Med verknad frå inntektsåret 2016 er det gitt
nye skattereglar for verdipapirfond. Mens dei gamle reglane behandla
alle verdipapirfond med ein eller fleire aksjar som aksjefond som
fylgde prinsippa for aksjeskattlegging, tek dei nye reglane meir
omsyn til samansettinga av aksjar og andre typar verdipapir i fondet.
Dei nye reglane gir ein meir konsekvent og prinsipielt riktig skattlegging,
og investeringar gjennom fond blir meir likestilt med direkteinvesteringar i
aksjar. Risikoen for misbruk vert redusert, og konkurransevilkåra
i marknaden blir meir like. Departementet viser til nærare omtale
av reglane i Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 7.4.
På to områder bør reglene justerast:
Den første justeringa
gjeld reglane om skjerming for part i verdipapirfond. Etter skattelova
§ 10-20 femte ledd skal berre den delen av andelen sin inngangsverdi
som aksjeandelen i ervervsåret, vere skjermingsgrunnlag. Reglane
byggjer i andre samanhengar på ein sjablong. Etter sjablongen skal
ein behandle fond med aksjedel over 80 pst. som om dei berre eig
aksjar, og med mindre enn 20 pst. som om dei berre eig andre verdipapir.
Lovteksten er ikkje klar på om denne sjablongen òg skal gjelde ved
utrekning av skjerming. Departementet meiner mykje talar for at
sjablongen òg blir brukt ved utrekning av skjerming. Ei slik løysing
vil forenkle og gi best samanheng i regelverket. Departementet foreslår at
lovteksten justerast slik at dette blir klart. Løysinga vil til
dømes innebere at skjerming blir gitt for heile kostprisen for andelen,
når aksjeandelen ved erverv var over 80.
Den andre justeringa gjeld forholdet mellom
dei nye skattereglane for verdipapirfond og dei reglane om oppjustering
av aksjeutbytte og aksjegevinstar som gjeld frå og med i år. Disse
regelsetta må sjåast i samanheng, men på eitt punkt kan det vere
tvil om korleis oppjustering skal skje. Dette gjeld den nye regelen
i skatteloven § 10-20 sjuande ledd om skattlegging av gevinst ved
realisasjon av del i verdipapirfond. Her oppstår spørsmål om oppjustering
skal skje for heile gevinsten, eller berre den delen som samsvarar med
berekna aksjedel i fondet.
Departementet foreslår at det blir presisert
i lovteksten at oppjustering berre skal skje for den delen som samsvarer
med berekna aksjedel i fondet. Det er ein, skattytarvennleg løysing
som òg er prinsipielt mest riktig.
Departementet viser til forslag til skattelova § 10-20
femte ledd nytt anna punktum og § 10-20 sjuande ledd nytt sjette
punktum.
Departementet foreslår at endringane skal tre
i kraft med verknad frå og med inntektsåret 2016.
Departementet antar at endringane ikkje får monalege
provenymessige konsekvensar.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.