4.1 Sammendrag

Legemidler er en viktig innsatsfaktor på alle nivåer i helsetjenesten, både til forebygging og behandling. Data fra Reseptregisteret viser at om lag 3,5 millioner nordmenn; 70 prosent av den norske befolkningen, fikk utlevert minst ett legemiddel på resept i løpet av 2014. Legemidler er den vanligste medisinske behandlingsformen i den industrialiserte delen av verden. 60 prosent av konsultasjonene i norsk allmennpraksis resulterer i forskrivning av legemidler. Meldingen peker på en rekke utfordringer ved legemiddelbruk, og at mange problemer skyldes at helsepersonell og pasient ikke har god nok oversikt over hvilke legemidler pasienten faktisk bruker.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at helsetilstanden i Norge er i all hovedsak god. Bedre livsstil, moderne medisin, vaksiner og legemidler er viktige årsaker til dette. Komiteen mener imidlertid det er grunn til å se med bekymring på den økte forekomsten av smittsomme sykdommer utløst av resistente bakterier.

Forekomsten av legemiddelrelaterte problemer er en utfordring. Feilbruk, bivirkninger og dødsfall er et helseproblem. Komiteen mener legemiddelmeldingen peker på en rekke tiltak som kan bedre situasjonen.

En av hovedutfordringene ved målet om å oppnå riktig legemiddelbruk er at helsepersonell og pasient ikke har god nok oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker. Problemet er særlig alvorlig for dem som bruker mange legemidler samtidig, og for dem som skifter mellom ulike omsorgsnivå. Komiteen mener bedre oversikt over pasienters legemiddelbruk vil kunne hindre uheldige legemiddelkombinasjoner, feilbruk og bivirkninger.

Komiteen ser med bekymring på den økende bruken av psykofarmaka blant barn og unge, og ber om at dette gis ekstra oppmerksomhet. Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om legemiddelbruk hos barn og unge.

Mange eldre har flere sykdommer og bruker flere legemidler. Dette øker sjansen for unødvendig bruk, uheldige kombinasjoner og bivirkninger. Komiteen mener dette understreker behovet for kompetent personell i primærhelsetjenesten, og viser ellers til Stortingets behandling av primærhelsemeldingen.

Komiteen ber regjeringen vurdere retningslinjene for bruk av antidepressiva, smertestillende og vanedannende legemidler blant unge, og vurdere tiltak for å begrense forskrivningen av disse. Komiteen stiller seg bak en økt satsing på medikamentfri behandling av psykiske lidelser.

Komiteen mener det er behov for økt kunnskap blant forskrivere om vanedannende legemidler og at dette er et naturlig tema for kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter.

Komiteen viser til at bevilgningene til skolehelsetjenesten er økt, og at førstelinjetjenesten er viktig for å forebygge psykiske lidelser blant unge.

Komiteen ber regjeringen sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag for medikamentell behandling av depresjon, særlig hos unge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at også overforbruk av medisiner er en problemstilling som det må settes i verk tiltak mot. All bruk av legemidler kan ha sine bivirkninger. Etter disse medlemmers syn er legemiddelbruk på en del områder blitt for alminneliggjort. Daglig bruk av medikamenter hos den «friske» del av befolkningen er relativ stor. Det er derfor viktig at rett bruk av legemidler tilstrebes og at det settes i verk tiltak for å hindre unødig bruk. Her kan også økt kunnskap og holdningskampanjer rettet mot befolkningen være et virkemiddel. For eksempel vil befolkningens kunnskap om rett bruk av antibiotika, og at det faktisk ikke alltid er nødvendig med antibiotika ved øvre luftveisinfeksjoner, bidra til mindre etterspørsel og bedre forståelse for de faglige anbefalingene fra helsepersonell. Programmer rettet inn mot skoler og ungdom om rett legemiddelbruk av f.eks. antibiotika er også viktig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser i den forbindelse også til Representantforslag 8:125 S (2014–2015) om tiltak mot overforbruk og feilbruk av reseptfrie legemidler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at 19 prosent av meldingene om alvorlige hendelser (§ 3–3) i spesialisthelsetjenesten i 2013 omhandlet svikt tilknyttet legemiddelbruk. I ni prosent av tilfellene resulterte hendelsen i betydelig skade eller død for pasienten. Disse medlemmer viser til at Helsetilsynet har avdekket mangelfull legemiddelbehandling og -håndtering overfor eldre både i sykehjem og i hjemmebasert omsorg. Disse medlemmer mener tiltak særlig må rettes inn mot den eldre befolkning, siden eldre gjerne har flere sykdommer og bruker flere legemidler samtidig, og er sårbare for bivirkninger.

Disse medlemmer viser til at forekomsten av brudd i Norge er blant de høyeste i verden, og viser til at mange brudd blant eldre skyldes redusert beinmasse kombinert med fall. Forebygging av fall og osteoporoseutvikling er etter disse medlemmers syn også et viktig mål i helsepolitikken og eldreomsorgen.

Disse medlemmer viser til kunnskapen som finnes om ulike utfordringer og de samfunnsmessige og personlige konsekvensene av uriktig legemiddelbruk blant eldre, og ber regjeringen vurdere behovet for en egen strategi eller handlingsplan for dette området.

Komiteen viser til at legemiddelmeldingen legger opp til å forskriftsfeste legemiddelgjennomganger i sykehjem. Komiteen påpeker samtidig at legemiddelmeldingen beskriver en rekke tiltak med mål om riktig legemiddelbruk for alle pasientgrupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at om lag 20 000 personer i Norge er bærere av hepatitt C. De fleste er nåværende eller tidligere rusmiddelmisbrukere. Disse medlemmer er opptatt av legemiddelpolitikkens folkehelsemål, og ser på hepatitt C-problematikken som et viktig felt å ta tak i. Disse medlemmer er kjent med at Folkehelseinstituttet er i gang med å utarbeide en nasjonal hepatittstrategi, og mener det er behov for en konkret handlingsplan for området hepatitt C, som oppfølging av denne.