhjell, viser til at det nordiske samarbeid
er høyt prioritert av regjeringen og er i stadig endring, samt at
dagsordenen i Nordisk ministerråd relateres til den europeiske agendaen.
Komiteen merker seg at på det
utenrikspolitiske, sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske området
har samarbeidet skutt fart og avstedkommet konkrete resultater.
Komiteenviser
til at Nordisk ministerråd har gjennomgått en omfattende reformprosess
som sluttføres i 2015, og at det danske formannskapet i 2015 har
lagt vekt på fire temaer som skal styrke og fokusere det nordiske
samarbeidet: vekst og næringsliv, vern om nordisk velferd, økt kunnskap
om de nordiske verdier i tillegg til søkelys på samarbeidet om Arktis. Komiteen viser
videre til at grunnsteinen i det nordiske samarbeidet baseres på
Helsingforsavtalen, og mener at det er avgjørende at dagsordenen
settes av politikere og at samarbeidet i Nordisk råd og Nordisk
ministerråd brukes aktivt for at skape nytte for borgerne i Norden.
Komiteen merker seg at Finland
overtar formannskapet i 2016 og at budsjettforslaget for 2016 har
en ramme som er 1 pst. redusert i forhold til budsjettet for 2015,
og peker på at det er viktig at felles ambisjoner er i relasjon
til disse rammer.
Komiteen gir sin tilslutning
til det fokus som er på å bekjempe grensehindre for slik å skape
arbeidsplasser og vekst, og støtter målsettingen om å fjerne fem
til ti hindre per år. Komiteen viser til at om disse
målene nås, vil det i seg selv gi det nordiske samarbeidet øket
legitimitet.
Komiteens medlem frå Senterpartiet understrekar
at nedbygging av grensehinder mellom landa i Norden, der løns- og
kostnadsnivå framleis er på eit relativt jambyrdig nivå, er eit gode,
så framt det ikkje avgrensar Noregs handlingsrom til å implementere
nasjonale løysingar der dette er føremålstenleg.
Komiteen støtter at
Nordisk ministerråd prioriterer høyt internasjonalt samarbeid, især
med Nordens naboland, og har merket seg at man har måttet avvikle
sin virksomhet i Nordvest-Russland i april 2015. Komiteen og
merker seg at en arbeidsgruppe er satt ned for å se på mulige nye
mekanismer for allokering av støtte til nordisk-russisk samarbeid
fra 2016.
Komiteen støtter videre Nordisk
ministerråds vektlegging på samarbeidet i Østersjøregionen og Barentsregionen,
samt Arktis og nabolandene mot sør og vest, og at det legges vekt
på å videreutvikle dette samarbeidet, herunder gjennomføringen av
EUs østersjøstrategi og Den nordlige dimensjonen på områder av særlig
nordisk nytte.
Komiteen er enig i den videreutvikling
og forsterkning som gjøres i samarbeidet mellom de nordiske utenrikstjenestene,
og bekrefter den brede politiske vilje som finnes til å utnytte
våre ressurser mest mulig effektivt. Det «nordiske hus» i Yangon
kan være et godt eksempel.
Komiteenvil
understreke bredden i det nordiske samarbeidet og viser til at meldingen
i tillegg til utenriks- og forsvarssektoren redegjør for samarbeid
på så ulike sektorer som kultur og utdanning, velferd, energi, miljø,
sjeldne diagnoser, folkehelse, arbeidsmarked og arbeidsmiljø, likestilling,
ernæring og mattrygghet, lovsamarbeid og samferdsel.
Komiteenviser
til at de viktigste resultatene for innbyggerne i Norden skjer gjennom
samarbeid på ulike sektorer, ved samordning av regelverk og nedbygging
av grensehindre. Det parlamentariske samarbeidet i Nordisk råd spiller
en viktig rolle som premissleverandør og pådriver i dette arbeidet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 6 (2015–2016) – om nordisk samarbeid
– vedlegges protokollen.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den
2. desember 2015
Anniken Huitfeldt | Sylvi Graham |
leder | ordfører |