1. Innledning

1.1 Om innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Tor Arne Bell Ljunggren, Torstein Tvedt Solberg, Vegard Grøslie Wennesland og Truls Wickholm, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi, Roy Steffensen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Komiteen viser til at avtalen om revidert nasjonalbudsjett 2016 mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre følger under pkt. 1.2 nedenfor.

Meld. St. 2 (2015–2016) er behandlet under kapittel 2 og Prop. 122 S (2015–2016), samt plenarvedtaksdelen av Prop. 121 LS (2015–2016) er behandlet under kapittel 3 i denne innstilling. Kapittel 5 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Kapittel 6 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 7 inneholder komiteens tilråding.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 119 S (2015–2016), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2015–2016) og i Prop. 122 S (2015–2016), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 121 LS (2015–2016). Komiteen viser til Innst. 385 L (2015–2016) når det gjelder behandlingen av disse.

1.2 Avtale mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og Kristelig Folkeparti og Venstre om revidert nasjonalbudsjett for 2016

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt «avtalepartene») er enige om en helhetlig avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2016. Avtalen innebærer at Kristelig Folkeparti og Venstre gir tilslutning til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2016, med følgende endringer:

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster

Avtalepartene foreslår følgende endring i vedtak om veibruksavgift på drivstoff:

«I

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff del I:

§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) naturgass per Sm3: kr 0,00

II

Endringen under I gjøres gjeldende med virkning fra 1. januar 2016.

III

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff del II:

§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d) LPG per kg: kr 0,69.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.»

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen og endringene i rammebetingelser og muligheter for flyplassene nøye og gi en grundig vurdering av situasjonen, spesielt av de ikke-statlige flyplassers fremtidige rolle i Østlandsområdet, i forbindelse med budsjettet for 2017.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kriteriene for tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre under kap. 761 post 21 endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av ordningen.»

Nasjonal organisering rettsmedisinske fag

Flertallet viser til at regjeringen vil legge til rette for ny organisering av rettsmedisinske fag ved at fagområdet innlemmes i Oslo universitetssykehus og ikke lenger skal være en del av Folkehelseinstituttet. Flertallet er enige med regjeringen i at en samlokalisering med OUS kan bidra til faglig styrking og tettere samarbeid, men har over lengre tid også vært bekymret for at organiseringen av rettsmedisinske fag ikke har vært hensiktsmessig. Flertallet mener at et sterkt rettsmedisinsk miljø i Norge er avgjørende for å bekjempe blant annet vold mot barn, og for å styrke rettssikkerheten.

RV-19

Flertallet viser til at det arbeides med å få på plass en bypakke for Moss der utbygging av rv. 19 er et svært sentralt prosjekt, og hvor det samtidig skal etableres dobbeltspor for jernbanen. Pågående planlegging av jernbanen antas å legge en del premisser for valg av løsning for rv. 19. Flertallet ber Samferdselsdepartementet bidra til fortgang i planleggingen, slik at det i størst mulig grad sikres at planlegging og gjennomføring av KVU-veisystemet for Moss/Rygge samordnes med dobbeltsporet gjennom Moss.

Sluttvederlag

Flertallet har merket seg at skatteplikt for sluttvederlag kan ha utilsiktede konsekvenser for ulike ytelser fra folketrygden. Flertallet ber derfor regjeringen utrede konsekvenser og vurdere behov for endringer i trygderegelverket.

Arbeidsforberedende trening

Flertallet viser til anmodningsvedtak nr. 467 av 24. mars 2015 om at regjeringen særlig skal prioritere økning av plasser til det nye sammenslåtte tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) og til at regjeringen i RNB varsler oppstart av det tiltaket i høst. Flertallet understreker at det nye AFT-tiltaket må startes opp så raskt som mulig for å sikre at flere med nedsatt arbeidsevne får gode oppfølgende tilbud for å komme i jobb.

Internatskoler og merverdiavgiftskompensasjon

Flertallet viser til at frittstående skoler med internat og skoler som gir undervisning til voksne elever uten rett til videregående skole er økonomisk rammet av gjeldende praksis knyttet til regelverket for merverdiavgiftskompensasjon. Dette innebærer for disse skolene bl.a. krav om tilbakebetaling for tidligere mottatt kompensasjon, redusert kompensasjon og omgjøring av vedtak fra skattemyndighetenes side. Flertallet forutsetter at samtlige skoler får kompensert for den tapte merverdiavgiftskompensasjonen som følge av praktiseringen av eksisterende regelverk. Kompensasjonen skal også gjelde for de krav og avkortninger som fremsettes inntil nytt regelverk er kommet på plass, og det forutsettes at et slikt nytt regelverk gjøres gjeldende fra 1. januar 2017. Flertallet viser til at kompensasjonen som både skal gjelde internat og voksne elever uten rett til videregående skole, bevilges over KDs budsjett kap. 228 post 71, men også kan omfatte skoler som får sine driftstilskudd over poster også utenfor kap. 228.

Flertallet viser til at denne situasjonen har skapt utfordrende betingelser for de skoler dette gjelder, og vil understreke behovet for mer forutsigbare og bestandige regelfortolkninger over tid.

Kjøp av private barnevernstjenster

Flertallet viser til at det i budsjett for 2015 ble bevilget midler til kjøp av barnevernstjenester hos fem ideelle foreldre og barn-sentre med 35 mill. kroner. Midlene ble først feilpostert og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015 ble midlene fordelt mellom Bufdir 21 mill. kroner og Oslo kommune 14 mill. kroner. Flertallet viser til at midlene er videreført og prisjustert til 36 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016, hvorav 21,6 mill. kroner er disponert av Bufdir. Den resterende summen på 14,4 mill. kroner som ble bevilget til Oslo kommune har ikke gått til kjøp av tjenester hos de to Oslo-baserte sentrene i slikt omfang som forutsatt verken i 2015 eller i 2016. Flertallet ber regjeringen bidra til at midlene bevilget til Oslo kommune går til det formålet de var tiltenkt, og ber regjeringen eventuelt omdisponere midlene fra Oslo kommune til kjøp gjennom Bufdir fra 2017.

Flertallet forutsetter at kjøp av plasser og tjenester fra disse fem ideelle foreldre og barn-sentrene videreføres på samme nivå i 2016 slik avtalen for 2015 la opp til. En eventuell underdekning på posten omdisponeres innenfor rammen til Bufdir.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 7 mill. kroner til kjøp av tjenester gjennom Bufdir fra de ideelle foreldre og barn-sentrene.

Datasentre under 5 MW

Flertallet ber regjeringen vurdere redusert elavgift også for datasentre med uttak under 5 MW, tilsvarende den som gjelder for industrien, herunder om det er behov for eventuell notifisering til ESA.

Fengsel Agder

Flertallet viser til Innst. 305 S (2014–2015) om utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen der komiteen skriver:

«Komiteen viser til KS1: Fengselskapasitet i Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold der det anbefales at det bygges 300 nye fengselsplasser i Agder. Det opprettes ett Agder fengsel med en felles administrasjon og to driftsenheter. Kapasiteten fordeles på to driftsenheter med 150 plasser hver, som er et fornuftig kompromiss mellom stordriftsulemper ved en driftsenhet på 300 plasser og smådriftsulemper ved tre driftsenheter med 100 plasser. Agder fengsel med 300 plasser fordelt på to like store driftsenheter vil plasseres i Mandal og Froland.»

Flertallet viser til at for å løse kapasitetsutfordringen ble det valgt en midlertidig løsning med leie av soningskapasitet i Nederland, og en permanent løsning om utbygging av kapasitet i Norge. Flertallet understreker derfor viktigheten av at byggingen av 300 plasser i Agder og at dette må iverksettes så raskt som mulig. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner slik at utbygging av fengslene i Mandal og Froland kan gjøres parallelt.

Vold mot barn

Flertallet viser til at samarbeidspartiene har satset betydelig på å bekjempe vold mot barn. Statens Barnehus har fått mer en doblet sine budsjetter, men arbeidet har også medført mange flere anmeldelser og dermed en sterk økning i tilrettelagte avhør ved barnehusene. Ifølge Politidirektoratet (POD) ligger det an til en økning på antall tilrettelagte avhør ved barnehusene på ca. 30 pst. sammenlignet med 2015. Mange av avhørene blir fremdeles ikke tatt innen den lovfestede fristen, og hovedproblemet ifølge POD er manglende kapasitet ved barnehusene. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til økt kapasitet ved Statens Barnehus med 5 mill. kroner under kap. 440 post 1.

Konsekvenser av endringer i prestenes arbeidstidsavtale

Flertallet viser til at boplikten for prester ble opphevd med virkning fra 1. september 2015. I forberedelsene til avviklingen av boplikten har det vært forhandlet med prestenes tjenestemannsorganisasjoner, da tjenestebolig- og bopliktordningen regnes for å være en del av prestenes generelle lønns- og arbeidsvilkår. Det har vært uttrykt bekymring for de økonomiske og kapasitetsmessige konsekvenser disse endringene har fått for prestenes arbeidsavtale.

Flertallet ber regjeringen gjøre en vurdering av de økonomiske og kapasitetsmessige konsekvenser disse endringene har fått, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bistand Uran – Kasakhstan og Iran

Flertallet har merket seg at det i proposisjonen foreslås å belaste bistandsbudsjettets kap. 152 og 164 med i alt 54,9 mill. kroner til betaling av en leveranse uran fra Kasakhstan til Iran. Beløpet dekkes inn ved reduksjoner i andre kapitler under bistandsbudsjettet. Flertallet mener Iran-avtalen kan være et viktig tiltak i et sikkerhetspolitisk perspektiv, og er kjent med at den aktuelle bevilgningen er et engangstilfelle.

RV-9

Flertallet viser til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016, hvor et flertall i transport- og kommunikasjonskomiteen pekte på at utbygging av Skomedal kunne startes opp i 2016, under forutsetning av at oppstart kunne dekkes av ledige midler fra mindreforbruk på prosjekter innenfor rv. 9, samt bruk av egenfinansiering. Flertallet viser til at vilkårene nå er på plass. Flertallet forutsetter derfor at arbeidet på Skomedal kan starte opp høsten 2016.

Flertallet viser til at det vil være en forutsetning for prosjektet at Statens vegvesen, Region sør, finner midler til fullføring av prosjektet innenfor egne rammer og bruk av lokal finansiering.

Prosjekteringsarbeid krysningspunkt E18/jernbane Østfold

Flertallet viser til E18-utbyggingen gjennom Østfold med planer om videre utbygging til Vinterbro, inkludert krysningspunkt for E18 og jernbane. Flertallet er opptatt av mest mulig rasjonell fremdrift i samferdselsprosjekter med helhetlig og sammenhengende veiutbygging. Flertallet ber Samferdselsdepartementet sikre at Statens vegvesen og Jernbaneverket inngår enighet om nødvendig sportilgang og stengning for å forsikre at utbyggingen ikke forsinkes. Det må avsettes midler for inneværende år for oppstart av planleggingsarbeidet for å samkjøre E18s kryssing av jernbanesporet med planlagt stans i trafikken.

Hydrogenstrategi

Flertallet viser til at det i forhandlingene om statsbudsjettet, Innst. 2 S (2015–2016) romertallsvedtak 18, ble fattet slik anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen etablere en støtteordning for hydrogenfyllestasjoner i forbindelse med utarbeidelse av ny avtale og mandat for Enova».

Flertallet forventer at ordningen trer i kraft snarest mulig.

X Games

Flertallet viser til budsjettforliket hvor det er bevilget 8 mill. kroner til X Games Oslo. 6 mill. kroner av bevilgningen forutsetter fullfinansiering av arrangementet. Det øvrige forutsettes gitt som generell driftsstøtte. Det forutsettes videre at det foreligger en tilfredsstillende dopingløsning godkjent av Antidoping Norge for arrangementet.

Landstrøm

Flertallet ber regjeringen sikre at Enovas støtte til landstrømanlegg går til de beste og mest miljø- og kostnadseffektive prosjektene.

Husbanken

Flertallet viser til budsjettforliket og forventer at Husbankens utviklingsprosjekt «Morgendagens Generasjonssamfunn» tilgodeses med 1 mill. kroner innenfor kap. 2412 post 21.

Naturgass (LNG)

Flertallet viser til at naturgass som backupgass er viktig for etableringen av et marked for biogass og at regjeringen har foreslått en kompensasjon for veibruksavgift for andel backupgass på inntil 30 pst. Flertallet er opptatt av konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser for biogass. Flertallet mener derfor regjeringen også bør avklare forholdene rundt en kompensasjon for veibruksavgift på backupgass, og undersøke mulighetene for gjennomslag hos ESA. Flertallet ber regjeringen rapportere status på dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2017. Flertallet mener en slik ordning bør iverksettes så snart det er mulig, men erkjenner at problemstillingen er kompleks og at det kan ta tid. Utgangspunktet bør være at en full avgiftssats kompenseres for en andel backupgass på inntil 50 pst. og at denne kompensasjonen gradvis fases ut innen 2025.

Flertallet legger til grunn at satsen på veibruksavgift på naturgass for 2016 settes til 0,00 kroner per Sm3. Flertallet legger opp til at endringen skal gjelde med virkning for hele 2016. Dette innebærer at avgiftsmyndighetene må korrigere avgiftsinnbetalingene for perioden fra 1. januar til 1. juli 2016. Dette vil være til gunst for de avgiftspliktige.

Flertallet legger videre til grunn at kompensasjoner for økt veibruksavgift på naturgass gitt over rammetilskuddet til fylkeskommunene kan kuttes med 100 pst., siden avgiftssatsen reduseres med 100 pst. Det vises til forslag til avgiftsvedtak.

LPG

Flertallet viser til at veibruksavgift for LPG er vedtatt å innføres fra 1. juli 2016. Flertallet viser til innspill fra Norsk petroleumsinstitutt (NP) og LPG Norge om en gradvis innfasing av veibruksavgiften på LPG. Flertallet viser til at det per i dag ikke er bio-alternativer til auto-LPG i kommersielt salg, og at innføring av full avgift nå vil kunne føre til at et distribusjonsnettverk for fremtidige bio-alternativer vil kunne forsvinne. Flertallet mener derfor veibruksavgift på LPG bør innføres gradvis over en lengre periode, og fremmer derfor forslag om at veibruksavgiften på LPG settes til 0,69 kroner per kg LPG. Dette utgjør 10 pst. av full sats, og satsen forutsettes økt trinnvis i kommende budsjetter opp til full sats i 2025. Det vises til forslag til avgiftsvedtak.

Flytrafikken i Østlandsområdet

Flertallet vil understreke viktigheten av en best mulig utvikling for norsk luftfart. Dette inkluderer en vurdering av OSL og de ikke-statlige lufthavnenes rolle i flytrafikken på det sentrale Østlandsområdet både med tanke på en helhetlig og samfunnsøkonomisk best mulig utvikling av fremtidig kapasitetsutbygging, Avinors rolle og Forsvarets virksomheter. Flertallet viser i denne forbindelse til Innst. 310 S (2015–2016).

Flertallet viser til at utviklingen og endringer i rammebetingelser og markedsmuligheter for flyplassene, særlig de ikke-statlige, kan skje raskt og at det er viktig at regjeringen følger denne utviklingen med stor oppmerksomhet. Flertallet viser til at slike endringer kan ha betydelige konsekvenser både for privat sektor, for ansatte og for staten og skape vesentlige, uønskede ringvirkninger i samfunnet. Det er derfor avgjørende at staten har god oversikt over situasjonen og utviklingen til enhver tid og kan handle på et godt faglig grunnlag om det skulle være nødvendig. Det vises til anmodningsforslag.

TCM

Flertallet viser til at teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad er et demonstrasjonsanlegg av en betydelig størrelse. Prøving og feiling er en naturlig del av aktivitetene som utføres ved anlegget. Det er derfor lagt til grunn at det vil være behov for modifikasjoner og utbedringer av anlegget i driftsperioden. Det har vist seg at behovet for slike investeringer i 2016 er lavere enn opprinnelig forutsatt.

Innlemme Tjukkasgjengen i tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre

Flertallet har merket seg at Tjukkasgjengen er et godt tiltak som har spredt seg rundt i hele Norge. Flertallet viser til at dette er et lavterskeltilbud ettersom man ikke trenger å melde seg inn eller registrere seg, og at dette gjør at mange mennesker kommer seg ut og i aktivitet. Flertallet mener at kriteriene for tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre, kap. 761 post 21, endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av ordningen. Det vises til anmodningsforslag.

Romanifolket/taternes kulturfond

Flertallet er kjent med at Lotteri- og stiftelsestilsynet har åpnet sak overfor Romanifolket/taternes kulturfond. Flertallet forutsetter at departementet avventer Stiftelsestilsynets vurderinger før det tas nærmere stilling til om tilskuddet kan utbetales, og eventuelt hvordan saken bør følges opp videre. Det er viktig at potten til denne gruppen opprettholdes, og flertallet understreker at kulturstøtte til dette miljøet er viktig.

Norsk helsearkiv og Arkivverkets fellesdepot

Flertallet er opptatt av å få en god løsning for et helsearkiv, og viser til at regjeringen vil legge et digitaliseringsanlegg for arkiv på Tynset. Flertallet viser til at Norsk helsearkiv skal digitalisere pasientjournaler så langt det er mulig, og at digitalisering vil føre til økt tilgjengelighet til dokumentene. Flertallet påpeker videre at ved digitalisering vil behovet for magasinplass for papirarkiv bli redusert, og at kompetansearbeidsplasser knyttet til digitalisering vil bli stadig viktigere i årene som kommer.

Flertallet mener derfor det viktige er at arbeidsplasser knyttet til saksbehandling, kontorbygg og administrasjon skal legges til Tynset. Flertallet mener en løsning for depot og lokalisering av papirdokumenter bør løses på en mest mulig kostnadseffektiv måte og viser til at Kulturdepartementet nå undersøker flere løsninger.

Flertallet viser til helse- og omsorgskomiteens behandling av Dokument 8:79 S (2015–2016) Representantforslag om sikker lagring av pasientopplysninger og understreker at denne merknaden gir uttrykk for et omforent standpunkt.

Flertallet ser frem til at regjeringen innen utgangen av 2016 kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når pågående utredninger er gjennomført og beslutningsgrunnlaget anses tilstrekkelig.

Tillatelse lakseoppdrett

Flertallet viser til Prop. 122 S (2015–2016) kap. 919 post 60 Diverse fiskeriformål, der regjeringen foreslår at den ene tillatelsen til lakseoppdrett som ikke ble tildelt i tildelingsrunden 2013 ikke retildeles. Etter flertallets syn bør tillatelsen retildeles, på den måten departementet finner mest hensiktsmessig, selv om det vil kreve noe ressurser hos forvaltningen å tildele denne. Det var også stor interesse knyttet til tillatelsene, og en retildeling vil kunne bidra ytterligere til å fremme næringens arbeid med å løse miljøutfordringene den står overfor.

