1. Innledning

1.1 Sammendrag

I samanheng med revidert nasjonalbudsjett 2016 foreslår regjeringa følgjande lovsaker:

• Uttak av næringsmiddel som blir levert utan vederlag til eit velgjerande føremål, blir fritatt frå meirverdiavgift (kapittel 2)

• Lån frå deltakarlikna selskap til personleg deltakar blir skattlagd tilsvarande som utbytte (kapittel 7) .

• Skatteavgrensingsregelen blir tilpassa trinnskatten (kapittel 8).

• Presiseringar i skattereglane for verdipapirfond (kapittel 9).

• Overgangsordninga for skattlegging av skog som frå 2016 ikkje lenger blir å rekne for skogbruk, blir endra slik at skogeigar kan velje å føre gjennomsnittsunderheng på vinst- og tapskonto (kapittel 10).

• Kommunane får moglegheit til å frita fritidseigedomar frå eigedomsskatt, og må nytte lågaste skattesats på to promille for bustader og fritidsbustader første året det blir skriven ut eigedomsskatt på slik eigedom (kapittel 12 og 13).

• Verknadstidspunktet for dei nye avskrivingsreglane om vindkraft blir utsett til 19. juni 2015 (kapittel 14).

• Arbeidsgjevarar som gjer lønnstrekk for å dekke skatten til arbeidstakarar på Svalbard, skal betale skatten seks gonger i året i staden for to (kapittel 15).

• Ein gjer det klart at forskottstrekkordninga for lønn skal gjelde for alle ytingar som blir skattlagt som løn. Tidspunktet for når det kan gjerast fritak frå forskotstrekk i pensjonar mv. blir endra. I berekningsgrunnlaget for forskottstrekk skal ein gjere frådrag for pensjonsinnskot til utanlandske pensjonsordningar (kapittel 16).

• Ein gjer enkelte opprettingar og presiseringar i lovtekst. Mellom anna får nokre lover på skatte- og avgiftsområdet offisielle korttitlar (kapittel 17).

• Ein viser også til følgjande saker som er omtalt i kapittel 4 i Meld. St. 2 (2015‑2016) revidert nasjonalbudsjett 2016:

• I samband med budsjettet for 2017 vil det bli foreslått ei midlertidig og avgrensa ordning med utsett formuesskatt for eigarar av verksemder som går med rekneskapsmessig underskot. Ein tek sikte på at ordninga skal gjelde frå og med inntektsåret 2016.

• Status for støtte til enøktiltak i private hushald.

• Omtale av den generelle ordninga med meirverdiavgiftskompensasjon i kommunesektoren.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Torstein Tvedt Solberg, Vegard Grøslie Wennesland og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til at regjeringens vurderinger og forslag er omtalt i Prop. 121 LS (2015–2016). Kapitlene nedenfor i denne innstillingen følger samme kapittelinndeling som proposisjonen. Her er saksomtalene begrenset til kortere oppsummerende sammendrag. For nærmere omtaler av bakgrunn for og utfyllende vurderinger knyttet til forlagene vises det til proposisjonen.

Komiteen viser videre til at sakene omtalt i Meld. St. 2 (2015–2016) og sakene om avgift og toll i kapitlene 3–6, 11 og 19 i proposisjonen, behandles i Innst. 400 S (2015–2016) hvor også forslag til toll- og avgiftsvedtak behandles. For de øvrige sakene vises det til merknader under hvert kapittel nedenfor.

Komiteen viser for øvrig til brev av 30. mai 2016 fra finansministeren om korrigering av feil i Prop. 121 LS (2015–2016). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

2. Merverdiavgiftsfritak ved uttak av næringsmidler

2.1 Sammendrag

Departementet legg med dette fram eit forslag om fritak frå meirverdiavgift ved uttak av næringsmiddel som blir leverte utan vederlag til velgjerande føremål.

Forslaget inneber at avgiftspliktige aktørar i matbransjen ikkje skal rekne meirverdiavgift på uttak av mat- og drikkevarer som dei gir bort. Varene må bli leverte vederlagsfritt til ein mottakar som er registrert i Einingsregisteret. Mottakaren må dele ut varene på velgjerande grunnlag. Det er foreslått ein forskriftsheimel for å kunne avgrense nærare kven som kan vere mottakar av varene og kva som kan reknast som utdeling på velgjerande grunnlag. Departementet vil dessutan følgje opp forslag om dokumentasjonsreglar i forskrift.

Bakgrunnen for forslaget er mellom anna arbeidet til regjeringa med å redusere matsvinn. Meirverdiavgift ved uttak kan føre til at bedrifter vel å destruere matvarer i staden for å gi dei bort til velgjerande føremål.

Forslaga i denne proposisjonen er overeins med forslaga som blei sette fram i høyringsnotat 29. mars 2016.

Departementet legg til grunn at forslaga ikkje vil få nemneverdige økonomiske eller administrative følgjer.

