Jeg viser til brev fra finanskomiteen datert
6. oktober 2015 vedlagt Dokument 8:128 S (2014-2015) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Kirsti Bergstø og Snorre
Serigstad Valen om profitt i offentlig finansierte velferdstjenester.
Stortinget ber regjeringen
sette ned et offentlig utvalg som skal utrede omfanget av profitt
fra offentlig finansierte velferdstjenester, og foreslå tiltak som
kan sørge for at offentlige midler som bevilges til velferdstjenester,
i sin helhet går til dette formålet.
Det offentlige har stor glede av at private næringsdrivende
leverer gode tjenester på en effektiv måte. Et mangfold av leverandører
av velferdstjenester gir et bredere tilbud for den enkelte og for
staten eller kommunene som ansvarlige for tjenesten. Derfor bør
offentlige, ideelle og private virksomheter levere offentlig finansierte
velferdstjenester. Sunn konkurranse bidrar til økt kvalitet og utvikling
av tjenestene. Dersom det i tillegg legges til rette for fritt brukervalg,
vil innbyggerne selv direkte bidra til at det er aktørene som har
de mest fornøyde brukerne, som vil utvide tilbudet. Regjeringen
har innført fritt behandlingsvalg, som skal innføres først for rus
og psykiatri.
Barnehager er et godt eksempel på en tjeneste som
kommunene har ansvar for, og der private leverandører bidrar til
at kommunene kan oppfylle sin plikt til å tilby plass i barnehage
til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen.
Halvparten av norske barnehager er private og hvert andre norske
barn går i privat barnehage. Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre
barnehageløftet og innføre rett til barnehageplass uten bidraget
fra de private barnehagene.
Det avgjørende er etter mitt syn at den private eller
ideelle tjenesteleverandøren leverer minst like god kvalitet for
brukerne til maksimalt samme kostnad for samfunnet som en offentlig aktør.
Kvalitet er vanskelig å måle. Brukernes tilfredshet med tilbudet
kan være en indikator på kvalitet. Brukerundersøkelser på barnehageområdet
viser gjennomgående at foreldre med barn i private barnehager er
mer fornøyde med barnehagen enn dem som har barn i kommunale barnehager.
Fastlegene er også et eksempel på en privat
tjenesteleverandør med svært høy gjennomsnittlig brukertilfredshet.
I barnevernet er tilbudet fra de private institusjonene
viktig for å kunne tilby gode tjenester til barna som trenger det.
Det offentlige skal ikke betale mer for tjenester av god kvalitet
enn det som er nødvendig. De private driver etter inngått kontrakt
hvor kvalitetsnivå og pris er fastlagt. Det har de gjort under den
forrige regjeringen, og det ble heller ikke under forrige regjering foreslått
å innføre utbyttebegrensninger i rammeavtalene med de private.
Uavhengig av om tjenesteleverandøren er offentlig,
ideell eller privat, er det viktig at det offentlige stiller klare
krav til kvalitet og følger opp tjenestene på en god måte. Operasjonaliserbare krav
til kvalitet, skal være tydelig spesifisert i anskaffelsesprosessen
og i kontrakten med den enkelte leverandør. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har i 2015 utgitt veilderen Brukervalg i kommunal tjenesteyting
- Veileder for kommuner som ønsker å innføre brukervalg. Dette er
en oppdatering av veilederen fra 2004 basert på en ny kunnskapsgjennomgang.
Formålet med veilederen er å bistå kommuner som vurderer å innføre
brukervalg i sine tjenester. Veilederen gir konkrete råd og viser
til gode erfaringer andre kommuner har gjort.
Det er ikke urimelig at private tjenesteleverandører
innen offentlig finansierte velferdstjenester tar ut et overskudd
til å avlønne eieren og kapitalen i virksomheten.
På enkelte områder har en vurdert at det er
behov for å regulere muligheten til å ta ut overskudd ut over et
rimelig årsresultat. Det gjelder for eksempel innen barnehagesektoren.
Etter friskoleloven skal alle offentlige tilskudd og skolepenger
komme elevene til gode, og det er forbudt å ta noen former for åpent
eller skjult utbytte. På disse områdene finnes det altså begrensninger
i lovverket. Både barnehageregelverket og friskoleregelverket har
dessuten bestemmelser som skal sikre likeverdig kvalitet i det private tilbudet
som i det offentlige, og som gir klare reaksjonsvirkemidler dersom
regelverket ikke overholdes. Regjeringen har videre fastsatt endringer
i finansieringsordningen for private barnehager, bl.a. i beregningen
av kompensasjonen for pensjonskostnader, for å sikre bedre samsvar
mellom kostnadene i barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen.
På bakgrunn av noe mangelfullt regelverk omkring regulering og tilsyn
med offentlige tilskudd og egenbetaling ved private høyskoler og
fagskoler har Kunnskapsdepartementet nedsatt en ekspertgruppe som
har utredet regelverket for bruk av offentlige tilskudd og egenbetaling
for private høyskoler og fagskoler. Ekspertgrupperapporten har vært
på høring med frist i juni 2015. Ekspertgruppen foreslår endringer
i regelverket blant annet innen tilsyn, krav til rapportering, lovregulering
av handel med nærstående og en rettslig presisering av vilkåret
om at offentlige midler og egenbetaling skal komme studentene til
gode. Rapporten er nå til behandling i Kunnskapsdepartementet.
Med bakgrunn i det positive bidraget private tjenesteleverandører
gjør for kommuner og stat, mener jeg det ikke er behov for å nedsette
et offentlig utvalg med det mandatet som er foreslått.