For å sikre riktig bruk av legemidler (god etterlevelse)
er god dialog mellom pasient og behandlende lege viktig. En beslutning
som er tatt i fellesskap kan gi bedre etterlevelse. Tilrettelegging
av praktiske forhold, forenkling av dosering og tettere oppfølging
kan også gi bedre etterlevelse. Kommunikasjon med pasient og informasjon
om legemidler må tilpasses, for eksempel minoritetsgrupper hvor
språk eller dårlige leseferdigheter kan være en utfordring. Etterlevelse
er en særskilt utfordring hos pasienter med kroniske lidelser som
bruker flere legemidler samtidig.
God informasjon om effekt og bivirkninger av behandlinger
legger grunnlaget for informerte valg og er viktig for å gi pasienten
eierskap til behandlingen. Samvalg (shared decision making) innebærer
at pasienten deltar i å ta beslutninger slik de selv ønsker.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at det gjennomføres
en pilot om hvordan samvalgsverktøy i større grad kan tas i bruk
ved valg av legemiddelbehandling. Hensikten vil være å involvere
pasienten i valg av behandling, bedre kommunikasjonen mellom pasient
og lege, bedre etterlevelse, og bidra til en behandling som er tilpasset
pasientens individuelle preferanser.
Det kan være utfordringer knyttet til dårlige
lese- og skriveferdigheter og språkforståelse hos befolkningen med
innvandrerbakgrunn. Det er behov for mer kunnskap om hvordan informasjon om
legemidler til enkelte minoritetsgrupper skal utarbeides.
I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet framgår det at regjeringen vil vurdere hvordan
NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor skal følges opp. Forslagene
i utredningen vil kunne bidra til å bedre kommunikasjon mellom tjenesten
og ulike grupper.
Legemiddelverket gjennomførte høsten 2014 et pilotprosjekt
hvor pakningsvedlegg ble supplert med et informasjonsark (medisinråd).
Informasjonen er kortfattet og fremhever de delene av legemiddelbruken
som pasienten selv kan påvirke for å få best mulig nytte av behandlingen. Resultater
fra pilotundersøkelsen viser at både helsepersonell og pasienter
synes formatet og informasjonen er nyttig og relevant. Helse- og
omsorgsdepartementet vil utrede hvordan eksisterende informasjonsformat
kan omarbeides eller nye format utarbeides slik at pasienten forstår
den informasjon som er ment for dem.
Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede og utarbeide
en nasjonal standard for hvordan informasjon om et legemiddels nytte
og risiko skal presenteres.
Det er behov for å samordne den offentlige informasjonen
til pasient, fordi det er flere aktører som gir samme type informasjon.
For å oppnå økt kvalitet, hensiktsmessig arbeidsdeling, brukertesting
og brukerinvolvering vil Helse- og omsorgsdepartementet utrede muligheten
for å etablere et nettverk som ivaretar standardisering og utarbeiding
av god pasientrettet informasjon. Et slikt nettverk bør koples til
eksisterende nettverk, som for eksempel nasjonalt nettverk for fagprosedyrer
og kontaktpunktet for tverretatlig legemiddelinformasjon. Legemiddelindustrien foreslås
invitert til et slikt samarbeid. Pasientorganisasjoner bør også
inviteres som representant for brukerne og som en viktig aktør for
distribusjon av informasjon.
Helsenorge.no ble etablert i 2011 og skal være en
felles inngangsport til offentlige helsetjenester på nett. I løpet
av noen få år har helsenorge.no blitt en viktig informasjonskilde
og kommunikasjonskanal for pasienter og brukere. Portalen har selvbetjeningstjenester
som gir innsyn i egne pasientopplysninger, slik som resepter og kjernejournal.
Deler av primærhelsetjenesten har også tilgang til denne informasjonen.