2. Revidert nasjonalbudsjett 2016

2.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2015–2016)

2.1.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

Gjennom flere tiår har økende aktivitet i petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Økt etterspørsel fra oljenæringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i tiår fremover, men den vil ikke fortsette å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien, snarere tvert imot.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Redusert aktivitet i petroleumsrelaterte næringer har ført til at ledigheten har økt, særlig på Sør- og Vestlandet. Den fremste utfordringen for Norge blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor. For å ivareta vårt velferdsnivå er det behov for ny aktivitet som kan bidra til høy sysselsetting og høy samlet verdiskaping.

Regjeringen vil derfor arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte. Regjeringen vil avregulere og legge til rette for økt konkurranse i både privat og offentlig sektor. Konkurranse fremmer produktivitetsvekst og god ressursutnyttelse.

Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Regjeringen forsterker den finanspolitiske innsatsen med tiltak for aktivitet, arbeid og omstilling. Samlet gir statsbudsjettet et bidrag til økt etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende 1,1 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, vesentlig mer enn gjennomsnittlig økning siden handlingsregelen ble etablert i 2001.

Budsjettet for 2016 inneholder en sterk satsing på investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. Dette vil redusere næringslivets transportkostnader, styrke nyskapingen og heve kompetansen i befolkningen. Redusert selskapsskatt vil fremme investeringer i norsk næringsliv og legge grunnlaget for økt sysselsetting. Det er viktige tiltak for å styrke Norges vekstevne og for å oppnå en vellykket omstilling av norsk økonomi.

Tiltakspakken som ble vedtatt i fjor høst, støtter opp under sysselsetting i områder som er særlig rammet av lavere oljepris. Regjeringen foreslår å styrke tiltakene rettet mot Sør- og Vestlandet ytterligere med over 900 mill. kroner. Tiltakene er innrettet slik at de raskt gir sysselsetting i områder og sektorer som er særlig rammet av ledighet.

Det er også nødvendig å øke bevilgningene til integreringstiltak i lys av den kraftige tilstrømmingen av asylsøkere i fjor. Arbeidsmarkedet og integrering er særlig prioritert i budsjettrevisjonen.

Budsjettet for 2016 gir en sterk satsing på arbeid, aktivitet og omstilling. Det er usikkerhet om den videre utviklingen i norsk økonomi. Regjeringen er beredt til å fremme nye målrettede tiltak om nødvendig i budsjettet for 2017 som legges fram i oktober.

Den økonomiske politikken innebærer samlet sett en kraftfull innsats i en krevende konjunktursituasjon. Svakere krone bidrar til ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv, mens lav rente og ekspansiv finanspolitikk trekker opp veksten i innenlandsk etterspørsel. Vi har ennå ikke sett den fulle effekten av den ekspansive økonomiske politikken som nå føres.

Budsjettpolitikken må innrettes slik at vi får mer ut av pengene som brukes i offentlig sektor. Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for offentlig ressursbruk. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og letter omstilling i privat sektor. I tråd med handlingsregelen er mer av den økte bruken av oljepenger vridd i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser.

Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Svekket vekst og behov for omstilling i norsk økonomi

De økonomiske utsiktene er annerledes enn vi har vært vant til de siste 10–15 årene, en periode som var preget av kraftig inntektsvekst fra petroleumseksporten, lav prisvekst på importerte varer, høy arbeidsinnvandring og sterk oppgang i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien.

Flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot en ny normal for norsk økonomi. Veksten vil bli lavere fremover enn i perioden etter tusenårsskiftet. En kraftig bedring av bytteforholdet er de siste par årene snudd til en markert forverring som følge av lavere priser på olje og gass. Etterspørselen fra petroleumsnæringen vil avta målt mot størrelsen på fastlandsøkonomien, en utvikling som er blitt forsterket av fallet i prisene på petroleumsprodukter. Det vil kreve omstillinger, særlig i næringer som leverer varer og tjenester til sokkelen. I tillegg falt veksten i produktiviteten tilbake i midten av forrige tiår, og aldringen av befolkningen vil trolig gi lavere vekst i arbeidsstyrken fremover. Arbeidsinnvandringen ser ut til å avta, og mindre netto arbeidsinnvandring kan dempe utslagene i arbeidsledigheten som følger av oljeprisfallet.

Fallet i oljeprisen, fra rundt 110 dollar per fat sommeren 2014 til under 50 dollar per fat nå, gjør Norge til en litt mindre rik nasjon. Utviklingen i olje- og gassprisene har vært svakere enn lagt til grunn i fjor høst selv om oljeprisen har tatt seg litt opp de siste to månedene. Staten bærer en stor del av tapet i form av lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det gjør at mindre settes av i Statens pensjonsfond utland. Selv om pensjonsfondet skjermer budsjettet fra løpende svingninger i olje- og gassprisene, vil handlingsrommet i finanspolitikken reduseres over tid dersom prisene blir liggende lavt lenge.

Fallet i oljeprisen reduserer også inntektene i oljenæringen. Etterspørselen fra petroleumsnæringen mot fastlandsøkonomien ligger nå an til å bli noe svakere enn lagt til grunn i fjor høst. Lave priser gjør at oljeselskapene må kutte kostnader, kontrakter om leveranser må reforhandles, og inntektene for leverandørene faller.

Tilbakeslaget i oljenæringen bidrar til at veksten i fastlandsøkonomien i 2016 ser ut til å bli noe svakere enn lagt til grunn i fjor høst. Prisene på olje og gass har vært lavere enn forutsatt. Det preger aktiviteten i petroleumsrettet virksomhet, og arbeidsledigheten har steget videre på Sør- og Vestlandet. Samtidig er utviklingen mer positiv i andre regioner og næringer. Den økonomiske politikken har lagt godt til rette for at veksten vil ta seg opp igjen. Finanspolitikken brukes aktivt for å holde veksten i produksjon og sysselsetting oppe. Renten er satt videre ned, og konkurranseevnen er kraftig forbedret som følge av svakere kronekurs. Lønnsomheten i næringslivet styrkes også gjennom lave tillegg i årets lønnsoppgjør.

Kronen svekket seg markert de siste tre årene fram til i vinter. I det siste har den styrket seg noe igjen, men den er fortsatt nesten 20 pst. svakere enn ved inngangen til 2013. Det er en klar fordel for både eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Kronesvekkelsen er en viktig støtdemper for økonomien og bidrar, sammen med veksten i internasjonal økonomi, til økt eksport fra fastlandsøkonomien. Det ventes også at oppgang i fastlandsindustriens investeringer vil trekke aktiviteten i norsk økonomi opp framover.

Lavere lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. I tråd med utfallet av lønnsoppgjøret i frontfaget anslås den samlede årslønnsveksten i år til 2,4 pst., som er vesentlig lavere enn de seneste årene. Den kostnadsmessige konkurranseevnen er betydelig bedret, men kostnadsnivået i Norge er fortsatt klart høyere enn hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere.

Husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester har fortsatt å vokse, men veksttakten har avtatt. Forbrukerne er det siste året blitt mer pessimistiske i sine vurderinger av de økonomiske utsiktene. Sammen med reallønnsnedgang peker det mot svak vekst i konsumet i år, selv om lave renter og skattelettelser isolert sett trekker i motsatt retning. Norges Bank satte i mars styringsrenten ned til rekordlave 0,5 pst., og banken varslet videre reduksjon. Boligprisveksten tok seg opp igjen i mars og april, men det er store geografiske forskjeller. Det siste året har boligprisene steget med 10,5 pst. i Oslo, mens de har falt med 7,2 pst. i Stavanger.

Samlet sett anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til 1,0 pst. i år, som er det samme som i fjor. Vekstanslaget er 0,8 prosentenheter lavere enn anslått i fjor høst. Neste år ventes veksten å ta seg opp til 1,7 pst., for deretter å ta seg videre opp til trendveksten i økonomien.

Anslagene er usikre. Den videre utviklingen i norsk økonomi påvirkes av hvilken vei prisene på olje og gass går og hvordan husholdninger og bedrifter reagerer på endringer i petroleumspriser og ledighet. Husholdningenes sparing er høy, og investeringsnivået i bedriftene er nokså lavt. Begge deler innebærer isolert sett at etterspørselen etter varer og tjenester kan øke mer enn vi nå ser for oss. På den annen side er det en risiko for at tilbakeslaget på Sør- og Vestlandet blir dypere og sprer seg til øvrige deler av norsk økonomi. Gjelden blant norske husholdninger er kommet opp på et høyt nivå. Mange som opplever bortfall av inntekt, vil måtte stramme betydelig inn på konsumet eller selge boligen for å kunne betjene gjelden sin. Det kan bidra til å utløse boligprisfall og forsterke tilbakeslaget i norsk økonomi.

Sysselsettingen fortsetter å vokse, men arbeidsmarkedet er blitt gradvis mindre stramt siden sommeren 2014. Så langt har arbeidsledigheten først og fremst steget i fylker på Sør- og Vestlandet med sterk tilknytning til oljenæringen, mens ledigheten har falt eller vært uendret i flertallet av de øvrige fylkene. For landet samlet sett har arbeidsledigheten vært nokså stabil siden i fjor høst. Den registrerte ledigheten hos Nav har holdt seg på om lag 3 pst. justert for sesongsvingninger. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) indikerer at ledigheten har økt mer, og den har siden høsten 2015 ligget rundt 4,6 pst. Forskjellen mellom de to ledighetsmålene er større enn normalt. Spørreundersøkelser og utviklingen i permitterings- og oppsigelsesvarsler peker i retning av videre økning i ledigheten framover, særlig for petroleumstilknyttede virksomheter.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Svakere utvikling i oljeprisen har ført til at veksten i fastlandsøkonomien ikke har tatt seg opp slik vi anslo i høst, og ledigheten har gått noe mer opp enn vi så for oss, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen foreslår derfor nye, målrettede tiltak for å motvirke arbeidsledighet i områder som er særlig hardt rammet, samtidig som det foreslås økte utgifter til integrering.

Regjeringen foreslår blant annet økte midler til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i vei og bane, vedlikehold av sykehusbygg og satsing på grønn skipsfart. Det kommer i tillegg til de særskilte tiltakene for økt sysselsetting i saldert budsjett. Flere av investeringsprosjektene som ligger inne i statsbudsjettet for 2016, innebærer også økt aktivitet på Sør- og Vestlandet. Dette gjelder blant annet utbyggingen av E18 Tvedestrand-Arendal, anleggsstart for prosjektet E18 Varoddbrua og fase 2 av barne- og ungdomssenteret ved Haukeland universitetssykehus. Byggene ved dagens sykehus i Stavanger er trange, og enkelte funksjoner er blitt flyttet ut av sykehusområdet til leide arealer. Helse Stavanger har valgt konsept for nytt sykehus i Stavanger og arbeider med detaljplanlegging av dette nå. Regjeringen vil ta stilling til utbyggingsprosjektet i forslaget til statsbudsjett for 2017. Det pågår ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet E39 Rogfast i Rogaland, som omfatter kryssing av Boknafjorden og Kvitsøyfjorden nord for Stavanger med undersjøisk tunnel. Det vil også snarlig settes i gang felles kvalitetssikring (KS2) av to store jernbaneprosjekter på Vossebanen, Ulriken tunnel og strekningen Bergen stasjon–Fløien.

Etter en meget kraftig økning i antall asylankomster til Norge i fjor, har det kommet relativt få så langt i år. De fire første månedene i år har det til sammen kommet 1 185 asylsøkere. Usikkerheten er stor, og beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen legger til grunn et årsanslag for 2016 på 25 000 asylankomster. Arbeidet med bosetting av flyktninger i kommunene går raskere enn tidligere lagt til grunn, og bidrar til at utgiftene på innvandrings- og integreringsområdet øker med 1,3 mrd. kroner.

Samlet sett gir budsjettet for 2016 en etterspørselsimpuls rettet mot fastlandsøkonomien på 1,1 pst. av trend-BNP for fastlands-Norge, opp fra anslått 0,7 pst. i fjor høst. Med unntak for finanskriseåret 2009 og i 2002, er budsjettet for 2016 det mest ekspansive så lenge handlingsregelen har ligget til grunn for finanspolitikken.

Den økonomiske politikken bidrar kraftig til å trekke opp veksten i norsk økonomi. Pengepolitikken er første forsvarslinje i møte med svakere konjunkturer. Kronen har svekket seg markert, og sammen med lavere lønnsvekst har det bidratt til en vesentlig styrking av den kostnadsmessige konkurranseevnen for norsk næringsliv. Mens en svakere krone gir det viktigste bidraget til ny vekst i private, konkurranseutsatte virksomheter, trekker den rekordlave styringsrenten og klart ekspansiv finanspolitikk opp veksten i innenlandsk etterspørsel etter varer og tjenester.

Samtidig som budsjettpolitikken nå brukes aktivt for å dempe tilbakeslaget som følger av lavere oljepris, må den også støtte opp under nødvendige omstillinger i norsk økonomi. Lavere vekstbidrag fra norsk sokkel er en varig, strukturell endring. Hovedsvaret kan ikke være kortsiktige tiltak eller en omfattende utbygging av en allerede stor offentlig sektor. En for rask oppgang i bruken av penger over statsbudsjettet kan virke mot sin hensikt og sette bedringen i konkurranseevnen på spill. Statens viktigste rolle er nå å bidra til at arbeidskraft raskt kan flyttes fra oljerelaterte næringer til annen konkurranseutsatt virksomhet, og ikke til offentlig sektor. For å møte de strukturelle utfordringene har regjeringen satset på tiltak som kan øke produktiviteten og vekstevnen i økonomien.

Med store, svingende og forbigående inntekter fra naturressurser er det viktig for Norge å ha et troverdig ankerfeste for budsjettpolitikken. Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen legger til rette for stabil, høy verdiskaping i fastlandsøkonomien og for at også fremtidige generasjoner skal kunne bruke av olje- og fondsinntektene.

De siste tre årene har kapitalen i pensjonsfondet vokst svært raskt. Bruken av olje- og fondsinntektene ligger følgelig godt under 4 pst. av fondets verdi. Nærmere halvparten av oppgangen i fondsverdien de siste tre årene skyldtes svekkelse av kronen og gir ikke økt kjøpekraft i utlandet. Vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets verdi fremover. Endringene kan gå begge veier, noe fallet i fondsverdien på nærmere 400 mrd. kroner i løpet av første kvartal tydelig demonstrerer. Den store avstanden mellom bruken av oljeinntekter og 4-prosentbanen må ses i sammenheng med at fondsavkastningen nå ser ut til å være på en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Nedgangen blir brattere jo lavere fondsavkastningen og oljeprisen blir.

Thøgersen-utvalget la fram sine vurderinger i juni i fjor. Høringsuttalelsene oppsummeres i avsnitt 3.6 i meldingen. Flertallet i utvalget pekte på at flere hensyn trekker i retning av å fase oljeinntektene mer gradvis inn fremover enn i perioden fra 2001 og fram til i dag. Usikkerheten om den videre utviklingen i finansieringsbidraget fra pensjonsfondet tilsier ifølge utvalget isolert sett tilbakeholdenhet i innfasingen av oljeinntekter i årene framover. Da blir banen for bruk av oljeinntekter jevnere, behovet for raske omstillinger i fremtiden reduseres, og vi etterlater et større fond til kommende generasjoner. Samtidig understreket utvalget at den årlige innfasingen av oljeinntekter må tilpasses situasjonen i norsk økonomi.

I denne meldingen pekes det på at det over tid kan være begrenset rom for å trappe opp bruken av olje- og fondsinntekter. Vi må være forberedt på at realavkastningen i Statens pensjonsfond utland de neste 10–15 årene trolig vil bli lavere enn 4 pst. Regjeringen understreker at den årlige oljepengebruken må tilpasses konjunktursituasjonen, samtidig som det må tas hensyn til forventninger om svakere fondsavkastning og at en aldrende befolkning vil øke utgiftene i statsbudsjettet framover.

Regjeringen vil i forbindelse med perspektivmeldingen, som legges fram våren 2017, komme tilbake med en vurdering av anbefalingene fra Thøgersen-utvalget. Vurderingen vil da også kunne bygge på anbefalingene fra Mork-utvalget som i oktober skal gi råd om aksjeandelen i Statens pensjonsfond utland.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljepenger vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) om nye retningslinjer for finans- og pengepolitikken, fremmet av regjeringen Stoltenberg I, fremhevet at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, burde brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Stortinget sluttet seg til dette og understreket at økningen i bruken av oljeinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan heve produktiviteten, og dermed vekstevnen i resten av økonomien. En enstemmig finanskomité pekte på at skatte- og avgiftspolitikken og satsing på infrastruktur, utdanning og forskning er viktig for å få en mer velfungerende økonomi. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2016.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vent oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de senere årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom Produktivitetskommisjonens to rapporter. I kapittel 5 i denne meldingen gis en særskilt omtale av hvordan regjeringen følger opp rådene fra Produktivitetskommisjonen og OECD. På en rekke områder har regjeringen allerede gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre reformer som vil styrke vekstevnen i norsk økonomi. Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet. Skattereform, kommunereform, regionreform av statlig sektor, samferdselsreform og digitalisering av offentlig sektor er eksempler på reformer som vil gi økt produktivitet i både privat og offentlig sektor over tid, og bidra til å redusere byråkrati og frigjøre ressurser for tjenesteproduksjon i offentlig sektor.

Arbeidsinnsatsen er viktig både for verdiskapingen i økonomien og for bærekraften i offentlige finanser. Vi har høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig.

Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil derfor bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Hovedtall i det reviderte budsjettet for 2016

Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2016 innebærer en bruk av oljeinntekter på 206 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 2,8 pst. av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,5 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2016. Det utgjør om lag 39 000 kroner per innbygger. Hver åttende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 3,5 pst. Den nominelle veksten anslås til 6,0 pst., klart høyere enn den nominelle veksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Bruken av olje- og fondsinntekter anslås å øke reelt med 34 mrd. kroner fra 2015 til 2016. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er etterspørselsimpulsen fra statsbudsjettet 1,1 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge, mot 0,7 pst. i det budsjettet Stortinget vedtok i fjor høst. Drøyt en tredel av økningen i budsjettimpulsen skyldes økte engangsinntekter i 2015 som ikke er videreført til 2016, mens resten skyldes økte utgifter og reduserte inntekter i 2016, herunder økte utgifter til bosetting av flyktninger og de nye tiltakene regjeringen nå legger fram for å styrke sysselsetting på Sør- og Vestlandet.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i meldingen.

Kommunenes økonomi

Inntektsveksten i kommunesektoren ble betydelig høyere i 2015 enn anslått i fjor høst. Den viktigste årsaken til oppjusteringen skyldes at kommunesektorens skatteinntekter ble høyere enn lagt til grunn.

I forbindelse med revidert budsjett for 2016 økes overføringene til kommunesektoren med vel 3 mrd. kroner. Av dette er 2,5 mrd. kroner øremerkede tilskudd knyttet til flyktninger og asylsøkere. Som en del av regjeringens tiltakspakke for å motvirke økt ledighet foreslås 250 mill. kroner i form av et engangstilskudd til kommunalt vedlikehold på Sør- og Vestlandet. I tråd med etablert praksis holdes både tilskudd til flyktninger og engangstilskudd til vedlikehold utenom kommuneopplegget.

