Regjeringen la i juni 2015 frem en tverrsektoriell strategi
mot antibiotikaresistens. Dette er i tråd med anbefalingene fra
Verdens helseforsamling og ekspertgruppen som har gitt regjeringen
råd om hvordan Norge bør møte utfordringene med antibiotikaresistens.
Som et ledd i operasjonaliseringen av strategien mot
antibiotikaresistens vil regjeringen i løpet av 2015 også fremme
en handlingsplan i helsevesenet mot utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier,
med mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent
innen utløpet av 2020.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet
i oppdrag å vurdere mulige løsninger for å innføre krav om diagnosekoder
på alle antibiotikaresepter, herunder behov for juridiske og tekniske
rammer.
Legemidler er ett av flere behandlingstilbud
ved depresjon og bør alltid brukes i kombinasjon med andre tiltak
som samtaleterapi, psykososial intervensjon mv. Pasienter som skal
starte behandling med antidepressiva bør få både muntlig og forståelig
skriftlig informasjon. Pasienten skal også tilbys tett oppfølging
av effekt og bivirkning.
Bruken av vanedannende legemidler er mye hyppigere
blant brukere av antidepressiva enn i befolkningen generelt. Det
er behov for mer forskning der man blant annet kobler bruken av disse
legemidlene til diagnoser.
Helsedirektoratet vil vurdere behovet for et
oppdatert kunnskapsgrunnlag for medikamentell behandling av depresjon,
særlig hos unge. Folkehelseinstituttet vil ved hjelp av Reseptregisteret,
eventuelt med kobling til andre datakilder, studere bruken av antidepressiva
blant unge nærmere, blant annet for å få mer kunnskap om hva som
kjennetegner brukere og forskrivere av disse legemidlene.
Det er til dels store regionale forskjeller
i bruken av vanedannende legemidler i Norge, og forskjellene holder
seg over tid. Det er ikke dokumentert at dette skyldes forskjeller
i sykelighet. De geografiske forskjellene reflekterer trolig ulik
forskrivningspraksis eller terapitradisjoner.
Forbruket av vanedannende legemidler i Norge skiller
seg ikke vesentlig ut fra forbruket i de andre nordiske landene.
Helsedirektoratet publiserte i april 2014 en
oppdatert veileder om rekvirering og forsvarlighet av vanedannende
legemidler. I oktober 2014 ble også en oppdatert nasjonal faglig
veileder i bruk av opioider ved langvarige ikke-kreftrelaterte smerter
utgitt av Helsedirektoratet. Som et ledd i implementeringen av veilederne
vil Helsedirektoratet i løpet av våren 2015 ha gitt midler til et eget
veiledningsopplegg for allmennleger om behandling med vanedannende
legemidler.
Helsetilsynet har benyttet elektroniske verktøy for
innsamling og sammenstilling av reseptdata i tilsynssaker siden
2005, men opplever at det er krevende å få tilgang til nødvendige
data i legenes journalsystem. Reseptregisteret inneholder data om
legers forskrivning, men bruken av slike data er avgrenset fra individrettet innsyn,
jf. forskrift om reseptregisteret § 1-3 pkt. 3 som kun hjemler et
overordnet tilsyn. I utredningen av en felles legemiddelliste bør
det også vurderes om tilsynsmyndighetene kan få tilgang til data
til bruk innenfor tilsynets ansvarsområde.
LAR er den behandlingsform for opiatavhengige som
har best dokumentert effekt. Frafallsprosenten i LAR er langt lavere
enn ved ikke-medikamentell behandling av opiatavhengige pasienter.
Statusrapport fra SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning)
for 2013 viser at 2/3 av pasientene er rusfrie eller har oppnådd
en betydelig bedring i sin livssituasjon.
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre
en femårig overdosestrategi der overdoser ved metadon er et viktig
element. I tillegg vil Helsedirektoratet revidere den nasjonale
retningslinjen for LAR. Ved denne gjennomgangen vil også henteordning
for LAR-legemiddel bli vurdert.
