I samanheng med revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslår
regjeringa følgjande lovsaker:
Uttak av næringsmiddel
som blir levert utan vederlag til eit velgjerande føremål, blir
fritatt frå meirverdiavgift (kapittel 2)
Lån frå deltakarlikna selskap til personleg
deltakar blir skattlagd tilsvarande som utbytte (kapittel 7) .
Skatteavgrensingsregelen blir tilpassa
trinnskatten (kapittel 8).
Presiseringar i skattereglane for verdipapirfond (kapittel
9).
Overgangsordninga for skattlegging av skog som
frå 2016 ikkje lenger blir å rekne for skogbruk, blir endra slik
at skogeigar kan velje å føre gjennomsnittsunderheng på vinst- og
tapskonto (kapittel 10).
Kommunane får moglegheit til å frita fritidseigedomar
frå eigedomsskatt, og må nytte lågaste skattesats på to promille
for bustader og fritidsbustader første året det blir skriven ut
eigedomsskatt på slik eigedom (kapittel 12 og 13).
Verknadstidspunktet for dei nye avskrivingsreglane
om vindkraft blir utsett til 19. juni 2015 (kapittel 14).
Arbeidsgjevarar som gjer lønnstrekk for
å dekke skatten til arbeidstakarar på Svalbard, skal betale skatten
seks gonger i året i staden for to (kapittel 15).
Ein gjer det klart at forskottstrekkordninga
for lønn skal gjelde for alle ytingar som blir skattlagt som løn.
Tidspunktet for når det kan gjerast fritak frå forskotstrekk i pensjonar
mv. blir endra. I berekningsgrunnlaget for forskottstrekk skal ein gjere
frådrag for pensjonsinnskot til utanlandske pensjonsordningar (kapittel
16).
Ein gjer enkelte opprettingar og presiseringar
i lovtekst. Mellom anna får nokre lover på skatte- og avgiftsområdet
offisielle korttitlar (kapittel 17).
Ein viser også til følgjande saker som
er omtalt i kapittel 4 i Meld. St. 2 (2015‑2016) revidert nasjonalbudsjett
2016:
I samband med budsjettet for 2017 vil det
bli foreslått ei midlertidig og avgrensa ordning med utsett formuesskatt
for eigarar av verksemder som går med rekneskapsmessig underskot.
Ein tek sikte på at ordninga skal gjelde frå og med inntektsåret
2016.
Status for støtte til enøktiltak i private
hushald.
Omtale av den generelle ordninga med meirverdiavgiftskompensasjon
i kommunesektoren.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Torstein Tvedt
Solberg, Vegard Grøslie Wennesland og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig
Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde
og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen
og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til at regjeringens vurderinger og forslag er omtalt i Prop.
121 LS (2015–2016). Kapitlene nedenfor i denne innstillingen følger
samme kapittelinndeling som proposisjonen. Her er saksomtalene begrenset
til kortere oppsummerende sammendrag. For nærmere omtaler av bakgrunn for
og utfyllende vurderinger knyttet til forlagene vises det til proposisjonen.
Komiteen viser videre til at
sakene omtalt i Meld. St. 2 (2015–2016) og sakene om avgift og toll
i kapitlene 3–6, 11 og 19 i proposisjonen, behandles i Innst. 400
S (2015–2016) hvor også forslag til toll- og avgiftsvedtak behandles.
For de øvrige sakene vises det til merknader under hvert kapittel
nedenfor.
Komiteen viser for øvrig til
brev av 30. mai 2016 fra finansministeren om korrigering av feil i
Prop. 121 LS (2015–2016). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Departementet legg med dette fram eit forslag om
fritak frå meirverdiavgift ved uttak av næringsmiddel som blir leverte
utan vederlag til velgjerande føremål.
Forslaget inneber at avgiftspliktige aktørar
i matbransjen ikkje skal rekne meirverdiavgift på uttak av mat-
og drikkevarer som dei gir bort. Varene må bli leverte vederlagsfritt
til ein mottakar som er registrert i Einingsregisteret. Mottakaren
må dele ut varene på velgjerande grunnlag. Det er foreslått ein
forskriftsheimel for å kunne avgrense nærare kven som kan vere mottakar
av varene og kva som kan reknast som utdeling på velgjerande grunnlag.
Departementet vil dessutan følgje opp forslag om dokumentasjonsreglar i
forskrift.
Bakgrunnen for forslaget er mellom anna arbeidet
til regjeringa med å redusere matsvinn. Meirverdiavgift ved uttak
kan føre til at bedrifter vel å destruere matvarer i staden for
å gi dei bort til velgjerande føremål.
Forslaga i denne proposisjonen er overeins med forslaga
som blei sette fram i høyringsnotat 29. mars 2016.
Departementet legg til grunn at forslaga ikkje
vil få nemneverdige økonomiske eller administrative følgjer.
