Regionreformen får konsekvenser for gjennomføring
av valg.
Ved valg til nytt regionalt folkevalgt nivå
– regionting– vil det være naturlig
å basere seg på de hovedprinsipper som i dag gjelder for fylkestingsvalg.
I dag utgjør ett fylke én valgkrets. Én region og én valgkrets vil
fra starten av gi gode muligheter for å bygge opp en ny region og
en ny felles regiontilhørighet. Frem mot lokalvalget i 2019 vil
det utredes hvilke administrative og praktiske konsekvenser endringer
i regionstruktur får for valggjennomføringen, og hvordan dette kan
møtes på best mulig måte.
Hvilke konsekvenser endringer i regionstruktur får
for stortingsvalg, vil vurderes grundig. Dersom det skal gjennomføres
endringer i Grunnloven, vil en ny valgordning til Stortinget kunne
tre i kraft først i 2025. Regjeringen vil se nærmere på hvordan
stortingsvalget i 2021 kan gjennomføres ved endringer i regionstrukturen,
og vil komme tilbake til Stortinget om dette samtidig med forslag
til ny regionstruktur våren 2017. Her vil det også redegjøres for
muligheten til å beholde dagens fylkesgrenser som valgdistrikt til
Stortinget.
Endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene
vil ha økonomiske og administrative konsekvenser på kort og lang
sikt. De kortsiktige effektene vil være knyttet til gjennomføringen
av reformen, mens de langsiktige konsekvensene kommer som følge
av selve oppgaveoverføringen. Reformen vil kunne ha konsekvenser
for både statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, men også
for privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Konsekvensene
vil avhenge av hvilke oppgaver som samlet overføres til nye regioner,
samt utformingen av innhold og virkemidler i den styrkede rollen
som regional samfunnsutvikler.
Det er foreløpig ikke foretatt konkrete beregninger
av de økonomiske konsekvensene av gjennomføringen av de foreslåtte
endringene. Regjeringen vil komme tilbake med beregninger av de
økonomiske konsekvensene i de proposisjonene som er nødvendige for
å få gjennomført endringene. Innsparingsmuligheter og finansieringen
av eventuelle merutgifter vil bli behandlet i de årlige budsjettene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkene
er valgkretser ved valg til Stortinget. Dermed vil regionreformen
kunne få konsekvenser for gjennomføring av valg.
Flertallet viser til at regjeringen
peker på at det er et viktig prinsipp i den norske valgordningen ved
valg til Stortinget å sikre representasjon fra hele landet. Hvert
fylke utgjør ett valgdistrikt, og antall mandater som velges fra
hvert distrikt påvirkes både av antall innbyggere og størrelsen
på kretsenes areal. Det er en dynamisk fordeling som beregnes på
nytt hvert åttende år.
Flertallet støtter at valgordningen
for stortingsvalg vurderes grundig i en egen prosess.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er behov for å revidere inntektssystemet for fylkeskommunene
på nytt i lys av en regionreform.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår
at prinsippet én region, én valgkrets bør legges til grunn ved valg
av nye fylkesting etter en eventuell sammenslåing av fylker. Når
det gjelder valgkretser for stortingsvalg, vises det til at endringer
krever endringer i Grunnloven, og at en ny valgordning til Stortinget
først kan tre i kraft i 2025.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
dagens valgkretser bør videreføres for valg til Stortinget også
etter eventuelle sammenslåinger av fylker. Valgordningen for Stortinget
er nøye avveid for å sikre at hele landet er representert. Om antallet valgkretser
skal endres fra dagens 19 ned mot 10, vil dette kunne endre Stortingets
representativitet for hele landet på en uheldig måte.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det må nedsettes et offentlig
utvalg (NOU) som utreder konsekvensene av endret eller uendret ordning
med valgkretser til Stortinget og mandatfordeling ved sammenslåing
av fylker eller oppretting av regioner.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg
(NOU) som utreder konsekvensene av endret eller uendret ordning
med valgkretser til Stortinget og mandatfordeling ved sammenslåing
av fylker eller oppretting av regioner.»