Departementet viser til forslag om endringar i meirverdiavgiftslova § 6-19. Departementet foreslår at endringane i meirverdiavgiftslova tek til å gjelde 1. juli 2016.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3. Trafikkforsikringsavgiften – omtale

Omtale av trafikkforsikringsavgiften behandles i Innst. 400 S (2015–2016).

4. Veibruksavgift på naturgass – overgangsordning

Overgangsordning for veibruksavgift på naturgass behandles i Innst. 400 S (2015–2016).

5. Flypassasjeravgiften – utsatt iverksetting

Utsatt iverksetting av flypassasjeravgiften behandles i Innst. 400 S (2015–2016).

6. Tollfrihet for informasjonsteknologivarer

Tollfrihet for informasjonsteknologivarer behandles i Innst. 400 S (2015–2016).

7. Skattlegging av lån fra selskap til deltaker

7.1 Sammendrag

7.1.1 Skattlegging av lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker

Med verknad frå 7. oktober 2015 blir lån frå aksjeselskap til personleg aksjonær skattlagt som utbytte. Bakgrunnen for dette er omtalt i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2016 kapittel 5.1.

Reglane gjeld ikkje lån frå ansvarleg selskap, kommandittselskap eller anna deltakarlikna selskap til personleg deltakar i selskapet. Lån frå deltakarlikna selskap til personleg deltakar er antakeleg lite utbredt i praksis, men kan ikkje utelukkast. Omsynet til lik handsaming av ulike selskap talar for at slike lån blir skattlagt tilsvarande som utbytte (dvs. som skattepliktig utdeling frå selskapet). Det same gjer omsynet til å unngå at reglane om skattlegging av utbytte blir omgått.

På denne bakgrunn foreslår departementet at reglane om skattlegging av lån frå aksjeselskap til personleg aksjonær i skattelova § 10-11 fjerde til sjette ledd skal gjelde tilsvarande for lån frå deltakarlikna selskap til personleg deltakar i slike selskap.

Det kan tenkjast tilfelle der ein personleg deltakar i eit ansvarleg selskap får lån frå eit selskap det ansvarlege selskapet eig aksjar i. Tilfelle der ansvarlege selskap eig aksjar eller andelar i andre selskap, er ikkje omfatta av konserndefinisjonen i aksjelova eller allmennaksjelova. Slike tilfelle vil derfor ikkje bli omfatta av skattelova § 10-11 fjerde ledd slik denne regelen er utforma i dag. Departementet foreslår derfor at dette leddet blir endra slik at reglane omfattar lån til personlege skattytarar frå selskap dei direkte eller indirekte eig aksjar eller andelar i. Det inneber at reglane òg gjeld i tilfelle der ein personleg låntakar indirekte gjennom eit deltakarlikna selskap eig aksjar eller andelar i selskapet som gir lån.

Departementet antar at endringa ikkje får nemneverdige provenymessige konsekvensar.

Departementet viser til forslag til endring i skattelova §§ 10-11 fjerde ledd og 10-42 ellevte og tolvte ledd.

Departementet foreslår at endringa skal tre i kraft straks med verknad frå og med 11. mai 2016. Det vil seie at endringane gjeld for lån som blir tekne opp frå dette tidspunktet. Departementet legg til grunn at endringa òg gjeld for auking av saldo på lån som var teke opp før endringa.

7.1.2 Skattlegging av aksjonærlån – justering i ordlyden

Med verknad frå 7. oktober 2015 blei det innført reglar om skattlegging av aksjonærlån. Det følgjer av skattelova § 10-11 fjerde ledd første punktum at:

«[k]reditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte eller indirekte fra selskap som omfattes av § 10-1, samt tilsvarende utenlandsk selskap, til personlig aksjonær skal regnes som utbytte for aksjonæren.»

I andre og tredje punktum er det reglar om lån gitt frå andre selskap i same konsern og lån gitt til aksjonærens nærståande. I fjerde punktum går det fram at departementet ved forskrift kan bestemme at enkelte typar kreditt ikkje skal reknast som utbytte.

Etter ordlyden omfattar desse punktuma berre «kreditt», mens første punktum omfattar «kreditt eller sikkerhetsstillelse». Etter departementet sitt syn bør reglane i andre til fjerde punktum òg gjelde både «kreditt og sikkerhetsstillelse». Departementet foreslår derfor at ordlyden i andre til fjerde ledd blir endra slik at dei reglane omfattar «kreditt eller sikkerhetsstillelse».

I femte ledd er «aksjonæren» i første del av setninga stava feil. For å rette på dette foreslår departementet å stryke «for aksjonære» i første del av setninga. Dette forenklar ordlyden en del.

Departementet antar at endringane ikkje får nemneverdige provenymessige konsekvensar.

Departementet viser til forslag til endringar i skattelova § 10-11 fjerde ledd og § 10-11 femte ledd.