Departementet viser til forslag om endringar
i meirverdiavgiftslova § 6-19. Departementet foreslår at endringane
i meirverdiavgiftslova tek til å gjelde 1. juli 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Omtale av trafikkforsikringsavgiften behandles
i Innst. 400 S (2015–2016).
Overgangsordning for veibruksavgift på naturgass
behandles i Innst. 400 S (2015–2016).
Utsatt iverksetting av flypassasjeravgiften
behandles i Innst. 400 S (2015–2016).
Tollfrihet for informasjonsteknologivarer behandles
i Innst. 400 S (2015–2016).
Med verknad frå 7. oktober 2015 blir lån frå
aksjeselskap til personleg aksjonær skattlagt som utbytte. Bakgrunnen
for dette er omtalt i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2016
kapittel 5.1.
Reglane gjeld ikkje lån frå ansvarleg selskap, kommandittselskap
eller anna deltakarlikna selskap til personleg deltakar i selskapet.
Lån frå deltakarlikna selskap til personleg deltakar er antakeleg
lite utbredt i praksis, men kan ikkje utelukkast. Omsynet til lik
handsaming av ulike selskap talar for at slike lån blir skattlagt
tilsvarande som utbytte (dvs. som skattepliktig utdeling frå selskapet).
Det same gjer omsynet til å unngå at reglane om skattlegging av
utbytte blir omgått.
På denne bakgrunn foreslår departementet at reglane
om skattlegging av lån frå aksjeselskap til personleg aksjonær i
skattelova § 10-11 fjerde til sjette ledd skal gjelde tilsvarande
for lån frå deltakarlikna selskap til personleg deltakar i slike
selskap.
Det kan tenkjast tilfelle der ein personleg
deltakar i eit ansvarleg selskap får lån frå eit selskap det ansvarlege
selskapet eig aksjar i. Tilfelle der ansvarlege selskap eig aksjar
eller andelar i andre selskap, er ikkje omfatta av konserndefinisjonen
i aksjelova eller allmennaksjelova. Slike tilfelle vil derfor ikkje
bli omfatta av skattelova § 10-11 fjerde ledd slik denne regelen
er utforma i dag. Departementet foreslår derfor at dette leddet
blir endra slik at reglane omfattar lån til personlege skattytarar
frå selskap dei direkte eller indirekte eig aksjar eller andelar
i. Det inneber at reglane òg gjeld i tilfelle der ein personleg
låntakar indirekte gjennom eit deltakarlikna selskap eig aksjar
eller andelar i selskapet som gir lån.
Departementet antar at endringa ikkje får nemneverdige
provenymessige konsekvensar.
Departementet viser til forslag til endring
i skattelova §§ 10-11 fjerde ledd og 10-42 ellevte og tolvte ledd.
Departementet foreslår at endringa skal tre
i kraft straks med verknad frå og med 11. mai 2016. Det vil seie
at endringane gjeld for lån som blir tekne opp frå dette tidspunktet.
Departementet legg til grunn at endringa òg gjeld for auking av
saldo på lån som var teke opp før endringa.
Med verknad frå 7. oktober 2015 blei det innført reglar
om skattlegging av aksjonærlån. Det følgjer av skattelova § 10-11
fjerde ledd første punktum at:
«[k]reditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte
eller indirekte fra selskap som omfattes av § 10-1, samt tilsvarende
utenlandsk selskap, til personlig aksjonær skal regnes som utbytte
for aksjonæren.»
I andre og tredje punktum er det reglar om lån gitt
frå andre selskap i same konsern og lån gitt til aksjonærens nærståande.
I fjerde punktum går det fram at departementet ved forskrift kan bestemme
at enkelte typar kreditt ikkje skal reknast som utbytte.
Etter ordlyden omfattar desse punktuma berre «kreditt»,
mens første punktum omfattar «kreditt eller sikkerhetsstillelse».
Etter departementet sitt syn bør reglane i andre til fjerde punktum
òg gjelde både «kreditt og sikkerhetsstillelse». Departementet foreslår
derfor at ordlyden i andre til fjerde ledd blir endra slik at dei
reglane omfattar «kreditt eller sikkerhetsstillelse».
I femte ledd er «aksjonæren» i første del av
setninga stava feil. For å rette på dette foreslår departementet
å stryke «for aksjonære» i første del av setninga. Dette forenklar
ordlyden en del.
Departementet antar at endringane ikkje får nemneverdige
provenymessige konsekvensar.
Departementet viser til forslag til endringar
i skattelova § 10-11 fjerde ledd og § 10-11 femte ledd.