Dette er ett viktig steg på veien mot visjonen om én innbygger –
én journal. Flere tjenester er under utvikling, herunder løsning
for digital dialog mellom innbygger og fastlege. Her skal det bli mulig
å gjennomføre e-konsultasjon, bestille time, fornye resept og ha
enklere kontakt med legekontoret. Det arbeides med tilsvarende løsninger
for spesialisthelsetjenesten.
Offentlige data på legemiddelområdet skal gjøres
tilgjengelig for utvikling av apper og tjenester på nett. Helsenorge.no
har allerede tilrettelagt for slike åpne datasett på enkelte områder. Ved
å gjøre data tilgjengelig inviteres næringslivet med i arbeidet
for å utvikle gode digitale tjenester. På denne måten kan man oppnå
et innovativt samspill mellom innbyggere, den offentlige helsetjenesten
og private leverandører. Resultatet kan bli utvikling av brukertilpassede nettbaserte
helsetjenester og apper som det offentlige ikke bør utvikle alene.
Apotek skal sikre forsvarlig utlevering av legemidler
til sluttbrukere. Fordi apotek er et godt lavterskeltilbud for helsetjenester,
er det viktig å vurdere hvordan man kan styrke rådgiverrollen apotekfarmasøyter
har, for å sikre bedre etterlevelse av behandling.
Til nå har det ikke eksistert tjenester i norske primærapotek
som refunderes av det offentlige. En del apotek tilbyr ulike typer
tjenester for å kartlegge helserisiko som blodtrykksmåling, kolesterolmåling,
blodsukkermåling, føflekkscanning, klamydiatest, tarmkrefttest,
og test for å kartlegge risiko for hjerte- og karsykdom. Enkelte
apotek tilbyr også legemiddelsamtale. Denne tjenesten tar utgangspunkt
i at pasienten stiller spørsmål om egen legemiddelbruk. Farmasøyten
prøver å avdekke legemiddelrelaterte problemer og gi pasienten råd
og veiledning.
Fra høsten 2014 gjennomfører Apotekforeningen
et forskningsprosjekt (Medisinstart) for å undersøke effekt av oppstartsveiledning.
Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere om oppstartsveiledning
kan være en egnet tjeneste dersom forsøket med Medisinstart viser
gode resultater.
For å oppnå bedre etterlevelse av legemiddelbehandlingen
er det imidlertid viktig med flere individ- og systemrettede tiltak.
Forskrivere, apotek, pasientorganisasjoner og lærings- og mestringssentre
er arenaer for hvor pasienten kan få informasjon om riktig legemiddelbruk.
Et utvidet informasjonstilbud bør særlig rettes mot
de pasientgruppene som har størst behov for veiledning.
Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede muligheten
for å innføre standardiserte veiledningstjenester. En mulig tjeneste
kan være veiledning fra apotekfarmasøyt til pasienter med astma
og KOLS. På sikt kan det også være aktuelt at andre instanser som
lærings- og mestringssentre, sykepleiere på fremtidens primærhelsekontor
og pasientorganisasjoner gir dette tilbudet. En slik veiledningstjeneste,
som teknisk inhalasjonsveiledning i apotek, går lenger enn dagens
informasjonsplikt.
Helsepersonell kan i dag finne informasjon om legemidler
i en rekke kilder. På nasjonalt nivå utvikles det blant annet oppslagsverk
og nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Dette er informasjon
av høy faglig kvalitet, men informasjonen er i mange tilfeller lite
tilgjengelig og lite brukervennlig.
Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede hvordan
informasjonsproduksjonen i størst mulig grad kan samordnes, og hvordan
det offentlige kan ivareta, bevare og tilby gode informasjonskilder
til helsepersonell.
Samstemte legemiddellister vil gjøre det lettere for
legen å få oversikt over pasientens legemiddelbruk og vil være viktig
for å kunne ta riktigere valg om behandling. For at informasjon
om pasientens legemiddelbruk skal kunne bidra til informerte og
riktige valg, bør også elektroniske kurvesystemer på sykehusene
og elektroniske pasientjournaler tilby beslutnings- og prosesstøtte.