Departementet foreslår at endringane trer i kraft straks med verknad frå og med 11. mai 2016.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

8. Skatteavgrensningsregelen – tilpasning til trinnskatten

8.1 Sammendrag

Med verknad frå 2016 er toppskatten erstatta med ein ny trinnskatt. Dette vil gi auka skatt for ei lita gruppe personar som framleis blir skattlagd etter skatteavgrensingsregelen. Årsaka er at skatteavgrensinga berre gjeld for skatt på alminneleg inntekt og trygdeavgift, og ikkje for trinnskatt og formuesskatt. Den tidlegare toppskatten gav heller ikkje skatteavgrensing. Dei fleste som har blitt skattlagd etter denne regelen, har heller ikkje hatt høg nok personinntekt til at dei har betalt toppskatt. Men trinnskatten slår inn på eit lågare inntektsnivå enn det toppskatten gjorde. Dersom reglane ikkje blir endra, vil dei som blir skattlagde etter skatteavgrensingsregelen betale trinnskatt i tillegg til 55 pst. skatt på nettoinntekt over ei skattefri grense. Regjeringa ynskjer å unngå innstramminga for denne gruppa og foreslår at skatteavgrensinga òg skal gjelde for trinn 1 og 2 i trinnskatten. Dette samsvarar med reglane som gjaldt fram til 2016. Endringa skal etter forslaget gjelde straks, med verknad frå og med inntektsåret 2016. Forslaget fører til endringar i skattelova § 17-1 andre ledd.

Departementet anslår at forslaget vil redusere provenyet med om lag 14 mill. kroner påløpt og 7 mill. kroner bokført i 2016.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

9. Presiseringer i skattereglene for verdipapirfond

9.1 Sammendrag

Med verknad frå inntektsåret 2016 er det gitt nye skattereglar for verdipapirfond. Mens dei gamle reglane behandla alle verdipapirfond med ein eller fleire aksjar som aksjefond som fylgde prinsippa for aksjeskattlegging, tek dei nye reglane meir omsyn til samansettinga av aksjar og andre typar verdipapir i fondet. Dei nye reglane gir ein meir konsekvent og prinsipielt riktig skattlegging, og investeringar gjennom fond blir meir likestilt med direkteinvesteringar i aksjar. Risikoen for misbruk vert redusert, og konkurransevilkåra i marknaden blir meir like. Departementet viser til nærare omtale av reglane i Prop. 1 LS (2015–2016) punkt 7.4.

På to områder bør reglene justerast:

• Den første justeringa gjeld reglane om skjerming for part i verdipapirfond. Etter skattelova § 10-20 femte ledd skal berre den delen av andelen sin inngangsverdi som aksjeandelen i ervervsåret, vere skjermingsgrunnlag. Reglane byggjer i andre samanhengar på ein sjablong. Etter sjablongen skal ein behandle fond med aksjedel over 80 pst. som om dei berre eig aksjar, og med mindre enn 20 pst. som om dei berre eig andre verdipapir. Lovteksten er ikkje klar på om denne sjablongen òg skal gjelde ved utrekning av skjerming. Departementet meiner mykje talar for at sjablongen òg blir brukt ved utrekning av skjerming. Ei slik løysing vil forenkle og gi best samanheng i regelverket. Departementet foreslår at lovteksten justerast slik at dette blir klart. Løysinga vil til dømes innebere at skjerming blir gitt for heile kostprisen for andelen, når aksjeandelen ved erverv var over 80.

• Den andre justeringa gjeld forholdet mellom dei nye skattereglane for verdipapirfond og dei reglane om oppjustering av aksjeutbytte og aksjegevinstar som gjeld frå og med i år. Disse regelsetta må sjåast i samanheng, men på eitt punkt kan det vere tvil om korleis oppjustering skal skje. Dette gjeld den nye regelen i skatteloven § 10-20 sjuande ledd om skattlegging av gevinst ved realisasjon av del i verdipapirfond. Her oppstår spørsmål om oppjustering skal skje for heile gevinsten, eller berre den delen som samsvarar med berekna aksjedel i fondet.

Departementet foreslår at det blir presisert i lovteksten at oppjustering berre skal skje for den delen som samsvarer med berekna aksjedel i fondet. Det er ein, skattytarvennleg løysing som òg er prinsipielt mest riktig.

Departementet viser til forslag til skattelova § 10-20 femte ledd nytt anna punktum og § 10-20 sjuande ledd nytt sjette punktum.

Departementet foreslår at endringane skal tre i kraft med verknad frå og med inntektsåret 2016.

Departementet antar at endringane ikkje får monalege provenymessige konsekvensar.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

10. Virksomhetsvurdering av skogbruk – overgangsregel

10.1 Sammendrag

Tidlegare blei skog med ein årleg tilvekst ned til 3–5 m3 å rekne som verksemd («skogbruk») i samband med skatt. Frå 2016 er dette endra. Om skog blir å rekne som verksemd, skal no vurderast ut ifrå dei elles gjeldande reglane for klassifisering av verksemd i skatteretten.