Nivået på både samlede og frie inntekter i 2016 anslås nå høyere enn lagt til grunn i fjor høst, men som følge av de høyere skatteinntektene i 2015 anslås inntektsveksten noe lavere enn i saldert budsjett. Realveksten anslås nå til 8,3 mrd. kroner for samlede inntekter og 3,4 mrd. kroner for frie inntekter.

I Kommuneproposisjonen 2017 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på mellom 3 1/4 og 4 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 3 3/4 og 4 mrd. kroner. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2017. Gitt en effektivisering i kommune-sektoren i denne størrelsesorden vil en vekst i frie inntekter på 3 3/4–4 mrd. kroner øke kommunesektorens handlingsrom med 1 3/4–2 mrd. kroner utover merkostnader til demografi og pensjon, samt satsing på rusfeltet.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår derfor kun mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene, se Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Forslagene anslås å redusere statens inntekter med om lag 264 mill. kroner påløpt og 257 mill. kroner bokført i 2016.

Hoveddelen av provenytapet skyldes at flypassasjeravgiften blir innført på et senere tidspunkt enn tidligere forutsatt. ESA ga i brev 9. mars uttrykk for at fritaket for transitt- og transferflyginger kan utgjøre statsstøtte. På grunn av dette er iverksettelsen av avgiften utsatt til 1. juni 2016 slik at de nødvendige avklaringer kan gjøres med ESA. Utsettelsen gir et provenytap på om lag 250 mill. kroner påløpt og bokført i forhold til saldert budsjett.

Regjeringen fremmer forslag om fritak for merverdiavgift ved uttak av næringsmidler som leveres vederlagsfritt på veldedig grunnlag. Dette vil bidra til at mat kan gis bort i stedet for å kastes. Fritaket foreslås iverksatt fra 1. juli 2016.

Regjeringen følger også opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å innføre en overgangsordning med unntak for veibruksavgift på naturgass for naturgass brukt som supplement til biogass. Regjeringen foreslår dette utformet som en refusjonsordning. Refusjonen begrenses oppad til 30 pst. av total mengde omsatt gass i 2016. Andelen trappes lineært ned til 0 pst. i 2025. Ordningen notifiseres til ESA og kan ikke tre i kraft før godkjenning foreligger.

Fra 2016 er det innført en ny trinnskatt til erstatning for toppskatten. Dette kan gi noe økt skatt for en liten gruppe som fortsatt skattlegges etter skattebegrensningsregelen. For å unngå det foreslår regjeringen å la skattebegrensningen også gjelde for trinnskattens trinn 1 og 2, og ikke bare for skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift slik reglene er nå. Provenytapet anslås til 14 mill. kroner påløpt og 7 mill. kroner bokført i 2016.

Regjeringen foreslår enkelte endringer i den kommunale eiendomsskatten, blant annet å innføre adgang for kommunene til å frita fritidseiendom fra eiendomsskatt.

Regjeringen foreslår også at lån fra deltakerlignet selskap til personlig deltaker skattlegges som utbytte, slik reglene er for lån fra aksjeselskap til personlig aksjonær.

Formuesskatten kan være spesielt utfordrende i krevende tider når eiere må ta ut utbytte fra virksomheter som går med underskudd for å betale skatten. For selskap som ikke har god tilgang på kapital, kan dette skape likviditetsproblemer for virksomheten og gjøre det vanskeligere å opprettholde aktiviteten. For å forebygge slike problemer vil regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2017 komme tilbake med et forslag til en midlertidig og avgrenset ordning med utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Det tas sikte på at ordningen skal gjelde fra og med i år.

Endringene i skatte- og avgiftsopplegget herunder status for støtte til enøktiltak i private husholdninger og omtale av den generelle ordningen med merverdiavgiftskompensasjon i kommunesektoren, omtales nærmere i kapittel 4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner, og slik at bedriftene får tak i den kompetansen de etterspør.

Som følge av et svakere arbeidsmarked er omfanget av arbeidsmarkedstiltak betydelig økt fra 2015 til 2016. Godt tilpassede tiltak kan styrke den enkeltes muligheter i arbeidsmarkedet og hindre passivitet. I saldert budsjett for 2016 er det lagt opp til henholdsvis 16 000 og 57 900 plasser for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen foreslår i denne meldingen at tiltakene for arbeidssøkere trappes opp med ytterligere 1 000 nye plasser for andre halvår i år. Nav har fleksibilitet til å vri tiltaksbruken mot geografiske områder med særlige behov for arbeidsrettet bistand. Det kan være hensiktsmessig dersom forskjellene i arbeidsmarkedet i ulike deler av landet vedvarer eller forsterker seg.

For å hjelpe bedrifter og arbeidstakere gjennom en midlertidig periode med bortfall av etterspørsel og mangel på oppdrag, foreslås det å utvide permitteringsperioden til 52 uker fra 1. juli. Det er godt i tråd med innspill fra partene i arbeidslivet. Samtidig må ikke ordningen svekke mobilitet og hindre nødvendige omstillinger. Økt arbeidsgiverbetaling i permitteringsordningen vil kunne dempe slike uheldige virkninger, og det foreslås å innføre en ny periode med lønnsplikt i 5 dager etter 30 uker med dagpenger, som etterfølges av en forlenget dagpengeperiode på 19 uker.

Regjeringen har nylig fremmet forslag til Stortinget om enkelte endringer i regelverket for dagpenger. Hensikten er å gjøre det lettere å kombinere dagpenger med utdanning og bedre mulighetene for å etablere egen næringsvirksomhet med dagpenger.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Lønnsoppgjør som er tilpasset den økonomiske situasjonen, vil bidra til å dempe utslagene i produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet av lavere etterspørsel fra oljenæringen.

Svekkelsen av kronen og lavere lønnsvekst har gitt en klar bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen, men kostnadsnivået i Norge ligger fortsatt klart høyere enn hos våre handelspartnere. I Holden III-utvalget konkluderte partene med at lønnstakerne trolig må godta en vesentlig svakere utvikling i kjøpekraften i en situasjon med kraftig fall i oljeprisen og svak utvikling i verdensøkonomien. På bakgrunn av resultatene fra de gjennomførte oppgjørene så langt anslås årslønnsveksten til 2,4 pst. i år. Med en anslått vekst i konsumprisene på 2,8 pst. innebærer det negativ reallønnsvekst i samfunnet i 2016.

Etter at Holden III-utvalget la fram sin rapport i 2013 har to nye utviklingstrekk særlig betydning for den norske lønnsdannelsen, nemlig fallet i oljeprisen og tilstrømmingen av asylsøkere til Europa. Regjeringen har nylig oppnevnt et partssammensatt offentlig utvalg under ledelse av forsker Ådne Cappelen for å vurdere utfordringer for lønnsdannelsen i lys av disse nye utviklingstrekkene. Utvalget skal legge fram sin innstilling innen 20. september.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Klimapolitikken

På klimakonferansen i Paris i desember 2015 ble partene til klimakonvensjonen enig om en global klimaavtale for å styrke den globale innsatsen mot klimautfordringene. Avtalen har et langsiktig temperaturmål og et kollektivt utslippsmål. Paris-avtalen er den første klimaavtalen som etablerer juridisk bindende forpliktelser for alle parter. Det knytter seg likevel usikkerhet til hvordan Paris-avtalen vil virke. Blant annet opprettholder avtalen, på enkelte områder, skillet mellom industriland og utviklingsland. I tillegg er det partene selv som fastsetter sine bidrag. De foreløpige bidragene til utslippsreduksjoner landene har forpliktet seg til, er langt fra tilstrekkelige til å være på en bane i tråd med avtalens langsiktige temperaturmål. En viktig del av avtalen er derfor at partene må oppdatere eller fornye sine nasjonalt bestemte bidrag regelmessig. Fremover skal det være gjennomganger av partenes felles fremgang i retning av å oppfylle formålet med avtalen og å nå de kollektive målene for reduksjon av klimagassutslipp. Gjennomgangene er ment å styrke det internasjonale samarbeidet over tid. Økt innsats over tid er nødvendig dersom tilstrekkelig utslippsreduksjoner skal oppnås.

Norges har spilt inn at vi vil bidra til å oppfylle Paris-avtalen ved å redusere våre utslipp av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammenliknet med 1990. Det er i tråd med anslagene fra FNs klimapanel for hva som kreves for å nå togradersmålet, og tilsvarer EUs forpliktelse. Norge er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen.

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett forsterker innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Disse medlemmer viser til at utviklingen i norsk økonomi er todelt. Tilbakeslaget i oljenæringen rammer særlig Sør- og Vestlandet, og disse medlemmer vil understreke betydningen av at regjeringen foreslår nye, målrettede tiltak for å bidra til flere jobber i særlig utsatte områder. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden. Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Disse medlemmer viser til at tilbakeslaget dempes av en kraftfull økonomisk politikk. Pengepolitikken er første forsvarslinje i møte med svakere konjunkturer. Renten er satt ned til et historisk lavt nivå, og kronen har svekket seg markert. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at en svakere krone hjelper eksportbedriftene, mens lav rente styrker mange husholdningers økonomi og gjør det billigere å skaffe kapital til bedrifter og nye prosjekter. Sammen med moderate lønnsoppgjør bidrar det til ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv.

Disse medlemmer viser til at finanspolitikken bidrar til å støtte opp under sysselsetting, aktivitet og omstilling i norsk økonomi. Budsjettet for 2016 er blant de mest ekspansive så lenge handlingsregelen har ligget til grunn for finanspolitikken. Disse medlemmer understreker betydningen av at regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. Samlet sett anslås bruken av oljepenger i 2016 til 206 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det er 10 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Bruken av oljepenger svarer til 2,8 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, uendret fra anslaget i nasjonalbudsjettet 2016. Disse medlemmer viser til at den økonomiske politikken regjeringen legger opp til, svarer godt på utfordringene som Norge står overfor. Disse medlemmer viser til at de økonomiske utsiktene er annerledes enn i de siste 10–15 årene, en periode preget av kraftig inntektsvekst fra petroleumssektoren, lav prisvekst på importerte varer, høy arbeidsinnvandring og sterk oppgang i etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer viser til at flere forhold kan tyde på at vi er på vei mot en ny normal for norsk økonomi og at veksten fremover vil bli lavere enn i perioden etter tusenårsskiftet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen av regjeringens politikk for å arbeide for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at flest mulig skal ha en trygg jobb å gå til, og foreslår nå en rekke nye, målrettede tiltak for å støtte opp om sysselsettingen på Sør- og Vestlandet. Tiltakene er innrettet slik at de virker raskt og kommer i tillegg til tiltakspakken som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår blant annet økte midler til kommunalt vedlikehold, vedlikehold og investeringer i vei og bane, vedlikehold av sykehusbygg og satsing på grønn skipsfart. Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringens økonomiske politikk med reduserte skatter og sterkere satsing på forskning, utdanning, infrastruktur for å legge til rette for omstilling og nye arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dagens anbudssystem favoriserer store internasjonale selskaper og at norske aktører i økende grad opplever at anbud som legges ut, er så store og komplekse at de i praksis utestenges fra å konkurrere. Dette er uheldig både fordi konkurransen begrenses og fordi norsk næringsliv forbigås. Disse medlemmer mener på dette grunnlag at størrelsen på anbud fra det offentlige bør tilpasses slik at også nasjonale aktører får reell mulighet til å konkurrere. Disse medlemmer viser videre til at man tidligere har hatt gode erfaringer med å stille krav til materialvalg og byggeskikk og at dette har resultert i flotte symbolbygg i norsk byggeskikk og med norske materialer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi klare føringer om at valg av kriterier skal skje på en slik måte at norsk næringsliv er konkurransedyktig i anbudsprosesser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at budsjettprioriteringene synliggjøres gjennom behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revidert budsjett skal være en revisjon av det budsjettet som ble vedtatt, hvor en tar høyde for oppdaterte anslag og kan justere for uforutsette hendelser som har oppstått etter at budsjettet ble vedtatt. Med Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har revidert nasjonalbudsjett imidlertid blitt et verktøy for å fremme nye forslag som regjeringen ikke fant rom for å prioritere i den ordinære budsjettprosessen, til tross for rekordhøy oljepengebruk ved hver korsvei. Det kan tyde på manglende evne til å prioritere. Disse medlemmer mener likevel det er helt nødvendig å gjøre endringer når en ser hvor dårlig det vedtatte budsjettet fra i høst er tilpasset situasjonen i norsk økonomi.

Disse medlemmer mener regjeringens viktigste oppgave bør være å holde folk i arbeid. Det mislykkes dagens regjering med. Disse medlemmer uttrykte for et år siden bekymring over at arbeidsledigheten i Norge hadde passert 4 pst. for første gang på ti år og at regjeringen møtte utviklingen med passivitet. Siden den gang har ledigheten steget betydelig og nærmer seg 5 pst. 135 000 personer er arbeidsledige ifølge SSB. Det er det høyeste antallet som er målt i Norge siden SSB presenterte kvartalstall for første gang i 1972. Sysselsettingsandelen er fallende. Disse medlemmer er bekymret over at så mange som 72 000 unge under 30 år verken er i arbeid eller under utdanning. Tre av fire arbeidsledige har videregående skole som høyeste avsluttede utdanning, fire av ti har bare grunnskole. Etterslepet på kompetanse, særlig blant de yngste, er bekymringsverdig.

Disse medlemmer viser til at det nesten ikke skapes arbeidsplasser i privat sektor. Hele tre av fire jobber ble opprettet i statsforvaltningen. Med regjeringen Stoltenberg II ble om lag 72 pst. av arbeidsplassene skapt utenfor offentlig sektor. Tross lovnader fra dagens regjeringspartier om «krig mot byråkratiet», er det hittil i år hovedsakelig i byråkratiet det er sysselsettingsvekst.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen atter en gang går til Pensjonsfondet for å hente mer penger, som de gjorde i budsjettet for 2014, nysalderingen 2013, revidert nasjonalbudsjett 2014, budsjettet for 2015, nysalderingen for 2014 og budsjettet for 2016. I år som i fjor nedjusteres vekstanslaget for norsk økonomi fra nasjonalbudsjettet til revidert nasjonalbudsjett, mens den underliggende utgiftsveksten øker ut over anslaget i nasjonalbudsjettet. For 2016 er veksten i offentlig konsum tre ganger høyere enn veksten i BNP, Fastlands-Norge.

Disse medlemmer viser til at veksten i oljepengebruken med dagens regjering har vært større på tre år enn på de ti foregående. Regjeringen setter stadig ny fartsrekord i å gjøre Norge mer oljeavhengig. Mens oljepengebruken økte med om lag 6,5 mrd. kroner pr. år under regjeringen Stoltenberg II, øker den med 25–30 mrd. kroner per år med regjeringen Solberg. Thøgersen-utvalget, som regjeringen satte ned for å vurdere oljepengebruken, anbefaler et sted mellom 5–8 mrd. ekstra oljekroner hvert år, en budsjettimpuls på 0,2 pst. Mens gjennomsnittlig budsjettimpuls med regjeringen Stoltenberg II var 0,28 pst., er snittet med regjeringen Solberg 0,77 pst. Disse medlemmer merker seg at strukturelt budsjettunderskudd økte med 2,1 prosentenheter på åtte år under forrige regjering. Med dagens regjering har den økt med 2,4 prosentenheter på tre år. Disse medlemmer viser til at handlingsregelen og Thøgersen-utvalget åpner for å fravike fra normalen i tider med lavkonjunktur. Problemet oppstår når den langsiktige trenden for oljepengebruk blir for høy. Da får vi den ulempen at oljepengebruken vil stige raskt og deretter falle raskt. I normalåret 2014 var budsjettimpulsen 0,7 pst., altså langt over anbefalingen fra Thøgersen-utvalget. Det beskriver regjeringens sviktende kontroll over oljepengebruken allerede fra dag én.

Disse medlemmer viser til at Siv Jensen ble den første finansministeren til å ta penger ut av Pensjonsfondet. Det ligger an til å bli gjort uttak i størrelsesorden rundt 80 mrd. kroner i 2016. Disse medlemmer registrerer at sittende finansminister, hvis parti har vært en stor motstander av å sette penger på bok, er svært glad i å bruke pengene som kloke politikere før henne har gitt henne muligheten til. Disse medlemmer er forundret over hvor lite inntrykk utvalgsleder Thøgersens ord ser ut til å ha gjort på dagens regjering.

Disse medlemmer viser til at valget 2013 markerte et skille for offentlig pengebruk. Med unntak av finanskriseåret 2009 la regjeringen Stoltenberg aldri opp til større vekst i offentlig konsum enn veksten i økonomien. Med dagens regjering snudde det. I revidert nasjonalbudsjett 2016 framgår det at offentlig konsum øker ytterligere, til 3,0 pst., mens anslaget for veksten i økonomien ble nesten halvert, til 1,0 pst. Disse medlemmer viser til Høyres programformulering om å « sørge for at veksten i offentlig forbruk over tid ikke er større enn veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge (…)», og Fremskrittspartiets programformulering om at «Veksten i offentlig sektor må holdes lavere enn veksten i privat sektor». Underliggende utgiftsvekst med regjeringen Stoltenberg II var i gjennomsnitt 2,2 pst. pr. år, finanskriseåret 2009 inkludert. Underliggende utgiftsvekst med dagens regjering har i snitt vært 3 pst. per år.

Selv om det kan forsvares å bruke noe mer penger ved lavkonjunktur, mener disse medlemmer det er åpenbart at regjeringen har dårlig styring på økonomien. Disse medlemmer er bekymret for opprydningsarbeidet den framtidige regjeringen får etter dagens.

Disse medlemmer viser til at skattekuttene så langt summerer seg til 21,3 mrd. kroner, mens avgiftene er økt med om lag 3,2 mrd. kroner, og bompengeinnkrevingen for 2014–2016 summerer seg til 27,2 mrd. kroner. Mens «folk flest» har fått om lag en femmer om dagen i skattekutt, har landets rikeste fått 2 100 kroner hver i snitt per dag. Disse medlemmer konstaterer at mens regjeringen har levert på skatteløftene til landets rikeste, har folk flest fått smuler i skattekutt, økte avgifter og økte bompenger. I revidert budsjett blir det, etter et sirkus uten like, enighet på borgerlig side om å innføre en flypassasjeravgift. Fremskrittspartiet, som skal ha foreslått avgiften i budsjettforhandlingene i fjor, rykket nylig ut og krevde omkamp om sin egen avgift, men ble altså til slutt enige med seg selv. Disse medlemmer tviler på at Fremskrittspartiets vingling i saken har bidratt til å gjøre norsk næringsliv tryggere på regjeringens avgiftspolitikk, spesielt etter vinglingen rundt poseavgiften i fjor.

Disse medlemmer har hele tiden hevdet at regjeringen bruker for mye penger totalt, men for lite på å bekjempe ledigheten. Alle som har sett Luksusfellen på tv vet at det er mulig å bruke for mye penger, og samtidig bruke pengene feil. Når regjeringen knuser sparegrisen som skal betale våre barn og barnebarns pensjoner, da må vi stille spørsmålet: Hva brukes pengene til, og hva får vi igjen for det?

