Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endring av juridisk kjønn
§ 1 Definisjon
Med juridisk kjønn menes det kjønnet en person er registrert
med i folkeregisteret.
§ 2 Rett til å endre juridisk
kjønn
Personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre
det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret,
har rett til å få endret sitt juridiske kjønn. Departementet kan
gi forskrift om at loven skal gjelde for norske statsborgere bosatt i
utlandet.
§ 3 Endring av juridisk kjønn
for personer som er satt under vergemål
En person som er satt under vergemål etter vergemålsloven,
søker selv om endring av juridisk kjønn.
§ 4 Endring av juridisk kjønn
for barn
Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk
kjønn.
Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn
sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Dersom
foreldre har felles foreldreansvar, men søknaden fremmes sammen
med bare en av dem, kan det juridiske kjønnet likevel endres dersom
dette er til barnets beste.
Søknad om endring av juridisk kjønn for barn under 6 år
fremmes av den eller de som har foreldreansvar for barnet. Barn
som er i stand til å danne seg egne synspunkter om det saken gjelder,
skal informeres og gis mulighet til å uttale seg før søknaden fremmes.
Det er et vilkår for endring at barnet har en medfødt usikker somatisk
kjønnsutvikling. Søker må legge frem dokumentasjon på tilstanden
fra helsepersonell.
§ 5 Behandlingen av søknader
om å endre juridisk kjønn
Søknader om å endre juridisk kjønn behandles av skattekontoret
(folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak i sak om endring
av juridisk kjønn kan påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Søknader fra barn mellom 6 og 16 år som etter § 4 andre
ledd andre punktum fremmes sammen med bare en av dem som har foreldreansvar,
behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannens vedtak
kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
§ 6 Rettslige konsekvenser av
å endre juridisk kjønn
Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelsen
av andre lover og forskrifter. Fødselskjønnet skal likevel legges
til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og
foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn,
beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller
medmorskap.
Regler som gjelder om eller for en kvinne som føder barn,
gjelder på samme måte for en person som føder barn etter å ha endret
juridisk kjønn.
§ 7 Forskrifter
Departementet kan gi forskrift om utfylling og gjennomføring
av bestemmelsene i loven.
§ 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan
sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
§ 9 Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet loven trer i kraft, gjøres følgende
endringer i lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn:
§ 10 andre ledd første punktum skal lyde:
Personer over 16 år kan ikke ta, endre
eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Melding om navn for barn
Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke
har fylt 16år, skal
fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse
må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år,
må også barnet selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke
etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det
foreligger særlig grunn.
Gjelder meldingen en person som har endret juridisk
kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre
punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har
foreldreansvaret.