Klimapolitikken

Komiteen viser til behandlingen av Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU, hvor Norges målsetting er å kutte utslippene med minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990. Det legges opp til felles gjennomføring sammen med EU.

Komiteen viser til at i tråd med det Stortinget har sluttet seg til vil regjeringen på egnet måte, etter at innsatsfordelingen er klar, legge frem for Stortinget resultatet av forhandlingene med EU og hvordan de norske klimamålene skal nås.

Komiteen vil vise til at klima- og miljøministeren holdt en redegjørelse for Stortinget 12. april 2016, med påfølgende debatt 14. april 2016, om den globale klimaavtalen vedtatt i Paris i desember 2015 og oppfølgingen av denne avtalen.

Komiteen viser for øvrig til klima- og miljøministerens brev til komiteen, datert 26. februar 2016, som er vedlagt.

Komiteenunderstreker at dette ikke må innebære at man må vente på EU med all omlegging og klimatilpasning. Tiltak som reduserer klimagassutslipp, må være i fokus i alle løpende saker og på alle relevante politikkområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Paris-avtalen fra desember 2015 gir en klar retning for fremtidig klimaarbeid, og inneholder bestemmelser som gjør at innsatsen styrkes over tid.

Flertallet viser til at skal man nå disse målsettinger og oppfylle våre forpliktelser, haster det med tiltak.

Flertallet mener at i kvotepliktig sektor skal kvotemarkedet og positive virkemidler legge grunnlaget for bedriftenes arbeid for å oppnå utslippsreduksjoner. Flertallet vil vise til at så lenge det er et overskudd av kvoter i kvotepliktig sektor i EUs kvotesystem, vil dette sannsynligvis kun i begrenset grad bidra til nødvendig teknologiskifte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslagsstillerne nevner flere gode prosjekter med gode muligheter for å bli realisert, og mener at det er riktig at staten på en god måte bidrar til at gjennomførbare prosjekter blir realisert. Dette flertallet mener at regjeringen må legge frem en tydelig strategi for å få frem konkrete prosjekter i Norge.

Dette flertallet vil vise til regjeringen Stoltenbergs satsing på karbonfangst og -lagring. Denne satsingen har gitt muligheter til å etablere gode prosjekter som er mulig å realisere.

Dette flertallet viser for øvrig til ytterligere forslag lagt frem i Dokument 8:51 S (2015–2016) om null- og lavutslippsløsninger i alle industrigrener.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at regjeringspartiene er svært opptatt av å påpeke at klimagassutslippene er globale, og at Norges innsats derfor må bidra til å redusere de samlede globale utslipp av klimagasser. Dette flertallet vil minne om at dette ikke er noe argument mot å ha høye ambisjoner i nasjonal klimapolitikk. Selv om klimaproblemet er globalt, finnes de fleste klimagassutslipp nasjonalt. Dette flertallet viser til at dette er bakgrunnen for at Stortinget har vedtatt et eget nasjonalt klimamål for 2020, som tilsier at de nasjonale utslippene skal reduseres til maksimalt 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Dette flertallet viser til at for å løse klimaproblemet trengs det store teknologisprang, ikke minst innenfor industriproduksjon. Teknologiene som man foreslår å ta i bruk i representantforslaget, er følgende:

• karbonfangst og -lagring

• bruk av trekull i ferrosilisiumindustrien

• overgang fra kull til hydrogen som reduksjonsmiddel

• elektrifisering

Dette flertallet vil peke på at dette er kjerneteknologier i et globalt grønt skifte, men at teknologier som dette ikke utvikler seg av seg selv, men gjennom politiske rammevilkår som sørger for at teknologien blir tatt i bruk og får et marked. Dette flertallet vil påpeke at regjeringens uttalte satsing på «lavutslippsutvikling i industrien» har liten praktisk betydning uten rammevilkår, som gjør at teknologiene blir tatt i bruk innenfor konkrete industribedrifter i Norge.