Disse medlemmer har gjentatte ganger bedt regjeringen om beregninger av hvor mange arbeidsplasser som skapes gjennom deres skattekuttpolitikk, uten å få svar. Når statsministeren eller finansministeren enten ikke ønsker, eller er ute av stand til å gi et svar på effektene av deres viktigste prioritering, må det lyse en varsellampe. Derfor henvendte Arbeiderpartiet seg til SSB og ba dem beregne virkningen av ulik innretning på finanspolitikken. SSBs ferske analyse viser at generelle skattekutt nesten ikke bidrar til å skape arbeidsplasser. For kostnaden av å generere én arbeidsplass gjennom skattekutt, kunne en fått 15 arbeidsplasser i privat sektor ved heller å prioritere offentlige investeringer, forteller rapporten. Effekten av regjeringens skattekutt er trolig enda lavere enn hva som framgår av rapporten, da den tar som utgangspunkt at skattekuttene «kommer brede grupper av befolkningen til gode». Det er særlig skattekutt for personer med lave inntekter og formuer som gir effekt, gjennom at de øker sitt konsum. Regjeringen har imidlertid målrettet skattekuttene mot dem med de høyeste inntektene og formuene, personer som i liten grad øker sitt konsum som følge av skattekutt.

Disse medlemmer mener tallene forteller en historie om en feilslått og utdatert politikk fra høyresiden. I tillegg til å være kostbare er skattekuttene svært effektive for økte forskjeller, og tilsvarende ineffektive hvis målet er å skape arbeidsplasser. I en periode hvor det, i motsetning til under forrige regjering, ikke skapes private jobber, kunne riktigere pengebruk bidratt til å holde ledigheten lav.

Til tross for manglende resultater, fastholder regjeringen at skattekuttene skal bidra til omstilling og vekst. Disse medlemmer mener vi lykkes langt bedre med omstilling om vi holder folk i arbeid. Da er 135 000 ledige et dårlig utgangpunkt. Det kan virke som at regjeringen mener den viktigste omstillingen skjer i Nav-køen, men høy ledighet er det dyreste og dårligste omstillingstiltaket som finnes. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har prioritert målrettede tiltak mot den økende ledigheten, blant annet gjennom en 75 pst. større tiltakspakke enn den regjeringen foreslo i budsjettet for 2016, samt fire mrd. kroner mer til kommunene, slik at de kan gjøre investeringer. Regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere stemte dessverre ned forslagene i Stortinget.

Disse medlemmer mener enigheten som ble inngått mellom Kristelig Folkeparti, Venstre og regjeringspartiene, bekrefter at innsatsen mot den økte ledigheten var altfor svak i regjeringens opprinnelige forslag. Det er positivt at Kristelig Folkeparti og Venstre klarte å øke nivået på tiltak mot ledighet noe, men det er langt fra nok. Disse medlemmer konstaterer at regjeringens tiltakspakke etter revidert budsjett fortsatt er om lag to mrd. kroner lavere enn hva Arbeiderpartiet foreslo i behandlingen av statsbudsjettet for 2016.

Disse medlemmer støtter tiltakene som framgår av forliket, med unntak av omprioriteringene innenfor Utenriksdepartementets rammer, men foreslår langt kraftigere virkemidler for økt aktivitet, hjelp til dem som mister jobben, herunder kompetansehevende tiltak, og omstilling og nye arbeidsplasser. Tiltakene summerer seg til om lag 1,7 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i tillegg til 18,3 mrd. kroner under streken.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår å reversere flypassasjeravgiften, og erstatte den med miljøavgifter. Flypassasjeravgiften er langt mer effektiv for å kutte arbeidsplasser enn å kutte utslipp, den ble vedtatt uten kunnskap om konsekvenser og den vil bli stående som et stjerneeksempel på dårlig politisk håndverk. I tillegg til å reversere regjeringens aktivitetsdempende avgift, foreslår disse medlemmer om lag 900 mill. kroner ekstra til aktivitetsskapende tiltak, herunder en dobling av regjeringens satsing til kommunalt vedlikehold i sør- og vestlandsfylkene, en rekke samferdsels, bygg- og infrastrukturprosjekter og forsering av fergeanbud.

Disse medlemmer prioriterer videre over en halv mrd. kroner ekstra på kompetanseheving og tiltak for å få arbeidsledige tilbake i jobb, herunder 1 000 nye studieplasser, 300 fagskoleplasser, 2 000 tiltaksplasser og en omfattende kompetansepakke.

Norge opplever rekordhøy arbeidsledighet, og en stor andel av de ledige har et kompetansegap som må fylles for å kunne komme tilbake til arbeidslivet. Samtidig er det for få som gjennomfører videregående opplæring. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil prioritere en tetting av dette kompetansegapet i årene som kommer. 100 mill. kroner fordeles på følgende måte:

Kompetansepakke

• 1. Nye programmer for etter- og videreutdanning på høyskole- og universitetsnivå for å omstille folk fra oljesektoren til teknologer i sykehus og innen omsorgssektoren (20 mill. kroner).

  Det er et stort behov for ingeniører i helsesektoren. Ved å hente ledig kapasitet fra petroleumssektoren kan Norge gjøres bedre rustet til å dekke viktige behov i sykehusene. Forslaget bygger på innspill fra NITO.

• 2. Tilpasset utdanningstilbud ingeniører (45 mill. kroner)

  Mange oljeingeniører som nå har mistet jobben mangler formell kompetanse. De har jobbet lenge innen petroleumssektoren, men det er ikke nødvendigvis rett fram å begynne i andre bransjer. Disse medlemmer foreslår en ekstrabevilgning til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, slik at vi kan få på plass et tilpasset utdanningstilbud, kombinert med dagpenger, slik at disse kan stille bedre rustet for jobb i andre bransjer.

• 3. Tiltak for økt gjennomføring av VGO i Nord-Norge (25 mill. kroner).

  Det trengs en sterkere, mer målretta innsats for å skaffe nok læreplasser og øke gjennomføringa i VGO. Det å styrke økonomien til kommunene og fylkeskommunene er det viktigste Stortinget kan gjøre for å støtte opp om det arbeidet som gjøres i skolen hver dag. Regjeringens kutt i budsjettene til de nordnorske fylkeskommunene gjør arbeidet med skoleutvikling vanskeligere for fylkene.

  Disse medlemmer ønsker å prøve ut nye tiltak med sikte på at de etter hvert kan bli nasjonale, og ønsker å starte med tiltak i de nordnorske fylkene, siden næringsstruktur og andre forhold gjør at blant annet rekruttering av lærebedrifter er særlig utfordrende her.

  • Flere lærlinger i statlige virksomheter. Staten må ta ansvar for å ta inn flere lærlinger. Arbeiderpartiet vil forsterke kravene og tiltakene i strategien for statlige lærlinger. Regjeringens strategi har etter ett år hatt liten effekt, og bortimot ingen effekt i de nordligste fylkene. For eksempel hadde staten kun fem lærlinger i Finnmark i 2015. En av årsakene er at regjeringen stiller krav om én lærling i statlige virksomheter med mer enn 100 ansatte. For Nord-Norge vil det innebære kun 12–15 lærlinger i statlige virksomheter totalt. Arbeiderpartiet mener regjeringen må gi en tydeligere bestilling til statlige virksomheter gjennom tildelingsbrev og oppdragsbrev. Samtlige statlige etater som har forutsetninger for det må opprette læreplasser, og større statlige etater må få krav om å ta inn flere læringer, basert på antall ansatte og hvilke yrkesgrupper som finnes i virksomheten. I store statlige virksomheter bør det vurderes å opprette en egen stilling for å styrke arbeidet med lærlingordningen.

  • Praksistilskudd. Elever kan få økt motivasjon til å fullføre dersom de møter praksis tidligere i videregående opplæring. Disse medlemmer foreslår å innføre et økonomisk tilskudd til bedrifter som tar inn elever i tidlig praksis som del av vekslingsmodellen. Dette kan også lette arbeidet med å rekruttere flere lærebedrifter, fordi flere bedrifter vil dele på oppgaven med å ha elever i opplæring i bedrift. Tilskuddet innføres som en prøveordning i de tre nordligste fylkene for å høste erfaringer med modellen.

  • Motvirke framtidig lærermangel. Anslag fra SSB tilsier at det vil kunne mangle 38 000 lærere i Norge i 2025. Lærermangelen vil være mest presserende i de nordlige fylkene. Disse medlemmer vil stimulere til at flere begynner lærerkarrieren i nord, gjennom å ettergi 50 000 kroner i studielån for lærerstudenter som etter utdanning tar jobb i Nord-Norge. Dette gjennomføres som et prøveprosjekt for å høste erfaringer, og kunne vurdere om modellen kan overføres til resten av landet. Tiltaket kan også rettes mot rekruttering av yrkesfaglærere. Disse medlemmer forventer at regjeringen sørger for at dette innrettes slik at det er i tråd med gjeldende EØS-regelverk.

  • Bedre tilbud av samiske læremidler. Det er i dag stor mangel på samiskspråklige læremidler, både trykte og digitale. Dette medfører et stort ekstraarbeid for lærerne, og bidrar til økte forskjeller i skolen. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til samiske læremidler med 10 mill. kroner.

  • Økt gjennomføring må lønne seg. Det er et mål for både staten og fylkeskommunene å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Likevel vil fylkene kunne oppleve at kostnadene øker når flere elever fullfører. Dette stimulerer ikke til økt innsats for gjennomføring. Statens finansiering av fylkeskommunene må derfor innrettes annerledes. Disse medlemmer foreslår at regjeringen gjennomgår finansieringssystemet slik at det gir økonomiske insentiver til fylkeskommuner og skoler til å øke gjennomføringen i videregående opplæring.

• 4. Kompetansekartlegging flyktninger (8 mill. kroner).

  En del av flyktningene som kommer til Norge mangler helt eller delvis dokumentasjon for sin utdanning. Det kan være personer som kommer fra land der det ikke er mulig å få pålitelig verifikasjon av dokumentasjonen, eller som måtte flykte uten mulighet til å ta med nødvendig dokumentasjon på utdanningsnivå og ferdigheter. Rask godkjenning av utenlandsk utdanning er et viktig tiltak for å få flyktninger raskt i arbeid og kunne ta i bruk den kompetansen de besitter. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til NOKUT for å styrke deres saksbehandlingskapasitet for godkjenning av utenlandsk utdanning og arbeid med veiledning til nyankomne flyktninger.

• 5. Realkompetansevurdering Nav (2 mill. kroner)

  Mange av de nye ledige mangler fullført utdanning, eller har lang arbeidserfaring innen sitt felt, men ikke dokumentasjon. Disse har behov for en god kompetansevurdering for å kunne dokumentere faktisk kompetanse etter mange år i arbeidslivet, og kapasiteten til å gjennomføre slike vurderinger er lavere enn behovet tilsier.

Disse medlemmer foreslår om lag 300 mill. kroner til tiltak for å skape nye jobber, herunder styrking av miljøteknologiordningen, opprettelsen av et akseleratorprogram, RUP-midler, en egen havsatsing og omstillingsmidler til Sør-Varanger.

Disse medlemmer foreslår å øke lånerammene til Husbanken med 7 mrd. kroner og å tilby 11 mrd. kroner i rentefrie lån til kommunene gjennom å utvide investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner til rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skole- og svømmeanlegg med 10 mrd. kroner, og å utvide investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kommuner til istandsetting av kirkebygg med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at følgende tabell synliggjør tiltak ut over forliket, med differanse til regjeringens forslag:

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker at dette er en budsjettrevisjon og at opplegget som presenteres under, ikke gjenspeiler Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem har valgt å prioritere enkelte områder der det er særlig påkrevd med en kursendring sammenlignet med regjeringens forslag. Senterpartiet har særlig valgt å fokusere på tiltak mot arbeidsledighet og tiltak for vekst i distriktene.

Dette medlem viser til at Norge nå opplever en sysselsettingskrise. Krisen er asymmetrisk ved at økonomi og sysselsetting viser vekst i noen deler av landet samtidig som andre deler opplever sterk tilbakegang. Dette stiller krav til målrettede finanspolitiske tiltak siden asymmetrien gjør generelle tiltak og pengepolitiske virkemidler mindre egnet. Samtidig reduserer den betydelige nedgangen i statens petroleumsinntekter det finanspolitiske handlingsrommet betraktelig. Det er ingen tvil om at dette er en krevende situasjon, og det er nødvendig med tydelige prioriteringer og målrettede tiltak fra politisk hold. Dessverre er slike prioriteringer vanskelig å spore både i inneværende budsjett og i revidert nasjonalbudsjett, som begge bærer preg av at man fortsetter å øke oljepengebruken i raskt tempo og samtidig unnlater å gjennomføre mange av de tiltakene man faktisk vet motvirker arbeidsledighet. I stedet bruker man oljepenger på generelle og lite målrettede skattelettelser med tilnærmet ingen sysselsettingseffekt. Dette medlem mener at økt oljepengebruk kan være fornuftig som del av en målrettet midlertidig motkonjunkturpolitikk, men når oljepengene hovedsakelig benyttes til å finansiere permanente skattelettelser, vil man raskt kunne befinne seg i en situasjon med permanente store oljekorrigerte underskudd på statsbudsjettet, noe som på lengre sikt vil tære betydelig på oljefondet og nasjonalformuen. I tillegg savner Senterpartiet større satsing på målrettede tiltak for økt sysselsetting og tiltak som kan understøtte den omstillingen som nå er nødvendig i norsk økonomi. Nye anbudsregler som sikrer at norske bedrifter kan konkurrere med store utenlandske aktører, reduserte bompengesatser for større kjøretøy, økte regionale forsknings- og utviklingsmidler, SMB-rabatt i kapitaldekningskravene, bedre avskrivningsordninger og en betydelig styrking av Skattefunn-ordningen er alle tiltak som burde vært gjennomført. Dette medlem ønsker også å påpeke at målrettede finanspolitiske tiltak i noen grad kan gjøre behovet for pengepolitiske virkemidler mindre nødvendig. Man vil da i større grad kunne unngå de negative konsekvensene av svært lav rente, som for eksempel høy boligprisvekst og svekking av pensjoner.

Dette medlem vil ellers påpeke det faktum at Norges mulighet til å føre en uavhengig pengepolitikk og det at vi har en egen valuta i stor grad har bidratt til å dempe de negative konsekvenser oljeprisfallet ellers ville ha hatt på norsk økonomi. Det er paradoksalt at regjeringen og flere andre politiske partier gjennom andre tiltak nå ønsker å svekke den uavhengigheten som har tjent oss så godt.

Dette medlem viser til at regjeringen siden sin tiltredelse har drevet en politikk som i hovedsak har hatt to konsekvenser: sentralisering og skattekutt med svært skeiv fordelingsvirkning. Dersom skattelettelser skal gis for å stimulere økonomien, bør de i størst mulig grad tilfalle lavinntektsgrupper. På denne bakgrunn viser dette medlem til at det i denne budsjettrevisjonen er behov for å motvirke sentralisering og rette opp skeivfordeling som følger av økt arbeidsledighet. Senterpartiet har i denne budsjettrevisjonen derfor valgt å prioritere tiltak som hører inn under to kategorier: tiltak mot arbeidsledighet og tiltak for å styrke distriktene. Dette medlem vil understreke at til tross for at det er Sør- og Vestlandet som har vært hardest rammet av den økende arbeidsledigheten den siste tiden, har enkelte kommuner spredt over hele landet problemer med høy arbeidsledighet. Senterpartiet har valgt å prioritere tiltak som kommer alle disse kommunene til gode. Dette gjør vi blant annet gjennom å sette av til sammen over 2,5 mrd. kroner i en tiltakspakke mot arbeidsledighet som kommer i tillegg til regjeringens opprinnelige pakke og økningen av denne i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Blant annet foreslår Senterpartiet å ikke innføre flypassasjeravgiften ettersom dette er en avgift med diskutabel miljøvirkning og som vil resultere i tap av et stort antall arbeidsplasser. Et annet tiltak for å motvirke ledighet som prioriteres i denne budsjettrevisjonen, er samferdselsinvesteringer på over 700 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen gjennom hele sin regjeringstid har drevet en systematisk og målrettet flytting av arbeidsplasser, ressurser og makt fra distriktene til sentrale strøk. Det er derfor etter dette medlems syn nødvendig å motvirke regjeringens politikk med en tiltakspakke for distriktene som beløper seg på drøyt 1,3 mrd. kroner. Senterpartiet har i denne tiltakspakken blant annet prioritert økte midler til politidistriktene, oppstartsbevilgninger på flere riksveiprosjekter, skredsikring av riks- og fylkesveier, bredbåndsutbygging i distriktene og opprusting av fylkesveier.

Et mer produktivt næringsliv

Dette medlem har merket seg regjeringens omtale av produktivitetskommisjonens arbeid. Dette medlem vil understreke at det er viktig å fokusere på å øke produktiviteten og allsidigheten i norsk økonomi i en periode der vi opplever nedgangstider i petroleumssektoren. Beskrivelsen i rapporten og forslag til tiltak er imidlertid gjennomsyret av regjeringens ideologiske tro på sentralisering, liberalisering og stordrift, og flere av tiltakene som foreslås vil ramme norske arbeidsplasser.

Dette medlem viser videre til omtalen av et mer produktivt næringsliv, der det tas til orde for mer konkurranse mellom offentlige og private tjenestetilbydere. Dette medlem vil påpeke at det offentlige ivaretar en rekke oppgaver i Norge som sikrer grunnleggende velferdsgoder, likebehandling og rettssikkerhet. Dette medlem understreker at målet med offentlige tjenestetilbud til syvende og sist er å skape gode liv for innbyggerne. I meldingen vises det til at produktivitetskommisjonen mener at utskilling av økonomisk aktivitet i egne selskaper som kan gå konkurs, fremstår som den mest hensiktsmessige løsningen for offentlige aktører. Dette medlem er sterkt uenig i dette. En slik løsning vil føre til dårligere vilkår for arbeidstakere og mer usikkerhet for offentlige investeringer.

Dette medlem viser videre til at regjeringen ønsker å utrede hva som hindrer nyetablering i dagligvaremarkedet. Dette medlem er positiv til en slik utredning og mener at maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet over tid har vært for stor. Dette medlem er imidlertid uenig i at en slik utredning skal bygge på premisset om at importvernet skal svekkes. Dette medlem vil vise til at stortingsflertallet avviste regjeringens forsøk på å svekke tollvernet gjennom reversering av den såkalte «ostetollen». Dette medlem vil videre vise til at det ikke er manglende import som hindrer nyetableringer i dagligvarebransjen. Dette medlem vil i den forbindelse vise til at Norges import av mat fra EU har økt betraktelig i løpet av de senere årene, uten at dette har gitt seg utslag i flere nyetableringer i matvarebransjen.

Regjeringen skriver videre i sin omtale at den «vektlegger at reguleringer ikke skal virke konkurransebegrensende». Dette medlem vil påpeke at det finnes svært mange samfunnshensyn som ivaretas i form av reguleringer, for eksempel hensyn til liv og helse, trygge arbeidsplasser, behovet for å opprettholde arbeidsplasser i Norge og miljøhensyn. Dette medlem vil påpeke at noe av formålet med reguleringer i mange sammenhenger nettopp vil være at andre hensyn enn konkurranse skal ha forrang.