En forutsetning for slik beslutningsstøtte er økt bruk av strukturerte kunnskapskilder,
hvor informasjon deles opp og gjøres tilgjengelig for ulike formål
og systemer. Bruk av standardisert kodeverk og terminologi i IKT-systemene
er også viktig for at informasjon kan utveksles og gjenbrukes.
Legemiddelverket forvalter strukturert informasjon
om legemidler gjennom FEST (forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte).
FEST er et datagrunnlag og den primære kilden til informasjon om
legemidler og refusjonsinformasjon i legenes journalsystem, apotekenes
ekspedisjonssystem, e-resept, kjernejournal mv.
Stadig nye grupper tar i bruk FEST. Det er behov for
å utvikle FEST til en åpen datakilde. Dette innebærer at informasjonen
gjøres så tilgjengelig som mulig og at data presenteres på en måte
som tillater direkte spørring.
Også Helsebibliotekets informasjon kan presenteres
som strukturert informasjon og gjøres tilgjengelig som åpne data
for å oppnå bedre integrasjon med strukturert informasjon i andre tjenester.
Det foreslås derfor å gjennomføre et pilotprosjekt der innhold fra
Helsebiblioteket, for eksempel fagprosedyrer, tilgjengeliggjøres som
åpne data. Slik data kan deretter integreres med legemiddelinformasjon
fra for eksempel FEST.
Det bør legges til rette for at slike informasjonskilder
videreutvikles for å inkludere informasjon tilpasset ulike brukergrupper
som sykehus og fastleger, og for å kunne tilby strukturerte og åpne
data. En slik utvikling vil møte DIFI (Direktorat for forvaltning
og IKT) sine anbefalinger om at nasjonale felleskomponenter skal være
tilgjengelig som åpne data, og vil være viktig for å stimulere til
deling, gjenbruk, beslutningsstøtte og innovasjon av nye tjenester.
Academic Detailing eller kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter
(KUPP) er en metode hvor en fagperson med spesiell opplæring møter
forskrivere i en-til-en-møter eller grupper og tilbyr en kunnskapsbasert
oppdatering på legemiddelbehandling innen et sentralt terapiområde.
Denne metoden benyttes på nasjonalt nivå i Australia og Canada.
Innenfor rammen av oppdateringsvisitter kan kliniske farmakologer,
farmasøyter og andre med spesialkompetanse formidle kunnskap tilpasset
ulike faggrupper i helsetjenesten. Tjenesten kan utøves både i primærhelsetjenesten
og i spesialisthelsetjenesten.
Avdeling for legemidler ved St. Olavs hospital har
gjennomført academic detailing i liten skala gjennom undervisning
av allmennleger i Trondheimsregionen, med gode tilbakemeldinger.
Det er behov for å utvikle en helhetlig og systematisert
undervisningstjeneste for helsepersonell tilpasset norske forhold.
Tjenesten kan benyttes for å oppnå mer rasjonell bruk av legemidler
og for en raskere implementering av for eksempel retningslinjer
og veiledere. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere kunnskapsbaserte
oppdateringsvisitter (KUPP/academic detailing) som varig undervisningsmetode
dersom pilotering gir gode resultater.
Komiteen viser til
at behovet for legemiddelinformasjon til pasienter og behandlere
er avhengig av en rekke faktorer, og er i tillegg individuelt betinget.
Informasjonsbehovet avhenger også av i hvilken fase man er i behandlingsforløpet. Komiteen mener
den legemiddelinformasjonen som er tilgjengelig i dag ikke er strukturert
slik at den fyller behovene i de ulike fasene.
Komiteen mener det er riktig
å gjennomføre en pilot som ser på hvordan samvalgsverktøy i større
grad kan tas i bruk ved valg av legemiddelbehandling. Hensikten
må være å involvere pasienten i valg av behandling, bedre kommunikasjon
mellom pasient og lege, bedre etterlevelse og bidra til behandling
som er tilpasset pasientens individuelle preferanser.
