Offentlig finansiering av legemidler er i dag
tredelt mellom de regionale helseforetakene, kommune og folketrygden.
I 2014 var totalomsetningen av legemidler med markedsføringstillatelse
14,8 mrd. kroner (AIP – apotekenes innkjøpspris), inkludert 1,0
mrd. kroner for veterinære midler. Dette tilsvarer rundt 22,3 mrd.
kroner i utsalgspris (AUP).
Meldingen gjør rede for folketrygdens finansieringsordninger:
Legemiddelforskriften § 14-14 omtaler legemidler
som ikke kan innvilges forhåndsgodkjent refusjon – fordi man ikke
betraktet disse tilstandene som sykdom etter folketrygdloven.
Regjeringen vil foreslå at legemiddelforskriften § 14-14
første ledd bokstav a (rusavhengighet) og bokstav d (erektil dysfunksjon)
oppheves.
Etter blåreseptforskriften § 3 første ledd bokstav a
kan det ytes refusjon for legemidler etter individuell søknad, for
bruk som er dekket av en refusjonskode, dersom det foreligger særlige grunner.
Dette er en sikkerhetsventil for pasienter som av medisinske grunner
ikke kan behandles med forhåndsgodkjent legemiddel.
Et av grunnvilkårene for å få stønad til legemidler
etter individuell søknad er at behandlingen er instituert av spesialist
i sykdommens medisinske fagfelt eller tilsvarende sykehusavdeling. Dagens
institueringskrav er uhensiktsmessig, og strider mot prinsippet
om at behandling skal følge behandlingsnivået, og ikke belaste spesialisthelsetjenesten
unødvendig. Regjeringen vil derfor oppheve kravet om spesialistinstituering som
et generelt vilkår. Dette innebærer i utgangspunktet at alle leger
får samme rett til å instituere og søke individuell refusjon for
utgifter til legemidler.
Bortfall av det generelle kravet til spesialistinstituering
vil bidra til å redusere den unødvendige belastningen på spesialisthelsetjenesten,
og vil være en forenkling for allmennleger og pasienter.
Forskningsblå er en ordning der utgifter til legemidler
i kliniske studier kan finansieres over blåreseptordningen. Gjennom
ordningen finansieres bruk utenfor legemidlets godkjente refusjonsområde.
Ordningen er lite kjent og lite benyttet. Helse- og omsorgsdepartementet
kan ikke se tungtveiende grunner til å videreføre ordningen, og
foreslår at Forskningsblå avvikles.
Folketrygden yter refusjon etter blåreseptforskriften
§ 4 til legemidler ved allmennfarlige smittsomme sykdommer til den
som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er medlem i
folketrygden. Pasienten betaler ikke egenandel, og det kan forskrives
legemidler uten markedsføringstillatelse. Ved endring av blåreseptforskriften
fastsatt 1. november 2014, ble det innført krav om medlemskap i
folketrygden for stønad til legemidler ved hepatitt C-infeksjon.
Regjeringen foreslår at dagens finansieringsordninger
for vaksiner bør gjennomgås. En revisjon av blåreseptforskriften
§ 4 bør inkluderes i dette arbeidet. I revisjonen bør formålet for
stønad avklares. Videre bør det utredes om legemidler for behandling
av allmennfarlige smittsomme sykdommer kan behandles på lik linje
med andre legemidler i blåreseptordningen, bl.a. slik at de samme
krav til effekt og kostnadseffektivitet legges til grunn. Hensynet
til smittevern må da tillegges vekt ved vurdering av kostnadseffektivitet.
Dagens finansierings- og brukerbetalingsordninger
for kommunale helse- og omsorgstjenester er ulike avhengig av om
tjenestemottakeren bor i eget hjem eller i institusjon.
Da Stortinget behandlet Meld. St. 29 (2012–2013)
Morgendagens omsorg, ble det gitt tilslutning til å utrede finansiering
og egenbetaling for ulike boformer. Målet er et regelverk som er rettferdig,
forutsigbart og enkelt å forstå for både brukere, pårørende og kommunene.
Utredningsarbeidet skal ses i sammenheng med punktet i regjeringsplattformen
om å innføre en statlig driftstilskuddsordning, for å hindre skjevfordeling
mellom omsorgsboliger og sykehjem, samt sikre raskere utbygging
av flere sykehjemsplasser.
For legemidler som finansieres av de regionale helseforetakene
er det inngått et legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) der formålet
er å legge grunnlag for avtaler om kjøp og levering av legemidler
og andre apotekvarer etter oppdrag fra helseforetak og dermed redusere
kostnader for disse produktene. Virksomheten finansieres ved en
årlig avgift som betales av de regionale helseforetakene.