Helse- og omsorgsdepartementet har i februar 2015
i brev til Statens legemiddelverk fastslått at det ikke gjelder
en ubetinget rett til fritt apotekvalg i tilfeller der apotek utleverer
LAR-legemidler på oppdrag fra spesialisthelsetjenesten. I slike
tilfeller kan pasientens valg av apotek begrenses til de apotek
som spesialisthelsetjenesten har inngått avtale om utlevering med.
Helsedirektoratet ga i 2012 ut Nasjonal retningslinje
for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging
av familiene frem til barnet når skolealder. Retningslinjen anbefaler at
kvinner som blir gravide i LAR, fortsetter med LAR. I tillegg anbefaler
den at gravide opiatavhengige som ikke er i LAR, søker oppstart
i LAR.
I tråd med retningslinjene skal kvinner som
er i LAR og som blir gravide, få tilbud om nedtrapping dersom de
ønsker det – forutsatt at nedtrappingen kan gjennomføres under betryggende forhold.
Komiteen viser til
målene i den nye nasjonale strategien mot antibiotikaresistens 2015–2020, og
stiller seg bak disse. Norge skal redusere bruken av antibiotika,
bruke legemidlene riktigere, øke kunnskapen om antibiotikaresistens
og være en internasjonal pådriver innen dette arbeidet.
Bruk og feilbruk av antibiotika har ført til
motstandsdyktige bakterier som representerer en alvorlig global
helsetrussel. Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika,
der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, kan bli vanskelige
å behandle. I helsesektoren er målet å redusere antibiotikabruken
med 30 prosent innen 2020. Det er et mål at Norge skal bli blant
de tre landene i Europa som bruker minst antibiotika til mennesker. Gjennomsnittlig
forskrivning av antibiotika skal reduseres fra dagens 450 resepter
til 250 resepter per 1 000 innbyggere per år. Forskrivning av antibiotika
til luftveisinfeksjoner skal reduseres med tjue prosent.
Komiteen ber regjeringen forbedre
overvåking og analyse av forekomsten av antibiotikaresistente bakterier
hos mennesker, i mat, i relevante dyrepopulasjoner og i representative
miljøer. Komiteen mener det er behov for å øke kunnskapsnivået
og kompetansen om bruk av antibiotika i befolkningen og hos forskrivere. For
å sikre at befolkningen informeres om fornuftig antibiotikabruk,
kan det blant annet vurderes informasjonskampanjer rettet mot befolkningen
for å unngå unødvendig bruk. Et annet tiltak er å gjennomføre fylkesvise
smittevernkonferanser for kommuneleger og annet helsepersonell i
den kommunale helse- og omsorgstjenesten, med fokus på implementering
av faglige retningslinjer for forskrivning av antibiotika.
Komiteen mener forskrivningspraksis
for antibiotika kan forbedres i alle sektorer og viser til at man
i Stortingets vedtak nr. 425 av17. februar 2015 anmodet regjeringen
om «snarest å innføre krav om diagnosekoder ved forskrivning av
antibiotika på alle typer resepter».
Komiteen mener man kan oppnå
bedre infeksjonskontroll ved å forbedre overvåkning og analyse av
forekomsten av resistente bakterier, både i kliniske isolater, bærerskap
i den friske delen av befolkningen og forekomsten av infeksjoner
i helsetjenesten. Komiteen ber regjeringen arbeide
for å sikre høy vaksinasjonsdekning, og støtte arbeidet med utvikling
av nye og bedre vaksiner globalt.
Komiteen støtter at regjeringen
gjennom tiltak i handlingsplanen mot antibiotikaresistens i helsetjenesten
igangsetter et system for tilbakemelding til allmennleger om antibiotikabruk
i egen praksis herunder tilbud om kollegabasert veiledning av antibiotikaforskrivning. Komiteen ber
regjeringen vurdere tilsvarende systemer for tannleger og dyrehelsepersonell.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten,
med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen
utløpet av 2020, ble fremmet av regjeringen den 7. januar 2016,
som oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.