Departementet foreslår at endringane trer i
kraft straks med verknad frå og med 11. mai 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Med verknad frå 2016 er toppskatten erstatta med
ein ny trinnskatt. Dette vil gi auka skatt for ei lita gruppe personar
som framleis blir skattlagd etter skatteavgrensingsregelen. Årsaka
er at skatteavgrensinga berre gjeld for skatt på alminneleg inntekt
og trygdeavgift, og ikkje for trinnskatt og formuesskatt. Den tidlegare
toppskatten gav heller ikkje skatteavgrensing. Dei fleste som har
blitt skattlagd etter denne regelen, har heller ikkje hatt høg nok
personinntekt til at dei har betalt toppskatt. Men trinnskatten
slår inn på eit lågare inntektsnivå enn det toppskatten gjorde.
Dersom reglane ikkje blir endra, vil dei som blir skattlagde etter
skatteavgrensingsregelen betale trinnskatt i tillegg til 55 pst.
skatt på nettoinntekt over ei skattefri grense. Regjeringa ynskjer
å unngå innstramminga for denne gruppa og foreslår at skatteavgrensinga
òg skal gjelde for trinn 1 og 2 i trinnskatten. Dette samsvarar med
reglane som gjaldt fram til 2016. Endringa skal etter forslaget
gjelde straks, med verknad frå og med inntektsåret 2016. Forslaget
fører til endringar i skattelova § 17-1 andre ledd.
Departementet anslår at forslaget vil redusere provenyet
med om lag 14 mill. kroner påløpt og 7 mill. kroner bokført i 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Med verknad frå inntektsåret 2016 er det gitt
nye skattereglar for verdipapirfond. Mens dei gamle reglane behandla
alle verdipapirfond med ein eller fleire aksjar som aksjefond som
fylgde prinsippa for aksjeskattlegging, tek dei nye reglane meir
omsyn til samansettinga av aksjar og andre typar verdipapir i fondet.
Dei nye reglane gir ein meir konsekvent og prinsipielt riktig skattlegging,
og investeringar gjennom fond blir meir likestilt med direkteinvesteringar i
aksjar. Risikoen for misbruk vert redusert, og konkurransevilkåra
i marknaden blir meir like. Departementet viser til nærare omtale
av reglane i Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 7.4.
På to områder bør reglene justerast:
Den første justeringa
gjeld reglane om skjerming for part i verdipapirfond. Etter skattelova
§ 10-20 femte ledd skal berre den delen av andelen sin inngangsverdi
som aksjeandelen i ervervsåret, vere skjermingsgrunnlag. Reglane
byggjer i andre samanhengar på ein sjablong. Etter sjablongen skal
ein behandle fond med aksjedel over 80 pst. som om dei berre eig
aksjar, og med mindre enn 20 pst. som om dei berre eig andre verdipapir.
Lovteksten er ikkje klar på om denne sjablongen òg skal gjelde ved
utrekning av skjerming. Departementet meiner mykje talar for at
sjablongen òg blir brukt ved utrekning av skjerming. Ei slik løysing
vil forenkle og gi best samanheng i regelverket. Departementet foreslår at
lovteksten justerast slik at dette blir klart. Løysinga vil til
dømes innebere at skjerming blir gitt for heile kostprisen for andelen,
når aksjeandelen ved erverv var over 80.
Den andre justeringa gjeld forholdet mellom
dei nye skattereglane for verdipapirfond og dei reglane om oppjustering
av aksjeutbytte og aksjegevinstar som gjeld frå og med i år. Disse
regelsetta må sjåast i samanheng, men på eitt punkt kan det vere
tvil om korleis oppjustering skal skje. Dette gjeld den nye regelen
i skatteloven § 10-20 sjuande ledd om skattlegging av gevinst ved
realisasjon av del i verdipapirfond. Her oppstår spørsmål om oppjustering
skal skje for heile gevinsten, eller berre den delen som samsvarar med
berekna aksjedel i fondet.
Departementet foreslår at det blir presisert
i lovteksten at oppjustering berre skal skje for den delen som samsvarer
med berekna aksjedel i fondet. Det er ein, skattytarvennleg løysing
som òg er prinsipielt mest riktig.
Departementet viser til forslag til skattelova § 10-20
femte ledd nytt anna punktum og § 10-20 sjuande ledd nytt sjette
punktum.
Departementet foreslår at endringane skal tre
i kraft med verknad frå og med inntektsåret 2016.
Departementet antar at endringane ikkje får monalege
provenymessige konsekvensar.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tidlegare blei skog med ein årleg tilvekst ned
til 3–5 m3 å rekne som verksemd («skogbruk»)
i samband med skatt. Frå 2016 er dette endra. Om skog blir å rekne
som verksemd, skal no vurderast ut ifrå dei elles gjeldande reglane
for klassifisering av verksemd i skatteretten.