Utviklingen i markedene og i sykehusene krever en
stadig mer spesialisert innkjøps- og forhandlingskompetanse. Dette
gjør at kompetansebehovet er annerledes og mer spisset enn det har vært
tidligere. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å legge
fram en plan for etablering av et felles eid foretak for samordning
av innkjøp der dagens enheter og ressurser på innkjøpsområdet, herunder
Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS) og LIS, skal inngå.
En nasjonal innkjøpsfunksjon kan dra fordel av en samlet kompetansebase
hvor det kan gis rom for økt spesialisering, bruke beste praksis
og utvikle standardiserte prosesser og dermed bli en enda bedre
støttefunksjon for kjernevirksomheten i sykehusene.
Et nytt system for innføring av nye og kostnadskrevende
metoder i spesialisthelsetjenesten ble etablert i 2012 og lansert
i januar 2013. Det er opprettet et sekretariat i Helsedirektoratet,
en nasjonal arbeidsgruppe med alle de sentrale aktørene, en referansegruppe
med representanter fra brukere og industrien, samt Bestillerforum RHF.
Beslutningsforum for nye metoder ble etablert i mai 2014.
Formålet med systemet er å øke kvalitet og pasientsikkerhet
i behandlingstilbudet ved å bidra til at pasienter så raskt som
mulig får tilgang til nye, virkningsfulle metoder og at behandlingsmetoder
som er ineffektive eller skadelige ikke brukes. For legemidler som
har markedsføringstillatelse og dermed har et dokumentert positivt
nytte-/risikoforhold, vil systemet bidra til å fremme en økonomisk
og medisinsk riktig bruk av legemidlene i spesialisthelsetjenesten.
Metodevurdering er en systematisk oppsummering
og vurdering av tilgjengelig vitenskapelig litteratur. Vurderingene
kan omfatte medisinsk utstyr og apparatur til forebygging, utredning/diagnostikk,
behandling og oppfølging av prosedyrer, legemidler, pleie, samt
organisering av tjenesten og andre intervensjoner.
Basert på erfaringene i systemet, listes det
i meldingen opp utvalgte områder der det er behov for utvikling.
Regjeringen vil arbeide videre med å definere kriterier
for overføring av finansieringsansvar for legemidler fra folketrygden
til helseforetakene i de tilfeller hvor det er utfordringer ved
delt finansieringsansvar. Regjeringen åpner for at overføring av
finansieringsansvaret for enkeltlegemidler eller grupper av legemidler
kan være hensiktsmessig selv om ikke alle de tre hensynene gjør
seg gjeldende. Dette vil kunne være aktuelt når det er klart at
både initiering, evaluering og avslutning av pasientens legemiddelbehandling
gjøres av lege i spesialisthelsetjenesten, og det er konkurranse
mellom flere legemidler innenfor terapiområdet. Eventuelle forslag
om overføring av finansieringsansvar for legemiddelgrupper vil bli
behandlet i de årlige statsbudsjettene og dermed lagt fram for Stortinget.
I Norge har vi høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet,
og det arbeides kontinuerlig med å opprettholde dette. Vaksinen
med lavest dekning er vaksine mot humant papillomavirus (HPV) som
ble introdusert som tilbud til alle jenter i 7. klasse fra og med
skoleåret 2009–2010.
Regjeringen skal gjennomgå dagens finansieringsordninger
for vaksiner.
Regjeringen vil utrede etableringen av et mer
robust system for å vurdere innføring av vaksiner i offentlig regi.
Dette må ses i sammenheng med system for nye metoder i spesialisthelsetjenesten og
system for vurdering av legemidler på blå resept.
Det finnes i dag ikke et systematisk program
for vaksinasjon av befolkningen utover barnevaksinasjonsprogrammet,
med unntak av tilbud om sesonginfluensavaksine til eldre og spesielle målgrupper.
Unge voksne med behov for vaksinasjon er en vanskelig gruppe å nå.
Grunnvaksinasjon i voksen alder er aktuelt både for innvandrergrupper
og etnisk norske.
Regjeringen vil utrede opprettelse av et vaksinasjonsprogram
for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet. Innretning og prioriteringer
bør utredes nærmere.
Komiteen viser til
at blåreseptforskriften § 3 gir hjemmel for at det kan ytes refusjon
til legemidler, selv om kriteriene for forhåndsgodkjent refusjon
ikke er oppfylt. I dag er hovedregelen at behandlingen skal være
instituert av spesialist. Regjeringen ønsker å oppheve det generelle
institueringskravet. Komiteen støtter dette og er
enig med regjeringen i at henvisninger til spesialist for å kunne
søke om individuell refusjon kan være unødvendige og belastende,
både for avsender og mottaker. I tillegg er dagens praksis i strid
med intensjonene i helsepersonelloven §§ 4 og 6 og samhandlingsreformen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke viktigheten av å utrede
finansiering og egenbetaling for legemidler ved ulike boformer,
slik Stortinget ga sin tilslutning til ved behandling av Meld. St.