156 S (2014–2015), jf. Dokument 8:2 S (2014–2015). Dette
medlem mener overordnet at handlingsplanen er svært god
og inneholder mange viktige tiltak både for primærhelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten, som det blir avgjørende å følge opp
i praksis. Dette medlem er imidlertid skuffet over
at handlingsplanen ikke omhandler innføring av diagnosekoder på
antibiotikaresepter, selv om det står som aksjonspunkt i den nasjonale
strategien. I tillegg er det tydelig omtalt i Legemiddelmeldingen.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest mulig innføre diagnosekoder
på alle typer antibiotikaresepter, eller på annen måte sørge for
at opplysninger om diagnose inngår i Reseptregisteret.»
Dette medlem savner tydeligere
tiltak for å sikre mer kunnskap og informasjon i befolkningen om
rett antibiotikabruk. Dette medlem mener også at
handlingsplanen burde vært mer klar på resistensutfordringene ved
økt pasientmobilitet, og tiltak for å sikre rett antibiotikaforskrivningspraksis
hos medisinerstudenter utdannet i utlandet og hos utenlandske leger
som søker jobb i Norge. Dette medlem mener det blir
avgjørende i det videre arbeid å styrke de to kompetansesentrene
i Norge som arbeider for å fremme rasjonell og begrenset bruk av
antibiotika: Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og Nasjonal
kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten
(KAS).
Komiteen viser til
at de regionale helseforetakene skal etablere tilbud om medikamentfri
behandling innen 1. juni 2016 for pasienter innen psykisk helsevern.
Det skal også gis tilbud om planmessig nedtrapping av legemiddelbehandling
for de pasientene som ønsker det. Komiteen viser
til at bruken av psykofarmaka er økende blant unge pasienter. Det
er fortsatt behov for mer kunnskap om denne bruken, og komiteen mener
dette er en uheldig utvikling som må overvåkes nøye. Det vises for
øvrig til at kognitiv behandling fortsatt er førstevalg ved behandling
av depresjoner.
Det var ved utgangen av 2014 7 430 opiatavhengige
i aktiv LAR-behandling. LAR er den behandlingsformen for opiatavhengige
som har best effekt. LAR bidrar til å redusere antallet overdosedødsfall
i Norge. Komiteen viser til at Helsedirektoratet
har fått i oppdrag å revidere den nasjonale retningslinjen for LAR.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at regjeringen i meldingen skriver
at det er registrert en økning i antall overdosedødsfall som hovedsakelig
skyldes inntak av metadon, og at det i 2013 var like mange overdosedødsfall med
metadon som med heroin. Flertallet mener at medikamentlekkasje
fra LAR er en uønsket utvikling, og viser til Prop. 15 S (2015–2016) Opptrappingsplan
for rusfeltet, og til Stortingets behandling av denne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre erfarer at de menneskene som kommer inn i LAR
og blir substituert med medisiner, endrer status fra kriminell til
pasient og har bedre livskvalitet og overlevelse. Disse medlemmene mener
at LAR-pasientene må få fullverdige substitusjonstilbud. På den
måten vil rusavhengige få en reell mulighet til å komme inn under
helsebehandling, og ikke bare de som tolererer Subutex eller Metadon. Disse
medlemmer mener en revidering av den nasjonale retningslinjen
for LAR bør gi større fleksibilitet i bruken av substituerende medisiner,
og at medisinskfaglige vurderinger må ligge til grunn for helsehjelpen
som tilbys denne pasientgruppen.
Komiteen vil understreke
det regjeringen skriver i meldingen om behovet for mer forskning
på området LAR-behandling under graviditet.
Komiteen ber regjeringen stimulere
til norsk deltakelse i internasjonale offentlig-private forskningssamarbeid,
slik som for eksempel Innovative Medicines Initiative og de planlagte programmene
om antibiotikaresistens, samt innen beredskap for pandemier.