Dette flertallet viser til at i dag er kostnadene for høye og prisen på CO2-kvoter i Europa for lav til at prosjektet er lønnsomt innenfor de ordinære rammebetingelsene. Derfor må staten bidra gjennom supplerende virkemidler for å ta ned den økonomiske risikoen ved omleggingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at i forkant av Paris-avtalen gjorde regjeringen en grundig vurdering av hvordan Norge best kan bidra til å løse de globale klimautfordringene. I Meld. St. 13 (2014–2015) la regjeringen, i nær dialog med samarbeidspartiene, frem det som er det norske bidraget til Paris-avtalen.

Komiteen viser til de ulike partienes respektive merknader og forslag i Innst. 211 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil bemerke at klimautfordringene er globale. Norges innsats må derfor bidra til å redusere de samlede globale utslipp av klimagasser.

Disse medlemmer er av den formening at klimapolitikken må innrettes slik at en ved vurdering av klimatiltak velger dem som gir størst mulig utslippsreduserende effekt i et globalt perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Innst. 211 S (2014–2015) – og spesielt til følgende merknad fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, sitat:

«Flertallet mener regjeringens foreslåtte avtale med EU vil gi et forutsigbart og forpliktende rammeverk for å videreutvikle norsk klimapolitikk. Flertallet viser til at Norge allerede et tilknyttet EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Nær 80 pst. av Norges eksport går til EU. Flertallet mener det vil være en fordel for norsk næringsliv og norsk industri at Norges klimapolitikk samordnes i større grad.»

Disse medlemmer støtter dette, og mener at dette ligger fast som en del av norsk klimapolitikk.

Disse medlemmer viser også til høringsinnspillene til behandlingen av Meld. St. 13 (2014–2015) Ny utslippsforpliktelser for 2030 – en felles løsning med EU, der blant annet LO og NHO gir regjeringen honnør for den retningen som pekes ut i meldingen, og støtter at Norge går i dialog og forhandlinger med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen mot 2030. Den samme støtten uttrykker Norsk Industri, Energi Norge, Norsk Olje & Gass, Virke, Norges Rederiforbund og Industri Energi. For disse medlemmer er det viktig at norsk næringsliv og industri får forutsigbarhet i likere rammebetingelser med sine europeiske konkurrenter. Klimautfordringen er global og krever globale løsninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen ikke er i stand til å presentere troverdige planer eller virkemidler som reduserer norske utslipp i tråd med Stortingets vedtak om klimamål for 2020.

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringspartiene understreker at man må velge tiltak som har størst mulig utslippsreduserende effekt i et globalt perspektiv. Disse medlemmer kan heller ikke se hvordan dette er et argument mot forslagene i representantforslaget.

CCS

Komiteen viser til at Norge har en særlig god forutsetning for å implementere ny teknologi basert på den industrielle kompetansen som finnes, og at Yara i Porsgrunn og Norcem i Brevik over tid har vist at de er bedrifter som bidrar til utslippsreduksjoner.

Komiteen viser til Gassnovas rapport som identifiserer flere utslippskilder og lagerlokasjoner som kan være teknisk egnet for CO2-håndtering, og industrielle aktører som kan være interessert i å delta i videre mulighetsstudier. Dette inkluderer Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras anlegg i Porsgrunn og Klemetsrud energigjenvinningsanlegg i Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag om å utvikle et program for fullskala CCS på norske industriutslipp i samarbeid mellom Gassnova og Enova, hvor staten aktivt bidrar til realisering av minimum ett fullskala anlegg for fangst av CO2 innen 2020 – med program og virkemidler for å forsterke denne satsingen frem til 2025.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, vil vise til at et bredt politisk flertall i Oslo har som mål å få i drift et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst av CO2 ved Klementsrud-anlegget i Oslo innen 2020. Etableringen av et slikt anlegg er avgjørende for at Oslo skal nå sine ambisiøse klimamål og forutsetter statlig finansiell støtte til investering og drift, samt statlig ansvar for etablering av transport og lagringsløsning for den fangede CO2-en.