Dette medlem viser til at regjeringen, som et tiltak for å forenkle næringslivets kontakt med myndighetene, ønsker å oppheve serveringsloven. Dette medlem viser til at serveringsloven er ment å virke som et etableringshinder for å unngå uønskede aktører, som kriminelle og useriøse aktører. Dette medlem mener regjeringens forslag om å oppheve loven ikke er godt nok beskrevet i meldingen og mener at det er behov for å gå nøye gjennom hvilke konsekvenser en oppheving av loven kan få.

Utdanning og forskning

Dette medlem har merket seg Produktivitetskommisjonens omtale av utdanningssystemet i Norge og den analysen som framkommer i kommisjonens rapport. Dette medlem deler kommisjonens kritikk når det gjelder enkelte forhold, men er uenig i flere av kommisjonens konklusjonspunkter og mener disse til dels er motstridende.

Dette medlem reagerer på at kommisjonen mener at «terskelen for å komme inn i høyere utdanning bør heves» og stiller seg spørrende til hva som er intensjonen med dette forslaget. Dette medlem deler produktivitetskommisjonens ønske om høyere gjennomføringsgrad i høyere utdanning, men vil understreke at det ikke kan være noe mål å øke den relative gjennomføringsgraden dersom dette innebærer at antallet studenter skal reduseres. Snarere må gjennomføringsgraden økes gjennom bedre tilrettelegging, tettere kontakt mellom studenter og akademisk ansatte og en reell mulighet til å være heltidsstudent.

Dette medlem mener videre at det er inkonsekvent når kommisjonen på den ene siden poengterer at kunnskap skal bygge fremtidens samfunn og på den andre siden mene at færre skal ta del i høyere utdanning ved å argumentere for å heve inntakskravene til studier. Senterpartiet deler kommisjonens oppfatning av at kvaliteten i utdanningene generelt må heves, men mener dette må skje gjennom å bedre den faglige oppfølgingen og veiledningen av studentene, samt gi studenter økonomisk mulighet til å studere på heltid.

Dette medlem mener kommisjonen også bygger på en endimensjonal analyse i sin kritikk av forskningskvaliteten og institusjonene. Norge har allerede flere fremtredende forskningsmiljøer, bl.a. ved Universitetet i Oslo og NTNU, som alle hevder seg internasjonalt. Flere institusjoner har også potensial til å få fram flere forskningsmiljøer i verdensklasse. Samtidig kan ikke forskningspolitikken ensidig forfølge slike ambisjoner, men må oppfylle sitt samfunnsoppdrag, der profesjonsutdanninger som lærerutdanning og sykepleie er av stor betydning, og som ikke nødvendigvis trenger å være verdensledende på forskning. Dette medlem mener det er positivt at institusjoner og forskningsmiljøer streber etter å bli enda bedre og hevde seg sterkere internasjonalt, men dette må ikke gå på bekostning av det samlede samfunnsoppdraget til universitets- og høgskolesektoren. Dette medlem mener at satsingen i de senere års budsjetter allerede har fått en klar slagside i retning av eliteforskning, på bekostning av praksisnær forskning som blant annet foregår ved landets høgskoler. Dette medlem viser i den forbindelse til at fordelingen av stipendiatstillinger gjøres på bakgrunn av institusjonskategori og ikke ut fra samfunnets behov som sådan. Institusjonskategori har ingen betydning for hvorvidt institusjonene som blir tildelt stillingene, kan levere den kunnskapen samfunnet trenger. Dette medlem er bekymret dersom den videre oppfølgingen av langtidsplanen for forskning viderefører dette ved ensidig å sette inn økte ressurser på elitenivå.

Dette medlem vil gjenta Senterpartiets kritikk av langtidsplanen for forskning, som dette medlem mener mangler den nødvendige konkretisering av hvordan økte ressurser skal innrettes. Dette gjelder blant annet konkretisering av hva som er riktig og nok kompetanse, en dimensjoneringsplan, prioritering av byggeprosjektene i hele perioden, avstemming av valg av byggeprosjekter ut i fra utdanningsbehov, forskningspolitiske satsingsområder og en rekrutteringsplan for forskningskompetanse. Dette medlem mener konsekvensen av dette er at langtidsplanen ikke vil fungere som en helhetlig plan, der de ulike innsatsfaktorene og kapasitetselementene kobles sammen og forsterker hverandre gjensidig.

Arbeidsmarkedet

Dette medlem viser til regjeringens omtale av arbeidsmarkedet der regjeringen skriver at «når vi skal omstille oss fra en økonomi med stor vekt på naturressurser til en økonomi som i enda sterkere grad er basert på kunnskap, må arbeidskraften ha tilstrekkelig og relevant kompetanse». Dette medlem vil i denne forbindelse påpeke at det ikke er noen motsetning mellom en økonomi som er bygget på utnyttelse av naturressurser og at arbeidskraften har tilstrekkelig og relevant kompetanse. Norges økonomi har til alle tider vært bygget på utnyttelse av ulike naturressurser. Nettopp fordi vi har klart å kombinere dette med en godt utdannet befolkning med høy kompetanse har vi i løpet av nyere tid blitt et av verdens mest velstående land. Det er derfor ingen grunn til å unngå satsing hverken på utdanning eller på utvinning av naturressurser.

Effektivisering av offentlig sektor

Dette medlem viser til at antallet offentlig ansatte har vokst de siste tjue årene. En del av denne veksten skyldes at samfunnet er blitt mer komplekst og at det er flere arbeidsoppgaver som skal løses enn for tjue år siden. Dette medlem har likevel merket seg at veksten i antall ansatte i departementer og direktorater har skutt fart under den sittende regjeringen. Siden regjeringens tiltredelse er det blitt ansatt mer enn 1 500 nye byråkrater i departementer og direktorater. Dette medlem finner det betimelig å minne om at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen så seint som i juni 2013 påpekte om regjeringen Stoltenberg II: «Under Jens’ regime er det blitt fire nye byråkrater per dag. Det er å bruke de store pengene feil» og at Fremskrittspartiets Anders Anundsen senere skrev en kronikk med tittelen «Til krig mot byråkratiet» der han blant fremholdt at «Fremskrittspartiet er bekymret for at en stadig økende andel av Norges yrkesaktive er ansatt i offentlig administrasjon». Til tross for dette, og til tross for at regjeringen har innført en såkalt avbyråkratiseringsreform, har antallet byråkrater i Norge økt raskere enn noen gang under den sittende regjeringen. Dette medlem er særlig bekymret for at veksten i antall byråkrater skjer mens de tjenesteytende delene av offentlig sektor, som for eksempel lensmannskontorer, Nav-kontorer og skattekontorer, sentraliseres og svekkes.

Dette medlem mener at dette gir toppstyrte offentlige tjenester som ikke i like stor grad er i stand til å bistå innbyggerne med det de etterspør bistand til. Faren er til stede for at det oppstår stordriftsulemper i de nye, store sammenslåtte enhetene som regjeringen skaper i offentlig sektor. De som skal yte tjenestene, blir færre, de som skal administrere dem, blir flere, og de som skal benytte seg av dem, opplever at tjenestene blir dårligere og mindre tilgjengelige. Regjeringens mål for offentlig sektor ser ut til å være å skape store enheter med hovedsete i store byer og at dette på sikt skal skape billigere tjenester. Ettersom de virkelig store kostnadsdriverne innenfor offentlig tjenesteyting er lønn til ansatte, vil det mest kostnadseffektive tiltaket være å redusere antall ansatte.

Dette medlem ønsker tjenester nær folk. Dette medlem ser med bekymring på regjeringens administrasjon av offentlig sektor og er bekymret for hvilken samfunnsutvikling dette vil legge til rette for på sikt.

Dette medlem har merket seg regjeringens omtale av offentlige innkjøp der produktivitetskommisjonen har tatt til orde for forenklinger i lov om offentlige anskaffelser. I meldingen står det:

«Formålet med anskaffelsesregelverket bør være effektiv ressursbruk. Det bør være færrest mulig andre mål da slike mål vil svekke konkurransen, gjøre anskaffelsene dyrere og komplisere regelverket».

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for om lag 450 mrd. kroner årlig. Dette medlem vil advare mot en utvikling der det offentlige skal la EØS-regelverk og hensynet til konkurranse være de eneste styringsverktøyene for slike innkjøp. Dette medlem viser til at det finnes en rekke samfunnshensyn som er like viktige som eller viktigere enn konkurranse, for eksempel hensynet til liv og helse, arbeidstakeres rettigheter, hensynet til norske arbeidsplasser og distriktshensyn. Dette medlem motsetter seg derfor at det offentlige skal frata seg selv muligheten til å prioritere disse hensynene foran konkurranse.

Dette medlem mener dessuten det er grunn til å stille spørsmålstegn ved hvorvidt dagens anskaffelsregelverk med utstrakt bruk av omfattende, kompliserte og dyre anbudsprosesser for hele EU/EØS-området er egnet til å nå lovens formål om en effektiv ressursbruk.

Urbanisering, regioner og kommunereform

Dette medlem viser til regjeringens mål om å skape færre og større kommuner i Norge. Regjeringen skriver at «større frihet til å utføre oppgavene i samsvar med lokale forhold og vilkår vil bedre forutsetningen for effektiv drift, og større kommuner vil gi økt rom for slik delegering». Dette medlem viser til Meld. St. 14 (2015–2016) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner der regjeringen redegjorde for hvilke nye oppgaver større kommuner kunne få. Dersom generalistkommuneprinsippet skal legges til grunn – og det har både regjeringen og flertallet i Stortinget slått fast at det skal – vil svært få nye oppgaver av betydning kunne overføres til nye og større kommuner. Regjeringen står derfor igjen med en reform der målet (oppgaveoverføring) er borte og middelet (kommunesammenslåing) er blitt et mål i seg selv. Kommunereformen er nå inne i en fase der det avholdes lokale folkeavstemninger. Hittil har det vært flertall mot sammenslåing i et flertall av kommunene som har avholdt folkeavstemning. Dersom sammenslåinger skal være frivillige, betyr dette at det vil bli svært få sammenslåinger ettersom en frivillig sammenslåing krever ja fra begge eller alle kommunene som skal inngå. Dette medlem mener at mangelen på substansielle oppgaver som kan overføres til kommunene i tråd med generalistprinsippet, og den utbredte folkelige motstanden mot reformen, må være tydelige signaler på at det ikke kan tas i bruk tvang for å slå sammen kommuner som resultat av denne reformen. Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets merknader i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2016.

Dette medlem viser til omtalen av OECDs anbefaling om å øke den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften. Dette medlem er enig i intensjonen om å innrette lavere arbeidsgiveravgift mot områder der det er størst behov, men vil påpeke at dette ikke må brukes til å svekke ordningens betydning for andre områder som også har betydelige utfordringer. Den differensierte arbeidsgiveravgiften har over lang tid vært en av de aller viktigste distriktspolitiske virkemidlene våre. Den sittende regjeringen har i løpet av sin regjeringstid systematisk og målrettet svekket det offentlige tjenestetilbudet i distriktene. Dette medlem kan ikke gå med på en svekkelse av et viktig distriktspolitisk virkemiddel, spesielt med den sittende regjeringens politikk som bakteppe.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener kampen mot økonomisk ulikhet, kampen mot arbeidsløshet, og kampen for en velfungerende integrering er de tre sakene som krever mest oppmerksomhet i årets reviderte budsjett. Mange mennesker skal integreres i det norske samfunnet og gis muligheten til å skaffe seg nødvendig utdanning, godt arbeid, og muligheten til å leve gode liv som en del av det norske fellesskapet. Det krever investeringer nå, som vil gi gevinst i framtida. Dette medlem vil samtidig minne om at en vellykket integrering er spesielt viktig i ei tid der økende økonomisk og sosial usikkerhet gjør seg gjeldende etter hvert som arbeidsløsheten øker. Bak oss ligger mange tapte muligheter til å skaffe mange innen olje-, gass- og leverandørindustriene nye oppdrag som i tillegg kan bidra til den mer langsiktige, grønne omstillingen av Norge. Lenge slo et flertall på Stortinget skråsikkert fast at det ikke var behov for særskilte tiltak mot arbeidsløshet, og at det ikke var behov for bedre permitteringsordninger for utsatte arbeidere i utsatte industrier.

Dette medlem vil i denne sammenhengen sitere Olav Duun, som har skrevet:

«Kvart menneske har sine stunder i tvil, og dess større menneske, dess større stunder.»

Dette medlem mener tvilen med fordel kunne funnet regjeringspartiene på et tidligere stadium. Når det er sagt, vil dette medlem rose enhver forandring til det bedre. Etter lenge å ha argumentert mot å «låse kompetansen inne», og andre nøye utarbeidede argumenter mot å handle konkret mot arbeidsløsheten, har regjeringen sakte men sikkert fulgt oppfordringen fra fagbevegelsen og den politiske venstresiden. Dette medlem mener den foreslåtte tiltakspakken mot arbeidsløshet er for liten, men at den i det minste er et steg i riktig retning sammenliknet med tidligere budsjetter. Dette medlem vil, med Duuns ord, rose den tvilen som tydeligvis har brakt regjeringen fra selverklært handlingslammelse til antydninger til handling, og håper tvilen gjør seg gjeldende i enda større stunder i nær framtid, slik at også større tiltak mot arbeidsløshet kommer til gode for dem som mangler arbeid, og ikke får bidratt til produksjon, verdiskapning og velferd. Arbeidsløshet er et sløseri med samfunnets ressurser, og alvorlig og ofte tragisk for dem som rammes. Dette medlem mener større innsats må til.

Dette medlem vil vise til sine merknader i Innst. 360 S (2014–2015):

«Dette medlem vil peke på at arbeidsløsheten p.t. er høyere enn på noe tidspunkt under finanskrisen, og er svært bekymret over de sosiale og økonomiske konsekvensene dette har for menneskene som mister arbeidet. Dette medlem viser til at den økonomiske nedgangen, især på Vestlandet, i all hovedsak henger sammen med fallende oljepriser, med de virkninger det har for en petroleumsdominert økonomi. Behovet for en styrt nedtrapping av norsk petroleumsaktivitet tydeliggjøres av den raske økningen i arbeidsløshet som følger av et fall i oljeprisen. Dette medlem vil minne om at advarslene om en for oljeavhengig økonomi over ei årrekke har blitt møtt med skuldertrekk fra flertallet av partiene på Stortinget, og må konstatere at advarslene om raskt stigende arbeidsløshet ved konjunkturfall i petroleumsnæringen ikke har blitt tatt på alvor. Dette medlem mener Norge er avhengig av en mer mangfoldig økonomi og industriproduksjon, for å sikre trygge arbeidsplasser og muliggjøre overgangen til et klimavennlig samfunn.

Dette medlem mener på denne bakgrunn, og i motsetning til regjeringen, at det er behov for umiddelbare tiltak, og vil derfor foreslå en ikke utfyllende liste over forslag innen tre hovedfelt: sosiale tiltak og bekjempelse av arbeidsløshet, mer kunnskap og opplæring, og en aktiv industripolitikk for trygge, grønne arbeidsplasser.»

Dette medlem mener det siste årets utvikling dessverre viser at disse advarslene stemte, og at mange flere sannsynligvis kunne vært i arbeid i dag om regjeringen gikk med på å handle på et tidligere tidspunkt. Dette medlem mener en arbeidsløshetskrise som den nåværende er et riktig tidspunkt for å gjenreise en mer aktiv nærings- og industripolitikk, med sikte på å skaffe oppdrag i dag for industrien ved bruk av de virkemidlene som er tilgjengelig for staten ikke bare som regulator og innkjøper, men også som eier, og at en samtidig må bruke de mulighetene og den kompetansen som finnes i de industriene som nå er rammet, til å utvikle fremtidens industrioppdrag og eksportmuligheter. Dette medlem mener utdanning er en viktig del av den langsiktige løsningen på de økonomiske utfordringene Norge står overfor, og prioriterer derfor ungdom og utdanning høyt.

Dette medlem vil peke på at en tilbakelent holdning og tro på skattekuttenes helende effekt på lavkonjunktur i olje- og leverandørindustrien åpenbart ikke har vært til hjelp for alle dem som trenger arbeid. Dette medlem foreslår derfor et alternativt revidert budsjett som prioriterer arbeid, integrering, utdanning og ikke minst grønn omstilling.

3. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016

3.1 Sammendrag fra Prop. 122 S (2015–2016)

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Norge er et land med store muligheter. Vi har en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, og en åpen økonomi som bidrar til effektiv produksjon og varebytte. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Da er det en utfordring at mange står utenfor arbeidslivet og at veksten i produktiviteten er lavere enn før. Regjeringen vil derfor særlig prioritere tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i norsk økonomi. Regjeringen vil bidra til å skape et omstillingsdyktig og mangfoldig næringsliv og en effektiv offentlig sektor. Regjeringen løser viktige oppgaver i dag og ruster Norge for fremtiden.

Vår økonomi og vår næringsstruktur må omstilles. Fallet i prisene på olje og gass har gjort at omstillingen kommer raskere enn ventet. Veksten i fastlandsøkonomien har ikke tatt seg opp slik vi anslo i høst, og ledigheten har gått noe mer opp enn vi så for oss, særlig på Sør- og Vestlandet. Regjeringen er opptatt av å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling. Sundvolden-erklæringen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Regjeringen foreslår derfor nye, målrettede tiltak for å motvirke arbeidsledighet i områder og næringer som er særlig hardt rammet, samtidig som det foreslås økte utgifter til integrering.

Det vises til Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 121 LS (2015–2016) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av olje- og fondsinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen av underskuddet korrigeres det bl.a. for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og ledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien.

I saldert budsjett 2016 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 195,2 mrd. kroner. Dette innebar en budsjettimpuls på 0,7 prosentenheter, målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av olje- og fondsinntekter ble anslått 85,8 mrd. kroner lavere enn den fastsatte rettesnoren på 4 pst. av fondets verdi.

Regjeringens forslag til revisjon av 2016-budsjettet innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 205,6 mrd. kroner. Det er 10,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Økningen i underskuddet skyldes blant annet lavere strukturelle skatter og avgifter, reduserte utbytter, økte utgifter til innvandrings- og integreringsområdet og nye tiltak mot ledighet. Lavere utgifter under folketrygden bidrar til å redusere underskuddet.

Budsjettimpulsen for 2016 anslås nå til 1,1 prosentenheter. Bruken av olje- og fondsinntekter tilsvarer 2,8 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland, og anslås 92,8 mrd. kroner under 4 pst. av fondets verdi.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2016 anslås nå til 215,9 mrd. kroner, mot 209,0 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i underskuddet skyldes blant annet at anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 12,7 mrd. kroner, mens økte inntekter utenom skatter og avgifter på 6,5 mrd. kroner trekker i motsatt retning. De økte inntektene gjelder i hovedsak økt overføring fra Norges Bank, som delvis motsvares av reduserte selskapsutbytter og lavere nedbetaling av helseforetakenes driftskreditt. Utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomhet øker utgiftene med til sammen 0,7 mrd. kroner.

I det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene for statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland, vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2015 til 2016 anslås til 3,5 pst., mot 3,2 pst. i saldert budsjett. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,0 pst., mot 5,8 pst. i saldert budsjett.