Inntekt frå skog som ikkje er verksemd, skal
ikkje gjennomsnittsliknast. For skog som frå 2016 ikkje lenger blir
å rekne som verksemd, er det gjeve overgangsreglar. Etter desse
overgangsreglane vil skogeigar som er skattlagt for høgare inntekt
frå dei fire siste åra gjennom gjennomsnittslikninga enn det som
er reell inntekt frå den same perioden («inntektsoverheng») eller
for lågare inntekt («inntektsunderheng»), få inntektsoverheng til
frådrag eller inntektsunderheng til inntekt i året etter siste året med
gjennomsnittslikning.
Departementet gjer framlegg om å endre overgangsordninga
for skog som frå 2016 ikkje lenger blir å rekne for skogbruk, slik
at skogeigar kan velje å føre gjennomsnittsunderheng på vinst- og tapskonto.
Framlegget inneber ein ny regel i skattelova § 14-81
sjette ledd nytt femte punktum. Departementet legg til grunn at
framlegget ikkje vil ha nemneverdige økonomiske eller administrative følgjer.
Departementet foreslår at endringa i skattelova tek
til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Endring av produktavgiften i fiskerinæringen behandles
i Innst. 400 S (2015–2016).
Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
inneheld fleire ulike utskrivingsalternativ som skil mellom kva
typar eigedom som kan ha eigedomsskatt. Fleire av utskrivingsalternativa
omfattar bustad- og fritidseigedom. I eigedomsskatten blir bustad-
og fritidseigedom handsama saman.
Departementet gjer framlegg om at kommunane skal
kunna frita fritidsbustader for eigedomsskatt. Det vil då vere opp
til den einskilde kommunen å avgjere om eigedomsskatten òg skal
omfatte fritidsbustader.
Departementet viser til forslag til ny § 7 bokstav e
i eigedomsskattelova.
Gjer kommunestyret vedtak om fritak for fritidsbustader,
vil kommunen måtte skilje ut slik eigedom frå dei andre eigedomane
som går inn under utskrivingsalternativet. Departementet legg til grunn
at mengda meirarbeid som følgje av dette er avgrensa ettersom opplysningane
som skal liggje til grunn for fritaket kan hentast i matrikkelen.
Vedtak om fritak vil redusere kommunens eigedomsskatteinntekter.
Departementet har ikkje grunnlag for å seie noko om kor mange kommunar
som vil nytte seg av den nye moglegheita til ikkje å skrive ut eigedomsskatt
på fritidseigedom, og kan derfor heller ikkje seie noko om provenyverknadene
for den einskilde kommunen eller samla sett. Departementet har heller
ikkje grunnlag for å seie noko om i kva grad ei slik endring kan
bidra til auka økonomisk aktivitet i den einskilde kommunen som
følgje av at kommunen blir meir attraktiv for hytteeigarar.
Departementet foreslår at endringa tek til å
gjelde frå 1. januar 2017.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringens forslag gir kommunene økt fleksibilitet i utskrivingen
av eiendomsskatt. Forslaget er således et steg i riktig retning.
Det er imidlertid fremdeles behov for å øke kommunenes handlingsrom
i eiendomsskattespørsmål, blant annet bør muligheten til å differensiere
mellom ulike skatteobjekter utvides ytterligere. Disse medlemmer mener kommunene
for eksempel bør kunne skille mellom verker og bruk og næringseiendom,
og at det også bør være mulig å skille mellom eiendomsskatt på ulike
typer verker og bruk.
I eigedomsskattelova er det sett grenser for
kor høg skattesatsen kan vere første året kommunen skriv ut eigedomsskatt.
Slik regelen blir tolka, er det ikkje rekna som første gongs utskriving
når kommunen skiftar utskrivingsalternativ og dette medfører at
nye typar eigedom blir omfatta av eigedomsskattegrunnlaget. Til
dømes gjeld dette når kommunen går over frå å skrive ut eigedomsskatt
på «verk og bruk» til å skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen.
Særleg for eigarar av bustader og fritidsbustader kan dette gi ei
brå økonomisk belasting. Departementet gjer framlegg om at den lågaste
skattesatsen på to promille må nyttast for bustader og fritidsbustader første
året det blir skrive ut eigedomsskatt på slik eigedom, òg ved overgang
til nytt utskrivingsalternativ.
Departementet viser til forslag til endring
i eigedomsskattelova § 13.
Departementet legg til grunn at endringa ikkje vil
medføre administrativt meirarbeid for kommunane.
Forslaget vil kunne få verknad for kommunar som
allereie har eigedomsskatt, men ikkje på bustad- og fritidseigedom.
I 2016 gjeld dette om lag 98 av 362 kommunar med eigedomsskatt. Isolert
sett vil forslaget redusere dei potensielle inntektene frå eigedomsskatten
for kommunar som utvidar eigedomsskattegrunnlaget. Inntektsbortfallet
gjeld berre dei første åra inntil ein innanfor lovens rammer har
auka satsen til det maksimale. Det vil òg vere slik at kommunane ved
bruk av botnfrådrag kan regulere storleiken på utlikna eigedomsskatt.