29 (2012–2013) Morgensdagens omsorg.
Komiteens medlem fra Venstre støtter
at punkt a) og d) i legemiddelforskriften § 14-14 fjernes. Dette
medlem viser til at nye legemidler mot rusavhengighet og
erektil dysfunksjon er gode nok grunner til at disse legemidlene
også kan innvilges forhåndsgodkjent refusjon. Dette medlem mener
hele denne «moralparagrafen» er utdatert og ikke baserer seg på
tilgjengelig og ny kunnskap. Dette medlem mener derfor
det er gode grunner til å fjerne hele paragrafen, siden håravfall
neppe kvalifiserer til en paragraf alene. Dette medlem vil
understreke at en fjerning av «moralparagrafen» ikke betyr at medikamenter
automatisk godkjennes, da alle må vurderes blant annet etter alvorlighet
og risiko.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til anslag som viser at røyking
koster samfunnet 3,5 mrd. kroner årlig og at det dør mer enn 6 000
i Norge hvert år grunnet røyking. Disse medlemmer mener
dette er et alvorlig folkehelseproblem, og at det vil være både
samfunnsøkonomisk nyttig og til det beste for den enkelte at også
legemidler mot røyking skal kunne innvilges forhåndsgodkjent refusjon. Disse
medlemmer mener dette er en viktig og nødvendig folkehelseinvestering.
Nikotin er svært avhengighetsdannende, og disse medlemmer mener
det er svært mange pasienter som av helsemessige grunner bør få
gratis tilgang på røykesluttmedisiner. Disse medlemmer mener
dette kan innfases på ulike pasientgrupper der det er store helsegevinster ved
å slutte å røyke, eksempelvis pasienter med KOLS. Disse medlemmer mener
det samtidig bør iverksettes forskning for å dokumentere helseeffekter
eksempelvis ved at røykesluttmedisiner forskrives samtidig med at
KOLS-pasienter får tilbud om rehabilitering.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om røykesluttmedisiner
bør inngå i blåreseptordningen.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at legemidler som brukes til behandling av nikotinavhengighet skal
kunne innvilges forhåndsgodkjent refusjon (dekning på blåresept),
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre legemiddelforskriftens
§ 14-14 slik at legemidler for nikotinavhengighet kan vurderes for
refusjon (blåreseptordningen).»
Komiteen er opptatt
av at ordningen med individuell refusjon bevares som et sosialt
sikkerhetsnett for pasienter som ikke har fått tilstrekkelig effekt
og/eller har uønskede bivirkninger ved den behandlingen som er dekket
gjennom forhåndsgodkjent refusjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at dagens regler gjør at enkelte pasienter med alvorlig sykdom
faller utenfor området til blåreseptordningen. Dette medlem er
kjent med at et forslag til nytt regelverk for individuell refusjon
til legemidler ble sendt på høring i oktober 2013. Hovedformålet
var å sikre at pasienter som faller utenfor refusjonsordningene
skal få dekket utgifter til legemidler på linje med andre pasienter
med alvorlig sykdom. Dette medlem registrerer at
de foreslåtte endringene i regelverket ikke er vurdert i stortingsmeldingen, men
er utsatt til stortingsmeldingen om prioritering i helsevesenet
som regjeringen skal legge fram i 2016. Dette medlem er
skuffet over at regjeringen ikke følger opp dette viktige området
i en stortingsmelding om legemiddelpolitikk, og mener det er en
svakhet ved meldingen.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår at det i organiseringen og utviklingen av
en nasjonal innkjøpsfunksjon bør inngå en vurdering av om LIS i
sine anbud skal ta hensyn til andre kriterier enn dagens tildelingskriterier. Komiteen støtter
dette. Nye legemiddelpolitiske målsettinger tilsier at også andre
kriterier enn lavest mulig pris må vektlegges ved sykehusenes innkjøp
av legemidler. Komiteen vil peke på at den samfunnsmessige
utviklingen framover tilsier at vi vil få et økt behov for kvalitativt
bedre legemidler enn det vi har i dag på en rekke terapiområder.
Innkjøpsordningene må legge til rette for nye legemidler som oppfyller
gjeldende prioriteringskriterier, og som er innenfor fornuftige budsjettkonsekvenser
dersom det blir tatt i bruk.
Komiteen viser til at stadig
flere av de legemidlene som utvikles vil være til bruk i spesialisthelsetjenesten.