Inntekt frå skog som ikkje er verksemd, skal ikkje gjennomsnittsliknast. For skog som frå 2016 ikkje lenger blir å rekne som verksemd, er det gjeve overgangsreglar. Etter desse overgangsreglane vil skogeigar som er skattlagt for høgare inntekt frå dei fire siste åra gjennom gjennomsnittslikninga enn det som er reell inntekt frå den same perioden («inntektsoverheng») eller for lågare inntekt («inntektsunderheng»), få inntektsoverheng til frådrag eller inntektsunderheng til inntekt i året etter siste året med gjennomsnittslikning.

Departementet gjer framlegg om å endre overgangsordninga for skog som frå 2016 ikkje lenger blir å rekne for skogbruk, slik at skogeigar kan velje å føre gjennomsnittsunderheng på vinst- og tapskonto.

Framlegget inneber ein ny regel i skattelova § 14-81 sjette ledd nytt femte punktum. Departementet legg til grunn at framlegget ikkje vil ha nemneverdige økonomiske eller administrative følgjer.

Departementet foreslår at endringa i skattelova tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2016.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

11. Endring av produktavgiften i fiskerinæringen

Endring av produktavgiften i fiskerinæringen behandles i Innst. 400 S (2015–2016).

12. Mulighet til å frita fritidsboliger for eiendomsskatt

12.1 Sammendrag

Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane inneheld fleire ulike utskrivingsalternativ som skil mellom kva typar eigedom som kan ha eigedomsskatt. Fleire av utskrivingsalternativa omfattar bustad- og fritidseigedom. I eigedomsskatten blir bustad- og fritidseigedom handsama saman.

Departementet gjer framlegg om at kommunane skal kunna frita fritidsbustader for eigedomsskatt. Det vil då vere opp til den einskilde kommunen å avgjere om eigedomsskatten òg skal omfatte fritidsbustader.

Departementet viser til forslag til ny § 7 bokstav e i eigedomsskattelova.

Gjer kommunestyret vedtak om fritak for fritidsbustader, vil kommunen måtte skilje ut slik eigedom frå dei andre eigedomane som går inn under utskrivingsalternativet. Departementet legg til grunn at mengda meirarbeid som følgje av dette er avgrensa ettersom opplysningane som skal liggje til grunn for fritaket kan hentast i matrikkelen.

Vedtak om fritak vil redusere kommunens eigedomsskatteinntekter. Departementet har ikkje grunnlag for å seie noko om kor mange kommunar som vil nytte seg av den nye moglegheita til ikkje å skrive ut eigedomsskatt på fritidseigedom, og kan derfor heller ikkje seie noko om provenyverknadene for den einskilde kommunen eller samla sett. Departementet har heller ikkje grunnlag for å seie noko om i kva grad ei slik endring kan bidra til auka økonomisk aktivitet i den einskilde kommunen som følgje av at kommunen blir meir attraktiv for hytteeigarar.

Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde frå 1. januar 2017.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens forslag gir kommunene økt fleksibilitet i utskrivingen av eiendomsskatt. Forslaget er således et steg i riktig retning. Det er imidlertid fremdeles behov for å øke kommunenes handlingsrom i eiendomsskattespørsmål, blant annet bør muligheten til å differensiere mellom ulike skatteobjekter utvides ytterligere. Disse medlemmer mener kommunene for eksempel bør kunne skille mellom verker og bruk og næringseiendom, og at det også bør være mulig å skille mellom eiendomsskatt på ulike typer verker og bruk.

13. Første gangs utskriving av eiendomsskatt – maksimumssats

13.1 Sammendrag

I eigedomsskattelova er det sett grenser for kor høg skattesatsen kan vere første året kommunen skriv ut eigedomsskatt. Slik regelen blir tolka, er det ikkje rekna som første gongs utskriving når kommunen skiftar utskrivingsalternativ og dette medfører at nye typar eigedom blir omfatta av eigedomsskattegrunnlaget. Til dømes gjeld dette når kommunen går over frå å skrive ut eigedomsskatt på «verk og bruk» til å skrive ut eigedomsskatt i heile kommunen. Særleg for eigarar av bustader og fritidsbustader kan dette gi ei brå økonomisk belasting. Departementet gjer framlegg om at den lågaste skattesatsen på to promille må nyttast for bustader og fritidsbustader første året det blir skrive ut eigedomsskatt på slik eigedom, òg ved overgang til nytt utskrivingsalternativ.

Departementet viser til forslag til endring i eigedomsskattelova § 13.

Departementet legg til grunn at endringa ikkje vil medføre administrativt meirarbeid for kommunane.