Departementet har ikkje grunnlag for å seie noko meir presist om
kor mange kommunar som blir råka av endringa eller dei økonomiske
konsekvensane for den einskilde kommunen eller samla for alle kommunar.
Departementet foreslår at endringa tek til å
gjelde frå 1. januar 2017.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Ved lovendring 19. juni 2015 vedtok Stortinget endringar
i avskrivingsreglane for vindkraftverk. Etter dei nye reglane kan
vindkraftverk avskrivast lineært, med like store beløp over fem år.
Dei nye avskrivingsreglane vil ikkje tre i kraft før ETFA sitt overvakingsorgan
(ESA) har godkjent ordninga som lovleg statsstøtte.
Opphavleg skulle reglane gjelde for driftsmiddel erverva
frå 1. januar 2015 til 31. desember 2020. For å sikre at investeringar
i vindkraftverk oppfyller kravet til insentiveffekt i ESA sine retningslinjer
for miljøstøtte, bør ikkje driftsmiddel som er erverva før dei nye
reglande blei vedtekne av Stortinget vere omfatta av ordninga. Regjeringa foreslår
derfor å justere dei nye avskrivingsreglane slik at driftsmiddel
som er erverva før 19. juni 2015 ikkje kan bli avskrivne etter dei nye
reglane. Samstundes blir det presisert at avskrivingsreglane ikkje
gjeld dersom skattytar har byrja å arbeide med prosjektet før 19. juni 2015.
Vidare er sluttdatoen for når anlegg som kvalifiserer til elsertifikat
utvida til 2021, og i tråd med dette blir òg avskrivingsordninga foreslått
utvida til driftsmiddel erverva til og med inntektsåret 2021.
Departementet har i lengre tid vore i ein pre-notifikasjonsprosess
med ESA. Formell notifikasjon blei sendt 10. mai i år.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet legg fram forslag om å endre fristen
for å betale lønnstrekk på Svalbard. Forslaget fører med seg at
arbeidsgjevarar som gjennomfører lønnstrekk for å dekke skatten
til arbeidstakarar på Svalbard, skal betale trekket inn til staten
seks gonger i året, nærare bestemt den femtande i månaden etter
kvar tomånadlege termin. Forslaget gjer at fristen for å betale lønnstrekk
på Svalbard blir den same som fristen for å betale vanleg forskotstrekk.
Etter gjeldande føresegner skal arbeidsgjevarar betale lønnstrekk
to gonger i året, kvar 1. august for terminen frå 1. januar til
30. juni og 1. februar i året etter inntektsåret for terminen frå
1. juli til 31. desember.
Departementet foreslår at lovendringa tek til
å gjelde 1. januar 2017 med verknad for terminar som startar denne
dagen og seinare.
Forslaget fører til ei endring i skattebetalingslova
§ 10-11.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår endringar i skattebetalingslova
§§ 5-5 og 5-7 slik at det klargjerast at forskottstrekkordninga
for løn gjeld for alle ytingar som blir skattlagt som løn. I skattebetalingslova
§ 5-7 foreslår departementet vidare at tidspunktet for når det kan
gis fritak for forskottstrekk i pensjonar mv. blir meir fleksibelt og
tilsvarande kva som gjeld for lønnsinntekt. Departementet foreslår
òg ei oppretting i skattebetalingslova § 5-7 i samband med ei tidlegare endring
av føresegna.
Vidare foreslår departementet ei endring i skattebetalingslova
§ 5-9 om at det i berekningsgrunnlaget for forskottstrekk skal gjerast
frådrag for pensjonsinnskot til utanlandske pensjonsordningar.
Departementet foreslår at endringane tek til
å gjelde straks.
Forslaga fører til endringar i skattebetalingslova §§ 5-5,
5-7 og 5-9.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I nyare tid har det blitt vanleg å gi ei lov
ein offisiell korttittel dersom det fulle namnet til lova blir nokså
langt. Til dømes har lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav korttittelen skattebetalingsloven. Det
er praktisk å bruke korttittelen når ein viser til lova i andre
lover og i anna omtale. Mange av lovene på skatte- og avgiftsområdet
blei vedtekne utan offisielle korttitlar. Departementet foreslår
å endre titlane til dei fleste av desse lovene slik at dei får korttitlar.
Dei føreslegne titlane svarar til dei uoffisielle namna som lovene har
fått i litteratur, lovsamlingar og hos Lovdata. Forslaget er derfor
ei formalisering av gjeldande praksis.
Departementet viser til forslag om endringar
i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, lov 28. juli 1949 nr.
15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede
stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v., lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, lov
6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane, lov 13. juni
1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v., lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard, lov 29. november 1996
nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis,
lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske
artister m.v., lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av
merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.