3.1.2 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 357, 25. februar 2014 (Barne- og likestillingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemming sin autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, rettsikkerhet, økonomi og styringssystem som sikrer at nasjonale politiske mål innfris.»

Anmodningsvedtak nr. 382, 3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for en giftfri hverdag. Handlingsplanen må inkludere tiltak mot miljøgifter både nasjonalt og internasjonalt, tiltak for økt tilsyn og kontroll, forbrukerinformasjon og bransjedialog.»

Anmodningsvedtak nr. 383, 3. februar 2015 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen arbeide for raskest mulig internasjonal regulering og forbud mot de farligste ikke-regulerte giftstoffene i produkter tilgjengelig i Norge, basert på oppdaterte faglige anbefalinger fra Miljødirektoratet. I tillegg bes regjeringen om å arbeide internasjonalt for at alle produkter som inneholder skadelige kjemikalier, skal ha en innholdsdeklarasjon som viser hvilke stoffer og mengden av disse som produktene inneholder.»

Anmodningsvedtak nr. 416, 12. februar 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å bedre konkurransen og effektiviteten i dagligvaremarkedet.»

Anmodningsvedtak nr. 604, 8. juni 2015 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med en opptrappingsplan for kriminalomsorgen innen våren 2016. Denne opptrappingsplanen må inneholde en konkret og realistisk plan for utbygging av norsk fengselskapasitet, samt utfasing av eldre og ufunksjonelle fengselsbygg, slik at dagens kapasitetsutfordringer løses i overensstemmelse med utfordringene skissert i Meld. St. 12 (2014-2015), tilsvarende minimum netto 500 nye plasser, innen utgangen av 2020.»

Anmodningsvedtak nr. 623, 8. juni 2015 (Barne- og likestillingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Anmodningsvedtak nr. 682, 15. juni 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om et havbruksfond som skal fordele kommunenes og fylkeskommunenes inntekter fra vederlagene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende, samt legge fram en vurdering av de mest tjenlige fordelingsnøklene for å sikre en rimelig fordeling av inntektene til alle kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet.»

Anmodningsvedtak nr. 800, 17. juni 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en utredning av om bostøtteordningen bør gjøres gjeldende for personer bosatt i bokollektiver.»

Anmodningsvedtak nr. 86, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for å innføre 11 måneders studiestøtte med start i 2017 og opptrapping mot 2020.»

Anmodningsvedtak nr. 87, 28. november 2015 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 utrede forslag om differensiert oppholdsbetaling i SFO/AKS etter modell fra barnehagene.»

Anmodningsvedtak nr. 69, 2. desember 2015 (Olje- og energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen forberede opprettelse av Fornybar AS («Greenfund»). Fondet skal sammen med private kunne investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder for eksempel fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimatrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO2, energieffektive industriprosesser, og innrettet slik at selskapet forventes å gi markedsmessig avkastning over tid. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et slikt selskap kan operasjonaliseres når det gjelder investeringsmandat, organisering, budsjettering og om det vil virke utløsende på denne typen investeringer i lys av eksisterende virkemidler, samt om slike investeringer bør begrenses til Norge eller ha globalt mandat, og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016. Det tas sikte på at fondet over tid får en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner.»

Anmodningsvedtak nr. 68:1, 3. desember 2015 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Videre bes regjeringen kontinuerlig sørge for at aktuelle myndigheter har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Regjeringen bes videre om å foreslå at utgifter knyttet til utsendelse av straffedømte utlendinger skilles ut i egen post, som gjøres til en overslagsbevilgning. Herunder bes regjeringen om følgende:

• Vurdere endring i forskrift til utlendingsloven for å redusere anketiden fra tre uker, for søkere som åpenbart ikke har beskyttelsesbehov.

• Intensivere samarbeid med IOM for å sikre økonomiske incentiver til rask retur av grunnløse asylsøkere.

• Utvide 48-timersregelen til å omfatte flere land, der det foreligger et faglig grunnlag for dette, og styrke dialogen med de sentrale returlandene.

• Fortsette arbeidet med å differensiere ulike grupper asylsøkere i saksbehandlingen for å sikre raskere returer av personer som ikke har behov for beskyttelse.

• Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende vurdere forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.

• Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.

• Opprette en hurtigfil for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger (som f.eks. besittelse og salg av narkotika), der søknaden behandles raskt og søkeren returneres til opprinnelseslandet ved avslag.»

Anmodningsvedtak nr. 96, 3. desember 2015 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere behovet for å øke rammen til Husbanken.»

Anmodningsvedtak nr. 102, 3. desember 2015 og likelydende vedtak nr. 320, 15. desember 2015 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for økte bevilgninger til Redningsselskapet i revidert nasjonalbudsjett 2016.»

Anmodningsvedtak nr. 141 a), 8. desember 2015 (Landbruks- og matdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen legge fram i revidert nasjonalbudsjett for 2016 positive virkemidler for kommunene som vil gjøre det enklere å unngå utbygging av dyrka mark.»

Anmodningsvedtak nr. 218, 11. desember 2015 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen styrke Konkurransetilsynets innsats overfor dagligvaremarkedet, og hvis behov, på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av konkurranseloven.»

Anmodningsvedtak nr. 436:2, 12. januar 2016 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehager til barn av familier som har fått opphold. I forbindelse med integreringsmeldingen bes regjeringen legge frem forslag som gjør at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold, også kan tilbys gratis kjernetid i barnehage, herunder vurdere tilbudet til 2- og 3-åringer.»

3.1.3 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2 Avgifter og toll

3.2.1 Endring av produktavgiften i fiskerinæringen

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 11.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.2.2 Veibruksavgift på drivstoff

Sammendrag

Det vises til omtale av overgangsordning for veibruksavgift på naturgass i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forliket om revidert nasjonalbudsjett 2016, og fremmer følgende forslag:

«I

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff del I:

§ 1 første ledd bokstav c skal lyde:

c) naturgass per Sm3: kr 0,00

II

Endringen under I gjøres gjeldende med virkning fra 1. januar 2016.

III

Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff del II:

§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d) LPG per kg: kr 0,69.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at denne overgangsordningen er en direkte subsidie av fossilt drivstoff og dermed CO2-utslipp.

Dette medlem ønsker å øke veibruksavgiften på bensin med 50 øre og på autodiesel med 1 krone og fremmer derfor følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff:

§ 1 skal lyde:

§ 1 Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales veibruksavgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende drivstoff:

• a) Bensin per liter

  • 1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 5,49,

  • 2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 5,53,

  • 3. annen bensin: kr 5,53.

• b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel) per liter

  • 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 4,44,

  • 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,44,

  • 3. annen mineralolje: kr 4,50,

• c) naturgass per Sm3: kr 5,95.

Andel bioetanol innblandet i bensin, andel biodiesel innblandet i mineralolje og andel biogass innblandet i naturgass, inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregning av avgiften etter første ledd bokstav a til c.

For bioetanol og biodiesel som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften § 3-3 svares avgift etter satsene som gjelder for henholdsvis bensin og mineralolje til framdrift av motorvogn etter første ledd.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO2-avgift og svovelavgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

3.2.3 Tollfrihet for informasjonsteknologi

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 6.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til avgiftsvedtak under kapittel 7 Komiteens tilråding.

3.2.4 Omtale av trafikkforsikringsavgiften

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 3.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2.5 Utsatt iverksettelse av flypassasjeravgiften

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 5.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslår å oppheve vedtak om flypassasjeravgift, og fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om flypassasjeravgift:

§§ 1-4 oppheves.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti skulle ønske flypassasjeravgiften ble utformet klokere enn dagens forslag. Dette medlem mener det er viktig å motivere flyselskapene til å slippe ut mindre utslipp per flyreise, ikke nødvendigvis bare begrense antall flyreiser. Videre mener dette medlem det er viktig å utvikle klimavennlige alternative reisemåter som et alternativ til fossile flyreiser så folk kan velge en annen måte å reise på.

3.2.6 Omtale av arbeidet med sektorunntakene for energi og transport i den differensierte arbeidsgiveravgiften

Sammendrag

Det vises til omtale i Prop. 121 LS (2015–2016) kapittel 19.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.2.7 Andre forslag til avgiftsvedtak fremkommet under komiteens behandling

Avgift på alkohol

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på alkohol:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om at det skal betales avgift på alkohol som er i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd, samt om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.»

Avgift på tobakksvarer mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på tobakksvarer mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften. Departementet kan videre gi forskrift om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.»

Avgift på motorvogner mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 3. desember 2015 om avgift på motorvogner mv.:

§ 2 Avgiftsgruppe A, NOx-utslipp (mg/km) skal lyde:

Over 0 – sats per enhet (kr) – 63,75.»

Avgift på veibruksavgift på drivstoff

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 3. desember 2015 om veibruksavgift på drivstoff:

§ 1 første ledd bokstav b skal lyde:

• 1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,94,

• 2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 4,00,

• 3. annen mineralolje: kr 3,50.»

Grunnavgift på mineralolje

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om grunnavgift på mineralolje mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av mineralolje med kr 1,72 per liter. For mineralolje til treforedlingsindustrien og produsenter av fargestoffer og pigmenter skal det betales avgift med kr 0,147 per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikke

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff.

Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Avgift på hydrofluorkaboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK):

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr 0,402 per kg multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) den enkelte avgiftspliktige HFK- og PFK-gassen representerer.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blandinger og blandinger med andre stoffer, samt HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi forskrift om at for HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, skal avgift fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften skal betales etter sjablongsatser. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.»

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om avgifter på alkoholfrie drikkevarer mv.:

§ 1 bokstav a pkt. 2 skal lyde:

Basert på frukt, bær eller frønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff: kr 3,27.

§ 1 bokstav b pkt. 2 skal lyde:

Basert på frukt, bær eller frønnsaker og tilsatt kunstig søtstoff og som brukes til ervervsmessig framstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende: kr 19,92.»

CO2-avgift på mineralske produkter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 0,97 per liter.

  Mineralolje

  • til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,13 per liter,

  • til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,13 per liter,

  • til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,33 per liter,

  • til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,29 per liter,

  • som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,18 per liter,

• b) bensin: kr 1,02 per liter,

• c) naturgass: kr 0,88 per Sm3,

• d) LPG: kr 1,32 per kg.

Det skal betales avgift med kr 0,06 per Sm3 naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til

• a) industri og bergverk som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen,

• b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven.

• c) Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samt for mineralolje og bensin til innenriks kvotepliktig luftfart.

  Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende mineralske produkter med følgende beløp:

• a) mineralolje (generell sats): kr 1,12 per liter.

  Mineralolje

  • til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,40 per liter,

  • til annen innenriks luftfart og ikke-kommersielle privatflyginger: kr 1,40 per liter,

  • til treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien: kr 0,40 per liter,

  • til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,36 per liter,

  • som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr 1,46 per liter,

• b) bensin: kr 1,26 per liter,

• c) naturgass: kr 1,09 per Sm3,

• d) LPG: kr 1,64 per kg.»

Avgift på motorvogner mv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis alternative reviderte nasjonalbudsjett foreslår å senke innslagspunktet for CO2-komponenten fra 95 gram CO2/km til 80 gram CO2/km og at utslipp i intervallet 80 til 120 gram/km ilegges sats på 815,24 kroner per gram CO2/km. Det gjøres tilsvarende endringer i slagvolumkomponenten, som benyttes til beregning av engangsavgift for biler som ikke har oppgitt CO2-utslipp. Satsen på de neste 40 g/km settes til 815,24 kr per g CO2/km, samt at NOX-komponenten økes til 200 kr per mg/kg.

Avgift på båtmotorer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å gjeninnføre særavgiften på båtmotorer og fremmer derfor følgende forslag:

«Fra 1. juli 2016 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 14. desember 2015 om båtmotoravgift:

§ 1 Fra 1. juli 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av båtmotorer (framdriftsmotorer) på minst 9 hk med kr 170,00 per hk. Avgiftsplikten omfatter også båtmotorer til bruk i vannscootere eller jetski og motorblokker til båtmotorer, men ikke elektriske motorer. Departementet kan gi forskrift om hva som omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget for avgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift på båtmotorer som

• a) fra produsents, importørs eller forhandlers lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel,

• b) innføres som reisegods, flyttegods eller arvegods etter tolloven § 5-1,

• c) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

  • 1. diplomater,

  • 2. NATO og styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred,

  • 3. Den nordiske investeringsbank,

• d) kommer i retur til produsents, importørs eller forhandlers lager,

• e) skal gjenutføres etter reglene i tolloven kapittel 6,

• f) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy som er registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster, unntatt utenbordsmotorer og hekkaggregater,

• g) fra produsents, importørs eller forhandlers lager leveres til bruk i fartøy mv. som er registrert i skipsregisteret, unntatt fritidsbåter,

• h) brukes i Forsvarets marinefartøy,

• i) returneres til selger i utlandet på grunn av reklamasjon.

• j) Departementet kan gi forskrift om gjennomføring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Merverdiavgift

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å reversere endringen i tollfri kvote for alkohol og tobakk fra 2014 og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere omleggingen av tollfri kvote for alkohol og tobakk.»

3.3 Forslag under det enkelte departement

3.3.1 Utenriksdepartementet

3.3.1.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I mai 2016 ble biltjenestene i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet innlemmet i regjeringens biltjeneste. Det foreslås å redusere kap. 100 post 1 med 2,9 mill. kroner, mot tilsvarende utgiftsøkninger under kap. 20 post 1 og kap. 21 post 1.

For å dekke økte utgifter til spesialutsendingene på utlendingsfeltet foreslås det at bevilgningen under kap. 100 post 1 økes med 3 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under Justis- og beredskapsdepartementets kap. 490 post 72.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 100 post 1 økt med 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Ved innføringen i 2015 av nøytral merverdiavgift i staten ble bevilgningen på posten redusert. En gjennomgang viser at uttrekket på posten var for høyt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.2 Kap. 115 Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Post 70 Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål med 1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.1.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)

Sammendrag

Norge skal innbetale 110 mill. USD til Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB) over fem år, hvorav 22 mill. USD i 2016.

På grunn av svekket kronekurs foreslås det å øke kap. 116 post 90 med 17,6 mill. kroner for å kunne innfri Norges forpliktelse i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.4 Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Post 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres, og post 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningene til EØS-finansieringsordningene (2009–2014) med samlet 414,1 mill. kroner. Norge, Island og Liechtenstein har forpliktet seg til å stille til rådighet inntil 1,8 mrd. euro gjennom EØS-finansieringsordningene i perioden 2009–2014.

Våren 2015 viste det seg at flere prosjekter under 2009–2014 ordningen var forsinket og ikke ville bli ferdigstilt innen ordinær frist. EØS-landene besluttet i 2015 å forlenge fristen for når enkelte prosjekter må være gjennomført for å få støtte, fra april 2016 til april 2017. Landene har mot slutten av 2015 gitt oppdaterte anslag for prosjektene.

Bevilgningen på kap. 117 post 75 foreslås økt med 257,4 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 117 post 76 foreslås økt med 156,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 77 (Ny) EØS-finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres, og post 78 (Ny) Den norske finansieringsordningen 2014–2021, kan overføres

Sammendrag

Avtale om nye EØS-finansieringsordninger 2014–2021 ble underskrevet av Europakommisjonen og giverlandene i juli 2015. Samtykke til ratifikasjon av avtalen er forelagt Stortinget i Prop. 119 S (2015–2016).

Administrative kostnader i 2016 anslås til 81,8 mill. kroner og dekkes innenfor den samlede rammen for ordningene. Av dette gjelder om lag 75 mill. kroner ordningenes sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO). Resterende beløp gjelder i hovedsak administrative utgifter i Utenriksdepartementet. Det forventes ikke utbetalinger av tilskuddsmidler under de nye EØS-ordningene i 2016.

Det foreslås 45 mill. kroner på kap. 117 post 77 (Ny).

Det foreslås 37 mill. kroner på kap. 117 post 78 (Ny).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag under post 77 og 78.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet over flere år har foreslått å kutte i bevilgningene til EØS-midler. Dette medlem understreker at norske styresmakter hele tiden har presisert at Norge ikke har en formell plikt til å videreføre ordningen med EØS-midler.

Dette medlem viser til at Riksrevisjonen i sin rapport fra 2013 skriver at det er usikkert i hvor stor grad det kan dokumenteres at de norske EØS-midlene har medvirket til sosial og økonomisk utjevning. Dette medlem understreker at norske bevilgninger som skal bekjempe fattigdom og sosiale forskjeller, bør benyttes der man kan får store effekter av midlene. Dette medlem mener det finnes mer effektive måter å motvirke fattigdom på enn å bevilge store årlige beløp som EØS-midler. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at post 77 og 78 ikke etableres med bevilgning på hhv. 45 mill. kroner og 37 mill. kroner, slik regjeringen har foreslått.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot regjeringens forslag.

3.3.1.5 Kap. 118 Nordområdetiltak mv.

Post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.

Sammendrag

Bevilgningen under kap. 118 post 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter omfatter blant annet støtte til en demokratisk utvikling i Nord-Kaukasus, fred- og forsoningsprosjekter mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros, frivillige bidrag til reformarbeidet i Europarådet mv. Det foreslås at bruksområdet for posten utvides til også å omfatte sekondering av sivilt og militært personell knyttet til sårbare stater, stabiliseringsinnsats og sikkerhetssektorreform.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til prosjektsamarbeid med Russland, Nord-Kaukasus, med 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.6 Kap. 150 Bistand til Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 24 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede regionale tiltak som bl.a. Nilen-initiativet, og til et regionalt afrikansk program for hiv, aids, reproduktiv helse og rettigheter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene om å opprettholde nivået på denne posten. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av det regionale afrikanske program for hiv, aids, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, i en tid hvor dette er under sterkt press internasjonalt.

3.3.1.7 Kap. 151 Bistand til Asia

Post 78 Regionbevilgning for Asia

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere regionbevilgning Asia med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.8 Kap. 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres

Sammendrag

Norge inngikk i desember 2015 avtale om betaling av inntil 6,3 mill. USD for leveranse av uran til sivile formål fra Kasakhstan til Iran.

Samlet foreslås det økte utgifter på 54,9 mill. kroner, fordelt på kap. 152 post 78 og kap. 164 post 72.

Bevilgningen på kap.152 post 78 foreslås økt med 28 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere regionbevilgning Midtøsten og Nord-Afrika med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.9 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 12,8 mill. kroner. Reduksjonen vil innebære noe redusert tilskudd til internasjonale organisasjoner og nettverk.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til sivilt samfunn med 12,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 17 000 kroner til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget fra forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene om å opprettholde nivået på denne posten. Dette medlem vil særlig fremheve viktigheten av å støtte internasjonale organisasjoner og nettverk som arbeider internasjonalt med seksuelle og reproduktive rettigheter, i en tid hvor dette arbeidet er under sterkt press internasjonalt og er avhengig av sterke stemmer fra sivilt samfunn.

3.3.1.10 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 75 Norfund – tapsavsetting og post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på post 75 med 5,5 mill. kroner og bevilgningen på post 95 med 16,5 mill. kroner.