Forslaget vil kunne få verknad for kommunar som allereie har eigedomsskatt, men ikkje på bustad- og fritidseigedom. I 2016 gjeld dette om lag 98 av 362 kommunar med eigedomsskatt. Isolert sett vil forslaget redusere dei potensielle inntektene frå eigedomsskatten for kommunar som utvidar eigedomsskattegrunnlaget. Inntektsbortfallet gjeld berre dei første åra inntil ein innanfor lovens rammer har auka satsen til det maksimale. Det vil òg vere slik at kommunane ved bruk av botnfrådrag kan regulere storleiken på utlikna eigedomsskatt. Departementet har ikkje grunnlag for å seie noko meir presist om kor mange kommunar som blir råka av endringa eller dei økonomiske konsekvensane for den einskilde kommunen eller samla for alle kommunar.

Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde frå 1. januar 2017.

13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

14. Avskrivningsregler for vindkraft – virkningstidspunkt

14.1 Sammendrag

Ved lovendring 19. juni 2015 vedtok Stortinget endringar i avskrivingsreglane for vindkraftverk. Etter dei nye reglane kan vindkraftverk avskrivast lineært, med like store beløp over fem år. Dei nye avskrivingsreglane vil ikkje tre i kraft før ETFA sitt overvakingsorgan (ESA) har godkjent ordninga som lovleg statsstøtte.

Opphavleg skulle reglane gjelde for driftsmiddel erverva frå 1. januar 2015 til 31. desember 2020. For å sikre at investeringar i vindkraftverk oppfyller kravet til insentiveffekt i ESA sine retningslinjer for miljøstøtte, bør ikkje driftsmiddel som er erverva før dei nye reglande blei vedtekne av Stortinget vere omfatta av ordninga. Regjeringa foreslår derfor å justere dei nye avskrivingsreglane slik at driftsmiddel som er erverva før 19. juni 2015 ikkje kan bli avskrivne etter dei nye reglane. Samstundes blir det presisert at avskrivingsreglane ikkje gjeld dersom skattytar har byrja å arbeide med prosjektet før 19. juni 2015. Vidare er sluttdatoen for når anlegg som kvalifiserer til elsertifikat utvida til 2021, og i tråd med dette blir òg avskrivingsordninga foreslått utvida til driftsmiddel erverva til og med inntektsåret 2021.

Departementet har i lengre tid vore i ein pre-notifikasjonsprosess med ESA. Formell notifikasjon blei sendt 10. mai i år.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15. Endret frist for å betale lønnstrekk på Svalbard

15.1 Sammendrag

Departementet legg fram forslag om å endre fristen for å betale lønnstrekk på Svalbard. Forslaget fører med seg at arbeidsgjevarar som gjennomfører lønnstrekk for å dekke skatten til arbeidstakarar på Svalbard, skal betale trekket inn til staten seks gonger i året, nærare bestemt den femtande i månaden etter kvar tomånadlege termin. Forslaget gjer at fristen for å betale lønnstrekk på Svalbard blir den same som fristen for å betale vanleg forskotstrekk. Etter gjeldande føresegner skal arbeidsgjevarar betale lønnstrekk to gonger i året, kvar 1. august for terminen frå 1. januar til 30. juni og 1. februar i året etter inntektsåret for terminen frå 1. juli til 31. desember.

Departementet foreslår at lovendringa tek til å gjelde 1. januar 2017 med verknad for terminar som startar denne dagen og seinare.

Forslaget fører til ei endring i skattebetalingslova § 10-11.

15.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

16. Endringer i reglene for forskuddstrekk

16.1 Sammendrag

Departementet foreslår endringar i skattebetalingslova §§ 5-5 og 5-7 slik at det klargjerast at forskottstrekkordninga for løn gjeld for alle ytingar som blir skattlagt som løn. I skattebetalingslova § 5-7 foreslår departementet vidare at tidspunktet for når det kan gis fritak for forskottstrekk i pensjonar mv. blir meir fleksibelt og tilsvarande kva som gjeld for lønnsinntekt. Departementet foreslår òg ei oppretting i skattebetalingslova § 5-7 i samband med ei tidlegare endring av føresegna.

Vidare foreslår departementet ei endring i skattebetalingslova § 5-9 om at det i berekningsgrunnlaget for forskottstrekk skal gjerast frådrag for pensjonsinnskot til utanlandske pensjonsordningar.

Departementet foreslår at endringane tek til å gjelde straks.

Forslaga fører til endringar i skattebetalingslova §§ 5-5, 5-7 og 5-9.

16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

17. Oppretting og presisering i lovtekst

17.1 Sammendrag

17.1.1 Korttitler til lover på skatte- og avgiftsområdet

I nyare tid har det blitt vanleg å gi ei lov ein offisiell korttittel dersom det fulle namnet til lova blir nokså langt. Til dømes har lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav korttittelen skattebetalingsloven. Det er praktisk å bruke korttittelen når ein viser til lova i andre lover og i anna omtale. Mange av lovene på skatte- og avgiftsområdet blei vedtekne utan offisielle korttitlar. Departementet foreslår å endre titlane til dei fleste av desse lovene slik at dei får korttitlar. Dei føreslegne titlane svarar til dei uoffisielle namna som lovene har fått i litteratur, lovsamlingar og hos Lovdata. Forslaget er derfor ei formalisering av gjeldande praksis.

