Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen
og Line Kysnes Vennesland, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til proposisjonen og til forslagene om endring av bevilgningene
under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2015 under Helse-
og omsorgsdepartementet. Komiteen har merket seg
de begrunnelser som er gitt, og gir sin tilslutning til forslagene.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til dagaktivitetstilbud til personer med demens foreslås redusert
med 25 mill. kroner. Det er i 2015 lagt til rette for etablering
av 1 070 nye plasser. Kommunene har benyttet tilskuddsordningen
i mindre grad enn forutsatt, og mindreforbruket anslås å utgjøre
om lag 25 mill. kroner. Komiteen viser til at et
samlet storting i Innst. 221 S (2014–2015) har bedt regjeringen
lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetsplasser innen
2020.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
helse- og omsorgsministeren i september 2014 la til grunn at om
lag 75 prosent av alle personer med demens ønsker et tilbud, og
at dette tilsvarer et behov for dagaktivitetstilbud til om lag 23 000
flere personer, omgjort til om lag 9 200 dagaktivitetsplasser.
Disse medlemmer viser til at
tilskuddsordningen til dagaktivitetsplasser over år ikke er blitt
brukt opp, og at dette kan skyldes at kommunene får dekket en for
liten andel av utgiftene. I Innst. 477 S (2012–2013) ga en samlet
komité uttrykk for behovet for å utvikle ordningen, slik at alle
personer med demens skal få et tilbud om dagaktivtetsplass, jf.
følgende merknad:
«Komiteen ønsker velkommen innsatsen for at alle
demente skal få et dagtilbud, og mener dagtilbud for mange av gruppene
som mottar omsorgstjenester, er avgjørende som avlastning for familiene.
Komiteen støtter målet om å gjøre dagtilbud til en lovfestet plikt
for kommunene å tilby. Komiteen ber regjeringen følge utviklingen
i tilskuddsordningen nøye og vurdere behovet for endringer fortløpende.»
Disse medlemmer mener utbyggingen
av dagaktivitetsplasser går for sakte og vanskeliggjør oppfyllelse
av Stortingets vedtak om at dette skal bli et tilbud til alle personer
med demens fra 2020.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
tilskuddet derfor bør økes til 50 prosent.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at tilskuddsordningen er
relativt ny, siden den ble opprettet først i 2012. Disse
medlemmer mener det er gledelig at resultater fra den nasjonale
kartleggingen av tjenestetilbudet til personer med demens viser at
det har skjedd store endringer i tilbudet de siste fire årene. Dette
kommer frem i Demensplan 2020 som regjeringen lanserte 1. desember 2015. Disse
medlemmer viser til at ved kartleggingen i 2010/2011 hadde
om lag 44 prosent av kommunene et tilrettelagt dagaktivitetstilbud
til hjemmeboende personer med demens. I den nasjonale kartleggingen
i oktober 2014 rapporterte 71 prosent av kommunene at de hadde et
slikt tilbud. Tall fra 2014 viser at om lag 17 prosent av de hjemmeboende
med demens har et dagaktivitetstilbud, mot kun om lag 9 prosent
av hjemmeboende i 2010. Disse medlemmer er allikevel
opptatt av at det fortsatt er mange som mangler et aktivitetstilbud,
men er positive til at kommunene nå ser ut til å være i gang med
dette arbeidet. Når kommunene nå vet at tilbudet skal lovfestes
fra 2020, er det grunn til å tro at veksten vil øke ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
hver plass koster om lag 230 000 kroner (2016-kroner). Av dette
dekker det øremerkede tilskuddet om lag 30 prosent, og de øvrige
kostnadene finansieres gjennom veksten i de frie inntektene til
kommunene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at utgiftene på posten
Helsetjenester i annet EØS-land i september 2015 var 20,9 prosent
høyere enn på samme tidspunkt i 2014, at utgiftene på posten Helsetjenester
i utlandet var 33,8 prosent høyere og at utgiftene på posten Helsetjenester til
utenlandsboende var 21 prosent høyere. Disse medlemmer mener
dette er en utvikling som skaper en rekke utfordringer både for helsetjenesten
og for samfunnet som helhet. Oppfølging av pasienter med tilhørighet
i den norske helsetjenesten som mottar behandling i utlandet, planleggingsmuligheter,
finansiering, utdanning, kvalitet og forutsigbarhet, er noen områder
som berøres. Disse medlemmer viser også til de betydelige
utfordringene pasientmobilitet gir med hensyn til infeksjoner, smittespredning
og antibiotikaresistens. Disse medlemmer mener derfor
at det er behov for en helhetlig tilnærming til disse spørsmålene
og er bekymret for manglende debatt og kunnskapsgrunnlag i Stortinget
utover de årlige meldingene om at andelen av pengene som bevilges helsetjenesten,
brukes utenfor landegrensene.