Samlet foreslås det reduksjoner på 22 mill. kroner i bevilgningene til Norfund.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.11 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 72 Menneskerettigheter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Samerådet ikke har fått fornyet sin rammeavtale for internasjonalt menneskerettighetsarbeid. Dette medlem foreslår en økning på denne posten slik at dette viktige arbeidet for urfolks rettigheter kan fortsette.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.1.12 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 72 Global sikkerhet, utvikling og nedrustning, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 26,9 mill. kroner, jf. omtale under kap.152 post 78.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til tilskuddsordningen «Utvikling og nedrustning» som finansieres over denne posten. Det forutsettes at denne tilskuddsordningen utlyses i 2016.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 199 S (2015–2016) hvor en enstemmig komité slår fast at Norge skal

«arbeide aktivt for en verden fri for atomvåpen og bidra til gjennomføring av Ikkespredningsavtalens (NPT) forpliktelser, innta en aktiv rolle som pådriver for ikke-spredning og for nedrustning med sikte på en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen, og på dette grunnlaget arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for å sikre dette målet.»

Dette medlem foreslår en økning på 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner bevilges til organisasjoner som arbeider internasjonalt med nedrustning, og 5 mill. kroner er øremerket Norges arbeid med å sikre et rettslig bindende rammeverk mot kjernevåpen. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 36,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.1.13 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det nye forskningsskipet Dr. Fridtjof Nansen er under bygging. Byggekostnadene ble ved kontraktsinngåelsen i 2013 beregnet til 527 mill. kroner, men vil på grunn av svekket krone bli høyere. Noe av kostnadsøkningen dekkes inn gjennom endringer som har gitt besparelser og gjennom dagbøter som følge av forsinket levering. Det er ventet at skipet ferdigstilles høsten 2016.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 21 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Forskning, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.14 Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 13,4 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede prosjekter, bl.a. FNs bosettingsprogram.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Fornybar energi, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner. Reduksjonen er knyttet til ikke-avtalefestede prosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.15 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Etter OECDs regelverk kan visse typer oppholdsutgifter til asylsøkere og flyktninger i Norge klassifiseres som utviklingshjelp (ODA) og belastes bistandsbudsjettet. De ODA-godkjente flyktningutgiftene i 2016 anslås nå 10,3 mill. kroner lavere enn i saldert budsjett 2016.

Det vises til nærmere omtale av bevilgningene under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 10,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.16 Kap. 169 Global helse og utdanning

Post 70 Global helse, kan overføres

Sammendrag

For å finansiere økninger på andre poster innenfor bistandsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 35 mill. kroner. Reduksjonen er bl.a. knyttet til Unitaid.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.17 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til UNDP med 4,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 4,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 74 FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning/reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å redusere bevilgningen til UNRWA med 12,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 12,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning/reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 170 post 78 gjelder andelen av pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner som kan rapporteres som offisiell bistand (ODA). Ved Stortingets behandling av 2016-budsjettet ble bevilgningen redusert med 25 mill. kroner fra regjeringens budsjettforslag. Reduksjonen medfører at det ikke er mulig å dekke alle pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.1.18 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av 2016-budsjettet ble bevilgningen på posten redusert med 25 mill. kroner fra regjeringens budsjettforslag. Reduksjonen medfører at det ikke er mulig å innfri avtalefestet bidrag til Verdensbanken.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Sammendrag

Kapitaløkningene i de fleste utviklingsbankene er avtalt i utenlandsk valuta, deriblant kapitaløkningen i Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) som Norge har forpliktet seg til.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 3,4 mill. kroner til å dekke merutgifter som følge av endrede valutakursforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2 Kunnskapsdepartementet

3.3.2.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Norge deltar i EU-programmet ISA2 (Interoperability solutions and common frameworks for European public administrations, businesses and citizens as a means for modernising the public sector). For å dekke Kunnskapsdepartementets andel av utgiftene til programmet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 350 000 kroner.

Økningen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.2 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

Post 1 Driftsutgifter

Samisk videregående skole i Karasjok har fått økt husleie til Statsbygg som følge av et tilbygg for byggfag og ombygging av spesialrom. For å dekke deler av den økte husleien foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 45.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Sameskolen i Hattfjelldal, opprettholdelse i ett skoleår i påvente av alternativ organisering, med 3,3 mill. kroner, tilsvarende en økning på 4 791 000 kroner i forhold til tidligere vedtatte budsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2016, der Senterpartiet var sterkt uenig i regjeringens forslag om å legge ned sameskolen i Midt-Norge. Disse medlemmer frykter at dersom denne beslutningen blir gjennomført fra kommende skoleår, så vil det medføre at det sårbare kompetansemiljøet som er bygget opp i og rundt skolen i Hattfjelldal, pulveriseres, noe som ikke bare vil ramme de elevene som får verdifull språkundervisning fra skolen, men hele det sørsamiske miljøet i både Norge og Sverige. Disse medlemmer ser positivt på at det i forbindelse med forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre er besluttet å gi sameskolen i Midt-Norge midler til fortsatt drift.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 1. Se omtale under post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.3 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge som søker opphold i Norge

Sammendrag

Endrede prognoser viser et anslått merbehov til grunnskoleopplæring på 52 mill. kroner og et anslått mindrebehov til videregående opplæring på 50,7 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 65 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 45,9 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.4 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Sammenlignet med anslaget i saldert budsjett gir nye prognoser et økt inntektsanslag på 25,2 mill. kroner. Det meste av økningen skyldes en oppjustering av anslaget for andelen av personer fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn 12 måneder, fra 60 pst. til 65 pst. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 25,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.5 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Tilskudd rettet mot permitterte og oppsagte lærlinger

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Nedgangstider i enkelte næringer fører til at antall permitterte og oppsagte lærlinger stiger. Regjeringen vil gi fylkeskommunene et midlertidig øremerket tilskudd slik at lærlinger som har fått avbrutt opplæringen, raskt kan få en ny læreplass. Det kan være aktuelt å bruke noe av midlene på å styrke fylkeskommunenes kapasitet til å gi gode tilbud om å fullføre til fagbrev gjennom Vg3 i skole. Fylker der ledigheten har økt mest, vil bli prioritert. Det foreslås 15 mill. kroner til dette tilskuddet.

Utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO

Det er bevilget 20 mill. kroner til utvidet forsøk med gratis deltidsplass i SFO. Forsøkene starter høsten 2016, og det gir et behov for 10 mill. kroner i 2016 til dette. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 10 mill. kroner i 2016.

Tilskuddsmottakere

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi et tilskudd på 2,5 mill. kroner til WorldSkills Norway. Midlene skal benyttes til deltakelse i yrkes-EM i Gøteborg, arrangering av yrkes-NM 2016 i Bergen og andre tiltak som kan øke interessen for og rekrutteringen til fag- og yrkesopplæring.

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi et tilskudd til Folkehøgskolerådet på 300 000 kroner for å utføre koordinerende oppgaver ved bruk av folkehøyskoler i arbeidet med bosetting av unge flyktninger.

Kunnskapsdepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi et tilskudd til Norsk Folkemuseum på 700 000 kroner for forvaltning av nettstedet minstemme.no fra 1. august 2016. Minstemme.no er et supplerende undervisningsopplegg som skal fremme demokrati og deltakelse i barnehage og skole. Forvaltningsansvaret har til nå ligget hos Senter for IKT i utdanningen, men overføres fra 1. august 2016 til Eidsvoll 1814, som er en avdeling av Norsk Folkemuseum. Norsk Folkemuseum er en stiftelse som mottar årlige tilskudd over Kulturdepartementets kap. 328 post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Sammendrag

Omprioritering for kunnskapsbasert omstilling på Sør- og Vestlandet

Det er i 2016 bevilget 100 mill. kroner til stipender for at ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning kan ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU/PPU-Y) eller yrkesfaglærerutdanning (YFL). Det er et mindrebehov for stipender på til sammen 40,8 mill. kroner. Samtidig er det økt behov for tiltak for å avhjelpe arbeidsledighet og medvirke til kunnskapsbasert omstilling på Sør- og Vestlandet. I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å omprioritere 40,8 mill. kroner av de opprinnelige stipendmidlene til henholdsvis flere studieplasser i PPU og omstilling gjennom investeringer i vitenskapelig utstyr til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet, samt økt bevilgning til de regionale forskningsfondene. Se omtale under kap. 260 post 50, kap. 281 post 45, kap. 287 post 60 og kap. 2410 post 50 og post 72.

Videreutdanning for lærere – Kompetanse for kvalitet

Over 10 000 lærere har søkt om videreutdanning innenfor strategien Kompetanse for kvalitet i 2016. Skoleeier har godkjent 6 635 søknader, av disse er 4 419 søknader i de prioriterte fagene engelsk, matematikk og norsk. Måltallet for antall deltakere har siden høsten 2015 vært 5 050, som i utgangspunktet gir mulighet til å gi 5 300 lærere tilbud med en forutsetning om fem pst. frafall, jf. Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. Regjeringen foreslår å øke antall studieplasser slik at om lag 5 600 lærere får tilbud om videreutdanning i studieåret 2016–2017. Med dette vil så mange som mulig av de som har søkt innenfor matematikk, norsk og engelsk få tilbud. Budsjetteffekten av dette er 40 mill. kroner i 2016.

Dagens måltall på 5 050 studieplasser anslås å innebære et mindrebehov på 80 mill. kroner i 2016 til strategien Kompetanse for kvalitet. Mindrebehovet skyldes hovedsakelig lavere utgifter til å finansiere studieplasser enn antatt, og at satsene i ordningen ikke er prisjustert. Med regjeringens forslag om å gi flere lærere tilbud anslås mindrebehovet til 40 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 80,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til GSIs indikator for andelen årsverk til undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de fag og trinn de har undervisning i. Etter denne indikatoren er det om lag 4 pst. av årsverkene til undervisningspersonale i grunnskolen som ikke har godkjent utdanning i undervisningsåret 2015–2016. Det tilsvarer 2036 årsverk i grunnskolen. Dette medlem viser videre til at SSB gjennom KOSTRA publiserer en beslektet indikator om utdanningsbakgrunn for lærere ansatt i hele grunnskolesektoren. Ut fra denne indikatoren er det om lag 12 pst. av lærere i grunnskolesektoren som enten hadde utdanning på videregående/lavere nivå eller universitets- og høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning i 2014. Det tilsvarer om lag 9 325 lærere. SSB publiserer også en slik indikator for lærere ansatt i videregående opplæring. Ut fra denne indikatoren er det om lag 20 pst. av lærerne i videregående opplæring, eller 5 123 lærere, som mangler formell undervisningskompetanse.

Dette medlem har merket seg regjeringens begrunnelse for å redusere i bevilgningen på posten, men mener søkertallene til studieplasser til strategien Kompetanse for kvalitet viser lærernes interesse for videreutdanning, og at dette burde vært imøtekommet i større grad, spesielt med tanke på de skjerpede kompetansekravene som er vedtatt og det høye antallet med ansatte som mangler formell undervisningskompetanse, jf. statistikken fra GSI og SSB.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er svært uheldig at mange lærere som har søkt om å få ta videreutdanning får avslag om dette, og at regjeringen foreslår å redusere midlene som var avsatt til dette formålet i Statsbudsjettet for 2016. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 40,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

I Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet ble det informert om at midlene på posten skal brukes til å prøve ut tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring ved hjelp av effektevaluering. Midlene blir tildelt til utvalgte fylkeskommuner og forskningsmiljø etter konkurranse. Da budsjettforslaget ble lagt fram, ble det lagt til grunn at forskningen skulle settes i gang høsten 2016, og at de resterende midlene skulle brukes til å avslutte dagens ordning med stimuleringstilskudd til fylkeskommunenes arbeid mot frafall våren 2016. Gjennom anbudsprosessen med forskningsmiljøene har det kommet fram at det er nødvendig å starte planleggingen og forberedelsene av tiltakene som skal prøves ut tidligere. Alle midlene på posten må derfor brukes på forsknings- og utviklingsprosjektene i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 62 Tilskudd til økt lærertetthet

Sammendrag

Den fireårige ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet startet skoleåret 2013–2014 og løper ut skoleåret 2016–2017. Tilskuddet går til kommuner som skoleåret 2011–2012 hadde en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i ordinær undervisning på ungdomstrinnet, og grunnskolepoeng under snittet for landet.

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å lyse ut et forskningsoppdrag som evaluerer effekten av å tildele ekstra midler til økt lærertetthet på 8.–10. trinn. Hensikten med evalueringen er å få svar på om denne tilskuddsordningen har en effekt på elevenes læringsutbytte, samt eventuelt andre utfallsmål som læringsmiljø. Evalueringen er forventet å være ferdig i løpet av 2017.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Post 63 Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats på 1.–4. trinn

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble bevilgningen økt med 320 mill. kroner fra høsten 2016. Fordelingen av disse midlene ses i sammenheng med de 370,4 mill. kronene på posten som i 2016 skal fordeles på 100 kommuner som har flere elever per lærer enn landssnittet. Fra og med 2017 tas det sikte på at alle midlene, totalt 690,4 mill. kroner i 2016, skal fordeles etter grunnskolenøkkelen i inntektssystemet til kommunene. Alle kommuner skal motta midler. Midlene til forskningsprosjektet om effekter av økt lærerinnsats – LÆREEFFEKT – omfattes ikke av den nye fordelingen. Den økte bevilgningen på 320 mill. kroner skal i 2016 fordeles på en slik måte at hver kommune mottar det den ville mottatt om hele beløpet på 690,4 mill. kroner ble fordelt etter grunnskolenøkkelen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.2.6 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler

Post 77 Tilskudd til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye

Sammendrag

Lycée International har mistet godkjenningen til å drive friskole med rett til statstilskudd etter utløpet av skoleåret 2015–2016. Dette skyldes en rekke brudd på friskoleloven. Stortinget bevilget 2,4 mill. kroner til skolen i 2016 på en ny tilskuddspost kap. 227 post 77, slik at den kan drive videre uten godkjenning i 2016. Et flertall av medlemmene i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ba samtidig om at «regjeringen vurderer løsninger slik at skoletilbud som dette kan fortsette videre».

Regjeringen tar ikke sikte på å fremme forslag om at særtilskuddet videreføres utover skoleåret 2016–2017. Kunnskapsdepartementet vil varsle skolen om dette, og samtidig gjøre oppmerksom på at den har adgang til å fremme ny søknad om godkjenning etter friskoleloven for oppstart høsten 2017. Dette fordrer at skolen gjør tilpasninger i sin nåværende organisering for å tilfredsstille de krav som loven setter.

Friskoleloven gir hjemmel til å godkjenne norske grunnskoler i utlandet. Godkjenning etter friskoleloven bidrar til å sikre kvaliteten på opplæringen, bl.a. ved at skolene følger norske læreplaner og har norsk som undervisningsspråk. Det er per i dag elleve norske grunnskoler i utlandet som er godkjent etter friskoleloven. Alternativet er skoletilbud som organiseres utenfor friskoleloven. Det finnes ingen fast budsjett- eller regelordning for slike skoler. Statlig finansiering av skoler uten godkjenning vil kunne bidra til å undergrave hensikten med regelverket.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

3.3.2.7 Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 71 Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 ble det særskilte tilskuddet til musikklinjen ved Oslo By Steinerskole (OBS) økt med 2,1 mill. kroner, sammenlignet med forslaget i Prop. 1 S (2015–2016) for Kunnskapsdepartementet. OBS fikk med dette et særskilt tilskudd på 4,1 mill. kroner. Kongshaug musikkgymnas mottok et særskilt tilskudd på 3,6 mill. kroner. Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, bestående av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hadde følgende merknad, jf. Innst. 12 S (2015–2016):

«Flertallet forutsetter at bevilgningen til OBS og Kongshaug musikkgymnas likebehandles i kommende budsjetter. Flertallet ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016 komme tilbake med en vurdering av konsekvenser av likebehandling for skoler med tilsvarende tilbud.»

Kunnskapsdepartementet viser til at alle frittstående videregående skoler, som er godkjent etter friskoleloven, mottar lovfestet tilskudd på grunnlag av gjennomsnittlige utgifter i offentlige videregående skoler. Satsene beregnes for hvert utdanningsprogram. De seks skolene som er godkjent for utdanningsprogrammet musikk, dans og drama mottar ordinært tilskudd for dette faglige tilbudet, noe som sikrer at disse skolene blir likebehandlet tilskuddsmessig etter loven. Kunnskapsdepartementet legger opp til å videreføre det særskilte tilskuddet til Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole på samme nivå og med samme fordeling som i 2016. Kunnskapsdepartementet viser i denne sammenheng til at disse to skolene er de eneste friskolene som er godkjent for programområdet musikk, men ikke dans eller drama.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til etterretning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke driftstilskudd frittstående skoler/internat med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.8 Kap. 231 Barnehager

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 8,8 mill. kroner. Av dette skal 3,6 mill. kroner finansiere gratis kjernetid i barnehage for to- og treåringer som er innvilget opphold i Norge, men som fortsatt bor i asylmottak, jf. omtale under kap. 490 post 60.

5,2 mill. kroner av reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

I 2016 er det etablert en ordning der barnehageeier kan søke om tilretteleggingsmidler for ansatte som ønsker kompetanseheving. Midlene kan blant annet benyttes til å dekke vikarutgifter når den ansatte er på studiesamling. Utbetalingen for studieåret 2016–2017 vil skje i to omganger, med første utbetaling høsten 2016 og andre utbetaling våren 2017. Det foreslås på denne bakgrunn at Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2016 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitt bevilgning på kap. 231 post 21 slik at samlet ramme for gammelt og nytt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak V under kapittel 7 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kvalitetsutviklingen av barnehagene handler om økt kompetanse og god bemanning, der minimum 50 pst. er pedagogutdannet. Dette til forskjell fra regjeringen som vil bryte med den nordiske barnehagetradisjonen og gjøre barnehagen mer skolsk. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til kompetansepotten for barnehagene med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 11,25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.9 Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 33,4 mill. kroner i 2016, hovedsakelig som følge av endringer i valutakurs.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.10 Kap. 253 Folkehøyskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

Sammendrag

Kristiansand folkehøyskole ble godkjent for oppstart i skoleåret 2015–2016, og det ble bevilget 3,4 mill. kroner til skolen i statsbudsjettet for 2015. Ved en feil ble ikke helårseffekten innarbeidet i budsjettforslaget for 2016. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 4,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.11 Kap 255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre

Post 72 Stiftelsen Arkivet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 0,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.12 Kap 257 Kompetanse pluss

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen mener programmet Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) bør ha et navn som tydeligere kommuniserer tilskuddsordningens rolle som virkemiddel i kompetansepolitikken, ikke minst sett i lys av omstilling i arbeidslivet som krever kompetansepåfyll. Det foreslås derfor å endre navn på programmet til Kompetanse+. Programmet vil bestå av to komponenter Kompetanse+ arbeid (tidligere BKA) og Kompetanse+ frivillighet (tidligere Basiskompetanse i frivilligheten).