Departementet foreslår at endringane trer i
kraft straks.
I skattelova § 10-42 tredje ledd a manglar eit «og»
i siste setningsperiode. Departementet foreslår at dette blir retta.
I skattelova § 10-44 er «personlig aksjonær» brukt
i ein samanheng. Regelen gjeld deltakarlikna selskap, og formuleringa
bør endrast til «personlig deltaker». Departementet foreslår ei slik
endring.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stortinget fremja i Dokument 8:7 S (2014–2015),
Innst. 218 S (2014–2015) og Stortingets vedtak 28. april 2015 oppmodingsvedtak
513–515 om tiltak for å styrkje kampen mot svart arbeid. I Meld.
St. 15 (2015–2016) orienterte regjeringa om at det ville bli rapportert
til Stortinget om forslag til aktuelle oppfølgingspunkt våren 2016.
Status for arbeidet med vedtaka er som følgjer:
«Stortinget ber regjeringen utrede om Skatteetaten
kan få bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre
bevis, blant annet gjennom beslag.»
Skatteetaten har i dag vide og robuste kontrollheimlar
i arbeidet med å fastsetje, kontrollere og krevje inn skattar og
avgifter. Når det er behov for bruk av tvangsmiddel til dømes gjennom
ransaking og beslag, må likevel skattestyresmaktene be om bistand
frå politiet.
Dersom Skatteetaten skal ha eigne heimlar for bruk
av tvangsmiddel er det behov for en prinsipiell vurdering av rollefordelinga
mellom politiet og Skatteetaten, då slike arbeidsoppgåver vil flytte
grensesnittet mellom politiet og forvaltninga si rolle ved nedkjemping
av kriminalitet. Vidare er det viktige spørsmål om Skatteetatens ressurssituasjon
og kompetanse for denne type oppgåver som må avklarast. Skattedirektoratet er
som følgje av oppmodingsvedtaket i gong med å utgreie spørsmåla
og er venta å gjere ei vurdering av om dette er noko ein ønskjer
å gå vidare med innan utgangen av 2016.
«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som kan
gi Skatteetaten bedre mulighet til å dele informasjon, som for eksempel
ileggelse av skjerpet tilleggsskatt og manglende levering av selvangivelse,
med andre offentlige etater, for å bekjempe svart virksomhet.»
Ei styrking av informasjonsdelinga mellom offentlege
etatar er eit prioritert tiltak i regjeringa sin strategi mot arbeidslivskriminalitet.
Forslaget i oppmodingsvedtaket passer derfor godt inn i denne strategien.
Som ein viktig del av dette arbeidet blei det den 1. desember 2015
framlagt ein «Nasjonal veileder for informasjonsdeling mellom kontrolletatane,
politiet og private for å bekjempe kriminalitet». Rettleiaren skal
leggje til rette for ei styrkt informasjonsdeling mellom kontrolletatane
og inneheld blant anna ein gjennomgang av kva slags informasjon
som kan delast, og forslag til korleis ein kan gå fram for å vurdere
om informasjon kan delast. Det blei samtidig utarbeidd ein rapport
med konkrete forslag til kva for nokre lover som bør vurderast med
tanke på å leggje til rette for økt utveksling av informasjon mellom
etatane. Skattedirektoratet og Politidirektoratet er bedne om å
vurdere endringsforslaga i forbindelse med opprettinga av Nasjonalt
tverretatleg senter for etterretning og analyse og i første omgang
komme tilbake med ein endeleg plan for det vidare arbeidet innan
1. juni 2016.
«Stortinget ber regjeringen utrede om skatteattesten
kan bedres, slik at skatteattestene blir gyldige i sanntid og dermed
blir et bedre virkemiddel i arbeidet mot svart virksomhet.»
Regjeringa er einig i at skatteattesten bør
vise dei sist tilgjengelege tala, når dei blir brukte som grunnlag
for blant anna offentlege anskaffingar. Skattedirektoratet har derfor
innført eit system for bestilling av skatteattest i Altinn der det
kan hentast ut skatteattester som er gyldige i sanntid, ved at dei
viser status den aktuelle dagen.
Komiteen tar omtalene
til orientering.
Omtale av arbeidet med sektorunntakene for energi
og transport i den differensierte arbeidsgiveravgiften behandles
i Innst. 400 S (2015–2016).
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov om særavgifter
I
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter blir det gjort
følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om særavgifter
(særavgiftsloven)II
Lova tek til å gjelde straks.
B.
Vedtak til lov
om endring i lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomster
med fremmede stater til
forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v.
I
I lov 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til
å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning
m.v. blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomster
med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning
mv.
(dobbeltbeskatningsavtaleloven)II
Lova tek til å gjelde straks.
C.