Komiteen mener det er behov for
å samordne den offentlige informasjonen til pasienten, fordi det
er flere aktører som gir samme informasjon. Komiteen ønsker
at muligheten for å etablere et nettverk som ivaretar standardisering
og utarbeiding av god pasientrettet informasjon, utredes. Et slikt
nettverk må involvere alle deler av legemiddelsektoren, inkludert
pasientorganisasjoner og legemiddelindustrien. Begge disse er viktige
aktører for distribusjon av informasjon.
Komiteen mener Norge bør være
en pådriver i det europeiske legemiddelsamarbeidet for å endre regelverket,
slik at informasjon i pakningsvedlegg og preparatomtale i større
grad tilpasses pasienters og helsepersonells utfordringer og behov. Komiteen støtter
at det skal utredes en nasjonal standard for hvordan informasjon
om et legemiddels nytte og risiko skal presenteres. Komiteen mener
man i denne utredningen bør drøfte hvordan pakningsvedleggene kan
gjøres tilgjengelig i elektronisk format som erstatning for, eller
i tillegg til, dagens papirvedlegg. Elektroniske pakningsvedlegg
vil i motsetning til papirversjonen enklere kunne holdes oppdaterte, og
vil derfor kunne styrke pasientsikkerheten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet merker seg pilotprosjektet fra Legemiddelverket
i 2014 hvor pakningsvedlegget ble supplert med et informasjonsark
(medisinråd), og at både helsepersonell og pasienter syntes formatet
og informasjonen var nyttig og relevant. Disse medlemmer mener
at pilotprosjektet bør danne grunnlaget for videre utvikling av
god legemiddelinformasjon.
Komiteen er enig i
at den offentlige legemiddelinformasjonen bør bli bedre og mer samordnet,
og slutter seg til vurderingene i meldingen. Komiteen har
merket seg at industrien og helseforetakene, for å sikre uavhengighet,
har innført regler som medfører at reise og opphold knyttet til
faglig oppdatering må dekkes av helseforetakene.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
dette prinsippet.
Komiteen mener det
er viktig at helseforetakene legger forholdene til rette for at
helsepersonell kan sette av tid til faglig oppdatering. Dette inkluderer
at helsepersonell som kan forskrive legemidler får offentlig legemiddelinformasjon og
informasjon fra legemiddelprodusentene. Produsentene som har utviklet
legemidlene, har informasjon om legemidlene som kan være nyttig
for forskriverne. Det offentliges og private aktørers informasjon
må sees i sammenheng, og det er etter komiteens mening
viktig at helsepersonell får god tilgang til begge deler.
Det utvikles stadig nye former for digital legemiddelinformasjon,
og komiteen ønsker at man skal ha en lav terskel
for å ta i bruk ny informasjonsteknologi. Offentlige data skal gjøres tilgjengelig
for utvikling av apper og tjenester på nett. Ved å gjøre data mer
tilgjengelig inviteres næringslivet med i arbeidet for å utvikle
gode digitale tjenester. Målet er utvikling av brukertilpassede
nettbaserte helsetjenester og apper som det offentlige ikke bør
utvikle alene.
Apotek er et lavterskeltilbud for helsetjenester der
det skal informeres om riktig bruk av legemidler. Komiteen mener
det er viktig å vurdere hvordan man kan styrke apotekfarmasøyters
rådgiverrolle i arbeidet for å sikre bedre etterlevelse av legemiddelbehandling.
Komiteen viser til statsbudsjettet
for 2016 der Stortinget la til rette for en ny ordning med inhalasjonsveiledning
i apotek. Komiteen mener dette er et godt eksempel
på nye tjenester i apotek for å sikre riktig legemiddelbruk, og
imøteser utvikling av nye og tilsvarende tjenester.
Komiteen viser til forsvarlighetskravet
i helsepersonelloven § 4, som innebærer bl.a. at helsepersonell
må holde seg faglig oppdatert for å kunne utføre de oppgaver som
forventes i kraft av sin funksjon eller stilling som helsepersonell. Komiteen understreker
at aktørene i legemiddelsektoren har felles ansvar for oppdatert
og tilgjengelig informasjon om legemidler til helsepersonell.