Departementet viser til forslag om endringar i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, lov 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v., lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane, lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard, lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis, lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v., lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

Departementet foreslår at endringane trer i kraft straks.

17.1.2 Skatteloven § 10-42

I skattelova § 10-42 tredje ledd a manglar eit «og» i siste setningsperiode. Departementet foreslår at dette blir retta.

17.1.3 Skatteloven § 10-44

I skattelova § 10-44 er «personlig aksjonær» brukt i ein samanheng. Regelen gjeld deltakarlikna selskap, og formuleringa bør endrast til «personlig deltaker». Departementet foreslår ei slik endring.

17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

18. Omtale av anmodningsvedtak om tiltak mot svart arbeid

18.1 Sammendrag

Stortinget fremja i Dokument 8:7 S (2014–2015), Innst. 218 S (2014–2015) og Stortingets vedtak 28. april 2015 oppmodingsvedtak 513–515 om tiltak for å styrkje kampen mot svart arbeid. I Meld. St. 15 (2015–2016) orienterte regjeringa om at det ville bli rapportert til Stortinget om forslag til aktuelle oppfølgingspunkt våren 2016. Status for arbeidet med vedtaka er som følgjer:

Vedtak nr. 513

«Stortinget ber regjeringen utrede om Skatteetaten kan få bedre muligheter til å innhente relevant informasjon og sikre bevis, blant annet gjennom beslag.»

Skatteetaten har i dag vide og robuste kontrollheimlar i arbeidet med å fastsetje, kontrollere og krevje inn skattar og avgifter. Når det er behov for bruk av tvangsmiddel til dømes gjennom ransaking og beslag, må likevel skattestyresmaktene be om bistand frå politiet.

Dersom Skatteetaten skal ha eigne heimlar for bruk av tvangsmiddel er det behov for en prinsipiell vurdering av rollefordelinga mellom politiet og Skatteetaten, då slike arbeidsoppgåver vil flytte grensesnittet mellom politiet og forvaltninga si rolle ved nedkjemping av kriminalitet. Vidare er det viktige spørsmål om Skatteetatens ressurssituasjon og kompetanse for denne type oppgåver som må avklarast. Skattedirektoratet er som følgje av oppmodingsvedtaket i gong med å utgreie spørsmåla og er venta å gjere ei vurdering av om dette er noko ein ønskjer å gå vidare med innan utgangen av 2016.

Vedtak nr. 514

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som kan gi Skatteetaten bedre mulighet til å dele informasjon, som for eksempel ileggelse av skjerpet tilleggsskatt og manglende levering av selvangivelse, med andre offentlige etater, for å bekjempe svart virksomhet.»

Ei styrking av informasjonsdelinga mellom offentlege etatar er eit prioritert tiltak i regjeringa sin strategi mot arbeidslivskriminalitet. Forslaget i oppmodingsvedtaket passer derfor godt inn i denne strategien. Som ein viktig del av dette arbeidet blei det den 1. desember 2015 framlagt ein «Nasjonal veileder for informasjonsdeling mellom kontrolletatane, politiet og private for å bekjempe kriminalitet». Rettleiaren skal leggje til rette for ei styrkt informasjonsdeling mellom kontrolletatane og inneheld blant anna ein gjennomgang av kva slags informasjon som kan delast, og forslag til korleis ein kan gå fram for å vurdere om informasjon kan delast. Det blei samtidig utarbeidd ein rapport med konkrete forslag til kva for nokre lover som bør vurderast med tanke på å leggje til rette for økt utveksling av informasjon mellom etatane. Skattedirektoratet og Politidirektoratet er bedne om å vurdere endringsforslaga i forbindelse med opprettinga av Nasjonalt tverretatleg senter for etterretning og analyse og i første omgang komme tilbake med ein endeleg plan for det vidare arbeidet innan 1. juni 2016.

Vedtak nr. 515

«Stortinget ber regjeringen utrede om skatteattesten kan bedres, slik at skatteattestene blir gyldige i sanntid og dermed blir et bedre virkemiddel i arbeidet mot svart virksomhet.»

Regjeringa er einig i at skatteattesten bør vise dei sist tilgjengelege tala, når dei blir brukte som grunnlag for blant anna offentlege anskaffingar. Skattedirektoratet har derfor innført eit system for bestilling av skatteattest i Altinn der det kan hentast ut skatteattester som er gyldige i sanntid, ved at dei viser status den aktuelle dagen.

18.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalene til orientering.