Det er derfor viktig at Nasjonalt system for innføring av nye metoder
i spesialisthelsetjenesten fungerer effektivt, samtidig som det
ivaretar alle de legemiddelpolitiske målsettingene. Komiteen har
lagt merke til at det kan ta opp mot ett år fra metodevurderingsprosessen starter
og til beslutning foreligger. Dette skyldes både at leverandørene
bruker lang tid på å sende inn data, og selve saksbehandlingstiden
i systemet. Komiteen ser at det er forbedringspotensial
både hos leverandørene og hos myndighetene for å kunne få ned saksbehandlingstiden,
og viser til at bevilgningene til saksbehandling på nye metoder
på legemiddelområdet er økt i statsbudsjettet for 2016.
Komiteen har merket seg at opptaket
av legemidler i blåreseptordningen synes å fungere bra, særlig etter
at bagatellgrensen ble hevet til 25 mill. kroner. Analysene som
ligger til grunn for beslutningene utføres i begge systemene av Statens
legemiddelverk. Legemiddelverket utfører stort sett disse analysene
innen 180 dager. Komiteen slutter seg for øvrig til
regjeringens vurderinger av fremtidige utviklingstiltak for Metodevurderingssystemet. Komiteen ber regjeringen
arbeide videre med å forbedre systemet på disse områdene. Komiteen vil
her særlig trekke fram mer transparens, åpenhet og brukermedvirkning
i systemet, videre behovet for å koordinere det nasjonale systemet
med innkjøpsprosesser i de regionale helseforetakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet er kritisk
til at prosessene i metodevurderingssystemet framstår som lukket,
og at beslutningsforumet selv har kunnet bestemme at legemidler
som er til metodevurdering ikke kan tas i bruk mens vurderingene
pågår, heller ikke på individuelt grunnlag. Dette medlem viser
til at forumet består av lederne i de regionale helseforetakene, som
også har budsjettansvaret, og at dette kan utfordre legitimiteten
til de nasjonale prioriteringene som blir gjort. Dette medlem mener
at utviklingen og forslag til konkrete forbedringer av ordningen
må fremlegges for Stortinget i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen
om prioritering i helsevesenet, eventuelt i forbindelse med statsbudsjettet.
Komiteen viser til
at muligheten for forbruksvridning var hovedårsaken til at ordningen
med H-resept ble etablert. Komiteen er enig i at
forbruksvridning som følge av ulike finansieringsordninger er uheldig,
og konkurrerende legemidler bør derfor samles i samme ordning. Forutsetningen
for dette er at pasientenes tilgjengelighet til legemidlene ikke
svekkes.
Vaksiner er et av de mest effektive verktøy
vi har i forebyggende helsearbeid. Ved å sikre likeverdig og rask
tilgang til vaksiner, kan en spare unødig lidelse og frigjøre ressurser
til andre viktige helseutfordringer. Barnevaksinasjonsprogrammet
fungerer godt og har svært god oppslutning. Det finnes ikke i dag
et systematisk program for vaksinasjon av befolkningen utover barnevaksinasjonsprogrammet,
med unntak av tilbud om sesonginfluensavaksine til eldre og spesielle målgrupper.
Komiteen er positiv til at regjeringen
vil gjennomgå dagens finansieringsordninger for vaksiner. Videre
er komiteen positiv til at regjeringen vil utrede
etableringen av et mer robust system for å vurdere innføring av
vaksiner i offentlig regi, og utrede opprettelsen av et vaksinasjonsprogram
for voksne tilsvarende barnevaksinasjonsprogrammet. Et system for innføring
av nye vaksiner bør ta hensyn til særskilte krav og kriterier for
vaksiner.
Viktige tiltak for et vellykket vaksinasjonsprogram
for voksne er god informasjon om nytte/risiko ved vaksinasjon, klare
anbefalinger og at det opprettes gode/forutsigbare og lett tilgjengelige
vaksinasjonstilbud.
Utvikling av antibiotikaresistens er et økende problem
i mange land. Et høyt vaksinasjonsnivå i befolkningen er risikoreduserende
for utvikling av sykdommer som krever antibiotikabehandling. Ambisjonsnivået
for graden av vaksinering bør ta hensyn til disse utfordringene,
og vurdere nytten av vaksiner generelt når det gjelder tiltak for
å hindre antibiotikaresistens. Komiteen viser til
at et vaksinasjonsprogram for voksne vil være viktig for å nå målet
om 30 prosent reduksjon i antibiotikaforbruk i befolkningen innen
2020. Komiteen mener at vaksiner vil kunne bidra
til å redusere fremtidig antibiotikaresistens.