Komiteen mener det er viktig
å videreutvikle tilgangen på oppdatert legemiddelinformasjon på
norsk, i tillegg til å opprettholde tilgangen til internasjonale
oppslagsverk.
Det er i dag mange aktører som tilbyr generell legemiddelinformasjon
til helsepersonell. Kompleksiteten på legemiddelområdet er økende. Flere
multisyke pasienter med sammensatte legemiddelregimer overføres
raskere mellom behandlingsnivåene. Når generelle behandlingsveiledere
ikke gir tilstrekkelig veiledning, har både spesialister, tannleger
og allmennleger behov for beslutningsstøtte som er basert på vurderinger
som omfatter flere spesialistgrener. Helhetlig vurdering av legemiddelregimer
forutsetter produsentuavhengighet og bred legemiddelkunnskap.
Komiteen viser til at såkalt
off-label legemiddelbruk (bruk av legemidler på indikasjoner som ikke
er godkjent av myndighetene) ofte genererer et informasjonsbehov
hos behandlende lege og tannlege. Det pågår et arbeid i regi av
EU-kommisjonen vedrørende off-label bruk av legemidler. Norske myndigheter
bes følge dette arbeidet nøye i sitt arbeid med å sikre faglig forsvarlig
bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde.
Komiteen viser til utviklingen
som skjer innen elektroniske hjelpemidler og apper sammen med stadig
mer avanserte behandlingsregimer. Komiteen har en
positiv holdning til elektroniske plattformer, som apper, for å
sikre riktig legemiddelbruk, og ber regjeringen vurdere reglene
for bruk av slike til overvåking, veiledning og informasjon om legemiddelbruk
hos sluttbruker.
Komiteen mener språkproblemer
kan hindre tilgang til god informasjon om legemidler, og ber regjeringen
inkludere en vurdering av hvordan man kan bedre tilgangen til legemiddelinformasjon
til fremmedspråklige i utredningen av bedre pasientinformasjon om
legemidler.
Komiteen viser videre til Meld.
St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal, og mener det må utvikles
IKT-verktøy som tilbyr funksjonalitet for beslutnings- og prosesstøtte.
Slik funksjonalitet bør være tilgjengelig for helsepersonell via
den elektroniske pasientjournalen. Komiteen mener
det bør legges til rette for at aktuelle informasjonskilder videreutvikles
og tilpasses ulike brukergrupper som eksempel fastleger og sykehusleger.
Komiteen viser til de gode erfaringene
med kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (Academic Detailing) fra
Midt-Norge, og ber regjeringen videreutvikle dette som en helhetlig og
systematisert undervisningstjeneste tilpasset norske forhold dersom
utvidet pilotering gir gode resultater.
Komiteen er positiv til oppstarts-
og oppfølgingssamtaler i apotek, og ber departementet vurdere flere
apotektjenester i tråd med dette, om forsøket med Medisinstart skulle
vise gode resultater.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 prioriterte
5 mill. kroner for å gjøre dette til en permanent ordning.
Komiteen viser til
at publikum har begrenset tilgang til uavhengig, tilpasset informasjon
om egne legemidler. RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre)
har per i dag en nettbasert informasjonstjeneste for gravide og ammende
legemiddelbrukere, og komiteen mener tilbudet må
vurderes utvidet til andre pasientgrupper. Økt innsats her vil bidra
til at pasienter i større grad kan ta del i og ansvar for egen legemiddelbehandling.
Komiteen ber regjeringen vurdere
å utvikle en nasjonal strategi for legemiddelinformasjon med mål
om bedre samhandling og rollefordeling mellom aktørene. Dette omfatter
Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk, Kunnskapssenteret/Folkehelseinstituttet,
RELIS og Helseforetakene. En strategi bør definere hvilke funksjoner
det er behov for å styrke, samt klargjøre oppgave og ansvarsfordeling.