Vedtak til lov
om endring i lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter
I
I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
(motorkjøretøy-
og båtavgiftsloven)II
Lova tek til å gjelde straks.
D.
Vedtak til lov
om endringar i lov om eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om eigedomsskatt til kommunane
(eigedomsskattelova)II
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
blir det gjort følgjande endringar:
§ 7 ny bokstav e skal lyde:
e) Fritidsbustader
§ 13 andre ledd skal lyde:
Ved første gongs utskriving på bustader og fritidsbustader
som følgje av overgang til nytt utskrivingsalternativ skal skatten
for slik eigedom vere kr 2 for kvart kr 1000 av takstverdet. Reglane
i første leden andre punktum flg. gjeld tilsvarande.
Noverande andre ledd blir nytt tredje ledd.
III
Endringa under I tek til å gjelde straks.
Endringane under II tek til å gjelde frå 1.
januar 2017.
E.
Vedtak til lov
om endring i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v.
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv
. (petroleumsskatteloven)II
Lova tek til å gjelde straks.
F.
Vedtak til lov
om endring i lov om skatt til Svalbard
I
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om skatt til Svalbard
(Svalbardskatteloven)II
Lova tek til å gjelde straks.
G.
Vedtak til lov
om endring i lov om skattlegging av personer på Jan Mayen og
i Antarktis
I
I lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av
personer på Jan Mayen og i Antarktis blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om skattlegging av personer på Jan Mayen og i
Antarktis
(Jan Mayen-skatteloven)II
Lova tek til å gjelde straks.
H.
Vedtak til lov
om endring i lov om skatt på honorar til utenlandske artister
m.v.
I
I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar
til utenlandske artister m.v. blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv
(artistskatteloven)II
Lova tek til å gjelde straks.
I.
Vedtak til lov
om endringar i skatteloven
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
blir det gjort følgjande endringar:
§ 10-42 tredje ledd bokstav a skal lyde:
I verdien av utdelingen gjøres det fradrag for overskuddsandel
etter § 10-41 multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig
inntekt, og skjerming etter femte ledd.
§ 10-44 første ledd tredje punktum skal lyde:
For personlig deltaker skal gevinst
og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres med 1,15.
Tilsvarende gjelder for personlig deltakers konkursbo eller dødsbo.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
blir det gjort følgjande endringar:
§ 10-20 femte ledd nytt andre punktum skal
lyde:
Tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende ved
beregning av aksjeandelen i ervervsåret.
§ 10-20 syvende ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Bare den beregnede aksjeandelen oppjusteres etter
§ 10-11 første ledd annet punktum.
§ 14-81 sjette ledd nytt femte punktum skal lyde:
Skogeier kan velge å føre gjennomsnittsunderheng
etter fjerde punktum på gevinst- og tapskonto, jf. § 14-45.
§ 17-1 andre ledd bokstav d skal lyde:
d) trinnskatt til staten fastsatt etter
de to laveste prosentsatsene,
Noverande bokstav d blir ny bokstav e.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
blir det gjort følgjande endringar:
§ 14-51 skal lyde:
§ 14-51. Avskrivning av vindkraftverk
Driftsmidler i vindkraftverk ervervet fra og med 19.
juni 2015 til og med inntektsåret 2021, avskrives med
like store årlige beløp over fem år, når arbeid på prosjektet
ikke er påbegynt før 19. juni 2015. Det samme gjelder
for internt nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen,
herunder presisere hvilke driftsmidler bestemmelsen skal gjelde
for.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
blir det gjort følgjande endringar:
§ 10-11 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte
eller indirekte fra selskap som omfattes av § 10-1, samt tilsvarende
utenlandsk selskap, til personlig skattytersom
direkte eller indirekte eier aksjer eller andeler i selskapet, skal
regnes som utbytte for skattyter. Det samme gjelder
dersom det ytes kreditt eller sikkerhetsstillelse til
personlig skattyter fra annet selskap i samme
konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som selskapet
den personlige skattyteren direkte eller indirekte er
aksjonær i. Som kreditt eller sikkerhetsstillelse til
vedkommende skattyter regnes også kreditt eller
sikkerhetsstillelse som gis til skattyterens ektefelle
eller til person som skattyteren er i slekt eller
svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så
nær som onkel eller tante. Departementet kan ved forskrift bestemme at
enkelte typer kreditt eller sikkerhetsstillelse ikke skal
anses som utbytte.
(5) Besluttet utbytte som motregnes mot kreditt som tidligere
er regnet som utbytteetter reglene
i fjerde ledd, anses ikke som skattepliktig utbytte for aksjonæren.
§ 10-42 ellevte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i § 10-11 fjerde til sjette ledd
får tilsvarende anvendelse for lån fra selskapet til personlig deltaker.
Noverande § 10-42 ellevte ledd
blir nytt tolvte ledd.
V
Endringane under I trer i kraft straks.