19. Omtale av arbeidet med sektorunntakene for energi og transport i den differensierte arbeidsgiveravgiften

Omtale av arbeidet med sektorunntakene for energi og transport i den differensierte arbeidsgiveravgiften behandles i Innst. 400 S (2015–2016).

20. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lover:

A.

Vedtak til lov

om endring i lov om særavgifter

I

I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om særavgifter (særavgiftsloven)

II

Lova tek til å gjelde straks.

B.

Vedtak til lov

om endring i lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v.

I

I lov 28. juli 1949 nr. 15 om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning m.v. blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomster med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv. (dobbeltbeskatningsavtaleloven)

II

Lova tek til å gjelde straks.

C.

Vedtak til lov

om endring i lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

I

I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (motorkjøretøy- og båtavgiftsloven)

II

Lova tek til å gjelde straks.

D.

Vedtak til lov

om endringar i lov om eigedomsskatt til kommunane

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)

II

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane blir det gjort følgjande endringar:

§ 7 ny bokstav e skal lyde:

e) Fritidsbustader

§ 13 andre ledd skal lyde:

Ved første gongs utskriving på bustader og fritidsbustader som følgje av overgang til nytt utskrivingsalternativ skal skatten for slik eigedom vere kr 2 for kvart kr 1000 av takstverdet. Reglane i første leden andre punktum flg. gjeld tilsvarande.

Noverande andre ledd blir nytt tredje ledd.

III

Endringa under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde frå 1. januar 2017.

E.

Vedtak til lov

om endring i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

I

I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven)

II

Lova tek til å gjelde straks.

F.

Vedtak til lov

om endring i lov om skatt til Svalbard

I

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om skatt til Svalbard (Svalbardskatteloven)

II

Lova tek til å gjelde straks.

G.

Vedtak til lov

om endring i lov om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis

I

I lov 29. november 1996 nr. 69 om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om skattlegging av personer på Jan Mayen og i Antarktis (Jan Mayen-skatteloven)

II

Lova tek til å gjelde straks.

H.

Vedtak til lov

om endring i lov om skatt på honorar til utenlandske artister m.v.

I

I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv (artistskatteloven)

II

Lova tek til å gjelde straks.

I.

Vedtak til lov

om endringar i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt blir det gjort følgjande endringar:

§ 10-42 tredje ledd bokstav a skal lyde:

I verdien av utdelingen gjøres det fradrag for overskuddsandel etter § 10-41 multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt, og skjerming etter femte ledd.

§ 10-44 første ledd tredje punktum skal lyde:

For personlig deltaker skal gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjerming oppjusteres med 1,15. Tilsvarende gjelder for personlig deltakers konkursbo eller dødsbo.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt blir det gjort følgjande endringar:

§ 10-20 femte ledd nytt andre punktum skal lyde:

Tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende ved beregning av aksjeandelen i ervervsåret.

§ 10-20 syvende ledd nytt sjette punktum skal lyde:

Bare den beregnede aksjeandelen oppjusteres etter § 10-11 første ledd annet punktum.

§ 14-81 sjette ledd nytt femte punktum skal lyde:

Skogeier kan velge å føre gjennomsnittsunderheng etter fjerde punktum på gevinst- og tapskonto, jf. § 14-45.

§ 17-1 andre ledd bokstav d skal lyde:

d) trinnskatt til staten fastsatt etter de to laveste prosentsatsene,

Noverande bokstav d blir ny bokstav e.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt blir det gjort følgjande endringar:

§ 14-51 skal lyde:

§ 14-51. Avskrivning av vindkraftverk

Driftsmidler i vindkraftverk ervervet fra og med 19. juni 2015 til og med inntektsåret 2021, avskrives med like store årlige beløp over fem år, når arbeid på prosjektet ikke er påbegynt før 19. juni 2015. Det samme gjelder for internt nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, herunder presisere hvilke driftsmidler bestemmelsen skal gjelde for.

IV

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt blir det gjort følgjande endringar:

§ 10-11 fjerde og femte ledd skal lyde:

(4) Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes direkte eller indirekte fra selskap som omfattes av § 10-1, samt tilsvarende utenlandsk selskap, til personlig skattytersom direkte eller indirekte eier aksjer eller andeler i selskapet, skal regnes som utbytte for skattyter. Det samme gjelder dersom det ytes kreditt eller sikkerhetsstillelse til personlig skattyter fra annet selskap i samme konsern, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som selskapet den personlige skattyteren direkte eller indirekte er aksjonær i. Som kreditt eller sikkerhetsstillelse til vedkommende skattyter regnes også kreditt eller sikkerhetsstillelse som gis til skattyterens ektefelle eller til person som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante. Departementet kan ved forskrift bestemme at enkelte typer kreditt eller sikkerhetsstillelse ikke skal anses som utbytte.

(5) Besluttet utbytte som motregnes mot kreditt som tidligere er regnet som utbytteetter reglene i fjerde ledd, anses ikke som skattepliktig utbytte for aksjonæren.

