Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirin Sund, fra Høyre, Bjørn Erik Hollevik, Frank J. Jenssen, Mudassar
Kapur og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser
til Representantforslag 10 S (2015–2016) om å åpne for mulighet
til å erverve dobbelt statsborgerskap, om å gi dette tilbakevirkende
kraft i fem år for de som har sagt fra seg sitt norske statsborgerskap
for å erverve annet statsborgerskap, og om å lempe på språkkrav
til danske og svenske statsborgere som søker norsk statsborgerskap.
Komiteen viser til at innføring
av prinsippet om dobbelt statsborgerskap i statsborgerloven ble
behandlet i Stortinget i 2005 med bakgrunn i Ot.prp. nr. 41 (2004–2005).
Dette ble da avvist av flertallet. I komiteens merknader begrunnes dette
slik:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at statsborgerskapet gir viktige rettigheter og plikter,
og flertallet mener det er prinsipielt uheldig dersom den enkelte
har slike plikter og rettigheter i mer enn én stat. Etter flertallets
mening bør spesielt retten til deltakelse i nasjonal politikk innebære at
det bør være klart hvor den primære politiske lojaliteten ligger.
Flertallet
er kjent med at dobbelt statsborgerskap kan skape problemer i forhold
til å gi den diplomatiske beskyttelse som norske borgere har krav på.
Flertallet viser til at dette er spesielt vanskelig når det gjelder
problemer borgeren kan møte i sitt annet hjemland. Flertallet viser
til at det er spesielt viktig at norske myndigheter har mulighet
til å gripe inn og gi beskyttelse i tilfeller der barn blir utsatt
for tvangsekteskap under opphold i foreldrenes opprinnelige hjemland.
Flertallet
vil ut fra en helhetsvurdering støtte Regjeringens forslag om at
prinsippet om ett statsborgerskap videreføres.»
Komiteen viser til at komiteens
høring i Stortinget 19. januar 2016 viste bred støtte til forslaget
om dobbelt statsborgerskap. En hovedbegrunnelse var at dette er
praksis i de andre nordiske land og de fleste vestlige land. Videre
ble det framhevet at den norske statsborgerloven gir størst utfordringer
for personer med norsk bakgrunn som oppholder seg lenge i utlandet
på grunn av arbeid eller familieetablering. En stor andel utlendinger
som søker om norsk statsborgerskap, gis unntak på grunn av at de
ikke blir løst fra sitt opprinnelige statsborgerskap.
Komiteen viser til statsrådens
brev til komiteen hvor hun ikke tilrår forslaget om å endre prinsippet
om ett statsborgerskap. Statsråden viser dessuten til at nordiske
borgere som forstår det norske eller samiske språket, ikke er omfattet av
gjeldende språkkrav i statsborgerloven. Dette betyr at forslag 3
i representantforslaget er dekket av gjeldende norsk rett.
Komiteen mener at eventuelle
endringer i statsborgerlovens bestemmelser om prinsippet om ett
statsborgerskap må baseres på en offentlig utredning og en bred
høringsprosess.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at
det er over 15 år siden forhold knyttet til dobbelt statsborgerskap
ble utredet. Siden den gang er verden blitt mer globalisert, noe
som byr på både muligheter og utfordringer. Økende migrasjon over
landegrensene fører til at mange føler tilknytning til flere land,
og i dagens globaliserte verden er det mange som lever sine liv
i flere land. Komiteens høring synliggjorde at en åpning for dobbelt
statsborgerskap vil løse praktiske og følelsesmessige utfordringer
både for enkelte av de som innvandrer til Norge og for nordmenn
som utvandrer eller lever livene sine i flere land. Dette må likevel
vektes mot de negative konsekvenser en åpning for dobbelt statsborgerskap
vil kunne ha.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser
til at dagens lov om ett statsborgerskap kan oppleves som vanskelig
for enkelte barn av foreldre med statsborgerskap i ulike land. Under
komiteens høring påpekte Aksjonsgruppen for rettferdig statsborgerordning
at et norsk barn med bare én norsk forelder kan miste sitt norske
statsborgerskap hvis den ikke-norske forelderen utøver sin rett
til å gi barnet sitt arvede statsborgerskap, og at dette kan skje uten
at den norske forelderen samtykker. Aksjonsgruppen påpekte også
at norsk praksis gir ulike rettigheter til barn i samme familie
dersom barna er født i forskjellige land.
Dette flertallet viser til at
utviklingen i Europa har gått i retning av at stadig flere land
har tillatt dobbelt statsborgerskap. En av årsakene til dette kan
være at Europarådet i sin konvensjon av 6. november 1997 har forlatt
holdningen om at dobbelt statsborgerskap er uheldig og at partene
nå står fritt i dette spørsmålet. Av de nordiske landene innførte
Sverige dobbelt statsborgerskap i 2001, Finland og Island i 2003
og Danmark i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, understreker
også at en mer globalisert verden har endret kriminalitetsbildet,
og endringer i statsborgerloven kan utfordre norske myndigheters
mulighet til å beskytte egne borgere. Dette kan særlig gjøre seg
gjeldende dersom barn av foreldre med ulikt statsborgerskap blir utsatt
for barnebortføring eller i tilfeller av tvangsekteskap og konedumping
i andre land. Dobbelt statsborgerskap kan dermed svekke norske myndigheters
mulighet til å beskytte norske borgere som også er statsborgere
i et annet land. I en tid der kriminalitetsbildet også er blitt
mer internasjonalisert, med blant annet en økning i organiserte
kriminelle og fremmedkrigere, kan doble statsborgerskap gjøre det
krevende å få utlevert borgere som har begått eller som har planer
om å begå alvorlig kriminalitet. Mulighetene for rettslig forfølgelse
kan på den måten i flere saker bli redusert.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan hovedregelen
om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag,
blant annet for arbeidsmuligheter og sikkerhets- og kriminalitetsbildet,
og eventuelle behov for endringer i statsborgerloven som følge av
dette. Regjeringen bes også vurdere om endringer i andre lover kan
avhjelpe situasjonen for dem som i dag opplever ulemper ved prinsippet
om ett statsborgerskap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning
må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell
åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter
i Norge.»