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen mener det er viktig å bidra til at voksne som trenger det, får muligheten til å styrke sine grunnleggende ferdigheter og sin tilknytning til arbeidslivet. BKA-ordningen har lagt til rette for at arbeidsgivere kan gi ansatte muligheten til å styrke slike ferdigheter. Synkende investeringer i olje-, verfts-, og leverandørindustrien, særlig på Sør- og Vestlandet, gjør dette ekstra aktuelt i år. Regjeringen foreslår å styrke nye Kompetanse+ arbeid med 15 mill. kroner i 2016.

Den økte flyktningetilstrømningen til Norge høsten 2015 medfører behov for nye og mer fleksible løsninger for opplæring i norsk og i grunnleggende ferdigheter. Flere studieforbund og andre deler av frivilligheten gjør en viktig innsats for norskopplæring av flyktninger, og regjeringen vil bidra til dette gjennom en styrking av nye Kompetanse+ frivillighet med 5 mill. kroner i 2016.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.13 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler

Sammendrag

Tilbakeføring av midler

Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) og universitetene er tildelt midler til utprøving av et nytt regelverk for klinisk utprøving av legemidler til mennesker. Enkelte av prosjektkostnadene vil ikke påløpe i 2016, men i senere år. Det foreslås å trekke tilbake 2,2 mill. kroner fra universitetene i 2016, og følgelig redusere bevilgningen på posten.

Kompletterende utdanning – utvikling av utdanningsløp

Kunnskapsdepartementet har i 2016 tildelt midler til utvikling av kompletterende utdanning for flyktninger og andre grupper med ferdig utenlandsk utdanning og/eller arbeidserfaring for å oppnå formell kompetanse som lærer og sykepleier. Det er videre satt av midler til studieplasser innenfor disse fagområdene. Det er behov for tilsvarende utvikling av kompletterende utdanninger innenfor realfags- og teknologiutdanninger. Det foreslås derfor en bevilgning på 2 mill. kroner til dette formålet i 2016.

Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåinger

Det er for 2016 bevilget 150 mill. kroner til universiteter og høyskoler over kap. 260 post 50 til gjennomføring av strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, jf. Innst. 12 S (2015–2016) og Prop. 1 S (2015–2016). Av disse midlene har Kunnskapsdepartementet tildelt 110 mill. kroner til de fire statlige institusjonene som fusjonerte fra 1. januar. For å kunne støtte opp under sammenslåinger i også den private delen av universitets- og høyskolesektoren foreslår regjeringen å flytte 2 mill. kroner fra kap. 260 post 50 Statlige universiteter og høyskoler til post 70 Private høyskoler.

Det er flere gjennomførte og mulig kommende sammenslåinger av studentsamskipnader. Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74 for også å kunne støtte opp under slike sammenslåinger.

Det foreslås videre å redusere SAKS-bevilgningen over kap. 260 post 50 med 4 mill. kroner i 2016. Reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett av Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner på kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

160 studieplasser til PPU

I statsbudsjettet for 2016 er det et mindreforbruk på 40,8 mill. kroner over kap. 226 post 22 til utdanningsstipend for ansatte i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning. Regjeringen foreslår å omdisponere midlene til tiltak for å avhjelpe ledighet på Sør- og Vestlandet, hvorav deler av midlene går til studieplasser til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) ved institusjoner på Vestlandet. Se omtale under kap. 226 post 22.

Det foreslås å bevilge 6,5 mill. kroner til å opprette 160 studieplasser i PPU over kap. 260 post 50. Studieplassene vil bli fordelt på Universitetene i Stavanger og Bergen, og høyskolene i Bergen og Stord/Haugesund. Se omtale under kap. 2410 for effekter av forslaget på Lånekassens støtteposter.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 260 post 50 med 5,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til statlige universiteter og høyskoler med 15,4 mill. i forhold til regjeringens forslag fordelt på 7,7 mill. kroner til 200 nye studieplasser IKT og helsefag, samt 7,7 mill. kroner til 200 nye studieplasser Sør- og Vestlandet. Dette tilsvarer en økning på 9 680 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 194,18 kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 194,18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen og regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til studieplasser til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) med 5,7 mill. kroner. Dette medlem viser til merknad under kap. 226 post 22 og behovet for videreutdanning av ansatte uten formell pedagogisk kompetanse og undervisningskompetanse og at dette bør prioriteres høyere enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem vil for øvrig bemerke at et mindreforbruk, som følge av lavere søkning til PPU inneværende år, trolig kan tilskrives regjeringens opprinnelige krav om at søkere måtte ha master for å kunne opptas til PPU. Dette medlem er kjent med at kravet ikke ble frafalt før to dager før søknadsfristen og at mange potensielle søkere nok ikke var oppmerksom på dette og dermed unnlot å søke i år. Med tanke på det høye antallet såkalt ufaglærte som underviser i skolen, så mener dette medlem det vil være uklokt å heve inntakskravet for PPU og dermed gjøre det vanskeligere for mange voksne å studere PPU.

Dette medlem viser for øvrig til forliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det foreslås her å bevilge 15,4 mill. kroner til statlige og 0,8 mill. kroner til private universiteter og høyskoler. Senterpartiet mener at hele beløpet bør benyttes ved statlige institusjoner.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen med 16,2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10,48 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det må gjøres helt andre grep på antallet og fordelingen av studieplasser enn det regjeringen og flertallet legger opp til om en skal få til omstilling og vekst. Dette medlem ønsker å opprette 2 000 nye studieplasser, med 1 000 studieplasser i kostnadskategori E, 600 i kategori D og 400 i kategori C. Dette medlem viser til flere innspill blant annet fra IKT-Norge og Abelia om økning av studieplasser innenfor IKT og foreslår 1 000 nye studieplasser innen IKT blant de 2 000 nye studieplassene. Videre ønsker dette medlem 300 flere studieplasser til lærerutdanning, 200 flere studieplasser i sykepleie, 100 innen fiskeri og havbruk, 100 innen marinteknologi, 200 plasser til PPU og 100 studieplasser i sivilingeniør innenfor havbruk eller fornybar energi.

Til slutt ønsker dette medlem å kutte 200 studieplasser i petroleumsfag og overføre disse til IKT, marinteknologi, fiskeri og havbruk eller fornybar energi ved samme institusjon etter fagmiljøenes kapasitet og kvalitet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 69,28 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 70 Private høyskoler

Sammendrag

Det foreslås å flytte 2 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til post 70. Se omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til private høyskoler med 2 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag fordelt på 0,4 mill. kroner til 200 nye studieplasser IKT og helsefag, 0,4 mill. kroner til 200 nye studieplasser Sør- og Vestlandet samt 1,2 mill. kroner til Studieplasser NLA, oppstart lærerutdanning, Oslo.

Dette er tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 6,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag

3.3.2.14 Kap. 270 Internasjonal mobilitet og sosiale formål for studenter

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Sammendrag

Det foreslås å flytte 6 mill. kroner fra kap. 260 post 50 til kap. 270 post 74. Se omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Norsk studentorganisasjons krav om bygging av 3 000 studentboliger i året. Dette medlem mener bygging av flere studentboliger er et godt tiltak for å gi studenter økonomisk frihet til å konsentrere seg om studiene. Samtidig er studentboligbygging et godt motkonjunkturtiltak som også vil hjelpe på problemene mange byer har i sine boligmarkeder. Dette medlem viser til høye ensomhetstall blant studenter og ber om at boliger utformet for å forhindre ensomhet prioriteres. Dette medlem foreslår å bygge 800 flere studentboliger i 2016, totalt 3 000 studentboliger, og øke bevilgningen med 45,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45,6 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.15 Kap. 280 Felles enheter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Administrasjon av SFU-sentrene

Ordningen med SFU (Sentre for fremragende utdanning) skal bidra til utvikling av fremragende kvalitet i høyere utdanning og synliggjøre at utdanning og forskning er likestilte oppgaver for universiteter og høyskoler. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ansvar for å koordinere, følge opp og synliggjøre ordningen med SFU. Fra og med 2016 vil ordningen utvides med tre til seks nye sentre. Det foreslås derfor å flytte 5 mill. kroner fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1 til NOKUTs arbeid med å administrere SFU-ordningen.

Studiebarometeret

NOKUT gjennomfører en nasjonal spørreundersøkelse (Studiebarometeret) om studentenes opplevde studiekvalitet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Studiebarometeret gjør det mulig å sammenligne studieprogram innenfor og mellom institusjoner, og er et verktøy for studiesøkere som ønsker å finne informasjon om studentenes oppfatninger av kvaliteten. Undersøkelsen skal gjennomføres årlig. Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner knyttet til drift av Studiebarometeret fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 280 post 1 med 6,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 14,235 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 14,235 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 73 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet betaler årlig kontingent til NORDUnet AS. NORDUnet AS organiserer samarbeidet mellom de nordiske forskningsnettene. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner på grunn av høyere eurokurs enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.16 Kap. 281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Sammendrag

NOKUT – Sentre for fremragende utdanning

Det foreslås å flytte 5 mill. kroner fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1 knyttet til NOKUTs arbeid med å administrere SFU-ordningen. Se omtale under kap. 280 post 1.

NOKUT – Studiebarometeret

Det foreslås å flytte 1,2 mill. kroner fra kap. 281 post 1 til kap. 280 post 1 knyttet til NOKUTs drift av Studiebarometeret. Se omtale under kap. 280 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 281 post 1 med 6,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Vitenskapelig utstyr ved universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten med 15,9 mill. kroner i 2016 til modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet. Midlene foreslås omdisponert fra kap. 226 post 22. Se omtale under kap. 226 post 22.

Omdisponering

Posten omfatter midler til investeringer til større utstyrsinnkjøp og anskaffelser. Det foreslås å redusere posten med 3 mill. kroner. Reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 281 post 45 med 12,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo å øke posten med 45 millioner kroner utover regjeringens budsjettforslag ved behandling av statsbudsjettet for 2016. Dette medlem deler regjeringens oppfatning om at modernisering av utstyrsparken ved universiteter og høgskoler er viktig og et virkemiddel i arbeidet med omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser i regioner som opplever lavkonjunktur. Imidlertid mener dette medlem at behovet for omstilling og stimulering til innovasjon og nyetableringer eksisterer også i andre regioner enn på Sør- og Vestlandet.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 27,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

Norge betaler årlig kontingent knyttet til Nordisk avtale om adgang til høyere utdanning. Grunnet endring i valutakurser er kontingenten for 2016 høyere enn tidligere anslag tilsa. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner på grunn av høyere eurokurs enn lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.17 Kap. 283 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

Sammendrag

Meteorologisk institutt har i dag ti værradarer i drift. Værradaren i Hægebostad i Vest-Agder er fra år 2000, og må nå gjennom en omfattende oppgradering for å sikre stabil drift.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner. Økningen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren, Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,3 mill. kroner grunnet endringer i valutakurser og kontingentkrav i lokal valuta for deltakelse i de ulike internasjonale meteorologiske organisasjonene. Det er særlig lavere kontingentanslag for deltakelse i den europeiske organisasjonen for drift og utnyttelse av meteorologiske satellitter, EUMETSAT, som gir et lavere bevilgningsbehov på posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.18 Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 53 Strategiske satsinger

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for omstilling og innovasjon. Dette medlem foreslår å bevilge 100 mill. kroner til Forny 2020 og 100 mill. kroner til Brukerstyrt innovasjonsarena under Forskningsrådet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Sammendrag

Regjeringen vil legge til rette for etablering av Svalbard Integrated Arctic Observing System (SIOS) i 2016. SIOS er et norskledet samarbeid mellom institusjoner med relevant forskningsinfrastruktur på Svalbard (laboratorier, observatorier, forskningsstasjoner, feltutstyr). Målet er å legge til rette for tverrvitenskapelige studier av jordsystemet, der havstrømmer, atmosfæriske og geologiske forhold, utbredelse av is og snø, planter og dyr henger sammen i kompliserte mønstre.

SIOS vil bli organisert som et samarbeid basert på en Memorandum of Understanding (MoU) mellom institusjonene. MoU-en er ikke juridisk bindende. For å støtte opp om samarbeidet er det behov for en juridisk enhet, blant annet for å ansette direktør og driftsstab. Til dette formål vil Kunnskapsdepartementet be Universitetssenteret på Svalbard (UNIS AS) om å opprette SIOS AS som et ikke-kommersielt heleid datterselskap. Opprettelsen vil skje på basis av de økonomiske og organisatoriske rammer som regjeringen har bestemt. Aksjekapital og norsk andel av driftsmidlene vil bli dekket innenfor ordinære budsjettrammer. Kunnskapsdepartementet vil be Norges forskningsråd om å yte et ekstra tilskudd over kap. 285 post 54 til UNIS AS for å dekke aksjekapitalen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3.3.2.19 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner, grunnet forsinket oppstart av enkelte prosjekter. Reduksjonen er en del av en større omdisponering på 13,2 mill. kroner. Oppgradering av værradaren i Hægebostad (kap. 283 post 50), Kunnskapsdepartementets andel av deltakelsen i ISA2 (kap. 200 post 21) og rammeoverføring til Nærings- og fiskeridepartementets budsjett knyttet til Kunnskapsdepartementets andel av kostnadene til innføringen av et nasjonalt register for offentlig støtte under Brønnøysundregistrene (kap. 904 post 21), dekkes inn av tilsvarende reduksjoner for kap. 231 post 21, kap. 260 post 50, kap. 281 post 45 og kap. 287 post 21. Se også omtale under disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Sammendrag

I revidert nasjonalbudsjett styrker regjeringen innsatsen for arbeid, aktivitet og omstilling i de områdene og næringene som er sterkest berørt av lavere oljepris. For å understøtte nødvendig omstilling i områder på Sør- og Vestlandet med nedgang i aktivitet grunnet oljeprisfallet de siste årene, foreslås det å øke bevilgningen til de regionale forskningsfondene. Bevilgningen foreslås økt med 15,9 mill. kroner, fordelt med 12,5 mill. kroner til fondsregion Midt-Norge, øremerket FoU-prosjekter i områder med særskilt behov for omstilling i Møre og Romsdal. De resterende midlene tildeles fondsregionene Agder og Vestlandet. Se også omtale under kap. 226 post 22.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har evaluert bruken av samarbeidsmidlene («15 pst.-potten») i ordningen med regionale forskningsfond. NIFU peker på at formålet med samarbeidsmidlene blant annet har vært å få til større FoU-samarbeidssatsinger i regi av flere fondsregioner, og at dette bare i begrenset grad har lykkes. Videre peker NIFU på at det har vært mange små utlysninger, og at beslutningsprosessen for å komme fram til fellesutlysninger har vært meget krevende. NIFUs hovedanbefaling er at nåværende ordning med samarbeidsmidler bør avvikles, og at midlene i «15 pst.-potten» fordeles til hver fondsregion etter samme fordelingsnøkkel som for de øvrige fondsmidlene. Et flertall av fondsregionene støtter forslaget.

Kunnskapsdepartementet mener at forslaget fra NIFU er hensiktsmessig i lys av formålet med regionale forskningsfond. Kunnskapsdepartementet vil derfor endre retningslinjene for regionale forskningsfond og fordele midlene i «15 pst.-potten» til hver fondsregion etter samme fordelingsnøkkel som for de øvrige fondsmidlene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen til de øvrige fem regionale forskningsfondene som regjeringen ikke har tilgodesett med ekstra midler i 2016. Dette medlem er enig i at en økning av de regionale forskningsmidlene er et riktig virkemiddel i arbeidet med omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser i regioner som opplever lavkonjunktur. Imidlertid mener dette medlem at behovet for omstilling og stimulering til innovasjon og nyetableringer er gjeldende også i andre regioner enn på Sør- og Vestlandet. Midlene fordeles likt mellom de regionale forskningsfondene som regjeringen ikke har foreslått økte midler til.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 30,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

3.3.2.20 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner grunnet endrede valutakurser og oppdaterte kontingentkrav. En engangsrabatt i kontingenten til CERN gir et mindrebehov sammenlignet med saldert budsjett 2016. En svekket norsk krone, både mot euro og sveitsiske franc medfører imidlertid behov for å øke bevilgningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 189 mill. kroner. Merbehovet skyldes en svekket krone mot euro, sammenlignet med valutakursen som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.2.21 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 11,3 mill. kroner på posten for å dekke kostnader til IKT-systemutvikling i forbindelse med forslaget om gradvis innføring av elleve måneders studiestøtte, jf. omtale under Andre saker. Det er lagt opp til å gjennomføre første trinn i støtteutvidelsen våren 2017. For å få dette til må en stor del av det nødvendige systemutviklingsarbeidet gjøres i 2016.

For å sikre at det ikke oppstår regnskapstekniske utfordringer ved eventuell kostnadsføring av lønn knyttet til IKT-investeringen foreslås det å gi post 45 stikkordet «kan nyttes under post 1» i 2016.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Behovet for avsetning til utdanningsstipend er noe lavere enn tidligere anslått. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 19,1 mill. kroner.

Videre foreslås det å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner som følge av forslag om å opprette 160 flere studieplasser på praktisk-pedagogisk utdanning ved fire institusjoner på Vestlandet, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 16,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgning til Lånekassen, stipend knyttet til nye studieplasser, med 6,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 10 219 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20,75 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,031 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser. Dette øker bruken av utdanningslån. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 339,2 mill. kroner. Økt anslag for antall mottakere av grunnstipend gir et økt bevilgningsbehov på 136,8 mill. kroner. I tillegg medfører endret anslag for gjennomsnittlig tildelt bostipend behov for å øke bevilgningen med 40,7 mill. kroner. Videre er anslaget for antall mottakere av stipend til personer med nedsatt funksjonsevne, sykestipend, foreldrestipend, forsørgerstipend og flyktningstipend noe økt, særlig gjelder dette førstnevnte stipend. De endrede anslagene for disse fem stipendene gir samlet et økt bevilgningsbehov på 165,5 mill. kroner. Det er også mindre endringer i anslagene for de øvrige stipendene som omfattes av posten, som i sum trekker bevilgningsbehovet ned med 3,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 27,7 mill. kroner. Økt anslag for gjennomsnittlig tildelt tilleggsstipend til dekning av høye skolepenger ved kvalitetslæresteder i utlandet øker bevilgningsbehovet med 32,4 mill. kroner. Samtidig er det også mindre endringer i anslagene for de øvrige stipendene som omfattes av posten, blant annet reisestipendet som gis til utenlandsstudenter, skolepengestipendet til henholdsvis utenlandsstudenter og elever ved internasjonale skoler og språkstipendet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 55,5 mill. kroner som følge av redusert anslag for ikke-rentebærende lån, samt en økning på 40 000 kroner som følge av forslaget om flere studieplasser på praktisk-pedagogisk utdanning, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forlik om revidert nasjonalbudsjett 2016 og foreslår å øke bevilgningen til Lånekassen, rentestøtte knyttet til nye studieplasser, med 0,1 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 55 359 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til egen hovedmerknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 55,209 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag under kap. 260 post 50 om 2 000 flere studieplasser. Dette øker bruken av utdanningslån og behovet for økt rentestøtte. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen med 0,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 55 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2016 gjøres følgende endring:

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 94,6 mill. kroner. Dette skyldes i all hovedsak høyere anslag for gjeld som ettergis på grunn av uførhet.