§ 10-42 ellevte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i § 10-11 fjerde til sjette ledd får tilsvarende anvendelse for lån fra selskapet til personlig deltaker.

Noverande § 10-42 ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.

V

Endringane under I trer i kraft straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2016.

Endringane under III tek til å gjelde frå den tid Kongen bestemmer.

Endringane under IV tek til å gjelde straks med verknad frå og med 11. mai 2016.

J.

Vedtak til lov

om endring i lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.

I

I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. blir det gjort følgjande endring:Tittelen til lova skal lyde:Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. (merverdiavgiftskompensasjonsloven)

II

Lova tek til å gjelde straks.

K.

Vedtak til lov

om endringar i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav blir det gjort følgjande endringar:

§ 10-11 første punktum skal lyde:

For betaling av lønnstrekk av inntekt på Svalbard gjelder § 10-10 tilsvarende.

§ 10-11 tredje punktum blir oppheva.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav blir det gjort følgjande endringar:

§ 5-5 første ledd skal lyde:

(1) Dersom arbeidsgiver ikke har fått de opplysninger som fremgår av skattekortet, og dette ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra arbeidsgivers side, skal forskuddstrekket gjennomføres etter det siste beregnede skattekort. Dersom arbeidsgiver ikke har tilgang til opplysninger fra det siste beregnede skattekortet, skal det foretas forskuddstrekk med 50 prosent. Det samme gjelder når det skal foretas forskuddstrekk i ytelser etter folketrygdloven kapitlene 4, 8 til 11 og 14 og i uføreytelser, stønader mv. som beskattes som lønn. Forskuddstrekk i andre trekkpliktige trygdeytelser, pensjoner, vartpenger, livrenter og lignende stønader og ytelser foretas med 30 prosent.

§ 5-7 skal lyde:

§ 5-7. Ytelser som det ikke skal foretas forskuddstrekk i

(1) Det skal ikke foretas forskuddstrekk i:

a) lovbestemt feriegodtgjørelse, lønn og ytelser som skattlegges som lønn, i ferietiden. Skattytere med månedsbetaling kan fritas for trekk for en måned i ferietiden om sommeren og for en halv måned før jul. Skattytere med uke-, dag- eller timebetaling kan fritas for trekk i 4 uker i ferietiden om sommeren og 2 uker før jul. Departementet kan i forskrift bestemme at det for skattytere som har kortvarig tilknytning til riket, skal foretas forskuddstrekk gjennom hele året uten noen trekkfrie perioder.

b) livrente, pensjon, vartpenger, introduksjonsstønad og supplerende stønad til person med kort botid i Norge for en måned før jul. Fritaket gjelder ikke beløp som først kan heves etter årets utgang.

c) føderåd og underholdsbidrag.

(2) Fritaket etter første ledd bokstav a og b gjelder ikke når trekket beregnes etter § 5-5 femte ledd.

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av trekkfritak etter første ledd, herunder at andre ytelser skal unntas fra trekkplikt eller at fritak i visse tilfelle skal gis for andre tidsrom enn nevnt i første ledd bokstav a.

§ 5-9 første ledd bokstav a skal lyde:

a) pensjonsinnskudd som arbeidsgiver avkorter i lønnen, og som skattyter vil ha krav på fradrag for ved ligningen etter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav a og b og § 6-72,

III

Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2017 med verknad for terminar som startar denne dagen og seinare.

Endringane under II tek til å gjelde straks.

L.

Vedtak til lov

om endringar i merverdiavgiftsloven

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift blir det gjort følgjande endringar:

§ 6-19 andre ledd skal lyde:

(2) Næringsmidler som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for merverdiavgift. Mottakeren må være registrert i Enhetsregisteret. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke mottakere som det kan foretas merverdiavgiftsfrie leveranser til, og hva som er å anse som utdeling på veldedig grunnlag.

§ 6-19 noverande andre ledd blir nytt tredje ledd.

II

Lova tek til å gjelde 1. juli 2016.

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 30. mai 2016

Korrigering av feil i Prop. 121 LS (2015-2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollgivinga

Prop. 121 LS (2015-2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollgivinga (førebels utgåve) har tre feil som eg ber om at finanskomiteen tek omsyn til arbeidet med innstillinga si:

Side 50:

Under punkt 16.1 heiter det at departementet foreslår at endringane i reglane for forskotstrekk tek til å gjelde "1. januar 2017". Det korrekte er "straks".

Side 51:

Under punkt 16.5 heiter det at departementet foreslår at endringane i reglane for forskotstrekk tek til gjelde "1. januar 2017". Det korrekte er "straks".

Side 67:

Under punkt III under forslag til lov om endringar i skattebetalingsloven står det: "Endringane under II tek til å gjelde 1. januar 2017." Det korrekte er: "Endringane under II tek til å gjelde straks."

Korrigeringane vil bli innarbeida i den endelege utgåva av proposisjonen.