Hydrogen

Komiteen viser til arbeidet som gjøres for å realisere overgangen fra kull til bruk av hydrogen ved TiZir i Tyssedal. Verket produserer jern og titandioksid, og har planene klare for en radikal omlegging av produksjonsprosessen. Ved å bytte ut kullet med hydrogen, kan utslippene fra smelteverket kuttes med opptil 90 pst.

Komiteen vil minne om at dette prosjektet kan ha stor overføringsverdi til annen industri, som ferrolegering, stålproduksjon og andre ilmenittverk. TiZir i Tyssedal har fått 122 mill. kroner fra Enova, øremerket miljøvennlige investeringer i produksjonsprosessen på kort sikt, mens det neste tunge løftet blir å få på plass et demonstrasjonsanlegg i større skala fra 2018. Deretter kommer milliardinvesteringen som etter planen skal resultere i et fullskala pilotprosjekt fra rundt 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ber regjeringen stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt.»

Trekull

Komiteen vil registrere at utprøving på å erstatte fossile karbonbærere som kull med trekull i produksjonsprosessen, er et klimatiltak som vil kunne redusere klimautslippene betydelig fra norsk metallindustri. Komiteen viser til at Miljødirektoratet anslår at det kan være mulig med inntil 20 pst. innblanding for enkelte kvaliteter i FeSi/Si-produksjonen, og at dette kan komme på plass innen 2020.

Komiteen viser videre til at Elkem har fått støtte fra Forskningsrådet for å utvikle prosessteknologi som utelukkende kan bruke karbon fra biomasse, og der biproduktene også bidrar til å skape klimavennlige produkter. Dette kan bety enda større utslippsreduksjoner i framtiden samt bidra til den globale teknologiutviklingen. Å etablere en norsk trekullproduksjon vil kunne bidra positivt gjennom teknologiutvikling, verdiskaping og sysselsetting.

Komiteen merker seg at fornybart trekull allerede er tatt i bruk i en viss skala som alternativ til mineralkull i ferrolegeringsindustrien, men at tilgang på sertifisert trekull av rett kvalitet samt pris er en begrensning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, ber regjeringen stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull. For å oppnå rask klimaeffekt kreves forserte teknologiløp, og Innovasjon Norges Miljøteknologiordning og Enovas Klimateknologifond må bidra til å løfte slike større pilotanlegg for ny klimateknologi. Flertallet viser til at det også er viktig at det stimuleres til markeder for biprodukter fra trekullproduksjon – for eksempel omsetningspåbud på biodrivstoff og utvikling av infrastruktur til fjernvarme.

Flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen stimulere til økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen vurdere å utnytte en større del av handlingsrommet i EØS-avtalen ved å vurdere muligheten for renotifisering av Miljøteknologiordningen for å øke tilskuddet til pilotanlegg, og for støtte til drift av pilotanlegg, slik EØS-regelverket tillater.

Elektrifisering av Melkøya

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Miljødirektoratet peker på elektrifisering av Hammerfest LNG som et klimatiltak med stort utslippsreduksjonspotensial. Ved å erstatte eksisterende gassturbiner og varmegjenvinningsenheter med kraft fra nettet og samtidig installere tre gassfyrte kjeler, er potensialet for utslippsreduksjoner ifølge Statoil beregnet til 618 000 tonn CO2-ekvivalenter (sammenlignet med referansebanen). Miljødirektoratet legger til grunn at tiltaket vil kunne være implementert i 2020, forutsatt at kraft er tilgjengelig. Tiltaket blir vurdert som «middels krevende».

Disse medlemmer vil peke på at det å klargjøre anlegget for elektrifisering fra nettet var foreslått av Statoil som en del av vilkårene for oppstart av anlegget.

Disse medlemmer viser til at et alternativ til å gjennomføre elektrifisering er å finne i foreliggende planer som kombinerer gasskraft og karbonfangst og -lagring (CCS) for å fjerne om lag tilsvarende mengde CO2.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vedta pålegg om å benytte kraft fra nettet ved Hammerfest LNG på Melkøya, slik Miljødirektoratet skisserer, eller kraft fra gasskraftverk kombinert med karbonfangst og lagring, for slik å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.»