Endringane under II tek til å gjelde straks
med verknad frå og med inntektsåret 2016.
Endringane under III tek til å gjelde frå den
tid Kongen bestemmer.
Endringane under IV tek til å gjelde straks
med verknad frå og med 11. mai 2016.
J.
Vedtak til lov
om endring i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv.
I
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av
merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. blir det gjort følgjande
endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv.
(merverdiavgiftskompensasjonsloven)II
Lova tek til å gjelde straks.
K.
Vedtak til lov
om endringar i skattebetalingsloven
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav blir det gjort følgjande endringar:
§ 10-11 første punktum skal lyde:
For betaling av lønnstrekk av inntekt på Svalbard gjelder
§ 10-10 tilsvarende.
§ 10-11 tredje punktum blir oppheva.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav blir det gjort følgjande endringar:
§ 5-5 første ledd skal lyde:
(1) Dersom arbeidsgiver ikke har fått de opplysninger som
fremgår av skattekortet, og dette ikke skyldes forsømmelse eller
mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgivers side, skal forskuddstrekket gjennomføres
etter det siste beregnede skattekort. Dersom arbeidsgiver ikke har
tilgang til opplysninger fra det siste beregnede skattekortet, skal
det foretas forskuddstrekk med 50 prosent. Det samme gjelder når
det skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter folketrygdloven
kapitlene 4, 8 til 11 og 14 og i uføreytelser, stønader
mv. som beskattes som lønn. Forskuddstrekk i andre trekkpliktige
trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader
og ytelser foretas med 30 prosent.
§ 5-7 skal lyde:
§ 5-7. Ytelser som det ikke skal foretas forskuddstrekk
i
(1) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:
a) lovbestemt feriegodtgjørelse, lønn
og ytelser som skattlegges som lønn, i ferietiden. Skattytere
med månedsbetaling kan fritas for trekk for en måned i ferietiden
om sommeren og for en halv måned før jul. Skattytere med uke-, dag-
eller timebetaling kan fritas for trekk i 4 uker i ferietiden om sommeren
og 2 uker før jul. Departementet kan i forskrift bestemme at det
for skattytere som har kortvarig tilknytning til riket, skal foretas
forskuddstrekk gjennom hele året uten noen trekkfrie perioder.
b) livrente, pensjon, vartpenger, introduksjonsstønad og
supplerende stønad til person med kort botid i Norge for
en måned før jul. Fritaket gjelder ikke beløp som først
kan heves etter årets utgang.
c) føderåd og underholdsbidrag.
(2) Fritaket etter første ledd bokstav a og b
gjelder ikke når trekket beregnes etter § 5-5 femte ledd.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
gjennomføring av trekkfritak etter første ledd, herunder at andre
ytelser skal unntas fra trekkplikt eller at fritak i visse tilfelle
skal gis for andre tidsrom enn nevnt i første ledd bokstav a.
§ 5-9 første ledd bokstav a skal lyde:
a) pensjonsinnskudd som arbeidsgiver avkorter
i lønnen, og som skattyter vil ha krav på fradrag for ved ligningen
etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav a og b og
§ 6-72,
III
Endringane under I tek til å gjelde 1. januar
2017 med verknad for terminar som startar denne dagen og seinare.
Endringane under II tek til å gjelde straks.
L.
Vedtak til lov
om endringar i merverdiavgiftsloven
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift blir det
gjort følgjande endringar:
§ 6-19 andre ledd skal lyde:
(2) Næringsmidler som leveres vederlagsfritt til mottaker
for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for merverdiavgift.
Mottakeren må være registrert i Enhetsregisteret. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke mottakere som det kan foretas
merverdiavgiftsfrie leveranser til, og hva som er å anse som utdeling
på veldedig grunnlag.
§ 6-19 noverande andre ledd blir nytt tredje ledd.
II
Lova tek til å gjelde 1. juli 2016.
Prop. 121 LS (2015-2016) Endringar i skatte-, avgifts-
og tollgivinga (førebels utgåve) har tre feil som eg ber om at finanskomiteen
tek omsyn til arbeidet med innstillinga si:
Under punkt 16.1 heiter det at departementet foreslår
at endringane i reglane for forskotstrekk tek til å gjelde "1. januar
2017". Det korrekte er "straks".
Under punkt 16.5 heiter det at departementet foreslår
at endringane i reglane for forskotstrekk tek til gjelde "1. januar
2017". Det korrekte er "straks".
Under punkt III under forslag til lov om endringar
i skattebetalingsloven står det: "Endringane under II tek til å
gjelde 1. januar 2017." Det korrekte er: "Endringane under II tek
til å gjelde straks."
Korrigeringane vil bli innarbeida i den endelege utgåva
av proposisjonen.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2016
Hans Olav Syversen |
leder og ordfører |