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er mer enn
ti år siden sist Stortinget tok stilling til spørsmålet om dobbelt
statsborgerskap og at internasjonaliseringen i samfunnet har skutt
fart etter dette. Det vises i den forbindelse til at land som Belgia,
Tyskland og Danmark siden den gang har åpnet for dobbelt statsborgerskap,
og at Norge nå er det eneste landet i Norden som ikke tillater dobbelt
statsborgerskap. Disse medlemmer viser også til at
flertallet på Stortinget gikk imot statsborgerlovutvalgets klare
anbefaling.
Disse medlemmer viser til at
forslaget om å åpne for mulighet til å erverve dobbelt statsborgerskap,
fikk full tilslutning i høringsrunden. Disse medlemmer vil
særlig vise til uttalelse fra Advokatforeningen om at de fleste
land det er naturlig å sammenligne seg med, har dobbelt statsborgerskap,
og at dagens ordning således er et særnorsk fenomen. Advokatforeningen
mener forslaget vil rette opp en skjevhet i vårt system og legge
bedre til rette for mennesker med tilknytning til to land. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til at dobbelt statsborgerskap
tillates i våre naboland Danmark, Sverige, Finland og Island. Norge
er således det eneste land i Norden som ikke tillater dobbelt statsborgerskap.
Disse medlemmer vil videre vise
til Advokatforeningens understreking av at dagens lovgivning innebærer
at barn med foreldre med ulikt statsborgerskap i praksis fratas
muligheten til dobbelt statsborgerskap i strid med lovens forutsetning,
at mange familier som er bosatt i Norge avstår fra å søke norsk
statsborgerskap og at dette hemmer integreringen. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til høringsuttalelse fra American Women’s Club
of Oslo, som fremhever at det er ikke ubetydelige kostnader knyttet
til å si fra seg sitt amerikanske statsborgerskap og at en aldri
vil få mulighet til å gjenerverve sitt statsborgerskap på et senere tidspunkt.
Disse medlemmer viser til at
Advokatforeningen også vektlegger at en mulighet for dobbelt statsborgerskap
vil frigjøre ressurser hos utlendingsmyndighetene, som i dag bruker
store ressurser på å behandle søknader og utøve kontroll med at
loven etterleves.
Disse medlemmer viser til at
et bredt flertall i det såkalte statsborgerutvalget (NOU 2000:32) gikk
inn for dobbelt statsborgerskap som grunnleggende prinsipp. Et mindretall
på én gikk i mot forslaget. Utvalgets flertall understreket at en
generell aksept av dobbelt statsborgerskap kan kombineres med strenge
vilkår for å få norsk statsborgerskap. Det er således ingen motsetning mellom
å være for dobbelt statsborgerskap og støtte strengere regler for
norsk statsborgerskap. Det vises i den forbindelse til at både Danmark, Sverige,
Tyskland og Finland har innført dobbelt statsborgerskap med brede
politiske flertall av borgerlige og sosialdemokratiske partier.
Disse medlemmer viser til uttalelse
fra Nordmannsforbundet/Norwegians Worldwide, som mener det må bli
enklere for nordmenn å reise ut i verden og komme tilbake som fullverdige
norske statsborgere. Mange nordmenn bor utenlands i perioder, i
forbindelse med utdanning og jobb, og etablerer tidvis også familie
i utlandet. Internasjonaliseringen er en styrke for Norge. Forbudet
mot dobbelt statsborgerskap hindrer imidlertid mobilitet og står
i veien for verdifull overføring av kompetanse og kunnskap mellom utreisenordmenn
og det norske samfunnet.
Forbundet understreker at det å være statsborger gir
rettigheter og plikter, og at det fremmer integrering i samfunnet
ved at man i større grad bidrar og engasjerer seg i det landet man
bor i. For noen er det naturlig med en sterk tilknytning til to
land, og forbundet mener lovverket i dag fremstår som vilkårlig
og urettferdig, med sine mange unntak, der Norges egne statsborgere synes
å komme dårligst ut. Det vises til at regelverket er i utakt med
tiden vi lever i, og går på tvers av lovgivningen i samtlige land
det er naturlig å sammenligne seg med. Norge er det eneste landet
i Norden som ikke tillater dobbelt statsborgerskap.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«1. Stortinget ber regjeringa
seinast hausten 2016 leggje fram forslag til endringar i lov om
statsborgarskap som opnar for dobbelt statsborgarskap. Reglane om
tilbakekalling, krav om løysing frå anna statsborgarskap og tap
av statsborgarskap må tilpassast dette nye prinsippet.
2. Stortinget ber regjeringa seinast hausten
2016 leggje fram forslag til ei overgangsordning som sikrar at dei
som har måtta seie frå seg sitt norske statsborgarskap som følgje
av erverv av framandt statsborgarskap dei siste fem åra, vert sikra høve
til å få tilbake sitt norske statsborgarskap ved søknad, uavhengig
av dei ordinære krava til opphaldstid i riket.
3. Stortinget ber regjeringa seinast hausten
2016 leggje fram forslag om å lempe på språkkrava til danske og
svenske statsborgarar som søkjer norsk statsborgarskap.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
subsidiært stemme for romertall I i innstillinga.